årsrapport 2010 - Zonebourse.com
gjensidige.com årsrapport 2010 Hendelser 2010 dette er gjensidige Januar En kald vinter på starten av året påvirket forsikringsresultatet for første kvartal. Gjensidige etablerte eget kundeombud. Mars Gjensidige inngikk avtale om kjøp av Nykredit Forsikring i Danmark. April Generalforsamlingen vedtok å omdanne Gjensidige til allmennaksjeselskap. Et utbytte på 1,65 milliarder kroner for 2009 ble vedtatt. Mai Gjensidige Bank rapporterte for første gang siden oppstarten i 2007 positivt resultat før skatt i første kvartal 2010. Juni Omdanningen av Gjensidige til allmennaksjeselskap ble gjennomført i slutten av juni. Oktober Gjensidiges hovedkontor ble besluttet flyttet til nytt bygg i Schweigaardsgate i Oslo sentrum. Det nye bygget skal stå klart til innflytting i fjerde kvartal 2013. Norges Automobilforbund (NAF) varslet brudd med Gjensidige etter nær 40 års samarbeid. Gjensidige søkte notering på Oslo Børs. Desember Gjensidige ble notert på Oslo Børs 10. desember. I forbindelse med noteringen solgte Gjensidigestiftelsen nærmere 40 prosent av aksjene. Finansiell kalender 2010 27. april Generalforsamling 12. mai Resultat 1. kvartal 11. august Resultat 2. kvartal 10. november Resultat 3. kvartal Stilleperiode starter 14. april Stilleperiode starter 14. juli Stilleperiode starter 13. oktober gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 2 1 Dette er gjensidige 2 Et historisk år 4Verdier og visjon 6 Markedene 8I trygghetens tjeneste 10 Finansielle nøkkeltall 11Ikke-finansielle nøkkeltall 12 Mål og strategi 14 virksomheten 34 perspektiv 35 Ansatte 38Gjensidige og samfunnet 41Gjensidigestiftelsen 42 STYRING 43Styring og kontroll 45Solvens II 46Gjensidige-aksjen 48Eierstyring og selskapsledelse 54Konsernledelsen 56Representantskap, kontrollkomité og valgkomité 57Ord og uttrykk 58 resultater 59 Årsberetning 78Konsernets årsregnskap 148 Morselskapets årsregnskap 195Erklæring fra styret og daglig leder 196Revisjonsberetning 198Kontrollkomiteens uttalelse 199Representantskapets uttalelse dette er gjensidige perspektiv 15Virksomheten 16Skadeforsikring Privat 18Skadeforsikring Næringsliv 20Skadeforsikring Norden 22Skadeforsikring Baltikum 24Pensjon og sparing 26 Bank 28Helserelaterte tjenester 30Kapitalforvaltning 32Tilleggsinformasjon 2 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Et historisk år I juni 2010 ble Gjensidige omdannet fra et gjensidig selskap til et allmennaksjeselskap. Den etterfølgende børsnoteringen 10. desember markerte begynnelsen på en ny, spennende epoke i vår snart 200-årige historie. Ved inngangen til 2011 fremstår Gjensidige som et moderne, børsnotert skadeforsikringskonsern med en ledende stilling i Norge og en nummer fire-posisjon i Norden. Gjennom det siste tiåret er Gjensidige forvandlet fra å være en gruppe med samarbeidende gjensidige selskaper og brannkasser til å bli et moderne skadeforsikringskonsern. Underveis er store verdier skapt og synliggjort, og fra 2007 har en ambisiøs utbyttepolitikk bidratt til at betydelige deler av verdiskap ingen har blitt utbetalt som utbytte til våre eiere. Resultatet for 2010 gir grunnlag for nok et solid utbytte. På tross av en kald vinter i begynnelsen av året, med store utbetal inger etter frostskader, er forsikringsresultatet for året som helhet tilfredsstillende. Resultatet for bankvirksomheten endte for første gang i pluss siden starten i 2007, og pensjons- og sparevirksom heten er i rute til å nå målet om et positivt resultat før skatt fra og med 2011. Videre har finansmarkedet bidratt til et godt resultat i investeringsvirksomheten. Skadeforsikringsvirksomheten er og blir kjernen i Gjensidige. For å støtte den norske skadeforsikringsvirksomheten tilbys i tillegg bank-, helse, pensjons- og spareprodukter i det norske markedet. Dette er relasjonsskapende produkter som bidrar positivt til kundelojaliteten. Fra 2006 er virksomheten utvidet til også å omfatte skadeforsikring i Danmark, Sverige og de baltiske statene. Utenlandssatsingen skal i første rekke bidra med skalafordeler for den norske skadeforsikringsvirksomheten. Kjøpet av Nykredit Forsikring i Danmark våren 2010 ga en vesentlig utvidelse av vår nordiske virksomhet, og har gjort Gjensidige til en betydelig aktør i Danmark med en markedsandel på rundt seks prosent. Oppkjøpet betyr også et gjennombrudd for vår nordiske og baltiske strategi. Rundt 25 prosent av skadeforsikringsinn tektene kommer nå fra utenlandsvirksomhet. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Fornøyde kunder, også i fremtiden, kan vi bare sikre gjennom fortsatt forenkling og forbedring. Dette stiller store krav til fortsatt nyskaping når det gjelder møteplasser mellom oss og kundene. Her er vår fortsatte satsing på kundeorientering og våre anstrengelser for å skape den riktige Gjensidigeopplevelsen viktig. Rundt oss skjer det en rivende teknologisk utvikling. Hvem kunne for få år siden forutse hvilke spennende muligheter som byr seg på nye, mobile plattformer for samhandling mellom oss og kundene? Lesebrett som Ipad og dens konkurrenter selges i mengder, også i Norge. Dette er et eksempel på hvor raskt og med hvilken kraft våre kunder tilpasser seg nye trender og endrer sin kundeadferd. Medarbeiderne i Gjensidige preges av god kompetanse, evne til å gjennomføre endringer, og en stå på-vilje det står respekt av. Det er all grunn til å takke den enkelte medarbeider for innsatsen som er levert, og som samlet har skapt resultatet for 2010. I forbindelse med børsnoteringen gikk nær femti prosent av ansatte i Norge, Sverige og Danmark inn som aksjeeiere. Det vitner om lojalitet til, og stor tro på selskapet. Satsing på leder- og medarbeiderutvikling har vært og er et viktig og nødvendig tiltak, som ikke blir mindre viktig fremover. Kompetente ansatte er svært viktig for å sikre tilfredse kunder, uavhengig av hvilken situasjon eller hendelse som bringer dem i kontakt med medarbeidere i konsernet. Derfor har vi styrket satsingen på intern opplæring ytterligere, og etablert Gjensidigeakademiet. Akademiet har et overordnet ansvar både for leder- og medarbeiderutvikling. Etter opplæring og eksamen, ble 460 av konsernets selgere og rådgivere i fjor godkjent eller autorisert i ulike roller. Gjensidige skal legge forholdene til rette, men den enkelte medarbeider må uavhengig av posisjon og rolle ta et selvstendig ansvar for å bygge sin egen kunnskap og forbedre de ferdigheter som kreves. Etter den vellykkede børsnoteringen i desember 2010 møter Gjensidige fremtiden med om lag 50.000 nye aksjeeiere i ryggen. For Gjensidige er dette en ny interessegruppe som vil skjerpe oss ytterligere gjennom sine forventninger og krav. Den største eieren er Gjensidigestiftelsen, som i tillegg til å utøve et aktivt eierskap i konsernet også vil videreformidle utbytte fra Gjensidige til våre norske skadeforsikringskunder. Dette er en unik modell, som sammen med stiftelsens allmennyttige virksomhet vil bidra til betydelig oppmerksomhet rundt Vekteren i det norske markedet. Konsernet har ambisiøse avkastnings- og lønnsomhetskrav, noe som vil kreve en målrettet videreutvikling og ytterligere modernisering av hele Gjensidige. Vi må ha standardiserte prosesser og løsninger på tvers av geografier og forretningsområder. Konsernet må fremstå som ett Gjensidige, i inn- og utland. Gjensidige har flagget et tydelig mål om at combined ratio fra 2011 skal være mellom 90 og 93. Dette målet krever fortsatt sterk bevissthet knyttet til å utvikle kostnadseffektive løsninger i alle våre forretningsområder. For å nå de lønnsomhetsmål vi har satt oss, må vi også evne å prise korrekt de risikoer vi påtar oss gjennom forsikringsvirksomheten. Dette fordrer en videreutvikling av våre systemer for risikovurdering og prising. Konsernets nye status som børsnotert betyr ingen endring i de langsikte mål om å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert skadeforsikringsselskap i det nordiske markedet. Gjensidige vil være en aktiv deltaker i den videre strukturutviklingen som vil skje i det nordiske skadeforsikringsmarkedet i de kommende årene. En forutsetning for å delta aktivt er tilgang på nødvendig kapital. Børsnoteringen har gitt konsernet et verdipapir som kan benyttes ved oppkjøp eller på annen måte finansiere lønnsom vekst. dette er gjensidige perspektiv Gjensidige har møtt nye behov og krav fra samfunnet og kundene med offensive tiltak. Gjennom målrettet kundeorientering har konsernet tilpasset distribusjonen til en endret kundeatferd. Konsernet har i dag en unik styrke i Norge. 3 4 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 verdier og visjon Gjensidige er et solid norsk finanskonsern, og en av de ledende aktørene innen skade forsikring i Norden. Konsernet tilbyr skadeforsikringsprodukter i Norge, Sverige, Danmark og de tre baltiske landene. I tillegg tilbys bank for privatpersoner, pensjons- og spareprodukter, og helserelaterte tjenester i Norge. Visjon Virksomheten Virksomheten er inndelt i syv segmenter som er nærmere beskrevet på sidene 20-43: •Skadeforsikring Privat Norge •Skadeforsikring Næringsliv Norge •Skadeforsikring Norden •Skadeforsikring Baltikum • Pensjon og sparing • Bank • Helserelaterte tjenester Gjensidige er en av Norges mest kjente merkevarer. Både selskapets logo og Vekteren har høy anerkjennelse. Skadevirksomheten har sine røtter tilbake til 1820-tallet og Vekteren har vært varemerket for forsikringsvirksomhet i mer enn 75 år. Gjennom 2007 og 2008 ble Vekteren også lansert i de øvrige landene hvor Gjensidige driver forsikringsvirksomhet. Helsesatsingen skjer under varemerket Hjelp24. Vi skal kjenne kunden best og bry oss mest! Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. GJENSIDIGE FORSIKRING ASA Gjensidige Bank ASA Gjensidige Pensjonsforsikring AS Gjensidige Investeringsrådgivning ASA Gjensidige Forsikring ASA Tennant Försäkringsaktiebolag AB Gjensidige Forsikring ASA AS Gjensidige Norge Norge Norge Dansk filial Sverige Svensk filial Latvia Norge Gjensidige Bank Boligkreditt AS Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S * Nykredit Forsikring A/S * Tennant Forsikring NUF Litauisk filial Estlandsk filial Norge Danmark Danmark Norge Litauen Estland Bank Pensjon og sparing Hjelp24 AS Baltic Skadeforsikring og “white label” Helse Figuren viser de mest vesentlige datterselskaper og filialer i Gjensidige Eid via holdingselskap * Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S og Nykredit Forsikring A/S eies av Gjensidige Forsikring ASA, men drives av den danske filialen Filial Datterselskap gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 5 Gjensidige er et av de sterkeste merkene i Norge, uavhengig av bransje. Denne merke styrken skal Gjensidige bygge videre på når merket nå i større grad blir en nordisk og baltisk aktør. Gjensidige skal gjennom sin merkevarebygging bygge en tydelig , forretningsbasert merkeposisjon i de baltiske landene, Sverige og Danmark så vel som i Norge. Gjensidige har ønsket å optimalisere koblingen mellom selskapets forretningsutvikling og merkevareforvaltning. Kjernen i dette arbeidet har vært å forene selskapets strategiske veivalg, kundeorientering, med merkevarebygg ingen av selskapet. Sentralt i dette arbeidet står utviklingen av Gjensidigeopplevelsen. Gjensidige har etablert et felles rammeverk for konsernets kundeorientering – Gjensidigeopplevelsen, med følgende fire virksomhetsprinsipper: • Vi holder det vi lover • Vi leverer alltid kvalitet • Vi gjør det vanskelige enkelt • Vi sikrer oss at kunden er fornøyd De fire prinsippene skal gi tydelig retning for organisasjonen, og virker som styrende prinsipper for Gjensidiges kunderettede verdiskaping og utvikling. Gjensidigeopplevelsen skal kjennetegne vårt møte med kunden. Den skal skille oss fra konkurrentene og sikre at Gjensidige blir et av de mest kundeorienterte selskapene i markedet, uavhengig av bransje. dette er gjensidige perspektiv Gjensidigeopplevelsen 6 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Markedene De skandinaviske skadeforsikringsmarkedene er konsoliderte markeder. Spesielt gjelder dette for Norge og Sverige hvor de tre største aktørene representerer henholdsvis 70,7 og 63,7 prosent av markedet, men også for Danmark hvor de tre største aktørene representerer 53,3 prosent av markedet. De skandinaviske forsikringsmarkedene er preget av kostnadseffektive og disiplinerte aktører, med fokus på lønnsomhet. Dette har likevel ikke hindret nye aktører å komme på banen de senere årene – både etablerte finanskonsern med ny og større produkt bredde og utenlandske forsikringsaktører, i tillegg til noen mindre nisjeaktører. Dette har ført til et marked med sterk konkurranse mellom tilbyderne. Markedsandeler Norge, totalt Markedsandeler Danmark Andre 19,0 % Andre 30,7 % I Baltikum er de største aktørene utenlandske finanskonsern. Kun ett av de fem største sel skapene er lokalt eiet. Distribusjonsmodellen avviker til dels fra den skandinaviske, ved mer utstrakt bruk av agenter, noe som illustreres ved at de baltiske aktørene opererer med en mye høyere kostnadsandel. Tryg 20,8 % Gjensidige 27,9 % Sparebank1 10,3 % Topdanmark 18,6 % Tryg 17,1 % Gjensidige 5,8 % If 25,7% Codan 13,9 % Basert på bestandspremie for 2010 Basert på forfalt bruttopremie for 2009 Markedsandeler Norge, privat Markedsandeler Sverige Alm. Brand 10,1 % Andre 19,3 % Gjensidige 27,2 % Andre 21,1 % Länsförsäkringar 28,8 % Gjensidige 1,3% Sparebank1 12,5 % Tryg 16,8 % Folksam 15,2% If 24,2 % Trygg-Hansa 16,0 % If 18,9 % Basert på bestandspremie for 2010 Basert på premieinntekter for 2010 Markedsandeler Norge, næringsliv Markedsandeler Baltikum Andre 18,6 % Gjensidige 29,8 % Sparebank1 5,2 % Kilder: 1 Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), skadestatistikk 4. kvartal 2010. Sparebank1 Skade forsikring og Sparebank1 Livsforsikring fremstilles samlet 2 Forsikring & Pension, skadestatistikk, 4. kvartal 2009, medregnet Nykredit Forsikring. 3 Försäkringsförbundet Sverige, skadestatistikk, 4. kvartal 2010. 4Insurance Supervision Authorities of Latvia, Lithuania, Estonia; Estonia Statistics; Gjensidige Baltic reports; Swedbank Varakindlustus delårsrapport 4. kvartal 2010, med manuelle korrigeringer. Tryg 17,0 % Andre 22,4 % Codan 20,8 % If 15,0 % Gjensidige 6,9% Seesam 7,0 % If 29,4 % Basert på bestandspremie for 2010 Ergo 13,5 % BTA 14,6 % Basert på forfalt bruttopremie for 2010 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 7 dette er gjensidige perspektiv NORGE SVERIGE ESTLAND LATVIA DANMARK Finanskontor Lokalkontor Brannkasser Norden Baltikum LITAUEN 8 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 I trygghetens tjeneste De første spirer til dagens Gjensidige-konsern var å finne på de indre deler av Østlandet i årene rundt 1820, hvor Lands Private Brandassuranceforening, som den første ble etablert i 1816. Frem mot 1920 vokste antallet brannkasser til 260. Konsernets livsforsikringsvirksomhet kan spores tilbake til etableringen av Christiania Almindelige Gjensidige Forsørgelsesanstalt i 1847. Konsernet har vært i trygghetens tjeneste i rundt 190 år 1922 1974 Selskapet ble etablert under navnet «Samtrygd» som et felles gjenforsikringsselskap for brannkassene i Norge. Samtrygd fusjonerte med Norsk Bilforsikring Gjensidige (NBG) og ble det største bilforsikringselskapet i det norske markedet. Senere samme år ble det inngått samarbeid med Gjensidige Liv under Gjensidige merket og vekterlogoen. Selskapene fikk felles ledelse fra 1985. 1998 Gjensidige hadde utviklet seg til et finanskonsern med fullt tilbud av skade- og livsforsikring, pensjon og andre finansielle tjenester, samt banktjenester. 1958 1932 Vekteren ble tatt i bruk som logo for Gjensidige Liv sammen med slagordet «Tiden går, Gjensidige består». Selskapet tilbød forsikringer direkte til markedet. Samtidig ble forsikringsdekningene og produkttilbud utvidet. De nye produktene ble også solgt gjennom brannkassene, og ga dem mulighet til å dekke hele forsikringsbehovet i sine lokale markeder. 1993 Oppkjøpet av Forenede Forsikring ga en betydelig utvidelse av virksomheten. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 2003 2007 16 regionbrannkasser fusjonerte med Gjensidige Forsikring. Med dette ble Gjensidige endret fra en samarbeidende gruppe av gjensidige selskaper til et gjensidig konsern. Senere samme år ble virksomheten i Gjensidige, Gjensidige Liv og Sparebanken NOR forenet i finansgruppen Gjensidige NOR. Gjensidige NOR ASA fusjonerte med DnB Holding ASA og etablerte DnB NOR ASA. Mellom det nye konsernet og Gjensidige ble det etablert en strategisk samarbeidsavtale. Internettbanken Gjensidige Bank ble etablert. 25 prosent av egenkapitalen i Gjensidige Forsikring BA ble omklassifisert til egenkapitalbevis kapital, og overført til Gjensidigestiftelsen. 2001 Konsernet kjøpte Falck og ble aktiv i det norske helsetjenestemarkedet. 2006 2009 Konsernet startet ny virksomhet innen pensjon og sparing. Gjensidige Bank overtok Citibanks norske virksomhet innen forbrukerfinansiering. 2002 2010 Gjensidige NOR ble delt i to samarbeidende konsern, skadeforsikringskonsernet Gjensidige NOR Forsikring og det børsnoterte bank- og livsforsikringsselskapet Gjensidige NOR ASA. Gjensidige Forsikring BA ble omdannet til et allmennaksjeselskap (ASA). Gjensidigestiftelsen ble samtidig omdannet til en finansstiftelse, og ble eier av alle aksjene i konsernet. I desember 2010 ble Gjensidige Forsikring ASA børsnotert. Gjensidigestiftelsen solgte nær 40 prosent av sine aksjer. 2005 Samarbeidsavtalen mellom Gjensidige og DnB NOR ble avsluttet. Gjensidige utvidet sitt geografiske område til å omfatte Danmark, Sverige og Baltikum. dette er gjensidige perspektiv 1999 9 10 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 utvikling combined ratio for egen regning egenkapital og solvensmarginkapital 100 % Combined ratio Skadeprosent 80 60 40 25 % 25.000 millioner kroner Egenkapital 20.000 20 15 15.000 10 10.000 20 0 egenkapitalavkastning Kostnadsandel 2006 2007 2008 2009 2010 Combined ratio for egen regning tilsvarer summen av skadeprosent for egen regning og kostnadsandel for egen regning Solvensmarginkapital 5.000 0 2006 2007 2008 2009 5 0 2010 Solvensmarginkapital tilsvarer netto ansvarlig kapital inklusive andel av sikkerhetsavsetninger (basert på selskapsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA) 2006 2007 2008 2009 2010 Egenkapitalavkastning tilsvarer resultat før skattekostnad / gjennomsnittlig egenkapital i perioden Finansielle nøkkeltall Omarbeidet Resultat 2010 2009 2008 2007 15.481,9 14.848,0 2006 Premieinntekter fra skadeforsikring Millioner kroner 17.063,3 15.660,4 Andre driftsinntekter Millioner kroner 1.727,5 1.010,3 989,5 481,5 320,2 Netto inntekter fra investeringer Millioner kroner 2.748,2 2.788,0 (258,7) 2.809,6 3.689,6 Erstatningskostnader fra skadeforsikring Millioner kroner (13.456,6) (12.071,0) (11.983,8) (11.696,5) (10.031,2) Andre erstatningskostnader, tap m.v. Millioner kroner (743,0) (390,3) (393,3) (90,7) (4,1) Driftskostnader fra skadeforsikring Millioner kroner (2.810,4) (2.771,5) (2.638,3) (2.598,9) (2.487,1) Andre driftskostnader Millioner kroner (1.274,9) (1.059,2) (890,1) (741,1) (445,3) Skattekostnad Millioner kroner (303,6) (861,8) (55,0) (541,3) (138,7) Årsresultat Millioner kroner 2.950,4 2.304,8 252,3 2.470,5 4.091,9 Underwriting resultat skadeforsikring 1 Millioner kroner 796,3 817,9 859,8 552,6 670,2 Avviklingsresultater skadeforsikring 2 Millioner kroner 301,1 310,2 417,3 49,5 (18,0) Combined ratio for egen regning 3 Prosent 95,3 % 94,8 % 94,4 % 96,3 % 94,9 % Skadeprosent for egen regning 4 Prosent 78,9 % 77,1 % 77,4 % 78,8 % 76,1 % Prosent 16,5 % 17,7 % 17,0 % 17,5 % 18,9 % 2010 2009 2008 2007 2006 52.347,0 50.669,1 47.771,8 46.803,0 41.966,0 Kostnadsandel for egen regning 5 13.188,6 Omarbeidet Balanse Investeringsportefølje 6 Millioner kroner Premieavsetning brutto Millioner kroner 9.078,3 7.671,7 6.760,9 6.060,2 5.737,9 Erstatningsavsetning brutto Millioner kroner 28.339,3 25.857,2 25.561,5 23.147,1 17.556,7 Egenkapital Millioner kroner 23.137,8 21.968,2 19.585,9 20.302,5 19.017,3 Totalbalanse Millioner kroner 84.106,8 74.868,9 65.551,4 58.159,9 47.112,7 Solvensmarginkapital 7 Millioner kroner 15.471,1 17.081,4 15.409,3 13.423,5 14.760,3 Solvensmargin 8 Prosent 581,2 713,8 642,2 561,3 645,2 Kapitaldekning 9 Prosent 16,1 18,9 20,7 26,1 41,6 2006 Omarbeidet Avkastning 2010 2009 2008 2007 Finansavkastning (ROI) 10 Prosent 5,2 5,5 (0,6) 6,3 9,2 Egenkapitalavkastning (ROE) 11 Prosent 14,4 15,2 1,5 15,4 24,2 11 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 ansatte per land ansatte per forretningsområde Pensjon og sparing 49 Sverige 151 Danmark 486 Helse 607 Baltikum 451 Bank 132 Norge 2.829 Skadeforsikring 3.129 Konsernet hadde totalt 3.917 ansatte ved utløpet av 2010 Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær Gjensidige Forsikring Prosent Skader Gjensidige Forsikring Antall Turnover ansatte, Gjensidige Forsikring Prosent Ansatte 2010 2009 2008 2007 2006 5,2 5,0 3,8 4,0 - 0 0 0 0 0 11,6 11,4 12,6 19,6 10,0 2010 2009 2008 2007 2006 3.917 3.780 3.640 3.460 2.033 44,4 44,6 45,1 45,7 45,9 Konsernet totalt Personer Gjennomsnittsalder Gjensidige Forsikring År Gjennomsnittlig beløp i kompetanseutvikling per ansatt Kroner 10.420 10.000 5.400 9.300 10.000 Antall kursdøgn Dager 6.200 3.231 4.756 2.485 2.500 Definisjoner: 1. Underwriting-resultat skadeforsikring = premieinntekter f.e.r. - erstatningskostnader mv. – driftskostnader 2. Avviklingsresultat skadeforsikring = estimatavvik fra tidligere perioder 3. Combined ratio f.e.r. = skadeprosent f.e.r. + kostnadsandel f.e.r. 4.Skadeprosent f.e.r. = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r. 5. Kostnadsandel f.e.r. = driftskostnader / premieinntekter f.e.r. 6.Investeringsporteføljen = omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av Pensjon og sparing og Bank. 7.Solvensmarginkapital = netto ansvarlig kapital inklusive andel av sikkerhetsavsetninger (basert på selskapsregnskapet for Gjensidige Forsikring ASA etter NGAAP) 8.Solvensmargin er beregnet på selskapsnivå i henhold til Finanstilsynet sine regler 9. Kapitaldekning = netto ansvarlig kapital / risikovektet beregningsgrunnlag, beregnet basert på NGAAP for konsernet 10. Finansavkastning = finansresultat i prosent av gjennomsnittlig finansielle eiendeler inkludert eiendom, eksklusive Pensjon og sparing og Bank 11.Egenkapitalavkastning = resultat før skattekostnad / gjennomsnittlig egenkapital i perioden dette er gjensidige perspektiv Ikke-finansielle nøkkeltall 12 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 MÅL og strategi Gjensidiges overordnede mål er å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert skadeforsikringsselskap i det nordiske markedet. Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Gjensidiges solide merkevare danner et godt utgangspunkt for salg av nye produkter og tjenester til konsernets nesten én million kunder. Kombinert med en videreutvikling og påbygging av lojalitetsprogrammene i det generelle markedet og mot organisasjonsmarkedet, vil dette bidra til mer fornøyde kunder og redusert avgang. Konsernets egne data viser at kunder som inngår i et kundeprogram i privat- og landbruksmarkedet i gjennomsnitt har et kundeforhold til Gjensidige som varer i overkant av 12 år, mens det for øvrige kunder i gjennomsnitt varer i overkant av fem år. Konsernets satsing innenfor de mer relasjonsbyggende produkt- og tjenesteområdene bank, pensjon og sparing samt helse, skal styrke konkurransekraften og bidra til å utvikle Gjensidige som relasjonsaktør. Konsernets betydelige kundebase utgjør en unik mulighet for å lykkes med lønnsom vekst gjennom kryssalg av nye tjenester til forsikringskundene. En diversifisert produktportefølje gjør at Gjensidige i større grad kan kapitalisere på verdien av eksisterende kundebase og distribusjonsplattform. Gjennom vekst innen skadeforsikring i Norden og Baltikum skal konsernet realisere skalafordeler i form av synergier som bidrar til den langsiktige verdiskapingen, økt konkurransekraft gjennom tilgang til nye kunder og større risikospredning gjennom en større og mer diversifisert portefølje. Kostnadssynergiene realiseres særlig innenfor områdene reassur anse, utvikling og forvaltning av forsikrings- produkter, felles retningslinjer for under writing, mer effektiv kapitalallokering og felles IKT-løsninger. I tillegg til organisk vekst vil Gjensidige også fremover søke vekst gjennom oppkjøp av virksomhet som understøtter konsernets vekststrategi innen bredde og geografi, forutsatt at transaksjonene tilfredsstiller konsernets langsiktige egenkapitalavkastningskrav på 15 prosent før skatt. Gjensidige er og skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg, utfordrer og utvikler motiverte og kompetente medarbeid ere og ledere. Dette oppnås gjennom en sterk satsing på leder- og medarbeiderutvikling, utvikling av gode og rettferdige belønningsmodeller, og et systematisk arbeid med å videreutvikle kompetansen i organisasjonen. Skadeforsikring = kjernevirksomhet Helserelaterte tjenester Bank Pensjon og sparing Støtteprodukter Gjensidige er i dag en fullverdig leverandør av skade- og personforsikringsprodukter til norske privat- og næringslivskunder. Øvrige satsingsområder – produktbredde i Norge og skadeforsikring i Norden og Baltikum – skal primært støtte kjernevirksomheten gjennom å tilby henholdsvis relasjonsbyggende produkter og tjenester samt skalafordeler. Skadeforsikring Geografisk ekspansjon - skala Norge Norden Baltikum gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 13 OMRÅDE Mål KOMMENTARER KONSERN Egenkapitalavkastning, før skatt > 15 prosent Egenkapitalavkastning i 2010 på 14,4 prosent Rating Opprettholde singel A-rating fra Standard & Poor’s A-rating bekreftet fra Standard & Poor’s i august 2010 Utbytte 50-80 prosent av årets resultat etter skatt Styret foreslår at det utbetales 2.350,0 millioner kroner i utbytte for 2010, en utbyttegrad på 80 prosent av konsernets resultat etter skatt < 97 prosent Combined ratio i 2010 på 95,3 prosent 90-93 prosent Justert mål med virkning fra og med 2011 Erstatningskostnader Reduksjon med 400 til 500 millioner kroner (inflasjonsjustert) fra og med 2011 Reduksjon fra 2007-nivå Levert Driftskostnader Reduksjon med 300 til 400 millioner kroner (inflasjonsjustert) fra og med 2011 Reduksjon fra 2007-nivå Levert Lønnsomhet Mål om å nå break even-nivå i løpet av 2011 Et viktig kriterium for å nå målet er ytterligere vekst i kapital til forvaltning Kapital til forvaltning Årlig dobling Mål for perioden 2008-2010 Økt med 104,5 prosent i 2010 SKADE- OG PERSONFORSIKRINGSVIRKSOMHETEN Combined ratio pensjon og sparing BANK Lønnsomhet Kjernekapitaldekning Mål om å nå break even-nivå i løpet av 2010 Levert > 12 prosent Ved utløpet av 2010 var kjernekapitaldekningen på 16,1 prosent 6-8 prosent EBITA-margin på 5,0 prosent i 2010 HELSE EBITA-margin dette er gjensidige perspektiv Mål Virksomheten gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 15 virksomheten Virksomheten i Gjensidige er inndelt i syv segmenter; skadeforsikring Privat, Næringsliv, Norden og Baltikum, samt Pensjon og sparing, Bank og Helserelaterte tjenester. I tillegg til de syv segmentene kommer kapitalforvaltning, som forvalter konsernets investerings portefølje. Helse 2,9 % Bank 4,2 % Pensjon og sparing 1,8 % Baltikum 2,5 % Norden 20,9 % Privat 44,2 % Næringsliv 23,6 % 1 Fordelingen er basert på premieinntekt f.e.r./ inntekt, eksklusiv øvrig og elimineringer Skadeforsikring i NORGE geografisk ekspansjon •Skadeforsikring er Gjensidiges kjernevirksomhet • Fullstendig leverandør av skadeforsikringsprodukter til privatkunder i Norge, og fullsortiment skade- og personforsikringsprodukter til norsk næringsliv • 859.500 privat- og landbrukskunder • 91.000 næringslivskunder •Ekspansjon av skadeforsikringsvirksomheten inn i Danmark, Sverige og de tre baltiske landene •Etablert posisjon gjennom 7 oppkjøp i perioden 2006-2010 • Privat- og næringslivsmarkedet i Sverige og Danmark • Forsikringer til kommuner og kommunal virksomhet i Norge, Sverige og Danmark •Skadeforsikring i alle de tre baltiske landene støttevirksomheten kapitalforvaltning •Støtteområdene er etablert for å støtte opp under kjernevirksom heten i Norge • Pensjon og sparing: Et bredt spekter av pensjons-, investerings- og spareprodukter tilbys både til privat- og næringslivsmarkedet i Norge • Bank: Gjennom en nettbank tilbys bankprodukter til privat- og landbruksmarkedet i Norge • Helserelaterte tjenester: Under merkenavnet Hjelp24 tilbys ulike helsetjenester til privatkunder, bedrifter og til det offentlige i Norge • Kapitalforvaltningsfunksjonen forvalter konsernets investerings portefølje innenfor rammer fastsatt av styret • Porteføljen består av investeringer i en rekke aktivaklasser, herunder obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter, eiendom og aksjer • Midler til forvaltning ved utgangen av 2010 på 52.347,0 millioner kroner virksomheten perspektiv INNTEKTER PER SEGMENT 1 16 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 skadeforsikring privat norge Et solid merkenavn og høy kundetilfredshet er nøkkelen til Gjensidiges ledende posisjon innen privatforsikringer i Norge. Kontinuerlig forbedring og tiltak for å øke kundeverdien sikrer sterk kundeorientering i alle kontaktpunkter med kundene, med økt kundetilfredshet som resultat. VIRKSOMHETEN Kundeprogram bidrar til lojalitet Forretningsområdet Privat Norge tilbyr et bredt spekter av forsikringsprodukter og -tjenester: • Personforsikringer (uføre- og ulykkes forsikringer, sykdoms- og behandlingsforsikringer, barneforsikringer) • Boligforsikringer (hus- og fritidsboligfor sikring, innboforsikring) • Motorvognforsikringer (ansvar og kaskoforsikringer for bil, motorsykkel, mopeder og bobiler, kasko for campingvogner, båtforsikringer) • Landbruksforsikringer (bygnings-, løsøreog innboforsikringer, forsikring av produksjonsdyr, forsikring av landbruksmaskiner) • Andre forsikringer (reiseforsikring, husdyrforsikringer m.v.) Ved utløpet av 2010 hadde Gjensidige 859.500 privat- og landbrukskunder. Omkring 316.000 av disse inngår i kundeprogrammet Gjensidige Fordel, hvor kundene, i tillegg til en kunde rabatt basert på breddeengasjementet, oppnår en rekke andre fordeler. Om lag 303.000 av kundene inngår i ulike kundeprogram som Gjensidige har med sentrale samarbeidspartnere som Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norges Fiskarlag, YS, NITO og Tekna. Gjensidiges program- og organisasjonskunder har ofte et langvarig forhold til selskapet. Gjennomsnittlig lengde på kundeforholdene i de to kategoriene er henholdsvis 11 og 16 år, mot i gjennomsnitt 5 år for øvrige kundeforhold. Gjensidige tilbyr også bank-, spare- og investeringsprodukter til privatkundene, og opplever god kundevekst innenfor disse produktområdene. Solid merkevareposisjon Bredde i kundeengasjementene Gjensidige skiller seg positivt ut fra andre sel skaper ved å ha den høyeste andelen blant både egne kunder og markedet for øvrig, som mener selskapet passer til beskrivelsene «til å stole på» og «har tilfredse og lojale kunder» (kilde: Konkurrent- og Merkevareundersøkelsen 2010. Synovate). For en aktør i en tillitsbasert bransje er dette en svært attraktiv posisjon å være i. Målinger viser at kunder som har flere engasjementer hos Gjensidige er mer tilfreds enn Gjensidige er den største aktøren i privat markedet, med en markedsandel i 2010 på 27,2 prosent, en liten nedgang fra 27,5 prosent i 2009. På produktnivå er Gjensidige markeds leder både innen bil- og husforsikringer. I landbrukssegmentet isolert har Gjensidige en markedsandel på hele 71,3 prosent. Best når det gjelder I løpet av 2010 behandlet forretningsområdet Privat Norge nærmere 322.000 skadeoppgjør. Målet er å være det selskapet som tar best vare på kunden, også etter en skade. Distribusjonskanaler Gjensidige har en multikanalstrategi hvor produkter og tjenester distribueres via telefon, nettbaserte løsninger og lokale kontor. Kunden får en enhetlig betjening, uavhengig av kanal. Forsikrings- og finanskontor Gjennom 2010 har Gjensidige fornyet av talene med Norges Bondelag, YS, NITO og Tekna. Resultatet er langsiktige avtaler som gir et godt grunnlag for ytterligere styrket posisjon i organisasjonsmarkedet fremover. Ledende markedsposisjon kunder som bare har ett. Det er et prioritert mål for selskapet å heve andelen kunder som samler forsikringer, bank- og pensjonsprodukter hos Gjensidige. Gjensidige har i dag i overkant av 50 forsik ringskontorer fordelt utover hele landet. Forsikringskontorene ivaretar funksjoner hvor lokal kunnskap, en-til-en relasjon og personlig kontakt er hensiktsmessig. Alle forsikringskontorene tilbyr hele produktbredden fra konsernet, men med ulik grad av stedlig spesialistkompetanse. På 21 steder med tilstrekkelig kundegrunnlag, er det etablert Nøkkeltall Millioner kroner 2010 2009 2008 2007 8.618,9 8.279,4 (6.296,7) (1.194,5) 8.035,3 7.856,2 (6.007,4) (1.296,3) 8.010,6 7.911,4 (5.795,6) (1.340,8) 7.910,6 7.729,8 (5.757,2) (1.376,3) Underwriting resultat 1 788,2 552,4 775,0 596,3 Skadeprosent f.e.r. Kostnadsandel f.e.r. 3 Combined ratio f.e.r. 4 76,1 % 14,4 % 90,5 % 76,5 % 16,5 % 93,0 % 73,3 % 16,9 % 90,2 % 74,5 % 17,8 % 92,3 % Forfalte bruttopremier Premieinntekter f.e.r. Erstatningskostnader m.v. Driftskostnader 2 Definisjoner: 1 Underwriting resultat = premieinntekter f.e.r - erstatningskostnader m.v. - driftskostnader 2 Skadeprosent f.e.r = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r 3 Kostnadsandel f.e.r = driftskostnader / premieinntekter f.e.r 4 Combined ratio f.e.r = skadeprosent f.e.r + kostnadsandel f.e.r 17 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Produktgrupper privat Norge markedsandeler privat norge kundetilfredshet – privat norge Annet 8,7% % 35 % 75 Landbruk 11,3% 30 Gjensidige 25 Motorvogn 42,6% Person 16,6% Bolig 20,8% 20 Tryg 15 10 70 if Sparebank1 2006 2007 2008 2009 2010 65 60 Fordels- Organisasjonsprogrammer markedet Ingen avtale Total Kilde: Intern kundetilfredshetsundersøkelse i samarbeid med Norsk Kundebarometer/BI. Landbasert forsikring i alt. eksklusiv personforsikring. finanskontorer med spesialistkompetanse innen hele tjenestespekteret. Den nye boligtariffen som ble innført i 2010 sikrer en enda riktigere prising av den risiko kundens bolig representerer. beløp seg til 788,2 millioner kroner i 2010 mot 552,4 millioner kroner året før. Prosessene for skadebehandling er løpende videreutviklet for å gi kundene både raske og riktigere skadeoppgjør. Forretningsområdet skal understøtte konsernets CR-mål på 90-93 fra 2011: •Driften skal effektiviseres og både erstatnings- og driftskostnadene skal reduseres ytterligere. Gjensidige samarbeider med 19 brannkasser. Disse fungerer på samme måte som forsik ringskontorene i Gjensidige Forsikring. Salgssenter Gjensidige har etablert en spesialisert utadrettet salgskanal som benytter teknologi for høy aktivitet og effektivitet. Kanalen arbeider mot potensielt nye og eksisterende kunder, og bidrar til å skape ytterligere vekst for Gjensidige. Kundesenter Gjensidiges kundesenter er en selvstendig salgs- og relasjonskanal som yter service og selger forsikrings- og finansprodukter til privatkunder på telefon og over Internett. De tre kundesentrene er også åpne på kveldstid, og har årlig om lag 1,2 millioner inngående telefonsamtaler. Gjensidige.no Finansportalen gjensidige.no blir en stadig viktigere kanal for Gjensidiges kontakt med privatkundene. Antall selvbetjente kunder har hatt jevn vekst i 2010, og stadig flere kunder benytter seg av kjøp og service over nettet. Agenter og bilforhandlere Som et supplement til Gjensidiges egne kanaler distribueres produkter gjennom agenter, herunder banker, et stort antall bilforhandlere, eiendomsmeglere samt firmaagenturer. KUNDEORIENTERING I FOKUS I 2010 har Gjensidige iverksatt en rekke tiltak for å sikre en ytterligere kundeorientering og effektiv drift. Alle ansatte og ledere går gjennom Gjensidiges kunde- og merkevareskole, og det er sterkt fokus på kundeorientering. Løpende evaluering av kundetilfredshet skjer på alle nivåer, og danner et godt grunnlag for tiltaksjusteringer. RESULTATER Premieinntekter for egen regning var 8.279,4 millioner kroner i 2010, en økning på 5,4 prosent fra året før. Utviklingen i premieinn tektene i 2010 reflekterer effekten av gjen nomførte premiepåslag. Nye premietariffer for motor- og boligproduktene, innført henholdsvis høsten 2009 og sommer 2010, sikrer riktigere prising av risiko. Erstatningskostnader for egen regning ble 6.296,7 millioner kroner i 2010, mot 6.007,4 millioner kroner i 2009. Skadeprosenten endte på 76,1 i 2010, mot 76,5 året før. Erstatningskostnadene for 2010 er påvirket av frosten i begynnelsen av året, mens erstatningskostnadene for 2009 er påvirket av en betydelig styrking av de forsikringstekniske reservene for produktet barneforsikring. Storskadene var 107,5* millioner kroner i 2010, mot 42,7 millioner kroner året før. Erstatningskostnadene for 2010 er positivt påvirket av avviklingsgevinst**, i motsetning til et avviklingstap året før, i hovedsak som følge av effekten av styrking av de forsikringstekniske reservene for produktet barneforsikring i 2009. Kostnadsandelen endte på 14,4 for 2010, en reduksjon på 2,1 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 101,9 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Reduksjonen kommer som en følge av effektiviseringsarbeid. Combined ratio for 2010 var på 90,5 prosent, mot 93,0 i 2009. Underwriting-resultatet MÅL OG STRATEGIER Den ledende posisjonen i det norske privatmarkedet skal videreføres: • Fortsatt vekst i premienivå. • Ytterligere styrking av distribusjonen. • Videreføring av satsing på å utvide privatkundenes engasjement i selskapet. Gjensidige skal være ledende på kunde orientering: •Differensiering gjennom ekstrem kundeorientering •Servicekvaliteten skal økes i alle kontaktpunkter med kunden • Produktene skal ytterligere forenkles og forbedres for å styrke kundeorienteringen FREMTIDSUTSIKTER Det norske skadeforsikringsmarkedet har tradisjonelt vært preget av sterke merkevarer og fire velposisjonerte aktører. Tilfredsstillende lønnsomhet over flere år har medført at nye konkurrenter har etablert seg. Mindre nisjeselskaper har gradvis økt sine markedsandeler, til dels gjennom aggressiv prising. Bankene har også entret markedet og konkurrerer med gode breddebetingelser og sin hyppige kunde kontakt. Med en ledende merkevare, sterk satsing på kundeorientering og full bredde i produkttilbudet er Gjensidige godt posisjonert for å møte denne konkurransen. *Skader over 10 milliioner kroner ** Avviklingsgevinst/-tap = estimatavvik fra tidligere perioder virksomheten perspektiv Basert på forfalt bruttopremie for 2010 18 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 skadeforsikring næringsliv NORGE Gjensidige har gjennom 2010 befestet sin posisjon som den største aktøren i næringslivsmarkedet, med en markedsandel på 29,8 ved utløpet av 2010. Selskapets løsninger innen forsikring, pensjon og helse gir trygghet for liv, helse og verdier i næringslivet. VIRKSOMHETEN Distribusjon Forsikringskontorer Gjensidige tilbyr norsk næringsliv et bredt spekter av forsikringsløsninger for: • Personforsikringer (lovbestemt yrkesskade, forsikring ved andre sykdommer og ulykker i arbeid og fritid, gruppeliv, behandlings garanti og reiseforsikring) • Motorvognforsikringer (firmabil, lastebil, buss, arbeidsmaskiner) • Bygningsforsikringer (inkl. eiendeler og driftstap) • Ansvarsforsikringer (bedriftsansvar, formuesansvar, produktansvar og -tilbake kall, styreansvar, kriminalitetsforsikring, rettshjelp) • Marine-/transportforsikringer (kyst- og fiskebåt, byggerisiko, havbruk, forsikring av varer under transport) Om lag 2.700 av næringslivskundene betjenes indirekte gjennom forsikringsmeglere. Øvrige kunder blir betjent av konsernets direkte distribusjonsapparat, brannkasser, agenturer og sjøtrygdelag. Mellomstore og store bedriftskunder betjenes gjennom Gjensidiges forsikringskontorer, som er bemannet med spesialister på næringslivsforsikringer. I tillegg kan Gjensidige tilby næringslivskund ene helhetlige løsninger som også dekker deres behov for pensjons- og spareprodukter samt utvalgte helsetjenester gjennom Hjelp24. Ved utløpet av 2010 var 85 prosent av pensjonskundene i konsernet også kunder innen skadeforsikring. Markedsleder Gjensidige er markedsleder innen næringslivssegmentet og hadde ved utløpet av 2010 en markedsandel på 29,8 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn ved utløpet av 2009. Samlet har totalmarkedet i næringsliv falt gjennom 2010. Det fallende markedet er en konsekvens av betydelig priskonkurranse mellom de etablerte, store aktørene og flere nye, mindre aktører. I denne situasjonen har Gjensidige et ansvar som markedsleder og vil videreføre et konsekvent lønnsomhetsfokus. Ved utløpet av 2010 hadde Gjensidige om lag 90.000 næringslivskunder. Hver bedrift hadde i gjennomsnitt 2,4 forsikringsprodukter. Internett Konsernkunder/Megler (KKM) KKM er en nasjonal relasjonskanal mot meglere og Norges største bedrifter. KKM har høy markeds- og fagkompetanse med et sterkt fokus på risikovurdering og -styring. Serviceog betjeningskonseptet bygger på relasjoner til kunder og meglere, høy fagkompetanse og ofte med spesialtilpassede løsninger for å dekke kundenes behov. Spesialiserte kundesentre Bedriftssenter er et effektivt salgs- og kundesenter som sikrer høy tilgjengelighet og enhetlig betjening av små og mellomstore bedriftskunder. Kanalen tilbyr stor grad av standardiserte produkter og priser, og betjener kunden over telefon og nett. Gjensidige tilbyr bransjetilpasset rådgivning og salg av produktpakker på åpne internett sider. Næringsnett og Pensjonsnett gir kunden tilgang til oppdatert informasjon om sitt kundeforhold, og mulighet for å melde endringer eller komme med ønsker om tilbud på nye produkter. Agenturer, brannkasser og sjøtrygdelag Brannkassene sikrer distribusjon i områder hvor Gjensidige ikke har egne kontor. Samarbeidende Sjøtrygdelag distribuerer fartøyforsikring innenfor Norsk Fisk og Kystfartøy. Agenturene supplerer egen distribusjon i vekstområder og distribuerer kun for Gjensidige under Gjensidiges merkevare. Nøkkeltall Millioner kroner 2010 2009 2008 2007 4.670,3 4.418,5 (3.602,6) (570,0) 5.003,8 4.737,3 (3.819,0) (613,3) 5.120,0 4.909,7 (4.219,7) (630,4) 5.464,7 5.072,7 (4.331,4) (647,7) Underwriting resultat 1 245,8 305,0 59,7 93,6 Skadeprosent f.e.r. Kostnadsandel f.e.r. 3 Combined ratio f.e.r. 4 81,5 % 12,9 % 94,4 % 80,6 % 12,9 % 93,6 % 85,9 % 12,8 % 98,8 % 85,4 % 12,8 % 98,2 % Forfalte bruttopremier Premieinntekter f.e.r. Erstatningskostnader m.v. Driftskostnader 2 Brutto erstatningsavsetning Definisjoner: 1 Underwriting resultat = premieinntekter f.e.r - erstatningskostnader m.v. - driftskostnader 2 Skadeprosent f.e.r = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r 3 Kostnadsandel f.e.r = driftskostnader / premieinntekter f.e.r 4 Combined ratio f.e.r = skadeprosent f.e.r + kostnadsandel f.e.r gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 19 Produktgrupper næringsliv Norge markedsandeler næringsliv norge kundetilfredshet – næringsliv norge Ansvar 6,7% % 40 % 75 Marine 5,7% Gjensidige If 30 Motorvogn 18,8% 20 Tryg Annet 0,7% Person 37,8% Bygning 30,4% 10 2006 2007 2008 2009 2010 Erstatningskostnadene ble 3.602,6 millioner kroner i 2010, mot 3.819,0 millioner kroner i 2009. For 2010 ble skadeprosenten 81,5, mot 80,6 i 2009. Erstatningskostnadene er påvirket av frostperioden i begynnelsen av året. Distribusjon av spare- og pensjonsforsikringer gjennom de tradisjonelle salgskanalene har vært vellykket, med gode resultater i samtlige salgskanaler. Modellen sikrer en helhetlig betjening av kundene. Nivået på storskader* var noe lavere i 2010 enn i 2009, og beløp seg til 189,5 millioner kroner (193,1). Samtidig var avvik lingsgevinsten** noe høyere i 2010 enn i 2009. Utviklingen de senere årene med et høyt antall frekvensskader gjør det nødvendig med fortsatt prisøkning på enkeltbransjer, men i mindre omfang enn det som allerede er gjennomført. Gjensidiges kunde- og merkevareskole Gjennom flere samlinger på Gjensidigeskolen gjennom 2010 har alle næringslivsmedarbeidere og -ledere fått fornyet opplæring i kundebehandling med sterk forankring i Gjensidiges merkevare og kultur. Restrukturering Høsten 2010 ble det gjennomført en større organisasjonsendring for å forbedre både kundebetjening og lønnsomhet i næringslivsmarkedet. Ny organisering av salg og kundebetjening vil være operativ i løpet av første kvartal 2011. RESULTATER Premieinntektene ble 4.418,5 millioner kroner i 2010, en reduksjon på 6,7 prosent fra året før. Reduksjonen i premievolum skyldes primært en tydelig prioritering av lønnsomhet fremfor volum, blant annet gjennom å avvikle spesifikke segmenter innen den maritime porteføljen gjennom 2009 og å vekte ned personporteføljen. Kostnadsandelen endte på 12,9 prosent for 2010, uforandret i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 43,3 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Som en konsekvens av lavere premievolum er det gjennomført kostnadsreduserende tiltak i alle deler av virksomheten. Ytterligere tiltak er planlagt, og kostnadsstyring har høy ledelsesmessig oppmerksomhet. Combined ratio for 2010 var på 94,4 prosent, mot 93,6 i 2009. Underwriting-resultatet ble 245,8 millioner kroner i 2010 mot 305,0 millioner kroner året før. MÅL OG STRATEGI Forretningsområdet skal understøtte konser nets CR-mål på 90-93 fra 2011 gjennom fortsatt fokus på lønnsomhet og vekst: • Rebalansering av porteføljen. • Forbedring av prising og tariffering. •Sterkere fokus på det lønnsomme SMBsegmentet. • Utnytte kundedatabasen til å identifisere områder for vekst, herunder kryssalg av pensjons- og helseprodukter. 65 2009 2010 Kilde: Intern kundetilfredshetsundersøkelse i samarbeid med Norsk Kundebarometer/BI. Videreutvikling av distribusjonsmodellen: • Prosessforbedring og effektivisering. Bruk av teknologi til å automatisere interne og eksterne prosesser gir muligheter for nye arbeidsmetoder. • Ytterligere differensiering av distribusjonsmodell mellom ulike kundesegmenter. Det vil bli arbeidet med løsninger som gir økt tilgjengelighet av selvbetjeningsløsninger på nett. Fokus på kundeorientering: •Servicekvaliteten skal økes i alle kontaktpunkter med kunden. •Gjensidige skal være markedsledende på kundeservice og kundetilfredshet. FREMTIDSUTSIKTER Nye konkurrenter fortsetter å ta andeler i næringslivsmarkedet. Disse satser primært på distribusjon via forsikringsmeglere og via bransjeavtaler, og bidrar til styrket konkurranse i samtlige segmenter. Gjensidiges solide økonomi, langsiktige perspektiv og fokus på kundeorientering forventes å være viktige konkurransefortrinn i tiden fremover. Det forventes at markedet for innskudds basert pensjon og helserelaterte tjenester vil øke fremover. Bruk av teknologi til å automatisere interne og eksterne prosesser gir nye muligheter for kostnadsreduksjoner og samarbeidsformer blant annet når det gjelder overføring av informasjon fra kunde til leverandør. Det forventes at kundene, spesielt blant mindre næringsliv, gjennom økt tilgjengelighet av selvbetjeningsløsninger på nett i større grad vil flytte flere av sine transaksjoner med selskapet over på nett. *Skader over 10 milliioner kroner ** Avviklingsgevinst/-tap = estimatavvik fra tidligere perioder virksomheten perspektiv SATSINGSOMRÅDER I 2010 Breddedistribusjon Bedriftssenter Sparebank1 0 Landbasert forsikring i alt. eksklusiv personforsikring. Hovedfokuset har også i 2010 vært underliggende lønnsomhet og krav til kvalitet i porteføljen. Enkelte segmenter innen marin forretning er i sin helhet avviklet. Prisreguleringer er gjennomført basert på både overordnet og kundespesifikk lønnsomhet. Nye sikringstiltak er innført overfor skadeutsatte enkeltbransjer som gullsmeder og urmakere. 70 Landbrukssenter Basert på forfalt bruttopremie for 2010 Lønnsomhet Konsernkunde Mellommarked 20 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 skadeforsikring norden Gjensidiges nordiske virksomhet tilbyr skreddersydde løsninger til privat- og næringslivskunder i Sverige og Danmark. Virksomheten omfatter også konsernets kompetansesenter for forsikringer til kommuner og kommunal virksomhet, hvor Gjensidige har en ledende posisjon i det skandinaviske markedet. VIRKSOMHETEN Størsteparten av den nordiske virksomheten drives gjennom svensk og dansk filial av morselskapet Gjensidige Forsikring ASA. Unntaket er virksomheten innen dansk arbeidsskade som er organisert i et eget selskap, Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring, samt Nykredit Forsikring. Det er et mål at også virksomheten i Nykredit Forsikring på sikt skal overføres til den danske filialen. I tillegg drives konsernets white labelsatsing gjennom det svenske datterselskapet Tennant Försäkringsaktiebolag. Privat- og næringslivskunder Gjensidige tilbyr i dag tilnærmet full produktbredde til segmentets privat- og næringslivskunder i Sverige og Danmark. I privatmarkedet omfatter dette blant annet motorvogn-, bolig-, eierskifte- og ulykkesforsikringer. I næringslivsmarkedet tilbys full produktbredde med unntak av forsikring innen marinesegmentet og garantiforsikringer. De fleste forsikringsproduktene selges under Gjensidiges navn og merke. Unntakene er forsikringer som selges til privatkunder av Nykredit-konsernet i Danmark, hvor Nykredit Forsikrings navn og merke benyttes, og white label-produktene distribuert av Tennant. Ulike distribusjonsmodeller Danmark Privatmarkedet i Danmark betjenes via call centre i København og Viby i tillegg til via internett. I tillegg selges privatprodukter via samarbeidspartnere, blant annet Kia Motors, FDB (Fællesforeningen for Danmarks brugsforeninger), Ledernes Hovedorganisasjon og EDC, Danmarks største eiendomsmeglerkjede. I det danske næringslivsmarkedet foregår salget i samarbeid med meglere samt egne assurandører i forhold til små og mellomstore kunder og landbrukskunder. I forbindelse med kjøpet av Nykredit Forsikring ble det inngått en langsiktig distribusjonsavtale med Nykredit-konsernet. Nykredit er et av Danmarks største finanskonsern, med et omfattende distribusjonsnettverk med 70 rådgivningskontorer og de to eiendomsmeglerkjedene Nybolig og Estate med ca 310 filialer, i tillegg til telefonbasert kundesenter. Nykredit distribuerer skadeforsikringer på vegne av Gjensidige både i privat- og næringslivsmarkedet. Gjensidige er en komplett leverandør av skadeforsikringsprodukter til skandinaviske kommuner og kommunale virksomheter. Dette omfatter også yrkesskadeforsikringer og organisering av ordninger for selvassurandører. White label-markedet Innen selskapets white label-virksomhet er det først og fremst privatmarkedet i Norge som er målgruppen. Foruten standardiserte privat produkter består porteføljen av noen nisjeprodukter. Basert på kundesammensetningen i white label-porteføljen er virksomheten overført til Privat Norge fra 1. januar 2011. I Sverige distribueres skadeforsikringspro dukter til privatpersoner direkte via telefon og internett og gjennom forsikringsformidlere (partnere og agenter). For næringslivsmarkedet er distribusjonen hovedsakelig via forsikringsmeglere og partnere. Kommunemarkedet Distribusjonen i kommunemarkedet foregår enten direkte eller via meglere. Markedet er i stor grad basert på anbudskonkurranser. White label-satsingen Distribusjonen er hovedsakelig via agenter samt forretningspartnere som butikker, bilforhandlere og banker som ønsker å utvide produkttilbudet med forsikringsprodukter under eget merke. DOBLING AV MARKEDSANDEL OG BETYDELIG ØKT DISTRIBUSJONSKRAFT Med virkning fra 29. april 2010 overtok Gjensidige det danske forsikringsselskapet Nykredit Nøkkeltall Millioner kroner Kommunesegmentet Sverige Forfalte bruttopremier Premieinntekter f.e.r. Erstatningskostnader mv. Driftskostnader Underwriting resultat 1 Merverdiavskrivninger – immaterielle eiendeler Skadeprosent f.e.r. 2 Kostnadsandel f.e.r. 3 Combined ratio f.e.r. 4 2010 2009 2008 2007 3.812,4 3.906,1 (3.252,0) (731,5) 2.657,3 2.403,5 (1.833,0) (417,5) 2.155,5 2.068,4 (1.604,4) (350,8) 1.810,4 1.685,3 (1.376,8) (360,8) (77,4) 152,9 113,2 (52,3) (226,5) (109,9) (85,3) (85,7) 76,3 % 17,4 % 93,6 % 77,6 % 17,0 % 94,5 % 81,7 % 21,4 % 103,1 % 83,3 % 18,7 % 102,0 % Definisjoner: 1 Underwriting resultat = premieinntekter f.e.r - erstatningskostnader m.v. - driftskostnader 2 Skadeprosent f.e.r = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r 3 Kostnadsandel f.e.r = driftskostnader / premieinntekter f.e.r 4 Combined ratio f.e.r = skadeprosent f.e.r + kostnadsandel f.e.r gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Produktgrupper NORDEN MARKEDSANDEL DANMARK 2009 Ansvar 3,5% Andre 30,7 % Tryg 20,8 % Annet 6,3% Person 20,3% Motorvogn 30,2% Bygning 39,7% Topdanmark 18,6 % MARKEDSANDEL SVERIGE Andre 21,1 % Länsförsäkringar 28,8 % Gjensidige 1,3% Gjensidige 5,8 % Folksam 15,2% Alm. Brand 10,1 % Trygg-Hansa 16,0 % If 18,9 % Codan 13,9 % 21 Kilde: Forsikring & Pension, 4. kvartal 2009 Kilde: Försäkringsförbundet 4. kvartal 2010 Forsikring for 2,7 milliarder kroner. Ved over takelsen hadde virksomheten 230.000 kun der, brutto premieinntekter i overkant av 1,4 milliarder danske kroner og rundt 320 ansatte. Oppkjøpet økte Gjensidiges markedsandel i det danske markedet fra om lag 2,8 prosent til om lag 5,8 prosent (Forsikring & Pension, markedsandeler per 4. kvartal 2009, siste tilgjengelig statistikk). RESULTATER Premieinntektene for egen regning ble 3.906,1 millioner kroner i 2010, en økning på 62,5 prosent fra året før. Økningen kommer i hovedsak som følge av oppkjøpet av Nykredit Forsikring som inngår i tallene fra 1. mai 2010, i tillegg til vekst innen den danske og svenske næringslivsforretningen. forretning i den norske white label-virksom heten. Det er iverksatt effektiviseringstiltak i den svenske virksomheten for å redusere kostnadsnivået fremover. Det er identifisert en årlig synergi på 226 millioner kroner, med full effekt fra og med 2014. Synergiuttaket knytter seg i hovedsak til distribusjon, IT, reassuranse, koordinering av stabs- og støttefunksjoner og implementering av Gjensidiges konsernfunksjoner. Integra sjonsarbeidet ble iverksatt umiddelbart etter overtakelsen, noe som har gitt betydelige resultater allerede. Ved utløpet av 2010 er allerede over 40 prosent av synergipotensialet tatt ut, i hovedsak knyttet til reassuranse, reduksjon i antall ansatte med 120 og integre ring av IT-systemer. Implementeringskostnad ene er beregnet til ca 172 millioner kroner og vil påløpe i perioden ut 2012. Det strategiske samarbeidet med Nykreditkonsernet om distribusjon utgjør et betyde lig potensial for Gjensidige i det danske markedet. I 2010 ble det også inngått distribusjonsavtale med Danmarks største eiendomsmeglerkjede EDC, med mer enn 240 meglerkontorer og rundt 20 prosent markedsandel i det danske eiendomsmarkedet. Avtalen omfatter distribu sjon av forsikringsprodukter under Gjensidiges merke, og vil særlig styrke Gjensidiges posisjon i privatmarkedet. De ovennevnte avtaler gjør at Gjensidige har den største distribusjonskraften og er salgsleder innenfor eierskifteforsikringer i det danske markedet. Erstatningskostnadene for egen regning ble 3.252,0 millioner kroner i 2010, mot 1.833,0 millioner kroner i 2009. Økt forretningsvolum gir også økte erstatningskostnader. Videre er erstatningskostnadene i 2010 påvirket av en streng vinter i Sverige og Danmark i første kvartal. Det ble avsagt en høyesterettsdom i Danmark i august 2010 om erstatningsut måling for deltidsansatte som vil medføre høyere erstatninger for mange saker, inkludert gjenopptak av tidligere avsluttede saker. For Gjensidige er vurderingen at effekten av dom men er dekket av de eksisterende forsikrings tekniske avsetningene. Dommen har derfor ikke hatt noen regnskapsmessig effekt for Gjensidige. Skadeprosenten endte på 83,3 i 2010, mot 76,3 året før. Nivået på storska der* var betydelig høyere i 2010 enn i 2009, noe som påvirker underwriting-resultatet negativt. Nivået på storskader i 2010 ble blant annet påvirket av en større brann i Sverige, samt et skybrudd i Danmark i august. Totalt ble storskadene på 205,9 millioner kroner i 2010, mot 77,4 millioner kroner året før. Avviklingsgevinsten** var lavere i 2010 enn i 2009. Kostnadsandelen endte på 18,7 for 2010, en økning på 1,3 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene økt med 313,9 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Økningen i de nominelle kostnadene skyldes i hovedsak oppkjøpet av Nykredit Forsikring, herunder integrasjonskostnader på 52,5 millioner kroner, vekst i næringslivssegmentet i Sverige og en økt andel partnerdistribuert Combined ratio for 2010 var på 102,0 prosent, mot 93,6 i 2009. Underwriting-resul tatet ble negativt 77,4 millioner kroner i 2010 mot 152,9 millioner kroner året før. MÅL OG STRATEGI Forretningsområdet skal understøtte konser nets CR-mål på 90-93 fra 2011: •Gjennom oppkjøpet av Nykredit Forsikring har Gjensidige etablert en størrelse i det danske markedet som gir grunnlag for økt lønnsomhet fremover. • Uttak av synergier i tilknytning til den over tatte virksomheten fra Nykredit vil være en viktig bidragsyter til redusert kostnadsnivå i den nordiske virksomheten. Utvikling av posisjonen i det danske markedet: • Videre vekst vil i første omgang skje gjen nom oppkjøp som understøtter konsernets CR- og ROE-mål på henholdsvis 90-93 og 15 prosent. •Distribusjonsavtalene med Nykreditkonsernet og EDC forventes å bidra til en organisk vekst som ligger noe over markedsveksten. Videreutvikling av distribusjonen: • Videre utvikling av nye distribusjons modeller gjennom egen distribusjon og partneravtaler FREMTIDSUTSIKTER Gjennom kjøpet av Nykredit Forsikring har Gjensidige etablert en solid plattform for den danske virksomheten, og er nå den femte største aktøren i det danske markedet. *Skader over 10 milliioner kroner ** Avviklingsgevinst/-tap = estimatavvik fra tidligere periode virksomheten perspektiv Basert på forfalt bruttopremie for 2010 22 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 skadeforsikring baltikum Gjensidige har virksomhet i alle de tre baltiske landene. Virksomheten har opprettholdt lønnsom drift gjennom en periode med fallende markeder. Forventninger om BNP-vekst i de baltiske statene i 2011 gir spennende vekstutsikter. VIRKSOMHETEN En betydelig aktør i Baltikum Gjensidiges satsing i det baltiske markedet skjer gjennom datterselskapet Gjensidige Baltic. Målkundene er personer med middels til høy inntekt i privatmarkedet og små og mellomstore bedrifter i bedriftsmarkedet. Det baltiske forsikringsmarkedet er i et tidlig utviklingsstadium og en vesentlig andel av markedet er fortsatt uforsikret. Motorforsikringer utgjør det største forsikringsproduktet i disse markedene. Gjensidiges baltiske virksomhet leverer forsikringsprodukter til privat- og næringslivsmarkedet i Latvia, Litauen og Estland innen hovedgruppene: • Motorvogn • Bygning • Person • Ansvar • Øvrig De baltiske forsikringsmarkedene har blitt kraftig rammet av nedgangskonjunkturene i de siste årene. Også gjennom 2010 har totalmarkedet i de tre landene fortsatt å falle – med 12,2 prosent (kilde: Insurance Supervision Authorities of Latvia and Lithuania; Estonia Statistics). Fallet var størst i Latvia og mer moderat i Litauen og Estland. Nedgangen er imidlertid stanset, og markedet i Litauen har vist en svak bedring fra midten av 2010. Motorforsikring utgjør den desidert største andelen av porteføljen, selv om andelen innen bygnings- og personforsikringer har økt gjennom de senest årene. De baltiske markedene er preget av en rekke store, utenlandske aktører. Av de åtte største forsikringsselskapene er det kun ett som er lokalt eid. I Baltikum sett under ett er Gjensidige den sjette største aktøren, med 6,9 prosent markedsandel ved utløpet av 2010. Gjensidige har sin sterkeste markedsposisjon i Latvia, med en markedsandel på 11,1 prosent. I Litauen er Gjensidige den sjette største aktøren, med 6,5 prosent markedsandel. Gjensidige er minst i Estland, med en markedsandel på 3,3 prosent. Distribusjonskanaler Gjensidige har totalt 98 kontorer i Baltikum og er representert i 73 forskjellige byer. De viktigste distribusjonskanalene er direktesalg og salg via forsikringsagenter og -meglere. Salg via internett er nå også i ferd med å øke sin betydning som distribusjonskanal i det baltiske markedet. TILTAK PÅ KOSTNADSSIDEN HAR GITT RESULTATER I ET KREVENDE ÅR Forsikringsmarkedene i de baltiske stater har vært gjennom en periode med sterkt fallende Nøkkeltall Millioner kroner Forfalte bruttopremier Premieinntekter f.e.r. Erstatningskostnader mv. Driftskostnader Underwriting resultat 1 Merverdiavskrivninger – immaterielle eiendeler Skadeprosent f.e.r. 2 Kostnadsandel f.e.r. 3 Combined ratio f.e.r. 4 2010 2009 2008 2007 395,2 459,3 (305,3) (136,7) 592,2 663,4 (411,5) (211,4) 657,7 592,4 (371,3) (183,9) 432,6 360,2 (231,0) (113,9) 17,4 40,5 37,1 15,2 (8,6) (100,2) 66,5 % 29,8 % 96,2 % 62,0 % 31,9 % 93,9 % (9,3) 62,7 % 31,0 % 93,7 % Definisjoner: 1 Underwriting resultat = premieinntekter f.e.r - erstatningskostnader m.v. - driftskostnader 2 Skadeprosent f.e.r = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r 3 Kostnadsandel f.e.r = driftskostnader / premieinntekter f.e.r 4 Combined ratio f.e.r = skadeprosent f.e.r + kostnadsandel f.e.r (17,6) 64,2 % 31,6 % 95,8 % gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Produktgrupper BALTIKUM FORDELING PER LAND Person 12,0 % Latvia 47,3 % Annet 3,5 % Litauen 38,2% Estland 14,5 % Basert på forfalt bruttopremie for 2010 forsikringsvolum og -priser som følge av fin anskrisen. Fallet har vært størst i Latvia, noe som også har ført til at Gjensidiges virksomhet i Estland og Litauen har økt i omfang sett i forhold til virksomheten i Latvia. Det har ikke inntruffet noen storskader* i den baltiske virksomheten, hverken i 2010 eller i 2009. Så langt har effekten av finanskrisen ført til redusert antall erstatninger og prisfall på reparasjonskostnader, noe som har ført til avviklingsgevinster** både i 2010 og 2009. Avviklingsgevinsten i 2010 er noe høyere enn i 2009. Gjensidige fortsatte å utvikle kjerneforsikrings produktene i de baltiske markedene i 2010. I tillegg har produktene blitt tilpasset et marked med lavere kjøpekraft. RESULTATET Premieinntektene for egen regning ble 459,3 millioner kroner i 2010, en reduksjon fra 663,4 millioner kroner året før. Premieinn tektene i 2010 er i første rekke preget av at premievolumet i forsikringsmarkedene i Baltikum har vært sterkt fallende. Erstatningskostnadene for egen regning ble 305,3 millioner kroner i 2010, mot 411,5 millioner kroner i 2009. Skadeprosenten endte på 66,5 i 2010, mot 62,0 året før. If 15,0 % Gjensidige 6,9% Kostnadsandelen endte på 29,8 for 2010, en nedgang på 2,1 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 74,8 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009, tilsvarende 35,4 prosent. Gjennom 2009 og 2010 er det iverksatt en rekke kostnadsredu serende tiltak, og dette, sammen med lavere forretningsvolum, har bidratt til lavere drifts kostnader. Gjensidige Baltic har en av de beste kostnadsandelene i det baltiske markedet. Combined ratio for 2010 var på 96,2 prosent, mot 93,9 i 2009. Skade- og kostnadspro senten er fortsatt blant bransjens beste i Baltikum. Underwriting-resultatet var 17,4 millioner kroner i 2010 mot 40,5 millioner kroner året før. Ergo 13,5 % BTA 14,6 % Insurance Supervisory Commission of the Republic og Lithuania, Latvian Insurance Association, Estonian Statistics, Gjensidige Baltic reports, Swedbank Varakindlustus delårsrapport 4. kvartal, med manuelle korrigeringer Strømlinjeforming av distribusjonen: • Utvikle nye produkter og videreføre arbeidet med å tilpasse produktene til et marked med lavere kjøpekraft. •Diversifisering mellom direkte og indirekte distribusjonskanaler. •Spesielt fokus på å videreutvikle omfanget av lokalkontorer og å videreutvikle inter nettsalg som distribusjonskanal. FREMTIDSUTSIKTER De baltiske markedene er fortsatt i et tidlig ut viklingsstadium og gitt den vesentlige andelen av både privat- og bedriftssegmentene som fortsatt er uforsikret, forventes det solid vekst når den generelle økonomiske situasjonen igjen har bedret seg. Etter noen tøffe år er veksten nå tilbake i de baltiske markedene, og det er ventet at øko nomien gradvis vil rette seg i de kommende årene. I forsikringsmarkedet er det ventet en moderat vekst i 2011. MÅL OG STRATEGI Forretningsområdet skal understøtte konernets CR-mål på 90-93 fra 2011: •Effektivisering av virksomheten og uttak av synergier på tvers av de baltiske lande grensene. • Fokus på å balansere utviklingen av kost nader med utviklingen i premienivå. Gjensidige har som mål å bli et av de ledende forsikringsselskapene i Baltikum. • Hovedfokus på lønnsom organisk vekst. • Utnytte potensialet som følge av at det baltiske forsikringsmarkedet fortsatt er umodent. *Skader over 10 milliioner kroner ** Avviklingsgevinst/-tap = estimatavvik fra tidligere periode virksomheten perspektiv Basert på forfalt bruttopremie for 2010 Det har vært en relativt god premieutvikling innen bygnings- og personproduktene, noe som også har ført til at disse produktene har økt i omfang i forhold til motorvognforsikring. Den svakeste premieutviklingen var å finne i motorvognforsikring, bransjen som også har måttet tåle den største nedgangen i markedet. Imidlertid er motorvognforsikring fortsatt det klart viktigste produktet, og står for om lag 63,2 prosent av det totale premievolumet. Codan 20,8 % Seesam 7,0 % Bygning 16,4 % Gjensidiges baltiske virksomhet har vist en sterk gjennomføringsevne i forhold til å imple mentere tiltak på erstatnings- og driftskost nadssiden i takt med fallende premievolum. Tiltakene har gitt ønskede resultater, og Gjensidige har levert positive underwritingresultater i den baltiske virksomheten, både i 2008, 2009 og 2010. MARKEDSANDEL PAN BALTISK Andre 22,4 % Ansvar 4,9 % Motorvogn 63,2 % 23 24 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 pensjon og sparing Gjensidige tilbyr et bredt spekter av pensjons-, investeringsog spareprodukter, både til privat- og til næringslivsmarkedet. Produktene omfatter blant annet tjenestepensjonsforsikring, forvaltning av fripoliser, individuell pensjonssparing og fondssparing. VIRKSOMHETEN Gjensidiges satsing innen pensjon og sparing er organisert med Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS som holdingselskap for Gjensidige Pensjonsforsikring AS og Gjensidige Investeringsrådgivning ASA. rings- og pensjonsrådgivere jobber systematisk med breddesalg til eksisterende kunder. I tillegg selges produktene gjennom samarbeidspartnere, for eksempel Handelsbanken. Forretningsområdet leverer produkter innen følgende hovedgrupper: Pensjon og sparing fikk 12.622 nye kunder i løpet av 2010, og hadde ved årsskiftet 71.947 kunder. En stor andel av kundene, 85 prosent, er også forsikringskunder. Pensjon Solid markedsposisjon • Kollektiv tjenestepensjon: Innskuddsbaserte ordninger med tilknyttede risikodekninger • Forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis •Individuell pensjon: IPS, «Fondspensjon» (forvaltning av de gamle IPA-ordningene), Livrente Link og Fondskonto Link, •Individuell uførepensjon Gjennom 2010 har Gjensidige ytterligere forsterket sin posisjon som den desidert største aktøren i flyttemarkedet for private pensjonsordninger. Gjensidiges markedsandel for tilflyttede midler, fondspensjon og livrenter utgjorde 50 prosent ved utløpet av 2010. Målt i forhold til bestand har Gjensidige økt sin markedsandel fra fem prosent ved utgangen av 2009 til sju prosent ved utløpet av 2010. (Kilde:FNO) Sparing • Aktiv forvaltning – skreddersydde investeringsløsninger for institusjonelle kunder • Vekterfondene – kombinasjonsfond (aksjeog rentefond) tilpasset kundens investeringshorisont, spareevne og risikovilje: Vekterfondet Trygg, Vekterfondet Balansert og Vekterfondet Offensiv •En rekke fond fra velrenommerte forvaltere (aksjefond, obligasjonsfond, rentefond og alternative investeringer) Gjensidiges policy er at alle spareproduktene skal være mest mulig transparente og forståelige. Dette harmonerer med MIFID-regelverket som er innført i hele organisasjonen. Videre er det lagt vekt på at rådgivernes avlønningssystem skal være nøytralt med hensyn til valg av produkter. Breddesalg til konsernets forsikringskunder Pensjons- og spareprodukter distribueres gjennom distribusjonskanalene til Privat Norge og Næringsliv Norge, hvor henholdsvis investe- Gjensidige er også blant de ledende aktørene innen nytegning av kollektiv innskuddspensjon. Gjensidige var den nest største aktøren i dette markedet ved utløpet av 2010, med en markedsandel på 27,5 prosent. (Kilde:FNO) ÅRET SOM GIKK Gjensidige tilbyr to alternativer for forvaltning av innskuddspensjon for næringslivskundene; kombinert og aktiv forvaltning. Det tilbys også en fullt ut valutasikret variant av den kombinerte løsningen. Gjennomsnittlig avkastning for de tre risikoprofilene innenfor kombinert forvaltning var 10,3 prosent i 2010. Tilsvarende tall for aktiv forvaltning var 8,5 prosent. Pensjonsprofilene oppnådde i 2010 en gjennomsnittlig avkastning på 9,4 prosent. Den bokførte avkastningen på fripoliseporteføljen var 5,29 prosent i 2010, mens den verdijusterte avkastningen var 5,1 prosent. Gjennomsnittlig rentegaranti for fripoliseporteføljen var på 3,5 prosent. Nøkkeltall Millioner kroner 2010 2009 2008 2007 Forfalte bruttopremier Premieinntekter f.e.r. Erstatningskostnader mv. Driftskostnader Underwriting resultat 1 Forvaltningsinntekter Netto finansinntekter Andre inntekter Andre kostnader Resultat før skattekostnad 2.296,7 335,8 (258,1) (109,6) (31,8) 22,4 14,5 14,1 (47,1) (27,9) 2.077,3 116,3 (121,5) (102,7) (107,9) 11,2 48,2 17,0 (76,3) (107,8) 1.562,6 58,1 (39,0) (104,9) (85,7) 14,7 6,3 2,4 (70,8) (133,2) 496,4 27,9 (19,3) (84,9) (76,3) 9,4 5,7 4,2 (66,0) (123,0) Kapital til forvaltning pensjon, tilgang i året Kapital til forvalt. sparing, tilgang i perioden Kapital til forvaltning pensjon ved årsslutt Kapital til forvaltning sparing ved årsslutt Fortjenestemargin sparing i prosent 2 2.303,8 4.016,6 6.674,1 5.697,2 0,61 2.329,8 874,6 4.370,3 1.680,6 0,90 1.443,4 193,0 2.040,5 806,0 2,07 544,0 425,2 597,0 613,0 1,54 Definisjoner: 1 Underwriting-resultat = premieinntekt f.e.r. - erstatningskostnader mv - driftskostnader 2 Fortjenestemargin sparing i prosent = forvaltningsinntekter / gjennomsnittlig kapital til forvaltning sparing gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 AKTIVALLOKERING KOLLEKTIVPORTEFØLJEN Obligasjoner som holdes til forfall 27,4 % Omløpsobligasjoner 9,0 % Pengemarked 0,7 % Aksjefond 1,8 % MARKEDSANDEL TILFLYTTING INNSKUDDSPENSJON Andre 4,2 % Vital 9,1 0% Storebrand 9,6 % Sparebank1 5,7 % Danica 35,0% Andre finansielle investeringer 2,4 % Nordea 8,9% Obligasjoner, lån og fordringer 58,7 % Gjensidige 27,5% Basert på forfalt bruttopremie for 2010. RESULTATER Forfalte bruttopremier beløp seg til 2.296,7 millioner kroner i 2010. Av dette var henholdsvis 980,3 millioner kroner forfalte premier og 1.316,4 millioner kroner tilflyttede midler. Gjensidige har gjennom hele 2010 opplevd en god vekst i kundeporteføljen, særlig for kollektiv innskuddspensjon, noe som vil bidra til fortsatt vekst i premievolumene fremover. I 2009 beløp forfalte bruttopremier seg til 2.077,3 millioner kroner. Premieinntekter for egen regning utgjorde 335,8 millioner kroner i 2010, mot 116,3 millioner kroner i 2009. Forvaltningsinntektene i sparevirksomheten ble 22,4 millioner kroner i 2010 mot 11,2 millioner kroner i 2009. Økningen i inntektene skyldes økt salg og vekst i spareporteføljen. Fortjenestemarginen for sparing ble 0,61 prosent i 2010, mot 0,90 prosent i 2009. Reduksjonen skyldes en kraftigere vekst i forvaltningskapitalen enn i inntektene som følge av økt salg til institusjonelle kunder med lavere marginer. For fripoliseporteføljen er realisert resultat utover garantert rente og avsetning til tilleggskapitalen fordelt mellom eier og kundene i forholdet 20/80. Eiers resultat av overskuddsdelingen i 2010 ble 9,9 millioner kroner. Øvrige finansinntekter er avkastning på selskapskapitalen. Erstatningskostnadene utgjorde 258,1 millioner kroner i 2010 og 121,5 millioner kroner i 2009. I 2010 ble det satt av 0,4 millioner kroner til risikoutjevningsfond, mens tilsvarende tall for 2009 var 2,0 millioner kroner. Det er allokert 4,2 millioner kroner til tilleggsavsetninger for fripoliseporteføljen i 2010, tilsvarende 15,0 prosent av realisert avkastning utover garantert rente (gjennomsnittlig 3,5 prosent). I 2009 var allokeringen til tilleggsavsetninger 13,2 millioner kroner, tilsvarende 50 prosent av realisert avkastning utover garantert rente (gjennomsnittlig 3,7 prosent). Til sammen utgjorde tilleggsavsetningene 29,5 millioner kroner ved årsskiftet, mens kursreguleringsfondet utgjorde 7,4 millioner kroner. Totale driftskostnader beløp seg til 156,7 millioner kroner i 2010, hvorav 109,6 millioner kroner var forsikringsrelaterte. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 179,0 millioner kroner og 102,7 millioner kroner. Kostnads økningen i 2010 skyldes i hovedsak porte føljerelaterte kostnader innenfor pensjons området som følge av økt forretningsvolum. Resultat før skattekostnad beløp seg til minus 27,9 millioner kroner i 2010, mot et negativt resultat før skattekostnad på 107,8 millioner kroner i 2009. Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og resultatet er som forventet. Det forventes at forretningsområdet oppnår et positivt resultat før skatt i 2011. Forvaltningskapital Den totale forvaltningskapitalen økte med 6.320,4 millioner kroner i løpet av 2010, og utgjorde 12.371,3 millioner kroner ved utløpet av året. Kapital til forvaltning i sparevirksom heten utgjorde 5.697,2 millioner kroner. Kapital til forvaltning i pensjonsvirksomheten utgjorde 6.674,1 millioner kroner, hvorav kollektivporteføljen utgjorde 2.146,0 millioner kroner. UTVIKLING I KAPITAL TIL FORVALTNING Mill. kroner 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 2007 2008 2009 2010 Total kapital til forvaltning ved utløpet av perioden MÅL OG STRATEGI Forretningsområdet har som mål å oppnå et positivt driftsresultat i 2011: • Pensjon og sparing skal være lønnsom på egne ben. •En viktig suksessfaktor for lønnsomhet er betydelig vekst i kapital til forvaltning. Konsernets skadeforsikringskundebase på i underkant rundt en million kunder utgjør en unik mulighet for å lykkes med lønnsom vekst gjennom kryss-salg av produkter innenfor pensjon og sparing. Pensjon og sparing skal fungere som støtte område til den norske skadeforsikringsvirksomheten: •Satsingen på pensjon og sparing skal bidra til økt produktbredde for eksister ende skadeforsikringskunder i Norge, og derigjennom styrking av kunderelasjonen og økt lojalitet. • Pensjonssatsingen er særlig rettet mot næringslivskundene. Pensjon og sparing skal utnytte mulighetene i et fremvoksende marked: •Innen næringslivsmarkedet er satsingen særlig rettet mot overgangsmarkedet fra ytelsesordninger til innskuddsordninger (omdanning) samt flyttemarkedet for kollektive innskuddsordninger. •Det vil også satses på å øke volumet i det institusjonelle sparemarkedet. FREMTIDSUTSIKTER Det forventes at markedet for innskudds pensjon vil øke ytterligere etter at pensjonsreformen nå er iverksatt med virkning fra 1. januar 2011. Gjensidige er godt posisjonert for å ta del i den forventede veksten. virksomheten perspektiv Gjensidige har gjennom 2010 hatt en god vekst innenfor tjenesten Aktiv forvaltning. Målgruppen er institusjonelle kunder som ønsker skreddersydde løsninger, og som er omfattet av særskilte myndighetskrav på forvaltning og rapportering. Utvikling av effektive og gode rapporteringssystemer har vært i fokus i 2010, og ytterligere utvikling vil prioriteres i 2011. Kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon dato per 30. september 2010. 25 26 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Bank Gjensidige Bank er en landsdekkende nettbank rettet mot det norske privat- og landbruksmarkedet. Banken tilbyr tradisjonelle bankprodukter tilpasset elektronisk distribusjon, og er en av de største aktørene innen forbruksfinansiering i Norge. VIRKSOMHETEN Tilfredse kunder Gjensidige Bank er en nettbank rettet mot privatmarkedet i Norge og ble lansert i 2007. Banken har kontorer i Førde og i Oslo. Gjensidige Bank ASA er et heleid datterselskap av Gjensidige Bank Holding AS, som igjen er heleid datterselskap av Gjensidige Forsikring ASA. Gjensidige Bank Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Gjensidige Bank ASA. Banktilbudet har blitt godt mottatt i markedet og interne kundetilfredshetsmålinger viser at kundene er fornøyd med Gjensidige Bank. Banken følger konsernets visjon; «Vi skal kjenne kunden best, og bry oss mest», og jobber systematisk og kontinuerlig med å leve etter denne visjonen. Distribusjon Gjensidige Bank er en bank for kunder i privatog landbruksmarkedet, og tilbyr: • Tradisjonelle bankprodukter som dagligbanktjenester og sparekonto •Sikrede låneprodukter (boliglån og billån) • Usikrede låneprodukter (forbrukslån, kredittkort og kontokreditt) Distribusjon skjer gjennom portalen gjensidige. no og Gjensidiges 21 finansrådgivningskontorer som er plassert sentralt over hele landet. I tillegg tilbys bankens produkter gjennom eget kundesenter. Banken har avtale med Tekna, YS, NITO og NBS, og tilbyr gunstige produkter og tjenester til organisasjonsmedlemmer. Bankens produkter inngår også i Gjensidiges fordelsprogram. Gjennom tilknytning til konsernets merkevare, kundebase og distribusjonsapparat differensierer banken seg fra andre aktører i markedet. I markedsføringen har banken hovedsakelig fokusert på kommunikasjon til konsernets egne kunder via direktemarkedsføring og har i tillegg benyttet generelle markedsførings kanaler. FORENKLING OG PRODUKTUTVIKLING FOR ØKT KUNDETILFREDSHET Forbrukslånet Personlån ble lansert som et nytt produkt i april 2010. Dette er en videreutvikling av forbrukslånporteføljen som Ved å kombinere nettbank med lokal tilstedeværelse har banken en unik posisjon sammenlignet med andre nettbaserte banker. Nøkkeltall Millioner kroner Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto andre driftsinntekter Driftskostnader Tap på utlån / garantier Resultat før skattekostnad Brutto utlån, tilgang i året Innskudd, tilgang i året Brutto utlån ved årsslutt Innskudd ved årsslutt Innskuddsdekning året isolert 1 Innskuddsdekning ved årsslutt 1 Rentenetto i prosent 2 Kapitaldekning 3 2010 2009 2008 2007 782,6 (375,6) 323,3 (265,8) 392,9 (347,6) 75,8 (64,6) 407,0 57,5 45,4 11,3 37,5 (302,1) (109,4) 33,1 16,5 (147,2) (3,0) (76,3) 11,2 (134,8) (6,8) (85,1) 6,1 (126,5) (6,7) (115,8) 2.543,9 2.569,6 14.119,5 9.120,0 101,0 64,6 2,88 16,1 4.864,2 419,1 11.575,6 6.550,4 8,6 56,6 0,63 17,8 3.330,0 4.430,3 6.711,4 6.131,4 133,0 91,4 0,74 18,7 3.381,4 1.701,1 3.381,4 1.701,1 50,3 50,3 0,71 20,8 Definisjoner: 1 Innskuddsdekning = innskudd i prosent av brutto utlån 2 Rentenetto i prosent, annualisert = netto rente og kredittprovisjonsinntekter delt på gjennomsnittlig forvaltningskapital 3 Kapitaldekning = ansvarlig kapital / beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 innskudd og utlån Millioner kroner Innskudd 9.120,0 KVARTALSVIS KUNDEUTVIKLING RENTENETTO 100.000 % 3,0 80.000 2,5 27 2,0 60.000 1,5 40.000 Utlån 14.119,5 1,0 20.000 0 0,5 1. kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. Utvikling i antall aktive kunder. Gjensidige Bank kjøpte høsten 2009, og som er videreført under Gjensidiges merkenavn. I tillegg ble BankID etablert. Dette gjør blant annet kundeopplevelsen bedre og kundedialogen enklere og bygger opp under bankens ambisjoner på kundetilfredshet. Tap på utlån/garantier utgjorde 109,4 millioner kroner i 2010 mot 3,0 millioner kroner i 2009. Av dette utgjorde gruppenedskrivninger 27,6 millioner kroner. Økningen i gruppenedskrivninger skyldes estimerte forventede tap i forbrukslånporteføljen. Tapssituasjonen er i henhold til forventningene, og viser en normal utvikling for forbrukslånporteføljen. Bankens virksomhet i Oslo knyttet til for bruksfinansiering er flyttet til Gjensidige Forsikrings hovedkontor på Sollerud. Videre er alle kundesenterfunksjoner i banken samlet og lokalisert i Førde. Kundeveksten var jevn i 2010, men viste en større økning i fjerde kvartal, hovedsaklig som følge av BankID samt effektiv markedsføring av produktene Personlån og Høyrentekonto. Banken hadde ved utgangen av året 89.594 aktive kunder. 49 prosent av kundene er breddekunder i bank og forsikring. Resultater Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter beløp seg til 407,0 millioner kroner i 2010, mot 57,5 millioner kroner i 2009. Økningen skyldes et høyere volum, høyere marginer og høyere rentenivå. Rentenetto i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital var 2,88 prosent i 2010, mot 0,63 prosent året før. Driftskostnadene utgjorde 302,1 millioner kroner i 2010, mot 147,2 millioner kroner i 2009. Kostnadsøkningen skyldes primært høyere kostnadsbase som følge av forbrukslånporteføljen som ble overtatt i desember 2009. Resultat før skattekostnad ble et overskudd på 33,1 millioner kroner i 2010, mot et underskudd på 76,3 millioner kroner i 2009. Resultatforbedringen skyldes økte inntekter og bedre driftsmarginer fra forbrukslånporteføljen. Innskuddsdekning Innskuddsdekningen ved utgangen av 2010 var 64,6 prosent, noe som vurderes som tilfredsstillende. Ved utløpet av 2009 var innskuddsdekningen 56,6 prosent. Et nytt høyrenteprodukt har blitt godt mottatt av kundene og har bidratt positivt til innskuddsøkning i 2010. Kapitaldekning Kapitaldekningen var 16,1 prosent ved utløpet av 2010, mot 17,8 prosent ved utløpet av året før. Bankens mål er å ha en kapital dekning på minimum 12 prosent. 2007 2008 2009 2010 Rentenetto i prosent = netto rente og kredittprovisjonsinntekt delt på gjennomsnittlig forvaltningskapital MÅL OG STRATEGI Forretningsområdet skal være lønnsomt på egne ben: • Lønnsom vekst • Banken skal understøtte konsernets langsiktige mål om egenkapitalavkastning på 15 prosent før skatt. Bankvirksomheten skal fungere som støtte område til den norske skadeforsikringsvirksomheten: • Banken skal bidra til å styrke relasjonen til eksisterende forsikringskunder innen privat- og landbrukssegmentet samt tiltrekke nye kundegrupper til konsernet. •I tillegg skal banksatsingen beskytte konsernets markedsandeler mot konkurranse fra bankassuranse. FREMTIDSUTSIKTER Gjensidige har etablert 21 finansrådgivningskontorer over hele landet som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester, herunder banktjenester. Denne satsingen har gitt banken en betydelig økt salgskraft. Banken vil prioritere å effektivisere og videreutvikle betjeningsmodeller for salg av bank via distribusjonsapparatet i Gjensidige Forsikring. virksomheten perspektiv Innskudd og brutto utlån ved utløpet av 2010 0,0 28 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Helserelaterte tjenester Under merkenavnet Hjelp24 er Gjensidige den største og ledende aktøren innen private helsetjenester i Norge. Helsefaglig personell er tilgjengelig for kundene 24 timer i døgnet, året rundt. VIRKSOMHETEN Virksomheten dekker hele behandlingskjeden fra forebygging og risikovurdering, til rehabili tering og tilbakeføring til arbeidslivet, og er organisert i fire tjenesteområder: kommuner, psykologitjenester/krisehjelp, helsesøstertelefon samt formidling og oppfølging av helsetjenester for Gjensidiges norske forsikringsvirksomhet (Helpline). Arbeidsmiljøkartlegging Bedriftshelsetjenester Hjelp24 HMS er Norges største rådgivningsmiljø innen bedriftshelsetjeneste og HMS (helse, miljø og sikkerhetsarbeid) med 330 rådgivere. Virksomheten er landsdekkende og har en markedsandel på ca 20 prosent. Hjelp24 HMS har om lag 4.600 bedriftskunder som til sammen har om lag 230.000 ansatte. Hjelp24 Consulting består av et ledende fagmiljø innen arbeidsmiljøkartlegging og rådgivningstjenester knyttet til utvikling og forbedring av arbeidsmiljø i virksomheter. Diversifisert kundeportefølje Hjelp24 NIMI er et privat sykehus, spesialist senter, trenings- og rehabiliteringssenter. Hjelp24 NIMI er ledende innen helse, livsstilsendringer og behandling av pasienter med skader og lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Virksomheten har også et unikt tilbud for sykelige overvektige. De helserelaterte tjenestene leveres til privatkunder, bedrifter og til det offentlige. Porteføljen består av en rekke av de mest respekterte selskapene i Norge, noe som gir Gjensidige en unik posisjon. Av Hjelp24s totale leveranser, skjer over 90 prosent til bedriftsmarkedet, inklusive offentlige virksomheter og foretak. De siste ti prosentene av omsetningen er til privatkunder – hovedsakelig i Oslo-området – innen trening, livsstil og behandling ved Hjelp24 NIMIs lokaler ved Ullevål stadion og Ekeberg. Trygghetsalarmtjenester Distribusjon Hjelp24 Respons er Norges største leverandør av trygghetsalarmtjenester og driver en døgnbetjent alarmsentral med flere viktige tjenester, som legevaktsformidling for et titalls Hjelp24 er landets største og eneste landsdekkende leverandør av HMS og bedriftshelsetjenester (BHT) med 40 kontorer. Som landsdekkende kjede gir det Hjelp24 særlig Private sykehus- og spesialisttjenester mulighet til å betjene større, landsdekkende kunder. OPPKJØP GIR VEKST Hjelp24 HMS ble i 2010 sertifisert som en godkjent bedriftshelsetjeneste under den nye godkjenningsordningen fra Arbeidstilsynet. Virksomheter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste kan bare få levert slike tjenester fra en godkjent aktør. Etterspørselen innen markedet for bedriftshelsetjenester vokste kraftig i 2010 som følge av den utvidede bransjeforskriften for bedriftshelsetjenester, og det ble inngått kontrakter med nærmere 400 nye bedriftskunder i løpet av 2010. Markedet for private helsetjenester var preget av sterk priskonkurranse i 2010 knyttet til offentlige anskaffelser. Dette har resultert i lavere priser og marginer på reforhandlede kontrakter, men også tap av enkelte kontrakter der prisfallet har vært så stort at det ikke har vært aktuelt å tilby tjenester til de nye vilkårene. Hjelp24 fikk imidlertid fornyet noen av de viktigste kontraktene. Blant annet fikk Hjelp24 Respons fornyet kontrakt på trygghetsalarmer og relaterte tjenester med Oslo kommune. Videre vant Hjelp24 NIMI anbudet på rehabilitering av blant annet sykelig overvektige fra Helse Sør-Øst, noe som gjør Nøkkeltall Millioner kroner 2010 2009 2008 2007 Driftsinntekter Driftskostnader EBITA 1 544,7 (517,3) 27,3 509,1 (476,5) 32,7 503,9 (462,9) 41,0 335,5 (309,1) 26,4 Merverdiavskrivninger – immaterielle eiendeler (8,3) (6,7) (12,8) EBITA-margin i prosent 2 5,0 % 6,4 % 8,1 % Definisjoner: 1 EBITA = resultat før finans, skatt og amortisering 2 EBITA-margin i prosent = EBITA / driftsinntekter 7,9 % gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 TJENESTER EBITA-MARGIN DRIFTSINNTEKTER Mill. 600 kroner % 9 Privat sykehus etc 22,2% 400 6 Bedriftshelsetjenester 56,0% 200 3 Arbeidsmiljøkartlegging 3,8% Trygghetsalarmer 18,0% 0 2007 2008 2009 2010 Working environment surveys 3.8% Hjelp24 er politianmeldt for brudd på taushetsplikten og heleri av pasientopplysninger i forbindelse med en klagesak i en anbudskonkurranse gjennomført høsten 2009. Politi etterforskning pågår. Selskapet samarbeider med politiet i saken og har stilt all informasjon til rådighet. RESULTATER Helserelaterte tjenester hadde driftsinntekter på 544,7 millioner kroner i 2010, mot 509,1 millioner kroner i 2009. Økningen i driftsinntektene i 2010 kommer i hovedsak som følge av oppkjøp gjennomført i 2010. Den organiske utviklingen er tilnærmet flat, noe som skyldes sterk priskonkurranse knyttet til offentlige anbud. Dette har resultert i lavere priser og marginer på reforhandlede kontrakter, men også tap av enkelte offentlige kontrakter hvor prisfallet har vært for stort til 2007 2008 2009 2010 at det har vært aktuelt å tilby tjenester på de nye vilkårene. Driftskostnadene var 517,3 millioner kroner i 2010, mot 476,5 millioner kroner i 2009. Deler av økningen skyldes oppkjøpte selskaper. Det er implementert kostnadstiltak i 2010 som følge av tap av enkelte offentlige kontrakter. Kostnadstiltakene vil først ha full effekt fra første kvartal 2011. EBITA for 2010 ble 27,3 millioner kroner, mot 32,7 millioner kroner i 2009. Dette ga en EBITA-margin for 2010 på 5,0 prosent, mot 6,4 prosent i 2009. Nedgangen i marginen skyldes primært tap av offentlige kontrakter hvor det tar noe tid å tilpasse kostnadene til nytt inntektsnivå. MÅL OG STRATEGI Det er fastsatt et finansielt mål for forretningsområdet om en årlig EBITA-margin på mellom seks og åtte prosent: • Forretningsområdet har levert positive resultater siden oppstarten. • Ytterligere tiltak på inntekts- og kostnadssiden skal bidra til å levere et resultat innenfor målsatt EBITA-margin. Forretningsområdet skal fungere som støtte område til den norske skadeforsikringsvirk somheten: •Satsingen skal bidra til økt produktbredde for eksisterende skadeforsikringskunder i Norge, og derigjennom styrking av kunde relasjonen og økt lojalitet. • Helserelaterte tjenester er særlig rettet mot næringslivskundene hvor det er et krysssalgspotensial. Dagens ledende posisjon i det private helsemarkedet skal opprettholdes: • Markedslederposisjonen skal utnyttes i et voksende marked. • Produktporteføljen skal tilpasses kundenes etterspørsel etter helsetjenester. FREMTIDSUTSIKTER Flere forhold trekker i retning av økt etter spørsel etter helsetjenester fremover; •Den demografiske utviklingen tilsier at antall personer i Norge over 67 år vil øke betydelig i årene som kommer. • Myndighetene har målsatt en reduksjon i sykefraværet. •Gjennom de senere årene har gjennomsnittlig ventetid (målt i antall dager) hos de offentlige sykehusene økt hvert år. Myndighetene har signalisert at private aktører kan tas i bruk der dette er nødvendig for å redusere ventetiden og forhindre fristbrudd. •Det har også vært en betydelig vekst i antall personer med private helseforsikringer de senere årene. Utviklingen tilsier at private helsetjenester etter all sannsynlighet vil spille en stadig mer sentral rolle i det norske helsetilbudet fremover. Som en del av oppdateringen av konsernets strategi, har styret bedt administrasjonen vurdere hvorvidt forretningsområdet helse relaterte tjenester fortsatt bør være en heleiet del av konsernets breddeaktiviteter i Norge. virksomheten perspektiv Det ble gjennomført flere mindre oppkjøp gjennom 2010. Herunder fikk Hjelp24 styrket sin kompetanse og bredde innen analyse og lederutvikling gjennom oppkjøpet av Scandinavian Leadership AS. I 2010 gjennomførte Hjelp24 også sitt første oppkjøp utenfor Norge da det svenske selskapet Pandora Management AB ble overtatt i mai. Pandora driver blant annet bedriftshelsetjeneste for om lag halvparten av de ansatte i Stockholm by gjennom sitt datterselskap S:t Erikshälsan. Oppkjøpene har sikret vekst i omsetningen i et år hvor den organiske veksten har vært svakt negativ. 0 EBITA-margin er resultat før finans, skatt og amortisering delt på driftsinntekter Basert på driftsinntekter 2010 at tilbudet ved NIMI Ringerike er sikret videre drift. De store eksisterende kundekontraktene er nå avklart, og det er ingen større uavklarte kundemessige avtaler ved inngangen til 2011. 29 30 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 kapitalforvaltning Formålet med investeringsporteføljen er primært å dekke de forsikringstekniske reservene. Porteføljen består av investeringer i en rekke aktivaklasser, herunder obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter, eiendom og aksjer. Ved utløpet av 2010 utgjorde porteføljen 52.347,0 millioner kroner. RAMMER FOR KAPITALFORVALTNINGEN Konsernets investeringer gjøres i første rekke for å dekke de forsikringstekniske avsetninger, men konsernet er i en kapitalmessig situasjon som gjør at det kan investeres ut fra å maksimere avkastningen gitt konsernets risikotoleranse for egenkapitalen. I den strategiske allokeringen legges det opp til å ha en diversifisert portefølje for å oppnå en avkastning i tråd med konsernets økonomiske mål. Styret fastsetter en gang i året øvre og nedre grenser per aktivaklasse, samt rammer for rente-, likviditets- og valutarisiko. Konsernets kredittrisiko knyttet til investeringsporteføljer og likviditetsporteføljer, styres gjennom rammefastsettelse fra kredittkomiteen, med utgangspunkt i konsernets kredittpolicy. Aktivaallokering og enkeltplasseringer skal holdes innenfor disse grensene til enhver tid. I tillegg fastsetter styret en minimumsavkastning som skal nås med en gitt grad av sannsynlighet. Den faktiske aktivaallokeringen vil - innenfor de gitte frihetsgrader – variere gjennom året. Dette for å utnytte markedsmessige muligheter og aktiv forvaltning av ulike aktivaklasser. Implementeringen baserer seg på utstrakt bruk av eksterne forvaltere samt noe intern forvaltning innen nordiske aksjer og taktisk allokering. Eiendomsinvesteringer i Norge gjøres via det heleide eiendomsforvaltningsselskapet Oslo Areal. INVESTERINGSPORTEFØLJEN Konsernets investeringsportefølje utgjorde 52.347,0 millioner kroner ved utgangen av 2010, mot 50.669,1 millioner kroner ved utgangen av 2009. Investeringsporteføljen omfatter alle investeringsmidler i konsernet, med unntak av Gjensidige Bank og Gjensidige Pensjon og Sparing. Renteporteføljen Renteporteføljen utgjorde 37.611,4 millioner kroner ved utgangen av 2010, mot 37.859,0 millio- ner kroner ved utløpet av 2009. Renteporteføljen består av fire delporteføljer; pengemarkedspapirer (15,8 prosent), omløpsobligasjoner (22,0 prosent), obligasjoner som holdes til forfall (26,6 prosent) samt lån og fordringer (7,5 prosent). I omløpsobligasjonsporteføljen inngår konvertible obligasjoner med 523,3 millioner kroner og danske realkredittobligasjoner med 6.607,7 millioner kroner. Motpartsrisikoen i renteporteføljen fordeler seg med 20,1 prosent mot stat og annen offentlig sektor, 62,1 prosent mot banker og finans institusjoner samt 17,8 prosent mot industri. En oversikt over de ti største utstederne per 31.12.2010 og 31.12.2009 er inntatt i note 3, tabell 20a og 20b. En oversikt over fordeling av renteporteføljen på ratingkategorier finnes i note 3, tabell 19a og 19b. Andelen obligasjoner som holdes til forfall var 26,8 prosent som andel av den totale investeringsporteføljen ved utløpet av 2010 mot 29,9 prosent ved utløpet av 2009. Nøkkeltall Millioner kroner Resultat Aksjer Tilknyttede selskaper Pengemarked Omløpsobligasjoner Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer Eiendom Hedgefond og andre finansielle investeringer Øvrige finansposter 1 Forvaltningskostnader Finansresultat for investeringsporteføljen balanse Aksjer Tilknyttede selskaper Pengemarked Omløpsobligasjoner Obligasjoner som holdes til forfall Obligasjoner, lån og fordringer Eiendom Hedgefond og andre finansielle investeringer Øvrige finansposter 1 Balanseført verdi Definisjoner: 2010 2009 2008 214,7 488,7 193,4 595,9 776,6 149,3 359,2 98,5 (116,0) (55,8) 2.704,6 45,3 263,3 357,4 1.323,0 801,7 14,8 5,8 83,6 (100,9) (70,8) 2.723,2 (1.646,9) 188,2 880,1 (229,7) 516,6 2.500,3 4.275,5 8.274,8 11.522,5 13.910,3 3.903,8 6.445,1 1.119,7 395,0 52.347,0 1.827,6 3.780,9 10.121,8 11.194,1 15.178,4 1.364,7 6.030,5 1.244,8 (73,7) 50.669,1 1.139,0 2.662,9 11.324,3 11.550,9 13.710,3 350,3 (85,8) (207,3) (43,5) (277,9) 6.324,4 1.243,0 (183,0) 47.771,8 1 Posten består i hovedsak av diskonteringseffekter av forsikringsforpliktelsene i Danmark, mismatch mellom renteog inflasjonsjusteringer av passivasiden i Danmark versus rente- og inflasjonssikring, avskrivning av merverdi på forsikringsporteføljer samt valutasikring av Gjensidige Sverige og Gjensidige Baltic. Balanseført verdi svarer til markedsverdien av rente- og inflasjonsswap i Danmark. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Eiendom 12,3% Hedgefond og andre fin. instrumenter 2,8% 100 % 9 6 3 Pengemarked 12 Tilknyttede selskaper Eiendom % 15 Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer UTVIKLING AKTIVAALLOKERING Omløpsobligasjoner AKTIVAALLOKering ved utløpet av året Aksjer AVKASTNING PER AKTIVAKLASSE Hedgefond og andre finansielle investering 0 Avkastning i 2010 per aktivaklasse Aksjer og investeringer i tilknyttede selskap Ved utløpet av 2010 var aksjeeksponeringen på 6.775,8 millioner kroner, og bestod av aksjer i Storebrand, egenkapitalbevis i SpareBank1 SRBank, omløpsaksjer, samt fondsinvesteringer innen private equity. Ved utløpet av 2009 var aksjeporteføljen på 5.608,5 millioner kroner. Konsernets investeringer i tilknyttede selskaper utgjorde 4.275,5 millioner kroner ved utløpet av 2010 og bestod i hovedsak av investeringene i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank, regnskapsført til henholdsvis 3.287,8 millioner kroner og 958,9 millioner kroner. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden. Fondsinvesteringer i private equity er regnskapsført til beste estimat på virkelig verdi. Grunnlaget for verdivurderingen er EVCA (European Venture Capital Association) sine prinsipper for verdivurdering. For å kompensere for sen rapportering, korrigeres det for kjente hendelser som inn- og utbetalinger, kjente verdiendringer som observert børskurs, og eventuelt andre kjente hendelser. Ved utløpet av 2010 utgjorde investeringene i private equity 1.134,9 millioner kroner, mot 817,7 millioner kroner ved utløpet av 2009. Økningen i eksponering mot private equity skyldes verdiøkning og nyinvesteringer. En oversikt over de ti største aksjeeksponer ingene per 31.12.2010 og 31.12.2009 er inntatt i note 3, tabell 10a og 10b. Oversikt over de fem største private equity-fondene er inntatt i note 3, tabell 12a og 12b. Eiendomsporteføljen Eiendomsinvesteringene utgjorde 6.445,1 millioner kroner ved utløpet av 2010, mot 6.030,5 millioner kroner ved utløpet av 2009. Pengemarked 15,8% Obligasjoner som holdes til forfall 26,6% Omløpsobligasjoner 22,0% Gjensidiges investeringsportefølje fordelt på ulike aktivaklasser ved utløpet av 2010 Økningen skyldes netto kjøp i løpet av 2010. Investeringene er konsentrert om kontoreien dommer i Oslo, men inneholder også kjøpesentre og kontoreiendommer i andre norske byer samt to kontorbygg i København. I tillegg er en mindre del av porteføljen investert i internasjonale eiendomsfond. Eksponeringen mot de ti største eiendoms investeringene per 31.12.2010 og 1.12.2009 er inntatt i note 3, tabell 15. Hedgefond Eksponeringen mot hedgefond utgjorde 756,6 millioner kroner per 31.12.2010, mot 532,5 året før. Hedgefondene brukes som spissede forvaltningsstiler innen renter, aksjer, råvarer og allokering Oversikt over de fem største hedgefond-eksponeringene per 31.12.2010 og 31.12.2009 er inntatt i note 3, tabell 16a og 16b. NETTO INNTEKTER FRA INVESTERINGER Finansresultatet for investeringsporteføljen ble 2.704,6 millioner kroner i 2010, mot 2.723,2 millioner kroner i 2009. Finansavkastningen var 5,2 prosent, mot 5,5 prosent i 2009. 80 60 40 20 0 Eiendom Hedgefond og andre fin. invest. Lån og fordringer Obligasjoner som holdes til forfall Omløpsobligasjoner Pengemarked Tilknyttede selskap Aksjer 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i aktivaallokering ved utløpet av perioden. For 2008 -2010 er aksjer splittet i aksjer og aksjer i tilknyttede selskaper. For 2006-2007 er alle aksjer rapportert samlet. porteføljen samt lån og fordringer-porteføljen. Renteporteføljen har ikke vært utsatt for tap som følge av konkurs hos debitor i 2010. Aksjer og investeringer i tilknyttede selskap Til sammen ga investeringen i aksjer og tilknyttede selskaper et resultat på 703,4 millioner kroner i 2010, mot et resultat på 308,6 millioner kroner i 2009. Det er regnskapsført et resultat på 488,7 millioner kroner fra tilknyttede selskap i 2010, hvorav 342,2 millioner kroner kommer fra investeringen i Storebrand og 142,1 milioner kroner fra investeringen i SpareBank 1 SR-bank. Private equity-porteføljen ga et resultat på 210,4 millioner kroner i 2010, mot et tap i 2009 på 26,5 millioner kroner. Eiendomsporteføljen Eiendomsporteføljen ga et positivt resultat på 359,2 millioner kroner i 2010, mot 5,8 millioner kroner i 2009. De løpende inntektene i eiendomsporteføljen utgjorde 422,7 millioner kroner i 2010. Det gjennomsnittlige avkastningskravet ved verdivurdering av eiendomsporteføljen er redusert i løpet av året, fra 6,75 prosent til 6,6 prosent per 31.12.2010. Renteporteføljen Avkastningen for renteporteføljen ble 4,5 prosent i 2010, mot 6,6 prosent i 2009. Dette ekskluderer verdiendringer for hold til forfall- I tillegg er det foretatt en verdijustering for de internasjonale eiendomsfondene på negative 36,1 millioner kroner i 2010. Effekten på egenkapitalen av mulige scenarier: Millioner kroner Aksjeporteføljen: 10 prosent fall i aksjekurser1 Renteporteføljen: 100 bp parallelt skift opp2 Eiendomsporteføljen: 10 prosent fall i markedsleie Eiendomsporteføljen: 25 bp økning i avkastningskrav 1. 2. 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2008 (250,0) (182,5) (86,9) (274,1) (347,2) (295,7) (372,9) (409,7) (426,0) (221,5) (210,2) (214,0) Storebrand og SpareBank 1 SR-Bank regnskapsføres som tilknyttet selskap. Et fall i aksjekursen på ti prosent vil ikke medføre nedskrivning av verdien i balansen, og postene er derfor utelatt i sensitivitetsberegningen. Inkluderer ikke anleggsporteføljen eller effekten av swap-avtalene i Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring (har motsvarende effekt i passiva). virksomheten perspektiv Oversikt over forfallsstrukturen for renteporteføljen finnes i note 3, tabell 13. Lån og fordr. 7,5% Aksjer 4,8% Tilkn. selskap 8,2% 31 32 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 TILLEGGSinformasjon Nøkkeltall 2010 2009 2008 2007 KONSERN Finansavkastning 1 % Egenkapital (omarbeidet for 2009) Millioner kroner Egenkapitalavkastning - annualisert 2 (omarbeidet for 2009) % 5,2 5,5 (0,6) 6,3 23.137,8 21.968,2 19.585,9 20.302,5 14,4 15,2 1,5 15,4 Kapitaldekning (omarbeidet for 2009) % 16,1 18,9 20,7 26,1 Solvensmargin Gjensidige Forsikring 4 (omarbeidet for 2009) % 581,2 713,8 642,2 561,3 30,1 31,0 3 AKSJEKAPITAL Utestående aksjer ved periodens utøp Antall 500.000.000 500.000.000 Periodens resultat per aksje (omarbeidet for 2009) Kroner 5,90 4,61 % 27,9 28,4 SKADEFORSIKRING Markedsandel non-marine forsikring Norge (FNO) Forfalte bruttopremier Privat Millioner kroner 8.618,9 8.035,3 8.010,6 7.910,6 Næringsliv Millioner kroner 4.670,3 5.003,8 5.120,0 5.464,7 Sum Norge Millioner kroner 13.289,2 13.039,1 13.130,6 13.375,3 1.810,4 Norden Millioner kroner 3.812,4 2.657,3 2.155,5 Baltikum Millioner kroner 395,2 592,2 657,7 432,6 Elimineringer Millioner kroner (30,0) (90,2) (77,8) (388,2) Sum totalt Millioner kroner 17.446,8 16.198,3 15.866,0 15.230,0 Egenregningsandel 5 % 97,4 97,5 98,0 98,4 Premieinntekter for egen regning Privat Millioner kroner 8.279,4 7.856,2 7.911,4 7.729,8 Næringsliv Millioner kroner 4.418,5 4.737,3 4.909,7 5.072,7 Sum Norge Millioner kroner 12.697,9 12.593,5 12.821,1 12.802,5 Norden Millioner kroner 3.906,1 2.403,5 2.068,4 1.685,3 Baltikum Millioner kroner 459,3 663,4 592,4 360,2 Sum totalt Millioner kroner 17.063,3 15.660,4 15.481,9 14.848,0 Skadeprosent for egen regning 6 Privat % 76,1 76,5 73,3 74,5 Næringsliv % 81,5 80,6 85,9 85,4 Sum Norge % 78,0 78,0 78,1 78,8 Norden % 83,3 76,3 77,6 81,7 Baltikum % 66,5 62,0 62,7 64,2 Sum totalt % 78,9 77,1 77,4 78,8 Kostnadsandel for egen regning 7 Privat % 14,4 16,5 16,9 17,8 Næringsliv % 12,9 12,9 12,8 12,8 Sum Norge % 15,3 17,0 16,4 15,8 Norden % 18,7 17,4 17,0 21,4 Baltikum % 29,8 31,9 31,0 31,6 Sum totalt % 16,5 17,7 17,0 17,5 Combined ratio 8 Privat % 90,5 93,0 90,2 92,3 Næringsliv % 94,4 93,6 98,8 98,2 Sum Norge % 93,3 95,0 94,5 94,6 Norden % 102,0 93,6 94,5 103,1 Baltikum % 96,2 93,9 93,7 95,8 Sum totalt % 95,3 94,8 94,4 96,3 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 33 Nøkkeltall 2010 2009 2008 2007 PENSJON OG SPARING Kapital til forvaltning pensjon, tilgang i perioden Millioner kroner 2.303,8 2.329,8 1.443,4 544,0 Kapital til forvaltning sparing, tilgang i perioden Millioner kroner 4.016,6 874,6 193,0 425,2 597,0 Kapital til forvaltning pensjon ved utløpet av perioden Millioner kroner 6.674,1 4.370,3 2.040,5 herav kollektivporteføljen Millioner kroner 2.146,0 1.514,6 620,1 Millioner kroner 5.697,2 1.680,6 806,0 613,0 1,54 Kapital til forvaltning sparing ved utløpet av perioden Fortjenestemargin sparing, i prosent 0,61 0,90 2,07 % 5,29 5,97 (3,20) Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen, i prosent 11 % 5,10 7,08 (3,20) Kunder pensjon, tilgang i perioden Antall 14.813 17.988 17.462 9.833 Kunder sparing, tilgang i perioden Antall (2.191) 310 1.240 3.184 Kunder pensjon ved utløpet av perioden Antall 66.468 51.655 33.667 16.205 Kunder sparing ved utløpet av perioden Antall 5.479 7.670 7.360 6.120 Kunder pensjon som også er forsikr.kunder ved utløpet av per. Antall 56.498 43.907 28.617 13.126 Kunder sparing som også er forsikr.kunder ved utløpet av per. Antall 4.493 6.282 6.028 5.080 BANK Brutto utlån, tilgang i perioden Millioner kroner 2.543,9 4.864,2 3.330,0 3.381,4 Innskudd, tilgang i perioden Millioner kroner 2.569,6 419,1 4.430,3 1.701,1 Brutto utlån ved utløpet av perioden Millioner kroner 14.119,5 11.575,6 6.711,4 3.381,4 Innskudd ved utløpet av perioden Millioner kroner 9.120,0 6.550,4 6.131,4 1.701,1 Innskuddsdekning i perioden isolert 12 % 101,0 8,6 133,0 50,3 Innskuddsdekning ved utløpet av perioden 12 % 64,6 56,6 91,4 50,3 Rentenetto i prosent 13 % 2,88 0,63 0,74 0,71 Registrerte kunder, tilgang i perioden 14 Antall 13.649 31.532 22.169 22.244 Registrerte kunder ved utløpet av perioden 14 Antall 89.594 75.945 44.413 22.244 Reg. kunder som også er forsikr.kunder ved utløpet av perioden Antall 43.764 36.000 23.438 11.516 Kapitaldekning 15 % 16,1 18,7 20,8 Millioner kroner 27,3 32,7 41,0 26,4 5,0 6,4 8,1 7,9 17,8 HELSERELATERTE TJENESTER EBITA 16 EBITA-margin i prosent 17 % Finansavkastning = finansresultat i prosent av gjennomsnittlig finansielle eiendeler inkludert eiendom, eksklusive Pensjon og sparing og Bank Egenkapitalavkastning - annualisert = resultat før skattekostnad / gjennomsnittlig egenkapital i perioden Kapitaldekning = netto ansvarlig kapital / risikovektet beregningsgrunnlag, beregnet basert på NGAAP for konsernet 4 Solvensmargin er beregnet på selskapsnivå i henhold til Finanstilsynet sine regler 5 Egenregningsandel = forfalte premier for egen regning / forfalte bruttopremier (skadeforsikring) 6 Skadeprosent for egen regning = erstatningskostnader mv. / premieinntekter for egen regning 7 Kostnadsandel for egen regning = driftskostnader / premieinntekter for egen regning 8 Combined ratio = skadeprosent for egen regning + kostnadsandel for egen regning 9 Fortjenestemargin sparing, i prosent = forvaltningsinntekter / gjennomsnittlig kapital til forvaltning sparing 10 Bokført avkastning fripoliseporteføljen = realisert avkastning på porteføljen 11 Verdijustert avkastning fripoliseporteføljen = total avkastning på porteføljen 12 Innskuddsdekning = innskudd i prosent av brutto utlån 13 Rentenetto i prosent = netto rente- og kredittprovisjonsinntekter / gjennomsnittlig kapital til forvaltning 14 Registrerte kunder omfatter både kunder som i løpet av de siste tre måneder har registrert seg for å bli kunde (startet bli-kunde-prosessen) og kunder som har tatt banken aktivt i bruk. Målemetode er endret fra 1. januar 2009. Før dette ble kunderegistreringer eldre enn seks måneder trukket ut. 15 Kapitaldekning = ansvarlig kapital / beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko 16 EBITA = resultat før finans, skatt og amortisering 17 EBITA-margin i prosent = EBITA / driftsinntekter 1 2 3 virksomheten perspektiv % Bokført avkastning fripoliseporteføljen, i prosent 10 9 34 perspektiv gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 35 ansatte Gjensidige er et kundeorientert selskap. Kundeorientering krever kompetente og motiverte medarbeidere som har overskudd til å stå på for kunden. Derfor satser Gjensidige på kompetanseutvikling og arbeidsmiljø. Gjensidige skal være en helsefremmende og faglig utviklende arbeidsplass. Bare godkjente rådgivere Alle forsikringsrådgivere og deres ledere skal avlegge teoretiske og praktiske prøver i henhold til Finansnæringens fellesorganisasjon – FNOs – godkjenningsordning. For å bli godkjent må de avlegge en teoretisk og en praktisk prøve som dokumenterer tilstrekkelig kunnskap om • selskapets produkter • sikkerhetsforskrifter og skadeforebygging • skadeårsaker og skadeoppgjør • etikk, kommunikasjon og kundeorientering • regelverk og bransjeavtaler Den enkelte leder presenterer PTU-resultatene for sine medarbeidere. De ansatte arbeider så etter en fastlagt prosess med dette, og skal ende opp med: • et område som allerede fungerer bra, og hvilke tiltak som bør gjøres for å opprettholde dette. • et område der det er rom for forbedring, og hvilke tiltak bør gjøres for å skape denne forbedringen. Det skal lages tidsplaner for disse tiltakene. Dersom de ikke er av kontinuerlig art skal de være fullført innen 1. april 2011. I Gjensidige ble kravene satt noe høyere enn i FNOs standardordning. 496 rådgivere besto eksamen og ble godkjent i 2010. Med unntak av medarbeidere som var fraværende på grunn av permisjon og sykefravær, var dermed samtlige rådgivere godkjent ved utgangen av året. Avvikling av eksamener og den nødvendige opplæringen har krevd mye både av organisasjonen og den enkelte medarbeider. Mange har naturlig nok opplevd eksamensnerver. Godkjenningsordningen innebærer en kvalitetssikring som vil komme både kundene og godkjente rådgivere til gode. Alle Gjensidiges investeringsrådgivere er ved utgangen av 2010 autorisert i henhold til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Dette er en mer omfattende ordning som krever opplæring tilsvarende et halvt års heltidsstudier. Sykefravær Ved utløpet av 2010 lå det legemeldte sykefraværet i den norske forsikringsvirksomheten på 5,2 prosent. For konsernet var tilsvarende tall for 2010 4,4 prosent. Det arbeides systematisk for å bringe sykefraværet ned på målsatt nivå, som er 4 prosent for konsernet. Selskapets ambisjon er at arbeidsplassen skal være helsefremmende. Status og tiltak blir jevnlig gjennomgått i konsernledelse og ledergrupper for alle områder. Det jobbes kontinuerlig i alle nivåer på forebygging, oppfølging, tiltak og opplæring. Inneklima og ergonomi er satsingsområder for å forebygge belastninger og skader. Generelt sett har Gjensidige hatt en positiv utvikling i sykefraværet, noe som tyder på at de igangsatte tiltakene har god effekt. Personal-, HMS- og Lederhåndbok distribueres elektronisk og oppdateres/revideres jevnlig. Rekruttering utenom det vanlige Gjensidige har valgt å rekruttere selgere og rådgivere i blokker. I 2010 ble det gjennomført to runder med rekruttering, der det ble ansatt totalt i underkant av 40 mennesker. Selskapet har gode erfaringer med rekrutteringsmetoden, og tilbakemeldingene fra kandidatene er også gode. Blokkmetoden innebærer at grupper med kandidater innkalles samtidig, og deltar i intervjuer, gruppesamtaler og case-arbeid. De som ansettes går rett inn i Gjensidiges kundeog merkevareskole, slik at de får opplæring fra første stund. Metoden innebærer at Gjensidige kan bruke større ressurser på alle ledd i prosessen, fra annonsering til testing av kandidater og opplæring av nyansatte, enn tilfellet er ved tradisjonell rekruttering. Flere medarbeidere i Danmark Våren 2010 kjøpte Gjensidige danske Nykredit Forsikring. Samtidig med oppkjøpet ble det inngått en strategisk distribusjonsavtale med perspektiv Tilfredse medarbeidere Hele konsernet var høsten 2010 gjennom en personaltilfredshetsundersøkelse (PTU) i regi av selskapet Sensus, som er en del av Gjensidiges datterselskap Hjelp24. Resultat ene er blitt sammenlignet med en gruppe på 75 norske bedrifter med til sammen 17.000 ansatte. Av resultatene er det verdt å merke seg: •Svarprosenten var 91 for konsernet, noe som er meget høyt. • Med unntak av Gjensidige Danmark, der omorganisering høsten 2010 klart har påvirket resultatet, er scoren i konsernet god. • Medarbeiderne er fornøyd med lederskapet i konsernet. Et resultat på 78 (skala fra 1 – 100) er godt over snittet i sammen ligningsgrunnlaget. •Det sosiale samspillet mellom medarbeid erne er også bra, med en score på 77. Også dette er godt over snittet i sammenligningsgruppen. • Medarbeiderne i Gjensidige opplever høyere jobbkrav enn sammenligningsgruppen, samtidig som utmattelse i arbeidet ligger litt under gjennomsnittet. Det tyder på at jobbkravene ikke går ut over folks helse. 36 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Nykredit som sikrer Gjensidige tilgang til mer enn 1 million Nykredit-kunder. og fremstår som et konkurransefortrinn ved rekruttering.» ble arrangert 5600 kursdøgn og avholdt i overkant av 700 eksamener. Med dette oppkjøpet har Gjensidige en markedsandel i Danmark nær seks prosent, som styrker den strategiske tilstedeværelsen i Danmark betydelig. Videre ble det lagt vekt på Gjensidiges satsing på blokkrekruttering, Gjensidiges kunde- og merkevareskole, lederutvikling og integrert e-læring. Antall medarbeidere er også vesentlig økt. Gjensidige har nå 486 medarbeidere i Danmark. De fleste arbeider ved Gjensidiges danske hovedkontor i København, men det er også en avdeling i Viby. I Gjensidige går nyansatte selgere og rådgivere rett inn i et opplæringsprogram. For de flestes vedkommende leder opplæringen til eksamen som del av skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere. Deretter tilbys løpende kompetanseutvikling i form av kurs og e-læring. For dem som har lederansvar er det egne utviklingsprogrammer som vektlegger lederegenskaper. Våren 2010 bidro Gjensidigeskolen sterkt til at Gjensidige ble kåret til årets kompetansebedrift av HR Norge. Høsten 2010 ble det vedtatt å løfte satsingen på kompetanse bygging ytterligere ved å opprette Gjensidige akademiet. Sammenslåingen av de to organisasjonene startet umiddelbart under navnet «Prosjekt Fellesskap», og ble gjennomført på få måneder. Prosjektet medførte dessverre også at konsernet måtte ta farvel med medarbeidere fra begge organisasjoner. Prosjekt Fellesskap innebar etablering av en felles it- og serviceplattform for alle medarbeiderne. Viktigst av alt har medarbeidere og ledere tatt eierskap til prosjektet og dannet én organisasjon med fokus på kundebetjening og lønnsom vekst. Årets kompetansebedrift Gjensidige ble tildelt Kompetanseprisen 2010 av HR Norge, som er en medlemsorganisasjon for alle som jobber med personal og ledelse i Norge. Juryen begrunnet tildelingen slik: «Kompetanseprisen 2010 tildeles Gjensidige Forsikring på grunn av selskapets helhetlige og systematiske arbeid over tid med kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling i Gjensidige Forsikring er tett knyttet opp mot selskapets overordnede strategi. Konsernledelsen er sterkt engasjert i disse programmene for alle nivåer i organisasjonen. Mulighetene for kompetanseutvikling verdsettes høyt blant eksisterende ansatte Satsingen på kompetanseutvikling er en sentral del av Gjensidiges merkevarebygging. Kundene skal oppleve at selskapet tilbyr bedre rådgivning og service enn konkurrentene. Dette kan ikke oppnås uten ansatte som har tilstrekkelig kompetanse og motivasjon. Til delingen av Kompetanseprisen 2010 oppleves som en anerkjennelse av et arbeid som har pågått gjennom mange år, og som fortsatt er i utvikling. Gjensidigeakademiet Våren 2009 opprettet Gjensidige en egen skole – Kunde- og merkevareskolen - som fikk ansvar for intern kompetanseutvikling, spesielt innen salg og oppgjør. Skolen innebar at kompetanseutviklingen ble mer strukturert og målrettet enn tidligere, og ble raskt meget populær. Tilbakemeldinger viste entydig at skolens kurs ga gode resultater i form av bedre prestasjoner. Noen ansatte med lang fartstid har vært skeptiske til å «kaste bort» tid på skolegang. Slik skepsis er uten unntak blitt gjort til skamme. I 2010 var 567 medarbeidere på kurs ved Gjensidiges Kunde- og merkevareskole. Det Kunde- og merkevareskolen inngår i akademiet sammen med lederutvikling, Gjensidiges e-læringsprogram og andre kompetansebyggende tiltak. Akademiet har en egen administrasjon som rapporterer til et styre bestående av medlemmer av Gjensidiges konsernledelse. Forankringen i konsernledelsen reflekterer akademiets sentrale rolle i Gjensidiges strategi. Selskapet skal differenseiere seg fra konkurrenter ved å ha kompetente medarbeidere som kan og vil gi kundene en bedre opplevelse enn de venter. Formålet med Gjensidigeakademiet er å: • Bidra til å gi Gjensidige et konkurransefortrinn ved å etablere bransjens beste kompetansesatsing og forsterke Gjensidige som en attraktiv arbeidsgiver. •Gjennom kompetente og motiverte ledere og medarbeidere vil vi styrke Gjensidiges evne til utvikling og tilpasning for å sikre resultatfokusert drift i alle ledd. • Utvikle riktig atferd og holdninger i tråd med konsernets verdier. •Skape motivasjon for faglig utvikling, et godt arbeidsmiljø og en felles læringsarena i konsernet. • Bidra til at medarbeidere og ledere kommer raskt opp på riktig kompetansenivå. Seniorpolitikk, aldersgrense og rettssak Gjensidige har en aktiv seniorpolitikk som tar sikte på å få flest mulig medarbeidere til å gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 perspektiv jobbe frem til de blir 67. Et viktig seniortiltak har vært muligheten for å arbeide 90 prosent stilling med full lønn eller 80 prosent stilling med 90 prosent lønn. Ordningen er under evaluering, blant annet sett opp mot pensjonsreformen Det er adgang til fleksibel arbeidstid og annen tilrettelegging for dem som ønsker det. Gjensidige har også en tjenestepensjons ordning som er blant de beste i Norge. Disse tiltakene utgjør sammen med aldersgrensen en helhet. Gjensidige har siden 1972 praktisert en øvre aldersgrense på 67 år for sine ansatte. Høsten 2009 ble selskapet saksøkt av en medarbeider som ønsket å stå i sin stilling etter fylte 67 år. Medarbeideren fikk medhold da Oslo tingrett behandlet saken i april 2010, men selskapet anket. I desember avsa Borgarting lagmannsrett dom i Gjensidiges favør. Medarbeideren og Finansforbundet har anket til Høyesterett. Medarbeideren blir stående i stillingen inntil dommen er rettskraftig. Spørsmålet om aldersgrense er et viktig prinsippspørsmål for Gjensidige og store deler av norsk arbeidsliv for øvrig. Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) har erklært partshjelp til støtte for Gjensidige, og har bistått selskapet med juridisk bistand underveis i prosessen. I tillegg har LO og NHO engasjert seg og henvendt seg i fellesskap til Arbeids departementet for en avklaring om bedriftsfastsatte aldersgrenser. Problemstillingen ble aktualisert da reglene om samordning av pensjon og lønnsinntekt for aldersgruppen mellom 67 og 70 år gradvis ble endret fra 2008. Videre er dette en problemstilling knyttet til innføring av ny pensjonsreform. 37 Dersom 67-årsgrensen skulle falle bort vil aldersgrensen i henhold til loven være 70 år. Med mulighet for å gå av med pensjon fra 62 år vil en slik aldersgrense gjøre rekrutteringsbehovet mindre forutsigbart. Det kunne også kreve endringer i seniortiltak og/eller pensjonsordning. Aldersgrensen på 67 år må praktiseres konsekvent for å være lovlig, og det har derfor ikke vært aktuelt å gjøre unntak for dem som har insistert på å fortsette. 38 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gjensidige og samfunnet Vi sikrer liv, helse og verdier, og avlaster våre kunder for risiko. Vi erstatter kundens tap når hus brenner eller en bil kolliderer. Helst hjelper vi kunden med å unngå brann og andre ulykker. Vår virksomhet er et samfunnsansvar i seg selv. Og det er et naturlig samfunnsansvar å sørge for at hele samfunnet får nytte av vår kompetanse innen skadeforebygging. I denne sammenheng spiller media en viktig rolle. I 2010 bidro Gjensidige til nær 500 avisartikler og innslag på radio og TV om forebygging av skader. Trafikkulykker tok 210 liv i 2010, og 673 mennesker ble hardt skadd. Døds- og skadetallene er heldigvis på vei ned, men fortsatt ødelegges altfor mange liv på norske veier. Gjensidige har engasjert seg innen forskning, holdningsskapende arbeid og opplæring. Vi mener også at det er behov for oppgradering av veinettet, og at dette er en oppgave det offentlige burde satse mer på. Siden 2007 støtter vi «Jentenes trafikkaksjon» som er et prosjekt i regi av Trygg Trafikk. Jenter er gjennomgående tryggere sjåfører enn gutter. Hensikten med aksjonen er at de skal motiveres til å kreve tryggere kjøring også når de sitter på med gutter. 9000 jenter er nå medlemmer i Jentenes trafikkaksjon. Et av de viktigste tiltakene for å gjøre ungdom til tryggere sjåfører er trening sammen med voksne. Slik trening bygger erfaring under kontrollerte forhold og øker bevissthet og forståelse. Gjensidige premierer derfor unge sjåfører som deltar i mengdetreningsprogram. Vi delte ut 18.600 refleksvester til barnehager og skolebarn, og 60.000 refleksbrikker i 2010. Reflekskampanjen organiseres som en dugnad blant selskapets ansatte, og skaper stort engasjement. Vi støtter EU-prosjektet Prologue, som skal kartlegge muligheten for en større under søkelse av europeeres kjøreadferd. Prosjektets norske del gjennomføres ved Transportøkono- misk institutt. Økt innsikt i hva som forårsaker farlig føreradferd vil forhåpentligvis kunne lede til flere og mer presise tiltak mot slik adferd. vært en sentral oppgave i Gjensidige gjennom hele selskapets historie. Eldre er særlig sårbare i trafikken. Gjensidige støtter et pilotprosjekt der utvalgte personer oppfordres til å delta i oppfriskningskurset 65+ for eldre bilførere, som arrangeres av Statens Vegvesen i samarbeid med Folkeuniversitetet og andre undervisningsinstitusjoner. Gjensidige bistår også Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk institutt i et forskningsprosjekt som skal måle effekten av 65+. I 2010 gjennomførte Gjensidige sammen med Norsk Brannvernforening, DSB og lokale brannvesen Aksjon boligbrann. Dette er en årlig aktivitet der det gjennomføres brannkontroll, gis veiledning om brann til beboerne og deles ut røykvarslerbatterier. I 2010 ble det gjennomført cirka 40.000 hjemmebesøk i forbindelse med aksjonen. Det ble også delt ut en «brannkalender» der Håndballjentene demonstrerer brannvern i hjemmet. Boligbranner tar hvert år mellom 60 og 70 liv i Norge, og er en stor påkjenning også når liv ikke går tapt. Forebygging av brann har Vårt engasjement for brannvern blant eldre hjemmeboende ble videreført i 2010. Dette er en gruppe som er spesielt utsatt for brann. Et gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gjensidige er representert i en rekke råd, utvalg og styrer, og bidrar jevnlig til forbedring av regelverk. Vannskader tar ikke liv, men påfører samfunnet store skader. Gjensidige samarbeider aktivt med myndigheter, forskere, og bransjeorganisasjoner i Norge og Norden om skadeforebyggende tiltak. Et eksempel er at vi i mange år har engasjert oss for å påvirke byggeforskriftene i skadeforebyggende retning. Dette har blant annet resultert i at det i ny Byggeforskrift 2010 stilles obligatorisk krav om at vanntilkoblede maskiner og ledninger i rom uten vanntett gulv, skal sikres mot vannskader, for eksempel med en automatisk vannstoppventil. Alpinhjelmer brukes nå av nesten alle barn under 14 år, og bruken øker kraftig blant ungdom og voksne. Gjennom samarbeidet Gjensidige har med Alpinanleggenes landsforening, forsyner vi mange alpinanlegg med hjelmer som lånes ut gratis til barn og unge. Gjennom 15 år har Gjensidige delt ut nærmere 20.000 hjelmer. De siste ti årene har hjelmbruken økt med 60 prosent, ifølge Alpinanleggenes landsforbund Fysisk aktivitet er viktig både for mental og fysisk helse. Gjensidige er hovedsponsor for Håndballjentene. I samarbeid med Norges Håndballforbund arrangerer vi håndballskoler for barn og unge. I 2010 samlet håndball skolene cirka 4000 deltagere i vinterferien og like mange i høstferien. Idrettslag innen håndball, fotball og langrenn kan få draktsett av oss. Global klimaendring vil påvirke vår virksomhet gjennom økt hyppighet av skader som skyldes ekstremvær. Gjensidige har gjennom flere år bidratt til å skaffe ny kunnskap om konsekvensene av klimaendringer. I 2010 samarbeidet vi med Norsk Regnesentral og London School of Economics om et prosjekt som tar sikte på å beskrive lokale effekter av global oppvarming. Gjensidige har sluttet seg til Klimaløftet, som er et handlingsprogram i regi av Miljøvern departementet. Det innebærer blant annet at vi forplikter oss til å gjennomføre et klimaregnskap, utarbeide handlingsplaner og kompensere helt eller delvis for egne utslipp ved å kjøpe klimakvoter. I 2010 forårsaket Gjensidiges virksomhet utslipp av 3028 tonn CO2, som er på nivå med utslippet i 2009. Miljøutslipp fra Gjensidiges virksomhet er beskjedne. Alle kontorer med flere enn 30 medarbeidere skal sertifiseres som Miljøfyrtårn. Ved utgangen av 2010 var fire kontorer Miljøfyrtårn, mens syv ventes å bli sertifisert tidlig i 2011. Videokonferanser er et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp knyttet til reiser. I 2010 ble det arrangert 11.334 timer med video konferanser, som var en økning på 35 prosent fra året før. Vi brukte 248 tonn papir, som var 27 prosent mindre enn i 2009. 405.700 kunder har valgt å motta doku menter elektronisk i stedet for papir. Dette er en dobling fra 2009. Arbeidsmiljøet i Gjensidige skal være h elsefremmende. Sykefraværet skal være lavere enn 4 prosent. Det er en god kjønns- balanse i selskapet sett under ett, med 54,4 prosent menn og 45,6 prosent kvinner. Kvinneandelen i ledelsen er lavere, men økende. I 2010 var to av åtte medlemmer i konsernledelsen kvinner. Selskapet brukte 10.420 kroner på kurs og videreutdanning per medarbeider i 2010. Du kan lese mer om Gjensidiges satsing på medarbeidere på side 35. Kundene er vår eksistensberettigelse. I 2010 hadde vi fremgang på Norsk kundebarometer, som måler kundenes tilfredshet. Både innen person- og bedriftsmarked var kundetilfredsheten nær våre ambisiøse mål. I tråd med krav fra bransjen skal de som betjener kundene enten være autoriserte finansrådgivere eller ha eksamen fra finansnæringens godkjenningsordning. Ved ut gangen av 2010 var alle Gjensidiges selgere og rådgivere autoriserte eller godkjente, med unntak av medarbeidere som var sykmeldt eller i permisjon. perspektiv prosjekt med Oslo kommune og Oslo Brann og redningsetat der hjemmehjelpen foretar en årlig brannsjekk har gitt gode resultater. I samarbeid med DSB og Brannvernforeningen bidro vi til å utvikle og markedsføre under visningsmateriell i brannvern for skoleverket. 39 40 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 nøkkeltall samfunnsansvar Målgruppe Tema Status 2009 Status 2010 Mål 2010 mål 2011 15,2 % 14,4 % >15 % >15 % Verdiskaping og ressursbruk Eiere Kunder Miljøet Egenkapitalavkastning, før skatt Utbytte (mill. NOK)* 1.650 2.350 - - Utbyttegrad* 72 % 80 % 50-80 % 50-80 % Kundetilfredshet (KTI) personmarked 72 72 74 74 KTI Bedriftsmarked 70 70 72 72 Autoriserte finansrådgivere 47 % 93 % 100 % 100 % Godkjente forsikringsrådgivere 15 % 97 % 100 % 100 % Energiforbruk i MWh 14,4 14,1 13 12,7 CO2-utslipp i tonn 3023 3028 2872 2877 Arealbruk i m 2 Kontorer sertifisert som Miljøfyrtårn 73.839 66.964 66.482 63.616 2 4 5-7 11 Videokonferanser i timer 8423 11334 10000 12500 Papirbruk i tonn 342 248 308 223 Papirløse kunder 200.000 310.000 500.000 430.000 Arbeidsmiljø Ansatte Andel kvinner 46 % 45,6 Ca. 50 % Ca. 50 % Andel kvinnelige ledere 36 % 35 % Økning Økning Sykefravær 5,2 % 5,0 % 4% 4% Kompetanseheving per medarbeider kr 10.000 kr 10.420 kr 11.300 kr 10.400 Gjennomsnittlig pensjonsalder 62,3 år 62,9 år Ikke tallfestet Etikk Ansatte Retningslinjer, tiltak vedrørende habilitet, smøring og etikk Kontrollrutiner Videreføres Leverandører Rettferdige konkurranser /antikorrupsjon Kontrollrutiner Videreføres Skatter og avgifter – momsregistrert, ikke ulovlig arbeidskraft Kontrollrutiner Egenerklæring miljø og samfunnsansvar for leverandører Menneskerettigheter Kapitalforvaltning * Tall for 2010 basert på styrets forslag. Ja Videreføres Ja Konsernets egne finansinvesteringer følger internasjonale regler for «Socially responsible investments (SRI)» Videreføres gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 41 Gjensidigestiftelsen Gjensidigestiftelsen er en unik stiftelse. Den er Norges største, og den kombinerer to viktige roller. Den ene rollen er forholdsvis ny og utøves i egenskap av å være en betydelig finansiell aktør, mens den andre viderefører Gjensidige Forsikrings lange tradisjon som en viktig bidragsyter til ulike samfunnsnyttige formål. Gjensidigestiftelsens finansielle mål dreier seg, foruten det langsiktige eierskapet i Gjensidige, om å formidle utbytte til skadeforsikrings kundene i Gjensidige Forsikring, samt å forvalte kapitalinntektene fra nedsalget i Gjensidige Forsikring. For regnskapsåret 2009 utbetalte Gjensidige Forsikring til sammen ca. 1,2 milliarder kroner i utbytte til sine kunder. Fra og med regnskapsåret 2010 vil kundenes utbytte fra Gjensidige Forsikring bli formidlet av Gjensidigestiftelsen. Det ideelle formålet handler om at stiftelsen gjennom gaveutdelinger skal fremme trygghet og helse både lokalt og nasjonalt. Dette skal skje i samsvar med stiftelsens grunnverdier som er «Forebyggende – Utviklende – Aktivitetsskapende – Samfunnsbyggende». Pengene som deles ut av stiftelsen skal primært gå til aktiviteter og prosjekter som bedrer og sikrer hverdagen til folk flest eller utvalgte målgrupper. Vi er ute etter de prosjekter som bidrar til endring, og til ildsjelene som får prosjektene gjennomført. Det er viktig at det er en god idé eller et godt forslag som mange vil ha nytte og glede av over tid. Det legges også vekt på nytenkning og gjennomføringsevne. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til utgangen av 2010 har Gjensidige stiftelsen tildelt i alt 533 millioner kroner til 2.324 prosjekter for å fremme trygghet og helse. Eksempler på nasjonale prosjekter som har mottatt betydelig støtte, er svømme kampanjen i samarbeid med Norges Svømme forbund, «En helt vanlig jul» med Kirkens Bymisjon, Aktiv mot kreft, Unicefs «Den ene», Ungt Entrepenørskap og MOT. Det er Gjensidigestiftelsens representanter fra eierutvalg i hver region som innstiller aktuelle lokale søknader. Styret tar den endelige beslutningen om hvilke prosjekter som blir innvilget. perspektiv I juni 2010 ble Gjensidigestiftelsen omdannet fra en alminnelig stiftelse til en finansstiftelse. Dette skjedde som en konsekvens av at Gjensidige Forsikring samtidig ble omdannet til et allmennaksjeselskap (ASA). Frem til slutten av 2010 eide Gjensidigestiftelsen samtlige aksjer i Gjensidige Forsikring. I forbindelse med at Gjensidige Forsikring ble børsnotert den 10. desember 2010, gjennomførte stiftelsen et nedsalg, og Gjensidige Forsikring fikk ca. 52.300 nye aksjeeiere. Stiftelsen eide ved årsskiftet ca 61,7 prosent av aksjene i Gjensidige, og har vedtektsfestet at eierskapet skal være langsiktig og ha et mål om å eie minst 60 prosent. 42 styring gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 43 Styring og kontroll Risikostyring er en integrert del av den daglige virksomheten i Gjensidige. En helhetlig og sterk risikostyring er et viktig strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og gjør konsernet i stand til å håndtere usikkerhet, trusler og negative utfall samt å utnytte risikokapasiteten på en optimal måte. Sentraliserte risikokontrollfunksjoner uavhengige av forretningsdriften er etablert i form av Compliance og Risiko- og kapitalstyring. Intern revisjonsfunksjonen gir et ytterligere, uavhengig kontrollnivå med rapportering rett til styret. Disse funksjonene er organisert etter prinsippet om tre forsvarslinjer. Forretnings- og risikomessig styring og oppfølging Det er utarbeidet individuelle målkort for konsernets medarbeidere. Disse synliggjør viktige resultatmål, leveranser og tiltak som påvirker konsernets inntjening, verdiutvikling og risikosituasjon. I tillegg til målkort benyttes blant annet budsjetter, ulike målekriterier av både finansiell og ikke-finansiell art, fullmakter og trendanalyser i styringen av konsernet. Vurderingene av risiko er tett knyttet opp til den forretningsmessige oppfølgingen, slik at lederne for de enkelte områder tydelig er bevisst på at de har ansvaret for måloppnåelse innenfor et akseptabelt risikonivå. Det er utviklet en egen nettportal hvor selskapets styringsinformasjon er samlet og gjort tilgjengelig. Den strategiske planen og de mer detaljerte forretningsplanene er viktige premisser for målkortene. Det er lagt stor vekt på at måleindikatorene skal være balanserte, og dekke forhold av finansiell, operasjonell og organisasjonsmessig art, herunder den enkeltes behov for kompetanseutvikling. Måleindikatorene inngår i interne rapporter til styret og ledelsen hver måned, og gir grunnlag for beslutninger om tiltak og ansvar knyttet til en effektiv måloppnåelse. Den månedlige rapporter ingen skjer i forhold til styregodkjent budsjett. Konsernsjefen avholder jevnlig resultatsikringsmøter med sine til rapporterende ledere, hvor det fokuseres på tiltak som sikrer resultat og leveranser. Kvartalsvis utarbeides en samlet oversikt over risiko- og kapitalsituasjonen for konsernet med vurdering av behov for tiltak som gjennomgås i både styre og ledelse. Eksterne rapporter utarbeides kvartalvis i henhold til IFRS og forskrifter fastsatt av Finanstilsynet. Rapportene godkjennes av styret. Avkastning på egenkapitalen er selskapets overordnede lønnsomhetsmål. Det er tilordnet egenkapital og avkastningskrav til ulike deler av virksomheten. Resultater utover selskapets avkastningskrav er et mål på den reelle verdiskapningen. STYRET/REVISJONSUTVALGET Konsernledelse Konsernets risikostyringskomité Aktuarfunksjon Internrevisjon Operasjonell ledelse 1. LINJE Utøver risikostyring og internkontroll Chief Risk Officer Compliance-funksjon 2. LINJE Vurderer, overvåker, gir råd og innstiller, kvalitetssikrer, kvantifiserer, aggregerer risiko 3. LINJE Reviderer rammeverket for risikostyring og IK, rapporterer til styret styring perspektiv Risikostyring og risikofaktorer er beskrevet mer inngående i styrets beretning og i note 3. 44 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Compliance Gjensidige skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten (compliance). Styret har fastsatt en konsernpolicy for compliance som beskriver hovedprinsippene for complianceansvaret og organiseringen av compliancefunksjonen. Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Vurdering av compliancerisikoen inngår i konsernets årlige prosess for risikovurdering. Det er utpekt complianceansvarlige i alle forretnings- og støtteområder samt i datterselskapene. Group Compliance Officer har ansvaret for konsernets overordnede kontroll med og rapportering av compliancerisiko og eventuelle brudd på regelverk som konsernet er underlagt. Compliancefunksjonen skal bidra til: • at ledelsen og ansatte har eller tilføres tilstrekkelig innsikt i eller forståelse for compliancerisikoen • at lover, regler og standarder etterleves, og uoppfordret orientere ledelsen om alle relevante forhold som har eller kan få vesentlig betydning for det aktuelle virksomhetsområdet • å sikre etterlevelse ved blant annet å undersøke etterlevelse av eksternt og internt regelverk Leder for funksjonen rapporterer til konsernsjef og styret. Compliance funksjonen har også ansvaret for konsernets varslingsrutine for eventuelle misligheter og uregelmessigheter, samt for forebygging og utredning av dette. Risikostyringsfunksjonen Avdeling for risiko- og kapitalstyring ledes av Chief Risk Officer (CRO) og er ansvarlig for overvåking av den totale risikosituasjonen og rammeverket for risikostyring, herunder internkontroll samt kvantifisering og aggregering av risiko. Ansvar som ligger under CRO inkluderer å sikre et hensiktsmessig risikostyrings- og internkontrollsystem, optimalisere kapitalisering og kapitalbruk, påse at aktivaallokeringen tilfredsstiller konsernets definerte krav, ha oversikt over den totale risikosituasjonen i konsernet samt kommunisere eventuelle forhold som konsernets risikostyringskomité bør ha kjennskap til. Gjensidige etablerte i 2008 en risikostyringskomité som fokuserer på den overordede risikosituasjonen for konsernet. Denne komiteen ledes av konsernsjef, og skal være et rådgivende og utredende organ vedrørende håndtering av vesentlige risikofaktorer i konsernet. CRO er ansvarlig for at risiko- og kapitalsituasjonen og behovet for tiltak i tilstrekkelig grad belyses og løftes til risikostyringskomitéen, Denne komitéen er også overordnet styringsgruppe for konsernets Solvens II-prosjekt. Se mer om risiko- og kapitalstyring i note 3. Internrevisjon Konsernet har en egen internrevisjonsfunksjon som dekker alle konsernets selskaper. Konsernrevisjonen er en uavhengig og objektiv overvåkingsfunksjon som på vegne av styrene og toppledelsen ser etter og vurderer hvorvidt det er etablert og gjennomføres en tilstrekkelig, effektiv og hensiktsmessig styring og kontroll i konsernet. Funksjonen er etablert og fungerer i henhold til internasjonale standarder og kravene nedfelt i forskrift for risikostyring og internkontroll. Leder for konsernrevisjonen rapporterer og avgir rapport til styret om risikostyringen og den interne kontrollen. Revisjonsrapportene blir også presentert for kontrollkomiteen og ekstern revisor. Styret godkjenner konsernrevisjonens ressurser og årsplaner. Leder av konsernrevisjonen ansettes og avsettes av styret. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 45 SOLVENS II I regi av EU etableres Solvens II-regelverket, som vil medføre en ny standard for beregning av kapitalkrav, krav til risikostyring og rapportering av risiko- og kapital situasjon i europeiske forsikringsselskaper. Gjensidige har deltatt i alle de kvantitative konsekvensberegningene som har vært gjennomført, den siste i 2010 (kalt QIS 5). Disse har i første rekke fokusert på kapitalkonsekvensene, og for Gjensidiges del viser QIS 5 at konsernet også i det nye regelverket vil være svært sterkt kapitalisert, med en overdekning i forhold til de nye kravene minst som i dagens regelverk. Med en større grad av markedsbasert verdifastsettelse av aktiva og passiva i regelverket, vil det også innebære at overdekningen målt mot kapitalkravene vil svinge mer fra periode til periode i fremtiden. Siden driverne for kapitalkravet er vesentlig annerledes, kan det også medføre at konsernet gjør endringer i sin tilpasning på aktiva siden, produktprising og –sammensetning og i den legale strukturen innad i konsernet. Dette er det et stort fokus på i det videre arbeidet i konsernets Solvens II-prosjekt. Selv om den eksterne oppmerksomheten vedrørende Solvens II i stor grad har dreid seg om endringene i kapitalkravet, er både tanken fra myndighetenes side og Gjensidiges fokus at dette er et overgripende risikostyringsprosjekt (”Enterprise Risk Management”, ERM). I tillegg til de potensielle forretningsmessige konsekvensene nevnt over, er de viktigste fokusområdene i konsernets arbeid med å tilpasse seg Solvens II derfor å: • Tilfredsstille kravene for å få godkjent selskapets egen kapitalvur dering (internmodell) som grunnlag også for det legale kapitalkrav •Sørge for effektiv håndtering av data for internmodell, rapportering og risikostyring •Styrke konsernfelles rutiner for risikostyring • Tilfredsstille de nye og omfattende rapporteringskravene som stilles under Solvens II på en effektiv måte Konsernet etablerte Solvens II som eget prosjektområde i 2009 på basis av en gap-analyse utført året før, og har siden den gang jobbet systematisk med å tette de gap man så i forhold til de kommende kravene. Under Solvens II kan det søkes om å benytte en internmodell for å beregne det regulatoriske kapitalkravet. Dette innebærer at kapitalkravet i størst mulig grad gjenspeiler konsernets egen kvantitative vurdering av risikoen og effekten av de risikoreduserende tiltak som er på plass, for eksempel reassuranse. Gjensidige har siden 2004 utviklet en såkalt ALM (Asset Liability Management) modell som benyttes i den interne kapitalstyringen. Denne modellen videreutvikles både i omfang og bruksområder, og Gjensidige vil søke om å få den godkjent som internmodell. I tillegg til en mer korrekt vurdering av kapitalkravet, anses dette å gi bedret risikostyring gjennom mer konsistent hensyntaken til risiko- og kapitaleffekter i strategiske og operasjonelle beslutninger. Både internmodellen, bedre risikostyring og de utvidede kravene til ekstern rapportering som kommer under Solvens II, setter høye krav til omfang, kvalitet og tilgjengelighet av data. En sentral del av prosjektet er derfor datahåndtering og dokumentasjon av denne. Få bransjer er så «datatunge» som forsikring, og arbeidet gir positive effekter også på andre områder i konsernet. Mange av kravene til effektiv konsernfelles risikostyring som stilles i Solvens II-regelverket er allerede tilfredsstilt i Gjensidige. Funksjoner og styrende dokumenter er på plass og det arbeides med å få størst mulig grad av felles systemer og rutiner i de enkelte selskaper i konsernet. Det overgripende prinsipp det jobbes etter er å sørge for at risiko- og forretningsmessig styring er så tett integrert som mulig. Dette gir raskere identifikasjon av risikoer i forhold til ikke å nå mål og igangsetting av korrektive tiltak. I 2010 har Gjensidige også startet arbeidet med å tilpasse seg til nye rapporteringskrav. I Solvens II er det både nye krav til hva som skal rapporteres til markedet generelt (”Solvency and Financial Condition Report”) og til tilsynsmyndighetene (”Reporting To Supervisors”) . Formålet med de utvidede rapporteringskravene er å gi brukerne av regnskapsinformasjon et bedre bilde av den risikoen som ligger i virksomheten sett opp mot kapital som er tilgjengelig, noe som skal bidra til en disiplinering fra markedet av selskapenes risikotaking. Informasjonskravene skal være like innen EU slik at det er lettere å sammenligne selskaper på tvers. Utfordringen for selskapene er at de foreløpige spesifikasjonene fra tilsynsmyndighetene er svært omfattende, og det vil måtte skje en evaluering av om en så omfattende informasjons mengde er fornuftig sett opp mot formålet med det nye regelverket. styring perspektiv Solvens II vil bidra til forbedret kvantifisering av risiko og kapitalbehov for forsikringsselskaper, og generelt forsterke risikostyringen. Gjensidige ser derfor positivt på det nye regelverket som forventes å tre i kraft 1. januar 2013, og mener dette vil gi større insitament for selskaper til å måle og styre alle risiki på en konsistent måte. En slik disiplin er positiv for lønnsomhet og verdiskaping i forsikringsmarkedene på sikt. Utviklingen av Solvens II følges tett, og det jobbes aktivt med forberedelser til det kommende regelverket i et eget prosjekt som rapporterer direkte til konsernsjef. 46 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gjensidige-aksjen Gjensidige Forsikring ASA ble notert på Oslo Børs den 10. desember 2010. Selskapet hadde ved utløpet av 2010 nærmere 50.000 aksjeeiere. Gjensidigestiftelsen er største aksjeeier, med en eierandel på drøyt 60 prosent. Aksjonær- og IR-politikk Gjensidige skal ha en åpen dialog med alle interessenter. Aksjeeiere, potensielle investorer og øvrige finansmarkedsaktører skal ha tilgang til relevant og utfyllende informasjon om konsernets strategier og finan sielle mål, økonomiske utvikling og finansielle stilling. All finansiell og annen investorinformasjon offentliggjøres samtidig på norsk og engelsk. Informasjon på konsernets nettsider www.gjensidige. com er også tilgjengelig på norsk og engelsk. Det er fastsatt finansielle og ikke-finansielle måltall som er styrende for konsernets virksomhet. Måltallene offentliggjøres minimum årlig i forbindelse med årsrapporten, og ellers så snart som mulig dersom reviderte eller nye måltall vedtas av styret. Gjensidige offentliggjør ikke konkret guiding for konsernets fremtidige finansielle resultater. Utbytte og utbyttepolitikk Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som vil danne grunnlag for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Gjensidige skal ha en utbyttepolitikk som sikrer konkurransedyktig utbytte i forhold til sammenlignbare investeringer. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at mellom 50 og 80 prosent av årets resultat etter skatt utdeles som utbytte. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Gjensidige også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning. For regnskapsåret 2010 har styret i Gjensidige Forsikring ASA anbefalt at det utdeles utbytte tilsvarende 80 prosent av resultat etter skatt. Dette gir et utbytte på 2.350 millioner kroner som tilsvarer 4,70 kroner per aksje. Utbyttet for regnskapsåret 2010 vedtas av generalforsamlingen den 27. april 2011, og utbetales med utgangspunkti beholdning på generalforsamlingsdatoen. Utbyttet forventes utbetalt cirka åtte virkedager etter generalforsamlingsdatoen. Eierforhold Gjensidige Forsikring ble i juni 2010 omdannet fra et gjensidig eiet selskap til et allmenaksjeselskap (ASA). Gjensidigestiftelsen eide på omdanningstidspunktet alle aksjene i Gjensidige Forsikring, og solgte seg ned i forbindelse med noteringen av aksjene i Gjensidige Forsikring på Oslo Børs i desember. Gjensidigestiftelsen har en eierpolitikk med fokus på høy verdiskaping over tid. Gjensidigestiftelsen forventer årlig utbytte som er konkurransedyktig i forhold til tilsvarende virksomheter, og vil ha et ledende eierskap og bidra til å sikre eiermessig stabilitet og forutsigbarhet. Stiftelsen kan akseptere redusert eierbrøk ved eventuelle oppkjøp eller kapitalutvidelser som er i samsvar med Gjensidiges overordnede strategi. Videre forutsetter stiftelsen at selskapet drives i samsvar med anerkjente prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Gjensidigestiftelsen forvalter eierskapet på vegne av de norske skadeforsikringskundene, noe som blant annet medfører at aksjeutbytte fra Gjensidige Forsikring videreformidles gjennom Gjensidigestiftelsen til de norske skadeforsikringskundene. Per 31. desember 2010 hadde Gjensidige i underkant av 50.000 aksjeeiere. De 20 største aksjeeierne per 31. desember 20101 Nr Aksjeeier Antall aksjer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Gjensidigestiftelsen Skagenfondene Folketrygdfondet DWS Investments Goldman Sachs clearing account Thornburg Investment Management Greenlight Capital Eton Park Capital Management Lansdowne Partners Credit Suisse Prime Brokerage (Custody) Citadel Odin Fund Management KLP Rasmussengruppen AS DnB NOR AS Marketmaker Alfred Berg DnB NOR Asset Management Vital Forsikring ASA Barclays Capital as principal People’s Bank of China 308.685.000 22.087.000 13.725.000 9.303.368 8.138.964 7.947.240 7.000.000 6.000.000 5.000.000 4.855.813 4.525.813 4.000.000 2.697.013 2.540.000 2.448.337 2.289.000 2.014.500 1.998.200 1.967.336 1.830.735 Eierandel 61,74 4,42 2,75 1,86 1,63 1,59 1,40 1,20 1,00 0,97 0,91 0,80 0,54 0,51 0,49 0,46 0,40 0,40 0,39 0,37 Sum 20 største 419.053.319 91,75 Antall aksjer totalt 500.000.000 100,00 1)Eieroversikten er basert på en analyse av eierregisteret i VPS, gjort av RD:IR. Gjennom analysen kartlegges hvilke eiere som står bak de ulike forvalterkonti. Det kan ikke gis garanti for at oversikten er fullstendig. Oversikt over 20 største eiere slik det fremgår av eierregisteret i VPS finnes i note 27, side 145. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 47 styring perspektiv Kontofører makten forutsetter at det er inngått bindende avtale med Gjensidige stiftelsen som sikrer en nedkvittering av aksjer slik at den prosentvise størrelsen av Gjensidigestiftelsens eierskap ikke endres. Fullmakten er ikke benyttet. Gjensidiges kontofører er DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice, 0021 Oslo. Telefon +47 22 48 35 90, faks +47 22 48 11 71. Aksjekapital Aksjekapitalen i selskapet er 1.000.000.000 kroner fordelt på 500.000.000 aksjer med pålydende 2 kroner per aksje. Styret vil foreslå at fullmaktene forlenges i samme omfang, til samme formål og på de samme vilkår. Gjensidige Forsikring eide ved årsskiftet 26.983 egne aksjer, og antall utestående aksjer var 499.973.017. Geografisk fordeling av aksjeeiere1 Norge: Storbritannia: Europa for øvrig: USA: Øvrig: 59,5 % 20,1 % 6,4 % 13,9 % 0,0 % 1Fordelingen er basert på aksjeeiernes adresse i VPS-registeret per 31. desember 2010 og omfatter kun aksjene som på det tidspunkt var solgt ut fra Gjensidigestiftelsen, det vil si 38,3% av totalt antall aksjer. Fullmakter Generalforsamling Generalforsamlingen er det øverste organ i Gjensidige. Organstrukturen under generalforsamlingen følger strukturen til finansinstitusjoner i Norge med representantskap, styre med arbeidsutvalg, kontrollkomité og valgkomité. Neste ordinære generalforsamling avholdes på Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Oslo den 27. april 2011 kl 15:00. Generalforsamlingen er åpen og tilgjengelig for alle aksjeeiere. Påmelding til generalforsamlingen gjøres elektronisk på www.gjensidige.com. Frist for påmelding er 26. april 2011 kl 12:00. Selskapets styre har, etter generalforsamlingsbeslutning den 24. august 2010, fullmakt til å kjøpe egne aksjer frem til førstkommende ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2011. Minste og høyeste beløp som kan betales per aksje er henholdsvis 20 kroner og 100 kroner. Agenda og saksdokumenter blir gjort tilgjengelig på selskapets nettsider. Aksjeeiere kan få dokumentene til generalforsamlingen tilsendt vederlagsfritt i posten dersom det bes om dette. Bestilling av disse dokumentene gjøres fra www.gjensidige.com Det er gitt to fullmakter. For det første er det gitt fullmakt til å erverve egne aksjer med en samlet pålydende verdi på inntil 3.000.000 kroner med sikte på overdragelse til ansatte i Gjensidigekonsernet som ledd i konsernets aksjespareprogram godkjent av styret. Denne fullmakten ble benyttet i forbindelse med aksjetilbudet til selskapets ansatte i Danmark og Sverige. For det andre er det gitt fullmakt til erverv av aksjer med pålydende verdi inntil 50.000.000 kroner. Denne fullmakten kan bare disponeres til sletting gjennom kapitalnedsettelse, jf. lov om allmennaksjeselskaper § 12-1 eller før dette tidspunkt som vederlag ved kjøp av virksomheter. Bruk av denne full- 27. aprilGeneralforsamling Resultat 1. kvartal 2011 12. mai 11. august Resultat 2. kvartal 2011 10. november Resultat 3. kvartal 2011 1. desember Kapitalmarkedsdag Finansiell kalender Analytikere En rekke meglerhus tok opp dekning av Gjensidige Forsikring i forbind else med børsintroduksjonen i desember 2010. Oversikt over hvilke meglerhus som dekker Gjensidige finnes på www.gjensidige.com. 48 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 eierstyring og selskapsledelse Styrets redegjørelse er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21. oktober 2010. Som redegjørelsen viser, har Gjensidige innrettet seg i samsvar med anbefalingen på samtlige punkter. Styrets fundament for eierstyring og selskapsledelse er: • Optimalisere selskapets verdier i et langsiktig perspektiv • Likebehandling • Lik og sikker tilgang til pålitelig, relevant og tidsriktig informasjon om selskapets virksomhet •Et selvstendig styre som tar hensyn til aksjonærfellesskapets interesser •Sikre interessefellesskap mellom eiere, styret og administrasjonen Gjensidigestiftelsen er selskapets majoritetseier, og har uttalt en verdiskapende eierpolitikk med et vedtektsfestet mål om markedsmessig avkastning. Majoritetseieren representerer en historisk lang eierkontinuitet hvor de norskbaserte kundene av Gjensidige Forsikring ASA har bestemmende innflytelse. Kundene mottar også kundeutbytte basert på kundeforholdets størrelse fra det aksjeutbytte Gjensidigestiftelsen mottar som aksjeeier. Verdigrunnlag og samfunnsansvar Gjensidiges verdigrunnlag ligger i kjernevirksomheten - gi kundene trygghet gjennom å sikre liv, helse og verdier gjennom å avlaste kundene for risiko. Det er en premiss for virksomheten at den er basert på etikk og samfunnsansvar. Styret har med dette utgangspunktet fastsatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Gjensidiges engasjement skal videreutvikles basert på den kompetanse som bygges opp gjennom utøvelsen av kjernevirksomheten. På den måten får samfunnet størst mulig utbytte av konsernets samfunnsbidrag. Særlig viktige områder er trafikk og brann, hvor selskapets kompetanse innen skadeforebygging kan bidra til å redde liv og verdier. Andre viktige områder er holdningsskapende arbeid som motvirker svindel og annen kriminalitet, eller innsats som fremmer fysisk og mental helse hos befolkningen. Den samfunnsansvarlige ekstra innsats skal derfor konsentreres om skadeforebygging i bred forstand. Internkontrollen og systemene omfatter selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Arbeidet med samfunnsansvar er nærmere beskrevet på side 38 til 40 i årsrapporten. Retningslinjene er tilgjengelige på www.gjensidige.com. Det er fastsatt kvantitative mål for samfunnsansvarlig drift overfor eiere, kunder, ansatte og miljø. Mål og måloppnåelse fremgår av tabell på årsrapportens side 41. Arbeidsmiljø, likestilling og integrering er nærmere beskrevet i års beretningen. Det er etablert en egen varslingsplakat med rutiner for hvordan varsling skal skje, inngår som del av de etiske retningslinjene. Det er opprettet en egen etikkpostkasse hvor relevante saker kan meldes. Selskapets finansielle investeringer skal følge internasjonale regler for sosialt ansvarlige investeringer (SRI). Selskaper som ikke tilfredsstiller kravene i forbindelse med menneskerettigheter, arbeidstakeres rettig heter, miljø, korrupsjon eller våpenproduksjon skal ekskluderes. VIRKSOMHETEN I samsvar med vedtektene kan Gjensidige utøve direkte og indirekte skade- og livsforsikringsvirksomhet, overta rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet i livsforsikring, eie selskap som driver skadeforsikrings-, livsforsikrings-, bank-, finansierings- og verdipapirvirksomhet, overta risikoforsikringer og gjenforsikringer innen livsforsikring i den grad loven tillater det, og annen virksomhet som naturlig henger sammen med dette. Mål og hovedstrategier Styret behandler minimum årlig selskapets strategi og fastsetter denne med tilhørende ambisjoner på kort og lang sikt. Gjeldende mål og hovedstrategier er nærmere beskrevet i årsrapporten på sidene 12-13. Formål Selskapets formål er forankret i vedtektene som er tilgjengelige i sin helhet på konsernets hjemmeside www.gjensidige.com. Formålet er å dekke kundenes trygghetsbehov ved å tilby konkurransedyktige forsikringsprodukter og andre tjenester som naturlig henger sammen med dette. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Egenkapital Gjensidigekonsernets egenkapital utgjorde 23.137, 8 milliarder kroner (IFRS) ved utløpet av 2010. Konsernets kapitalbehov må bedømmes ut fra ulike perspektiver. Styret legger vesentlig vekt på følgende perspektiver: - Legale krav fra myndigheter (kapitaldekning og solvensmargin) - Ratingselskapenes krav til ansvarlig kapital for å opprettholde målsatt rating - Krav til ansvarlig kapital basert på interne risikomodeller - Konsernets behov for kapital til å realisere mål og strategier gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 49 «Eiere»: forsikringskunder i Norge Generalforsamling Kundeutbytte Aksjeeiere Gjensidigestiftelsen (61,74 %) Øvrige aksjeeiere (38,26 %) GENERALFORSAMLINGEN REPRESENTANTSKAPET STYRET Valgkomiteen Kontrollkomiteen Utbytte Eierandeler i etterkant av at stabiliseringsperioden ble avsluttet i januar 2010. Det understøtter den vedtatte utbyttepolitikk, gir handlefrihet og dekker blant annet usikkerheten rundt kapitalkonsekvenser av nytt solvensregelverk (Solvens II) og de markedsmuligheter som utløses som en konsekvens av de skjerpede kapitalkravene. Styret har derfor for tiden ikke planer om ekstraordinært utbytte til aksjonærene Utbytte Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som danner grunnlaget for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Gjensidige skal ha en konkurransedyktig utbyttepolitikk i forhold til sammenlignbare investeringer. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål, med dagens kapitalisering av konsernet, at mellom 50 og 80 prosent av årets resultat etter skatt utdeles som utbytte. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Gjensidige også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning. Styrets forslag til utdeling av utbytte for regnskapsåret 2010 er nærmere begrunnet i årsberetningen. Styrefullmakter Generalforsamlingen i Gjensidige har gitt styret følgende fullmakter: - Fullmakt til tilbakekjøp av inntil 0,030 prosent av de utstedte aksjene for gjennomføring av aksjespareprogram for de ansatte. Fullmakten er gyldig frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2011. Formålet med et slikt tiltak vil være å forsterke en god forretningskultur og lojalitet ved at de ansatte blir deleiere i selskapet. Fullmakten ble benyttet i forbindelse med aksjetilbud til selskapets ansatte i Danmark og Sverige. - Fullmakt til tilbakekjøp av inntil fem prosent av de utstedte aksjene for etterfølgende sletting. Fullmakten er gyldig frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2011. Bakgrunnen for fullmakten er å gi styret mulighet til å utnytte de mekanismer som allmennaksjeloven gir anledning til når det gjelder distribusjon av kapital til selskapets aksjonærer. Tilbakekjøp av egne aksjer vil også være et viktig virkemiddel for en løpende tilpasning til en hensiktsmessig kapitalstruktur. Fullmakten er ikke benyttet. Når styret forslår nye fullmakter for generalforsamlingen skal disse, på samme måte som de foreliggende, begrenses til definerte formål og gjelde innenfor tidsrommet frem til neste ordinære generalforsamling. LIKEBEHANDLING Selskapet har kun én aksjeklasse, og alle aksjene har de samme rettig hetene i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje én stemme, med mindre annet følger av lov eller offentlig vedtak. Ved utstedelse av nye aksjer har eksisterende aksjeeiere fortrinnsrett. Generalforsamlingen kan med tilslutning fra minst 2/3 av det antall stemmer som er representert på generalforsamlingen, beslutte å fravike fortrinnsretten. Et eventuelt forslag om fravikelse av fortrinnsretten skal begrunnes. Styret har fullmakt til å kjøpe tilbake selskapets egne aksjer. Eventuelle tilbakekjøp av aksjer skal, normalt etter forhåndsvarsel i form av en børsmelding, skje på børs eller på annen måte til børskurs. Ved inngåelse av ikke uvesentlige avtaler mellom selskapet og aksjeeiere, aksjeeieres morselskap, nærstående parter, styremedlemmer eller medlemmer av ledelsen eller nærstående av disse, vil styret innhente uavhengig tredjeparts vurdering. Det samme gjelder avtaler med selskaper i konsernet som har minoritetsaksjonærer. Dette følger av styreinstruksen, som er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Ethvert styremedlem og medlem av ledelsen skal umiddelbart varsle styret skriftlig dersom vedkommende direkte eller indirekte har en interesse i en transaksjon eller avtale som er, eller vurderes inngått av selskapet. Dette gjelder selv om styremedlemmet anses inhabil i behandling av saken. Bestemmelsene er nedfelt i styreinstruksen. FRI OMSETTELIGHET Aksjene i selskapet er i henhold til vedtektene fritt omsettelige. Gjensidige er en norsk finansinstitusjon. Norsk rammelovgivning har generelle konsesjonsregler som gjelder alle norske finansinstitusjoner ved store erverv av aksjer (ti prosent eller mer). GENERALFORSAMLINGEN Generalforsamlingen er det øverste organ i Gjensidige. Generalforsamlingen er åpen og tilgjengelig for alle aksjeeiere. Ordinær generalforsamling skal holdes hvert år innen utløpet av mai. Generalforsamlingen legges opp i tråd med anbefalingen: styring perspektiv Konsernet har i dag overskuddskapital, både i forhold til legale krav, risikoprofil og målet om «A»-rating fra S&P. 50 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 -Det er vedtektsfestet en innkallingsfrist på tre uker. Innkalling og saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig på konsernets hjemmeside www.gjensidige.com. Aksjeeiere kan likevel kreve å få tilsendt saksdokumentene vederlagsfritt. Protokollen vil bli publisert på www.gjensidige.com så snart den foreligger. -Saksdokumentene skal være utførlige nok til at de gir grunnlag for å kunne ta stilling til de saker som reises. - Aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, skal melde dette skriftlig til selskapet senest fem dager før møtet. Påmeldingsfristen er praktisk begrunnet i gjennomføringen av generalforsamlingen. -I forbindelse med generalforsamlingens valg vil det bli lagt til rette for at det kan stemmes på en og en kandidat. -Daglig leder, styrets leder, representantskapets ordfører og leder av valgkomiteen samt revisor har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig, eller det foreligger gyldig forfall. -Etter vedtektene skal generalforsamlingen ledes av representantskapets ordfører, eventuelt varaordfører, og ved begges fravær av styrets leder eller annen person utpekt av styret. Aksjeeiere kan møte ved fullmektig. Innkallingen vil inneholde nærmere informasjon om fremgangsmåte for å møte med fullmektig, herunder fullmaktsskjema. I tillegg vil det bli oppnevnt en person som kan stemme på vegne av aksjeeiere som fullmektig. Styret kan i henhold til vedtektene beslutte at aksjonærene skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som aksjonær elektronisk. En slik beslutning krever forberedelse, og en slik ordning kan derfor ikke innføres i forbindelse med den kommende generalforsamling. styreleder og ordfører og varaordfører i representantskapet. Valgkomiteen skal foreslå kandidater – unntatt de ansattes representanter – til: - representantskapet, - generalforsamlingens forslag til valg av ordfører og varaordfører, - representantskapets valg av ordfører og varaordfører, - styret, herunder styrets leder, - kontrollkomiteen, herunder komiteens leder, - valgkomiteen og komiteens leder, - revisor Begrunnet innstilling med relevante personopplysninger følger innkallingen til det valgmøtet forslaget fremmes overfor. Valgkomiteen skal foreslå alle godtgjørelser som skal fastsettes av generalforsamlingen eller representantskapet, herunder godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer som fastsettes av generalforsamlingen, og innstille på om forslaget til revisors godtgjørelse skal godkjennes. Det er utarbeidet instruks for valgkomiteens arbeid som er vedtatt av generalforsamlingen. Instruksen er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Styret vil foreslå tillegg til valgkomiteens instruks som vedtas av generalforsamlingen. Det foreslås at det skal fastsettes en frist for å fremme forslag til valgkomiteen. Dette skal sikre at alle aksjeeierne har mulighet til å fremme forslag som kan behandles av valgkomiteen i forkant av valg. REPRESENTANTSKAP OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET VALGKOMITÉ Representantskapets sammensetning Gjensidige har vedtektsfestet at selskapet skal ha en valgkomité bestående av fire til seks medlemmer valgt av generalforsamlingen. Representantskapets ordfører er fast medlem dersom vedkommende ikke allerede er valgt av generalforsamlingen. Valgkomiteens leder og medlemmer velges av generalforsamlingen hvert år. Representantskapet i Gjensidige består av 21 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre. De ansattes representanter velges for to år av gangen, øvrige representanter velges for ett år. Representantskapets ordfører og varaordfører velges av representantskapet for ett år. For tiden består valgkomiteen i Gjensidige av fem medlemmer, inkludert representantskapets ordfører. Alle medlemmene er uavhengige av styret og øvrige ledende ansatte. Fire av medlemmene er også medlemmer av representantskapet, herunder representantskapets ordfører. Informasjon om valgkomiteens medlemmer fremgår på internett, www.gjensidige.com. To representanter valgt av og blant de ansattes medlemmer i representantskapet skal delta i valgkomiteens arbeid med forberedelse til valg av For tiden består representantskapet av 21 medlemmer, 14 valgt av aksjeeierne og syv valgt av de ansatte. Representantskapets medlemmer fremgår av www.gjensidige.com. Representantskapets uavhengighet Representantskapet er bredt sammensatt, og flertallet av medlemmene er uavhengige av særinteresser (direkte, indirekte eller gjennom ansettelse) i selskapet. To av de aksjeeiervalgte representantene er uavhengige av Gjensidigestiftelsen. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 51 porten er avgitt, og slik at handel kan foretas med lik informasjon om selskapet og selskapets finansielle stilling. Styrets sammensetning Styret har jevnlig fysiske styremøter og har ni faste møter hvert år. Avhengig av sak og situasjon avholdes det ytterligere møter. Disse kan være telefonmøter. I 2010 ble det avholdt til sammen 11 styremøter før omdanningen til allmennaksjeselskap, og 8 etter. Ett av møtene var et todagers strategimøte. Styret i Gjensidige skal bestå av 10 medlemmer, hvorav tre er valgt av de ansatte. I finansinstitusjoner krever loven at styret velges av representantskapet. De aksjeeiervalgte styremedlemmer velges for ett år av gangen. Styrets leder velges direkte av representantskapet. De ansattevalgte styremedlemmene velges for to år av gangen, men slik at minimum ett medlem er på valg hvert år. Styret i Gjensidige skal være bredt sammensatt. I valgkomiteens instruks gir generalforsamlingen følgende føringer for valgkomiteens arbeid: - Valgkomiteen skal legge vekt på at alle foreslåtte kandidater har nødvendig erfaring, kompetanse og kapasitet til å utføre de aktuelle verv på en tilfredsstillende måte. -Det skal legges vekt på at hensynet til aksjonærfellesskapets inter esser blir ivaretatt. -Styremedlemmer bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse. I dagens styre er 43 prosent av de aksjeeiervalgte medlemmene kvinner. Det vises til nærmere presentasjon av styremedlemmene på sidene 60 til 70 i årsrapporten samt på selskapets hjemmeside gjensidige.com. Av årsrapporten fremkommer også det enkelte styremedlems deltakelse på styremøter i løpet av 2010. STYRETS ARBEID Styrearbeidet følger en fastsatt årsplan og styres i samsvar med fastsatt styreinstruks. Styreinstruksen er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Videre har styret fastsatt instruks for daglig leder, som regulerer intern ansvars- og oppgavefordeling. I saker der styreleder er eller har vært aktivt engasjert, skal et annet styremedlem lede styrets diskusjon av saken. Styret har etablert to arbeidsutvalg – et godtgjørelsesutvalg og et revisjonsutvalg. Utvalgenes oppgaver og krav til sammensetning er nærmere regulert i styreinstruksen. Samtlige medlemmer av de to utvalgene er uavhengige av virksomheten og dens daglige ledelse. Oversikt over medlemmene i de to utvalgene finnes på www.gjensidige.com. Det er et konsesjonsvilkår fastsatt av Finansdepartementet i forbindelse med omdanningen av selskapsform, at medlemmer av styret som har tilknytning til Gjensidigestiftelsen (for tiden tre medlemmer), ikke kan være medlem revisjonsutvalget. Det er i samarbeid med myndighetene etablert en overgangsordning frem til senest 30. juni 2011. Styret gjennomfører årlig en egenevaluering. Styrets uavhengighet RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Ingen fra den daglige ledelse er medlem av styret. Samtlige av de aksje eiervalgte styremedlemmene er uavhengige av ledende ansatte. Tre av de aksjeeiervalgte styremedlemmene representerer Gjensidigestiftelsen. Øvrige styremedlemmer er uavhengige av hovedaksjeeier. Samtlige styremedlemmer er uavhengige av vesentlige forretningsforbindelser. Styret har fokus på risikostyring og internkontroll, og dette er en inte grert del av styrets planmessige arbeid. Styret har vedtatt «Konsernpolicy for risikostyring og internkontroll». Dokumentet beskriver blant annet hovedprinsipper for risikostyring og internkontroll samt at det inneholder en klar beskrivelse av ansvarsdelingen. Dokumentet er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Styremedlemmers aksjeeie 9 av styrets medlemmer eier aksjer i selskapet, se oversikten på side 137 i årsrapporten. Styremedlemmene følger de alminnelige regler for primærinnsidere, men har for seg og sine nærstående på frivillig grunnlag meddelt at handel i gjensidigeaksjen eller avledede instrumenter kun vil bli gjennomført innenfor en rimelig tidsramme etter at kvartalsrap- Styret gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og den interne kontrollen. Det er etablert sentraliserte risikokontrollfunksjoner som er uavhengige av den forretningsmessige driften; Compliance og Risiko- og kapital- styring perspektiv Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2d-3 fjerde ledd kan tillitsvalgte i Gjensidigestiftelsen være representert med inntil en tredel av medlemmene i representantskapet og styret i Gjensidige. Finansdepartementet har gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen slik at stiftelsen frem til neste ordinære generalforsamling, dvs. ordinær generalforsamling våren 2011, kan være representert med flere enn en tredel. Etter dette vil Gjensidigestiftelsen være representert med inntil en tredel av repre sentantskapet. 52 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 styring. I tillegg gir internrevisjonsfunksjonen et ytterligere, uavhengig kontrollnivå med rapportering rett til styret. - Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Vurdering av compliancerisikoen inngår i kon sernets årlige prosess for risikovurdering. - Avdeling for risiko- og kapitalstyring er ansvarlig for overvåking av den totale risikosituasjonen og rammeverket for risikostyring, herunder internkontroll samt kvantifisering og aggregering av risiko. - Konsernrevisjonen er en uavhengig og objektiv overvåkingsfunksjon som på vegne av styrene og toppledelsen ser etter og vurderer hvorvidt det er etablert og gjennomføres en tilstrekkelig, effektiv og hensiktsmessig styring og kontroll i konsernet. Konsernets risikokontrollfunksjoner er organisert etter prinsippet om tre forsvarslinjer, og er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten om styring og kontroll på sidene 43-45 samt i note 3 til årsregnskapet. Finansinstitusjoner er pålagt å ha egen valgt kontrollkomité. Kontrollkomiteen er uavhengig av styret og administrasjon, og har jevnlige møter. Den påser at selskapet følger gjeldende lover, forskrifter og andre myndighetsfastsatte regler, selskapets vedtekter og vedtak i besluttende organer. Komiteen har fullt innsyn i virksomheten og består av tre medlemmer. Oversikt over kontrollkomiteens medlemmer samt kontrollkomiteens instruks er tilgjengelig på www.gjensidige.com. Internkontrollen og systemene omfatter også selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar GODTGJØRELSE TIL STYRET Valgkomiteen foreslår godtgjørelse til styret, som fastsettes av representantskapet. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig og ingen av styremedlemmene har aksjeopsjoner utstedt av selskapet. Ingen i styret har særskilte oppgaver for selskapet, men enkelte styremedlemmer har i 2010, sammen med andre tillitsvalgte i Gjensidige, deltatt i en egen arbeidsgruppe som har arbeidet med omdanningen til allmennaksjeselskap. For dette gis det godtgjørelse i tråd med prinsipper og satser fastsatt av representantskapet. Godtgjørelse for det enkelte styremedlem fremgår på side 137 i årsrapporten. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Konsernet har etablert en godtgjørelsesordning som gjelder alle ansatte. Godtgjørelser skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det forventes at de ansatte har et helhetlig syn på hva konsernet tilbyr av godtgjørelse og goder. Følgende prinsipper gjelder: Konsernets godtgjørelsesordninger skal være åpne og prestasjons baserte, slik at de i så stor grad som mulig oppleves som rettferdige og forutsigbare. Det skal være samsvar mellom avtalt prestasjon og den godtgjørelsen som gis. Godtgjørelse og karriereutvikling skal knyttes til oppnåelse av konsernets uttrykte strategiske og økonomiske mål og verdigrunnlag, hvor både kvantitative og kvalitative målsettinger tas med i vurderingen. Målekriteriene skal fremme langsiktig verdiskapning, og så langt det er mulig ta hensyn til faktiske kapitalkostnader. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi incentiver til god risikostyring, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interesse konflikter. Fast grunnlønn skal være hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av variabel lønn, pensjon og naturalytelser. Alle variable godtgjørelser har øvre tak. Følgende beslutningsprosess er etablert: Styret har opprettet et godtgjørelsesutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder og to styremedlemmer. Utvalget skal forberede saker for styret, og har i hovedsak ansvar for å: − Utarbeide forslag til og følge opp praktiseringen av konsernets retningslinjer og rammer for godtgjørelse − Årlig vurdere og foreslå godtgjørelse til konsernsjef − Årlig utarbeide forslag til målkort for konsernsjef − Være rådgiver for konsernsjef vedrørende den årlige vurderingen av godtgjørelse til øvrige av de ledende ansatte − Utarbeide forslag til prinsipper og erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering samt andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver − Vurdere andre vesentlige personalrelaterte forhold for ledende ansatte Styrets retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av note 19 i årsrapporten. Retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen som egen sak. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 53 REVISOR Ekstern revisor velges av representantskapet etter innstilling fra sel skapets valgkomité. Gjensidige har samlet all relevant eierinformasjon om konsernet på www.gjensidige.com. Dette er det viktigste verktøyet for å gi lik, samtidig og relevant informasjon til alle. På siden publiseres også finansiell kalender med datoer for offentliggjøring av finansiell informasjon, generalforsamling og representantskap. Selskapet har en egen IR-funksjon og en konserninformasjonsavdeling som er sentralt plassert i selskapets ledelse, og har som mål at informasjonsarbeidet til enhver tid er i samsvar med beste praksis. Det er fastsatt retningslinjer for kontakt med eiere utenom generalforsamlingene. Retningslinjene er tilgjengelige på www.gjensidige.com. SELSKAPSOVERTAKELSE Det er vedtatt retningslinjer for selskapsovertakelse. Retningslinjene sikrer at alle aksjeeiernes interesser blir ivaretatt, og bidra til likebehandling av aksjeeierne. Retningslinjene er i samsvar med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret vil innhente uavhengig verdivurdering og utarbeide en anbefaling om aksjeeierne bør akseptere budet eller ikke. Det gjennomføres en rekke faste møter mellom ekstern revisor og selskapets organer i løpet av et år: - Revisor presenterer årlig hovedtrekkene i revisjonsplanen for revisjonsutvalget. I tillegg behandles revisors vurdering av intern kontrollen knyttet til finansiell rapportering av revisjonsutvalget. - Revisor deltar på styremøter når årsregnskapet behandles. -Det avholdes minst ett møte årlig mellom styret og revisor hvor daglig leder eller andre ledende ansatte ikke er til stede. -Den valgte revisoren skal møte minimum to ganger årlig i selskapets kontrollkomité. Med dagens praksis møter ekstern revisor på alle møtene i kontrollkomiteen. Styret har fastsatt policy og retningslinjer for forholdet til den valgte revisor. Minst hvert femte år skal det normalt innhentes tilbud fra flere revisjonsselskap om å utføre den lovpålagte revisjonen. Selskapets retningslinjer setter rammer for kjøp av tilleggstjenester fra den valgte revisor. Videre skal revisjonsutvalget overvåke revisors uavhengighet, herunder hvilke andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor. Fordelingen mellom revisjonshonorar og rådgivningshonorar for 2010 fremkommer i note 18 i årsrapporten. Representantskapet godkjenner revisors godtgjørelse. I møtet orienteres det om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. styring perspektiv INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Gjensidige skal ha en åpen dialog med alle interessenter. Aksjeeiere, potensielle investorer og øvrige finansmarkedsaktører skal ha tilgang til relevant og utfyllende informasjon om konsernets strategier og finansielle mål, økonomiske utvikling og finansielle stilling. Styret har vedtatt retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Retningslinjene er tilgjengelig på www.gjensidige.com. 54 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 KONSERNLEDELSEN Gjensidiges konsernledelse på ni personer har i gjennomsnitt 11 års bransjeerfaring. Fem av disse har vært i konsernledelsen de siste ni årene. I denne perioden har Gjensidige utviklet seg til et finanskonsern med virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum 1 1 Helge L. Baastad Konsernsjef Baastad tiltrådte som konsernsjef i 2003. Han begynte i Gjensidige i 1998 som direktør i Gjensidige Forsikring og har hatt ulike lederstillinger i konsernet, blant annet som konserndirektør i Gjensidige Forsikring. Baastad har vært medlem av konsernledelsen siden 2001. Før han kom til Gjensidige, hadde han ulike lederstillinger i Jordan AS fra 1987 til 1998 og i Denofa og Lilleborg Fabrikker, en enhet i Orkla ASA, fra 1984 til 1987. Baastad har flere styreverv, blant annet i Finansnæringens Fellesorganisasjon og Jordan AS. I tillegg er han styreleder i Gjensidige Bank Holding AS, Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS og Gjensidige Pensjonsforsikring AS. Baastad er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. 2 Tor M. Lønnum Visekonsernsjef og finansdirektør Lønnum tiltrådte som visekonsernsjef og finansdirektør i 2004. Han kom til Gjensidige i 1999 og har hatt ulike lederstillinger i 2 3 konsernet, blant annet som konserndirektør for strategi og konsernutvikling. Lønnum har vært medlem av konsernledelsen siden 2001. Før han kom til Gjensidige, hadde han ulike lederstillinger, blant annet som økonomidirektør i Skipper Electronics AS fra 1991 til 1993 og manager i KPMG fra 1996 til 1999. Han er styremedlem i Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS og Sparebank 1 SR-Bank, samt styreleder i Glitne Invest AS. Lønnum er statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole og revisor fra Handelshøyskolen BI, og har dessuten en executive MBA fra University of Bristol og Ecole Nationale des Ponts et Chaussées. 3 hege yli melhus Konserndirektør Privat Melhus begynte i stillingen som konserndirektør Privat i januar 2011. Hun kom til Gjensidige fra stillingen som konsernsjef i Agito Nordic AS. Melhus har tidligere vært konserndirektør Marked (strøm privat og bedrift) i Hafslund ASA. Hun har også erfaring som investe- 4 5 ringsanalytiker i Kistefos Venture Capital AS og forskningsassistent på INSEAD i Frankrike. Melhus er styremedlem i Skagerak Venture Capital og har tidligere vært representantskapsmedlem i Nordea Bank Norge ASA. Hun har en Maîtrise des Sciences de Gestion (tilsvarende siviløkonom-tittel) fra Université Paris IX Dauphine i Frankrike. 4 Bjørn Asp Konserndirektør Pensjon og sparing Asp tiltrådte som konserndirektør pensjon og sparing i 2005. Han begynte i Gjensidige i 1982 og har hatt ulike lederstillinger i konsernet. Han har vært medlem av konsernledelsen siden 2001. Asp er tidligere styremedlem i Viking Venture, Steinkjer Næringsselskap og Marin Vekst. Han er handelsøkonom fra Handelsakademiet. 5 Trond Delbekk Konserndirektør Næringsliv Delbekk tiltrådte som konserndirektør næringsliv i 2010. Han begynte i Gjensidige gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 55 styring perspektiv 6 i 1997 og har hatt ulike lederstillinger i konsernet, senest konserndirektør Privat. Delbekk har vært medlem av konsernledelsen siden 2001. Han har også hatt banksjefstillinger i Nordea og Sparebanken NOR, og er for tiden styremedlem i Integrasjonspartner AS, Solid Gruppen AS, Solid Prosjekt AS og Solid Entreprenør. Delbekk er utdannet diplomøkonom og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. 6 lise westly Konserndirektør Helserelaterte tjenester Westly tiltrådte stillingen som konserndirektør helserelaterte tjenester i 2010. Hun begynte i Gjensidige samme år. Da hun begynte i Gjensidige kom Westly fra stillingen som administrerende direktør i Capio/Volvat Medisinske Senter. Hun har vært styreleder for Mensendieck Klin. Fysioterapi AS, Capio Anoreksi Senter Fredrikstad AS og Klinikk Bunæs AS. Westly er utdannet farmasøyt og har i tillegg en MBA fra Henley Business School, University of Reading. 7 8 7 MARTIN DANIELSEN Konserndirektør Produkt og Pris Danielsen tiltrådte som konserndirektør for Produktog Pris i 2009. Han begynte i Gjensidige i 2006, og har vært medlem av konsernledelsen fra 2009. Han har hatt flere lederstillinger i konsernet, blant annet som viseadministrerende direktør i Gjensidige Pensjon og Sparing. Før han begynte i Gjensidige har Danielsen blant annet arbeidet i McKinsey og hatt lederstillinger i BearingPoint, Storebrand og If. Danielsen er utdannet Bachelor of Science in Business Administration fra University of Bath og cand. jur. fra universitetet i Oslo. 8 Kim Rud-Petersen Konserndirektør internasjonal skadeforsikring Rud Petersen tiltrådte som konserndirektør for internasjonal skadeforsikring i 2010. Han kom fra stillingen som leder for erhverv/næringsliv i den danske virksomheten. Rud Petersen ble ansatt som salgsdirektør i KommuneForsikring i 2005, og har tidligere vært ansatt i Codan 9 og AON. Kim Rud-Petersen sitter også i styret i Compass Human Resources Group A/S, er nestleder i Gjensidiges Arbejdsskadesforsikring A/S og styreleder i Nykredit Forsikring AS, Tennant Forsikring og Gjensidige Baltic. Rud-Petersen har en bachelor i forsikring og økonomi og en MBA fra IUM i Monaco 9 Jørgen Ringdal Konserndirektør Konsernstab/fellestjenester Ringdal tiltrådte som konserndirektør Konsernstab/fellestjenester i 2006. Han begynte i Gjensidige i 1996 og har vært medlem av konsernledelsen siden 1999, blant annet som økonomi-/ finansdirektør. Før han begynte i Gjensidige, hadde han ulike lederstillinger, herunder som assisterende revisjonssjef i Norges Bank fra 1989 til 1992 og som manager i KPMG fra 1993 til 1996. Han er også styreleder i Gjensidige Bank Boligkreditt AS og Gjensidige Pensjonskasse og styremedlem i Gjensidige Bank Holding AS. Ringdal er siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. 56 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 representantskap kontrollkomité og valgkomité Representantskapet Valgkomiteen Kontrollkomiteen Ordfører Bjørn Iversen Varaordfører Kirsten Ingjerd Værdal Marthe Sondov Margrethe Ruud Skjeseth Lilly T. Stakkeland Inger Tone Ødegård Mette Rostad Arne G. Krog John Ove Ottestad Benedikte Bettina Bjørn Torstein Indrebø Even Søfteland Trond Bakke Jens Eghøj Nielsen Bjørn Iversen, leder (Styreleder Gjensidigestiftelsen) Jan Eyolf Brustad, (Valgkomiteleder i Gjensidigestiftelsen) John Ove Ottestad Benedikte Bettina Bjørn Kirsten I. Værdal Sven Iver Steen, leder Hallvard Strømme Lise Lotte Aune Lee Varamedlemmer 1. Ivar Kvinlaug 2. Randi Dille 3. Haldor Lillebø 4. Kari Stavne Reitan Valgt av ansatte Jon Aniksdal Elisabeth Katai Knudsen Lars Foyn Åsa Holmberg Vibeke Thomassen Roger Warud Petter Aasen Varamedlemmer 1. Ellen Kristine Enger 2. Harry Helmersen 3. Hanne Rennemo Gitte Tryk (Nordic) Representanter for ansattes medlemmer i representantskapet som deltar i valgkomiteens arbeid med nominasjon av leder og nestleder i styret m.m. Jon Aniksdal Elisabeth Katai Knudsen gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 57 ord og uttrykk Følgende forklaringer er ikke ment som tekniske definisjoner, men for å gi en generell og grunnleggende forståelse av enkelte av de sentrale begrepene som er benyttet i årsrapporten. Premieinntekt Summen av premie fra alle forsikringsavtaler i en gitt periode (betraktningsperioden). Dersom avtaleperioden for en forsikring avviker fra betraktningsperioden vil kun andelen av premie som sammenfaller med betraktningsperioden telle med. Premieinntekt beregnes ut fra når premien regnskapsmessig er opptjent, uavhengig av når premien er betalt. EBITA Står for Earnings before Interest, Taxes and Amortization, altså resultat før renter, skatt og amortisering. EBITA-marginen er EBITA i prosent av driftsinntektene. I Gjensidige benyttes EBITA som et nøkkeltall i helsesegmentet. Egenkapitalavkastning før skatt Resultat før skattekostnad som prosent av gjennomsnittlig egenkapital i perioden For egen regning Premier og erstatninger kan oppgis «for egen regning» (f.e.r.). Det vil si at det er gjort fradrag for reassurandørenes andel. Forfalt bruttopremie Forfalt bruttopremie omfatter de beløp selskapet har mottatt eller har til gode som betaling for forsikringsavtaler hvor forsikringsperioden er påbegynt. Forsikringstekniske reserver Regnskapsmessige avsetninger som dekker premie som er forfalt, men ikke opptjent, erstatninger som ventes å påløpe og forventede kostnader knyttet til å avslutte inntrufne skadesaker. IFRS Står for International Financial Reporting Standards og er internasjonale regnskapsstandarder. Gjensidige har rapportert konsernregnskap i henhold til IFRS siden 2007. Kostnadsandel Uttrykker hvor store de forsikringsrelaterte driftskostnadene er i forhold til premieinntektene. Reassuranse Reassuranse eller gjenforsikring er en avtale mellom et forsikringsselskap og en reassurandør, der forsikringsselskapet overfører en andel av en forsikring til reassurandøren. Dette er en metode for risikoavlastning, for å beskytte egenkapitalen. Skadeprosent Skadeprosenten uttrykker hvor store erstatningskostnadene er i forhold til premieinntektene. Solvens Solvens er et uttrykk for kredittverdighet, og uttrykker forsikringsselskapets evne til å håndtere sine forsikringsmessige forpliktelser. Solvens beregnes som solvensmarginkapital i prosent av solvensmarginkrav. Solvensmarginkapitalen skal overstige solvensmarginkravet. Solvensmarginkapital Den kapital som etter regelverket kan medregnes til dekning av solvensmarginkravet kalles solvensmarginkapital. Solvensmarginkrav Forsikringsselskaper må oppfylle et solvensmarginkrav som er et uttrykk for risikoen knyttet til de forsikringsmessige forpliktelsene. Kravet som må oppfylles beregnes med utgangspunkt i selskapets forsikringsforpliktelser. Underwriting Underwriting er den risiko- og prisvurdering som gjøres ved etablering av en forsikringsavtale. Underwriting-resultatet er resultatet av forsikringsvirksomheten, og inkluderer ikke resultat av finansielle investeringer. styring perspektiv Combined ratio Combined Ratio (CR) er et sentralt nøkkeltall i forsikringsbransjen, og viser forholdet mellom kostnader (både erstatningskostnader og driftskostnader) og premieinntekter i skadeforsikringsvirksomheten. Combined Ratio er lik summen av skadeprosent og kostnadsandel. 58 resultater gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 59 ÅRSBERETNING Gjensidige-konsernet oppnådde et resultat før skatt på 3.254,0 millioner kroner i 2010. Styret foreslår at det utbetales 2.350,0 millioner kroner i utbytte, tilsvarende 80 prosent av årets resultat etter skatt for konsernet. til privat- og næringslivskunder, samt banktjenester til privatpersoner. Videre tilbys det helsetjenester i Hjelp24 AS (Hjelp24). Hjelp24 leverer produkter og tjenester innen bedriftshelsetjenester, trygghetsalarm tjenester, private sykehus- og spesialisttjenester samt arbeidsmiljøkartlegging. Forretningsområdene Pensjon og sparing samt Bank hadde en god utvikling i 2010, og bankvirksomheten kan vise til sitt første år med et positivt resultat før skatt. Helsesatsingen har en liten økning i driftsinntektene fra 2009 til 2010, i hovedsak som følge av noen mindre oppkjøp. Forretningsområdet leverte positive resultater og en tilfredsstillende EBITA-margin for 2010. Gjensidiges overordnede mål er å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert nordisk skadeforsikringsselskap. Skadeforsikringsvirksomheten utgjør konsernets kjernevirksomhet. Konsernets øvrige satsingsområder skal primært understøtte kjernevirksomheten gjennom å tilby relasjonsbyggende breddeprodukter og -tjenester som bank, pensjon og sparing til de norske skadeforsikringskundene, samt å realisere skalafordeler gjennom satsing på skadeforsikring i Norden og Baltikum. Avkastningen på de finansielle investeringene var tilfredsstillende i 2010, med en finansavkastning på 5,2 prosent. VIRKSOMHETEN Gjensidige Forsikring ASA (Gjensidige Forsikring) har hovedkontor i Oslo. Virksomhetens formål er å dekke kundenes trygghetsbehov ved å tilby konkurransedyktige forsikringsprodukter og andre tjenester som naturlig henger sammen med dette. Gjensidige Forsikring er morselskap i Gjensidige-konsernet (Gjensidige). Konsernets kjernevirksomhet er skadeforsikring, og 76,1 prosent av denne virksomheten, målt i forfalte bruttopremier for 2010, er knyttet til Norge. Gjensidige er den største norskeide skadeforsikringsaktør i de norske, danske, svenske og baltiske forsikringsmarkedene. Skadeforsikringsvirksomheten omfatter både skade- og personforsik ringsprodukter. Den norske skadeforsikringsvirksomheten omfatter i tillegg livsforsikringer som er rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet. Gruppelivsforsikringer er her det største produktet. Etter at hoveddelen av den danske og svenske virksomheten nå er organisert gjennom filialer av det norske morselskapet, vil slike produkter også bli introdusert i Danmark og Sverige under den norske konsesjonen. I privatmarkedet, som i Norge også inkluderer landbruksmarkedet, tilbyr konsernet forsikringsprodukter knyttet til motorvogn, bolig, person, landbruk og andre forsikringsprodukter som reise- og fritidsforsikringer. I næringslivsmarkedet, som også omfatter kommuner og kommunal virksomhet, tilbys forsikringsprodukter knyttet til motorvogn, bygning, person, ansvar og marine/transport. I Norge tilbyr Gjensidige i tillegg produkter innen pensjon og sparing Mål og strategi Gjensidiges forretningsmodell er basert på en integrert verdikjede, fra produksjon av finansielle tjenester og produkter til distribusjon og eierskap til kunderelasjonen. Dette muliggjør strømlinjeforming av alle prosesser og leveranser, noe som igjen bidrar til høy effektivitet og lave kostnadsandeler. Sammen med et sterkt merkenavn og en kundebase på nesten én million kunder, gir dette Gjensidige en solid posisjon i det norske skadeforsikringsmarkedet. En viktig del av strategien for kjernevirksomheten er å opprettholde en disiplinert tilnærming til hvilke forsikringsrisikoer som tegnes. Konsernets lange erfaring og store mengder med data utgjør et betydelig konkurransefortrinn i så måte. For Gjensidige er lønnsomhet i forsikringsvirksomheten prioritert fremfor økte markedsandeler. En konsekvens av dette er at Gjensidige i løpet av de senere årene blant annet har vektet seg ned innen personrisikoprodukter, samt trukket seg ut av markedene for forsyningsskip, offshore og utenlandske fiskebåter som følge av for lav produktlønnsomhet. For å videreutvikle den norske kjernevirksomheten prioriteres det å tilby kundene et bredt spekter av skade- og personforsikringsprodukter. Gjensidige er i dag totalleverandør av slike produkter til norske privatog næringslivskunder. Videreutvikling og påbygging av fordels- og organisasjonskundeprogrammene er viktig for å utvide eksisterende kunderelasjoner både i dybde og bredde. Dette bidrar til mer fornøyde kunder og redusert avgang, samt at det understøtter salg av bank-, pensjons- og spareprodukter til forsikringskundene. Konsernets egne data viser at kunder som inngår i et kundeprogram i privat- og landbruksmarkedet, i gjennomsnitt har et kundeforhold til Gjensidige som varer i overkant av 12 år, mens øvrige kunder i gjennomsnitt har et kundeforhold som varer i overkant av fem år. resultater perspektiv Konsernets skadeforsikringsvirksomhet oppnådde tilfredsstillende lønnsomhet i 2010 selv om resultatet er påvirket av en streng vinter i første og til dels fjerde kvartal. Igangsatte tiltak for å redusere kostnadene har gitt de planlagte resultater, og kostnadsandelen forbedret seg betydelig i 2010. Den underliggende skadeprosenten utviklet seg også positivt gjennom året. 60 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Styret Styret i Gjensidige har ni medlemmer, hvorav tre er valgt av og blant de ansatte. Styrets leder velges særskilt av representantskapet. Styret er satt sammen etter vedtektenes generelle krav knyttet til kompetanse, kjønn og geografi. I 2010 ble det holdt 19 styremøter. Kundebetjening i Norge er samlet i to divisjoner, Privat og Næringsliv. Variasjon og bredde i distribusjonsleddet er viktig for å kunne møte de ulike kundegruppenes ønsker, og for å kunne håndtere nysalg, fornyelser og kryss-salgsaktiviteter bedre. Konsernet investerer betydelige midler i utvikling av teknologibaserte og kostnadseffektive distribusjonskanaler, som for eksempel telefonbaserte salgs- og kundesentre og en integrert internettportal. Nysalg vil i større grad enn tidligere foregå gjennom slike distribusjonskanaler. Konsernets satsing innenfor de mer relasjonsbyggende produkt- og tjenesteområdene bank, pensjon og sparing, samt helse, skal styrke konkurransekraften og bidra til å utvikle Gjensidige som relasjonsaktør. Konsernets betydelige kundebase utgjør en unik mulighet for å lykkes med lønnsom vekst gjennom kryssalg av nye tjenester til forsikrings kundene. En diversifisert produktportefølje gjør at Gjensidige i større grad kan kapitalisere på verdien av eksisterende kundebase og distribusjonsplattform. Ved utløpet av 2010 var 84,8 prosent av pensjons- og sparekundene og 48,8 prosent av bankkundene også skadeforsikringskunder i Gjensidige. Gjensidiges helsesatsing Hjelp24 har vokst betydelig siden oppstarten i 2001, og er i dag den største og ledende aktøren innen private helsetjenester i Norge. Forretningsområdet fungerer i dag som støtteområde for den norske skadeforsikringsvirksomheten, og tjenestene er særlig rettet mot de norske næringslivskundene. Styret har bedt administrasjonen om å vurdere hvorvidt Hjelp24 fortsatt bør være en heleid del av konsernets breddeaktiviteter i Norge. Det nordiske markedet for private helsetjenester er preget av betydelig vekst og utvikling. Administrasjonen vil vurdere om Hjelp24 kan gis bedre forutsetninger for å delta i denne utviklingen gjennom andre strukturelle løsninger. Det forventes at en konklusjon vil foreligge i løpet av annet halvår 2011. Gjensidige har en lang historie innen livs- og pensjonsforsikringsvirksomhet, først direkte gjennom Gjensidige Livsforsikring, senere Gjensidige NOR Spareforsikring, og indirekte i Vital gjennom eierandelen i DnB NOR. I 2006 startet Gjensidige på nytt opp egen pensjonsforsikringsvirksomhet i Gjensidige Pensjon og Sparing. Samme år kjøpte konsernet den første aksjeposten i Storebrand. Gjensidige eier i dag 24,33 prosent av aksjene i Storebrand. Eierandelen vurderes som en langsiktig strategisk investering, og sammen med Gjensidiges egen satsing i pensjonsmarkedet gir den konsernet en betydelig eksponering i det norske og svenske livsforsikringsmarkedet. Gjennom vekst innen skadeforsikring i Norden og Baltikum skal konser- net realisere skalafordeler i form av synergier som bidrar til langsiktig verdiskaping, økt konkurransekraft gjennom tilgang til nye kunder, og større risikospredning gjennom en større og mer diversifisert portefølje. Kostnadssynergiene realiseres særlig innenfor områdene reassuranse, utvikling og forvaltning av forsikringsprodukter, felles retningslinjer for underwriting, mer effektiv kapitalallokering og felles støtte- og IKT-løsninger. Det er også et potensial for synergier på inntektssiden. For eksempel har den danske delen av virksomheten ledende kompetanse innen forsikringsløsninger til kommunesektoren, noe som er en verdifull plattform for konsernets utvikling av tilsvarende tilbud i de øvrige nordiske landene. Videre utgjør Gjensidiges kompetanse innen multidistribusjonskanaler i Norge et betydelig konkurransefortrinn som også skal utnyttes i de øvrige markedene. I tillegg til organisk vekst vil Gjensidige også fremover søke vekst gjennom oppkjøp av virksomhet som understøtter konsernets vekststrategi innen bredde og geografi, forutsatt at transaksjonene understøtter konsernets langsiktige egenkapitalavkastningskrav innen tre år. Forsikringsvirksomhet som erverves må i tillegg levere resultater som ligger innenfor konsernets combined ratio-mål innen to til tre år etter ervervet. Konsernets finansielle mål er nærmere kommentert nedenfor. Konsernets kapitalstyring baseres på Gjensidiges interne, risikobaserte kapitalmodell, og skal sikre at kapitalkostnaden tas hensyn til ved beslutninger om allokering av kapital. På denne måten kan ledelsen vurdere forholdet mellom risiko i investerings- og forsikringsvirksomheten, samtidig som det sikrer at prisingen av forsikringsproduktene reflekterer kapitalkostnaden og de langsiktige lønnsomhetskravene. Fredag 10. desember 2010 ble Gjensidige Forsikring notert på Oslo Børs. Hensikten med børsnoteringen er å gi konsernet større handle frihet og muligheter til å delta i de strukturendringene som preger finansbransjen i Norden. Noteringen har gitt konsernet et verdipapir som kan benyttes ved eventuelle oppkjøp eller på annen måte til å finansiere vekststrategien, både innen bredde og geografi, samtidig som det er satt en verdi på Gjensidige. Gjensidige er og skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg, utfordrer og utvikler motiverte og kompetente medarbeidere og ledere. Dette oppnås gjennom en sterk satsing på leder- og medarbeiderut vikling, utvikling av gode belønningsmodeller, og et systematisk arbeid med å videreutvikle kompetansen i organisasjonen. Konsernets leder-, salgs- og kompetanseutvikling tilbys fra Gjensidigeakademiet, hvor ressursene er samlet. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 61 Inge K. Hansen Styreleder Hansen tiltrådte som styreleder i Gjensidige i 2008. Hansen er nå rådgiver, og har tidligere blant annet vært konserndirektør i Statoil, konsernsjef i Aker Kværner og rådgiver i Aker ASA. Han er styreleder i Siriusungen AS, NorSun AS, Bertel O. Steen AS, Hotell- og Restauranthuset Continental AS, og ved Leonhard Nilsen og Sønner AS og styremedlem i NorWind AS, Hydro ASA, Jiffy International AS, Sissener AS og Master Marine AS. Hansen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hansen har møtt på 18 styremøter. Konsernet skal ha en kapitalisering som sikrer en A-rating. Gjensidige har betydelige kapitalbuffere, både i forhold til interne risikomodeller, legale kapitaldekningskrav og i forhold til en A-rating. Konsernets A-rating ble senest bekreftet fra Standard & Poor’s i august 2010. Den solide kapitaliseringen har vært avgjørende ved utforming av styr ets utbyttepolitikk: Målet er at mellom 50 og 80 prosent av konsernets resultat etter skatt skal utdeles som utbytte. Utbyttepolitikken og styrets forslag til utbytte for regnskapsåret 2010 er nærmere kommentert i avsnittet om disponering av resultat. Frem til 2008 hadde konsernet et mål om en gjennomsnittlig combined ratio for den norske skadevirksomheten på 97 prosent. I forbindelse med styrets evaluering av konsernets strategi og finansielle mål i 2008, ble målet redusert til en combined ratio på mellom 90 og 93 for den samlede skadeforsikringsvirksomheten, gjeldende fra og med 2011. En viktig konsekvens av det reviderte resultatmålet er at konsernet prioriterer forsikringslønnsomhet og en balansert portefølje fremfor økte markedsandeler. For å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet er det gjennom de siste årene gjennomført betydelige premiepåslag og innført nye tariffmodeller, i kombinasjon med innføring av basispremie på 180 kroner per forsikringstaker fra annet halvår 2010. Videre ble det i 2008 igangsatt effektiviseringsprogram for å redusere erstatningskostnadene med 400 til 500 millioner kroner og driftskostnadene med 300 til 400 millioner kroner. Begge programmene er fullført ved utløpet av 2010, med kostnadsnedtak innenfor det målsatte nivået. Combined ratio for skadeforsikringsvirksomheten endte på 95,3 prosent i 2010. Med full effekt av de gjennomførte tiltakene, tas det sikte på at combined ratio vil ligge innenfor det målsatte nivået fra 2011. Som en del av den strategiske oppdateringen, har styret fastsatt en målsetting om at skadeforsikringsvirksomheten skal oppnå en kostnadsandel på 15 innen 2015. Ulike tiltak skal iverksettes for å nå målet, hvorav de viktigste er knyttet til automatisering og styrking av selvbetjeningsløsninger, relokalisering av funksjoner og forenkling av produktstrukturen. Både pensjons- og sparevirksomheten og Gjensidige Bank er foreløpig i en oppstartsfase. Banken oppnådde et positivt resultat i 2010, mens tilsvarende mål for pensjon og sparing er et positivt resultat i 2011. Innen tre år skal begge virksomheter levere avkastning i samsvar med konsernets langsiktige egenkapitalavkastningsmål. For helsevirksomheten er målet et EBITA-nivå på mellom seks og åtte prosent. I 2010 oppnådde helsevirksomheten en EBITA på 5,0 prosent. Dette er tilfredsstillende i et år hvor inntektssiden har vært preget av tap av enkelte større kontrakter. Markedsposisjon Gjensidige var den ledende aktøren innen norsk landbasert skadeforsikring i 2010, med en markedsandel på 27,9 prosent av et totalmarked på 42.956 millioner kroner. (kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO.) Sammenlignet med 2009 er markedsandelen redusert med 0,5 prosentpoeng (fra 28,4 prosent i 2009). Endringen skyldes i hovedsak økende konkurranse, både fra etablerte finanskonsern med ny og større produktbredde, og fra utenlandske forsikringsaktører. For privatbransjene hadde selskapet en markedsandel på 25,4 prosent. Innen næringslivssegmentet, som også inkluderer forsikringsprodukter til landbruket, utgjorde markedsandelen 33,4 prosent. I landbruksmarkedet isolert sett var markedsandelen på 71,3 prosent av et totalmarked på 1.200 millioner kroner. I det baltiske skadeforsikringsmarkedet har Gjensidige en markedsandel på 6,9 prosent i 2010 (kilde: Insurance Supervision Authorities of Latvia, Lithuania, Estonia; Estonia Statistics; Gjensidige Baltic reports; Swedbank Varakindlustus interim Q4 report), som er noe under det målsatte nivået på ti prosent markedsandel. Markedsandelene i Danmark og Sverige er henholdsvis 5,8 prosent (basert på den sist tilgjengelige statistikk fra Forsikring & Pensjon (F&P) per desember 2010) og 1,3 prosent (kilde: FörsäkringsFörbundet, statistikk per fjerde kvartal 2010). I et tre til fem års perspektiv har Gjensidige et mål om å være det tredje største skadeforsikringsselskap i Norden, målt i premieinntekter. Ved utløpet av 2010 var konsernet den fjerde største aktøren (kilde: Gjensidiges egne beregninger). Kundeorientering Gjensidige har valgt kundeorientering som strategisk retning for konsernet. Dette er forankret i konsernets visjon ”Vi skal kjenne kunden best, og bry oss mest”. I et konkurranseutsatt marked vil kundetilfredshet bli resultater perspektiv Finansielle mål Gjensidiges overordnede finansielle mål er en egenkapitalavkastning på 15 prosent før skatt. Konsernets egenkapitalavkastning før skatt endte på 14,4 prosent i 2010, noe under målsatt nivå. Som nevnt innledningsvis er resultatet for 2010 påvirket av den strenge vinteren i første og til dels fjerde kvartal, noe som har hatt en negativ effekt på egenkapitalavkastningen. 62 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gunnhild H. Andersen Styremedlem Andersen tiltrådte som ansatterepresentant i Gjensidiges styre i 2008. Hun er kunderådgiver i Gjensidige og har over 20 års erfaring fra forsikring. Andersen er medlem av styret i Finansforbundets geografiske avdeling Østfold. Andersen har møtt på 19 styremøter. stadig viktigere for å skille seg ut fra konkurrentene, og et virkemiddel for å sikre kundelojalitet og at kundene velger flere produkter. For å få en vurdering av Gjensidige opp mot andre selskaper, har Gjensidige valgt å delta i den bransjeuavhengige undersøkelsen ”Norsk Kundebarometer”. Ambisjonen er at Gjensidige over tid skal etablere seg blant de ti selskapene med høyest kundetilfredshet i Norge. De senere årene har kundetilfredshetsscoren ligget i toppsjiktet blant bank- og forsikringsselskapene. Ambisjonen er å forbedre denne prestasjonen ytterligere slik at fornøyde kunder blir Gjensidiges sterkeste kjennetegn og viktigste konkurransefortrinn. Gjensidige har etablert et felles rammeverk for konsernets kundeorientering – GjensidigeOpplevelsen, med følgende fire virksomhetsprinsipper: • Vi holder det vi lover • Vi leverer alltid kvalitet • Vi gjør det vanskelige enkelt • Vi sikrer oss at kunden er fornøyd Disse skal gi tydelig retning for organisasjonen, og virker som styrende prinsipper for Gjensidiges kunderettede verdiskapning og utvikling. Med GjensidigeOpplevelsen som utgangspunkt jobbes det systematisk med å bedre kundetilfredsheten. Det er iverksatt et konsernovergrip ende program for å identifisere og forbedre den opplevde verdien ved å være kunde i Gjensidige. I løpet av 2010 er nærmere 80 forbedringstiltak iverksatt under dette programmet. For å understøtte forbedringsarbeidet gjennomfører Gjensidige egne målinger av hvordan kundene oppfatter den service som ytes. Servicetilfredsheten måles og følges opp kontinuerlig, helt ned på medarbeidernivå. Distribusjon Gjensidige har i underkant av en million forsikringskunder i Norge, om lag 860.000 privatkunder og 90.000 næringslivskunder. Privatkundene betjenes via ulike distribusjonskanaler som lokalkontorer, kunde- og salgssentra og internett, mens næringslivskundene betjenes via telefon, bedriftssentre og gjennom lokale representanter. De 500 største nær ingslivskundene betjenes av en egen organisasjonsenhet sammen med kunder via meglerapparatet. Rolledelingen mellom de ulike kanalene er endret og tydeliggjort i løpet av de siste årene. Dette har blant annet medført en reduksjon i antall lokalkontorer, fra 141 ved utløpet av 2005 til 50 ved utløpet av 2010. Samtidig er det etablert salgssentre (utgående telefonsentre) for å effektivisere nysalget. Ved utløpet av 2010 er til sammen 21 av de 50 lokalkontorene oppgradert til finanskontorer, som er fullsortiments kontorer som kan ta seg av kundenes totale behov innen forsikring, bank, pensjon og sparing. Kundene tilbys nå produkter og tjenester via ett kontaktpunkt, noe som i stor grad styrker muligheten for økt salg av et bredere produktspekter. Gjensidige har gode og effektive løsninger for salg gjennom internett. Gjensidige.no er en komplett finansportal for forsikring, bank, pensjon og sparing. Gjensidige har lansert en ny handlekurv hvor kunden kan kjøpe forsikringsprodukter online og opprettet nye innloggingssider for privat og bedriftskundene. Her får kundene en komplett oversikt over egne produkter og tjenester, og kan forvalte sitt kundeforhold til Gjensidige, for eksempel melde skade eller endre et fond. Det var 7,8 millioner besøk på gjensidige.no i 2010, en økning på 40 prosent fra 2009. Salget via internett økte med nesten 15 prosent fra 2009 til 2010. Det forventes fortsatt sterk vekst i denne distribusjonskanalen. Det danske privatmarkedet betjenes primært via telefon av et kundesenter i København samt via internett. I tillegg selges privatprodukter via samarbeidspartnere, blant annet Kia Motor, FDB (Fællesforeningen for Danmarks brugsforeninger), Ledernes Hovedorganisasjon og EDC, Danmarks største eiendomsmeglerkjede. I det danske næringslivsmarkedet foregår distribusjonen i første rekke i samarbeid med meglere. I forbindelse med kjøpet av Nykredit Forsikring ble det inngått en langsiktig distribusjonsavtale med Nykredit-konsernet. Nykredit er et av Danmarks største finanskonsern, med et omfattende distribusjonsnettverk med 70 rådgivningskontorer og to eiendomsmeglerkjeder med ca 310 filialer, i tilegg til telefonbasert kundesenter. Nykredit distribuerer skadeforsikringer på vegne av Gjensidige både i privat- og næringslivsmarkedet. I det svenske privatmarkedet foregår distribusjon både direkte via telefon og internett og gjennom forsikringsformidlere (partnere og agenter). I næringslivsmarkedet er distribusjonen hovedsakelig via forsikrings meglere og partnere. De viktigste distribusjonskanalene i det baltiske markedet er direktesalg og salg via forsikringsagenter og -meglere. Salg via internett er nå også i ferd med å øke sin betydning i det baltiske markedet. I kommunemarkedet foregår distribusjonen enten direkte eller via meglere, og er i stor grad basert på anbudskonkurranser. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 63 TROND VEGARD ANDERSEN Styremedlem Andersen tiltrådte som styremedlem i Gjensidige i 2009, etter å ha vært medlem i eierutvalget for Øst fra 2005. Andersen er administrerende direktør i Fredrikstad Energi AS (FEAS). Han er styreleder i alle datterselskapene i FEAS og styremedlem i Værste AS (Bydelsutvikling i Fredrikstad). Andersen er statsautorisert revisor og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har 13 års erfaring fra revisjon og rådgivning i PricewaterhouseCoopers. Andersen har møtt på 19 styremøter. ÅRET 2010 Viktige hendelser 2010 var et begivenhetsrikt år for Gjensidige. Gjennom oppkjøpet av Nykredit Forsikring etablerte konsernet en solid plattform i det danske markedet. Etter oppkjøpet utgjør virksomheten utenfor Norge om lag en fjerdedel av skadeforsikringsvirksomheten. Omdanningen av morselskapet Gjensidige Forsikring fra et gjensidig selskap til et børsnotert allmennaksjeselskap har sikret Gjensidige en langsiktig finansieringskilde og styrket konsernets strategiske fleksibilitet. 8. mars 2010 inngikk Gjensidige avtale om erverv av Nykredit Forsikring fra Nykredit-konsernet, med gjennomføring av kjøpet i slutten av april 2010. Samtidig inngikk Gjensidige og Nykredit-konsernet et langsiktig strategisk partnerskap som innebærer at Nykredit-konsernet skal selge og distribuere Gjensidiges skadeforsikringsprodukter i det danske markedet. Økt volum i kombinasjon med den strategiske distribusjonsavtalen styrket Gjensidiges konkurransekraft i det danske markedet. Samtidig bidrar oppkjøpet til at Gjensidige kan realisere ytterligere kostnadssynergier gjennom stordriftsfordeler. Det er identifisert årlige kostnadssynerger før skatt på rundt 230 millioner kroner som ventes fullt realisert i 2014. Disse knytter seg i hovedsak til distribusjon, IKT, reassuranse, samkjøring av fellesfunksjoner og implementering av Gjensidiges konsernfunksjoner. Integrasjonskostnader er beregnet til om lag 170 millioner kroner, og vil i hovedsak belaste regnskapet i perioden 2010 til 2012. Fra 1. januar 2010 er den danske forsikringsvirksomheten organisert som en filial av det norske morselskapet. Unntaket er danske arbeidsskadeforsikringer, som er organisert i konsernets danske selskap for arbeidsskadeforsikring, samt privatporteføljen i Nykredit Forsikring. Den svenske virksomheten ble filialisert høsten 2009. Etablering av filialer styrker forutsetningene for å arbeide på tvers av landegrensene samtidig som en forenklet beslutningsstruktur bidrar til mer effektiv drift. Filialiseringen gir et positivt bidrag i forhold til målsettingen om reduserte kostnader. Gjennom 2010 ble det jobbet videre med igangsatte tiltak som skal bidra til at det reviderte målet for combined ratio på mellom 90 og 93 nås fra og med 2011. På salgssiden er det primært igangsatt tiltak som forventes å øke markedskraften på noe sikt. Dette inkluderer blant annet en egen kunde- og merkevareskole for trening og opplæring av selgere og selgerledere, som ble startet opp i 2009. Skolen skal bidra til å gi Gjensidige en ledende posisjon innenfor konsepter for tjenestesalg gjennom en moderne salgskultur og høy profesjonalitet i kundedialogen. Gjensidiges kunde- og merkevareskole har også utviklet opplær ingsprogrammer for oppgjørsledere og oppgjørsmedarbeidere, og er en del av Gjensidigeakademiet, som ble etablert i 2010. Videre arbeides det med nye tariffmodeller for å sikre riktig prising av forsikringsrisikoen. I juni 2010 ble ny boligtariff tatt i bruk, noe som forventes å gjøre selskapet mer konkurransedyktig i de ulike kundesegmentene gjennom å gi en pris som er mer individuelt tilpasset den enkelte risiko. For å redusere nivået på erstatningskostnadene med mellom 400 og 500 millioner kroner (fra 2007-nivå, inflasjonsjustert) fra 2011, er det iverksatt en rekke prosjekter - til sammen omlag 350 ulike tiltak som kan deles inn i tre hovedkategorier: • Tiltak for å redusere behandlingstiden for skadesaker, noe som blant annet vil gi lavere kompensasjon for inntektstap, skatt og renter. • Tiltak for å redusere skadebehandlingskostnadene gjennom økt effektivitet innen oppgjørsorganisasjonen. Innføring av ny teknologi og nye betjeningsløsninger skal understøtte effektiviseringsambisjonene. • Tiltak for å forhindre eller redusere erstatningskostnadene gjennom styrket fokus på avdekking av svik og større utnytting av avkortingsog regressmuligheter. Det er allerede gjort et betydelig arbeid med å redusere erstatningskostnadene, og ved utløpet av 2010 er prosjektet ferdigstilt etter planen. I tillegg skal administrative driftskostnader reduseres med mellom 300 og 400 millioner kroner (fra 2007-nivå, inflasjonsjustert) fra 2011. I hovedsak skal dette skje som følge av effektiviseringen av stabs- og støttefunksjonene som har funnet sted gjennom de siste årene, blant annet gjennom innføring av stabs- og støttefunksjoner som dekker hele den nordiske virksomheten og reduksjon av bemanning. Også dette programmet er ferdigstilt som planlagt ved utløpet av 2010. Langsiktige avtaler med arbeidstakerorganisasjonene Tekna og NITO ble fornyet i løpet av høsten 2010. I januar 2011 ble avtalen med YS fornyet med en ramme på åtte år. Avtalene representerer 206.000 kunder av et medlemspotensial på 330.000 medlemmer, og forretningsvolumet er på 1,9 milliarder kroner. I løpet av 2010 valgte NAF å avslutte sitt langvarige samarbeid med Gjensidige. Organisasjonen har besluttet at den ønsker en annen rolle som distributør av forsikringer fremover. Begge parter har som målset- resultater perspektiv Gjensidige har også posisjonert seg for produktleveranser tilpasset ulike distribusjonskanaler («White Label»), både i Norge og resten av Norden. Distribusjonen er hovedsakelig via agenter samt forretningspartnere som butikker, bilforhandlere og banker som ønsker å utvide produkttilbudet med forsikringsprodukter under eget merke. 64 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Hans-Erik Andersson Styremedlem Andersson tiltrådte som styremedlem i Gjensidige i 2008. Andersson er nå rådgiver, og har tidligere vært administrerende direktør i forsikringsselskapet Skandia, Norden-sjef for Marsh & McLennan og Executive Director i Mercantile & General Re. Andersson er styreleder i Semcon AB, Erik Penser Bankaktiebolag, Canvisa AB og Implement MP AB og styremedlem i Cision AB. Andersson har studert statistikk, økonomi, forretningsjus og administrasjon ved universitetet i Stockholm. Andersson har møtt på 18 styremøter. ting at kundene ikke skal bli skadelidende som en følge av dette, og samarbeider for at disse ivaretas på en god måte. Gjensidige har iverksatt en rekke aktiviteter for å beholde kundene, og kundene vil oppnå flere gode tilbud og tjenester i løpet av 2011. Veihjelpstjenestene som tidligere ble levert fra NAF, vil fremover bli levert av Falck. I forretningsområdet Næringsliv er det igangsatt et større restruktur eringsarbeid for å styrke forretningsstyringen, utvikle organisasjonen samt modernisere distribusjonen for å øke kompetansen og konkurransekraften i markedet. Det innføres multikanalbetjening hvor flere kanaler sammen vil betjene segmentet gjennom sentralisert styring av aktivitetene mot kundene, og effektivt samspill. Målet er i større grad å dele og bevare kundedata og kompetanse i selskapet. Kjernekompetanser innen analyse, underwriting, risikovurdering og prisingsmodeller vil samtidig styrkes for å sikre lønnsomhetsevnen i næringslivssegmentet. Endringer i rammebetingelser Gjensidige har gjennom hele 2010 jobbet videre med forberedelser til Solvens II-regelverket, som vil medføre en ny standard for beregning av kapitalkrav, krav til risikostyring og rapportering av risiko- og kapitalsituasjon i europeiske forsikringsselskaper. Solvens II-regelverket er fortsatt under utvikling, og forventes å tre i kraft i begynnelsen av 2013. Konsernet har gjort en vurdering av hvilke forberedelser som bør gjøres for å møte de nye kravene i Solvens II. Gjensidige er godt posisjonert for å tilfredsstille de nye kravene, men det finnes forbedringspunkter som det skal jobbes videre med frem mot regelverkets ikrafttreden. Styret blir løpende informert om relevante tema vedrørende Solvens II. Prosesser og funksjoner i konsernet gjennomgås og vurderes i forhold til nye og eksisterende krav, og endringer gjennomføres for å sikre en helhetlig risikostyring som er godt integrert med øvrige styringsprosesser. Gjensidige tar sikte på å søke om godkjenning av en internmodell for å beregne det regulatoriske kapitalkravet under Solvens II. Siden 2004 har Gjensidige utviklet en såkalt ALM-(Asset Liability Management) modell som benyttes i kapitalstyringen. Denne modellen videreutvikles både i omfang og bruksområder. Ut fra den informasjon som foreligger om Solvens II, antas det at det nye regelverket vil føre til krav om høyere kapitalisering. Samtidig vil kravene til god risikostyring skjerpes, og rapporteringskravene til myndigheter og markedet vil kunne bidra positivt i synliggjøringen av selskapets verdiskaping. Gjensidige søker å benytte de forestående lovendringene på en konstruktiv måte for å styrke ytterligere den helhetlige risikostyringen i konsernet. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Gjensidige rapporterer konsolidert finansiell informasjon i henhold til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift, er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Gjensidige Forsikring BA ble omdannet til allmennaksjeselskap (ASA) 28. juni 2010. Omdanningen er gjennomført ved at hele virksomheten ble overført til et nystiftet ASA med full kontinuitet i regnskapsmessige verdier, finansiell historikk og klassifisering av egenkapital. Resultat Gjensidige Forsikring konsern hadde et underwriting-resultat for skadeforsikringsvirksomheten på 796,3 millioner kroner i 2010, mot 817,9 millioner kroner i 2009. Resultat etter skatt for konsernet ble 2.950,4 millioner kroner, mot 2.304,8 millioner kroner i 2009. Årsresultatet tilsvarer en egenkapitalavkastning før skatt på 14,4 prosent, mot 15,2 prosent i 2009. Resultat per aksje (basis og utvannet) ble 5,90, mot 4,61 i 2009. Combined ratio ble 95,3 prosent mot 94,8 i 2009. Combined ratio for 2010 er påvirket av den strenge vinteren, men den underliggende forsikringsdriften viser et tilfredsstillende resultat. Det solide resultatet fra konsernets investeringsvirksomhet er den vesentligste bidragsyteren til det gode resultatet for året. Med unntak av forsikringstekniske avsetninger knyttet til dansk yrkesskadeportefølje, er Gjensidiges forsikringstekniske avsetninger regnskapsført til nominelle verdier (ikke diskontert). Som forberedelse til forventede endringer i IFRS og nytt solvensregelverk (innføring av Solvens II fra 2013), har Gjensidige fra og med andre kvartal 2010 beregnet, men ikke regnskapsført, effekten på combined ratio av å diskontere erstatningsavsetningene. For hele 2010 ville combined ratio på diskontert basis vært 90,4, en reduksjon på 5,0 prosentpoeng i forhold til regnskapsført nominell størrelse. Ved beregningen er det for de norske og svenske avsetningene benyttet swap-rente, mens det for de danske avsetningene er benyttet rente fastsatt av det danske Finanstilsynet. For de baltiske avsetningene er det benyttet euroswap-kurve. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 65 Kjetil Kristensen Styremedlem Kristensen tiltrådte som ansatterepresentant i Gjensidiges styre i 2008. Han er senior kunde rådgiver i Gjensidige. Kristensen er hovedtillitsvalgt for divisjon Privat, og sitter også i forbundsstyret i Finansforbundet. Kristensen har IT- og økonomiutdanning fra Høyskolen i Finnmark. Kristensen har vært til stede på 18 styremøter. Premieinntektene for egen regning fra skadeforsikringsvirksomheten var 17.063,3 millioner kroner i 2010 mot 15.660,4 millioner kroner i 2009, tilsvarende en økning på 9,0 prosent. Totalt bidro skadeforsikringsvirksomheten utenfor Norge med 4.365,4 millioner kroner i premieinntekter i 2010, mot 3.066,9 millioner kroner i 2009. verdien av konsernets investeringsportefølje 52.347,0 millioner kroner. 4,8 prosent av investeringsporteføljen var plassert i aksjer, 8,2 prosent i aksjer i tilknyttede selskaper, 15,9 prosent i pengemarkedsinstrumenter, 22,2 prosent i omløpsobligasjoner, 26,8 prosent i obligasjoner som holdes til forfall, 7,5 prosent i obligasjoner klassifisert som lån og fordringer, 12,4 prosent i eiendom og 2,2 prosent i hedgefond og andre finansielle eiendeler. I det norske privatsegmentet økte premieinntektene for egen regning med 5,4 prosent i 2010. Det er sterk konkurranse i det norske privatmarkedet, men igangsatte tiltak, både på premie-, salgs- og distribusjonssiden, har gitt Gjensidige økt markedskraft i privatmarkedet. I det norske næringslivssegmentet har Gjensidige prioritert lønnsomhet fremfor vekst, noe som har medført høyere avgang og reduksjon i premieinntektene. Reduserte kredittspreader har gitt en noe lavere avkastning i renteporteføljen i 2010, 4,5 prosent mot 6,6 prosent i 2009. Renteporteføljen har ikke vært utsatt for tap som følge av konkurs hos debitorer i 2010. Den internasjonale delen av investeringsporteføljen valutasikres tilnærmet 100 prosent. Mye av premieveksten i 2010 skyldes oppkjøpet av Nykredit Forsikring som er konsolidert inn per 1. mai 2010, i tillegg til organisk vekst i den danske og svenske virksomheten, og da særlig innenfor næringslivssegmentet. I Baltikum har totalmarkedet falt med 12 prosent i 2010, mens Gjensidige har hatt en reduksjon i premieinntekter for egen regning på 30,8 prosent. Korrigert for valutakursendringer, er reduksjonen i lokal valuta 24 prosent. Gjensidiges samlede baltiske markedsandel er redusert fra 9,2 prosent i 2009 til rundt 7 prosent i 2010. Dette skyldes at markedsfallet i Latvia, som er det markedet Gjensidige har størstedelen av sin baltiske virksomhet i, har vært mye større enn i de øvrige baltiske markedene. I tillegg har det baltiske markedet blitt påvirket av reduserte forsikringspremier, til et nivå Gjensidige har valgt å ikke følge på grunn av lav lønnsomhet. Premieinntektene for egen regning fra pensjonsvirksomheten økte fra 116,3 millioner kroner i 2009 til 335,8 millioner kroner i 2010. Veksten skyldes først og fremst vekst i porteføljen. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter for bankvirksomheten var 407,0 millioner kroner i 2010, mot 57,5 millioner kroner i 2009. Økningen skyldes et høyere volum, oppkjøp av utlånsportefølje og tilførsel av egenkapital. For helsevirksomheten er driftsinntektene for 2010 påvirket av sterk konkurranse knyttet til offentlige anskaffelser. Dette har resultert i lavere priser og marginer på reforhandlede kontrakter, men også tap av enkelte kontrakter der prisfallet har vært så stort at det ikke har vært aktuelt å tilby tjenester til de nye vilkårene. Eiendomsporteføljen ga et positivt resultat på 359,2 millioner kroner i 2010, mot 5,8 millioner kroner i 2009. De løpende leieinntektene i eiendomsporteføljen utgjorde 422,7millioner kroner i 2010. Det gjennomsnittlige avkastningskravet i eiendomsporteføljen var 6,5 prosent ved utløpet av året, mens det de tre første kvartalene har vært 6,75 prosent. Samlet sett er verdien av porteføljen redusert med 3,2 millioner kroner i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 213,6 millioner kroner. I de internasjonale eiendomsfondene var det en negativ avkastning på 36,3 millioner kroner i 2010, mot en negativ avkastning på 106,6 millioner kroner året før. Til sammen ga investeringen i aksjer og tilknyttede selskaper et resultat på 703,4 millioner kroner i 2010, mot et resultat på 308,6 millioner kroner i 2009. Aksjeeksponeringen ved utløpet av 2010 består i hovedsak av postene i Storebrand og Sparebank1 SR-Bank, samt konsernets private equity-portefølje og omløpsaksjer. Av resultatet for 2010 utgjør resultat fra tilknyttede selskaper 488,7 millioner kroner, hvorav 342,2 millioner kroner kommer fra investeringen i Storebrand og 142,1 millioner kroner fra investeringen i Sparebank1 SR-Bank. I 2009 bidro investeringene i tilknyttede selskaper med et resultat på 263,3 millioner kroner. Finansavkastningen var 5,2 prosent i 2010. Finansavkastningen er beregnet som netto finansielle inntekter og kostnader (eksklusive finansinntekter i Pensjon og sparing samt Bank) i prosent av investeringsporteføljen (omfatter alle investeringsmidler i konsernet eksklusive midler i Gjensidige Bank og Gjensidige Pensjon og Sparing). Tilsvarende tall i 2009 var en finansavkastning på 5,5 prosent. Netto inntekter fra investeringer Erstatningskostnader, rentekostnader, tap m.v. Konsernets netto inntekter fra investeringer var 2.748,2 millioner kroner i 2010, mot 2.788,0 millioner kroner året før. Ved utløpet av 2010 var Erstatningskostnader for egen regning for skadeforsikringsvirksom heten utgjorde 13.456,6 millioner kroner mot 12.071,0 millioner resultater perspektiv Driftsinntekter 66 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gisele Marchand Styremedlem Marchand tiltrådte som styremedlem i Gjensidige i 2010. Marchand er administrerende direktør i Eksportfinans ASA, og har tidligere hatt ulike stillinger, blant annet som administrerende direktør i Statens Pensjonskasse og konserndirektør i DnB NOR med ansvar for bedrifts-og personkundemarkedet i Norge. Hun er for tiden nestleder i styret i Oslo Børs VPS Holding ASA, styremedlem i Oslo Børs AS, nestleder i styret og leder av revisjonsutvalget i Norske Skogindustrier ASA, styremedlem i Flyktningehjelpen, nestleder i styret og leder av revisjonsutvalget i Fornebu Utvikling ASA og styremedlem i GIEK Kredittforsikring AS. Marchand har vært leder for styret i Kommunekreditt AS, og styremedlem i bl.a. Innovasjon Norge og EDB Business Partner ASA. Marchand er siviløkonom fra Handelshøyskolen i København. Marchand har møtt på 7 styremøter. kroner i 2009. Skadeprosenten har økt med 1,8 prosentpoeng i forhold til 2009, og endte på 78,9. Den strenge vinteren 2010 har påvirket erstatningskostnadene for 2010. Skadeprosenten er også påvirket av at nivået av storskader er høyere i 2010 enn i 2009. Storskadene beløp seg til 502,9 millioner kroner i 2010, mot 313,2 millioner kroner året før. Det er spesielt det nordiske segmentet som har vært preget av mange storskader i 2010, med en rekke store branner. Avviklingsgevinsten for tidligere skadeårganger var noe lavere i 2010 enn i 2009. I 2010 var netto avviklingsgevinst 301,1 millioner; 1,8 prosent av premieinntekter for egen regning. Tilsvarende tall i 2009 var henholdsvis 310,2 millioner (gevinst) og 2,0 prosent. Avviklingsgevins ten i 2010 knytter seg primært til positiv utvikling for personforsik ringer, både i den norske og danske virksomheten. Avviklingsgevinsten for 2009 var negativt påvirket av en styrking av de forsikringstekniske reservene knyttet til produktet barneforsikring. Både i 2009 og 2010 har det vært arbeidet med å videreutvikle oppgjørsprosessene. Målet er å forbedre kundenes tilfredshet samtidig som selskapet reduserer sine samlede erstatningsutbetalinger. Dette skal blant annet oppnås gjennom å komme raskere i kontakt med kunden etter skade, samtidig som saksbehandlingstiden reduseres betydelig gjennom forbedrede interne prosesser. Rentekostnader og tap på utlån og garantier fra bankdrift var 484,9 millioner kroner i 2010 mot 268,8 millioner kroner i 2009. Utviklingen skyldes primært en større portefølje. Driftskostnader Kostnadsandelen for skadeforsikring (driftskostnadene fra skadeforsikring i forhold til opptjent premie for egen regning) utgjorde 16,5 prosent i 2010, mot 17,7 prosent året før. De nominelle driftskostnad ene fra skadeforsikring utgjorde 2.810,4 millioner kroner mot 2.771,5 millioner kroner i 2009, en økning på 1,4 prosent. Den nominelle økningen i driftskostnader fra skadeforsikring skyldes i hovedsak kjøpet av Nykredit Forsikring, som er konsolidert inn i tallene med virkning fra 1. mai 2010. partnerdistribuert forretning i den norske white label-virksomheten. I det baltiske segmentet ble de nominelle driftskostnadene redusert med 74,8 millioner kroner. Kostnadsnivået i den baltiske virksomheten har raskt blitt tilpasset fallet i premieinntektene som følge av det bratte fallet i totalmarkedet, med en kostnadsandel for 2010 på 29,8, mot 31,9 i 2009. Pensjons- og sparevirksomheten hadde totale driftskostnader på 156,7 millioner kroner i 2010, hvorav 109,6 millioner kroner var knyttet til forsikringsvirksomheten. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 179,0 og 102,7 millioner kroner. Driftskostnadene for bankvirksomheten var 302,1 millioner kroner i 2010, mot 147,2 i 2009. Tilsvarende tall for helsesegmentet var henholdsvis 517,3 og 476,5 millioner kroner. Av- og nedskrivninger på merverdier knytter seg til immaterielle verdier, herunder ervervede verdier knyttet til kunderelasjoner og merkevare ved virksomhetssammenslutninger, samt verdien av internt utviklede IT-systemer. Av- og nedskrivningene utgjorde 254,3 millioner kroner i 2010, mot 216,7 millioner kroner i 2009. Deler av av- og nedskrivningene i 2010 skyldes nedskrivning av goodwill i segmentet Norden på 100 millioner kroner. Etter oppkjøpet av Tennant i 2007 har den norske filialen blitt rendyrket som et white label-selskap for Gjensidige. Endringene gjennom 2009 og spesielt i begynnelsen av 2010 innebærer at den opprinnelige forretningsmodellen er betydelig justert og verdien fra oppkjøpstidspunktet er redusert. I 2009 ble det foretatt netto nedskrivning av goodwill på 93,0 millioner kroner for den baltiske virksomheten og 22,5 millioner kroner i den nordiske virksomheten. Gjensidiges konsernregnskap er ikke belastet med kostnader til forskning og utvikling i 2010 eller 2009. Det er heller ikke aktivert slike utgifter i løpet av de to regnskapsårene. Morselskapet har videreført samarbeidet med Norsk Regnesentral og SFI (Statistics for Innovation), hvor det gjennomføres prosjekter innenfor klima og priselastisitet. Skatt Effektiviseringsarbeidet innen stabs- og støtteområdene samt innen distribusjon og i oppgjørsorganisasjonen har gitt resultater. I de to norske segmentene, Privat og Næringsliv, ble de nominelle driftskostnadene redusert med henholdsvis 101,9 millioner kroner og 43,3 millioner kroner i 2010. De nominelle driftskostnadene økte noe i segmentet Norden. Hoveddelen av økningen skyldes kjøpet av Nykredit Forsikring, men også vekst i den svenske virksomheten og økt andel Konsernet hadde en skattekostnad på 303,6 millioner kroner i 2010, mot en skattekostnad på 861,8 millioner kroner i 2009. Den effektive skattesatsen utgjorde 9,3 (27,2) prosent i 2010. Etter omdanning fra gjensidig selskap til allmennaksjeselskap er Gjensidige Forsikring ikke lenger underlagt formuesbeskatning, noe som har en varig positiv effekt på skattesatsen. I 2009 utgjorde formuesskatten 36,0 millioner kroner av skattekostnaden. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 67 Gunnar Mjåtvedt Styremedlem Mjåtvedt tiltrådte som ansatterepresentant i Gjensidiges styre i 2007. Han er hovedtillitsvalgt konsern i Gjensidige. Mjåtvedt har bakgrunn fra salg og ledelse, og har nærmere 20 års erfaring fra bransjen. Mjåtvedt har møtt på 19 styremøter. Den lave effektive skattesatsen for 2010 skyldes flere engangseffekter, blant annet skattelempevedtaket, inntektsføring av estimatavvik knyttet til beregnet skatt for 2009 og skattefrie aksjeutbytter. Den største enkeltstående effekten er konsekvensen av skattelempevedtaket, som reduserer skattekostnaden med 333,0 millioner for 2010. Korrigert for denne og øvrige engangseffekter ville en normalisert skatteprosent for året som helhet vært 22,2 prosent. Balanse og kapitalforhold Konsernet hadde en totalbalanse ved utløpet av 2010 på 84.106,8 millioner kroner, mot 74.868,9 millioner kroner i 2009. Veksten skyldes i hovedsak vekst i segmentene Pensjon og sparing samt Bank. Gjensidiges egenkapital utgjorde 23.137,8 millioner kroner per 31. desember 2010, mot 21.968,2 millioner kroner ved foregående årsskifte. Dette tilsvarer en økning i egenkapitalen på 5,3 prosent gjennom 2010. Kapitaldekningen for konsernet var 16,1 prosent ved utløpet av 2010, mot 18,9 prosent ved utløpet av 2009. Det lovmessige kravet er åtte prosent. I tillegg til å teste kapitalen i forhold til legale krav, foretas det på kvartalsvis basis en beregning av krav til økonomisk kapital for konsernets virksomhet. Beregningen gjøres i konsernets interne risikomodell, som baserer seg på en økonomisk verdsettelse av aktiva og passiva. Prinsippene er konsistente med det som forventes å bli gjeldende etter innføring av Solvens II. Kapital utover dette utgjør konsernets økonomiske overskuddskapital. For å komme frem til den endelige overskuddskapitalen gjøres det fradrag for beregnet krav til tilleggskapital for å opprettholde konsernets A-rating fra Standard & Poor’s, som senest ble bekreftet i august 2010. Ved utløpet av 2010 er overskuddskapitalen beregnet til 6,4 milliarder kroner, hensyntatt foreslått utbytte på 2.350,0 millioner kroner. Styret vurderer konsernets kapitalsituasjon og soliditet som god. Ikke balanseførte forpliktelser og derivater Som del av konsernets investeringsvirksomhet er det inngått avtale om å plassere inntil 705,8 millioner kroner i ulike private equity-investeringer og eiendomsfond, utover de beløp som er balanseført. Gjensidige er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeid ende brannkassers brannforsikringsvirksomhet. For å øke effektiviteten i kapitalforvaltningen og risikostyringen inngår konsernet jevnlig finansielle derivatkontrakter. Disse er nærmere beskrevet i noter til regnskapet. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter består i hovedsak av innbetalinger i form av premie og vederlag ved salg av investeringsaktiva og utbetalinger i form av skadeoppgjørskostnader, kjøp av reassuranse, administrasjonskostnader og skatt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var positiv med 4.253,3 millioner kroner i 2010, mot en negativ kontantstrøm på 3.914,5 millioner kroner i 2009. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter består i hovedsak av innog utbetalinger ved kjøp av datterselskaper, eierbenyttet eiendom, samt anlegg og utstyr. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var negativ med 2.916,6 millioner kroner i 2010, mot en negativ kontantstrøm på 174,7 millioner kroner i 2009. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består i hovedsak av inn- og utbetalinger knyttet til ekstern lånefinansiering og fra aksjeeierne. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var negativ med 1.624,2 millioner kroner i 2010, mot en positiv kontantstrøm på 4.288,6 millioner kroner i 2009. For 2010 er netto kontantstrøm påvirket av utbetaling av utbytte på 1.677,6 millioner kroner. I 2009 er netto kontantstrøm påvirket av opptak av ekstern finansiering i Gjensidige Bank på 2,7 milliarder kroner i forbindelse med kjøpet av Citibanks portefølje av forbruksfinansiering. SEGMENTENE Privat Norge Privatområdet tilbyr skadeforsikringer tilknyttet motorvogn, bolig, person og landbruk i det norske privat- og landbruksmarkedet. Premieinntekter for egen regning var 8.279,4 millioner kroner i 2010, resultater perspektiv Omdanning fra gjensidig eierform til allmennaksjeselskap utløser i utgangspunktet skatteplikt som en følge av realisasjon av de overførte eiendelene ved overføring til det nystiftede aksjeselskapet. Finans departementet har samtykket i at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår fritas for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet, mot at Gjensidigestiftelsen beskattes ved nedsalg av aksjer i Gjensidige Forsikring. Konsekvensene av skattelempevedtaket er innarbeidet i skatte kostnaden og skatteforpliktelsen. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet og til dels skjønnsmessige vurderinger frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. 68 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Mari T. Skjærstad Styremedlem Skjærstad tiltrådte som styremedlem i Gjensidige i 2010. Hun er Partner i advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud & Skjærstad AS. Skjærstad er styreleder i Furnes-Hamjern SCC AS, Hedmark Trafikk FKF, BoligPartner AS, Ervod Production & Distribution AS og Kollektivtrafikkforeningen, samt styremedlem i bl.a. Mesta AS, Scana Industrier ASA og Norfund. Skjærstad er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Skjærstad har vært til stede på 8 styremøter. en økning på 5,4 prosent fra året før. Utviklingen i premieinntektene i 2010 reflekterer effekten av gjennomførte premiepåslag. Nye premie tariffer for motor- og boligproduktene, innført henholdsvis høsten 2009 og sommer 2010, sikrer riktigere prising av risiko. Erstatningskostnader for egen regning ble 6.296,7 millioner kroner i 2010, mot 6.007,4 millioner kroner i 2009. Skadeprosenten endte på 76,1 i 2010, mot 76,5 året før. Erstatningskostnadene for 2010 er påvirket av frosten i begynnelsen av året, mens erstatningskostnadene for 2009 er påvirket av en betydelig styrking av de forsikringstekniske reservene for produktet barneforsikring. Storskadene var 107,5 millioner kroner i 2010, mot 42,7 millioner kroner året før. Erstatningskostnadene for 2010 er positivt påvirket av avviklingsgevinst, i motsetning til et avviklingstap året før, i hovedsak som følge av effekten av styrking av de forsikringstekniske reservene for produktet barneforsikring i 2009. Kostnadsandelen endte på 14,4 for 2010, en reduksjon på 2,1 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 101,9 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Reduksjonen kommer som en følge av effektiviseringsarbeid. Combined ratio for 2010 var på 90,5 prosent, mot 93,0 i 2009. Underwriting-resultatet beløp seg til 788,2 millioner kroner i 2010 mot 552,4 millioner kroner året før. Næringsliv Norge Næringslivsområdet tilbyr skadeforsikringsprodukter innen ansvar, bygning, person og motorvogn, samt innenfor marine/transport. Premieinntektene ble 4.418,5 millioner kroner i 2010, en reduksjon på 6,7 prosent fra året før. Reduksjonen i premievolum skyldes primært en tydelig prioritering av lønnsomhet fremfor volum, blant annet gjennom å avvikle spesifikke segmenter innen den maritime porteføljen gjennom 2009 og å vekte ned personporteføljen. Erstatningskostnadene ble 3.602,6 millioner kroner i 2010, mot 3.819,0 millioner kroner i 2009. For 2010 ble skadeprosenten 81,5, mot 80,6 i 2009. Erstatningskostnadene er påvirket av frostperioden i begynnelsen av året. Nivået på storskader var noe lavere i 2010 enn i 2009, og beløp seg til 189,5 millioner kroner (193,1). Samtidig var avviklingsgevinsten noe høyere i 2010 enn i 2009. Utviklingen de senere årene med et høyt antall frekvensskader gjør det nødvendig med fortsatt prisøkning på enkeltbransjer, men i mindre omfang enn det som allerede er gjennomført. Kostnadsandelen endte på 12,9 for 2010, uforandret i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 43,3 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Som en konsekvens av lavere premievolum er det gjennomført kostnadsreduserende tiltak i alle deler av virksomheten. Ytterligere tiltak er planlagt, og kostnadsstyring har høy ledelsesmessig oppmerksomhet. Combined ratio for 2010 var på 94,4 prosent, mot 93,6 i 2009. Underwriting-resultatet ble 245,8 millioner kroner i 2010 mot 305,0 millioner kroner året før. Norden Forretningsområdet Norden omfatter konsernets virksomhet i det danske og svenske privat- og næringslivsmarkedet. Området omfatter også skadeforsikringsprodukter til kommuner og kommunal virksomhet i Skandinavia. I tillegg inkluderer området konsernets white label-virksomhet, hvor det primært er privatmarkedet i Norge som er målgruppen. Premieinntektene for egen regning ble 3.906,1 millioner kroner i 2010, en økning på 62,5 prosent fra året før. Økningen kommer i hovedsak som følge av oppkjøpet av Nykredit Forsikring som inngår i tallene fra 1. mai 2010, i tillegg til vekst innen den danske og svenske næringslivsforretningen. Erstatningskostnadene for egen regning ble 3.252,0 millioner kroner i 2010, mot 1.833,0 millioner kroner i 2009. Økt forretningsvolum gir også økte erstatningskostnader. Videre er erstatningskostnadene i 2010 påvirket av en streng vinter i Sverige og Danmark i første kvartal. Det ble avsagt en høyesterettsdom i Danmark i august 2010 om erstatningsutmåling for deltidsansatte som vil medføre høyere erstatninger for mange saker, inkluderte gjenopptak av tidligere avsluttede saker. For Gjensidige er vurderingen at effekten av dommen er dekket av de eksisterende forsikringstekniske avsetningene. Dommen har derfor ikke hatt noen regnskapsmessig effekt for Gjensidige. Skadeprosenten endte på 83,3 i 2010, mot 76,3 året før. Nivået på storskader var betydelig høyere i 2010 enn i 2009, noe som påvirker underwriting-resultatet negativt. Nivået på storskader i 2010 ble blant annet påvirket av en større brann i Sverige samt et skybrudd i Danmark i august. Totalt ble storskadene 205,9 millioner kroner i 2010, mot 77,4 millioner kroner året før. Avviklingsgevinsten var lavere i 2010 enn i 2009. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 69 Randi B. Sætershagen Styremedlem Sætershagen har vært styremedlem i Gjensidige siden 2005, og var nestleder fra 2008 til 2010. Hun arbeider nå som rådgiver og som midlertidig leder i ulike bedrifter gjennom sitt eget selskap. Hun har tidligere vært administrerende direktør i Swix Sport AS og markedsdirektør i Norsk Tipping AS. Sætershagen er styremedlem i Gjensidigestiftelsen, Elsikkerhet Norge AS, Briskeby Eiendom 1 AS, Briskeby Gressbane AS, Hamar Sportsanlegg AS, Børstad Idrettsanlegg AS, Briskeby Bolig og Hotel AS og Posten Norge AS. Hun er også partner i firmaet Alloc Kvalitetsgulv ANS. Sætershagen er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Sætershagen har møtt på 19 styremøter. Combined ratio for 2010 var på 102,0 prosent, mot 93,6 i 2009. Underwriting-resultatet ble negativt med 77,4 millioner kroner i 2010 mot 152,9 millioner kroner året før. Pensjon og sparing Gjensidige tilbyr et bredt spekter av pensjons-, investerings- og spareprodukter til privat- og næringslivsmarkedet. Pensjonsproduktene omfatter blant annet tjenestepensjonsforsikring, individuell pensjonssparing, uførepensjon og forvaltning av fripoliser. Vekterfondene utgjør kjernen av spareproduktene. Forfalte bruttopremier beløp seg til 2.296,7 millioner kroner i 2010. Av dette var henholdsvis 980,3 millioner kroner forfalte premier og 1.316,4 millioner kroner tilflyttede midler. Gjensidige har gjennom hele 2010 opplevd en god vekst i kundeporteføljen, særlig for kollektiv innskuddspensjon, noe som vil bidra til fortsatt vekst i premievolumene fremover. I 2009 beløp forfalte bruttopremier seg til 2.077,3 millioner kroner. Premieinntekter for egen regning utgjorde 335,8 millioner kroner i 2010, mot 116,3 millioner kroner i 2009. Baltikum Gjensidiges baltiske virksomhet selger skadeforsikringsprodukter til privat- og næringslivsmarkedet i Latvia, Litauen og Estland. Premieinntektene for egen regning ble 459,3 millioner kroner i 2010, en reduksjon fra 663,4 millioner kroner året før. Premieinntektene i 2010 er i første rekke preget av at premievolumet i forsikringsmarkedene i Baltikum har vært sterkt fallende. Forvaltningsinntektene i sparevirksomheten ble 22,4 millioner kroner i 2010 mot 11,2 millioner kroner i 2009. Økningen i inntektene skyldes økt salg og vekst i spareporteføljen. Fortjenestemarginen for sparing ble 0,61 prosent i 2010, mot 0,90 prosent i 2009. Reduksjonen skyldes en kraftigere vekst i forvaltningskapitalen enn i inntektene som følge av økt salg med lavere marginer til institusjonelle kunder. Erstatningskostnadene for egen regning ble 305,3 millioner kroner i 2010, mot 411,5 millioner kroner i 2009. Skadeprosenten endte på 66,5 i 2010, mot 62,0 året før. Det har ikke inntruffet noen storskader i den baltiske virksomheten, verken i 2010 eller i 2009. Så langt har effekten av finanskrisen ført til redusert antall erstatninger og prisfall på reparasjonskostnader, noe som har ført til avviklingsgevinster både i 2010 og 2009. Avviklingsgevinsten i 2010 er noe høyere enn avviklingsgevinsten i 2009. For fripoliseporteføljen er realisert resultat utover garantert rente og avsetning til tilleggskapitalen fordelt mellom eier og kundene i forholdet 20/80. Eiers resultat av overskuddsdelingen i 2010 ble 9,9 millioner kroner. Øvrige finansinntekter er avkastning på selskapskapitalen. Kostnadsandelen endte på 29,8 for 2010, en nedgang på 2,1 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene redusert med 74,8 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009, tilsvarende 35,4 prosent. Gjennom 2009 og 2010 er det iverksatt en rekke kostnadsreduserende tiltak, og dette, sammen med lavere forretningsvolum, har bidratt til lavere driftskostnader. Gjensidige Baltikum har en av de beste kostnadsandelene i det baltiske markedet. Combined ratio for 2010 var på 96,2 prosent, mot 93,9 i 2009. Skadeog kostnadsprosenten er fortsatt blant bransjens beste i Baltikum. Underwriting-resultatet var 17,4 millioner kroner i 2010 mot 40,5 millioner kroner året før. Erstatningskostnadene utgjorde 258,1 millioner kroner i 2010 og 121,5 millioner kroner i 2009. I 2010 ble de satt av 0,4 millioner kroner til risikoutjevningsfond, mens tilsvarende tall for 2009 var 2,0 millioner kroner. Det er allokert 11,0 millioner kroner til tilleggsavsetninger for fripoliseporteføljen i 2010, tilsvarende 15,0 prosent av realisert avkastning utover garantert rente (gjennomsnittlig 3,6 prosent). I 2009 var allokeringen til tilleggsavsetninger 13,2 millioner kroner, tilsvarende 50 prosent av realisert avkastning utover garantert rente (gjennomsnittlig 3,7 prosent). Til sammen utgjorde tilleggsavsetningen 29,5 millioner kroner ved årsskiftet, mens kursreguleringsfondet utgjorde 7,4 millioner kroner. Totale driftskostnader beløp seg til 156,7 millioner kroner i 2010, hvorav 109,6 millioner kroner var forsikringsrelaterte. Tilsvarende tall for resultater perspektiv Kostnadsandelen endte på 18,7 for 2010, en økning på 1,4 prosentpoeng i forhold til året før. Nominelt er kostnadene økt med 313,9 millioner kroner i 2010 i forhold til 2009. Økningen i de nominelle kostnadene skyldes i hovedsak oppkjøpet av Nykredit Forsikring, herunder integrasjonskostnader på 52,5 millioner kroner, vekst i næringslivssegmentet i Sverige og en økt andel partnerdistribuert forretning i den norske white label-virksomheten. Det er iverksatt effektiviseringstiltak i den svenske virksomheten for å redusere kostnadsnivået fremover. Arbeidet med uttak av kostnadssynergier i Danmark går i henhold til plan. 70 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Tor Øwre Styremedlem Øwre tiltrådte som styremedlem i Gjensidige i 2003. Han har erfaring fra ledelse, salg, systemutvikling og programmering, og har vært administrerende direktør i Kommunedata Nord-Norge AS og direktør i IBM. Han var styremedlem i Polarporten fra 2005 til 2007. Øwre er bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI og Nordnorsk Lederutvikling (NNL). Øwre har møtt på 18 styremøter. 2009 var henholdsvis 179,0 millioner kroner og 102,7 millioner kroner. Kostnadsøkningen i 2010 skyldes i hovedsak porteføljerelaterte kostnader innenfor pensjonsområdet som følge av økt forretningsvolum. Resultat før skattekostnad beløp seg til minus 27,9 millioner kroner i 2010, mot et negativ resultat før skattekostnad på 107,8 millioner kroner i 2009. Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og resultatet er som forventet. Det forventes at forretningsområdet oppnår et positivt resultat før skatt i løpet av 2011. Innskuddsdekning Innskuddsdekningen ved utgangen av 2010 var 64,6 prosent, noe som vurderes som tilfredsstillende. Ved utløpet av 2009 var innskuddsdekningen 56,6 prosent. Et nytt høyrenteprodukt har blitt godt mottatt av kundene og har bidratt positivt til innskuddsøkning i 2010. Kapitaldekning Kapitaldekningen var 16,1 prosent ved utløpet av 2010, mot 17,8 prosent ved utløpet av året før. Bankens mål er å ha en kapitaldekning på minimum 12 prosent. Forvaltningskapital Den totale forvaltningskapitalen økte med 1.767,3 millioner kroner i løpet av 2010, og utgjorde 12.371,3 millioner kroner ved utløpet av året. Kapital til forvaltning i sparevirksomheten utgjorde 5.697,2 millioner kroner. Kapital til forvaltning i pensjonsvirksomheten utgjorde 6.674,1 millioner kroner, hvorav kollektivporteføljen utgjorde 2.146,0 millioner kroner. Helserelaterte tjenester Bank Helserelaterte tjenester hadde driftsinntekter på 544,7 millioner kroner i 2010, mot 509,1 millioner kroner i 2009. Økningen i driftsinntektene i 2010 kommer i hovedsak som følge av oppkjøp gjennomført i 2010. Den organiske utviklingen er tilnærmet flat, noe som skyldes sterk priskonkurranse knyttet til offentlige anbud. Dette har resultert i lavere priser og marginer på reforhandlede kontrakter, men også tap av enkelte offentlige kontrakter hvor prisfallet har vært for stort til at det har vært aktuelt å tilby tjenester på de nye vilkårene. Gjensidige Bank er en bank for kunder i privat- og landbruksmarkedet i Norge. Banken tilbyr dagligbanktjenester, lån mot sikkerhet og forbruksfinansiering. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter beløp seg til 407,0 millioner kroner i 2010, mot 57,5 millioner kroner i 2009. Økningen skyldes et høyere volum, høyere marginer og høyere rentenivå. Rentenetto i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital var 2,88 prosent i 2010, mot 0,63 prosent året før. Driftskostnadene utgjorde 302,1 millioner kroner i 2010, mot 147,2 millioner kroner i 2009. Kostnadsøkningen skyldes primært høyere kostnadsbase som følge av forbrukslånporteføljen som ble overtatt i desember 2009. Tap på utlån/garantier utgjorde 109,4 millioner kroner i 2010 mot 3,0 millioner kroner i 2009. Samlede nedskrivninger på utlån i 2010 utgjør 117,1 millioner kroner, mot 15,3 millioner kroner i 2009. Nedskrivninger på utlån har økt som en følge av oppkjøpet av forbrukslånsporte føljen. Tapssituasjonen er i henhold til forventningene, og viser en normal utvikling for forbrukslånporteføljen. Resultat før skattekostnad ble et overskudd på 33,1 millioner kroner i 2010, mot et underskudd på 76,3 millioner kroner i 2009. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak oppkjøpet av forbukslånsporteføljen høsten 2009. Gjensidige er en ledende aktør innen private helsetjenester i Norge under merkenavnet Hjelp24. Tilbudet omfatter bedriftshelsetjenester, trygghetsalarmtjenester, private sykehus- og spesialisttjenester, samt arbeidsmiljøkartlegging. Tjenestene leveres til privatkunder, bedrifter og til det offentlige. Driftskostnadene var 517,3 millioner kroner i 2010, mot 476,5 millioner kroner i 2009. Deler av økningen skyldes oppkjøpte selskaper. Det er implementert kostnadstiltak i 2010 som følge av tap av enkelte offentlige kontrakter. Kostnadstiltakene vil først ha full effekt fra første kvartal 2011. EBITA for 2010 ble 27,3 millioner kroner, mot 32,7 millioner kroner i 2009. Dette ga en EBITA-margin for 2010 på 5,0 prosent, mot 6,4 prosent i 2009. Nedgangen i marginen skyldes primært tap av offentlige kontrakter hvor det tar noe tid å tilpasse kostnadene til nytt inntektsnivå. RISIKOFORHOLD Risiko defineres som muligheten for at en hendelse kan påvirke konsernets måloppnåelse. For å forstå og håndtere risiko vurderes derfor både sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe og konsekvensene av hendelsen. Gjennom konsernets risikostyring og internkontroll er det etablert en struktur som på en systematisk måte gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Risikostyringsprosessen er integrert i konsernets plan- og forretningsprosesser. Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatte mål og strategier, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Det primære ansvaret for god risikostyring og internkontroll ligger i førstelinjen, hos konsernsjef og alle ledere og ansatte i de operasjonelle enhetene, gjennom å utføre arbeidet i tråd med de fullmakter, instrukser og retningslinjer som påligger den enkelte. Det er etablert en risikostyringsfunksjon på konsernnivå som er ansvarlig for å overvåke konsernets system for risikostyring, og som skal ha oversikt over de risikoer konsernet er eller kan bli eksponert for. Risikostyringsfunksjonen skal sørge for at konsernledelsen og styret til enhver tid er tilstrekkelig informert om konsernets risikoprofil. Det er også etablert en compliance-funksjon og en intern revisjon som begge er en del av overvåkningen av konsernets risikostyring og intern kontroll. Konsernet har en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser etter styrets mening skal kunne skade selskapets finansielle stilling i alvorlig grad. Strategisk risiko Gjensidiges strategi, holdt opp mot resultater, markeds- og konkurransemessige forandringer og endringer i rammebetingelsene, følges opp fortløpende. Faktorer som er identifisert som kritiske for selskapets måloppnåelse, overvåkes særskilt. Den strategiske risikoen styres gjennom løpende konkurrent- og markedsovervåking, produktutvikling og planprosesser for å sikre at Gjensidige er i forkant av utviklingen innenfor forsikring. I forsikringsmarkedet utfordres Gjensidige både av tradisjonelle norske finansaktører, som i sterkere grad satser på salg av skadeforsikring, og av nye aktører. Bortfall av forretning kombinert med en svekkelse av forsikringslønnsomheten vil påvirke egenkapitalavkastningen og sentrale nøkkeltall negativt. Det legges derfor vekt på at Gjensidige raskt kan tilpasse seg forbrukernes ønsker om betjening i nye kanaler, og benytte moderne teknologi og støttesystemer effektivt. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle nye og kundetilpassede produkter og betjeningsløsninger, samtidig som organisasjon, prosesser og verdikjeder gjennomgås og standardiseres for å redusere kostnader og oppnå økt effektivitet. Kundene stiller stadig større krav til kompetanse hos medarbeiderne. Det er en risiko for at manglende eller ikke tilpasset kompetanse vil redusere mulighetene til å realisere forretnings- og strategiske ambisjoner. Det er også konkurranse om å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere. Det arbeides derfor aktivt og målrettet med kompetan- seheving på alle nivåer i organisasjonen, og kompetansekrav for ulike roller er definert. Gjensidige har, som tidligere beskrevet, samlet all opplæring av selgere, oppgjørsmedarbeidere og ledere i Gjensidigeakademiet. Dette gir både en effektiv utnyttelse av opplæringsressursene og økt oppmerksomhet rundt hva som er beste praksis i Gjensidige. Resultatbaserte belønningsmodeller er innført for grupper av medarbeidere, og det er innført individuelle målkort. Det arbeides målrettet med kultur- og lederutvikling og forankring av krav og forventninger til ledere og medarbeidere. Forsikringsrisiko Forsikringsrisikoen knyttet til store enkeltskader eller hendelser styres gjennom den ordinære virksomhetens fullmakter og rapporteringslinjer. Det er etablert klare retningslinjer for hvilke forsikringer som kan tegnes. Risikoen for at premienivået generelt ikke er tilfredsstillende overvåkes løpende i produkt- og aktuaravdelingen, og det utvikles bedre metoder for å sette riktige priser. Styret fastsetter årlig rammer for konsernets reassuranseprogram. Rammene fastsettes ut fra behovet for å beskytte egenkapitalen mot skadehendelser utover et beløp som anses forsvarlig, samt behovet for å redusere resultatsvingninger. Forsikringsrisikoen vurderes som moderat med de reassuransedekninger konsernet har kjøpt. Reassuranseprogrammet er nærmere beskrevet i note 3 i årsregnskapet for konsernet. Konsernets aktuarfunksjon foretar beregninger og vurderinger av de forsikringstekniske avsetningene, herunder utvikler og vedlikeholder adekvate modeller og metoder for å estimere skader som er inntruffet, men ennå ikke innrapportert til konsernet. Det er en betydelig iboende risiko for at avsetningene ikke er tilstrekkelige, men konsernet jobber kontinuerlig med å forbedre de aktuarielle metoder, og benytter tidvis eksterne aktuarer for uavhengige gjennomganger av avsetningene. Finansiell risiko Gjensidige har 52,3 milliarder kroner i finansielle investeringer (forsikringsvirksomheten) per 31. desember 2010. Disse består hovedsakelig av rentebærende plasseringer, eiendom, aksjer og strategiske og finansielle eierposter i tilknyttede selskaper, og er utsatt for endringer i makroøkonomiske faktorer. Gjennom styrets fastsettelse av strategisk aktivaallokering og en dynamisk risikostyringsmodell, er det gitt rammer som muliggjør en rask tilpasning av risiko til endrede makroøkonomiske forutsetninger. Oppfølgingen av kurs-, rente- og valutarisiko foregår dels gjennom «stresstester» der bufferkapitalen til enhver tid skal være tilstrekkelig til resultater perspektiv identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele konsernet. 71 72 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 å tåle samtidige kraftige fall i aksje- og obligasjonskurser. For nærmere opplysninger om renterisiko og stresstester vises det til note 3 i årsregnskapet for konsernet. Det er utarbeidet rammer for nødvendig tilgang på likvide midler. Disse blir det tatt hensyn til i den strategiske aktivaallokeringen. Likviditetsrisikoen anses som meget lav. Konsernet er utsatt for kredittrisiko gjennom plasseringer i obligasjons- og pengemarkedet og i utlån. Styret har gitt rammer for kredittvirksomheten. Kreditttapene har til nå vært helt ubetydelige. Utestående krav mot konsernets reassurandører kan også representere en betydelig kredittrisiko. Motpartsrisiko i reassuransemarkedet vurderes løpende. Konsernets reassurandører skal minimum ha en Standard & Poor’s rating A- eller tilsvarende fra et av de andre velrenommerte ratingselskapene. Styret har vurdert risikoen for tap på utlån, garantiansvar og andre fordringer, og det er foretatt nødvendige avsetninger i regnskapet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. For å redusere risikoen er det lagt vekt på å organisere virksomheten med veldefinerte og klare rapporteringslinjer og ansvarsforhold. Det er etablert faste rutiner for gjennomføring av risikovurderingen, og styret behandler årlig status i den etablerte internkontrollen. Det er etablert en uavhengig compliance-funksjon som skal bidra til at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner, økonomiske tap eller tap av omdømme som følge av at lover, regler og standarder ikke etterleves. Compliance-funksjonen identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Etiske problemstillinger diskuteres i ledergrupper og på medarbeidersamlinger. Dette skal redusere risikoen for brudd på rutiner og retningslinjer, samtidig som det bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø. Ansatte har også undertegnet egen datadisiplinerklæring knyttet til bruk av konsernets informasjons- og IT-systemer. Gjensidiges interne revisjonsfunksjon er på vegne av styret gitt rollen å se etter og vurdere hvorvidt risikostyringen og internkontrollen fungerer som forutsatt. For ytterligere beskrivelse av selskapets risikostyring vises det til note 3 i årsregnskapet for konsernet, samt eget kapittel på sidene www. gjensidige.com. FORETAKSSTYRING God eierstyring og selskapsledelse er et prioritert område for styret. Styret har lagt Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 21. oktober 2010 til grunn, og har tilpasset seg denne innenfor alle områder. En utdypende redegjørelse for hvordan Gjensidige oppfyller anbefalingen er gitt i eget dokument som er inntatt i årsrapporten og som er tilgjengelig på konsernets hjemmeside www.gjensidige.com. SAMFUNNSANSVAR OG EKSTERNT MILJØ Gjensidiges samfunnsoppdrag er å skape verdier for samfunnet gjennom å sikre liv, helse og verdier, og avlaste kundene for risiko. Gjensidige skal derfor spesielt utvise samfunnsansvar gjennom at den kompetansen konsernet besitter innenfor forebygging av skader kommer hele samfunnet til gode. Etiske, sosiale og miljømessige hensyn er integrert i den daglige driften og i forhold til konsernets interessenter. Styret anser utøvelse av samfunnsansvarlig virksomhet og en høy etisk standard å være forutsetninger for tillit fra omverden og forretningsmessig suksess over tid. Styret har fastsatt retningslinjer som angir mål og rammer for selskapets samfunnsansvarlige engasjement. Retningslinjene er tilgjengelige på www.gjensidige.com. Det er fastsatt utvalgte kvantitative mål for samfunnsansvarlig drift overfor kunder, leverandører, ansatte og miljø. Forurensning av det ytre miljøet som en følge av konsernets virksomhet, er minimal. Konsernets miljøtiltak er rettet mot energiøkonomisering, redusert reisevirksomhet gjennom økt bruk av videomøter, standardiserte printere/kopimaskiner med tosidig trykk og en ansvarlig behandling av avfall. For å redusere papirforbruket og skape miljømessige gevinster, arbeides det også med å gjennomføre tiltak for å øke bruk av elektroniske forsikringsdokumenter. Gjensidiges hovedkontor på Sollerud ble miljøfyrtårnsertifisert allerede i løpet av 2008 og i løpet av 2009 og 2010 har flere andre kontorer fått samme status. Arbeidet med å sertifisere konsernets kontorer avsluttes våren 2011. Da er alle kontorer med over 30 medarbeidere miljøfyrtårnsertifisert. Gjensidige arbeider kontinuerlig med å skaffe seg kunnskap om klimaendringer og konsekvensene disse kan medføre. Kjøp av klimakvoter har vært et av virkemidlene i selskapets miljøarbeid. Styret er ikke kjent med at Gjensidiges bygg og anlegg inneholder PCB-holdige produkter. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 PERSONALOMRÅDET Demografi og likestilling Konsernet hadde 3.917 medarbeidere ved utløpet av 2010. I den norske skadeforsikringsvirksomheten var det 2.041 medarbeidere per 31. desember 2010. Kjønnsfordelingen i Gjensidige Forsikring var 54,4 prosent menn og 45,6 prosent kvinner ved utløpet av 2010. Andelen menn har økt noe i forhold til 2009 (53,7 prosent menn). I 2010 ble det ansatt 225 nye medarbeidere utenom ansatte i oppkjøpte virksomheter. Av de nyansatte var 125 menn og 100 kvinner, med en gjennomsnittsalder på 33,3 år. I samme periode sluttet 236 medarbeidere (120 kvinner og 116 menn, snittalder 44,5 år), hvilket gir en turnover på 11,6 prosent. Bemanning 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Gjensidige Norge 2.041 2.055 2.060 2.033 2.242 2.272 Gjensidige konsern 3.917 3.780 3.640 3.460 3.497 2.611 for arbeidsmiljø og trivsel, og også et godt grunnlag for alle ansatte til å involvere seg i prosessene knyttet til dette. Spørsmålene baserer seg på en nordisk norm, og det benyttes sammenligningstall for Norge. Hele konsernet deltok, og styret er tilfreds med den store deltagelsen med en total svarprosent over 90. Personaltilfredshetsundersøkelsen viser at medarbeiderne i det store og hele scorer høyere enn sammenligningsgruppen. Medarbeiderne er generelt godt fornøyd med ledelsen, og det sosiale miljøet vurderes som meget bra. Arbeidsintensiteten oppleves som høyere i Gjensidige enn for gjennomsnittet av andre bedrifter i tilsvarende undersøkelse. Det videre arbeidet med funnene fra undersøkelsen involverer både ledere og medarbeidere, og det settes opp tiltaksplaner med forpliktende leveransedatoer for alle områder og avdelinger. Gjensidigeakademiet og kompetanseutvikling Gjensidigeakademiet ble etablert i 2010. Akademiet samler Gjensidiges satsing på leder- og medarbeiderutvikling. Akademiets oppgaver er nært knyttet til konsernets strategi, og tiltak som etableres skal understøtte konsernets evne til rask omstilling og utvikling. Samarbeidet med ansatte og Finansforbundet har vært godt. Det har vært avholdt regelmessige møter i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Styret anser det interne arbeidsmiljøet for å være godt. Det har vært en betydelig økning i intern opplæringsaktivitet, og antall kursdøgn i 2010 var over 6.200 (3.231 i 2009). Økningen skyldes i stor grad aktiviteten ved Gjensidiges kunde- og merkevareskole, hvor det har deltatt nye selgere både i Privat- og Næringslivsområdet, samt eksi sterende selgere og oppgjørsmedarbeidere. Innholdet har vært rettet både mot fag, system og kommunikasjon, og både nye og eksisterende selgere har gjennomført godkjenningstesten som Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) krever av alle som selger forsikring i Privatmarkedet. Totalt har Gjensidige nå over 700 godkjente selgere i Privat, og den teoretiske og praktiske godkjenningen av de eksisterende selgerne var et betydelig løft i 2010. Ved utløpet av 2010 er det to kvinner blant konsernledelsens ni medlemmer. Ved utløpet av 2009 var det ingen kvinner i konsernledelsen. I styret er kvinneandelen 40 prosent ved utløpet av 2010 (4 av 10) Tilsvarende tall i 2009 var 33 prosent (4 av 12). Blant representantene som ikke er ansattvalgt, er kvinneandelen 43 prosent (3 av 7). Av 217 ledere er 35,0 prosent kvinner, som er en liten nedgang fra 2009 (35,8 prosent kvinnelige ledere). E-læring har over mange år vært en viktig læringskanal for Gjensidige, og på dette området har det skjedd en betydelig utvikling i 2010. Det har blitt laget flere obligatoriske kurs knyttet til etikk, hvitvasking samt rutiner og regler knyttet til børsnotering. I tillegg benyttes e-læring som grunnlag for mye av fag- og produktopplæringen på Gjensidiges kunde- og merkevareskole, og som opplæring av selgere i forbindelse med markedskampanjer. Personaltilfredshet Gjensidige har lansert minuttkurs, som er enkle kurs som bare tar et par minutter å gjennomføre, og som omhandler emner der fagmiljøene ser at medarbeideren kan forbedre seg med enkel opplæring. Det er levert Gjennomsnittsalderen i morselskapet er 44,4 år (44,6 år i 2009), og gjennomsnittsansienniteten er 12,2 år (12,4 i 2009). Gjensidige gjennomfører årlig en personaltilfredshetsundersøkelse, PTU. Undersøkelsen gir gode indikasjoner på hvilke faktorer som er vesentlige resultater perspektiv Mål og måloppnåelse, samt ytterligere beskrivelse av Gjensidiges arbeid knyttet til samfunnsansvar fremgår av tabell og beskrivelse på sidene 38 til 41 i årsrapporten. 73 74 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 over 20 kurs, og oppslutningen har vært god. I tillegg har læringsportalen som benyttes til opplæring for markedsmessige kampanjer hatt økning i bruken. Kravet er at alle medarbeiderne skal ha vært gjennom denne opplæringen før markedsaktivitetene starter. Ved utløpet av 2010 lå gjennomsnittlig legemeldt sykefravær på 5,2 prosent i den norske virksomheten, mot 5,0 prosent i 2009. For konsernet var det legemeldte sykefraværet i 2010 4,4 prosent. Selskapets målsetting om et sykefravær på 4 prosent ligger fast. Totalt med all type e-læring er det ca 16.900 beståtte kurs i morselskapet i løpet av 2010, mot 8.510 kurs bestått i 2009. I tillegg leveres det kurs til datterselskapene. Disse hadde mer enn 700 beståtte kurs i 2010. Det har ikke vært skader eller ulykker av betydning i 2010. Ledelsesutvikling er en viktig bidragsyter til å sikre en endringsdyktig og kompetansesterk bedrift, og den skal vært nært knyttet opp mot forretningens behov, og oppleves som nyttig og praktisk anvendbar. Riktig kompetanseutvikling og god ledelse skal være ett av Gjensidiges viktigste konkurransefortrinn. Gjennom 2010 har lederprogrammet Leading Culture vært organisasjonens viktigste implementeringsverktøy for nevnte GjensidigeOpplevelsen. Alle ledere i konsernet har gjennomgått programmet, etterfulgt av arbeidsprosesser i de ulike avdelingene hvor medarbeiderne har deltatt. For 2011 satses det videre på utvikling av Gjensidigeakademiet, herunder nye ledelses- og medarbeiderprogrammer som omfatter hele konsernet. Mangfold og diskriminering Gjensidige har i 2010 videreført alle tre delmålene i IA-avtalen, og integrering og mangfold er godt forankret i organisasjonskulturen. Det er en balansert kjønnssammensetning i konsernet, med 54,4 prosent menn og 45,6 prosent kvinner. Blant lederne er 65 prosent menn og 35 prosent kvinner. Når det gjelder likestilling og inkludering, arbeides det for at alle ansatte gis de samme muligheter til personlig og faglig utvikling, og skal stilles likt uansett kjønn, alder, etnisk opprinnelse og funksjonsevne. Ansettelses- og HMS-rutiner skal sikre at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven følges. Det utarbeides lønnsstatistikker for å synliggjøre eventuelle lønnsforskjeller for samme arbeid eller arbeid av lik verdi på grunnlag av kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller redusert funksjonsevne, og det iverksettes tiltak for å utjevne eventuelle forskjeller. Gjensidige Forsikring har i samarbeid med BI evaluert medarbeidernes opplevelse av Gjensidiges opplærings- og treningstiltak. Resultatet viser at opplæringen som er iverksatt har hatt signifikant innvirkning på arbeidskvalitet og arbeidsinnsats, indre motivasjon og økt trivsel. Gjensidige samarbeider med NAV om arbeidstrening og lønnstilskudd for mennesker som har vært utenfor arbeidslivet, og har flere medarbeidere i arbeidstrening gjennom slike ordninger. Systematisk Helse-, Miljø- og Sikkerhetsarbeid (HMS) Seniorpolitikk Systematisk Helse-, Miljø- og Sikkerhetsarbeid er godt integrert i organisasjonen. Et kontinuerlig fokus på temaer som sykefraværsoppfølging, skriftlighet i all oppfølging, utvikling og integrering av nye systemer, samt videreutvikling av elektroniske håndbøker bidrar til å redusere sykefraværet. Samarbeidet med Bedriftshelsetjeneste og NAV er ytterligere forbedret i løpet av 2010. Gjensidige har en aktiv seniorpolitikk som tar sikte på å få flest mulig medarbeidere til å jobbe frem til de blir 67. Et viktig seniortiltak har vært muligheten for å arbeide 90 prosent stilling med full lønn eller 80 prosent stilling med 90 prosent lønn. Ordningen er under evaluering, blant annet sett opp mot pensjonsreformen. 2010 har i likhet med tidligere år vært preget av høyt arbeidstempo, omstillinger og omorganisering, og HR/HMS har vært godt integrert i disse prosessene. Det er adgang til fleksibel arbeidstid og annen tilrettelegging for dem som ønsker det. Gjensidige har også en tjenestepensjonsordning og forsikringsordninger som er blant de beste i Norge. Sammen med disse tiltakene utgjør aldersgrensen en helhet. Interne HMS-revisjoner ble gjennomført høsten 2010 i senterkanalene. Konklusjonen etter denne revisjonen er at det drives et kvalitetssikret og systematisk HMS-arbeid på alle nivåer. AMU og HMS-utvalg har avholdt faste møter. Gjensidige har siden 1972 praktisert en øvre aldersgrense på 67 år for sine ansatte. Høsten 2009 ble selskapet saksøkt av en medarbeider som ønsket å stå i sin stilling etter fylte 67 år. Medarbeideren fikk medhold da Oslo Tingrett behandlet saken i april 2010, men selskapet gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 og svenske skadeforsikringsvirksomheten som bidrar til veksten i 2011. De økonomiske utsiktene for de baltiske landene er fortsatt negative, og det forventes en ytterligere nedgang i totalmarkedet for skadeforsikring. I Litauen er dog utviklingen mer positiv. Spørsmålet om aldersgrense er et viktig prinsippspørsmål for Gjensidige og store deler av norsk arbeidsliv for øvrig, og det dreier seg om muligheten for å ha forutsigbarhet knyttet til avtaler, pensjonsforhold og bemanningsplanlegging. Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) har erklært partshjelp til støtte for Gjensidige, og har bistått selskapet med juridisk bistand underveis i prosessen. I tillegg har LO og NHO engasjert seg og henvendt seg i fellesskap til Arbeidsdepartementet for en avklaring om bedriftsfastsatte aldersgrenser. De etablerte satsingene innenfor pensjon, sparing og bank har utviklet seg i tråd med forventningene, og vil på sikt styrke konsernets posisjon og gi vekstgrunnlag i Norge. Gjensidige Bank har nådd et volum som skal gjøre det mulig å drive lønnsomt fremover. Videre er det er målsatt at pensjons- og sparevirksomheten skal nå et nullresultat i løpet av 2011. Problemstillingen ble aktualisert da reglene om samordning av pensjon og lønnsinntekt for aldersgruppen mellom 67 og 70 år gradvis ble endret fra 2008. Videre er dette en problemstilling knyttet til innføring av ny pensjonsreform. Børsnoteringen har gitt konsernet større handlefrihet og muligheter til å delta i de strukturendringene som preger finansbransjen i Norden. Gjennom noteringen har konsernet fått etablert et verdipapir som kan benyttes ved eventuelle oppkjøp eller på annen måte finansiere vekststrategien innen bredde og geografi, samtidig som det har satt en verdi på Gjensidige. Gjensidige tildelt HR-Norges kompetansepris Gjensidige Forsikring ble i 2010 tildelt årets kompetansepris fra HR Norge på grunn av selskapets helhetlige og systematiske arbeid over tid med kompetanseutvikling. Dette er en pris som årlig deles ut til en bedrift, organisasjon eller enkeltperson som har oppnådd spesielt gode resultater innen området personal- og organisasjonsutvikling i året som gikk. Av begrunnelsen fremgår det at arbeidet med kompetanseutvikling i Gjensidige Forsikring preges av systematikk og kontinuitet. Forskjellige satsinger sees i sammenheng og bygger opp under hverandre. Resultatet er en god totalpakke som sikrer at de ansatte utvikler seg i takt med markedets krav og selskapets behov. FREMTIDSUTSIKTER Konkurransen i det norske skadeforsikringsmarkedet ble ytterligere skjerpet i 2010, og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette. De små forsikringsselskapene har gradvis økt sine markedsandeler gjennom å etablere seg i nisjer i markedet, og til dels gjennom aggressiv prissetting. I tillegg har flere av de etablerte finansaktørene startet skadeforsikringsselskaper. Disse har ikke tidligere drevet med skadeforsikring, men har tilgrensende virksomhet og distribusjonskanaler. Tiltakene som er gjennomført i 2009 og 2010 innebærer imidlertid at Gjensidige er godt posisjonert for å møte denne konkurransen. Vekst i premievolum i Gjensidiges norske skadeforsikringsvirksomhet i 2011 ventes likevel i hovedsak å komme fra gjennomførte og planlagte premietiltak. Det forventes først og fremst at det vil være den danske Endring i rammevilkår vil generelt kunne påvirke Gjensidiges virksomhet. Det er ikke vedtatt nye rammebetingelser i 2010 som vil få stor betydning for virksomheten, men det er en rekke initiativ som over tid vil få betydning. Det gjelder særlig EUs solvensprosjekt for forsikringsselskaper Solvens II. I regi av EU pågår Solvens II-prosjektet, som vil medføre en ny standard for solvens og regulering av europeiske forsikringsselskaper. Solvens II vil bidra til forbedret kvantifisering av risiko og kapitalbehov for forsikringsselskap, og generelt forsterke risikostyringen. Det nye regelverket, som forventes å tre i kraft i begynnelsen av 2013, vil gi større insitament for selskaper til å måle og styre alle risikoer på en konsistent måte. Gjensidige følger utviklingen aktivt, og har blant annet deltatt i de kvantitative konsekvensberegningene. Konklusjonen fra forstudien er at Gjensidige er godt posisjonert for å tilfredsstille de nye kravene. Solvens II vil også innebære nye krav til hvordan risikostyringen i virksomheten organiseres og gjennomføres, og krav til rapportering. I forbindelse med oppdatering av konsernets strategi, har styret bedt administrasjonen vurdere hvorvidt forretningsområdet helserelaterte tjenester fortsatt bør være en heleiet del av konsernets breddeaktiviteter i Norge. Det forventes en konklusjon i løpet av andre halvdel av 2011. Som en del av den strategiske oppdateringen har styret også fastsatt en målsetting om at skadeforsikringsvirksomheten skal oppnå en kostnadsandel på 15 innen 2015. Ulike tiltak skal iverksettes for å nå målet, hvorav de viktigste er knyttet til automatisering og styrking av resultater perspektiv anket. I desember avsa Borgarting lagmannsrett dom i Gjensidiges favør. Saken er anket til Høyesterett, og medarbeideren blir stående i stillingen inntil dommen er rettskraftig. 75 76 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 selvbetjeningsløsninger, relokalisering av funksjoner og forenkling av produktstrukturen. Gjensidige har betydelige kapitalbuffere, både i forhold til interne risikomodeller og legale kapitaldekningskrav. Styret vurderer konsernets kapitalsituasjon og soliditet som god. Det er normalt en betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, men styret er av den oppfatning at konsernet står godt rustet til å møte konkurransen i årene fremover. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det er ikke inntrådt noen vesentlige hendelser etter utløpet av 2010. DISPONERING AV RESULTAT FØR ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER Konsernets årsresultat etter skattekostnad utgjør 2.950,4 millioner kroner. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som danner grunnlaget for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Gjensidige skal ha en konkurransedyktig utbyttepolitikk i forhold til sammenlignbare investeringer. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at mellom 50 og 80 prosent av årets resultat etter skatt utdeles som utbytte. Styret foreslår at det utbetales 2.350,0 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2010, tilsvarende 80,0 prosent av konsernets årsresultat. Morselskapets resultat før andre resultatkomponenter på 2.590,2 millioner kroner foreslås disponert som følger: Utbytte Overført til bundne fond Overføring fra annen fri egenkapital Disponert 2.350,0 249,3 (9,1) 2.590,2 Andre resultatkomponenter, som fremgår av resultatoppstillingen, inngår ikke i resultatdisponeringen. Etter disponering av resultat før andre resultatkomponenter utgjør morselskapets frie egenkapital 13.302,5 millioner kroner. Styret vil takke de ansatte for innsatsen og deres bidrag til selskapets resultat i 2010. Styret har besluttet å gi alle ansatte en bonus på 10.000 kroner. 17. mars 2011 Styret i Gjensidige Forsikring ASA Inge K. Hansen Styreleder Randi B. Sætershagen Gunnhild H. Andersen Kjetil Kristensen Gisele Marchand Gunnar Mjåtvedt Trond Vegard Andersen Hans-Erik F. Andersson Mari T. Skjærstad Tor Øwre Helge Leiro Baastad Konsernsjef gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 77 Regnskap og noter 2010 Gjensidige Forsikring asa Side Konsolidert resultatregnskap.................................................................. 78 Konsolidert oppstilling av totalresultatet................................................ 79 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling............................................. 80 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital.................................. 81 Konsolidert kontantstrømoppstilling...................................................... 82 Regnskapsprinsipper................................................................................ 83 Side Resultatregnskap...................................................................................148 Balanse...................................................................................................150 Oppstilling av endringer i egenkapital...................................................152 Kontantstrømoppstilling........................................................................153 Regnskapsprinsipper..............................................................................154 Noter Noter 1Egenkapital.....................................................................................90 2 Bruk av estimater...........................................................................91 3Styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko...............................92 4Segmentinformasjon................................................................... 112 5Immaterielle eiendeler................................................................. 114 6 Aksjer i tilknyttede selskaper...................................................... 117 7Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr..................................... 118 8Investeringseiendommer............................................................. 119 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser........................................... 120 10 Finansielle derivater og sikringsbokføring.................................. 123 11 Utlån og fordringer...................................................................... 125 12 Kontanter og kontantekvivalenter.............................................. 126 13 Aksjer og andeler......................................................................... 126 14 Forsikringsforpliktelser og gjenforsikringsandel......................... 128 15 Pensjon........................................................................................ 130 16 Avsetninger og andre forpliktelser.............................................. 133 17Skatt............................................................................................. 133 18 Kostnader..................................................................................... 135 19 Lønn og godtgjørelser................................................................. 136 20Netto inntekter fra investeringer................................................ 140 21 Betingede forpliktelser................................................................ 141 22 Transaksjoner med nærstående parter....................................... 141 23 Hendelser etter balansedagen.................................................... 144 24 Kapitaldekning............................................................................. 144 25Solvensmargin.............................................................................. 145 26 Bundne midler............................................................................. 145 27 Aksjeeiere..................................................................................... 145 28 Aksjebasert betaling.................................................................... 146 29 Resultat per aksje........................................................................ 146 30 Oppkjøp av Nykredit................................................................... 147 1Egenkapital.................................................................................. 160 2 Bruk av estimater........................................................................ 161 3Styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko............................ 161 4 Premieinntekter og erstatningskostnader mv. i skadeforsikring.................................................................... 162 5Immaterielle eiendeler................................................................. 164 6 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper....................... 166 7Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr..................................... 168 8Investeringseiendommer............................................................. 169 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser........................................... 170 10 Finansielle derivater..................................................................... 173 11 Utlån og fordringer...................................................................... 174 12 Kontanter og kontantekvivalenter.............................................. 174 13 Aksjer og andeler......................................................................... 175 14 Forsikringsforpliktelser og gjenforsikringsandel......................... 177 15 Pensjon........................................................................................ 178 16 Avsetninger og andre forpliktelser.............................................. 181 17Skatt............................................................................................. 181 18 Kostnader..................................................................................... 183 19 Lønn og godtgjørelser................................................................. 184 20Netto inntekter fra investeringer................................................ 188 21 Betingede forpliktelser................................................................ 189 22 Transaksjoner med nærstående parter....................................... 189 23 Hendelser etter balansedagen.................................................... 192 24 Kapitaldekning............................................................................. 192 25Solvensmargin.............................................................................. 193 26 Bundne midler............................................................................. 193 27 Aksjeeiere..................................................................................... 193 28 Aksjebasert betaling.................................................................... 194 Erklæring fra styret og daglig leder....................................................... 195 Revisjonsberetning................................................................................ 196 Kontrollkomiteens uttalelse................................................................... 198 Representantskapets uttalelse.............................................................. 199 resultater perspektiv Gjensidige Forsikring Konsern 78 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 konsolidert resultatregnskap Millioner kroner Noter 1.1.-31.12.2010 1.1.-31.12.2009 4 17.063,3 335,8 782,6 544,7 64,4 18.790,8 15.660,4 116,3 323,3 509,1 61,5 16.670,7 488,7 422,8 1.385,4 262,3 331,4 (142,4) 2.748,2 263,3 401,2 1.385,9 773,3 120,1 (155,9) 2.788,0 Sum driftsinntekter og netto inntekter fra investeringer 21.539,0 19.458,7 Erstatningskostnader, tap mv. Erstatningskostnader mv. fra skadeforsikring Erstatningskostnader mv. fra pensjon Rentekostnader o.l. og tap på utlån/garantier fra bankdrift Sum erstatningskostnader, rentekostnader, tap mv. (13.456,6) (258,1) (484,9) (14.199,6) (12.071,0) (121,5) (268,8) (12.461,4) (2.810,4) (109,6) (302,1) (517,3) (91,5) (254,3) (4.085,3) (2.771,5) (102,7) (147,3) (476,5) (116,1) (216,7) (3.830,8) (18.285,0) (16.292,1) 4 3.254,0 3.166,5 17 (303,6) (861,8) 2.950,4 2.304,8 5,90 4,61 Driftsinntekter Premieinntekter fra skadeforsikring Premieinntekter fra pensjon Rente- og kredittprovisjonsinntekter fra bankdrift Driftsinntekter fra helserelaterte tjenester Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto inntekter fra investeringer Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskaper Driftsinntekt fra eiendom Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto urealiserte verdiendringer på investeringer (inkl. eiendom) Netto realisert gevinst og tap på investeringer Kostnader knyttet til investeringer Sum netto inntekter fra investeringer Driftskostnader Driftskostnader fra skadeforsikring Driftskostnader fra pensjon Driftskostnader fra bankdrift Driftskostnader fra helserelaterte tjenester Andre driftskostnader Merverdiav- og nedskrivninger - immaterielle eiendeler Sum driftskostnader 6 18 20 18 Sum kostnader Årets resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRETS RESULTAT Resultat per aksje, kroner (basis og utvannet) (omarbeidet for 2009) 29 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 79 konsolidert oppstilling av totalresultatet Millioner kroner Årets resultat Andre inntekter og kostnader Valutakursdifferanser Andel av andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Skatt på andre inntekter og kostnader Sum andre inntekter og kostnader 1.1.-31.12.2009 2.950,4 2.304,8 (19,4) 17,6 (118,0) (28,5) (148,4) (102,5) (8,6) 442,7 (254,1) 77,5 2.802,0 2.382,3 resultater perspektiv ÅRETS TOTALRESULTAT 1.1.-31.12.2010 80 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 konsolidert oppstilling av finansiell stilling Millioner kroner Omarbeidet 1 31.12.2009 Noter 31.12.2010 5 5 17 6 7 7 8 2.580,7 1.349,5 199,4 4.275,5 318,5 345,1 5.900,3 1.507,5 847,1 9, 10 9, 13 9 9 9, 11 11 536,6 4.282,9 18.389,9 14.497,5 19.537,8 4.503,6 0,6 487,0 3.585,1 342,2 84,5 2.889,9 203,2 7.728,6 15.562,4 15.816,0 13.349,5 2.823,4 0,6 239,3 3.435,8 303,5 56,9 3.103,5 SUM EIENDELER 84.106,8 74.868,9 EGENKAPITAL og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital 1.000,0 1.430,0 20.707,8 23.137,8 1.000,0 1.430,0 19.538,2 21.968,2 14 14 14 15 16 9.078,3 28.339,3 119,0 705,3 138,5 7.671,7 25.857,2 69,7 774,4 144,0 9, 10 9, 16 9, 16 9, 16 17 17 9, 16 155,3 9.120,0 5.254,9 1.234,4 442,7 1.274,6 392,5 16 9, 16 4.503,6 210,7 93,1 6.550,4 4.916,1 1.245,9 921,7 1.205,6 346,4 74,8 2.823,4 206,3 Sum forpliktelser 60.969,1 52.900,7 SUM EGENKAPITAL OG forpliktelser 84.106,8 74.868,9 EIENDELER Goodwill Andre immaterielle eiendeler Eiendeler ved utsatt skatt Aksjer i tilknyttede selskaper Eierbenyttet eiendom Anlegg og utstyr Investeringseiendommer Finansielle eiendeler Finansielle derivater Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Obligasjoner som holdes til forfall Utlån og andre fordringer Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg Gjenforsikringsdepoter Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring Fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikring Andre fordringer Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Kontanter og kontantekvivalenter Avsetning for forpliktelser Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Brutto erstatningsavsetning Andre forsikringstekniske avsetninger Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Innskudd fra og forpliktelser overfor kunder Rentebærende forpliktelser Andre forpliktelser Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelser ved utsatt skatt Forpliktelser i forbindelse med forsikring Avsatt ikke utbetalt utbytte Avsetning i livsforsikring med investeringsvalg Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 1 14 11 11 11 12, 26 3.783,3 282,2 316,1 5.509,9 Selskapet har blitt omdannet fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA). I den forbindelse er sammenligningstallene under egenkapital endret. Det er ingen endring i sum egenkapital. Omarbeidelse av sammenligningstallene er presentert i konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital. 17. mars 2011, Styret i Gjensidige Forsikring ASA Inge K. Hansen Styreleder Gunnhild H. Andersen Randi B. Sætershagen Trond Vegard Andersen Hans-Erik F. Andersson Gisele Marchand Gunnar Mjåtvedt Mari T. Skjærstad Tor Øwre Kjetil Kristensen Helge Leiro Baastad Konsernsjef gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 81 konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Millioner kroner Egenkapital per 31.12.2008 omarbeidet Eierbrøk Omdanning fra BA til ASA Omklassifisering fra egenkapitalbeviskapital til aksjekapital, overkursfond og annen opptjent egenkapital 1 Øvrige omklassifiseringer Egenkapital per 31.12.2008 omarbeidet Utjev- Annen Sum Sum Sum ningsfond egenkapital klasse Ikapital klasse IIkapital egenkapital 3.860,0 123,3 913,1 4.896,5 25 % 14.689,5 75 % 19.585,9 Over- Annen Annen Sum Aksje- Egne kurs- innskutt kursdif- gev./tap opptjent egen- kapital aksjer fond egenkap. feranser pensjon egenkap. kapital 1.430,0 3.860,0 18.187,4 19.617,4 15.725,9 19.585,9 1.000,0 1.430,0 1.000,0 1.430,0 Valuta- Aktuarielle (12,9) (12,9) (2.448,6) (2.448,6) Per 30. september 2009 ble egenkapitalbeviskapitalen nedsatt til 1.000,0 millioner kroner og overført med like deler til overkursfond og utjevningsfond. I forbindelse med omdanning fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA) er egenkapitalbeviskapitalen konvertert til aksjekapital. 1 1.1.-31.12.2009 Årets resultat 2.304,8 2.304,8 Andre inntekter og kostnader Valutakursdifferanser (102,5) (102,5) Andel av andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Skatt på andre inntekter og kostnader Sum andre inntekter og kostnader (102,5) 442,7 (254,1) (262,7) (8,6) 442,7 (254,1) 77,5 Årets totalresultat (102,5) 442,7 2.042,1 2.382,3 (115,4) (2.005,9) 21.659,6 21.968,2 2.950,4 2.950,4 Egenkapital per 31.12.2009 (8,6) 442,7 1.000,0 1.430,0 1.1.-31.12.2010 Årets resultat Andre inntekter og kostnader Valutakursdifferanser Andel av andre inntekter og kostnader i tilknyttede selskaper Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Skatt på andre inntekter og kostnader Sum andre inntekter og kostnader (19,4) (118,0) (28,5) (10,9) (19,4) 17,6 (118,0) (28,5) (148,4) Årets totalresultat (19,4) (118,0) 2.939,5 2.802,0 (3,1) (1.650,0) 13,2 (3,1) (1.650,0) 7,5 13,2 22.959,1 23.137,8 (19,4) 17,6 (118,0) Egne aksjer Utbetalt utbytte Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital Skatt på poster innregnet direkte i egenkapitalen Egenkapital per 31.12.2010 (0,1) 7,5 1.000,0 (0,1) 1.430,0 7,5 (134,8) (2.124,0) resultater perspektiv Millioner kroner Egenkap.beviskapital 82 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 konsolidert oppstilling av kontantstrømmer Millioner kroner 1.1.-31.12.2010 1.1.-31.12.2009 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Netto innbetalte premier Netto utbetalte erstatninger Betalte driftskostnader inklusive provisjoner Netto innbetalinger/utbetalinger på utlån og innskudd 20.023,9 (12.970,2) (3.937,0) (2.255,9) 17.565,2 (11.061,3) (3.879,6) (4.388,3) Netto innbetalinger/utbetalinger fra investeringer Aksjer og andeler Obligasjoner og sertifikater Finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Investeringseiendommer (468,2) 3.929,8 416,6 (128,8) (956,2) (1.523,9) (672,0) (5,7) Renter og øvrige finansinntekter Netto innbetalinger/utbetalinger eiendomsdrift Netto andre inntekter og kostnader Betalte skatter 149,4 40,0 608,9 (1.155,2) 591,2 267,9 549,6 (401,4) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4.253,3 (3.914,5) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av datterselskaper Netto kjøp og salg av eierbenyttet eiendom Netto kjøp og salg av anlegg og utstyr Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (2.702,0) 0,2 (214,8) (2.916,6) (174,7) (174,7) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalt utbytte (1.677,6) (3,6) Innbetaling ved overtakelse av portefølje Utbetaling av renter på innlån Netto innbetalinger/utbetalinger vedrørende lån Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 42,9 (208,1) 218,6 (1.624,2) (36,7) 4.328,9 4.288,6 (287,5) 199,4 1,7 (110,4) (285,8) 89,0 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Innfusjonerte, kjøpte og solgte selskaper Korrigert beholdning ved periodens begynnelse 3.103,5 72,2 3.175,7 3.011,6 2,8 3.014,5 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 2.889,9 3.103,5 (285,8) 89,0 Netto kontantstrøm for perioden Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 83 regnskapsprinsipper RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Drammensveien 288, Oslo, Norge. Konsernregnskapet til Gjensidige Forsikring konsern (konsernet) per 31. desember 2010 og for året som helhet består av Gjensidige Forsikring ASA og datterselskaper og konsernets andeler i tilknyttede selskaper. Aktivitetene i konsernet er skadeforsikring, pensjon og sparing, bank og helserelaterte tjenester. Konsernet driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Latvia, Litauen og Estland. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser som skal anvendes per 31. desember 2010, samt de ytterligere opplysningskrav som følger av årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper (FOR 1998-12-16 nr 1241) gitt med hjemmel i regnskapsloven. Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet. Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Endringer i regnskapsprinsipper Datterselskaper Det er ingen endring av regnskapsprinsipper i 2010. De IFRSer og fortolkningsuttalelser som er utgitt frem til 17. mars 2011 og som ikke er obligatoriske å anvende per 31. desember 2010, det vil si IFRS 9 og IFRIC 19, endringer i IAS 32, IFRIC 14, revidert IAS 24, samt forbedringer i IFRSer, antas, basert på de vurderinger som er gjort så langt, ikke å få vesentlig effekt for rapporterte tall. Datterselskaper er selskaper der Gjensidige Forsikring har bestemmende innflytelse, som vil være selskaper der Gjensidige Forsikring enten direkte eller indirekte via datterselskaper eier mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Datterselskapene inkluderes i konsernregnskapet fra den dagen kontroll oppnås og til den opphører. Datterselskapenes regnskapsprinsipper er endret ved behov, for å samsvare med konsernets valgte prinsipper. Grunnlag for måling Tilknyttede selskaper Konsernregnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost, med unntak av følgende • derivater måles til virkelig verdi • finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi • finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi • investeringseiendommer måles til virkelig verdi Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over finansielle og driftsmessige prinsipper. Normalt vil dette foreligge når konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene i et annet selskap. Tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden og førstegangsinnregnes til anskaffelseskost. Konsernets investering inkluderer goodwill ved overtakelse, redusert for akkumulert tap ved verdifall. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av inntekter, kostnader og egenkapitalbevegelser, etter omarbeiding til konsernets regnskapsprinsipper, fra det tidspunkt betydelig innflytelse ble etablert, og frem til innflytelsen opphører. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som er Gjensidige Forsikring sin funksjonelle valuta. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Transaksjoner eliminert ved konsolidering Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. SEGMENTRAPPORTERING I henhold til IFRS 8 fastsettes virksomhetssegmentene basert på konsernets interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne Konserninterne mellomværende og transaksjoner, samt urealiserte inntekter og kostnader fra konserninterne transaksjoner, elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med selskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden elimineres mot investeringen, i samsvar med konsernets eierandel. Urealiserte tap elimineres på samme måte, men kun i den grad det ikke er påviste verdifall. resultater perspektiv Gjensidigestiftelsen har bestemmende innflytelse over Gjensidige Forsikring ASA og er dermed forpliktet til å utarbeide konsernregnskap. Konsernregnskapet kan fås ved henvendelse til Gjensidigestiftelsen i Drammensveien 288, Oslo, Norge. Regnskapsprinsippene som benyttes i konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er konsistente i hele konsernet, med unntak av en tillatt forskjell etter IFRS 4 om forsikringskontrakter. Se beskrivelse under punktet vedrørende Brutto erstatningsavsetning. rapporteringsstrukturen til konsernets øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som konsernets øverste beslutningstaker i betydningen til IFRS 8. Gjensidige rapporterer syv virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/ konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter •Skadeforsikring Privat Norge •Skadeforsikring Næringsliv Norge •Skadeforsikring Norden •Skadeforsikring Baltikum • Pensjon og sparing • Bank • Helserelaterte tjenester 84 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Virksomhetssammenslutninger Driftsinntekter fra helserelaterte tjenester Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi, på dato for overtakelsen, av overtatte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet i bytte for kontroll av overtatte selskap, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Kontraktene varierer mellom fastprisavtaler som i stor grad blir forskuddsfakturert, og oppdragsavtaler som faktureres etter gjennomført oppdrag/medgått tid. Den delen av inntekten som forskuddsfaktureres, blir periodisert over den perioden fakturaen gjelder for. Hvis verdien, etter en revurdering av konsernets andel i netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser overstiger anskaffelseskostnaden ved virksomhetssammenslutningen, innregnes det overskytende umiddelbart i resultatregnskapet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. INNREGNING AV INNTEKTER OG KOSTNADER Driftsinntekter og driftskostnader består av inntekter og kostnader i tilknytning til driften av de ulike forretningsområdene, jf. nedenfor. Premieinntekter fra skadeforsikring Forsikringspremier inntektsføres i takt med forsikringsperioden. Premieinntekter fra skadeforsikring omfatter forfalte bruttopremier og premier for gjenforsikring. Forfalte bruttopremier omfatter alle beløp selskapet har mottatt eller har tilgode for forsikringsavtaler hvor forsikringsperioden er påbegynt før periodens avslutning. Ved periodeslutt foretas en tidsavgrensning hvor forfalt premie som vedrører neste år periodiseres. Premie for avgitt gjenforsikring reduserer forfalte bruttopremier, og periodiseres i takt med forsikringsperioden. Premie for mottatt gjenforsikring klassifiseres som forfalte bruttopremier, og periodiseres i takt med forsikringsperioden. Premieinntekter fra pensjon Premieinntekter fra pensjon omfatter opptjent risikopremie og administrasjonskostnader tilknyttet forsikringskontraktene. Rente- og kredittprovisjonsinntekter fra bankdrift Renteinntekter og rentekostnader beregnes og innregnes på grunnlag av effektiv rente-metoden. Beregningen hensyntar etableringsgebyrer og direkte marginale transaksjonskostnader som er en integrert del av den effektive renten. Inntektsføring av renter etter effektiv rente-metoden blir benyttet både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på nedskrevne engasjement beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Provisjonsinntekter fra ulike kundetjenester innregnes avhengig av hvilket formål som ligger til grunn. Gebyrer innregnes som inntekt når tjenestene er levert eller når en betydelig del er utført. Gebyrer som mottas for utførte tjenester innregnes som inntekt i den perioden tjenestene ble utført. Provisjoner som mottas som betaling for visse oppgaver innregnes som inntekt når oppgaven er utført. Provisjonskostnader er transaksjonsbasert og innregnes i perioden tjenestene ble mottatt. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Erstatningskostnader Erstatningskostnadene består av betalte bruttoerstatninger redusert med gjenforsikringsandel, i tillegg til endring i brutto erstatningsavsetning, også redusert med gjenforsikringsandel. Direkte og indirekte skadebehandlingskostnader inngår i erstatningskostnadene. Erstatningskostnadene inneholder avviklingstap/-gevinst basert på tidligere års avsetninger. Driftskostnader Driftskostnader består av lønns-, administrasjons- og salgskostnader. Forsikringsrelaterte driftskostnader består av forsikringsrelaterte administrasjonskostnader inkludert provisjoner for mottatt gjenforsikring og salgskostnader, redusert med mottatte provisjoner for avgitt gjenforsikring og gevinstandeler. Netto inntekter fra investeringer Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle eiendeler, endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, samt gevinster på finansielle derivater. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Finanskostnader består av rentekostnader på lån som ikke er en del av bankdriften, realiserte tap knyttet til finansielle eiendeler, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, verdifall på finansielle eiendeler og tap på finansielle derivater. Alle lånekostnader innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. VALUTA Transaksjoner i utenlandsk valuta Hvert selskap i konsernet fastsetter sin funksjonelle valuta, og transaksjoner i enhetenes regnskap er målt i datterselskapets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta for de respektive konsernselskapene med valutakurs på transaksjonstidspunktet. Monetære valutaposter omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på rapporteringstidspunktet. Ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til historisk kost omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på det tidspunkt da virkelig verdi ble fastsatt. Valutakursdifferanser knyttet til omregningen innregnes i resultatet, med unntak av differanser som oppstår ved omregning av finansielle instrumenter øremerket til sikring av nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet som tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring. Disse innregnes i andre inntekter og kostnader. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 85 Utenlandsk virksomhet Investeringseiendommer Utenlandske virksomheter som har andre funksjonelle valutaer omregnes til norske kroner ved å omregne resultatregnskapet til gjennomsnittskurser for perioden, og ved å omregne balansen til valutakurs på rapporteringstidspunktet. Valutakursdifferanser innregnes som en separat del av egenkapitalen. Ved avhendelse av den utenlandske virksomheten innregnes den akkumulerte valutakursdifferansen som er innregnet i andre inntekter og kostnader relatert til den avhendede virksomheten, i resultatet, når gevinst eller tap ved salget innregnes. Eiendom som leies ut eller er rene investeringsobjekter, eller begge deler klassifiseres som investeringseiendommer. Disse eiendommene benyttes ikke i produksjon, levering av varer eller tjenester, eller til administrative formål. Valutagevinst eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk virksomhet, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske virksomheten, og innregnes i andre inntekter og kostnader. Investeringseiendommer vurderes deretter til virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet. MATERIELLE EIENDELER Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Hvis eiendommene brukes både til selskapets egen bruk og som investeringseiendommer, klassifiseres eiendommene basert på faktisk bruk av eiendommene. Etterfølgende utgifter Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte konsernet, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Virkelig verdi baseres på markedspriser, eventuelt justert for forskjeller i type, lokasjon eller tilstand til den enkelte eiendom. Der markedspriser ikke er tilgjengelig vurderes eiendommene individuelt ved at forventet fremtidig netto kontantstrøm diskonteres med avkastningskravet for den enkelte investering. I netto kontantstrøm hensyntas eksisterende leiekontrakter og forventninger om fremtidige leieinntekter basert på dagens utleiemarked. Avkastningskravet fastsettes ut fra forventet fremtidig risikofri rente og en individuelt fastsatt risikopremie, avhengig av utleiesituasjonen og byggets beliggenhet og standard. Det foretas også en vurdering mot observerte markedspriser. Verdsettelsen utføres både av ekstern og intern ekspertise, som har betydelig erfaring i å verdsette tilsvarende eiendommer i geografiske områder hvor konsernets investeringseiendommer er lokalisert. Ved bruksendring og reklassifisering til eierbenyttet eiendom, benyttes virkelig verdi på reklassifiseringstidspunktet som anskaffelseskost for etterfølgende måling. IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterselskaper representerer anskaffelseskost ved overtakelsen fratrukket virkelig verdi av konsernets andel av det overtatte selskapets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. Goodwill som oppstår ved overtakelse av datterselskaper avskrives ikke, men testes for verdifall årlig eller oftere, dersom det er indikasjoner på verdifall. Gjensidige kan komme til å delta i renovering, vesentlige oppgraderinger og nye byggeprosjekter. Kostnaden på disse innregnes etter samme prinsipper som for en kjøpt eiendel. For investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi. Avskrivning Andre immaterielle eiendeler Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger • eierbenyttet eiendom 10-50 år • anlegg og utstyr 3-5 år Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklede IT-systemer samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi fastsettes årlig. En eiendels balanseførte verdi nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og konsernet har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. resultater perspektiv Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk virksomhet, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske virksomheten, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske virksomheten. Ved førstegangsinnregning vurderes investeringseiendommene til kost, det vil si kjøpesum inkludert direkte henførbare kostnader ved kjøpet. Investeringseiendommer avskrives ikke. 86 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger • kundeforhold 10 år • varemerker 10 år • internt utviklede IT-systemer 5–8 år • andre immaterielle eiendeler 5–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode revurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av materielle og immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for konsernet og som kan utløse testing for verdifall er som følger • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av virksomhetssammenslutningen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Avsetningen for ikke opptjent bruttopremie er en periodisering av forfalte premier. Avsetningen er relatert til de uopptjente delene av den forfalte premien. Det er ikke gjort fradrag for kostnader av noe slag før den forfalte premien er periodisert. For forsikringer innen gruppeliv i næringslivsmarkedet består avsetningen for ikke opptjent bruttopremie i tillegg av avsetning for fullt betalt dødsfallsforsikring (etter utbetaling av uførekapital). Brutto erstatningsavsetning Erstatningsavsetningen skal dekke forventede fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på rapporteringstidspunktet er inntruffet, men ikke ferdig oppgjort. Dette inkluderer både meldte saker (RBNS – reported but not settled) og skader som er inntruffet, men ikke meldt (IBNR – incurred but not reported). Avsetningene knyttet til kjente skader er individuelt vurdert av oppgjørsapparatet, mens IBNR-avsteningene er basert på erfaringstall, hvor man tar utgangspunkt i den tiden det tar fra en skade inntreffer (skadedato) til den meldes (meldt dato). Basert på erfaringer og porteføljens utvikling utarbeides det en statistisk modell for å beregne omfanget av etteranmeldte skader. Modellens godhet måles ved å beregne avvik mellom tidligere etteranmeldte skader og etteranmeldte skader som er estimert av modellen. Neddiskontering av erstatningsavsetninger gjennomføres som hovedregel ikke. For kontrakter i Danmark med annuitetsbetalinger over lang tidshorisont er neddiskontering foretatt. IFRS 4 tillater ulik prinsippanvendelse innen konsernet på dette området. Erstatningsavsetningen inneholder et element som skal dekke administrasjonskostnader som påløper i forbindelse med skadeoppgjør. Tilstrekkelighetstest Det gjennomføres en årlig tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på avsetningene er tilstrekkelige sammenlignet med selskapets forpliktelser. Gjeldende estimat på fremtidige erstatningsutbetalinger for det forsikringsansvaret selskapet har på rapporteringstidspunktet, samt tilhørende kontantstrømmer benyttes ved utførelsen av testen. Dette omfatter både skader som er inntruffet før rapporteringstidspunktet (erstatningsavsetningen) og skader som inntreffer fra rapporteringstidspunktet til neste hovedforfall (premieavsetningen). Eventuelt avvik mellom opprinnelig avsetning og tilstrekkelighetstesten medfører avsetning for ikke avløpt risiko. Avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger for livs- og pensjonsforsikring i Gjensidige Pensjonsforsikring er premiereserve, erstatningsavsetning og tilleggsavsetning. De forsikringstekniske avsetningene knyttet til investeringsvalgporteføljen bestemmes av markedsverdien på de finansielle eiendelene. Investeringsvalgporteføljen er ikke utsatt for investeringsrisiko relatert til kundemidlene, da det ikke garanteres noen avkastning overfor kundene. I tillegg kommer en portefølje med fripoliser som har en gjennomsnittlig årlig avkastningsgaranti på 3,6 prosent på eiendelene. Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelse i skadeforsikring Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring klassifiseres som en eiendel i balansen. Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie og gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning inkluderes i gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktel- gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 ser i skadeforsikring. Gjenforsikringsandelen reduseres med forventet tap på krav basert på objektive bevis for verdifall. FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle instrumenter klassifiseres i en av følgende kategorier • til virkelig verdi over resultatet • tilgjengelig for salg • investeringer som holdes til forfall • utlån og fordringer • finansielle derivater • finansielle forpliktelser til amortisert kost Innregning og fraregning Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres som til virkelig verdi over resultatet dersom de holdes for omsetning eller øremerkes til dette ved førstegangsinnregning. Alle finansielle eiendeler og forpliktelser kan øremerkes til virkelig verdi over resultatet dersom • klassifiseringen reduserer en mismatch i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått som følge av ulike regler for måling av eiendeler og forpliktelser • de finansielle eiendelene inngår i en portefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi Gjensidige har en investeringsportefølje som er øremerket til virkelig verdi ved førstegangsinnregning, og som løpende styres og måles til virkelig verdi. Dette er i tråd med styrets godkjente risiko- og investeringsstrategi og informasjon basert på virkelig verdi rapporteres regelmessig til konsernledelsen og styret. Bankvirksomheten har etablert en likviditetsportefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi. Banken har som mål å ha lav renterisiko og planlegger og styrer renterisikoen slik at man aggregerer fastrenteposisjoner både på innlån, utlån og plasseringer i en modell, for så å benytte rentebytteavtaler til å balansere ut eventuell ”restrisiko”. Rentebytteavtalene regnskapsføres til virkelig verdi, og for å unngå inkonsistent måling regnskapsføres obligasjons- og sertifikatinnlån med fast rente som er gjenstand for rentesikring til virkelig verdi. Transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet. I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene aksjer og andeler og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning. Tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ved førstegangsinnregning har blitt plassert i denne kategorien, eller som ikke har blitt plassert i noen annen kategori. Etter førstegangsinnregning måles finansielle eiendeler i denne kategorien til virkelig verdi, og gevinst eller tap innregnes i andre inntekter og kostnader, med unntak av tap ved verdifall, som innregnes i resultatet. Konsernet har ingen finansielle instrumenter i denne kategorien. Investeringer som holdes til forfall Investeringer som holdes til forfall er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller planlagte betalinger i tillegg til en fast forfallsdato, som en virksomhet har intensjoner om og evne til å holde til forfall med unntak av • de som virksomheten har klassifisert som til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning • de som tilfredsstiller definisjonen på utlån og fordringer Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. I kategorien investeringer som holdes til forfall inngår klassen obligasjoner som holdes til forfall. Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller planlagte betalinger. Utlån og fordringer måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Som et skadeforebyggende tiltak er det gitt rentefrie lån til finansiering av brannvarslingsanlegg i landbruket. Lånene nedbetales gjennom å benytte den rabatt på forsikringen som innvilges ved installering av brannvarslingsanlegg. I kategorien utlån og fordringer inngår klassene utlån, fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikringer, andre fordringer, forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter, kontanter og kontantekvivalenter og obligasjoner klassifisert som lån og fordringer. Finansielle derivater Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer. Konsernet bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske datterselskaper med annen funksjonell valuta. Transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Etter førstegangsinnregning måles derivatene til virkelig verdi og endringer i verdien innregnes i resultatet. Sikringsbokføring benyttes på de største datterselskapene. Gevinster og tap på sikringsinstrumentet relatert til den effektive andelen av sikringen innregnes i andre inntekter og kostnader, mens eventuelle gevinster og tap relatert til den ineffektive andelen innregnes i resultatet. Dersom resultater perspektiv Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi, i tillegg til, for instrumenter som ikke er derivater eller måles til virkelig verdi over resultatet, transaksjonskostnader som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen. Normalt vil førstegangsinnregning tilsvare transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. 87 88 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 datterselskaper avhendes vil de akkumulerte verdiene av gevinster og tap innregnet i andre inntekter og kostnader overføres til resultatet. Der hvor sikringsbokføring ikke er implementert, medfører det en usymmetrisk behandling av sikringsobjekt og sikringsinstrument. I kategorien finansielle derivater inngår klassene finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet og finansielle derivater som sikringsbokføres. Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Der hvor tidshorisonten for den finansielle forpliktelsens forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder, rentebærende forpliktelser, andre forpliktelser, forpliktelser i forbindelse med forsikring og påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter. Rentebærende forpliktelser omfatter hovedsakelig utstedt sertifikat- og obligasjonsgjeld, samt tilbakekjøp av egne utstedte obligasjoner. betalingsanmerkninger, mislighold, utsteder eller låntaker i finansielle vanskeligheter, konkurs eller observerbare data som indikerer at det er en målbar reduksjon i fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe finansielle eiendeler, selv om reduksjonen ennå ikke kan knyttes til en individuell finansiell eiendel i gruppen av eiendeler. Det vurderes først om det eksisterer objektive bevis på verdifall på finansielle eiendeler som individuelt sett er vesentlige. Finansielle eiendeler som ikke er individuelt vesentlige eller som vurderes individuelt, men som ikke er utsatt for verdifall, vurderes gruppevis med hensyn til verdifall. Eiendeler med likeartede kredittrisikokarakteristikker grupperes sammen. Dersom det foreligger objektive bevis for at en eiendel er utsatt for verdifall, beregnes tap ved verdifall til forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med den opprinnelige effektive renten. Tap ved verdifall reverseres dersom reverseringen objektivt kan knyttes til en hendelse som finner sted etter at tapet ble innregnet. Tilgjengelig for salg Definisjon av virkelig verdi Finansielle eiendeler og forpliktelser som innregnes til virkelig verdi har balanseført verdi lik den verdi den enkelte eiendel/forpliktelse kan omsettes for i en transaksjon gjennomført på armlengdes avstand. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i et av tre verdsettelsesnivåer basert på det laveste nivå av verdsettelsesinformasjon som er betydningsfull for verdsettelsen av instrumentene. Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på en eiendel/forpliktelses virkelige verdi. Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle eiendeler/ forpliktelser fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle eiendeler/forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. For ytterligere beskrivelse av virkelig verdi, se note 9. Definisjon av amortisert kost Etter førstegangsinnregning måles investeringer som holdes til forfall, utlån og fordringer og finansielle forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. VERDIFALL PÅ FINANSIELLE EIENDELER Utlån, fordringer og investeringer som holdes til forfall For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi vurderes det på rapporteringstidspunktet om det foreligger objektive bevis for at det har vært en reduksjon i den virkelige verdien av en finansiell eiendel eller gruppe av eiendeler. Objektive bevis kan være informasjon om For finansielle eiendeler tilgjengelig for salg foretas en vurdering av hvorvidt eiendelene er utsatt for tap ved verdifall hvert kvartal. Dersom en reduksjon i virkelig verdi av en eiendel klassifisert som tilgjengelig for salg, sammenlignet med anskaffelseskost, er vesentlig eller har vart mer enn ni måneder, blir akkumulerte tap ved verdifall – målt til forskjellen mellom anskaffelseskost og nåværende virkelig verdi, fratrukket tap ved verdifall på den finansielle eiendelen som tidligere har blitt innregnet i resultatet – fjernet fra egenkapitalen og innregnet i resultatet selv om den finansielle eiendelen ikke har blitt fraregnet. Tap ved verdifall som er innregnet i resultatet reverseres ikke i resultatet, men i andre inntekter og kostnader. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen. AVSETNINGER Avsetninger innregnes når konsernet har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen, og forpliktelsen kan måles pålitelig. Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. Restrukturering Avsetning for restrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. PENSJONER Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsord- gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 ninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Den innskuddsbaserte pensjonsordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Pliktige innskudd innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser beregnes basert på en lineær opptjening og benytter forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, samt aktuarielle forutsetninger for dødelighet, frivillig avgang med mer. Alle aktuarielle gevinster og tap relatert til den ytelsesbaserte pensjonsordningen innregnes i andre inntekter og kostnader. AKSJEBASERT BETALING Virkelig verdi på tildelingstidspunktet for aksjebaserte betalingsordninger tildelt de ansatte regnskapsføres som personalkostnad, med en tilsvarende økning i egenkapital. Aksjebaserte betalingsordninger som innvinnes umiddelbart kostnadsføres på tildelingstidspunktet. Ikke-innvinningsbetingelser er reflektert ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av kostnadsført beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. Aksjebaserte betalingstransaksjoner der selskapet mottar varer eller tjenester som vederlag for selskapets egne egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som aksjebaserte betalingstransaksjoner med oppgjør i egenkapital, uavhengig av hvordan selskapet har anskaffet egenkapitalinstrumentene. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av en av aksjonærene i konsernspissen innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. SKATT Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rapporteringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Periodeskatt og utsatt skatt Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre inntekter og kostnader, hvor skatten da innregnes i andre inntekter og kostnader, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet. Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostnadsbidragsordning som beskrevet i kapittel 8 i OECD retningslinjene og på basis av paragraf 13-1 i den norske skatteloven. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare, sammenlignbare priser eksisterer. TRANSAKSJONER MED SAMARBEIDENDE SELSKAPER Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. For håndtering av samarbeidet og for å reassurere brannkassenes brannforretning, mottar Gjensidige kostnadsrefusjoner. Som en følge av reassuranseordningen for brann forsikring forvalter Gjensidige midler for brannkassene. Brannkassene godskrives renter for disse midlene. resultater perspektiv Pensjonsmidler måles til virkelig verdi, og er fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. 89 90 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Noter 1 – EGENKAPITAL Aksjer Egne aksjer Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 26.983 (0). Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen egenkapitalbevis/aksjer Utestående 1. januar Aksjesplitt Utestående 31. desember 2010 100.000 400.000 500.000 I kolonnen for egne aksjer i oppstilling av endringer i egenkapital presenteres pålydende av selskapets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Overkursfond Overkursfond består av innbetalte midler og kan benyttes til dekning av tap. Annen innskutt egenkapital I forbindelse med omdanning fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA) 28. juni 2010 er egenkapitalbeviskapitalen konvertert til aksjekapital. Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte. I tusen egenkapitalbevis Utestående 1. januar Kapitalnedsettelse Utestående 31. desember Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterselskaper, samt fra omregning av forpliktelser der sikringsbokføring gjennomføres på selskapets nettoinvestering i utenlandske datterselskaper. 2009 77.200 22.800 100.000 Per 30. september 2009 ble egenkapitalbeviskapitalen nedsatt til 1.000,0 millioner kroner og fordelt på 100 millioner egenkapitalbevis pålydende 10 kroner. Kapitalnedsettelsesbeløpet ble overført med like deler til overkursfond og utjevningsfond tilhørende klasse I–kapitalen. Endringen medførte ikke endring i eierbrøken mellom klasse I–kapital og klasse II-kapital. Valutakursdifferanser Aktuarielle gevinster/tap pensjon Aktuarielle gevinster/tap pensjon består av gevinster/tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. Annen opptjent egenkapital Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat som ikke er disponert til andre formål. Utbytte Foreslått og vedtatt utbytte Millioner kroner 2010 1 2009 Per 31. desember 4,70 kroner per ordinær aksje (2009: 3,30 kroner) 2.350,0 1.650,0 1 Foreslått utbytte for 2010 er ikke innregnet på rapporteringstidspunktet, og det har heller ingen skattemessige konsekvenser. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 91 2 – Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med IFRS og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på de underliggende forholdene. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i den perioden estimatene endres og i fremtidige perioder hvis endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Investeringseiendommer Virkelig verdi baseres på markedspriser og på allment aksepterte verdsettelsesmodeller hvor markedspriser ikke foreligger. Et sentralt parameter i verdivurderingen er det langsiktige avkastningskrav for den enkelte eiendom. En nærmere beskrivelse av prisrisikoen knyttet til eiendommer og en sensitivitetsanalyse for investeringseiendommer er inntatt i note 8. Anlegg og utstyr, eierbenyttet eiendom og immaterielle eiendeler Anlegg og utstyr, eierbenyttet eiendom og immaterielle eiendeler vurderes årlig for å sikre at avskrivningsmetoden og avskrivningsperioden som brukes er i samsvar med utnyttbar levetid. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. Nedskrivninger foretas dersom det foreligger verdifall. Det foretas en løpende vurdering av disse eiendommene på lik linje med investeringseiendommer. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere dersom det er indikasjoner på verdifall. Testingen for verdifall innebærer å fastsette gjenvinnbart beløp for den kontantstrømgenererende enheten. Normalt fastsettes gjenvinnbart beløp ved bruk av budsjetterte kontantstrømmer basert på forretningsplaner. Forretningsplanene bygger på tidligere erfaringer samt forventet markedsutvikling. Se note 5 og 7. Finansielle eiendeler og forpliktelser Virkelig verdi på finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte aksjer) fastsettes ved hjelp av allment aksepterte verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene er i hovedsak basert på markedsforholdene på rapporteringstidspunktet. Se note 9. Forsikringsforpliktelser Bruk av estimater ved beregning av forsikringsforpliktelser gjelder hovedsakelig erstatningsavsetninger. Forsikringsprodukter deles i hovedsak i to hovedgrupper; bransjer med kort eller med lang avviklingstid. Med avviklingstid menes hvor lang tid det går fra et tap eller en skade inntreffer (skadedato) til tapet eller skaden er meldt og deretter utbetalt og oppgjort. Korthalede bransjer er for eksempel forsikring av bygninger, mens langhalede bransjer primært omfatter forsikring av personer. Usikkerheten i korthalede bransjer er i hovedsak knyttet til skadens størrelse. For langhalede bransjer er risikoen forbundet med det forhold at det endelige omfanget av inntrufne skader må estimeres på bakgrunn av erfaring og empiriske data. Innen enkelte personbransjer kan det ta ti til 15 år før alle skader som er inntruffet i et kalenderår er meldt selskapet. I tillegg vil det i mange tilfeller ikke være tilstrekkelige opplysninger når skaden meldes til å foreta en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarheter om årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne o.l. Mange personskader prøves i rettssystemet og erstatningsnivået har over tid økt. Dette får også betydning for skader som er inntruffet i tidligere år, men som ennå ikke er avsluttet. Risikoen knyttet til avsetningene i personrelaterte bransjer er dermed påvirket av eksterne forhold. For å redusere denne risikoen foretar selskapet beregning av erstatningsansvaret etter ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående erstatningssaker til enhver tid er basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og 14. Pensjon Beregning av nåverdi av pensjonsforpliktelser baseres på aktuarielle og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i forutsetningene påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten og andre forutsetninger gjennomgås normalt en gang i året når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det har vært vesentlige endringer i løpet av året. Se note 15. resultater perspektiv Nedenfor omtales de regnskapsprinsippene som benyttes av Gjensidige hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan avvike vesentlig fra de faktiske resultatene. Utlån og fordringer For finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi vurderes det på rapporteringstidspunktet om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Se note 11. 92 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 3 – Styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko Oversikt Risikostyring er en integrert del av den daglige virksomheten i Gjensidige. Identifisering, vurdering, styring og kontroll av risikoeksponering, samt analyser av mulige strategiske beslutningers effekt på risikonivå er en helt vesentlig del av virksomheten for å sikre at risikonivået er i tråd med vedtatt risikoappetitt og for å støtte verdiskapningen. En helhetlig styring av risiko sikrer at ulike risikoer vurderes og håndteres på en konsistent måte i hele konsernet. Formålet med risikostyring i Gjensidige er todelt. For det første skal risikoeksponeringen ikke overstige risikoevnen. For det andre, men like viktig, er at en helhetlig risikostyring skal bidra til verdiskaping for kunder og eiere. Gjennom en sterk risikostyring vil risikoer identifiseres, analyseres, kvantifiseres og styres både med sikte på å redusere usikkerhet og store økonomiske tap, samt å maksimere avkastning i forhold til risiko. Skadeforsikring utgjør den største delen av virksomhet og risiko i konsernet, gjennom Gjensidige Forsikring i Norge og filialer og datterselskaper i Sverige, Danmark og Baltikum. Gjensidige tilbyr også pensjons-, investerings- og spareprodukter gjennom datterselskapene Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) og Gjensidige Investeringsrådgivning (GIR). Videre tilbyr Gjensidige banktjenester gjennom Gjensidige Bank, og ulike helserelaterte tjenester i Norge og Sverige gjennom Hjelp24. Hovedgrunnlaget for forsikring er overføring av risiko fra forsikringstaker til forsikringsselskap. Gjensidige mottar forsikringspremie fra et stort antall forsikringstakere, og til gjengjeld forplikter man seg som forsikringsgiver til å betale erstatning dersom en skade inntreffer. Forsikringsrisiko vil derfor utgjøre en stor del av den totale risikoeksponeringen for konsernet. Forsikringspremier mottas på forhånd, og avsettes for å dekke fremtidige skadeutbetalinger. De forsikringstekniske avsetningene samt selskapets egenkapital investeres, og følgelig vil konsernet være eksponert mot markeds- og kredittrisiko. Figur 1 – Operasjonell struktur Gjensidige tilbyr mange ulike forsikringsprodukter rettet mot privatkunder, landbruk og næringsliv i Norge. I Sverige tilbys privat- og næringslivsforsikringer gjennom svensk filial av Gjensidige Forsikring ASA. Det gjenværende selskapet i Sverige, Tennant Försäkringsaktiebolag AB driver i all hovedsak konsernets white label-virksomhet i Norge gjennom egen filialstruktur. Konsernet driver også skadeforsikring i dansk filial av Gjensidige Forsikring ASA, samt gjennom datterselskapene Nykredit Forsikring A/S og Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S, og i Baltikum gjennom datterselskapet Gjensidige Baltic. Innen områdene pensjon, sparing og investeringsrådgivning er den forsikringsmessige og finansielle risikoen til stede i datterselskapet Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF). Innen næringslivsmarkedet tilbyr GPF innskuddsbasert pensjon med tilhørende risikodekninger som uførhetsforsikring, uførepensjon og barne- og ektefellepensjon. I tillegg forvalter GPF midler relatert til fripoliseporteføljer. Innen privatmarkedet tilbyr GPF livs- og pensjonsprodukter samt rene risikoprodukter som uførepensjon. Dødelighet og uførhetsrisiko er de to største forsikringsrisikoene for GPF, mens den største finansielle risikoen er relatert til avkastningsgarantien for fripolisene. Gjensidige Bank tilbyr bankprodukter primært til privatpersoner og organisasjoner i det norske markedet. Gjensidige Bank er hovedsakelig eksponert mot kreditt- og likviditetsrisiko. I tillegg til forsikrings- og bankvirksomhet har konsernet gjennom datterselskapet Hjelp24 AS en ledende posisjon innen bedriftshelsetjenester, og tilbyr også trygghetsalarmtjenester, private sykehus- og spesialisttjenester og arbeidsmiljøkartlegging. Helsesatsingen er gjort for å forsterke konsernets konkurranseevne som en helhetsleverandør innen trygghet og personlig helse. Den primære risikoen for Hjelp24 er i stor grad den samme forretningsrisikoen som finnes hos øvrige tjenesteleverandører, det vil si å oppnå et solid forretningsvolum slik at man kan dekke kostnader med tilstrekkelig margin. Konsernsjef Strategi, finans og økonomisk styring Konsernstab/ fellestjenester Compliance konsern Produkt og pris Skadeforsikring Konsernrevisjon Pensjon og sparing Bank Helserelaterte tjenester Privat Næringsliv Internasjonal skadeforsikring gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 93 Figur 2 – Virksomhetsstruktur GJENSIDIGE FORSIKRING ASA Gjensidige Bank ASA Gjensidige Pensjonsforsikring AS Gjensidige Investeringsrådgivning ASA Gjensidige Forsikring ASA Tennant Försäkringsaktiebolag AB Gjensidige Forsikring ASA AS Gjensidige Norge Norge Norge Dansk filial Sverige Svensk filial Latvia Norge Gjensidige Bank Boligkreditt AS Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S * Nykredit Forsikring A/S * Tennant Forsikring NUF Litauisk filial Estlandsk filial Norge Danmark Danmark Norge Litauen Estland Skadeforsikring og “white label” Pensjon og sparing Helse Figuren viser de mest vesentlige datterselskaper og filialer i Gjensidige Eid via holdingselskap * Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S og Nykredit Forsikring A/S eies av Gjensidige Forsikring ASA, men drives av den danske filialen Filial Datterselskap Konsernsjef er ansvarlig for den overordnede risikostyringen i konsernet. Konsernets risikostyringskomité, ledet av konsernsjef, har en overvåkende rolle i forhold til konsernets totale risikosituasjon og en rådgivende rolle overfor konsernsjef innenfor risikostyring. Ansvaret for å legge til rette for risikostyringskomitéens arbeide og fasilitere konsernets internkontrollprosess tilligger Chief Risk Officer. Tilsvarende har leder for Compliance konsern, som rapporterer faglig til konsernsjef, ansvaret for konsernets prosess for å forebygge og avdekke etterlevelsesrisiko i forhold til lover og forskrifter, samt interne policies og instrukser. Ansvaret for den løpende risikostyringen tilligger de ansvarlige linjeledere innenfor sine områder. Gjensidige har sentraliserte risikokontrollfunksjoner som risikostyring, compliance og aktuar. Dessuten har konsernet en uavhengig internrevisjonsfunksjon som overvåker at risikostyring og internkontroll fungerer og rapporterer direkte til styret. Gitt den operative og rapporteringsmessige inndelingen av virksomheten har konsernet valgt å dele opp informasjonen også i denne noten etter forretningsområdene skadeforsikring, livsforsikring/sparing og bank, unntatt i enkelte sammenhenger der det har vært naturlig å aggregere på tvers av disse områdene. For beskrivelsen av styring av finansiell risiko innen skadeforsikringsvirksomheten er fokuset på konsernets totale skadeforsikringsvirksomhet og det er ikke satt opp egne tabeller for Gjensidige Forsikring ASA. Dette reflekterer hvordan den finansielle risikoen styres. ORGANISERING Styret har det overordnede ansvar for at risikonivået i konsernet er tilfredsstillende sett i forhold til konsernets soliditet og risikovilje. Dette innebærer å sikre at det eksisterer nødvendige policies, rutiner og rapportering for en tilfredsstillende risikostyring og for at lover og forskrifter etterleves, samt at arbeidet med risikostyring og internkontroll er hensiktsmessig organisert og dokumentert. Figur 3 – Styringssystemet er organisert med tre forsvarslinjer STYRET/REVISJONSUTVALGET Konsernledelse Konsernets risikostyringskomité Internrevisjon Operasjonell ledelse 1. LINJE Utøve risikostyring og internkontroll Chief Risk Officer Aktuarfunksjon Compliance-funksjon 2. LINJE Vurderer, overvåker, gir råd og innstiller, kvalitetssikrer, kvantifiserer, aggregerer risiko 3. LINJE Reviderer rammeverket for risikostyring og IK, rapporterer til styret resultater perspektiv Bank Hjelp24 AS Baltic 94 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Innen organisasjonen til visekonsernsjef ligger ansvaret for både den overordnede risikostyringen i konsernet og gjennomføring av investeringer for forsikringsvirksomheten, mens funksjonen for overvåking og rapportering av finansavkastning og etterlevelse av rammer i forvaltningen for forsikringsvirksomheten rapporterer i linje til konserndirektør stab for å ivareta en uavhengig oppfølging. Chief Risk Officer har i tillegg en uavhengig rapporteringslinje til konsernets risikostyringskomité. Ansvaret for all kapitalforvaltning ligger sentralt i konsernets investeringsavdeling. Ansvaret for beregning av forsikringsmessige avsetninger i forsikringsselskapene er tilsvarende sentralisert til konsernets aktuaravdeling. Alle interne retningslinjer og krav for risikotaking er basert på overordnede konsernpolicies og er gjenstand for styregodkjenning i hvert selskap der dette følger av lokal lovgivning. Det er etablert en konsernomfattende kredittkomité ledet av visekonsernsjef, for å sette kredittgrenser mot enkeltutstedere samt generelle retningslinjer for motpartsrisiko. KAPITALSTYRING Kjernen i forsikring er overføring av risiko, og konsernet er eksponert for risiko både innen forsikrings- og investeringsvirksomheten. Identifisering, kvantifisering og styring av risiko utgjør en vesentlig del av virksomheten. Risiko og kapital er og må holdes nært sammenknyttet. Ethvert forsikringsselskap må tilpasse risikoeksponeringen til kapitalbasen. På den annen side har solvenskapital - eller egenkapital - en kostnad. Et viktig mål for kapitalstyring er å balansere disse to aspektene. Gjensidiges mål for kapitalstyring er først å sikre tilstrekkelig kapitalisering i forhold til negative utfall uten at det skaper en vanskelig finansiell situasjon, og for det andre å sørge for at konsernets kapital anvendes på en mest mulig effektiv måte. Gjensidiges minimum kapitalbehov fastsettes ut fra det strengeste av tre kriterier: regulatoriske krav, ratingbaserte krav og interne risikobaserte krav. Konsernet har en meget sterk kapitalisering, uansett hvilket av disse perspektivene man tar. Forsikrings- og bankvirksomhet er underlagt myndighetsbestemte kapitalkrav. Kapitaldekning og solvenssituasjon rapporteres for konsernet og datterselskaper til finansielle tilsynsmyndigheter. I beregningene av overskuddskapital for Gjensidige Forsikring ASA og konsernet er foreslått utbytte på 2.350,0 millioner kroner for regnskapsåret 2010 hensyntatt, noe som reduserer overdekningen tilsvarende for alle tre perspektiver. For konsernet er ratingkravet det mest bindende. Gjensidige Forsikring har som målsetting å ha en kredittvurdering (’financial strength rating’) ’A’ fra Standard & Poor’s eller tilsvarende fra et annet ratingselskap. Dette er oppfylt ved at selskapet har rating ’A’ fra Standard & Poor’s (uendret siden 1999, sist oppdatert 23. august 2010). Vurderingen er gjenstand for årlig gjennomgang. Standard & Poor’s ratingmodell benyttes som en tilnærming til kapitalkravet fra dette perspektivet, selv om en rekke andre faktorer også har betydning ved fastsettelse av ratingen for konsernet. Basert på data per 31. desember 2010 estimeres overdekningen i forhold til målsatt A rating til 6.388,6 millioner kroner. Datterselskapene har ingen egen rating, selv om ratingen for Gjensidige Forsikring er basert på konsernets finansielle posisjon. I henhold til kapitaldekningsreglene (BIS-regler) per 31. desember 2010 var overskuddskapitalen på 6.894,1 millioner kroner, tilsvarende en kapitaldekningsgrad på 16,1 prosent. Som tilknyttede selskaper er eierandelene i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank konsolidert inn ved beregning av kapitaldekning. Konsernets overdekning over solvensmarginkravet var per 31. desember 2010 på 9.373,5 millioner kroner. Tabell 1 – Overskuddskapital i henhold til legale krav Millioner kroner 2010 2009 Krav Gjensidige Forsikring 11.066,5 8.794,6 Kapitaldekning (8%) Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring 140,2 217,6 Indviduell solvens test Nykredit Forsikring 1.188,0 I/A Indviduell solvens test Tennant Forsäkring 268,9 241,2 Trafikljus modell 100,2 88,1 Solvency I krav (100%) Gjensidige Baltikum Gjensidige Bank 617,9 634,4 Kapitaldekning (8%) 239,1 243,3 Kapitaldekning (8%) Gjensidige Pensjon og sparing Solvensmarginen i Gjensidige Baltikum inkluderer ikke årets resultat før regnskapet for 2010 er ferdig revidert. I Danmark er det innført en individuell solvens beregning som en tilpasning til det kommende Solvens II regelverket. I 2010 ble Nykredit Forsikring A/S kjøpt opp. I 2010 er virksomheten i Fair Forsikring A/S og KommuneForsikring A/S overført til en filial av Gjensidige Forsikring ASA, mens Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S og Nykredit Forsikring A/S består som egne selskaper. Virksomheten i Gjensidige Sverige ble overført til en filial av Gjensidige Forsikring ASA 1. oktober 2009, mens Tennant Forsäkringsaktiebolag AB, som har konsernets white label satsing, består som eget selskap eid av holdingselskapet Tennant Holding AB. I Sverige er det innført en Trafikljus beregning som tilpasning til det kommende Solvens II regelverket. Gjensidige Forsikring og alle datterselskaper oppfylte alle regulatoriske kapitalkrav gjennom 2010. Det interne kapitalkravet er satt i konsernets kapitalstyringspolicy som er vedtatt av styret. Det er definert som den kapital som er nødvendig for å ha en sannsynlighet på 99,97 prosent målt over ett år for ikke å bruke opp all kapital, inklusive alle skadeforsikingskonsernets aktiva og passiva, og uten å telle med den forventede resultatutvikling over perioden som tilgjengelig kapital. I denne sammenheng måles både resultater og tilgjengelig kapital etter økonomiske prinsipper selv om dette måtte avvike fra regnskapsprinsippene, i tråd med forslagene som foreligger til Solvens II regelverk. Dette betyr blant annet at forsikringstekniske avsetninger vurderes til diskontert verdi i stedet for balanseført (nominell) verdi. Både metode og sannsynlighetsnivå er på linje med det som synes å ha etablert seg som en bransjestandard i Europa. Det interne kravet måles ved bruk av Gjensidiges interne modell som beskrevet nedenfor. Gjensidige har utviklet en intern simuleringsmodell basert på avansert modelleringsteknologi over flere år. Modellen er individuelt tilpasset Gjensidiges risikoprofil og simulerer stokastisk både forsikrings- og investeringssiden. Modellen er et nøkkelverktøy for den aggregerte risikomålingen og kapitalstyringen siden den gir oversikt over den totale risikoen. De viktigste anvendelsesområdene for modellen er • Totalrisiko og kapitalbehov • Kapitalallokering • Kapitalkonsekvenser av aktivaallokering • Behov for og optimalisering av gjenforsikring (reassuranse) Ved bruk av den interne modellen, og gitt definisjonen av internt kapitalbehov som spesifisert ovenfor, var det interne kapitalkravet per utgangen av 2010 12.200 millioner kroner for forsikring konsern sammenlignet med 11.400 millioner kroner per utgangen av 2009. Kapitalbehovet har økt som følge av vekst i balansen, kjøp av Nykredit Forsikring A/S og større investeringsrisiko. De viktigste bidragsyterne er postene i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank, i tillegg til en aktivaallokering med høyere aksjeandel. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Figur 4 – Kapitaloverskudd i konsernet fra ulike perspektiver Mill. kroner 15.000 2010 2009 12.000 Norge, Sverige, Danmark og Baltikum. Skadeforsikring i disse landene har flere likhetstrekk. Beskrivelsen av risiko i forbindelse med forsikringsvirksomhet er, med noen få unntak, felles for konsernet. I de tilfeller der det er ulikheter av betydning, blir disse kommentert spesielt. SKADEFORSIKRING 9.000 Skadefrekvens og erstatningsstørrelse 6.000 Skadefrekvens og erstatningsstørrelse, gjennomsnittsskade, kan påvirkes av flere faktorer. De ulike faktorene vil være avhengige av produktene eller forsikringsbransjene man betrakter. 3.000 0 95 Legalt kapitalkrav Ratingbasert krav Internt, risikobasert krav Gjensidige Forsikring er godt i gang med arbeidet med å tilpasse seg de kommende Solvens II reglene som både vil erstatte dagens kapitalregelverk og sette krav til god risikostyring og rapportering. Et av elementene i det nye regelverket er at det, etter klart definerte kriterier, åpnes opp for å benytte konsernets egen modell for å sette det legale kapitalkravet. Gjensidiges modell antas å være et godt utgangspunkt og videreutvikles for dette formålet. FORSIKRINGSRISIKO Risikoen i en enkelt forsikringskontrakt er sannsynligheten for at den forsikrede hendelse inntreffer og usikkerheten med hensyn til størrelsen av det påfølgende erstatningsbeløpet. Det ligger i forsikringskontrakters natur at denne risikoen er tilfeldig og derfor må estimeres. For en portefølje av forsikringskontrakter hvor det anvendes sannsynlighetsteori ved beregning av pris og forsikringstekniske avsetninger, er den største risiko som konsernet står overfor i forbindelse med sine forsikringskontrakter at de aktuelle erstatningsbeløpene, herunder pensjonsutbetalingene, overstiger de beløp som er avsatt for forsikringsforpliktelser. Dette vil kunne oppstå hvis en økning i skadefrekvensen og/eller erstatnings- og pensjonskostnadene medfører at de faktiske erstatningskostnadene er større enn de estimerte beløpene. Forsikringshendelser rammer tilfeldig, og de observerte antall og erstatnings-/pensjonsbeløp vil variere fra år til år i forhold til det nivå som er beregnet ved statistiske teknikker. Erfaring viser at jo større en portefølje av ensartede forsikringskontrakter er, desto mindre vil den relative variabiliteten omkring det forventede resultat være. Dessuten vil en mer diversifisert portefølje ha mindre sannsynlighet for påvirkning fra endringer i en delportefølje. Ved utforming av Gjensidiges tegningspolicy er det tatt sikte på spredning mellom ulike typer forsikringsrisiko samt å oppnå en tilstrekkelig stor forsikringsbestand innenfor hver kategori til å redusere variabiliteten i det forventede resultatet. Faktorer som kan ha negativ innvirkning på forsikringsrisiko kan være mangel på risikospredning når det gjelder risikotype og forsikringssum, geografisk plassering og art av næringsvirksomhet som forsikringen dekker. Uventet økning i inflasjonen vil også ha negativ effekt, både på skade- og pensjonsutbetalinger. Gjensidige tegner skadeforsikring i Størrelsen på erstatningsbeløpene påvirkes av flere faktorer. I noen forsikringsbransjer, med relativt få skader, kan storskader få stor påvirkning på erstatningskostnadene. Antall storskader viser stor variasjon fra et år til et annet. Dette gjelder spesielt for næringslivsmarkedet. De fleste bransjer vil ha en underliggende utvikling i gjennomsnittlig erstatningsbeløp på grunn av inflasjon. Faktorer som påvirker gjennomsnittsskaden, kan være utviklingen i konsumprisindeks, lønnsøkninger, sosial inflasjon og priser for deler og arbeid som kjøpes i forbindelse med erstatningsoppgjør. Når det gjelder forsikring av bygninger, vil endringer i gjennomsnittsskade påvirkes av generelle prisendringer og spesifikt av økning i byggekostnader. Historisk har skadeinflasjon for bygning vært noe høyere enn konsumprisindeksen. For personforsikringer deles porteføljen i to hovedgrupper, en med fast forsikringssum og en annen del med inflasjonsregulering av erstatningsbeløpene (i Norge: G - Folketrygdens grunnbeløp). Dette gjelder for eksempel yrkesskadeforsikring. Konsernet tegner yrkesskadeforsikring i Norge og Danmark. Lovgivningen for denne forsikringsbransjen er ulik i de to landene. I Norge dekker yrkesskadeforsikring både yrkesskade og yrkessykdom; i Danmark dekkes yrkessykdom gjennom en offentlig ordning. Erstatningsutbetaling i Norge gjøres kun ved engangserstatning; i Danmark kan erstatninger utbetales både som engangsbeløp og som annuitetsutbetalinger. Annuitetsbeløpene beregnes på grunnlag av antagelser om dødelighet, rente og pensjonsalder. For personskader påvirkes også erstatningsbeløpenes størrelse av domstolsavgjørelser, som kan gi økning i erstatningsnivå som er større enn den generelle inflasjonen. Dette er også en betydningsfull faktor, siden disse skadene generelt har lang oppgjørstid. Gjensidige håndterer disse risikoene hovedsakelig gjennom tett oppfølging av utviklingen for hver forsikringsbransje, tegningsstrategi og aktiv skadebehandling. Den månedlige resultatoppfølgingen for hver forsikringsbransje består av en oversikt over både premier og erstatningsutvikling. Hvis lønnsomheten viser en negativ utvikling, vil nødvendige tiltak bli iverksatt. Dette innebærer blant annet nødvendig premieøkning for å sikre at lønnsomheten er innenfor det nivå som er satt som tilfredsstillende. Lønnsomhetsanalysen kan følges ytterligere på mer detaljert nivå for ulike kundegrupper og delporteføljer. Tegningspolicyen tar sikte på å resultater perspektiv Den nødvendige kapitalen for forsikringsvirksomheten allokeres ut på produktene for å sette en mer korrekt kapitalkostnad for prissetting og lønnsomhetsvurderinger. Den overskytende kapitalen i forhold til det mest bindende av kapitalkravene betraktes som en buffer og er tilgjengelig for finansiering av konsernets vekstambisjoner. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. I vintersesongen vil snø og kaldt vær føre til økning i skadefrekvens for motorvognforsikring. For forsikring av bygninger, inventar og løsøre vil vinterkulde føre til økt skadefrekvens på grunn av frosne vannrør og økt bruk av elektrisk strøm og fyring for oppvarming av hus. Mer varige endringer i skadefrekvensnivå kan oppstå for eksempel på grunn av endret kundeatferd og nye skadetyper. En varig endring i skadefrekvensnivå vil ha stor påvirkning på lønnsomheten. Når det gjelder for eksempel motorvognforsikring i Norge, vil en endring i skadefrekvensnivå på ett prosentpoeng øke skadeprosenten med fire prosentpoeng. 96 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 sikre god spredning av de risikoene som tegnes, når det gjelder risikotype og forsikret beløp, type næringsvirksomhet og geografisk plassering av risikoene. Det er klart definerte retningslinjer for hvilke forsikringsrisikoer og hvor store forsikringssummer som kan tegnes. Dette skal sikre at de rette kriterier benyttes ved risikoseleksjon og at risiko som selskapet påtar seg er innenfor grensene for de gjeldende reassuransekontraktene. Ved fornyelse av forsikringsavtaler kan premier, egenandeler og enkeltelementer i vilkårene endres. Videre har Gjensidige rett til å nekte utbetaling ved skadekrav som er forsikringssvindel. Selskapet har rett til å si opp forsikringsavtalen ved forsikringssvindel, og i enkelte tilfeller gir lovgivning og forsikringsvilkår selskapet rett til å si opp forsikringsavtalen hvis det foreligger særlige grunner som gjør at oppsigelse er rimelig. Har selskapet erstattet et tap, kan det kreve utbetalingen erstattet fra en eventuell ansvarlig skadevolder (regress). Tegningspolicy og -retningslinjer i alle selskapene i konsernet er innenfor det felles aksepterte risikonivå. Prosedyrene for behandling av skadeoppgjør inneholder også en klar strategi og rutiner for optimalisering av innkjøp av ting og tjenester. Den gjeldende saksgangen er at det skal benyttes innkjøpsavtaler for å sikre kvaliteten i erstatningene til våre kunder og redusere inflasjonsrisikoen. Konsentrasjon av forsikringsrisiko Gjensidige konsern sin forsikringsportefølje er fortsatt konsentrert i det norske skadeforsikringsmarkedet, med virksomhet i øvrige nordiske land og i Baltikum. Andelen forfalt premie i Norden økte fra 2009 til 2010 som følge av kjøpet av Nykredit Forsikring i 2010. Tabell 2 – Forfalte bruttopremier per geografisk område 2010 og 2009 Millioner kroner Forfalte Forfalte bruttopre- Prosent bruttopre- Prosent mier 2010 av total mier 2009 av total Privat Norge Næringsliv Norge Gjensidige Pensjon og sparing Norden Baltikum Konsernelimineringer Sum 8.618,9 4.670,3 2.296,7 3.812,4 395,2 (30,0) 19.763,5 Sum Gjensidige Forsikring ASA 16.313,1 43,6 % 8.035,3 23,6 % 5.003,8 11,6 % 2.077,3 19,3 % 2.657,3 2,0 % 592,2 (0,2 %) (90,2) 100,0 % 18.275,6 82,5 % 13.153,9 44,0 % 27,4 % 11,4 % 14,5 % 3,2 % (0,5 %) 100,0 % 72,0 % Konsernelimineringer gjelder intern reassuranse. Tabell 3a – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt for Gjensidige konsern 2010 og 2009 Millioner kroner Forfalte Forfalte bruttopre- Prosent bruttopre- Prosent mier 2010 av total mier 2009 av total Personforsikring – Yrkesskadeforsikring 1.216,1 6,2 % 1.270,7 7,0 % Øvrig personforsikring Motorvogn trafikkforsikring Øvrig motorvognforsikring Sjøforsikring, luftfart, transport 2.622,3 2.599,6 3.399,7 257,7 13,3 % 13,2 % 17,2 % 1,3 % 2.667,8 2.655,2 3.000,0 378,8 14,6 % 14,5 % 16,4 % 2,1 % Brannforsikring og annen skade på eiendom 6.027,7 30,5 % 5.108,2 28,0 % 2,5 % 426,0 4,3 % 691,6 11,6 % 2.077,3 100,0 % 18.275,6 2,3 % 3,8 % 11,4 % 100,0 % Ansvarsforsikring Øvrig skadeforsikring Pensjon og sparing Sum 492,2 851,5 2.296,7 19.763,5 Tabell 3b – Forfalte bruttopremier per forsikringsprodukt for Gjensidige Forsikring ASA 2010 og 2009 Millioner kroner Personforsikring - Yrkesskadeforsikring Forfalte Forfalte bruttopre- Prosent bruttopre- Prosent mier 2010 av total mier 2009 av total 828,7 5,1 % 791,5 6,0 % Øvrig personforsikring Motorvogn trafikkforsikring Øvrig motorvognforsikring Sjøforsikring, luftfart, transport 2.445,6 2.337,2 3.060,9 249,5 15,0 % 14,3 % 18,8 % 1,5 % 2.394,8 1.798,5 2.703,0 367,2 18,2 % 13,7 % 20,5 % 2,8 % Brannforsikring og annen skade på eiendom 5.386,5 33,0 % 4.142,8 31,5 % 2,7 % 288,9 9,5 % 667,2 100,0 % 13.153,9 2,2 % 5,1 % 100,0 % Ansvarsforsikring Øvrig skadeforsikring Sum 447,3 1.557,4 16.313,1 Reassuranseprogrammet for Gjensidige konsern, hovedsakelig ikkeproporsjonal reassuranse, er basert på beregnet eksponering, skadehistorikk og kapitalstruktur. Styret fastsetter årlig rammene for konsernets reassuranseprogram. Reassuranse er en konsernfunksjon og administreres i Gjensidige Forsikring ASA, som også inkluderer administrasjon av reassuranseprogrammet for de samarbeidende brannkassenes brannforsikring. I Norge begrenses naturskadeeksponeringen gjennom Gjensidiges obligatoriske medlemskap i Norsk Naturskadepool; poolen kjøper på vegne av medlemmene et eget reassuranseprogram, noe som ytterligere reduserer risikoeksponeringen. Forsikringsrisikoen vurderes som moderat med de reassuransedekninger konsernet har kjøpt. Øvrig konsentrasjonsrisiko er hovedsakelig kumulerisiko innenfor brannforsikring og yrkesskadeforsikring. Disse risikotypene vurderes ved å analysere historiske hendelser og studere den eksponerte forsikringsverdien. Eksponeringen beskyttes gjennom konsernets reassuranseprogram. Fra 2007 har Gjensidige Forsikring ASA vært hovedreassurandør for datterselskaper, og deres reassuranseeksponering er tatt med i Gjensidige konsern sitt avgitte reassuranseprogram. Kilder til usikkerhet ved estimering av fremtidige erstatningsutbetalinger Gjensidige er ansvarlig for erstatningsutbetaling ved forsikrede hendelser som oppstår i løpet av avtaleperioden, også hvis skaden først oppdages etter utløpet av avtaleperioden, og erstatning utbetales i henhold til forsikringsvilkårene på hendelsestidspunktet for skaden. Som resultat av dette vil erstatningsoppgjør kunne strekke seg over en lang tidsperiode, og det er et element i erstatningsavsetningen som ivaretar inntrufne, men ikke rapporterte skader (IBNR). Flere faktorer påvirker størrelsen på og tidspunktene for kontantstrømmer fra forsikringskontrakter. Disse faktorene har hovedsakelig sammenheng med egenskaper ved de ulike risikotyper som dekkes og de tilsvarende prosedyrer for risikohåndtering. Erstatningsutbetalingene er i henhold til vilkår som er spesifisert i forsikringsavtalen. Erstatningsbeløp for personskader beregnes som nåverdien av inntektstap, rehabiliteringskostnader og andre kostnader som skadelidte vil pådra seg som følge av ulykken eller sykdommen. I de fleste tilfeller i Norge, og også i de øvrige land der Gjensidige har virksomhet, betales personskadeerstatninger i form av engangsutbetaling. Et unntak fra dette er yrkesskadeerstatningssaker i Danmark, der erstatning kan bli utbetalt som annuitetsbeløp; beregningene i forbindelse med slike saker vil også gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 ta hensyn til erstatningens størrelse, dødelighetsrater, antall år frem til pensjonsalder og antagelser om fremtidig sosial inflasjon. Dødelighetsrater hentes fra tabeller som er godkjent av tilsynsmyndighetene. Forsikringsavtaler innen ansvarsforsikring kan også være eksponert for nye, ukjente skadetyper, men det er ikke gjort avsetning for slike skadetyper ved denne regnskapsavslutningen. Beregningen av IBNR er forbundet med mer usikkerhet enn beregning av erstatningskostnader for skadesaker som allerede er rapportert (RBNS), der man har informasjon om skaden. Det kan være slik at IBNRskader ikke blir kjent for sikrede før mange år etter hendelsen som gav opphav til erstatningskravet. Ved beregning av avsetning for skadesaker som er rapportert til selskapet, men ennå ikke utbetalt, tar Gjensidige hensyn til informasjon fra takstmenn, oppgjørsmedarbeidere og informasjon om oppgjørskostnader for lignende skadesaker i tidligere perioder. Oppgjørsmedarbeiderne beregner en avsetning per skadesak for alle skadesaker. Skadesaker der det erfaringsmessig er vanskelig å forutsi utviklingen, behandles separat, og det gjøres en tilleggsavsetning (for eksempel personskadesaker innen motorvognforsikring). Der det er mulig, anvender Gjensidige flere ulike teknikker for beregning av tilstrekkelig avsetningsnivå. Dette gir bedre forståelse for underliggende trender i de erfaringstall som fremskrives. Fremskrivningsberegningene fra de ulike metodene gir også et bilde av variasjonsbredden for mulige resultater. Den best egnede estimeringsteknikken velges ved at det tas hensyn til forsikringsproduktets egenart og hvor langt utviklingen er kommet for hvert skadeinntreffelsesår. Tabell 6a og b viser utviklingen i beregnet endelig erstatningskostnad for skader inntruffet i et gitt skadeår. Dette gir en indikasjon om hvor gode Gjensidiges estimeringsteknikker for erstatningsutbetalinger er. risiko som betraktes. Lang avviklingstid vil gjøre at selskapet blir mer eksponert for inflasjon. Innen motorvognforsikring, materiell skade, er avviklingstiden mindre enn ett år, mens avviklingstiden for personskader innen motorvognforsikring er nesten åtte år. For forsikring av eiendom er gjennomsnittlig avviklingstid ett til to år; for yrkesskade i Norge er til sammenlikning avviklingstiden seks år. For gruppelivsforsikring er avviklingstiden svært forskjellig for forsikringstypene dødsfall- og uføredekning. Yrkesskadeforsikring i Danmark har spesielt lang avviklingstid på grunn av at en del av erstatningene utbetales som annuiteter. For øvrige forsikringsprodukter i datterselskapene er avviklingstiden på samme nivå som for tilsvarende produkter i Norge. I Baltikum er avviklingstiden vesentlig kortere på grunn av få personskadesaker. Figur 5 – Gjennomsnittlig avviklingstid per forsikringsprodukt Motor, Øvrig Motor, Trafikkforsikring Yrkesskadeforsikring (NO) Yrkesskadeforsikring (DK) Ansvarsforsikring Personforsikring Ulykkesforsikring Gruppeliv, Dødsfallsforsikring Gruppeliv, Uføreforsikring Bygning- og Eiendomsforsikring Privat Bygning- og Eiendomsforsikring Næringsliv Marine-, Fly- og Transportforsikring 0 2 4 6 8 10 Antall år Fremgangsmåte som er brukt for å ta beslutninger om forutsetninger Risiko i forbindelse med forsikringskontrakter er sammensatt og påvirkes av en rekke faktorer som gjør at kvantitativ sensitivitetsanalyse blir komplisert. Gjensidige anvender standard aktuarmodeller basert på statistisk informasjon. Avsetningene i forbindelse med rapporterte skadesaker beregnes og registreres for hver enkelt skadesak i forsikringsdatasystemet av oppgjørsmedarbeiderne. Utviklingen i erstatningsavsetningene for rapporterte skader følges opp i oppgjørsavdelingene. Ved negativ utvikling blir det satt inn nødvendige tiltak. IBNR-avsetninger baseres på erfaringsdata, der en tar utgangspunkt i den tiden det tar fra skadetidspunktet (skadedato) til skaden blir rapportert til selskapet (skademeldingsdato). For å beregne omfanget av erstatningsbeløp for etteranmeldte skader bygges det opp statistiske modeller basert på erfaringstall og informasjon om porteføljeutvikling. Modelltilpasningen måles ved å se på avviket mellom etteranmeldte skader i tidligere perioder og de tilsvarende beløp som beregnes i modellen. Forsikringskontrakter klassifiseres ofte som korthalet og langhalet risiko. Korthalet risiko karakteriseres ved at tidsperioden mellom skadetidspunkt, skaderapportering og endelig erstatningsoppgjør er kort. Langhalet risiko er det motsatte; det kan gå lang tid fra skadetidspunktet til rapportering og endelig erstatningsoppgjør. For forsikring av eiendom og motorvognforsikring (unntatt personskadesaker) blir skadene rapportert kort tid etter at de er inntruffet, mens skader innen personforsikringer kan bli rapportert flere år etter at de inntraff, og endelig erstatningsoppgjør kan finne sted flere år etter at skaden ble meldt. IBNR-avsetningene for korthalet risiko er relativt små; for langhalet risiko kan IBNR utgjøre en stor andel av de totale erstatningsavsetningene. Hovedtyper av statistiske modeller som benyttes • “Chain ladder”-metoder, der en benytter historiske data for å estimere hvor stor andel av de beregnede endelige erstatningskostnadene som er betalt, henholdsvis meldt, hittil på betraktningstidspunktet. • “Forventet skadeprosent”-metoder (Bornhuetter-Ferguson), der en benytter Gjensidiges forventede skadeprosent for det aktuelle forsikringsproduktet. • Log-lineære metoder, der en benytter eksponeringsdata og historiske data for å estimere meldingsmønsteret for etteranmeldte skader ved beregning av IBNR-avsetninger. Avviklingstid (gjennomsnittlig tid mellom skadetidspunkt og endelig erstatningsoppgjør) varierer sterkt mellom de ulike typer forsikrings- Valg av beregningsmetoder vil være avhengig av forsikringsprodukt og hvor mange års skadehistorikk som er tilgjengelig. I den utstrekning resultater perspektiv De beregnede erstatningskostnadene innbefatter også kostnader forbundet med erstatningsoppgjør, etter fradrag av forventede regressbeløp og andre kostnadsreduksjoner. Gjensidige gjør alle rimelige tiltak for å sikre at man har tilstrekkelig og relevant informasjon om skadeeksponeringen. På grunn av usikkerheten som er forbundet med fastsettelse av erstatningsavsetninger, er det imidlertid sannsynlig at det endelige resultatet for erstatningsbeløpenes størrelse vil bli forskjellig fra de opprinnelig beregnede erstatningsforpliktelsene. Forpliktelsene i regnskapet i forbindelse med disse kontraktene inneholder en avsetning for IBNR, en avsetning for rapporterte, ennå ikke utbetalte skadesaker (RBNS) og en avsetning for fremtidig risiko for løpende forsikringskontrakter på balansedagen. Beløpet for personskader er spesielt følsomt for erstatningsnivået ved rettsavgjørelser og for rettsavgjørelser som skaper presedens for erstatningsnivået for tilsvarende saker. 97 98 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 disse metodene er basert på data for historisk erstatningsutvikling blir det forutsatt at det historiske mønsteret for erstatningsutvikling vil fortsette i fremtiden. Det finnes årsaker til at dette ikke vil være tilfelle, og i de tilfeller har man tatt hensyn til dette ved å modifisere de parametere som inngår i modellene. Slike årsaker kan være • Økonomiske trender, endringer i lovgivning, samfunnsmessig utvikling og sosial inflasjon (for eksempel endring i erstatningsnivå ved rettsavgjørelser) •Endringer i porteføljesammensetningen for inngåtte forsikringsavtaler •Storskaders påvirkning IBNR-avsetninger og avsetninger for rapporterte skadesaker blir beregnet på bruttonivå, og det gjøres egne beregninger av beløp for gjenforsikringsandelen av erstatningskostnadene. Gjensidiges avgitte gjenforsikringsprogram består praktisk talt utelukkende av “excess of loss” (skadesum)-reassuranse med så høy skadegrense for egen regning at det bare blir beregnet gjenforsikringsandel av erstatningsbeløpene for relativt få, store skadesaker. Aktuarene i Gjensidige-konsernet som arbeider med forsikringstekniske avsetninger, møtes regelmessig som en del av arbeidet med å opprettholde et høyt faglig nivå og de har tilgang til et felles datasystem for aktuarberegning av erstatningsavsetninger. Gjensidige har de siste årene hatt prosesser der eksterne aktuarfirmaer beregner beste estimat for de forsikringstekniske avsetningene. Dette blir gjort for å få en mer objektiv beregning av avsetningsnivået fra utenforstående anerkjente firmaer. Avviket mellom Gjensidiges egne beregninger av erstatningsavsetningene og de beregningene som er gjort av de eksterne firmaene ligger på ca. tre prosent for konsernet totalt, noe som er innenfor et normalt avvik for denne type beregninger. Sensitivitetsanalyse – tegningsrisiko Tegningsrisiko er risikoen for at selskapet ikke krever tilstrekkelig premie for forsikringsavtalene. Prissettingsprosessen for de ulike forsikringsproduktene innbefatter anslag for fremtidig skadefrekvens og erstatningsbeløp, basert på forsikringskonsernets egen statistikk og statistikk fra eksterne kilder. Selv om man har kriterier for tegning av forsikring som er velegnet for formålet, og premieberegningene gjøres ut fra godt statistikkgrunnlag, kan erstatningskostnadene avvike fra det forventede nivået – på grunn av storskader, naturkatastrofer etc. Gjensidige Forsikring ASA og datterselskapene har detaljerte retningslinjer for tegning av forsikringer. For å sikre god kvalitet ved bedømmelse og beregninger i forbindelse med risiko som forsikres, defineres risikotyper og øvre grenser for forsikringssummer som kan tegnes. Dette gjøres for å sikre at en har kontroll med risikoeksponeringen i forsikringsporteføljen. Tabell 4 nedenfor viser hvordan endringer i combined ratio (CR) har innvirkning på inntekter eller kostnader i årets økonomiske resultat og dermed på egenkapital ved årets utgang. Beregningene ser bort fra skatt. CR er det kriteriet som oftest benyttes for å måle lønnsomhet innen skadeforsikring. Beregningene viser effekten av ett prosentpoeng endring i CR for hvert område. En økning i CR kan være en følge av økt skadefrekvens og/eller økning i erstatningsnivå, gjennomsnittsskade. For noen forsikringsprodukter kan det være en sammenheng mellom skadefrekvens og erstatningsnivå, på en slik måte at en økning i den underliggende forsikringsrisikoen kan få innvirkning både på skadefrekvens og erstatningsnivå. Tabell 4 – Sensitivitetsanalyse forsikring Millioner kroner Endring i CR (1 %-poeng) Privat Norge Næringsliv Norge Sum Gjensidige Forsikring ASA Norden Baltikum Pensjon og sparing Sum Endring i skadefrekvens (1 %-poeng) Privat Norge Næringsliv Norge Sum Gjensidige Forsikring ASA Endring i gjennomsnittsskade (+10 %) Privat Norge Næringsliv Norge Sum Gjensidige Forsikring ASA 2010 2009 82,8 44,2 127,0 39,1 4,6 3,4 174,0 78,6 47,4 125,9 24,0 6,6 1,2 157,8 807,9 656,2 1.464,1 860,9 794,6 1.655,5 629,7 360,3 989,9 600,8 381,9 982,7 Endringer i porteføljens sammensetning fra et år til et annet vil påvirke utslagene av endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade. Ved endringer i sammensetningen av porteføljen vil derfor effektene av endringer i skadefrekvens og gjennomsnittsskade være påvirket av hvor stor andel de ulike produkttypene utgjør av total portefølje. Sensitivitetsanalyse – avsetningsrisiko Beregning av forsikringstekniske avsetninger for en forsikringsportefølje innebærer at man skal finne et anslag for verdien av de fremtidige kontantstrømmer for erstatningsutbetaling, og det vil alltid være elementer av usikkerhet ved slike beregninger. Det er denne type usikkerhet som forbindes med avsetningsrisiko. Usikkerheten vil være avhengig av egenskaper ved risikotypen. Risiko med kort durasjon er mindre eksponert for endringer som påvirker erstatningsutbetalinger i fremtiden. Erstatningsbeløp for personskader er på den annen side svært følsomme for endringer i for eksempel inflasjon og erstatningsnivå ved rettsavgjørelser. Effekten av rettsavgjørelser tas inn i beregningene så snart de er kjent. I tilfeller der det ennå ikke foreligger rettskraftig dom, beregnes virkningen på erstatningsavsetningen ved et sannsynlighetsvektet estimat for de mulige utfall. Inflasjonsrisiko ligger latent i de fleste forsikringsprodukter. Effekten vil variere som følge av produktenes utforming og de vilkår som gjelder ved skadeoppgjør. For langhalede forsikringsprodukter vil effekten av ett prosentpoeng inflasjonsøkning være betydelig og være proporsjonal med gjennomsnittlig avviklingstid (målt i antall år). Renterisiko er en vesentlig risikofaktor knyttet til erstatningsavsetningen for yrkesskadeforsikring i Danmark. Den er et uttrykk for tap/gevinst som følge av endringer i markedsrenten. Det er både rente- og inflasjonsrisiko knyttet til forpliktelsene (forsikringstekniske avsetninger). Denne risikoen er avdekket ved bruk av rente- og inflasjonsbytteavtaler. Sensitivitetsanalysen viser hvordan inflasjonsendring på ett prosentpoeng vil få effekt på erstatningsavsetningen. Effekt av inflasjons-swap er ikke tatt med i beregningene. Tabell 5 – Sensitivitetsanalyse erstatningsavsetning ENDRING I INFLASJON (+/- 1 %-poeng) Millioner kroner Privat Norge Næringsliv Norge Sum Gjensidige Forsikring ASA Norden Baltikum Sum 2010 382,0 413,7 795,7 397,2 1,7 1.194,6 2009 445,6 405,7 851,3 381,8 3,8 1.236,9 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 99 Tabell 6a – Analyse av erstatningsutvikling – Gjensidige konsern Millioner kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum BRUTTO Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret – Ett år senere – To år senere – Tre år senere – Fire år senere – Fem år senere – Seks år senere – Syv år senere – Åtte år senere 9.419,4 9.398,9 9.441,0 9.457,9 9.506,5 9.484,8 9.460,6 9.483,2 9.470,1 Beregnet beløp per 31.12.2010 Totalt utbetalt hittil Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning for tidligere års skader Gjensidige Baltikum Oppgjørskostnader Sum 9.470,1 10.382,0 10.463,1 11.621,4 11.476,8 12.356,8 12.577,1 11.993,6 13.736,8 8.944,7 9.569,8 9.131,6 9.867,3 9.241,5 9.763,6 9.152,0 7.847,7 6.119,4 79.637,7 525,4 812,2 1.331,5 1.754,1 2.235,3 2.593,2 3.425,1 4.145,9 7.617,4 24.440,1 2.452,4 189,0 1.257,8 28.339,3 for egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret – Ett år senere – To år senere – Tre år senere – Fire år senere – Fem år senere – Seks år senere – Syv år senere - Åtte år senere 8.882,6 8.816,8 8.887,6 8.890,8 8.919,6 8.915,1 8.916,9 9.008,2 8.925,9 Beregnet beløp per 31.12.2010 Totalt utbetalt hittil Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning for tidligere års skader Gjensidige Baltikum Oppgjørskostnader Sum 8.925,9 10.132,8 10.313,3 11.130,7 11.316,8 12.097,4 12.438,4 11.968,9 13.275,3 8.408,7 9.323,3 8.991,9 9.389,4 9.093,7 9.542,8 9.095,5 7.828,1 5.959,9 77.633,1 517,2 809,5 1.321,4 1.741,2 2.223,1 2.554,6 3.343,0 4.140,8 7.315,4 23.966,1 2.480,9 175,0 1.257,8 27.879,9 10.427,7 10.468,0 10.480,5 10.531,5 10.489,9 10.421,0 10.374,2 10.382,0 10.599,8 10.519,8 10.550,8 10.474,0 10.406,3 10.294,1 10.313,3 11.880,5 11.843,8 11.830,3 11.782,4 11.630,9 11.621,4 11.388,2 11.349,9 11.333,0 11.291,9 11.141,0 11.130,7 11.850,1 11.719,6 11.652,7 11.487,7 11.476,8 11.745,1 11.611,2 11.503,0 11.332,1 11.316,8 12.489,2 12.581,2 12.053,4 13.736,8 12.518,7 12.664,3 11.993,6 12.414,1 12.577,1 12.356,8 12.241,1 12.426,6 12.028,5 13.275,3 12.271,7 12.520,3 11.968,9 12.150,5 12.438,4 12.097,4 Erstatningsavsetningen i Gjensidige Baltikum per 31. desember 2010 er vist på egen linje. Tabellen under og på neste side viser tilsvarende oversikt kun for Gjensidige Forsikring ASA. Tabell 6b – Analyse av erstatningsutvikling – Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner BRUTTO Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret – Ett år senere – To år senere – Tre år senere – Fire år senere – Fem år senere – Seks år senere – Syv år senere - Åtte år senere Beregnet beløp per 31.12.2010 Totalt utbetalt hittil Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning for tidligere års skader Oppgjørskostnader Sum 2002 2003 2004 2005 8.604,4 8.580,5 8.600,8 8.613,7 8.635,6 8.612,2 8.584,4 8.570,4 8.551,3 9.566,4 9.613,9 9.613,6 9.651,1 9.607,1 9.540,3 9.510,6 9.512,9 9.731,9 9.665,1 9.682,2 9.631,1 9.565,7 9.505,3 9.519,3 8.551,3 8.175,6 375,7 9.512,9 8.823,2 689,6 9.519,3 10.819,9 10.719,4 11.494,0 11.593,6 10.928,1 12.824,4 8.517,7 9.350,4 8.772,2 9.144,5 8.515,2 7.244,3 5.533,2 74.076,3 1.001,6 1.469,4 1.947,2 2.349,5 3.078,4 3.683,7 7.291,2 21.886,4 1.085,4 1.221,2 24.193,0 10.973,9 10.927,4 10.890,6 10.857,8 10.822,6 10.819,9 2006 10.983,9 10.850,2 10.780,9 10.717,5 10.719,4 2007 2008 2009 2010 Sum 11.558,6 11.548,4 11.012,6 12.824,4 11.552,3 11.663,9 10.928,1 11.536,7 11.593,6 11.494,0 resultater perspektiv 10.177,0 10.198,3 10.214,9 10.272,8 10.235,4 10.170,4 10.132,1 10.132,8 10.718,0 10.645,9 10.701,3 10.620,2 10.561,5 10.450,0 10.463,1 100 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Tabell 6b – Analyse av erstatningsutvikling – Gjensidige Forsikring ASA Millioner kroner for egen regning Beregnede erstatningskostnader Per utgangen av skadeåret – Ett år senere – To år senere – Tre år senere – Fire år senere – Fem år senere – Seks år senere – Syv år senere - Åtte år senere Beregnet beløp per 31.12.2010 Totalt utbetalt hittil Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning for tidligere års skader Oppgjørskostnader Sum 2002 2003 2004 2005 8.078,9 8.014,0 8.062,2 8.061,3 8.063,7 8.057,7 8.055,5 8.110,7 8.022,4 9.355,3 9.385,5 9.388,7 9.433,2 9.393,9 9.331,8 9.310,7 9.305,8 9.671,9 9.598,1 9.586,6 9.539,2 9.466,3 9.405,8 9.425,8 8.022,4 7.654,9 367,5 9.305,8 8.618,8 687,0 9.425,8 10.507,0 10.607,1 11.310,2 11.460,5 10.914,4 12.364,5 8.434,3 9.047,8 8.668,0 8.996,8 8.463,4 7.233,7 5.511,7 72.629,3 991,6 1.459,2 1.939,1 2.313,5 2.997,0 3.680,7 6.852,8 21.288,4 1.270,6 1.221,2 23.780,2 10.656,9 10.608,3 10.571,7 10.544,4 10.510,6 10.507,0 2006 10.926,9 10.790,8 10.677,6 10.609,5 10.607,1 2007 2008 2009 2010 Sum 11.371,0 11.415,4 10.998,8 12.364,5 11.369,8 11.525,5 10.914,4 11.348,8 11.460,5 11.310,2 Gjensidige Sverige AB ble delvis filialisert fra fjerde kvartal 2009. Fra 1. januar 2010 ble virksomheten i Danmark, med unntak av Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring også filialisert. Fra fjerde kvartal 2010 ble næringslivsporteføljen i Nykredit Forsikring overført til dansk filial. For å vise riktig utvikling over tid er tabellen oppdatert også for tidligere år. LIVSFORSIKRING Forsikringsrisiko Gjensidige Pensjonsforsikring AS (GPF) sin virksomhet er primært konsentrert rundt innskuddspensjon innen næringslivssegmentet, forvaltning av premiereserver for fripoliser og individuelle fondspensjoner. De sistnevnte er ikke premiebetalende. I tillegg er det tilknyttet risikodekninger til de bedriftsrelaterte innskuddspensjonene samt en mindre andel rene risikoforsikringer med uføredekninger. For de produkter som GPF tilbyr ville disse forsikringsrisikoene primært være arbeidsuførhet og dødsfall med bortfall av inntekt for forsikringstaker eller de etterlatte, alternativt langt liv med tilhørende fare for at oppspart pensjon ikke er tilstrekkelig livet ut. Risikoen i den enkelte kontrakt er dermed sannsynligheten for at den omtalte hendelsen skal inntreffe og usikkerheten til hvilket forsikringsbeløp den aktuelle personen var dekket for. I noen kontrakter står den forsikrede fritt til å velge forsikringssum og det skapes dermed en variasjon i porteføljens risiko. I andre kontrakter er forsikringssummen forhåndsbestemt, men dette kan enten være en helt fast sum eller være en faktor relatert til en annen variabel størrelse. Denne variable størrelsen vil i tjenestepensjonskontrakter typisk være lønn og gjenstående tjenestetid, og dermed skapes igjen en tilfeldig variasjon i porteføljens risiko. I de aktuelle porteføljer benyttes velkjente metoder for sannsynlighetsberegning og teori for å beregne hvilken forsikringspremie som er nødvendig for å kunne oppfylle de fremtidige forpliktelser. Videre vil det for en stor portefølje også benyttes forsikringstekniske avsetningsmetoder for å sikre et godt estimat på de fremtidige forpliktelsene. For mindre porteføljer vil det i en oppstartsperiode være tilstrekkelig - og nødvendig på grunn av lite datagrunnlag – å benytte forenklede avsetningsmetoder med et konservativt estimat. Utfordringen vil for denne type forretning være å kreve inn tilstrekkelig med risikopremie fra kundene for å bygge opp tilstrekkelige premiereserver for de fremtidige forpliktelser. Ved et inntrådt erstatningstilfelle er det ingen automatikk i at utilstrekkelig premiereserve kan dekkes inn ved ekstra forsikringspremie fra den friske bestanden. Den største forsikringsrisikoen GPF står overfor vil være at de faktiske pensjonsutbetalinger overstiger de beløp som er satt av til å dekke de inngåtte forsikringsforpliktelsene. Dette vil inntreffe hvis arbeidsuførheten blant de forsikrede blir høyere enn forutsatt, at dødeligheten stiger blant de forsikrede som har forsørgerdekninger eller at alderspensjonistene lever lengre enn forventet. Dette vil også inntreffe hvis et flertall av de skadelidte har avtalte pensjonsbeløp som er høyere enn gjennomsnittlige pensjonsbeløp i forsikringsporteføljen. Det ligger i forsikringens natur at forsikringshendelsen kunden har dekket seg for rammer tilfeldig både i forhold til hvem som rammes og hvilke dekninger som er avtalt, og dette vil gi variasjoner innen et sannsynlighetsintervall fra år til år. For at forsikringsvirksomheten skal kunne drives med en tilstrekkelig grad av sikkerhet bør porteføljen både være av en viss størrelse samt være tilstrekkelig homogen i forhold til risikospredning mellom beste og dårligste risiko og mellom minste og største risiko. Jo større porteføljen er og jo mer homogen den aktuelle risiko er, desto større sannsynlighet er det for å kunne innfri de fremtidige forpliktelsene. I tillegg til de omtalte faktorene som uføresannsynlighet, dødelighet og langt liv vil en konsentrasjon rundt gitte yrkesgrupper eller få, men store risikoer kunne ha en negativ innvirkning på forsikringsresultatet. Dødsrisikoen i produktene er først og fremst relatert til etterlattedekninger tilknyttet innskuddspensjon, og da som ektefelle-, samboer- eller barnepensjon. Etterlattedekningene er i all hovedsak tilknyttet innskuddsdekninger som har innskuddsplan utover den lovpålagte grensen på to prosent i obligatorisk tjenestepensjon. Det er også en eksponering mot etterlattedekninger i fripolisebestanden, men av et klart mindre omfang målt i forsikret sum for hver forsikret. Etterlattedekninger under innskuddspensjon har i all hovedsak en begrenset utbetalingsperiode, mens etterlattedekninger under fripoliser har utbetaling så lenge pensjonsmottaker lever (livsvarige). gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Tabellen nedenfor viser antall medlemmer og kontrakter fordelt på obligatorisk tjenestepensjon og øvrig innskuddspensjon. Tabell 7a – Antall medlemmer og kontrakter 2010 Antall medlemmer Antall kontrakter Obligatorisk tjenestepensjon Øvrig innskuddspensjon Sum 59.718 35.067 94.785 15.562 7.054 22.616 Obligatorisk tjenestepensjon Øvrig innskuddspensjon 80 % 47 % 86 % 39 % Tabell 7b – Antall medlemmer og kontrakter 2009 Antall kontrakter Obligatorisk tjenestepensjon Øvrig innskuddspensjon Sum 52.886 21.845 74.731 13.388 4.670 18.058 Obligatorisk tjenestepensjon Øvrig innskuddspensjon 71 % 29 % 74 % 26 % Siden de fleste kontrakter er basert på regelverket for innskuddspensjon hvor det så langt er mest vanlig med a konto utbetalinger i en ti års periode etter oppnådd pensjonsalder, har selskapet liten eksponering i ”langt liv risiko” under ordinær tjenestepensjon. De fleste fripoliser som er tilflyttet selskapet har livsvarig utbetaling for alderspensjonisten og har således et langt liv risiko. Risikotariffen for denne dekningen er beregnet ut i fra bransjens felles beregningsgrunnlag (K2005) og inkludert sikkerhetsmarginer i henhold til pålegg fra Finanstilsynet. Uførerisikoen er relatert til innskuddsfritak for avtalt årlig innskudd fra det enkelte medlem samt uførepensjon. Siden innskuddsfritak er en obligatorisk dekning under obligatorisk tjenestepensjon, vil den største delen av denne dekningen antallsmessig være tilknyttet pensjonsinnskudd basert på to prosent av lønn. Pensjonsavtaler utover lovens minimumskrav har tilsvarende større dekninger. Uførepensjon er tilknyttet innskuddsordninger samt fripoliseforsikringene. Risikopremien for uførerisikoen er basert på en intern risikotariff utarbeidet i samarbeid med Gjensidige Forsikring og er basert på både nasjonale erstatningstall (Folketrygden) og egne erstatningstall, primært i Gjensidige Forsikring. For fripoliser er det i tillegg tilknyttet en årlig garantert minimumsavkastning som i gjennomsnitt utgjør 3,6 prosent ved utgangen av 2010 (3,7 prosent i 2009). Antall individer som er eksponert for dødsrisiko og/eller langt liv risiko er svært beskjedent målt opp i mot uførerisikoeksponeringen. Forsikringsrisikoen ansees per 31. desember 2010 som tilfredsstillende, og usikkerheten rundt ikke meldte saker er ivaretatt gjennom erstatningsavsetningene. I tillegg har selskapet en reassuranseavtale med Gjensidige Forsikring ASA som gir en tilfredsstillende dekning ved større fluktuasjoner. Gjensidige Forsikring ASA har en betydelig portefølje innen både individuell og kollektiv personrisiko med uførerisiko, og gjennom et tett samarbeid med fagmiljøene i dette selskapet vil man på et tidlig tidspunkt kunne oppdage trendskifter i uføreutviklingen både i samfunnet og i forsikringsbestanden. De faktiske utbetalte erstatninger i 2010 er fortsatt av et beskjedent omfang og beløper seg til 15 millioner kroner. IBNR-avsetningene er ved utgangen av 2010 124 millioner kroner og utgjør 53 prosent av de samlede erstatningsavsetninger. Meldte og avgjorte erstatningssaker er avsatt med forventet kontantverdi av kommende forpliktelser og utgjør 109 millioner kroner eller 47 prosent av de samlede erstatningsavsetninger. Erstatningsavsetningene for de pensjoner som er under utbetaling utvikler seg som forventet. Både utbetalte erstatninger og erstatningsavsetninger har økt de siste årene og forventes å øke de kommende år. Dette skyldes at det fortsatt er en klar vekst i bestanden samt at antall risikoår øker prosentvis mye siden det fortsatt er relativt få år siden oppstarten av selskapet. Antall alderspensjonister forventes fortsatt å være lavt med beskjedne ytelser. Utbetalingene vil enten komme fra oppspart konto på innskuddspensjon eller overført premiereserve fra fripoliser og individuelle fondspensjoner fra andre selskap. Sensitivitetsanalyse pensjonsforsikring Gjensidige Pensjonsforsikring AS har drevet sin virksomhet i fem år, som er en kort periode sammenlignet med de øvrige aktørene innen pensjonsforsikring. Selv om porteføljen er klart voksende, er antall forsikringstilfeller fortsatt få. Antall meldte uføretilfeller har økt gjennom 2010, noe som er forventet siden bestanden har vokst samt at antall risikoår er økt fra fire til fem. Det er imidlertid fortsatt noe for tidlig å kunne gjøre omfattende analyser av om de beregnede premier og erstatningstilfeller er tilstrekkelig til å dekke de fremtidige forpliktelser. Dødsrisikodekningene gjelder i all hovedsak medlemmer av en tjenestepensjonsordning, og disse gir grunnlag for en eventuell ektefelle-, samboer eller barnepensjon. Risikoperioden er begrenset til medlemmets tjenestetid og høyst til øverste aldersgrense som er 67 år. Det innhentes ikke spesifikk informasjon om medlemmets familiesituasjon på tegningstidspunktet. Premien beregnes derfor med forutsetninger om dødelighet, sivilstand, antall barn samt kunnskap om alder og kjønn. For Gjensidige Pensjonsforsikring AS er disse beregningene basert på bransjenes felles beregningsgrunnlag (K2005) som er utviklet i fellesskap gjennom Finansnærings Fellesorganisasjon (FNO). Avtaleverket med bedriftene er av ettårig karakter slik at risikopremien kan endres ved hvert hovedforfall. Samlet gir dette et solid premiegrunnlag med begrenset sannsynlighet for at oppsamlet premie og avsatte erstatningsavsetninger ikke skal være tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser. Siden porteføljen fortsatt er av begrenset størrelse settes hoveddelen av den årlige risikopremie av til erstatningsavsetning. Hver risikoårgang blir etter noe tid vurdert i forhold til innmeldte forsikringstilfeller og antatt meldemønster. Siden dette er bedriftsrelaterte pensjonsordninger legges det til grunn at tiden fra et forsikringstilfelle inntreffer, i dette tilfelle et dødsfall, til saken blir meldt selskapet vil være begrenset i tid. Sensitiviteten for denne delen av forsikringsbestanden vil derfor være proporsjonal med hvilken faktor man velger å benytte som erstatningsavsetning målt opp mot årets risikopremie. I tillegg er det en mindre dødsrisikodekning innenfor fripolisebestanden. Langt liv-problematikken, som kun vil omfatte selskapets fripolisebestand av de kommende alderspensjonister, har en omvendt avhengighet til dødeligheten i forsikringsbestanden i forhold til de omtalte etterlattedekningene. Selskapets risiko er her at alderspensjonistene som har avtalt livsvarige alderspensjoner lever lengre enn forutsatt. Også her benyttes dødelighetsgrunnlaget K2005, men da med utgangspunkt resultater perspektiv Antall medlemmer 101 102 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 i overlevelsessannsynlighet og sikkerhetsmarginer ”den andre veien”. I tillegg har Finanstilsynet satt krav om ekstra sikkerhetsmarginer. Tilstrekkeligheten av disse marginene blir løpende vurdert gjennom felles dødelighetsundersøkelser i bransjen. De siste års undersøkelser kan tyde på at beregningsgrunnlaget på noe lengre sikt ikke inneholder de sikkerhetsmarginer som opprinnelig forutsatt, og det er i derfor i bransjen tatt initiativ til en revurdering av K2005-beregningsgrunnlaget. Finanstilsynet er orientert om utviklingen. En eventuell styrking av reservene vil måtte finansieres gjennom det overskudd som selskapet har i porteføljen, alternativt ved bruk av egenkapitalen. Forpliktelsene for fripoliseporteføljen er av langsiktig karakter og størstedelen av forpliktelsene strekker seg over en periode på 50 til 60 år. Figuren nedenfor viser de udiskonterte forventede forpliktelsene i fripoliseporteføljen basert på dagens portefølje fordelt på fem års intervaller. Figur 6 – Betalingsstrøm fripoliser Mill. kroner 800 700 inntreffer, i dette tilfelle en arbeidsuførhet som har vart mer enn 12 måneder, til saken blir meldt selskapet vil være begrenset i tid. For forsikringer hvor den forsikrede har meldt inn krav grunnet i arbeidsuførhet og fått godkjent uførepensjon og/eller innskuddsfritak, blir det satt av en erstatningsavsetning som skal dekke kontantverdien av de kommende forpliktelser frem til avtalt opphørsalder (pensjonsalder) eller til den forsikrede blir frisk igjen. Den siste sannsynligheten er vanskelig å beregne og gjøres gjennom et reaktiveringsfradrag i erstatningsavsetningene. Sensitiviteten i uføreerstatningsavsetningene vil primært være relatert til denne forutsetningen, dødelighetsforutsetningene spiller i denne sammenheng mindre betydning. REASSURANSE Gjensidige kjøper reassuranse for å beskytte konsernets egenkapital, og reassuranse er således primært et kapitalstyringsverktøy. De samme modeller og metodikk som ved evaluering av ulike aktivaallokeringer og ved den risikobaserte beregningen av de interne kapitalbehov benyttes på lik linje ved analyse og kjøp av reassuranseprogrammer. Maksimalt egenregningsnivå vedtas av styret, og reassuranseavdelingen har så det videre ansvaret for innkjøpet og oppfølgingen av reassuranseaktivitetene. 600 500 400 300 200 100 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 År Risikoen for uførhet gjelder uførepensjon og/eller fritak for innbetaling av avtalt årlig beløp i henhold til pensjonsavtalen. Utbetalingene opphører senest ved oppnådd årlig pensjonsalder, som vanligvis er 67 år. Eventuelle erstatningskrav kommer først etter en 12 måneders uavbrutt sykemeldingsperiode. Risikoeksponeringen blir da avhengig av de avtalte pensjonsbeløp og total utbetalingstid frem til senest pensjonsalder. Gjensidige Pensjonsforsikring AS bruker her forutsetninger fra beregningsgrunnlaget K2005 samt egenutviklede uføretabeller basert på grunnlag av nylig oppdatert norsk uførestatistikk. Tabellene er utviklet i nært samarbeid med Gjensidige Forsikring ASA som har en betydelig portefølje med uførerisiko og tar videre hensyn til forskjeller mellom befolkningsuførheten i forhold til uførheten i en forsikringsbestand. Forsikringsbestanden er som regel underlagt en eller annen form for risikovurdering eller vilkårbegrensning ved overtakelse av en uførerisiko. For tjenestepensjonsordningene benyttes det også en inndeling av arbeidsgiverne i ulike risikogrupper etter virksomhetens art. De kunder som tegner individuell uførepensjon er underlagt ordinære regler om individuell risikovurdering basert på den forsikredes egenerklæring om helse. Antall forsikrede som mottar en form for uføreerstatning, enten uførepensjon og/eller fritak for avtalt innskudd, er fortsatt beskjedent målt opp mot antall forsikrede. Det benyttes derfor også her forenklede avsetningsmetoder ved at hoveddelen av årets risikopremie settes av til en generell erstatningsavsetning. Hver risikoårgang blir etter noe tid vurdert i forhold til innmeldte forsikringstilfeller og antatt meldemønster. Siden mesteparten av den aktuelle uførerisiko er relatert til bedriftsrelaterte pensjonsordninger legges det til grunn at tiden fra et forsikringstilfelle Gjensidiges reassuranseprogram består hovedsakelig av ikke-proporsjonal reassuranse. Maksimalt egenregningsnivå per hendelse for konsernet i 2010 var 250 millioner kroner, uendret fra 2009. På generell basis kjøpes reassuranse slik at belastningen i individuelle bransjer ved en enkelt skade eller hendelse blir begrenset til 100 millioner kroner. 2010 var et marked med premiereduksjoner i visse segmenter, og det ble derfor kjøpt reassuransedekninger som reduserte egenregningene slik at egenregningsnivået varierer mellom 20 og 100 millioner kroner for de ulike forsikringsprodukter. Fastsettelsen av reassuranseprogrammet er basert på analyse av eksponering, skadehistorikk, modellsimulering og Gjensidiges kapitalstruktur. Gjensidige Forsikring ASA ivaretar en konsernfunksjon med hensyn til reassuranse. Gjensidige Forsikring fungerer som reassurandør for datterselskapene, og deres eksponering er inkludert i det avgitte reassuranseprogrammet for konsernet. Reassuranseprogrammet for forsikring av tingskade inkluderer også de samarbeidende brannkassene. Datterselskapenes reassuranseprogram har generelt lavere egenregning enn Gjensidige Forsikring ASA, da deres egenregning er tilpasset det enkelte selskaps størrelse og kapitalisering. Forskjellen mellom disse egenregningsnivåene holdes for egenregning av Gjensidige Forsikring ASA. I Norge er naturskadeeksponeringen ivaretatt gjennom det obligatoriske medlemskapet i Norsk Naturskadepool. Gjennom denne ordningen blir Gjensidige eksponert for sin markedsandel av summen av erstatningene i det norske markedet. Poolen kjøper, på vegne av medlemmene, et eget reassuranseprogram, noe som ytterligere reduserer risikoeksponeringen til medlemsselskapene. Som i 2009, deltar Gjensidige også i 2010 med ti prosent av Naturskadepoolens program. Denne eksponeringen er inkludert i det avgitte reassuranseprogrammet, noe som gir synergieffekter med hensyn til størrelse og risikospredning i Gjensidiges avgitte reassuranseprogram. I de øvrige land der Gjensidige har virksomhet er eksponering for naturkatastrofer inkludert i de ordinære reassuransedekningene for tingskade. En skadehendelse som rammer flere av landene der Gjensidige har virksomhet, vil bli regnet som én skadehendelse i reassuransedekningene. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 STYRING AV FINANSIELL RISIKO – SKADEFORSIKRINGSVIRKSOMHETEN Finansiell risiko er et samlebegrep for flere typer risiko i forbindelse med finansielle eiendeler. De ulike finansielle risikotypene beskrives nærmere under. Den operasjonelle risikoen i forvaltningen overvåkes og styres også. Aksjekursrisiko defineres som verdifall som følge av reduserte aksjepriser. Dette gjelder tilsvarende for risiko i forbindelse med eiendomspriser. Se beløp nedenfor i stresstest og sensitivitetsanalyse. Renterisiko defineres som verdifall som følge av endring i rentenivå, og det betraktes både separat fra et rent aktivaperspektiv og i forhold til rentefølsomhet på passivasiden. Styret fastsetter grense for renterisiko for renteporteføljen (med unntak av anleggsobligasjoner og swappene i Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring) og denne øvre grensen var 720 millioner kroner i 2010 (gitt en forskyvning på 100 basispunkter i rentekurven) for skadeforsikringsvirksomheten. Tabell 8 – Aktivaallokering skadeforsikring 31.12.2010 31.12.2009 Mill. kroner Prosent Mill. kroner Prosent Pengemarked Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer Omløpsobligasjoner Aksjer Tilknyttede selskaper Eiendom Hedgefond Øvrig 1 Sum 1 Kredittrisiko defineres som tap som oppstår hvis en utsteder ikke oppfyller sine forpliktelser eller på grunn av økte risikopremier for obligasjoner med kredittrisiko. Kredittrisiko håndteres både ved øvre kredittgrenser for navngitte motparter, ved begrensninger basert på offisiell rating fra ratingbyråer og krav om diversifisering ved plassering i selskapsobligasjoner. Kredittrisiko i forbindelse med reassuranse håndteres ved krav om minimum rating for Gjensidiges reassurandører og tett oppfølging av fordringene. Likviditetsrisiko defineres ved manglende evne til å møte betalinger ved forfall, eller ved at en må realisere investeringer til en høy kostnad for å kunne utføre betalinger. Styret har fastsatt minimumsgrenser for beløp som skal kunne realiseres uten for store transaksjonskostnader innenfor ulike tidsrammer. Forsikringsvirksomheten er eksponert for disse risikotypene gjennom konsernets investeringsaktiviteter, og de styres på aggregert nivå og ivaretas gjennom retningslinjer for kapitalforvaltning og investeringsstrategier som er utarbeidet for Gjensidige konsern og datterselskaper og vedtak i konsernets kredittkomité. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i Gjensidiges risikohåndtering på dette området i forhold til tidligere perioder. Investeringsstrategi og andre policyer for risikohåndtering vedtas av styret i hvert enkelt selskap, men er tett koordinert med morselskapets overordnede policyer. Hovedregelen er at aktivaallokeringen i datterselskapene innen skadeforsikring kun benyttes til å sikre forpliktelsene mot rente- og valutarisiko med overskytende midler plassert i rentepapirer med lav risiko. Eksponeringer mot markedsrisiko tas i balansen til Gjensidige Forsikring ASA. Dette gjøres for å effektivisere kapitalforvaltning og kapitalisering i konsernet. Tabellen nedenfor viser aktivaallokeringen for forsikringsvirksomheten ved utgangen av 2010 og 2009. Den faktiske aktivaallokeringen vil variere gjennom året og følge bevegelser i markedet, taktisk allokering og risikosituasjonen. I løpet av 2010 sank allokering til pengemarked, samt at allokering til anleggsobligasjoner økte. Allokering i aksjer, eiendom og hedgefond økte, samt at markedsverdien av tilknyttede selskap økte. Når det gjelder konsentrasjonsrisiko representerer investeringene i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank samt eksponeringen i kontoreiendommer i Oslo-området de viktigste risikoområdene. Ytterligere analyse av konsentrasjonsrisiko finnes under de ulike typene markedsrisiko. 8.274,8 15,8 % 10.121,8 20,0 % 13.910,3 26,6 % 15.178,4 30,0 % 3.903,8 11.522,5 2.500,3 4.275,5 6.445,1 756,6 758,1 52.347,0 7,5 % 22,0 % 4,8 % 8,2 % 12,3 % 1,4 % 1,4 % 100,0 % 1.364,7 11.194,1 1.827,6 3.780,9 6.030,5 532,5 638,6 50.669,1 2,7 % 22,1 % 3,6 % 7,5 % 11,9 % 1,1 % 1,3 % 100,0 % Posten består i hovedsak av diskonteringseffekter av forsikringsforpliktelsene i Danmark, mismatch mellom rente- og inflasjonsjusteringen av passivasiden i Danmark versus renteog inflasjonshedgen, avskrivning av merverdi på forsikringsporteføljer, samt valutasikring av Gjensidige Sverige og Gjensidige Baltikum. Balanseført verdi svarer til markedsverdien av rente- og inflasjonsswap i Danmark. Gjensidiges investeringsstrategi vedtas årlig av styret. Styret fastsetter øvre og nedre grenser per aktivaklasse, overordnet risikotoleranse relatert til finansresultatet og spesifikke rammer for rente-, likviditetsog valutarisiko. Aktivaallokeringen skal holdes innenfor disse grensene til enhver tid. Hovedmålet for aktivaallokeringen er å optimalisere balansen mellom forventet finansinntekt og risiko. Utgangspunktet er forsikringsvirksomhetens behov for å balansere forventet fremtidig utbetalingsstrøm med innbetalingsstrømmer fra investeringer, mens øvrige midler innen forsikringsvirksomheten investeres på en veldiversifisert måte med sikte på å få best mulig egenkapitalavkastning gitt vedtatt risikovilje. Utviklingen i resultatet måles kontinuerlig i forhold til de mål og risikorammer styret har satt. Ved en betydelig negativ utvikling i resultatet vil rammen for plassering i risikable aktiva reduseres. Resultatutviklingen opp mot risikorammene rapporteres regelmessig til ledelsen og styret. STRESSTESTING Stresstesting gjøres av verdien av de investerte eiendelene mot markeds-, kreditt- og valutarisiko samt negative scenarioer på forsikringssiden målt i forhold til bufferkapitalen (som defineres som overskytende kapital over myndighetenes minstekrav), med regelmessig rapportering til styret. Hensikten med stresstesten er ikke å analysere resultateffekten eller virkningen på balanseført egenkapital, men heller effekten på bufferkapitalen. Denne stresstesten basert på tall ved utgangen av året vises nedenfor (tall for konsernet). Bufferkapitalen relateres her til kapitaldekningskravet for Gjensidige-konsernet, som beregnes etter norske regnskapsregler. For kapitaldekningsformål konsolideres Gjensidiges eierandeler i Storebrand og SpareBank1 SR-Bank inn, slik at et eventuelt fall i kursen for disse ikke vil ha effekt på bufferkapitalen. Derimot tas deres resultater inn i Gjensidiges regnskap via egenkapitalmetoden, og påvirker på denne måten selskapets og konsernets bufferkapitalsituasjon. Videre hensyntas den underliggende svingningsrisikoen for forsikringsresultatet kun i den grad en svekkelse av combined ratio bringer denne over 100 prosent. Til sist inkluderes risikoen i døtre utenom skadeforsikring (Gjensidige Pensjon og sparing, Gjensidige Bank og Hjelp24) gjennom å anta en svekkelse av egenkapitalavkastning for disse med ti prosentpoeng, og å inkludere det negative resultat dette eventuelt måtte medføre. resultater perspektiv Valutarisiko defineres som tapet som følge av endringer i valutakurser. Valutarisiko er hovedsakelig sikret 100 prosent, med en ramme på +/- ti prosent per valuta, unntatt for mindre mandater hvor aktiv valutaforvaltning er en del av plasseringen. 103 104 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Den store overdekningen av kapital er representativ for situasjonen gjennom hele året, selv om beløpene viser variasjon som følge av endringer i aktivaallokeringen og inntekter gjennom året. Tabell 9 – Stresstest finansielle aktiva Millioner kroner Scenario Verdifall 2010 2009 Aktivaklasse/risiko Aksjer 20 % fall (500,1) (365,0) (274,1) (347,2) Renterisiko 100 bp 1 endring Eiendom 12 % fall (773,4) (723,7) Hedgefond 12 % fall (90,8) (63,9) Valuta 10 % endring mot NOK (87,2) (25,4) Kredittspread AAA 0,15 % (31,5) (16,0) AA 0,15 % (7,3) (5,3) A 0,62 % (26,7) (46,9) BBB 0,75 % (20,4) (33,3) BB 2,03 % (16,8) (43,4) B 3,36 % (29,4) (54,8) CCC eller lavere 6,72 % (2,1) (32,4) Ingen rating 1,20 % (66,3) (181,8) Underwriting-resultat 3 prosentpoeng svakere CR Erstatningsavsetninger 2 % styrking (567,4) (517,1) Katastrofe 135 millioner kroner (135,0) (135,0) Storebrand og Sp.Bank1 SR-Bank 1,3 std.avvik (422,3) (422,3) Reassuranse fordringer 2 % tap (10,1) (5,8) Resultat døtre (GPS og Bank) 10 % fall i ROE (196,5) (281,4) Sum verdifall i stresstest (3.257,5) (3.300,7) Bufferkapital 6.894,1 8.794,6 Kapital/overskudd i stress scenario 3.636,6 5.493,9 1 bp = basispunkter AKSJEKURSRISIKO Aksjeporteføljen i Gjensidige er i 2010 noe økt fra året før. De største eksponeringene er mot Storebrand, SpareBank1 SR-Bank og underliggende selskaper i private equity fond. Konsentrasjonsrisikoen er vist i tabellen under. Størstedelen av den geografiske eksponeringen er mot norske aksjer. 31.12.2010 Selskap Storebrand ASA Sparebank1 SR-Bank Spring Energy Norway AS AT Group RenoNorden Holding AS Sum fem største 3.287,8 958,9 49,9 40,2 35,2 4.372,1 Sum aksjer 6.775,8 Millioner kroner 10 prosent fall i aksjekurser 31.12.2010 31.12.2009 (250,0) (182,5) Eksklusive eierandel i Storebrand ASA og SpareBank1 SR-Bank. Gjensidige Forsikring investerer i flere private equity fond så vel som fond-av-fond. Fokus så langt har vært i den nordiske regionen og Gjensidige vil søke å ta en aktiv rolle gjennom plass i styret eller rådgivende komiteer i de ulike fondene. Porteføljen er en sammensetning av venture- og oppkjøpsstrategier. For investeringer utenfor Norden, vil Gjensidige generelt investere gjennom fond-av-fond. Tabell 12a – Største private equity-fond 2010 Millioner kroner 31.12.2010 Fond FSN Capital II LP HitecVision Private Equity V LP HitecVision Private Equity IV LP Altor Fund II LP Northzone V KS Sum fem største Sum private equity 129,3 106,4 85,6 83,2 61,5 466,1 1.134,9 Tabell 12b – Største private equity-fond 2009 31.12.2009 Fond HitecVision Private Equity IV LP FSN Capital II LP Altor Fund II LP Northzone V KS Norvestor IV LP Sum fem største 79,1 76,9 54,5 53,1 51,8 315,4 Sum private equity 817,7 I tillegg til de investerte beløpene har Gjensidige per 31. desember 2010 kommitterte, ikke-investerte beløp på 581 millioner kroner. RENTERISIKO Tabell 10b – Største aksjeeksponeringer 2009 Millioner kroner Tabell 11 – Sensitivitetsanalyse aksjeportefølje Millioner kroner Tabell 10a – Største aksjeeksponeringer 2010 Millioner kroner For å vise aksjeporteføljens sensitivitet for et fall i aksjekurser, viser tabellen nedenfor effekten av et mulig scenario. Tallene viser effekt på egenkapital, men tar ikke hensyn til skatteeffekter. Det er tatt hensyn til at Storebrand og SpareBank1 SR-Bank per 31. desember 2010 regnskapsføres som tilknyttede selskaper og at et fall på ti prosent i aksjekursen derfor ikke fører til en nedskriving av verdien i balansen, og postene er derfor utelatt i sensitivitetsberegningen. Som tabellen viser er sensitiviteten vesentlig økt fra 2009. Dette skyldes som tidligere nevnt økning i aksjebeholdningen. 31.12.2009 Selskap Storebrand ASA Sparebank1 SR-Bank Orkla Apply Group AS (Tidl Sørco Gruppen AS) Elexia Nordic AB Sum fem største 2.903,5 877,4 25,3 23,4 22,6 3.852,2 Sum aksjer 5.608,5 I konsernets forsikringsselskaper vil eksponering mot renterisiko reduseres ved å tilpasse en portefølje av renteinstrumenter til den totale durasjonen og utbetalingsprofilen for de forsikringstekniske avsetningene. Siden de forsikringstekniske avsetningene generelt ikke er diskonterte i balansen, vil disse følgelig være eksponert mot inflasjonsendringer (men ikke direkte til renter). Et økonomisk perspektiv derimot vil tale for en sikring av renterisiko ut i fra at nåverdien av avsetningene vil være eksponert mot endringer i realrenter. Fra et regnskapsmessig perspektiv er risikoen ved å velge en slik sikringsstrategi redusert da en stor del av obligasjonsporteføljen er klassifisert som hold til forfall eller lån og fordringer (heretter bare benevnt anleggsporteføljen). Videre, gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 fra et økonomisk perspektiv, er inflasjonsrisikoen også delvis redusert ved at en andel av disse obligasjonene har en kupong knyttet opp mot utviklingen i konsumprisindeksen. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen av konsernets renteportefølje. Ovennevnte swapavtaler, som har en begrenset balanseført verdi, er ikke inkludert. I stedet er den faktiske renteporteføljen som ligger i Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring inkludert. Tabell 13 – Forfallsprofil (antall år) renteportefølje Millioner kroner Forfall 0-1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 >10 Sum 31.12.2010 31.12.2009 2010 2009 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 >20 Antall år Den neste figuren viser tilsvarende utbetalingsmønster for Gjensidige Forsikring ASA. Gjennomsnittlig utbetalingstid for Gjensidige Forsikring ASA er noe kortere enn for konsernet. Figur 7b – Utbetalingsmønster forsikringstekniske avsetninger, Gjensidige Forsikring ASA Mill. kroner 12.000 2010 2009 10.000 6.000 4.000 15.153,8 4.197,4 5.547,0 4.191,3 2.676,6 1.312,1 1.125,8 1.399,0 891,1 158,8 958,5 37.611,4 14.949,5 5.477,1 3.211,7 4.771,3 3.927,1 1.089,7 1.089,6 986,9 1.128,3 210,8 1.016,8 37.859,0 Tabell 14 – Sensitivitet renteportefølje 100 bp parallelt skift opp Mill. kroner 8.000 Videre vises rentesensitiviteten i renteporteføljen i tabellen under. Denne tabellen inkluderer ikke anleggsporteføljen, og effekt av swapavtalene i Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring er heller ikke inkludert fordi disse har en motsvarende effekt i passiva. Effekten på resultat og egenkapital er den samme, og det er sett bort fra skatteeffekter. Millioner kroner Figur 7a – Utbetalingsmønster forsikringstekniske avsetninger, Gjensidige konsern 31.12.2010 31.12.2009 (274,1) (347,2) Det følgende diagrammet viser den forventede utbetalingsprofilen for konsernets premie- og erstatningsavsetninger, henholdsvis per utgangen av 2010 og 2009. Omtrent en tredjedel av avsetningene forventes utbetalt i løpet av ett år, og gjennomsnittlig tid til utbetaling er omtrent 3,2 år. En portefølje av rentepapirer vil matche disse kontantstrømmene, men konsernet har ingen formell retningslinje på maksimalt tillatt avvik. 2.000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 >20 Antall år EIENDOMSRISIKO Eiendom utgjør en betydelig del av Gjensidige Forsikrings investeringsportefølje. Motivasjonen for dette er primært å øke risikojustert avkastning, ved at forventet avkastning ligger mellom rentepapirer og aksjer, og videre at det er en beskjeden korrelasjon med de to andre aktivaklassene. Konsernet eier i hovedsak sine eiendommer direkte, dog er en mindre andel av porteføljen investert i eiendomsfond utenfor Norge. Utenom de investerte beløpene via fond er det kommittert ytterligere 124,7 millioner kroner som ikke er trukket. Forvaltningen av direkte eid eiendom utføres av det heleide datterselskapet Oslo Areal. Porteføljen består av både eiendom til eget bruk og investeringseiendom. Eiendomsporteføljen er konsentrert til kontoreiendommer i Oslo-området, men inneholder også eiendommer i andre større byer i Norge og en betydelig andel kjøpesentre. I tillegg kommer en eiendom til eget bruk og en investeringseiendom i Danmark. Tabell 15 – Største eiendomsinvesteringer Millioner kroner 31.12.2010 31.12.2009 Sum ti største enkelteiendommer 4.007,8 3.674,6 Sum eiendom 6.445,1 6.030,5 HEDGEFOND Hedgefond er en samlebetegnelse på fond som investerer i de fleste typer aktivaklasser med få begrensninger i bruk av derivater, shortsalg eller belåning for å oppnå en avkastning som er delvis uavhengig fra resultater perspektiv I en del av den danske virksomheten, Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring, er den langhalede yrkesskadeporteføljen sikret mot endringer i realrenten gjennom swapavtaler. Realrenterisikoen relaterer seg til premie- og erstatningsavsetninger tilsvarende omtrent 3.500 millioner kroner (diskontert verdi), hvor en stor andel av skadene betales ut som annuiteter hvor utbetalingene er knyttet opp mot dansk arbeidsskadeindeks (myndighetsfastsatt, en funksjon av lønnsutvikling). Risikoen i nåverdien av disse annuitetene er sikret gjennom en serie av swapavtaler som strekker seg over 40 år frem i tid, og dekker inflasjons- og renterisiko separat slik at realrenterisiko er fjernet. Swapavtalene nullstilles en gang i året samt at det stilles sikkerhet for utestående markedsverdi partene imellom, noe som reduserer motpartsrisikoen, og medfører en begrenset bokført verdi. Renteporteføljen i Gjensidige Arbejdsskadeforsikring er investert med en lav durasjon. 105 106 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 (har lav samvariasjon med) tradisjonelle markedsindekser. Gjensidige anvender hedgefond for å ta ut aktiv risiko i de enkelte aktivaklasser og for å ta allokeringsrisiko mellom de enkelte aktivaklasser/risikopremier. Det benyttes både fond-av-fond og enkeltfond. Fond-av-fond forvalteren utfører utvelgelsen og oppfølgingen av de underliggende hedgefondene, noe som reduserer den operasjonelle risikoen. En styrking av NOK på ti prosent mot alle andre valutaer vil påvirke egenkapitalen positivt med 97,7 millioner kroner (89,9 millioner kroner for 2009). Siden omregningseffekten relatert til datterselskaper innregnes i andre inntekter og kostnader, mens valutasikringene for Gjensidige Baltikum og Tennant innregnes over resultatet, blir resultateffekten positiv med 87,2 millioner kroner (16,9 millioner kroner for 2009). Tabell 16a – Største hedgefond 2010 I motsatt tilfelle, ved en ti prosent svekkelse av NOK mot alle andre valutaer, vil effekten ut i fra situasjonen per 31. desember 2010 (og 31. desember 2009) være omtrent den samme beløpsmessig, men med motsatt fortegn, forutsatt at alle andre variabler holdes konstant. Millioner kroner 31.12.2010 Winton Futures Fund-Lead Series Sector Polaris The Winton Evolution Fund Sector EuroPower Fund Class A EUR Sector Healthcare - A USD Sum fem største hedgefond 180,0 144,2 112,9 81,0 79,3 597,4 Sum hedgefond 756,6 Valutatransaksjoner utføres innenfor strengt definerte grenser og anvendes både i den ordinære forvaltningen og for å sikre finansielle instrumenter. Tabellen under viser både brutto- og nettoposisjon. Valutasikring (utenom sikring av investeringer i datterselskaper) gjøres ved bruk av valutaterminer eller swapper, og valutaposisjon måles kontinuerlig mot eksponeringsgrenser per valuta. Tabell 16b – Største hedgefond 2009 Millioner kroner 31.12.2009 Horizon Tactical Trad USD-B The Winton Evolution Fund Sector Healthcare - A USD Sector EuroPower Fund Class A EUR Sector Speculare IV Fund Class A USD Sum fem største hedgefond 137,1 107,7 74,4 72,0 51,4 442,6 Sum hedgefond 532,5 VALUTARISIKO Valutarisiko er definert som økonomiske tap som følge av endringer i valutakurser. Generelt er valutarisiko i investeringsporteføljen sikret opp mot 100 prosent, med tillatt ramme +/- ti prosent per valuta, med unntak av mindre mandater hvor aktiv valutaforvaltning er inkludert. Morselskapet sikrer investeringene, men ikke fremtidige inntekter, i datterselskapene mot valutarisiko. For Gjensidige Baltikum er sikringen gjort i EUR på grunn av periodevis lav likviditet i markedet for LVL. For å motvirke den risikoen som da oppstår er en andel av Gjensidige Baltikums rentepapirer plassert i EUR. For Tennant Forsäkringsaktiebolag er sikringen i SEK. I begge tilfellene innregnes resultatet av sikringen i resultatet mens verdiendringen i sikringsobjektet innregnes i andre inntekter og kostnader. I de danske datterselskapene benyttes sikringsbokføring i Nykredit Forsikring og deler av Fair Forsikring, der kun den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatet. Dette gir en mer konsistent regnskapsføring av sikring og sikret objekt. Sikringen gjennomføres med valutaswapper der beløpet justeres kvartalsvis. Konsernet tegner forsikring i Skandinavia og de baltiske landene, og har følgelig forsikringstekniske forpliktelser i disse valutaene. Valutarisikoen, både på konsern- og selskapsnivå, er generelt sikret ved at investeringene gjøres i samme valuta som de forsikringstekniske avsetningene. I Gjensidige Baltikum er det som nevnt over investeringer i EUR-denominerte rentepapirer som ikke motsvares av forpliktelser i EUR. Tabellen nedenfor viser valutaeksponeringen per valuta. Brutto valutaposisjon viser eksponering hensyntatt valutafordelingen av forsikringstekniske forpliktelser og inkluderer videre investeringene i datterselskapene som er balanseført i morselskapet. I nettoposisjonen er sikringene av datterselskapene inkludert. Tabell 17 – Valutaeksponering Brutto posisjon i valuta Brutto posisjon i NOK CAD 0,4 2,5 CHF 0,1 0,8 (0,1) DKK 4.850,0 5.303,7 (4.946,7) Millioner kroner Valutakontrakter Nettoposisjon i valuta AUD Nettoposisjon i NOK 0,2 0,4 2,5 (96,7) (105,8) 0,2 EEK (69,1) (36,0) (69,1) (36,0) EUR 308,1 2.524,3 (300,7) 7,4 57,8 GBP 0,7 6,5 (1,0) (0,3) (2,6) LVL (1,5) (17,0) (1,5) (17,0) LTL (29,6) (70,0) (29,6) (70,0) JPY 5,2 0,4 PLN (6,1) (12,6) SEK 120,9 106,1 USD 474,4 2.783,6 Sum 10.592,1 0,7 5,9 0,4 (6,1) (12,6) (174,8) (53,9) (47,2) (463,3) 11,1 64,4 (165,9) KREDITTRISIKO Gjensidige er eksponert mot kredittrisiko, det vil si risiko for at en motpart ikke har evne eller vilje til å gjøre opp sin forpliktelse ved forfall eller risiko for at kredittmarginene øker (kredittrisikopremie). Konsernet er primært eksponert mot kredittrisiko på investeringssiden i forsikringsselskapene, og gjennom fordringer mot forsikringskundene og reassurandørene. Kredittrisiko i Gjensidige Bank omtales i eget avsnitt. På investeringssiden settes risikobegrensninger for kredittrisiko på flere måter. Som et utgangspunkt finnes det en kredittbegrensning på navngitte motparter. For utstedere med en offisiell kredittrating av et anerkjent ratingbyrå anvendes generelt dette som kriterium. Listen med kredittbegrensninger godkjennes av visekonsernsjef, og anvendes for alle separate mandater og for derivatmotparter. Videre setter den styrevedtatte aktivaallokeringen begrensninger på globale obligasjoner, både obligasjoner med høy kredittvurdering (’investment grade’) og øvrige obligasjoner (’high yield’). Konsernets totale renteportefølje per 31. desember 2010 (inkludert både anleggsporteføljen, øvrige obligasjoner, sertifikater og innskudd) på 37.611,4 millioner kroner, besto av 7.559,9 millioner kroner utstedt av offentlig sektor og 30.051,5 millioner kroner ikke-offentlig sektor. Den største delen av sistnevnte kategori var finan- gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 107 sielle institusjoner. Andelen utstedt av offentlig sektor er økt fra 2009. Fordelingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell 20a – Ti største utstedere 2010 Tabell 18 – Fordeling rentepapirer per sektor Utsteder Den Norske Stat Nykredit Totalkredit Realkredit Danmark DnB NOR Bank Danske Bank Nordea Kredit Statkraft Barclays Bank Plc Oslo kommune UBS AG Jersey Branch Sum ti største utstedere 2.499,2 1.779,8 1.508,6 1.406,0 1.367,3 953,5 937,3 734,5 621,1 573,6 12.380,8 Sum renteportefølje 37.611,4 Offentlig Bank og finansinstitusjoner Industri Sum 31.12.2010 31.12.2009 20,1 % 62,1 % 17,8 % 100,0 % 14,5 % 65,6 % 19,9 % 100,0 % Følgende tabeller viser fordeling per ratingkategori for renteporteføljen per utgangen av 2010 og 2009. Tabell 19a – Renteportefølje per ratingkategori Millioner kroner 31.12.2009 11.079,4 5.513,9 9.548,0 2.276,6 403,4 323,5 365,0 8.101,6 37.611,4 8.642,9 6.457,8 10.393,8 2.815,0 729,1 590,3 196,7 8.033,3 37.859,0 Tabell 19b – Renteportefølje per ratingkategori, internrating inkludert Millioner kroner Rating AAA AA A BBB BB B CCC eller lavere Ingen rating Sum 31.12.2010 31.12.2009 11.286,2 6.545,6 11.435,0 5.421,8 403,4 323,5 365,0 1.830,9 37.611,4 9.076,3 7.016,4 12.350,4 6.068,3 729,1 590,3 196,7 1.831,5 37.859,0 31.12.2010 Oversikten over største enkeltutstedere inkluderer også rentebærende verdipapirer i GPF og Gjensidige Bank. Dette fordi enkeltmotpartsrisikoen overvåkes på konsernnivå. Sum renteportefølje er kun for skadeforsikring. Tabell 20b – Ti største utstedere 2009 Millioner kroner 31.12.2009 Utsteder Den Norske Stat Danske Bank Nykredit Realkredit DnB NOR Bank Dansk Landbrugs Realkreditfond Realkredit Danmark Brf Kredit Barclays Bank Plc Svenska Handelsbanken Stockholm UBS AG Jersey Branch Sum ti største utstedere 3.893,6 2.062,2 1.861,5 1.506,6 990,7 912,4 773,1 738,6 638,3 569,3 13.946,3 Sum renteportefølje 37.859,0 KREDITTRISIKO I FORSIKRINGSFORDRINGENE Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for fordringer i direkte forsikring og mot reassurandører. Tabell 21 – Aldersfordeling fordringer forsikring En betydelig andel av den norske renteporteføljen består av utstedere uten offisiell rating fra et ratingselskap. Mange forvaltere og meglere gjør derimot sin vurdering av kredittverdigheten, og angir ratingkategorier på samme måte som ratingselskapene. For å gi et helhetsbilde, inkluderer den andre tabellen den interne ratingen satt av Gjensidiges hovedforvalter, Storebrand Kapitalforvaltning. Følgende tabeller viser de største enkeltutstederne, henholdsvis per 31. desember 2010 og 31. desember 2009. Millioner kroner Direkte forsikring Gjenforsikring 31.12.2010 Ikke forfalt <35 dager 35-90 dager > 90 dager Sum 3.020,0 282,2 102,6 135,7 3.540,5 31,6 1,2 11,8 44,6 31.12.2009 Ikke forfalt <35 dager 35-90 dager > 90 dager Sum 2.871,9 289,8 90,8 92,1 3.344,6 1,9 30,9 8,1 21,0 62,0 Reassuranse anvendes for å håndtere forsikringsrisiko. Reassuranse vil derimot ikke avlaste Gjensidige noe ansvar som direkte forsikringsgiver. Dersom en reassurandør ikke betaler en skade, uavhengig av årsak, resultater perspektiv Rating AAA AA A BBB BB B CCC eller lavere Ingen rating Sum 31.12.2010 Millioner kroner 108 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 vil Gjensidige fortsatt være ansvarlig for oppgjør mot forsikringstaker. Kredittverdigheten hos reassurandører tas derfor i betraktning ved plassering av reassuranse. Et generelt krav for alle reassurandører er en kredittrating på ’A-’ eller bedre fra S&P (eller tilsvarende fra andre rating byråer) ved inngåelse av kontrakt med Gjensidige. Figuren viser fordelingen av den kjøpte reassuransekapasiteten for 2010 og 2009, det vil si ratingen til de reassurandørene som ville blitt trukket på om skadene hadde truffet. For et igangværende selskap vil dette medføre en positiv kontantstrøm under normale forhold. Store netto utbetalinger vil generelt oppstå i forbindelse med oppkjøp eller oppkapitalisering av datterselskaper. Ved større individuelle skader eller katastrofehendelser vil utbetalinger skje noe tid etter selve hendelsen, og reassurandør vil i de fleste tilfeller dekke en stor andel kort tid etter at skadeutbetaling til skadelidt har blitt foretatt. I et ekstremtilfelle, kan det tenkes at reassurandører ikke møter sine forpliktelser i forbindelse med en katastrofehendelse. Figur 8a – Potensiell kreditteksponering reassuranse per ratingkategori 2010 Styret har for 2010, basert på et slikt scenario, satt et likviditetskrav på minimum 4.000 millioner kroner i mest likvide midler, definert som bankinnskudd, obligasjoner og sertifikater utstedt av OECD-stater eller garantert av slike, samt pengemarkedspapirer med rating ’A’ eller bedre og med forfall innen seks måneder. Nåværende allokering tilfredsstiller disse kravene. Tabellen nedenfor viser den anvendte klassifiseringen og beløp per 31. desember 2010 for Gjensidige Forsikring ASA. Ingen rating 1,0% AAA 0,3% AA 43,6% Tabell 23 – Likviditet investeringsaktiva, Gjensidige Forsikring ASA A 55,1% Figur 8b – Potensiell kreditteksponering reassuranse per ratingkategori 2009 AAA 2,8% Millioner kroner Bankinnskudd Obligasjoner og sertifikater utstedt av, eller garantert av, OECD-stater Inkl. obligasjoner som holdes til forfall Ekskl. obligasjoner som holdes til forfall 560,5 560,5 2.627,2 1.358,9 1.217,1 705,9 AA 39,7% Rentepapirer med rating A eller bedre og forfall innen 6 måneder Sum A 57,5% STYRING AV FINANSIELL RISIKO – GJENSIDIGE PENSJONSFORSIKRING Følgende tabell viser en oversikt over fordelingen av fordringer i forbindelse med reassurandører og reassurandørenes andel av erstatningsavsetningen. Eksponeringen mot motparter uten rating relaterer seg hovedsakelig til run-off forretning og er fordelt mot et stort antall motparter. I mange tilfeller er selskapene satt i avvikling (run-off), og har ikke lenger en offisiell rating. Tabell 22 - Fordringer på reassurandører og reassurandørenes andel av erstatningsavsetninger Rating AAA AA A BBB BB B Ingen rating Sum 2010 Mill. kroner Prosent 2,8 232,5 194,1 0,2 0,6 0,6 73,2 504,0 0,5 % 46,1 % 38,5 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 14,5 % 100,0 % 2009 Mill. kroner Prosent 3,9 114,7 110,4 0,4 0,7 1,4 % 39,7 % 38,2 % 0,1 % 0,2 % 58,6 288,7 20,3 % 100,0 % LIKVIDITETSRISIKO For de fleste skadeforsikringsselskaper er likviditetsrisiko relativt begrenset. Premien betales på forhånd, og skader betales ut på et senere tidspunkt. Fremtidige skadeutbetalinger er ikke basert på kontraktsfestede betalingsdatoer, men utbetales avhengig av skadetidspunkt og varighet av skadehåndtering. Det vises til tidligere presentert figur av forventet utbetalingsmønster. Likviditetsrisiko for Gjensidige Bank omtales i eget avsnitt. 4.404,8 Minimumsramme 2.625,4 4.000,0 Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) har en egen styrevedtatt kapitalforvaltningsstrategi, som beskriver mål og rammer for samt organisering av kapitalforvaltningsaktiviteten. Et eget investeringsutvalg med representanter både fra GPF, Gjensidige Investeringsrådgivning (GIR) og konsernets investerings- og kapitalstyringsavdelinger gir råd til administrerende direktør i forvaltnings- og risikostyringsspørsmål. Gjennomføringen av forvaltningen inklusive opphandling av eksterne mandater er sentralisert til konsernets investeringsavdeling. Gjensidige Pensjonsforsikring (GPF) har egne strategier for midlene i hver portefølje – investeringsvalgs-, fripolise-, øvrig kollektiv- og selskapsporteføljene. GPF står ikke egen risiko for investeringsvalgporteføljen, her går både positiv og negativ avkastning uavkortet til kundene. De øvrige porteføljene eksponerer selskapets egenkapital for risiko. For selskaps- og øvrig kollektivporteføljene tas svært lite risiko, midlene er hovedsakelig plassert i bankinnskudd og rentepapirer med høy kredittverdighet. Selskapsporteføljen er finansiert av selskapets egenkapital, og inkluderer i tillegg en liten handelsportefølje for å understøtte inn-/ utflyt av midler i kundeporteføljene. Øvrig kollektivportefølje er finansiert av premiereserve, erstatningsavsetninger for ikke meldte/oppgjorte skader og risikoutjevningsfondet. Fripolisene gir en minimums garantert rente til kundene, samtidig som kundene får en andel av eventuell meravkastning utover dette. For fripoliseporteføljen er målsettingen derfor å over tid kunne tilby kundene en konkurransedyktig avkastning samtidig som risikoen i forhold til å belaste egenkapitalen holdes på et målsatt lavt nivå, og det følges en balansert strategi der risikotagingen styres av den til enhver tid gjeldende situasjonen for bufferkapitalen. Virksomheten innenfor pensjon og sparing har størstedelen av sin balanse i innskuddsbaserte produkter, men fripolisebestanden er gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 voksende. GPF er derfor også eksponert for risikotypene nevnt ovenfor, og har en egen styrevedtatt kapitalforvaltningsstrategi som setter rammene for eksponeringen. Porteføljene stresstestes på samme måte som for forsikringsvirksomheten (se tidligere avsnitt) for å måle hvorvidt bufferkapitalen tåler et gitt verdifall. Fripoliseporteføljen utgjorde per 31. desember 2010 1.902,4 millioner kroner med en gjennomsnittlig garantert rente på 3,6 prosent. Øvrig kollektivportefølje utgjorde 254 millioner kroner mens selskapsporteføljen hadde 299,8 millioner kroner i finansaktiva. Tabell 24 – Aktivaallokering Gjensidige Pensjonsforsikring, eksklusive investeringsvalgporteføljen Millioner kroner 31.12.2009 14,9 340,4 587,3 1.249,6 214,8 39,5 349,9 442,8 637,7 9,8 2.456,3 201,6 148,5 0,3 1.780,8 Den regnskapsmessige renterisikoen i GPFs aktiva er svært begrenset gjennom at obligasjoner (plassert i obligasjoner som holdes til forfall og lån og fordringer) og øvrige rentepapirer har kort durasjon. GPF er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom investeringen i aksjer. Følgende tabell viser effekten av et ti prosent fall i aksjemarkedet og en ett prosentpoeng økning i rentenivået på egenkapitalen i GPF. Beregningene hensyntar ikke skatteeffekter eller at en andel av avkastningen normalt går til kundene. Tabell 25 – Sensitivitet renteportefølje og aksjeportefølje Gjensidige Pensjonsforsikring Millioner kroner 100 bp parallelt skift opp 10 % fall i aksjekurser 31.12.2010 (11,5) (3,9) 31.12.2009 (9,0) (14,9) En stor del av renteporteføljen i GPF er uten offisiell rating. Disse papirene er i hovedsak plassert i norske banker og finansinstitusjoner. Tabell 26 – Renteportefølje fordelt på rating Gjensidige Pensjonsforsikring Millioner kroner Rating AAA AA A BBB BB B CCC eller lavere Ingen rating Sum 2010 2009 488,0 158,0 866,0 20,0 37,0 58,0 10,0 780,0 2.417,0 99,3 73,0 590,8 121,0 15,6 0,3 0,1 732,0 1.632,0 De største enkelteksponeringer per motpart er tatt med i konsernets tabell foran. STYRING AV KREDITTRISIKO OG FINANSIELL RISIKO – GJENSIDIGE BANK Bankvirksomheten er eksponert for kredittrisiko i utlånsporteføljen og dessuten likviditets- og renterisiko ved eventuell manglende matching av forfall- og reprisingstidspunkt mellom eiendeler og forpliktelser. Banken er også eksponert for kredittrisiko ved plassering i verdipapirer. Banken investerer ikke i egenkapitalinstrumenter eller har valutaposisjoner. Styret i Gjensidige Bank vedtar selskapets kredittpolitikk samt bevilgningsreglement. Årlig fastsettes også en kredittstrategi, samt rammer for markeds- og likviditetsrisiko. Bankens risikoområder blir vurdert løpende og det benyttes statistiske modeller for å beregne kapitalbehov gitt det valgte konfidensnivå, for de fleste risikokategoriene. Kapitalbehovet blir beregnet for risikoområdene for hele strategiperioden i gjeldende strategiplan, inkludert i bankens ICAAP-dokument, og rapportert til styret kvartalsvis. I 2009 overtok Gjensidige Bank forbrukslånporteføljen til Citibanks norske virksomhet. Kredittvirksomheten er etter dette delt i to hoveddeler; personbank og forbrukslån. For å måle renterisiko i bankvirksomheten, hensyntas at både aktiva- og passivasiden er rentesensitive. Per 31. desember 2010 har banken en negativ renterisikoeksponering i intervallet tre måneder til ett år med 313 milliår, mens netto akkumulert renterisikoeksponering over tre måneder er negativ med 299 milliår. Styret har vedtatt at maksimalt tap ved et ett prosentpoeng parallellskift i rentekurven skal være fem millioner kroner. Utnyttelse av denne rammen rapporteres månedlig til styret. I bankvirksomheten har aktiva og passiva kontraktsfestede forfall. På passivasiden kan kundene generelt ta tilbake sine innskudd på kort tidshorisont noe som resulterer i kort tid til forfall. Styret har satt krav til likviditetsreserve i form av kortsiktige innskudd, likvide verdipapirer og/eller kommitterte trekkrettigheter som i en periode med lavere likviditetstilgang i markedet skal gi nødvendig omstillingstid i tråd med retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ut ifra disse kriteriene var kravet til likviditetsreserve per 31. desember 2010 1.200,8 millioner kroner mot en faktisk reserve på 1.816,1 millioner kroner. Kredittrisiko Kredittrisiko er fare for tap som følge av at kundene/motpartene ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser til banken. Bankens kredittrisiko kommer fra utlån og kreditter. Styret setter rammene for bankens kredittrisiko gjennom kredittpolitikken og den årlige kredittstrategien som legger føringer for kredittvirksomheten. På boliglånssiden gis i hovedsak boliglån inntil 80 prosent av forsvarlig vurdert panteverdi. Lån utover 80 prosent av forsvarlig vurdert panteverdi gis kun til definerte kundegrupper. Analyser av bankens kredittportefølje gjennomført av Lindorff Decision, viser svært god kundekvalitet. Ved alle boliglånssøknader blir kundens betjeningsevne vurdert, og i tillegg til å betjene et lån med dagens rentevilkår skal kunden også kunne betjene sine samlede lån dersom renten øker med inntil 4,5 prosentpoeng. Banken er også en av de største aktørene innen forbruksfinansiering. Denne porteføljen har en høyere kredittrisiko enn boliglånsporteføljen, men risikoen blir priset gjennom en risikoprisingsmodell. Porteføljeutviklingen blir fulgt nøye opp gjennom grundige og kontinuerlige resultater perspektiv Pengemarked Bankinnskudd Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer Omløpsobligasjoner Aksjer Hedgefond Øvrige Sum 31.12.2010 109 110 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 analyser, og målt gjennom risikojustert avkastning. Porteføljen viser god lønnsomhet. Risikoen i utlånsporteføljen måles månedlig ved den interne modellen. Kundene kategoriseres i tre hovedgrupper, avhengig av risiko. Klassifiseringskriteriene er forskjellige i de to hoveddelene, men er aggregert for Gjensidige Bank konsern i tabellen nedenfor. Tabell 27a – Risikoklassifisering bankvirksomhet 2010 Millioner kroner Lav risiko Middels risiko Høy risiko Sum Brutto utlån 10.233,1 3.310,9 575,5 14.119,5 Individuell GruppeProsent nedskriving nedskriving 72,5 % 23,4 % 4,1 % 100,0 % 0,7 0,7 5,8 4,2 106,5 116,5 Per 31. desember 2010 har banken en negativ renterisikoeksponering i intervallet tre måneder til ett år med 313 milliår. Netto akkumulert renterisikoeksponering over tre måneder er negativ med 299 milliår per 31. desember 2010. Banken måler markedsrisikoen ved hjelp av Value at Risk-analyse i bankens totalrisikomodell, der en benytter et konfidensnivå på 99,95 prosent. Konfidensnivå på 99,95 prosent innebærer at det kun er 0,05 prosent sannsynlig at banken ikke har satt av nok kapital til å dekke et uventet tap. Per. 31. desember 2010 var kapitalavsetningen til renterisiko på 5,2 millioner kroner, mot 4,3 millioner kroner i 2009. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle forpliktelsene sine og/eller finansiere en økning i eiendeler, uten at det oppstår betydelige ekstrakostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Tabell 27b – Risikoklassifisering bankvirksomhet 2009 Millioner kroner Lav risiko Middels risiko Høy risiko Sum Brutto utlån 8.784,8 1.912,2 878,6 11.575,6 Individuell GruppeProsent nedskriving nedskriving 75,9 % 16,5 % 7,6 % 100,0 % 0,8 0,8 7,2 5,2 2,1 14,5 Følgende tabell viser forfalte, ikke betalte restanser og overtrekk. Gjensidige Bank kjøpte i desember 2009 den norske delen av forbrukslånsvirksomheten til Citibank. Da overdragelsen var sent på året, materialiserte ikke mislighold i denne porteføljen seg ved årsskiftet. Overdragelsen av porteføljen har økt lønnsomheten i Gjensidige Bank i 2010, men også økt misligholdsnivået og tapsnivået. Forfalte lån blir vurdert for nedskriving på individuell basis hvert kvartal dersom eksponeringen overstiger 200.000 kroner. På mindre eksponeringer blir grupper av utlån med tilsvarende risikoegenskaper vurdert sammen, og det beregnes en forventet nåverdi av fremtidige innbetalinger på de forfalte lånene. Differansen mellom nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og utlånets størrelse på balansetidspunktet, blir ført som nedskriving på grupper av utlån. Tabell 28 – Forfalte, ikke betalte restanser Millioner kroner 0-30 dager 30-90 dager Over 90 dager Sum 31.12.2010 31.12.2009 233,9 86,3 157,5 477,8 0,7 4,9 28,4 34,0 Renterisiko Styret har vedtatt rammer for bankens renterisiko. Rammen for renterisiko under ett år er begrenset til en eksponering med inntil 500 milliår. I tillegg er det gitt ramme for renterisiko for alle tidsintervall pluss/minus 300 milliår. Bankens maksimale eksponering for renterisiko er på 500 milliår. Renterisiko under tre måneder blir kun rapportert, men inngår ikke i risikorammene. Det betyr at ved full utnyttelse av rammen, vil maksimalt tap for banken ved ett prosentpoengs parallellskift i rentekurven være fem millioner. Utnyttelse av denne rammen blir rapportert månedlig til bankens styre. Rentebindingstider på bankens eiendeler og gjeld, gjennom fastrenteprodukter på bankens utlånsside, utgjør også renterisiko, og er inkludert i rammene som er definert over. Vi skiller mellom to typer likviditetsrisiko • banken får nedklassifisert kredittrating som følge av store tap, men har fremdeles tilgang på likviditet fra finansmarkedet • banken har ikke tilgang på likviditet som følge av store tap Avsetningen til den første typen likviditetsrisiko blir estimert i totalrisikomodellen. Tap som følge av nedklassifisering i ratingklasse blir definert som en belastning på egenkapitalen som kommer fra økte finansieringskostnader. Likviditetsrisiko som følge av sviktende tilgang på likviditet møtes med tilstrekkelig med likvide midler til å dekke inn de forpliktelsene som kommer til forfall. Gjennom lavkonjunkturscenario og stresstester knyttet til sannsynlighet og konsekvens for sviktende finansiering blir krav til innskuddsdekning, forfallsstruktur og likviditetsreserve fastlagt. Et relativt kortsiktig tidsperspektiv blir lagt til grunn for disse beregningene. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder, og mål for langsiktig likviditetsindikator. Banken skal ha tilgjengelig en likviditetsreserve (bufferkapital) i kortsiktige innskudd, likvide verdipapirer og/eller kommiterte trekkrettigheter som i en akutt likviditetstørke i markedet frigjør rimelig omstillingstid til å gjennomføre nødvendige tiltak. Likviditetsreserven skal dekke summen av a) 100 prosent av forfall på funding første måned frem b) 100 prosent av forfall på funding andre måned frem c) 75 prosent av forfall på funding tredje måned frem d) 50 prosent av forfall på funding fjerde måned frem e) 50 prosent av forfall på funding femte måned frem f) 25 prosent av forfall på funding sjette måned frem g) Uventet nedgang i innskudd på 9 prosent målt etter innskudd ved siste offentliggjorte delårsregnskap. Ut fra dette var kravet til likviditetsreserve per 31. desember 2010 på 1.201 millioner kroner. Ved utgangen av året har Gjensidige Bank konsern en likviditetsbeholdning på 1.816,1 millioner kroner fordelt på 857,0 millioner i bankinnskudd og 951,1 millioner plassert i obligasjoner, sertifikater og pengemarkedsfond. Av dette var 162,4 millioner plasseringer i obligasjoner med fortrinnsrett fra Gjensidige Bank Boligkreditt AS (elimininert i konsernregnskapet) som ikke er benyttet gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 i bytteordningen med Norges Bank. Likvidetsreserven er i all hovedsak realiserbar på noen dager og likviditetsbeholdingen er tilstrekkelig til 111 å dekke forfall på gjeld i 19 måneder. Tabellen under viser fullstendig forfallsanalyse. Tabell 29a – Likviditetsprofil bankvirksomhet 2010 Millioner kroner Forpliktelser til kredittinstitusjoner Innskudd fra og forpliktelser til kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Lånetilsagn og unyttede trekkrettigheter Derivater - brutto utstrømmer * Sum forpliktelser < 1 mnd 9.079,7 119,2 2.367,0 0,4 11.566,3 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum 3,8 0,2 229,7 13,6 41,4 955,0 542,5 0,2 3.776,3 233,7 12,7 1.022,7 37,5 4.356,5 559,9 9.121,4 5.080,2 2.367,0 50,6 17.179,2 * Derivat - brutto innstrømmer 0,5 16,5 49,0 65,9 Finansielle derivat - netto oppgjør (negative tall gir netto innbetaling) (0,1) (3,8) (11,4) (15,3) Millioner kroner < 1 mnd Forpliktelser til kredittinstitusjoner Innskudd fra og forpliktelser til kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Lånetilsagn og unyttede trekkrettigheter Derivater - brutto utstrømmer * Sum forpliktelser 6.550,4 117,2 2.578,0 2,3 9.248,0 * Derivat - brutto innstrømmer 0,4 Finansielle derivat - netto oppgjør (negative tall gir netto innbetaling) 1,9 Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko er faren for tap som skyldes at banken har store deler av den utlånte kapitalen knyttet opp mot enkeltaktører eller mot avgrensede geografiske eller næringsmessige områder. Konsentrasjonsrisiko blir styrt gjennom bankens risikorammer, og blir målt og vurdert gjennom årlige stresstester/scenarioanalyser på kredittområdet. 1-3 mnd 3-12 mnd 2,8 14,8 556,2 403,8 1.963,2 2.130,5 3,9 410,5 33,0 2.011,1 47,2 2.733,9 573,8 6.550,4 4.614,7 2.578,0 86,5 14.403,4 47,3 64,6 112,3 (14,3) (17,4) (25,9) 3,9 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Sum Per 31. desember 2010 er porteføljen geografisk veldiversifisert, med størst engasjement i de mest folkerike delene av landet. Det største engasjementet utgjør ca. 9,6 millioner kroner. Summen av de ti største engasjementene utgjør 80,9 millioner kroner. I likviditetsreserven er den største utstederen av verdipapirer den norske stat med 514,9 millioner kroner. resultater perspektiv Tabell 29b – Likviditetsprofil bankvirksomhet 2009 112 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 4 – segmentinformasjon Konsernet har syv rapporteringspliktige segmenter, som beskrevet nedenfor, som tilbyr ulike produkter og tjenester innenfor ulike geografiske områder. Konsernsjef avholder jevnlig resultatsikringsmøter med sine tilrapporterende ledere, hvor det fokuseres på fremtidige tiltak som sikrer resultat og leveranser. Pensjon og Sparing Skadeforsikring er konsernets kjernevirksomhet. Skadeforsikring er inndelt i fire segmenter hovedsakelig basert på kundens geografiske plassering. Øvrige virksomhetssegmenter leverer produkter og tjenester hovedsakelig til kunder i Norge. Bank BESKRIVELSE AV SEGMENTENE Helserelaterte tjenester Skadeforsikring Privat Norge Under merkenavnet Hjelp24 tilbys ulike helsetjenester. Tilbudet omfatter bedriftshelsetjenester, trygghetsalarmtjenester, private sykehus- og spesialisttjenester og arbeidsmiljøkartlegging. Tjenestene leveres til privatkunder, bedrifter og til det offentlige. Gjensidige er en fullverdig leverandør av skadeforsikringsprodukter til private forbrukere i Norge. Selskapet er markedsleder innen motorforsikringer, personforsikringer og landbruksforsikringer, og har i tillegg en solid posisjon innen øvrige privatforsikringer. Skadeforsikring Næringsliv Norge Gjensidige tilbyr fullsortiment skadeforsikringsprodukter til norsk næringsliv. Selskapet har en særlig sterk posisjon innen markedet for mellomstort næringsliv, og er en klar markedsleder innen personforsikringer. Gjensidige tilbyr et bredt spekter av pensjons-, investerings- og spareprodukter, både til privat- og til næringslivsmarkedet. Produktene som tilbys omfatter blant annet tjenestepensjonsforsikring, individuell pensjonssparing, forvaltning av fripoliser og fondssparing. Gjensidige Bank er en landsdekkende nettbank rettet mot privat- og organisasjonsmarkedet og landbruksmarkedet i Norge. Banken tilbyr tradisjonelle bankprodukter tilpasset elektronisk distribusjon. BESKRIVELSE AV SEGMENTENES INNTEKTER OG KOSTNADER, EIENDELER OG FORPLIKTELSER Segmentinntekter defineres som premieinntekter f.e.r. for skadeforsikring, premieinntekter f.e.r, forvaltningsinntekter og andre inntekter for Pensjon og sparing, rente- og kredittprovisjonsinntekter for Bank og driftsinntekter for Helserelaterte tjenester. Skadeforsikring Norden Konsernet tilbyr forsikringsprodukter i privat- og næringslivsmarkedet i Sverige og Danmark. I begge landene drives virksomheten under merkenavnet Gjensidige. Det er inngått en strategisk samarbeidsavtale med Nykredit i Danmark om distribusjon av skadeforsikring for Gjensidige til privatmarkedet under merkenavnet Nykredit. Virksomheten i Danmark er også konsernets kompetansesenter for forsikringer til kommuner og kommunal virksomhet i Norge, Sverige og Danmark, under merkenavnet KommuneForsikring. Den svenske virksomhetens norske filial er konsernets white label satsing. Skadeforsikring Baltikum Det baltiske forsikringsmarkedet er i et tidlig utviklingsstadium og en vesentlig andel av markedet er fortsatt uforsikret. Motorvognforsikringer utgjør det største forsikringsproduktet i disse markedene. Konsernet har virksomhet i alle de tre baltiske landene. Segmentkostnader defineres som erstatningskostnader for skadeforsikring og for Pensjon og sparing, rentekostnader mm. for Bank, driftskostnader for samtlige segmenter, samt netto inntekter fra investeringer for Pensjon og sparing samt Bank. Segmenteiendeler består for skadeforsikringssegmentene i Norge av eiendeler som er direkte henførbare til skadeforsikringsproduktene, hovedsakelig fordringer og gjenforsikringsandeler. For de øvrige segmentene består segmenteiendelene av sum eiendeler. Segmentforpliktelser består for skadeforsikringssegmentene i Norge av forpliktelser som er direkte henførbare til skadeforsikringsproduktene, hovedsakelig forsikringsforpliktelser. For de øvrige segmentene består segmentforpliktelsene av sum forpliktelser. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 113 4 – segmentinformasjon (forts.) Millioner kroner 2010 Segmentinntekter Segmentinntekter – eksterne Segmentinntekter – konsern 2 Sum segmentinntekter - Erstatningskostnader, rentekostnader, tap mv. - Driftskostnader + Netto inntekter fra investeringer Segmentforpliktelser Øvrige forpliktelser 3 Sum forpliktelser Millioner kroner 2009 Segmentinntekter Segmentinntekter – eksterne Segmentinntekter – konsern 2 Sum segmentinntekter - Erstatningskostnader, rentekostnader, tap mv. - Driftskostnader + Netto inntekter fra investeringer Segmentresultat/ resultat før skattekostnad Segmentforpliktelser Øvrige forpliktelser 3 Sum forpliktelser Bank Helserelaterte tjenester Elimineringer mv. 1 Sum 4.418,5 3.906,1 459,3 372,4 790,9 544,7 19,5 18.790,8 8.279,4 4.418,5 3.906,1 459,3 372,4 790,9 544,7 19,5 18.790,8 (6.296,7) (3.602,6) (3.252,0) (305,3) (258,1) (484,9) (1.194,5) (570,0) (731,5) (136,7) (156,7) 14,5 (302,1) 29,2 (517,3) (476,5) 2.704,5 (4.085,3) 2.748,2 788,2 245,8 (77,4) 17,4 (27,9) 33,1 27,3 2.247,5 3.254,0 (14.199,6) (100,0) (100,0) 2.052,3 1.310,6 15.762,1 739,7 7.257,2 15.763,7 338,8 (368,3) 42.856,1 41.250,8 84.106,8 13.598,7 14.303,5 8.242,6 405,1 6.794,6 14.473,7 207,9 (346,2) 57.680,0 3.289,1 60.969,1 Skadeforsikring Næringsliv Norge Norden Baltikum Pensjon og sparing Bank Helserelaterte tjenester Elimineringer mv. 1 Sum Privat Norge 7.856,2 4.737,3 2.403,5 663,4 144,5 323,3 509,1 33,4 16.670,7 7.856,2 4.737,3 2.403,5 663,4 144,5 323,3 509,1 33,4 16.670,7 (6.007,4) (3.819,0) (1.833,0) (411,5) (121,5) (268,8) (1.296,3) (613,3) (417,5) (211,4) (179,0) 48,2 (147,2) 16,5 (476,5) (489,6) 2.723,2 (3.830,8) 2.788,0 552,4 305,0 152,9 40,5 (107,8) (76,3) 32,7 2.267,0 3.166,5 (22,5) (107,7) Nedskrivning goodwill Segmenteiendeler Øvrige eiendeler 3 Sum eiendeler Pensjon og sparing 8.279,4 Nedskrivning goodwill Segmenteiendeler Øvrige eiendeler 3 Sum eiendeler Baltikum (12.461,4) (130,2) 1.772,5 1.289,8 10.088,8 898,1 4.921,8 12.732,9 268,1 (11,8) 31.960,3 42.908,6 74.868,9 13.011,7 12.703,6 6.732,6 550,3 4.468,0 11.520,6 151,2 (11,8) 49.126,2 3.774,5 52.900,7 Elimineringer mv. består av konserninterne elimineringer samt øvrige inntekter og kostnader som ikke er direkte henførbare til det enkelte segment. Det er ingen betydelige inntekter mellom segmentene på dette nivået i 2009 og 2010. 3 Øvrige eiendeler og forpliktelser er ikke direkte henførbare til ett segment, og det er heller ikke mulig å gjennomføre en fornuftig allokering til det enkelte segment. 1 2 Det er i 2009 og 2010 foretatt en nedskrivning av goodwill i to segmenter; Norden og Baltikum. For mer informasjon, se note 5. resultater perspektiv Segmentresultat/ resultat før skattekostnad Privat Norge Skadeforsikring Næringsliv Norge Norden 114 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 5 – immaterielle eiendeler Millioner kroner Goodwill 1 Kundeforhold Internt Vareutviklede merke IT-systemer 531,3 30,9 169,3 10,0 Andre immater. eiendeler Sum Anskaffelseskost Per 1. januar 2009 Reklassifiseringer Tilganger Tilganger ved virksomhetssammenslutning Tilganger ved intern utvikling Avhendinger Valutakursdifferanser Per 31. desember 2009 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2009, inklusiv prosjekter i arbeid Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2009 Reklassifiseringer Avskrivning i perioden Avhendinger Tap ved verdifall innregnet i resultatet i perioden Valutakursdifferanser Per 31. desember 2009 Balanseført verdi Per 1. januar 2009 Per 31. desember 2009 Anskaffelseskost Per 1. januar 2010 Tilganger Tilganger ved virksomhetssammenslutning Tilganger ved intern utvikling Avhendinger Valutakursdifferanser Per 31. desember 2010 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2010, inklusiv prosjekter i arbeid Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2010 Avskrivning i perioden Avhendinger Tap ved verdifall innregnet i resultatet i perioden Valutakursdifferanser Per 31. desember 2010 Balanseført verdi Per 1. januar 2009 Per 31. desember 2010 Avskrivningsmetode Utnyttbar levetid (år) 1.797,1 2,5 13,2 612,2 3,0 43,1 983,2 (43,9) 20,7 (0,8) (29,5) 648,7 84,4 733,0 3,0 (31,8) (3,4) 907,0 4.093,0 0,0 45,6 13,2 23,7 (32,6) (274,1) 3.868,7 84,4 3.953,1 (150,6) 1.662,2 (67,2) 495,0 (23,5) 155,8 1.662,2 495,0 155,8 (33,7) (22,5) (106,5) (16,0) (53,6) (71,9) 4,4 (12,6) (206,1) (2,9) (118,9) 0,3 (927,5) 14,6 (21,0) 31,8 (107,7) 9,4 (154,7) 19,2 (156,9) 9,9 (70,3) 10,5 (317,1) 2,5 (899,6) (1.345,8) 0,0 (228,6) 32,1 (107,7) 51,5 (1.598,5) 1.763,4 1.507,5 424,8 338,1 97,3 85,5 449,8 416,0 55,7 7,5 2.790,9 2.354,6 1.662,2 2,6 1.261,0 495,0 155,8 907,0 8,5 254,1 3.868,7 116,9 1.897,8 39,6 (913,4) (84,3) 4.925,3 76,4 5.001,6 907,0 (11,8) (46,4) 2.867,6 (20,0) 855,7 (9,8) 146,0 2.867,6 855,7 146,0 648,7 105,8 2,0 39,6 0,3 (6,7) 789,7 76,4 866,0 (154,7) (156,9) (73,2) (70,3) (11,4) (317,1) (136,1) (26,0) (111,0) 4,8 (286,9) 9,1 (221,1) 3,7 (78,0) (0,6) 3,8 (450,1) 0,9 (35,4) (1.598,5) (254,6) 871,1 (111,6) 22,3 (1.071,4) 1.507,5 2.580,7 338,1 634,6 85,5 68,1 416,0 416,0 7,5 230,9 2.354,6 3.930,2 Lineær 10 Lineær 10 Lineær 5-8 Lineær 5-10 I/A I/A 380,6 (901,8) (1,5) 266,3 266,3 (899,6) (33,9) 897,1 Goodwill avskrives som en følge av at tidligere nedvurdert utsatt skattefordel i Sverige nå har blitt utnyttet. I henhold til IFRS 3 er derfor goodwill avskrevet med samme beløp. 1 Konsernets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill, kundeforhold, varemerke og deler av andre immaterielle eiendeler er alle ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger, og er et resultat av allokering av kostpris ved overtakelsen. Internt utviklede IT-systemer er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av EDB-programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i regnskapslinjen Driftskostnader for de ulike segmentene. Tilgang gjennom virksomhetssammenslutninger i 2010 gjelder i hovedsak oppkjøp av Nykredit Forsikring hvor merverdier er identifisert for kundeforhold, distribusjonsavtaler, databaser med skadehistorikk og tilknyttede selskaper. Avgang på andre immaterielle eiendeler gjelder forsikringsporteføljer som er ferdig avskrevet. Ingen av de immaterielle eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid. Det er i 2010 innregnet tap ved verdifall på immaterielle eiendeler i Tennant Forsikring, samt foretatt en teknisk nedskrivning av goodwill i Oslo Areal. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 115 5 – immaterielle eiendeler (Forts.) Verdivurdering av goodwill Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31. desember 2010 2.580,7 millioner kroner. Denne er knyttet til kjøp av ulike datterselskaper/porteføljer i perioden 2006 til 2010, jf. tabell. Millioner kroner 2009 183,2 220,6 165,4 266,9 534,3 487,9 98,4 753,6 65,5 151,2 84,7 1,5 2.580,7 673,5 69,8 251,2 79,2 1,5 1.507,5 Fair Forsikring har solgt portefølje og innmat til dansk filial av Gjensidige Forsikring. 2 Nykredit Forsikring har solgt ervervsporteføljen til dansk filial av Gjensidige Forsikring. 1 Hver av enhetene ansees for å være egne kontantstrømgenererende enheter. I Oslo Areal er hver underliggende eiendom definert som en kontantstrømgenererende enhet, og goodwill relatert til Oslo Areal oppstår som en følge av avsetning til utsatt skatt på midlertidige forskjeller (Tax amortisation benefit). I Glitne Invest er hvert segment i datterselskapet Hjelp24 en kontantstrømgenererende enhet. Goodwill i Gjensidige Bank er etablert ved oppkjøpet av Citibanks norske portefølje av forbrukslån. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2010. Det er også foretatt en indikasjonsvurdering i fjerde kvartal for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Goodwill er nedskrevet med 100,0 millioner kroner i Tennant Forsikring på grunn av endret forretningsmodell i forhold til opprinnelig plan. Diskonteringsrenten som ble brukt i forbindelse med nedskrivningen av Tennant Forsikring i første kvartal 2010 var 8,4 prosent. Fremskrivningen av kontantstrømmene for de svenske, danske og baltiske selskapene er basert på budsjetter for de neste tre årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styrene. I perioden etter 2014 er det i hovedsak lagt til grunn en årlig vekst på tre prosent fram til 2019 i Gjensidige Sverige og Fair Forsikring, og fra 20 til ti prosent i Gjensidige Baltikum. Terminalverdien er beregnet i år 2019. Veksten i Gjensidige Sverige og Fair Forsikring begrunnes med at selskapene i utgangspunktet er mindre selskaper, med et solid morselskap som gir gode muligheter til å øke markedsandelene. I Gjensidige Baltikum er det forventet en markedsvekst som vil få betydning for de fremtidige kontantstrømmene. Kontantstrømmene er estimert til et normalnivå før det er beregnet en terminalverdi. Gjensidige bruker som utgangspunkt en tiårs horisont på sine modeller, siden selskapene er i en vekstperiode og en kortere periode vil gi et mindre korrekt bilde av forventede kontantstrømmer. Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterselskapene, samt av ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) Det forventede CR-nivået er vurdert å være noe høyere i vekstperioden enn ved beregning av terminalverdien, jf. tabell. CR-nivå i CR-nivå ved beregning vekstperiode av terminalverdi Kontantstrømgenererende enheter Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring Gjensidige Forsikring, dansk filial Gjensidige Forsikring, svensk filial Gjensidige Sverige Gjensidige Baltikum 93,5 % 98,2 - 96,5 % 96,8 - 95,2 % 96,1 - 95,3 % 95,8 - 94,4 % 93,5 % 96,5 % 94,2 % 95,0 % 94,4 % Det er foretatt en nedskrivning av goodwill i Oslo Areal på totalt 37,0 millioner kroner. Nedskrivningen er av teknisk art da dette er goodwill som i sin helhet er knyttet til balanseført utsatt skatt som er reversert. Av beløpet på 37,0 millioner kroner er 11,0 millioner kroner innregnet som tap ved verdifall mens 26,0 millioner kroner er innregnet som avgang gjennom skattekostnad. Vekstraten Det er ikke behov for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler relatert til øvrige virksomhetssammenslutninger/porteføljer. Basert på en overordnet vurdering har ledelsen likevel valgt å legge seg på 3,0 prosent, da dette anses å være mer i tråd med markedets forventninger. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Vekstraten er fastsatt til 3,0 prosent. Dette er basert på følgende forutsetninger Langsiktig reell BNP vekst Langsiktig forventet inflasjon Sum nominell vekstforventning 2-3 % 2-3 % 4-6 % Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Den risikofrie renten tilsvarer et gjennomsnitt av fem- og tiårs renten på statsobligasjoner i de respektive landene som datterselskapene opererer i. I Baltikum har vi brukt et gjennomsnitt av to- og åtteårs renten. Den risikofrie renten for vurdering av tap ved verdi- resultater perspektiv Datterselskaper/porteføljer Glitne Invest Oslo Areal Gjensidige Forsikring, dansk filial Fair Forsikring konsern 1 (portefølje) Nykredit Forsikring 2 (portefølje) Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring Nykredit Forsikring Gjensidige Baltikum Gjensidige Sverige Gjensidige Forsikring, svensk filial Gjensidige Bank Sum 2010 Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet 116 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 5 – immaterielle eiendeler (Forts.) fall i 2010 er 2,1 prosent for Danmark, 2,25 prosent for Sverige og 8,84 prosent for Baltikum. I tillegg er det tillagt et risikopåslag på henholdsvis 5,5 prosent i Danmark og Sverige og 6,0 prosent i Baltikum. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpene av de enkelte datterselskapene er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning. Diskonteringsrente øker med 1 % Vekst reduseres med 2 % ift. forventet neste 3 år CR øker med 2 % neste 3 år Alle forhold inntreffer samtidig Gjensidige Forsikring, dansk filial Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Gjensidige Baltikum Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Gjensidige Sverige Nedskrivningsbehov med ca 40 MNOK Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Nedskrivningsbehov med ca 70 MNOK Gjensidige Forsikring, svensk filial Nedskrivningsbehov med ca 80 MNOK Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Nedskrivningsbehov med ca 120 MNOK Nykredit Forsikring Nedskrivningsbehov med ca 310 MNOK Nedskrivningsbehov med ca 60 MNOK Nedskrivningsbehov med ca 60 MNOK Nedskrivningsbehov med ca 410 MNOK Sensitivitetstabell gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 117 6 – aksjer i tilknyttede selskaper Millioner kroner Forretningskontor Eierandel Storebrand ASA Oslo SpareBank1 SR-Bank Stavanger Oslo Bilskadeinstituttet AS Forsikring og Finans Sandnes AS (solgt i 2010) Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS (solgt i 2010) Fossmark Assuranse AS (solgt i 2010) Vervet AS inkludert ansvarlig lån 1 Tromsø Fetsund Botrygt Prinsegården AS FDC A/S Ballerup, Danmark Sum aksjer i tilknyttede selskaper Kostpris 31.12.2010 Balanseført verdi 31.12.2010 4.604,4 866,4 0,3 I/A I/A I/A 30,3 0,3 13,1 5.514,8 3.287,8 958,9 1,4 I/A I/A I/A 0,8 0,4 26,4 4.275,5 24,3 % 10,3 % 29,5 % 25,0 % 50,0 % 33,3 % Kostpris 31.12.2009 4.604,4 866,4 0,3 Balanseført verdi 31.12.2009 0,1 2.903,5 877,4 1,4 0,1 0,2 30,3 0,3 0,3 0,4 5.501,8 3.783,3 Resultat inntektsført 2 Andel av børsverdi Ansvarlig lån på 24 millioner kroner er inkludert i kostpris. 1 Eiendeler For hele selskapet 2010 Storebrand ASA 390.414,0 SpareBank1 SR-Bank 134.778,0 Bilskadeinstituttet AS 5,3 Forsikring og Finans Sandnes AS (solgt i 2010) I/A Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS (solgt i 2010) I/A Fossmark Assuranse AS (solgt i 2010) I/A Vervet AS 109,2 Botrygt Prinsegården AS 0,8 FDC A/S 111,2 Sum aksjer i tilknyttede selskaper 525.418,5 TILLEGGSINFORMASJON Millioner kroner For hele selskapet 2009 Storebrand ASA Sparebank1 SR-bank Bilskadeinstituttet AS Forsikring og Finans Sandnes AS Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS Fossmark Assuranse AS Vervet AS Botrygt Prinsegården AS Sum aksjer i tilknyttede selskaper 2 Egenkapital Gjeld Inntekter Resultat 18.417,0 9.402,0 4,8 I/A I/A I/A 13,1 0,8 53,8 27.891,5 371.997,0 125.376,0 0,5 I/A I/A I/A 96,1 48.241,0 3.414,0 1,6 I/A I/A I/A 0,5 1.480,0 1.317,0 0,2 I/A I/A I/A (0,4) 342,2 142,1 57,4 497.527,0 334,0 51.991,2 12,8 2.809,5 5,0 488,7 Eiendeler Egenkapital Gjeld Inntekter Resultat Resultat inntektsført 2 366.159,0 124.909,0 5,3 0,7 4,0 0,7 107,6 0,8 491.187,1 17.217,0 8.073,0 4,8 0,4 0,6 0,1 11,7 0,8 25.308,4 348.942,0 116.836,0 0,5 0,3 3,4 0,6 95,9 48.236,0 2.674,0 1,6 2,1 6,7 2,0 0,8 934,0 1.111,0 0,2 0,1 465.878,7 50.923,2 2.044,8 (0,2) (0,3) (0,1) 252,1 11,0 (0,6) 0,1 0,2 263,3 4.777,9 1.180,6 I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A Andel av børsverdi 4.330,2 1.035,7 I/A I/A I/A I/A I/A I/A Resultatandel er korrigert for Gjensidiges mer-/mindre verdier, samt regnskapsprinsipper. Investeringen i SpareBank1 SR-Bank er klassifisert som tilknyttet selskap og regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden. Gjensidige Forsikring ASA eier 16,3 prosent av egenkapitalbeviskapitalen og 10,3 prosent av egenkapitalen i banken og har ikke, basert på eierandelen alene, betydelig innflytelse. Selskapet er imidlertid representert både i styret til SpareBank1 SR-Bank og i valgkomiteen. Dette gjør at Gjensidige Forsikring ASA har betydelig innflytelse og dermed mulighet til å delta i de finansielle og driftsmessige prinsippavgjørelsene til banken. Gjensidige eier i tillegg obligasjoner i SpareBank1 SR-Bank, balanseført til 5,0 millioner kroner. For samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. resultater perspektiv TILLEGGSINFORMASJON Millioner kroner 118 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 7 – EIERBENYTTET Eiendom, anlegg og utstyr Millioner kroner Eierbenyttet eiendom Anlegg og utstyr 1 Sum 385,1 1,8 (0,9) (20,3) 365,8 1.052,8 126,5 (6,6) (29,3) 1.143,4 19,3 1.162,7 Anskaffelseskost Per 1. januar 2009 Tilganger Avhendinger Valutakursendringer Per 31. desember 2009 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2009, inklusiv prosjekter i arbeid 365,8 667,6 124,7 (5,7) (9,0) 777,6 19,3 797,0 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2009 Årets avskrivning Avhendinger Tap ved verdifall innregnet i resultatet i perioden Valutakursendringer Per 31. desember 2009 (54,4) (9,4) 0,3 (21,4) 1,4 (83,5) (409,3) (79,9) 2,3 0,2 5,9 (480,8) (463,7) (89,3) 2,6 (21,2) 7,3 (564,4) Balanseført verdi Per 1. januar 2009 Per 31. desember 2009 330,7 282,2 324,7 316,1 655,4 598,4 365,8 (87,9) 206,1 (119,4) (3,9) 360,6 777,6 1.143,4 122,7 (55,5) (3,2) 841,7 53,5 895,2 328,8 (174,9) (7,1) 1.202,2 53,5 1.255,8 (480,8) (95,2) 24,2 Anskaffelseskost Per 1. januar 2010 Overført til/fra investeringseiendom Tilganger Avhendinger Valutakursendringer Per 31. desember 2010 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2010, inklusiv prosjekter i arbeid 360,6 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2010 Årets avskrivning Avhendinger Tap ved verdifall innregnet i resultatet i perioden 2 Valutakursendringer Per 31. desember 2010 (83,5) (6,8) 56,4 (2,2) (6,0) (42,1) 1,7 (550,1) (564,4) (102,0) 80,6 (2,2) (4,2) (592,2) Balanseført verdi Per 1. januar 2010 Per 31. desember 2010 282,2 318,5 316,1 345,1 598,4 663,6 Avskrivningsmetode Utnyttbar levetid (år) Lineær 10-50 Lineær 3-5 Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved utgangen av første kvartal ble en eierbenyttet eiendom nedskrevet med 2,2 millioner. Ny verdi på eiendommen ble fastsatt ved hjelp av konsernets interne verdsettelsesmodell, jf. note 8 om investeringseiendommer. Verdsettelsen var ikke basert på observerbare markedsverdier eller nylige transaksjoner. Balanseført verdi av eiendommen før nedskrivningen var 16,8 millioner kroner. 1 2 Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter avskrives ikke. Estimert utnyttbar levetid for inneværende periode og sammenligningsperioder er mellom ti og 50 år for eierbenyttet eiendom, hvorav tekniske installasjoner innehar høyeste avskrivningssats og mellom tre og fem år for anlegg og utstyr. utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Markedsverdien av tomter og eierbenyttede eiendommer overskrider balanseført verdi som vist nedenfor. For anlegg og utstyr er det ikke noe vesentlig avvik mellom balanseført verdi og markedsverdi. Enkelte driftsmidler, som for eksempel møbler, er fullt avskrevet, men fortsatt i bruk. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og Millioner kroner 2010 2009 Markedsverdi av tomter og eierbenyttede eiendommer Balanseført verdi av tomter og eierbenyttede eiendommer Merverdier utover balanseført verdi 332,7 318,5 14,2 348,7 282,2 66,5 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 119 8 – Investeringseiendommer Millioner kroner Balansen Per 1. januar Tilganger Tilganger som resultat av etterfølgende utgifter Tilganger som resultat av virksomhetssammenslutninger Avhendinger Netto gevinster/(tap) ved justering av virkelig verdi Overføringer til/(fra) eierbenyttet eiendom Valutakursdifferanser Per 31. desember Resultateffekt fra investeringseiendommer er vist i note 20. Investeringseiendommene er hovedsakelig lokalisert i Oslo og omegn, samt Stavanger og Trondheim. I 2009 eide Gjensidige ingen investeringseiendommer utenfor Norge. En eiendom i Danmark har i 2010 blitt omklassifisert fra eierbenyttet eiendom til investeringseiendom. Gjennomsnittlig leieperiode er 6,2 år og eiendomsporteføljen omfatter kontorer, kjøpesentre og undervisningsbygg. I 2009 og 2010 har konsernets egen verdsettelsesmodell blitt lagt til grunn, både i kvartalsregnskapene og ved årsslutt. Ved årsslutt er det i tillegg innhentet uavhengige verdivurderinger fra to eksterne rådgivere for utvalgte deler av porteføljen, slik at mer enn 90 prosent av de balanseførte verdiene har blitt vurdert opp mot en eller to eksternt vurderte verdier. 2009 5.509,9 4,1 146,1 412,0 (256,1) (1,0) 87,9 (2,7) 5.900,3 5.618,9 2,6 85,2 (5,9) (190,9) 5.509,9 Konsernets verdsettelsesmodell verdsetter hver eiendom for seg selv. De viktigste parametrene er avkastningskrav, markedsleie, kontraktsfestet leie, eventuelle ledige lokaler, eiendommens langsiktige normaliserte driftskostnader og eventuelle investeringsbehov. Avkastningskravet fastsettes med utgangspunkt i et normalavkastningskrav som justeres for eiendommens beliggenhet, type, tekniske standard og kontraktene. Normalavkastningskravet fastsettes ut fra det avkastningskravet som kan avledes gjennom transaksjoner i markedet, samt forventninger om rentenivå og risikopåslag. Markedsleien fastsettes ut fra eksisterende kontrakter på eiendommen og sammenlignbare eiendommer, observasjoner fra kontraktsforhandlinger, tilbudsforespørsler og opplysninger fra eiendomsmeglere om inngåtte leiekontrakter på sammenlignbare eiendommer. Ut fra markedsleie, kontraktsfestet leie, eventuelle ledige lokaler og eiendommens langsiktige normaliserte driftskostnader, beregnes en netto årlig leie som diskonteres med avkastningskravet for å fastsette eiendommens virkelige verdi. I tillegg gjøres det korrigering for betydelige oppgraderingsbehov, planlagte ombygginger eller rehabiliteringer. For 2010 er følgende parametere lagt til grunn for porteføljen som gir følgende gjennomsnittlige verdi per kvadratmeter. Avkastningskrav Gjennomsnittlig markedsleie Gjennomsnittlig kontraktsfestet leie Gjennomsnittlig verdi per kvm. Kontor og undervisning Kjøpesenter Samlet portefølje 6,63 % 6,33 % 6,52 % 1.354,1 1.298,8 1.341,3 1.296,1 1.228,5 1.280,8 22.101,0 18.790,0 21.181,0 Fastsettelsen av de ovennevnte parametere innebærer betydelig grad av skjønn. Det etterstrebes at dette skjønnet er konsistent med det som observeres i markedet og at skjønnet utøves konsekvent fra periode til periode. I tabellen under fremgår det hvordan sensitiviteten på avkastningskravet og markedsleien påvirker verdien av porteføljen slik den foreligger per 31. desember 2010. Kroner Millioner kroner Avkastningskrav øker med 0,25 prosentpoeng Avkastningskrav 6,52 prosent Avkastningskrav reduseres med 0,25 prosentpoeng Markedsleie reduseres med 10 % Markedsleie per 31.12.2010 Markedsleie øker med 10 % 5.328,1 5.527,4 5.742,5 5.678,8 5.900,3 6.139,3 6.029,5 6.273,2 6.536,1 Det foreligger ingen restriksjoner med hensyn til salg eller på bruk av inntekter og kontantstrømmer fra investeringseiendommer. Konsernet har ingen investeringseiendommer for leasing eller som er klassifisert som tilgjengelig for salg. Det foreligger kontraktsmessige forpliktelser til utvikling av investeringseiendommer på 96,0 millioner, samt en forpliktelse til å investere 45,0 millioner i et boligutviklingsprosjekt. Sistnevnte forpliktelse forfaller i perioden 2011 til 2013 avhengig av fremdrift i prosjektet. Det er ingen lån med sikkerhet i investeringseiendommer i 2009 eller 2010. resultater perspektiv Gjensidige Forsikring konsern anvender virkelig verdi for sine investeringseiendommer. Investeringseiendommer består av næringseiendommer som leies ut til aktører utenfor Gjensidige Forsikring konsern og som er anskaffet i tråd med konsernets kapitalplasseringsstrategi. Eiendommer som benyttes av konsernets egen virksomhet er klassifisert som eierbenyttet eiendom, jf. note 7. I eiendommer som både leies ut til aktører utenfor konsernet og benyttes av konsernets egen virksomhet, er utleiedelene som kan seksjoneres klassifisert som investeringseiendom. 2010 120 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 9 – finansielle eiendeler og forpliktelser Balanseført verdi per 31.12.2010 Virkelig verdi Balanseført verdi per 31.12.2010 per 31.12.2009 Virkelig verdi per 31.12.2009 Millioner kroner Noter Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 10 10 382,1 154,5 382,1 154,5 138,1 65,1 138,1 65,1 13 4.282,9 18.389,9 4.282,9 18.389,9 7.728,6 15.562,4 7.728,6 15.562,4 14.497,5 14.923,7 15.816,0 16.321,2 5.163,1 14.374,7 3.585,1 342,2 84,5 2.889,9 5.154,8 14.376,7 3.585,1 342,2 84,5 2.889,9 1.364,7 11.984,8 3.435,8 303,5 56,9 3.103,5 1.379,1 11.987,5 3.435,8 303,5 56,9 3.103,5 64.146,6 64.566,5 59.559,5 60.081,7 92,9 0,2 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle eiendeler som holdes til forfall Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer Obligasjoner klassifisert som lån og fordringer Utlån Fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikring Andre fordringer Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Kontanter og kontantekvivalenter 11 11 11 11 11 12, 26 Sum finansielle eiendeler Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring 10 10 155,3 155,3 92,9 0,2 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket Rentebærende forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet 16 303,8 303,8 1.348,9 Innskudd fra og forpliktelser overfor kunder, bank 16 9.120,0 9.120,0 6.550,4 6.550,4 Rentebærende forpliktelser Andre forpliktelser Forpliktelser i forbindelse med forsikring Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 16 16 16 16 4.951,1 1.234,4 392,5 210,7 4.930,4 1.234,4 392,5 210,7 3.567,2 1.245,9 346,4 206,3 3.570,8 1.245,9 346,4 206,3 16.367,7 16.347,0 13.358,2 13.361,8 1.348,9 Finansielle forpliktelser til amortisert kost Sum finansielle forpliktelser Ikke resultatført gevinst/(tap) VERDSETTELSESHIERARKI 2010 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet, i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Millioner kroner Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 440,6 518,6 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 VerdsettelsesVerdsettelsesteknikk basert teknikk basert på Kvoterte priser i på observerbare ikke-observebare aktive markeder markedsdata markedsdata 83,2 298,9 154,5 252,1 12.148,4 2.258,0 6.233,0 Sum 382,1 154,5 1.772,8 8,5 4.282,9 18.389,9 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 155,3 155,3 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket Rentebærende forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet 303,8 303,8 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 121 9 – finansielle eiendeler og forpliktelser (forts.) Virkelig verdi Finansielle eiendeler og forpliktelser som innregnes til virkelig verdi er balanseført til den verdi den enkelte eiendel/forpliktelse kan omsettes for i en transaksjon gjennomført på armlengdes avstand. • Rentebærende forpliktelser (bankdrift) målt til virkelig verdi. De rentebærende forpliktelsene verdsettes basert på observerbare rentekurver. Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i en av tre verdsettelsesnivåer basert på det laveste nivå av verdsettelsesinformasjon som er betydningsfull for verdsettelsen av instrumentene. Nedenfor redegjøres for de ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle eiendeler/forpliktelser som inngår på hvilke nivåer. Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på en eiendel/forpliktelses virkelige verdi. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle eiendeler/ forpliktelser som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelseshierarkiet • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning • Børsnoterte fond (ETF) Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle eiendeler/forpliktelser fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Følgende finansielle eiendeler/forpliktelser er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet • Valutaterminer, aksjeopsjoner, fremtidige renteavtaler og valutaswapper hvis virkelige verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfond hvis virkelige verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. •Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på ikkeobserverbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle eiendeler/forpliktelser som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet • Unoterte private equity-investeringer (PE). PE-investeringene som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PEinvesteringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV-verdier (Net Asset Value) fra fondsforvaltere i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation) fastsatt av Equity Venture Capital Association. NAV-verdiene fastsettes av fondsforvaltere ved hjelp av den/ de verdsettelsesmetoder i IPEV-retningslinjene som anses som best egnet til å estimere virkelig verdi, gitt de faktiske omstendigheter, for hver underliggende investering. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV-verdier fra siste kvartalsrapportering. NAVverdiene justeres deretter for objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Den typiske objektive hendelse er utvikling i verdi på underliggende børsnoterte selskaper siden siste rapportering fra fondet. •Eiendomsfond. Eiendomsfondene verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV-verdier fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV-verdier fra siste kvartalsrapportering. •Gjensidiges innskudd i Gjensidige Pensjonskasse. Innskuddet er satt til verdi lik innskutt egenkapital. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Sensitivitetsanalysen for finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata viser resultateffekten av realistiske og plausible markedsutfall. Et verdifall på ti prosent anses som et realistisk og plausibelt markedsutfall for både aksjer og andeler og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning som inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. resultater perspektiv Kvoterte priser i aktive markeder Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle eiendeler/forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. 122 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 9 – finansielle eiendeler og forpliktelser (forts.) AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2010 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Per 1.1. 2010 Netto realisert/ urealisert gevinst over resultatet 1.200,9 92,5 9,0 (0,5) 1.209,9 92,0 Kjøp 732,3 Salg Realisasjoner (149,1) (103,7) Overføring til/fra nivå 3 Per 31.12. 2010 Andel av netto realisert/ urealisert gevinst over resultatet som relaterer seg til instrumenter som ennå eies per 31.12.2010 1.772,8 81,4 8,5 732,3 (149,1) (103,7) 1.781,4 81,4 SENSITIVITET FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2010 Millioner kroner Sensitivitet Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Verdifall på 10 % Verdifall på 10 % VERDSETTELSESHIERARKI 2009 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet, i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. 177,3 0,9 178,1 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 VerdsettelsesVerdsettelsesteknikk basert teknikk basert på Kvoterte priser i på observerbare ikke-observebare aktive markeder markedsdata markedsdata Millioner kroner Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater benyttet til sikringsbokføring Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Sum 0,5 137,6 65,1 2.148,6 9.241,0 4.379,1 6.312,4 73,7 19,2 0,2 92,9 0,2 1.348,9 1.348,9 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, øremerket Rentebærende forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet 138,1 65,1 1.200,9 9,0 7.728,6 15.562,4 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2009 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Per 1.1. 2009 Netto realisert/ urealisert gevinst over resultatet 1.360,1 (309,0) 3,6 5,4 1.363,8 (303,6) Kjøp 295,0 295,0 Salg Realisasjoner (97,4) (47,9) (97,4) (47,9) Overføring til/fra nivå 3 Per 31.12. 2009 Andel av netto realisert/ urealisert gevinst over resultatet som relaterer seg til instrumenter som ennå eies per 31.12.2010 1.200,9 (183,0) 9,0 5,4 1.209,9 (177,6) SENSITIVITET FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2009 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Sensitivitet Verdifall på 10 % Verdifall på 10 % 120,1 0,9 121,0 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 123 10 – FINANSIELLE DERIVATER OG SIKRINGSBOKFØRING Markedsverdi 31.12.2010 Hvorav markedsverdi sikring 31.12.2010 Millioner kroner Nominelt Nominelt 31.12. gj.snitt For2010 2010 Eiendel pliktelse Eiendel Renterelaterte kontrakter Fremtidige renteavtaler Rentefutures Rentebytteavtaler 13.865,5 23.415,5 518,9 1.022,2 4.007,7 4.296,4 4,5 (49,8) 85,9 (3,0) Valutarelaterte kontrakter Valutaterminer 16.534,1 14.862,7 439,4 (102,5) Egenkapitalrelaterte kontrakter Aksjeopsjoner 204,8 6,8 35.912,4 43.801,6 536,6 Nominelt Nominelt 31.12. gj.snitt For2009 2009 Eiendel pliktelse 154,5 Derivater benyttes i tråd med «Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning» til å effektivisere forvaltning og risikostyring. Det nominelle volumet av derivater er angitt som bruttostørrelse, og er et mål på omfanget av derivater innen de ulike typer kontrakter. Nominelt gjennomsnitt er det gjennomsnittlige brutto nominelle volum gjennom året. Markedsverdi eiendeler og forpliktelser angir den verdi som derivatkontraktene er balanseført med per 31. desember. Innenfor hver enkelt aktivaklasse benytter de enkelte forvaltere derivater som er tilpasset aktivaklassen, og de fleste typer av finansielle derivater nevnt under benyttes jevnlig. Derivatbruken er begrenset i avtalen med den enkelte forvalter, og det stilles krav til godkjente produktlister og tilstrekkelig kompetanse og systemer hos forvalter. Generelt tillates ikke udekkede posisjoner, det vil si ikke salgsplikt på papirer som selskapet ikke allerede eier eller kjøpsplikt uten å ha tilstrekkelige likvide midler til å gjennomføre kjøpet. Forvalter for hver aktivaklasse kan aldri eksponere selskapet for et større beløp enn det som er gitt til forvaltning. Valutarisikoen i selskapet totalt sikres tilnærmet 100 prosent ved hjelp av valutaterminer. Den totale risikoen i aksjeporteføljen har gjennom året vært redusert ved å kjøpe opsjoner på brede indekser i stedet for å kjøpe aksjer. Finansielle derivater som inngår i hedgefond er ikke med i oversikten. Renterelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Rentebytteavtaler (renteswapper), som er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. - Fremtidige renteavtaler, som er avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode. - Rentefutures (IRF), som er avtaler som sikrer kjøper en bestemt rente på et beløp for en fremtidig periode. - Obligasjonsopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge obligasjoner til en fastsatt pris innen, eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Obligasjonsfutures, som er avtaler om å kjøpe eller selge obligasjoner til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. ForEiendel pliktelse 22.614,8 16.105,1 1.885,4 1.204,4 5.363,5 4.225,4 41,8 (2,9) 4,8 (75,4) 9.770,6 10.370,4 150,3 (14,8) 65,1 (0,2) (93,1) 65,1 (0,2) 715,7 (155,3) Hvorav markedsverdi sikring 31.12.2009 42,1 6,4 40.350,0 31.947,4 203,2 Valutarelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Valutaterminforretninger, som er avtaler om å kjøpe eller selge et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en annen valuta. - Valutabytteavtaler (valutaswapper), som er avtaler med banker om å bytte valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs og forrente disse for en avtalt periode. - Valutaopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge valuta på et fremtidig tidspunkt til en på forhånd avtalt kurs. Egenkapitalrelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Aksjeopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge aksjer til en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Aksjebytteavtaler (aksjeswapper), som er avtaler om å bytte aksjer til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Aksjefutures, som er avtaler om å kjøpe eller selge aksjer til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Varerelaterte kontrakter omfatter i hovedsak – Råvareopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge råvarefutures til en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Disse transaksjonene gjøres hovedsakelig med banker. Kredittrisikoen med denne virksomheten anses som liten. Såvel rente- som valutaforretninger gjøres innenfor definerte posisjonsrammer. Sikringsbokføring Gjensidige Forsikring gjennomfører sikringsbokføring i konsernregnskapet av valuta på nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Sikringseffektiviteten måles per sikringsobjekt. Sikringsinstrumentene rulleres fortløpende slik at de til enhver tid har tilnærmet lik nominell verdi som sikringsobjektet. resultater perspektiv Sum finansielle derivater 986,3 154,5 Forpliktelse Markedsverdi 31.12.2009 124 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 10 – FINANSIELLE DERIVATER OG SIKRINGSBOKFØRING (forts.) Fair Forsikring A/S Millioner kroner Markedsverdi per 31.12.10 Eiendel Forpliktelse Kontrakt/nominell verdi Valutarelaterte kontrakter - sikringsinistrument Sikringsobjekt Prosent Sikringseffektivitet - prospektivt Sikringseffektivitet - retrospektivt Nettoinvesteringen i Fair Forsikring valutasikres ved å inngå valutarelaterte kontrakter som fornyes hvert kvartal på et beløp tilsvarende verdien av investeringen i Fair Forsikring i Gjensidiges konsernregnskap. Kredittrisikoen forbundet med sikringsinstrumentene er innenfor Gjensidiges kredittpolicy. Nykredit Forsikring A/S Millioner kroner 2.366,9 2.366,9 91,4 (0,4) 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 100,6 % 100,0 % 100,6 % 93,4 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 101,5 % Effekten av sikringsbokføringen er et tap på sikringsinstrumentene på 162,0 millioner kroner som er innregnet i valutakursdifferanse på nettoinvesteringen. Markedsverdi per 31.12.10 Eiendel Forpliktelse Kontrakt/nominell verdi Valutarelaterte kontrakter - sikringsinstrument Sikringsobjekt Prosent Sikringseffektivitet - prospektivt Sikringseffektivitet - retrospektivt Gjensidige Forsikring ASA initierte 1. oktober 2010 sikringsbokføring av valutainvesteringen i det heleide datterselskapet Nykredit Forsikring. Nettoinvesteringen i Nykredit Forsikring valutasikres ved å inngå valutarelaterte kontrakter som fornyes hvert kvartal på et beløp tilsvarende verdien av investeringen i Nykredit Forsikring i Gjensidiges konsernregnskap. Kredittrisikoen forbundet med sikringsinstrumentene er innenfor Gjensidiges kredittpolicy. Ineffektivitet innregnet i resultatet Ineffektivitet innregnet i resultatet 2.386,5 2.229,7 63,1 4,3 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I/A I/A I/A I/A I/A I/A 100,0 % 107,4 % Effekten av sikringsbokføringen er et tap på sikringsinstrumentene på 58,7 millioner kroner som er innregnet i valutakursdifferanse på nettoinvesteringen. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 125 11 – utlån og fordringer Millioner kroner Pantelån Andre utlån Tapsavsetninger Nedskrivning til virkelig verdi Ansvarlig lån Forbrukslån Obligasjoner klassifisert som lån og fordringer Sum utlån og andre fordringer Pantelån består i hovedsak av utlån fra Gjensidige Bank konsernet. I det alt vesentlige er dette lån med flytende rente gitt til kunder i privatmarkedet. Millioner kroner Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg Sum eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg består av aksjefond, pengemarkedsfond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond og bankinnskudd. Disse eiendelene tilhører kundene og kundene bærer alene all risiko Millioner kroner Fordringer overfor forsikringstakere Fordringer i forbindelse med gjenforsikring Sum fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikring Gjensidige anser kreditt- og likviditetsrisikoen i tilknytning til fordringer overfor forsikringstakere som liten, da det i hovedsak dreier seg om relativt små enkeltbeløp per kunde. Det er gjort avsetninger for eventuelle tap på krav. 2009 11.016,4 773,3 (121,8) (31,2) 8,3 2.729,6 5.163,1 19.537,8 8.904,7 461,9 (21,6) (42,1) 9,6 2.672,2 1.364,7 13.349,5 15. desember 2009 kjøpte Gjensidige Bank Citibanks norske portefølje av forbrukslån, og forbrukslånsporteføljen per 31. desember 2010 består i all hovedsak av denne porteføljen. Forbrukslånsporteføljen er fordelt over hele landet. Obligasjoner er verdipapirer som er klassifisert som lån og fordringer iht. IAS 39. 2010 2009 4.503,6 4.503,6 2.823,4 2.823,4 knyttet til investeringene. Tilsvarende beløp er derfor balanseført som gjeld under posten Avsetning i livsforsikring med investeringsvalg. 2010 2009 3.540,5 44,6 3.585,1 3.373,8 62,0 3.435,8 Fordringer i forbindelse med gjenforsikring oppstår når Gjensidige fremmer krav overfor reassurandørene i samsvar med inngåtte gjenforsikringsavtaler. Det er gjort avsetninger for eventuelle tap på krav. Note 3 tabell 21 viser aldersfordeling for disse fordringene. Millioner kroner 2010 2009 Fordringer i forbindelse med eiendom Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning Fordring på Gjensidigestiftelsen 1 Andre fordringer og eiendeler Sum andre fordringer 11,3 29,3 34,4 267,2 342,2 26,8 154,8 1 121,9 303,5 Se note 22 transaksjoner med nærstående parter. En vesentlig del av fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning per 31. desember 2010 er kortsiktige fordringer vedrørende salg av verdipapirer. Millioner kroner Opptjente, ikke mottatte renteinntekter Andre forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 2010 2009 59,5 25,1 84,5 16,0 40,9 56,9 resultater perspektiv Andre utlån består blant annet av rentefrie lån til landbrukskunder. Lånene har i sin helhet gått til installasjon av brannvarslingsanlegg hos disse kundene. Det er ikke knyttet pant til lånene og løpetiden varierer fra to år til over 20 år. Gjensidige Forsikring har ikke tilbudt denne lånetypen til sine kunder verken i 2010 eller 2009. Misligholdsraten er på 1,5 prosent ved årsslutt, mot 0,76 prosent i 2009. Neddiskontering er gjort for å hensynta rentefriheten. Som diskonteringssats er benyttet 4,66 prosent. 2010 126 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 12 – KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Millioner kroner Innskudd hos kredittinstitusjoner Kontanter og bankinnskudd Sum Kontanter og bankinnskudd er kassebeholdninger og bankinnskudd benyttet i den løpende driften. Innskudd hos kredittinstitusjoner består av valutainnskudd og andre kortsiktige innskudd. 2010 2009 217,1 2.672,8 2.889,9 268,7 2.834,8 3.103,5 Beregnet gjennomsnittsrente opptjent på kontanter, bankinnskudd og innskudd hos kredittinstitusjoner er ca. 3,1 prosent (2009: ca. 3,3 prosent). 13 – aksjer og andeler Millioner kroner Eierandel over 10 % Gjensidige Forsikring ASA Norske finansaksjer DnB NOR ASA Sum norske finansaksjer 31.12.2010 17,6 17,6 Andre norske aksjer Statoil ASA Orkla ASA Norsk Hydro ASA Petroleum Geo-Services ASA Schibsted ASA Yara International ASA Telenor ASA Odfjell SE Norwegian Air Shuttle ASA Renewable Energy Corporation ASA Marine Harvest ASA Aker Solutions ASA Sum andre norske aksjer 33,2 31,1 23,3 19,9 11,0 10,1 10,0 6,1 5,8 5,7 5,1 5,0 166,1 Andre utenlandske aksjer ABB SE SeaDrill Ltd Øvrige utenlandske aksjer Sum andre utenlandske aksjer 17,0 15,9 0,1 33,0 Aksjefond Storebrand Global Indeks I Capital Intl Emerging Mkt-I $ Valueinvest Lux GLB-IC DnB NOR Globalspar II Sum aksjefond 542,9 270,3 185,6 0,2 998,9 Andeler private equity-investeringer FSN Capital II LP HitecVision Private Equity V LP HitecVision Private Equity IV LP Altor Fund II LP Northzone V KS Norvestor V LP Norvestor IV LP Argentum Secondary II Partners Group European Buyout 2005 (A) LP Energy Ventures II KS Northzone IV KS Energy Ventures III LP Partners Group Direct Investments 2006 LP Verdane Capital VI KS 129,3 106,4 85,6 83,2 61,5 55,5 49,1 46,6 46,1 44,3 43,5 34,7 27,5 27,3 10,8 % 10,0 % gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 127 13 – aksjer og andeler (FORTS.) Millioner kroner 17,4 % 13,9 % 15,7 % 17,5 % 12,3 % 16,9 % 31.12.2010 22,7 22,3 21,9 20,4 19,6 17,5 16,5 15,9 12,1 11,0 9,2 9,0 8,9 8,8 8,2 6,4 5,6 5,0 4,7 4,3 4,0 3,7 3,1 3,0 2,8 2,5 2,5 2,1 1,7 1,5 1,5 1,3 1,2 5,5 1.127,2 Hedgefond Winton Futures Fund- Lead Series Sector Polaris The Winton Evolution Fund Sector EuroPower Fund Class A EUR Sector Healthcare - A USD Winton Evolution fund, Class H- Euro Sector Speculare IV Fund Class A USD Sector Exspec Fund Class A USD (utfisjonert sels.) HORIZON TACTICAL TRAD USD-B (in specie rest verdi) Sector Speculare II Fund Class A USD Russell Alt. Strat. Fund II Total Designated Inves Sum hedgefond 180,0 144,2 112,9 81,0 79,3 67,3 42,8 20,5 12,6 11,4 4,7 756,6 Eiendomsfond CEREP II CEREP III CEREP La Salle Sum eiendomsfond 69,6 63,6 25,4 17,9 176,4 Kombinasjonsfond FORTIS L FUND-BD CONV WRLD-I Sum kombinasjonsfond 523,2 523,2 resultater perspektiv LGT Crown European Private Equity PLC Energy Ventures II B IS Viking Venture II AS Viking Venture III DIS NeoMed Innovation IV LP BaltCap PEF LP Teknoinvest VIII KS Convexa Capital VIII AS - klasse B HitecVision Asset Solution KS CapMan BO IX LP Teknoinvest VIII B DIS Energy Ventures IS Fjord Invest AS Verdane Capital V B KS Viking Venture AS Verdane Capital VII KS Nordic PEP 1 IS (Altor fund III) Northzone VI L.P. Kapnord Fond AS Viking Venture II B IS Helgeland Vekst AS Tun Media (Landbrukets Medieselskap AS) Convexa Capital IV - B-aksjer BTV Investeringsfond AS Convexa Capital IV Norchip AS Rogaland Kunnskapsinvest Norinnova Berger Eiendom Convexa Capital VI AS - klasse B Såkorninvest Sør Norinnova Invest AS Midvest I A Øvrige andeler private equity-investeringer Sum andeler private equity-investeringer Eierandel over 10 % 128 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 13 – aksjer og andeler (FORTS.) Millioner kroner Øvrige investeringer Gjensidige Pensjonskasse Sum øvrige investeringer Eierandel over 10 % 31.12.2010 94,7 % 111,0 111,0 Øvrige filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial Sum aksjer og andeler eid av øvrige filialer 2,1 2,1 SUM AKSJER OG ANDELER EID AV GJENSIDIGE FORSIKRING ASA 3.912,2 ØVRIGE KONSERNSELSKAPER Aksjer og andeler eid av Gjensidige Pensjonsforsikring AS Aksjer og andeler eid av Gjensidige Bank ASA Aksjer og andeler eid av Nykredit Forsikring A/S Aksjer og andeler eid av Glitne Invest AS Aksjer og andeler eid av Oslo Areal AS SUM AKSJER OG ANDELER EID AV ØVRIGE KONSERNSELSKAPER 41,6 241,8 5,6 31,8 49,9 370,7 SUM AKSJER OG ANDELER EID AV GJENSIDIGE FORSIKRING KONSERN 4.282,9 14 – FORSIKRINGSFORPLIKTELSER OG GJENFORSIKRINGSANDEL Millioner kroner 2010 2009 9.078,3 7.671,7 13.765,0 14.574,4 28.339,3 13.609,7 12.247,5 25.857,2 119,0 69,7 37.536,6 33.598,6 27,6 12,6 Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning 362,4 97,0 459,4 218,6 8,1 226,7 Sum gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser 487,0 239,3 9.050,7 7.659,1 13.402,6 14.477,3 27.879,9 13.391,1 12.239,4 25.630,5 119,0 69,7 37.049,6 33.359,4 Kortsiktige forsikringer, brutto Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum brutto erstatningsavsetning Andre forsikringstekniske avsetninger Sum forsikringsforpliktelser brutto Kortsiktige forsikringer, gjenforsikringsandel Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie Kortsiktige forsikringer, for egen regning Avsetning for ikke opptjent premie Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum erstatningsavsetning for egen regning Andre forsikringstekniske avsetninger Sum forsikringsforpliktelser for egen regning gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 129 14 – FORSIKRINGSFORPLIKTELSER OG GJENFORSIKRINGSANDEL (Forts.) 2010 Brutto Gjenforsikr. Endringer i forsikringsforpliktelser og gjenforsikringsandel F.e.r. 1 2009 Brutto Gjenforsikr. F.e.r. 1 Skader og skadebehandlingskostnader Meldte skader og skadebehandlingskostnader 13.609,7 (218,6) 13.391,1 13.246,0 (306,3) Inntrufne, ikke meldte skader 12.247,5 (8,1) 12.239,4 12.315,5 (56,5) 12.259,0 Sum per 1. januar 25.857,2 (226,7) 25.630,5 25.561,5 (362,7) 25.198,8 12.939,7 1.133,2 (50,6) 1.082,6 31,3 (5,1) 26,2 Betalte skader, tidligere årganger (6.258,8) 118,7 (6.140,1) (5.672,0) 181,5 (5.490,5) Økning i forpliktelser Fra årets skader - herav betalt Fra tidligere år (avvikling) Andre endringer inkludert diskonteringseffekter Valutakursdifferanse 14.284,9 (6.033,0) (314,0) (20,4) (309,8) (455,2) 135,7 12,8 5,8 13.829,6 (5.897,3) (301,1) (20,4) (304,0) 12.456,0 (5.602,3) (292,8) 283,4 (907,8) (28,6) 12,2 (17,3) 0,4 (7,1) 12.427,4 (5.590,1) (310,2) 283,8 (914,9) Sum per 31. desember 28.339,3 (459,4) 27.879,9 25.857,2 (226,7) 25.630,5 Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum per 31. desember 13.765,0 14.574,4 28.339,3 (362,4) (97,0) (459,4) 13.402,6 14.477,3 27.879,9 13.609,7 12.247,5 25.857,2 (218,6) (8,1) (226,7) 13.391,1 12.239,4 25.630,5 Avsetning for ikke opptjent bruttopremie, kortsiktige forsikringer Per 1. januar Tilgang ved oppkjøp Økning i perioden Opptjent i perioden Netto valutakursdifferanser Sum per 31. desember 7.671,7 855,7 (17.224,3) 17.841,4 (66,3) 9.078,3 (12,6) (0,3) 427,0 (442,3) 0,6 (27,6) 7.659,1 855,4 (16.797,3) 17.399,1 (65,7) 9.050,7 6.760,9 (15,6) 6.745,3 (15.148,9) 16.175,3 (115,5) 7.671,7 399,1 (398,5) 2,4 (12,6) (14.749,8) 15.776,7 (113,2) 7.659,1 2010 2009 3.515,4 4.853,0 3.625,9 5.235,6 For egen regning. 1 Millioner kroner Neddiskontert brutto erstatningsavsetning - Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Udiskontert brutto erstatningsavsetning - Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Erstatningsavsetningene skal dekke framtidige erstatningsutbetalinger. Erstatningsavsetningene for Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S er omregnet til nåverdi (diskontert), mens øvrige avsetninger er udiskontert. Erstatningene for yrkesskade i Danmark betales ut enten som annuiteter eller som engangserstatninger (som i all hovedsak blir beregnet som diskonterte annuiteter). Det er derfor mest hensiktsmessig å betrakte hele porteføljen som annuiteter. Årsaken til at erstatningsavsetningene for Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S er diskontert, er at denne portføjlen utelukkende består av dansk yrkesskadeforretning med meget lange betalingsstrømmer, og hvor den framtidige renteinntekt er betydelig. Diskonteringsrenten som er benyttet er gitt av Finanstilsynet i Danmark i henhold til danske regnskapsregler (dansk GAAP). resultater perspektiv Tilgang ved oppkjøp 130 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 15 – Pensjon Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er en lukket ordning. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 67 år. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemt regler. I Gjensidige Forsikring gis de ansatte tilskudd i henhold til grensen for skattefritt tilskudd, for tiden fem prosent av lønn fra 1 til 6 G og åtte prosent fra 6 til 12 G. Filialene og enkelte av datterselskapene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring. Tilskudd til den innskuddsbaserte ordningen innregnes som en kostnad i det året bidraget betales. Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen er 81,2 millioner kroner (69,6). YTELSESBASERT PENSJONSORDNING Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør ca. 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 67 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige Forsikring pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse på rapporteringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til markedsverdi (flyttverdi). Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi på rapporteringstidspunktet. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsen og verdien av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. I beregningen for 2009 ga kombinasjonen av implementering av en ny og avtagende lønns- og avgangskurve samt en høyere diskonteringsrente, en positiv egenkapitaleffekt på over 400 millioner kroner. I 2010 ga kombinasjon av en redusert diskonteringsrente og lønnsregulering en negativ effekt på egenkapitalen på over 100 millioner kroner. Konsernet forventer å bidra med 119,4 millioner kroner til den ytelsesbaserte pensjonsordningen i 2011 (205,8). gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 131 15 – Pensjon (forts.) Millioner kroner 2010 2009 2.765,6 73,4 105,4 115,8 (139,2) (96,6) (38,1) (2,9) 2.783,4 3.100,7 (9,9) 88,2 105,6 (412,7) (138,9) 0,4 41,3 (9,1) 2.765,6 Beløp innregnet i balansen Nåverdi av ikke-fondsbasert ordning Nåverdi av fondsbasert ordning Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Virkelig verdi av pensjonsmidlene Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen 432,7 2.350,8 2.783,4 (2.160,2) 623,3 82,0 705,3 503,9 2.261,7 2.765,6 (2.080,7) 684,9 89,5 774,4 2.080,7 1.858,1 (12,5) 106,6 (23,7) 256,5 (135,9) 31,6 2.080,7 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar Korreksjon av åpningsbalansen Forventet avkastning på pensjonsmidlene Aktuarielle gevinster og tap Bidrag fra arbeidsgiver Utbetalte ytelser Virksomhetssammenslutninger Per 31. desember Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening Virksomhetssammenslutninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Sum driftskostnader Aktuarielle gevinster og tap innregnet i andre resultatkomponenter Akkumulert beløp per 1. januar Innregnet i perioden Akkumulert beløp per 31. desember Pensjonsmidlene består av Sertifikater Aksjer Obligasjoner Pengemarkedsfond Andre Totale pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Sertifikater Aksjer Obligasjoner Pengemarkedsfond Eiendom Andre 119,0 16,5 116,2 (140,6) (31,6) 2.160,2 73,4 105,4 (119,0) (96,6) (5,2) (42,0) 88,2 105,6 (106,6) 0,4 1,4 12,9 101,9 (42,0) 101,9 (2.005,9) (118,0) (2.124,0) (2.448,6) 442,7 (2.005,9) 11,8 % 78,8 % 6,2 % 3,3 % 100,0 % 11,7 % 11,1 % 70,9 % 5,7 % 0,6 % 100,0 % 2,7 % 8,0 % 5,5 % 2,7 % 6,0 % 7,0 % 2,0 % 9,0 % 5,0 % 2,5 % 6,0 % 10,0 % resultater perspektiv Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar Korreksjon av åpningsbalansen Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Aktuarielle gevinster og tap Utbetalte ytelser Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening Virksomhetssammenslutninger Kursendringer i utenlandsk valuta Per 31. desember 132 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 15 – Pensjon (Forts.) Forventet avkastning på pensjonsmidlene fastsettes på bakgrunn av hvordan midlene er investert. Forventet avkastning fastsettes for hver eiendelskategori og er satt opp i samsvar med eksterne rådgivere. Nåværende og fremtidige markedsforventninger der disse er tilgjengelige, samt historisk avkastning hensyntas. Den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene utgjorde i 2010 6,57 prosent (12,52). Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i den tiårige statsobligasjonsrenten, justert for løpetiden på pensjonforpliktelsene. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Fordi gjennomsnittsalderen på ansatte som inngår i ytelsespensjonsordningen er over 50 år inneholder ikke lønnsreguleringen noe karrieretillegg, og fastsatt lønnsregulering kan dermed være lavere enn normalt i markedet ellers. Den avtagende lønnskurven som er benyttet for Gjensidige Forsikring for 2010 viser en gjennomsnittlig lønnsregulering på 3,5 prosent. Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente Forventet avkastning Lønnsregulering Endring i folketrygdens grunnbeløp Pensjonsregulering Arbeidsgiveravgiftssats Turnover før/etter fylte 40 år Uttakssannsynlighet AFP 2010 2009 3,70 % 5,80 % 3,50 % 3,25 % 2,00 % 14,10 % Avtagende I/A 4,20 % 5,80 % 3,80 % 3,70 % 2,10 % 14,10 % Avtagende 31,00 % + 1 %-poeng diskonteringsrente - 1 %-poeng diskonteringsrente + 1 %-poeng lønnsjustering - 1 %-poeng lønnsjustering 2010 Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året Endring i pensjonsforpliktelse (16,2 %) (11,8 %) 22,9 % 15,1 % 20,0 % 6,4 % (15,0 %) (5,7 %) 2009 Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året Endring i pensjonsforplitelse (17,7 %) (12,1 %) 17,0 % 13,1 % 14,4 % 5,1 % (15,0 %) (5,7 %) 2010 2009 2008 2007 2006 2.783,4 (2.160,2) 623,3 2.765,6 (2.080,7) 684,9 3.100,7 (1.858,1) 1.242,6 2.746,8 (1.660,5) 1.086,3 2.177,3 (1.357,0) 820,3 Sensitivitet Millioner kroner Historisk informasjon Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Virkelig verdi av pensjonsmidlene Underskudd i ordningen AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Forpliktelsen til å betale egenandel etter den gamle ordningen regnskapsføres som en foretaksspesifikk ytelsesordning. Det må fortsatt betales egenandel knyttet til foretakets egne tidligpensjonister som velger den gamle AFP-ordningen inntil pensjonsløftet er fullt innfridd. Pensjonsløftet til tidligere ansatte som har valgt å gå av med pensjon før 1. januar 2011 innfris således som opprinnelig avtalt frem til alle har fylt 67 år. Det vil følgelig ikke skje avkorting eller oppgjør for denne gruppen ansatte. Alle ansatte som blir 62 år etter 31. desember 2010 kan ta ut pensjon i ny AFP-ordning fra 1. januar 2011. Dette innebærer at forpliktelsen knyttet til opptjente rettigheter i gammel AFP-ordning har bortfalt fullt ut. Ny AFP utgjør et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt frem til og med det året han eller hun fyller 61 år. AFP kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Årlig AFP vil øke med høyere uttaksalder. AFP er en ytelsesbasert pensjonsordning og skal i utgangspunktet regnskapsføres som en pensjonsforpliktelse i balansen. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å innregne en forpliktelse i årsregnskapet for 2010 og ordningen er derfor innregnet som en innskuddsordning. Overgangen til ny AFP-ordning er regnskapsmessig behandlet som en negativ kostnad ved tidligere perioders opptjening på 96,6 millioner kroner og er innregnet som inntekt i 2010. Det er ikke innbetalt premie til Fellesordningen for LO/NHO for 2010. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 133 16 – avsetninger og andre forpliktelser 2010 2009 Restrukturerings-/omstillingskostnader 1 Andre avsetninger Sum andre avsetninger for forpliktelser 54,7 83,8 138,5 72,1 100,0 172,1 Innskudd fra og forpliktelser overfor kunder uten avtalt løpetid, bank Innskudd fra og forpliktelser overfor kunder med avtalt løpetid, bank Innskudd fra og forpliktelser overfor kunder 8.902,8 217,3 9.120,0 6.417,3 133,1 6.550,4 Kassekreditt Gjeld til kredittinstutisjoner, bank Sertifikater og andre kortsiktige låneinstrumenter, bank Obligasjonsgjeld, bank Sum rentebærende forpliktelser 52,5 513,1 1.049,8 3.639,5 5.254,9 36,2 513,1 2.369,3 1.997,5 4.916,1 190,2 100,4 26,5 466,6 450,7 1.234,4 165,2 68,0 63,6 200,7 359,3 389,0 1.245,9 295,8 96,7 392,5 288,8 57,6 346,4 4.503,6 4.503,6 2.823,4 2.823,4 Skyldige offentlige avgifter Andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 22,6 188,1 210,7 20,9 185,4 206,3 Restrukturerings-/omstillingskostnader 1 Avsetning per 1. januar Nye avsetninger Avsetninger benyttet i løpet av året Avsetning per 31. desember 72,1 25,0 (42,4) 54,7 8,0 72,1 (8,0) 72,1 Mellomværende med brannkasser Leverandørgjeld Forpliktelser i forbindelse med eiendomsdriften Forpliktelser i forbindelse med kapitalforvaltningen Forpliktelser overfor offentlige myndigheter Annen gjeld Sum andre forpliktelser Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring Sum forpliktelser i forbindelse med forsikring Avsetning i livsforsikring med investeringsvalg Sum avsetning i livsforsikring med investeringsvalg I 2010 ble det ved årsslutt besluttet å gjøre en avsetning på 25,0 millioner kroner i tilknytning til en omstillingsprosess i segment Næringsliv. Prosessen er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Av avsetningene på 72,1 millioner kroner fra 2009 er det i løpet av 2010 benyttet 42,4 millioner kroner. 1 17 – skatt Millioner kroner Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt Formuesskatt Korreksjon tidligere år Endring i utsatt skatt Sum skattekostnad 2010 2009 (619,2) (796,6) (36,0) 0,1 (29,3) (861,8) 73,1 242,5 (303,6) Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregnede beløp er som følger Skatteøkende midlertidige forskjeller Immaterielle eiendeler Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer Eiendommer Sikkerhetsavsetninger etc. Gevinst- og tapskonto Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 295,5 1.827,9 2.973,7 365,4 5.462,6 429,2 129,7 1.258,9 2.974,9 496,8 5.289,5 resultater perspektiv Millioner kroner 134 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 17 – skatt (Forts.) Millioner kroner 2010 2009 Skattereduserende midlertidige forskjeller Immaterielle eiendeler Utlån og fordringer Driftsmidler Avsetninger for forpliktelser Erstatningsavsetning Andre skattereduserende forskjeller Pensjonsforpliktelser Sum skattereduserende midlertidige forskjeller (555,5) (101,8) (115,7) (62,3) (15,3) (6,3) (699,9) (1.556,9) (148,0) (124,8) (69,1) (23,4) (1,7) (708,5) (1.075,6) Netto midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd Nedvurdering av eiendeler ved utsatt skatt Netto skatteøkende midlertidige forskjeller 3.905,7 (18,4) 3,1 3.890,4 4.213,9 (15,8) 137,0 4.335,2 Forpliktelser ved utsatt skatt/(eiendeler ved utsatt skatt) 1.075,1 1.205,6 Herav ikke utlignet eiendeler ved utsatt skatt Balanseført utsatt skatt 199,4 1.274,6 1.205,6 Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (28 %) 3.254,0 (911,1) 3.166,5 (886,6) 28,1 8,0 22,5 (0,1) (17,1) 73,7 (22,5) (3,8) Skatteeffekten av Skattesats forskjellig fra 28 % og endring i skattesats Nedvurdering og reversering av fremførbart underskudd i datterselskaper Mottatt utbytte Skattefrie inntekter og kostnader Tilknyttede selskaper Nedskrevet goodwill og inntektsført negativ goodwill Ikke fradragsberettigede kostnader Effekt av skattelempevedtaket Øvrige permanente forskjeller Formuesskatt Korreksjon tidligere år Sum skattekostnad Effektiv skattesats Fremførbart underskudd og fremførbar godtgjørelse 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Senere eller ingen utløpstid Sum fremførbart underskudd og fremførbar godtgjørelse Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar Endring utsatt skatt innregnet i resultatet Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Pensjoner Sikringsbokføring Kjøpte og solgte selskaper Øvrige endringer i utsatt skatt Valutakursdifferanser Forpliktelser ved utsatt skatt per 31. desember Skatt innregnet i andre inntekter og kostnader Pensjoner Utsatt skatt sikringsbokføring Betalbar skatt sikringsbokføring Betalbar skatt på utbyttekostnader Sum skatt innregnet i andre inntekter og kostnader 3,4 53,2 136,9 (31,1) (17,3) 333,0 28,3 73,1 (36,0) 0,1 (303,6) 9,3 % (861,8) 27,2 % 77,0 77,0 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 3,3 4,5 1.205,5 (242,5) 987,4 29,3 (33,1) 20,2 148,7 (21,9) (1,9) 124,0 71,8 (2,5) 1.075,1 1.205,6 33,1 20,2 41,6 13,2 108,2 (124,0) (71,8) (58,4) (4,4) (254,1) gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 135 17 – skatt (Forts.) SKATTEKOSTNAD I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA har Finansdepartementet samtykket i at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår fritas for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket er innarbeidet i skattekostnaden og skatteforpliktelsene fra inneværende kvartal. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet og til dels skjønnsmessige vurderinger, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. 18 – kostnader DRIFTSKOSTNADER Millioner kroner 2009 468,8 1.855,8 7,1 375,2 16,7 114,0 655,9 591,8 4.085,3 399,2 1.772,0 6,9 336,2 15,0 109,4 416,4 775,6 3.830,8 2010 2009 Avskrivning og verdiendringer (note 5 og note 7) Lønns - og personalkostnader (note 19) IKT-kostnader Godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Diverse honorarer andre Andre kostnader Sum kostnader knyttet til investeringer 6,5 14,4 0,3 1,4 4,7 115,0 142,4 47,7 14,9 0,8 1,8 2,1 88,5 155,9 ØVRIGE SPESIFIKASJONER Millioner kroner 2010 2009 Godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Lovpålagt revisjon Rådgivning - annen rådgivning Rådgivning - skatt Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva) 9,6 8,3 0,1 18,1 11,2 4,3 1,4 16,8 1.536,3 287,3 81,2 (42,0) 7,5 1.870,3 1.366,9 243,7 69,6 101,9 Avskrivning og verdiendringer (note 5 og note 7) ekskl. avskrivning eiendommer Lønns - og personalkostnader (note 19) Honorarer tillitsvalgte IKT-kostnader Godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Diverse honorarer andre Provisjonskostnader Andre kostnader Sum driftskostnader KOSTNADER KNYTTET TIL INVESTERINGER Millioner kroner Lønns- og personalkostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader - innskuddsbasert pensjonsordning (note 15 inkl.arbeidsgiveravgift) Pensjonskostnader - ytelsesbasert pensjonsordning (note 15 inkl. arbeidsgiveravgift) Aksjekjøpsprogram for ansatte tildelt i 2010 Sum lønns- og personalkostnader 1.782,1 resultater perspektiv 2010 136 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 19 – LØNN OG godtgjørelser Gjennomsnittlig antall ansatte Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse Gjensidiges godtgjørelsespolitikk Konsernet har etablert en godtgjørelsesordning som gjelder alle ansatte. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det forventes at de ansatte har et helhetlig syn på hva konsernet tilbyr av godtgjørelse og goder. Konsernets godtgjørelsesordninger skal være åpne og prestasjonsbaserte, slik at de i så stor grad som mulig oppleves som rettferdige og forutsigbare. Det skal være samsvar mellom avtalt prestasjon og den godtgjørelsen som gis. Godtgjørelse og karriereutvikling skal knyttes til oppnåelse av konsernets uttrykte strategiske og økonomiske mål og verdigrunnlag, hvor både kvantitative og kvalitative målsettinger tas med i vurderingen. Målekriteriene skal fremme langsiktig verdiskapning, og så langt det er mulig ta hensyn til faktiske kapitalkostnader. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi incentiver til god risikostyring, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Fast grunnlønn skal være hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av variabel lønn, pensjon og naturalytelser. 2010 2009 4.008 3.750 utover nevnte bonus, men kan i tillegg gis naturalytelser som firmabil og dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet, og for øvrig være i tråd med markedsmessig praksis. Konsernsjefen har pensjonsalder på 62 år. Det gis åpning for å fratre ved fylte 60 år dersom styret eller konsernsjefen selv ønsker det. Konsernsjefen har pensjonsrettigheter i henhold til Gjensidiges lukkede ytelsespensjonsordning. I henhold til hans ansettelsesavtale har han rett til en pensjon på 100 prosent av årslønnen ved avgang ved fylte 62 år, og deretter nedtrappende til 70 prosent av lønn fra fylte 67 år. Ved fratreden ved 60 år er det tilsvarende avtalefestet nedtrapping fra 100 prosent ved fratreden til 70 prosent ved fylte 67 år. Bilordning og øvrige goder opprettholdes frem til fylte 67 år. Konsernsjefen har ingen avtale om etterlønn ved fratredelse før oppnådd pensjonsalder. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte Beslutningsprosess Styret har opprettet et godtgjørelsesutvalg som består av tre medlemmer; styrets leder og to styremedlemmer. Godtgjørelsesutvalget skal forberede saker for styret, og har i hovedsak ansvar for å • Utarbeide forslag til og følge opp praktiseringen av konsernets retningslinjer og rammer for godtgjørelse • Årlig vurdere og foreslå godtgjørelse til konsernsjef • Årlig utarbeide forslag til målkort for konsernsjef • Være rådgiver for konsernsjef vedrørende den årlige vurderingen av godtgjørelse til øvrige av de ledende ansatte • Utarbeide forslag til prinsipper og erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering samt andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver • Vurdere andre vesentlige personalrelaterte forhold for ledende ansatte Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåret Konsernsjefen fastsetter økonomiske betingelser for øvrige ledende ansatte etter rammer som er drøftet med godtgjørelsesutvalget. Gjensidiges godtgjørelsesordning legges til grunn. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene, og skal bidra til å tiltrekke seg og beholde ledere som fremmer konsernets vekst og lønnsomhet. Grunnlønnen vurderes årlig og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Variabel lønn (bonus) til ledende ansatte kan gis basert på konkret resultatmåling av definerte målområder og diskresjonær vurdering fastsatt i målkort og avledet av konsernets strategier og mål. Ved vurderingen tas det hensyn til en kombinasjon av foretakets resultater siste to år, vedkommende forretningsenhet, samt en vurdering av personlige bidrag. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Godtgjørelse til konsernsjef Konsernsjefens lønn og øvrige økonomiske ytelser fastsettes av styret på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor det tas hensyn til Gjensidiges godtgjørelsesordning og markedslønn for tilsvarende type stilling. Grunnlønnen vurderes årlig og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Variabel lønn (bonus) fastsettes av styret basert på avtalte mål og leveranser, og kan maksimalt utgjøre 50 prosent av den faste årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Ved vurderingen tas det hensyn til foretakets resultater siste to år, samt en vurdering av konsernsjefens personlige bidrag til konsernets verdigrunnlag, utvikling og resultater. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Konsernsjefen gis ikke resultatbaserte ytelser Det settes et øvre tak på utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Visekonsernsjef har en bonusavtale tilsvarende konsernsjefens avtale, hvor bonus maksimalt kan utgjøre 50 prosent av den faste årslønnen. Konsernsjefen kan etter samråd med godtgjørelsesutvalget gjøre avvik for spesielle stillinger hvis det er nødvendig for å gi konkurransedyktige betingelser. Tildeling av naturalytelser til ledende ansatte skal ha sammenheng med deres funksjon i konsernet og for øvrig være i tråd med markedsmessig praksis. Medlemmer av konsernledelsen har en pensjonsalder på 62 år. Nåvær ende medlemmer av konsernledelsen, med unntak av to, er medlemmer av den lukkede ytelsespensjonsordningen. Disse har ved full opptjening rett til en pensjon på 70 prosent. Selskapet vil opprettholde tidligere inngått individuell pensjonsavtale for ett medlem av konsernledelsen. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 137 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) Det eksisterer ingen etterlønnsordning for ledere som fratrer sin stilling i Gjensidige. Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Tildeling av pensjon og naturalytelser følger konsernets generelle ordning. Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet i virksomheten de kontrollerer. Variabel lønn (bonus) til ansatte med kontrolloppgaver, baseres på diskresjonær vurdering av bidrag fra vedkommende enhet fastsatt i målkort, samt personlige bidrag forøvrig. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert at de kommende tre år. Det settes et øvre tak på Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2010 Tusen kroner Konsernledelsen Helge Leiro Baastad, konsernsjef Tor Magne Lønnum, visekonsernsjef Jørgen Inge Ringdal, konserndirektør Trond Delbekk, konserndirektør Bjørn Walle (1.1.10-31.8.10) 1, konserndirektør Petter Bøhler (1.1.10-22.3.10) 1, konserndirektør Hege Toft Karlsen (1.9.10-31.12.10) 1, konserndir. Martin Danielsen, konserndirektør Bjørn Asp, konserndirektør Kim Rud-Petersen (15.3-31.12.10) 1, konserndir. Lise Westly (1.3-31.12.10) 1, konserndirektør Styret Inge K. Hansen, leder Randi B. Sætershagen, nestleder Trond V. Andersen Hans-Erik Andersson Mari T. Skjærstad (28.6.10-31.12.10) 1 Tor Øwre Gisele Marchand (28.6.10-31.12.10) 1 Karen Marie Hjelmeseter (1.1.10-28.6.10) 1 Hans Ellef Wettre (1.1.10-28.6.10) 1 Per Engebreth Askilsrud (1.1.10-28.6.10) 1, 11 Fast lønn/ honorar Tildeling av pensjon og naturalytelser følger konsernets generelle ordning. Godtgjørelse til tillitsvalgte samt øvrige ansatte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte Retningslinjene gjelder tilsvarende for tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og tillitsvalgte med andre kontrolloppgaver. Retningslinjene kan også etter en konkret vurdering gjøres gjeldende for andre ansatte med tilsvarende arbeidsoppgaver og godtgjørelse. Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter m.v. for det kommende regnskapsåret Av variabel lønn opptjent i 2011 for konsernsjef, ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver, vil en andel tilsvarende 50 prosent av brutto opptjent variabel lønn investeres i aksjer i Gjensidige Forsikring ASA. Inntil 1/3 av aksjene kan omsettes hvert av de kommende tre år. Konsernsjef og ledende ansatte vil på lik linje med øvrige ansatte i Gjensidige få adgang til å delta i eventuelle aksjetegningsprogrammer for ansatte. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår Styret bekrefter at retningslinjene om lederlønn for 2010 gitt i fjorårets erklæring, har blitt fulgt. Beregnet verdi av tot. fordeler Variabel i annet enn lønn kontanter 4.129,3 1.277,6 2.913,7 1.397,0 2.145,5 435,8 2.390,9 381,7 1.321,9 269,4 445,3 123,0 591,2 27,7 1.911,2 324,0 2.026,1 418,9 2.115,3 223,1 1.325,8 254,1 218,1 194,5 233,6 163,8 46,0 53,5 162,1 199,2 136,5 164,5 Opptjente rettigheter i regnskapsåret for pensjonsordning 9 1.586,3 663,9 705,5 658,0 206,0 105,8 76,2 555,8 595,5 Lån, forsk.betalinger, sikkerhetsstillelser, utestå. beløp Eier antall aksjer Rente- Gjeldende vilkår sats 7 og avdragsplan 6.213 4.213 3.835 2.319 1,5 3,6 2,5 2,3 1,5 7,8 1,5 1,2 1,0 Fratredelsesvilkår 2 3 2 3 4 547,5 1.965,3 4.479,6 5.663,9 309,7 2.348 4.213 3.353 2.244 1.502 3,0 % 3,0-3,3 % 3,0-3,3 % 3,0-3,1 % 20.11.2012 16.04.2019 28.04.2019 20.07.2033 5,8 % 20.08.2014 6 439,0 375,0 297,5 280,0 100,0 337,0 110,0 151,5 135,0 157,5 resultater perspektiv Variabel lønn (bonus) til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, kan gis basert på konkret resultatmåling av definerte målområder og diskresjonær vurdering fastsatt i målkort og avledet av konsernets strategier og mål. Ved vurderingen tas det hensyn til en kombinasjon av foretakets resultater siste to år, vedkommende forretningsenhet, samt en vurdering av personlige bidrag. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Det settes et øvre tak på utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Konsernsjefen kan etter samråd med godtgjørelsesutvalget gjøre avvik for spesielle stillinger hvis det er nødvendig for å gi konkurransedyktige betingelser. utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. 113,9 5.711 2.711 1.482 1.482 1.482 1.235 3 3 3 3 138 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2010 Tusen kroner Gunnhild H. Andersen, ansatterepresentant Kjetil Kristensen, ansatterepresentant Gunnar Mjåtvedt, ansatterepresentant Marianne Bø Engebretsen (1.1.10-28.6.10) 1, 11, ansatterepresentant Styret, vararepresentanter 6 Per Andersen (28.6.10-31.12.10) 1, 10 Per Engebreth Askilsrud (28.6.10-31.12.10) 1, 11 Laila S. Dahlen (28.6.10-31.12.10) 1 Knud Peder Daugaard (28.6.10-31.12.10) 1 Ingun M. Leikvoll (28.6.10-31.12.10) 1 Sissel Johanne Monsvold Wenche Teigland (28.6.10-31.12.10) 1 Valborg Lippestad (1.1.10-28.6.10) 1 John Ove Ottestad (1.1.10-28.6.10) 1 Harald Milli (1.1.10-24.3.10) 1 Per Gunnar Skorge (24.3.10-31.12.10) 1 Marianne Bø Engebretsen (28.6.10-31.12.10) 1, 11, ansatterepresentant Marianne Brinch van Meenen (28.6.10-31.12.10) 1, 10, ansatterepresentant Ingvild Sollie Andersen (1.1.10-28.6.10) 1, ansatterepresentant Knut Bertil Øygard (1.1.10-28.6.10) 1, ansatterepresentant Kontrollkomité 6 Marit Tønsberg (1.1.10-28.6.10) 1, leder Sven Iver Steen (28.6.10-31.12.10) 1, 10, leder Snorre Inge Roald 1.1.10-28.6.10) 1, nestleder Tove Melgård (1.1.10-28.6.10) 1 Joar Kavli (1.1.10-28.6.10) 1, varamedlem Hallvard Strømme (28.6.10-31.12.10) 1 Lieslotte Aune Lee (28.6.10-31.12.10) 1 Vigdis Myhre Næsseth (28.6.10-31.12.10) 1, varamedlem Representantskap 5 Kirsten Indgjerd Værdal (1.1.10-28.6.10) 1, 11, ordfører Bjørn Iversen (28.6.10-31.12.10) 1, ordfører Trond Bakke (1.1.10-28.6.10) 1, varaordfører Kirsten Indgjerd Værdal (28.6.10-31.12.10) 1, 11, varaordfører Fast lønn/ honorar Beregnet verdi av totale fordeler Variabel i annet enn lønn kontanter Opptjente Lån, forskuddsbetalinger, rettigheter i sikkerhetsregnskapsåret stillelser, for pensjonsordning 9 utestå. beløp Eier antall aksjer 235,0 235,0 280,0 605 406 799 133,5 605 2.711 347 1.482 2.711 3,5 3,5 18,5 27,8 10,0 23,0 13,0 3,0 3,0 505 11,0 13,0 216,0 1,2 1.482 147,5 136,0 7,5 1,5 6,5 3,0 5.094,5 11,5 126,0 23,0 107,5 0,4 I tillegg 43 representanter fra selskapet/brannkasser/organisasjoner/ansatte 5 3 4 5 6 7 8 9 1 2 10 11 Rente- Gjeldende vilkår sats 7 og avdragsplan Oppgitt godtgjørelse gjelder perioden vedkommende har innehatt posisjonen/vervet. 62 år, 100 prosent lønn avtrappende til 70 prosent ved 67 år i henhold til opptjeningstid. 62 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. 60 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. Årshonorar tre tusen fem hundre kroner i tillegg til tre tusen fem hundre kroner i honorar per møte. Det er avholdt tre ordinære møter i 2010. Honoraret inkluderer honorar for datterselskaper. Rentesatsen er 3,0 nominell med mindre annet er opplyst særskilt. For ansatterepresentanter er kun godtgjørelsen for det gjeldende verv oppgitt. Alle i konsernledelsen har pensjonsordninger, ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte. Det er ikke utbetalt honorar til vedkommende i 2010. Honorar gjelder for samtlige verv i 2010. 3,5 % 19.09.2018 Fratredelsesvilkår gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 139 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2009 Tusen kroner Styret 6 Inge K. Hansen, leder Randi B. Sætershagen, nestleder Hans Erik Andersson Karen Marie Hjelmeseter Hans Ellef Wettre Tor Øwre Cato Litangen (01.01.09-31.03.09) 1 Marianne Lie (01.01.09-31.03.09) 1 Trond V. Andersen (01.04.09-31.12.09) 1 Per Engebreth Askilsrud (01.04.09-31.12.09) 1 Gunnar Mjåtvedt, ansatterepresentant Gunnhild H. Andersen, ansatterepresentant Kjetil Kristensen, ansatterepresentant Marianne Bø Engebretsen, ansatterepresentant Styret, vararepresentanter 6 Valborg Lippestad Harald Milli John Ove Ottestad Trine Vekseth (01.01.09-31.03.09) 1 Sissel Johanne Monsvold (01.04.09-31.12.09) 1 Ingvild Sollie Andersen, ansatterepresentant Christian Kristensen (01.01.09-31.03.09) 1, ansatterepresentant Knut Bertil Øygard (01.04.09-31.12.09) 1 Opptjente rettigheter i regnskapsåret for pensjonsordning 9 Fast lønn/ honorar Variabel lønn 4.004,2 2.014,4 2.019,3 2.241,2 2.782,8 2.100,5 1.895,2 1.866,1 1.220,8 10,5 314,6 434,7 538,2 322,9 224,8 294,8 231,4 200,9 190,0 207,9 204,9 156,8 234,0 191,2 1.839,6 562,5 962,6 813,1 964,4 820,9 610,6 1.388,4 634,4 151,3 54,0 272,8 380,0 384,8 250,0 210,8 195,0 319,3 65,0 61,3 177,5 222,8 185,0 185,0 185,0 185,0 23,0 14,5 18,0 9,3 13,5 11,0 1,5 8,7 4,3 2,3 1,5 13,3 4,5 1,5 1,7 2,3 Lån, forskuddsbetalinger, sikkerhetsstillelser, utestå. beløp Rentesats 7 Gjeldende vilkår og avdragsplan 5.704,8 821,6 2,6-2,7 % 2,6 % 20.07.2033 20.11.2012 2 2,6 % 04.06.2019 Representantskap 5 Kirsten Indgjerd Værdal, ordfører Trond Bakke, varaordfører 119,5 39,5 5,4 0,6 3 4.406,0 141,2 2,6-2,9 % 28.04.2019 3,2 % 19.02.2018 5,3 % 20.08.2014 6 I forbindelse med fratreden for et medlem av konsernledelsen er det avtalt sluttvederlag på 2,2 millioner kroner. I tillegg 43 representanter fra selskapet/brannkasser/organisasjoner/ansatte. 5 3 4 5 6 7 8 9 1 2 2 4 8,3 0,6 3,7 4,0 3 3 479,5 2,8 115,2 68,7 80,5 3 3 0,6 Kontrollkomité Marit Tønsberg, leder Snorre Inge Roald, nestleder Tove Melgård Fratredelsesvilkår Oppgitt godtgjørelse gjelder perioden vedkommende har innehatt posisjonen/vervet. 62 år, 100 prosent lønn avtrappende til 70 prosent ved 67 år i henhold til opptjeningstid. 62 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. 60 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. Årshonorar tre tusen kroner i tillegg til honorar per møte. Det er avholdt to ordinære møter med honorar på henholdsvis tre tusen og tre tusen fem hundre kroner i løpet av 2009. Honoraret inkluderer honorar for datterselskaper. Rentesatsen er 2,6 nominell med mindre annet er opplyst særskilt. For ansatterepresentanter er kun godtgjørelsen for det gjeldende verv oppgitt. Alle i konsernledelsen har pensjonsordninger, ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte. 3 resultater perspektiv Konsernledelsen Helge Leiro Baastad, konsernsjef Bjørn Asp, konserndirektør Petter Bøhler, konserndirektør Trond Delbekk, konserndirektør Tor Magne Lønnum, visekonsernsjef Jørgen Inge Ringdal, konserndirektør Bjørn Walle, konserndirektør Erica Blakstad, konserndirektør Martin Danielsen (10.09.09-31.12.09) 1, konserndirektør Beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter 140 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 20 – NETTO INNTEKTER FRA INVESTERINGER Millioner kroner 2010 2009 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringer i tilknyttede selskaper Netto inntekter fra tilknyttede selskaper Netto gevinst ved realisasjon av tilknyttede selskaper Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringer i tilknyttede selskaper 488,9 (0,1) 488,7 263,3 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra eiendom Eierbenyttede eiendommer Leieinntekter fra eierbenyttede eiendommer Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer Administrasjonskostnader knyttet til eierbenyttede eiendommer Nedskrivning av eierbenyttede eiendommer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra eierbenyttede eiendommer 14,2 55,0 (11,5) (2,2) 55,5 16,7 2,4 (13,3) Investeringseiendommer Leieinntekter fra investeringseiendommer, eksklusive urealisert gevinst/(tap) Netto verdiregulering investeringseiendom Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av investeringseiendommer Administrasjonskostnader knyttet til investeringseiendommer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringseiendommer 408,6 (1,0) 7,0 (80,0) 334,6 384,5 (212,4) 2,1 (71,8) 102,3 Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra eiendom 390,1 108,2 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Derivater Netto renteinntekt/(-kostnad) fra derivater Urealisert gevinst/(tap) fra derivater Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av derivater Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra derivater (15,0) 140,7 (65,0) 60,7 32,0 509,0 740,2 1.281,2 Aksjer og andeler Utbytteinntekter Urealisert gevinst/(tap) fra aksjer og andeler Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av aksjer og andeler Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra aksjer og andeler 89,2 110,6 175,1 374,9 5,7 471,2 (106,7) 370,2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekt/(kostnad) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Urealisert gevinst/(tap) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 432,0 78,6 271,1 781,6 601,6 72,3 (355,8) 318,1 1.217,3 1.969,5 773,1 (11,8) Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket 263,3 5,8 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall Netto renteinntekt på obligasjoner som holdes til forfall Urealisert gevinst/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av obligasjoner som holdes til forfall Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall 761,4 849,7 (22,8) (32,9) 794,0 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra utlån og fordringer Netto renteinntekt/(-kostnad) fra utlån og fordringer Netto gevinst/(tap) fra utlån og andre fordringer Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av utlån og andre fordringer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra utlån og andre fordringer 236,9 19,7 (94,4) 162,2 77,5 17,1 (100,3) (5,7) (0,2) (0,2) 5,4 5,4 (119,2) (130,2) (21,8) (223,0) (123,7) 2.748,2 2.788,0 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av forpliktelser i forbindelse med forsikring Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Netto andre finansinntekter/(-kostnader) 1 Diskontering av erstatningsavsetning klassifisert som rentekostnad Endring i diskonteringssats erstatningsavsetning Sum netto inntekter fra investeringer gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 141 20 – NETTO INNTEKTER FRA INVESTERINGER (FORTS.) Millioner kroner Spesifikasjoner Renteinntekt og -kostnad for finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet Samlet renteinntekt for finansielle eiendeler som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet Samlet rentekostnad for finansielle forpliktelser som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet 2010 2009 1.053,2 (43,2) 928,7 (1,5) 22,4 11,2 Andre finansrelaterte inntekter og kostnader ikke innregnet i netto inntekter fra investeringer Provisjon som følge av forvaltningsaktiviteter livsforsikring 1 Netto andre finansinntekter/(-kostnader) inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. 21 – betingede Forpliktelser 2010 2009 Garantier og kommittert kapital Brutto garantier Kommittert kapital, ikke innbetalt 0,6 705,8 0,6 946,0 Selskapet har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 705,8 milioner kroner i ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Investeringer i private equity og eiendomsfond utgjør 1.303,6 millioner kroner ved utløpet av perioden. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenværende levetid for fondene er i overkant av åtte år og i gjennomsnitt ti år inkludert forlengelsesopsjon. Det foreligger kontraktsmessige forpliktelser til utvikling av investeringseiendommer på 96,0 millioner kroner, samt en forpliktelse til å investere 45,0 millioner kroner i et boligutviklingsprosjekt. Sistnevnte forpliktelse forfaller i perioden 2011 til 2013 avhengig av fremdrift i prosjektet. Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. 22 – Transaksjoner med nærstående parter Oversikt over nærstående parter Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morselskap. Per 31. desember 2010 er følgende parter å anse som nærstående parter. Forretningskontor Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 61,74 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge Datterselskaper Fair Forsikring A/S Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Norge AS Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Glitne Invest AS Lokal Forsikring AS Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Samtrygd Eigedom AS Strandtorget Drift AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Holding AB København, Danmark København, Danmark Riga, Latvia Førde, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge København, Danmark Oslo, Norge Førde, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Stockholm, Sverige Tilknyttede selskaper Bilskadeinstituttet AS Sparebank1 SR-Bank 1 Storebrand ASA Vervet AS Oslo, Norge Stavanger, Norge Oslo, Norge Tromsø, Norge Eierandel 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 29,5 % 10,8 % 24,3 % 25,0 % resultater perspektiv Millioner kroner 142 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 22 – Transaksjoner med nærstående parter (forts.) Andre nærstående parter Brannkassene Gjensidige Pensjonskasse Forretningskontor Eierandel Hele landet, Norge Oslo, Norge 94,7 % Gjensidige eier i tillegg obligasjoner i Sparebank1 SR-bank for 5,0 millioner kroner. 1 Stemmeandel er lik eierandel. Transaksjoner med nærstående parter Resultatregnskapet Oversikten nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2010 Inntekt Kostnad Millioner kroner Forfalte bruttopremier Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Nykredit Forsikring A/S Tennant Försäkringsaktiebolag AB (eid av Tennant Holding AB) 2009 Inntekt 68,5 13,1 8,4 0,2 782,2 8,3 10,8 0,2 10,7 Endring i avsetning for ikke opptjent bruttopremie Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidige Baltic 0,1 0,3 Betalte bruttoerstatninger Fair Forsikring A/S Gjensidige Baltic Nykredit Forsikring A/S Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) 96,7 0,7 374,5 24,3 Endring i brutto erstatningsavsetning Fair Forsikring A/S Nykredit Forsikring A/S Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) 76,2 294,6 1,6 Provisjoner Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) 0,9 Administrasjonskostnader Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Glitne Invest AS Hjelp24 AS (eid av Glitne Invest AS) KommuneForsikring NUF (filial av KommuneForsikring A/S, eid av Fair Forsikring A/S) Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Tennant Holding AB 4,8 0,2 5,0 Gjensidigestiftelsen har dekket samtlige kostnader i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA. Kostnader i forbindelse med omdanningen av Gjensidige Forsikring fra BA til ASA er delt likt mellom Gjensidigestiftelsen og Gjensidige Forsikring. Deler av kostnadene er belastet Gjensidige Forsikring og viderefakturert Gjensidigestiftelsen. Ved årsslutt utgjorde mellomværende 34,4 millioner kroner. 22,3 2,5 21,7 8,3 10,6 39,5 0,1 107,5 4,2 1,2 9,3 22,5 11,8 44,4 0,1 5,4 23,1 0,1 4,9 6,1 Rentekostnader Fair Forsikring A/S Sum Kostnad 4,1 1,1 17,7 898,5 811,0 314,2 127,2 KJØP OG SALG AV EIENDELER Per 1. januar 2010 har Gjensidige Forsikring ASA overtatt alle eiendeler og gjeld i Fair Forsikring A/S eksklusive aksjer i datterselskapene Fair Invest A/S og KommuneForsikring A/S, og alle eiendeler og forpliktelser fra KommuneForsikring A/S. Forsikringsvirksomheten i Fair Forsikring A/S og KommuneForsikring A/S er avviklet, og som følge av transaksjonen overført til Gjensidige Forsikring BAs filial i Danmark. Transaksjonens verdi utgjør 1,6 milliarder kroner. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 143 22 – Transaksjoner med nærstående parter (forts.) Den danske filialen av Gjensidige Forsikring har per 1. oktober 2010 ervervet næringslivs- og eierskifteforsikringsporteføljene fra Nykredit Forsikring A/S (Nykredit Forsikring). Etter transaksjonen er det kun privatforsikringsporteføljen som er gjenværende i Nykredit Forsikring. Transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi og utgjør DKK 545,0 millioner kroner. Konsernbidrag og utbytte Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag/utbytte til/fra datterselskaper. 2010 Mottatt Millioner kroner 2009 Mottatt Avgitt 21,1 74,0 75,2 44,9 26,8 14,6 101,1 18,1 0,1 73,2 1,0 41,6 22,3 0,1 Utbytte Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Norge Gjensidige NOR Forsikring Eiendom AS (avviklingsutbytte) SpareBank1 SR-Bank 104,9 6,0 Sum konsernbidrag og utbytte 292,7 176,3 0,2 36,2 41,4 309,5 194,2 Mellomværende Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelse på/til datterselskaper, tilknyttede selskaper og nærstående parter. Millioner kroner Innen konsernet Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Norge AS Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidigestiftelsen Glitne Invest AS Hjelp24 AS (eid av Glitne Invest AS) KommuneForsikring NUF (filial av KommuneForsikring AS, eid av Fair Forsikring A/S) Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Tennant Holding AB Tennant Försäkringsaktiebolag AB (eid av Tennant Holding AB) Tennant Assurance AB (eid av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Samtrygd Eigedom AS Sum mellomværende innen konsernet 2010 2009 Fordring Forpliktelse Fordring 3,5 13,0 12,7 0,8 1,2 22,8 14,8 34,4 22,2 1,4 3,8 0,1 5,3 (0,2) 10,0 9,5 73,2 38,7 41,2 75,2 44,9 1,6 2,8 0,9 15,9 222,7 213,7 1,4 Samarbeidende selskaper og øvrige nærstående parter Brannkassene 74,0 17,9 1,6 7,4 26,2 80,0 11,2 13,0 190,7 Forpliktelse 1,7 57,0 1 Sum mellomværende 1 190,2 190,7 247,3 165,2 222,7 Samarbeidende selskaper er definert som selskaper hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. garantier Gjensidige Forsikring er ansvarlig eksternt for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 21. 378,9 resultater perspektiv Konsernbidrag Gjensidige Baltic Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Glitne Invest AS Gjensidige Norge AS Oslo Areal AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Forsäkringsaktiebolag AB Avgitt 144 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 23 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det er ikke inntrådt noen vesentlige hendelser etter utløpet av 2010. 24 – kapitaldekning Millioner kroner 2010 2009 23.137,8 1.114,1 (2.398,2) (2.350,0) 821,4 20.325,0 426,3 (4.307,0) (2.580,7) (199,4) (1.349,5) (268,1) (6,4) 12.040,2 21.968,2 1.054,1 (2.467,7) (1.650,0) 829,2 19.733,9 417,3 (3.966,6) (1.507,5) 8,3 1.670,7 120,7 1.799,7 11,4 1.702,2 125,2 1.838,8 Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital (A) 13.839,8 (108,6) 13.731,2 15.385,1 (108,6) 15.276,5 Eiendeler med risikovekt 0 % Eiendeler med risikovekt 10 % Eiendeler med risikovekt 20 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 50 % Eiendeler med risikovekt 100 % Eiendeler med risikovekt 150 % 6.459,5 551,4 32.445,8 11.011,7 2.097,9 26.131,2 743,1 6.038,6 931,6 27.843,0 8.285,4 1.498,3 27.614,0 100,3 Andre ikke vektede eiendeler Goodwill Eiendeler ved utsatt skatt Andre immaterielle eiendeler Derivater 2.580,7 199,4 1.349,5 536,6 1.507,5 Sum eiendeler 84.106,8 74.868,9 Eiendeler med risikovekt 0 % Eiendeler med risikovekt 10 % Eiendeler med risikovekt 20 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 50 % Eiendeler med risikovekt 100 % Eiendeler med risikovekt 150 % Netto beregningsgrunnlag for institusjoner som rapporterer etter Basel II og som ikke er fordelt etter risikovekt Sum risikovektede eiendeler 0,0 55,1 6.489,2 3.854,1 1.049,0 26.131,2 1.114,6 46.872,5 85.565,6 0,0 93,2 5.568,6 2.899,9 749,1 27.614,0 150,5 44.038,0 81.113,3 Egenkapital Administrasjonsavsetning Sikkerhetsavsetning Utbytte Skatteeffekter Egenkapital NGAAP Fondsobligasjoner i tilknyttede selskaper, andel Effekt av adm.avs., garantiavs. og naturskadeavsetning Goodwill Eiendeler ved utsatt skatt Andre immaterielle eiendeler Investeringseiendommer, urealiserte gevinster, andel Reassuranseavsetning, minstekrav Kjernekapital Fondsobligasjoner i tilknyttede selskaper, andel Ansvarlige lån i tilknyttede selskaper, andel 45 % av investeringseiendommer, urealiserte gevinster, andel Tilleggskapital Vektet reinvesteringskostnad derivater Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Tapsavsetninger Risikovektet beregningsgrunnlag (B) Kapitaldekning (A/B) Finanstilsynets minstekrav (847,1) (278,1) (5,6) 13.546,3 847,1 203,2 123,8 (108,6) (116,5) 33,2 (108,6) (14,5) 85.464,3 16,1 % 8,0 % 81.023,4 18,9 % 8,0 % 145 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 25 – Solvensmargin Millioner kroner Netto ansvarlig kapital Andel av sikkerhetsavsetning Andel av naturskadefond (inntil 25 % av naturskadefondet medregnes) Solvensmarginkapital Solvensmargin minstekrav Overdekning Solvensmarginkapital i prosent av minstekrav 2010 2009 13.731,2 1.079,3 660,7 15.471,1 6.097,6 9.373,5 15.276,5 1.207,5 597,5 17.081,4 5.740,0 11.341,4 253,7 % 297,6 % 2010 2009 26 – Bundne midler Bundne bankinnskudd Skattetrekkskonti Verdipapirer deponert som sikkerhet for forsikringsvirksomhet Innskudd deponert som sikkerhet for forsikringsvirksomhet Sum 65,2 13,9 8,3 87,5 74,7 14,8 89,5 27 – aksjeeiere De 20 største aksjeeiere per 31. desember 2010. Investor Antall aksjer Gjensidigestiftelsen Folketrygdfondet Credit Suisse Securities Goldman Sachs Int. - Equity Skagen Global State Street Bank And Trust Co. Goldman Sachs & Co - Equity Skagen Kon-Tiki Deutsche Bank AG London State Street Bank And Trust Co. Morgan Stanley & Co Internat. PLC Skagen Vekst Skagen Global II Morgan Stanley & Co Inc. New York Rasmussengruppen AS DnB NOR Bank ASA Barclays Bank PLC Vital Forsikring ASA Odin Norden Odin Norge Antall aksjer hos de 20 største 308.685.000 12.225.000 9.730.483 8.655.305 8.337.000 8.022.600 7.513.210 6.947.000 6.000.000 5.675.591 5.045.750 3.300.203 3.206.328 2.611.286 2.540.000 2.460.837 2.400.000 1.998.200 1.912.800 1.882.930 409.149.523 61,74 % 2,45 % 1,95 % 1,73 % 1,67 % 1,60 % 1,50 % 1,39 % 1,20 % 1,14 % 1,01 % 0,66 % 0,64 % 0,52 % 0,51 % 0,49 % 0,48 % 0,40 % 0,38 % 0,38 % 81,83 % 500.000.000 100,00 % Totalt antall aksjer Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Eierandel i % Aksjeeierlisten er basert på VPS aksjeeierregister per 31. desember 2010. Aksjeeierliste som viser eiere bak forvalterkonti (nomineekonti) kan finnes på side 46. resultater perspektiv Millioner kroner 146 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 28 – AKSJEBASERT BETALING I forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA 10. desember 2010 fikk alle ansatte i Gjensidige konsernet med unntak av ansatte i Gjensidige Baltikum anledning til å kjøpe aksjer i selskapet. Berettigede ansatte var fast ansatte per 13. desember 2010. Det var ingen krav til stillingsprosent, hvorvidt de ansatte hadde vært i arbeid, sykmeldt eller i permisjon etc. Tilbudet ble også gitt til ansatte som mottok arbeidsavklaringspenger. Det er ingen øvrige betingelser knyttet til aksjekjøpstilbudet. For hver tiende aksje som eies sammenhengende frem til og med 12. desember 2011 vil de ansatte motta 1,5 bonusaksje. Dersom aksjene eies sammenheng- ende frem til og med 10. desember 2012 tildeles ytterligere 1,5 bonusaksje for hver tiende aksje. Per 31. desember 2010 har deltakerne investert 55,2 millioner i aksjekjøpsordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet ble målt basert på prisen i kundetransjen versus prisen i ansattetransjene. Verdien av bonusaksjene ble diskontert med en diskonteringsfaktor etter henholdsvis ett og to år. Beløpet er innregnet som en lønnskostnad i resultatregnskapet og som annen innskutt egenkapital i oppstillingen over endringer i egenkapital. Personalkostnader Millioner kroner Aksjekjøpsprogram for ansatte tildelt i 2010 Note 2010 18 7,5 29 – RESULTAT PER AKSJE 2010 Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) Veid gjennomsnittlig antall aksjer 1 Resultat per aksje (kroner) 1 Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer. 2.950,4 499.996.261 5,90 Omarbeidet 2009 2.304,8 500.000.000 4,61 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 147 30 – oppkjøp av nykredit Gjensidige inngikk den 8. mars 2010 avtale med Nykredit-konsernet (Nykredit) om kjøp av 100 prosent av aksjene i det danske forsikringsselskapet Nykredit Forsikring A/S (Nykredit Forsikring) for DKK 2,5 milliarder. Stemmeandel er lik eierandel. Alle betingelser tilknyttet kjøpet var avklart og vederlaget var overført innen utløpet av april, og overtakelsestidspunktet er derfor fastsatt til 1. mai 2010. Nykredit Forsikring er innregnet i det konsoliderte regnskapet til Gjensidige Forsikring fra og med samme tidspunkt. Oppkjøpet er et resultat av ambisjonen om å øke markedsandelen i Danmark. Som følge av oppkjøpet øker Gjensidiges markedsandel innen skadeforsikring i Danmark fra cirka tre til cirka seks prosent. Den overtatte virksomheten har 230.000 kunder, brutto premieinntekter i overkant av DKK 1,4 milliarder, og fikk i 2009 et overskudd etter skatt på DKK 245 millioner. Gjennom Nykredit Forsikring tilføres Gjensidige 320 ansatte. Privatforsikringer er av størst omfang i Nykredit Forsikring, omkring to tredjedeler av det samlede premievolumet. Virkelig verdi av hver vesentlig klasse av vederlag DKK millioner Forfalte bruttopremier for Nykredit Forsikring er for perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2010 DKK 1.309,6 millioner, mens resultat før skattekostnad i denne perioden ble DKK 553,0 millioner. Gjensidige Forsikrings andel av resultat før skattekostnad etter overtakelsestidspunktet som er inkludert i Gjensidige Forsikring konserns resultatregnskap, er DKK 644,9 millioner. Forfalte bruttopremier i samme periode utgjør DKK 683,7 millioner. Som en følge av tilpasning til konsernets regnskapsprinsipper vedrørende erstatningsavsetninger har Gjensidige med tilbakevirkende kraft justert de foreløpige beløpene på overtakelsestidspunktet slik de var presentert i note 11 i delårsrapporten for andre kvartal og første halvår. Konsekvensen av justeringen er at erstatningsavsetningen ble økt med DKK 35 millioner, utsatt skatt ble redusert med DKK 8,8 millioner og goodwill ble økt med DKK 26,2 millioner. Balanseførte verdier før transaksjonen Virkelig verdi justeringer Virkelig verdi på overtakelsestidspunktet 593,0 593,0 2.856,3 29,6 3.478,9 Immaterielle eiendeler Finansielle eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler 2.856,3 21,6 2.877,9 Forsikringstekniske avsetninger Forpliktelser ved utsatt skatt Andre forpliktelser Sum forpliktelser 1.830,7 28,7 137,9 1.997,2 148,3 1.830,7 176,9 137,9 2.145,5 880,7 452,8 1.333,5 Netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser 8,0 601,0 148,3 Goodwill 1.212,2 Vederlag 2.545,7 Egenkapital per 1. mai 2010 var DKK 880,7 millioner, sammenlignet med en egenkapital per 31. desember 2009 på DKK 1.482,3 millioner. Ervervet goodwill anses ikke å være skattemessig fradragsberettiget. resultater perspektiv I forbindelse med kjøpet innleder Gjensidige et langsiktig strategisk samarbeid med Nykredit. Som del av samarbeidet skal Nykredit distribuere skadeforsikring for Gjensidige. Nykredit er et av Danmarks største finanskonsern, med aktiviteter innen bank, forsikring, pensjon og eiendomsmegling. Konsernet har omfattende distribusjon, inkludert 70 rådgivningskontorer og to eiendomsmeglerkjeder med totalt 310 kontorer. Overtakelsesmetoden er lagt til grunn for regnskapsføringen av oppkjøpet. Analysen av oppkjøpte eiendeler og forpliktelser er presentert i tabellen under og er å betrakte som foreløpig. Verdien utover de identifiserbare anskaffede eiendelene og overtatte forpliktelsene er innregnet som goodwill i konsernregnskapet. Merverdier er identifisert for kundeforhold, distribusjonsavtaler, databaser med skadehistorikk og tilknyttede selskaper. Det er avsatt forpliktelse ved utsatt skatt for merverdier, med unntak av merverdi i tilknyttede selskaper og goodwill. Goodwill utgjør forventede synergieffekter ved sammenslåing av forretningsområdene privat og næringsliv, samt optimalisering av reassuransedekninger for konsernet som helhet. 148 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Resultatregnskap Gjensidige Forsikring asa Millioner kroner Premieinntekter mv. Forfalte bruttopremier Avgitte gjenforsikringspremier Forfalte bruttopremier for egen regning Endring i avsetning for ikke opptjent bruttopremie Endring i gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie Sum premieinntekter for egen regning Noter 1.1.-31.12.2010 1.1.-31.12.2009 4 Allokert investeringsavkastning overført fra ikke-teknisk regnskap 16.313,1 (438,7) 15.874,5 (218,7) 18,9 15.674,7 13.153,9 (368,7) 12.785,1 (102,5) 1,8 12.684,5 759,7 729,6 (10.796,8) 246,3 (1.796,6) 201,1 (12.146,1) (9.070,4) 130,7 (616,6) (101,8) (9.658,1) (18,6) 3,0 (2.897,7) (2.425,5) 8,2 (2.889,5) 7,2 (2.418,4) Resultat av teknisk regnskap før sikkerhetsavsetninger 1.380,0 1.340,6 Endringer i sikkerhetsavsetninger mv. i skadeforsikring Endring i avsetning for ikke avløpt risiko Endring i sikkerhetsavsetning (0,1) 69,3 (5,5) Sum endringer i sikkerhetsavsetninger mv. 69,2 (5,5) 1.449,3 1.335,1 Erstatningskostnader i skadeforsikring Betalte bruttoerstatninger Gjenforsikringsandel av betalte bruttoerstatninger Endring i brutto erstatningsavsetning Endring i gjenforsikringsandel av bruttoerstatningsavsetninger Sum erstatningskostnader for egen regning 4 4 Premierabatter og andre gevinstavtaler Forsikringsrelaterte driftskostnader Forsikringsrelaterte adm. kostnader inkl. provisjoner for mottatt gjenforsikring og salgskostnader Mottatte provisjoner for avgitt gjenforsikring og gevinstandeler Sum forsikringsrelaterte driftskostnader Resultat av teknisk regnskap for skadeforsikring 4, 18 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Millioner kroner Noter 1.1.-31.12.2010 1.1.-31.12.2009 20 292,7 (152,3) 1.339,2 67,5 362,7 421,5 (169,1) 2.162,2 309,5 (3,7) 1.260,5 70,3 808,2 564,3 (185,6) 2.823,5 18 (759,7) 11,7 (32,6) (729,6) 12,8 (12,1) Resultat av ikke-teknisk regnskap 1.381,7 2.094,7 Resultat før skattekostnad 2.831,0 3.429,8 Allokert investeringsavkastning overført til teknisk regnskap Andre inntekter Andre kostnader Skattekostnad Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger - ytelser til ansatte Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet Skatt på andre resultatkomponenter TOTALRESULTAT 17 (240,7) (486,2) 2.590,2 2.943,6 (122,9) 4,5 34,6 434,6 0,4 (121,7) 2.506,5 3.257,0 resultater perspektiv Netto inntekter fra investeringer Inntekter fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Nedskrivning av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Administrasjonskostnader knyttet til investeringer, herunder rentekostnader Sum netto inntekter fra investeringer 149 150 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Balanse Gjensidige Forsikring asa Millioner kroner Noter 31.12.2010 31.12.2009 EIENDELER Immaterielle eiendeler Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Investeringer Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer Eierbenyttet eiendom Datterselskaper og tilknyttede selskaper Aksjer i datterselskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Obligasjoner som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle derivater Gjenforsikringsdepoter 5 1.035,6 659,1 1.694,7 152,0 235,2 387,1 8 7 1.102,5 112,0 1.163,5 182,9 6 6 14.471,5 3.435,2 10.565,1 3.434,8 9 9, 11 13.600,6 4.168,4 14.856,5 1.693,0 9, 13 9 9, 10 3.912,2 8.463,7 434,5 344,6 6.281,6 8.448,7 166,9 0,6 50.045,1 46.793,6 14 14 22,2 412,8 435,0 0,5 154,4 154,9 9 9 9, 22 9, 11 3.336,3 43,5 190,7 123,8 3.694,4 2.924,3 51,9 222,7 188,8 3.387,7 7 9, 12, 26 17 289,8 775,5 26,4 1.091,7 243,9 1.143,9 16,4 1.404,1 9 11,5 11,5 7,8 7,8 56.972,4 52.135,1 Sum investeringer Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie Gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning Sum gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring Fordringer Fordringer i forbindelse med direkte forretninger Fordringer i forbindelse med gjenforsikring Fordringer innen konsernet Andre fordringer Sum fordringer Andre eiendeler Anlegg og utstyr Kontanter og kontantekvivalenter Eiendeler ved skatt Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Andre forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 151 Omarbeidet 1 Millioner kroner Noter 31.12.2010 31.12.2009 1.000,0 (0,1) 1.430,0 6,7 2.436,6 1.000,0 2.430,0 Opptjent egenkapital Fond mv. Fond for urealiserte gevinster Administrasjonsavsetning Avsetning til naturskadefondet Avsetning til garantiordningen Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital 150,7 1.114,1 2.615,7 535,6 13.295,8 17.712,0 200,3 1.054,1 2.418,2 494,3 13.362,5 17.529,3 Sum egenkapital 20.148,6 19.959,3 4, 14 4, 14 14 4, 14 6.406,7 22.971,8 82,0 2.398,4 31.858,9 5.620,2 19.161,2 41,6 2.467,7 27.290,8 15 17 16 662,3 380,0 62,3 1.104,6 656,3 881,5 69,1 1.606,8 9 9 9, 10 212,0 98,1 105,0 2.350,0 907,4 57,0 3.729,6 249,0 51,9 17,7 1.724,8 892,5 213,7 3.149,6 130,6 130,6 128,6 128,6 56.972,4 52.135,1 EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Forpliktelser ved periodeskatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Forpliktelser Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring Finansielle derivater Avsatt, ikke utbetalt utbytte Andre forpliktelser Forpliktelser innen konsernet Sum forpliktelser Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum egenkapital og forpliktelser 1 9, 16 9, 22 9, 16 Selskapet har blitt omdannet fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA). I den forbindelse er sammenligningstallene under egenkapital endret. Det er ingen endring i sum egenkapital. Omarbeidelse av sammenligningstallene er presentert i oppstilling av endringer i egenkapital. resultater perspektiv Forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Brutto erstatningsavsetning Avsetning for premierabatter og andre gevinstavtaler Sikkerhetsavsetning Sum forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring 1.430,0 152 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 oppstilling av endringer i egenkapital Gjensidige forsikring aSA Klasse I-kapital Millioner kroner Klasse II-kapital Egen- Utjev- Annen Sum Opptjent Annen Sum Sum kap.beviskapital ningsfond egenkapital klasse Ikapital egenkapital egenkapital klasse IIkapital egenkapital 3.860,0 123,3 604,6 4.587,9 25 % 11.951,1 1.813,5 13.764,5 75 % 18.352,4 Over- Annen Annen Sum Aksje- Egne kurs- innskutt kursdif- gev./tap opptjent egen- kapital aksjer fond egenkap. feranser pensjon egenkap. kapital 1.430,0 3.860,0 16.913,0 18.343,0 14.492,3 18.352,3 Egenkapital per 31.12.2008 omarbeidet Eierbrøk Millioner kroner Omdanning fra BA til ASA Omklassifisering fra egenkapitalbeviskapital til aksjekapital, overkursfond og annen opptjent egenkapital 1 Øvrige omklassifiseringer Egenkapital per 31.12.2008 omarbeidet 1.000,0 1.430,0 1.000,0 1.430,0 Valuta- Aktuarielle (2.420,7) (2.420,7) Per 30. september 2009 ble egenkapitalbeviskapitalen nedsatt til 1.000,0 millioner kroner og overført med like deler til overkursfond og utjevningsfond. I forbindelse med omdanning fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA) er egenkapitalbeviskapitalen konvertert til aksjekapital. 1 1.1.-31.12.2009 Resultat før andre resultatkomponenter 2.943,6 2.943,6 Andre resultatkomponenter Valutakursdifferanser Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Skatt på andre resultatkomponenter Sum andre resultatkomponenter 0,4 434,6 (121,7) (121,7) 0,4 434,6 (121,7) 313,3 Totalresultat 0,4 434,6 2.821,9 3.257,0 (1.650,0) (1.650,0) 19.515,0 19.959,3 2.590,2 2.590,2 0,4 434,6 Avsatt utbytte Egenkapital per 31.12.2009 1.000,0 1.430,0 0,4 (1.986,1) 1.1.-31.12.2010 Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter Valutakursdifferanser Aktuarielle gevinster og tap på pensjon Skatt på andre resultatkomponenter Sum andre resultatkomponenter 4,5 (122,9) 34,6 34,6 4,5 (122,9) 34,6 (83,8) Totalresultat 4,5 (122,9) 2.624,9 2.506,5 (3,1) (2.350,0) 16,0 13,2 (3,1) (2.350,0) 16,0 6,7 13,2 19.816,0 20.148,7 4,5 (122,9) Egne aksjer Avsatt utbytte Overtatt naturskadefond ved kjøp av portefølje Aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital Skatt på poster innregnet direkte i egenkapitalen Egenkapital per 31.12.2010 (0,1) 6,7 1.000,0 (0,1) 1.430,0 6,7 4,9 (2.108,9) gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 153 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Gjensidige forsikring asa Millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Netto innbetalte premier Netto utbetalte erstatninger Betalte driftskostnader inklusive provisjoner Netto innbetalinger/utbetalinger på utlån og innskudd 1.1.-31.12.2010 1.1.-31.12.2009 12.539,0 (8.986,2) (1.907,2) 56,9 (577,1) 5.408,0 411,5 65,7 (547,2) (173,9) (586,9) 32,1 50,3 193,0 40,0 (716,9) 890,5 688,3 16,7 (298,1) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4.429,1 1.724,1 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av datter- og tilknyttede selskaper Utbetalinger ved kjøp av portefølje Netto kjøp og salg av eierbenyttet eiendom Netto kjøp og salg av anlegg og utstyr Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (2.670,1) (131,9) 121,1 (147,9) (2.828,9) (866,4) (135,0) (95,6) (1.097,0) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalt utbytte Netto innbetalinger/utbetalinger egenkapitaltransaksjoner i datterselskaper Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (1.677,6) (587,7) (2.265,3) (6,8) (500,3) (507,1) (665,0) 120,0 1.143,9 296,6 1.440,5 939,6 84,3 1.023,9 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 775,5 1.143,9 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (665,0) 120,0 Netto innbetalinger/utbetalinger fra investeringer Aksjer og andeler Obligasjoner og sertifikater Finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Investeringseiendommer Netto konsernbidrag og avviklingsutbytte Renter og øvrige finansinntekter Netto innbetalinger/utbetalinger eiendomsdrift Betalte skatter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Innfusjonerte, kjøpte og solgte selskaper Korrigert beholdning ved periodens begynnelse resultater perspektiv 15.825,4 (11.333,7) (2.655,4) (2.281,7) 154 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 regnskapsprinsipper RAPPORTERINGSENHET Gjensidige Forsikring ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Drammensveien 288, Oslo, Norge. Aktivitetene i selskapet er skadeforsikring. Selskapet driver virksomhet i Norge, i Sverige fra 1. oktober 2009 og i Danmark fra 1. januar 2010. Gjensidigestiftelsen har bestemmende innflytelse over Gjensidige Forsikring ASA og er dermed forpliktet til å utarbeide konsernregnskap. Konsernregnskapet kan fås ved henvendelse til Gjensidigestiftelsen i Drammensveien 288, Oslo, Norge. Regnskapsprinsippene som benyttes i selskapsregnskapet er beskrevet nedenfor. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE Samsvarserklæring Selskapsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper (FOR 1998-12-16 nr. 1241). Årsregnskapsforskriften bygger i stor grad på EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser. Endringer i regnskapsprinsipper ansvarlige for de respektive segmentene avhengig av hvilke produkter og tjenester som tilbys, distribusjons- og oppgjørskanaler, merkenavn og kundeprofiler. Identifikasjonen av segmentene baseres på at det finnes ledere per segment som rapporterer direkte til konsernledelsen/ konsernsjef og som er ansvarlige for segmentresultatene under deres ledelse. Basert på dette presenterer Gjensidige følgende virksomhetssegmenter •Skadeforsikring Privat Norge •Skadeforsikring Næringsliv Norge Prinsipper for innregning og måling i Gjensidiges segmentrapportering baseres på regnskapsprinsippene etter IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet. Prisfastsetting mellom segmentene gjennomføres på armlengdes avstand. DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres ved bruk av kostmetoden. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Det er ingen endring av regnskapsprinsipper i 2010. Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter presenteres etter den direkte metoden, som gir opplysninger om vesentlige klasser av inn- og utbetalinger. De IFRSer og fortolkningsuttalelser som er utgitt frem til 17. mars 2011 og som ikke er obligatoriske å anvende per 31. desember 2010, det vil si IFRS 9 og IFRIC 19, endringer i IAS 32, IFRIC 14, revidert IAS 24, samt forbedringer i IFRSer, antas, basert på de vurderinger som er gjort så langt, ikke å få vesentlig effekt for rapporterte tall. Premieinntekter mv. Grunnlag for måling Selskapsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost, med unntak av følgende • derivater måles til virkelig verdi • finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi • finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi • investeringseiendommer måles til virkelig verdi INNREGNING AV INNTEKTER OG KOSTNADER Forsikringspremier inntektsføres i takt med forsikringsperioden. Forfalte bruttopremier omfatter alle beløp selskapet har mottatt eller har tilgode for forsikringsavtaler hvor forsikringsperioden er påbegynt før periodens avslutning. Ved periodeslutt foretas en tidsavgrensing hvor forfalt premie som vedrører neste år periodiseres under Endring i avsetning for ikke opptjent bruttopremie i resultatregnskapet. Premie for avgitt gjenforsikring reduserer forfalte bruttopremier, og periodiseres i takt med forsikringsperioden. Premie for mottatt gjenforsikring klassifiseres som forfalte bruttopremier, og periodiseres i takt med forsikringsperioden. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Allokert investeringsavkastning Selskapsregnskapet presenteres i norske kroner, som er Gjensidige Forsikring sin funksjonelle valuta. All finansiell informasjon er presentert i norske kroner, med mindre annet er angitt. Allokert investeringsavkastning beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de forsikringstekniske avsetningene gjennom året. Ved beregningen benyttes gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med gjenstående løpetid lik tre år. Gjennomsnittlig forsikringsteknisk rente for 2010 og 2009 er av Finanstilsynet beregnet til henholdsvis 2,4 prosent og 4,7 prosent. Allokert investeringsavkastning overføres fra det ikke-tekniske til det tekniske regnskapet. Som følge av avrundingsdifferanser kan det være at tall og prosentsatser ikke alltid lar seg summere helt nøyaktig. SEGMENTRAPPORTERING I henhold til IFRS 8 fastsettes virksomhetssegmentene basert på konsernets interne organisasjonsmessige ledelsesstruktur og den interne rapporteringsstrukturen til konsernets øverste beslutningstaker. I Gjensidige Forsikring konsern er konsernledelsen ansvarlig for å evaluere og følge opp segmentenes resultater og er definert som konsernets øverste beslutningstaker i betydningen til IFRS 8. Gjensidige rapporterer to virksomhetssegmenter, som uavhengig følges opp av ledere som er Erstatningskostnader i skadeforsikring Erstatningskostnadene består av betalte bruttoerstatninger redusert med gjenforsikringsandel, i tillegg til endring i brutto erstatningsavsetning, også redusert med gjenforsikringsandel. Direkte skadebehandlingskostnader inngår i erstatningskostnadene. Erstatningskostnadene inneholder avviklingstap/-gevinst basert på tidligere års avsetninger. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Forsikringsrelaterte driftskostnader Forsikringsrelaterte driftskostnader består av forsikringsrelaterte administrasjonskostnader inkludert provisjoner for mottatt gjenforsikring og salgskostnader redusert med mottatte provisjoner for avgitt gjenforsikring og gevinstandeler. 155 Eierbenyttet eiendom defineres som eiendom som brukes av Gjensidige i utøvelsen av sin virksomhet. Hvis eiendommene brukes både til selskapets egen bruk og som investeringseiendommer, klassifiseres eiendommene basert på faktisk bruk av eiendommene. Etterfølgende utgifter Netto inntekter fra investeringer Etterfølgende utgifter innregnes i eiendelens balanseførte verdi hvis det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene tilknyttet eiendelen vil tilflyte konsernet, og utgiften tilknyttet eiendelen kan måles pålitelig. Hvis den etterfølgende utgiften er påløpt for å erstatte en del av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr, aktiveres kostnaden og balanseført verdi av det som erstattes fraregnes. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold innregnes umiddelbart i resultatet når de påløper. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, realiserte tap knyttet til finansielle eiendeler, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, resultatført verdifall på finansielle eiendeler og resultatført tap på finansielle derivater. Alle lånekostnader innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. Gjensidige kan komme til å delta i renovering, vesentlige oppgraderinger og nye byggeprosjekter. Kostnaden på disse innregnes etter samme prinsipper som for en kjøpt eiendel. VALUTA Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på transaksjonstidspunktet. Monetære valutaposter omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på rapporteringstidspunktet. Ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til historisk kost omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til funksjonell valuta med valutakurs på det tidspunkt da virkelig verdi ble fastsatt. Avskrivning Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter avskrives ikke. Den forventede utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger • eierbenyttet eiendom 10-50 år • anlegg og utstyr 3-5 år Avskrivningsmetode, forventet utnyttbar levetid og restverdi fastsettes årlig. En eiendels balanseførte verdi nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Investeringseiendommer Valutakursdifferanser knyttet til omregningen innregnes i resultatet. Utenlandsk filial Utenlandske filialer som har andre funksjonelle valutaer omregnes til norske kroner ved å omregne resultatregnskapet til gjennomsnittskurser for perioden, og ved å omregne balansen til valutakurs på rapporteringstidspunktet. Valutakursdifferanser innregnes som en separat del av egenkapitalen. Ved avhendelse av den utenlandske filialen innregnes den akkumulerte valutakursdifferansen som er innregnet i andre resultatkomponenter relatert til den avhendede virksomheten, i resultatet, når gevinst eller tap ved salget innregnes. Valutagevinst eller -tap på fordringer og gjeld mot en utenlandsk filial, hvor oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid, vurderes som en del av nettoinvesteringen i den utenlandske filialen, og innregnes i andre resultatkomponenter. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en utenlandsk portefølje, og virkelig verdi justeringer på balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som oppstår ved oppkjøp av den utenlandske filialen, behandles som eiendeler og forpliktelser i den utenlandske filialen. MATERIELLE EIENDELER Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr Innregning og måling Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer utgifter som er direkte henførbare til kjøp av eiendelen. Når utstyr eller vesentlige enkeltdeler har ulik utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter. Eiendom som leies ut eller er rene investeringsobjekter, eller begge deler klassifiseres som investeringseiendommer. Disse eiendommene benyttes ikke i produksjon, levering av varer eller tjenester, eller til administrative formål. Ved førstegangsinnregning vurderes investeringseiendommene til kost, det vil si kjøpesum inkludert direkte henførbare kostnader ved kjøpet. Investeringseiendommer avskrives ikke. Investeringseiendommer vurderes deretter til virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet. Virkelig verdi baseres på markedspriser, eventuelt justert for forskjeller i type, lokasjon eller tilstand til den enkelte eiendom. Der markedspriser ikke er tilgjengelig vurderes eiendommene individuelt ved at forventet fremtidig netto kontantstrøm diskonteres med avkastningskravet for den enkelte investering. I netto kontantstrøm hensyntas eksisterende leiekontrakter og forventninger om fremtidige leieinntekter basert på dagens utleiemarked. Avkastningskravet fastsettes ut fra forventet fremtidig risikofri rente og en individuelt fastsatt risikopremie, avhengig av utleiesituasjonen og byggets beliggenhet og standard. Det foretas også en vurdering mot observerte markedspriser. Verdsettelsen utføres både av ekstern og intern ekspertise, som har betydelig erfaring i å verdsette tilsvarende eiendommer i geografiske områder hvor konsernets investeringseiendommer er lokalisert. Ved bruksendring og reklassifisering til eierbenyttet eiendom, benyttes virkelig verdi på reklassifiseringstidspunktet som anskaffelseskost for etterfølgende måling. resultater perspektiv Finansinntekter består av renteinntekter på finansielle investeringer, mottatt utbytte, realiserte gevinster knyttet til finansielle eiendeler, endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, samt gevinster på finansielle derivater. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metoden. 156 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill som oppstår ved oppkjøp av porteføljer representerer anskaffelseskost ved oppkjøpet fratrukket virkelig verdi av selskapets andel av den overtatte porteføljens identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes første gang til kostpris og vurderes i etterfølgende perioder til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte tap ved verdifall. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av porteføljer avskrives ikke, men testes for verdifall årlig eller oftere, dersom det er indikasjoner på verdifall. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som omfatter kundeforhold, varemerker, internt utviklede IT-systemer samt andre immaterielle eiendeler som er anskaffet separat eller som en gruppe, vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Nye immaterielle eiendeler balanseføres kun i den grad fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen er sannsynlig og kostnad knyttet til eiendelen kan måles pålitelig. Utviklingskostnader (både internt og eksternt generert) aktiveres bare dersom utviklingskostnaden kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk og økonomisk mulig, det vil generere fremtidige økonomiske fordeler og konsernet har intensjon om og tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen. Avskrivning Immaterielle eiendeler, med unntak av goodwill, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid, fra det tidspunkt de er tilgjengelige for bruk. Den estimerte utnyttbare levetiden for inneværende og sammenlignbare perioder er som følger • kundeforhold 10 år • varemerker 10 år • internt utviklede IT-systemer 5–8 år • andre immaterielle eiendeler 5–10 år Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode revurderes årlig. Eiendelen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER Indikatorer på verdifall knyttet til balanseført verdi av materielle og immaterielle eiendeler vurderes på hvert rapporteringstidspunkt. Dersom slike indikatorer eksisterer estimeres gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet. Indikatorer som vurderes som vesentlige for konsernet og som kan utløse testing for verdifall er som følger • vesentlig resultatsvikt i forhold til historiske eller forventede fremtidige resultater • vesentlige endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien • andre eksterne eller interne indikatorer Goodwill testes for verdifall årlig. Den årlige testingen av goodwill utføres i tredje kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsba- sert diskonteringsrente før skatt, som reflekterer tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. I vurderingen grupperes eiendeler i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantstrømgenererende enhet). Goodwill allokeres til den kontantstrømgenererende enheten som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantstrømgenererende enheter reduseres først balanseført verdi av goodwill og deretter foretas en forholdsmessig fordeling på balanseført verdi av hver enkelt eiendel i den kontantstrømgenererende enheten. Tidligere innregnede tap ved verdifall reverseres dersom forutsetningene for tap ved verdifall ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall reverseres kun i den utstrekning gjenvinnbart beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført verdi på reverseringstidspunktet dersom et tap ved verdifall ikke hadde vært innregnet. Tap ved verdifall på goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder. Ved avhendelse av en kontantstrømgenererende enhet vil tilhørende goodwill inkluderes i beregningen av gevinst eller tap ved avhendelse. FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Avsetningen for ikke opptjent bruttopremie er en periodisering av forfalte premier. Avsetningen er relatert til de uopptjente delene av den forfalte premien. Det er ikke gjort fradrag for kostnader av noe slag før den forfalte premien er periodisert. For forsikringer innen gruppeliv i næringslivsmarkedet består avsetningen for ikke opptjent bruttopremie i tillegg av avsetning for fullt betalt dødsfallsforsikring (etter utbetaling av uførekapital). Brutto erstatningsavsetning Erstatningsavsetningen skal dekke forventede fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på rapporteringstidspunktet er inntruffet, men ikke ferdig oppgjort. Dette inkluderer både meldte saker (RBNS – reported but not settled) og skader som er inntruffet, men ikke meldt (IBNR – incurred but not reported). Avsetningene knyttet til kjente skader er individuelt vurdert av oppgjørsapparatet, mens IBNR-avsteningene er basert på erfaringstall, hvor man tar utgangspunkt i den tiden det tar fra en skade inntreffer (skadedato) til den meldes (meldt dato). Basert på erfaringer og porteføljens utvikling utarbeides det en statistisk modell for å beregne omfanget av etteranmeldte skader. Modellens godhet måles ved å beregne avvik mellom tidligere etteranmeldte skader og etteranmeldte skader som er estimert av modellen. Tilstrekkelighetstest Det gjennomføres en årlig tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på avsetningene er tilstrekkelige sammenlignet med selskapets forpliktelser. Gjeldende estimat på fremtidige erstatningsutbetalinger for det forsikringsansvaret selskapet har på rapporteringstidspunktet, samt tilhørende kontantstrømmer benyttes ved utførelsen av testen. Dette omfatter både skader som er inntruffet før rapporteringstidspunktet (erstatningsavsetningen) og skader som inntreffer fra rapporteringstidspunktet til neste hovedforfall (premieavsetningen). Eventuelt avvik mellom opprinnelig avsetning og tilstrekkelighetstesten medfører avsetning for ikke avløpt risiko. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring klassifiseres som en eiendel i balansen. Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie og gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning inkluderes i gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser i skadeforsikring. Gjenforsikringsandelen reduseres med forventet tap på krav basert på objektive bevis for verdifall. FINANSIELLE INSTRUMENTER kategorien, eller som ikke har blitt plassert i noen annen kategori. Etter førstegangsinnregning måles finansielle eiendeler i denne kategorien til virkelig verdi, og gevinst eller tap innregnes i andre resultatkomponenter, med unntak av tap ved verdifall, som innregnes i resultatet. Selskapet har ingen finansielle instrumenter i denne kategorien. Investeringer som holdes til forfall Investeringer som holdes til forfall er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller planlagte betalinger i tillegg til en fast forfallsdato, som en virksomhet har intensjoner om og evne til å holde til forfall med unntak av • de som virksomheten har klassifisert som til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning • de som tilfredsstiller definisjonen på utlån og fordringer Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Innregning og fraregning Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når Gjensidige blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi, i tillegg til, for instrumenter som ikke er derivater eller måles til virkelig verdi over resultatet, transaksjonskostnader som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen. Normalt vil førstegangsinnregning tilsvare transaksjonsprisen. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. I kategorien investeringer som holdes til forfall inngår klassen obligasjoner som holdes til forfall. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Som et skadeforebyggende tiltak er det gitt rentefrie lån til finansiering av brannvarslingsanlegg i landbruket. Lånene nedbetales gjennom å benytte den rabatt på forsikringen som innvilges ved installering av brannvarslingsanlegg. Til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres som til virkelig verdi over resultatet dersom de holdes for omsetning eller øremerkes til dette ved førstegangsinnregning. Alle finansielle eiendeler og forpliktelser kan øremerkes til virkelig verdi over resultatet dersom • klassifiseringen reduserer en mismatch i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått som følge av ulike regler for måling av eiendeler og forpliktelser • de finansielle eiendelene inngår i en portefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller planlagte betalinger. Utlån og fordringer måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall. I kategorien utlån og fordringer inngår klassene utlån, fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikringer, andre fordringer, forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter, kontanter og kontantekvivalenter, obligasjoner klassifisert som lån og fordringer og fordringer innen konsernet. Finansielle derivater Finansielle derivater benyttes i styringen av aksje-, rente- og valutaeksponeringen for å oppnå ønsket risiko og avkastning. Instrumentene benyttes både til handelsformål og for å sikre andre balanseposter. All handel av finansielle derivater foregår innenfor strengt definerte rammer. Gjensidige har en investeringsportefølje som er øremerket til virkelig verdi ved førstegangsinnregning, og som løpende styres og måles til virkelig verdi. Dette er i tråd med styrets godkjente risiko- og investeringsstrategi og informasjon basert på virkelig verdi rapporteres regelmessig til konsernledelsen og styret. Selskapet bruker finansielle derivater, blant annet til å sikre valutarisiko som oppstår gjennom eierskap av utenlandske filialer med annen funksjonell valuta. Transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi på rapporteringstidspunktet. Endringer i virkelig verdi innregnes i resultatet. Transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Etter førstegangsinnregning måles derivatene til virkelig verdi og endringer i verdien innregnes i resultatet. I kategorien finansielle derivater inngår klassene finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet. I kategorien til virkelig verdi over resultatet inngår klassene aksjer og andeler og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning. Tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som ved førstegangsinnregning har blitt plassert i denne Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Der hvor tidshorisonten for den finansielle forpliktelsens forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. resultater perspektiv Finansielle instrumenter klassifiseres i en av følgende kategorier • til virkelig verdi over resultatet • tilgjengelig for salg • investeringer som holdes til forfall • utlån og fordringer • finansielle derivater • finansielle forpliktelser til amortisert kost 157 158 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene andre forpliktelser, forpliktelser i forbindelse med forsikring, påløpte kostnader, mottatte ikke opptjente inntekter og forpliktelser innen konsernet. Definisjon av virkelig verdi Finansielle eiendeler og forpliktelser som innregnes til virkelig verdi har balanseført verdi lik den verdi den enkelte eiendel/forpliktelse kan omsettes for i en transaksjon gjennomført på armlengdes avstand. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i et av tre verdsettelsesnivåer basert på det laveste nivå av verdsettelsesinformasjon som er betydningsfull for verdsettelsen av instrumentene. Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på en eiendel/forpliktelses virkelige verdi. Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle eiendeler/ forpliktelser fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle eiendeler/forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. For ytterligere beskrivelse av virkelig verdi, se note 9. Definisjon av amortisert kost Etter førstegangsinnregning måles investeringer som holdes til forfall, utlån og fordringer og finansielle forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en integrert komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. VERDIFALL PÅ FINANSIELLE EIENDELER Utlån, fordringer og investeringer som holdes til forfall For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi vurderes det på rapporteringstidspunktet om det foreligger objektive bevis for at det har vært en reduksjon i den virkelige verdien av en finansiell eiendel eller gruppe av eiendeler. Objektive bevis kan være informasjon om betalingsanmerkninger, mislighold, utsteder eller låntaker i finansielle vanskeligheter, konkurs eller observerbare data som indikerer at det er en målbar reduksjon i fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe finansielle eiendeler, selv om reduksjonen ennå ikke kan knyttes til en individuell finansiell eiendel i gruppen av eiendeler. Det vurderes først om det eksisterer objektive bevis på verdifall på finansielle eiendeler som individuelt sett er vesentlige. Finansielle eiendeler som ikke er individuelt vesentlige eller som vurderes individuelt, men som ikke er utsatt for verdifall, vurderes gruppevis med hensyn til verdifall. Eiendeler med likeartede kredittrisikokarakteristikker grupperes sammen. Dersom det foreligger objektive bevis for at en eiendel er utsatt for verdifall, beregnes tap ved verdifall til forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med den opprinnelige effektive renten. Tap ved verdifall reverseres dersom reverseringen objektivt kan knyttes til en hendelse som finner sted etter at tapet ble innregnet. Tilgjengelig for salg For finansielle eiendeler tilgjengelig for salg foretas en vurdering av hvorvidt eiendelene er utsatt for tap ved verdifall hvert kvartal. Dersom en reduksjon i virkelig verdi av en eiendel klassifisert som tilgjengelig for salg, sammenlignet med anskaffelseskost, er vesentlig eller har vart mer enn ni måneder, blir akkumulerte tap ved verdifall – målt til forskjellen mellom anskaffelseskost og nåværende virkelig verdi, fratrukket tap ved verdifall på den finansielle eiendelen som tidligere har blitt innregnet i resultatet – fjernet fra egenkapitalen og innregnet i resultatet selv om den finansielle eiendelen ikke har blitt fraregnet. Tap ved verdifall som er innregnet i resultatet reverseres ikke i resultatet, men i andre resultatkomponenter. UTBYTTE Utbytte fra investeringer innregnes når selskapet har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser, i henhold til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR 2008-01-21 nr. 57). Dette innebærer at utbytte fraregnes i egenkapitalen i det regnskapsåret det avsettes for. AVSETNINGER Avsetninger innregnes når selskapet har en lovmessig eller underforstått plikt som et resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling eller overføring av andre eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen, og forpliktelsen kan måles pålitelig. Betingede eiendeler opplyses om i note dersom en tilførsel av økonomiske fordeler er sannsynlig. En betinget forpliktelse opplyses om i note med mindre det er lite sannsynlig at den medfører en utgående kapitalstrøm. Restrukturering Avsetning for restrukturering innregnes når selskapet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og omstruktureringen er påbegynt eller er kunngjort. Avsetninger foretas ikke for fremtidige kostnader i tilknytning til driften. PENSJONER Gjensidige har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er lagt i en egen pensjonskasse og er lukket for nyansatte. Den innskuddsbaserte pensjonsordningen er en ordning hvor Gjensidige betaler faste innskudd til et fond eller en pensjonskasse, og hvor det ikke foreligger noen juridisk eller underforstått forpliktelse til å betale ytterligere innskudd. Pliktige innskudd innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er en ordning som gir de ansatte kontraktsmessige rettigheter til fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser beregnes basert på en lineær opptjening og benytter forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, samt aktuarielle forutsetninger for dødelighet, frivillig avgang med mer. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Pensjonsmidler måles til virkelig verdi, og er fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Alle aktuarielle gevinster og tap relatert til den ytelsesbaserte pensjonsordningen innregnes i andre resultatkomponenter. AKSJEBASERT BETALING Virkelig verdi på tildelingstidspunktet for aksjebaserte betalingsordninger tildelt de ansatte regnskapsføres som personalkostnad, med en tilsvarende økning i egenkapital. Ikke-innvinningsbetingelser er reflektert ved måling av virkelig verdi og det foretas ingen justering av kostnadsført beløp ved faktisk manglende oppfyllelse av slike betingelser. SKATT Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Eiendeler ved utsatt skatt som oppstår fra skattereduserende midlertidige forskjeller ved slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen, og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Periodeskatt og utsatt skatt Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er innregnet i andre resultatkomponenter, hvor skatten da innregnes i andre resultatkomponenter, eller i de tilfeller hvor den oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger beregnes utsatt skatt på differansen mellom virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser overtatt i virksomhetssammenslutning og deres balanseførte verdi. Goodwill innregnes netto uten avsetning for utsatt skatt. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER Konserninterne mellomværende og transaksjoner elimineres ved utarbeidelse av det konsoliderte regnskapet. Skattekostnad består av summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt på skattepliktig inntekt for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på rappor teringstidspunktet, og eventuelle endringer i beregnet periodeskatt for tidligere år. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom balanseførte verdier og skattemessige verdier av eiendeler og forpliktelser på rapporteringstidspunktet. Forpliktelser ved utsatt skatt innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller. Eiendeler ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes mot. Dersom utsatt skatt oppstår i forbindelse med førstegangsinnregning av en forpliktelse eller eiendel overtatt i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og den ikke påvirker det finansielle eller skattepliktige resultatet på transaksjonstidspunktet, blir den ikke innregnet. Leverandør av konserninterne tjenester, som ikke er forutsatt å være kjerneaktiviteter, vil som hovedregel allokere alle sine kostnader basert på en kostnadsbidragsordning som beskrevet i kapittel 8 i OECD retningslinjene og på basis av paragraf 13-1 i den norske skatteloven. Identifiserte funksjoner som kategoriseres som kjerneaktiviteter prises med et fortjenestepåslag eller alternativt markedspris dersom identifiserbare sammenlignbare priser eksisterer. TRANSAKSJONER MED SAMARBEIDENDE SELSKAPER Brannkassene opererer som agenter på vegne av Gjensidige. For disse tjenestene betales det provisjoner. For håndtering av samarbeidet og for å reassurere brannkassenes brannforretning, mottar Gjensidige kostnadsrefusjoner. Som en følge av reassuranseordningen for brannforsikring forvalter Gjensidige midler for brannkassene. Brannkassene godskrives renter for disse midlene. resultater perspektiv Aksjebaserte betalingstransaksjoner der selskapet mottar varer eller tjenester som vederlag for selskapets egne egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som aksjebaserte betalingstransaksjoner med oppgjør i egenkapital, uavhengig av hvordan selskapet har anskaffet egenkapitalinstrumentene. Aksjebaserte betalingsordninger som gjøres opp av en av aksjonærene i konsernspissen innregnes også som en aksjebasert betalingstransaksjon med oppgjør i egenkapital. 159 160 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 Noter 1 – EGENKAPITAL Aksjekapital Egne aksjer Ved utgangen av året bestod aksjekapitalen i henhold til vedtektene av 500 millioner ordinære aksjer, hver pålydende 2 kroner. Alle utstedte aksjer er fullt innbetalt. Ved utgangen av året utgjorde antall egne aksjer 26.983 (0). Eierne av ordinære aksjer har utbytte- og stemmerett. Det er ingen rettigheter knyttet til beholdningen av egne aksjer. I tusen egenkapitalbevis/aksjer Utestående 1. januar Aksjesplitt Utestående 31. desember 2010 100.000 400.000 500.000 I kolonnen for egne aksjer i oppstilling av endringer i egenkapital presenteres pålydende av selskapets beholdning av egne aksjer. Beløp betalt som overskrider pålydende belastes annen egenkapital slik at kostpris for egne aksjer trekkes fra i konsernets egenkapital. Overkursfond Overkursfond består av innbetalte midler og kan benyttes til dekning av tap. Annen innskutt egenkapital I forbindelse med omdanning fra gjensidig selskap med begrenset ansvar (BA) til allmennaksjeselskap (ASA) 28. juni 2010 er egenkapitalbeviskapitalen konvertert til aksjekapital. Annen innskutt egenkapital består av lønnskostnad som er innregnet i resultatregnskapet som følge av aksjekjøpsprogram for ansatte. I tusen egenkapitalbevis Utestående 1. januar Kapitalnedsettelse Utestående 31. desember Valutakursdifferanser består av valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av utenlandske datterselskaper, samt fra omregning av forpliktelser der sikringsbokføring gjennomføres på selskapets nettoinvestering i utenlandske datterselskaper. 2009 77.200 22.800 100.000 Per 30. september 2009 ble egenkapitalbeviskapitalen nedsatt til 1.000,0 millioner kroner og fordelt på 100 millioner egenkapitalbevis pålydende 10 kroner. Kapitalnedsettelsesbeløpet ble overført med like deler til overkursfond og utjevningsfond tilhørende klasse I–kapitalen. Endringen medførte ikke endring i eierbrøken mellom klasse I–kapital og klasse II-kapital. Valutakursdifferanser Aktuarielle gevinster/tap pensjon Aktuarielle gevinster/tap pensjon består av gevinster/tap som oppstår ved endring av de aktuarielle forutsetninger som benyttes ved beregning av pensjonsforpliktelse. Annen opptjent egenkapital Annen opptjent egenkapital består av årets og tidligere års resultat som ikke er disponert til andre formål. Utbytte Foreslått og vedtatt utbytte Millioner kroner 2010 2009 Per 31. desember 4,70 kroner per ordinær aksje (2009: 3,30 kroner) 2.350,0 1.650,0 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 161 2 – Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med IFRS og anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på de underliggende forholdene. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estimatene endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller både i den perioden estimatene endres og i fremtidige perioder hvis endringene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. Investeringseiendommer Virkelig verdi baseres på markedspriser og på allment aksepterte verdsettelsesmodeller hvor markedspriser ikke foreligger. Et sentralt parameter i verdivurderingen er det langsiktige avkastningskrav for den enkelte eiendom. En nærmere beskrivelse av prisrisikoen knyttet til eiendommer og en sensitivitetsanalyse for investeringseiendommer er inntatt i note 8. Anlegg og utstyr, eierbenyttet eiendom og immaterielle eiendeler Anlegg og utstyr, eierbenyttet eiendom og immaterielle eiendeler vurderes årlig for å sikre at avskrivningsmetoden og avskrivningsperioden som brukes er i samsvar med utnyttbar levetid. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. Nedskrivninger foretas dersom det foreligger verdifall. Det foretas en løpende vurdering av disse eiendommene på lik linje med investeringseiendommer. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere dersom det er indikasjoner på verdifall. Testingen for verdifall innebærer å fastsette gjenvinnbart beløp for den kontantstrømgenererende enheten. Normalt fastsettes gjenvinnbart beløp ved bruk av budsjetterte kontantstrømmer basert på forretningsplaner. Forretningsplanene bygger på tidligere erfaringer samt forventet markedsutvikling. Se note 5 og 7. Finansielle eiendeler og forpliktelser Forsikringsforpliktelser Bruk av estimater ved beregning av forsikringsforpliktelser gjelder hovedsakelig erstatningsavsetninger. Forsikringsprodukter deles i hovedsak i to hovedgrupper; bransjer med kort eller med lang avviklingstid. Med avviklingstid menes hvor lang tid det går fra et tap eller en skade inntreffer (skadedato) til tapet eller skaden er meldt og deretter utbetalt og oppgjort. Korthalede bransjer er for eksempel forsikring av bygninger, mens langhalede bransjer primært omfatter forsikring av personer. Usikkerheten i korthalede bransjer er i hovedsak knyttet til skadens størrelse. For langhalede bransjer er risikoen forbundet med det forhold at det endelige omfanget av inntrufne skader må estimeres på bakgrunn av erfaring og empiriske data. Innen enkelte personbransjer kan det ta ti til 15 år før alle skader som er inntruffet i et kalenderår er meldt selskapet. I tillegg vil det i mange tilfeller ikke være tilstrekkelige opplysninger når skaden meldes til å foreta en korrekt avsetning. Dette kan skyldes uklarheter om årsakssammenheng og usikkerhet om skadelidtes fremtidige arbeidsevne o.l. Mange personskader prøves i rettssystemet og erstatningsnivået har over tid økt. Dette får også betydning for skader som er inntruffet i tidligere år, men som ennå ikke er avsluttet. Risikoen knyttet til avsetningene i personrelaterte bransjer er dermed påvirket av eksterne forhold. For å redusere denne risikoen foretar selskapet beregning av erstatningsansvaret etter ulike metoder og følger opp at de registrerte avsetningene knyttet til pågående erstatningssaker til enhver tid er basert på gjeldende beregningsregler. Se note 3 og 14. Pensjon Beregning av nåverdi av pensjonsforpliktelser baseres på aktuarielle og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i forutsetningene påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten og andre forutsetninger gjennomgås normalt en gang i året når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det har vært vesentlige endringer i løpet av året. Se note 15. Virkelig verdi på finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte aksjer) fastsettes ved hjelp av allment aksepterte verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene er i hovedsak basert på markedsforholdene på rapporteringstidspunktet. Se note 9. 3 – STYRING AV FORSIKRINGSRISIKO OG FINANSIELL RISIKO For informasjon om styring av forsikringsrisiko og finansiell risiko henvises det til note 3 i notene til konsernregnskapet, som er dekkende både for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern. resultater perspektiv Nedenfor omtales de regnskapsprinsippene som benyttes av Gjensidige hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan avvike vesentlig fra de faktiske resultatene. Utlån og fordringer For finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi vurderes det på rapporteringstidspunktet om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Se note 11. 162 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 4 – PREMIEINNTEKTER OG ERSTATNINGSKOSTNADER MV. I SKADEFORSIKRING For informasjon om segmenter iht. IFRS 8 henvises det til note 4 i konsernregnskapet. Informasjonen nedenfor er utarbeidet iht. kravene i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper. Landbaserte forsikringer – privat Millioner kroner Kombinerte Motorvogn Herav trafikk Herav øvrige Fritidsbåt Ulykke 1.868,3 2.399,7 215,1 621,7 Øvrige Reise landbaserte Sum privat Forsikringsteknisk resultat Forfalte bruttopremier 1.918,1 4.268,1 426,1 163,3 7.612,4 Opptjente bruttopremier 1.844,3 4.174,9 1.839,9 2.334,9 207,2 602,4 407,3 159,0 7.395,0 Påløpne bruttoerstatningskostnader (1.680,6) (3.104,8) (1.370,8) (1.734,0) (130,6) (471,3) (289,4) (115,4) (5.792,1) Brutto driftskostnader (320,5) (766,8) (360,2) (406,6) (50,9) (119,0) (95,4) (41,0) (1.393,5) Forsikringsteknisk resultat (156,7) 303,3 109,0 194,3 25,6 12,1 22,5 2,6 209,4 (1.661,3) (3.122,6) (1.379,8) (1.742,8) (125,5) (499,8) (288,3) (125,4) (5.823,0) (19,3) 17,8 9,1 8,7 (5,1) 28,5 (1,1) 10,0 30,8 (1.680,6) (3.104,8) (1.370,8) (1.734,0) (130,6) (471,3) (289,4) (115,4) (5.792,1) Påløpne brutto erstatningskostnader Inntruffet i år Inntruffet tidligere år Påløpne brutto erstatningskostnader Forsikringstekniske avsetninger Avsetning for ikke opptjent bruttopremie 1.027,1 2.086,9 901,8 1.185,1 92,4 235,2 196,3 71,8 3.709,7 Brutto erstatningsavsetning 1.040,4 4.904,8 4.273,1 631,7 71,1 2.114,6 134,4 21,2 8.286,5 795,4 3.805,7 3.315,5 490,2 68,9 1.341,0 112,0 19,8 6.142,8 Brutto erstatningsansvar Sikkerhetsavsetning Finanstilsynets minstekrav 1.103,3 1.103,3 Landbaserte forsikringer – næringsliv Millioner kroner Industri Kombi- Motor- Herav Herav Yrkesnerte vogn trafikk øvrige Ansvar skade Trygghet Husdyr Fiskeoppdrett Ettårige Øvrige risikoSum for- nærTran- landsport baserte sikringer ingsliv Forsikringsteknisk resultat Forfalte bruttopremier 1.041,9 1.785,3 1.130,1 Opptjente bruttopremier 1.030,1 1.775,7 1.129,2 468,9 661,2 447,3 828,7 362,9 80,6 32,2 41,6 42,8 1.461,1 7.254,3 472,3 656,9 434,6 837,4 373,0 77,2 34,0 45,6 40,9 1.457,6 7.235,5 Påløpne bruttoerstatningskostnader (866,5) (1.516,2) (944,6) (452,7) (491,9) (316,0) (767,9) (393,4) (48,9) (2,0) (9,9) (10,6) (927,9) (5.804,0) Brutto driftskostnader (151,2) (373,4) (249,1) (115,5) (133,6) (93,1) (93,2) (41,5) (15,3) (4,5) (6,1) (12,6) (311,5) (1.351,6) 12,5 (113,8) (64,6) (96,0) 31,4 25,5 (23,6) (61,9) 12,9 27,4 29,7 17,7 218,2 (875,7) (1.623,7) (297,2) (748,3) (20,6) (1.001,7) (5.922,0) Forsikringsteknisk resultat 79,9 Påløpne brutto erstatningskostnader Inntruffet i år Inntruffet tidligere år Påløpne brutto erstatningskostnader (922,3) (427,3) (495,0) 107,5 (22,3) (25,4) 3,1 (866,5) (1.516,2) (944,6) (452,7) 392,5 423,1 1.103,6 1.197,2 1.114,5 9,3 (339,2) (58,8) (13,1) (21,2) (19,6) (54,3) 9,9 11,0 11,3 10,0 (491,9) (316,0) (767,9) (393,4) (48,9) (2,0) (9,9) (10,6) (927,9) (5.804,0) 160,7 262,4 148,1 58,0 36,0 8,3 15,8 9,0 517,6 2.553,8 957,0 157,5 801,1 5.097,9 2.148,1 52,0 15,2 19,4 3,2 2.256,2 13.808,4 540,6 89,0 629,4 4.322,1 1.407,9 49,7 9,2 14,4 3,2 2.256,2 11.192,4 (18,8) 73,8 118,1 Forsikringstekniske avsetninger Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Brutto erstatningsavsetning Brutto erstatningsansvar Sikkerhetsavsetning Finanstilsynets minstekrav 913,0 726,7 957,7 629,6 218,5 1.205,6 1.205,6 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 163 4 – PREMIEINNTEKTER OG ERSTATNINGSKOSTNADER MV. I SKADEFORSIKRING (forts). sjøforsikringer og energiforsikringer Millioner kroner Storkasko Kystkasko Mottatte gjenforsikringer Sum mottatte Sum sjø- og Ikkeenergifor- Proporsjonproporgjenforsikringer ale sjonale sikringer Energi Øvrige Poolordninger Sum Gjensidige Forsikring Forsikringsteknisk resultat Forfalte bruttopremier 208,0 208,0 785,7 170,8 956,5 282,0 16.313,1 Opptjente bruttopremier 216,4 216,4 785,7 170,8 956,5 291,0 16.094,4 Påløpne bruttoerstatningskostnader (208,3) (208,3) (740,2) 0,8 (739,4) (49,7) (12.593,5) Brutto driftskostnader (29,8) (29,8) (119,4) (3,4) (122,8) Forsikringsteknisk resultat (21,7) (21,7) (73,9) 168,2 94,3 241,3 (2.897,7) 603,2 (241,4) (241,4) (740,0) (740,0) (47,1) (12.773,5) 33,1 33,1 (0,2) 0,8 0,6 (2,6) 180,0 (208,3) (208,3) (740,2) 0,8 (739,4) (49,7) (12.593,5) 1,0 117,5 6.406,7 35,4 375,9 157,7 22.971,8 375,9 157,7 18.100,7 Påløpne brutto erstatningskostnader Inntruffet i år Påløpne brutto erstatningskostnader Forsikringstekniske avsetninger 24,8 1,0 Brutto erstatningsavsetning Avsetning for ikke opptjent bruttopremie 18,0 281,7 24,8 43,6 343,3 340,5 Brutto erstatningsansvar 18,0 170,3 43,6 231,9 375,9 Sikkerhetsavsetning 33,0 56,5 2.398,4 Finanstilsynets minstekrav 33,0 56,5 2.398,4 Millioner kroner Avsetning for ikke opptjent premie Brutto For egen regning Erstatningsavsetning Brutto For egen regning Pool-ordninger Norsk Naturskadepool Yrkesskadeforsikringsforeningen Trafikkskadeforsikringsforeningen Legemiddelpoolen Sum 117,5 117,5 58,6 49,4 46,6 3,1 58,6 49,4 46,6 3,1 117,5 117,5 157,7 157,7 resultater perspektiv Inntruffet tidligere år 164 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 5 – IMMATERIELLE EIENDELER Millioner kroner Anskaffelseskost Per 1. januar 2009 Tilganger Tilganger ved intern utvikling Avhendinger Valutakursdifferanser Per 31. desember 2009 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2009, inklusiv prosjekter i arbeid Internt utviklede IT-systemer Andre immater. eiendeler 245,1 7,5 20,7 (0,8) (0,2) 272,4 82,0 354,4 881,2 (1,8) (81,3) (52,3) 0,3 (864,4) (16,9) (1,8) (133,3) (881,3) 14,1 204,7 221,1 16,8 152,0 221,5 387,1 152,0 899,2 15,8 335,2 53,4 881,2 54,8 (15,6) 1.035,6 (8,7) 342,4 (1,5) 51,8 1.035,6 342,4 51,8 272,4 105,2 29,8 (0,7) 406,7 75,7 482,4 934,4 1.321,4 1.447,8 29,8 (28,1) 2.770,9 75,7 2.846,5 (1,8) (34,4) 0,5 (35,6) (7,6) 0,2 (7,4) (133,3) (87,1) 0,5 (219,8) (881,3) (8,1) 0,2 (889,1) (1.016,3) (137,1) 1,6 (1.151,9) 152,0 1.035,6 14,1 306,8 44,4 221,1 262,6 45,3 387,1 1.694,7 I/A I/A Lineær 10 Lineær 10 Lineær 5-8 Lineær 5-10 Goodwill Kundeforhold 155,3 16,2 (3,3) 152,0 (0,3) 15,8 152,0 15,8 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2009 Avskrivning i perioden Avhendinger Tap ved verdifall reversert i resultatet i perioden Per 31. desember 2009 Balanseført beløp Per 1. januar 2009 Per 31. desember 2009 Anskaffelseskost Per 1. januar 2010 Tilganger Tilganger ved intern utvikling Valutakursdifferanser Per 31. desember 2010 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2010, inklusiv prosjekter i arbeid Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2010 Avskrivning i perioden Valutakursdifferanser Per 31. desember 2010 Balanseført beløp Per 1. januar 2010 Per 31. desember 2010 Avskrivningsmetode Utnyttbar levetid (år) Varemerke 881,2 881,2 (1,6) 934,4 Sum 1.126,3 179,0 20,7 (0,8) (3,8) 1.321,4 82,0 1.403,4 (945,7) (71,0) 0,3 0,1 (1.016,3) gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 165 5 – IMMATERIELLE EIENDELER (forts.) Selskapets immaterielle eiendeler er enten ervervet eller internt utviklet. Goodwill og kundeforhold er ervervet gjennom oppkjøp av porteføljer, og er et resultat av allokering av kostpris ved oppkjøpet. Internt utviklede IT-systemer er utviklet for bruk i forsikringsvirksomheten. Ekstern og intern bistand til utviklingsarbeid i forbindelse med innføring eller vesentlig oppgradering av EDB-programvare, herunder tilpasning av standardsystemer aktiveres som immaterielle eiendeler. Avskrivning er inkludert i Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader inkludert provisjoner for mottatt gjenforsikring og salgskostnader. Avgang på andre immaterielle eiendeler gjelder forsikringsporteføljer som er ferdig avskrevet. Ingen av de immaterielle eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid. Årlig vurdering av tap ved verdifall ble gjennomført i tredje kvartal 2010. Det er også foretatt en indikasjonsvurdering i fjerde kvartal for å vurdere om det er nye forhold som tilsier at det må foretas en ny vurdering av verdifall. Gjenvinnbart beløp for de kontantstrømgenererende enhetenene fastsettes ut fra en vurdering av bruksverdi. Bruksverdien baseres på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer, med en relevant diskonteringsrente som tar hensyn til løpetid og risiko. Budsjetter/prognoser og perioden kontantstrømmene er fremskrevet Fremskrivningen av kontantstrømmene er basert på budsjetter for de neste tre årene gjennomgått av ledelsen og godkjent av styret. I perioden etter 2014 er det i hovedsak lagt til grunn en årlig vekst på tre prosent fram til 2019. Terminalverdien er beregnet i år 2019. Veksten begrunnes med at selskapene i utgangspunktet er mindre selskaper, med et solid morselskap som gir gode mulighetene til å øke markedsandelene. Kontantstrømmene er estimert til et normalnivå før det er beregnet en terminalverdi. Gjensidige bruker som utgangspunkt en SENSITIVITETSTABELL Ledelsens metode Så langt det er mulig har ledelsen søkt å dokumentere de forutsetningene som modellene er basert på ved hjelp av ekstern informasjon. Ekstern informasjon er først og fremst benyttet i vurderingen av diskonteringsrente og valutakurser. Når det gjelder fremtidige kontantstrømmer har ledelsen også vurdert i hvilken grad man historisk har oppnådd sine budsjetter. Dersom man ikke har oppnådd forventet budsjettert resultat, har ledelsen gjennomført en avviksanalyse. Disse avviksanalysene er gjennomgått av styret i de respektive datterselskapene, samt av ledelsen i Gjensidige Forsikring. Nivå på combined ratio (CR) Det forventede CR-nivået i vekstperioden er vurdert til å være fra 95,2 til 98,2 og fra 94,2 til 96,5 ved beregning av terminalverdien. Vekstraten Vekstraten er fastsatt til 3,0 prosent. Dette er basert på følgende forutsetninger Langsiktig reell BNP-vekst 2-3 % Langsiktig forventet inflasjon 2-3 % Sum nominell vekstforventning 4-6 % Basert på en overordnet vurdering har ledelsen likevel valgt å legge seg på 3,0 prosent, da dette anses å være mer i tråd med markedets forventninger. Diskonteringsrente Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Den risikofrie renten tilsvarer et gjennomsnitt av fem- og tiårs renten på statsobligasjoner i de respektive landene som filialene opererer i. I tillegg er det tillagt et risikopåslag på 5,5 prosentpoeng. Følsomhetsanalyse for nøkkelforutsetninger Merverdiene knyttet til oppkjøpet er basert på ulike nøkkelforutsetninger. Dersom disse forutsetningene utvikler seg vesentlig forskjellig fra det som er forutsatt i modellene for vurdering av tap ved verdifall, kan dette medføre behov for nedskrivning, jf. tabell. Diskonteringsrenten øker med 1 % Vekst reduseres med 2 % i forhold til forventet neste 3 år CR øker med 2 % neste 3 år Alle forhold inntreffer samtidig Gjensidige Forsikring, dansk filial Nedskrivningsbehov med ca 250 MNOK Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Nedskrivningsbehov med ca 340 MNOK Gjensidige Forsikring, svensk filial Nedskrivningsbehov med ca 80 MNOK Ikke nedskrivningsbehov Ikke nedskrivningsbehov Nedskrivningsbehov med ca 120 MNOK I Gjensidige Forsikring ASA regnskapsføres datterselskaper til kostpris. Valutakursendringer kan dermed medføre verdiendringer som gir verdifall på selskapsnivå. Tabellen til høyre viser effekt på selskaps regnskapet. SENSITIVITETSTABELL Valutakurs reduseres med 10 % Tennant Holding Mulig nedskrivningsbehov med ca 40 MNOK Gjensidige Baltikum Ingen nedskrivningsbehov Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring Mulig nedskrivningsbehov med ca 40 MNOK Nykredit Forsikring Mulig nedskrivningsbehov med ca 230 MNOK resultater perspektiv Verdivurdering av goodwill Balanseført goodwill i selskapet utgjør per 31. desember 2010 1.035,6 millioner kroner. Av dette er 162,4 millioner kroner knyttet til Gjensidige Forsikring, svensk filial, sitt kjøp av forsikringsportefølje fra datterselskapet Tennant Försäkringsaktiebolag 1.oktober 2009 og 873,2 millioner kroner knyttet til Gjensidige Forsikring, dansk filial, sitt kjøp av forsikringsportefølje fra Fair Forsikring A/S og KommuneForsikring A/S 1. januar 2010 og Nykredit Forsikring A/S 1. oktober 2010. Filialene er egne kontantstrømgenererende enheter. tiårs horisont på sine modeller, siden filialene er i en vekstperiode og en kortere periode vil gi et mindre korrekt bilde av forventede kontantstrømmer. 166 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 6 – AKSJER I DATTERselskaper OG TILKNYTTEDE selskaper Datterselskaper Millioner kroner Fair Forsikring A/S Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Norge AS Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Glitne Invest AS Oslo Areal AS Gjensidige Baltic Samtrygd Eigedom AS Strandtorget Drift AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Holding AB Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Nykredit Forsikring A/S Sum aksjer i datterselskaper tilknyttede selskaper Millioner kroner Forretningskontor Eierandel København Førde Oslo Oslo Oslo Oslo Riga Førde Oslo Oslo Stockholm København København 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Kostpris Balanseført verdi 31.12.2010 31.12.2010 2.668,7 1.590,4 195,7 761,8 340,1 4.938,1 351,5 6,9 0,4 0,1 568,3 770,2 2.669,6 14.862,1 2.668,7 1.491,7 1,1 761,8 340,1 4.938,1 347,8 6,9 0,4 0,1 474,6 770,2 2.669,6 14.471,5 Forretningskontor Eierandel Oslo Stavanger Oslo 24,3 % 10,3 % 29,5 % 4.604,4 866,4 0,4 2.567,4 866,4 0,4 Tromsø 25,0 % 30,8 5.502,0 Datterselskaper – tilleggsinformasjon Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld For hele selskapet 2010 Fair Forsikring A/S (konsern) Gjensidige Bank Holding (konsern) Gjensidige Norge AS Gjensidige Pensjon og Sparing Holding (konsern) Glitne Invest (konsern) Oslo Areal AS Gjensidige Baltic Samtrygd Eigedom AS Strandtorget Drift AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Holding AB (konsern) Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Nykredit Forsikring A/S Sum datterselskaper 2.457,6 15.789,6 1,2 7.257,2 647,3 5.420,4 717,5 6,4 1,8 0,1 727,0 4.221,5 2.461,8 39.709,2 Storebrand ASA SpareBank 1 SR-Bank Bilskadeinstituttet AS Forsikring og Finans Sandnes AS (solgt i 2010) Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS (solgt i 2010) Fossmark Assuranse AS (solgt i 2010) Vervet AS inkludert ansvarlig lån 1 Sum aksjer i tilknyttede selskaper 1 Kostpris Balanseført verdi 31.12.2010 31.12.2010 2.668,7 1.590,4 195,7 732,0 340,1 4.403,1 351,5 5,8 0,4 0,1 568,3 2.668,7 1.491,7 7,0 732,0 340,1 4.403,1 347,8 5,8 0,4 0,1 568,3 10.856,2 10.565,1 Kostpris Balanseført verdi 31.12.2009 31.12.2009 1,0 3.435,2 4.604,4 866,4 0,3 0,0 0,1 0,0 30,3 5.501,6 2.567,4 866,4 0,3 0,0 0,1 0,0 0,5 3.434,8 Inntekter 2 Resultat Andel av børsverdi 296,1 335,7 0,1 335,8 544,7 129,4 24,6 Ansvarlig lån på 24 millioner kroner er inkludert i kostpris. 2.456,1 1.314,9 1,1 462,6 417,1 4.823,7 313,1 6,4 0,5 0,1 344,7 512,0 1.443,9 12.096,3 1,4 14.474,6 6.794,6 230,2 596,6 404,4 459,3 0,1 (20,1) 31,6 107,0 43,9 0,3 453,0 360,2 116,2 2.901,1 41,9 54,1 537,9 950,6 1,2 382,3 3.709,5 1.018,0 27.612,9 Driftsinntekter. For selskaper hvor finansintekter er driftsinntekter er dette inkludert i inntekter. For annen virksomhet er finansinntekter ikke inkludert. 2 Kostpris Balanseført verdi 31.12.2009 31.12.2009 I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 167 6 – AKSJER I DATTERselskaper OG TILKNYTTEDE selskaper (forts.) Eiendeler Egenkapital For hele selskapet 2009 Fair Financial Ireland Limited (avviklet i 2009) Fair Forsikring A/S (konsern) Gjensidige Bank Holding (konsern) Gjensidige Norge AS Gjensidige Pensjon og Sparing Holding (konsern) Glitne Invest (konsern) Oslo Areal AS Gjensidige Baltic Samtrygd Eigedom AS Strandtorget Drift AS Strandtorget Eiendom AS Gjensidige Sverige AB (konsern) Sum datterselskaper 8.639,5 12.757,6 7,2 4.921,8 565,7 4.627,3 853,9 4,9 1,5 0,1 946,3 33.325,8 2.774,9 1.241,3 7,1 453,8 396,4 4.376,7 310,2 4,9 0,5 0,1 508,5 10.074,4 437,7 23.251,4 TILKNYTTEDE SELSKAPER - TILLEGGSINFORMASJON Millioner kroner Eiendeler Egenkapital Gjeld For hele selskapet 2010 Storebrand ASA 390.414,0 SpareBank 1 SR-Bank 134.778,0 Bilskadeinstituttet AS 5,3 Forsikring og Finans Sandnes AS (solgt i 2010) I/A I/A Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS (solgt i 2010) Fossmark Assuranse AS (solgt i 2010) I/A Vervet AS 109,2 Sum tilknyttede selskaper 525.306,5 TILKNYTTEDE SELSKAPER – TILLEGGSINFORMASJON Millioner kroner For hele selskapet 2009 Storebrand ASA SpareBank1 SR-Bank Bilskadeinstituttet AS Forsikring og Finans Sandnes AS Forsikringskontoret Johansen og Torkelsen AS Fossmark Assuranse AS Vervet AS Sum tilknyttede selskaper 5.864,6 11.516,4 0,1 4.468,0 169,3 250,6 543,6 17.217,0 8.073,0 4,8 0,4 0,6 0,1 11,7 25.307,6 Investeringen i SpareBank1 SR-Bank er klassifisert som tilknyttet selskap og regnskapsføres til kostpris. Gjensidige Forsikring ASA eier 16,3 prosent av egenkapitalbeviskapitalen og 10,3 prosent av egenkapitalen i banken og har ikke, basert på eierandelen alene, betydelig innflytelse. Selskapet er imidlertid representert både i styret til SpareBank1 SR-Bank og i valgkomiteen. Dette gjør at Gjensidige Forsikring ASA har betydelig innflytelse og dermed mulighet til å delta i de finansielle og driftsmessige prinsippavgjørelsene til banken. Inntekter 2 Resultat 36,2 1.824,8 344,1 0,1 28,2 550,3 313,2 664,8 0,1 33,4 210,7 (51,6) 0,1 (73,9) 44,9 75,0 58,7 (0,1) 648,8 4.410,7 92,8 390,0 Andel av børsverdi I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A I/A 1,0 18.417,0 9.402,0 4,8 I/A I/A I/A 13,1 27.836,9 Eiendeler Egenkapital 366.159,0 124.909,0 5,3 0,7 4,0 0,7 107,6 491.186,3 Gjeld 371.997,0 125.376,0 0,5 I/A I/A I/A 96,1 497.469,6 Gjeld 348.942,0 116.836,0 0,5 0,3 3,4 0,6 95,9 465.878,7 Inntekter 2 48.241,0 3.414,0 1,6 I/A I/A I/A 0,5 51.657,1 Resultat 1.480,0 1.317,0 0,2 I/A I/A I/A (0,4) 2.796,8 Inntekter 2 Resultat 48.236,0 2.674,0 1,6 2,1 6,7 2,0 0,8 50.923,2 934,0 1.111,0 0,2 0,1 (0,6) 0,1 2.044,8 Andel av børsverdi 4.777,9 1.180,6 I/A I/A I/A I/A I/A Andel av børsverdi 4.330,2 1.035,7 I/A I/A I/A I/A I/A Gjensidige eier i tillegg obligasjoner i SpareBank1 SR-Bank, balanseført til 5,0 millioner kroner. For samtlige investeringer tilsvarer stemmeandel eierandel. resultater perspektiv Datterselskaper – tilleggsinformasjon Millioner kroner 168 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 7 – EIERBENYTTET EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Eierbenyttet eiendom Anlegg og utstyr 1 Sum 243,0 1,8 (0,9) 243,9 499,9 98,7 (3,9) (0,2) 594,6 19,3 613,9 742,9 100,5 (4,8) (0,2) 838,5 19,3 857,8 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2009 Årets avskrivning Avhendinger Per 31. desember 2009 (52,3) (9,0) 0,3 (61,0) (318,4) (53,3) 1,7 (370,0) (370,8) (62,4) 2,1 (431,1) Balanseført verdi Per 1. januar 2009 Per 31. desember 2009 190,7 182,9 247,9 243,9 438,6 426,7 243,9 594,6 107,5 (22,2) (1,1) 678,8 53,5 732,3 838,5 107,5 (121,3) (1,1) 823,5 53,5 877,1 (370,0) (78,9) 6,2 0,3 Millioner kroner Anskaffelseskost Per 1. januar 2009 Tilganger Avhendinger Valutakursendringer Per 31. desember 2009 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2009, inklusiv prosjekter i arbeid Anskaffelseskost Per 1. januar 2010 Tilganger Avhendinger Valutakursendringer Per 31. desember 2010 Prosjekter i arbeid Per 31. desember 2010, inklusiv prosjekter i arbeid 243,9 (99,1) 144,8 144,8 Avskrivning og tap ved verdifall Per 1. januar 2010 Årets avskrivning Avhendinger Valutakursendringer Tap ved verdifall innregnet i resultatet i perioden 2 Per 31. desember 2010 (2,2) (32,8) (442,5) (431,1) (84,9) 42,7 0,3 (2,2) (475,3) Balanseført verdi Per 1. januar 2010 Per 31. desember 2010 182,9 112,0 243,9 289,8 426,7 401,8 Avskrivningsmetode Utnyttbar levetid (år) Lineær 10-50 Lineær 3-5 (61,0) (6,0) 36,5 Anlegg og utstyr består hovedsakelig av maskiner, biler, inventar og møbler. Ved utgangen av første kvartal ble en eierbenyttet eiendom nedskrevet med 2,2 millioner. Ny verdi på eiendommen ble fastsatt ved hjelp av konsernets interne verdsettelsesmodell, jf. note 8 om investeringseiendommer. Verdsettelsen var ikke basert på observerbare markedspriser eller nylige transaksjoner. Balanseført verdi av eiendommen før nedskrivningen var 16,8 millioner. 1 2 Hver komponent av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr avskrives lineært over estimert utnyttbar levetid. Tomter avskrives ikke. Estimert utnyttbar levetid for inneværende periode og sammenligningsperioder er mellom ti og 50 år for eierbenyttet eiendom, hvorav tekniske installasjoner innehar høyeste avskrivningssats, og mellom tre og fem år for anlegg og utstyr. Markedsverdien av tomter og eierbenyttede eiendommer overskrider balanseført verdi som vist nedenfor. For anlegg og utstyr er det ikke noe vesentlig avvik mellom balanseført verdi og markedsverdi. Enkelte driftsmidler, som for eksempel møbler, er fullt avskrevet men fortsatt i bruk. Det foreligger ingen restriksjoner på eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr er heller ikke stilt som sikkerhet for forpliktelser. Millioner kroner 2010 2009 Markedsverdi av tomter og eierbenyttet eiendom Balanseført verdi av tomter og eierbenyttet eiendom Merverdi utover balanseført verdi 122,9 112,0 10,9 249,4 182,9 66,5 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 169 8 – INVESTERINGSEIENDOMMER Millioner kroner Balansen Per 1. januar Tilganger som resultat av etterfølgende utgifter Avhendinger Netto gevinster/(tap) ved justering av virkelig verdi Per 31. desember 2010 2009 1.163,5 82,6 (128,1) (15,5) 1.102,5 1.170,7 32,4 (2,3) (37,3) 1.163,5 Resultateffekt fra investeringseiendommer er vist i note 20. Gjensidige Forsikring eier ingen investeringseiendommer utenfor Norge. Gjennomsnittlig leieperiode er 4,79 år og eiendomsporteføljen omfatter kontorer og kjøpesentre. I 2009 og 2010 har konsernets egen verdsettelsesmodell blitt lagt til grunn både i kvartalsregnskapene og ved årsslutt. Ved årslutt er det i tillegg innhentet uavhengige verdivurderinger fra to eksterne rådgivere for utvalgte deler av porteføljen, slik at mer enn 90 prosent av de balanseførte verdiene har blitt vurdert opp mot en eller to eksternt vurderte verdier. Ut fra markedsleie, kontraktsfestet leie, eventuelle ledige lokaler og eiendommens langsiktige normaliserte driftskostnader, beregnes en netto årlig leie som diskonteres med avkastningskravet for å fastsette eiendommens virkelige verdi. I tillegg gjøres det korrigering for betydelige oppgraderingsbehov, planlagte ombygginger eller rehabiliteringer. For 2010 er følgende parametere lagt til grunn for porteføljen som gir følgende gjennomsnittlige verdi per kvadratmeter. Konsernets verdsettelsesmodell verdsetter hver eiendom for seg selv. De viktigste parametrene er avkastningskrav, markedsleie, kontraktsfestet Kroner leie, eventuelle ledige lokaler, eiendommens langsiktige normaliserte driftskostnader og eventuelle investeringsbehov. Avkastningskravet fastsettes med utgangspunkt i et normalavkastningskrav som justeres for eiendommens beliggenhet, type, tekniske standard og kontraktene. Normalavkastningskravet fastsettes ut fra det avkastningskravet som kan avledes gjennom transaksjoner i markedet, samt forventninger om rentenivå og risikopåslag. Markedsleien fastsettes ut fra eksisterende kontrakter på eiendommen og sammenlignbare eiendommer, observasjoner fra kontraktsforhandlinger, tilbudsforespørsler og opplysninger fra eiendomsmeglere om inngåtte leiekontrakter på sammenlignbare eiendommer. Avkastningskrav Gjennomsnittlig markedsleie Gjennomsnittlig kontraktsfestet leie Gjennomsnittlig verdi per kvm. 6,51 % 1.294,9 1.314,4 18.761,0 Samlet portefølje Fastsettelsen av de ovennevnte parametere innebærer betydelig grad av skjønn. Det etterstrebes at dette skjønnet er konsistent med det som observeres i markedet, og at skjønnet utøves konsekvent fra periode til periode. I tabellen under fremgår det hvordan sensitiviteten på avkastningskravet og markedsleien påvirker verdien av porteføljen, slik den foreligger per 31. desember 2010. Markedsleie reduseres med 10 % Markedsleie per 31.12.2010 Markedsleie øker med 10 % Avkastningskrav øker med 0,25 prosentpoeng Avkastningskrav 6,51 prosent Avkastningskrav reduseres med 0,25 prosentpoeng 992,4 1.029,1 1.068,6 1.061,7 1.102,5 1.146,4 1.131,0 1.175,9 1.224,2 Det foreligger ingen restriksjoner med hensyn til salg eller på bruk av inntekter og kontantstrømmer fra investeringseiendommer. Gjensidige Forsikring har ingen investeringseiendommer for leasing eller som er klassifisert som tilgjengelig for salg. Per 31. desember 2010 foreligger kontraktsmessige forpliktelser til ombygging for leietakere på 2,0 millioner kroner. Det er ingen lån med sikkerhet i investeringseiendommer i 2009 eller 2010. Millioner kroner resultater perspektiv Gjensidige Forsikring anvender virkelig verdi for sine investeringseiendommer. Investeringseiendommer består av næringseiendommer som leies ut til aktører utenfor Gjensidige Forsikring konsern og som er anskaffet i tråd med konsernets kapitalplasseringsstrategi. Eiendommer som benyttes av konsernets egen virksomhet er klassifisert som eierbenyttet eiendom, jf. note 7. I eiendommer som både leies ut til aktører utenfor konsernet og benyttes av konsernets egen virksomhet er utleiedelene som kan seksjoneres klassifisert som investeringseiendom. 170 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 9 – FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Balanseført verdi per 31.12.2010 Virkelig verdi Balanseført verdi per 31.12.2010 per 31.12.2009 Virkelig verdi per 31.12.2009 Millioner kroner Noter Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 10 434,5 434,5 166,9 166,9 13 3.912,2 8.463,7 3.912,2 8.463,7 6.281,6 8.448,7 6.281,6 8.448,7 13.600,6 14.022,5 14.856,5 15.341,3 3.903,8 264,6 3.379,8 190,7 123,8 11,5 775,5 3.926,0 264,6 3.379,8 190,7 123,8 11,5 775,5 1.364,7 328,3 2.976,2 222,7 188,8 7,8 1.143,9 1.379,1 328,3 2.976,2 222,7 188,8 7,8 1.143,9 35.060,8 35.505,0 35.986,1 36.485,3 10 105,0 105,0 17,7 17,7 Andre forpliktelser 16 907,4 907,4 892,5 892,5 Forpliktelser i forbindelse med forsikring og gjenforsikring Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Forpliktelser innen konsernet 16 22 310,2 130,6 57,0 310,2 130,6 57,0 300,9 128,6 213,7 300,9 128,6 213,7 1.510,2 1.510,2 1.553,4 1.553,4 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle eiendeler som holdes til forfall Obligasjoner som holdes til forfall Lån og fordringer Obligasjoner klassifisert som lån og fordringer Utlån Fordringer i forbindelse med direkte forretninger og gjenforsikring Fordringer innen konsernet Andre fordringer Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Kontanter og kontantekvivalenter 11 11 22 11 11 12, 26 Sum finansielle eiendeler Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til amortisert kost Sum finansielle forpliktelser Ikke resultatført gevinst/(tap) VERDSETTELSESHIERARKI 2010 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet, i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Millioner kroner 444,2 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 VerdsettelsesVerdsettelsesteknikk basert teknikk basert på Kvoterte priser i på observerbare ikke-observebare aktive markeder markedsdata markedsdata Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 499,2 434,5 210,7 3.003,4 2.010,6 5.451,8 105,0 Sum 434,5 1.690,9 8,5 3.912,2 8.463,7 105,0 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 171 9 – FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER (forts.) Virkelig verdi Verdsettelse basert på ikke-observerbare markedsdata Finansielle eiendeler og forpliktelser som innregnes til virkelig verdi er balanseført til den verdi den enkelte eiendel/forpliktelse kan omsettes for i en transaksjon gjennomført på armlengdes avstand. Når verken kvoterte priser i aktive markeder eller observerbare markedsdata er tilgjengelige, verdsettes finansielle eiendeler/forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Ved beregning av virkelig verdi benyttes ulike metoder og teknikker avhengig av type finansielle instrumenter og i hvilken grad de handles i aktive markeder. Instrumenter klassifiseres i sin helhet i en av tre verdsettelsesnivåer basert på det laveste nivå av verdsettelsesinformasjon som er betydningsfull for verdsettelsen av instrumentene. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på ikkeobserverbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt uten å være basert på kvoterte priser i aktive markeder, og heller ikke er basert på observerbare markedsdata. Finansielle eiendeler/forpliktelser som er verdsatt basert på ikke-observerbare markedsdata er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Nedenfor redegjøres for de ulike verdsettelsesnivåene og hvilke finansielle eiendeler/forpliktelser som inngår på hvilke nivåer. Kvoterte priser i aktive markeder anses som det beste estimat på en eiendel/forpliktelses virkelige verdi. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på kvoterte priser i aktive markeder dersom virkelig verdi er fastsatt basert på priser som er enkelt og regelmessig tilgjengelige og representerer faktiske og regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Finansielle eiendeler/ forpliktelser som verdsettes basert på kvoterte priser i aktive markeder klassifiseres som nivå én i verdsettelseshierarkiet. Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå én i verdsettelses hierarkiet • Børsnoterte aksjer • Stats- og statsgaranterte obligasjoner/verdipapirer med fast avkastning • Børsnoterte fond (ETF) Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Når kvoterte priser i aktive markeder ikke er tilgjengelige, fastsettes virkelig verdi av finansielle eiendeler/forpliktelser fortrinnsvis ved hjelp av verdsettelsesmetoder som baserer seg på observerbare markedsdata. En finansiell eiendel/forpliktelse anses som verdsatt basert på observerbare markedsdata dersom virkelig verdi er fastsatt med referanse til priser som ikke er kvoterte, men som er observerbare enten direkte (som priser) eller indirekte (derivert fra priser). Følgende finansielle eiendeler/forpliktelser er klassifisert som nivå to i verdsettelseshierarkiet • Valutaterminer, aksjeopsjoner, fremtidige renteavtaler og valutaswapper hvis virkelige verdi er derivert fra verdien av underliggende instrumenter. Derivatene i disse kategoriene verdsettes ved hjelp av allment brukte verdsettelsesmetoder for derivater (opsjonsprisingsmodeller etc.). • Aksjefond, obligasjonsfond, hedgefond og kombinasjonsfond hvis virkelige verdi er bestemt på bakgrunn av verdien av instrumentene som fondene har investert i. •Sertifikater, obligasjoner og indeksobligasjoner som ikke er noterte, eller som er noterte men hvor det ikke forekommer regelmessige transaksjoner. De unoterte instrumentene i disse kategoriene verdsettes basert på observerbare rentekurver og estimert kredittspread der hvor det er aktuelt. Sensitivitet finansielle eiendeler nivå tre Sensitivitetsanalysen for finansielle eiendeler som verdsettes basert på ikke-observerbare markedsdata viser resultateffekten av realistiske og plausible markedsutfall. Et verdifall på ti prosent anses som et realistisk og plausibelt markedsutfall for både aksjer og andeler og obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning som inngår i nivå tre i verdsettelseshierarkiet. resultater perspektiv Kvoterte priser i aktive markeder Følgende finansielle eiendeler er klassifisert som nivå tre i verdsettelseshierarkiet • Unoterte private equity-investeringer (PE). PE-investeringene som ikke er organisert som fond verdsettes ved hjelp av kontantstrømanalyser, pris-multipler og nylige markedstransaksjoner. PEinvesteringene som er organisert som fond verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV-verdier (Net Asset Value) fra fondsforvaltere i henhold til IPEV-retningslinjer (International Private Equity and venture capital Valuation) fastsatt av Equity Venture Capital Association. NAV-verdiene fastsettes av fondsforvaltere ved hjelp av den/ de verdsettelsesmetoder i IPEV-retningslinjene som anses som best egnet til å estimere virkelig verdi, gitt de faktiske omstendigheter, for hver underliggende investering. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV-verdier fra siste kvartalsrapportering. NAVverdiene justeres deretter for objektive hendelser i de enkelte fond siden forrige rapporteringsdato. Den typiske objektive hendelse er utvikling i verdi på underliggende børsnoterte selskaper siden siste rapportering fra fondet. •Eiendomsfond. Eiendomsfondene verdsettes på bakgrunn av rapporterte NAV-verdier fra fondsforvaltere. På grunn av sen rapportering fra fondene benyttes NAV-verdier fra siste kvartalsrapportering. •Gjensidiges innskudd i Gjensidige Pensjonskasse. Innskuddet er satt til verdi lik innskutt egenkapital. 172 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 9 – FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER (forts.) AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2010 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Netto realisert/urealisert Per gevinst over 1.1. 2010 resultatet 1.137,8 92,5 9,0 (0,5) 1.146,8 92,0 Kjøp 713,5 713,5 Salg Realisasjoner (149,1) (103,7) (149,1) Overføring til/fra nivå 3 (103,7) Andel av netto realisert/ Per urealisert gevinst over resultatet 31.12. som relaterer seg til instrumenter 2010 som ennå eies per 31.12.2010 1.690,9 81,4 8,5 (0,5) 1.699,4 80,9 SENSITIVITET FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2010 Millioner kroner Sensitivitet Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Verdifall på 10 % Verdifall på 10 % 169,1 0,9 169,9 NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 VerdsettelsesVerdsettelsesteknikk basert teknikk basert på Kvoterte priser i på observerbare ikke-observebare aktive markeder markedsdata markedsdata VERDSETTELSESHIERARKI 2009 Tabellen viser en fordeling av finansielle eiendeler/forpliktelser som måles til virkelig verdi over resultatet, i tre nivåer basert på verdsettelsesmetode. Millioner kroner Finansielle eiendeler Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 166,9 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 855,9 2.704,8 Finansielle forpliktelser Finansielle derivater Finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet 4.287,9 5.734,9 17,7 Sum 166,9 1.137,8 9,0 6.281,6 8.448,7 17,7 AVSTEMMING FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2009 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Netto realisert/urealisert Per gevinst over 1.1. 2009 resultatet 1.316,6 (315,0) 3,6 5,4 1.320,3 (309,5) Kjøp 281,4 281,4 Salg Realisasjoner (97,4) (47,9) (97,4) Overføring til/fra nivå 3 (47,9) Andel av netto realisert/ Per urealisert gevinst over resultatet 31.12. som relaterer seg til instrumenter 2009 som ennå eies per 31.12.2009 1.137,8 (189,0) 9,0 5,4 1.146,8 (183,6) SENSITIVITET FINANSIELLE EIENDELER SOM VERDSETTES BASERT PÅ IKKE-OBSERVERBARE MARKEDSDATA (NIVÅ 3) 2009 Millioner kroner Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum Sensitivitet Verdifall på 10 % Verdifall på 10 % 113,8 0,9 114,7 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 173 10 – finansielle derivater Markedsverdi 31.12.2010 Millioner kroner Nominelt 31.12.2010 Nominelt gj.snitt 2010 Nominelt Eiendel Forpliktelse 31.12.2009 10.000,0 518,9 261,6 19.550,0 1.022,2 850,3 4,5 Valutarelaterte kontrakter Valutaterminer 16.157,1 14.628,2 423,1 986,3 204,8 6,8 27.923,8 36.255,5 434,5 Sum finansielle derivater Nominelt gj.snitt 2009 Eiendel 11.990,3 1.204,4 402,9 7,1 (2,6) 18.550,0 1.885,4 350,0 (102,5) 9.682,1 10.287,3 149,8 715,7 42,1 6,4 31.183,2 23.927,0 166,9 (105,0) Forpliktelse (2,9) 3,7 (14,8) (17,7) Derivater benyttes i tråd med «Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning» til å effektivisere forvaltning og risikostyring. - Obligasjonsfutures, som er avtaler om å kjøpe eller selge obligasjoner til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Det nominelle volumet av derivater er angitt som bruttostørrelse, og er et mål på omfanget av derivater innen de ulike typer kontrakter. Nominelt gjennomsnitt er det gjennomsnittlige brutto nominelle volum gjennom året. Markedsverdi eiendeler og forpliktelser angir den verdi som derivatkontraktene er balanseført med per 31. desember. Valutarelaterte kontrakter omfatter i hovedsak Innenfor hver enkelt aktivaklasse benytter de enkelte forvaltere derivater som er tilpasset aktivaklassen, og de fleste typer av finansielle derivater nevnt under benyttes jevnlig. Derivatbruken er begrenset i avtalen med den enkelte forvalter, og det stilles krav til godkjente produktlister og tilstrekkelig kompetanse og systemer hos forvalter. Generelt tillates ikke udekkede posisjoner, det vil si ikke salgsplikt på papirer som selskapet ikke allerede eier eller kjøpsplikt uten å ha tilstrekkelige likvide midler til å gjennomføre kjøpet. Forvalter for hver aktivaklasse kan aldri eksponere selskapet for et større beløp enn det som er gitt til forvaltning. Valutarisikoen i selskapet totalt sikres tilnærmet 100 prosent ved hjelp av valutaterminer. Den totale risikoen i aksjeporteføljen har gjennom året vært redusert ved å kjøpe opsjoner på brede indekser i stedet for å kjøpe aksjer. Finansielle derivater som inngår i hedgefond er ikke med i oversikten. Renterelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Rentebytteavtaler (renteswapper), som er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. - Fremtidige renteavtaler, som er avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode. - Rentefutures (IRF), som er avtaler som sikrer kjøper en bestemt rente på et beløp for en fremtidig periode. - Obligasjonsopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge obligasjoner til en fastsatt pris innen, eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Valutaterminforretninger, som er avtaler om å kjøpe eller selge et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en annen valuta. - Valutabytteavtaler (valutaswapper), som er avtaler med banker om å bytte valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs og forrente disse for en avtalt periode. - Valutaopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge valuta på et fremtidig tidspunkt til en på forhånd avtalt kurs. Egenkapitalrelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Aksjeopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge aksjer til en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Aksjebytteavtaler (aksjeswapper), som er avtaler om å bytte aksjer til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. - Aksjefutures, som er avtaler om å kjøpe eller selge aksjer til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Varerelaterte kontrakter omfatter i hovedsak - Råvareopsjoner, som er avtaler (rettighet/forpliktelse) om å kjøpe eller selge råvarefutures til en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Disse transaksjonene gjøres hovedsakelig med banker. Kredittrisikoen med denne virksomheten anses som liten. Såvel rente- som valutaforretninger gjøres innenfor definerte posisjonsrammer. resultater perspektiv Renterelaterte kontrakter Fremtidige renteavtaler Rentefutures Rentebytteavtaler Egenkapitalrelaterte kontrakter Aksjeopsjoner Markedsverdi 31.12.2009 174 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 11 – UTLÅN og fordringer UTLÅN Millioner kroner Pantelån Obligasjoner klassifisert som lån og fordringer Andre utlån Nedskrivning til virkelig verdi Ansvarlig lån Tapsavsetning med objektive bevis Sum utlån Obligasjoner er verdipapirer som er klassifisert som lån og fordringer iht. IAS 39. Andre utlån utgjøres i det alt vesentlige av rentefrie lån til landbrukskunder. Lånene har i sin helhet gått til installasjon av brannvarslingsan- 2010 2009 2,4 3.903,8 299,0 (31,2) 0,6 (6,2) 4.168,4 2,5 1.364,7 373,4 (42,1) 1,9 (7,5) 1.693,0 legg hos disse kundene. Det er ikke knyttet pant til lånene og løpetiden varierer fra to til over 20 år. Gjensidige Forsikring har ikke tilbudt denne lånetypen til sine kunder i 2010 eller 2009. Misligholdsraten er på 1,5 prosent ved årsslutt, mot 0,76 prosent i 2009. Som diskonteringssats er benyttet 4,66 prosent. Millioner kroner Pålydende verdi 2010 2009 2010 Kostpris 2009 Ansvarlige lån Four Seasons Venture III AS Norinnova Invest Vervet AS 1 Sum ansvarlige lån 0,6 24,0 24,6 2,8 0,6 24,0 27,3 0,6 24,0 24,6 2,8 0,6 24,0 27,3 Markedsverdi 2010 2009 0,6 1,3 0,6 0,6 1,9 Vervet AS er eid med 25 prosent av Gjensidige Forsikring og er i balansen klassifisert som fordring på tilknyttede selskaper. Fordringen ble innregnet som tap ved verdifall i resultatet fra tilknyttede selskaper i 2008. Det påløper ingen rente på de ansvarlige lånene. 1 Millioner kroner Tapsavsetning med objektive bevis Tapsavsetning med objektive bevis per 1. januar Periodens endring i tapsavsetninger basert på objektive bevis Tapsavsetning med objektive bevis per 31. desember Innregning av tap ved verdifall gjøres ved objektive bevis på de enkelte lån, og det gjøres derfor ikke vurderinger på grupper av utlån. 2010 2009 7,5 (1,3) 6,2 6,4 1,1 7,5 Utover det ansvar som følger av inngåtte forsikringskontrakter, har ikke selskapet gitt noen garantier som det er gjort avsetninger for. ANDRE FORDRINGER Millioner kroner 2010 2009 Fordringer i forbindelse med kapitalforvaltning Mellomværende SOS International Andre fordringer Sum andre fordringer 20,6 24,8 78,3 123,8 148,9 19,1 20,7 188,8 Millioner kroner 2010 2009 Kontanter og bankinnskudd Sum 775,5 775,5 1.143,9 1.143,9 12 – KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og bankinnskudd er kassebeholdninger og bankinnskudd benyttet i den løpende driften. Beregnet gjennomsnittsrente opptjent på kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige plasseringer er ca. 3,1 prosent (2009: ca. 3,3 prosent). gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 175 13 – AKSJER OG ANDELER Millioner kroner Eierandel over 10 % Norske finansaksjer DnB NOR ASA Sum norske finansaksjer 31.12.2010 17,6 17,6 33,2 31,1 23,3 19,9 11,0 10,1 10,0 6,1 5,8 5,7 5,1 5,0 166,1 Andre utenlandske aksjer ABB SE SeaDrill Ltd Øvrige utenlandske aksjer Sum andre utenlandske aksjer 17,0 15,9 0,1 33,0 Aksjefond Storebrand Global Indeks I Capital Intl Emerging Mkt-I $ Valueinvest Lux GLB-IC DnB NOR Globalspar II Sum aksjefond 542,9 270,3 185,6 0,2 998,9 Andeler private equity-investeringer FSN Capital II LP HitecVision Private Equity V LP HitecVision Private Equity IV LP Altor Fund II LP Northzone V KS Norvestor V LP Norvestor IV LP Argentum Secondary II Partners Group European Buyout 2005 (A) LP Energy Ventures II KS Northzone IV KS Energy Ventures III LP Partners Group Direct Investments 2006 LP Verdane Capital VI KS LGT Crown European Private Equity PLC Energy Ventures II B IS Viking Venture II AS Viking Venture III DIS NeoMed Innovation IV LP BaltCap PEF LP Teknoinvest VIII KS Convexa Capital VIII AS - klasse B HitecVision Asset Solution KS CapMan BO IX LP Teknoinvest VIII B DIS Energy Ventures IS 129,3 106,4 85,6 83,2 61,5 55,5 49,1 46,6 46,1 44,3 43,5 34,7 27,5 27,3 22,7 22,3 21,9 20,4 19,6 17,5 16,5 15,9 12,1 11,0 9,2 9,0 10,8 % 10,0 % 17,4 % 13,9 % 15,7 % 17,5 % resultater perspektiv Andre norske aksjer Statoil ASA Orkla ASA Norsk Hydro ASA Petroleum Geo-Services ASA Schibsted ASA Yara International ASA Telenor ASA Odfjell SE Norwegian Air Shuttle ASA Renewable Energy Corporation ASA Marine Harvest ASA Aker Solutions ASA Sum andre norske aksjer 176 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 13 – AKSJER OG ANDELER (forts.) Millioner kroner Fjord Invest AS Verdane Capital V B KS Viking Venture AS Verdane Capital VII KS Nordic PEP 1 IS (Altor fund III) Northzone VI L.P. Kapnord Fond AS Viking Venture II B IS Helgeland Vekst AS Tun Media (Landbrukets Medieselskap AS) Convexa Capital IV - B-aksjer BTV Investeringsfond AS Convexa Capital IV Norchip AS Rogaland Kunnskapsinvest Norinnova Berger Eiendom Convexa Capital VI AS - klasse B Såkorninvest Sør Norinnova Invest AS Midvest I A Øvrige andeler private equity-investeringer Sum andeler private equity-investeringer Eierandel over 10 % 12,3 % 16,9 % 31.12.2010 8,9 8,8 8,2 6,4 5,6 5,0 4,7 4,3 4,0 3,7 3,1 3,0 2,8 2,5 2,5 2,1 1,7 1,5 1,5 1,3 1,2 5,5 1.127,2 Hedgefond Winton Futures Fund - Lead Series Sector Polaris The Winton Evolution Fund Sector EuroPower Fund Class A EUR Sector Healthcare - A USD Winton Evolution fund, Class H- Euro Sector Speculare IV Fund Class A USD Sector Exspec Fund Class A USD (utfisjonert sels.) HORIZON TACTICAL TRAD USD-B (in specie rest verdi) Sector Speculare II Fund Class A USD Russell Alt. Strat. Fund II Total Designated Inves Sum hedgefond 180,0 144,2 112,9 81,0 79,3 67,3 42,8 20,5 12,6 11,4 4,7 756,6 Eiendomsfond CEREP II CEREP III CEREP La Salle Sum eiendomsfond 69,6 63,6 25,4 17,9 176,4 Kombinasjonsfond FORTIS L FUND-BD CONV WRLD-I Sum kombinasjonsfond 523,2 523,2 Øvrige investeringer Gjensidige Pensjonskasse Sum øvrige investeringer Øvrige filialer Aksjer og andeler eid av Gjensidige Forsikring ASA, dansk filial Sum aksjer og andeler eid av øvrige filialer SUM AKSJER OG ANDELER 94,7 % 111,0 111,0 2,1 2,1 3.912,2 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 177 14 – FORSIKRINGSFORPLIKTELSER OG GJENFORSIKRINGSANDEL 2009 6.406,7 5.620,2 11.168,8 11.803,0 22.971,8 8.976,7 10.184,5 19.161,2 2.480,4 2.509,3 31.858,9 27.290,8 22,2 0,5 Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning 386,1 26,7 412,8 146,3 8,1 154,4 Sum gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser 435,0 154,9 6.384,5 5.619,8 10.782,6 11.776,3 22.559,0 8.830,4 10.176,4 19.006,8 2.480,4 2.509,3 31.423,9 27.135,9 Kortsiktige forsikringer, brutto Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum brutto erstatningsavsetning Andre forsikringstekniske avsetninger Sum forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring Kortsiktige forsikringer, gjenforsikringsandel Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie Kortsiktige forsikringer, for egen regning Avsetning for ikke opptjent premie Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum erstatningsavsetning for egen regning Andre forsikringstekniske avsetninger Sum forsikringsforpliktelser for egen regning 2010 Endringer i forsikringsforpliktelser og gjenforsikringsandel Brutto Gjenforsikret F.e.r. 1 2009 Brutto Gjenforsikret F.e.r. 1 Skader og skadebehandlingskostnader Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum per 1. januar 8.976,7 10.184,5 19.161,2 (146,3) (8,1) (154,4) 8.830,4 10.176,4 19.006,8 8.962,8 9.380,6 18.343,4 (214,9) (46,1) (261,0) 8.747,8 9.334,5 18.082,4 Tilgang ved oppkjøp Betalte skader, tidligere årganger 2.042,7 (5.590,2) (0,4) 135,9 2.042,3 (5.454,3) 260,9 (4.697,8) (0,4) 135,9 260,5 (4.561,9) 13.150,8 (5.533,2) (230,9) 1,5 13.150,8 (5.533,2) (229,3) 1,5 (28,7) (30,4) (59,1) 9.748,0 (4.371,9) (63,8) 2,6 (60,3) (30,4) 9.748,0 (4.371,9) (62,3) 2,6 (90,6) Sum per 31. desember 22.971,8 (47,8) 22.924,0 19.161,2 (154,4) 19.006,8 Meldte skader og skadebehandlingskostnader Inntrufne, ikke meldte skader Sum per 31. desember 11.168,8 11.803,0 22.971,8 (386,1) (26,7) (412,8) 10.782,6 11.776,3 22.559,0 8.976,7 10.184,5 19.161,2 (146,3) (8,1) (154,4) 8.830,4 10.176,4 19.006,8 Avsetning for ikke opptjent bruttopremie, kortsiktige forsikringer Per 1. januar Økning i perioden Opptjent i perioden Valutakursdifferanse Sum per 31. desember 5.620,2 (15.310,6) 16.094,4 2,6 6.406,7 (0,5) 398,1 (419,8) 5.619,7 (14.912,5) 15.674,7 2,6 6.384,5 5.368,5 (12.784,6) 13.051,4 (15,1) 5.620,2 (2,1) 368,5 (366,9) 5.366,4 (12.416,1) 12.684,5 (15,1) 5.619,7 Økning i forpliktelser Fra årets skader - herav betalt Fra tidligere år (avvikling) Andre endringer inkl. diskonteringseffekter Valutakursdifferanser 1 For egen regning. (22,2) (0,5) resultater perspektiv 2010 Millioner kroner 178 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 15 – Pensjon Gjensidige Forsikring er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller lovens krav. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er en lukket ordning. Nyansatte blir meldt inn i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING Innskuddspensjon er en privat pensjonsordning som er et supplement til folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsalder er 67 år. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemt regler. I Gjensidige Forsikring gis de ansatte tilskudd i henhold til grensen for skattefritt tilskudd, for tiden fem prosent av lønn fra 1 til 6 G og åtte prosent fra 6 til 12 G. Filialene og enkelte av datterselskapene til Gjensidige Forsikring har tilsvarende innskuddsbasert pensjonsordning som Gjensidige Forsikring. Tilskudd til den innskuddsbaserte ordningen innregnes som en kostnad i det året bidraget betales. Beløp innregnet som kostnad for bidrag til den innskuddsbaserte pensjonsordningen er 62,4 millioner kroner (35,2). YTELSESBASERT PENSJONSORDNING Alderspensjonen sammen med ytelser fra folketrygden og hensyntatt eventuelle fripoliser fra tidligere arbeidsforhold utgjør ca. 70 prosent av lønn ved fratredelsesalder, forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Pensjonsalderen er 67 år, men for assurandørene gjelder en pensjonsalder på 65 år. Videre inngår i ordningen uførepensjon, ektefelle-/samboerpensjon og barnepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har Gjensidige Forsikring pensjonsforpliktelser overfor enkelte arbeidstakere ut over den ordinære kollektivavtalen. Dette gjelder ansatte med lavere pensjonsalder, arbeidstakere med lønn over 12G og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelser vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses som opptjent på rapporteringstidspunktet. Fremtidige pensjonsytelser beregnes med utgangspunkt i forventet lønn på pensjoneringstidspunktet. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse på rapporteringstidspunktet. Pensjonsmidler vurderes til markedsverdi (flyttverdi). Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi på rapporteringstidspunktet. Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsen og verdien av pensjonsmidlene. Det avsettes for arbeidsgiveravgift i den perioden en underfinansiering oppstår. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer i balansen på linjen for Pensjonsforpliktelser. Avvik mellom estimert pensjonsforpliktelse og estimert verdi av pensjonsmidler ved forrige regnskapsår og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene ved årets begynnelse innregnes i andre inntekter og kostnader. I beregningen for 2009 ga kombinasjonen av implementering av en ny og avtagende lønns- og avgangskurve samt en høyere diskonteringsrente, en positiv egenkapitaleffekt på over 400 millioner kroner. I 2010 ga kombinasjon av en redusert diskonteringsrente og lønnsregulering en negativ effekt på egenkapitalen på over 100 millioner kroner. Selskapet forventer å bidra med 114,2 millioner kroner til den ytelsesbaserte pensjonsordningen i 2011 (192,3). gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 179 15 – pensjon (forts.) Millioner kroner 2010 2009 Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Per 1. januar Overtatt pensjonsforpliktelse i forbindelse med kjøp av forsikringsportefølje Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Aktuarielle gevinster og tap Utbetalte ytelser Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening Kursendringer i utenlandsk valuta Per 31. desember 2.528,4 50,5 62,3 99,6 112,4 (136,3) (87,7) (2,9) 2.626,4 2.894,7 2.528,4 Beløp innregnet i balansen Nåverdi av ikke-fondsbasert ordning Nåverdi av fondsbasert ordning Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Virkelig verdi av pensjonsmidlene Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen 412,3 2.214,1 2.626,4 (2.040,8) 585,6 76,7 662,3 473,7 2.054,8 2.528,4 (1.953,3) 575,2 81,1 656,3 Virkelig verdi av pensjonsmidlene Per 1. januar Forventet avkastning på pensjonsmidlene Aktuarielle gevinster og tap Bidrag fra arbeidsgiver Utbetalte ytelser Per 31. desember 1.953,3 113,4 0,7 111,2 (137,7) 2.040,8 1.754,2 100,7 (15,2) 192,3 (78,7) 1.953,3 62,3 99,6 (113,4) (87,7) (5,5) (44,7) 75,5 100,1 (100,7) (44,7) 85,4 (1.729,0) (257,0) (122,9) (2.108,9) (2.163,7) 434,6 (1.729,0) 11,8 % 78,8 % 6,2 % 3,3 % 100,0 % 11,7 % 11,1 % 70,9 % 5,7 % 0,6 % 100,0 % 2,7 % 8,0 % 5,5 % 2,7 % 6,0 % 7,0 % 2,0 % 9,0 % 5,0 % 2,5 % 6,0 % 10,0 % Kostnaden er innregnet i følgende regnskapslinje i resultatregnskapet Forsikringsrelaterte adm. kostnader inkl. provisjon for mottatt gjenforsikring og salgskostnader Aktuarielle gevinster og tap innregnet i andre resultatkomponenter Akkumulert beløp per 1. januar Korreksjon av åpningsbalansen Innregnet i perioden Akkumulert beløp per 31. desember Pensjonsmidlene består av Sertifikater Aksjer Obligasjoner Pengemarkedsfond Andre Sum pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Sertifikater Aksjer Obligasjoner Pengemarkedsfond Eiendom Andre 10,6 85,4 resultater perspektiv Pensjonskostnad innregnet i resultatet Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad 75,5 100,1 (408,2) (133,6) 180 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 15 – pensjon (forts.) Forventet avkastning på pensjonsmidlene fastsettes på bakgrunn av hvordan midlene er investert. Forventet avkastning fastsettes for hver eiendelskategori og er satt opp i samsvar med eksterne rådgivere. Nåværende og fremtidige markedsforventninger der disse er tilgjengelige, samt historisk avkastning hensyntas. Den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene utgjorde i 2010 6,57 prosent (12,52). Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i den tiårige statsobligasjonsrenten, justert for løpetiden på pensjonforpliktelsene. Diskonteringsrenten er den forutsetningen som har størst innvirkning på verdien av pensjonsforpliktelsen. Lønnsregulering, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner og forventet fremtidig inflasjon. Fordi gjennomsnittsalderen på ansatte som inngår i ytelsespensjonsordningen er over 50 år inneholder ikke lønnsreguleringen noe karrieretillegg, og fastsatt lønnsregulering kan dermed være lavere enn normalt i markedet ellers. Den avtagende lønnskurven som er benyttet for Gjensidige Forsikring for 2010 viser en gjennomsnittlig lønnsregulering på 3,5 prosent. 2010 Aktuarielle forutsetninger Diskonteringsrente Forventet avkastning Lønnsregulering Endring i folketrygdens grunnbeløp Pensjonsregulering Arbeidsgiveravgiftssats Turnover før/etter fylte 40 år Uttakssannsynlighet AFP 3,70 % 5,80 % 3,50 % 3,25 % 2,00 % 14,10 % Avtagende I/A + 1 %-poeng diskonteringsrente Sensitivitet - 1 %-poeng diskonterinsgrente + 1 %-poeng lønnsjustering 2009 4,20 % 5,80 % 3,80 % 3,70 % 2,10 % 14,10 % Avtagende 31,00 % - 1 %-poeng lønnsjustering 2010 Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året Endring i pensjonsforpliktelse (16,2 %) (11,8 %) 23,0 % 15,0 % 20,4 % 6,3 % (15,1 %) (5,0 %) 2009 Endring i opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året Endring i pensjonsforplitelse (14,7 %) (11,2 %) 18,8 % 13,9 % 16,2 % 5,8 % (13,7 %) (4,9 %) 2010 2009 2008 2007 2006 2.626,4 2.040,8 585,6 2.528,4 1.953,3 575,2 2.894,7 1.754,2 1.140,5 2.553,1 1.568,5 984,6 2.096,0 1.295,9 800,1 Millioner kroner Historisk informasjon Nåverdi av pensjonsforpliktelsen Virkelig verdi av pensjonsmidlene Underskudd i ordningen AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Forpliktelsen til å betale egenandel etter den gamle ordningen regnskapsføres som en foretaksspesifikk ytelsesordning. Det må fortsatt betales egenandel knyttet til foretakets egne tidligpensjonister som velger den gamle AFP-ordningen inntil pensjonsløftet er fullt innfridd. Pensjonsløftet til tidligere ansatte som har valgt å gå av med pensjon før 1. januar 2011 innfris således som opprinnelig avtalt frem til alle har fylt 67 år. Det vil følgelig ikke skje avkorting eller oppgjør for denne gruppen ansatte. Alle ansatte som blir 62 år etter 31. desember 2010 kan ta ut pensjon i ny AFP-ordning fra 1. januar 2011. Dette innebærer at forpliktelsen knyttet til opptjente rettigheter i gammel AFP-ordning har bortfalt fullt ut. Ny AFP utgjør et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt frem til og med det året han eller hun fyller 61 år. AFP kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Årlig AFP vil øke med høyere uttaksalder. AFP er en ytelsesbasert pensjonsordning og skal i utgangspunktet regnskapsføres som en pensjonsforpliktelse i balansen. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å innregne en forpliktelse i årsregnskapet for 2010 og ordningen er derfor innregnet som en innskuddsordning. Overgangen til ny AFP-ordning er regnskapsmessig behandlet som en negativ kostnad ved tidligere perioders opptjening på 87,7 millioner kroner og er innregnet som inntekt i 2010. Det er ikke innbetalt premie til Fellesordningen for LO/NHO for 2010. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 181 16 – AVSETNINGER OG ANDRE FORPLIKTELSER Millioner kroner 2009 54,7 7,6 62,3 64,4 4,7 69,1 Mellomværende med brannkasser Leverandørgjeld Forpliktelser i forbindelse med eiendomsdriften Forpliktelser i forbindelse med kapitalforvaltningen Forpliktelser overfor offentlige myndigheter Engangsutbetaling til ansatte Annen gjeld Sum andre forpliktelser 190,2 78,0 11,1 165,2 40,7 24,3 200,7 344,7 46,0 70,9 892,5 Påløpte personalkostnader Andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 130,6 Restrukturerings-/omstillingskostnader 1 Andre avsetninger Sum andre avsetninger for forpliktelser Restrukturerings-/omstillingskostnader 1 Avsetning per 1. januar Nye avsetninger Avsetninger benyttet i løpet av året Avsetning per 31. desember 1 431,6 196,4 907,4 130,6 126,3 2,4 128,6 64,4 25,0 (34,7) 54,7 8,0 64,4 (8,0) 64,4 I 2010 ble det ved årsslutt besluttet å gjøre en avsetning på 25,0 millioner kroner i tilknytning til en omstillingsprosess i segment Næringsliv. Prosessen er kommunisert ut til alle enheter som blir berørt av endringene. Av avsetningene på 64,4 millioner kroner fra 2009 er det i løpet av 2010 benyttet 34,7 millioner kroner. 17 – skatt Millioner kroner Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt Formuesskatt Korreksjon tidligere år Endring utsatt skatt Sum skattekostnad 2010 2009 (286,7) (833,7) (36,0) 65,9 (20,0) (240,7) 383,6 (486,2) Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til å motregne slike eiendeler/forpliktelser, og når forpliktelser ved utsatt skatt/eiendeler ved utsatt skatt tilhører det samme skatteregimet. Motregnede beløp er som følger Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendommer Aksjer, obligasjoner og øvrige verdipapirer Gevinst- og tapskonto Sum skatteøkende midlertidige forskjeller 209,3 269,9 362,8 842,0 156,9 251,7 451,9 860,4 Skattereduserende midlertidige forskjeller Utlån og fordringer Driftsmidler og immaterielle eiendeler Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum skattereduserende midlertidige forskjeller (82,2) (129,4) (62,3) (662,3) (936,8) (111,0) (82,4) (69,1) (656,3) (918,8) Netto midlertidige forskjeller (94,2) (58,4) Forpliktelser ved utsatt skatt/(eiendeler ved utsatt skatt) (26,4) (16,4) resultater perspektiv 2010 182 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 17 – skatt (forts.) Millioner kroner Avstemming av skattekostnad Resultat før skattekostnad Beregnet skatt av resultat før skattekostnad (28 %) Skatteeffekten av Mottatt utbytte Skattefrie inntekter og kostnader Engangseffekt av skattemessig behandling av forsikringstekniske avsetninger 1 Ikke fradragsberettigede kostnader Formuesskatt Effekt av skattelempevedtaket Korreksjon tidligere år Sum skattekostnad Effektiv skattesats 2010 2009 2.831,0 (792,7) 3.429,8 (960,4) 54,0 103,9 48,5 22,0 441,4 (1,8) (36,0) (4,8) 333,0 65,9 (240,7) (8,5 %) (486,2) (14,2 %) Endring i utsatt skatt Forpliktelser ved utsatt skatt per 1. januar Endring utsatt skatt innregnet i resultatet (16,4) 20,0 245,6 (383,6) Endring utsatt skatt innregnet direkte i balansen Pensjoner Kjøp av porteføljer Valutakursdifferanse (36,4) 3,7 2,8 121,7 Forpliktelser ved utsatt skatt/(eiendeler ved utsatt skatt) per 31. desember (26,4) (16,4) Skatt innregnet i andre resultatkomponenter Pensjoner Sum skatt innregnet i andre resultatkomponenter 34,6 34,6 (121,7) (121,7) Skatt innregnet direkte i egenkapital Betalbar skatt på utbyttekostnader Sum skatt innregnet direkte i egenkapital 13,2 13,2 1 (0,1) I henhold til endret forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringselskaper av 18. desember 2009 skal det ikke avsettes utsatt skatt av forsikringstekniske avsetninger klassifisert under egenkapital, eller av reassuranseavsetninger. SKATTEKOSTNAD I forbindelse med omdanning av Gjensidige Forsikring BA til ASA har Finansdepartementet samtykket i at Gjensidige Forsikring på nærmere vilkår fritas for den skattemessige gevinstbeskatningen ved overføring av virksomheten til det nystiftede allmennaksjeselskapet. Konsekvensene av skattelempevedtaket er innarbeidet i skattekostnaden og skatte- forpliktelsene fra inneværende kvartal. Skattelempevedtaket innebærer økt kompleksitet og til dels skjønnsmessige vurderinger, noe som medfører en økt usikkerhet for skattekostnaden og skatteforpliktelsene frem til alle effekter er sluttvurdert av skattemyndighetene. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 183 18 – kostnader FORSIKRINGSRELATERTE ADMINISTRASJONSKOSTNADER INKL. PROVISJONER FOR MOTTATT GJENFORSIKRING OG SALGSKOSTNADER Millioner kroner 2010 2009 215,6 1.310,3 6,3 301,2 9,0 67,2 401,2 586,9 2.897,7 106,9 1.087,1 4,5 282,8 4,2 61,8 244,0 634,1 2.425,5 Herav salgskostnader Lønns- og personalkostnader Provisjon Øvrige salgskostnader Sum salgskostnader 688,9 269,4 415,2 1.373,5 759,0 260,4 462,6 1.482,0 ANDRE KOSTNADER Millioner kroner 2010 2009 Varekostnad og andre kostnader Sum andre kostnader 32,6 32,6 12,1 12,1 ØVRIGE SPESIFIKASJONER Millioner kroner 2010 2009 Administrasjonskostnader knyttet til finansielle eiendeler, ekskl. rentekostnader, inkl. adminstrasjonskostnader eiendom Avskrivning og verdiendringer (note 5 og note 7) Andre kostnader Sum administrasjonskostnader knyttet til finansielle eiendeler, ekskl. rentekostnader, inkl. adminstrasjonskostnader eiendom 6,5 78,1 84,6 26,4 96,9 123,2 1.071,2 214,7 62,4 (44,7) 6,7 1.310,3 800,1 166,4 35,2 85,4 Lønns- og personalkostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader - innskuddsbasert (note 15 inkl. arb.avg.) Pensjonskostnader - ytelsesbasert (note 15 inkl. arb.avg.) Aksjekjøpsprogram for ansatte tildelt i 2010 Sum lønns- og personalkostnader Godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Lovpålagt revisjon Attestasjonstjenester Rådgivning - annen rådgivning Rådgivning - skatt Sum godtgjørelse til revisor (inkl. mva) 2,3 6,6 0,1 9,0 1.087,1 1,7 0,1 2,3 0,2 4,2 resultater perspektiv Avskrivning og verdiendringer (note 5 og 7) eksl. avskrivning eiendommer Lønns - og personalkostnader Honorarer tillitsvalgte IKT-kostnader Godtgjørelse til revisor (inkl. mva) Diverse honorarer andre Provisjonskostnader Andre kostnader Sum forsikringsrelaterte administrasjonskostnader inkl. provisjon for mottatt gjenforsikring og salgskostnader 184 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 19 – LØNN OG godtgjørelser Gjennomsnittlig antall ansatte Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse Gjensidiges godtgjørelsespolitikk Konsernet har etablert en godtgjørelsesordning som gjelder alle ansatte. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det forventes at de ansatte har et helhetlig syn på hva konsernet tilbyr av godtgjørelse og goder. Konsernets godtgjørelsesordninger skal være åpne og prestasjonsbaserte, slik at de i så stor grad som mulig oppleves som rettferdige og forutsigbare. Det skal være samsvar mellom avtalt prestasjon og den godtgjørelsen som gis. Godtgjørelse og karriereutvikling skal knyttes til oppnåelse av konsernets uttrykte strategiske og økonomiske mål og verdigrunnlag, hvor både kvantitative og kvalitative målsettinger tas med i vurderingen. Målekriteriene skal fremme langsiktig verdiskapning, og så langt det er mulig ta hensyn til faktiske kapitalkostnader. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi incentiver til god risikostyring, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Fast grunnlønn skal være hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av variabel lønn, pensjon og naturalytelser. 2010 2009 2.621 2.101 dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Konsernsjefen gis ikke resultatbaserte ytelser utover nevnte bonus, men kan i tillegg gis naturalytelser som firmabil og dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet, og for øvrig være i tråd med markedsmessig praksis. Konsernsjefen har pensjonsalder på 62 år. Det gis åpning for å fratre ved fylte 60 år dersom styret eller konsernsjefen selv ønsker det. Konsernsjefen har pensjonsrettigheter i henhold til Gjensidiges lukkede ytelsespensjonsordning. I henhold til hans ansettelsesavtale har han rett til en pensjon på 100 prosent av årslønnen ved avgang ved fylte 62 år, og deretter nedtrappende til 70 prosent av lønn fra fylte 67 år. Ved fratreden ved 60 år er det tilsvarende avtalefestet nedtrapping fra 100 prosent ved fratreden til 70 prosent ved fylte 67 år. Bilordning og øvrige goder opprettholdes frem til fylte 67 år. Konsernsjefen har ingen avtale om etterlønn ved fratredelse før oppnådd pensjonsalder. Beslutningsprosess Styret har opprettet et godtgjørelsesutvalg som består av tre medlemmer; styrets leder og to styremedlemmer. Godtgjørelsesutvalget skal forberede saker for styret, og har i hovedsak ansvar for å • Utarbeide forslag til og følge opp praktiseringen av konsernets retningslinjer og rammer for godtgjørelse • Årlig vurdere og foreslå godtgjørelse til konsernsjef • Årlig utarbeide forslag til målkort for konsernsjef • Være rådgiver for konsernsjef vedrørende den årlige vurderingen av godtgjørelse til øvrige av de ledende ansatte • Utarbeide forslag til prinsipper og erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering samt andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver • Vurdere andre vesentlige personalrelaterte forhold for ledende ansatte Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåret Godtgjørelse til konsernsjef Konsernsjefens lønn og øvrige økonomiske ytelser fastsettes av styret på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor det tas hensyn til Gjensidiges godtgjørelsesordning og markedslønn for tilsvarende type stilling. Grunnlønnen vurderes årlig og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Variabel lønn (bonus) fastsettes av styret basert på avtalte mål og leveranser, og kan maksimalt utgjøre 50 prosent av den faste årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Ved vurderingen tas det hensyn til foretakets resultater siste to år, samt en vurdering av konsernsjefens personlige bidrag til konsernets verdigrunnlag, utvikling og resultater. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte Konsernsjefen fastsetter økonomiske betingelser for øvrige ledende ansatte etter rammer som er drøftet med godtgjørelsesutvalget. Gjensidiges godtgjørelsesordning legges til grunn. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene, og skal bidra til å tiltrekke seg og beholde ledere som fremmer konsernets vekst og lønnsomhet. Grunnlønnen vurderes årlig og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Variabel lønn (bonus) til ledende ansatte kan gis basert på konkret resultatmåling av definerte målområder og diskresjonær vurdering fastsatt i målkort og avledet av konsernets strategier og mål. Ved vurderingen tas det hensyn til en kombinasjon av foretakets resultater siste to år, vedkommende forretningsenhet, samt en vurdering av personlige bidrag. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Det settes et øvre tak på utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Visekonsernsjef har en bonusavtale tilsvarende konsernsjefens avtale, hvor bonus maksimalt kan utgjøre 50 prosent av den faste årslønnen. Konsernsjefen kan etter samråd med godtgjørelsesutvalget gjøre avvik for spesielle stillinger hvis det er nødvendig for å gi konkurransedyktige betingelser. Tildeling av naturalytelser til ledende ansatte skal ha sammenheng med deres funksjon i konsernet og for øvrig være i tråd med markedsmessig praksis. Medlemmer av konsernledelsen har en pensjonsalder på 62 år. Nåvær ende medlemmer av konsernledelsen, med unntak av to, er medlemmer av gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 185 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) den lukkede ytelsespensjonsordningen. Disse har ved full opptjening rett til en pensjon på 70 prosent. Selskapet vil opprettholde tidligere inngått individuell pensjonsavtale for ett medlem av konsernledelsen. Det eksisterer ingen etterlønnsordning for ledere som fratrer sin stilling i Gjensidige. Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Tildeling av pensjon og naturalytelser følger konsernets generelle ordning. Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet i virksomheten de kontrollerer. Variabel lønn (bonus) til ansatte med kontrolloppgaver, baseres på diskresjonær vurdering av bidrag fra vedkommende enhet fastsatt i målkort, samt personlige bidrag forøvrig. Halvparten av den variable Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2010 Tildeling av pensjon og naturalytelser følger konsernets generelle ordning. Godtgjørelse til tillitsvalgte samt øvrige ansatte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte Retningslinjene gjelder tilsvarende for tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og tillitsvalgte med andre kontrolloppgaver. Retningslinjene kan også etter en konkret vurdering gjøres gjeldende for andre ansatte med tilsvarende arbeidsoppgaver og godtgjørelse. Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter m.v. for det kommende regnskapsåret Av variabel lønn opptjent i 2011 for konsernsjef, ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver, vil en andel tilsvarende 50 prosent av brutto opptjent variabel lønn investeres i aksjer i Gjensidige Forsikring ASA. Inntil 1/3 av aksjene kan omsettes hvert av de kommende tre år. Konsernsjef og ledende ansatte vil på lik linje med øvrige ansatte i Gjensidige få adgang til å delta i eventuelle aksjetegningsprogrammer for ansatte. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår Styret bekrefter at retningslinjene om lederlønn for 2010 gitt i fjorårets erklæring, har blitt fulgt. Tusen kroner Fast lønn/ honorar Variabel lønn Beregnet verdi av tot. fordeler i annet enn kontanter Konsernledelsen Helge Leiro Baastad, konsernsjef Tor Magne Lønnum, visekonsernsjef Jørgen Inge Ringdal, konserndirektør Trond Delbekk, konserndirektør Bjørn Walle (1.1.10-31.8.10) 1, konserndirektør Petter Bøhler (1.1.10-22.3.10) 1, konserndirektør Hege Toft Karlsen (1.9.10-31.12.10) 1, konserndir. Martin Danielsen, konserndirektør Bjørn Asp, konserndirektør Kim Rud-Petersen (15.3-31.12.10) 1, konserndir. Lise Westly (1.3-31.12.10) 1, konserndirektør 4.129,3 1.277,6 2.913,7 1.397,0 2.145,5 435,8 2.390,9 381,7 1.321,9 269,4 445,3 123,0 591,2 27,7 1.911,2 324,0 2.026,1 418,9 2.115,3 223,1 1.325,8 254,1 218,1 194,5 233,6 163,8 46,0 53,5 162,1 199,2 136,5 164,5 Styret Inge K. Hansen, leder Randi B. Sætershagen, nestleder Trond V. Andersen Hans-Erik Andersson Mari T. Skjærstad (28.6.10-31.12.10) 1 Tor Øwre Gisele Marchand (28.6.10-31.12.10) 1 Karen Marie Hjelmeseter (1.1.10-28.6.10) 1 Hans Ellef Wettre (1.1.10-28.6.10) 1 Per Engebreth Askilsrud (1.1.10-28.6.10) 1, 11 Opptjente rettigheter i regnskapsåret for pensjonsordning 9 1.586,3 663,9 705,5 658,0 206,0 105,8 76,2 555,8 595,5 Lån, forsk.betalinger, sikkerhetsstillelser, utestå. beløp Eier antall aksjer Rente- Gjeldende vilkår sats 7 og avdragsplan 6.213 4.213 3.835 2.319 1,5 3,6 2,5 2,3 1,5 7,8 1,5 1,2 1,0 Fratredelsesvilkår 2 3 2 3 4 547,5 1.965,3 4.479,6 5.663,9 309,7 2.348 4.213 3.353 2.244 1.502 3,0 % 3,0-3,3 % 3,0-3,3 % 3,0-3,1 % 20.11.2012 16.04.2019 28.04.2019 20.07.2033 5,8 % 20.08.2014 6 439,0 375,0 297,5 280,0 100,0 337,0 110,0 151,5 135,0 157,5 resultater perspektiv Variabel lønn (bonus) til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, kan gis basert på konkret resultatmåling av definerte målområder og diskresjonær vurdering fastsatt i målkort og avledet av konsernets strategier og mål. Ved vurderingen tas det hensyn til en kombinasjon av foretakets resultater siste to år, vedkommende forretningsenhet, samt en vurdering av personlige bidrag. Halvparten av den variable godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert av de kommende tre år. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. Det settes et øvre tak på utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Konsernsjefen kan etter samråd med godtgjørelsesutvalget gjøre avvik for spesielle stillinger hvis det er nødvendig for å gi konkurransedyktige betingelser. godtgjørelsen gis i form av aksjer i Gjensidige Forsikring ASA, hvor 1/3 kan disponeres hvert at de kommende tre år. Det settes et øvre tak på utbetaling av bonus på 30 prosent av årslønnen inklusive feriepenger. Variabel lønn inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Den bundne variable godtgjørelsen kan reduseres dersom etterfølgende resultater og utvikling tilsier at den ble basert på uriktige forutsetninger. 113,9 5.711 2.711 1.482 1.482 1.482 1.235 3 3 3 3 186 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2010 Tusen kroner Gunnhild H. Andersen, ansatterepresentant Kjetil Kristensen, ansatterepresentant Gunnar Mjåtvedt, ansatterepresentant Marianne Bø Engebretsen (1.1.10-28.6.10) 1, 11, ansatterepresentant Styret, vararepresentanter 6 Per Andersen (28.6.10-31.12.10) 1, 10 Per Engebreth Askilsrud (28.6.10-31.12.10) 1, 11 Laila S. Dahlen (28.6.10-31.12.10) 1 Knud Peder Daugaard (28.6.10-31.12.10) 1 Ingun M. Leikvoll (28.6.10-31.12.10) 1 Sissel Johanne Monsvold Wenche Teigland (28.6.10-31.12.10) 1 Valborg Lippestad (1.1.10-28.6.10) 1 John Ove Ottestad (1.1.10-28.6.10) 1 Harald Milli (1.1.10-24.3.10) 1 Per Gunnar Skorge (24.3.10-31.12.10) 1 Marianne Bø Engebretsen (28.6.10-31.12.10) 1, 11, ansatterepresentant Marianne Brinch van Meenen (28.6.10-31.12.10) 1, 10, ansatterepresentant Ingvild Sollie Andersen (1.1.10-28.6.10) 1, ansatterepresentant Knut Bertil Øygard (1.1.10-28.6.10) 1, ansatterepresentant Kontrollkomité 6 Marit Tønsberg (1.1.10-28.6.10) 1, leder Sven Iver Steen (28.6.10-31.12.10) 1, 10, leder Snorre Inge Roald 1.1.10-28.6.10) 1, nestleder Tove Melgård (1.1.10-28.6.10) 1 Joar Kavli (1.1.10-28.6.10) 1, varamedlem Hallvard Strømme (28.6.10-31.12.10) 1 Lieslotte Aune Lee (28.6.10-31.12.10) 1 Vigdis Myhre Næsseth (28.6.10-31.12.10) 1, varamedlem Representantskap 5 Kirsten Indgjerd Værdal (1.1.10-28.6.10) 1, 11, ordfører Bjørn Iversen (28.6.10-31.12.10) 1, ordfører Trond Bakke (1.1.10-28.6.10) 1, varaordfører Kirsten Indgjerd Værdal (28.6.10-31.12.10) 1, 11, varaordfører Fast lønn/ honorar Beregnet verdi av totale fordeler Variabel i annet enn lønn kontanter Opptjente Lån, forskuddsbetalinger, rettigheter i sikkerhetsregnskapsåret stillelser, for pensjonsordning 9 utestå. beløp Eier antall aksjer 235,0 235,0 280,0 605 406 799 133,5 605 2.711 347 1.482 2.711 3,5 3,5 18,5 27,8 10,0 23,0 13,0 3,0 3,0 505 11,0 13,0 216,0 1,2 1.482 147,5 136,0 7,5 1,5 6,5 3,0 5.094,5 11,5 126,0 0,4 23,0 107,5 I tillegg 43 representanter fra selskapet/brannkasser/organisasjoner/ansatte 5 4 5 6 7 8 9 1 2 3 10 11 Rente- Gjeldende vilkår sats 7 og avdragsplan Oppgitt godtgjørelse gjelder perioden vedkommende har innehatt posisjonen/vervet. 62 år, 100 prosent lønn avtrappende til 70 prosent ved 67 år i henhold til opptjeningstid. 62 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. 60 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. Årshonorar tre tusen fem hundre kroner i tillegg til tre tusen fem hundre kroner i honorar per møte. Det er avholdt tre ordinære møter i 2010. Honoraret inkluderer honorar for datterselskaper. Rentesatsen er 3,0 nominell med mindre annet er opplyst særskilt. For ansatterepresentanter er kun godtgjørelsen for det gjeldende verv oppgitt. Alle i konsernledelsen har pensjonsordninger, ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte. Det er ikke utbetalt honorar til vedkommende i 2010. Honorar gjelder for samtlige verv i 2010. 3,5 % 19.09.2018 Fratredelsesvilkår gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 187 19 – LØNN OG godtgjørelser (forts.) Lønn og andre goder til konsernledelse og styrende organer 2009 Tusen kroner Styret 6 Inge K. Hansen, leder Randi B. Sætershagen, nestleder Hans Erik Andersson Karen Marie Hjelmeseter Hans Ellef Wettre Tor Øwre Cato Litangen (01.01.09-31.03.09) 1 Marianne Lie (01.01.09-31.03.09) 1 Trond V. Andersen (01.04.09-31.12.09) 1 Per Engebreth Askilsrud (01.04.09-31.12.09) 1 Gunnar Mjåtvedt, ansatterepresentant Gunnhild H. Andersen, ansatterepresentant Kjetil Kristensen, ansatterepresentant Marianne Bø Engebretsen, ansatterepresentant Styret, vararepresentanter 6 Valborg Lippestad Harald Milli John Ove Ottestad Trine Vekseth (01.01.09-31.03.09) 1 Sissel Johanne Monsvold (01.04.09-31.12.09) 1 Ingvild Sollie Andersen, ansatterepresentant Christian Kristensen (01.01.09-31.03.09) 1, ansatterepresentant Knut Bertil Øygard (01.04.09-31.12.09) 1 Opptjente rettigheter i regnskapsåret for pensjonsordning 9 Fast lønn/ honorar Variabel lønn 4.004,2 2.014,4 2.019,3 2.241,2 2.782,8 2.100,5 1.895,2 1.866,1 1.220,8 10,5 314,6 434,7 538,2 322,9 224,8 294,8 231,4 200,9 190,0 207,9 204,9 156,8 234,0 191,2 1.839,6 562,5 962,6 813,1 964,4 820,9 610,6 1.388,4 634,4 151,3 54,0 272,8 380,0 384,8 250,0 210,8 195,0 319,3 65,0 61,3 177,5 222,8 185,0 185,0 185,0 185,0 23,0 14,5 18,0 9,3 13,5 11,0 1,5 8,7 4,3 2,3 1,5 13,3 4,5 1,5 1,7 2,3 Lån, forskuddsbetalinger, sikkerhetsstillelser, utestå. beløp Rentesats 7 Gjeldende vilkår og avdragsplan 5.704,8 821,6 2,6-2,7 % 2,6 % 20.07.2033 20.11.2012 2 2,6 % 04.06.2019 Representantskap 5 Kirsten Indgjerd Værdal, ordfører Trond Bakke, varaordfører 119,5 39,5 5,4 0,6 3 4.406,0 141,2 2,6-2,9 % 28.04.2019 3,2 % 19.02.2018 5,3 % 20.08.2014 6 I forbindelse med fratreden for et medlem av konsernledelsen er det avtalt sluttvederlag på 2,2 millioner kroner. I tillegg 43 representanter fra selskapet/brannkasser/organisasjoner/ansatte. 5 3 4 5 6 7 8 9 1 2 2 4 8,3 0,6 3,7 4,0 3 3 479,5 2,8 115,2 68,7 80,5 3 3 0,6 Kontrollkomité Marit Tønsberg, leder Snorre Inge Roald, nestleder Tove Melgård Fratredelsesvilkår Oppgitt godtgjørelse gjelder perioden vedkommende har innehatt posisjonen/vervet. 62 år, 100 prosent lønn avtrappende til 70 prosent ved 67 år i henhold til opptjeningstid. 62 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. 60 år, 70 prosent lønn til 67 år i henhold til opptjeningstid, deretter trer de ordinære bestemmelser om pensjon i Gjensidige Forsikring i kraft. Årshonorar tre tusen kroner i tillegg til honorar per møte. Det er avholdt to ordinære møter med honorar på henholdsvis tre tusen og tre tusen fem hundre kroner i løpet av 2009. Honoraret inkluderer honorar for datterselskaper. Rentesatsen er 2,6 nominell med mindre annet er opplyst særskilt. For ansatterepresentanter er kun godtgjørelsen for det gjeldende verv oppgitt. Alle i konsernledelsen har pensjonsordninger, ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte. 3 resultater perspektiv Konsernledelsen Helge Leiro Baastad, konsernsjef Bjørn Asp, konserndirektør Petter Bøhler, konserndirektør Trond Delbekk, konserndirektør Tor Magne Lønnum, visekonsernsjef Jørgen Inge Ringdal, konserndirektør Bjørn Walle, konserndirektør Erica Blakstad, konserndirektør Martin Danielsen (10.09.09-31.12.09) 1, konserndirektør Beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter 188 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 20 – NETTO INNTEKTER fra investeringer Millioner kroner 2010 2009 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra bygninger og faste eiendommer Investeringseiendommer Leieinntekter fra investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom, eksklusive urealisert gevinst/(tap) Netto verdiregulering investeringseiendommer Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av investeringseiendommer Administrasjonskostnader knyttet til investeringseiendommer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringseiendommer 80,0 (15,5) 9,2 (13,1) 60,5 84,9 (37,3) 0,3 (18,0) 29,8 Eierbenyttede eiendommer Leieinntekter fra eierbenyttede eiendommer Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av eierbenyttede eiendommer Administrasjonskostnader knyttet til eierbenyttede eiendommer Nedskrivning av eierbenyttede eiendommer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra eierbenyttede eiendommer 10,8 55,0 (10,1) (2,2) 53,4 17,6 2,4 (14,1) Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra bygninger og faste eiendommer 113,9 35,7 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Netto inntekter fra tilknyttede selskaper Nedskrivning av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Netto gevinst ved realisasjon av tilknyttede selskaper Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 292,7 (152,2) (0,1) 140,4 309,5 (3,7) 756,4 (11,8) 744,6 804,9 (22,8) (32,9) 749,2 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra utlån og fordringer Netto renteinntekt/(-kostnad) fra utlån og fordringer Netto gevinst/(tap) fra utlån og andre fordringer Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av utlån og andre fordringer Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra utlån og fordringer 134,5 19,7 (88,1) 66,1 31,4 16,4 (86,8) (39,1) Netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket Aksjer og andeler Utbytteinntekter Urealisert gevinst/(tap) fra aksjer og andeler Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av aksjer og andeler Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra aksjer og andeler 78,6 108,4 174,6 361,6 2,4 424,0 (128,9) 297,5 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto renteinntekt/(-kostnad) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Urealisert gevinst/(tap) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 284,1 73,4 287,5 645,0 322,5 (27,7) (400,0) (105,2) Derivater Netto renteinntekt/(-kostnad) fra derivater Urealisert gevinst/(tap) fra derivater Netto gevinst/(tap) ved realisasjon av derivater Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra derivater 1,2 185,9 21,0 208,1 32,0 581,6 1.010,3 1.624,0 1.214,7 1.816,3 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall Netto renteinntekt på obligasjoner som holdes til forfall Urealisert gevinst/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av obligasjoner som holdes til forfall Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra obligasjoner som holdes til forfall Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, øremerket 5,8 305,9 Netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Netto gevinst/(tap) fra valutaomregning av forpliktelser i forbindelse med forsikring Sum netto inntekter og gevinster/(tap) fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Netto andre finansinntekter/(-kostnader) 1 Sum netto inntekter fra investeringer Spesifikasjoner Renteinntekt og -kostnad for finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet Samlet renteinntekt for finansielle eiendeler som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet Samlet rentekostnad for finansielle forpliktelser som ikke er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet 1 5,4 5,4 (117,5) (49,8) 2.162,2 2.823,5 931,0 (40,1) 836,3 Netto andre finansinntekter/(-kostnader) inkluderer finansinntekter og -kostnader som ikke er henførbare til enkeltklasser av finansielle eiendeler eller forpliktelser, samt finansielle administrasjonskostnader. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 189 21 – BETINGEDE FORPLIKTELSER Millioner kroner 2010 2009 Garantier og kommittert kapital Brutto garantier Kommittert kapital, ikke innbetalt 0,6 705,8 0,6 946,0 rende levetid for fondene er i overkant av åtte år og i gjennomsnitt ti år inkludert forlengelsesopsjon. Per 31. desember 2010 foreligger kontraktsmessige forpliktelser til ombygging for leietakere på 2,0 millioner kroner. Tidspunktet for utbetaling av kapital er avhengig av når det enkelte fond foretar kapitalinnkallinger fra sine investorer. Gjennomsnittlig gjenvæ- Gjensidige Forsikring er utad ansvarlig for ethvert forsikringskrav som oppstår i de samarbeidende brannkassenes brannforsikringsvirksomhet. 22 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER OVERSIKT OVER NÆRSTÅENDE PARTER Gjensidige Forsikring ASA er konsernets morselskap. Per 31. desember 2010 er følgende parter å anse som nærstående parter. Forretningskontor Eierandel Konsernspiss Gjensidigestiftelsen eier 61,74 prosent av Gjensidige Forsikring ASA Oslo, Norge Datterselskaper Fair Forsikring A/S Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Bank Holding AS Gjensidige Norge AS Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Glitne Invest AS Lokal Forsikring AS Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Samtrygd Eigedom AS Strandtorget Drift AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Holding AB København, Danmark København, Danmark Riga, Latvia Førde, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge København, Danmark Oslo, Norge Førde, Norge Oslo, Norge Oslo, Norge Stockholm, Sverige Tilknyttede selskaper Bilskadeinstituttet AS Sparebank1 SR-Bank 1 Storebrand ASA Vervet AS Oslo, Norge Stavanger, Norge Oslo, Norge Tromsø, Norge 29,5 % 10,8 % 24,3 % 25,0 % Andre nærstående parter Brannkassene Gjensidige Pensjonskasse Hele landet, Norge Oslo, Norge 94,7 % 1 Gjensidige eier i tillegg obligasjoner i Sparebank1 SR-bank for 5,0 millioner kroner. Stemmeandel er lik eierandel. 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % resultater perspektiv Selskapet har som ledd i den løpende finansforvaltningen forpliktet seg til å investere inntil 705,8 millioner kroner i ulike private equity- og eiendomsfondsinvesteringer, utover de beløp som er innregnet i balansen. Investeringer i private equity og eiendomsfond utgjør 1.303,6 millioner kroner ved utløpet av perioden. 190 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 22 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER (forts.) transaksjoner med NÆRSTÅENDE PARTER RESULTATREGNSKAPET Oversikten viser transaksjoner med nærstående parter som er innregnet i resultatregnskapet. 2010 Inntekt Kostnad Millioner kroner Forfalte bruttopremier Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Nykredit Forsikring A/S Tennant Försäkringsaktiebolag AB (eid av Tennant Holding AB) 2009 Inntekt 68,5 13,1 8,4 0,2 782,2 8,3 10,8 0,2 10,7 Endring i avsetning for ikke opptjent bruttopremie Fair Forsikring A/S inkludert datterselskap Gjensidige Baltic 0,1 0,3 Betalte bruttoerstatninger Fair Forsikring A/S Gjensidige Baltic Nykredit Forsikring A/S Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) 96,7 0,7 374,5 24,3 Endring i brutto erstatningsavsetning Fair Forsikring A/S Nykredit Forsikring A/S Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) 76,2 294,6 1,6 Provisjoner Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) 21,7 8,3 10,6 39,5 0,1 4,8 0,2 5,0 107,5 4,2 1,2 9,3 22,5 11,8 44,4 0,1 5,4 23,1 0,1 4,9 6,1 Rentekostnader Fair Forsikring A/S Gjensidigestiftelsen har dekket samtlige kostnader i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA. Kostnader i forbindelse med omdanningen ev Gjensidige Forsikring fra BA til ASA er delt likt mellom Gjensidigestiftelsen og Gjensidige Forsikring. Deler av kostnadene er belastet Gjensidige Forsikring og viderefakturert Gjensidigestiftelsen. Ved årsslutt utgjorde mellomværende 34,4 millioner kroner. 22,3 2,5 0,9 Administrasjonskostnader Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Glitne Invest AS Hjelp24 AS (eid av Glitne Invest AS) KommuneForsikring NUF (filial av KommuneForsikring A/S, eid av Fair Forsikring A/S) Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Tennant Holding AB Sum Kostnad 4,1 1,1 17,7 898,5 811,0 314,2 127,2 KJØP OG SALG AV EIENDELER Per 1. januar 2010 har Gjensidige Forsikring ASA overtatt alle eiendeler og gjeld i Fair Forsikring A/S eksklusive aksjer i datterselskapene Fair Invest A/S og KommuneForsikring A/S, og alle eiendeler og forpliktelser fra KommuneForsikring A/S. Forsikringsvirksomheten i Fair Forsikring A/S og KommuneForsikring A/S er avviklet, og som følge av transaksjonen overført til Gjensidige Forsikring BAs filial i Danmark. Transaksjonens verdi utgjør 1,6 milliarder kroner. Den danske filialen av Gjensidige Forsikring har per 1. oktober 2010 ervervet næringslivs- og eierskifteforsikringsporteføljene fra Nykredit Forsikring A/S (Nykredit Forsikring). Etter transaksjonen er det kun privatforsikringsporteføljen som er gjenværende i Nykredit Forsikring. Transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi og utgjør DKK 545,0 millioner kroner. gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 191 22 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER (forts.) KONSERNBIDRAG OG UTBYTTE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av konsernbidrag/utbytte til/fra datterselskaper. Millioner kroner 2010 Mottatt Avgitt Konsernbidrag Gjensidige Baltic Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Glitne Invest AS Gjensidige Norge AS Oslo Areal AS Strandtorget Eiendom AS Tennant Forsäkringsaktiebolag AB 2009 Mottatt Avgitt 21,1 74,0 75,2 44,9 26,8 14,6 22,3 101,1 18,1 0,1 73,2 1,0 41,6 0,1 104,9 6,0 Sum konsernbidrag og utbytte 292,7 resultater perspektiv Utbytte Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Norge Gjensidige NOR Forsikring Eiendom AS (avviklingsutbytte) SpareBank1 SR-Bank 176,3 0,2 36,2 41,4 309,5 194,2 MELLOMVÆRENDE Oversikten nedenfor viser en oppsummering av fordring/forpliktelser på/til datterselskaper, tilknyttede selskaper og nærstående parter. Millioner kroner Innen konsernet Fair Forsikring A/S inkludert datterselskaper Gjensidiges Arbejdsskadeforsikring A/S Gjensidige Baltic Gjensidige Norge AS Gjensidige Bank ASA (eid av Gjensidige Bank Holding AS) Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Gjensidige Pensjonsforsikring AS (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidige Investeringsrådgivning ASA (eid av Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS) Gjensidigestiftelsen Glitne Invest AS Hjelp24 AS (eid av Glitne Invest AS) KommuneForsikring NUF (filial av KommuneForsikring AS, eid av Fair Forsikring A/S) Nykredit Forsikring A/S Oslo Areal AS Tennant Holding AB Tennant Försäkringsaktiebolag AB (eid av Tennant Holding AB) Tennant Assurance AB (eid av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Tennant Forsikring NUF (filial av Tennant Försäkringsaktiebolag AB) Samtrygd Eigedom AS Sum mellomværende innen konsernet 2010 Fordring Forpliktelse 3,5 13,0 0,8 1,2 22,8 14,8 34,4 22,2 1,4 Sum mellomværende 1 1,7 57,0 190,7 74,0 75,2 44,9 1,6 2,8 0,9 15,9 222,7 213,7 190,2 247,3 Samarbeidende selskaper er definert som selskaper hvor Gjensidige Forsikring har inngått en langsiktig strategisk samarbeidsavtale. GARANTIER 3,8 0,1 5,3 (0,2) 10,0 9,5 73,2 38,7 41,2 1,4 Samarbeidende selskaper 1 og øvrige nærstående parter Brannkassene 12,7 17,9 1,6 7,4 26,2 80,0 11,2 13,0 190,7 2009 Fordring Forpliktelse Gjensidige Forsikring er ansvarlig eksternt for forsikringskrav som følge av forsikringsvirksomheten til brannkassene, jf. note 21. 165,2 222,7 378,9 192 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 23 – hendelser etter balansedagen Det er ikke inntrådt noen vesentlige hendelser etter utløpet av 2010. 24 – KAPITALDEKNING Millioner kroner 2010 2009 20.148,6 (4.265,4) (1.035,6) (26,4) (659,1) (209,3) (6,4) 13.946,5 19.959,3 (3.966,6) (152,0) (16,4) (235,2) (278,1) (5,6) 15.305,5 94,2 94,2 125,2 125,2 Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital (A) 14.040,7 (108,6) 13.932,0 15.430,7 (108,6) 15.322,1 Eiendeler med risikovekt 0 % Eiendeler med risikovekt 10 % Eiendeler med risikovekt 20 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 50 % Eiendeler med risikovekt 100 % Eiendeler med risikovekt 150 % 3.391,0 292,6 18.267,7 1,3 1.524,4 31.213,2 126,7 4.851,3 150,6 16.603,7 2,5 1.488,6 28.399,1 69,0 Andre ikke vektede eiendeler Goodwill Eiendeler ved utsatt skatt Andre immaterielle eiendeler Derivater 1.035,6 26,4 659,1 434,5 152,0 16,4 235,2 166,9 Sum eiendeler 56.972,4 52.135,1 Eiendeler med risikovekt 0 % Eiendeler med risikovekt 10 % Eiendeler med risikovekt 20 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 50 % Eiendeler med risikovekt 100 % Eiendeler med risikovekt 150 % Sum risikovektede eiendeler 0,0 29,3 3.653,5 0,4 762,2 31.213,2 190,0 35.848,7 0,0 15,1 3.320,7 0,9 744,3 28.399,1 103,5 32.583,6 119,5 (108,6) 32,8 (108,6) 35.859,5 38,9 % 8,0 % 32.507,8 47,1 % 8,0 % Egenkapital Effekt av adm.avs, garantiavs. og naturskadeavsetning Goodwill Eiendeler ved utsatt skatt Andre immaterielle eiendeler Investeringseiendommmer, urealiserte gevinster, andel Reassuranseavsetning, minstekrav Kjernekapital 45 % av investeringseiendommmer, urealiserte gevinster, andel Tilleggskapital Vektet reinvesteringskostnad derivater Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Risikovektet beregningsgrunnlag (B) Kapitaldekning (A/B) Finanstilsynets minstekrav 193 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 25 – solvensmargin Millioner kroner 2010 2009 Netto ansvarlig kapital Andel av sikkerhetsavsetning Andel av naturskadefond (inntil 25 % av naturskadefondet medregnes) Solvensmarginkapital 13.932,0 1.105,6 653,9 15.691,6 15.322,1 1.207,5 597,5 17.127,0 Solvensmargin minstekrav Overdekning Solvensmarginkapital i prosent av minstekrav 2.700,0 12.991,7 581,2 % 2.399,3 14.727,7 713,8 % 26 – bundne midler 2010 2009 59,0 13,9 8,3 81,2 57,6 14,8 Bundne bankinnskudd Skattetrekkskonti Verdipapirer deponert som sikkerhet for forsikringsvirksomhet Innskudd deponert som sikkerhet for forsikringsvirksomhet Sum 72,4 27 – aksjeeiere De 20 største aksjeeiere per 31. desember 2010. Investor Antall aksjer Gjensidigestiftelsen Folketrygdfondet Credit Suisse Securities Goldman Sachs Int. - Equity Skagen Global State Street Bank And Trust Co. Goldman Sachs & Co - Equity Skagen Kon-Tiki Deutsche Bank AG London State Street Bank And Trust Co. Morgan Stanley & Co Internat. PLC Skagen Vekst Skagen Global II Morgan Stanley & Co Inc. New York Rasmussengruppen AS DnB NOR Bank ASA Barclays Bank PLC Vital Forsikring ASA Odin Norden Odin Norge Antall aksjer hos de 20 største 308.685.000 12.225.000 9.730.483 8.655.305 8.337.000 8.022.600 7.513.210 6.947.000 6.000.000 5.675.591 5.045.750 3.300.203 3.206.328 2.611.286 2.540.000 2.460.837 2.400.000 1.998.200 1.912.800 1.882.930 409.149.523 61,74 % 2,45 % 1,95 % 1,73 % 1,67 % 1,60 % 1,50 % 1,39 % 1,20 % 1,14 % 1,01 % 0,66 % 0,64 % 0,52 % 0,51 % 0,49 % 0,48 % 0,40 % 0,38 % 0,38 % 81,83 % 500.000.000 100,00 % Totalt antall aksjer Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Forvalterkonto Eierandel i % Aksjeeierlisten er basert på VPS aksjeeierregister per 31. desember 2010. Aksjeeierliste som viser eiere bak forvalterkonti (nomineekonti) kan finnes på side 46. resultater perspektiv Millioner kroner 194 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 28 – AKSJEBASERT BETALING I forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA 10. desember 2010 fikk alle ansatte i Gjensidige konsernet med unntak av ansatte i Gjensidige Baltikum anledning til å kjøpe aksjer i selskapet. Berettigede ansatte var fast ansatte per 13. desember 2010. Det var ingen krav til stillingsprosent, hvorvidt de ansatte hadde vært i arbeid, sykmeldt eller i permisjon etc. Tilbudet ble også gitt til ansatte som mottok arbeidsavklaringspenger. Det er ingen øvrige betingelser knyttet til aksjekjøpstilbudet. Per 31. desember 2010 har deltakerne investert 44,8 millioner i aksjekjøpsordningen. Den virkelige verdien på tildelingstidspunktet ble målt basert på prisen i kundetransjen versus prisen i ansattetransjene. Verdien av bonusaksjene ble diskontert med en diskonteringsfaktor etter henholdsvis ett og to år. Beløpet er innregnet som en lønnskostnad i resultatregnskapet og som annen innskutt egenkapital i oppstillingen over endringer i egenkapital. For hver tiende aksje som eies sammenhengende frem til og med 12. desember 2011 vil de ansatte motta 1,5 bonusaksje. Dersom aksjene eies sammenhengende frem til og med 10. desember 2012 tildeles ytterligere 1,5 bonusaksje for hver tiende aksje. Personalkostnader Millioner kroner Note Aksjekjøpsprogram for ansatte tildelt i 2010 18 2010 6,7 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 195 Erklæring fra styret og daglig leder resultater perspektiv 196 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 revisjonsberetning gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 197 resultater perspektiv 198 gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 KONTROLLKOMITEENs uttalelse gjensidige ÅRSRAPPORT 2010 199 Representantskapets uttalelse Representantskapets uttalelse om årsberetning og årsregnskap for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern for 2010 Representantskapet anbefaler at generalforsamlingen godkjenner det fremlagte regnskapet som Gjensidige Forsikring ASAs årsregnskap for 2010. Representantskapet anbefaler at generalforsamlingen godkjenner disponeringen av morselskapets resultat før andre resultatkomponenter på 2.590,2 millioner kroner slik det er anbefalt av styret: Utbytte Overføring til bundne fond Overføring til annen fri egenkapital 2.350,0 millioner kroner 249,3 millioner kroner (9,1) millioner kroner Representantskapet anbefaler at generalforsamlingen godkjenner det fremlagte konsernregnskapet som Gjensidige Forsikring konserns regnskap for 2010. Representantskapet anbefaler at generalforsamlingen godkjenner årsberetningen for Gjensidige Forsikring ASA for 2010. Oslo, 30. mars 2011 Bjørn S. Iversen Representantskapets ordfører resultater perspektiv I møte 30. mars 2011 har representantskapet behandlet årsberetning og årsregnskap for 2010 for Gjensidige Forsikring ASA og Gjensidige Forsikring konsern, samt forslag til disponering av morselskapets resultat. Layout: Per Svaan, Gjensidige Foto side 40: Gjensidigestiftelsen Foto konsernsjef, styret og konsernledelsen: Yvonne Holth Øvrige Foto: Sverre Chr. Jarild/Morten Brakestad Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: 600 gjensidige.com Hovedkontor GJENSIDIGE Drammensveien 288 Postboks 276 1326 Lysaker Telefon 22 96 80 00 Tiden går – gjensidige består
© Copyright 2024