1. No category

LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR
BØMLO, 22.10.2015
Line Hansen Hjellup
 Spangereid skole 40 %
 Kompetansesenter Sør 60 %
LÆRER & SKOLEBIBLIOTEKAR
- 6 timer på skolebiblioteket
- Skrivekurs
PED. VEILEDER I LESING
- Leseplanarbeid
- Lesing i alle fag; lese- og
læringsstrategier
- Skolebibliotek
- Begynneropplæring i lesing
SPANGEREID SKOLE
 Satser på lesing!
 …og prioriterer lesing i alle ledd.
 Setter skolens lesing i system!
 Arbeider kollektivt!
 Finner løsninger!
 Tenker utvikling!
KULTUR – STRUKTUR – LEDELSE
LESEPRISEN 2015
HVORFOR SATSE PÅ LESING?
OECD:
Lesekompetanse =
En persons evne til å forstå, bruke og
reflektere over skrevne tekster, for å oppnå
sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt
potensial og for å delta i samfunnet.
Tidlig innsats gir mindre frafall!
http://forskning.no/skole-og-utdanning/2010/08/tidlig-innsats-gir-mindre-frafall
Utdrag:
Grunnskolen
I barneskolen har man som mål å fremme
grunnleggende kognitive ferdigheter (for
eksempel lesing eller regning) og affektive
faktorer (som motivasjon og holdninger).
– Det er særlig tiltak for å bedre
leseferdigheter og -motivasjon som bør stå
sentralt, også ut over den første
leseopplæringen og på tvers av fagene, sier
Wollscheid.
Et hovedfunn er at tiltak mot frafall handler om tidlig innsats, både i tidlige opplæringsfaser og
når et problem dukker opp, særlig ved overganger i utdanningsløpet. Tidlig innsats i førskole- og
barneskolealder omfatter styrking av språk-, leseferdigheter og andre ferdigheter som er
grunnlag for senere læring.
Andre sentrale forskningsfunn:
NP og grunnskolepoeng (GSP):
Motivasjon og leselyst:
http://forskning.no/kunst-og-litteratur-sprak-barn-ogungdom/2013/11/svake-lesarar-har-mindre-motivasjon-og-leselyst
GSP og fullføring av videregående
skole:
Høytlesing:
http://forskning.no/2015/04/lese-barn-er-bra-hjernen
Påstand: Lesing utjevner sosiale forskjeller
Funn fra PISA viser:
at elever som kommer fra hjem uten bøker ligger langt
under elever som kommer fra hjem med bøker når det
gjelder lesing.
at elever som kommer fra hjem uten bøker, MEN som
leser 30 minutter hver dag i selvvalgt bok, leser bedre
enn elever som kommer fra hjem med bøker, men som
IKKE leser på fritiden…!
”Helse i hvert ord”
Hvis du leser dårlig, er det mer sannsynlig at du opplever
å ha dårlig helse, enn hvis du leser bra. Leseferdighet er
viktig for å kunne ta vare på helsa.
sammenheng mellom leseferdigheter og helse
”Sammenliknet med kjønn, alder, utdanning og inntekt, er
leseferdighet den variabelen som har sterkest
sammenheng med opplevd helse.”
KILDE: http://lesesenteret.uis.no/forskning/forskningsartikler/helse-i-hvert-ord-article82109-12576.html
Hvordan omsette disse funnene til endret
praksis?
 Overgang bhg./skole
 Tidlig innsats i førskole- og barneskolealder omfatter
styrking av språk-, leseferdigheter og andre
ferdigheter som er grunnlag for senere læring.
 Tidlig innsats når et problem dukker opp;
organisering og faste TPO-tiltak
 Lesemotivasjon – leseglede
 Lesing HVER dag; på skolen og hjemme
…
KULTUR
STRUKTUR
LEDELSE
• Leseglede - alle leser
• Bokpresentasjoner i
Kantina
• Bibliotekassistenter
• Skolebibliotek
• Lesing 30 minutter hver
dag; skolen og hjemme
• Lesekurs
• Leseprosjekt høst+vår
• Sterkt fokus på
begynneropplæringen
• Leseplan; lesing hver dag
på skolen og hjemme
• Fast struktur på
bibliotektimen
• Systematisk kartlegging
og oppfølging
• Lesekurs
• Tiltaksapparat
• Prioriterer pedagogikk
• Setter lesing på
dagsorden
• Prioriterer
skolebibliotek
• Klar prioritering i bruk
av ressurser
• Krav og forventninger til
alle
KULTUR
STRUKTUR
LEDELSE
LESEGLEDE
HELHETLIG LESEOPPLÆRING
PRIORITERINGER
FOKUSOMRÅDER
 Lesemetoder




 Lærerressurser
 Organisering
 Materiell
 Samarbeidspartnere
 LK06



Høytlesing
Språkleker
Veiledet lesing
Lyd- og bokstavinnlæring
(automatisering)
Å skrive seg til lesing/
Veiledet skriving
Bibliotek
Stillelesing/fritidslesing/
egenlesing
Lesemetoder
Alle elever skal ha
tilpasset
leseopplæring
• Syntetisk lesemetode
• Veiledet lesing
• Analytisk lesemetode
En bred
og fleksibel
leseopplæring
Ja, takk!
Lærerressurser
5. – 7.
trinn
TIDLIG
INNSATS!
SKOLEN…
3. - 4.
trinn
1. - 2.
trinn
1. trinn: 26 elever
Ressurser:
 8 timer med 3 pedagoger
I klasserommet:
13 elever + 1 lærer
Leseopplæring/stasjons
-undervisning:
13 elever + 2 lærere
 4 timer med 2 pedagoger
I klasserommet:
13 elever + 1 lærer
Leseopplæring:
13 elever + 1 lærer
 12 timer med 1 pedagog og 1 assistent
- deles i to grupper når de har undervisning på biblioteket
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger
2 pedagoger
3 pedagoger
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger
2 pedagoger
3 pedagoger
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger
2 pedagoger
3 pedagoger
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger
2 pedagoger
3 pedagoger
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass.
1 ped. + 1 ass.
Gult = Helhetlig leseopplæring
Organisering
Norsktimer
Når må vi ha:
• Halv klasse?
• Små grupper?
• Individuell?
Leseopplæring
7 Fokusområder
FOKUSOMRÅDER:
1.
Høytlesing
2.
Språkleker
3.
Veiledet lesing
4. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering)
5.
Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving
6. Bibliotek
7.
Stillelesing/fritidslesing/egenlesing
Eget rom...
Stasjonsundervisning
Lærerstasjon – Veiledet
lesing
Stasjonsundervisning
Antall elevgrupper: 4
Antall stasjoner: 5
Tid på stasjon:
11-15 minutter.
Ubetjent stasjon –
Stillelesing i
stasjonsbiblioteket
Ubetjent stasjon – Bygg
og lek; lego, duplo,
kjøkken, treklosser, …
I starten av skoleåret, når
rutiner og struktur skal øves
inn, starter vi med cirka 11
minutter på hver stasjon.
Etter hvert økes tiden.
Målet i løpet av året er 15
minutter på hver stasjon.
Lærerstasjon – Lyd- og
bokstavinnlæring og
språkleker
Ubetjent stasjon – Leseog skriveppgaver; Ipad,
puslespill, data, skrive
bokstaver, …
Antall elevgrupper: 4
Antall stasjoner: 5
Èn stasjon mer enn antall elevgruppe
Når lærer er ledig på stasjon….
Samarbeidspartnere
hjem
barnehage
skole
SFO
bibliotek
Årshjul
overgang
barnehage skole
Arbeid i barnehagen
Inkluderer formelt
samarbeid med :
- Hjemmet
- Biblioteket
- SFO
Veien til en helhetlig leseopplæring…
7 fokusområder
LK06 Formålet i norskfaget
… utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den
enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i
seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle
trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode
læringsstrategier.
… lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både
opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur
og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på
teksthistorien.
… gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne
tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere
ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form
til ulike formål, mottakere og medier.
LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Muntlige ferdigheter:
Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget
forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige
sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og
talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg
fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke
det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i
samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og
tekster av økende omfang og kompleksitet.
LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Skriftlige ferdigheter:
Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere
tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig
ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og
bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset
formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i
norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle
skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier.
Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større
språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.
LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Leseferdigheter:
Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og
fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere
seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker,
opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne
finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger
i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde
seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av
leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte
og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier
som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer
tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding
og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke,
reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i
ulike sjangere
LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Regneferdigheter:
Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i
tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske
figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og
kommunisere om sammensatte tekster som inneholder
grafiske framstillinger, tabeller og statistikk.
Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å
skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster
der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng.
LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Digitale ferdigheter:
Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier
og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape
og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I
denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og
bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale
ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i
norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert
vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige
tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster.
Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og
personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike
typer digitale kilder.
FOKUSOMRÅDER I LESEOPPLÆRINGEN
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Høytlesing
Språkleker
Veiledet lesing
Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering)
Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving
Bibliotek
Stillelesing/fritidslesing/egenlesing
 Evaluering og refleksjon
FOKUSOMRÅDE:
MATERIELL:
Høytlesing
Lesefristelser fra skolebiblioteket
Språkleker
Språkleker; Frost/Lønnegaard
Andre tilsvarende…
Veiledet lesing
Leseuniverset 1-11
Andre nivåinndelte småbøker
Lyd- og
bokstavinnlæring
Jeg vil lære å lese; Topstad
Bokstavbok (Zeppelin eller
tilsvarende)
Å skrive seg til lesing
Skrivebok med hard perm l/u.l
Bibliotek
Lesefristelser fra skolebiblioteket
Egenlesing
Lesefristelser fra skolebiblioteket
Skoleutvikling i region Sør
- begynneropplæring i lesing og skriving
Ståsted 2013:
 Ulik praksis mellom skolene
 Ulik praksis innad i hver enkelt skole
5 kommuner
10 barneskoler
Skoleutvikling i region Sør
- begynneropplæring i lesing og skriving
Hva har vi gjort?
 Møte med skoleeiere og skoleledere (mars 2014)
- ståsted
- faglig informasjon om Helhetlig leseopplæring
- vil dere være med i lærende nettverk?
 Lærende nettverk for alle skolene – pulje 1; 1.-2.trinn +
læringslos (mai 2014- mai 2015). Dialogkonferansemodell.
6 samlinger.
 Observasjon og veiledning på hver skole (2014/15)
 Lærende nettverk for alle skolene – pulje 2; nye lærere på 1.2.trinn + læringslos (juni 2015-mai 2016).
Dialogkonferansemodell. 6 samlinger.
 Observasjon og veiledning på hver skole (2015/16)
Skoleutvikling i region Sør
- begynneropplæring i lesing og skriving
Ståsted 2015:
 Mer lik praksis mellom skolene
På god vei…!
 Mer lik praksis innad i hver skole
 Vi snakker samme fagspråk
 Vi deler erfaringer og undervisningstips med
hverandre
 Vi er en del av et fagmiljø
 Vi er mer oppdaterte
og interesserte
FOKUSOMRÅDER I LESEOPPLÆRINGEN
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Høytlesing
Språkleker
Veiledet lesing
Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering)
Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving
Bibliotek
Stillelesing/fritidslesing/egenlesing
 Evaluering og refleksjon
1. Høytlesing
Mål: eleven liker å bli lest for
Hver dag på skolen og hjemme!
Forskning på høytlesing
Tre goder:
Språkutvikling; ordforråd og formuleringsevne
Kognitiv utvikling; fokusere, konsentrasjon, refleksjon,
abstrakt tankegang, empati og innlevelse i andre
menneskers verden
3. Mental utvikling; tilknytningen mellom barnet og den
høytlesende forelder styrker barnets mentale helse
Mål for bedre folkehelse i Skottland – 90 % av barna
skal leses høyt for daglig i hjemmet
1.
2.
Kilde:
http://blogg.vrimmelleker.no/?p=234
http://politiken.dk/forbrugogliv/livsstil/familieliv/ECE2505245/professorerhoejtlaesning-styrker-boerns-mentale-sundhed/
2. Språkleker
Mål:
eleven er
LESEKLAR
fonemer
framlyd
stavelser
SKOLE
ord & setninger
lytte
LESETRAPPA
rime
BARNEHAGE
3. Veiledet lesing
Mål:
eleven utvikler sin evne til
å bruke
LESESTRATEGIER
Læreren veileder små
lesegrupper igjennom
lesefasene før, under og
etter i nivåtilpassede bøker
VEILEDET LESING
4. Lyd- og bokstavinnlæring
(automatisering)
Mål:
- eleven kan sette lyder sammen til ord
- eleven har en automatisert lyd- og
bokstavkunnskap
 Innlæringsprogresjon: Èn ny lyd i uka? To? Hver dag?
 Innføringsrekkefølge:




ISROLAFEMUBVNGÅTHKYPØDJÆCWXZQ (Ivar Topstad)
Både store og små bokstaver
Bokstav-/ordkonvolutt + lesekino/lesehjul til hjemmeøving.
Materiell: - Jeg vil lære å lese (sol, måne, hane, ugle); Ivar Topstad
- Zeppelin (bokstavbok)
Organisert som en lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning
to ganger i uka
5. Å skrive seg til lesing/
Veiledet skriving
Mål:
- eleven liker å skape tekst
- eleven blir en bedre leser
gjennom å skrive
Læreren motiverer, inspirerer, veileder og
støtter både før og underveis i skriveøktene.
Etter skriveøkten vurderes
og presenteres tekstene av og for
hverandre.
 Tekstskaping hver uke, gjerne ut fra
fastsatt tema som; meg selv, venner,
familien min, dyr, brev til
julenissen, eventyr, ønskeliste, …
eller medskriving av
høytlesingsbøker
 Egen skrivebok med plass til
illustrasjoner. Hard perm.
 Lage opplegg ut fra skrivefasene før,
under, etter.
 Individuell veiledning ifht innhold,
bokstav/lyd, skriftforming,… Husk:
fokus på tekstskaping og
skriveglede framfor det formelle.
Tilpasset opplæring.
August
1. klasse
April
1. klasse
Januar
1. klasse
6. Bibliotek
Mål:
- eleven har lyst til å lese selv
- eleven bidrar med leseglede
til skolens lesekultur
Motto:
Rett bok til rett elev til rett tid!
 Bibliotekbesøk hver uke.
Finne ”rett bok til rett elev”,
samarbeid med
skolebibliotekaren.
 Lån av bøker til
hjemmelesing (minst 15 min
hver dag) og skolelesing
(minst 15 min hver dag)
 God struktur på
bibliotekbesøket.
7.Stillelesing/fritidslesing/
egenlesing
Mål:
- eleven leser mye fordi han har lyst
- eleven leser mye fordi han vet at
”øvelse gjør mester”
Der det formidles bøker leses det!
Positiv oppmerksomhet på lesing gir
økt lesing!
Når både skole og hjem motiverer,
støtter og veileder eleven til å lese hver
dag – gjør han det.
 Egenlesing (stillelesing) på skolen
hver dag, minst 15 minutter.
 Fritidslesing hjemme hver dag
(gjerne høytlesing sammen med
en voksen), minst 15 minutter.
Loggføres i leseskjema.
NB!
Smitte leseglede, presentere bøker, omgi seg med bøker,
positiv oppmerksomhet, bruke biblioteket
3. Veiledet lesing
Mål:
eleven utvikler sin evne til
å bruke
LESESTRATEGIER
Læreren veileder små
lesegrupper igjennom
lesefasene før, under og
etter i nivåtilpassede bøker
Hensikt og mål
Eleven utvikler sin evne til å bruke LESESTRATEGIER
lese med forståelse!
lese kritisk!
Veiledet lesing er et helhetlig leseprogram hvor
lytte – snakke – lese – skrive
er likeverdige komponenter
Organisering
 lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning
 3-5 elever i homogene grupper
 2 ganger i uka med minst èn skoledag i mellom
Tips: for EKSTRA lesetrening
Velgebok
Leseprogram og
lesestrategier i
veiledet lesing
Samarbeid med hjemmet
 Foreldremøte høsten før skolestart
- informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle
 Foreldremøte våren før skolestart
- informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle
 Foreldremøte ved skolestart og midtveis i første klasse
- informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle
Infoskriv
Materiell
GOD informasjon gir trygghet!
Modellering
Film
Omvisning
 Kontinuerlig informasjon; LESEINFO



Positiv vinkling av foreldrenes oppfølging
Informasjon om fokusområdene
Lesetips
 Kontinuerlig oppfølging; LESESKJEMA


Foreldre noterer og signerer daglig leselekse og fritidslesing
Lærer signerer ukentlig
Tips:
gule lapper til ekstra informasjon,
individuell oppfølging og ros
Materiell
System 1
System 2
Veiledet lesing
- flere eksemplarer av samme tittel
- inndelt i nivå 1-11
- brukes dag 1-3
Velgebok/ekstrabok
- ulike titler
- inndelt i nivå 1-11
- brukes dag 3-4 (leveres dag 1)
Leseprosessen
 Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes
ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig, slik at
elevene klarer å møte og lese nye tekster og respondere
på dem kritisk
 Det legges stor vekt på innholdsforståelse,
begrepslæring og aktiv muntlig deltakelse
 Leseprosessen deler vi inn i tre faser; før lesing, under
lesing og etter lesing
Dag 1: før lesing + under lesing
Dag 3: under lesing + etter lesing
Før lesing
Planlegge og klargjøre for lesing av ny tekst
 Hente fram elevens bakgrunnskunnskaper
Hva kan eleven fra før? Innhold og form
Bygge ny kunnskap på eksisterende!
Fylle ryggsekken…
 Få oversikt og bli kjent i boka; tekst og illustrasjon
 Lære nye ord og begreper
Under lesing
 Variere lesemåte
 Hovedfokus: tekstens innhold - lese for å forstå!




Bokas framside; illustrasjon og tittel
Sammenheng mellom illustrasjon og løpende tekst
Nye ord og begreper
Stille gode spørsmål for å få frem elevens refleksjon; hvem,
hva, hvor, hvorfor, når, ..?
 Tekstens form


Avkoding
Leseflyt
Etter lesing
 Hva har du lest og lært?
 Hva har du lest og opplevd?
 Arbeidsinnsats og fremgang
Evaluering og refleksjon rundt
fokusområdene…
 Prioriterer vi de riktige fokusområdene?
 Har vi nok kompetanse på de ulike fokusområdene?
 Tar vi de riktige valgene innenfor fokusområdene?
 Har det kommet ny forskning vi må ta hensyn til?
 Blir alle elevene våre gode lesere?
…
… hvert skoleår!