Sosiolognytt nr. 1 2012
Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 37. årgang 1-2012 Kunnskapskrise i Norge? Side 23-27 Samfunnsforskning fra laboratoriet Side 16-19 Den hyggelige kulturimperialisten – et intervju med Håkon Larsen Side 5-9 BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: 99020381 (Randi Wærdahl) Faks: 22 85 52 53 E-post: [email protected] Internett: www.sosiologforeningen.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/ Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil Nordengen, Kenneth Dahlgren, Eirin Pedersen, Arve Hjelseth. Design: Cazawa Design Tekstombrekking: Line Holtskog Opplag: 800 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Karin Widerberg, Roar Hagen, Vilde Blix Huseby. ARBEIDSUTVALGET Randi Wærdahl (leder) [email protected] Fredrik Engelstad (nestleder) [email protected] Jon Hovland (kasserer) [email protected] Are Hermansen (sekretær) [email protected] Marianne Dæhlen (1. styremedlem) [email protected] Kaia Reegård (2. styremedlem) [email protected] Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med møterett og webkontakt) [email protected] Lene Bore (Vara – styremedlem) [email protected] Forsideillustrasjon: Marchel Duchamps Frist neste nummer: 1. april 2012 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk(Word) pr. e-post til [email protected] 2 Sosiolognytt 4/11 Asimovs lov I Aftenposten 16. november 2011 skrev professor Ottar Hellevik at «avgjørelsen om ansettelser ved norske universiteter bør ikke overlates til redaksjonene i amerikanske prestisjetidsskrifter.» Bakgrunnen for Helleviks irritasjon, må vi nesten si, er tellekantregimets utilsiktede konsekvenser. Først litt om bakgrunnen: Det nye systemet for kategorisering av vitenskapelige tidsskrifter ble innført i 2004. Hensikten var å lette oversikten og kvalitetsrangere hva som kom på trykk av vitenskapelig arbeid. Noen få, engelskspråklige og internasjonale tidsskrifter rager øverst. 2011-utgaven av Journal of Citation Reports (JCR) fra Thomson Reuters, som kalkulerer impact factor (basert på siteringsfrekvens og disse siteringenes nettverksmønstre), lister opp tre amerikanske tidsskrifter øverst, deretter to britiskbaserte. The Impact Factor Game, som det kalles, er i et større perspektiv er et symptom på manglende langsiktighet i akademia. Ettersom innflytelsesfaktor fortsetter å være den mest brukte og anerkjente kriteriet på tidsskriftskvalitet, og dermed artiklenes forfattere, benytter forfatter seg av dette når de velger hvor de ønsker å publisere. Redaktørene, på sin side, har innflytelsesfaktoren i bakhodet når de velger ut artikler som skal passe inn i tidsskriftet. Underveis forvandles dette spillet til taktikkeri for de som ønsker seg en karriere i akademia fordi tidsskriftspublikasjoner blitt dominerende som rekrutteringsgrunnlag. Sosiolognytt har tatt opp denne problematikken mange ganger, men innfallsvinkelen som Hellevik tar opp er mindre diskutert. En ulempe ved dette er at tidsskrifter er veldig dyre. De er riktignok ikke ment å være folkelesning, men de behøver ikke være mindre tilgjengelig enn de er. En annen ulempe av dette tellekanthierarkiet tverrfaglige tidsskrifters noe vilkårlige status. Noen skårer veldig høyt fordi artiklene når mange fagfelt, mens andre lider på grunn av feil gruppering. Den tredje ulempen er at man ikke helt vet hvem som teller. Omtrent på samme måte som at flere spør seg hvorfor kredittvurderingsbyråer skal avgjøre utfallet av finanskrisen i Europa, forsker flere sosiologer kritisk på hvorfor forkjemperne for «scientometrics» (som et tids- INNHOLD SOSIOLOGNYTT 1/12 skrift faktisk heter!) har en såpass vektig stemme. Andre ønsker å beholde systemet, men ta med andre indekser så som Google Scholar fordi den inkluderer bøker, bokkapitler og konferanseinnlegg. Så kan man alltid snuse på hvorfor det er slik. Slik en nettforumist pekte på i etterkant av Helleviks kronikk, har man ingen garanti for at besetningen i tidsskriftredaksjonene er komplementært sammensatt på grunn av faglig styrke. Snarere, hevdet nettforumisten, er det slik at venner og kollegaer sitter rundt hverandres bord og dermed befester faglige hegemonier. Fra en mindre konspiratorisk innfallsvinkel er det ikke fagfellevurdering eller nettverksdannelse som er problemet, men utsikten til mindre mangfold i akademia. Det er en grunn at en fargerik intellektuell som Jon Elster – som for øvrig har publisert mange vitenskapelige tidsskriftartikler – sannsynligvis er den eneste sosiologen som har sin egen fan-side på Facebook. Og la meg for all del understreke at jeg ikke er imot måling generelt, eller mener at synsing skal kvalifisere som forskningsformidling. Selv forskere må finne seg i å bli vurdert etter sammenlignbare kriterier. Men jeg mistenker at man neppe skaper flere motiverte forskere ved å rekruttere alle etter samme formidlingsmønster, eller å begrense forskningsverdenens eventyrlige muligheter ved å henvise til tidsskriftenes betydning. Forskere har en fantastisk arbeidsplass, og selv om lønna kanskje er lav, er friheten stor. Selv kjemper jeg innbitt for det man uhøytidelig kan kalle «Asimovs lov», døpt etter popularisatoren, science-fiction-forfatteren og biokjemiprofessoren Isaac Asimov (19201992), som en gang sa: «The most exciting phrase to hear in science, the one that heralds the most discoveries, is not ‘Eureka!’ (I found it!) but ‘That’s funny...’» [email protected] 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 5 Den hyggelige kulturimperialisten 10 Sosiologiens plass i faghierarkiet 12 «Communities have problems. Universities have departments». 16 Sosiologi vs. medisin 20 Politisk korrekt hersketeknikk 22 Myten om klassesamfunnet 23 Den norske kunnskapskrisen 28 Lucky Strike 29 Sosiologer i mediene 32 Den glade vending MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/ NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Thomas Anton Sandøy (leder), [email protected] Vestlandet: Synnøve Økland Jahnsen (leder), [email protected] Trøndelag: Ingeborg Grønning (leder), ingeborg.grø[email protected] Tromsø: Knut Teppan Vik (leder), [email protected] Sørlandet: Hans Petter Sand (leder), [email protected] Bodø: Randi Karin Sivertsen (leder), [email protected] Finn mer informasjon om lokallagene på: www.sosiologforeningen.no Sosiolognytt 4/11 3 LEDERENS SPALTE RANDI WÆRDAHL Samfunnsforskning fra laboratoriet I min aller første lederspalte i nummer 1/2008 formulerte jeg en høytravende ambisjon om å synliggjøre ikke bare sosiologien i samfunnet, men sosiologene i deres mangfoldige virksomheter. At rollen som leder i foreningen ikke gir noen befalende myndighet, legger jo en del begrensninger på slike målsetninger. Men muligheten for å legge til rette for at gode initiativer har fått vekstvilkår er nok det mest tilfredsstillende ved lederrollen. Den gang, som nå, ser jeg aktivitetene i lokallagene som en viktig forutsetning for både synliggjøring og ivaretakelse av mangfoldet i foreningen. Den gangen ønsket jeg det nye lokallaget i Bodø velkommen. Nå, fire år senere, ønsker vi nok et lokallag velkommen. Det blir spennende å se hvordan miljøet i Stavanger finner sin form og hva de etter hvert har å bidra til mangfoldet med. Mye har skjedd i løpet av de fire siste sosiologforeningsårene. Norske sosiologmiljøer har blitt målt og veid og funnet passe tunge, vi har kåret en samling tekster til en norsk sosiologisk kanon og startet en prosess hvor vi ønsker å anerkjenne de nye stemmene i norsk sosiologi.Vi har fått en ny norsk redaksjon i Acta Sociologica, bidratt til verdenskongressen i Gøteborg og arrangert Nordisk sosiologkongress i Oslo. Og så har vi selvfølgelig hatt flotte vinterseminar hvert eneste år. Dette er min siste spalte som leder i Norsk Sosiologforening. Et tilbakeblikk på hva jeg har brukt denne spalteplassen til viser at jeg har vært ualminnelig opptatt av jordskjelv, naturkatastrofer, finanskriser og andre eksempler på nasjoners sårbarhet og evne til å restituere seg. At Kina har dukket opp med jevne mellomrom er nok en effekt av at munnen renner over med det hodet er fullt av. Fra verdenskongressen i Gøteborg var det skotøyet verdens sosiologer brukte til å befordre seg rundt i byen med som hadde vekket min sosiologiske nysgjerrighet, så det har ikke bare vært spørsmålene om fordeling av sårbarhet og ansvar i verden som har opptatt meg i de sene kveldstimer slike ledere blir til i. 4 Sosiolognytt 1/12 Jeg har grublet litt over hva jeg skulle fylle denne siste spalten med når jeg nå overlater stafettpinnen til en ny leder for foreningen. Helt til i dag.Vane tro bladde jeg meg gjennom nyheter på forskning.no. Her står det å lese at «Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv». Det er forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør som fastslår dette, basert på en solid tvillingstudie hvor både person- og selvevalueringer samt DNA-prøver inngår i det empiriske materialet. Så langt så vel. Slutningen om at «hvis alle får velge fritt, kan vi tenke oss at vi får et lagdelt samfunn basert på nedarvede forutsetninger», er heller ikke urimelig ut i fra studiens forutsetninger. Men når professor Torgersen, på spørsmål om hvordan vi kan bruke denne forskningen positivt, svarer at «Vi må bruke den til å skape mer toleranse og solidaritet. Når vi vet at mennesker ikke kommer til verden med de samme forutsetningene, må vi også vise mer støtte og samhold» og videre at «Når vi vet at utgangspunktet er ulikt, blir for eksempel store lønnsforskjeller desto mer urettferdige», blir jeg alvorlig bekymret. Slik går det altså når genetikk blir grunnlag for samfunnsvitenskapelige konklusjoner. Oppfordringen til de nye kostene i sosiologforeningen og min siste hilsen til medlemsmassen ble med ett helt uunngåelig: Se opp for velmenende normativitet og teoriløse konklusjoner. Start med bjelken i eget øye, så ser du splinten i din brors så mye tydeligere. [email protected] NORSK SOSIOLOGFORENING www.sosiologforeningen.no NSF Den hyggelige kulturimperialisten – intervju med Håkon Larsen Av: Hans Erik Næss Blant de som applauderer denne dreiningen er sosiologen Håkon Larsen, som disputerte i 2011. I en artikkel i Sosiologisk tidsskrift nr. 4, 2011 tar han til orde for en «bred kultursosiologi». Sosiolognytt møtte ham på Blindern og spurte ham hvordan det føltes å være del av den nye vinen. - Det har jeg ikke merket noe til, men jeg takker for tilliten. Hvordan skiller en bred kultursosiologi seg fra en smal? - Der en bred kultursosiologi har meningsproduksjon i det sosiale liv som sitt studieobjekt, så har en smal kultursosiologi for eksempel kultursektoren, populærkultur, medier eller kunst som sitt studieobjekt. Dette dreier seg om studier av det man gjerne omtaler som kunst og kultur, eller temaer som kommer inn under avisenes kultursider. Med en bred kultursosiologi så begrenser man ikke studieobjekter på denne måten. I stedet for å tenke kul- tursosiologi som sosiologiske studier av en del av samfunnet, så tenker man heller i en bred kultursosiologi på kultursosiologien som et perspektiv som man kan ta med seg inn i studier av sosiale prosesser og kulturelle mønstre. I artikkelen skriver du dessuten at en bred kultursosiologi «blir en metadisiplin i forhold til andre disipliner som forsker på kommunikasjon FAKTA FAKTA Foto: UiO Kultursosiologi har alltid vært litt i skyggen av «ekte» sosiologiske temaer, som ulikhet, klasse og arbeidsliv. Dette er i ferd med å endres. Forskningsrådets store satsning SAMKUL, som går fra 2011 til 2020, utlyser snart forskningsmidler, og Kunst!Makt!»-prosjektet er allerede i gang. Kunst!Makt! skal i perioden 2012-2014 undersøke maktforhold i norsk kulturliv i to former; overordnet sett og med fokus på hvert enkelt kunstfelt. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Høgskolen i Telemark og Telemarkforskning, og er finansiert av Norsk kulturråd, Norges forskningsråd og Fritt Ord. Prosjektet ledes av professor Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Håkon Larsen SAMKUL (2011 – 2020) har som mål å bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer, gjennom fortolkning, forståelse og forklaring av de kulturelle forutsetningene for samfunnsutviklingen. Tematisk skal programmet studere de kulturelle forutsetningene for dagens samfunnsformasjon. Les mer på: www.forskningsradet.no/samkul Sosiolognytt 1/12 5 og meningsproduksjon, noe tilsvaren- I stedet for å tenke kultur- mentary Forms of Religious Life. de sosiologiens rolle overfor de andre sosiologi som sosiologiske Man tenker ikke alltid på disse studier av en del av samsamfunnsvitenskapelige disiplinene». funnet, så tenker man hel- arbeidene som kultursosiologiske, Her fremstår du nærmest som en ler i en bred kultursosiolo- men som religionssosiologi. Men gi på kultursosiologien hyggelig kulturimperialist. Kan du en bred kultursosiologi vil også som et perspektiv som man romme studier av religion, så reliutdype sitatet? kan ta med seg inn i stu- Å si at sosiologien er en dier av sosiale prosesser gionssosiologien kan sees som en metadisiplin stilt overfor de andre del av en bred kultursosiologi. og kulturelle mønstre. samfunnsvitenskapene er vel noe Det er en metodisk side ved dette de fleste sosiologer kan enes om? Altså der også. Du nevner Michael Burawoys «extended case statsviterne studerer politikk og forvaltning, method» som eksempel til metodologisk inspirasjon samfunnsøkonomene de økonomiske aspektefor en bred kultursosiologi. Hvordan ser du på andre ne ved samfunnet og sosialpsykologene hvorbidrag til denne formen for «refleksiv vitenskap», for dan det enkelte menneske opplever og interaeksempel multilokalt feltarbeid? gerer med sine sosiale omgivelser, studerer - Etnografisk metode vil være sentralt for sosiologer alt i fra ansikt-til-ansikt kommunien bred kultursosiologi. Hvorvidt denne er kasjon mellom to mennesker til det globaliserlokal eller multilokal vil så klart avhenge av te verdenssamfunnets sosiale struktur. Når det hvilke spørsmål man er interessert i å undersøgjelder antropologene så ligger de ganske tett ke. Og en kombinasjon av flere metoder vil jo på hva kultursosiologer holder på med, men også være å foretrekke om spørsmålene krever kultursosiologen har gjerne et bredere neddet og ressursene tillater det. slagsfelt, i form av at de kan studere alt ifra subkulturer og ungdomskultur, via organisasjoKunst og makt ner og kulturpolitikk, til temaer som pauser Du er for tiden tilknyttet Kunst!Makt!-prosjektet eller ikke-aktivitet. Også stilt overfor fag som som settes i gang våren 2012, og hvor målet er å kulturhistorie, medievitenskap og samfunnsavkle maktkeiserne i dagens kultur-Norge – eller? geografi blir kultursosiologien bredere, ved at - Dagbladet ville sikkert omtalt det på den både kan studere et fenomens kulturhistodenne måten. Men det er ikke nødvendigvis rie, medienes rolle i konstruksjonen av fenoslik at prosjektet bare skal være en kritisk menet og betydningen av sted for hvordan vi avsløring av hvor maktkonsentrasjonen ligger. opplever det. Det kan være like så interessant å undersøke hvordan makten forstås og forvaltes av ulike Kultursosiologiens muligheter aktører i sektoren, som for eksempel kunstnerDu henter mye inspirasjon fra Jeffrey Alexander og ne og deres organisasjoner, forvaltningen og den amerikanske kulturdreiningen i sosiologi. Hva kulturbyråkratiet, så vel som fagekspertene i slags betydning har den øvrige historien om kulturKulturrådet. Det er viktig at vi verken tar sosiologi – av typen bøker som Kulturgeschichte als kunstnerne eller myndighetens perspektiv som Kultursoziologie fra 1935 av Max Webers mindre utgangspunkt. berømte bror Alfred? Kan dette være starten på UiO som kultursosio- Om vi holder oss til Alfreds logisk kraftsentrum, etter at TeleKultursosiologi handler om marksforskning ved Høgskolen i Telebror så er det klart at han er en mye mer enn det som man sentral inspirasjon for kultursosiomark har vært konge på kultursosiodriver med i Bø logien. Den protestantiske etikk logi-haugen i mange år? og kapitalismens ånd er jo fantastisk kultursosi- Ja, det er lov å håpe i hvert fall. Men kulologi. Og det samme er Durkheims The Eletursosiologi handler om mye mer enn det som 6 Sosiolognytt 1/12 Jeffrey C. Alexander presenterer sin bok «The Performance of Politics». Foto: YaleDailyNews man driver med i Bø. De er ledende på forsifølge Telemarksforskning fokuserer på kunst- og kning på kultursektoren og kulturpolitikk, som kulturområder som særegne felt, med sine egne, feltjo er sentralt i Kunst! Makt!-prosjektet, men spesifikke logikker. Hvordan passer den brede kulfor meg så handler kultursosiologi om mye tursosiologien a la Alexander inn i dette? mer enn kulturfeltet. I nr.1 2012 av Sosiologi i - Mye av forskningen i dette prosjektet dag har for eksempel Atle Hegnes og jeg redihandler om studier av kultursektoren og gert et nummer om pauser. Og studier av paukunstfeltene, i en form som ligner det jeg sens potensiale er like mye kultursosiologi som omtalte som smal kultursosiologi. Men studistudiet av maktforhold i kultursektoren, slik en vil bli mer interessant om den også rommer jeg oppfatter kultursosiologien. Men Kunst! en bred kultursosiologi. Det vil si at vi i tillegg Makt!-prosjektet kan i hvert fall til å studere kultursektoren, det vil Man må i større grad bidra til å styrke en tverrfaglig kulsi kunst og kultur, også er opptatt fronte kultursosiologi turforskning ved UiO, med fokus på av kultur forstått som meningsoverfor studenter makt og mening i kulturpolitikk, skapende prosesser i det sosiale liv. kulturforvaltning og kunstnerisk produksjon. Slik kan studien også kunne fremskaffe interKunst!Makt! er sterkt Bourdieu-preget da det essante innsikter i den norske kulturen mer Sosiolognytt 1/12 7 allment, i tillegg til sosiale prosesser som for eksempel legitimeringsarbeid. Siden verdien av kulturpolitikken er mindre intuitiv enn verdien av andre politikkområder, som for eksempel helse og skole, så kreves det mye legitimeringsarbeid fra aktørene i den offentlig finansierte kultursektoren. Hvordan dette arbeidet arter seg er et interessant studieobjekt for en kultursosiolog. 8 Sosiolognytt 1/12 Foto: http://ccs.research.yale.edu blant annet vil inneholde detaljer om prisfastsettelse på nye bøker, og slik bli en mer permanent ordning enn den vi har nå, hvor fastprisystemet er basert på en frivillig avtale mellom forleggerforeningen og bokhandlerforeningen. Det jobbes for tiden med to utredninger om litteraturpolitikk, hvor en ser på situasjonen i den norske bokbransjen, mens den andre ser på litteraturpolitiske virkemidler i Europa. Sammen med Helge Politiske dimensjoner Rønning og Tore Slaatta arbeider jeg med den Ligger det en politisk dimensjon i kultursosiologien siste av disse utredningene. Den norske bokogså? Flere på høyresiden argumenterer for at «kulbransjen er veldig opptatt av dette spørsmålet turpolitikk på offentlig kommando» er en uting og for tiden, da de frykter at sjansen for å få på bør erstattes med en sivil organisasjonsflora – dels på plass en boklov forsvinner om dette ikke blir grunn av ideer om et kvalitativt annerledes kunstnebanket gjennom før neste stortingsvalg. risk virke uavhengig av staten, men også dels på Hvis målsettingen er å avdekke maktstrukturer, grunn av potensielt mindre maktkonhva skjer da med den brede kultursoJeg finner en del av det som sentrasjon. Hva tenker du om det? siologiske målsettingen om å avdekke sies om hva som er sosiologi - Det foregår mye interessant i og hva som ikke er sosiologi mening? Jeg tenker spesielt på det litt anstrengt norsk kulturliv som er frivillig ordet som ingen tør å ta i: kvalitet. organisert og ikke mottar offentEr det på tide for sosiologer å våge lig støtte. Dette er vel og bra. Men om vi skulseg mot det begrepet? le kuttet ut offentlig støtte til den profesjonel- Kvalitetsbegrepet er et kjernebegrep i le kunsten så hadde Norge fått et mindre varikulturpolitikken. I tillegg til å sikre lik tilgang ert kulturliv. Den profesjonelle og til kultur, som har en demokratiserende og institusjonaliserte kunsten er dyr i drift, og vil distriktspolitisk dimensjon, så er en sentral ikke overleve i det samme omfang som i dag, oppgave for kulturpolitikken å fremme kvaliuten offentlig støtte. tetsuttrykk i de ulike kunstfeltene. Men hva Jeg spør fordi at det om bare få år kommer en man legger i kvalitetsbegrepet er derimot vagt. NOU om norsk kulturpolitikk det knytter seg Dette henger også sammen med at prinsippet store forventinger til. «Kulturutredningen 2014» om armlengdes avstand er viktig i kulturpolier satt ned av Regjeringen for å være norsk kulturtikken. Det vil si: det er ikke kulturpolitikere politikks spåkule fremover. Siden utvalget ledes av som skal bestemme hva som er god kvalitet i tidligere kulturminister og SP-politiker Anne Enger, bør vel en kritisk kultursosiolog kunne ane hva som kommer? - Jeg tror det meste av kulturpolitikken vil bli foreslått videreført. Men om vi får en borgerlig regjering bestående av Høyre og FrP ved neste stortingsvalg, så er det jo ikke gitt at de kommer til å fortsette med å øke kulturpostene på statsbudsjettet. Et konkret kulturpolitisk tiltak som diskuteres i disse dager er Center for Culture Sociology, Yale University hvorvidt man skal innføre en boklov som SOCIUS Sosiologistudentene ved Universitetet i Oslo er en aktiv gjeng. Et revitalisert Socius – studentenes eget sosiologimagasin – ble før jul attpåtil gitt rosende omtale i Klassekampen. Du kan lese mer om fagets kommende stjerner på http://www.sosiologi.org/. NY STUDIE Antropologinestor Fredrik Barth skal ha sagt at forskjellen mellom anvendt forskning og grunnforskning er at sistnevnte er så mye mer anvendelig. Da er det godt at en ny studie viser grunnforskningens relativt sterke stilling i Norge sammenlignet med andre land. Les mer om saken på Forskerforums nye nettsider: http://www.forskerforum.no/. kunsten, de skal kun legge til rette for at eksperter kan gjøre disse vurderingene. Og dette foregår stort sett i regi av kulturrådet. Jeg synes ikke det er sosiologens oppgave å avgjøre hva som er god kvalitet i kunsten. Det er mer interessant for sosiologen å undersøke hvordan ulike aktører i bransjen forholder seg til begrepet, hvorfor de gjør det på denne måten og hvilke konsekvenser det kan få. til vordende sosiologer. Man må i større grad fronte kultursosiologi overfor studenter. Men vel så viktig er det også å få de ansatte ved universiteter og høyskoler til å finne kultursosiologen i seg. Jeg tenker at en del av de forskerne som jobber med temaer som organisasjoner, ulikhet eller kjønn i bunn og grunn gjør kultursosiologiske arbeider, men de baserer sin identitet rundt det studieobjektet de forsker på, og ikke rundt det perspektivet de nærmer seg studieobjektet med. Det er vel også et faktum at mange driver med kultursosiologi, uten å knytte det til en programfestet kultursosiologisk plattform? - Å tenke på og å skrive programerklæringer er for spesielt interesserte. Men gjennom å gjøre dette så kan man forhåpentligvis fungere som fødselshjelper for de som har en kultursosiolog i magen. Og når barnet så er født så har det en foresatt å forholde seg til. Institusjonelle endringer SAMKULs budsjett vil frem mot 2020 nærme seg 300 millioner kroner i forskningsmidler. Samtidig krever vekst i kultursosiologien mer enn gode hoder og store penger. Sosiologifaget i Norge i hovedsak er preget av ulikhetsforskning, kjønn og organisasjonsvitenskap. Hvor må endringene komme, Larsen, for at kultursosiologien skal vokse frem? - Et viktig sted å starte er å i større grad enn i dag tilby kultursosiolog som en identitet [email protected] Sosiolognytt 1/12 9 Sosiologiens plass i faghierarkiet Av: Mette Løvgren Nettstedet Kilden, som bedriver forskningsformidling, publiserte nylig en artikkel under overskriften «Sosiologi er lavstatusfag – og kvinnefag». Anledningen var konferansen «Vitenskapsåret 2011: Kan vi stole på vitenskap?» i regi av Kunnskapsdepartementet. Ifølge Kilden fortalte professor i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Liestøl, i sitt foredrag «Hierarkier, kvalitet og kjønn i akademia» om et faghierarki der samfunnsfagene – blant dem sosiologifaget – rangerer nederst. Fag som matematikk, fysikk og kjemi rangerer øverst. Har vi et faghierarki i Norge, og rangerer i så fall sosiologi nederst? Hva skal vi i så fall mene om det? Trond Blindheim, sosiolog/ dosent/rektor ved Markedshøyskolen (i den rekkefølgen, hevder han selv), som for øvrig er en samfunnsengasjert og synlig sosiolog uten å Trond Blindheim være nevneverdig hindret i sitt virke av status eller manglende sådan, tror at rangeringen treffer rett – men med noen forbehold: serien hvor sosiologene kom nokså dårlig ut, - Det er lett å lage slike rangeringer, men synes jeg. I tiden rundt og etter programmet det er ytterst vanskelig å vite knapt noen akademiske yrkesDe mest kjente sosiologene i Norge gruppe hatt et mer frynsete om respondentene som svarer er kjent for andre ting enn å være likt egentlig har ment det omdømme enn sosiologer. Det sosiologer/forskere samme, påpeker han, og fortmå i såfall være psykiatere, men setter: - Stemningsrapporter og popularitetsmåda er det vel kanskje fortjent. Også de har blitt linger svinger ofte frem og tilbake, det ser vi på sett i kortene etter at Anders Behring Breiviks alle samfunnsområder. De må derfor leses i diagnose ble kjent. sammenheng med tidspunktet som intervjuene Så du tror ikke at denne rangeringen har noe blir gjort på. Sosiologene fikk så ørene flagret i for seg? programserien Hjernevask med Harald Eia, og - Målt etter knusktørr akademisk status er det fulgte en mediediskusjon i kjølevannet av det kanskje riktig. De mest kjente sosiologene i 10 Sosiolognytt 1/12 Foto: Markedshøyskolen Tyder fordelingen av penger og kvinner i akademiske fag på at sosiologi er et lavstatusfag der menn er en raritet? Norge er kjent for andre ting enn å være sosiogen, som i og for seg er en kritikk, på: For det loger/forskere. første kan vi ignorere den. Fortrenge hele proHvem tenker du på da? blemstillingen samtidig som man pleier omgang - Jeg tenker da på meningsbærende underhelst med likesinnede. Eller vi kan akseptere den. holdningsartister, kronikører og spaltister, posøJatte med kritikken, love bot, bedring og sosiolorer, politikere og rektorer. Sterke meningsbæregi på kritikernes premisser. Og det tredje alterre, sier Blindheim, og legger til: - Det er vel nativet er at vi respekterer den. Det innebærer at kanskje derfor de i sin tid begynman har gjort seg opp en mening For mange sosiologer vil foran- om hva sosiologer holder på med, te å studere sosiologi. Sosiologi dre verden. Men sosiologien er et morsomt og spennende fag forandrer jo ikke verden, snare- og at denne meningen holder med mange profilerte fagpersovann – også i andre fagmiljøer re tvert i mot ner som stadig er ute og mener enn i vårt eget. noe. Tenk på Johan Galtung, Gudmund, HerHva er konsekvensene av denne begredelige nes, Terje Røed-Larsen, Harald Eia og Kjetil bunnplasseringen, tror du? Rolness – for ikke å snakke om meg selv – og - Velger man å ignorere den lave plasserinenkelte kjønnsforskere som til tross for å være gen, er konsekvensene åpenbare. Kritikken får litteraturvitere fremstår som sosiologer. Slike leve uimotsagt, vårt rykte forverres, vi dyrker folk har både tilhengere og motstandere. Folk oss selv som misforståtte samfunnsspillere isosom mener noe sterkt er alltid omstridte. lert fra alle fagidiotene som ikke forstår.Velger Men hvorfor er det slik da – at sosiologi har så vi å akseptere, blir vi kanskje mer akademisk lav status? stuerene, men faglige opportunister. Her må vi - En grunn er at for mange sosiologer vil være varsomme så vi ikke ofrer vår oss selv på forandre verden. Men sosiologien forandrer jo kritikernes alter. Det får jeg dårlig smak i ikke verden, snarere tvert i mot. Sosiologenes munnen av. dilemma er at faget ofte kritiseres i et utvidet Så hva da, Blindheim? samfunnsperspektiv, svarer Blindheim, og fort- Da gjenstår bare ett alternativ. Se kritikersetter: - Det er interessant å ne dypt inn i øynene og si – med Her må vi være varsomme så vi et stort smil – at vi kommer til å observere at sosiologi er et mer ikke ofrer vår oss selv på kritibelastet fag enn andre fag, og holde på med det samme som vi kernes alter selvsagt kan man, til en viss grad alltid har gjort. Så får andre med rette, føle det urettferdig at man er utvalgt holde på med sitt.Vårt eneste ansvar overfor de til å bære åket av naturvitenskapheroldenes rop som kritiserer oss, er å lytte og ta dem på alvor. om mistillit. Det er greit for meg, og jeg er litt Det er hermed gjort. stolt av det. Kan vi sosiologer endre på denne situasjonen – [email protected] og bør vi endre på denne situasjonen, synes du? - Det er tre måter å forholde seg til rangerinSosiolognytt 1/12 11 «Communities have problems. Universities have departments». - en kommentar til tverrfaglighetens tilstand i sosiologi Av: Vilde Blix Huseby I nyere tid har det oppstått samfunnsproblemer av slik karakter at den gamle vitenskapelige splittelsen ikke lenger duger Miljø- og klimastudier: Tverrfaglighetens rolle Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at nåtidens klimaendringer er menneskeDe fleste disipliner har vokst fram som svar på skapte. Dette skaper en ny type utfordring for spesifikke historiske utfordringer – for eksemvitenskapen: Fysiske prosesser som tradisjonelt pel har statsvitenskapen stått sentralt i prosjektet har blitt studert av naturvitenskapen må nå i nasjonsbygging. For mange formål fungerer tillegg sees i lys av samfunnsprosesser. Fortsatt denne vitenskapelige splittelsen fremdeles vil det være essensielt at naturvitere videreføutmerket. Nye utfordringer har imidlertid opprer forskning på klimarelaterte fenomener. Det stått som gjør det nødvendig å tenke nytt og nye er at samfunnsvitere, humanister og jurisflerdimensjonalt. Utviklingsstudier, miljøstudier, ter også må inn i bildet, for å studere fenomekjønnsstudier og mediestudier er eksempler på ner som forbruksvekst, søppel, politiske avtaler, forskningsområder som krever en tverrfaglig rammeverk og lover, kulturelle og politiske forankring. diskurser samt undersøke hvordan vi best kan Spørsmålet er hva det egentlig innebærer? tilpasse oss og også «dempe» virkningene av Enkelt sagt kan tverrfaglighet ses på som broklimaendringene. bygging eller omstrukturering Hvorfor trenger vi ulike Skal vi bli så voksne at vi kan av disipliner. Tverrfaglighet er typer perspektiver? En viktig begynne å samarbeide med fagfelt en samlebetegnelse som referer grunn er at vi har å gjøre med som økonomi og statsvitenskap – til ulike grader av disiplinært uten stadig å rive hverandre i fletta? forskning som blant annet legsamarbeid. Innenfor samfunnsger grunnlaget for politisk vitenskapelige disipliner som tradisjonelt har handling. Hvilke perspektiver man legger til stått i et konkurranseforhold til hverandre – slik grunn for den akademiske analysen vil kunne som statsvitenskap, sosiologi og økonomi – vil bli avgjørende for utformingen av klimapoliet slikt samarbeid kunne være ekstra relevant. tikken. Et eksempel er forvaltningen av felles 12 Sosiolognytt 1/12 I boken Science Without Boundaries fra 2009 skriver Willy Østreng om nytten av tverrvitenskapelige studier av nordområdene. ressurser. Dette er et sentralt spørsmål ettersom det angår naturressurser på alle nivåer: Fra beiteland og skog til hav, luft og ozonlag. Selv om forskere fra de fleste fagfelt vil enes om at det er sentralt å finne ut hvordan vi kan forvalte fellesskapets goder på en bærekraftig måte, vil skillelinjer likevel oppstå i form av vektleggingen av ulike aspekter. Der økonomer bruker konsepter som markedssvikt, eksterne effekter og appropriate scale of management som argumenter for felles eiendomsregimer, peker antropologer heller på lokalsamfunns oppfattelser av felleseiendommenes betydning og innhold. På samme måte vil sosiologer foretrekke å analysere styresett, sosiale strukturer, normer og verdier som opprettholder eksistensen av felles eiendom, mens økologer vil bruke alle levende veseners sameksistens som argument i en vitenskapelig diskusjon. Med ulike akademiske briller ser vi ulike perspektiver ved verden. Samfunnsvitenskapens spesielle plass En tverrfaglig tilnærming er derfor nødvendig om vi skal se hele bildet og finne fram til de rette løsningene. De samfunnsvitenskapelige disipliner er i en spesiell situasjon ettersom de ikke vokste fram som partnere, men snarere Sosiolognytt 1/12 13 som responser til ulike historiske hendelser. Hva er et samfunn? Noen hevder derfor at samfunnsvitenskapene Klimaendringer er en utfordring til disse konkurrerer om dominans, i motsetning til grensene, og kanskje må de trekkes på ny. For felt som fysikk-kjemi-biologi som ses på som sosiologenes del: Hvor går grensen for et samutfyllende sub-systemer. funn? Her står vi overfor to sentrale spørsmål. På SV-fakultetet har akadeFor det første må vi diskutere mikere i søsterdisipliner merFysiske prosesser som tradisjonelt hvorvidt vi skal inkludere kelig nok lite å gjøre med naturen i vår definisjon av har blitt studert av naturvitenskahverandre. Et av hovedskillene pen må nå i tillegg ses i lys av sam- samfunnet. For det andre må funnsprosesser. innen samfunnsvitenskap sies vi vurdere om vi kan klare å å gå mellom de tre nomotetisbli mer ydmyke overfor søske disiplinene som utgikk fra tidligere samterdisiplinene våre: Skal vi bli så voksne at vi funnsstudier – sosiologi, statsvitenskap og kan begynne å samarbeide med fagfelt som økonomi. Immanuel Wallerstein, som står bak økonomi og statsvitenskap – uten stadig å rive denne distinksjonen, peker på at nesten alle hverandre i fletta? samfunnsvitere tar for gitt at politisk trukkede Kanskje var de inne på noe, allerede i 1974, grenser avgjør rommet det er interessant å stuforfatterne bak en av dette årets OECD-rapdere interaksjon innenfor: Sosiologens samporter. I alle fall hadde de gitt den en svært funn, makroøkonomens nasjonaløkonomi og talende tittel: «Communities have problems: statsviterens politikk og nasjonalstat. Universities have departments». Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Socius 3/2011. [email protected] 14 Sosiolognytt 1/12 Sosiolognytt 1/12 15 Tall og taler: Sosiologi vs. medisin Av: Sverre Vigeland Lerum Sosiolognytts utsendte har tatt introduksjonskurset til doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO. En selsom opplevelse som involverte multiple-choice tester og Wikipedia. Men dette er ingen hindring for medisinernes tilgang på forskningsmidler. Er standardisering og slurv veien å gå for sosiologi i Norge? ser for tiden ut til å være en tremenning litt ute i kongerekka, en akademisk stand med et noe frynsete rykte. Medfak slår likevel til i sin Strategiske plan 2010-2020, de skal være «en kulturinstitusjon tuftet på tradisjonelle universitetsverdier som kunnskapens egenverdi, akademisk frihet, faglig autonomi og fri meningsbrytning». I forrige Sosiolognytt var et gjennomgangsSvulstige strategimeldinger høres alltid tema sosiologens plikt til å nå ut. Det var f lott ut. Men det er her den personlige erfaingen lett oppgave. Eikhaug skrev om jobringa viser et korrigerende bilde. Som dokbintervjuet hvor han var «en utypisk søker», torgradsstudent har jeg tatt Medfaks introfør en siviløkonom fikk jobben. På neste side duksjonskurs, noe alle doktorgradsstudenter skriver Shammas at «norske sosiologer i dag her må gjøre. Kurset innebærer en 5 dagers er fraværende fra nesten alle forelesningsrekke spredt over viktige politiske spørsmål». de f leste temaer, fra medisinsk Dronningen av profesjoner Han mener sosiologien har basalkunnskap til epistemologi støtter seg til Wikipedia når det røyner på utspilt sin rolle, man har ingen og etikk. I etterkant av kurset mening som kollektiv. rykket det lett i min sosioloIfølge skriverier i Sosiolognytt har vi giske ryggmargsref leks da jeg mottok følaltså spilt fallitt i arbeidslivet og politikken. gende epost: En annen viktig arena for sosiologer er forskning. I forskningsfeltet foregår en kamp Dear Sverre Vigeland Lerum om midler til forskjellige grupper. Hva har det sosiologiske kollektiv å vise til? Det er Below you will find a link to The Medical PhD på seg selv man kjenner andre, og fortellinTest, which you need to pass in order complete the gen som svarer på spørsmålet starter med en Introductory course to the medical Ph.D programpersonlig erfaring. me (MF9010/MF9010E). This multiplechoice test comprises 54 question and there is I begynnelsen var multiple-choice only one correct answer to each. The questions For tiden er jeg ansatt ved Det medisinske have references to relevant information online fakultet (Medfak), UiO, og når det gjelder or in the textbook (Research Methods in the kollektiv gjennomslagskraft kan medisinen medical and biological sciences, Laake et al.). sies å være alt sosiologien ikke er. Medisinen You may also want to look up your lecture notes er dronningen av profesjoner. Sosiologien and the online course material. 16 Sosiolognytt 1/12 Foto: Flickr.com Kanskje har det alltid vært sånn, eller så men. Mye takket være «relevant information er det sosiologistudiene som har gitt meg en online», som det heter i oppgaveteksten. skepsis overfor multipleInformasjonen viste seg å choice tester. Jeg har en anta- Det er 1135 PhD-studenter på Med- være Wikipedia-artikler. gelse om at de er lett maniDessverre tok jeg ingen fak, mot 110 på SV.s pulerbare, og ikke sier noe screen shot, men dette er helt om hvor mye testtakeren sant. Dronningen av profekan. I tillegg er det liten anledning til å sjoner støtter seg til Wikipedia når det røydemonstrere ens kapasitet til logisk tekning, ner på. For oss sosiologer kan det nevnes at oppbygning av argumenter og generell storAndrew Abbott i en artikkel fra 2010 mannsgalskap. Multiple-choice testen som påpeker at kunnskapsnivået og kvaliteten på åpner for størst kreativitet er papirversjonen, en Wikipedia artikkel gjerne tilsvarer den hvor man kan sette finurlige kryss. Ved jevne bachelorstudent i sosiologi. Jeg tolker elektroniske løsninger utelukkes også dette. wiki-linkene i testen som en kompliment til I akademisk sammenheng er man bastet og bachelorstudenter i sosiologi, fra framtidens bundet. På den andre siden er multiplemedisinske elite. choice tester raske å rette, særlig den elekI tillegg tok jeg den engelskspråklige troniske varianten. varianten av kurset, noe som førte til at jeg møtte en god g jeng svært ressurssterke Relevant information: online utenlandske medisinere, foruten en del Alt i alt var jeg relativt skeptisk da jeg satte i overleger som siktet på en dr.med. tittel. gang med testen. Men heldigvis gikk det Siden jeg kommer relativt direkte fra masbra, med nok riktige svar til bestått eksaterstudier på sosiologi, var jeg blant dem på Sosiolognytt 1/12 17 kurset som hadde den tetteste koblingen til er medisinen dronning, men det får være UiO som institusjon. Etter et visst antall år måte på. For det første er det godt under med kyllinglår på Fredrikke utvikler man halvparten så mange studenter på Medfak, enten en form for eierskap, eller f inner noe som det er på Det samfunnsvitenskapelige bedre å g jøre et annet sted. Dette g jorde at fakultet (SV). Dette til tross for at Medfak jeg følte meg litt beklemt på UiOs vegne. har godt over tre og en halv ganger f lere De kritiske spørsmålene om vitenskapelige ansatte. Er det egentlig et kompromiss å kurset og testen fra mine Fortsetter vi i studentleia bruke litt multiple-choice tesmedstudenter satte UiO, og kan det nevnes at det på Medting eller et annet begrenset Medfak i et avslørende lys. fak er f lere PhD-studenter enn onde, om man får en milliard i forskningsmidler? Strategiplan 2010-2020s lovdet er medisinerstudenter, altså ord om kunnskapens egenverpå profesjonsstudiet. Det totale di og akademisk frihet var ingen intuitiv antallet studenter inkluderer f lere studieproassosiasjon for mine nyankomne medstugrammer enn profesjon. Det være seg bachedenter. Kurset og særlig testen var rett og lor i helseledelse og helseøkonomi, eller slett litt stusselige greier. master i avansert geriatrisk sykepleie, med mer. Rationen student per vitenskapelig ansStrukturene trer fram att er uansett betydelig lavere på Medfak enn Her er det nødvendig med en metakompå SV (ca. 3,5 vs. 34 studenter per ansatt mentar. Da jeg hadde kommet cirka hit i regnet med tallene i tabellen) skriveprosessen, oppstod et øyeblikk av Økonomien er også en imponerende overmot på sosiologiens vegne. Jeg tenkte oppvisning i Medfaks favør: 1,1 milliarder at når personlige anekdoter viser medisimot 360 millioner. Kontrastene mellom nens middelmådighet og løfter fram sosioMedfak og SV tar seg virkelig opp om man logiens fortreffelighet, vil også en mer kikker på antall PhD-studenter. Det er robust og strukturelt orientert tilnærming 1135 PhD-studenter på Medfak, mot 110 på g jøre det samme. Med tall hentet fra de SV. Medfak har ti ganger så mange. respektive fakulteters hjemmesider på uio. no, ble resultatet tabellen under. Tallenes tale Mitt øyeblikk av overmot ble slått til Tallenes tale er klar. Multiple-choice testing, jorden av en del påfallende forhold i tabelmed støtte i Wikipedia er veien å gå for den len det er verdt å kommentere. Riktig nok som vil opp og fram. Mens vi sosiologer tvin- Nøkkeltall 2010 Universitetet i Oslo Det medisinske Det samfunnsvitenskapelige fakultet fakultet Antall studenter 2081 5 500 PhD-studenter 1135 110 Antall publikasjoner 1733 546 Faste vitenskapelige årsverk 591 162 1 100 millioner 360 millioner Økonomi 18 Sosiolognytt 1/12 Kilde: NIFU/FoU-statistikk ner tommeltotter og akker oss over epistemologiske tilkortkommenheter i RCT-studier, sitter medisinerne på penga. Så mye penger at eksamensretting av PhD-studenter faktisk er et problem. Vi sosiologer kan harselere så mye vi vil med multiple-choice og andre ting. Men harselasen kommer likevel til kort når vi ser hvor pengene går. Er det behov for mer kollektiv kraft blant sosiologene for å få en større del av kaka? Som ung sosiolog kunne jeg tenke meg f lere argumenter om hvorfor «small is beautiful» for oss sosiologer, når verden en gang er som den er. Det er sikkert noen gode grunner til sosiologenes kollektive profil og fragmenterte interessesøken, men hvilke er de? Og på den andre siden, hvor vondt kan det g jøre å underkaste sine individuelle interesser til sosiologenes beste? Hva er prisen man betaler for økt g jennomslagskraft? Er det egentlig et kompromiss å bruke litt multiple-choice testing eller et annet begrenset onde, om man får en milliard i forskningsmidler? [email protected] Sosiolognytt 1/12 19 Politisk korrekt hersketeknikk – en kommentar til Roar Hagen Av: Karin Widerberg Det har nå en god stund vært politisk korrekt å bruke betegnelsen «politisk korrekt» for å kneble sine meningsmotstandere. Det har holdt med å si at noen er marxist, feminist, kritisk sosiolog, med mer og opptatt av klasse eller kjønn, for at andre skal skjønne at her er det intet nytt å lære. Det forbauser meg imidlertid at sosiologiske kolleger bruker en slik hersketeknikk, slik Roar Hagen gjør i Sosiolognytt nr 3/11 når han refererer fra en plenumsession på den nordiske sosiologkonferensen i Oslo sommeren 2011. Som sosiologer vet vi jo at det har vært en enorm kunnskapsutvikling når det gjelder vår førståelse av klasse og kjønn. Det finnes ingenting som tyder på at disse skulle være mindre sentrale samfunnsmessige organiserings- og fordelingsprinsipper også fremover.Tvert om, empirisk forskning og statistikk tyder heller på det motsatte, ikke minst i et globalt perspektiv. Kjønn og klasse gjøres på nye måter, og det er akkurat det vi også her i Norden – mener jeg – bør synliggjøre, for ikke å reprodusere velferdsstatens syn på seg selv ukritisk. Akademia = skapmat? Akademia i endring – og dets implikasjoner for sosiologifaget – var temaet for mitt foredrag som altså Hagen stemplet som politisk korrekt. Med andre ord; forutsigbar gammel skapmat. Som instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i snart fire år har jeg hatt anledning å drive med 20 Sosiolognytt 1/12 Foto: UiO Reformer skaper uoversiktlige endringer for akademisk virksomhet. Empirisk synliggjøring av dette er derfor meget viktig for at vi skal kunne videreutvikle sosiologi som kritisk samfunnsdisiplin. Karin Widerberg deltagende observasjon av styringen av akademisk virksomhet. Jeg har systematisk samlet informasjon for å skrive noe mer omfattende om akkurat dette temaet fremover, enn hva jeg hatt anledning til som fullt sysselsatt av akkurat denne typen styring! I mitt foredrag gav jeg noen eksempler på alle de omfattende endringer som har vært gjennomført under en forholdsvis kort tidsperiode, og poengterte at de kom enkeltvis, spredt i tid, med ulike hensikter, fra ulike hold og uten at sammenhengen dem mellom var klarlagt. Derfor ser vi i akademia ikke helheten eller mønster i helheten. Og det er akkurat derfor det er så viktig å forske på dette, ikke minst for at forstå hva som skjer eller kan skje med faget vårt fremover. Jeg har som jeg også nevnte i foredraget selv gjort en institusjonelt etnografisk studie av styringsverktøyet «timeregneskap» for å se implikasjonene i hverdagen til en ansatt på universitetet. Hensikten var å vise hvordan akademisk arbeid gjøres – forskning og undervisning – og styringens rolle heri. Jeg vil i motsetning til Hagen hevde at vi i utgangspunktet ikke vet hva alle disse reformer og endringer av akademia betyr for vårt virke. Styringskåthet Til sist; «akademisk kapitalisme» – som jeg nevnte i mitt foredrag og som Hagen så påpasselig heftet seg opp i – er altså tittelen på en bok av Knut Kjeldstadli hvor han deskriptivt gjør rede for mainstreamingen av høyere utdanning i Europa. Det er synd hvis ordet kapitalisme i tittelen gir en forestilling om en entydig og ferdig forståelse av det som nå skjer med høyere utdanning i Europa. Og jeg synes selv ikke begrepet kapitalisme fanger det boken tar opp. Det er styringskåtheten og planleggingsregimet – som snarere gir assosiasjoner til Sovjetunionens planøkonomi – som velter fram på bokens sider. Det er dette vi må utforske og sette ord på, så vi får verktøy for handling! [email protected] Sosiolognytt 1/12 21 Replikk til Widerberg: Myten om klassesamfunnet Av: Roar Hagen Hva denne alternative samfunnsorganiseringen går ut på, blir imidlertid aldri klarlagt, ut over noen løse betraktninger om at alle problemer skal løses gjennom diskusjoner blant de undertrykte. Fordi man tror man har et alternativ, behøver ikke sosiologien ta det norske samfunnets styringsutfordringer alvorlig. De avfeies i stedet som uttrykk for kapitalen, statens eller patriarkalske interesser. Konsekvensene er at sosiologien fortrenges av andre disipliner som økonomi og statsvitenskap i fortolkningen av det moderne samfunnets styringsproblemer. Widerberg prosjekt befinner seg i denne klassekamptradisjonen. Styringsreformenes negative konsekvenser for akademisk forskning fokuseres. Eventuelle positive virkninger er ikke av interesse. Prosjektet baserer seg på et nedenfraperspektiv i begge betydninger av ordet. Data genereres nedenfra – fra de undertrykte, tilsynelatende som ren registrering av deres erfaringer. Også empiriske forskere observerer imidlertid med begreper, men Widerberg formulerer ingen egen styringsproblematikk, og knytter heller ikke an til generell teori om ordens- eller styringsproblemer. I stedet lager hun sitt eget begrep styringskåthet. Alt som er galt i akademia skyldes altså lystene til politikere og byråkrater? 22 Sosiolognytt 1/12 Foto: Universitetet i Tromsø Karin Widerberg hevdet i sitt innlegg på konferansen at skandinavisk sosiologi er for mye evalueringsforskning og for lite kritisk. Problemet slik jeg ser det, er at for mye av det som flagges som kritisk sosiologi, lever i myten om klassesamfunnet. Til denne myten hører forestillingen at det finnes en annen klasseløs måte å organisere samfunnet på. Roar Hagen Prosjektet baserer seg på en uuttalt og ubegrunnet forutsetning om at alt ordner seg bare forskerne får styre seg selv. Det kommer til å avdekke misnøye, men kritikken bidrar ikke til å utvikle alternative måter å organisere forskning i masseuniversitetet på. Derfor får den heller ingen følger ut over å vedlikeholde forestillingen om klassesamfunnet – og sosiologiens perifere rolle. Kall min vurdering en hersketeknikk, men den er også en hypotese som Widerberg kan falsifisere. [email protected] UTENLANDS Alle er enige om at PhD-studenter bør dra utenlands for å skaffe impulser og nettverk. Likevel er andelen norske utenlandsfarere synkende. Unntaket er Universitetet i Stavanger, der det i doktorgradsforskriftene står at kandidatene normalt skal tilbringe minst tre måneder av studietiden utenlands. Les mer på nettsidene til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU): http://www.siu.no/ NYTT LOKALLAG Apropos Stavanger: Her er et nytt lokallag av Norsk sosiologforening (NSF) blitt opprettet og vil ledes av Turid Rødne ([email protected]) ved Universitetet i Stavanger. Foruten universitetet har Stavangerregionen flere frittstående institutter og er et voksende fagmiljø for sosiologer. Følg med i neste nummer for en større reportasje. Den norske kunnskapskrisen – en bokomtale Av: Kenneth Dahlgren Den norske «kunnskapskrisen» skyldes ikke at folk er uvitende. De kan bare feil saker, på grunn av samfunnsvitere med sesongkort til kulturelitens definisjonsarenaer. Iallefall hvis vi skal tro Bjørn Vassnes´ nye bok Sokrates og sjøpungen – flukten fra kunnskapen. å være del av kunnskapssamfunnet, men ikke delaktig i det? Forskningsjournalist Bjørn Vassnes – kjent som en av personene bak NRK-programmet «Schrödingers katt», som skribent i avisene Morgenbladet og Klassekampen, for ikke å glemme mottaker av Fritt Ords honnørpris i Gang på gang er det slått fast, i stortingsmeldin2010 og Gullpennen i 2011 – lanserer en ger og andre steder, at Norge er et kunnskapspåstand: at dagens norske samfunn er preget av samfunn. Mer enn 85 prosent av nasjonalforen kunnskapskrise. Men noe overraskende muen regnes for å være forankret mener han at dette ikke har i menneskelig kapital. Inne i med å gjøre at folk flest mangler Mer enn 85 prosent av nasjonalformuen ble anslått forhodene våre. Men det betyr selvevne til å henge med i kunnankret i menneskelig kapital. sagt ikke at denne «formuen» er skaps- og utviklingskappløpet. I hodene våre. jevnt fordelt over 85 prosent av Selv om referanser til PISAbefolkningen. Noen få kloke undersøkelser, sviktende rekruthoder, som vet hvordan vi pumper olje og gass tering til naturvitenskapelige fag og en prefeopp fra havbunnen, står selvsagt for brorparten. ranse for medienes sladrespalter, selvsagt sier Slik har det vært lenge, og slik kommer det til å noe. fortsette å være. Lenge. Så hva er da effekten av Poenget til Vassnes er i stedet at dette i Sosiolognytt 1/12 23 Foto: Margbok.no 24 Sosiolognytt 1/12 viduelle valg de ikke har forutsetninger for å hovedsak må regnes som mer eller mindre fatte. Med dette utgangspunktet møter vi det naturlige konsekvenser av den ideologi vi finVassnes viser til som det kanskje farligste århunner forankret hos den intellektuelle og kulturelle eliten, som definerer Mye kunne selvsagt løses ved at vi dret noensinne – hvor vi står foran klimatiske utfordringer samfunnets retning. Det er her tenkte helt nytt rundt vår plass på jorden og meningen med livet som vil avgjøre hvorvidt det vil vi finner årsaken til kunnvære grunnlag for videre menskapskrisen, som han kaller neskelig eksistens her på jorden. Og denne den, i boken «Sokrates og sjøpunge»n fra 2011 utfordringen, den er i beste fall svært kompleks. – en bok som for øvrig har blitt løftet frem på På den ene siden så må vi ta tak i produkbåde lederplass og andre deler i flere av landets sjonspraksiser knyttet til blant annet mat, energi viktigste aviser, hvor den har mottatt omtaler og mineral, som i stor grad er skyld i klimautsom «den hittil skarpeste advarselen mot den fordringene. På den andre er ikke disse praksikunnskapskrisen Norge befinner seg i». sene effektive nok, per i dag.Vi må altså øke produksjonen på nevnte områder, og samtidig Artige metaforer minske effekten av gjeldende produksjonsmåter Bokens utgangspunkt, som tittelen viser til, er på miljøet. Mye kunne selvsagt løses ved at vi en metafor myntet på dagens norske samfunn. tenkte helt nytt rundt vår plass på jorden og Sjøpungen er et havdyr som visstnok blir født meningen med livet. Men vi er jo ikke helt der. med hjerne, men uten munn, og hvis mål her i Akkurat det trenger vi ikke Vassnes for å fortelle livet kun er ett: å finne et sted å feste seg. Når oss, selv om det heller ikke kan sies for ofte. det er gjort, fordøyes hjernen, munn utvikles, og sjøpungen tilbringer sin resterende, ubevisTo undergravende bevegelser ste tilværelse med åpent gap i vente på å bli Det er to samfunnsbevegelser Vassnes mener har foret. Alt som flyter inn, svelges. Ingen føde skapt denne krisetilstanden. Den første er knytblir aktivt oppsøkt. tet til teknologisk utvikling.Vi er fanget i en Sjøpungtilværelsen setter Vassnes deretter illusjon av kunnskap, hevder Vassnes. Det vi opp mot Sokrates – filosofen som vegret seg oppfatter som kunnskap er i realiteten informamot skriftspråket fordi det nedskrevne fritok sjon – eksternalisert, standardisert og stykkvis – den enkelte fra selv å huske. Og å tenke. Med og det at den er så lett tilgjengelig og nærmest internett har dette nådd sin ytterste grense – alt altomfattende, gjør at vi ikke utfordrer den.Vi informasjon er tilgjengelig for alle, når som henter den inn når vi trenger den. Akkurat slik helst. Hva er da vitsen med å lære seg noe i forsom Sokrates advarte mot, med tanke på skriftkant? Tenkte sjøpungen. Og bildet, det er språket. Google, Google, klipp og lim. morsomt nok det. Samtidig er det også noe Den andre bevegelsen knytter han opp mot skremmende treffende her. arven fra det sosialdemokratiske sekstitallet, hvor ingenting var viktigere en «den gode Krise, igjen hensikten». Den hvite, heterofile mannen, som Men hva mener så Vassnes at denne krisen til da hadde hatt definisjonsrett over sannhet, består i? Rent konkret, hva er dens symptomer ble styrtet, og det feministiske og post-koloniog konsekvenser? Jo, sier han, den består blant ale løftet frem. Selve vitenskapens autoritative annet i en teknisk infrastruktur som overgår posisjon ble utfordret, for hva godt hadde den tekniske kompetansen til dem som er satt egentlig vitenskapen ført med seg? Ifølge Vasstil å drifte og vedlikeholde; et byråkrati som blir nes ble dette starten på norske skolens utvikstadig større, mens effektiviteten synker; indiviling, fra å være et sted å lære til å bli et sted å der forankret i en forbrukerrolle, overlatt indiSosiolognytt 1/12 25 26 Sosiolognytt 1/12 Foto: Riksmålsforbundet være. Samarbeid, solidaritet og sosialt ansvar, var det elever skulle lære (men hvem var det som stadig vant skolevalgene? FrP!). Ideologi var satt foran sannhet – genetikken ble faset ut, og urfolks forestillinger om nordlys kom inn. For eksempel. Feilutdannede skoleelever ble etter hvert feilutdannede lærere, og så var prosessen i gang. Artig eksempelbruk til tross,Vassnes er langt mer alvorlig i sin iver etter å vise hvordan Vassnes og gullpennen kunnskapen ble nedgradert. Ideologien har grepet om seg også til høyere utdanning, hvor studenter som ikke er kvalifiserte tas opp til vil tilbake til en skole for de få og priviligerte, studier uten et tilhørende arbeidsmarked. Men så lar vi det ligge. Som sagt: boken løfter frem kunnskapskrisen er ikke synonym flere gode og viktige poenger. Og med skolekrise, påpeker Vassnes. Ifølge Vassnes er det vi opp- hadde han holdt seg på dette spofatter som kunnskap i reali- ret kunne boken blitt et viktig Situasjonen i skolen er kun en teten informasjon – ekster- innspill til en nødvendig debatt, refleksjon av samfunnet for øvrig. nalisert, standardisert Og her er det hovedsakelig tre tilgjengelig for en bredere masse. og stykkvis. grupper som utmerker seg: forDessverre er ikke dette tilfelle. skersamfunnet har gjennom den Omtrent halvveis i boken endrer «myke» vitenskapens hegemoni fått definere språket tone. Fra å være en krass samfunnskrivekk naturvitenskapelig relevans (støttet av en tiker, tar han plutselig rollen som indignert og kulturelite som bestrider selve vitenskapens sint gammel mann. relevans); media mangler kompetente journalisTo rabulerende eksempler poengterer dette. ter som kan dekke forskning og stille kritiske Nærmest ut av det blå, trekker Vassnes inn dataspørsmål (dette med forskningsjournalistikk i spill, som han selvsagt tar sterk avstand fra med Norge har jeg jo vært inne på tidligere, i Sosiogrunnlag i konklusjoner han har kommet frem lognytt tre nummer tilbake – det er fryktelig få til uten forankring i foreliggende forskningsbaav dem. Forskningsjournalistene); rikssynsere sert kunnskap (inkludert psykologiske eksperisom misbruker sin plass i offentligheten på menter med hjerneskanning o.l.). Han nærmest «dannet støy» og meningsløse utlegninger om spår en «bølge» av Utøya-lignende hendelser, på meningsløse temaer. grunn av dataspill og dataspills forstyrrende inngripen i mennesker psyke. Man trenger ikke Sur, gammel gubbe være dataspillforsker for å avsløre at dette ikke Vassnes har, som vi ser, til nå trukket frem en holder mål. Det andre eksempelet er knyttet til rekke viktige poenger og utfordringer ved musikk: «Innen popmusikken har det ikke dukvitenskap og samfunn, knyttet til dagens ket opp en eneste ny musikkstil i dette årtuseNorge. Men det bør sies, at bruken av Sokranet. Dagens låter høres ut som om de kunne tes nok ikke er den helt beste – å utfordre vært laget på 60- eller 70-tallet. Og det skapes datateknologi ved hjelp av kritikk av selve få virkelig store nye artister», skriver Vassnes. skriftspråket, samtidig som man hopper bukk Den naturlige hypotesen da, er at eks-progover utviklingens demokratiserende kvaliteter, grockeren Vassnes ikke er særlig bevandret i er kanskje ikke helt treffende. Men fordi Vassnyere musikk. nes heller ikke fremstår som noen elitist, som Men la oss ikke henge oss opp i slike bagatel- ler. I stedet hopper vi bukk over til det mest graverende ved boken – dominansen av kjedsommelig oppgulp fra «Hjernevask»-debatten, hvor han – fremfor å påpeke samfunnsvitenskapen og naturvitenskapens komplementære kvaliteter – nærmest fratar samfunnsvitenskapen status som vitenskap. Og dette bruker han mye plass på. Mye. I prosessen går han blant annet til angrep på flere anerkjente, oppegående og viktige fagpersoner innen norsk sosiologi, samt avfeier positivismekritikken og postmoderne teoris som ødeleggende for samfunn og kunnskap. ballsupportere maler seg i ansiktet handler mest av alt om biologi, og i alle fall ikke sosiologi. For å gjøre en komplisert argumentasjonsrekke kort, så kan vi trekke på Ian Hacking som trekker på Norman Campbell (i Science as practice and culture): naturvitenskapen er forankret i et sannhetsgestalt om at verden faktisk tilsvarer det bildet man løfter frem. Samfunnsvitenskapen er selvsagt ikke like «bundet». Men hvis man slår fast at det første er vitenskap, og det andre ikke, på grunn av dette, så begår man imidlertid en alvorlig feil – man unnlater å reflektere over det nettverk av Vitenskapens grenser teorier og kollektive antakelser som naturviHer er vi framme ved bokens tenskapen bygger på, hvor, gitt største problem, hvis vi ser bort Vassnes er aller mest opptatt av at vi forstår X og Y sånn og å fortelle oss at ditt og datt ikke sånn, og at apparatene våre funfra at den ikke har spesielt godt er vitenskap, og avslører derfor gerer og måler det og det, så er språk og til tider er irriterende et svært snevert syn på hva gjentakende: Som sint gammel virkeligheten dette. «Dette» vitenskap faktisk er. mann, er Vassnes aller mest oppendrer seg. Har historien vist oss tatt av å fortelle oss at ditt og datt noe, så er det vel faktisk det.Vi ikke er vitenskap, og avslører derfor et svært mennesker er tolkende vesener, slik vil det allsnevert syn på hva vitenskap faktisk er. Og det tid være. Forhåpentligvis.Vassnes er tydeligvis er synd, for det er klart at vi nok har undervurute etter den ene store sannheten; Hacking dert hvor viktig biologien er. Også innen norsk ville sagt at det er meningsløst. samfunnsvitenskap. Men biologien representeLa oss unne oss akkurat det, som siste rer stort sett det vi ikke kan gjøre noe med – mening. Ta for eksempel dette med kjønn fra et samfunnsperspektiv; folk er folk. (sukk): Kjønn er ikke «kjønn», sier Vassnes flere Utgangspunktet. I alle fall dersom vi ønsker å ganger. Men fortell det til en fem år gammel bevare et samfunn som stimulerer til et faktisk jente som har lyst til å bli dinosaurforsker, menneskeverd, og ikke sorterer eller medisinemen som ikke klarer å identifisere seg med rer fra fødsel av. den skjeggete mannen som er eneste represenSamfunnsvitenskapen kommer først inn tant for yrket i leketøysavdelingen til naturhisoverfor de sosiale fenomener og lignende vi torisk museum. faktisk kan gjøre noe med – dersom vi blir bevisst dem og deres strukturerende [email protected] per i kontinuerlige prosesser. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har nytte av innsikt i styrende prinsipper fra naturens side. Et mer nyansert utgangspunkt kunne sikkert tilført slike viktige betraktninger. For boken er i perioder svært god. Den er det. Men når Vassnes fremstår såpass sint på samfunnsvitenskapen, så sitter man igjen med bildet av en mann som mener at forklaringene på hvorfor fotSosiolognytt 1/12 27 I anledning temaet for Vinterseminaret 2012 – «sosiologiske blikk på idrett og samfunn» – er det i disse lavkarbohysteriske tider verdt å minne om at sunnhetsregimer skifter. Flere eksempler kan finnes på http://thesocietypages.org/socimages/, en sosiologiside som spesialiserer seg på å vise det paradoksale, ironiske, morsomme og tragiske ved visuelle kulturuttrykk. 28 Sosiolognytt 1/12 Sosiologer i mediene Av: Kine Paulsen “Menn har et friere forhold til sex ved at de ikke er redde for å kjenne sin lyst”. Kvinner bør si ja til sex, til tross for at de ikke har lyst i starten. De trenger bare å komme seg over ”bøygen”. Dette baseres på en australsk undersøkelse fra 2007 hvor kvinner opplevde mer lyst, jo mer aktive de var i halmen. Mennene deres var overlykkelige! VG, 12.12.11 Sosiolog og nettredaktør for maskulinist.no, Arild Broch Det er lettere for innvandrerkvinner enn innvandrermenn å få innpass i politikken. Der minoritetskvinnene forstås som ofre for eller opprørere mot patriarkalsk kultur, representerer mennene den patriarkalske kulturen. For å overbevise om at han er likestillingsvennlig, holder det ikke å erklære at han er det, han må vurderes nærmere Utrop, 8.12.11 Sosiolog og doktorand Beret Bråten Sosiolognytt 1/12 29 Når den norske mannen går fra metro til retro, kan alt skje. Denne maskuliniteten preges av et nostalgisk og tilbakeskuende blikk på mannen, en sånn «la menn få være menn»-holdning. Retromannen blir en motreaksjon på den urbane mannstypen, han som har blitt for feminin og gått med på kvinners premisser lenge nok. Dagbladet Magasinet, 3.12.11 Sosiolog Unn Conradi Andersen 30 Sosiolognytt 1/12 Mens menn undervurderer sin egen overvekt, blir kvinner oppfattet som tykkere enn de egentlig er både av seg selv og samboerne sine. - Kvinner er nok litt hardere med seg selv, mens menn ser litt større på det når det gjelder dem selv. Dagsavisen, 1.12.11 Sosiolog Vibeke Tornhøj Christensen Vi har det godt materielt, og vi har penger nok, og derfor skaffer vi oss det vi trenger selv. Samtidig er det blitt vanskeligere å gi folk pyntegjenstander, fordi vi har en strengere kode for hva som passer inn hjemme hos oss. Vårt land, 26.11.11 Sosiolog Anita Borch Kjønnsforskningen ofte har vært i en underdog-posisjon. Når forskningsrådet velger å avslutte kjønnsforskningsprogrammet kan dette leses som en implisitt kritikk av forskningen som har blitt finansiert av dette programmet. Klassekampen 25.11.11 Sosiolog May-Len Skilbrei Flere av informantene våre har foreldre som ser på kunstneryrket som et tilbakeskritt på den klassereisen de selv har startet på. Mange foreldre har opplevd fattigdom og ønsker et annet liv for sine barn. Mange velger høyere utdanning, men generelt går de for tryggere yrker som har status i foreldrenes hjemland - som lege, advokat og ingeniør Aftenposten, 22.11.11 Sosiolog Anders Vassenden Lavkarbodietter er et uttrykk for egoisme, forfengelighet og kortsynthet. Solidaritet med u-landene og fremtidige generasjoner krever at Vesten ernærer seg mer på karbohydrater som ris, korn og brød, og mindre på energikrevende matproduksjon som kjøtt. Å bekjenne seg til Atkinsdietter er å grave sine egne barns grav. Trønder-Avisa, 18.11.11 Terje Carlsen Erfaringene viser at gratis kollektivtransport først og fremst tiltrekker seg flere syklister og fotgjengere, ikke bilister. Jeg synes ikke gratis kollektivtrafikk er fornuftig: I så fall må man bortprioritere andre offentlige goder. Aftenposten, 2.11.11 Sosiolog Alberte Ruud Det er en enormt økende opptatthet av matens terapeutiske effekt på oss, og det man bør spise for å oppnå skjønnhet, sunnhet og slankhet. Dette overføres i dag også på barna. Deres vekt speiler deg som en vellykket mamma eller pappa. VG, 30.10.11 Sosiolog Annechen Bugge Sosiolognytt 1/12 31 Den glade vending Kjetil G. Lundberg. I det siste har jeg merket meg sosiologkollegaer ta i bruk begreper som «gladsosiologi» og «positiv sosiologi». Slike nyord har også gjort seg gjeldende her i Sosiolognytt. Gunnar C. Aakvaag, som i dette magasinet er utpekt som del av «den nye vinen» i norsk sosiologi, har jamvel «positiv sosiologi» som del av sin visjon for fagutviklingen (Sosiolognytt nr. 3, 2011). Begrepet «positiv sosiologi» er ikke Aakvaags oppfinnelse. Internasjonalt er begrepet forbundet med Robert Stebbins, og viser til «the study of what people do to organize their lives such that those lives become, in combination, substantially rewarding, satisfying, and fulfilling.» Ifølge Blackwell Encyclopedia of Sociology online bygger retningen på en kombinasjon av leisure studies og «positiv psykologi». Sistnevnte begrep ble kjent gjennom Martin Seligmanns tale som nyoppnevnt leder av den amerikanske psykologforeningen i 1998. Seligmann ville dreie det negative fokuset i faget sitt, fra mentale problemer og sykdom, til fokus på vilkår for genialitet, talent og å gjøre normaltilværelsen mer givende. I etterkant av dette fulgte en positiv psykologi-bevegelse. Internasjonale konferanser og kongresser og emnekurs ble opprettet på en rekke utdanningsinstitusjoner, ikke minst ved Harvard. Så bra! Hurra!! Eller? Den «glade vending» gjør seg ikke bare gjeldende i enkelte fasetter av akademia, men går hånd i hånd med de siste tiårs vekst i en hel industri av coacher, selvhjelpslitteratur og «positiv tenkning.» De positive psykologene er påpasselig med å ta avstand fra mye av det som foregår innenfor denne bransjen. Positiv tenkning er sågar blitt en slags sekulær religion. Samtidig kom utbredelsen av positiv psykologi, eller «science of happi- ness», som det også kalles, som en gavepakke til de kommersielle aktørene i dette feltet som nå kunne vise til «studier viser at …» Som Barbara Ehrenreich redegjør for i sin bok Smile or Die: How Positive Thinking Fooled America & The World, gikk også Seligmann og hans fagfeller etter hvert selv tungt inn i denne industrien, og tilbydde kostbare foredrag til arbeidsgivere. Og bøker som hadde you i tittelen, som for eksempel boken Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Your Potential for Lasting Fullfillment. Ehrenreich skriver at denne vendingen i psykologien kom som en reaksjon på en krise i faget, der det blant annet tapte terreng til fordel for coaching-industrien. Senere tok Seligmann til orde for mer tverrfaglighet, og lanserte en «positive social science.» Hva er galt med «positiv samfunnsforskning?» Vel, i beste fall er begrepet intetsigende. I Seligmanns versjon nærmer det seg en bindestrekstradisjon, med tvilsomme bånd til kommersielle interesser. Andre vil kunne putte annen mening inn i begrepet. Med ropet etter en «positiv sosiologi» følger samtidig også en konstruksjon av mainstream sosiologi som ensidig negativ, og går hånd i hånd med begrepet «elendighetsbeskrivelse». Dette er en beskrivelse jeg ikke kjøper. Sosiologien er i et nøtteskall studiet av det moderne samfunn, med spenninger mellom frigjøring og disiplinering som gjennomgående, og empirisk utforsket på en lang rekke samfunnsområder. Samtidig ser jeg ikke bort ifra at «positiv sosiologi» vil kunne applauderes av oppdragsgivere. Staten bevilger penger til forskning som noen ganger gir ubehagelige konklusjoner. Vil det være fristende å heller gi tommelen opp til prosjekter som fra begynnelsen av lover å se glasset som halvfullt? [email protected] Anja Sletteland (UiO), Johan Fredrik Rye (NTNU), Kjetil Lundberg (Uni Rokkan-senteret) og Brynhild Granås (UiT) veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt. 32 Sosiolognytt 1/12
© Copyright 2024