Også i dag kan grensetvister oppstå

Også i dag kan grensetvister oppstå. Måleinstrumenter og kart er mer presise. Historien
her viser at de grenser som en gang i tide ble trukket, av og til hadde utgangspunkt i
forgjengelige naturmerker som her ei gammal furu.
GEITEBUFURUA.( Slekten Dahls historie, Del V)
I tilknytning til det lille kartet og det som er fortalt om delelinjen mellom Fossum og Dal,
skal vi også referere noe fra et par andre brev der også "endestaven" ved sørenden av
Langtjern er omtalt. Det kan muligens ha interesse, i alle fall for lokalkjente folk.
Inntil omring 1900 stod det i nærheten av den sørvestre vika i Langtjern et eldgammelt
furutre, tørt i stamme og greiner. Muligens står det fremdeles rester. Like ved lå det som før omtalt - en gammel delerøys. Dette treet har i alle fall stått der minst tre hundre
år som endemerke for delelinja mellom de tre større eiendommene: Fossum, Geitebua og
Østre Dal. Her møttes også de tre prestegjeldene Gjerpen, Holla og Solum.
Vi har tidligere sitert fra delebrevet av 1779; her skal vi gjengi det viktigste fra to andre
brev om delet mellom Fossum og Dal. Det første er av 13. august 1783 som følger:
"----- fra Hoved Deelet Ulfskolen i en derpaa Staaende Røs paa Høieste Hægde, og til en
Røs som staar paa den venstre Siide af Langkiøn som er Ende Stav imellem Fossum og
Ytterbø Skov, og til des bedre Kjendemærke for Eftertiden blev i denne Strekning nu
opsatt 8 smaae Røser som tillige med Strekningens Befaring forbundne 4 re smaae
Røser, bliver i alt 12 Røser, som nu findes i denne Strækning."
Det annet brevt som gjelder linja mellom Dal og Geitebua, er fra samme år og lyder:"
Den 14. Augt. Mødte Op sideren Ole Dahl for tilgrensende Dahls Gaards Skov, som
vedkjendte: Den Røs ved den vestre Siide af Langkiøn som ovenmeldte, for Hoved delet
mellem Ytterbø og Dahl og derfra i liige Strækning til Wasdalenkiøn hvor en Røes
befandtes som blev kjendt og vedtagen for Endestav imellem Ytterbøe og Dahls Skove i
den Strækning blev opsat 3. de smaae Røser samt nogle Furu Træer X set".
Den gamle furua har visstnok - sammen med røysa i nærheten - dannet endestav
mellom de tre gårdene og likeledes mellom de tre prestegjeldene. Den hadde innhogd to
kryss oppe på stammen og et dypere innhogg lenger nede. Det er trolig at de tre
merkene er blitt satt der under grenseoppgangen for å antyde de forskjellige
retningslinjene. Det er mest trolig at de to kryssene er blitt satt der samtidig, nemlig
under befaringen den 13. og 14. august 1783, ett på nordsiden og ett på sørsiden for
retningene mot Vasdalstjern og Ulvskollen, og innhogd nede i stammen for linja mot
Lammedalen og Standeren.
I nærheten lå også røysa som var betegnet som endestav for linja mellom Fossum og
Dal. Mye forandres jo i tidens løp. Nå vil kanskje kartet og delemerkene se litt annerledes
ut enn for hundre år siden. Om den gamle furua" hadde kunnet legge fram sitt prov i
saken, utenom de nevnte merkene og hva som står i gamle dokumenter, hadde visstnok
gåten om de gamle delemerkene vært løst uten at det hadde kommet til en lang og
ødeleggende prosess.”
Fra: DALSÆTTEN OG DALSBYGDENEN ÆTTE- OG
KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK
AV OTTO T. DAHL.
Kartutsnitt: Skien-Vestmarka utgitt 4/89
Røde tall:
40 : ”Gjetebofurua” tidl. Korsfuru, nå liten grenserøys: I sin tid
Dele mellom tre gårder: Gjeteboden, Dal og Fossum samt dele
mellom tre kommuner Gjerpen, Holla og Solum.
39: ”Vassdalsfurua”, tidligere grensemerke mellom Vassdalen
og Dal gårder
Dynamisk kart klikk: HER