1. No category

Oppdragsgiver
Kristiansand Eiendom
Torleif Repstad
Rapporttype
Beskrivelse
2011-08-24
KROODDEN
BESKRIVELSE
ARKITEKTUR OG
LANDSKAP
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
KROODDEN
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Oppdragsnr.:
8110136
Oppdragsnavn:
Kroodden
Dokument nr.:
-
Filnavn:
-
Revisjon
Dato
23.08.2011
Utarbeidet av
Hanne Alnæs
Stine Christiansen
(Vandkunsten)
Kontrollert av
Godkjent av
Beskrivelse
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Rambøll
Henrik Wergelandsgt. 29
Postboks 116
NO-4662 KRISTIANSAND
T +47 99 42 81 00
F
www.ramboll.no
Revisjonen gjelder
Jan Albrechtsen
(Vandkunsten)
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
INNHOLD
1.
BAKGRUNN .............................................................................. 4
2.
INNLEDNING ........................................................................... 5
3.
VISJON .................................................................................... 5
4.
HISTORISK PERSPEKTIV ......................................................... 5
5.
LANDSKAPSANALYSE .............................................................. 6
6.
BESKRIVELSE AV TILTAKET ................................................... 13
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
1.
BAKGRUNN
Kristiansand Eiendom skal fremme en områdereguleringsplan for
Kroodden. Denne utarbeides av en samarbeidsgruppe bestående
av Kristiansand Eiendom og private aktører og konsulenter. Det
er nedsatt en arbeidsgruppe som ledes av Torleif Repstad.
I forkant av planarbeidet er det utarbeidet en landskapsanalyse
av Rambøll, avdeling analyse og arkitektur. Tegnestuen
Vandkunsten har utarbeidet mulighetsstudier av deler av
planområdet. Disse to firmaene har utvekslet kunnskap om
området som innspill til hverandres utredninger. Dette materialet
ble presentert for arbeidsgruppa og inviterte parter (offentlige
etater) i et møte den 22. juni 2011. I dette møtet ble det gitt
tilbakemeldinger om at analysen og mulighetsstudiet skulle
sammenstilles i et samlet dokument med en enkel beskrivelse.
Denne rapporten er et arbeidsdokument i planprosessen mot en
områderegulering av Kroodden. Det er utarbeidet i samarbeid
mellom Tegnestuen Vandkunsten og Rambøll AS, og Torgeir
Grosaas og Torleif Repstad fra prosjektgruppa.
København/Kristiansand, 23.08.2011
4
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
2.
INNLEDNING
Denne rapporten vil fokusere på hovedtrekkene i området, både
spor etter historien og de viktigste karaktertrekkene i
landskapet, som det er lagt vekt på å ta hensyn til i den videre
utviklingen. Videre er ambisjonene for kanonmuseet og planene
for utbygging og grønnstruktur beskrevet.
3.
VISJON
Området skal bli attraktivt i friluftssammenheng, i historisk
sammenheng og som boligområde. Dette skal gjøres gjennom
formidling av områdets historiske kvaliteter, både i og utenfor
planområdets avgrensning.
 Havnehistorien skal framvises
 Kanonmuseet skal utvikles til å bli en europeisk attraksjon
 Den nye bebyggelsen skal få moderne arkitektur
Som forutsetning for det videre planarbeidet er det tatt følgende
standpunkt:
Kanonmuseet er så verdifullt at det er vilje til vedlikehold
og istandsetting som et militærhistorisk anlegg.
4.
HISTORISK PERSPEKTIV
Den eldste historien starter trolig med bosetting på Møvig i yngre
romertid (200-400 e Kr). Senere, sannsynligvis på 1400-tallet
kom sjøfarerne, her ble båtene loset inn til havna, og her lå
kroene, herav navnet. En kan lett forestille seg et yrende liv på
odden hvor sjømenn og handelsreisende stoppet på reisen. På
Fredriksten festning var det forsvarsverk i drift fra 16- til 1800tallet. Festningen ble nedlagt for godt i 1808. Det er relativt få
spor etter denne historien bortsett fra Fredriksholm festning.
Under 2. verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten et fort
på Møvik, som vi i dag kjenner som Møvik fort, Kanonmuseet.
Fortet var en del av Atlanterhavsvollen som var den tyske
okkupasjonsmaktens forsvarslinje langs kysten av Frankrike,
Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge. Trondenes Fort
og Austråt Fort er en del av det samme systemet. Fortene i
Norge står i en særklasse som minner om vår nære fortid og
hendelser under okkupasjonstiden. De har stor nasjonal og
europeisk verdi, bl.a fordi de har noen av de største kanonene
som ble brukt under 2. verdenskrig bevart i sine stillinger.
Aktivitetene under 2. verdenskrig strakk seg selvfølgelig langt ut
over planområdets avgrensning. Det var forlegninger og
observasjonsposter også vest for Hellevikdalen og Møvigknatten.
I utredningsarbeidet har det vært viktig å se hovedtrekkene
utover planavgrensningen.
Kanonmuseet som ligger sentralt i planområdet er en viktig
premissleverandør for utviklingen av området. Den nye
bebyggelsen skal tilpasses museumsområdet for at de
krigshistoriske sporene ikke skal forsvinne.
5
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
5.
LANDSKAPSANALYSE
Det er utarbeidet en landskapsanalyse for å vurdere karaktertrekk
og kvaliteter i området. Det er videre søkt å bevare og forsterke
disse kvalitetene og unngå inngrep som fjerner eller ødelegger
dem.
Til hvert tema som er beskrevet foreligger det et temakart.
Kulturminner og kulturmiljø
Tidlig bosetting, sjøfartshistorie og spesielt sporene etter 2.
verdenskrig utgjør viktige karaktertrekk i planområdet. Dette er
utredet i andre rapporter og blir derfor kun beskrevet i
overordnete trekk i denne rapporten.
Veier
Det er utarbeidet en egen rapport for trafikksituasjonen i området
og for tilførselsveier og konsekvenser av utbyggingen.
6
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Høydelag
Planområdet ligger i et typisk småkupert sørlandslandskap med
mindre koller og daldrag. Området har strandlinje i øst og stiger
vestover mot kote 60. Sandvikheiene ligger på mellom 82-95
moh, sentralt ligger det flate partier på rundt 50 moh.
Det er to karakteristiske daler som strekker seg fra sjøen og
nordvestover. Kapelldalen deler nærmest planområdet i to og
Hellevikdalen avgrenser planområdet mot vest. Nord for
Kapelldalen er det flere topper på opp mot 95 moh og toppene
som ligger lengst mot øst ligger på ca 55 meter. Fra toppene og
mesteparten av planområdet er det en fantastisk utsikt mot
Vestergabet, mot Fredriksten festning, mot Flekkerøya og
Randesund.
Områdets helning mot sjøen og det kuperte terrenget gjør at det
skapes siktlinjer langt til havs.
Terrengformer og vegetasjon danner sammen siktlinjer og
landskapsrom som det er viktig å ta vare på i planleggingen av
ny bebyggelse.
Kassematten og kanonstillingene ligger i dag delvis i horisont,
men det er stort sett vegetasjonen som danner silhuett sett fra
sjøen. Det er viktig at horisontlinjene ikke brytes av ny
bebyggelse og nye tiltak.
7
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Vegetasjonstyper
Området er skogkledd med blandingsskog, dominert av bjørk, eik
og furu. Det er furuskog på de tørre kollene og blandingsskog på
de flatere partiene. Silhuettlinjene består stort sett av skog. Midt i
planområdet er det et parti med myr, og langs sjøen er det partier
med grunnlendt mark.
Det er viktig at artsmangfoldet i vegetasjonen ivaretas. For å
sikre utsikt fra den nye bebyggelsen det foretas en skånsom
tynning av vegetasjonen. Trærne er sårbare når høst- og
vinterstormene setter inn, derfor er det viktig med en bevisst
hogst slik at de gjenstående trærne står i beskyttete omgivelser.
8
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Bebyggelse
Innenfor planområdet er det i hovedsak eneboligbebyggelse og
noen fritidsboliger. Langs sjøen ligger det hvite sørlandshus og
rødmalte sjøbuer i forbindelse med småbåthavna ved
Kjerregårdsbukta. Litt lenger øst ligger et inngjerdet tankanlegg
med utskipingskai. Med sjønær beliggenhet ligger også Kroodden
kennel.
Det militærhistoriske landskapet som består av militærbrakker
og bunkerser, kanonstillinger, kasematten, beredskapsbygning,
mm. preger området i stor grad.
9
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Veier og stier
Vågsbygdveien håndterer all trafikk mot Møvig, og ved
planområdet går veien videre i undersjøisk tunnel til Flekkerøya.
Internt i området går Kroodden sørover til bolighus og Kroodden
kennel, kanonmuseet, fritidsbebyggelse og friområder. Det går
en kjørevei opp gjennom Kapelldalen. Det er mindre veier internt
i museumsområdet i tillegg til grusete stier. I tillegg er det
turstier som er knyttet mot det tilgrensende friluftsområdet vest
for Hellevikdalen, og nordover mot Voie og den planlagte Voie
kirkegård.
Det er utarbeidet en egen utredning som omhandler trafikk og
veinett, trafikkøkning ved utbygging av området på Kroodden,
Veinettforbindelse mellom Kroodden og Steindalen, Belastning
av veinettbehov for tiltak og Bussbetjening. Mars 2011,
Sivilingeniør Arild Reinertsen.
10
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Blåstruktur
Planområdet har kystlinje mot Vestergapet. Langs sjøen ligger
brygger og sjøboder, et tankanlegg og bukter og viker som brukes
som badeplasser og i annen friluftssammenheng. Det er en
småbåthavn i Kjerregårdsbukta.
100-meterbeltet strekker seg inn i planområdet. Nesten alt areal
på sjøsiden av veien Kroodden ligger i 100-metersbeltet.
Inne i planområdet ligger Svarttjønn, et langt og smalt tjern i
Hellevikdalen. Det er noen tjern vest for planområdet.
Det er flere myrlendte partier med gress og delvis åpent vann på
de flateste partiene. Det er ikke gjort målinger av dybdeforhold i
myrene, men terrenget tilsier at de ikke er dype.
Sjølinjen er delvis utilgjengelig pga inngjerdinger og ulendt
terreng. Det vil være et mål i planarbeidet å åpne opp for allmenn
ferdsel langs strandlinejen og holde friluftsområdene tilgjengelig.
11
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Grønnstruktur
Grønnstruktur er veven av store og små naturpregede områder i
byer og tettsteder. Grønnstrukturen fyller flere viktige funksjoner
for mennesker, natur og for byens utforming. Ut fra utfordringer
knyttet til friluftsliv, biologisk mangfold, estetikk og globalt miljø
legger myndighetene bl.a vekt på å redusere spredning av
bybebyggelsen. Grønnstrukturen er under konstant utbyggingspress. Ved fortetting og utbygging innenfor eksisterende by- og
tettstedsområder står en overfor konflikter mellom ulike miljøhensyn som krever en grundig avveining i planprosessen. Bl.a
må bebyggelse, transportårer og grønnstruktur vurderes samlet.
Grønnstrukturen skal være en premissleverandør for utviklingen
av området. Det er i denne rapporten vurdert hvor det er viktig å
bevare grøntområder og ferdselsårer i utbyggingsområdene.
Grønnstrukturen i dag er naturgitt med et vei- og stisystem som
ligger i skogsterreng. Det er lite vedlikehold av stiene som
opprettholdes av vanlig slitasje ved ferdsel. Grusveier som
benyttes til friluftsliv og de som ligger på museumsområdet har
også lite vedlikehold og er preget av gjengroing. Det er åpne
arealer rundt kanonen der det er noe tilrettelagt for opphold,
ellers er det få arealer som egner seg for lek og opphold. De
sjønære arealene benyttes til bading, soling og strandhugg.
I kommunens grønnstrukturplan følger markagrensa Hellevikdalen og planområdet er grøntområde med 1. og 2.prioritet.
Det er viktig å bevare grøntdrag gjennom de potensielle
utbyggingsområdene
enten
det
gjelder
boligområder,
museumsområdet eller områder for tjenesteyting. En god
grønnstruktur gjør det mulig å bevege seg på kryss og tvers i
planområdet og nå fram til viktige målområder utenom
trafikkerte arealer. Ikke minst er det viktig å opprettholde og
styrke forbindelseslinjene til strandlinjen. Det må sikres brede
korridorer i en tidlig planfase. Det kan skilles mellom
hovedkorridorer, buffersoner, lekearealer og snarveier.
Følgende forhold må ivaretas:
 Hovedkorridorer; må ivaretas i tidlig fase. Her kan det ligge
turveier og stier hvor man får inntrykk av å bevege seg i
naturen. Kan ivareta trekkveier og leveområde for fugler og
dyr, og sikrer biologisk mangfold. Vegetasjon og vann må
bevares i korridorene. Bør være 30-50 m brede. Må sikre
kontakten mellom friluftsområder i heia og sjønære arealer.
 Buffersoner; Styrker skillet mellom områder av ulik karakter
og er romdannende. Naturlig vegetasjon bevares for
vinddempende effekt og for å oppnå ønsket barriereeffekt.
Utsiktspunkter bør ligge i grønnkorridorer eller buffersoner.
 Lekearealer; Arealer til lek og opphold må ivaretas i tidlig
fase. Det bør avsettes sentrale lekefelt (6-7 da) for
boligområder med mer enn 600 boliger, ballfelt (6 da) pr
600 boliger, kvartalslekeplass (1-2 da) pr 200 boliger,
sandlekeplass (minst 100 m2) pr 25 boliger.
 Snarveier; stier og veier mellom delfeltene i et utbyggingsområde skaper trafikksikre forhold for barn og unge.
12
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
6.
BESKRIVELSE AV TILTAKET
Bebyggelse og anlegg
Når man første gang ankommer til Kroodden og hele det store
naturområde, bliver man bjergtaget af stedets skønhed.
Storslået og uberørt natur kombineret med fantastiske udsigter
nærmest 180 grader rundt. Vi kan som danskere godt mærke at
vi er på besøg i et landskab vi nok kender, men ikke er opvokset
i og med.
Vi er derfor ikke i tvivl om at det kræver både respekt og
vovemod kombineret med en stor portion ydmyghed, at agere
som arkitekt og planlægger i dette område.
Den store kassemat og den bevarede kanonstilling udgør
sammen med de øvrige rester af den miltære krigshistorie en
serie fantastiske bygværker der efter vores opfattelse bør
bevares for eftertiden, ikke bare af historiske grunde men også
fordi de store betonkonstruktioner har både rumlige og
materielle kvaliteter der er unikke for deres tid.
Idéen med vores planforslag er derfor at understrege museumsområdets særlige betydning i landskabet og retablere den gamle
forbindelse over Hellevikdalen. En ny bro vil genskabe kontakten
til den vestlige del af området og give mulighed for helt nye
oplevelser i relation til forståelsen af det historiske element, og
man vil igen få mulighed for en storslået naturoplevelse og et
helt nyt overblik. I tilknytning til broen kan der bygges nye
museumsfaciliteter, delvist nedgravede og forbundet med
kassematens fantastiske og ’hemmelige’ underverden af
bunkersrum.
Der lægges således op til et egentligt besøgscenter hvor såvel
skolebørn som ganske almindelige familier både kan få et indblik
i historien og få en overraskende og positiv naturoplevelse.
Det gamle jernbanespor retableres og føres op til det gamle
krudthus, en lille rejse i granaternes fodspor! Jernbanesporet
forbinder således alle faciliteter i det nye museumsområde.
Ankomsten til området sker sydfra og al biltrafik afvikles ved
ankomsten. Ved parkeringspladsen møder man det runde
billetsalg, hvorfra man bevæger sig op til museumsdelen.
Kanonstillingen og kassematen er de væsentlige elementer set i
den historiske kontekst og de udgør sammen med det nye
besøgscenter og broen, kernen i hele området. En café /
restaurant i den sydlige ende er placeret så der opnås en
maximal udsigt over fjorden. Krudthuset ligger højest og er som
nævnt tidligere, endestation for jernbanen. Fortsætter man
videre nordpå af stien kommer man til Voie kirkegård.
Tegnestuen har med forslaget ønsket at skabe en tydelig
landskabsbuffer mellem museumsområdet og udbygningen af de
østlige arealer i området. Vi tror det er vigtigt at fastholde
hovedkarakteren af ’uberørt natur’ så langt det er muligt. Vi
foreslår derfor at nybyggeri skal udføres både med en særlig
funktion og som en særlig typologi. De runde huse i forskellig
størrelse og skala indeholder således ældreboliger / plejeboliger
med mulighed for tilhørende centerfunktioner.
De runde huse henter deres inspiration i kanonbrøndenes
cikulære former – den runde form er eminent til at optage
landskabets terrænbevægelser på en udramatisk måde og ved at
placere dem i forskellige landskabelige situationer opnås en
nænsom indpasning i det karakterfulde landskab.
13
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
De store bygninger indeholder et indre gårdrum der kan være
frodigt, læfyldt og solbeskinnet – udenfor ligger den ’uberørte’
natur. De mindre cirkler er rene ’ældreboligtårne’ hvorfra der
kan opnås maximale udsigter hele vejen rundt mod det
omgivende landskab.
Det er indlysende at der parallelt skal udarbejdes en
handlingsplan for udtynding og nybeplantning i hele området. En
strategi hvor karakterene i de forskellige delområder bevares og
forstærkes.
Parkering til ældreboliger og center foreslår vi integreret under
bygningerne – det må ikke blive et område med alt for
voldsomme vejanlæg og store parkeringstomter.
Vi har samlet en lang række referencer på runde huse og må
konstatere at der findes mange flere end vi havde troet. De taler
deres eget tydelige sprog og er med til at dokumentere at
formen i sig selv kan være en kvalitet, placeret i den rigtige
kontekst. Vi anviser i skematisk form tillige en stor fleksibilitet i
indretning og størrelse af de enkelte boenheder.
14
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Arealoversigt for ny bebyggelse:
Billetsalg
Kanonmuseet
Café
Ældreboligtårne (11 tårne x 314X 5,5 etager)
Ældreboliger (3 stk x 1839 x 4 etager)
Arealforbrug ialt:
Plan skisse
15
105 m2
1.200 m2
240 m2
18.997 m2
19.309 m2
39.851 m2
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
16
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
17
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Oprindelig skisse til vejføringd d. 04.04-11 lagt over forslået
vejføring
Diagram over områdetyper
18
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
19
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
20
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
21
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
22
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
23
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
24
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
25
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
Grønnstruktur og friluftsliv
For å ivareta en god grønnstruktur og tilrettelegge for friluftsliv
legges det vekt på å sikre sammenhengende grønne områder
mellom utbyggingsfeltene. De skal formidle kontakten mot de
tilgrensende naturområdene vi finner i strandlinjen, på
Møvigknatten og Sandvikheia, Voieskauen og Voie kirkegård.
Samtidig skal de ivareta trafikksikre snarveier for beboerne.
I oppgraderingen av friluftsområdene vil det være aktuelt å
gjenopprette broforbindelsen over Hellevikdalen for å øke
attraktiviteten av friluftsområdene og for å øke forståelse av
hvordan Møvik ble brukt under 2. verdenskrig. Historisk var det
stor aktivitet også vest for Hellevikdalen og Møvigknatten under
2. verdenskrig. Det var bl.a. observasjonsposter og forlegninger
som er verdifulle innslag og opplevelseselementer i et
nærturområde.
Kanonmuseet er et besøksmål i dag, men tiden har tæret på
anlegget og det er pr. i dag ikke midler til å vedlikeholde eller
restaurere det. En utvikling i tråd med de planene som nå er
under utarbeidelse kan fristille midler som kan trekke flere
besøkende og gjøre Kanonmuseet til et sensasjonelt mål for både
innbyggere og turister. Anlegget blir en selvstendig del, men en
viktig del av et sammenhengende og variert tilbud på Kroodden.
Mulighetene er til stede for å transformere kanonbrønnene til
aktivitetsområder, f.eks. til skateanlegg, klatreanlegg el.lign.
Bygninger med rom og ganger, skyttergraver som åpner seg og
løpeganger har en egen magi i seg. Vi ønsker å videreføre denne
opplevelsen ved hjelp av arkitektur og landskapsgrep.
Leke- og oppholdsarealer, møteplasser og fellesområder vil bli
sentralt plassert i forhold til terreng og sol-/skyggeforhold.
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
GRØNNSTRUKTUR
OG
FRILUFTSLIV
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP
VEDLEGG
[VEDLEGGSNAVN]
Plan_1til2000_kroodden01092011.pdf
Planskitse Kroodden i mål 1:2000
Snit_1:1000_kroodden01092011.pdf
Snit Kroodden i mål 1:1000
Ramboll og Vandkunsten
BESKRIVELSE ARKITEKTUR OG LANDSKAP