1. No category

AUGUST 2015
MANDAL KOMMUNE
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN
FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA
NÆRINGSOMRÅDE
ADDRESS
COWI AS
Tordenskjoldsgate 9
4612 Kristiansand
Norge
TEL
WWW
AUGUST 2015
MANDAL KOMMUNE
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN
FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA
NÆRINGSOMRÅDE
PlanID: 201322
PROSJEKTNR.
A048964
VERSJON
1.2
DATO
17.08.2015
REVIDERT
18.09.2015
UTARBEIDET
Kåre Magnus Grønning
KONTROLLERT
Jon Øyvind Reme
GODKJENT
Kåre Magnus Grønning
+47 02694
cowi.no
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
INNHOLD
1
Innledning
5
2
2.1
2.2
Prosess og medvirkning
Framdrift
Medvirkningsprosessen, varsel om oppstart
6
6
6
3
3.1
3.2
3.3
3.4
Gjeldende planer og føringer
Kommuneplaner
Overordnede fylkesplaner
Statlige føringer
Reguleringsplaner
7
7
8
8
9
4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
4.12
4.13
Beskrivelse av dagens situasjon
Beliggenhet og avgrensning
Eierforhold
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Natur og landskap
Geologi og grunnforhold
Kulturminner og kulturmiljø
Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder
Trafikkforhold
Teknisk infrastruktur
Offentlige funksjoner
Barns interesser og sosial infrastruktur
Universell utforming
Forurensning
11
11
12
12
14
16
19
20
21
22
23
23
23
23
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
Beskrivelse av planforslaget
Planlagt arealbruk
Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål
Bebyggelsens plassering og utforming
Trafikkløsning
Havn
Teknisk infrastruktur og planlagte offentlige anlegg
Miljøoppfølging
Universell utforming
Risiko og sårbarhet (ROS)
28
29
29
32
33
35
38
41
41
42
6
6.1
6.2
Virkninger og konsekvenser av planforslaget
Overordnede planer
Landskap
47
47
56
3
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
Friluftsliv
Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven
Barns interesser
Forurensning
Økonomiske konsekvenser for kommunen
Avveining av virkninger
7
7.1
7.2
Innkomne innspill
64
Varsling av oppstart av planarbeid
64
Varsling om mindre endring av reguleringsplan for Jåbekk
Industriområde
68
8
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1:
2:
3:
4:
5:
6:
7:
8:
9:
10:
11:
12:
13:
14:
15:
Vedlegg 16:
59
60
61
62
62
63
70
Plankart (Tegningsnummer: A048964-001)
Reguleringsbestemmelser
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Plan- og snittprofil for skjæring/trappering til samleveg SKV1
SKV1 Profil_veg til Strømsvika_P0-P700
SKV1 Profil_veg til Strømsvika_P700SKV1Tverrprofiler_veg til Strømsvika
SKV6 Profil_veg Jåbekk Industriområde
SKV6 Tverrprofiler_veg fra Jåbekk industriområde
Resipientundersøkelse
Risikovurdering i forhold til utsprengning av areal mot sjø
Varslingsbrev- og annonse
Innkommende merknader
Illustrasjon/3D-modell av Strømsvika (COWI AS, 2015)
Varsling om mindre endring av reguleringsplan for Jåbekk
Industriområde
Innkommende merknader for varsling av mindre reguleringsendring
4
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
1
Innledning
COWI AS fremmer på vegne av Maren Eiendom Strømsvika AS (MES AS), forslag til
detaljreguleringsplan for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde, gnr./bnr.: 27/ (6, 7, 9, 33, 37,
38), 29/ (4, 10, 12, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 55, 56, 57), 37/ (1, 25), 40/ (5, 15, 24, 26, 84, 100, 703), 206/
(3, 4) og 231/1 i Mandal kommune. Planarbeidet ble først innledet med et oppstartsmøte mellom
forslagsstiller MES AS og Mandal kommune den 10. desember 2013. Den 8. januar 2014 ble det varslet
oppstart av planarbeidet med frist for uttalelse innen 10. februar 2014. Det ble samtidig varslet
forhandlinger om utbyggingsavtale for det aktuelle området mellom utbygger eller grunneiere og Mandal
kommune.
Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning.
Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å legge til rette for havneaktivitet, samt næringsområde på
planområdet. Strømsvika har potensial til å bli en av de største industrihavnene på Sørlandet og vil bidra
til å gjøre det attraktiv å etablere ny industri/næring i Mandal som vil kunne skape nye arbeidsplasser i
Mandal kommune.
5
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
2
Prosess og medvirkning
2.1
Framdrift
Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste milepælene i planprosessen for detaljreguleringsplanen
for Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde i Mandal kommune.
Varsel om igangsetting av planarbeid / frist for
uttalelse
8. januar 2014/ 10. februar 2014
Varsel om mindre reguleringsendring/ frist for
uttalelse
23. juni 2015/ 1. august 2015
Innsending av forslag til 1. gangsbehandling
august 2015
1. gangsbehandling (antatt)
september 2015
Offentlig ettersyn (6 uker)
2. gangsbehandling (antatt)
desember 2015
Kommunestyrevedtak (antatt)
januar 2016
2.2
Medvirkningsprosessen, varsel om oppstart
I henhold til Plan- og bygningsloven §12-8 stilles krav til informasjon og medvirkning. Planarbeidet ble
først innledet med et oppstartsmøte mellom forslagsstiller MES AS og Mandal kommune den 10.
desember 2013. Den 8. januar 2014 ble det varslet oppstart av planarbeidet med frist for uttalelse innen
10.februar 2014.
Det ble samtidig varslet forhandlinger om utbyggingsavtale for det aktuelle området mellom utbygger
eller grunneiere og Mandal kommune.
Under planarbeidet konkluderte forslagsstiller i samråd med Mandal kommune v/ Teknisk forvaltning at
nordlige del av planområdet i Strømsvika måtte ha adkomst fra sørlige del av Jåbekk Industriområde. I
henhold til Plan- og bygningslovens § 12-14 ble det derfor 23 juni 2015 varslet om mindre endring av
reguleringsplan for Jåbekk Industriområde. Varslingen ble sendt som brev til berørte myndigheter, og
eiere og festerne av eiendommer som blir direkte berørt av reguleringsendringen. Frist for uttalelse var
satt til 01.08.2015.
6
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
3
Gjeldende planer og føringer
3.1
Kommuneplaner
7
Planområdet er satt av til havneområde, LNF og et område med ingen formål i kommuneplanen arealdel
for Mandal kommune 2006 – 2017.
Figur 1: Kommuneplanens arealdel for Mandal kommune 2006 - 2017. Den røde ringen markerer plasseringen av
planområdet.
›
Kommuneplan for Mandal kommune, 2006 - 2017 langsiktig del (samfunnsdelen)
Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, være et styringsverktøy for
kommunesamfunnet som helhet og samordne planer for ulike sektorer.
›
Kommuneplan for Mandal kommune (arealdel), 2006-2017
Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som viser rammer for arealbruken i kommunen og er
en juridisk bindende plan for Mandal kommune. Foreslått planområde er i kommuneplanen avsatt til
bebyggelse, hvor man legger opp til at mer detaljert arealbruk skal framkomme av reguleringsplaner.
I tillegg til arealformål er flom- og rasområder med i kommuneplanen.
›
Kommunal planstrategi for Mandal kommune, 2012-2015
Kommunale planstrategi er et nytt hjelpemiddel i plan og bygningsloven. Formålet er at
kommunestyret tidlig i valgperioden skal fastlegge hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere
for å legge til rette for en god utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal ta stilling til om
gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres, og om det er behov for andre
kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.
I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra berørte offentlige organer og
nabokommuner. Kommunen bestemmer selv innholdet i planstrategien.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
›
8
Kommunedelplan for energi og klima, 2009
Kommunedelplan for energi og klima gir først status for Mandal kommune som virksomhet og som
samfunn, og prognose frem til 2020, for stasjonært og mobilt energiforbruk og klimagassutslipp.
Basert på dette er det utarbeidet en visjon, målsettinger, strategier og tiltak relatert til
energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslipp.
Hovedmålene for planen er:
•
Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres.
•
Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering.
•
Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare
energiressurser.
›
Hovedplan avløp for Mandal kommune, 2010
Hovedplan avløp er utarbeidet som en delplan for kommuneplanen og omhandler status og tiltak på
avløpssektoren. Kommuneplanen er plangrunnlaget.
3.2
Overordnede fylkesplaner
3.2.1 Fylkesplaner
›
Regionalplan for Agder, 2020
Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles tiltak i regionen skal
skje gjennom en regionplan for hele Agder som erstatter fylkesplanene. Regionplanen er en
videreføring av Agderrådets strategiske dokument: "Felles mål for Sørlandet 2003-2010", og vil
erstatte denne som et felles dokument for alle berørte parter. Regionplan Agder 2020 ble vedtatt av
begge fylkestingene i juni 2010.
"Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og
næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Vi tror det er størst mulighet for å nå
målet dersom vi har et spesielt fokus på å videreutvikle regionens sterke sider".
3.3
Statlige føringer
Følgende statlige føringer er relevante for et planarbeid som dette:
›
RPR for samordnet areal og transportplanlegging T-5/93
›
RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen T-2/08
›
Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442/2012
›
Riks- og fylkesveger T-1057
›
Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven)
›
St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
›
Den europeiske landskapskonvensjonen
›
Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt 04.09.09
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
›
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon
24.juni 2011
3.4
Reguleringsplaner
Planområdet ble den 13. september 2012 områderegulert (områdeplanen for Strømsvika-Sodevika), hvor
da denne ligger til grunn for denne nye detaljreguleringsplanen.
Strømsvika og Sodevika utgjør et satsingsområde for fremtidig sjørettet industri og offshore relaterte
oppdrag i Mandal kommune. Områdereguleringsplanen legger til rette for etablering av
næringsvirksomhet som har behov for havneområder i forbindelse med produksjon og eksport av
produkter og service og vedlikehold i forbindelse med offshore relaterte oppdrag.
Figur 2: Viser områdeplanen for Strømsvika – Sodevika (kilde: Mandal kommune).
Planområdet grenser til- og overlapper følgende reguleringsplaner:
›
JÅBEKK INDUSTRIOMRÅDE, PlanID: 113 – vedtatt 09.06.2007
Denne reguleringsplanen er grenser mot nord og regulerer et større forretnings-, industri- og
næringsområde på Jåbekk.
›
Jåbekk Industriområde K-1, PlanID: 113A – vedtatt 22.04.2010
Detaljreguleringsplanen regulerer en mindre av Jåbekk Industriområde for kontorformål.
›
Jåbekk Industriområde K-2, PlanID: 113B – vedtatt 22.04.2010
9
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Jåbekk Industriområde
K-1
K-2
Planområdet
Figur 3: Reguleringsplaner som grenser til- eller overlapper planområdet (kilde: Mandal kommune).
10
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
4
11
Beskrivelse av dagens situasjon
Dette kapittelet omhandler planområdet slik det framstår i dag.
4.1
Beliggenhet og avgrensning
Planområdet ligger om lag 3 km øst for Mandal sentrum på vestsiden og langsmed fv. 203 - Tregdeveien,
ca. 2 km meter sør for avkjørselen fra E39 mot Tregde/Skjernøy. Planområdet er på ca. 602 daa. Figur 3
viser avgrensningen til planområdet som ble varslet for oppstart av planarbeid. Under planarbeidet har
planens begrensning blitt noe redusert på områder i sør og øst.
Figur 4: Planens begrensning for planområdet "Strømsvika – Brennevinsmyra Næringsområde" som ble varslet i oppstart
av planarbeidet. Figur 3 er bare ment som en illustrasjon (kilde: norgeibilder.no).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
12
E39
Mandal
sentrum
Jåbekk
Industriområde
Planområdet
Figur 5: Planområdets plassering i forhold til Mandal sentrum og E39 (kilde: finn.no).
4.2
Eierforhold
Planområdet innebefatter eiendommene med gnr./ bnr.: 27/6-7-9-33-37-38, 29/4-10-12-24-25-26-27-2829-55-56-57, 37/1-25, 40/5-15-24-26-84-100-703, 206/3-4 og 231/1.
4.3
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Nord på planområdet finnes det i dag et større industriområde i form av et regionalt avfallsanlegg samt
søppelmottak (Brennevinsmyra Miljøpark).
Ellers er områdene vest, øst, og sør på planområdet i stor grad dominert av natur- og friluftsområder med
noen få fritidsboliger som ligger spredt langs strandlinjen. Fv. 203 og fv. 230 går langs planområdets
østlige planavgrensning.
Rundt planområdet finnes det fri- og naturområder, landbruk, sjø og industriområder (Jåbekk
Industriområde).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Figur 6: Viser fv.230-Skjernøyveien med eksisterende avkjøring til Brennevinsmyra Miljøpark (kilde: COWI AS).
Figur 7: Viser eksisterende bebyggelse ved Brennevinsmyra Miljøpark (kilde: COWI AS).
13
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
14
Figur 8: Viser Brennevinsmyra Miljøpark (kilde: COWI AS).
4.4
Natur og landskap
Området er et typisk sørlandsk landskap, småkupert med mindre heier og daldrag som har flere steder
bratte fjellskrenter. Det er flere eksponerte topper med utsiktspunkter hvor disse ligger mellom 20 og 100
moh.
Figur 9: Viser (Strømsvika), Brattholmen og østlige del av Gismerøya (kilde: COWI AS).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
15
Som tidligere beskrevet er omlag 40 % av planområdet bebygd til ulike formål som industri, infrastruktur,
og fritidsbebyggelse, mens resterende arealer er fri- og naturområder tilknyttet sjøen og en bekk som går
ut fra Jåbekkvannet. Landskapsbilde for fri- og naturområdene er variert og består av for det meste fattig
furu- og eikeskog med innslag av annen vegetasjon langs sjøen, men det finnes også bratte fjell og partier
med store steinblokker og steinur samt store sjøarealer på planområdet.
Det er utsettingsplasser for kilenot og krokgarn ytterst i Strømsvika, samt innerst i Strømsvika er det
registrert kaste- og låssettingsplass, men denne er lite brukt. Området er godt skjermet for sydlig, østlig og
nordlig vind. Det er ikke registrert landbruksarealer på planområdet, og det drives heller ikke aktivt
skogsbruk. Potensiale for fremtidig skogbruk anses som lavt.
Figur 10: Viser vestlige del av planområdet (Strømsvika) som er blant annet regulert for ny havn (COWI AS).
På planområdet er det observert og registrert rødlisteartene gaupe, slettsnok, åkerrikse (fugl),
lomvi(sjøfugl), krykkje (sjøfugl) og almestjertvinge (sommerfugl). Det er knyttet usikkerhet om
planområdet er del av leveområde til gaupe, da det ikke har blitt observert spor de neste påfølgende
vintrene.
Det er og registrert viktige friluftslivsområder, naturtyper og beite- og leveområder for ulike dyrearter på
planområdet som er:
›
Viktig naturtype – kystfuruskog
Det er registrert en forekomst av kystfuruskog og blomkålsopp. Innmålinger som ble gjennomført i
mai 2011 viser at det kun er et lite område helt øverst på Varsheia som har denne naturtypen og
blomkålsopp (innmålinger hentet fra utredninger til områdereguleringsplanen for StrømsvikaSodevika).
›
Viktige vilt- og skogsområde
Verneverdien for dette vilt- og skogsområde ble basert på Rødlista fra år 2006 når hvitryggspett,
grønnspett, dvergspett og vandrefalk var oppført som nær truet. I rødlista fra år 2010 ble er alle disse
artene tatt ut av liste og kategorisert som livskraftig bestand.
›
Statlig sikra friluftsområde
På planområdet ligger det i dag 2 stk statlig sikra friluftsområde: Strømsvika (verdi: svært viktig) og
Strømsvika Vest (verdi: viktig).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
16
›
Nasjonal laksefjord Mannefjorden
Kyststrekningen fra Mandal/Søgne kommunegrense i øst til Lindesnes fyr i vest ble i år 2006 vernet
som en av Norges nasjonale laksefjorder.
›
Leveområde for dyrearter
Vest på planområdet er det registrert leveområde for fugleartene hvitryggspett, grønnspett,
dvergspett. I øst er det registrert leveområde for slettsnok.
›
Jåbekken
Selve Jåbekkvassdraget er en meget viktig sjøørretlokalitet, men det er knyttet usikkerhet rundt om
Jåbekken er en gytebekk.
Leveområde for småsalamander.
Yngleområde for Andefugl
(utenfor planens begrensning)
Viktig naturtype
kystfuruskog –
Varsheia
Leveområde
for dvergspett,
grønnspett,
hvitryggspett
og vandrefalk
Viktige vilt- og
skogsområder
Statlig sikra
friluftslivsområde –
Strømsvika
Rødlistearter
Leveområde
for slettsnok
Statlig sikra
friluftslivsområde –
Strømsvika, Vest.
Nasjonal
laksefjord
Svartelistede
arter
Figur 11: Viser at det er registrert viktige naturtyper og skogsområder, rødlistearter, statlig sikret friluftsområde,
nasjonal laksefjord samt leveområde for slettsnok og ulike typer spettefugler (kilde: naturbase.no,
miljostatus.no og artsdatabanken.no).
4.5
Geologi og grunnforhold
Berggrunnen består av øyegneis, mens litt båndgneis kommer inn lengst øst. Oppstikkende fjell/terreng
finnes på store deler av planområdet, men det finnes og områder som er dekket av tykk morene,
steinbreavsetninger og fyllmasser.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
17
Figur 12: Løsmassekart i og rundt planområdet (kilde: ngu.no).
På planområdet er det kartlagt at mesteparten av områdene ved strandsonen er bratt terreng med
helningsvinkel fra 20 – 60 grader (ifølge NGI - Norges Geotekniske Institutt og NGU - Norges
geologiske undersøkelse). Noen av disse sjø nære områdene har derfor fare for snøskred eller steinsprang.
Figur 13: Oversikt over bratt terreng på planområdet (kilde: ngi.no).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Figur 14: Ras- og skredkart (kilde: miljostatus.no og ngu.no).
Det er ikke utarbeidet flomsonekart av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) for Jåbekken.
Jåbekken er en mindre bekk med en lende på ca 70 m og har en varierende bredde på ca 1 – 3 m bredde.
Bekken går ut fra Jåbekkvannet og munner i sjøen ved Strømsvika. Det ikke registrert historiske
hendelser tilknyttet flom til bekken tidligere.
De deler av planområdet som ligger nær sjøen vil være utsatt for flom ved stormflo og havnivåstigning.
Dette må tas hensyn til ved planlegging av ny havn, veger og infrastruktur som skal ha 100-årsflommen
som sikkerhetskrav.
Ifølge DSBs Havnivåveileder /9 s.30 kan det i Mandal kommune, relativt til år 2000, forventes følgende
nivåer for landheving, 100 års stormflo og havnivåstigning:
›
Landheving:
›
100 års stormflo: 144 (136-158) cm
201 (181-236) cm
(år 2050) *
(år 2100) **
›
Havnivåstigning*: 25 (17-39) cm
77 (56-111) cm
(år 2050) *
(år 2100) **
6 cm
13 cm
(år 2050)
(år 2100)
* Beregnet stigning med usikkerhet mellom -8 til +14 cm.
** Beregnet stigning med usikkerhet mellom -20 til +35 cm.
18
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
4.6
19
Kulturminner og kulturmiljø
På planområdet er det registrert fire kulturminner og samt 4 bygninger/ruiner som er registrert i
SEFRAK-registeret.
Følgende kulturminner og SEFRAK-bygninger er registrert på planområdet:
›
Bosetnings-aktivitetsområde:
Ligger sentralt på planområdet. Registrerte funn er en boplass datert fra steinalderen. Kulturminnet
er automatisk fredet. Kulturminnet er per dags dato frigitt, men det f
›
Brennevinsmyra:
Det er gjort løsfunn øst på planområdet. Datering er uviss og kulturminnet er ikke fredet.
›
Røsen:
Ligger sentralt på planområdet. Registrerte funn er en røys hvor datering er uviss. Kulturminnets
vernestatus er uavklart.
›
Lille Strømsvika:
Ligger vest på planområdet. Registrerte funn er fangstinnretning for fisk datert fra etter reformatorisk
tid. Kulturminnet er ikke fredet.
›
SEFRAK-bygninger/ruiner:
Bygningene/ruinene er datert fra år 1700 – 1799 og det er registrert en mur etter ei mølle datert, en
ruin etter en jordkjeller, mur etter et bolighus og en mur etter et uthus.
Like ved planområdet (utenfor planens begrensning) er det og registrert to kulturminner:
›
Homsviken:
Ligger sør for planområdet. Registrerte funn er et bosetning-aktivitetsområde datert fra steinalderen.
Kulturminnet er automatisk fredet.
›
Liblomsthagen:
Ligger sør for planområdet. Registrerte funn er et bosetning-aktivitetsområde datert fra steinalderen.
Kulturminnet er fjernet.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
20
SEFRAK-registrerte
bygninger
Kulturminne
Bosetning-aktivitetsområde
Kulturminne
Brennevinsmyra
Kulturminne
Røsen
Kulturminne
Lille Strømsvika
Kulturminne
Homsviken
(utenfor planens
begrensning)
Kulturminne
Liblomsthagen
(utenfor planens
begrensning)
Figur 15: Viser oversikt over registrerte kulturminner og SEFRAK-bygninger i og rundt planområdet (kilde:
kulturminnesok.no, miljostatus.no og naturbase.no).
4.7
Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder
Sørlige del av planområdet (sør for Brennevinsmyra Miljøpark) inneholder i dag fri- og naturområder
men noen få mindre turstier. Disse områdene blir i dag brukt til noe nærrekreasjon.
Sjøområdene i Strømsvika blir i dag brukt for det meste til fiske etter sjøørret, men fiske av sjøørret i
Strømsvika er av begrenset omfang.
På vestlige del av planområdet som omfatter Jåbekken, Saltnes, Gulodden og deler av Varsheia er det friog naturområder. Disse områdene er statlig sikret hvor Mandal kommune eier deler av området, mens
resten er privat eid.
Det går i dag tursti fra nordvestlige del av Jåbekkvatnet og videre sørover ned til Strømsvika langs
vestlige bredde. Store deler av disse fri- og naturområdene går igjennom kupert terreng og blir som ellers
av Strømsvika lite brukt bortsett fra til fysisk fostring, utflukter og naturfagundervisning for elever ved
Vassmyra ungdomsskole. Den lokale klatreklubben bruker noen av de bratte klippene her til trening.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
4.8
21
Trafikkforhold
Adkomst til planområdet skjer ved å kjøre av E39 ved avkjørselen mot Tregde/Skjernøy og inn på fv. 203
– Tregdeveien. Etter 2 km ankommer man planområdet. Planområdet inkluderer fv. 203 og fv. 230.
Fv. 203 - Tregdeveien har i dag en trafikkmengde (ÅDT) som varierer fra ca. 550 - 2350 kjøretøy, da
trafikkmengden på fv. 203 øker jo nærmere man kommer E39.
Fv. 230 har en trafikkmengde på om lag 1000 kjøretøy hvor 10 stk er lange/tunge kjøretøy.
Ved utarbeidelsen av områdereguleringsplanen for Strømvika-Sodevika ble det også foretatt en
trafikkberegning.
Trafikkberegningene som er lagt grunn er gjennomført med tanke på utbygging av hele planområdet til
områdereguleringsplanen (Strømsvika nord til Sodevika sør), forventing om 500 nye arbeidsplasser,
konkrete planer for utbygging av nye tilgrensende boligområder og generell trafikkvekst fram til år 2020.
Beregningene viste at fv. 203 vil ha en fremtidig trafikk på nærmere 1700-5050 kjøretøyer per døgn,
mens fv. 230 vil ha en fremtidig trafikkvekst på om lag 2450 kjøretøyer per døgn (ifølge utredninger gjort
av Asplan Viak AS fra områdereguleringsplanen for Strømsvika – Sodevika, samt hentet trafikkmengder
fra vegvesen.no /nasjonal vegdatabank).
I forhold til trafikkmengden som er registrert er vegstandarden på fv. 203 tilstrekkelig, mens langs fv. 230
er vegstandarden dårligere.
Per dags dato er det ikke opparbeidet for gang- og sykkelveg langs fv. 203 og fv. 230 på planområdet.
I områdereguleringsplanen for Strømsvika-Sodevika er det planlagt utbedring av fv.203 og omlegging av
fv. 230 med tilhørende gang- og sykkelveg.
Figur 16: Viser dagens trafikkmengde (svart skrift) og fremtidig trafikkmengde (rød skrift) på fv. 203 og fv.230 (kilde:
områdereguleringsplan for Strømsvika-Sodevika/Asplan Viak).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
4.9
22
Teknisk infrastruktur
Det ligger i dag hovedvannledning langs fv.203 og fram til eksisterende Brennevinsmyra Miljøpark.
Mandal kommune har planlagt en ny vannledning fram til planområdet via Jåbekkvannet som skal kunne
holde kravet om å levere 50 l.per.sek.. Den nye vannledningen er også planlagt koblet sammen med
hovedvannledningen som ligger i fylkesvegen (fv.203).
Agder Energi har i dag en nettstasjon ved Brennevinsmyra Miljøpark (avfallsdeponi) og en nettstatsjon på
sørlige del av Jåbekk Industriområde som grenser til planområdet. Nettstasjonen ved Brennevinsmyra
Miljøpark er forsynt fra 22 kV jordkabel som igjen er forsynt fra 22 kV linje.
Ellers er det og etablert noe lavspent 400V jordkabelnett på planområdet. Agder Nett har kommet med
merknad om at kapasiteten på eksisterende anlegg er begrenset, og forsterkninger på strømnettet må
påregnes i forhold til ønsket effektuttak og avtalt overbelastningsvern (OBV).
Figur 17: Viser eksisterende strømnett og nettstasjon på planområdet. Rød heltrukket linje er 22 kV linje, lilla heltrukket
linje er 400 V lavspent jordkabel, og svart trekant viser eksisterende nettstasjon på- og utenfor
planområdet (kilde: Agder Nett)
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
23
4.10 Offentlige funksjoner
Av offentlige funksjoner ligger Brennevinsmyra Miljøpark (avfallsanlegg og søppelmottak) på østlige del
av planområdet. Andre offentlige funksjoner ligger mellom E39 og Jåbekkvatnet (barnehage, barneskole,
ungdomsskole og postkontor) samt Mandal sentrum.
Det går i dag kollektivtransport på fra Mandal sentrum og forbi planområdet videre på fv. 203 til
Tregde/Harkmark ca. 8 ganger daglig på hverdager.
4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur
I dette planarbeidet er barnas interesser først og fremst knyttet opp mot friluftslivsinteresser, tilrettelagte
turområder og muligheten til ferdsel i skog og i strandkanten.
Det er per dags dato ingen tilrettelagte lekearealer på planområdet bortsett fra eksisterende fri- og
naturområder (henvises til planbeskrivelsen for områdereguleringsplanen for Strømsvika-Sodevika).
4.12 Universell utforming
Store deler av planområdet er per dags dato ubebygd. Universell tilgjengelig anses å være dårlig.
4.13 Forurensning
4.13.1 Støy
Fylkesvegene (fv.203 og fv.230), Jåbekk industriområde og Brennevinsmyra Miljøpark generer i dag noe
støy som kan være sjenerende for enkelte naboer/gjenboere.
I konsekvensutredningen for gjeldende områdereguleringsplan for Strømsvika – Sodevika ble det foretatt
en støyvurdering av Asplan Viak av fv.203 og fv.230 med stipulert fremtidig trafikkøkningen satt til 1250
kjøretøy i døgnet (ÅDT), samt for ny fremtidig industrihavn i Strømsvika med to riggløp med alternative
plasseringer. Støyberegningene for fylkesvegene er gjort i henhold til Retningslinje T-1442 med
beregningshøyde 2 m og 4 m over terreng, mens for industrihavnen i Strømsvika er det tatt utgangspunkt i
"tidligere erfaringer med blant annet målinger på lang avstand fra en rigg ved Kristiansand, hvor det er
brukt en lydeffekt på 115 dBA, dominert av bidraget fra dieselaggregater med relativt høy
lavfrekvensandel".
Støyvurderingene viser at områdene som blir berørt av gul- og rødstøysone fra fylkesvegene er planlagt
for industriformål, og det finnes heller ingen eksisterende støyfølsom bebyggelse (bolig/fritidsbolig) på
disse områdene.
Støy fra framtidig havn i Strømsvika vil ut ifra beregningene genere mer støy til støyfølsomme områder
på planområdet og tilgrensende områder. Beregningene viser at støyomfanget er størst ved å ha to rigger
plassert lengst i viken på nattestid.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
PLANOMRÅDET
PLANOMRÅDET
Figur 18: Viser støysonekart for fv.203 og fv.230 (venstre bilde 2m, høyre 4m) (kilde: områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika/Asplan Viak).
PLANOMRÅDET
PLANOMRÅDET
Figur 19: Viser støysonekart for fv.203 og fv.230 (venstre bilde 2m, høyre 4m) (kilde: områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika/Asplan Viak).
24
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Figur 20: Kartet viser støy på dagtid med to støykilder plassert innerst i Strømsvika (kilde: områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika/Asplan Viak).
PLANOMRÅDET
Figur 21: Støy på nattestid med 2 støykilder ytterst i Strømsvika. Spesielt på nattestid ser vi den røde sonen breer seg
utover et større område. (kilde: områdereguleringsplan for Strømsvika-Sodevika/Asplan Viak).
25
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
26
4.13.2 Grunn
På planområdet er det registrert to områder med forurenset grunn. Det ene området er lokalisert midt i
Brennevinsmyra Miljøpark av typen kommunalt deponi med et areal på 10 000 m², og det andre området
er Brennevinsmyra biloppsamlingsplass av typen generell forurenset grunn like ved fv. 203 med et areal
på ca. 4000 m².
Begge områdene er klassifisert med akseptabel påvirkningsgrad med dagens areal og resipientbruk
(grunn.miljodirektoratet.no).
Figur 22: Viser funn av forurenset grunn på planområdet (kilde: grunn.miljodirektoratet.no).
I år 2013 ble utført en resipientundersøkelse av Strømsvika tilknyttet sigevannsutslipp fra
Brennevinsmyra avfallsanlegg, hvor sigevannet slippes ut på 25 m dybde (se vedlegg for hele rapporten):
" Undersøkelsen viste generelt tilfredsstillende forhold i resipienten. Den økologiske tilstanden på
hardbunn og bløtbunn i nærområdet til utslippet var god og viste ikke tegn til påvirkning fra utslippet.
Prøvetakingen av vannmasser var svært begrenset, men ga ikke indikasjoner på at sigevannet medførte
forhøyede næringssaltkonsentrasjoner eller redusert oksygeninnhold. Miljøgiftinnholdet i
bunnsedimentene viste lave verdier av metaller (klasse I og II) men høye verdier av organiske miljøgifter
(Klasse III og IV). Det var manglende samsvar mellom innholdet av organiske miljøgifter i sedimentene
og hvilke stoffer som måles i sigevannet fra deponiet (i internkontroller). Dette indikerer at det også kan
være andre, og ikke nødvendigvis aktive, kilder av betydning. Denne konklusjonen støttes av det lave
innholdet av miljøgifter i skjell og snegl."
I mai år 2014 ble det også gjort en "risikovurdering i forhold til utsprengning av areal mot sjø".
Risikovurderingen ble gjort for å se om man ville få økt fare for lekkasje fra eksisterende avfallsdeponi
ved sprenging av fjell tilknyttet etablering næringstomter nord på planområdet på kotehøyde 30 – 40
m.o.h ved eksisterende avfallsdeponi (Brennevinsmyra).
Fare for lekkasje er i størst grad tilknyttet at sprengningsarbeid så langt ned (30 – 40 m.o.h.) kan medføre
at grunnvannsspeilet under deponiet endres. Det går klart fram i rapporten at risikoen for lekkasje er størst
ved sprenging av fjell ned til 30 m.o.h, men risikoen avtar betraktelig ved 40 – 50 m.o.h..
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
27
Figur 23: Skisse over antatt effekt på GVS ved sprengning. Vest - Øst profil (kilde: COWI AS.
Utdrag konklusjon i rapporten:
Det er minst risiko for lekkasje ved å ikke sprenge, men la terrenget i stor grad være slik det er i dag.
Det er imidlertid mulig å redusere risiko ved sprengning med tiltak under sprengning og andre aktive
tiltak i etterkant. Ved å fysisk senke GVS (grunnvannsspeilet) under deponiet, kan man senke risiko for
lekkasje også i forhold til dagens situasjon. Hvis dette vil være interessant, bør det gjennomføres en nøye
vurdering i forhold til ekstra kostnader som vil komme. Det må også gjøres en nøye vurdering av
geologien i forhold til sprengning.
Fylkesmannen ga i år 2014 et pålegg til Brennevinsmyra Miljøpark om etablering av renseanlegg for
sigevann. Dette er i stor grad tatt hensyn til i planarbeidet, og planlagte tiltak er innarbeidet i
planforslaget.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
5
28
Beskrivelse av planforslaget
Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering, jf. plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 § 123. Arealformål og hensynssoner er angitt i henhold til PBL §§ 12-5 og 12-6. Bestemmelser i
reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til PBL § 12-7. Denne planbeskrivelsen er utarbeidet etter PBL
§ 4-2. Under planarbeidet er det utarbeidet en illustrasjon (3D-modell) som viser hovedtrekkene for
hvordan planområdet kan bli i framtiden.
Figur 24: Viser plankartet for detaljreguleringsplanforslaget for Strømsvika (kilde: COWI AS).
Figur 25: Illustrasjon av planområdet (kilde: COWI AS).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
5.1
29
Planlagt arealbruk
Hensikten med planen er en detaljregulering for å tilrettelegge for industri og havneområde. I
områdereguleringen for Strømsvika – Sodevika legges det opp til utbygging av industri og havneområde.
Planområdet er på ca 602 daa. Det foreslås følgende arealbruk innenfor området:
Formål
Areal daa.
Bebyggelse og anlegg:
Kontor, BK1 – BK2, K-1, K-2
Industri, BI1 – BI4
18,6
105
Industri/lager, BKB1 – BKB2
Vann- og avløpsanlegg, BVA1
Avløpsanlegg, BAV1
129,8
0,2
1,5
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur:
Kjøreveg, SKV1 – SKV6, V1
Gang-/sykkelveg, SGS1 – SGS4
16,2
4,4
Annen veggrunn – tekniske anlegg, SVT
Annen veggrunn – grøntareal, SVG1 – SVG4
Havn, SHA1 – SHA3
19
7,1
111,2
Grønnstruktur:
Grønnstruktur, G1 – G4
47,8
Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift:
Friluftsformål, LF1 – LF2
69,0
Bruk og vern av sjø og vassdrag:
Havneområdet i sjø, VHS1 – VHS2
72,7
Naturområde i sjø og vassdrag, VNV1
0,4
5.2
Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål
Her følger beskrivelse av de ulike formålene på planområdet:
5.2.1 Bebyggelse og anlegg
›
Kontor, (BK1 – BK2, K-1, K-2)
På områdene tillates det bebyggelse for kontor og administrasjon med tilhørende anlegg.
Delområdene K-1 og K-2 er fra før detaljregulert i tilgrensende reguleringsplan for Jåbekk
Industriområde, og er kun inkludert i planforslaget pga frisiktsoner til ny foreslått adkomstveg
SKV6.
›
Industri, (BI1 – BI4)
Innenfor områdene kan det oppføres bygg og anlegg for industrivirksomhet.
›
Industri/lager, (BKB1 – BKB2)
Området regulerer eksisterende bygninger og anleggsområder for Brennevinsmyra Miljøpark.
Innenfor området tillates det etablering av bygg og anlegg tilknyttet formål for industri,
renovasjon/avfallshåndtering og lager.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
›
Vann- og avløpsanlegg, (BVA1)
Området er regulert for etablering av vann- og avløpsanlegg med tilhørende infrastruktur.
›
Avløpsanlegg, (BAV1)
Området er regulert for etablering av renseanlegg for sigevann med tilhørende infrastruktur.
30
5.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
›
Kjøreveg, (SKV1-SKV6, V1)
Kjøreveg, SKV1 er regulert som samleveg (S2) etter Mandal kommune sin veg-normal. Vegen angir
plassering av fremtidig veg for reguleringsplanen. SKV2-SKV4 er eksisterende fylkesveger fv.203
og fv.230 som skal utbedres eller omlegges i henhold til gjeldende områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika. SKV5 – SKV6 er adkomstveger som vil være påkoblet til eksisterende
etablerte/regulerte adkomstveger fra industriområdet Jåbekk (blant annet området V1).
›
Gang- /sykkelveg, (SGS1 – SGS4)
Det er regulert inn gang- /sykkelveg langs fv.230, fv.203 og samlevegen inn på planområdet. Gang/sykkelvegen er regulert med opphøyd kantstein, og bredde = 3m. Gang- /sykkelveg er med på å
bevare barn og unges interesser, og legger til rette for fysisk aktivitet.
›
Annen veggrunn – teknisk anlegg, (SVT)
På området kan det etableres tilhørende areal for grøfter, sideområder, skråninger,
skjæringer/fyllinger og annen infrastruktur knyttet til vegformål
›
Annen veggrunn, grøntareal, (SVG1 – SVG4)
Områdene SVG1 – SVG3 skal benyttes som skille mellom vegbane og gang- /sykkelveg for
samlevegen (SKV1) til havnen, fv.203 (SKV2) og fv.230 (SKV3). Ledningstraseer og mindre anlegg
tilknyttet teknisk infrastruktur tillattes oppført på områdene. Arealene skal revegeteres og det skal
benyttes stedegne masser. Dette bidrar til økt trafikksikkerhet på vegene, og dermed reduseres
risikoen for konflikt mellom kjøretøy og myke trafikanter.
›
Havn, (SHA1 – SHA3)
Området er avsatt til ny havn med tilhørende kai i Strømsvika.
5.2.3 Grønnstruktur
›
Grønnstruktur, (G1 – G4)
Grønnstrukturområdene som er regulert inn på planforslaget gir muligheter for å ta opp
høydeforskjeller mellom tomtene, og er samtidig med på å danne et mer åpent og luftig landskap.
5.2.4 Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift
›
Friluftsformål, (LF1 – LF2)
I området tillates det tilrettelegging for allment friluftsliv. Dette innebærer skilting, etablering av
bord/benker, merking og vedlikehold av turstier, samt andre skånsomme og reversible inngrep som
tilrettelegger for friluftsliv. Det tillates også en videreføring av den skogs- og landbruksdrift som
foregår i dag.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
31
5.2.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag
›
Havneområde i sjø, (VHS1 – VHS2)
Området er regulert for havneområde i sjø.
På området VHS1 tillates det midlertidig lagring av elementer knyttet til havne/industrivirksomheten i området. Det skal til enhver tid sikres en god adkomst til og fra området, og
til områdene SHA1 – SHA3.
›
Naturområde i sjø og vassdrag, (VNV1)
Det tillates gjennomført tiltak for å tilrettelegge for en fortsatt gyteaktivitet av sjøørret. Alle tiltak
som berører Jåbekken og Kigebekken er søknadspliktig etter lakse- og innlandsfiskeloven, og
forskrift om fysiske inngrep i vann- og vassdrag. Eventuelle tiltak i disse bekkene må derfor
behandles separat iht. nevnte lovverk.
5.2.6 Sikringssoner
›
Frisikt, (H140_1 – H140_2)
I T-kryss hvor ny foreslått adkomstveg SKV6 tilkobles eksisterende adkomstveg fra Jåbekk
Industriområde (V1) er det regulert inn frisiktsoner.
›
Andre sikringssoner, (H190_1)
Det er regulert inn en 50 meters sikringssone rundt et registrert kulturminne (id 146108). Det er lagt
inn reguleringsbestemmelse om at "det tillattes ikke iverksetting av tiltak på områdene innenfor
sikringssone H190_1 i henhold til plan, før det er foretatt arkeologisk utgravning av det berørte
automatisk fredede kulturminnet (id 146108)."
5.2.7 Faresoner
›
Ras- og skredfare, (H310_1)
I området er det fare for ras og skred. Det tillates at det utføres tiltak for å sikre nedenforliggende
område (SHA1) for ras og skred.
›
Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler), (H370_1)
I området er det byggeforbud. Det er ikke tillatt å oppføre bygninger eller andre innretninger
innenfor sonen. Dette gjelder også lekeplass og andre parkanlegg.
5.2.8 Sone med angitte særlige hensyn
›
Bevaring naturmiljø, (H560_1)
Innenfor denne hensynssonen er det nasjonalt viktig området for kystfuruskog. Det er ikke tillatt å
hugge ned trær eller opparbeiding av andre tiltak innenfor dette området.
›
Bevaring kulturmiljø, H570_5
Innenfor disse områdene er det gjort arkeologiske funn som er automatisk fredede ihht.
Kulturminneloven.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
5.2.9 Bestemmelsesområder
›
6. Bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer,
(Bestemmelse område 4).
Innenfor disse områdene er det gjort arkeologiske funn som er automatisk fredede i henhold til
kulturminneloven. Før det tillattes iverksetting av tiltak på området "Bestemmelse område 4" i
henhold til plan, skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredede
kulturminnet (id 146108).
›
9. Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak, (Bestemmelse område 2 – 3).
I området tillates ikke flathogst. Eksisterende vegetasjon kan tynnes og pleies. Tilrettelegging av
turstier, skilting, bord/benker, og andre skånsomme og reversible inngrep som har som formål å
tilrettelegge for allment friluftsliv tillates.
5.3
Bebyggelsens plassering og utforming
Bebyggelsen i området vil være bygninger rettet mot virksomhet for industri,
renovasjon/avfallshåndtering, lager og kontor/administrasjon. I planforslaget har man tatt hensyn til
rapporten om eventuell risiko om sprenging på nærliggende områder til eksisterende avfallsdeponi nord
på planområdet. Kontortomtene BK1 – BK2 vil derfor bli etablert tilnærmet på eksisterende terreng på
kotehøyde 65-71 m.o.h.
5.3.1 Bebyggelsens høyde og utforming
Generell mønehøyde er satt til inntil 17 meter. Bebyggelsen skal ha flatt/pulttak og plasseres innenfor
byggegrensene. Byggegrensene er markert på plankartet. Planeringshøyde for delområdene er satt til
følgende:
Delområde
BK1
BK2
BI1
BI2
BI3
BI4
BKB2
Planeringshøyde (Pl.h) m.o.h
65-67
70-71
60-62
26-30
30
30-35
40
32
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
33
5.3.2 Grad av utnytting
Utnyttelsesgrad av industritomtene er satt til %-BYA = 50 %. Biloppstillingsplasser og utelagringsareal
medregnes ikke i utnyttelsen. Utnyttelsesgraden er i henhold til gjeldende områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika. Tabellen nedenfor tar for seg tomter og størrelser.
Tomt
BK1
BK2
BKB1
BKB2
BI1
BI2
BI3
BI4
5.4
Areal (daa)
10,12
8,07
111,28
18,48
32,81
18,03
27,42
26,21
Utnyttelsesgrad (%-BYA)
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
Trafikkløsning
På planområde er det regulert inn samleveg, adkomstveger, samt fremtidig utbedring og omlegging av
fv.203 fv.230 i tråd med gjeldende områdereguleringsplan.
Samlevegen er tilkoblet fremtidig fv.230 som skal omlegges, og vil være hovedadkomstveg inn på
planområdet med avkjøringsmulighet til havn- og industritomtene. Adkomstvegene som er regulert inn på
planområdet må tilkobles eksisterende etablerte/regulerte adkomstveger fra industriområdet Jåbekk.
5.4.1 Utforming av veger
Hovedadkomst inn til havne- og industriområdet vil være SKV1, som er regulert etter Mandal kommune
sin vegnormal. Vegen er regulert som en samleveg etter dimensjoneringsklasse S2. Samlevegen har en
kjørebanebredde på 6,75 m, inkl. 0,25 m grus på vestsiden av vegen. På østsiden av vegen er det regulert
inn en 2 m rabatt som skiller veg og gang-/sykkelveg samt 2,75 m gang- /sykkelveg. I tillegg kommer
veggrunn med varierende bredde på hver side av vegen i forhold til fylling/skjæring. Maksimal stigning
på vegene er satt til 8 %.
Figur 26: Tverrprofil, S2-veg (kilde: Vegnormal, Mandal kommune).
Samlevegen vil ligge på kotehøyde 28 – 33 m.o.h. fra fv.230 fram til vestlige ende av BKB1
(Brennevinsmyra Miljøpark), før vegen heller nedover mot ny framtidig havn i Strømsvika (SHA1-
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
34
SHA3, VHS1-VHS2) og ende opp på kotehøyde 3 m.o.h.. Samlevegen og ny havn (kai) vil dermed ligge
over sikkerhetskravet for 100 års stormflo: 2,36 m (år 2100).
Samlevegen kan ha en maks stigning på 8 %, noe som er tråd med Mandals vegnormal/ Statens vegvesens
Håndbok N100 (tidligere 017).
På grunn av kupert terreng og store høydeforskjeller vil det på strekningen fra nordlige side av regulert
renseanlegg (BAV1) ned til havna (SHA2) etableres fyllinger (o_SVT) og skjæringer (SVG4) for
samlevegen SKV1 med tilhørende gang- og sykkelveg og veggrøfter.
I henhold til gjeldende områdereguleringsplan vil skjæringen trappes på kotehøyde 30 m.o.h med 15 m
bredde på hyllekant. På hyllekanten skal det revegeteres med vegetasjonstyper som finnes naturlig i
området. Dette vil dempe det visuelle inntrykket og hindre at skjæringen blir for stor og skjemmende.
Figur 27: Snitt for samleveg SKV1 – skjæring med trappering (kilde: COWI AS, TT Anlegg AS).
Samlevegen vil være tilkoblet framtidig omlagt fv.230 (SKV2) med T-kryss. I krysset er lagt inn
frisiktlinjer på 10 m x 45 m og 20 m x 45 m i henhold til gjeldende områdereguleringsplan.
Fremtidig omlegging og utbedring av Fv. 203 (SKV2) og fv.230 (SKV3) med tilhørende gang- og
sykkelveg, tilhørende veggrøft er videreført i planforslaget.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
35
Adkomstvegene SKV5 – SKV6 og V1 er regulert inn nord på planområdet. SKV5 er en forlengelse av
eksisterende regulert adkomstveg fra Jåbekk Industriområde, slik AT delområdet BKB3 vil ha adkomst
fra denne vegen. SKV6 er adkomstveg for delområdene BK1 – BK2 og vil være tilkoblet eksisterende
etablerte adkomstveger fra Jåbekk Industriområde (V1). Adkomstvegene SKV5 – SKV6 skal anlegges
med vegbredde på 6,5 m inkl vegskulder. I tillegg vil det etableres veggrøfter på minimum 1,0 – 1,5 m for
blant annet justeringer til terreng med mindre fyllinger og skjæringer.
5.4.2 Byggegrenser
Byggegrenser for havn- og industriområdene er vist på plankartet. For fylkesvegene 203 og 230 (SKV2SKV4 er det satt byggegrense på minimum 15 m fra senterlinje veg, mens for hovedadkomstveg SKV1 er
det satt 4 m byggegrense fra ytterkant regulert veggrøft. For adkomstvegene SKV5 – SKV6 er det satt
byggegrense 5m fra ytterkant vegskulder. SKV5-SKV6 vil være tilknyttet adkomstveger fra Jåbekk
Industriområde, og byggegrensene på 5 m samsvarer derfor med tilgrensende reguleringsplan.
5.4.3 Krav til samtidig opparbeidelse
Det er lagt krav i rekkefølgebestemmelsene om at veger og annen kommunalteknisk infrastruktur fram til
den aktuelle tomt skal være opparbeidet og ferdigstilt i henhold til godkjente tekniske planer før det gis
brukstillatelse til nye bygninger på den aktuelle tomten.
5.4.4 Tilgjengelighet for gående og syklende
Det er regulert inn 2,75 m gang- /sykkelveg langs samlevegen inn i industri- og havneområdet, samt 3 m
gang- og sykkelveg langs fv. 203 og fv.230. Det er også regulert inn en 2m rabatt mellom kjørebanen og
gang- /sykkelvegene. Rabatten minsker risikoen for konfliktsituasjoner mellom kjøretøy og myke
trafikanter. Ellers vil store deler av planområdet opparbeides for nye bygg og anlegg. Tilgjengelighet for
gående og syklende anses som ivaretatt i planforslaget.
5.5
Havn
Områdene SHA1 – SHA3 og VHS1 – VHS2 er i planforslaget avsatt ny fremtidig havn i Strømsvika.
Adkomst til havna vil være via den nye adkomstvegen SKV1 og sjøen. Områdene SHA1 – SHA3
regulerer ny kai med tilhørende bygg og anlegg. VHS1 – VHS2 regulerer sjøområdet for havnen
(havnebasseng), og etablering av åpen kanal mot Jåbekken for å legge til rette for sjøørret som eventuelt
trekker nordover mot Jåbekken.
I henhold til gjeldende områdereguleringsplan vil havneområdet ha et eventuell havnelager tilgjengelig
under terrenget med adkomst fra vestsiden av kaien (SHA1). Ved utforming av landområder (kai) og
sjøområder har man tatt utgangspunkt i at man ønsker mest mulig areal på land bak kaifronten, og man
har samtidig sett på eksisterende- og fremtidig ønsket vanndybde ved kaifront. Ved innregulert kaifront
(formålslinje mellom områdene SHA1 – SHA2 og VHS1) vil man ha plass til båter som trenger en
vanndybde på rundt 10 - 15 m. Det er samtidig og vært sett på muligheten for plassering av "Jackuprigger" i havnen, hvor de største riggene trenger en vanndybde på rundt 17 m.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Det nevnes også at vestlige kaifront på området SHA1 gir mulighet for RoRo båter (roll on- roll off i
enden av båten). Vinklingen på kaifronten kan også være fordelaktig hvis dette skulle bli et aktuelt
område for rigghavn (mulighet for kai/forankring på 2 sider).
Havn – Kai/landområder
Havnebasseng
Figur 28: Viser regulerte havneområder (kilde: COWI AS).
36
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
37
Figur 29: Illustrasjon – Ny havn i Strømsvika med tilhørende samleveg (kilde: COWI AS).
Siden det per dags dato er knyttet usikkerhet til hvor stor dybde havna skal ha, er det derfor helt
avgjørende å ha fleksibilitet i forhold til avgrensning av kaifront. Det er derfor gitt juridisk krav gjennom
reguleringsbestemmelsene at: "For områdene SHA1- SHA3 tillattes det at kaifront mot sjø (VHS1) kan
fravike formålslinjen i plankartet med inntil 5 meter nærmere land eller 10 meter lengere ut i sjøen."
Man har under planarbeidet hatt dialog med havnemyndighet v/havnefogden. Planforslaget er i tråd med
de ønskene havnemyndighet har gitt tilbakemelding på.
Landområdene/kai SHA1 – SHA3 har store nok areal (bredde og lengde) til at det vil være mulig å
etablere snuplass for vogntog (se figur 26). Etablering av snuplass for vogntog må hensyntas og
inkluderes i situasjonsplan for havneområdene i en senere fase.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
38
Figur 30: Sporingsanalyse for vogntog på landområdene SHA1 - SH3 for ny havn i Strømsvika (kilde: COWI AS).
5.6
Teknisk infrastruktur og planlagte offentlige anlegg
I planforslaget er det regulert inn et område for nytt vann- og avløpsanlegg (BVA1) nordvest på
planområdet. Området for vann- og avløpsanlegg er regulert inn for en eventuell tilkoblingen for den nye
vannledningen kommunen har planlagt, som skal komme i retningen fra Jåbekkvannet. Området for nytt
vann- og avløpsanlegg grenser til den nye offentlige samlevegen SKV1. Det kan også være ytterligere
behov for mindre pumpestasjoner på planområdet.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
39
Figur 31: Viser området BVA1 som er regulert inn nord på planområdet (kilde: COWI AS).
Planområdet har et beskjedent nedslagsfelt. Det vil si at det er lite overflatevann som tilføres planområdet.
Dette gir liten tilrenning av overvann fra tilgrensende områder. Det sees også som positivt at de områder
som ligger lavest i terrenget (kotehøyde m.o.h.) skal opparbeides for ny havn og er derfor mindre
følsomme arealer med tanke på innstrømning av overvann. Industritomtene vil planeres ut og opparbeides
med eventuelle skjæringer, fyllinger og støttemurer. Siden man per dags dato ikke vet eksakt plassering
og omfang av ny bebyggelse på industriområdet, må det utarbeides tekniske planer for
overvannshåndtering i en senere fase. Generelt påpekes det at man i stor grad ønsker å lede vannet langs
naturlige vannveger, og at det i stor grad etableres åpne grøfter der man har mulighet til å observere
tilstanden til grøftene. På områder som krever lukket grøft (industritomter, eventuelt langs veger), bør det
benyttes vegsluk og/eller grøftesluk med sandfang.
Figur 32: Viser prinsipp for veg- og grøftesluk for overvannshåndtering.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
40
Når naturområder bearbeides om til flater med tett overflate, vil overvannsavrenningen bli svært rask. For
å unngå dette etableres bassenger nede i etablerte fyllinger. Disse bassengene brukes til fordrøyning av
overvannet (se figur nedenfor).
Figur 33: Prinsippskisse for fordrøyning av overvannet ved etablering av fylling med dam (kilde: COWI AS)
Sentralt på område er det regulert et areal (BAV1) for etablering av renseanlegg for sigevann fra
Brennevinsmyra Miljøpark. Renseanlegget er plassert like ved eksisterende utslippsledning for sigevann,
og planlegges med selvfall inn og ut. Arealet har i lengre tid vært satt av til renseanlegg for sigevann, og
planen viderefører pålegget fra Fylkesmannen i Vest Agder (år 2014).
Renseanlegget vil ligge på rundt samme kotehøyde som samlevegen SKV1 (ca 18-20 m.o.h).
Figur 34: Området BAV1 er regulert for avløpsanlegg og/eller renseanlegg for sigevann med tilhørende infrastruktur
(kilde: COWI AS).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
BVA1
41
BAV1
Figur 35: Illustrasjon – Ny havn og bygninger for VA-anlegg (kilde: COWI AS).
Omlegging og forsterkning på strømnettet må påregnes, og må da avklares med Agder Nett i en senere
fase i forhold til ønsket effektuttak og avtalt overbelastningsvern (OBV) til de ulike områdene på
planområdet. Eksisterende nettkabel er regulert inn med faresone i planforslaget.
I tråd med gjeldende områdereguleringsplan er det satt krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal for
hvert delfelt vurderes mulighet for utnyttelse av biogasskraft fra Brennevinsmyra for områdene BK1 –
BK2, BI1 – BI4 og BKB1 – BKB2.
5.7
Miljøoppfølging
Gjeldende lover og forskrifter (eks. Naturmangfoldloven, Forurensningsloven, Bygge- og
graveforskriften) ivaretar interesser vedrørende miljøoppfølging.
5.8
Universell utforming
Planområdet er regulert i hovedsak for etablering av ny havn og industri/næringstomter. Nøyaktig
utforming av utearealer og bygningsmasser er enda ikke kjent, men det legges derimot til grunn for at
planlegging og prosjektering av byggeområdene skal være i henhold til TEK10 eller gjeldende forskrifter
den datoen planområdet bygges ut.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
5.9
42
Risiko og sårbarhet (ROS)
I forbindelse med forslag om detaljreguleringsplan for Strømsvika i Mandal kommune er det utarbeidet
en ROS-analyse av COWI AS. Analysen har påvist følgende forhold:
Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Det er funnet situasjoner/ hendelser i denne kategorien der tiltak
må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med
hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko.
Risikomatrise
Sannsynlighet
Konsekvens
Ufarlig
En viss fare
Kritisk
Farlig
Katastrofalt
Meget sannsynlig
Sannsynlig
6.2.4
Mindre sannsynlig
6.1.1c
6.1.1b
6.2.2
6.2.7
Lite sannsynlig
6.1.2c
6.2.8
6.1.1a
6.2.3
6.2.5
6.1.3
6.2.6
6.1.2a
6.1.2b
6.1.4
6.2.1a
6.2.1b
Lav risiko
Middels risiko
Høy risiko
Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert ni situasjoner/ hendelser som kan representere en
”middels risiko” (gult felt) og fire situasjoner/hendelser som kan representere en "høy risiko" (rødt felt).
Disse hendelsene er:
Flom/oversvømmelse – Stormflo, havnivåstigning (6.1.1a) (Middels risiko)
Ved en 100 års stormflo i år 2050 med høyeste havnivåstigning lagt til grunn vil havet kunne stå 158 cm
over dagens nivå i Strømsvika basert på DSB materiale for havnivåstigning og stormflo. Materialet er
korrigert for å gjelde i Mandal kommune. I planforslaget er landområdene for ny havn (kai) planlagt å
etableres på kotehøyde + 3m som da ligger over fastsatt sikkerhetsnivå. Ellers forutsettes det at ny kai blir
dimensjonert/bygget i henhold til tekniske forskrifter.
Jåbekken er en mindre bekk med en lende på ca 70 m og har en varierende bredde på ca 1 – 3 m bredde.
Bekken går ut fra Jåbekkvannet og munner i sjøen ved Strømsvika. Det ikke registrert historiske
hendelser tilknyttet flom til bekken tidligere. Det er ikke utarbeidet flomsonekart av NVE (Norges
vassdrags- og energidirektorat) for Jåbekken. På grunn av bekken sin størrelse, lengde og plassering med
utløp i sjøen, antas det at det er liten fare for flom ved nærliggende områder som planlegges for ny havn
(kotehøyde +3 m).
Grunnforhold og skred - Kvikkleire (6.1.2a) (Middels risiko)
Det er ikke foretatt noen geologiske undersøkelser for å avdekke kvikkleire. Ut i fra planområdets
beliggenhet og topografi, anses det ikke som spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. Det
forutsettes at det foretas geoteknisk undersøkelse ved utarbeidelse av tekniske planer for områdene ved
Brennevinsmyra avfallsanlegg (områdene BKB1 – BKB2).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
43
Grunnforhold og skred - Jord/flomskred/utgliding (6.1.2b) (Middels risiko)
I skråninger uten løsmasser vil det ikke kunne gå jordskred (bart fjell), og det vil være liten sannsynlig på
området med (tynn morene). Planområdet består i hovedsak av bart fjell, og sannsynligheten for
jord/flomskred er liten for industri- og næringsområdene ved Brennevinsmyra avfallsanlegg. Ved
utfylling i sjø for ny havn i Strømsvika er det knyttet usikkerhet om det er fare for utgliding. Det er ikke
foretatt geologiske undersøkelser som underbygger dette. Som avbøtende tiltak for å minimere risiko er
det satt følgende krav i bestemmelsene i planforslaget:
" Før søknad om tillatelse til utfylling i sjø på områdene SHA1 – SHA3, VHS1 – VHS2 kan behandles må
det foreligge en fagkyndig vurdering av fare for utglidning av sjøbunnen."
Grunnforhold og skred - Rasfare(6.1.2c) (Høy risiko)
Fra områderegulering for Strømsvika-Sodevika er det innregulert en faresone med ras- og skredfare/2/.
Bakgrunnen for dette er de geologiske undersøkelsene som ble utført i forbindelse med områderegulering
av Strømsvika - Sodevika. NVE har utført nasjonale databeregninger basert på helning og Strømsvika
vest ligger i fareområde for både snø- og steinskred i disse beregningene.
I tilknytning til områdereguleringsplanen har Agder bergkonsulent utført feltarbeid og vurderinger
vedrørende rasfare for vestlige del av nytt havneområdet i Strømsvika. Området er bratt og det er
registrert flere områder med rasfare, også i forhold til etablering av fjellhaller for ny havn.
"Det bør utføres sikringsarbeid i forbindelse med kaiområdet, og det kan løses ved å bygge rasvoller som
skissert. Vollene kan bygges av stein og stedlige avgravingsmasser. De bør være minst 2 meter høye og
skråningen inn mot rassiden bør være 1:2 eller helst brattere. Høye skjæringsvegger i bakkant av
kaiområdet bør sprenges skånsomt. Sikringsarbeid i fjellskjæringer antas til middeles stort, og det
antydes 1 bolt per 10 m². På plankart nr. 2 er det antydet plassering av fjellhaller. Det bør være minst 20
m overdekning der fjellhallene plasseres."
Figur 36: Oversikt over rasfarlige områder og plassering av rasvoller (kilde: områdereguleringsplan Strømsvika –
Sodevika).
Som avbøtende tiltak for å minimere risiko er områder utsatt for rasfare regulert inn i plankartet og det er
satt følgende krav i reguleringsbestemmelsene for planforslaget:
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
44
"Situasjonsplan/utbyggingsplan for havneområdet SHA1 kan ikke tas opp til behandling før sikringstiltak
som må gjøres i forhold til rasfaren vest for Strømsvika (faresoneområdet H310_1) er fagmessig
undersøkt, beskrevet og dokumentert."
"Før det gis byggetillatelse i områdene SHA1 skal det være gjort fagmessig utførte sikringstiltak for å
skjerme området for rasfare. Dokumentasjon på at dette er gjennomført, skal foreligge ved søknad om
byggetillatelse."
"Skjæringer som skal etableres for området SVG4 skal trappes på kotehøyde 30 m.o.h med 15 m bredde
på hyllekant. Hyllekant skal revegeteres med vegetasjonstyper som finnes naturlig i området."
Skogbrann (6.1.3) (Høy risiko)
Risiko for skogbrann begrenses ved god beredskapsplanlegging og dokumentering av tilstrekkelig
slukkevannskapasitet. Området har flere veier som opererer som naturlige branngater og tilgrensende
sjøfront og Jåbekkvatnet er også risikobegrensende.
Radon – Radonlekkasje fra grunnen (6.1.4) (Middels risiko)
Det er kjent at kommuner på Sørlandet har forekomst av radon. Det er ikke foretatt radonprøver av
grunnen på planområdet. For nye bygninger og anlegg som skal oppføres på planområdet ivaretar
gjeldende krav og forskrifter (Pbl) vedrørende radonproblematikk på planområdet.
Håndtering av farlige stoffer – uønskede hendelser/utslipp (6.2.1a) (Middels risiko)
Det er en middels risiko knyttet til håndtering av farlige stoffer. Stoffer som skal lastes og losses i havna,
stoffer som benyttes til offshorerelatert virksomhet og mottak og oppbevaring av farlige stoffer i
Brennevinsmyra renovasjonsanlegg utgjør en viss risiko for miljøskade. Det er strenge rutiner og krav til
sikring ved lasting og lossing, det er lovpålagt med eget saneringsutstyr på fartøyene hvis en uønsket
hendelse skulle skje.
Strenge krav til mottak, håndtering og oppbevaring av farlige stoffer (blant annet forurensningsloven/
skipssikkerhetsloven) reduserer risikoen for uønskede hendelser på planområdet.
Transport av farlig gods – uønskede hendelser utslipp (6.2.1b) (Middels risiko)
Utbedring av den generelle vegstandarden og fysisk skille av trafikantgrupper (etablering av gang- og
sykkelveg) inn til planområdet reduserer risikoen og en eventuell konsekvens for uønskede hendelser i
forbindelse med transport av farlig gods. Ellers forutsettes det at transport av farlig gods via sjø følger
gjeldende lover og forskrifter (eks. Skipssikkerhetsloven/ Havne- og farvannsloven).
Grunnforurensning (6.2.3) (Middels risiko)
COWI AS har utarbeidet en risikovurdering for sprengning ved eksisterende deponiområdet og
håndtering av gamle fyllmasser/11/. Risikovurderingen tar opp at ved utsprenging av fjell er det
sannsynlig at grunnvannsspeilet (GVS) i et område endres. Endringer i GVS medfører risiko fordi det kan
øke lekkasjefaren fra deponiet.
Risikoen for lekkasje vil være minst med å ikke sprenge, men la terrenget i stor grad være slik det er i
dag. Rapporten trekker frem at det vil likevel være mulig å redusere risiko ved sprengning ved å sette i
gang tiltak under sprengning og andre aktive tiltak i etterkant. Ved å fysisk senke GVS under deponiet,
kan man senke risiko for lekkasje også i forhold til dagens situasjon. I tråd med rapport ang risiko for
utslipp av sigevann fra avfallsdeponi ved sprengningsarbeid, vil nordlige delområder som er avsatt for
kontor (BK1 – BK2) planlagt med planeringshøyde rundt eksisterende terreng på kotehøyde 65 – 71
m.o.h..
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
45
Ved eventuell mudring eller utfylling av masse i sjø og elv skal dette alltid gjøres i henhold til tillatelse
fra forurensningsmyndighet, som her vil være Fylkesmannen i Vest-Agder.
I tillegg er det gjennomført en resipientundersøkelse i forbindelse med sigevannsutslipp fra
Brennevinsmyra avfallsanlegg. Sigevannet slippes ut på 25 meters dyp i Strømsvika og inneholder høye
konsentrasjoner av både næringssalter og metaller. Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge om
utslippet medfører økte miljøgiftkonsentrasjoner i blåskjell/snegl eller sedimenter, eller om økologiske
endringer i organismesamfunnet på grunt og dypere vann.
Hovedkonklusjonen til rapporten viser at:
"…..det høye innholdet av miljøgifter og næringssalter i sigevannet ikke gjenspeiles verken i
bunnsedimentene eller i blåskjell og snegl i overflatelaget, og at deponiet og innlagring av utslippsvann
således antas å fungere tilfredsstillende. Både redusert deponering, gradvis tildekking av deponiet og
rensing av sigevannet vil kunne redusere utslippet i vesentlig grad."
Ved endring av planområdets topografi ved sprengning vil sigevannet også endres. På grunnlag av
analyser som er gjennomført bør det opprettes et basseng som samler opp sigevannet og renser det før
utslipp. Ved etablering av renseanlegg for sigevann på planområdet, vil det eksisterende resipientforhold
ivaretas og risiko for forurensning reduseres betraktelig.
Det er og satt krav i reguleringsbestemmelsene at:
"Før byggetillatelse gis på områdene tilknyttet formål til §4 og §5 skal det dokumenteres at avrenning av
overflatevann ikke forurenser nærliggende sjøområder og/eller bekker og innlandsvann."
Ellers ivaretar bygge- og graveforskriften og Forurensingsloven interesser vedrørende tiltak som
planlegges på området som antas å ha forurenset grunn.
Støy – støyforurensing fra industri (6.2.4) (Middels risiko)
Det er utført støyanalyser for både Fv 203 Tregdeveien og Fv. 230 Skjernøyveien som viser at det finnes
enkelte boliger som ligger i rød og gul støysone i dag. Trafikkberegningene utført i forbindelse med
områdereguleringen viser at trafikkøkningen fra et Strømsvika vil ligge på 1250 kjøretøy i døgnet.
Økningen av trafikk for boliger i rød og gul støysone vil få mer støy. Støytiltak som støyskjermer kan gi
reduksjon av støy på inntil 10 dB. Innenfor planområdet er ingen eksisterende boliger/hytter som blir
påvirket av støy fra fylkesvegene.
Støy fra industriområdet i Strømsvika er beregnet i forbindelse med områdeplanen ut fra to alternative
plasseringer av rigger. Ved plassering av rigger så langt ut som områdereguleringen tillater, vil det
medføre at fem fritidsboliger havner i rød sone og syv i gul sone. Antall fritidsboliger som blir berørt av
støy er svært beskjedent i forhold til tiltakets størrelse. De fire fritidsboligene som ligger på planområdet i
dag forutsettes revet. Som avbøtende tiltak for å minimere risiko for støyforurensning er det satt følgende
krav i bestemmelsene i planforslaget:
"Før det gis byggetillatelse på områdene BI1 – BI4 og BKB1 – BKB2, SHA1 – SHA3 og VHS1 skal det
gjennomføres en støyfaglig utredning basert på den industri-/havnevirksomheten som på det aktuelle
tidspunkt er aktuell for etablering. Den støyfaglig utredning også skal vise hvilke boliger/fritidsboliger
som eventuelt blir utsatt for støy. På bakgrunn av dette skal det vurderes eventuelle tiltak."
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
46
Trafikkulykker (6.2.5) (Middels risiko)
Risiko for trafikkulykker er alltid til stede, dagens veisystem bestående av Fv. 230 Skjernøyveien og Fv.
203 Tregdeveien er ikke mer ulykkesbelastet en sammenlignbare veier. Ny vegføring fra
områdereguleringsplanen er videreført i planforslaget. Fylkesvegene er planlagt med større bredde og
langsgående gang- og sykkelveg adskilt med rabatt. I vegkryss er det lagt inn frisiktlinjer som ivaretar
siktkrav i henhold til veinormalen.
Tiltaket som er beskrevet over vil bedre trafikksikkerheten på planområdet.
Skade ved brann (6.2.6) (Høy risiko)
Skadepotensiale ved brann kan være stort. Beredskapsplanlegging som sørger for gode
beredskapsløsninger i krisesituasjoner reduserer risikoen for tap av liv og helse og materielle verdier. Det
er satt krav om at tilstrekkelig slukkevannskapasitet skal være dokumentert tilfredsstilt før det kan gis
byggetillatelse for ny bebyggelse på planområdet.
Skade på naturmiljø (6.2.8) (Høy risiko)
På områdene ved Strømsvika er det observert flere rødlistearter. Ved etablering av ny havn er det knyttet
usikkerhet om sjøfugl vil ta skade av de planlagte tiltakene. Hekkesesongen for de fleste sjøfuglartene
starter i april– mai og avsluttes i juli–august. I bygg- og anleggsfasen på områdene i Strømsvika kan det
være aktuelt å se på muligheten å begrense arbeid som genererer mye støy i angitte tidsrom i
hekkesesongen. Likevel legges det vekt på at når ny havn i Strømsvika skal etableres og er i drift, vil den
genere støy kontinuerlig. Risikoen for skade på naturmiljø vedrørende støyproblematikk ses på som
tilnærmet uunngåelig ut i fra framtidig planlagt arealbruk på planområdet (ny havn). Eventuelle
begrensninger i en anleggsperiode i forkant ses derfor som lite hensiktsmessig. Skade på naturmiljø
(sjøfugl) er derfor en hendelse man forutsetter kan skje, som dermed innebærer en eventuelt villet
konsekvens og er således ikke en uønsket hendelse.
Samtidig er det knyttet usikkerhet om Jåbekken har gytende sjøørret. Det er viktig at bunnforholdene
rundt utløpet til Jåbekken holdes mest mulig uberørt og at ikke utløpet forstyrres i for stor grad under
anleggsperioden. I henhold til områdereguleringsplanen er det bevart 30 m åpen sjø uten tiltak fra
bekkens utløp ut til kaianlegget og regulert inn en kanal fra bekkens utløpsområde fram til fremtidig
havnebasseng. Det har vært dialog med både Mandal Sjøørretklubb og representant fra
Naturvernforbundet underveis i planarbeidet, og forslagsstiller har fått positiv tilbakemelding på foreslått
løsning for sjøørret i Strømsvika. Interesser vedrørende sjøørret anses som ivaretatt i planforslaget.
Planforslaget inkluderer et mindre område på Jåbekk Industriområde hvor det foreslås etablering av
adkomstveg. Arealene som planlegges for ny adkomstveg er i eksisterende reguleringsplan regulert til
isolasjonsområde i eksisterende reguleringsplan, og skal kun fungere som buffersone mellom
Brennevinsmyra Miljøpark og Jåbekk Industriområde. Arealene innehar ingen spesielle kvaliteter og man
anser at ny forslått adkomstveg ikke vil utgjøre noen spesiell risiko for naturmiljø utfra tilgrensende
områders arealbruk (kontor, industri og forretning).
Generelt kan planlagte tiltak kan komme i konflikt med enkelte rødliste arter på planområdet. Vurdert ut
ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering i forhold til transport, økonomi
og Mandal kommune sine visjoner for Strømsvika er man av den oppfatning av at tiltaket samlet sett vil
være hensiktsmessig for samfunnet. Man har vurdert at fordelene for samfunnet er større enn de
negativene konsekvensene planforslaget medfører for naturmiljøet/naturmangfoldet i Strømsvika.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
6
Virkninger og konsekvenser av planforslaget
6.1
Overordnede planer
47
Planarbeidet er en oppfølging av kommuneplanen for Mandal kommune og gjeldende
områdereguleringsplanen for Strømsvika-Sodevika, men planforslaget avviker områdereguleringsplanen
på følgende punkter:
6.1.1 Vegføring
Vegføringen for samlevegen SKV1 inn på planområdet er endret i detaljreguleringsplanforslaget, og
avviker fra plasseringen vegen er regulert inn gjeldende områdereguleringsplan. Plasseringen av
samlevegen har stor innvirkning på planområdets utforming, da spesielt at tilgrensende havn- og
industriområder må tilpasses fastsatt vegføring. I planarbeidet er det blitt gjort flere vurderinger for
hvordan samlevegen bør anlegges på planområdet, og man kommet fram til at gjeldende vegføring ikke er
en optimal løsning. Dette begrunnes med følgende:
I områdeplanen er samlevegen på østlige områder regulert med en skrå vinkel ved tilkoblingen til fv.230
(SKV2). Den skrå vinkelen sees ikke på som en optimal løsning da dette kan medføre problemer for
innkjøring til planområdet for større kjøretøy (lastebiler/vogntog) som kommer i fra sør (transport fra
dypvannskai Sodevika).
Samlevegen er og i områdereguleringsplanen plassert veldig nærme eksisterende lagerbygning ved
Brennevinsmyra Miljøpark. Hvis samlevegen skulle anlegges som vist i gjeldende områdeplan ville
samlevegen med tilhørende gs-veg og grøftebredde ligget kun et par meter unna grunnmuren til
lagerbygningen, noe som kunne medført betydelige utfordringer og eventuelt føre til større risiko for
skade på bygningsmassen under bygg- og anleggsarbeid når samlevegen skulle bygges.
Ved å flytte vegen og T-krysset noe lenger sør som vist i detaljreguleringsplanforslaget, unngår man i stor
grad disse konfliktene. Det legges også vekt på at man samtidig ikke tar beslag på sørøstliggende områder
som kan være aktuelle for framtidig utbygging av Brennevinsmyra Miljøpark (tomtegrenser).
Figur 37: Røde linjer viser områdereguleringsplanens vegføring og T-kryss for tilkobling av samlevegen og fremtidig
Fv.230 (kilde: COWI AS, områdereguleringsplanen for Strømsvika-Sodevika).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
48
Fra industriområdet og ned til ny framtidig havn er samlevegen i gjeldende områdeplan planlagt å gå over
eksisterende avløpsledninger for sigevann fra avfallsdeponiet til Brennevinsmyra Miljøpark. Området
BAV1 i detaljreguleringsplanforslaget har i lengre tid vært planlagt for etablering av renseanlegg for
sigevann, og vegføringen i områdeplanen gjør det komplisert å flytte eksisterende ledningstrase for at
avløpsledninger og renseanlegget skal kunne få riktig fall og samtidig ligge på samme kotehøyde som
samlevegen for samkjøring av ledningsnettet videre på planområdet.
Samlevegen er i områdeplanen planlagt å gå i en S-formasjon videre ned mot havneområdet. I forhold til
fremtidig bruk og utforming av havneområdene sees gjeldende vegføring på som lite gunstig, og vegen
vil blant annet fungere som en større barriere mellom de landbaserte havneområdene SHA1, SHA2 og
SHA3. Som tidligere beskrevet er havneområdet utformet i samråd med havnemyndighet. Gjeldende
vegføringen medfører svært dårlig utnyttelse av østlige havneområde SHA2 i
detaljreguleringsplanforslaget, siden vegen går helt ut mot kaifronten. Havnemyndigheten har gitt klart
uttrykk for at det ønskelig å ha store nok arealer på land. Områdeplanen vil dermed medføre store
begrensninger ved at kaien kan ha for små arealer i forhold til utnyttelse og fleksibilitet for havnas
framtidige bruk (nye bygninger, kraner, plassbehov/lagringsareal for containere m.m.).
VEGFØRING
OMRÅDEREG.PLAN
Figur 38: Rød linje viser områdereguleringsplanens vegføring ned til ny fremtidig havn (kilde: COWI AS,
områdereguleringsplan for Strømsvika-Sodevika).
Vegføringen i områdereguleringsplan byr og på utfordringer ved at man skal kunne opprettholde kravet til
at stigning på samlevegen skal være maks 8 % (stigning på rundt 7 % er ønskelig). I planforslaget er
lengden på samlevegen økt og gir derfor bedre stigningsforhold enn gjeldende vegføring.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
49
Samlevegen er planlagt med varierende stigning mellom 0 % (kotehøyde 3 m.o.h. for havn/kai) til ca 7 %.
Det er i bestemmelsene satt krav om vegen ikke skal etableres med brattere stigning enn 8 % (i tråd med
Mandals vegnormal/ Statens vegvesen sine håndbøker). Maksimum stigningen på 8 % er lagt til grunn
hvis det må gjøres mindre justeringer når det skal utarbeides tekniske planer i etterkant.
Vegens nye plassering vil ikke ha noen innvirkning for økt risiko i forhold til utslipp fra sigevann fra
avfallsdeponiet. Dette begrunnes med at vegen vil ligge langt unna avfallsdeponiet, og eksisterende
terreng (G1, BK1 – BK2) vil fungere som en buffersone.
Under planarbeidet for ny detaljreguleringsplan for Strømsvika har forslagsstiller i samråd med Mandal
kommune v/ Teknisk forvaltning konkludert at delområdene BK1 og BK2 i Strømsvika må ha adkomst
fra sørlige del av Jåbekk Industriområde pga stor høydeforskjell mellom delområdene og resten av
planområdet. Adkomstveg SKV6 og V1 med tilhørende veggrøft og frisiktsoner er derfor regulert inn.
I gjeldende reguleringsplan for Jåbekk Industriområde berøres følgende arealformål: Kjøreveg, kombinert
formål - Forretning/Industri, Kontor, Spesialområde - Isolasjonsområde.
Jfr. reguleringsbestemmelser for formålet Spesialområde – Isolasjonsområde:
"Med isolasjonssone menes her områder mellom industri og bolig/veg samt mot
Brennevinsmyra Miljøpark hvor direkte naboskap ikke er ønskelig."
Isolasjonsområdet er registrert som leveområde for Slettsnok, men leveområdet er i så måte også
registrert til å gjelde hele Brennevinsmyra Miljøpark og store deler av Jåbekk Industriområde.
Isolasjonsområdet innehar ellers ingen spesielle kvaliteter, utover at området skal fungere som en
buffersone mellom eksiterende industriområder (Jåbekk/Brennevinsmyra).
Regulering av adkomstveg SKV6 er vurdert ut fra KU-forskriften til å ikke utløse krav om
konsekvensutredning. Dette begrunnes med at tiltaket som planlegges på planområdet er kun for å legge
til rette for etablering av en kort adkomstveg, og tiltaket er ikke KU-pliktig i seg selv. Det vurderes at
planlagt tiltak ikke vil gi betydelige negative konsekvenser for miljø og samfunn ut fra nåværende
arealbruk på områdene som berøres, og siden tilgrensende områder er regulert for industri, forretning og
kontorformål.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
50
Eksisterende
reguleringsplan for
Jåbekk Industriområde
Reguleringsplanforslag for
Strømsvika
Figur 39: Adkomstveg SKV6 som skal tilkobles eksisterende adkomstveg V1 fra Jåbekk Industriområde (kilde: COWI AS).
På området BKB1 tillattes det at adkomstvegen SKV1 kan tilkobles eksisterende T-kryss/avkjøring og
brukes som midlertidig løsning fram til fv.230 (SKV2) skal legges om. Når fv.230 (SKV2) legges om,
skal T-Kryss/avkjøring for SKV1 etableres som anvist på plankart.
Dette begrunnes med at fv.230 ikke er detaljregulert/prosjektert videre sørover utenfor planområdet, slik
at man ikke har noen forutsetninger for å vite fylkesvegens- og tilgrensende arealer/områder
dimensjonering/høyder/utforming.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
51
Figur 40: Illustrasjon – Ny vegføring ned til havneområdet (kilde: COWI AS).
6.1.2 Kontorformål
Områdene BK1 – BK2 er i planforslaget regulert for bygg og anlegg for kontor/administrasjonsformål.
På grunn av delområdenes beliggenhet og siden delområdene får adkomst fra Jåbekk Industriområde, er
det vurdert at etablering av kontor/administrasjonsbygg på delområdene vil være mer optimalt enn
industrivirksomhet. Det påpekes da med tanke på spesielt generering av støy/støv. Delområdene vil
senkes ned i terrenget, og nye bygninger vil ha mørke ikke-reflekterende fasade. Eksisterende vegetasjon
rundt delområdene vil også medvirke slik at siluettvirkningen mot Jåbekk Industriområde ikke blir
forstyrret.
Endringen er vurdert ut fra KU-forskriften til å ikke utløse krav om konsekvensutredning. Det legges vekt
på at områdene med de nye omdefinerte formålene er allerede planlagt for utbygging (ikke er en ny
utbygging), tiltakene som planlegges ikke er KU-pliktige i seg selv ut fra gjeldende planlagt
reguleringsformål eller ventes å gi betydelig negative konsekvens for miljø og samfunn på bakgrunn av
eksisterende konsekvensutredning som tidligere er gjort i områdereguleringsplanen (jfr. Vedlegg III.
Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn).
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
52
Kontorformål
Figur 41: Områder som er regulert til kontorformål på planområdet og Jåbekk Industriområde (kilde: COWI AS).
6.1.3 Havn
Sett i sammenheng med endret vegføring, er havneområdene utvidet noe mot øst enn gjeldende
områdereguleringsplan. Som tidligere beskrevet er havnens landområder (kai) utvidet for å ha nok
disponible arealer for framtidig bruk, og kaien grenser naturlig mot ny regulert samleveg SKV1. Siden
områdene som er utvidet for havneformål er avsatt for industriformål i gjeldende områdereguleringsplan,
kan man ikke se at utvidelsen vil kunne medføre noen spesielle virkninger eller negative konsekvenser ut
i fra allerede planlagt arealbruk.
6.1.4 Kollektivholdeplass
Under planarbeidet er det gjort en vurdering opp imot etablering av kollektivholdeplass langs med fv.230
(SKV2) og fv.203 (SKV3).
I dag er det etablert en bussholdeplass ved Jåbekk industriområde, og ut ifra tilgrensede områder anser
man det som mest hensiktsmessig å plassere en eventuell bussholdeplass langs fv. 230 lenger sør for
planområdet mot ny havn i Sodevika og eksisterende boliger/fritidsboliger som ligger der. I og med at det
er regulert og planlagt flere industri/næringsområder som skal etableres lenger sør mot Sodevika vil en ny
bussholdeplass ligge mer sentralt hvis den anlegges lenger sør for planområdet. Det tenkes da på i
forhold til gangavstand sett opp mot nye arbeidsplasser og eksisterende bolig/fritidsboligbebyggelse.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
53
6.1.5 Reguleringsbestemmelser og rekkefølgekrav
I planforslaget til ny detaljreguleringsplan har enkelte reguleringsbestemmelser/rekkefølgekrav fra
gjeldende områdereguleringsplan fått mindre endringer. Dette gjelder blant annet følgende:
›
Støy
Gjeldende reguleringsbestemmelse områdereguleringsplan:
"I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan skal det gjennomføres en støyfaglig
utredning basert på den industrivirksomheten som på det aktuelle tidspunkt er aktuell for etablering.
Denne skal vise hvilke boliger/fritidsboliger som eventuelt blir utsatt for støy. På bakgrunn av dette
skal det gjennom planarbeidet vurderes eventuelle tiltak."
Reguleringsbestemmelse planforslag detaljregulering:
" Før det gis byggetillatelse for nye bygninger på områdene BI1 – BI4 og BKB1 – BKB2, SHA1 –
SHA3 og VHS1 skal det gjennomføres en støyfaglig utredning basert på den industri/havnevirksomheten som på det aktuelle tidspunkt er aktuell for etablering. Den støyfaglig utredning
også skal vise hvilke boliger/fritidsboliger som eventuelt blir utsatt for støy. På bakgrunn av dette
skal det vurderes eventuelle tiltak. Rekkefølgekravet gjelder ikke for oppføring av nye bygninger
tilknyttet formål for infrastruktur som inkluderer veg, VA, overvann, energi, forurensning og
miljøoppfølging, brann og sikkerhet. Rekkefølgekravet gjelder ikke for oppføring av nye bygninger
på området BKB1 som er nødvendige for at driften til eksisterende virksomhet (Brennevinsmyra
Miljøpark) skal kunne opprettholdes."
Begrunnelse:
I gjeldende områdereguleringsplan er det utført en støyutredning/analyser for fv. 203, fv.230 og to
alternative plasseringer av rigger for ny havn i Strømsvika. Siden man per dags dato ikke har klare
planer for hvilken type virksomhet som skal etableres på industri- og havneområdene, og man ikke
vet omfanget av nye bygg og anlegg på disse områdene, vil det ikke ha noen hensikt å utføre en
støyutredning på nåværende tidspunkt i denne detaljreguleringsplanen. Kravet om støyutredning er
derfor lagt inn til å gjelde i neste fase når man har klare forutsetninger for omfanget av ny
virksomhet på disse områdene.
›
Havnelager
Gjeldende reguleringsbestemmelse områdereguleringsplan:
"Atkomst til havnelageret skal være fra området avsatt som havn/havneområde i sjø, og skal vises i
detaljreguleringsplan for HAVN1."
Reguleringsbestemmelse planforslag detaljregulering:
"Situasjonsplan for havneområdet SHA1 (kai) skal også vise adkomst til et nytt havnelager som skal
etableres under bakkenivå på området SHA1 og LF1 på vestsiden av Strømsvika."
Begrunnelse:
I gjeldende områdereguleringsplan er det regulert inn og satt av over ca 180 daa (180 000 m²) under
bakkenivå vest i Strømsvika. På nåværende tidspunkt foreligger det ingen konkrete planer til
hvordan utforming av havnearealene og havnelager skal være (plassering, størrelse og omfang av
bygninger, anlegg, teknisk infrastruktur m.m.). Siden det nå ikke foreligger konkrete planer for den
nye havnen er det helt nødvendig at man tar stilling til adkomst til fremtidig havnelager når
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
54
situasjonsplan for selve kaien (SHA1) skal planlegges. På daværende tidspunkt har man også klare
forutsetninger for hvilke(n) type havnevirksomhet Strømsvika havn skal legges til rette for.
Figur 42: Avsatt areal for nytt havnelager under bakkenivå vest i Strømsvika (kilde: Mandal kommune, Områderegulering
for Strømsvika-Sodevika).
›
Ras- og skredfare
Gjeldende reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav områdereguleringsplan:
"Sikringstiltak som må gjøres i forhold til rasfaren vest for Strømsvika må undersøkes og beskrives
gjennom detaljreguleringen for HAVN1."
Reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav planforslag detaljregulering:
"Situasjonsplan/utbyggingsplan for havneområdet SHA1 kan ikke tas opp til behandling før
sikringstiltak som må gjøres i forhold til rasfaren vest for Strømsvika (faresoneområdet H310_1) er
fagmessig undersøkt, beskrevet og dokumentert."
Begrunnelse:
Følgende rekkefølgekrav er videreført i planforslaget:
"Før det gis igangsettingstillatelse på områdene for ny havn (SHA1), skal eksisterende sti på
vestsiden av Strømsvika legges om, slik at den blir gående mellom vestre avgrensning for SHA1 og
vestre avgrensning for faresone. Omleggingen skal gjøres i samarbeid med friluftsrådet i regionen,
slik at standard og terrengtilpasning sikres med samme standard som ellers i dette området."
Per dags dato vet man ikke hvor eksisterende turveg på friluftsområdet LF1 skal legges om/plasseres,
utforming av havneområdet, adkomst/størrelse/plassering til nytt havnelager under bakkenivå og
omlegging av eksisterende turveg er tilknyttet rasfareområdet H310_1. Siden man har ikke klare
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
55
forutsetninger for ovenfor nevnte problemstillinger, må dette tas i neste planfase (byggesak) for å få
til en helhetlig og god planlegging av nytt havneområde og vestsiden av Strømsvika.
›
Fylkesveg med tilhørende gang- og sykkelveg
Gjeldende reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav områdereguleringsplan:
"Før det gis byggetillatelser i områdene IND1-IND7 og HAVN1-HAVN2 skal gang- og sykkelsti fra
Jåbekk industriområde til avkjørselen til IND6 være ferdig opparbeidet. I tillegg skal
omlegging\utbedrelse av fylkesveien fra krysset mellom Tregdeveien (fv 203) og Skjernøyveien (fv
230) til avkjørselen til Sodevika skal være ferdig opparbeidet. Opparbeidelse skal være i tråd med
bestemmelsene i pkt. 4."
›
Reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav planforslag detaljregulering:
" Før det kan gis byggetillatelser for nye bygninger i områdene BK1 – BK2, BI1 – BI4, BKB1 –
BKB2 og SHA1 – SHA3 skal ny gang- og sykkelveg fra Jåbekk Industriområde til eksisterende
avkjørsel til Brennevinsmyra Miljøpark (BKB1) være ferdig opparbeidet. Opparbeidelse skal være i
tråd med bestemmelsene i §5.
Rekkefølgekravet gjelder ikke for oppføring av nye bygninger tilknyttet formål for infrastruktur som
inkluderer veg, VA, overvann, energi, forurensning og miljøoppfølging, brann og sikkerhet.
Rekkefølgekravet gjelder ikke for oppføring av nye bygninger på området BKB1 som er nødvendige
for at driften til eksisterende virksomhet (Brennevinsmyra Miljøpark) skal kunne opprettholdes."
Begrunnelse:
Det gjeldende rekkefølgekravet fra områdereguleringsplanen setter store begrensninger for den
generelle gjennomføring av planområdet, men også for øvrige områder innenfor
områdereguleringsplanen. Dette gjelder både økonomiske forhold, tidsperspektiv og
interessemotsetninger.
For planområdet må det påregnes at de generelle investeringene/utgiftene er av betydelig størrelse,
selv om man ikke inkluderer omlegging/utbedrelse av fylkesvegene med tilhørende gang- og
sykkelveg fram til Sodevika. Det presiseres at planområdet (Strømsvika) vil bygges ut over en lengre
tidsperiode.
Dersom rekkefølgekravene ikke blir fordelt over flere faser og delområder i
områdereguleringsplanen, vil dette vanskeligjøre etablering av ny havn i Strømvika med tilgrensende
industri- og kontorområder. Det er helt avgjørende med trinnvis utbygging for å finansiere
kostnadene rekkefølgekravene genererer.
Gjeldende rekkefølgekrav framstår som noe uklart ved at bestemmelsen ikke angir hvilke typer tiltak
som utløser kravet om tillatelse. Rekkefølgekravet som det framstår i dag vil sette store begrensinger
for nyetableringer til Brennevinsmyra Miljøpark. Dette gjelder da også behov for ytterligere
bygninger for kunne opprettholde dagens virksomhet (eks.: drifts- og lagerbygninger).
Ved å revidere gjeldende rekkefølgekrav som foreslått, blir det tydeliggjort hvilke krav som settes
for videre utvikling av planområdet.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
›
56
Kulturminner
Gjeldende reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav områdereguleringsplan:
"Før iverksetting av tiltak innenfor IND1 og IND3, skal det foretas arkeologiske utgravinger av de
berørte automatisk fredede kulturminnene, markert som best.omr.4 og 5."
Reguleringsbestemmelse og rekkefølgekrav planforslag detaljregulering:
"Det skal foretas arkeologiske utgravinger av det automatisk fredede kulturminnet markert som
bestemmelse område 4. før det tillates iverksetting av tiltak innenfor 50 meters radius til det berørte
fredete kulturminnet.
Det tillattes ikke iverksetting av tiltak på områdene innenfor sikringssone H190_1 i henhold til plan,
før det er foretatt arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredede kulturminnet (id
146108)."
Begrunnelse:
Som for områdereguleringsplanen gjeldende rekkefølgekrav angående fylkesvegene med tilhørende
gang- og sykkelveg, setter rekkefølgekravet for arkeologiske undersøkelser/utgraving store
begrensninger for gjennomføringen av planområdet sett opp imot eksisterende forhold, økonomi og
tidsperspektiv.
Det fredete kulturminnet (bestemmelse område 4.) (Lokalitets ID: 146108) som ligger på kaiområdet
SHA1, er i dag frigitt med vilkår om arkeologiske undersøkelser/utgraving. Kulturminnet ligger på
en mindre fjellhylle om lag 8 – 17 moh i kupert terreng. Adkomst til kulturminnet er enten via sjøen
eller til fots fra Brennevinsmyra Miljøpark eller via eksisterende tursti ved Jåbekken gjennom
eksisterende naturområder. Siden planområdet skal bygges ut i øst-vestlig retning (tidsperspektiv),
og eksisterende terreng på området hvor kulturminnet ligger har svært dårlig tilgjengelighet
(kostnader til utgraving ved tilrettelegging for transport, utstyr, rigg, brakker m.m), kan man ikke se
at det er behov for en arkeologisk utgraving/undersøkelse av kulturminnet i en så tidlig fase av
gjennomføringen av planområdet. Det legges vekt på at generelle bestemmelser og avmerking av
kulturminnet er videreført og regulert i planforslaget (plankart/bestemmelser). Ellers ivaretar
Kulturminneloven i forhold til inngrep/skade på kulturminnet.
6.2
Landskap
Planområdet er i dag i stor grad bygd ut for Brennevinsmyra Miljøpark (avfallsdeponi) på nordøstlige
områder som grenser mot Jåbekk industriområde og fylkesvegene fv.203/fv.230. Planområdet består
ellers av frilufts- og naturområder.
Store deler av eksisterende frilufts- og naturområder vil måtte bearbeides for å kunne tilrettelegge for ny
bebyggelse og anlegg. Dette er områder som i dag er beskjedent bruk, og tiltaket anes derfor som
akseptabelt. For anleggelse av ny samleveg inn i planområdet og etablering av ny havn og
industri/næringstomter vil medføre store landskapsinngrep i forhold til dagens situasjon.
Som avbøtende tiltak er det regulert inn store grønnstruktur-, fri- og naturområder flere steder på
planområdet som skal også fungere som "grønnkorridorer".
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Figur 43: Illustrasjon – Nye og eksisterende områder for industri/lager- og kontorformål (kilde: COWI AS)
Videre er det satt krav om at skjæringer for ny samleveg skal trappes på kotehøyde 30 m.o.h og
revegeteres på hyllekanten. Ellers er det gitt krav om at bebyggelse i randsonen skal ha
mørke/naturtilpassende ikke-reflekterende farger, som bidrar til å dempe det visuelle inntrykket av ny
bebyggelse ut mot sjøen.
Det legges vekt på at store tilgrensende områder sør og øst for planområdet er i gjeldende
områdereguleringsplan satt av for etablering av nye industriområder og vil derfor i stor grad bearbeides
(jfr. IND3 og IND7 omr.reg.pl).
57
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Figur 44: Illustrasjon – Ny havn med tilgrensende områder for industri/lager-, industri- og kontorformål (kilde: COWI
AS)
Figur 45: Illustrasjon – Ny havn sett fra sjøen (kilde: COWI AS)
58
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
6.3
59
Friluftsliv
Planområdet er i dag bygd ut på store områder ved Brennevinsmyra (nord/øst), mens
Strømsvika/Kalvikheia (vest) og Skrubbeheia (sør) består av til dels uberørt naturområder.
Skrubbeheia består mindre fjellkoller med barskog og det finnes et par mindre opptråkkede turstier.
Turstiene er flere steder grodd igjen og området bærer generelt preg av lite aktivitet. I området er det også
jakt på rådyr og småvilt, men forekommer i mindre grad.
Ved Strømsvika ligger det i dag 2 stk statlig sikrede friluftsområder: Strømsvika (verdi: svært viktig) og
Strømsvika Vest (verdi: viktig). Utbygging av Strømsvika vil medføre at deler av eksisterende
friluftsområder må bearbeides for ny havn (jfr. områdereguleringsplan). Langs vestsiden av Strømsvika
går det i dag en tursti. Turstien starter ved Vassmyra ungdomsskole og går videre sørover langs
Jåbekkvannet, forbi Strømsvika og nord over igjen mot Regevika. Som avbøtende tiltak er rekkefølgekrav
fra gjeldende områdereguleringsplan videreført i planforslaget:
"Før det gis igangsettingstillatelse i havna (SHA1), skal eksisterende sti på vestsiden av Strømsvika
legges om, slik at den blir gående mellom vestre avgrensning for SHA1 og vestre avgrensning for
faresone. Omleggingen skal gjøres i samarbeid med friluftsrådet i regionen, slik at standard og
terrengtilpasning sikres med samme standard som ellers i dette området."
På Kalvikheia er gjeldende regulerte friluftsområder videreført i planforslaget.
Nasjonal sykkelrute nr. 1 fra Svinesund til Flekkefjord passerer planområdet, da den går langs
Tregdeveien, fv 203. Fylkesvegene er planforslaget anlagt med gang- og sykkelveg, slik at
trafikkforholdene for myke trafikanter blir forbedret. Generelt anses utbyggingen av planområdet å ha lav
innvirkning på sykkelruten sådan.
Ved utbygging av planområdet for ny havn og industriområde vil man innskrenke jaktområder primært
for jakt på rådyr og småvilt. Etter at Jåbekk Industriområde ble bygget ut, er det blitt opplyst av
grunneiere at antall rådyr har gått ned. Ellers er det registrert kilenot- og krokgarnfiske helt ytterst i
Strømsvika, og kaste- og låssettingsplass helt innerst i Strømsvika.
Det er i dag generelt lite fiske i sjøen i Strømsvika, og fiske er i hovedsak etter sjøørret, men dette er i dag
begrenset. For å ikke forhindre sjøørret å komme seg videre opp Jåbekken fra Strømsvika, har man
regulert inn en kanal på nordlige område for ny havn. Kanalen vil etableres ved Jåbekkens utløpsområde
og ut mot sjøområde til nytt havnebasseng i henhold til fastsatte grenser i gjeldende
områdereguleringsplan. Underveis i planarbeidet har det vært dialog og møte mellom forslagsstiller,
Mandal Sjøørretklubb og representant fra Naturvernforbundet. Forslagsstiller har fått positiv
tilbakemelding ved at det heller etableres en åpen kanal/bekk med kulvert istedenfor lukket kai med
passasje for fisk under kaien. I reguleringsbestemmelsene til planforslaget er det lagt inn en egen
bestemmelse om at; " Endelig utforming av kanal/bekk med tilhørende kulvert gjennom områdene VHS1 –
VHS2, SKV1, SGS4 , SVG1 og SVT skal gjøres i samarbeid med Mandal Sjøørretklubb".
Planområdet er som tidligere beskrevet i mindre grad brukt til friluftsliv, noe til dels grunnet eksisterende
terreng og tidligere utbygging av tilgrensende områder (Jåbekk). Utbyggingen er i tråd med overordnet
plan og samfunnsnytten anses å ha høyere verdi enn de negative konsekvenser planforslaget medfører. På
de områder man har hatt mulighet har man i planforslaget gitt juridisk krav i form av bestemmelser og
avgrensning på plankart fulgt opp med avbøtende tiltak. Virkningene av planforslaget anses som
akseptable for temaet friluftsliv.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
6.4
60
Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven
Planområdet består i dag av natur- og friområder, som foreslås bygd ut for ny industri og havneområdet.
Reguleringsformålene er i tråd med områderegulering for Strømsvika-Sodevika. På planområdet er det
registrert rødlisteartene gaupe, slettsnok, åkerrikse (fugl), lomvi(sjøfugl), krykkje (sjøfugl) og
almestjertvinge (sommerfugl).
Det er også registrert viktige friluftslivsområder, naturtyper og beite- og leveområder for ulike dyrearter
på planområdet som er:
›
Viktig natur type – kystfuruskog:
Området er planforslaget regulert som friluftsområdet med enkelte områder har egne hensynssoner
for bevaring av naturmiljø og avmerking for bestemmelsesområde rettet mot "Retningslinjer for
særlige drifts- og skjøtselstiltak" i henhold til gjeldende områdereguleringsplan.
›
Viktige vilt- og skogsområde:
Deler av dette vilt- og skogsområde er regulert for blant annet ny havn i Strømvika, friluftsområde
og avmerket for bestemmelsesområde rettet mot "Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak"
i henhold til gjeldende områdereguleringsplan.
›
Nasjonal laksefjord Mannefjorden:
Store deler av sjøområdet i Strømsvika er regulert for blant annet ny havn i Strømvika i henhold til
gjeldende områdereguleringsplan.
›
Leveområde for dyrearter:
Registrert leveområde for fugleartene hvitryggspett, grønnspett, dvergspett er i planforslaget regulert
for som friluftsområdet og avmerking for bestemmelsesområde rettet mot "Retningslinjer for særlige
drifts- og skjøtselstiltak" samt havneformål i henhold til gjeldende områdereguleringsplan. I øst på
planområdet hvor Brennevinsmyra Miljøpark har sin virksomhet er det registrert leveområde for
slettsnok. Disse områdene er regulert for formål tilknyttet veg, infrastruktur, industri/lager og
grøntområder.
›
Jåbekken: Selve Jåbekkvassdraget er registrert som en meget viktig sjøørretlokalitet, men det er
knyttet usikkerhet rundt om Jåbekken er en gytebekk. For å ikke forhindre sjøørret å komme seg
videre opp Jåbekken fra Strømsvika, har man regulert inn en kanal på nordlige område for ny havn.
Kanalen vil etableres ved Jåbekkens utløpsområde og ut mot sjøområde til nytt havnebasseng i
henhold til fastsatte grenser i gjeldende områdereguleringsplan.
I henhold til Naturmangfoldloven § 7 er planforslaget vurdert ut ifra prinsippene i lovens §§ 8-12. Under
følger redegjørelse for hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt:
§ 8 – Kunnskapsgrunnlaget:
Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og
økologiske tilstand. Området er vurdert ut ifra kjent kunnskap og befaringer på planområdet.
Artsdatabanken, naturbase.no, miljostatus.no, Norsk rødliste, Fylkesmannen i Vest Agder og Mandal
kommune sin egen kartlegging er lagt til grunn når området er blitt vurdert.
§ 9 – Føre-var-prinsippet:
Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet er godt, og virkningene av planen omtales nedenfor.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
61
Følgende trusler og konsekvenser er kartlagt:
For å kunne etablere ny havn i Strømsvika med tilgrensende industri- og næringstomter med tilhørende
infrastruktur, vil planlagte tiltak medføre inngrep på deler av eksisterende naturområder og kan medføre
skader på viktig naturmangfold. Enkelte inngrep på eksisterende naturmangfold ses på som uunngåelig ut
i fra at man skal kunne etablere planlagte tiltak på planområdet. Det vises til blant annet støyproblematikk
vedrørende sjøfugl, inngrep i leveområder for sjøfugl/slettsnok/sommerfugl og områder registret som
nasjonal laksefjord.
Det er gitt juridisk kraft gjennom bestemmelsene at for opparbeidelse av terreng for bebyggelse og anlegg
på planområdet skal man ta hensyn til eksisterende naturmangfold og terreng.
§ 10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning:
Dersom man vurderer tiltaket i større sammenheng må man se på hvordan tiltaket kan virke inn på andre
økosystemer. I dette tilfelle er det spesielt økosystemet til blant annet nærliggende terreng som ferskvann,
elver og bekker som er utsatt for store inngrep og forurensning. Tiltaksområdets beskaffenhet,
reguleringsbestemmelser og de vilkår som er satt for gjennomførelse og gjeldende lover/forskrifter gjør at
det ikke er sannsynlig at disse økosystemene blir skadelidende.
Ser man på belastningen for samfunnet for øvrig legger vi til grunn at planforslaget bidrar til at Mandal
kommune etablerer nye arbeidsplasser, men planlagte tiltak kan også gi positive regionale ringvirkninger.
§ 11 – Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver:
Naturmangfoldloven slår fast at tiltakshaver er ansvarlig dersom skade på naturmangfoldet skulle
inntreffe. Kostnader til å hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt det er rimelig
i forhold til tiltakets og skadens karakter.
§ 12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder:
Ved opparbeidelse av planområdet vil det blitt tatt forhåndsregler etter gjeldende
reguleringsbestemmelser for områdereguleringsplanen som gjør at man unngår skader på naturmangfoldet
ihht til gjeldende lover og forskrifter.
Vurdert ut ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering i forhold til transport,
økonomi og Mandal kommune sine visjoner for Strømsvika, er man av den oppfatning av at tiltaket
samlet sett vil være hensiktsmessig for samfunnet. Man har vurdert at fordelene for samfunnet er større
enn de negativene konsekvensene planforslaget medfører for naturmiljøet/naturmangfoldet på
planområdet.
6.5
Barns interesser
Planforslaget vil hovedsakelig gi positive konsekvenser for barn og unge. Den største positive
konsekvensen planen har for barn og unge er tilrettelegging for trygg ferdsel langs samlevegen og
fylkesvegene. På vestlige del av planområdet er det og regulert inn frilufts- og naturområder som sikrer
muligheten for gode naturopplevelser i området mot Jåbekken/Jåbekkvannet.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
62
Med den planlagte åpne kanalen/bekken på områdene VHS1 – VHS2 er avbøtende tiltak for at sjøørret
skal kunne vandre fritt mot Jåbekkvassdraget videreført. Dette kan være med å gi turstien langs vestsiden
av Jåbekken gode naturopplevelser for både barn og voksne.
Ellers bærer ikke planområdet preg av barns lek, og barn og unges interesser ses som ivaretatt i
planforslaget.
6.6
Forurensning
6.6.1 Støy
På planområdet er det i dag noen få fritidsboliger, hvor disse flesteparten forutsettes revet ved etablering
av ny havn. Siden man per dags dato ikke vet hva slags virksomhet som skal etableres på industritomtene
eller havnas framtidige bruk, er det i planarbeidet tatt utgangspunkt i eksisterende støyutredninger for
områdereguleringsplanen. Det legges vekt på at det ikke planlegges støyfølsom bebyggelse på
planområdet og støy fra fylkesvegene vil i mindre grad medføre noen direkte konflikter i forhold til den
arealbruken planområdet planlegges for. Støy fra samlevegen anses å ha liten innvirkning på planområdet
grunnet delområdenes planlagte arealbruk (industri/havn). Det forutsettes at nye bygg planlegges og
prosjekteres etter gjeldende tekniske forskrifter.
6.6.2 Grunn
I tråd med rapport ang risiko for utslipp av sigevann fra avfallsdeponi ved sprengningsarbeid, vil nordlige
delområder som er avsatt for kontor planlagt for etablering rundt eksisterende terreng på kotehøyde 65 –
71 m.o.h.. Ved etablering av renseanlegg for sigevann på planområdet, vil det eksisterende
resipientforhold ivaretas og risiko for forurensning reduseres betraktelig.
I tillegg er det satt følgende krav i reguleringsbestemmelsene i planforslaget:
"I forbindelse med bruk av fyllmasser skal det kunne dokumenteres at fyllmassene ikke skal forvaltes som
radioaktivt avfall eller radioaktiv forurensning.
Før det kan gis igangsetningstillatelse på områdene tilknyttet formål til §4 og §5 skal det dokumenteres at
avrenning av overflatevann ikke forurenser nærliggende sjøområder og/eller bekker og innlandsvann."
Ellers ivaretar Forurensningsloven interesser vedrørende forurensning i grunn og reduserer risikoen for
uønskede hendelser på planområdet.
6.7
Økonomiske konsekvenser for kommunen
På planområdet må det anlegges nye samle- og adkomstveger, VA- og nettledninger og annen teknisk
infrastruktur. Det må inngås en utbyggingsavtale mellom grunneiere, utbyggere og kommunen, om
kommunen blant annet vil overta og eie, samt drifte flere områder knyttet opp mot disse punktene.
Omfanget er per dags dato uavklart.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
6.8
63
Avveining av virkninger
Planarbeidet har vært en lengre prosess med bred medvirkning og en rekke ulike fagtemaer har vært
drøftet. Utgangspunktet har vært gjeldende områdereguleringsplan og dagens etablerte situasjon.
Planområdet er i dag i beskjeden bruk, unntaken eksisterende avfallsanlegg, tre mindre hytter
(flesteparten forutsettes revet) og mindre turstier. Planlagte tiltak vil medføre større aktivitet på
planområdet enn dagens situasjon over en lengre tidsperiode.
Detaljreguleringsplanforslaget som fremmes har i størst mulig grad videreført gjeldende bestemmelser og
krav fra områdereguleringsplanen for Strømsvika-Sodevika. Planforslaget inneholder enkelte endringer
som anses som helt nødvendige for at det skal kunne etableres ny havn i Strømsvika med tilgrensende
industri- og næringsområder. På den måten oppnås det en bedre samkjøring av planområdets framtidige
bruk basert på gjeldende krav til planområdet. Planområdet ligger nærme hovedveger og Mandal sentrum,
og planforslaget gir kommunen mulighet for å skape et framtidsrettet industri/næringsområde i
tilknytning til ny havn i Strømsvika.
En utvikling av Strømsvika kan tilføre Mandal kommune og regionen betydelige positive ringvirkninger.
Ser man på den totale belastningen og hvilke konsekvenser planforslaget medfører, er man av den
oppfatningen at dette er en positiv utvikling for Mandal kommune.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
7
Innkomne innspill
7.1
Varsling av oppstart av planarbeid
64
I henhold til Plan- og bygningsloven §12-8 stilles det krav til informasjon og medvirkning. I forbindelse
med planarbeidet er allmennheten og berørte parter sikret informasjon ved varsling av påbegynt
planarbeid den 8. januar 2014 med frist for uttalelse innen 10. februar 2014. Varslingen ble gitt via
varslingsannonse i Lindesnes Avis, kunngjort på Mandal kommune sin hjemmeside og sendt som brev til
berørte parter. Under følger innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid, samt COWIs
kommentarer til merknadene:
Innkomne
merknader:
Marit Eskeland
12.1.2014
Agder Energi Nett
AS 15.1.2014
Fylkesmannen i
Vest-Agder,
Miljøvernavdelingen
21.1.2013
Merknad:
1.
Ber om at arealet med gnr. 29, bnr. 29 blir
tatt ut av planen.
2.
Dersom det ikke er mulig, ber Eskeland om
at det tilbys et areal som det er mulig å
makeskifte med.
1.
Agder Energi har en nettstasjon i det
regulerte området. 43038-Brennvinsmyra.
Denne er forsynt fra 22 kV jordkabel som
igjen er forsynt fra 22 kV linje. Dette er en
byggeforbudssone på 15 meter dvs. 7,5
meter fra senter av 22 kV linjen til
nærmeste bygningsdel. Det er ikke tillatt å
oppføre hus, lekeplass, parkanlegg eller
andre innretninger nærmere jordkabelens
senterlinje enn 2 meter målt horisontalt.
2.
Det er etablert noe lavspent 400V
jordkabelnett i området. Noe av dette er
mulig må flyttes/bygges om.
3.
Kapasitet på eksisterende anlegg er
begrenset, forsterkninger på påregnes.
1.
Legger til grunn at gjeldende
områdereguleringsplans bestemmelser blir
fulgt. Dersom planen likevel skal avvike
vesentlig fra gjeldende plan, må det utredes
hvilke konsekvenser avvikene medfører.
Kommentarer:
1. -2. Deler av eiendommen som er tatt
med og inkludert i planforslaget er
satt av i områdeplanen for
Strømsvika-Sodevika i forbindelse
med utbedring/omlegging av
fylkesveiene. Eiendomsforhold må
avklares av grunneier, utbygger,
Statens vegvesen og eventuelt
Mandal kommune i en senere fase.
1.
Tas til følge. Faresone med
byggeforbud for
høyspenningsanlegg/kabel er
videreført i planforslaget.
2.
-3. Tas til orientering
1. Enkelte bestemmelser og
rekkefølgekrav fra gjeldende
områdereguleringsplan er endret på.
Begrunnelse og
virkninger/konsekvenser av disse
endringene er beskrevet i
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
65
planbeskrivelsen.
2. Tas til følge. Vurdering opp imot
Naturmangfoldsloven §§8 til 12 er
beskrevet i planbeskrivelsen.
2.
Minner om at det skal tas hensyn til
naturmangfoldet. Naturmangfoldloven §§ 8
til 12.
3.
Planprosessen skal organiseres slik at
synspunkter fra barn som berørt part
kommer fram og at ulike grupper barn og
unge, samt funksjonshemmede selv gis
anledning til å delta.
3. I henhold til Plan- og
bygningsloven er det lagt til rette for
medvirkning til planarbeidet ved at
det er sendt ut varslingsannonse og
varslingsbrev til blant annet Barn og
unges representant, og Rådet for
funksjonshemmede.
4.
Inngrep i grunnen må vurderes til "byggeog graveforskriften". Kommunen bør
kartlegge/vurdere om det er områder som
kan være forurenset.
4. Det er utført flere utredninger mtp
områder som kan være forurenset.
Ellers ivaretar blant annet
Forurensingsloven, bygge- og
graveforskriften interesser
vedrørende tiltak som planlegges på
området som antas å ha forurenset
grunn.
5.
Blir utfylling eller mudring i sjø eller
vassdrag aktuelt, er dette i utgangspunktet
forbudt, jf. forurensningsforskriften § 22.
Søknad om unntak fra forbudet skal sendes
Fylkesmannen i Vest-Agder.
6.
Minner om grenseverdier for støy.
(Retningslinje T-1442)
7.
Ved utarbeiding av planer for utbygging
foreligger et generelt krav om
gjennomføring av risiko- og
sårbarhetsanalyse for planområdet, jf. PBL.
§ 4-3.
1.
Syklistene Mandal anbefaler at det legges
til rette for en snarvei for gående og
syklende fra Vassmyrveien og langs
Jåbekkvannets vestside til havne- og
næringsområdet i Strømsvika. Veien bør
være belyst og asfaltert.
1.
Området som det henvises til ligger
utenfor planområdet. Innspillet må
vurderes i en ny egen
reguleringsplan med hensikt for
etablering av ny gs-veg fra
Vassmyrveien til Strømsvika.
2.
Vi anbefaler at det stilles rekkefølgekrav
om anlegg av gang- og sykkelvei langs FV
203 og FV 230 (Tregdeveien –
Skjernøyveien) frem til havne- og
næringsområdet.
2.
I planforslaget er det lagt inn
rekkefølgekrav ang byggetillatelse
for nye bygninger i forhold til
opparbeidelse av gang- og sykkelveg
ved fylkesveg. Det henvises til
5. Tas til orientering.
Syklistene Mandal
29.1.2014
6. Tas til orientering.
7. Risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS) er utarbeidet for
detaljreguleringsplanforslaget som
fremmes.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
66
reguleringsbestemmelsene til
planforslaget.
3.
Vest-Agder
fylkeskommune,
Plan- og
miljøseksjonen
06.02.2014
Terje Narum (på
vegne av beboere og
grunneiere i
Homsvika)
10.2.2014
Vi anbefaler også at det legges til rette for
trafikksikker intern trafikk for gående og
syklende inne på selve havne- og
næringsområdet.
1.
Det forutsettes at føringer fra
områdeplanen videreføres i
detaljreguleringsplanen.
2.
I forbindelse med områdeplanen for
Strømsvika-Homsvika ble det foretatt
arkeologiske registreringer av planområdet.
Innenfor området hvor det nå er meldt
oppstart av detaljregulering Strømsvika –
Brennevinsmyra næringsområde, ble det
registrert en steinalderboplass som har fått
Askeladden id: 146108. Fylkeskommunen
forutsetter at avmerking på kart og
reguleringsbestemmelsene fra
områdeplanen fra Strømsvika –
Brennevinsmyra næringsområde
videreføres til detaljplanen.
1.
Ber om at næringsområdet trekkes lengst
mulig bort fra beboelsen i Homsvika.
3.
Det er regulert inn langsgående gsveg inn til nærings-/industri og
havneområdene. Eventuelle nye
fortau må tas i en situasjonsplan i
neste fase når man vet hvor det skal
anlegges nye bygninger, interne
adkomstveger m.m.
1.
-2. Enkelte bestemmelser og
rekkefølgekrav fra gjeldende
områdereguleringsplan er endret på.
Begrunnelse og
virkninger/konsekvenser av disse
endringene er beskrevet i
planbeskrivelsen under kpt 6.
1.
I planforslaget som fremmes følger
de nye industri-/næringsområdene
plasseringsbegrensingene som er
fastsatt i gjeldende
områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika.
2.
Næringsområdet som ligger øst for
fylkesveg fv.230 er ikke inkludert i
dette planforslaget.
2.
Ber også om at området øst for fylkesveien
blir tatt ut av planen.
Kystverket
10.2.2014
1.
Kystverket har ingen merknader i
forbindelse med varsel om oppstart av
planarbeidet.
1. Tas til orientering
Statens vegvesen
11.2.2014
1.
Bestemmelser og rekkefølgekrav som
berører fylkesveiene, vedtatt i
områdeplanen for Strømsvika – Sodevika,
må videreføres.
1. Enkelte bestemmelser og
rekkefølgekrav fra gjeldende
områdereguleringsplan er endret på.
Begrunnelse og
virkninger/konsekvenser av disse
endringene er beskrevet i
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
67
planbeskrivelsen.
NVE
13.2.2014
1.
Det er flere områder med bratt topografi
hvor det kan gå skred i området.
Aktsomhetskart tilgjengelig på nett viser at
deler av planområdet er markert som
aktsomhetsområde for snøskred og
steinsprang. I disse områdene skal det
gjøres en fagkyndig vurdering av fare for
skred. Det bør også gjøres en vurdering av
mindre skrenter som ikke fanges opp av
aktsomhetskartet.
1.
Det satt flere krav i
reguleringsbestemmelsene ang
problematikk tilknyttet områder med
ras- og skredfare. For øvrig er
områdene allerede undersøkt og
vurdert i gjeldende
områdereguleringsplan for
Strømsvika-Sodevika.
2.
NVE finner ikke områdereguleringen for
Strømsvika – Sodevika på kommunens
hjemmeside hvor vedtatte planer ligger.
NGUs løsmassekart viser at det er
berggrunn i overflaten, men kartene sier
ikke noe om hva som ligger under sjø. Det
kan være ustabile marine løsmasser i
sjøbunnen, og dersom det planlegges en
utfylling i sjø må det foreligge en
fagkyndig vurdering av fare for utglidning
av sjøbunnen.
2.
Det er satt følgende krav i
rekkefølgebestemmelsene til
planforslaget:
3.
4.
Gjør oppmerksom på at kravene til
sikkerhet mot flom i TEK 10 kap. 7 også
gjelder tilsvarende for stormflo.
For å lette høringsprosessen ber NVE om
at det kommer tydelig frem av
plandokumentet hvilke vurderinger og
konklusjoner som er gjort. NVE skal ha
tilsendt planbeskrivelse, plankart og
bestemmelser, samt alle relevante
fagkyndige utredninger som er
gjennomført i forbindelse med
planarbeidet.
"Før søknad om tillatelse til utfylling
i sjø på områdene SHA1 – SHA3,
VHS1 – VHS2 kan behandles må det
foreligge en fagkyndig vurdering av
fare for utglidning av sjøbunnen."
3.
Tas til følge. Flom er vurdert i ROSanalyse og hensyntatt i utarbeidelse
av planforslaget.
4.
Tas til følge.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
7.2
68
Varsling om mindre endring av reguleringsplan for Jåbekk
Industriområde
Under planarbeidet for ny detaljreguleringsplan for Strømsvika konkluderte forslagsstiller i samråd med
Mandal kommune v/ Teknisk forvaltning at nordlige del av planområdet i Strømsvika måtte ha adkomst
fra sørlige del av Jåbekk Industriområde. I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-14 ble det derfor 23
juni 2015 varslet om mindre endring av reguleringsplan for Jåbekk Industriområde. Varslingen ble sendt
som brev til berørte myndigheter, og eiere og festerne av eiendommer som blir direkte berørt av
reguleringsendringen. Frist for uttalelse var satt til 01.08.2015.
Under følger innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid, samt COWIs kommentarer til
merknadene:
Innkomne
merknader:
Fylkesmannen i Vest
Agder 25.06.2015
Merknad:
1.
Miljøvernavdelingen viser til at
planområdet inngår i et større område
registrert med sårbar viltart av stor
forvaltningsinteresse. Vi minner derfor om
naturmangfoldloven §§ 8 til 12 som har
prinsipper kommunene må ivareta i
arealplanleggingen. I planprosessen må
disse prinsippene sikres ved at:
- kunnskap om naturmangfoldet i
planområdet og om effekten av planlagte
påvirkninger foreligger.
- føre-var-prinsippet følges. Mangel på
kunnskap skal eksempelvis ikke brukes
som begrunnelse for nedbygging av
områder.
- påvirkninger av økosystemet (definert i §
3 punkt t) vurderes ut fra den samlede
belastning som økosystemet er eller vil bli
utsatt for
- kostnader ved miljøforringelse bæres av
tiltakshaver
- det benyttes miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder ved bruk av areal
I henhold til § 7 i loven skal vurderingene
gå fram av plandokumentet.
2.
Risiko og sårbarhet
Ved utarbeiding av planer for utbygging
foreligger et generelt krav om
gjennomføring av risiko- og
sårbarhetsanalyse for planområdet, jf. pbl.
Kommentarer:
1. -2. Tas til følge. Planområdet og
planlagte tiltak er nøye beskrevet og
redegjort i planbeskrivelsen. Det er
utført vurdering ihht til
Naturmangfoldloven og Risiko- og
sårbarhetsanalyse.
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
§ 4-3. De arealer det knytter seg fare, risiko
eller sårbarhet til avmerkes i planen som
hensynssone med bestemmelser, jf. pbl. §§
12- 6 og 12-7.
Vest Agder
Fylkeskommune
02.07.2015
1.
Det vises til oversendelse datert
26.06.2015. Ettersom område rundt aktuelt
isolasjonsområde i overordnede planer er
avsatt til industri/forretning/kontor, har vi
ingen spesielle merknader til saken.
1.
Tas til orientering.
69
PLANBESKRIVELSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STRØMSVIKA – BRENNEVINSMYRA NÆRINGSOMRÅDE
8
Vedlegg
Vedlegg 1:
Plankart (Tegningsnummer: A048964-001)
Vedlegg 2:
Reguleringsbestemmelser
Vedlegg 3:
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Vedlegg 4:
Plan- og snittprofil for skjæring/trappering til samleveg SKV1
Vedlegg 5:
SKV1 Profil_veg til Strømsvika_P0-P700
Vedlegg 6:
SKV1 Profil_veg til Strømsvika_P700-
Vedlegg 7:
SKV1Tverrprofiler_veg til Strømsvika
Vedlegg 8:
SKV6 Profil_veg Jåbekk Industriområde
Vedlegg 9:
SKV6 Tverrprofiler_veg fra Jåbekk industriområde
Vedlegg 10: Resipientundersøkelse
Vedlegg 11: Risikovurdering i forhold til utsprengning av areal mot sjø
Vedlegg 12: Varslingsbrev- og annonse
Vedlegg 13: Innkommende merknader varsling av oppstart av planarbeid
Vedlegg 14: Illustrasjon/3D-modell av Strømsvika (COWI AS, 2015)
Vedlegg 15: Varsling om mindre endring av reguleringsplan for Jåbekk Industriområde
Vedlegg 16: Innkommende merknader for varsling av mindre reguleringsendring
70