Straumsnes
-frd småbrak ogfiske
Au RoIfHelZem - Del I
I
du 2 drtikler
Anleggsbyen i Rombaksbotn varfar h g s t lagt i aske, og gårdbruket der inne varfiaflyttet.
Det samme gjaldt Sihivik, Kvalvika og Kuberget.
Da unionskongen Oscar II åpnet "verdensnordligstejernbane" i 1903, varfikerbondin på
Straumsnes undewegs tilå blijernbanearbeideg Straumsnes skulle bli hfirste 'jernbanebygdun i Nord-Norge. Ei vegbs bygd fikk plutselig 15 mintttters togrehe til "byen" og direkte
jernbaneforbindelse til Stockholm og Krktiania.
Fra begge si& av Rombaken kom arbeidtakere til Ofatbanen. Men etter hvert ble
Straumsnes h virkelige 'jernbanebygda"hvor hverfamilie fikk sin hovedinntektfra jernbanen. @ordfiske b b hobby, ogjordbtuket ble attåtnm'ngfar til slutt åfarsvinne helt.
Denne artikkeh handhr i alt vesentlig om de som var bofaste her@r anleggets duger,fia
KZubnes til Fagerjord og som i etpar sbktsbddskulle bli 'jernbanefolk" med en jernbaneforståelse og etatsfihke som i dag er gått over i bhtorien.
Jeggj0r merksampå filgende: Straumsnes er i dag det ofiielb navnetpå bygdu. Ide ticfelhr
hvorjeg har biukt Strmwnes, refererer dette seg til gårdrnavn, slik detforekommer i ofatlige
dokumenter.
Oppbru&
To anleggsperioder på
hadde skapt oppbrudd i
det tradisjonelle fiskerbondesamfunnet i Rombaken. Men det skjedde
ikke "over natt". Under
engelskanlegget 1885-89
bestod
arbeidsstyrken
stort sett av vante anleggsarbeidere sørfra, et stort
antall svenske, men også
noen finske. Rombakingene var imidlertid tilskuere. Og i de 9 åra mellom anleggene fortsatte
fiskerbonden i sin gamle
rolle.
Det er under den an-
til sammen 9 år
dre, den norske anleggsperioden, at naermere
tre firedeler av arbeidsstyrken kommer fra
I
EdvardJohansen (18861956).
Foto utlånt av Svanhild Harr
Johansen.
(seinere banemester) og
Arctander
Larsen. seinere
banevokter.
Arctander
Larsen var også kjent som
kommunestyremedlem
fra 1913 til 1940; de siste
årene som varaordfører
mens Magnus Edvardsen
fra Beisfjord var ordfører.
For mange ble det en
"HanP a d i Botten"
naturlig overgang fra antenker tilbake
legg til drift på OfotDet var på ettersombanen, Det begynte med
ekstra-arbeid, eller "semeren i 1910. Gamle
songarbeid" i sommerPaul har passert 85 år.
Det var snart 8 år siden
halvåret, men det kunne
han måtte flytte fra Romta tid før det kom til fast
baksbotn. Nå bor han hos
ansettelse. De to første fra
Straumsnes, som ble ansin søstersønn Gabriel
Martinussen, hans kone
satt ved NSB, var Kristian
Abelone Haavardsdatter
Berg Aspenes og Edvard
og deres 6 barn på Ytre
Johansen, som ble ansatt
som banevoktere i 1908.
Strømsnes. I Rombaksbotn hadde han hatt sitt
Edvard Johansen ble seinere stasjonsmester ved
eget hus. Der hørte "han
Kristian BergAspenes. Foto: M.
i Botten" hjemme.
Straumsnes stasjon.
Fiskerbonden
på' ~ i 1939.
~ &
Men nå var han jo hos
av KristianAspeness
sine egne, og han trivdes
Straumsnes begynte så Fm
godt med eget rom og
smått å skifte yrke. Kontantinntekten kom ikke lenger fra fiske, men pleie i "nyhuset", som søstersønnen hadde
fra Norges Statsbaner. Fiske på fjorden ble ført opp før århundreskiftet. ("Paul-stua" er
hobby - for middagsbordet. Fiskerbonden fortsatt et begrep i huset som i dag eies av
gled sakte, men sikkert over til å bli "jern- Olav How).
Paul var født i 1824, vokste opp på
banebonde".
Kuberget, seinere i Rombaksbotn. På farsiden kunne han følge slekten tilbake til
Inn i en ny og zlkjeat tid
Unionen med Sverige er oppløst; men Liland tidlig på 1600-tallet. Hans mor, Ane
samtidig er det innledet et samarbeid som Grethe Jacobsdatter, var født på Klubnes.
lengst i nord knytter de to landene sammen i Hennes foreldre kom fra Sverige, trolig
et økonomisk fellesskap. Uten den svenske Tornedalen.
malmen ville det aldri blitt bygd en jernbane
Paul hadde opplevd begge anleggsperiotil Ofoten. Og- uten jernbanen ville det dene i Rombaksbotn, men hadde selv aldri
neppe vært grunnlag for noen virkelig by in- vzrt anleggsarbeider. Han hadde passet sin
eiendom i Rombaksbotn og drevet fjordnerst i Ofodjorden.
Den unge malmbyen har allerede tre pe- fisket, slik han hadde gjort et halvt hundre år
rioder bak seg: Viaoriahavn-tida, tida mel- før William Spear en vårdag i 1883 besøkte
lom anleggene og tida etter 1898, da Staten gårdsfolket i Rombaksbotn. Paul ble irnpotok over og fullførte jernbanebygginga. Det nert over denne engelskmannen, som på flyer ikke bare den nye bykommunen som tende norsk overbeviste om "den industrielle
nyter godt av pengene fra LKAB. Også i revolusjon" som også skulle "vederfares
Ankenes merker folk de positive virknin- Rombaksbotn".
Nå gikk det ikke slik Spear hadde
gene. De fik solgt sine varer til gode priser,
og de Gr arbeid i byen.
"spådd": at de engelske jernbanebyggerne
*li Botten "
lake
på ettersom1910. Gamle
>assert 85 år.
irt 8 år siden
lytte fra RomTå bor han hos
onn Gabriel
i, hans kone
Iaavardsdatter
barn på Ytre
I Rombakshan hatt sitt
:r hørte "han
en" hjemme.
han jo hos
g han trivdes
:get rom og
mnen hadde
Paul-stua" er
i dag eies av
<ste opp på
ttn. På farsiL tilbake til
ns mor, Ane
på Klubnes.
zrige, trolig
nleggsperiole selv aldri
e passet sin
revet fjord{t hundre år
383 besøkte
1 ble imposom på flyindustrielle
"vederfares
lear hadde
nebyggerne
skulle fullføre jernbanen innen 1891. Men
han fikk rett i at ei ny tid var i emning. Og
nå var det skjedd: Narvik-&den var blitt til
en by, og ikke en hvilken som helst by. Store
båter fraktet den svenske jernmalmen over
havet til England, Belgia, Tyskland og Frankrike. Også til Amerika var det fraktet malm
fra Narvik - byen med verdens nordligste
jernbanestasjon.
Paul hadde tidligere aldri tenkt seg at sild fra
Herjangen og Rombaken skulle bli sendt med
jernbane til Sverige og videre til Finland og
Russland, eiler gjennom Sverige til Tyskland.
Men det skjedde i dag! Det rike sildefisket i
Ofoten de siste vintrene fra 1907 til 1910
hadde gitt grunnlag for denne nye transportmåten. Hestetransport måtte imidlertid
brukes over den frosne Torneelva ti1 finsk
Torneå. Men nå skulle jo svenskene bygge
jernbane østover fra Boden i tilknytning til
det frnske jernbanenettet. Da ville Ofotbanen også ha forbindelse med det store russiske jernbanenettet helt fram til Vladivostok
ved Det japanske hav, med Port Arthur og
med Peking. Og - en slik reise, tur- retur,
ville ta mindre tid enn det Moslings jekter
brukte til og fra Bergen, slik Paul mintes fra
gamle dager! - Jo, det hadde skjedd forandringer!
I hvilken annen nordnorsk bygd var det
mulig å reise med tog 15 minutter inn til
byen?Ja - i dag kunne en reise til Kristiania,
men vel og merke - innom Stockholm først.
Helt siden 1903 hadde det i sommerhalvåret
vzrt daglig forbindelse mellom Narvik og
Stockholm med den såkalte Stockholmekspressen, - men på Strømsnes fantes ikke en
meter kommunal vei. Bare stier førte fra
Klubnes, Indre Strømsnes, Ytre Strømsnes
og Fagerjord opp til jernbanestasjonen.
Kommunale veier i Ankenes var nok synlige
på tegnebrettet, men svaert få var å finne i
terrenget.
Det hadde imidlertid skjedd mye på de
85 årene gamle Paul hadde levd. Han ser inn
mot Sørnesodden - og minnes.- Det var
langt å ro fra Rombaksbotn til handelsmannen på Øyjord, eller til Mosling på Fagernes.
Vcer og vind skifter raskt på Rombaken. Paul
var en velbygd og kraftig kar og hadde temperament når det røynte på. Da han ved
Sørnesodden, som han kalte "Djevelens
terskel", møtte motvinden som verst, hadde
det hendt at han reiste seg i båten, hyttet de
kraftige nevene mot vinden og ropte: "Vel du
plage mæ: eller vel du freiste mz, så gje du va
i Hzlvete." - Han kjente begge makter, ettersom han hadde lest Bibelen tre ganger!
I likhet med sambygdinger flest, forstod
også Paul at så snart Ofotbanen var ferdig
bygd, ville det lille "bysamfunnet" i Rombaksbotn forsvinne. Det var kanskje vanskeligere å forstå at awikiingen av anlegget også
kom til å sope med seg den gamle bosettinga
i Rombaksbotn, Sildvik, Kvalvika og Kuberg. Men slik ble det.
Ved naermere ettertanke kom Paul til at
grunnlaget for bosetting i Rombaksbotn
ikke lenger var til stede, og at jernbanen og
den svenske malmen hadde skapt et nytt og
livskraftig bysamfunn på Narvik-halvøya
som ville påvirke hele Ofoten - mer eller
mindre. Fagernes, som Moslingene gjennom
tre kvart hundre år hadde bygd opp som et
handels- og kultursenter, hadde lagt et godt
grunnlag for det nye bysamfunnet. Ja, hadde
ikke Anton Mosling og William Spear
møttes "hin dag" i juni 1881, hadde neppe
engelsk-anlegget kommet i stand. Og - uansett hva en måtte mene om Spear og engelskmennene: Grunnlaget for Ofotbanen var
lagt, slik at Staten kunne gjenoppta og
fullføre verket. Men Stortinget måtte tenke
seg om i 9 år, før det ble sagt JA. Det var jo så
langt mot nord!
Paul lot tankene gå tilbake til tida før an-
Utsnitt av M711 Blad 1431 IVNamiR.
l
legget. Var det egentlig fattigslig i gamle
dager? Det var ingen fattigdom, slik han husket det. Nesten alle hadde en liten jordteig
hvor de dyrket både korn og poteter. Avlingene kunne variere den gang som i dag.
Men jordbruket, sammen med fisket, som
ble drevet året rundt, skapte stort sett jevne
levekår. Det var imidlertid ikke tvil om at
jernbanen, den svenske jernmalmen og bysamfunnet hadde innledet noe helt nytt. Her
- på Strømsnes - begynte ungdommen å ta
seg arbeid på jernbanen. Det var ikke tvil En
ny tid var på gang!
Finnmarksfiske var den næring som ga kontante inntekter.
En av dem var Lars Johnsen, født på
Fagerjord i 1829 og døde der i 1919. Hans
far, John Johnsen, kjøpte halvparten av
Fagerjord i 1838. Den andre haivparten av
gården ble i 1851 kjøpt av Einer Iversen,
som med kone og barn var kommet fra Hoff
i Solør. Han overdro deretter denne eiendommen til sin sønn, John Einarsen, som
ble gift med Dorthea Amalie Nilsdatter,
søster til Martinus Nilsen som sammen med
sin svigerbror, Paul Gabrielsen (Paul i Botten) kjøpte halvparten av Rombaksbotn.
John Einarsen, født i Solør i 1830, døde på
Fagerjord i 1916. John og Dorthea fikk en
stor etterslekt; flere bor fortsatt på Fagerjord,
Verken Lars Johnsen eller John Einarsen
var med i anleggsvirksomheten eller jernbane-driften som fulgte. Mesteparten av
Med de gamle inn i "jernbanea.hhren"
For Rombaken ble Ofotbaneanlegget og
åpdngen av jernbanedriften en markert inngang til det 20. århundre. "Fiskerbondens"
tid på Straumsnes var over, men ennå levde
markante skikkelser fra den tid, da Lofot- og
. .---
-
.
"
*
d
-
: -
.
.-.
:-
- ,,..
-- ..
L...
..:.
- ..
'
~g som ga kon-
insen, født på
r i 1919. Hans
halvparten av
halvparten av
Einer Iversen,
mmet fra Hoff
r denne eienEinarsen, som
lie Nilsdatter,
sammen med
i (Paul i BotLombaksbotn.
830, døde på
~rtheafikk en
på Fagerjord.
~ h Einarsen
n
n eller jernsteparten av
deres livserfaring var fra en tid da Fagernes "ridd av stormen" på Finnmarksbsten mang
var senter for Indre Ofoten og da Moslings en vinternatt gjennom sine 38 år som
jekter seilte på Bergen. De vokste opp i en høvedsmann. Han var far til banemester
tid da skolevesenet ikke nådde fram til alle Olaus Edvardsen og farfar til jernbanepenbygder. I en omtale av Lars Johnsen heter det sjonist Erling Edvardsen, den energiske forkat "han erhvervet sig snart faerdighet i 1 ~ s - jemperen for Nord-Norgebanen.
ning, og efterhvert som der gaves en smule
Fra Klubnes til Fagerjord var det generaanledning ogsaa dygtighet i skrivning og reg- sjoner med erfaringer fra siste halvdel av det
ning, --". Så kom omsider omgangsskolen nittende århundre, som nå ble vitner til overtil Straumsnes. I 1861/62 ble det holdt skole gangen fra fiskerbondens til "jernbanebonhos Lars Johnsen, som nettopp hadde ført dens tidsalder" på Straumsnes.
opp nytt våningshus på Fagerjord.
Fra 1871 holdt skolen til hos Hans
"JernbanedynmtietpåKhbnes "
Larsen på Tarvaldjord (Indre Strømsnes). Og
Sivert Jakobsen ble født i 1864 på Olderfra 1878 hos Tomas Jonassen på Ytre Strøms- nesset (like før du kommer til Beisfjord).
nes. Det var først i 1899 at Strømsnes fikk Men han vokste opp på Kuberget hos sin
sitt første skolehus.
tante og onkel, Anne Israelsdatter og Axel
Ved siden av gårdsbruket drev Lars Gabrielsen (bror til Paul "i Botten"). - Sivert
Johnsen fiske fra han var 14 til han Glte 67 Jakobsen ble gift med Hanna Josefine
år. Han var høvedsmann på Finnmarksfiske i Henriksdatter.
45 år. Han hadde 18 vintre i åpen båt på
Hanna Josefine var yngstedatter til HenFinnmarksbsten. Med istapper i skjegget, rik Johansen og Jonetta Larsdatter som i
og med kraftig og veløvd hånd førte han
1875 flyttet fra Hergot til Klubnes. Henrik
båten gjennom straum og brottsjø selv om Johansen kjøpte Klubnes fra h u n d Nilsen
snøkov og mørke skjulte alle konturer. Vel i som hadde skjøte på Hubnes fra 1854.
havn, når båten omsider var fortøyd, måtte (Amund Nilsen og Gro Haavardsdatter kom
framskotten ryddes for snø og is, seilet fra Ulvik i Hardanger i 1850. De var foreldtrekkes over som et telt, sengeklrerne bredes rene til Haavard Amundsen på Nygård).
ut med skinnhyret som underlag mens sjøI 1887 overtok eldstesønnen til Henrik
støvlene tjente som hodepute. Men det Johansen, Kristoffer Henriksen, IUubneshendte også at vzret ikke tillot denne "be- gården. Han giftet seg med Kristine Hendkvemmelighet". Da var det bare ett å gjøre: riksdatter fra Talvik i Alta. Det var nå to
Slå seg ned i framskotten iført fullt skinnut- brukere av gården Klubnes, Kristoffer Henstyr og vente til vinternatta grydde av dag og riksen og Sivert Jakobsen. Da Kristoffer
til stormen hadde gitt seg.
døde, overtok broren, Julius Henriksen
Lars Johnsen, som døde i 1919, 90 år denne gårdparten som han i 1923 solgte til
gammel, var far til Arctander Larsen og Hans Helland, som sammen med sin kone
bestefar til Hartvik Larsen, aktiv pensjonist Serianne Marie var flyttet fra Lofoten.
og skribent i lokalavisene i dag.
Sivert og Hanna Josefine (eller Fine som
Edvard Thomassen, var en av sønnene til hun ble kalt) fikk 7 sønner og 2 døtre. Alle 7
Thomas Jonassen på Strømsnes Vestre, født i sønnene ble ansatt på Ofotbanen: Anton,
1858 og ble 85 år. I likhet med sin 20 år el- Stasius, Hilberg, Peder, Jarl, Jentoft og
dre nabo, Lars Johnsen, hadde også han
Harald, alle ved baneavdelingen.
Antons
sønner,
Sverre og Arthur Klubnes fortsatte i "jernbanens spor" ved baneavdelingen. Sverre var
banevokter ved Ofotbanen, da han fortsatte
ved Nordlandsbanen,
men kom seinere tilbake som banemester
ved Ofotbanen. Sverre
var også kjent som en
god skihopper i unge
. dager. Da Langholtbakken på Straumsnes
ble innviet i 1934,
hadde Sverre dagens
Hanna Jos@ne og Sivert Jakobsen. Foto utlånt av Einar Klubnes.
lengste hopp på 39
ved Jernbaneverket i
meter. Den gang var så godt som dl ungdom prod~ksjonsplanle~~er
bosatt langs Ofotbanen aktive skiløpere. Narvik. Tradisjonen tro, har også han vzrt
Jernbanemann ved Ofotbanen - i gamle aktiv skihopper og politisk engasjert. I dag
dager - betydde som regel også aktiv idretts- er han aktiv friluftsmann.
utøver og friluftsmann.
Alle Fine og Sivert Jakobsen sine sønner
Stasius Sivertsens sønner, Eilif og Reidar, ble jernbanefolk. Den ene datteren, Aivilde,
var ansatt ved henholdsvis baneavdelingen var gift med jernbanearbeider Konrad
og lagertjenesten. Tre av døtrene giftet seg Bartolfsen. Hjørdis var rengjøringshjelp ved
med jernbaneansatte: Anny, var først gift jernbanen. Hun var gift med Ingvald Aspemed Martin Fygle som forulykket under nes. Deres sønn, Steinar Aspenes, maskinsjef
krigshandlingene på Straumsnes. Hun ble ved Jernbaneverket, er i dag pensjonist,
seinere gift med 1ok.staUbetjent Reidar bosatt på Straumsnes. - Det vil si: TiiknyrJohnsen. Solveig var gift med baneformann ningen til jernbanen fra familien Sivert og
Olav Sneen, og deres sønner Kjell og Tor Ivar Fine Klubnes var 100 %. Og i dag er fortsatt
er i dag ansatt ved jernbanen. Sigrunn var etterkommere i tredje generasjon av Klubgift med Trygve Johnsen, stasjonsmester ved nesfamilien ansatt ved det som er igjen av
Rombak stasjon. r
Norges Statsbaner: NSB BA og JernbaneJarls sønner, Harry og Alf, var ansatt ved verket.
Skal bildet bli komplett, må vi også ta
jernbaneverkstedene i Narvik og på Grorud.
Begge er i dag pensjonister.
med to andie familiene fra Klubnes, Julius
Herbjørn og Einar er sønnene til Harald Henriksen og Hans Helland. Julius Henrikog Emma Kiubnes. Herbjorn var først ved sen selv flyttet til Ankenesstrand hvor han
Ofotbanen, fortsatte ved elektroavdelingen drev båtskyss med "Merkantil". Tre av sønsørpå og er i dag pensjonist, bosatt på nene til Julius Henriksen: Johan Henriksen,
Nordagutu. Einar bor på Straumsnes og er Hammer Klubnes og Sverre Henriksen ble
nbaneverket i
>gsåhan vaert
gasjert. I dag
sine sønner
eren, Alvilde,
der Konrad
ingshjelp ved
ngvaid Aspes, maskinsjef
pensjonist,
I si: Tilknyten Sivert og
zg er fortsatt
)n av Kluber igjen av
g Jernbane-
i
vi også ta
bnes, Julius
ius Henriki hvor han
Tre av sønHenriksen,
rikse en ble
ansatt ved jernbanen. Johan Henriksen var
baneformann, da han i 1940 flyttet fra
Ofotbanen til Nordiandsbanen. Sverre Henriksen var vognvisitør i Narvik og Hammer
Klubnes baneformann. Hammer var gift
med Hilda Tangen fra Elvegård i Skjomen.
De bodde på Riksgrensen der Hammer
tjenestegjorde i 14 år som banevokter. Hammer var en typisk representant for "jernbanemannen på Ofotbanens høyfjell": Friluftsmann, jeger og fisker. Familien hadde hytte
ved Isvatnet og ved Nuorajaure (på svensk
side). Her ble det jaktet, fisket og plukket
bær. Det fortelles at Hammer en gang bar ei
sjekte på ryggen 7 km fra vestenden av
Nuorajaure til Riksgrensen uten stans. Det
var seinhøstes, mørket falt på, han skulle på
jobb og hadde det travelt! Jernbanefolk ved
Ofotbanen - den gang - "brukte" fjellet.
Det var en livsstil.
Hammer og Hilda hadde tre barn:
Edmund, Georg og Hildur. Hidur var
førstesekretær ved NSB-administrasjonen i
Narvik før hun ble pensjonist. Hun var gift
med elektromester v/NSB, Bjarne Berg-
strøm, og deres datter, Mari Ann Nesje
med redaktør Carl Næsje) er i dag konsulent
ved NSB BA, Reisessenter, Narvik stasjon.
Som tidligere nevnt, var Hans Helland og
hans kone Serianne Marie kommet flyttende
til Klubnes fra Lofoten i 1923. Hans selv, og
tre av hans sønner, Atle, Odd, Endre og den
eldste datteren Olaug, var alle ansatt ved
jernbanen. Hans Helland var en tid formann
(bas, som det kaltes) for de som arbeidet ved
Pukkverket ved km. 16,3.
De hase h n g skoleveg -fiaKZubnes
I 1924 ble det av grunneierne gitt fri
grunn til veg fra jernbanestasjonen til Indre
Strømsnes og "gangsti eventuelt veg til Klubnes". Det kom ingen veg til Klubnes, før
framføring av veg ble nødvendig i forbindelse med Sildvik kraftanlegg. Når du i dag
kjører langs Sildvikvegen som tar av fra E5
ved Indre Strømsnes - se da på de bratte
skråningene og tenk deg en sti i dette
ulendte terrenget. Dette var en gang "skolevegen" for Klubbnessingene - til "gammelskolen" på Ytre Strømsnes.
Her gikk også lille
Olaug i all slags ver:
Mørke førjuls~la~er
i
sørvest kuling, regn,
sludd og kanskje holkeføre. Likere var det
ikke når austavindsrokket stod ut Rombaken på etterjulsvinteren. Da hendte
det ofte at faren,
Hans Helland, kom i
møte med "flaggermus-løkta" for å lose
Olaug
- ifølge med naFra Kltlbnes. Våningshuset som sannsynliguis var bygd ca 1900,ble i bobarna trygt hjem
1923 k j 0 p av Hans Helhnd Huset ble revet i 1950.
til Klubnes. - "Men
Foto utldnt av Steinar Aspenes.
vi hadde jo en dags
v
u
Olaug Horrigrno.
Foto zltlånt av Olazlg Horrigrno.
hvile mellom "annenhver skoledag", sier den
84 år gamle jernbanepensjonisten Olaug
Horrigmoe i dag. Det hører forresten med til
historien at Olaug allerede i andre klasse ble
flyttet opp, slik at hun "hoppet over" en
klasse, særlig på grunn av sine regneferdigheter. "En av de beste elever jeg noen
gang har hatt", skal How en gang ha sagt etter et langt liv som lrerer. - Lang skoleveg
kunne ikke hindre evner, anlegg og pågangsmot!
I 1927 kom "nyskolen" eller Banelinjen
og Straumsnes skole, som ble bygd nær
Straumsnes stasjon. Nå ble skolevegen kortere fra Klubnes, men til gjengjeld noe lengre
fra Fagerjord. Fra Klubnes gikk nå vegen eller stien - opp til jernbanelinja ved Orneelv hvor "skoletoget" sørget for elevtransporten langs Ofotbanen morgen og ettermiddag. Vinterstid var det en fordel at
"skolevegen" opp fra Klubnes også var "arbeidsvegen" for jernbanefolka fra Klubnes.
Dermed var vegtråkket i snøen bedre for små
barneføtter.
Følger du Sildvikveien 500 meter fra
Klubnes mot Indre Strømsnes, kommer du
til Bergvika som ligger i ly av Sørnessodden.
I 1906 solgte brødrene Olai og Hans Hansen, som eide gården Strømsnes Østre,
deline plassen til Petter Berg (1853-1916)
som under anleggstida var kommet fra
Nedre Stjørdal. Petter Berg var gift med
Leonore Olsdatter (1845-1921) som var fra
Ballstad i Lofoten. Plassen ble kalt "Håkonsminde" og her bodde også Petter Bergs to
ugifte brødre, Gustav Olav Berg og Edvard
Berg.
Petter og Leonoras sønn, Anton Berg, var
smed på jernbanen. Og hans sønn, Petter
Berg, var overkonduktør på Ofotbanen.
Bergvika har siden hatt flere eiere. I dag er
det Helge Strømsnes, kontrollør ved NSB
BA, som eier stedet og bor der.
Pukkverket ved km. 163 - "Knusar'n"
Fra Bergvika fører en sti opp til pukkverket ved km. 16,3 - eller "Knusar'n" som
pukkverket vanligvis kaltes. Herfra levertes
pukk, det vil si knust stein av en bestemt
størrelse og kvalitet, som skinnegangen hviler på. Om vinteren ble steinen sprengt ut av
fjellet. Men steinblokkene var oftest så store
at de måtte sprenges med mindre sprengladninger, eller slås, slik at steinen passet til
"knuserkjeften". Steinen ble så lagret for å
behandles i knuseranlegget i sommermånedene. Arbeidet i "Knusar'n" var tungt, og arbeidsvegen var lang.
Albert Nygård bodde på Nygård. Til å
begynne med rodde han, siden ble det motorbåt inn fjorden til Bergvika, og deretter
var det å gå den bratte og kronglete stien opp
til "Knusarn", vinter som sommer. Han startet grytidlig hjemmefra. Når vreret tillot det,
hendte det at han satte uersnik i "Makken"
før han satte kursen mot Bergvika. På hjem-
meter fra
Immer du
essodden.
ans Hanrs Østre,
53-1916)
nmet fra
gift med
m var fra
"HåkonsBergs to
ig Edvard
Berg, var
Petter
fotbanen.
I dag er
ved NSB
m,
i%fmh"
til pukktr'nl1 som
levertes
bestemt
gen hvilngt ut av
t G store
irengladpasset til
;ret for å
iermånegt, og ari
rd. Til å
det moderetter
itien opp
jan star-illot det,
klakken"
På hjem-
Fra 'Kkszzr%zl:Bdkfra venstre: U&& A p r .S@ms~es,Albe~tdcpe~es.F ~ r m
fP.d u.: h i a n
Berg, &&ert Nygdd Foto u&nt av Krkdan Aspeges.
m e n dro han sniken. En praktisk og matnyttig kombinasjon av arbeid og fritid.
Albert var "basen" for "husergjengen"
som vanligvis bestod av 10 mann. Han var
en streFhom kar, med godt humar, pågangsmot og hjelpsom var han mot sine naboer.
Da hans nabo og arbeidsherat (litt opp i
årene) som bodde p&den andre sida av Nygårdselva, gifiet seg, sendte resten av " h u sergjengen" gmulasjonstelegram som endte
slik med adresse til brudgommen: "og hvis
du ikke skulle greie brasen, så gå over elva til
ba-".
Arbeidskameratene, som stolte på
basen, mente sikkert at han som far til 16
kunne gi gode råd, dersom det skulle bii
nødvendig.
Konrad Bartolfsen var gifi med Alvilde
Klubnes (datter ril Sivert Jakobsen). De
bodde i T y r t e b ~ i k aog~ i likhet med andre
på nordsida av Rombaken, måtte han ro over
fjorden til og fra arbeidet på jernbanen. På
hasen 1940 var IConrad på veg ned fra
"Knusar%" til Bergvika, Da skjedde det.
Uten å ane det kom han til å tråkke på ei tysk
landmine fra maidagene i 1940. Som ved et
under snublet og filt han, slik ar han h m
uskadd fra mineeiaplosjonen!
Det uar også andre som hadde lang veg til
"Knusarn": Sverre Strømsnes fra Ytre
Straumsnes, Albert og Stasius Aspenes fra
Aspeneset, n a Fagerjord. Det var halvannen
times veg, først opp til Straumsnes stasjon,
deretter langs jernbanelinja til km 16,3.
Albert Aspenes var i sin tid også bas for
avdelingen. Så hendte det en dag de nettopp
hadde sprengt appc i fiellskråningen. Han og
Alfred Fjellberg skulle undersailse det utsprengte fjellparriet. Fjellberg ville bruke
spettet h r å løsne på steinblokker. Albert ber
ham om å feste sikkerhetstauet Selv har han
festet tauet til ei bjairk, men har ikke slått
tauet rundt livet før Mred er i ferd med å
"Knmrjz "$tografert i 1977.Foto: Narvik komm. fotos~mling
til John Einarsen).
Bror U1 Nils, Olav
Brendvik, var stasjonsformann ved Narvik
stasjon.
Driften ved Pukkverket ble awiklet i
1967, og i 1978 ble
bygninger og anlegg
solgt og fjernet. Bare
den åpne plassen minner om tungt slit, men
også om en tid, da
NSB hadde en driftsform som skapte samhørighet og solidaritet
blant jernbanefolk.
sMi utfor skrenten. Albert hogger tak i Str0msnes Østre (hdre Strmzsnes)
Alfied, og slik henger de: Albert med den
Fra midten av 1800-tallet var Hans
ene handa i tauet som er festet til bjørka, i Larsen og hans kone Ingeborg Jonasdatter
den andre handa holder han tak i Alfred. Slik kommet til Strømsnes Østre - elier T d d blir de hengende til arbeidskameratene som jorda som gården vanligvis kaltes. Hans
har sett hendelsen, klatrer opp og f"ar brakt kom fra Framnes og Ingeborg kom fra Stor
Albert og Alfred i sikkerhet. Dette ble siste Herjangen, datter av Jonas Abrahamsen og
dagen for Albert i Pukkverket. Armene var hans kone Ane Olsdatter. Ingeborg var søster
nesten trukket ut av ledd. Siden fortsatte han til Tomas Jonassen som nå - i 1865 - var g i i
i lettere arbeid inntil
han ble pensjonert.
Under kamphandlingene i 1940 ble
Pukkverket
totalskadd. Det ble gjenoppbygd etter tegning
og beregning av ing.
Nils Brendvik v/NSB.
Nils som i dag er pensjonist, er sønn av
jernbane-arbeider Eivind Brendvik (opprimelig fra Leines i På s&ttemarka. Valdemar Cronbhd til venstre. OOi Hansen på slåSteigen), og Emma maskinen sammen med kona, Jonette. Foto: Strasrmaes skoles bikleAspenes (datterdatter samling.
16
Einarsen).
Nils, Olav
var stasjonsved Narvik
ved Pukkawiklet. i
i 1978 blle
og anlegg
:ernet. Bare
plassen minngt slit, men
en tid, da
rle en driftsskapte sam)g solidaritet
ibanefolk.
i
3
snes)
var Hans
Jonasdatter
:Iler Tarvald:altes. Hans
rom fra Stor
:
)rg var søster
365 - var gift
unsen på slåskoles bilde-
med Karen Johnsdatter på Strømsnes Vestre. skap var Olai gift med Anna Eriksdatter, født
Hans Larsen og Ingeborg Jonasdatter fikk på Værøy, men vokst opp på Strømsnes
sønnene Hans, Olai og Kristian og døtrene Vestre som pleiedatter hos Hanna Harder og
Agate, Hanna og Ebrikka. Gården ble delt Martinus Rode Kristensen - som selv hadde
mellom Hans og Olai, som ved siden av flere barn. Fra sitt første ekteskap hadde
gårdsdriften, hadde ekstraarbeid ved jernba- Anna to sønner, Harald og Einar, begge ble
nen.
ansatt ved Ofotbanen. Einar Hansen var
Yngstesønnen, Kristian, tok arbeid ved baneformann. Noen vil kanskje huske han
jernbanen. Han var gift og bodde i ei restau- som ivrig formann i Hundalen Skytterlag.
rert brakke fra anleggstida ved "Femtenførti"
(km. 15,4). Også han jobbet en tid ved Stremsnes Vetre
Pukkverket. Så en dag kommer det beskjed
Dette er den eldste gården på Rombakens
til "Knusarn" at "huset hannes Krestian står sørside som er nevnt i skattemanntallet i
i lys lue". Kristian vet at Lavina, kona hans,
1610.
ikke er Gemme. Han legger på sprang den
I 1772 blir gården delt i Indre og Ytre
snaue kilometeren nedover til huset. Der var Strømsnes. Ved matrikkelendring i 1838
det lite kan kunne gjøre. Imidlertid hadde de endres $rdsnavnene til Østre og Vestre
som oppdaget brannen, klart å redde ut en Strømsnes. Til daglig ble Indre eller Østre
del innbo. Kristian oppdager at kjøkkenbor- Strømsnes kalt Tarvaldjord.
det er berget, stikker neven under voksduken
I 1784 solgte Staten halvparten av
og haler fram 5000 kroner. Banken var red- Strømsnes Vestre til Amund Abrahamsen,
det, hva gjorde det vel at kåken var lagt i som tidligere hadde bygsel (var leilending),
aske!
men som nå blir selveier, som en av de første
På sine gamle dager bodde Kristian i et i Ofoten. Amund Abrahamsen (1752-1827)
lite, grønnmalt hus like ved strandkanten på og hans kone Karen Hansdatter (1761Indre Strømsnes. Så hadde han brukket ar1833) hadde tre fosterbarn.
men. Han klaget sin
store nød, egentlig
ikke for beinbruddet,
men fordi, som han
sa: "Hadde det bærre
vorre foten, så kuinne
æ likevæl ha brukt
åran og båten". Hans
store lidenskap var
fiske. Å sitte med armen i fatle ved ljøkken-vinduet og bare
måtte se at det "kokte" ute på seigrunnen,
var tortur for "gam- Franske legionlerer foran Thomasstua i 1940. Huset som fortsatt står,
mel Ktestian".
skal vdre bygd omhg 1830. I tilbyget var det på 1930-tallet butikk.
I sitt første ekte- Foto: Narvik komm. fotosamling,
Etter Amund Abrahamsen blir &dparten overtatt av Jon Amundsen, sønn til
Amund Einarsen, Ankenes, og Kirsten
Axelsdatter, Tarvaldjord (Indre Strømsnes).
Jon Amundsen gifter seg med Ingeborg
Kristoffersdatter fra Djupvik i Kjeldebotten,
datter av Kristoffer Jakobsen og Anne Bendikte Olsdatter. Ingeborg var enke og 38 år,
da hun giftet seg med Jon Amundsen som
var 28 år. Ingeborg og Jon fikk tre døtre.
Den eldste, Karen Oline var født 7. september 1828. Hun ble gift medTomas Jonassen,
sønn av Jonas Abrahamsen i Herjangen.
Ingeborg er omtalt som et helt enestående
kraftfullt menneske, både fysisk og mentalt.
Like etter at hun og Jon var gift, satte hun
i gang med "nyskaping av bolighuset".
Professor Kåre Edvardsen skriver følgende om sin tippoldemor (Jul i Rombaken
1997):
"Da Ingeborg kom til gården, sto husene
på det som i dag er How sin side av grenseelva. Hun så straks at våningshuset var i
elendig forfatning. Det var "måttete" (møllspist) så hun kunne stikke fingeren inn i
tømmerstokkene." - Kåre Edvardsen fortsetter, og gjenforteller fra Edvard Thomassen
(bror til Kåres morfar og farfar til jernb.pensj. Erling Edvardsen): "Då tok ho ma'ain
med seg og drog te Rombaksbotten og høgde tømmer. Så frakta ho nåkke te Strømsnes
og nåkke te saga i Håkvik, kor ho fekk saga
plank og gålvbord. Ho reiv så det gamle
huset og sette opp nytt hus på same tomta."
Jon Amundsen dør i 1849, og i 1860
skjøter så Ingeborg Strømsnes Vestre over til
svigersønnenTomas Jonassen. Og det er han,
"Gammel-Tåmmås" som han seinere ble
kalt, som flytter huset ti1 vestsida av elva, der
det står i dag (Edvardsen-huset). Med sine
vel 170 år er dette huset trolig det eldste bolighus i Ofoten.
På den andre gårdparten på Strømsnes
Vestre, som fortsatt eides av det offentlige,
satt leilendingen Martinus Rode Kristensen
og hustru, Hanna Harder Hansdatter.
Martinus hadde bygsel på gården siden
1851. I 1895, da Hanna Harder er enke,
kjøper hun gården av Staten og selger den
deretter til Gabriel Martinussen som er gift
med hennes datterdatter, Abelone Haavardsdatter. Gabriel og Abelone, som den gang
bodde og drev gårdsbruket i Rombaksbotn,
flyttet til Strømsnes i 1903.
Gabriel dør i 1915. Og da Abelone fire år
seinere også mister sin eneste sønn, selger
hun i 1919 Strømsnes Vestre, bnr. 1. Hun
beholder imidlertid en del av eiendommen,
som blir skilt ut som Fossli. Her bygger hun
og rydder et lite småbruk. Siden overdrar
hun gård og grunn uten forbehold til svigersønnen Fridolf Øien, gift med Sigrunn, hennes yngste datter. Far til Fridolf, banevokter
på Riksgrensen, Eivind Øien, skal være kausjonist for sin sønn, for restlån som påhviler
eiendommen. Men i 1933 - helt uventet blir Fossli solgt til baneformann Arnt Krogstad. Og Abelone, som ved overdragelsen til
sin svigersønn, ikke fant grunn til å ta skriftlig forbehold om borett eller andre kår, må
flytte på dagen. Men Abelone (min bestemor), som nå nærmet seg 60, ga ikke opp,
skaffet seg 2 mål utmark hos gode naboer, og
begynte på ny frisk. Hun ville klare seg selv!
Til Strømsnes Vestre gnr. 36, bnr. 1, eller
Fagerhei som er gårdsnavnet, kommer nå (i
1919) den nye eieren, Gurine Sørensen fra
Ersfjord i Senja. Gurine Sørensen er også
enke, men har med seg sine sønner Theodor,
Sigfred, Gudleif, Olav og datteren Kristianne. Alle sønnene ble ansatt på Ofotbanen.
Kristianne ble gift med baneformann Jakob
Hergot. De hadde tre døtre og en sønn:
Kitty er gift med pensj. overkonduktør
Harry Bakkejord, Else er gift med pensj.
1ok.fører Hans Tollefsen og Birgit gift med
:t offentlige,
e Kristensen
Hansdatter.
ården siden
der er enke,
g selger den
L som er gift
le Haavardsm den gang
~mbaksbotn,
~elonefire år
sønn, selger
bnr. 1. Hun
iendommen,
r bygger hun
len overdrar
,Id til svigerigrunn, hen;banevokter
;al vzre kausom påhviler
elt uventet i Arnt Krogrdragelsen til
il å ta skrift~ d r ekår, må
(min bestega ikke opp,
ie naboer, og
lare seg selv!
bnr. 1, eller
ommer nå (i
Sørensen fra
Isen er også
ner Theodor,
teren Kristii Ofotbanen.
rmann Jakob
og en sønn:
.erkonduktør
med pensj.
rgit gift med
pensj. førstekonsulent vINSB, Tormod
Bjarthun, og sønnen, Georg, er pensjonert
togleder.
Alle sønnene til Gurine var ansatt ved
NSB. Sigfred, Gudleif og Olav ble boende
på Straumsnes. Banearbeider Gudleif Sørensen var gift med Aslaug Johansen, datter til
stasjonsmester Edvard Johansen (Tomassenfamilien). Da lzrer Hans How i 1936 kjøpte
Fagerhei, ble det samtidig lagt ut et jordstykke, kalt "Nyheim" på en høyde med god
utsikt over Rombaken og seigrunnen. Her
bor Aslaug og Gudleifs yngste sønn, Arnulf
Sørensen, overingeniør ved "Samferdsel" i
Narvik kommune. Hans eldre bror valgte
heller ikke jernbanen som arbeidsplass, men
World Trade Organisation
i
Geneve, hvor han i dag er en av lederne. Likevel, han kommer fra en stor jernbanefamilie!
m)
Fra Stramsnes Kstre til Fagerjord
Da Tomas Jonassen ("Gammel Tåmmås") giftet seg med Karen Oline Johnsdatter ("Gammel Karen"), fikk han gårdparten Strømsnes Vestre i "medgift". Karen
og Tomas hadde seks sønner:
Anton Mikal Thomassen
1853 - 1937
Johan Thomassen
1853 - 1917
Edvard Grøn Thomassen
1858 - 1940
1861 - 1907
Andreas Olai Thomassen
Kristian Strøm Thomassen 1864 - 1946
Jakob Normann Thomassen 1870 - 1948
Kristian var kjører i Rombaksbotn under
anlegget. Han flyttet siden til Vidrek. Men
de fem andre brødrene ble boende på
Strømsnes, og gården som strakk seg fra
Strømsnes til Fagerjordelva, ble delt mellom
dem.
Jakob, som ble banevokter, overtok en
mindre eiendom, Nøkkelvika. Han ble gift
med Elen, som var fra Tysfjord. De hadde
selv ingen barn. Men to av Elens slektninger
vokste opp der. Det var deres fostersønn
Julius Seljenes, og Borghild som ble gift med
banearbeider Sigfred Sørensen. De bodde
d e i Nøkkelvika.
Anton overtok Strømsnes nordre, som
seinere ble delt mellom hans sønner Andreas
og Sverre Strømsnes. Sverre var banearbeider,
og hans sønn Inge, var også ved NSB inntil
han ble fastlønt faglig tillitsmann i Trondheim distrikt av Norsk Jernbaneforbund. En
tredje sønn var Agur Strømsnes, også han
banearbeider. To av hans sønner Petter
Strømsnes og Gunnar Strømsnes var jernbaneansatte. Og Gunnars sønn, Helge
Strømsnes, er i dag kontrollør ved NSB BA.
- (jfr. Bergvika)
Antons fjerde sønn, Thomas, fant vegen
til LKAB, og var i 1930-åra kjent som faglig
tillitsmann. Som 12-åring prøvde han sine
dikteriske evner på "garnmelskolens" utedo,
hvor han skrev på veggen:
"Her er vi alle like, fattige og rike,
Første og andre klasse, skiter i samme
kasse."
Lzererima oppdaget diktverket, og forfatteren ble belønnet med skammekroken!
Andreas Thomassen overtok "heimjorda". Han vil vzre kjent for sitt arbeid i
Ankenes skolestyre og som initiativtaker til
det første skolehus på Straumsnes, som han
også ga fri grunn til. Hans eldste dattersønn
Kåre Edvardsen var jernbanefuilmektig, før
han studerte økonomi og seinere ble professor i sosialøkonomi ved Oslo Universitet.
Den andre dattersønnen, Einar Edvardsen,
var major i Forsvaret, men vil først og fremst
bli husket for sitt utrettelige fredsarbeid.
Edvard og Johan Thomassen overtok hver
sin eiendom på Sletta. Johan fikk Sletta
Østre, mens Edvard fikk Sletta Vestre som
grenser mot Fagerjordelva.
Sletta Østre
Johan Thomassen (1853-1917) ble gift
med Alette Andreasdatter (1858-1941) fra
Sortland. De hadde to sønner og tre døtre.
Datteren Amalia ble gift med jernbanetelegrafist Toralf Kristiansen. Deres datter,
Anne Marie (Tulla) Hjertholm, skulle vzre
godt kjent, både fra Narvik bystyre og som
aktivt medlem av Narvik amatørteater.
Sønnen, Edvard Johansen (1886-1956),
var en av de to første fra Strømsnes, som ble
ansatt ved NSB i 1908. Han begynte ved
baneavdelingen, men ble skadet ved ras i
Tøtta og kom deretter over til kontortjeneste. Han var stasjonsmester ved Straumsnes
stasjon fra 1932 til 1946, da han gikk av
med pensjon. I sitt ekteskap med Jonette
Johnsen fra Traeldal (Harr-familien) hadde
han døtrene Aslaug og Ingrid og sønnene
Arvid og Nils. Arvid Johan Johansen (19 171988) var godskontrollørved Narvik stasjon,
og Nils er i dag pensjonert stasjonsmester etter å ha tjenestegjort ved en rekke stasjoner i
Drammen og Oslo distrikter. Han begynte
imidlertid ved Narvik stasjon i 1940.
Kristian Berg Johansen, den andre sønnen til Johan og Alette var stasjonsformann
ved Narvik stasjon. Hans sønn var oberstløytnant Gjermund Johansen. Han begynte
som konduktør-aspirant i Narvik, men ble
etter Jernbaneskolen i 1941 overflyttet til
Trondheim distrikt hvor han var konduktør
ved Nordlandsbanen i okkupasjonsåra.
Brødrene Arvid og Nils og deres fetter
Gjermund, deltok i kampene om Narvik i
1940. Kort fortalt skjedde følgende:
9. april flyktet fenrik Gjermund Johansen
fra Narvik til Straumsnes. Sammen med sin
fetter, Arvid Johansen,
ferden med robåt over til Hergot og videre på ski til Bjørnfjell. De deltok i kampen om Bjørnfjell 16.
april, hvor det falt 6 nordmenn, 16 ble såret
og 5 1 ble tatt til fange av tyskerne. Arvid og
Gjermund kom seg over til Sverige uten å bli
internert. Her skilte de lag.
19. april dro Gjermund med tog fra
Kiruna til ~jørkliden, derfra på ski over
Tornetrask og kom seg fram til Setermoen.
i
En måned seinere gikk ferden sørover til
Salten hvor fenrik Johansen som troppssjef i
major Omdals bataljon, tok del i kampene i
Bodøavsnittet.
Arvid Johansen kom seg snarest fra
Kiruna og sørover, over Umbukta ti1 Mo i
Rana. Derfra nordover ti Storforshei, på ski
over Saltfjellet og siden med buss til Bodø og
videre med fiskerskøyte ti1 Finnsnes. - Den
27. mai var han blant de norske troppene som sammen med de franske - ventet på signalet for landgangsoperasjonen mot Karistrand øst for Narvik.
Nils Johansen hadde vært elev ved Befalsskolen i Harstad siden sommeren 1939, da
Befalskolens elever ble satt inn i kamp i
aprildagene 1940. Nå var alt forberedt. Den
unge sersjanten var på marsj mot ferjestedet
på Øyjord hvor innskipingen skulle foregå.
På slaget midnatt vilie kanonene fra 6 store
krigsskip spille opp og 16 kanoner på Øyjord ville stemme i. I ly av dette infernoet
skulle troppene landsettes for å nedkjempe
de tyske styrkene som besatte Narvikområdet. - Like før innskipningen fikk Nils høre
at broren, Arvid, var like i naerheten. Men de
møttes først etter at krigsoperasjonene var
over - på sykehuset i Harstad - hvor Arvid
var innlagt som såret fra trefningen på
Taraldsvik-platået.
Den 18 årige Nils Johansen var den yngste norske befalingsmann som deltok i kampene om Narvik. Overfarten fra Øyjord,
tross bare minutter, føltes som en evighet. Så
falt lemmen på landgangsprammen, mennene stormet i land, oppover det stupbratte
terrenget. Nå gjaldt det å komme over tunneltaket over jernbanen. Inne i tunnelen var
ge uten å bli
ned tog fra
på ski over
. Setermoen.
i sørover til
i troppssjef i
i kampene i
snarest fra
kta til Mo i
xshei, på ski
s til Bodø og
snes. - Den
e troppene lentet på sigi mot Kariv ved Befals.en 1939, da
n i kamp i
rberedt. Den
st ferjestedet
kulle -foregå.
ie fra 6 store
mer på Øytte infernoet
i nedkjempe
Narvikområkk Nils høre
:ten. Men de
asjonene var
- hvor Arvid
efningen på
var den yngleltok i kamfra Øyjord,
n evighet. Så
nmen, menet stupbratte
ne over tuntunnelen var
tyskerne. - Et blikk tilbake og øyet møtte søkte dekning. Nils så da sitt snitt til å
franske tropper som stormet i land der Nils
"rekvirere" skuta, fikk lastet inn provianten,
selv hadde landet. De ble møtt av kuleregn kastet loss og la i vei mot Fagerjord, tross
fra tyskerne og- stupte
over hverandre. Men bombefly som hele tida var i aktivitet.
her gjaldt så raskt som
Provianten kom fram, og
mulig å ta seg fram, mens
det trengtes i ei bygd fylt
tyskernes maskingeværtil trengsel av folk som var
kuler rant som en foss
evakuert fra byen. Etter
gjennom jord og mose.
utført oppdrag var det å
Det falt menn på begge
dra tilbake til Narvik,
sider. Ved 4-tida om mormen Nils fikk mulighet til
genen var kampen stilqet
å hilse på familien hjemav, og Den norske bataljome på Sletta hvor alle var
nen hadde inntatt Tari god behold.
aldsvikplatået.
Omtrent
samtidig
I sine erindringer skrev
med dette er det gitt orNils b1.a.: "Ut på morgendre om at de norske styrsiden ble det anledning til
kene i Saltenområdet skal
å ta seg et par timers søvn
Nils Johansen fotografert i desember trekkes tilbake etter at
i solsteken. Det var en
1939på Ofalskolen i Harstd Foto sambandet med britene
underlig morgen med
er brutt. I bataljonsorden
utlånt av NihJohansen.
klar himmel og sol. Sjøen
heter det b1.a.: "La fenrik
lå stille og blank. Småfugler som sang. Gjermund Johansen bli tilbake oppe i åsen
Soldater som sov, og nedenfor lå enda de med en liten styrke for å sikre vår høyre
somvar døde i løpet av natten, i sine forvrid- flanke." - Den siste kampen sto 3 km. sør
de stillinger. Særlig husker .jeg- en tysk for Røssvik-.
marinegast, en stor kraftig mann, som lå så
Som nevnt foran, var Gjermund Johannaturlig at jeg flere ganger undret meg over sen konduktør ved Nordlandsbanen under
at han kunne ligge slik timesvis i samme stil- okkupasjonen. Men etter 1945 gikk han
ling.. ., og da jeg våknet, ligger jeg og ser ne- over til Forsvaret hvor han de siste årene var
dover mot denne mannen og alle de andre oberstløytnant. Han er for øvrig
- far til Stein
som ligger der. Jeg syntes jeg var som i en an- Johansen, overlege ved Narvik sykehus.
nen verden, og hadde vanskelig for å fatte at
Etter krigshandlingene, ut på sommeren
dette var den rå virkelighet."
1940, begynte Nils Johansen på jernbanen.
Det var ikke lenge
Han hadde jobbet tre dager
- etter at Narvik var inn- ved Norddalstatt, før tyske fly begynte bombingen av brua, da han fikk tilbud om å begynne ved
byen.
Narvik stasjon. Der ble han raskt trafikkelev.
Under et slikt bomberaid hadde Nils ans- Så fulgte Jernbaneskolen i Oslo, og i mai
varet for å bringe proviant inn til Straums- 1941 ble han jernbanetelegrafist på Drevja
nes. Det skulle skje med robåt. Men tilfellet på Nordlandsbanen. Der møtte han en anville at mannskapet på ei fiskerskøyte i nen jernbanetelegrafist, Kåre Kristiansen,
panikk hadde lagt til ved Vassvikkaia og for- seinere jernbanedirektør, men mest kjent
latt båten med motoren i gang, mens de selv som Kristelig Folkeparti-politiker og stats-
råd. For disse to - som for rekken av andre
jernbanepensjonister - må dagens "oppsmuldrede" NSB fortone seg som en "merkverdig oppfinnelse" .
Yernbalzebondens" tid
tok også slutt
-
lid arbeidsgiver, Norges Statsbaner, i ryggen.
For den enkelte dekket småbruket eget hushold, og Rombaken ga den fisken man
trengte til middapbordet og vel så det.
Det skulle imidlertid
bli her - på Sletta Østre at "ringen skulle sluttes".
Arvid Johansen, godskontrolLr på jernbanen og
gårdbruker, skulle bli den
siste representanten for
det som gjennom tre kvart hundre år hadde vzrt
et typisk Straumsnes-yrke
- "jernbanebonden". Da
1 dørene til den rødmalte
og velstelte driftsbygningen ble lukket en dag i
Da Edvard Johansen
som en av de første fra
Strømsnes ble ansatt ved
Ofotbanen, var en ny
epoke innledet. Yrkeskombinasjonen jernbanemann og bonde gjorde
sitt inntog i Straumsnesbygda. Det falt seg for så
vidt svært naturlig. Langs
banelinja, ved hver banevokterbolig, fra Djupvik
~ , . ~ ~ Foto
d ~ ~av h ~ ~1985,
~ ble
~ det
. ikke bare
til Riksgrensen, var det en
satt et punktum for histoSvanhild HarrJohansen.
fjøsbygning. Husdyrhold
rien om "jernbaneboni tillegg til jernbaneyrket var nzrmest en lev- den" på Straumsnes, men det tomme fjøset
emåte som fulgte med det å vzre jernbane- og den tomme låven markerte også slutten
fra Fagerjord
mann utenfor byområdet. For bygdefolket på mer enn 400 års gårdsdrift
- ,
ble det derfor ikke den helt store overgangen. ;il Klubnes.
Jernbanebygda Straumsnes hadde en so-
!