Straumsnes -frd småbrak ogfiske Au RoIfHelZem - Del I I du 2 drtikler Anleggsbyen i Rombaksbotn varfar h g s t lagt i aske, og gårdbruket der inne varfiaflyttet. Det samme gjaldt Sihivik, Kvalvika og Kuberget. Da unionskongen Oscar II åpnet "verdensnordligstejernbane" i 1903, varfikerbondin på Straumsnes undewegs tilå blijernbanearbeideg Straumsnes skulle bli hfirste 'jernbanebygdun i Nord-Norge. Ei vegbs bygd fikk plutselig 15 mintttters togrehe til "byen" og direkte jernbaneforbindelse til Stockholm og Krktiania. Fra begge si& av Rombaken kom arbeidtakere til Ofatbanen. Men etter hvert ble Straumsnes h virkelige 'jernbanebygda"hvor hverfamilie fikk sin hovedinntektfra jernbanen. @ordfiske b b hobby, ogjordbtuket ble attåtnm'ngfar til slutt åfarsvinne helt. Denne artikkeh handhr i alt vesentlig om de som var bofaste her@r anleggets duger,fia KZubnes til Fagerjord og som i etpar sbktsbddskulle bli 'jernbanefolk" med en jernbaneforståelse og etatsfihke som i dag er gått over i bhtorien. Jeggj0r merksampå filgende: Straumsnes er i dag det ofiielb navnetpå bygdu. Ide ticfelhr hvorjeg har biukt Strmwnes, refererer dette seg til gårdrnavn, slik detforekommer i ofatlige dokumenter. Oppbru& To anleggsperioder på hadde skapt oppbrudd i det tradisjonelle fiskerbondesamfunnet i Rombaken. Men det skjedde ikke "over natt". Under engelskanlegget 1885-89 bestod arbeidsstyrken stort sett av vante anleggsarbeidere sørfra, et stort antall svenske, men også noen finske. Rombakingene var imidlertid tilskuere. Og i de 9 åra mellom anleggene fortsatte fiskerbonden i sin gamle rolle. Det er under den an- til sammen 9 år dre, den norske anleggsperioden, at naermere tre firedeler av arbeidsstyrken kommer fra I EdvardJohansen (18861956). Foto utlånt av Svanhild Harr Johansen. (seinere banemester) og Arctander Larsen. seinere banevokter. Arctander Larsen var også kjent som kommunestyremedlem fra 1913 til 1940; de siste årene som varaordfører mens Magnus Edvardsen fra Beisfjord var ordfører. For mange ble det en "HanP a d i Botten" naturlig overgang fra antenker tilbake legg til drift på OfotDet var på ettersombanen, Det begynte med ekstra-arbeid, eller "semeren i 1910. Gamle songarbeid" i sommerPaul har passert 85 år. Det var snart 8 år siden halvåret, men det kunne han måtte flytte fra Romta tid før det kom til fast baksbotn. Nå bor han hos ansettelse. De to første fra Straumsnes, som ble ansin søstersønn Gabriel Martinussen, hans kone satt ved NSB, var Kristian Abelone Haavardsdatter Berg Aspenes og Edvard og deres 6 barn på Ytre Johansen, som ble ansatt som banevoktere i 1908. Strømsnes. I Rombaksbotn hadde han hatt sitt Edvard Johansen ble seinere stasjonsmester ved eget hus. Der hørte "han Kristian BergAspenes. Foto: M. i Botten" hjemme. Straumsnes stasjon. Fiskerbonden på' ~ i 1939. ~ & Men nå var han jo hos av KristianAspeness sine egne, og han trivdes Straumsnes begynte så Fm godt med eget rom og smått å skifte yrke. Kontantinntekten kom ikke lenger fra fiske, men pleie i "nyhuset", som søstersønnen hadde fra Norges Statsbaner. Fiske på fjorden ble ført opp før århundreskiftet. ("Paul-stua" er hobby - for middagsbordet. Fiskerbonden fortsatt et begrep i huset som i dag eies av gled sakte, men sikkert over til å bli "jern- Olav How). Paul var født i 1824, vokste opp på banebonde". Kuberget, seinere i Rombaksbotn. På farsiden kunne han følge slekten tilbake til Inn i en ny og zlkjeat tid Unionen med Sverige er oppløst; men Liland tidlig på 1600-tallet. Hans mor, Ane samtidig er det innledet et samarbeid som Grethe Jacobsdatter, var født på Klubnes. lengst i nord knytter de to landene sammen i Hennes foreldre kom fra Sverige, trolig et økonomisk fellesskap. Uten den svenske Tornedalen. malmen ville det aldri blitt bygd en jernbane Paul hadde opplevd begge anleggsperiotil Ofoten. Og- uten jernbanen ville det dene i Rombaksbotn, men hadde selv aldri neppe vært grunnlag for noen virkelig by in- vzrt anleggsarbeider. Han hadde passet sin eiendom i Rombaksbotn og drevet fjordnerst i Ofodjorden. Den unge malmbyen har allerede tre pe- fisket, slik han hadde gjort et halvt hundre år rioder bak seg: Viaoriahavn-tida, tida mel- før William Spear en vårdag i 1883 besøkte lom anleggene og tida etter 1898, da Staten gårdsfolket i Rombaksbotn. Paul ble irnpotok over og fullførte jernbanebygginga. Det nert over denne engelskmannen, som på flyer ikke bare den nye bykommunen som tende norsk overbeviste om "den industrielle nyter godt av pengene fra LKAB. Også i revolusjon" som også skulle "vederfares Ankenes merker folk de positive virknin- Rombaksbotn". Nå gikk det ikke slik Spear hadde gene. De fik solgt sine varer til gode priser, og de Gr arbeid i byen. "spådd": at de engelske jernbanebyggerne *li Botten " lake på ettersom1910. Gamle >assert 85 år. irt 8 år siden lytte fra RomTå bor han hos onn Gabriel i, hans kone Iaavardsdatter barn på Ytre I Rombakshan hatt sitt :r hørte "han en" hjemme. han jo hos g han trivdes :get rom og mnen hadde Paul-stua" er i dag eies av <ste opp på ttn. På farsiL tilbake til ns mor, Ane på Klubnes. zrige, trolig nleggsperiole selv aldri e passet sin revet fjord{t hundre år 383 besøkte 1 ble imposom på flyindustrielle "vederfares lear hadde nebyggerne skulle fullføre jernbanen innen 1891. Men han fikk rett i at ei ny tid var i emning. Og nå var det skjedd: Narvik-&den var blitt til en by, og ikke en hvilken som helst by. Store båter fraktet den svenske jernmalmen over havet til England, Belgia, Tyskland og Frankrike. Også til Amerika var det fraktet malm fra Narvik - byen med verdens nordligste jernbanestasjon. Paul hadde tidligere aldri tenkt seg at sild fra Herjangen og Rombaken skulle bli sendt med jernbane til Sverige og videre til Finland og Russland, eiler gjennom Sverige til Tyskland. Men det skjedde i dag! Det rike sildefisket i Ofoten de siste vintrene fra 1907 til 1910 hadde gitt grunnlag for denne nye transportmåten. Hestetransport måtte imidlertid brukes over den frosne Torneelva ti1 finsk Torneå. Men nå skulle jo svenskene bygge jernbane østover fra Boden i tilknytning til det frnske jernbanenettet. Da ville Ofotbanen også ha forbindelse med det store russiske jernbanenettet helt fram til Vladivostok ved Det japanske hav, med Port Arthur og med Peking. Og - en slik reise, tur- retur, ville ta mindre tid enn det Moslings jekter brukte til og fra Bergen, slik Paul mintes fra gamle dager! - Jo, det hadde skjedd forandringer! I hvilken annen nordnorsk bygd var det mulig å reise med tog 15 minutter inn til byen?Ja - i dag kunne en reise til Kristiania, men vel og merke - innom Stockholm først. Helt siden 1903 hadde det i sommerhalvåret vzrt daglig forbindelse mellom Narvik og Stockholm med den såkalte Stockholmekspressen, - men på Strømsnes fantes ikke en meter kommunal vei. Bare stier førte fra Klubnes, Indre Strømsnes, Ytre Strømsnes og Fagerjord opp til jernbanestasjonen. Kommunale veier i Ankenes var nok synlige på tegnebrettet, men svaert få var å finne i terrenget. Det hadde imidlertid skjedd mye på de 85 årene gamle Paul hadde levd. Han ser inn mot Sørnesodden - og minnes.- Det var langt å ro fra Rombaksbotn til handelsmannen på Øyjord, eller til Mosling på Fagernes. Vcer og vind skifter raskt på Rombaken. Paul var en velbygd og kraftig kar og hadde temperament når det røynte på. Da han ved Sørnesodden, som han kalte "Djevelens terskel", møtte motvinden som verst, hadde det hendt at han reiste seg i båten, hyttet de kraftige nevene mot vinden og ropte: "Vel du plage mæ: eller vel du freiste mz, så gje du va i Hzlvete." - Han kjente begge makter, ettersom han hadde lest Bibelen tre ganger! I likhet med sambygdinger flest, forstod også Paul at så snart Ofotbanen var ferdig bygd, ville det lille "bysamfunnet" i Rombaksbotn forsvinne. Det var kanskje vanskeligere å forstå at awikiingen av anlegget også kom til å sope med seg den gamle bosettinga i Rombaksbotn, Sildvik, Kvalvika og Kuberg. Men slik ble det. Ved naermere ettertanke kom Paul til at grunnlaget for bosetting i Rombaksbotn ikke lenger var til stede, og at jernbanen og den svenske malmen hadde skapt et nytt og livskraftig bysamfunn på Narvik-halvøya som ville påvirke hele Ofoten - mer eller mindre. Fagernes, som Moslingene gjennom tre kvart hundre år hadde bygd opp som et handels- og kultursenter, hadde lagt et godt grunnlag for det nye bysamfunnet. Ja, hadde ikke Anton Mosling og William Spear møttes "hin dag" i juni 1881, hadde neppe engelsk-anlegget kommet i stand. Og - uansett hva en måtte mene om Spear og engelskmennene: Grunnlaget for Ofotbanen var lagt, slik at Staten kunne gjenoppta og fullføre verket. Men Stortinget måtte tenke seg om i 9 år, før det ble sagt JA. Det var jo så langt mot nord! Paul lot tankene gå tilbake til tida før an- Utsnitt av M711 Blad 1431 IVNamiR. l legget. Var det egentlig fattigslig i gamle dager? Det var ingen fattigdom, slik han husket det. Nesten alle hadde en liten jordteig hvor de dyrket både korn og poteter. Avlingene kunne variere den gang som i dag. Men jordbruket, sammen med fisket, som ble drevet året rundt, skapte stort sett jevne levekår. Det var imidlertid ikke tvil om at jernbanen, den svenske jernmalmen og bysamfunnet hadde innledet noe helt nytt. Her - på Strømsnes - begynte ungdommen å ta seg arbeid på jernbanen. Det var ikke tvil En ny tid var på gang! Finnmarksfiske var den næring som ga kontante inntekter. En av dem var Lars Johnsen, født på Fagerjord i 1829 og døde der i 1919. Hans far, John Johnsen, kjøpte halvparten av Fagerjord i 1838. Den andre haivparten av gården ble i 1851 kjøpt av Einer Iversen, som med kone og barn var kommet fra Hoff i Solør. Han overdro deretter denne eiendommen til sin sønn, John Einarsen, som ble gift med Dorthea Amalie Nilsdatter, søster til Martinus Nilsen som sammen med sin svigerbror, Paul Gabrielsen (Paul i Botten) kjøpte halvparten av Rombaksbotn. John Einarsen, født i Solør i 1830, døde på Fagerjord i 1916. John og Dorthea fikk en stor etterslekt; flere bor fortsatt på Fagerjord, Verken Lars Johnsen eller John Einarsen var med i anleggsvirksomheten eller jernbane-driften som fulgte. Mesteparten av Med de gamle inn i "jernbanea.hhren" For Rombaken ble Ofotbaneanlegget og åpdngen av jernbanedriften en markert inngang til det 20. århundre. "Fiskerbondens" tid på Straumsnes var over, men ennå levde markante skikkelser fra den tid, da Lofot- og . .--- - . " * d - : - . .-. :- - ,,.. -- .. L... ..:. - .. ' ~g som ga kon- insen, født på r i 1919. Hans halvparten av halvparten av Einer Iversen, mmet fra Hoff r denne eienEinarsen, som lie Nilsdatter, sammen med i (Paul i BotLombaksbotn. 830, døde på ~rtheafikk en på Fagerjord. ~ h Einarsen n n eller jernsteparten av deres livserfaring var fra en tid da Fagernes "ridd av stormen" på Finnmarksbsten mang var senter for Indre Ofoten og da Moslings en vinternatt gjennom sine 38 år som jekter seilte på Bergen. De vokste opp i en høvedsmann. Han var far til banemester tid da skolevesenet ikke nådde fram til alle Olaus Edvardsen og farfar til jernbanepenbygder. I en omtale av Lars Johnsen heter det sjonist Erling Edvardsen, den energiske forkat "han erhvervet sig snart faerdighet i 1 ~ s - jemperen for Nord-Norgebanen. ning, og efterhvert som der gaves en smule Fra Klubnes til Fagerjord var det generaanledning ogsaa dygtighet i skrivning og reg- sjoner med erfaringer fra siste halvdel av det ning, --". Så kom omsider omgangsskolen nittende århundre, som nå ble vitner til overtil Straumsnes. I 1861/62 ble det holdt skole gangen fra fiskerbondens til "jernbanebonhos Lars Johnsen, som nettopp hadde ført dens tidsalder" på Straumsnes. opp nytt våningshus på Fagerjord. Fra 1871 holdt skolen til hos Hans "JernbanedynmtietpåKhbnes " Larsen på Tarvaldjord (Indre Strømsnes). Og Sivert Jakobsen ble født i 1864 på Olderfra 1878 hos Tomas Jonassen på Ytre Strøms- nesset (like før du kommer til Beisfjord). nes. Det var først i 1899 at Strømsnes fikk Men han vokste opp på Kuberget hos sin sitt første skolehus. tante og onkel, Anne Israelsdatter og Axel Ved siden av gårdsbruket drev Lars Gabrielsen (bror til Paul "i Botten"). - Sivert Johnsen fiske fra han var 14 til han Glte 67 Jakobsen ble gift med Hanna Josefine år. Han var høvedsmann på Finnmarksfiske i Henriksdatter. 45 år. Han hadde 18 vintre i åpen båt på Hanna Josefine var yngstedatter til HenFinnmarksbsten. Med istapper i skjegget, rik Johansen og Jonetta Larsdatter som i og med kraftig og veløvd hånd førte han 1875 flyttet fra Hergot til Klubnes. Henrik båten gjennom straum og brottsjø selv om Johansen kjøpte Klubnes fra h u n d Nilsen snøkov og mørke skjulte alle konturer. Vel i som hadde skjøte på Hubnes fra 1854. havn, når båten omsider var fortøyd, måtte (Amund Nilsen og Gro Haavardsdatter kom framskotten ryddes for snø og is, seilet fra Ulvik i Hardanger i 1850. De var foreldtrekkes over som et telt, sengeklrerne bredes rene til Haavard Amundsen på Nygård). ut med skinnhyret som underlag mens sjøI 1887 overtok eldstesønnen til Henrik støvlene tjente som hodepute. Men det Johansen, Kristoffer Henriksen, IUubneshendte også at vzret ikke tillot denne "be- gården. Han giftet seg med Kristine Hendkvemmelighet". Da var det bare ett å gjøre: riksdatter fra Talvik i Alta. Det var nå to Slå seg ned i framskotten iført fullt skinnut- brukere av gården Klubnes, Kristoffer Henstyr og vente til vinternatta grydde av dag og riksen og Sivert Jakobsen. Da Kristoffer til stormen hadde gitt seg. døde, overtok broren, Julius Henriksen Lars Johnsen, som døde i 1919, 90 år denne gårdparten som han i 1923 solgte til gammel, var far til Arctander Larsen og Hans Helland, som sammen med sin kone bestefar til Hartvik Larsen, aktiv pensjonist Serianne Marie var flyttet fra Lofoten. og skribent i lokalavisene i dag. Sivert og Hanna Josefine (eller Fine som Edvard Thomassen, var en av sønnene til hun ble kalt) fikk 7 sønner og 2 døtre. Alle 7 Thomas Jonassen på Strømsnes Vestre, født i sønnene ble ansatt på Ofotbanen: Anton, 1858 og ble 85 år. I likhet med sin 20 år el- Stasius, Hilberg, Peder, Jarl, Jentoft og dre nabo, Lars Johnsen, hadde også han Harald, alle ved baneavdelingen. Antons sønner, Sverre og Arthur Klubnes fortsatte i "jernbanens spor" ved baneavdelingen. Sverre var banevokter ved Ofotbanen, da han fortsatte ved Nordlandsbanen, men kom seinere tilbake som banemester ved Ofotbanen. Sverre var også kjent som en god skihopper i unge . dager. Da Langholtbakken på Straumsnes ble innviet i 1934, hadde Sverre dagens Hanna Jos@ne og Sivert Jakobsen. Foto utlånt av Einar Klubnes. lengste hopp på 39 ved Jernbaneverket i meter. Den gang var så godt som dl ungdom prod~ksjonsplanle~~er bosatt langs Ofotbanen aktive skiløpere. Narvik. Tradisjonen tro, har også han vzrt Jernbanemann ved Ofotbanen - i gamle aktiv skihopper og politisk engasjert. I dag dager - betydde som regel også aktiv idretts- er han aktiv friluftsmann. utøver og friluftsmann. Alle Fine og Sivert Jakobsen sine sønner Stasius Sivertsens sønner, Eilif og Reidar, ble jernbanefolk. Den ene datteren, Aivilde, var ansatt ved henholdsvis baneavdelingen var gift med jernbanearbeider Konrad og lagertjenesten. Tre av døtrene giftet seg Bartolfsen. Hjørdis var rengjøringshjelp ved med jernbaneansatte: Anny, var først gift jernbanen. Hun var gift med Ingvald Aspemed Martin Fygle som forulykket under nes. Deres sønn, Steinar Aspenes, maskinsjef krigshandlingene på Straumsnes. Hun ble ved Jernbaneverket, er i dag pensjonist, seinere gift med 1ok.staUbetjent Reidar bosatt på Straumsnes. - Det vil si: TiiknyrJohnsen. Solveig var gift med baneformann ningen til jernbanen fra familien Sivert og Olav Sneen, og deres sønner Kjell og Tor Ivar Fine Klubnes var 100 %. Og i dag er fortsatt er i dag ansatt ved jernbanen. Sigrunn var etterkommere i tredje generasjon av Klubgift med Trygve Johnsen, stasjonsmester ved nesfamilien ansatt ved det som er igjen av Rombak stasjon. r Norges Statsbaner: NSB BA og JernbaneJarls sønner, Harry og Alf, var ansatt ved verket. Skal bildet bli komplett, må vi også ta jernbaneverkstedene i Narvik og på Grorud. Begge er i dag pensjonister. med to andie familiene fra Klubnes, Julius Herbjørn og Einar er sønnene til Harald Henriksen og Hans Helland. Julius Henrikog Emma Kiubnes. Herbjorn var først ved sen selv flyttet til Ankenesstrand hvor han Ofotbanen, fortsatte ved elektroavdelingen drev båtskyss med "Merkantil". Tre av sønsørpå og er i dag pensjonist, bosatt på nene til Julius Henriksen: Johan Henriksen, Nordagutu. Einar bor på Straumsnes og er Hammer Klubnes og Sverre Henriksen ble nbaneverket i >gsåhan vaert gasjert. I dag sine sønner eren, Alvilde, der Konrad ingshjelp ved ngvaid Aspes, maskinsjef pensjonist, I si: Tilknyten Sivert og zg er fortsatt )n av Kluber igjen av g Jernbane- i vi også ta bnes, Julius ius Henriki hvor han Tre av sønHenriksen, rikse en ble ansatt ved jernbanen. Johan Henriksen var baneformann, da han i 1940 flyttet fra Ofotbanen til Nordiandsbanen. Sverre Henriksen var vognvisitør i Narvik og Hammer Klubnes baneformann. Hammer var gift med Hilda Tangen fra Elvegård i Skjomen. De bodde på Riksgrensen der Hammer tjenestegjorde i 14 år som banevokter. Hammer var en typisk representant for "jernbanemannen på Ofotbanens høyfjell": Friluftsmann, jeger og fisker. Familien hadde hytte ved Isvatnet og ved Nuorajaure (på svensk side). Her ble det jaktet, fisket og plukket bær. Det fortelles at Hammer en gang bar ei sjekte på ryggen 7 km fra vestenden av Nuorajaure til Riksgrensen uten stans. Det var seinhøstes, mørket falt på, han skulle på jobb og hadde det travelt! Jernbanefolk ved Ofotbanen - den gang - "brukte" fjellet. Det var en livsstil. Hammer og Hilda hadde tre barn: Edmund, Georg og Hildur. Hidur var førstesekretær ved NSB-administrasjonen i Narvik før hun ble pensjonist. Hun var gift med elektromester v/NSB, Bjarne Berg- strøm, og deres datter, Mari Ann Nesje med redaktør Carl Næsje) er i dag konsulent ved NSB BA, Reisessenter, Narvik stasjon. Som tidligere nevnt, var Hans Helland og hans kone Serianne Marie kommet flyttende til Klubnes fra Lofoten i 1923. Hans selv, og tre av hans sønner, Atle, Odd, Endre og den eldste datteren Olaug, var alle ansatt ved jernbanen. Hans Helland var en tid formann (bas, som det kaltes) for de som arbeidet ved Pukkverket ved km. 16,3. De hase h n g skoleveg -fiaKZubnes I 1924 ble det av grunneierne gitt fri grunn til veg fra jernbanestasjonen til Indre Strømsnes og "gangsti eventuelt veg til Klubnes". Det kom ingen veg til Klubnes, før framføring av veg ble nødvendig i forbindelse med Sildvik kraftanlegg. Når du i dag kjører langs Sildvikvegen som tar av fra E5 ved Indre Strømsnes - se da på de bratte skråningene og tenk deg en sti i dette ulendte terrenget. Dette var en gang "skolevegen" for Klubbnessingene - til "gammelskolen" på Ytre Strømsnes. Her gikk også lille Olaug i all slags ver: Mørke førjuls~la~er i sørvest kuling, regn, sludd og kanskje holkeføre. Likere var det ikke når austavindsrokket stod ut Rombaken på etterjulsvinteren. Da hendte det ofte at faren, Hans Helland, kom i møte med "flaggermus-løkta" for å lose Olaug - ifølge med naFra Kltlbnes. Våningshuset som sannsynliguis var bygd ca 1900,ble i bobarna trygt hjem 1923 k j 0 p av Hans Helhnd Huset ble revet i 1950. til Klubnes. - "Men Foto utldnt av Steinar Aspenes. vi hadde jo en dags v u Olaug Horrigrno. Foto zltlånt av Olazlg Horrigrno. hvile mellom "annenhver skoledag", sier den 84 år gamle jernbanepensjonisten Olaug Horrigmoe i dag. Det hører forresten med til historien at Olaug allerede i andre klasse ble flyttet opp, slik at hun "hoppet over" en klasse, særlig på grunn av sine regneferdigheter. "En av de beste elever jeg noen gang har hatt", skal How en gang ha sagt etter et langt liv som lrerer. - Lang skoleveg kunne ikke hindre evner, anlegg og pågangsmot! I 1927 kom "nyskolen" eller Banelinjen og Straumsnes skole, som ble bygd nær Straumsnes stasjon. Nå ble skolevegen kortere fra Klubnes, men til gjengjeld noe lengre fra Fagerjord. Fra Klubnes gikk nå vegen eller stien - opp til jernbanelinja ved Orneelv hvor "skoletoget" sørget for elevtransporten langs Ofotbanen morgen og ettermiddag. Vinterstid var det en fordel at "skolevegen" opp fra Klubnes også var "arbeidsvegen" for jernbanefolka fra Klubnes. Dermed var vegtråkket i snøen bedre for små barneføtter. Følger du Sildvikveien 500 meter fra Klubnes mot Indre Strømsnes, kommer du til Bergvika som ligger i ly av Sørnessodden. I 1906 solgte brødrene Olai og Hans Hansen, som eide gården Strømsnes Østre, deline plassen til Petter Berg (1853-1916) som under anleggstida var kommet fra Nedre Stjørdal. Petter Berg var gift med Leonore Olsdatter (1845-1921) som var fra Ballstad i Lofoten. Plassen ble kalt "Håkonsminde" og her bodde også Petter Bergs to ugifte brødre, Gustav Olav Berg og Edvard Berg. Petter og Leonoras sønn, Anton Berg, var smed på jernbanen. Og hans sønn, Petter Berg, var overkonduktør på Ofotbanen. Bergvika har siden hatt flere eiere. I dag er det Helge Strømsnes, kontrollør ved NSB BA, som eier stedet og bor der. Pukkverket ved km. 163 - "Knusar'n" Fra Bergvika fører en sti opp til pukkverket ved km. 16,3 - eller "Knusar'n" som pukkverket vanligvis kaltes. Herfra levertes pukk, det vil si knust stein av en bestemt størrelse og kvalitet, som skinnegangen hviler på. Om vinteren ble steinen sprengt ut av fjellet. Men steinblokkene var oftest så store at de måtte sprenges med mindre sprengladninger, eller slås, slik at steinen passet til "knuserkjeften". Steinen ble så lagret for å behandles i knuseranlegget i sommermånedene. Arbeidet i "Knusar'n" var tungt, og arbeidsvegen var lang. Albert Nygård bodde på Nygård. Til å begynne med rodde han, siden ble det motorbåt inn fjorden til Bergvika, og deretter var det å gå den bratte og kronglete stien opp til "Knusarn", vinter som sommer. Han startet grytidlig hjemmefra. Når vreret tillot det, hendte det at han satte uersnik i "Makken" før han satte kursen mot Bergvika. På hjem- meter fra Immer du essodden. ans Hanrs Østre, 53-1916) nmet fra gift med m var fra "HåkonsBergs to ig Edvard Berg, var Petter fotbanen. I dag er ved NSB m, i%fmh" til pukktr'nl1 som levertes bestemt gen hvilngt ut av t G store irengladpasset til ;ret for å iermånegt, og ari rd. Til å det moderetter itien opp jan star-illot det, klakken" På hjem- Fra 'Kkszzr%zl:Bdkfra venstre: U&& A p r .S@ms~es,Albe~tdcpe~es.F ~ r m fP.d u.: h i a n Berg, &&ert Nygdd Foto u&nt av Krkdan Aspeges. m e n dro han sniken. En praktisk og matnyttig kombinasjon av arbeid og fritid. Albert var "basen" for "husergjengen" som vanligvis bestod av 10 mann. Han var en streFhom kar, med godt humar, pågangsmot og hjelpsom var han mot sine naboer. Da hans nabo og arbeidsherat (litt opp i årene) som bodde p&den andre sida av Nygårdselva, gifiet seg, sendte resten av " h u sergjengen" gmulasjonstelegram som endte slik med adresse til brudgommen: "og hvis du ikke skulle greie brasen, så gå over elva til ba-". Arbeidskameratene, som stolte på basen, mente sikkert at han som far til 16 kunne gi gode råd, dersom det skulle bii nødvendig. Konrad Bartolfsen var gifi med Alvilde Klubnes (datter ril Sivert Jakobsen). De bodde i T y r t e b ~ i k aog~ i likhet med andre på nordsida av Rombaken, måtte han ro over fjorden til og fra arbeidet på jernbanen. På hasen 1940 var IConrad på veg ned fra "Knusar%" til Bergvika, Da skjedde det. Uten å ane det kom han til å tråkke på ei tysk landmine fra maidagene i 1940. Som ved et under snublet og filt han, slik ar han h m uskadd fra mineeiaplosjonen! Det uar også andre som hadde lang veg til "Knusarn": Sverre Strømsnes fra Ytre Straumsnes, Albert og Stasius Aspenes fra Aspeneset, n a Fagerjord. Det var halvannen times veg, først opp til Straumsnes stasjon, deretter langs jernbanelinja til km 16,3. Albert Aspenes var i sin tid også bas for avdelingen. Så hendte det en dag de nettopp hadde sprengt appc i fiellskråningen. Han og Alfred Fjellberg skulle undersailse det utsprengte fjellparriet. Fjellberg ville bruke spettet h r å løsne på steinblokker. Albert ber ham om å feste sikkerhetstauet Selv har han festet tauet til ei bjairk, men har ikke slått tauet rundt livet før Mred er i ferd med å "Knmrjz "$tografert i 1977.Foto: Narvik komm. fotos~mling til John Einarsen). Bror U1 Nils, Olav Brendvik, var stasjonsformann ved Narvik stasjon. Driften ved Pukkverket ble awiklet i 1967, og i 1978 ble bygninger og anlegg solgt og fjernet. Bare den åpne plassen minner om tungt slit, men også om en tid, da NSB hadde en driftsform som skapte samhørighet og solidaritet blant jernbanefolk. sMi utfor skrenten. Albert hogger tak i Str0msnes Østre (hdre Strmzsnes) Alfied, og slik henger de: Albert med den Fra midten av 1800-tallet var Hans ene handa i tauet som er festet til bjørka, i Larsen og hans kone Ingeborg Jonasdatter den andre handa holder han tak i Alfred. Slik kommet til Strømsnes Østre - elier T d d blir de hengende til arbeidskameratene som jorda som gården vanligvis kaltes. Hans har sett hendelsen, klatrer opp og f"ar brakt kom fra Framnes og Ingeborg kom fra Stor Albert og Alfred i sikkerhet. Dette ble siste Herjangen, datter av Jonas Abrahamsen og dagen for Albert i Pukkverket. Armene var hans kone Ane Olsdatter. Ingeborg var søster nesten trukket ut av ledd. Siden fortsatte han til Tomas Jonassen som nå - i 1865 - var g i i i lettere arbeid inntil han ble pensjonert. Under kamphandlingene i 1940 ble Pukkverket totalskadd. Det ble gjenoppbygd etter tegning og beregning av ing. Nils Brendvik v/NSB. Nils som i dag er pensjonist, er sønn av jernbane-arbeider Eivind Brendvik (opprimelig fra Leines i På s&ttemarka. Valdemar Cronbhd til venstre. OOi Hansen på slåSteigen), og Emma maskinen sammen med kona, Jonette. Foto: Strasrmaes skoles bikleAspenes (datterdatter samling. 16 Einarsen). Nils, Olav var stasjonsved Narvik ved Pukkawiklet. i i 1978 blle og anlegg :ernet. Bare plassen minngt slit, men en tid, da rle en driftsskapte sam)g solidaritet ibanefolk. i 3 snes) var Hans Jonasdatter :Iler Tarvald:altes. Hans rom fra Stor : )rg var søster 365 - var gift unsen på slåskoles bilde- med Karen Johnsdatter på Strømsnes Vestre. skap var Olai gift med Anna Eriksdatter, født Hans Larsen og Ingeborg Jonasdatter fikk på Værøy, men vokst opp på Strømsnes sønnene Hans, Olai og Kristian og døtrene Vestre som pleiedatter hos Hanna Harder og Agate, Hanna og Ebrikka. Gården ble delt Martinus Rode Kristensen - som selv hadde mellom Hans og Olai, som ved siden av flere barn. Fra sitt første ekteskap hadde gårdsdriften, hadde ekstraarbeid ved jernba- Anna to sønner, Harald og Einar, begge ble nen. ansatt ved Ofotbanen. Einar Hansen var Yngstesønnen, Kristian, tok arbeid ved baneformann. Noen vil kanskje huske han jernbanen. Han var gift og bodde i ei restau- som ivrig formann i Hundalen Skytterlag. rert brakke fra anleggstida ved "Femtenførti" (km. 15,4). Også han jobbet en tid ved Stremsnes Vetre Pukkverket. Så en dag kommer det beskjed Dette er den eldste gården på Rombakens til "Knusarn" at "huset hannes Krestian står sørside som er nevnt i skattemanntallet i i lys lue". Kristian vet at Lavina, kona hans, 1610. ikke er Gemme. Han legger på sprang den I 1772 blir gården delt i Indre og Ytre snaue kilometeren nedover til huset. Der var Strømsnes. Ved matrikkelendring i 1838 det lite kan kunne gjøre. Imidlertid hadde de endres $rdsnavnene til Østre og Vestre som oppdaget brannen, klart å redde ut en Strømsnes. Til daglig ble Indre eller Østre del innbo. Kristian oppdager at kjøkkenbor- Strømsnes kalt Tarvaldjord. det er berget, stikker neven under voksduken I 1784 solgte Staten halvparten av og haler fram 5000 kroner. Banken var red- Strømsnes Vestre til Amund Abrahamsen, det, hva gjorde det vel at kåken var lagt i som tidligere hadde bygsel (var leilending), aske! men som nå blir selveier, som en av de første På sine gamle dager bodde Kristian i et i Ofoten. Amund Abrahamsen (1752-1827) lite, grønnmalt hus like ved strandkanten på og hans kone Karen Hansdatter (1761Indre Strømsnes. Så hadde han brukket ar1833) hadde tre fosterbarn. men. Han klaget sin store nød, egentlig ikke for beinbruddet, men fordi, som han sa: "Hadde det bærre vorre foten, så kuinne æ likevæl ha brukt åran og båten". Hans store lidenskap var fiske. Å sitte med armen i fatle ved ljøkken-vinduet og bare måtte se at det "kokte" ute på seigrunnen, var tortur for "gam- Franske legionlerer foran Thomasstua i 1940. Huset som fortsatt står, mel Ktestian". skal vdre bygd omhg 1830. I tilbyget var det på 1930-tallet butikk. I sitt første ekte- Foto: Narvik komm. fotosamling, Etter Amund Abrahamsen blir &dparten overtatt av Jon Amundsen, sønn til Amund Einarsen, Ankenes, og Kirsten Axelsdatter, Tarvaldjord (Indre Strømsnes). Jon Amundsen gifter seg med Ingeborg Kristoffersdatter fra Djupvik i Kjeldebotten, datter av Kristoffer Jakobsen og Anne Bendikte Olsdatter. Ingeborg var enke og 38 år, da hun giftet seg med Jon Amundsen som var 28 år. Ingeborg og Jon fikk tre døtre. Den eldste, Karen Oline var født 7. september 1828. Hun ble gift medTomas Jonassen, sønn av Jonas Abrahamsen i Herjangen. Ingeborg er omtalt som et helt enestående kraftfullt menneske, både fysisk og mentalt. Like etter at hun og Jon var gift, satte hun i gang med "nyskaping av bolighuset". Professor Kåre Edvardsen skriver følgende om sin tippoldemor (Jul i Rombaken 1997): "Da Ingeborg kom til gården, sto husene på det som i dag er How sin side av grenseelva. Hun så straks at våningshuset var i elendig forfatning. Det var "måttete" (møllspist) så hun kunne stikke fingeren inn i tømmerstokkene." - Kåre Edvardsen fortsetter, og gjenforteller fra Edvard Thomassen (bror til Kåres morfar og farfar til jernb.pensj. Erling Edvardsen): "Då tok ho ma'ain med seg og drog te Rombaksbotten og høgde tømmer. Så frakta ho nåkke te Strømsnes og nåkke te saga i Håkvik, kor ho fekk saga plank og gålvbord. Ho reiv så det gamle huset og sette opp nytt hus på same tomta." Jon Amundsen dør i 1849, og i 1860 skjøter så Ingeborg Strømsnes Vestre over til svigersønnenTomas Jonassen. Og det er han, "Gammel-Tåmmås" som han seinere ble kalt, som flytter huset ti1 vestsida av elva, der det står i dag (Edvardsen-huset). Med sine vel 170 år er dette huset trolig det eldste bolighus i Ofoten. På den andre gårdparten på Strømsnes Vestre, som fortsatt eides av det offentlige, satt leilendingen Martinus Rode Kristensen og hustru, Hanna Harder Hansdatter. Martinus hadde bygsel på gården siden 1851. I 1895, da Hanna Harder er enke, kjøper hun gården av Staten og selger den deretter til Gabriel Martinussen som er gift med hennes datterdatter, Abelone Haavardsdatter. Gabriel og Abelone, som den gang bodde og drev gårdsbruket i Rombaksbotn, flyttet til Strømsnes i 1903. Gabriel dør i 1915. Og da Abelone fire år seinere også mister sin eneste sønn, selger hun i 1919 Strømsnes Vestre, bnr. 1. Hun beholder imidlertid en del av eiendommen, som blir skilt ut som Fossli. Her bygger hun og rydder et lite småbruk. Siden overdrar hun gård og grunn uten forbehold til svigersønnen Fridolf Øien, gift med Sigrunn, hennes yngste datter. Far til Fridolf, banevokter på Riksgrensen, Eivind Øien, skal være kausjonist for sin sønn, for restlån som påhviler eiendommen. Men i 1933 - helt uventet blir Fossli solgt til baneformann Arnt Krogstad. Og Abelone, som ved overdragelsen til sin svigersønn, ikke fant grunn til å ta skriftlig forbehold om borett eller andre kår, må flytte på dagen. Men Abelone (min bestemor), som nå nærmet seg 60, ga ikke opp, skaffet seg 2 mål utmark hos gode naboer, og begynte på ny frisk. Hun ville klare seg selv! Til Strømsnes Vestre gnr. 36, bnr. 1, eller Fagerhei som er gårdsnavnet, kommer nå (i 1919) den nye eieren, Gurine Sørensen fra Ersfjord i Senja. Gurine Sørensen er også enke, men har med seg sine sønner Theodor, Sigfred, Gudleif, Olav og datteren Kristianne. Alle sønnene ble ansatt på Ofotbanen. Kristianne ble gift med baneformann Jakob Hergot. De hadde tre døtre og en sønn: Kitty er gift med pensj. overkonduktør Harry Bakkejord, Else er gift med pensj. 1ok.fører Hans Tollefsen og Birgit gift med :t offentlige, e Kristensen Hansdatter. ården siden der er enke, g selger den L som er gift le Haavardsm den gang ~mbaksbotn, ~elonefire år sønn, selger bnr. 1. Hun iendommen, r bygger hun len overdrar ,Id til svigerigrunn, hen;banevokter ;al vzre kausom påhviler elt uventet i Arnt Krogrdragelsen til il å ta skrift~ d r ekår, må (min bestega ikke opp, ie naboer, og lare seg selv! bnr. 1, eller ommer nå (i Sørensen fra Isen er også ner Theodor, teren Kristii Ofotbanen. rmann Jakob og en sønn: .erkonduktør med pensj. rgit gift med pensj. førstekonsulent vINSB, Tormod Bjarthun, og sønnen, Georg, er pensjonert togleder. Alle sønnene til Gurine var ansatt ved NSB. Sigfred, Gudleif og Olav ble boende på Straumsnes. Banearbeider Gudleif Sørensen var gift med Aslaug Johansen, datter til stasjonsmester Edvard Johansen (Tomassenfamilien). Da lzrer Hans How i 1936 kjøpte Fagerhei, ble det samtidig lagt ut et jordstykke, kalt "Nyheim" på en høyde med god utsikt over Rombaken og seigrunnen. Her bor Aslaug og Gudleifs yngste sønn, Arnulf Sørensen, overingeniør ved "Samferdsel" i Narvik kommune. Hans eldre bror valgte heller ikke jernbanen som arbeidsplass, men World Trade Organisation i Geneve, hvor han i dag er en av lederne. Likevel, han kommer fra en stor jernbanefamilie! m) Fra Stramsnes Kstre til Fagerjord Da Tomas Jonassen ("Gammel Tåmmås") giftet seg med Karen Oline Johnsdatter ("Gammel Karen"), fikk han gårdparten Strømsnes Vestre i "medgift". Karen og Tomas hadde seks sønner: Anton Mikal Thomassen 1853 - 1937 Johan Thomassen 1853 - 1917 Edvard Grøn Thomassen 1858 - 1940 1861 - 1907 Andreas Olai Thomassen Kristian Strøm Thomassen 1864 - 1946 Jakob Normann Thomassen 1870 - 1948 Kristian var kjører i Rombaksbotn under anlegget. Han flyttet siden til Vidrek. Men de fem andre brødrene ble boende på Strømsnes, og gården som strakk seg fra Strømsnes til Fagerjordelva, ble delt mellom dem. Jakob, som ble banevokter, overtok en mindre eiendom, Nøkkelvika. Han ble gift med Elen, som var fra Tysfjord. De hadde selv ingen barn. Men to av Elens slektninger vokste opp der. Det var deres fostersønn Julius Seljenes, og Borghild som ble gift med banearbeider Sigfred Sørensen. De bodde d e i Nøkkelvika. Anton overtok Strømsnes nordre, som seinere ble delt mellom hans sønner Andreas og Sverre Strømsnes. Sverre var banearbeider, og hans sønn Inge, var også ved NSB inntil han ble fastlønt faglig tillitsmann i Trondheim distrikt av Norsk Jernbaneforbund. En tredje sønn var Agur Strømsnes, også han banearbeider. To av hans sønner Petter Strømsnes og Gunnar Strømsnes var jernbaneansatte. Og Gunnars sønn, Helge Strømsnes, er i dag kontrollør ved NSB BA. - (jfr. Bergvika) Antons fjerde sønn, Thomas, fant vegen til LKAB, og var i 1930-åra kjent som faglig tillitsmann. Som 12-åring prøvde han sine dikteriske evner på "garnmelskolens" utedo, hvor han skrev på veggen: "Her er vi alle like, fattige og rike, Første og andre klasse, skiter i samme kasse." Lzererima oppdaget diktverket, og forfatteren ble belønnet med skammekroken! Andreas Thomassen overtok "heimjorda". Han vil vzre kjent for sitt arbeid i Ankenes skolestyre og som initiativtaker til det første skolehus på Straumsnes, som han også ga fri grunn til. Hans eldste dattersønn Kåre Edvardsen var jernbanefuilmektig, før han studerte økonomi og seinere ble professor i sosialøkonomi ved Oslo Universitet. Den andre dattersønnen, Einar Edvardsen, var major i Forsvaret, men vil først og fremst bli husket for sitt utrettelige fredsarbeid. Edvard og Johan Thomassen overtok hver sin eiendom på Sletta. Johan fikk Sletta Østre, mens Edvard fikk Sletta Vestre som grenser mot Fagerjordelva. Sletta Østre Johan Thomassen (1853-1917) ble gift med Alette Andreasdatter (1858-1941) fra Sortland. De hadde to sønner og tre døtre. Datteren Amalia ble gift med jernbanetelegrafist Toralf Kristiansen. Deres datter, Anne Marie (Tulla) Hjertholm, skulle vzre godt kjent, både fra Narvik bystyre og som aktivt medlem av Narvik amatørteater. Sønnen, Edvard Johansen (1886-1956), var en av de to første fra Strømsnes, som ble ansatt ved NSB i 1908. Han begynte ved baneavdelingen, men ble skadet ved ras i Tøtta og kom deretter over til kontortjeneste. Han var stasjonsmester ved Straumsnes stasjon fra 1932 til 1946, da han gikk av med pensjon. I sitt ekteskap med Jonette Johnsen fra Traeldal (Harr-familien) hadde han døtrene Aslaug og Ingrid og sønnene Arvid og Nils. Arvid Johan Johansen (19 171988) var godskontrollørved Narvik stasjon, og Nils er i dag pensjonert stasjonsmester etter å ha tjenestegjort ved en rekke stasjoner i Drammen og Oslo distrikter. Han begynte imidlertid ved Narvik stasjon i 1940. Kristian Berg Johansen, den andre sønnen til Johan og Alette var stasjonsformann ved Narvik stasjon. Hans sønn var oberstløytnant Gjermund Johansen. Han begynte som konduktør-aspirant i Narvik, men ble etter Jernbaneskolen i 1941 overflyttet til Trondheim distrikt hvor han var konduktør ved Nordlandsbanen i okkupasjonsåra. Brødrene Arvid og Nils og deres fetter Gjermund, deltok i kampene om Narvik i 1940. Kort fortalt skjedde følgende: 9. april flyktet fenrik Gjermund Johansen fra Narvik til Straumsnes. Sammen med sin fetter, Arvid Johansen, ferden med robåt over til Hergot og videre på ski til Bjørnfjell. De deltok i kampen om Bjørnfjell 16. april, hvor det falt 6 nordmenn, 16 ble såret og 5 1 ble tatt til fange av tyskerne. Arvid og Gjermund kom seg over til Sverige uten å bli internert. Her skilte de lag. 19. april dro Gjermund med tog fra Kiruna til ~jørkliden, derfra på ski over Tornetrask og kom seg fram til Setermoen. i En måned seinere gikk ferden sørover til Salten hvor fenrik Johansen som troppssjef i major Omdals bataljon, tok del i kampene i Bodøavsnittet. Arvid Johansen kom seg snarest fra Kiruna og sørover, over Umbukta ti1 Mo i Rana. Derfra nordover ti Storforshei, på ski over Saltfjellet og siden med buss til Bodø og videre med fiskerskøyte ti1 Finnsnes. - Den 27. mai var han blant de norske troppene som sammen med de franske - ventet på signalet for landgangsoperasjonen mot Karistrand øst for Narvik. Nils Johansen hadde vært elev ved Befalsskolen i Harstad siden sommeren 1939, da Befalskolens elever ble satt inn i kamp i aprildagene 1940. Nå var alt forberedt. Den unge sersjanten var på marsj mot ferjestedet på Øyjord hvor innskipingen skulle foregå. På slaget midnatt vilie kanonene fra 6 store krigsskip spille opp og 16 kanoner på Øyjord ville stemme i. I ly av dette infernoet skulle troppene landsettes for å nedkjempe de tyske styrkene som besatte Narvikområdet. - Like før innskipningen fikk Nils høre at broren, Arvid, var like i naerheten. Men de møttes først etter at krigsoperasjonene var over - på sykehuset i Harstad - hvor Arvid var innlagt som såret fra trefningen på Taraldsvik-platået. Den 18 årige Nils Johansen var den yngste norske befalingsmann som deltok i kampene om Narvik. Overfarten fra Øyjord, tross bare minutter, føltes som en evighet. Så falt lemmen på landgangsprammen, mennene stormet i land, oppover det stupbratte terrenget. Nå gjaldt det å komme over tunneltaket over jernbanen. Inne i tunnelen var ge uten å bli ned tog fra på ski over . Setermoen. i sørover til i troppssjef i i kampene i snarest fra kta til Mo i xshei, på ski s til Bodø og snes. - Den e troppene lentet på sigi mot Kariv ved Befals.en 1939, da n i kamp i rberedt. Den st ferjestedet kulle -foregå. ie fra 6 store mer på Øytte infernoet i nedkjempe Narvikområkk Nils høre :ten. Men de asjonene var - hvor Arvid efningen på var den yngleltok i kamfra Øyjord, n evighet. Så nmen, menet stupbratte ne over tuntunnelen var tyskerne. - Et blikk tilbake og øyet møtte søkte dekning. Nils så da sitt snitt til å franske tropper som stormet i land der Nils "rekvirere" skuta, fikk lastet inn provianten, selv hadde landet. De ble møtt av kuleregn kastet loss og la i vei mot Fagerjord, tross fra tyskerne og- stupte over hverandre. Men bombefly som hele tida var i aktivitet. her gjaldt så raskt som Provianten kom fram, og mulig å ta seg fram, mens det trengtes i ei bygd fylt tyskernes maskingeværtil trengsel av folk som var kuler rant som en foss evakuert fra byen. Etter gjennom jord og mose. utført oppdrag var det å Det falt menn på begge dra tilbake til Narvik, sider. Ved 4-tida om mormen Nils fikk mulighet til genen var kampen stilqet å hilse på familien hjemav, og Den norske bataljome på Sletta hvor alle var nen hadde inntatt Tari god behold. aldsvikplatået. Omtrent samtidig I sine erindringer skrev med dette er det gitt orNils b1.a.: "Ut på morgendre om at de norske styrsiden ble det anledning til kene i Saltenområdet skal å ta seg et par timers søvn Nils Johansen fotografert i desember trekkes tilbake etter at i solsteken. Det var en 1939på Ofalskolen i Harstd Foto sambandet med britene underlig morgen med er brutt. I bataljonsorden utlånt av NihJohansen. klar himmel og sol. Sjøen heter det b1.a.: "La fenrik lå stille og blank. Småfugler som sang. Gjermund Johansen bli tilbake oppe i åsen Soldater som sov, og nedenfor lå enda de med en liten styrke for å sikre vår høyre somvar døde i løpet av natten, i sine forvrid- flanke." - Den siste kampen sto 3 km. sør de stillinger. Særlig husker .jeg- en tysk for Røssvik-. marinegast, en stor kraftig mann, som lå så Som nevnt foran, var Gjermund Johannaturlig at jeg flere ganger undret meg over sen konduktør ved Nordlandsbanen under at han kunne ligge slik timesvis i samme stil- okkupasjonen. Men etter 1945 gikk han ling.. ., og da jeg våknet, ligger jeg og ser ne- over til Forsvaret hvor han de siste årene var dover mot denne mannen og alle de andre oberstløytnant. Han er for øvrig - far til Stein som ligger der. Jeg syntes jeg var som i en an- Johansen, overlege ved Narvik sykehus. nen verden, og hadde vanskelig for å fatte at Etter krigshandlingene, ut på sommeren dette var den rå virkelighet." 1940, begynte Nils Johansen på jernbanen. Det var ikke lenge Han hadde jobbet tre dager - etter at Narvik var inn- ved Norddalstatt, før tyske fly begynte bombingen av brua, da han fikk tilbud om å begynne ved byen. Narvik stasjon. Der ble han raskt trafikkelev. Under et slikt bomberaid hadde Nils ans- Så fulgte Jernbaneskolen i Oslo, og i mai varet for å bringe proviant inn til Straums- 1941 ble han jernbanetelegrafist på Drevja nes. Det skulle skje med robåt. Men tilfellet på Nordlandsbanen. Der møtte han en anville at mannskapet på ei fiskerskøyte i nen jernbanetelegrafist, Kåre Kristiansen, panikk hadde lagt til ved Vassvikkaia og for- seinere jernbanedirektør, men mest kjent latt båten med motoren i gang, mens de selv som Kristelig Folkeparti-politiker og stats- råd. For disse to - som for rekken av andre jernbanepensjonister - må dagens "oppsmuldrede" NSB fortone seg som en "merkverdig oppfinnelse" . Yernbalzebondens" tid tok også slutt - lid arbeidsgiver, Norges Statsbaner, i ryggen. For den enkelte dekket småbruket eget hushold, og Rombaken ga den fisken man trengte til middapbordet og vel så det. Det skulle imidlertid bli her - på Sletta Østre at "ringen skulle sluttes". Arvid Johansen, godskontrolLr på jernbanen og gårdbruker, skulle bli den siste representanten for det som gjennom tre kvart hundre år hadde vzrt et typisk Straumsnes-yrke - "jernbanebonden". Da 1 dørene til den rødmalte og velstelte driftsbygningen ble lukket en dag i Da Edvard Johansen som en av de første fra Strømsnes ble ansatt ved Ofotbanen, var en ny epoke innledet. Yrkeskombinasjonen jernbanemann og bonde gjorde sitt inntog i Straumsnesbygda. Det falt seg for så vidt svært naturlig. Langs banelinja, ved hver banevokterbolig, fra Djupvik ~ , . ~ ~ Foto d ~ ~av h ~ ~1985, ~ ble ~ det . ikke bare til Riksgrensen, var det en satt et punktum for histoSvanhild HarrJohansen. fjøsbygning. Husdyrhold rien om "jernbaneboni tillegg til jernbaneyrket var nzrmest en lev- den" på Straumsnes, men det tomme fjøset emåte som fulgte med det å vzre jernbane- og den tomme låven markerte også slutten fra Fagerjord mann utenfor byområdet. For bygdefolket på mer enn 400 års gårdsdrift - , ble det derfor ikke den helt store overgangen. ;il Klubnes. Jernbanebygda Straumsnes hadde en so- !
© Copyright 2024