UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 39. ÅRGANG TEMA: LITTERATUR #4-2014 REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo, PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen) Faks: 22 85 52 53 E-post: [email protected] Internett: www.sosiologforeningen.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth (HiST) Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth, Lauvsangervegen 1 A, 7033 Trondheim Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp Redaksjonen: Arve Hjelseth, Vilde Blix Huseby, Malene Paulsen Lie, Mette Løvgren, Alf Gunvald Nilsen, Anne Ryen. Design: Cazawa Design Opplag: 750 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Pål Halvorsen, Eirin Pedersen, Julia Orupabo, Arnfinn Midtbøen, Jorid Anderssen. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) [email protected] Fredrik Engelstad (nestleder) [email protected] Jon Hovland (kasserer) [email protected] Kaja Reegård (sekretær) [email protected] Marianne Dæhlen (1. styremedlem) [email protected] Helene Loe Colman (2. styremedlem) [email protected] Bård Ketil Engen (web) [email protected] Irene Prestøy Lie [email protected] Vilde Blix Huseby [email protected] Are Skeie Hermansen [email protected] Frist neste nummer: 15.desember 2014 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til: [email protected] 2 Sosiolognytt 4/14 Litteraturen Kjære leser! I dette nummeret utforsker vi blant annet forbindelsen mellom skjønnlitteratur og sosiologi. Hva betyr litteraturen for sosiologien? Er skjønnlitteratur bare underholdning, eller kan vi også lære og forstå mer om samfunnet ved å lese gode romaner (eller se dårlige TV-serier, for den del)? Hva betyr det at det er så få norske sosiologer som har lest noe av Nobelpris-vinner i 2014, Patrick Modigiano? Sosiologer kan se lesing som kompetanse, som klassepreferanse, som uttrykk for høy/lav kapital, som et middel for å søke kunnskap og som underholdning og ren og skjær tidtrøyte. Men hvordan forstår sosiologer sin egen lesning? Dette er bare noen få av de litteratur-relaterte spørsmålene vi utforsker i dette nummeret. Litteraturfeltet kan selvfølgelig også inneholde kamper om smak, posisjoner og makt. Og ganske sikkert hemmeligheter. (Dere skulle bare ha visst hvilken type litteratur jeg leser mest av). Statistikken viser at det blir færre som leser iløpet av de siste 40 årene, men de som faktisk leser, i dag ca. 50 % av befolkningen mellom 16-74 år, gjør det i omtrent like stor grad som før.Yngre kvinner leser i dag mer enn jevnaldrende menn, mens eldre menn leser mest av alle. Det er få som leser høyt for ungene sine når de er små. Det har det for så vidt alltid vært, men det er enda litt færre enn det var før. Det er imidlertid en tendens til at lesing har blitt en sekundæraktivitet, noe man gjør mens man for eksempel reiser. I tidsbruksundersøkelsen som disse tallene er hentet fra, er digitale lesebrett (Kindle), e-bøker og lese-apper ikke med. Digitaliseringen Innen noen år er antakelig både Sosiologisk Tidskrift og Sosiolognytt hel-digitalisert. Når det fysiske mediet byttes ut med digitale formater må innholdet konkurrere om lesernes oppmerksomet med alt annet som får plass på en skjerm. Hvordan skal vi kunne nå fram? En strategi kan jo være å lokke leserne med overskrifter som «Sosiologiprofessor med sjokkerende utsagn! Du vil bli lamslått når du leser det, og vil ikke INNHOLD SOSIOLOGNYTT 4/14 tro dine egne øyne!!» En annen strategi vil være å gjøre omtrent det samme som vi gjør i dag, og å stole på at leserne faktisk leser oss uansett. En forskjell på nå og da vil være at vi vil sitte med ganske presis informasjon om hva leserne prioriterer, hva de leser og hvor lang tid de bruker på hver sak. På godt og vondt. 2 Redaktørens spalte Sosiologifestival #2 I Trondheim har den andre sosiologfestivalen blitt avviklet.Vi rapporterer fra hoveddebatten og tar tempen blant noen festivaldeltakere. 14 Sosiologi og sosialpsykologi 4 Lederens spalte 6 Kritikk i en egalitær kultur 8 Skjønnlitterær (ir)relevans 11 Kronikk-konkurranse 12 Sosiologi og litteratur 17 Sosiologien i framtiden 21 Fire på festival 22 Vildes miljøspalte [email protected] 24 Keeping up with the Consumption Class 26 Informasjon Vinterseminaret 28 Bøkenes verden MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/ NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Linn Westmark (leder), [email protected] Vestlandet: Janne Cecilie Johansen (leder), [email protected] Stavanger: Lene Forgaard (leder), [email protected] Trondheim: Joachim Vogt Isaksen (leder), [email protected] Agder: Anne Ryen (leder), [email protected] Tromsø: Inger Marie Holm (leder), [email protected] Nordland: Berit Skorstad (leder), [email protected] Finn mer informasjon om lokallagene på: www.sosiologforeningen.no Sosiolognytt 4/14 3 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Systemopprettholdene tiltak Den norske sosiologforeningen er medlem av Nordisk Sosiologforening, den europeiske foreningen og verdensforeningen. I Nordisk møter vi alltid, på den europeiske av og til og i verden aldri. Internasjonale møter er som de fleste av oss nok vet ganske kjedelige, men uten møter ingen foreninger. Burde vi i foreningen vise et større internasjonalt engasjement? Som mange sikkert har opplevd på sine felter, det er ikke veldig vanskelig å koble seg til internasjonale nettverk og oppnå posisjoner. Men burde vi bruke kreftene på dette? Burde vi bruke penger på å sende representanter til kongressene slik blant annet noen av våre nordiske søsterorganisasjoner gjør? En stor politisk sak denne høsten er forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. I kassen for papirpost – som vi nok må innrømme at ikke sjekkes så veldig ofte – fant vi invitasjon til høringsrunden. Den gikk i bøtta. Med en gang. Men burde vi svart? Burde foreningen mene noe her? Eller om forskningsmeldinger eller omorganiseringene på universitetene? Burde vi bli en part? Eller kommentere Holbergprisen? Jobbe for at foreningen kan være kvalifisert til å nominere kandidater? Holbergprisen bor i Bergen, den egentlige hovedstaden i Norge. Burde distriktspolitikk bli viktigere, er det en skandale at AU bare har medlemmer som bor sør for Sinsenkrysset? Foreningen har ikke særlig mye penger, men et landsomfattende styre vil ikke ta knekken på oss. Et stadig tilbakevendende tema på Nordiske møter er spørsmålet om vi bør støtte nordiske ph.d.-kurs.Vi har vært svært skeptiske til dette; utdanningen er universitetenes ansvar. Men er det en riktig holdning? Burde vi ta et mer aktivt grep her? Nordiske eller kanskje også nasjonale ph.d.-kurs? Ta ansvar for utdanningen – uten at ambisjonene nødvendigvis trenger å være ala Lægeforeningens? Og hva med studentene? Er studenter noe annet enn vervepotensiale slik at de etter hvert blir fullprisbetalende punkter i budsjettet? Har vi ansvar for å sjekke at studentmiljøene får støtte fra instituttene, hjelpe til dersom de ikke får det og tilby aktiviteter og ressurser når studentmiljøene er nede i bølgedaler? Nettverk er moderne. Er nettverk for ulike bindestreker foreningens ansvar? Burde vi tilby mer enn bare ‘kom til vinterseminaret og ha møte der’? Ta ansvar for ulike deler av faget, søke å stimulere til at de ulike bindestrekene har et mer stabilt liv? Har sosiologforeningen ansvar for norsk sosiologi? Litt, mye eller alt sammen? Har vi ansvar for sosiologi på norsk? Aktiv minne om viktigheten av at norske sosiologer ikke slutter å uttrykke seg på det språket vi selv er best på? En av foreningens hederprismottakere fylte nylig 70 år. Undertegnede holdt en pitteliten tale på vegne av foreningen.Var det riktig? Burde vi skrive omtaler ved jubileer, nekrologer eller produsere festskrift når hedersmedlemmer eller andre fyller år? Gjøre vårt beste for å markere markerte sosiologer i offentligheten? Innføre født, død og bryllupsspalte i dette utmerkede blad? Og ikke minst, burde DU møte opp på neste generalforsamling? G LOGI I DA O I S O S T IFTE R OM TIDSSKR ARTIKLE R E K S N Ø ET H I R F S G N rihetens YTRI p og ytringsf p i norsk t som prinsi Ytringsfrihe assiv debatt m r fo d n a d st jen inviterer me g a grenser er g d i i g lo o Sosi rihet offentlighet. om ytringsf r e m m u n a m e dette til et te ommen bidrag fra båd lk e og v r r og ønske itere, juriste v ie d e m , re et rske i ytringsfrih e samfunnsfo rt e ss re te r av Vi er in iriske studie humanister. p m e m so , dde akelse i i hele sin bre er med delt g n ri a rf e g om o til diskusjoner e ll holdninger ie p si n ri syn og tlighet, p t andre hen norsk offen o m p p o r id t ve lyser av hvo a n a ytringsfrihe e v ti a m es. samt nor et bør trekk prinsipper, h ri sf g in tr y r grensene fo Gledelig jul - og vi sees på Geilo! Inger Marie Hagen Temaredaktører er Arnfinn H. Midtbøen ([email protected]) og Kari Steen-Johnsen ([email protected]). Frist for innsending av sammendrag er 15. desember 2014 og forslag sendes direkte på e-post til temaredaktørene. Les mer om tidsskriftet her: http://sosiologiidag.wordpress.com/ 4 Sosiolognytt 4/14 KRONIKK Kritikk i en egalitær kultur Av: Pål Halvorsen Pål Halvorsen (f. 1989) bor i Oslo, og har skrevet en master om hvordan norske litteraturkritikere legitimerer kulturelle vurderinger ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. I tillegg jobber han som teknisk leder på Litteraturhuset og er seminarleder i moderne sosiologisk teori. Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med det som er godt, og vise hvorfor det er det. Men at noe er godt, betyr ikke automatisk at det er bedre eller dårligere enn andre ting. Det betyr bare at det har kvaliteter, og så gjelder det å finne ut kvalitetene og forklare dem for leserne. - Litteraturkritiker fra Dagbladet (informant). Jeg har ikke gjort mange intervjuer, men jeg ser for meg at følelsen jeg fikk når dette ble sagt gir gjenklang hos mange av Sosiolognytts lesere. Følelsen av glede over at ens egne tanker om feltet blir delt av aktørene i det. Dette betyr ikke at man blir glad fordi ens fordommer var riktige og tilstrekkelige, men heller en lettelse over at det man har tenkt har et empirisk grunnlag. Selvfølgelig må man være åpen for det motsatte; nullfunn er også viktig for vitenskapen, eller åpen for at dette gjelder for en del av aktørene i materialet heller enn alle. For min del var det en lettelse fordi jeg var redd for at min forventning om at kritikk og egalitarianisme som motsetninger, eller vanskelig kombinerbare størrelser, skulle være tendensiøs. Sitatet ovenfor inneholder en ambivalens overfor distinksjon. Informanten ønsker å fremheve gode kvaliteter, men helst ikke på bekostning av noe annet. Dette fremstår som et paradoks. I interessen for egalitære verdiers stilling i Norge har jeg latt meg inspirere av Håkon Larsen, Ove Skarpenes, Nina Witozek og Rune Slagstad. Interessen for litteraturkritikk har kommet fra avislesing og en opplevelse av at litteraturkritikere gjør skarpe sosiologiske 6 Sosiolognytt 4/14 observasjoner, samtidig som de gjør sosiologisk interessante vurderinger av kulturelle uttrykk. De er med på å danne hierarkier av god og dårlig litteratur, som har sosiale konsekvenser, kort fortalt. En del sosiologiske studier viser at personer fra øvre middelklasse i Norge heller snobber nedover, enn å markere avstand fra en folkelig smak, og som dem er en del av kritikerne opptatt av å appellere til egalitære verdier når de snakker om hvorfor de utøver yrket sitt. Mange er opptatt av å vise at det ikke er å skille mellom godt og dårlig som er interessant, men heller å møte verket og forstå det på dets egne premisser. De vil altså mene at det «i seg selv» er tilfredsstillende å bidra til forståelse for et mangfold av uttrykk. Samtidig finnes det også grunnlag i mitt materiale for å si at det finnes noen klassiske kulturelitistiske trekk blant litteraturkritikerne, og jeg har identifisert tre idealtyper som kan leses som en konklusjon på forskningsspørsmålet mitt om hvordan litteraturkritikere legitimerer vurderinger av kulturelle uttrykk. De tre idealtypene er Folkeopplyseren, Domfelleren og Fortolkeren. Domfelleren er den som først og fremst er opptatt av å skille mellom god og dårlig kvalitet, og som samtidig er bekymret for den vestlige kulturens fall. Folkeopplyseren er først og fremst opptatt av å skape entusiasme omkring lesing, og er opptatt av at litteraturen skal være tilgjengelig og samtidig lærdomsfull. Fortolkeren er først og fremst opptatt av å gjøre en god lesning, og er opptatt av at forfatterne på den måten skal kommes i møte og bli tatt på alvor. De to siste har til felles en håndtering av distinksjon og ulikhet som jeg ser på som i tråd med den egalitære kulturen i Norge, mens Domfelleren bryter tvert med den. Folkeopplyseren ser på litteratur som en håndtering av ulikhet, siden litteraturen ofte bringer «outsider»-perspektiv og mener at lesing medfører et mer demokratisk og meritokratisk samfunn. Det er derfor de er kritikere, for å fremme likhet. Fortolkeren er bekymret for den distingverende siden ved litteratur og ter. De vil ikke regne Solstad som bedre enn litteraturkritikk, og befinner seg i det Espen Nesbø, og ser att på til ned på dem som er oppYtreberg har kalt middelkulturen. Middelkultatt av et slikt skille. Selv blant kritikerne finnes turen beskrives som en kultur som «lover å denne innstillingen, at man ikke vil regne f. eks. forene høykulturens løfte om Solstad som bedre enn Nesbø, og Litteraturkritikere gjør vesentlige innsikter med lavkultudet sier noe om at de fleste kritiskarpe sosiologiske rens løfte om en moderat anstrenobservasjoner, samtidig kerne er seg var sitt publikum og gelse» (Ytreberg 2004:10). Det vil si som de gjør sosiologisk ikke vil innta rollen som «ein estet interessante vurderinger og ein feinschmecker», slik som at Domfelleren vil passe godt inn i av kulturelle uttrykk. en bourdieusk forståelse, mens ForHauge også unndrar seg i sitatet tolkeren og Folkeopplyseren vil ovenfor. Domfelleren derimot gjør passe bedre med Skarpenes’ analyser av norsk dette, og velger å ikke være så imøtekomkultur. mende, slik som informanten fra NRK ga Etter denne inndelingen valgte jeg å starte uttrykk for: «Den sårheten i mellom-middeloppgaven med et sitat av en av få folkekjære klassen kan jeg ikke bry meg om». poeter i Norge, Olav H. Hauge. Hans dagbokHvordan folk snakker om hva de har lest, notat fra juni 1944 stemmer godt overens med sett eller opplevd orienterer hvordan de handhvordan litteraturkritikerne jeg intervjuet tok ler, og kritikerne utøver innflytelse på det. forbehold om sine vurderinger. Han starter Derfor er de interessante å studere for sosiolomed forbeholdet: “Kvar hev sin smak, men ein ger. For eksempel oppgir 49 % at anmeldelser skal akta seg for å fordøma alt som ikkje høver er litt viktig eller mer for valg av bøker i eins eigen mage. Ein skal og akta seg for å tru at leserundersøkelsen 2014. Det er ikke en legitim eins personlege smaksdomar skal verta ålment kultur blant kritikerne, men ulike måter å forgodtekne”, og gjør videre en inndeling: holde seg til vurderinger av kulturelle uttrykk «For bønder og arbeidsfolk som ikkje er og mottakelsen av dem. En tradisjonell eliteinforvande i matvegen, er steikt flesk med skyr og stitusjon som litteraturkritikken er altså ikke potetar ein herrerett, endå det kanskje ikkje bare elitistisk, men også egalitært orientert. kann mæle seg med lam i raudvin, som truleg Kanskje står litteraturkritikken foran en ytterlier meir pikant, men snautt helsugare.Vanleg gere demokratisering i møte med stadig flere friske folk synest gildt um ei vise um ho ikkje og mer omfattende bokblogger? nett kann mæla seg med eit dikt av Bull, og lær hjarteleg åt grov skjemt Denne teksten er basert på en masterDe tre idealtypene er som ein estet og ein feinschmecker Folkeopplyseren, Dom- oppgave levert ved UiO i juni 2014, og felleren og Fortolkeren. kan leses i sin helhet og lastes ned fra: vilde strykkja på nosi åt. Baudelaire og Wilde er sjølvsagt meir finslipa i https://www.duo.uio.no/bitstream/ sin skjemt, men rakaure er no ein gong ikkje handle/10852/41366/Halvorsen.pdf?sequence=1 kvar manns mat» (Hauge, Olav H. 2011: 41). Det er vanskelig å se for seg at lesere ikke har preferanser for at noe er bedre enn noe annet, slik som litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen innvender mot Skarpenes’ artikkel. Likevel kan det være vanskelig å grunngi hvorfor man liker noe bedre enn noe annet, og det kan gjøre at mange avstår og regner kritikk for kun et uttrykk for smak. Det intervjumateriale viser hva som er legitimt å si i en intervjusituasjon eller offentlig, slik som Skarpenes viser i sine intervjuer med middelklasse-representanSosiolognytt 4/14 7 TEMA: LITTERATUR Skjønnlitterær (ir)relevans Ulik skrivestil: grad lar sosiologer seg inspirere av sjangeren? Når en musiker skal lære Anser vi skjønnlitteratur som ren underholdseg improvisasjon må ning, eller har vi noe å hente her? Kan den si hun først gå veien om å oss noe vesentlig som sosiologer, og hvordan lære utallige tonearter og påvirker den oss i vårt virke? Jeg har snakket skalaer, før dette igjen med fire fagpersoner med ulik tilknytning til må glemmes idet hun sosiologi om temaet. står der på en scene foran et publikum og skal slippe løs kreative toner som skal skape Samfunnsrelevant eller underholdning? noe interessant i ørene på lytterne. På samme Som svar på spørsmål om skjønnlitteraturens måte lærer sosiologen i sitt utdanningsløp betydning for hennes sosiologi, svarer profesreglene for vitenskapsutøvelsen, hvordan sor i sosiologi ved UiN, Anne-Jorunn Berg, skrive en god sosiologisk tekst som er innenfølgende: for når det gjelder skrivestil og tematikk og så «Å lese romaner er for meg å gjøre ’noe videre. En lærer gjerne at en god sosiologisk annet’. Slik en ofte sier om ferie. Jeg leser tekst er skrevet på en objektiv og formell mye forskjellig, men mest krim. Liker de måte, hvor en for eksempel ikke skal være for streite krim- og spionromanene. Der mordepersonlig eller bastant. Blant annet lærer en ren eller den skyldige avsløres i slutten av at en ikke skal skrive for mye «jeg» eller boka, ikke psykologiske thrillere eller flinkisbasere teksten på sine personlige krim der morderen bryter meninger eller følelser. I motset- Vel, den sosiologiske skri- sammen og tilstår på side en. vestilen i sin typiske form er ning til musikeren som slipper kanskje ikke stort preget av Sammenheng med jobb? Tja – i sin personlighet fri i en kreativ skjønnlitterære virkemidler, liten grad tror jeg. Det hender, improvisasjon, skjer det samme men i hvor stor grad lar kanskje annethvert år, at jeg sosiologer seg inspirere av stopper opp på ei side og streker mindre grad hos sosiologer i en idealtypisk sosiologisk tekst, som sjangeren? Anser vi skjønn- under noe fordi det berører noe, litteratur som ren undervel kan kalles mer formell og holdning, eller har vi noe å en problemstilling eller noe jeg standardisert i sin fremstilling. En er faglig opptatt av. Men jeg ser hente her? litterær sjanger som er mer jo ikke bort fra at lesing setter beslektet med den improviserende musikeseg i kroppen, som sosiolog jobber jeg med ren, er skjønnlitteraturen. Her hører en ofte ord og slik betyr vel all lesing noe?» snakk om det å finne sin forfatterstemme hvor Med andre ord kan det se ut til at skjønnens personlighet og egenart skal tre klart litteraturen i størst grad fungerer som en fram og vekke en interesse i leseren. Det er form for avkoplingslektyre for Berg, der hun heller ikke et brudd på denne sjangeren at får mulighet til å fordype seg i noe annet enn forfatteren skriver i personlige, følelsesbaserte det rent faglige. og subjektive vendinger. Når jeg spurte Trine Lise Bye om skjønnVel, den sosiologiske skrivestilen i sin litteraturens plass i sosiologien (og for henne typiske form er kanskje ikke stort preget av personlig), var hun på sin side klar på at alt av skjønnlitterære virkemidler, men i hvor stor 8 Sosiolognytt 4/14 Alle Foto: Privat Av: Malene Paulsen Lie Anne-Jorunn Berg Trine Lise Bye Frode Bjørgo Karianne Sørgård Olsen kunst og litteratur har sin samfunnsrelevans og klare relevans for oss som fagpersoner: «Vel, jeg synes skjønnlitteratur og alt av kunst kan være viktig for sosiologien. Det er jo et samfunnsutrykk. Har hatt noen bøker som har gitt utrykk for en del sosiologi, som for eksempel Skråninga av Carl Frode Tiller. Selv om noen bøker ikke trenger å handle direkte om politikk, er det jo en del historier om mennesker som kan si noe om samfunnet vi lever i, om klasseskiller eller hvordan vi forstår kjærlighet, seksualitet og kjønn.» Bye snakker her om at litteratur er et samfunnsuttrykk som sier noe om samfunnet vi lever i, og som forteller historier av relevans for sosiologer med temaer som klasse, seksuaSosiolognytt 4/14 9 10 Sosiolognytt 4/14 Som sosiologer og samfunnsvitere vet vi selvsagt at samfunnsvitenskapen spiller en viktig rolle i det moderne samfunnet, men vet egentlig resten av samfunnet dette? Og klarer vi å kommunisere dette til resten av samfunnet, i konkurranse med PR-byråer, og globale og sosiale medier? Foto: Orange Acid CC BY 2.0 «Genanse og verdighet» av Dag Solstad. Boka har vært like sterk alle gangene jeg har lest Skjønnlitteratur som interesseformer: den, men jeg har nok gått fra å leve meg inn i Skjønnlitteratur leses med andre ord ulikt for de ulike hovedpersonene til å la meg fascinere ulike fagpersoner. For Frode Bjørgo (stipenav det nettverket de er en del av, og hvordan diat i sosiologi ved UiN), skulle en helt konde både løftes og ødelegges av det.» kret leseopplevelse bli bidragsytende til at han For mange av oss er det kanskje nettopp endte opp med sitt forskningstema: denne endringen som preger oss som men«At jeg i dag forsker på nordområdene er nesker pre sammenlignet med post sosiologiet resultat av både interesser og tilfeldigheter. utdanningen: At vi går fra å se oss selv og Men også en leseropplevelse. Kjartan Fløgstads andre som isolerte enkeltindivider til å se roman Grense Jakobselv spenner vidt, både i tid hvordan vi alle er koplet til verden rundt oss og rom, og mye av handlingen foregår helt på ulike måter, og er påvirket av tiden vi andre steder enn nordpå. Likevel var det lever i og så videre. Sosiologien fester seg ved skildringene fra Øst-Finnmark oss på ulike måter, og kan som gjorde sterkest inntrykk. Det påvirke vår lesing av all type litVi går fra å se oss selv og påvirket ikke bare ferievalget det andre som isolerte enkeltin- teratur. divider til å se hvordan vi året, men ga meg også en enda alle er koplet til verden sterkere interesse for folk og sam- rundt oss på ulike måter, og Relevant eller irrelevant funn i de nordligste delene av er påvirket av tiden vi lever i skjønnlitteratur? og så videre. Sosiologien Norge, Sverige og Finland.» Så. Hvilken rolle spiller skjønnfester seg ved oss på ulike litteratur for deg, kjære leser? Også Karianne Sørgård Olsen måter, og kan påvirke vår (stipendiat i sosiologi ved UiN) Fungerer den som avkopling, lesing av all type litteratur. skildrer hvordan skjønnlitteratusom inspirasjon til forskning, ren er av stor betydning for som interesseskaper eller på en hennes sosiologi. Hun sier det slik: helt annen måte? Skal vi la sosiologen i oss «Skjønnlitteratur var nok på mange måter bli med inn i lesingen av skjønnlitteraturen det som la grunnlag for sosiologiinteressen, og tolke den som samfunnsrelevant, eller er ved å ta meg med inn i mange ulike mennesbør vi la sosiologi være sosiologi og skjønnkers hode og heim, og dermed se både hvor litteratur forbli av ren underholdningsverdi? ulike og like vi er, og hvor avgjørende mellommenneskelig samhandling er for hvem vi er, eller framstår som. Jeg har alltid lest mye! Nå som jeg nok leser mer fag enn skjønnlitteratur, merker jeg at Goffman ofte slår følge inn i romanene, novellene og lyrikken. Jeg har nok et ekstra blikk på iscenesettelse, på fasadene og baksideområdene. Disse tingene kommer til uttrykk i fullt mon i boka jeg leser nå; «Never Mind» av Edvard St Aubry.» Karianne Sørgård Olsen ser en klar sammenheng mellom lesing av skjønnlitteratur og hennes egen sosiologiinteresse.Videre forteller hun at hun har opplevd å lese en bok på vesensforskjellige måter før hun ble sosiolog sammenlignet med tiden etter endt utdanning: «Den boka jeg har opplevd endret seg mest med tanke på før/etter sosiologien, er nok KRONIKK-KONKURRANSE litet og kjønn. Sosiolognytt kårer den beste kronikken som som viser eller omhandler samfunnsvitenskapens rolle i det moderne Norge/Europa. Juryen består av: Magne Flemmen, postdok ved ISS, UiO Unn Conradi Andersen, ph.d.-kandidat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Arve Hjelseth, Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Bidrag sendes til [email protected] etter at de er publisert. Redaksjonen i Sosiolognytt og jury vil ha lov til å nominere egne bidrag. Krav: Kronikken må stå på trykk i den norske/europeiske offentligheten i løpet av 2014. Redigerte nettsteder (som f.eks. NRK Ytring) godkjennes. Nettfora uten noe form for redaksjonell kontroll teller ikke. Men siden sosiologien er opptatt av fenomener som kan være viktige på både mikro-, meso- og makro-nivå, kan kronikken like godt stå på trykk i en lokalavis som i en europeisk regionavis. Kronikken kan være koblet til forskning/bøker/ artikler, men dette er ikke et krav. Alle typer samfunnsvitere oppfordres til å delta. Forfatter av vinnerbidraget vil få dekket opphold på Vinterseminaret 23.-25. januar 2015. (Seminar + to netter på Bardøla hotell). Jan Frode Haugseth, Redaktør, Sosiolognytt Sosiolognytt 4/14 11 TEMA: LITTERATUR Sosiologi og litteratur Av: Arve Hjelseth han ikke få Nobelprisen. Heller ikke mer anerkjente forfattere med stor leserskare får den I det jeg setter meg nødvendigvis: I sosiale medier registrerte jeg ned for å skrive disse den sedvanlige skuffelsen over at ikke amerilinjene, er det akkurat blitt kanske forfattere som Roth og McCarthy fikk bekjentgjort at Nobels prisen denne gangen heller. Dette er velutdanlitteraturpris for 2014 går nede folk med både kulturell og sosial kapital, til den franske forfatteren som føler seg trygge på sin litterære smak, og Patrick Modiano. Jeg ville de uttrykker forakt for snobberiet som gang bli overrasket om så mye som ti prosent av etter gang får De Aderton til å velge en smal sosiologforeningens medlemmer har lest noe europeer. av ham. Ikke er han utgitt på norsk siden 1988, Legg også merke til at flere aviser fortsatt og selv blant franskkyndige er det nok bare et behandler litteraturstoffet på en mindre tabloid mindretall som kjenner til ham. Det er ikke noe måte enn film- og musikkstoffet. Dagbladet, for man trenger å skamme seg over en gang. En eksempel, triller terning når de omtaler film og gang fulgte sosiologer sånn noenlunde med plater, men ikke når det er bøker som anmeli litteraturen, men det trengs ikke lenger. Hva des. Det er som om litteraturen – med et delvis har skjedd? unntak for den allestedsnærværende krimsjangeren – unndrar seg underholdningslogikken. At litteraturprisen går til forfattere som er alt Motviljen mot forflatning og tabloidisering er annet enn folkekjære, begynner å bli et mønstørre. Prisen som betales er at hipstersjiktet, de ster. Av og til fører det til økt interesse for forsom for eksempel bruker mye energi på å se fatterskap som fortjener det (det var blant TV-serier av typen The Wire, i mindre grad er annet tilfelle med den sørafrikanske vinneren opptatt av litteratur. Litteraturens – i hvert fall fra 2003, J. M. Coetzee), men like Nobelkomiteens - insistering på Når jeg går gjennom listen ofte forblir vinnerne, selv om de de høykulturelle standardene gjør av vinnere i min levetid, som at finkulturen står i fare for å bli alltid oversettes etter å ha vunnet faretruende begynner å prisen, en nokså godt bevart hem- nærme seg 50 år, er det bare en subkultur, for å låne en formumelighet blant en innviet krets av ti Nobelprisvinnere jeg med lering fra en boktittel av Horace sikkerhet kan si at jeg har litteraturinteresserte. Jeg, som er Engdahl. lest noe som helst av. en lidenskapelig og litteraturinDenne nokså strenge – og Hva betyr dette? teressert romanleser, kjenner smale – insisteringen på hva litteheller ikke til Modiano. Faktisk; rær kvalitet er for noe, fører til at når jeg går gjennom listen av vinnere i min litteraturen i økende grad blir et lukket kretsløp levetid, som faretruende begynner å nærme seg hvor selv folk med mye kulturell kapital befin50 år, er det bare ti Nobelprisvinnere jeg med ner seg på utsiden. Altså slike som håper på en sikkerhet kan si at jeg har lest noe som helst av. Nobelpris til sin egen (oftest angloamerikanHva betyr dette? I et kultursosiologisk perske) favorittforfatter. Det betyr antakelig – spektiv indikerer det antakelig at litteraturen i skjønt det er ikke selvsagt – at litteraturen i forhold til andre kulturelle felt, som for eksemmindre grad enn før produserer samtidsdiagnopel musikk og film, har vist seg forbausende ser som blir en del av den offentlige samtalen. robust med hensyn til å vedlikeholde et slags Forfatterne blir mindre sentrale i samfunnsdeskille mellom høyt og lavt. Uansett hvor mange batten, og sosiologene desto mer sentrale. bøker Jo Nesbø selger og hvor gode omtaler Her finnes det naturligvis unntak; vektige han får i aviser og magasiner verden over, vil unntak. Det er naturlig å lese Knausgårds Min 12 Sosiolognytt 4/14 Kamp-prosjekt som en form for samfunnskritikk, skjønt jeg er usikker på hvor viktig denne dimensjonen ved verket har vært for den enorme leserinteressen. Hans innbitte innsats i debatten rundt Ibsen-prisen til Peter Handke er også verdt å merke seg. De samfunnsanalytiske sidene ved Carl Frode Tillers Innsirkling-prosjekt er også blitt tydeligere etter hvert. Men vi lever ikke i en tid hvor det føles nødvendig å følge med i litteraturen for å forstå vår egen samtid, noe vi sosiologer jo bør ha ambisjoner om. Det er mulig at historiekunnskapen min svikter her, men jeg har et inntrykk av at for Patrick Modiano – La Ronde de Nuit eksempel Sigurd Hoels romaner var selvsagte referanser i mange intellektuelle kretser i hans sosiologisk informerte romaner så vel som littestorhetstid, på samme måte som samfunnsvitere rært kompetente faglige arbeider. ikke kunne stille seg likegyldige til Dag Solstads Men i dag kan man utvilsomt fungere romaner i 70- og 80-årene. For diktere som utmerket som samfunnsviter uten i det hele tatt Bjørnson og Kielland var det selvsagt at verå forholde seg til romankunsten, og det har jeg kene deres også var kommentarer til og analyser en mistanke om at er en nokså ny situasjon. En av samtiden (i Ibsens tilfelle var det av og til av mine norske favorittforfattere, Trude Marmer indirekte og subtilt, men relevansen tvilte stein, gir meg for eksempel ingenting som jeg ingen på). Går vi enda lenger tilbake og vender kan bruke sosiologisk (dette i klar motsetning blikket ut over Norges grenser, ser vi at den til nevnte Mann), bare ting jeg kan begeistres moderne romanen og den klassiske sosiologien av som ivrig romanleser. er runnet av samme rot: Industrisamfunnets og Fra et sosiologisk perspektiv er det derfor den moderne mentalitetens gjennombrudd og mulig å uttrykke bekymring over at litteraturen de tvetydigheter og ambivalenser er i ferd med å gjøre seg overflødette bød på. Romanforfatteren Det betyr antakelig – skjønt det er ikke selvsagt – at litte- dig som kilde til faglig inspirasjon. Thomas Mann kretser i flere av arbeidene sine rundt problemstil- raturen i mindre grad enn før Men det er ikke dermed sagt at produserer samtidsdiagno- det er litteraturen det er noe galt linger som er klart beslektet med ser som blir en del av den med, det kan jo også være en for eksempel Max Weber. offentlige samtalen. Forfatnaturlig differensiering at fag og terne blir mindre sentrale i Så har da også sosiologi og litsamfunnsdebatten, og sosio- litteratur utvikler seg ulikt: Sosioteratur hatt tydelige berøringslogene desto mer sentrale. logien gir bedre samtidsdiagnoser punkter, også i Norge. Dag Østerenn litteraturen kan yte, og litteraberg har ved siden av en imponeturen beveger seg derfor i andre retninger. rende faglig produksjon også oversatt skjønnlitteratur, herunder den samme Thomas Manns Dr. Faustus, og viser dessuten i boken om Det Moderne hvordan litteratur og andre kulturelle uttrykk er innvevd i enhver kompetent forståelse av tidsepoken. Han skrev også for over 30 år siden en sosiologisk analyse av en årgang norske romaner. Jon Elster har i flere sammenhenger brukt eksempler fra litteraturen til å belyse faglige poenger. Nevnes må naturligvis også Lars Ove Seljestad, som har skrevet Sosiolognytt 4/14 13 KRONIKK Sosiologi og sosialpsykologi Av: Arnfinn H. Midtbøen og Julia Orupabo Arnfinn H. Midtbøen og Julia Orupabo er forskere ved Institutt for samfunnsforskning og redaktører for det siste nummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag (3/2014) – om sosialpsykologi. Denne teksten er en bearbeidet versjon av introduksjonskapittelet til dette nummeret. Hva er forholdet mellom sosiologi og sosialpsykologi? Og kan vi som sosiologer lære noe av sosialpsykologiske perspektiver, teorier og metodiske tilnærmingsmåter? Sosialpsykologi er en del av det bredere psykologifaget, men fremstår i en del sammenhenger som en tverrvitenskapelig disiplin i skjæringsfeltet mellom sosiologi og psykologi. I USA har for eksempel sosiologi og sosialpsykologi historisk hatt tette bånd. Her er noen eksempler: Det var en sosiolog, Edward A. Ross, som skrev den første læreboken med tittelen Social Psychology (1908). Og blant om lag femti lærebøker i sosialpsykologi som ble utgitt mellom 1908 og 1952, var nesten halvparten skrevet av sosiologer (Allport 1954).Ved Columbia University på 1950-tallet var Handbook of Social Psychology (Lindzey 1954) pensum i sosiologi. Et av de viktigste tidsskriftene i sosialpsykologi, Social Psychology Quarterly utgis av den amerikanske sosiologforeningen (ASA). Og på årskonferansen til ASA i New York i 2013 tok om lag 20 sesjoner utgangspunkt i sosialpsykologiske perspektiver! I Norge har det derimot vært mindre kontakt mellom disse to søsterfagene. Hvordan kan det ha seg? En viktig årsak ligger i kjennetegn ved sosialpsykologifaget selv. Det er nemlig 14 Sosiolognytt 4/14 vanlig å skille mellom to ulike varianter av sosialpsykologi (Farr 1996): På den ene siden en psykologisk og individorientert variant, som er opptatt av interaksjon på mikronivået og som domineres av laboratoriumsbasert, eksperimentell forskning. På den andre siden en sosiologisk og samfunnsorientert variant, som er vitenskapsteoretisk mer preget av Emile Durkheims arbeider og er opptatt av det dialektiske forholdet mellom individ og samfunn og teorier om sosiale representasjoner. I Norge var sosialpsykologien i 1950- og 60-årene samfunnsorientert i den forstand at man ønsket – i likhet med mange sosiologer – å bidra til å løse sosiale problemer og i siste instans å unngå krig. I dag er derimot norsk sosialpsykologi preget av en sterk individorientering, med lite rom for mer sosiologiske problemstillinger (Nafstad & Blakar 2012). Den sterke individorienteringen i norsk sosialpsykologi kan være en viktig forklaring på at det er lite samarbeid mellom sosiologer og sosialpsykologer i Norge. At det derimot er tverrfaglig samarbeid i nordamerikansk kontekst – der psykologifaget er minst like sterkt individorientert, hviler tungt på eksperimentelle metoder og er preget av idealer om «hard science» – er mer av et mysterium. Én forklaring kan simpelthen være at begge fag er så mye større i USA, og at bredden i tilnærminger i seg selv muliggjør mer samarbeid på tvers. En annen forklaring kan være at amerikanske sosiologer er mer individorienterte enn sine norske kolleger, og at mulighetene som ligger i sosialpsykologiske, eksperimentelle studier til å utvikle mer presise sosiologiske teorier om mekanismer, er fristende. Denne siste forklaringen har ganske sikkert noe for seg; så vidt vi kjenner til har i alle fall de fleste samarbeidene mellom sosiologer og sosialpsykologer i USA en eller annen form for eksperimentell basis, slik at det er sosiologene som tilpasser seg en eksperimentell logikk snarere enn at sosialpsykologene omfavner strukturelle perspektiver fra sosiologien. Etter vår oppfatning kan imidlertid sosioloavhenger av hvilke sosiale kategorier og kultuger ha stort utbytte av samarbeid med både den relle stereotypier som gis betydning. Spørsmålet samfunnsorienterte og den individorienterte som stilles er under hvilke betingelser sosiale sosialpsykologien. Et eksempel på tverrfaglig kategorier som kjønn, etnisitet, rase, alder osv. samarbeid mellom sosiologer og samfunnsorivil skape ulikhet mellom grupper? Interessant enterte sosialpsykologer er ideologiprosjektet til for sosiologer som er opptatt av slike problemsosialpsykologene Hilde Nafstad og Rolv stillinger er særlig forskningen som viser det Mikkel Blakar på Universitetet i Oslo, der flere situasjonelle aspektet ved hvordan sosiale forsosiologer er involvert. I tillegg kan samarbeid hold påvirker atferd og perspektiver. Én studie med individorienterte sosialpsyI Norge har det derimot vært illustrerer for eksempel hvordan kologers studier av menneskelig mindre kontakt mellom disse en gruppe med asiatiske kvinner to søsterfagene. Hvordan interaksjon på mikronivå, øke presterer bra i matematikk når de kan det ha seg? sosiologers forståelse av hvordan utsettes for stereotypen om at asibredere samfunnsstrukturer påvirater har overlegne matematiske ker enkeltindividers muligheter og begrensninferdigheter, mens den samme gruppen med ger, for eksempel ved å koble analyser av regiskvinner presterer dårligere enn likt kvalifiserte terdata til psykologiske eksperimenter. Som menn når de utsettes for stereotypen om at sosiologer er vi opptatt av å forstå og forklare kvinner har lave matematiske ferdigheter (Shih, hvordan samfunnsstrukturer både begrenser og Pittinsky & Ambady 1999). Når individer tror muliggjør individers handlinger, synspunkter på at andre oppfatter en rangering av kjønn, etniog opplevelser av seg selv og verden. Men selv sitet og kompetanse som legitim, vil de handle i om vi som sosiologer med (tidvis) sofistikert tråd med disse forventningene, både i evalueteori og avanserte metoder dokumenterer at ringen av andres og egne ferdigheter. Styrken individers samfunnsmessige posisjon struktureved sosialpsykologiske tilnærminger er derfor at rer både våre livssjanser og muligheter, er det få de søker å spesifisere når og hvordan det samav oss som viser hvordan sosiale betingelser funnsmessige begrenser og muliggjør individumuliggjør og begrenser individers synspunkter, elle valg. følelser og handlinger. Her kan sosialpsykoloI det siste nummeret av Sosiologi i dag gien være til hjelp. (3/2014), som vi har vært redaktører for, finnes Så hva kan sosialpsykologiske perspektiver eksempler som på ulikt vis illustrerer hvordan brukes til av oss sosiologer? Helt sosiologi og sosialpsykologi kan ha Selv om vi som sosiologer generelt kan sosialpsykologi hjelpe med (tidvis) sofistikert teori gjensidig utbytte av hverandre. I oss til bedre å forstå hvordan og avanserte metoder doku- nummerets første artikkel, gruppetilhørighet påvirker indivi- menterer at individers sam- «Migrasjonssosiologiens svarte funnsmessige posisjon ders selvforståelse, livsmuligheter boks? Sosialpsykologiske prosesser strukturerer både våre livs- i møtet mellom innvandrere og og ferdigheter. I vår egen forssjanser og muligheter, er det kning har vi undersøkt hvordan få av oss som viser hvordan det norske samfunnet», utfører sosiale kognitive forhold skaper Olav Elgvin og Jon Horgen Frisosiale betingelser muliggjør og begrenser individers berg en kritisk analyse av et utvalg ulikhet i arbeidsmarkedet.Våre synspunkter, følelser og arbeider illustrerer hvordan kultumigrasjonssosiologiske studier av handlinger. relle stereotypier om kjønn og prosesser og mekanismer. Forfatetnisitet påvirker studenter og terne hevder at på tross av at arbeidssøkeres aspirasjoner og karrierebeslutmigrasjonssosiologer gjør antakelser om sosiale ninger (Orupabo 2014), og arbeidsgiveres disprosesser og mekanismer på mikronivå, beskrikriminerende rekrutteringspraksis (Midtbøen ves disse prosessene og mekanismene på en 2013). Innenfor utdannings- og arbeidsforsimplisitt og lite presis måte. Argumentet i artikkning illustrerer flere undersøkelser hvordan kelen er at den eksperimentelle sosialpsykoloprestasjonsforskjeller mellom ulike grupper gien kan bidra til å utvide sosiologers repertoar Sosiolognytt 4/14 15 SOSIOLOGIFESTIVALEN 2014 Referanser Allport, G. (1954). The Historical Background of Modern Social Psychology. I G. Lindzey (red.), The Handbook of Social Psychology.Volume I: theory and Method (s. 3-56). Cambridge, MA: Addison-Wesley. Farr, R. M. (1996). The Roots of Modern Social Psychology. Omford: Blackwell Publishers. Lindzey, G. (red.). (1954). The Handbook of Social Psychology. Cambridge, MA: Addison-Wesley. Midtbøen, A. H. (2013). The Invisible Second Generation? Statistical Discrimination and Immigrant Stereotypes in Employ ment Processes in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies. doi:10.1080/1369183X.2013.847784 Sosiologien i framtiden Foto: Jan Frode Haugseth av mulige tolkninger og forklaringer i møte interesser – er sterkest i forhold som springer ut med en kompleks og rotete empirisk virkeligfra en sosial sammenheng der paret hadde felles het. geografisk og sosial forankring. Funnene reiser I nummerets andre artikkel, «Dødens socialviktige spørsmål om samlivskvalitet og møtepsykologi – perspektiver på døden i samspillet steder i en tid der vi er mer mobile og hvor par mellem individ og samfund», gir Michael Hviid møtes i en virtuell virkelighet, og viser samtidig Jacobsen og Jan Brødslev Olsen et viktig bidrag hvordan perspektiver og begreper fra sosialpsytil sosiologers forståelse av vår tids forhold til kologien kan være nyttige i sosiologiske analydøden. Artikkelen beskriver blant annet hvorser. dan vi er blitt mindre fortrolige med døden. Vi håper å vekke en gjensidig interesse Døden er flyttet ut fra de private hjemmene og mellom sosiologer og sosialpsykologer i Norge inn i samfunnets kulisser. En konsekvens er at og at vi vil få se mer samarbeid på tvers av fagde syke og døende stigmatiseres grensene i årene som kommer. Når individer tror at andre og institusjonaliseres. De er ikke oppfatter en rangering av lenger en del av normalsamfunnet. kjønn, etnisitet og kompetanse som legitim, vil de Gjennom å rette fokus mot døden handle i tråd med disse forog selvet, dødsbevissthet, døden ventningene, både i evaluesom overgang, avvik og håp, ringen av andres og egne tegner Jacobsen og Olsen kontuferdigheter. Styrken ved sosialpsykologiske tilnærrene av «dødens sosialpsykologi». I den tredje og siste artikkelen, minger er derfor at de søker å spesifisere når og hvordan «Møtesteder og pardannelse», det samfunnsmessige argumenterer Tone Schou Wetlebegrenser og muliggjør indisen for å rette fokuset mot stedets viduelle valg. betydning for pardannelser. Artikkelen tar utgangspunkt i at steder og anledninger til å treffe en partner endrer seg gjennom modernisering. Hva betyr det for partnervalg og samlivskvalitet at møtestedene endrer karakter? Wetlesen viser hvordan indre homogami – det vil her si likhet i verdier, holdninger og Av: Jan Frode Haugseth I slutten av september ble det for andre gang arrangert Sosiologifestival i Trondheim. Arrangementet er et heldags/helaftens konsept med ulike typer innslag som spenner fra sosiologutdanningen i ettertid (et arbeidslivsperspektiv), "Pecha Kucha" (hver deltaker har litt over seks minutter på å presentere et emne eller tema, og må derfor være kortfattede), sosiologisk ferskvare, quiz, debatter, samt lønsj, middag, musikalske innslag og festing utover kvelden. Publikum består i stor grad av studenter på bachelor- og masternivå, men på denne dagen har også en del ph.d.-kandidater og ansatte fra NTNU og HiST tatt turen. Nafstad, H. E. & Blakar, R. M. (2012). From an individualized to a societal social psychology: Ideology and ideological changes as reflected in language usage. Annual Review of Critical psychology, 10, 741- 755 Orupabo, J. (2014). Kompetanse - en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. PhD-avhandling. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Ross, E. A. (1908). Social Psychology. New York: Macmillan. Shih, M., Pittinsky, T. L. & Ambady, N. (1999). Stereotype susceptibility:Identity salience and shifts in quantitative performance. Psychological Science, 10, 80-83. 16 Sosiolognytt 4/14 Mange jeg pratet med før og etter debatten anså paneldebatten som festivalens høydepunkt. I panelet deltok Arve Hjelseth og festival-initiativtaker Aksel Tjora (henholdsvis førsteamanuensis og professor ved ISS, NTNU) og Gunnar Aakvaag (post.dok. ved ISS, UiO). Panelleder var Eli Smeplass, ph.d.-kandidat ved ISS, NTNU. Deltakerne fikk ti minutter hver på sin innledning, deretter var det åpen debatt og mot slutten; spørsmål fra salen. Selvtillit, mangfoldighet og interesse utover sin egen nese Arve Hjelseth er første mann ut, og åpner med å introdusere et skille mellom en framtid han selv ønsker eller håper på, og en framtid som kanskje er mer sannsynlig. For det første både tror og håper Hjelseth at framtidens sosiologer vil ha selvtillit. I dagens individualiserte samfunn er det imidlertid en generell tendens til at ansvar og frustrasjon vendes innover mot individet, ikke mot systemet eller strukturelle størrelser. Hjelseth håper at sosiologien kan bidra til at struktur og kultur fortsatt blir anerkjent som utslagsgivende i framtida. For det andre tror Hjelseth at sosiologien vil fortsette å være grunnleggende mangfoldig, slik den er i dag. Sosiologien vil da som nå bestå av ulike metodiske orienteringer, ulike teoretiske perspektiver m.m. Tidligere har det vært kritikker som peker mot at sosiologien bør bli mer opptatt av for eksempel positivistisk eller kvantitativ teori, men disse har feilet. Sosiologien vil derfor mest sannsynlig forbli grunnleggende mangfoldig, både metodisk og teoretisk. Sosiolognytt 4/14 17 For det tredje håper Hjelseth at sosiologer fortsatt vil, eller, i enda større grad enn i dag, bry seg om det de ikke er nære. Han trekker fram både det som skjer i andre verdensregioner, og i andre klasser enn den øvre middelklassen (som de fleste sosiologer antakelig er en del av), som eksempler. Hjelseth hevder at han fram til nå ikke har vært et godt eksempel selv, når han som lidenskapelig fotballinteressert har forsket på tribunekultur. Når han forsikrer salen om at dette vil bli bedre når han nå skal studere tribunekultur innen håndballen, blir det god stemning i salen. Ansvar for framtiden, sosiologisk nytte og sosialkonstruktivistisk forståelse Aksel Tjora ønsker å fortsette med Hjelseths skille mellom ønske og tro, men minner om at det er de tilstedeværendes eget ansvar å jobbe for hvordan framtidens sosiologi bør være. Han fortsetter med et eksempel om faglig fornyelse, i dag er det vanskelig å starte opp og utvikle nye og kreative fag – og det finnes gjerne ikke undervisningskrefter der som kan eller vil undervise i nye fag når initiativtakeren har forskningsfri. Antakelig ligger det her et ønske om større fleksibilitet og muligheter i framtida. Tjora fortsetter med den hyggelige betraktninger at det er stor interesse for sosiologifaget i andre sektorer, og både boligutviklingssektoren og helsesektoren blir trukket fram som eksempler. Tjora mener at dette tyder på at det fortsatt vil være et behov for teoretiske begreper, og sosiologisk forståelse og konseptualisering framover. Sosialkonstruktivistisk forståelse, og dens opptatthet av mening og materialitet, vil nok være essensiell i sosiologiens framtid, ifølge Tjora. Han håper videre at det vil være mulig å forske på det som er morsomt – som for eksempel hans egne breaching-eksperimenter hvor han studerer mennesker som lever tre uker offline. Det bør gå an å forske på sosiologi uten å «tråkke rundt» i programmene til forskningsrådet. Til slutt trekker Tjora en grense mot (Aakvaag og hans) samfunnsdiagnoser, og fremsnakker heller metodologisk individua18 Sosiolognytt 4/14 lisme – hvor handlinger og strukturer må forstås som skapt av enkeltindivid (i tråd med ovennevnte sosialkonstruktivisme). Jeg mistenker at Tjora egentlig mener sosialkonstruksjonisme, som han har skrevet om før, men siden det nesten er det samme så får det gå. Reprise: Generasjon lydig, positivsosiologi osv. Jeg visste ikke at Aakvaag ville kjøre en reprise på fjorårets utspill om generasjon lydig. Den gang var jeg vitne til denne debatten fra trygg avstand – jeg var verken født på 80-tallet, og jeg føler heller ikke at den sosiologien som jeg (og flere andre) driver med, er spesielt lydig, tannløs eller pessimistisk. Jeg opplevde heller kritikken som et effektfullt polemisk utspill, og ikke mye mer. Men nå fikk jeg se hvordan Aakvaags kritikk fungerte i praksis: Aakvaag henvender seg direkte til publikum, som altså for det meste består av studenter. Han sier «dere er den eneste generasjonen studenter som ikke har tatt et opprør med deres akademiske forfedre». Dermed har han massens oppmerksomhet. Han fortsetter med å skille mellom tre generasjoner studenter før denne: • Gullaldersosiologien, med representanter som Mathiesen og Aubert mfl. Deres prosjekt var å dokumentere og legge til rette for alle Er det mulig å si noe om sosiologiens framtid? Hvor langt fram er i så fall horisonten hvor vi ikke aner noen ting? Sosiologiens framtid er et tema som jeg synes er veldig spennende, og jeg gledet meg derfor til denne debatten. Når jeg gikk til debatten hadde jeg en plan om å skrible ned hovedpoengene, og vurdere debatten og hver enkelt deltakers innsats alt etter om de holder mål; klarer de å engasjere og nå fram til publikum? Følgende gjengivelse av debatten er altså basert på notater og det jeg som tilhører oppfatter der og da. Med unntak av publikummeren som blir intervjuet mot slutten av artikkelen, har ingen av de involverte partene blitt tilbudt noen form for sitatsjekk. som falt utenfor den norske modellen. • 68-erne var den sinteste genererasjonen, og ifølge Aakvaag ønsket de å rive ned autoritære systemer og hindre utnyttelse av andre. De etablerte også positivismekritikken, som bidro til å kritisere gullaldersosiologien. • Ironi-generasjonen, som Aakvaag selv identifiserer sin egen student-tilværelse med, henvendte seg til postmodernismen, og gikk inn for å dekonstruere de store fortellingene og tøyse og tulle med det meste. Studentene får så merkelappen generasjon lydig – de har ikke noe kollektivt opprør. Aakvaag opplever selv at han kan si hva som helst på forelesninger uten at noen motsier ham. Studentene er ofte oppegående som individer, men kollektivt er de tannløse, utydelige, kjedelige og tilsynelatende uten evne til å reise noe form for samlet kritikk mot foreleserne. Det er to problemer med dette i forhold til framtiden for norsk sosiologi, påstår Aakvaag: For det første vil dagens studenter bli sett på som en kjedelig og tannløs generasjon som ikke bidro til noe nytt. For det andre, og kanskje alvorligere, den akademiske disiplinen vil ikke bli fornyet. Før taletiden er over presser Aakvaag inn ytterligere fem påstander om dagens sosiologer, som tips dagens studenter kan bruke for å ev. bygge en kritikk. Av plasshensyn vil jeg kun nevne disse helt kort (se Sosiolognytt #2/13, #4/13 og diverse Aakvaag-kommentarer i Sosiologisk Tidsskrift for utdyping): Sosiologien forteller ikke store fortellinger mer, sosiologien trenger å se nærmere på institusjoner og det som ligger mellom institusjoner og natur, sosiologer er for kritiske og pessimistiske, vi tar ikke hensyn til at dagens Norge antakelig er at av historiens mest vellykkede samfunn, sosiologien trenger å svare på den naturalistiske vendingen, med fokus på hjerneforskning/biovitenskap. Debatten I debatten som følger sitter jeg igjen med et inntrykk av at noen av innlederne i noen grad snakker litt forbi hverandre. Tjora begynner med å kritisere Aakvaag ut fra sosialkonstruksjonistisk forståelse. En føflekk kan være et medisinsk faktum man kan og bør ta med til en undersøkelse, men rundt dette fenomenet er det også en hel rekke sosialt konstruerte fenomener og praksiser som er sosiologisk interessante – f.eks. risiko, ansvar for egen helse, solarium og sydentur. Dette er viktige fenomener som kritiske sosiologer tar opp i dag, og framtidas sosiologer vil også kunne skape og forvalte lignende kunnskap. Hjelseth følger opp med en institusjonell forklaring på generasjon lydig, og viser til endringer som cand.polit-graden i 1992 og innføringen av kvalitetsnivå på tidsskrifter på nivå 1 og 2 (som han benytter anledning til å markere avstand mot). Han våger påstanden om at det altså er noen institusjonelle forhold som gjør at studentene er mer lydig i dag – enkelt sagt; det lønner seg å være lydig for å komme gjennom systemet. Aakvaag parerer kvikt, og mener at dette ikke fritar dagens generasjon fra ansvar, og anklager faktisk Arve for å bli for sosiologiserende – til denne tilhørerens høylytte latter. (Det må da være lov å være litt sosiologiserende i en debatt som dette?) Debatten går mest i bane rundt Aakvaags innspill. Det blir etter hvert tydelig at Aakvaag prater en god del mer enn Tjora og Hjelseth, og den som plages mest med det er visst Aakvaag selv. Når spørsmål stilles fra salen, forsøker Aakvaag etter hvert å gi ordet til de andre to i panelet før han selv svarer. Når de likevel ikke tar ordet, og debattleder Smeplass forsøker å åpne for nye spørsmål, spør Aakvaag ydmykt likevel om å få ordet. Hvis Aakvaag tidligere i debatten har vært påståelig eller på noen måte dominerende, er det lite som tyder på dette mot slutten av debatten, selv om han fremdeles prater mest, og selv om de aller fleste spørsmålene fra salen blir stilt til ham. Det er flere tilløp til konstruktive innspill fra salen. Sosiolognytts Thomas Tutorps antydning om at moderne livsstiler er preget av multiple identiteter, blir etter undertegnedes mening ikke tatt opp i tilstrekkelig grad av noen i panelet. Tutorp argumenterer for at når energien blir fordelt utover for mange individuelle prosjekSosiolognytt 4/14 19 Etter debatten Etter debatten prater jeg med studenter, og alle er både opprømte og opptatte av Aakvaags utspill. Ingen klarer imidlertid å reise noe form for argument for at han tar feil, i stedet uttrykker flere at de har lyst til å gå ut i verden og motbevise ham. På en sosiologifestival fungerer altså den polemiske og konfronterende stilen til Aakvaag godt. Han har tilsynelatende truffet målgruppa og klart å pirke borti noe som irriterer i sjela deres. Hjelseths og Tjoras utspill er da også godt formulerte og etter hva jeg kan bedømme ganske treffsikre (spesielt når de tar det forbeholdet at de snakker om håp og ønsker for framtiden), men relativ til generasjon lydig fremstår nok likevel utspillene som bleke, sett gjennom studentenes øyne. Noen av seniorene jeg møter på er mindre opprømt over Aakvaags utspill. Bente Rasmussen (64), som er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, reagerer på at Aakvaags generasjonsfortelling er veldig firkantet. Generasjonsbegrepet blir en merkelapp, uten at generasjonen blir plassert i historisk kontekst. Rasmussen trekker fram at nyansene mellom generasjonene ikke er så skarpe i virkeligheten. Hun trekker fram at 68-generasjons raseri var del av et langt større opprør mot fryktelige hendelser ute i verden, som f.eks. Vietnam-krigen. Ellers dominerte aldri 68-erne 20 Sosiolognytt 4/14 Fire på festival sosiologi i Trondheim (det var det i så fall positivistene som gjorde), og poststrukturalismen fikk aldri heller noe fotfeste her. Så argumentet passer ikke så veldig godt på NTNU-miljøet, mener hun. Angående Aakvaags argumenter om positiv sosiologi mener hun også at framstillingen blir for enkel. Hun trekker fram at artikkelen Fruktbarhetenes fundament i den norske velferdsstaten, som vant Norsk sosiologforenings pris for beste norskspråklige artikkel 2013, i bunn og grunn er en positiv fortelling. Men siden velferdsstaten er under sterkt press, og med dagens regjering; tilsynelatende gradvise nedbygging, er det absolutt nødvendig med sosiologisk kritikk i årene som kommer. Og det har hun jo helt rett i. Foto: Jan Frode Haugseth ter, så blir det ikke rom for å utvikle et kollektivt prosjekt. Poenget er etter min oppfatning godt, og en forlengelse av av Hjelseths argument om strukturelle grunner for lydigheten. Men ingen av paneldeltakerne tar tilstrekkelig tak i dette. Deltakerne oppsummerer argumentene sine mot slutten. Tjora kommer tilbake til med mulighet kommer ansvar; i framtiden trenger sosiologer mulighet til å jobbe hardt, konsentrert og disiplinert. Aakvaag gjentar sine argumenter om generasjon lydig, nødvendigheten av positiv sosiologi og åpenhet for biologisk vinkling. Hjelseth håper at flest mulig leser sosiologi utenfor pensum, og deltar i den offentlige debatten der denne finnes (gjerne i sosiale medier). Anna Hirrich, bachelorstudent JF: Hvordan har du det på festival? Jeg har det veldig fint, akkurat som ifjor. Det er oppløftende å motivere å være her sammen med så mange andre sosiologer. JF: Har du lært noe nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Vel, det er på en måte trening for å stille spørsmål som er forståelig for andre i store forsamlinger, og det er en motivasjon for å gjøre seg mer synlig. Jeg har definitivt fått nye inntrykk fra muligheter i arbeidslivet etter endt studium. Pecha Kucha var morsomt, og til en viss grad kan man bygge nettverk her. Anne Katrine Berglund, masterstudent JF: Hvordan har du det på festival? Jeg har det også fint her. Det er vanligvis ensomt å skrive master, men her er det i hvert fall sosialt. Man møter både gamle kjente og en del nye fjes. JF: Har du lært noe nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Ja, har fått litt mer troen på det å være sosiolog. At det ikke nødvendigvis finnes fastsvar – og at man selv kan bidra med noe, man kan selv finne svar på ting. Dette er i hvert fall tanker som gjorde meg under debatten. Alle innslagene på festivalen har imidlertid vært bra. Det har vært en lettelse å se at folk strever litt med å få jobb – og at de får jobb til slutt. Camilla Kvernmo, ferdig master Etter debatten spurte jeg fire festivaldeltakere hvordan de hadde det på festivalen i sosiologi JF: Hvordan har du det på festival? Har det veldig bra her, det er godt å bli «ristet våken» etter å ha vært litt borte fra faget. Egentlig blir jeg inspirert til å skrive selv, eller kanskje prøve å ta en doktorgrad. JF: Har du lært noe nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Det var veldig interessant med ph-d.-presentasjonen. Det var veldig interessant å se Kristine Smebys forskning på det tredje skiftet. Jeg ble veldig provosert av paneldebatten, og jeg føler meg egentlig oppildnet og klar for revansj. Nå skal jeg gå å finne Gunnar Aakvaag. Lars Adrian Hole, bachelorstudent JF: Hvordan har du det på festival? Det er en fin atmosfære her, og det er artig å se fjesene til folk som man har på pensum. Det er gøy å sitte sammen med etablerte sosiologer i quizen, og det er hyggelig og uformelt. JF: Har du lært noe nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Det siste ph.d.-framlegget, og paneldebatten tok opp interessante ting. Det er i det hele tatt spennende å være på en festival med såpass høyt intellektuelt nivå, og hvor det er mange ulike synspunkter. Sosiolognytt 4/14 21 VILDES MILJØSPALTE Foto: Jan A. Falk CC-BY-2.0 Naturlig renessanse Av: Vilde Blix Huseby En «månelanding» handler ikke bare om teknologi. «Naturen er over oss» nasjonalt fenomen, som i norsk sammenheng skriver kommentator forenes i uttrykk som film, populær- og samIngunn Økland i tidsmusikk, som nevnte «Mot naturen», motAftenposten 11. oktober. Hun viser til det hun standen mot Statoils talentstipender og komkaller en renessanse i film, litteratur, billedkunst ponist Maja Ratkjes samtidstoner og tydelige og journalistikk: Naturen vender tilbake i politisk engasjement. Her på berget er det kunsten. Med stadig større iver flettes mest av alt i litteraturen at klimabevisstheten naturbilder inn mellom boksider og lydspor. har satt tydeligst spor. Som Økland påpeker; det handler mye om Oppkonstruert aktivisme. menn: Rollefiguren Martin i spillefilmaktuelle Både for sakprosa-forfattere og litterater har «Mot naturen» løper bokstavelig talt fra familien dette i høy grad vært en villet utvikling.Vi skal og ut i skogen; forfatter Torbjørn Ekelund forlaikke lenger tilbake enn til 2007 for å spore dets ter familien for å sove alene i skospede start i Norge: året da både gen en gang i måneden i «Året i Blikket rettes ikke utelukkende Bjørnsonfestivalen og Kapittelskogen»; og Ekelunds med-grün- bakover, mot «alt som var bedre festivalen i Stavanger hadde «Litfør» - i ungkarsliv eller mender i naturmagasinet Harvest, teratur og klima» som tema. Den neskets naturlige livsførsel. Kjetil Østli, produserer jevnlige gang ble intensjonen om å sette Istedet handler det om å skue oppdateringer om lengselen fra fyr i miljøengasjerte forfatterskap fram mot, og være bevisst på, bleieliv til naturen i serien «Året utenfra kritisert for å være «oppdet som skjer med naturen innendørs». konstruert» og «politisk», men Framoverlent. forfatterne selv brydde seg ikke nevneverdig Samtidig strekker «renessansen» seg lengre enn om det: Kunsten er i seg selv politisk, svarte de naturlengtende menn. Naturbølger skyller over – og fortsatte. oss fra tid til annen, men denne gangen handler Resultatet er forfatter-opprop mot tjæredet slett ikke kun om den klassiske og smått sand og klimapolitikk, opprettelse av «Forfatreaksjonære Thoreauske lengselen mot skogene. ternes klimaaksjon» og lansering av en rekke Blikket rettes ikke utelukkende bakover, mot bøker og enkeltstående tekster om klima. I «alt som var bedre før» - i ungkarsliv eller menløpet av bare noen år har klimalitteraturen neskets naturlige livsførsel. Istedet handler det breddet seg ut, både i sjanger og volum. Noen om å skue fram mot, og være bevisst på, det eksempler: klimathrilleren «Klima X» (2010) som skjer med naturen: Klimaet endrer seg, og av Erik Grønner, den aktivistiske antologien kunstnerne vil være på banen med sine virke«Snu. Brev til klimagenerasjonen» (2012), Josmidler for å vekke oss fra apatien. tein Gaarders roman «Anna. En fabel om kloKlima- og litteratur-koblingen er et interdens klima og miljø», og sakprosa som «Driv22 Sosiolognytt 4/14 huseffekten» av journalist Erik Martiniussen samt «Klimaspillet» av sosiolog Bård Lahn (begge 2013). Går man inn på Forfatternes klimaaksjon sine nettsider, kan man i tillegg lese utvalgte dikt og prosa, og se på videoer av diktframføringer og klima-appeller. forme norsk klimadebatt: De har arrangert forelesninger og seminarer, publisert kronikker og dikt i media – og sparket i gang andre kunstuttrykk knyttet til paragrafen, som designerkjolen «Opp som en løve, ned som oljesøl?» og komponist Maja Ratkjes orkesterstykke, begge presentert til grunnlovsjubileet. Det er sjelden forfattere og kunstnere så tydelig tar i bruk virkemidlene sine for å endre verden som her. Med det utvider de rammene for debatten, og viser språkets supplerende kraft: En «månelanding» handler ikke bare om teknologi. Mens samfunnsvitere ofte er opptatt av både språk, samfunn og koblingene imellom, vier forfattere flest seg hovedsaklig til det første: Med klimaaksjonen er det annerledes Våger samfunnsdebatten. Det som gjør forfatternes klimaaksjonen så unik, er dets vilje til å koble seg til helt konkrete samfunnsaktuelle problemstillinger. Mens samfunnsvitere ofte er opptatt av både språk, samfunn og koblingene imellom, vier forfattere flest seg hovedsaklig til det første: Med klimaaksjonen er det annerledes: Det fulle navn er «Forfatternes klimaaksjon §112», med referanse til Grunnlovens miljøparagraf. Siden oppstarten i mai 2013 har norske forfattere dermed gitt et imponerende bidrag til å Vilde Blix Huseby Vilde Blix Huseby er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og skriver fast om miljøsosiologi i Sosiolognytt. [email protected] Sosiolognytt 4/14 23 DEBATT Keeping up with the Consumption Class – «Keeping up with the Kardashians» og prangende forbruk. Av: Eirin Pedersen Reality-fjernsyn og realitykjendiser er et tegn på at endetiden er nær. Men i en tid der flere søker opptak til «Paradise Hotel» enn lærerskolen, og flere stemmer på «Big Brother» enn ved stortingsvalg, kan det være greit for sosiologer å forsøke å forstå denne delen av sin samtid. Eller eventuelt å bruke intellektualisering av popkultur som en unnskyldning for å se på hjernedød reality-fjernsyn. naboens forbruk og levestandard. Programmets utgangspunkt er familiens prangende forbruk, med dyre biler, gigantiske villaer og eksklusive ferier. Los Angeles’ rikmannsstrøk er kulissen – ved svømmebassenget, til bords i eksklusive restauranter og på shopping i dyre butikker. Hverdagslivet og familieintrigene utspiller seg innenfor en triviell ramme – det vi blir vist handler om søskenkrangler, mer eller mindre arrangerte romantiske liaisons og «karrieren» til Kim Kardashians. «Oh my God, we’re going to Mexico for a photo shoot». I takt med utviReality-fjernsyn er interessant for sosioloklingen finansieres forbruket gjennom utalger. Ikke fordi regisserte fjernsynsprogramlige forretningsideer som springer ut av reamer gir oss en uhildet fremstilling av gruplity-programmet – klesbutikker, opptredener per i samfunnet. Men fordi denne redigerte og spin-offs. Samtidig som forbruket deres virkeligheten kan si oss noe om verdier, tilhører «the leisure class» blir det å arbeide normer og sosial framferd i sosiale grupper hardt fremholdt som nøkkelen til suksess. der sosiologer sjelden ferdes. Om ikke Keeping up with I barbariske dagers «leisure Det begynte med en «sexthe Kardashians kan sies å være class» deltok ikke kvinner i fortape», og fortsatte med familie- bruket – kvinner var trofeer og uproduktive, går det likevel an intriger, bryllup og USAs mest å påstå at det de produserer er menns eiendom. Når kvinner ufortjente kjendisstatus. Kim tar skjeen i egne hender og går et større driv etter forbruk, fra å være et objekt i menns Kardashian var bare en enkel gjennom å fyre opp under forprangende forbruk til selv å bli jente fra Beverly Hills da en bruksfantasiene hos folk flest. prangende forbrukere, blir «sex-tape» med henne og broderes forbruk sett som mer fri- Hva slags smak forbruket deres ren til en popstjerne ble «lekvolt enn menns? er et uttrykk for, er derimot et ket». Hun ble kjendis etter annet spørsmål. Økende flere år i utkanten av rampelyset, og hun og salgstall på «nude»-lebestift og hvite støvletfamilien fikk sitt eget reality-show. Tittelen ter kan sikkert spores tilbake hit. på programmet, «Keeping up with the KarI amerikanske medier trekkes gjerne Kim dashians», spiller på uttrykket Keeping up Kardashians frem som et tegn på samfunnets with the Joneses, altså å holde tritt med kulturelle forfall, fordi «Keeping up with the 24 Sosiolognytt 4/14 Kardashians» har høyere seer-tall enn populære kvalitetsdramaer som Mad Men og Homeland. Blant amerikanske feminister stilles det derimot spørsmål om hatet og forakten for den matriarkalske Kardashianklanen er et uttrykk for at deres forretningsteft og evne til å utnytte egen seksualitet til egen vinning går på tvers av de verdier kvinner er forventet å bære. I barbariske dagers «leisure class» deltok ikke kvinner i forbruket – kvinner var trofeer og menns eiendom. Når kvinner tar skjeen i egne hender og går fra å være et objekt i menns prangende forbruk til selv å bli prangende forbrukere, blir deres forbruk sett som mer frivolt enn menns? Det er nok ikke mange menn som underholdes av Keeping up with the Kardashians. Men kan de 8 millioner seerne i USA være kvinner som ikke bare inspireres til forbruk, men også til aktørskap? Det er trist å ta det å kjøpe semskede, hvite skinnstøvletter til inntekt for feminismen. Men heller 1000 episoder der Kim Kardashian tjener 15 millioner dollar på et 72-dagers ekteskap, enn en eneste rød rose fra «The Bachelor». Sosiolognytt 4/14 25 INFORMASJON VINTERSEMINARET SOSIOLOGI OG BYRÅKRATI Program vinterseminaret 2015 (pr. Oktober 2014) Fredag 23. januar 12:00 - 13:00 13:00 13.45 14:30 15:00 16:30 - 18:30 19:00 Lunsj og innsjekking Byråkratisk velkommen Inger Marie Hagen, leder NSF Byråkrati og byråkratikritikk – en oversikt for glemske sosiologer Haldor Byrkjeflot, UiO Kaffe Samfunnsdiagnosen – hvordan og hvor byråkratiske er vi? Vi har utfordret: Gunnar C. Aakvaag, UiO Sunniva Ørstavik, Likestillings- og diskrimineringsombud Anne Lise Ellingsæter, UiO Tora Aasland, tidl. politiker og fylkesmann Gruppesesjoner Ferskvare ledet av Jon Rogstad, Fafo Lørdag 24. januar 09:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 - 16:00 16:00 16:30 - 18:30 19:00 20:00 Byråkrati og identitet (foreløpig tittel) Paul DuGay, CBS Byråkrati og status (foreløpig tittel) Marte Mangseth, HiOA Den vanskelige rasjonaliteten Tian Sørhaug, UiO Blir sosiologer gode byråkrater? En samtale med Arvid Hallén, Harald Nybøen og Bente Ingebrigtsen ledet av Inger Marie Hagen, Fafo Lunsj Ski – ledig for nettverk – Sosiologisk Tidsskrift – årsmøte og/eller andre ønsker Lansering sosiologen.no Gruppesesjon 2 Beste artikler og Hedersprisen 2015 Festmiddag Søndag 25.januar 10:00 11:00 12:00 ca. 13:00 Generalforsamling NSF Landsstyremøte (en representant for lokalavdelingen og AU møter) Lunsj Avreise 26 Sosiolognytt 4/14 Grupper Gruppepåmelding skjer ved påmelding til seminaret. Institusjonell endring i offentligheten Byråkrati Bolig og boligpolitikk Organisasjon og institusjon Kultur Kjønn, etnisitet og klasse Sosial ulikhet og lagdeling Rus og avhengighet Religionssosiologi Helse og medisinsk sosiologi Arbeid, familie og velferd Sport Institusjonell etnografi Natur, miljø og teknologi Artikkelskrivegruppe Fredrik Engelstad Per Magnus Mæhle Lars-Erik Becken Inger Marie Hagen Jan Frode Haugseth, Tore Witsø Rafoss Øyvind Wiborg Kristin Buvik Eirin Pedersen Arve Hjelseth Tone Liodden Det er fortsatt mulig å melde inn gruppeønsker eller andre samlinger (nettverk, debatt, arbeidsgruppe) – send en mail til [email protected] eller [email protected]. Eventuelle saker til generalforsamling kan sendes til [email protected]. Priser og praktiske opplysninger Priser: • • • • • Enkeltperson i enkeltrom: 4800 Enkeltperson i dobbeltrom: 4500 Vanlig deltaker fredag-lørdag: 2800 Vanlig deltaker lørdag-søndag: 3200 Vanlig deltaker uten overnatting: 2300 Vi har også 20 studentstipendier til 1500 per person, der gjelder førstemann til mølla. Prisen inkluder alt – fra lunsj fredag til lunsj søndag. Prisen forutsetter at du har betalt kontingenten for 2014. Påmeldingsfrist: Earlybird: 21. november 2014 Endelig påmeldingsfrist: 5. desember 2014 Etter denne fristen vil det påløpe et etteranmeldingsgebyr på 300 kr. Vi kan ikke garantere plass og sjansen for at vi ber deg dele rom med noen (vi spør både deg og vedkommende) øker sterkt. Velkommen! Vinterseminarkomiteen v/Inger Marie Hagen Sosiolognytt 4/14 27 Bøkenes verden Jorid Andersen Et av mine tidlige barndomsminner er fra en tidlig søndagsmorgen der jeg lå på armen til faren min mens han leste om Kristin Lavransdatters møte med de underjordiske. Jeg husker også eventyrene han leste fra “1001 natt”, Asbjørnsen og Moe og brødrene Grimm. Der jeg lå trygt på armen til faren min hadde jeg alle disse bildene i hodet mitt av farlige overnaturlige vesener, røver og mordere. Jeg husker den spennende kriblingen i kroppen min, men den trygge armen til faren min oppveide for mine livlige fantasier. Jeg kan ikke ha vært gammel da, siden faren min døde da jeg var 7 år. Senere husker jeg en gammeltante som inviterte til jevnlige lesestunder med kjeks, melk og et kapittel fra “Pippi Langstrømpe”. Jeg elsket Pippi, men tante var streng, vi fikk ikke røre bøkene uten å ha vasket hendene først! Jeg gikk selv i gang med “Bobseybarna”, senere “Frøken Detektiv”, og favoritten ble bøkene om hesten “Flickan”. Jeg gråt til “Frendeløs”, “Veien til Agra” tok meg til India. “Viktoria” leste jeg gang på gang, og Darcy var drømmemannen. Selv om jeg vokste opp på et lite sted i Utkant-Norge på 50-60-tallet og hadde en fisker til far, sto hele verdenslitteraturen i hyllene til fri avbenyttelse. Unntatt to bøker: “Lady Chatterleys elsker” var ikke egnet for barn, og “Sangen om den røde rubin” hadde til og med vært forbudt. Selvfølgelig leste jeg begge i smug, og ble skuffet over hvor lite spennende disse bøkene var. Min barndom og ungdom var full av bøker. Vi fikk bøker i gave, vi kjøpte bøker, vi byttelånte bøker, og biblioteket var et møtested for ungdommen. Selv om min oppvekst hadde sine mangler, har kjærligheten til bøker gitt meg mange gleder senere i livet. Mine barn har i tillegg til høytlesing fått møte mine bokskikkelser som filmfigurer. Der jeg laget bilder i hodet, fikk de servert ferdige bilder på en skjerm. Trollene ble skapt av andre, ikke gjennom deres egen fantasi. Kanskje er deres troll skumlere enn de jeg skapte i mitt eget hode? En bok tar tid å lese. Det er en nytelse en må ha tid til. En bok krever ofte mye av deg. Ofte all din konsentrasjon. Det kan være ordene, stemningen, handlingen eller lærdommen den formidler som driver lesingen videre. En bok kan som regel ikke fordøyes på en kveld. Derfor må den åpnes, igjen og igjen, og en må ta seg tid til å sette seg inn i boken gang på gang. I min ungdom var det ikke så mye konkurranse om fritiden. Dagens samfunn har mange tidstyver, også for oss som er blitt eldre. Det kan derfor være vanskelig å få den roen som en god bok trenger. Jeg ser det selv, det er lettere å se en TV-serie enn å sette seg ned med en god bok, og det er lettere å sjekke mail, facebook eller internett. Disse tingene er her, bare et tastetrykk unna. Og de krever ikke langvarig konsentrasjon. I tillegg kan en gjennom et par timers TV-film få formidlet handlingen i en roman en bruker mange timer på å lese. Det er greit nok, men når en leser tolker en det som står der i forhold til egne erfaringer og forventninger. I filmatiseringen tolkes den av andre, og presenteres i en form som passer filmlerretet. Boken må tilpasses filmen. Derfor er ofte en film bare en tam gjengivelse av boken. Men OK, det er noen unntak, Mr. Darcy i Colin Firths skikkelse er ikke så verst. Men han er annerledes enn originalen. Selve filmen legger også vekt på andre ting enn det boken gjør. Men uten å lese “Stolthet og fordom” har en ikke mulighet til å se dette. Jeg vil derfor hevde at unge i dag mister en mulighet til kreativ tenkning ved å velge bort boken. Dette gjelder også for oss andre som velger sosiale medier fremfor en god bok. Mørke høstkvelder egner seg ypperlig til gjenbesøk i dette skattekammeret. De gode bøkene kan leses om og om igjen, og en finner nye ting å glede seg over. Bare prøv selv! Anja Sletteland (UiO/Harvard Kennedy School), Gunhild Tøndel (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Jorid Andersen (UiT) veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt.» 28 Sosiolognytt 4/14
© Copyright 2024