LTP 2015-18 FRM forslag 150514 2,06 MB

Langtidsprioriteringer (LTP)
2015-2018
Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014
Innhold
I Innledning og hovedprofil ..................................................................................................................... 4
2 Styringsprosessen ................................................................................................................................. 6
3 Strategisk overbygning ......................................................................................................................... 7
3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag .................................................................................. 7
3.2 Overordnede strategiske utfordringer .............................................................................................. 7
3.3 Et bærekraftig Telemark .................................................................................................................... 8
3.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon .................................................................................. 15
4 Fylkeskommunens økonomi ............................................................................................................... 17
4.1 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 17
4.2 Investeringsprogram 2015-2024 ..................................................................................................... 19
4.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 21
4.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 21
4.5 Driftsrammer 2015-18 ..................................................................................................................... 21
5 Politisk styring og kontroll .................................................................................................................. 23
5.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 23
5.2 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 23
6 Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse........................................................................... 23
6.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 23
6.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 23
6.3 Folkehelse ........................................................................................................................................ 24
6.4 Resultatmål ...................................................................................................................................... 25
6.5 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 26
6.6 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 26
7 Videregående opplæring .................................................................................................................... 27
7.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 27
7.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 27
7.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 30
7.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 31
7.5 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 32
8 Tannhelse............................................................................................................................................ 32
8.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 32
8.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 32
8.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 34
8.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 35
8.5 Driftsrammer 2014-2017 ................................................................................................................. 35
9 Regional utvikling ............................................................................................................................... 36
2
9.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 36
9.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 36
9.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 42
9.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 42
9.5 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 43
10 Areal og transport............................................................................................................................. 43
10.1 Om rammeområdet ....................................................................................................................... 43
10.2 Status og hovedutfordringer ......................................................................................................... 43
10.3 Resultatmål .................................................................................................................................... 47
10.4 Prioriterte satsingsområder .......................................................................................................... 48
10.5 Driftsrammer 2015-2018 ............................................................................................................... 48
Vedlegg : Investeringsstrategi
3
I Innledning og hovedprofil
Det er et overordnet mål å sikre en sunn økonomi, mest mulig stabilitet i driftsrammene, samt å
etablere et økonomisk handlingsrom. Telemark fylkeskommune står overfor en periode med
reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om
en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom.
For å tilpasse driftsutgiftene til reduserte rammer er det lagt inn følgende kutt i LTP-perioden:
Tall i tusen
2015
2016
2017
2018
Andel kutt i
2018
Politisk styring og kontroll
-3 000
-4 000
-4 000
-4 000
7%
Administrasjon og
støttetjenester
-1 000
-1 000
-1 000
-4 000
7%
-19 000
-26 000
-29 000
-32 000
53 %
Tannhelse
-1 000
-2 000
-3 000
-4 000
7%
Regional utvikling
-1 000
-5 000
-5 000
-8 000
13 %
Areal og transport
-1 000
-8 000
-8 000
-8 000
13 %
Sum reduksjon i
driftsrammer
-26 000
-46 000
-50 000
-60 000
100 %
Videregående opplæring
Kuttene er sett i forhold til vedtatte driftsrammer i Mål- og budsjettdokument (MoB) 2014-17
inklusiv uspesifisert kutt i MoB 2014-17 på 14 mill. kr i 2015, og 28 mill. pr år fra 2016.
Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse
Organisasjonens kapasitet og kompetanse er avgjørende for evnen til å møte utfordringene på
ansvarsområdene. I perioden vil særlig lederopplæring være et prioritert satsingsområde. Videre vil
fylkesrådmannen starte en revisjon av verdigrunnlaget og styrke internkontrollen i fylkeskommunen. Den digitale satsingen vil bidra til fornyelse og innovasjon, og skal føre til målbare
gevinster.
På folkehelseområdet skal den regionale strategien følges aktivt opp. Satsingsområdene er
kosthold/ernæring, fysisk aktivitet/friluftsliv, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt
folkehelsearbeid. Satsing på aktiv aldring skal også utredes i perioden.
De økonomiske utfordringene på dette området møtes ved vurdering av stillingsbanken, økt bruk av
teknologi, gjennomgang av annonsering, reduserte forbruksutgifter og redusert bemanning i
langtidsperioden.
Videregående opplæring
Hovedutfordringen innen videregående opplæring er å få til økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Målet er at elevene/lærlingene skal oppnå mest mulig læring og at fleste mulig fullfører med
bestått. Frem til 2018 er prognosen en nedgang i elevtallet på over 500. De tilhørende kutt i
4
rammetildelingen vil møtes med et naturlig redusert skoletilbud. Vi planlegger også å ta ut
effektiviseringsgevinster i forbindelse med innføring av nytt skole-administrativt system, nytt
post/arkivsystem, større satsing på nettskoletilbud og flere koordinerte innkjøpsordninger, spesielt
på IT-siden. Et bedre tilbud til minoritetsspråklige og voksenopplæring, er to områder som i
perioden vil kreve økt innsats. Innen spesialundervisning og tilbudet til ikke-rettselever tas det sikte
på en reduksjon. Samarbeid med kommuner, og aktørene i arbeidsmarkedet er viktig, slik at alle
arbeider mot samme mål. Flere lærebedrifter trengs og prosjekter innen skole og fagopplæring som
kan bidra til økt måloppnåelse må prioriteres. Når det gjelder de ansattes kompetanse, er det viktig
at den videreutvikles og at kompetansekrav settes ved tilsetting.
Tannhelse
Stabil bemanning med solid og bred fagkompetanse er nødvendig for å gi et tidsriktig tannhelsetilbud til en stadig mer heterogen gruppe av pasienter. Samtidig øker forventningen om
spesialisttilbud innenfor fylkets grenser hos pasienter og pårørende, og dette kan også bidra til økt
kompetansen generelt innenfor tjenesten, slik at en styrking av spesialistkompetansen er ønskelig.
For kommende periode er det særlig spesialister i tannerstatninger som kroner, broer og implantater
som bør prioriteres. Også allmenntannleger møter større utfordringer fordi en økende andel av
pasienter har spesielle utfordringer som skrøpelighet og kroniske sykdommer grunnet høyere
levealder, rusproblemer og psykiske utfordringer i hverdagen. Det er viktig å sikre nødvendig
kompetanse på disse områdene slik at tannhelsetjenesten kan ha god dialog og samhandling med
kommunale og regionale myndigheter for å sikre at alle prioriterte grupper av pasienter får sitt
rettmessige tilbud. Denne økte kompleksitet i utfordringene betyr også økt fokus på
pasientsikkerhet.
Regional utvikling
Hovedutfordringen for regional utvikling er å skape økt arbeidsplassvekst og økt attraksjonskraft
som reisemål, bo og arbeidssted, og dermed økt tilflytning til Telemark. Telemark har hatt den
svakeste arbeidsplassutviklingen både i offentlig og privat sektor de siste årene av alle fylkene. En
betydelig reduksjon i regionale utviklingsmidler er utfordrende for målsetningene om vekst i form
av bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, kompetanse-utvikling og innovasjon. For å sikre
realisering av nye investerings- og utviklingstiltak må det derfor satses på økt finansiering fra
nasjonale og internasjonale virkemidler og prioritering av tiltak som skaper flere arbeidsplasser og
øker konkurranseevne. En viktig oppgave for rammeområdet er å videreutvikle samarbeid mellom
aktører og med kommunene for å skape varig og økt effekt i hele fylket. For å nå budsjettmålene vil
det være nødvendig med en prioritering av hvilke knutepunktfinansieringer og kulturinstitusjoner
fylkeskommunen ser som strategisk viktig å yte tilskudd til.
Areal og transport
Ferske planer for samordnet areal og transport med tilhørende handlingsprogram setter fokus på
Telemarks utfordringer framover; arbeidsplasser, befolkningsvekst og bærekraft. For areal og
transport vil oppfølging av disse være prioritert. Det vil legges spesiell vekt på de prioriterte
innsatsområdene: hovedferdselsårer, trygge skoleveger, styrking av kollektivknutepunkt,
effektivisering av transportsystemet og styrking av byer og tettsteder.
I tillegg vil videreføringen av bystrategisamarbeidet om areal, transport og klima i Grenland
gjennom ATP Grenland, belønningsavtalen, Bypakke Grenland og forberedende arbeid for
bymiljøavtale stå sentralt, samt utarbeidelse av regionale planer knyttet til Grenlandsbanen,
godstransport og kystsonen.
Utfordringene ligger i høye ambisjoner kontra tilgjengelige rammer, og tilrettelegging for statlig
påvirkningsarbeid både mht rammer og nasjonal infrastruktur vil være sentralt innenfor avdelingens
prioriterte arbeidsoppgaver.
5
2 Styringsprosessen
Fylkestinget vedtok i 2007 (sak 40/07) å endre den politiske prosessen knyttet til økonomi-plan,
budsjett og økonomistyring. Det ble da vedtatt at hovedtrekkene i økonomiplanen (LTP) behandles i
juni og at de prioriteringene fylkestinget da vedtar legges til grunn for arbeidet med neste års
budsjett. Begrunnelsen for en slik todelt budsjettprosess var særlig knyttet til langsiktighet og
tydelige prioriteringer som grunnlag for færre, større tiltak innenfor de ulike områdene. En slik
deling skulle også bidra til å synliggjøre sammenhengen mellom mål og ressursbruk gjennom større
vekt på resultatoppnåelse.
I Langtidsprioriteringene for 2014-2017 ble det lagt vekt på å tydeliggjøre dokumentet som et
strategisk styringsdokument og sikre gjensidig sammenheng med øvrige styringsdokumenter. Dette
er videreført i Langtidsprioriteringer 2015-2018. Sammenhengende styringsdokumenter innebærer
at alle styringsdokumenter er basert på et felles strategisk grunnlag og på gjennomgående mål og
satsingsområder. Dette kan illustreres slik :
Det strategiske grunnlaget, mål og satsingsområder og endringer av dette defineres i
Langtidsprioriteringer (LTP), mens aktiviteter og endringer av disse defineres i årsbudsjett (MoB).
Årsrapporten skal tydeliggjøre resultater, grad av måloppnåelse og behovet for endring.
Den strategisk overbygningen legger grunnlaget for utfordringer og mål for de ulike
rammeområdene. Som et strategisk styringsdokument omhandler dokumentet ikke tiltak innen de
enkelte rammeområdene. Tiltak omhandles i årsbudsjett.
For å samle oppmerksomheten om ressursbruk og resultatoppnåelse, er det lagt vekt på at mål skal
gjøres så konkrete og målbare som mulig. Det skal bidra til bedre rapportering om resultater og
bedre kunnskap som grunnlag for læring og korreksjon.
6
3 Strategisk overbygning
3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag
Fylkeskommunens formelle samfunnsoppdrag er gitt i Kommunelovens §1:
Formålet er å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, med en rasjonell og
effektiv forvaltning av de fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale
fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en
tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard1.
For Telemark fylkeskommune betyr dette å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på
fylkets utfordringer. For å finne de beste løsningene for fylket, skal vi samarbeide aktivt med andre.
Når det trengs, skal vi tale fylkets sak for nasjonale myndigheter. Samtidig skal vi yte tjenester av
høy kvalitet for befolkningen.
For å løse samfunnsoppdraget har fylkeskommunen ulike roller å fylle2 :
 Demokratisk aktør som ivaretar og styrker det lokale folkestyret
 Tjenesteprodusent som yter tjenester av høy kvalitet til befolkningen
 Regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen.
 Internasjonal aktør som bidrar til samarbeid, økt kunnskap og erfaringsutveksling
Rollene som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og internasjonal aktør må ivaretas innen de
fleste fylkeskommunale ansvarsområder.
Rollen som regional utviklingsaktør er utvidet som følge av Folkehelseloven fra 2012 der
fylkeskommunen har fått en sentral rolle som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Som del
av kommuneproposisjonen i 2013 ble det vedtatt at ansvaret for Den kulturelle spaserstokken skulle
overføres fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene. Det har skjedd fra og med 2014 med
øremerkede overføringer som skal videreformidles til kommunene, men uten kompensasjon for
merarbeidet. Det betyr likevel økte muligheter for fylkeskommunen til å se koblinger mellom kultur
og folkehelse.
Regjeringen har som mål å gjennomføre en kommunereform i løpet av denne stortings-perioden
med sikte på større og mer robuste kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Det er på
den bakgrunn startet et arbeid for å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmennene og
staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til kommunene. Tannhelse er et av de
oppgaveområdene som er kartlagt. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til
Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017.
3.2 Overordnede strategiske utfordringer
For å ivareta samfunnsoppdraget må fylkeskommunens utfordringer vurderes ut i fra to ulike
perspektiv. På den ene siden er utfordringene knyttet til det å utvikle Telemark som samfunn og
levere gode tjenester til innbyggere og brukere. På den annen side er utfordringene knyttet fylkeskommunen som organisasjon. Samfunnsoppdraget forutsetter en organisasjon med kompetente
medarbeidere og gode arbeidsprosesser, som sikrer kvalitet og effektivitet. En oppsummering av
både eksterne og interne utfordringer gir følgende strategiske hovedutfordringer :
1
Lov om kommuner og fylkeskommuner
2
St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid
7
-
Hovedutfordringen for Telemark er å få økt befolkningsvekst og bedre arbeidsplassutvikling.
Tilgang til arbeid er en forutsetning for økt befolkningsvekst.
-
For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i næringsliv og offentlig
sektor gjennom økt forskningsinnsats og forsterket regionalt, nasjonalt og internasjonalt
samarbeid. For å sikre realisering av nye prioriterte investerings- og utviklingstiltak må det
satses sterkere på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler.
-
For å utvikle lokalt næringsliv og øke tilgang til større arbeidsmarkeder kreves effektive
kommunikasjonsløsninger gjennom satsning på jernbane og vei. Telemark må velge areal- og
transportløsninger som bidra til næringsutvikling og fremmer miljøvennlige transportformer,
god folkehelse og god samfunnsøkonomi.
-
For Telemark fylkeskommune gir dette som hovedutfordring å ta tydelige grep om
næringsutvikling, arealbruk og infrastruktur som har mest mulig direkte betydning for en
positiv arbeidsplassutvikling.
-
For å øke utdannings- og kunnskapsnivået i fylket må det til en felles satsing på et
sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til høgskole/universitet.
-
Fylkeskommunen må utvikle mer forpliktende former for samhandling både med kommunene
og andre sentrale aktører i fylket og etablere langsiktige regionale allianser (regionbygging)
med aktører utenfor fylket der det er formålstjenlig for å få økt gjennomføringskraft.
-
Fylkeskommunen må øke ressursutnyttelsen gjennom satsing på digitale løsninger,
kvalitetsutvikling og intern samhandling. Fylkeskommunen skal ha folkehelse og internasjonalt
arbeid som tverrgående satsinger i alle fagavdelinger.
Fylkeskommunen må sikre en kompetent organisasjon som kan løse morgendagens
utfordringer gjennom kompetanseutvikling, lederutvikling og god bedriftskultur.
-
3.3 Et bærekraftig Telemark
Regional planstrategi for 2012-2016 bygger på et bærekraftig Telemark som grunnleggende
prinsipp. Det ble i 2012 utarbeidet en analyse av kommunenes og fylkeskommunenes bærekraft og
evne til vekst er basert på statistikk for arbeidsmarked, kompetanse, demografi og økonomi3. I
kommuner med høyest bærekraft er en stor andel av befolkningen i arbeid, innbyggerne har høy
utdannelse og høy kjøpekraft. De har en sunn økonomi, og aldringen av befolkningen kompenseres
ved innflytting og høye fødselstall. Lavest rangerte kommuner har høy uføreandel, lavt utdannet
befolkning, lavt inntektsnivå og dårlig kommuneøkonomi. Befolkningen eldes kraftig ved at
eldrebølgen forsterkes av utflytting.
I denne analysen er Telemark rangert som nr. 16 av 19 fylkeskommuner. På de enkelte
hovedområdene kommer fylket henholdsvis som nr. 18 på arbeidsmarked, nr. 14 på demografi, nr.
10 på kompetanse og nr. 12 på økonomi. Samlet rangeres Telemark en plass lavere enn i tilsvarende
analyse for 2007. Det skyldes først og fremst lavere rangering på arbeidsmarkedet i 2011 enn i
2007.
Selv om analysen er basert på tall for 2011, er dette indikatorer for utviklingstrekk som har verdi
utover 2011.
3
Vista Analyse AS. NHOs BærekraftsNM 2012. Rapport 2012/26.
8
Bærekraftige sosiale forhold
Befolkningsutviklingen er den viktigste komponenten for å utvikle bærekraftige sosiale forhold.
Befolkningsutvikling er også den viktigste indikatoren for god regional utvikling4.
Bosettingsmønsteret endres ved at stadig flere bosetter seg sentralt. Det er i all hovedsak kommuner
rundt landsdelssentre eller fylkes-/regionsentre som har vokst de siste 15 årene.
Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner reduserer transportbehovene og gir muligheter til å
redusere bilbruken til fordel for miljøvennlig transport.
Regioner som ikke har tilstrekkelig nærhet til en større arbeidsmarkedsregion taper. I andre
kommuner henger veksten sammen med nærheten til og særlig størrelsen på den
arbeidsmarkedsregionen kommunen er knyttet til. Utkantkommuner i små regioner har hatt størst
nedgang.
Folketallet i Telemark var 171.469 pr. 1.januar 2014. Det var en økning på 567 siden året før.
Telemark er blant fylkene med svakest befolkningsvekst. Det er bare Oppland og Sogn og Fjordane
som har hatt lavere befolkningsvekst de siste 2 årene.
Endring i folketallet i prosent siste 2 år
Rogaland
Akershus
Oslo
Hordaland
Sør-Trøndelag
Buskerud
Vest-Agder
Østfold
Troms
Aust-Agder
Finnmark
Møre og Romsdal
Vestfold
Nord-Trøndelag
Nordland
Hedmark
Telemark
Sogn og Fjordane
Oppland
0,00% 0,50% 1,00% 1,50% 2,00% 2,50% 3,00% 3,50% 4,00%
Kilde : Telemarksbarometeret
Over tid er det den svake fødselsbalansen som er hovedårsaken til den lave folkeveksten i
Telemark. Tre av fylkene har hatt fødselsunderskudd de siste to årene. Det er Hedmark, Oppland og
Telemark.
Innvandringen til Telemark har også vært klart under landsgjennomsnittet siden 2005. Flytte-tapet
til andre fylker er ganske lite. Det er de to andre komponentene som betyr mest for at folketallet i
Telemark øker svakere enn landsgjennomsnittet.
Telemark har en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen over 67 år utgjorde 16 prosent av
befolkningen pr. 1.1.2014. Tilsvarende andel for landet var 13,7 prosent. For andelen 80 år og eldre er
det for Telemark forventet en økning fra og med 2019, fra om lag 8500 til om lag 13200 i 2030. Det vil
ha betydning for behovet for arbeidskraft innen helse og omsorgssektoren og dermed for utdannings4
Telemark. TF-notat nov. 2012. Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
9
tilbudet. Denne forventede utviklingen er også grunnlaget for at det i regional planstrategi for folkehelse
er vedtatt å utrede en satsing på aktiv aldring.
Utviklingen i aldersgruppen 16-18 år er særlig sentral for fylkeskommunen. Telemark har i dag en
høyere andel av befolkningen i denne aldergruppen enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs
befolkningsframskriving vil andelen i denne aldersgruppen gå ned de nærmeste årene. I 2016 er det
anslått at Telemark vil ha en lavere andel 16-18 åringer enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs
framskriving (middels vekst) vil antall 16-18 åringer i Telemark gå ned med 455 fra 2014 til 2020.
Kilde : Telemarksbarometeret
Et stadig mer spesialisert arbeidsliv krever arbeidskraft med høy og variert kompetanse. Livslang læring
med kontinuerlig kompetanseheving må bygge på et grunnleggende kunnskapsnivå. Telemark er blant
den øvre halvdelen av fylker med høyest andel personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og
tilsvarende blant den nedre halvdelen av fylker med lavest andel personer med universitets- og
høgskoleutdanning på mer enn 4 år.
10
Kilde : Telemarksbarometeret
Arbeidslivet trenger flere kunnskapsarbeidere. Derfor er heving av kunnskapsnivået gjennom
utdanning, voksenopplæring og reduksjon av frafall viktige satsingsområder framover. Det
forutsetter langsiktig og koordinert satsing, fra barnehage til høgskole, og det forutsetter felles
innsats fra en rekke aktører Overgangsfasene i utdanningsløpet er særlig kritiske.
Gjennomføringsbarometeret viste for 2007-ungdomskullet, at gjennomføringen var på 69 prosent,
dvs. fullført og bestått fem år etter oppstart. Det tilsvarer det nasjonale gjennomsnittet for alle
fylker. Gjennom-føringen har vært svakt økende i prosjektperioden.
Elevundersøkelsen viser at Telemark ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder lærings-miljø.
Eksamen i fellesfag 2012-13 viser at målsettingen i matematikkfagene foreløpig ikke er nådd.
Helseutfordringene i Telemark skiller seg ikke vesentlig fra helseutfordringene i landet som helhet.
De store sykdomsgruppene omfatter livsstilssykdommer som hjerte- og kar-sykdommer, kreft,
psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Når det gjelder fore-komsten av hjerte- og
karlidelser, kreft og muskel- og skjelettlidelser, er sykdomsbildet i Telemark omtrent det samme
som i landet for øvrig. Blant de med lav inntekt og lav utdanning er helseutfordringene større enn
for de med høy utdanning/inntekt. I Telemark er det noe lavere utdanningsnivå enn resten av landet.
Det er en større forekomst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Vi
har per i dag ikke gode data på rusbruk i Telemark. Undersøkelser har imidlertid vist at det kan
være tett sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk.
Det er generelt stor vekst i andelen unge uføre i landet. Telemark har en stor andel uføre-trygdede
og andelen er voksende. Andelen unge uføre er klart større i Telemark enn i resten av landet. Det er
klart større andel unge som har hatt økonomisk sosialhjelp i Telemark sammenlignet med resten av
landet.
11
Mange barn og unge opplever vanskeligheter i oppveksten, noe som kommer til uttrykk i
overgangsfasen skole, utdanning og arbeidsliv. Det synliggjøres i form av frafall fra videregående
skole, problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og ungdom som har behov for offentlige
livsoppholdsytelser (sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger). Det er generelt et stort frafall
fra videregående skole i Norge, men det er ikke større frafall i Telemark enn i landet som helhet.
Omfattende forskningsmateriale påpeker betydning av å motvirke frafall i videregående opplæring
med tiltak i grunnskolen. Dette viser betydningen av tett og godt samarbeid med kommunene og
andre aktører.
Det er en klar forbedring i folks tannhelse, både i Telemark og i landet som helhet. Det er videre en
klar nedgang i antall røykere både i landet som helhet og i Telemark. Kostholdet i landet som helhet
er ikke i tråd med nasjonale anbefalinger. Skoleundersøkelse i Telemark viser at kostholdet blant
ungdomsskoleelever ikke følger nasjonale anbefalinger.
Den forventede økningen i andelen eldre over 80 år representerer i seg selv ikke en folkehelseutfordring. Tvert imot kan eldre betraktes som en ressurs i frivillig arbeid. Det er likevel en
kjensgjerning at eldre er i en livsfase hvor risikoen for sykdom øker. Denne risikoen avhenger bl.a.
av tidligere helseatferd og miljøpåvirkning. Blant eldre vil det også være sosiale utfordringer som
følge av svekket funksjonsevne og at sosiale nettverk blir mindre.
Regional strategi for folkehelse, vedtatt i fylkestinget i desember 2013, skisserer strategier og
hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Folkehelse skal være en tverrgående satsing i alle
fagavdelinger.
Telemark er et fylke som identifiserer seg med sterke kulturtradisjoner fra kyst til fjell; kulturarven
langs kyst-Telemark og vannveiene, gjennom industriaksen inn i Sogelandet og til fjellregionen.
Dialekter, mattradisjoner, folkemusikk, dans, soger, skileik, kulturminner, kulturmiljøer,
byggeskikk og håndverk representerer et mangfold som forsterker telemarkingens tilhørighet. Det
gir et godt grunnlag for tilgang til kulturopplevelser og for økt attraksjonskraft. Strategi for kultur
og kulturarv, vedtatt av fylkestinget i februar i år, skisserer utfordringer og hovedsatsingsområder i
budsjettperioden.
Bærekraftig økonomi
Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Velfungerende
arbeidsmarkeder er avgjørende for all lokal og regional samfunnsutvikling5. Bosetting og flytting
har mange årsaker, og det varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase m.m. Uten at lokalsamfunnet tilbyr relevant arbeid, er det likevel vanskelig å lokke en målbevisst arbeidssøker med
andre lokale kvaliteter i stedet6. Arbeid er fortsatt avgjørende for hvor folk bosetter seg7, og
arbeidsmarkedet i regionen må være stort nok, mangfoldig og dynamisk for å være attraktivt. Det
gjelder spesielt når familier med behov for to arbeidsplasser vil bosette seg i regionen8.
Tall for arbeidsplassutviklingen i 2013 foreligger først i juni (hvert år). Tall for 4.kvartal 2012 viser
at 15 fylker hadde økning i sysselsettingen fra 4.kvartal 2011. Størst økning hadde Rogaland og
Sør-Trøndelag med 2,0 prosent hver. Fire fylker hadde en liten nedgang, deriblant Telemark.
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst over hele landet.
Kjetil Sørlie (NIBR) : Bolyst og stedsattraktivitet – motiver for å flytte og bo i distriktene.
Olaf Foss (NIBR): Kan vi bo der vi vil – og hvor er det ?
7
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Miljøverndepartementet 2011.
8
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst over hele landet.
5
6
12
Sysselsatte etter arbeidssted. Årlig endring i prosent.
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo
Akershus
Østfold
fylke
-0,01
0
0,01
0,02
2012
0,03
0,04
2011
Kilde : Telemarksbarometeret
Basert på tall for 2012 kommer Telemark godt ut etter grad av innovasjon og er rangert som nr. 5 av
fylkene. Den høye andelen av innovative bedrifter er i stor grad konsern. Blant andelen lokale
bedrifter er andelen vesentlig lavere. Etter i alt ti indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelse, er Telemark rangert som nr. 16 av fylkene9. Det er èn plass opp i forhold
til 2010 og 2011. Det er i rapporten påpekt at utviklingen for 2012 isolert sett ikke er spesielt
negativ. Det er fem fylker med sterkere relativ nedgang. Uten nedleggelsen av REC hadde
utviklingen i Telemark vært langt mer positiv.
Ved utgangen av februar 2014 var det registrert 2 930 helt ledige ved NAV i Telemark. Dette er en
nedgang på 2 prosent sammenlignet med februar i fjor. På landsbasis økte ledigheten med 11
prosent i samme periode, og kun ett annet fylke hadde en nedgang. Arbeidsledigheten er 3,4 prosent
i Telemark mot 2,9 prosent på landsbasis.
Personer, gods og informasjon skal inn og ut av Telemark. Derfor er moderne, bærekraftig
infrastruktur en forutsetning for samhandling, kunnskapsutveksling, næringsutvikling og
livskraftige lokalsamfunn. Rundt i fylket er det ulik befolkningstetthet, trafikkbelastning og
kollektivdekning, og det krever ulike løsninger. Grenland ligger nær kysten, og det gir muligheter
for å videreutvikle havneanlegg og eksportrettet næringsliv. Det gjelder spesielt når en ser denne
regionen i sammenheng med søndre Vestfold.
Med utbyggingen av Vestfoldbanen og E18 vil Telemark om få år bli en del av en større bo- og
arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Med utbygging av Sørvestbanen og E18 mot Agder, vil
9
Telemarkforsking; Regional analyse Telemark 2013
13
det åpne seg tilsvarende muligheter for å bli en del av en større bo- og arbeids-markedsregion
sammen med Agder-fylkene.
Bærekraftig miljø
Global oppvarming er den største samfunnsutfordringen i kommende tiår. Klimapolitikken har to
innretninger: tilpasning til klimaendring og reduksjon av klimagassutslipp. Hoved- utfordringen for
Telemark er de store utslippene av CO2 fra industrien, og dette krever direkte tiltak. Deretter
kommer utslipp fra transport og husholdninger. Dette er også viktig for folks helse. Det gjelder å
redusere behov for bilbruk, tilrettelegge for kollektivtrafikk, redusere energibruk (enøk, nybygg),
bruke fornybar energi osv. Offentlig sektor har hovedansvar for kollektivtrafikk, er veieier,
byggesaks- og planmyndighet. Det gir store muligheter for klimagassreduksjoner. I tillegg kommer
vårt ansvar for tilpasning til klimaendringer gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i
all planlegging.
Transportsektorens klimagassutslipp må reduseres. Utvikling av moderne infrastruktur betyr at
klima- og miljøbelastningen minimeres samtidig som nytteverdien maksimeres.
Kollektivandelen er lav i Telemark sammenlignet med resten av landet. Det gir muligheter for
klimagassreduserende tiltak gjennom å redusere behovet for bruk av privatbil. I Telemark er det
mulig å dekke en større andel av energibehovet gjennom fornybare ressurser10.
Vannkraftressursene er for det meste utnyttet, men det kan fortsatt bygges småkraftverk. Telemark
har store forekomstene av thorium og sjeldne jordartsmetaller, men det er det usikkerhet om det
drivverdige potensialet. I tillegg har Telemark store sand- og grusressurser som Østlandet er
avhengig av. Store skogområder gir rike muligheter til å utvikle og bruke bioenergi enda mer, samt
som råstoff til å utvikle nye biobaserte produkter . I tillegg kommer vindkraft, sol, og industriell
spillvarme. Større behov for matvareproduksjon betyr at dyrkbare arealer får økt verdi i årene som
kommer.
Ikke-fornybare natur- og kulturarvressurser i Telemark representerer store verdier. De må forvaltes
på en slik måte at bruk og vern skjer i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Tap av biologisk
mangfold er en vesentlig miljøutfordring. Hardangervidda, Setesdalsheiene, Blefjell og andre heiog fjellområder, samt sårbare kystområder, står for viktige ansvarsområder for en bærekraftig
forvaltning.
Telemarks omdømme
En undersøkelse fra høsten 2011 viser at Telemark generelt har et godt omdømme i landets
befolkning11. Lite tyder på at bildet har endret seg. Samlet sett har 80 % av befolkningen utenfor
fylket positive assosiasjoner til Telemark. Telemark er først og fremst forbundet med vakker natur
og gode fritidsmuligheter, og fylket oppfattes som et godt oppvekststed og et trygt fylke å bo i.
Samtidig vurderes Telemark lavt når det gjelder tilgang til interessante jobber eller som et godt sted
å ta høyere utdanning. Folk utenfor fylket er vesentlig mer reserverte til jobbmuligheter, næringsutvikling og utdanning enn vår egen befolkning. Det er i 2013 gjennomført flere omdømmebyggende aktiviteter som bl.a. Telemarkskveld i Oslo, Fotavtrykk-konferansen og Nyttårsmøtet.
10
11
Telemark som energifylke. Rapport. Multiconsult. 2012.
Omdømmebarometeret 2011.
14
3.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon
Vårt verdigrunnlag
Telemark fylkeskommune skal være en positiv samfunnsutvikler som søker resultater gjennom
samhandling. Erkjennelsen av menneskeverdet og likeverdet er grunnlaget for vår opptreden og
våre handlinger. Vi forvalter store verdier og ressurser. Dette krever at vi er ærlige, redelige og
helstøpte.
I møtet med omgivelsene kjennetegnes vi av
 Overblikk – vi ser helhetlig og tenker tverrfaglig
 Mot – vi opptrer kreativt og dristig der det er formålstjenlig
 Handlekraft – vi er oppsøkende og aktive
 Kompetanse – vi verdsetter kvalitet og fagkunnskap
 Tydelighet – vi kommuniserer klart og handler målbevisst
 Trygghet – vi skaper et stimulerende og utviklende arbeidsmiljø
Arbeidsmiljø og bedriftskultur
Fylkeskommunen har i vedtatt personalpolitikk og personalstrategier som mål at den strategiske
kompetanseutviklingen skal bidra til bedre ressursutnyttelse. Å ivareta en god bedriftskultur inngår
som element i den strategiske kompetanseutviklingen. Alle ledere skal være kontinuerlig oppmerksomme på kompetanseutvikling for å nå målene. Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser, både i sentraladministrasjonen og i eksterne virksomheter. De viser at arbeidsmiljøet
gjennomgående er godt, og at ansatte i Telemark fylkeskommune ikke skiller seg vesentlig fra
landsgjennomsnittet.
God kvalitet i oppgaveløsningen forutsetter ofte stor grad av samhandling på tvers av fag- og
ansvarsområder. Medarbeiderundersøkelsene indikerer at følelsen av fellesskap med andre deler av
fylkeskommunen kunne vært bedre. Undersøkelsene tyder på at lojaliteten i større grad er knyttet til
eget virksomhetsområde enn til fylkeskommunen som helhet. Kommunenes beskrivelse av
fylkeskommunen som ”mindre enhetlig” understreker dette. I inneværende langtidsperiode skal
organisasjonens bedriftskultur ha særlig oppmerksomhet.
Ressursutnyttelse og kvalitet
For å kunne levere gode tjenester og drive et aktivt utviklingsarbeid innenfor strammere
økonomiske rammer er det nødvendig å være mer opptatt av bedre ressursutnyttelse. Det innebærer
å vurdere om vi bruker ressursene på riktig måte og i riktig mengde for å nå målene våre. Bedre
ressursutnyttelse henger nært sammen med kvalitet og tverrfaglig samarbeid i arbeidsprosessene.
Kvalitetsforbedring forutsetter at organisasjonen har økt oppmerksomhet både på forebyggende
tiltak som utvikling av rutiner, standarder og maler, på kontrolltiltak som evalueringer og
brukerundersøkelser og på styringsverktøy som målstyring. Innføring av målstyring i hele
organisasjonen skal sikre at virksomheten i større grad styres mot riktig kvalitet og at effekten av
innsatsen blir systematisk vurdert. Samtidig kan disse utfordringene kun løses gjennom kompetente
og engasjerte medarbeidere. Organisasjonens samlede kompetanse må i perioden utnyttes best
mulig. Særlig vil lederopplæring være et prioritert satsingsområde.
Brukerorientering
En tillitsskapende forvaltning forutsetter at fylkeskommunen utvikler en brukerorientering basert på
åpenhet og involvering. Vi må kjenne brukerne våre og hvilke krav og forventninger de har til hva
vi produserer og leverer. For fylkeskommunen er denne problemstillingen aktuell både for rollen
som tjenesteprodusent og for rollen som utviklingsaktør. For en utviklingsaktør betyr bruker15
orientering å sikre at offentlige oppgaver løses med innsikt og kunnskap om lokale og regionale
forutsetninger og behov, basert på en felles forståelse mellom ulike aktører.
På flere ansvarsområder foretas det jevnlig bruker-/interessentanalyser. Det ble i desember 2013
gjennomført en felles bruker- og samarbeidsaktørundersøkelse. Undersøkelsen ga høyest score på
tilfredshet med fylkeskommunale tjenester. Lavest score ble gitt på vår samhandling med eksterne
aktører, på initiering av nye utviklingsprosjekter og på dialog om aktuelle saker og prosjekter med
brukere og samarbeidsaktører.
Alle ansvarsområder skal ha en bevisst brukerorientering som grunnlag for kvalitetssikring og
forbedring.
Innovasjon
Det er forventninger til kommunesektoren om å motivere til nytenking og fremme en
innovasjonskultur. Slike forventninger kommer bl.a. til uttrykk i Nasjonalt program for
leverandørutvikling. Programmet skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til
innovasjon og verdiskaping.
Offentlige anskaffelser er av et omfang som gjør at en selv liten økning av innovasjons-effekten kan
få større betydning enn mange av innovasjonspolitikkens tradisjonelle virkemidler. Økt
innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser kan bidra til økt samfunns-økonomisk nytte på flere
måter. Innkjøp skal være et strategisk virkemiddel i fylkes-kommunens utviklingsarbeid med sikte
på bedre tjenester til innbyggerne, effektivisering for det offentlige og et mer lønnsomt og
omstillingsdyktig næringsliv.
Forskingsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunns-utvikling i
fylket vårt. Derfor er det viktig at eksisterende kunnskap oppdateres og videreutvikles. Samhandling
lokalt, regionalt og internasjonalt på tvers av kunnskapsområder, bransjer eller sektorer er
nødvendig for at ny kunnskap skal vokse frem. Gjennom Regionalt Forskningsfond og VRIprogrammet ivaretar og utvikler fylkeskommunen sin rolle som regional forskningsforvalter og
samfunnsutvikler.
Miljøperspektivet
Fylkestinget vedtok i fylkestingssak 30/10 at alle virksomheter i fylkeskommunen skulle
Miljøfyrtårnsertifiseres. Fylkeshuset er resertifisert i mars i år og arbeidet med skolene og de største
tannklinikkene er under arbeid. Miljøarbeidet omfatter dokumentasjon av redusert forbruk på
permanent basis og eventuelt merforbruk skal begrunnes og dokumenteres. Utfordringene for TFK
og alle andre virksomheter er å forbli «miljøfyrtårn» etter at sertifikatets 3-årige gyldighet utløper.
Miljøprestasjoner skal kontinuerlig forbedres og krever innsats av alle over tid.
Satsingen på «Grønn IT» vil fortsette i perioden. Dette gjelder virtuelle løsninger som erstatning for
servere – som gir mindre varmeproduksjon og strømforbruk.
TFK Eiendom utarbeidet i 2010 en strategi for energiforvaltning i TFK. Strategien har som formål å
være et styringsverktøy i Telemark fylkeskommunes arbeid med energi-effektivisering, valg av
energikilde og reduksjon av klimautslipp som følge av energibruk i egen bygningsmasse. Strategien
skal gjelde både for eksisterende bygg og ved oppføring av nybygg. Det er lagt opp til at både
strategi og handlingsplan skal evalueres og eventuelt revideres i løpet av 2014.
Telemark fylkeskommune vil møte miljøutfordringene innenfor de fleste virksomhets-områder. På
samferdselsområdet vil miljøperspektivet søkes ivaretatt i arbeidet med Bypakke Grenland og
belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, i de to planene for samordnet
areal og transport og gjennom planen for utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og
16
Telemark. Teknologiutviklingen akselererer innenfor transport-sektoren med nye og miljøvennlige
løsninger, som blant annet biogassdrivstoff, hurtig-ladestasjoner for el-bil og ulike
kommunikasjonsformer som gjør det mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor bil. Dette gir
nye muligheter for reduksjon av CO2, men er ressurskrevende og krever store investeringer.
På området regional utvikling vil miljøperspektivet være mest tydelig i arbeidet for å ivareta
vanndirektivet og forvaltning av fisk og vilt med sikte på en bærekraftig forvaltning av
naturressursene. På næringsområdet vil miljøutfordringene kunne utgjøre grunnlaget for utvikling
av ny teknologi og nye arbeidsplasser.
4 Fylkeskommunens økonomi
Tabellen nedenfor viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellom rammeområdene.
Telemark prioriterer politisk styring og kontroll og regional utvikling i større grad enn Agder
fylkene og Buskerud, målt i forhold til andel av totale netto driftsutgifter. Telemark bruker en
mindre andel av totale netto driftsutgifter på administrasjon, fellesutgifter og folkehelse enn fylkene
vi her sammenligner oss med.
Tabell 1 Andel i % av totale netto driftsutgifter i 2013. Kilde: KOSTRA.
Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Telemark
Politisk styring og kontroll
1,1 %
1,4 %
1,0 %
1,6 %
Administrasjon, felles og folkehelse
5,5 %
5,5 %
6,2 %
4,2 %
Videregående opplæring
55,4 %
60,7 %
58,1 %
58,6 %
Tannhelse
4,7 %
4,1 %
4,5 %
4,4 %
Regional utvikling
4,8 %
-1,5 %
4,2 %
5,1 %
Areal og transport
27,9 %
28,0 %
26,0 %
26,7 %
Annet
0,7 %
1,7 %
-0,1 %
-0,7 %
Sum
100 %
100 %
100 %
100 %
4.1 Status og hovedutfordringer
Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes
både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større
økonomisk handlingsrom.
Økt lånegjeld og økte finanskostnader
Fylkeskommunen har de senere år hatt et ambisiøst investeringsprogram og har høyt gjeldsnivå.
Driftsinntektene hvert år skal dekke økte renter og avdrag. Dette fører til strammere driftsrammer.
Telemark er blant de tre fylkeskommunene i landet som har høyest gjeldsnivå i forhold til
driftsinntekter. Figuren nedenfor vises beregnet gjennomsnitt for de fire siste årene.
17
Ny investeringsstrategi er vedlagt, og medfører nye investeringer på 1,3 mrd. i perioden 2015-18.
En vesentlig del av investeringene er finansiert med lån, og dette medfører økte finanskostnader, og
dermed reduserte driftsrammer. I økonomiplan for 2014 til 2017 er det budsjettert med 43 mill. kr
mer til renter og avdrag i 2017 enn i 2014.
Redusert rammetilskudd
I rammetilskuddet for 2014 er Telemark fylkeskommune kompensert for at fylket har flere 16-18
åringer enn landsgjennomsnittet. Dette utgjør 32 mill. kr. i inntekter for fylkes-kommunen i 2014. I
2015 tilsier prognose fra SSB på middels vekst at tallet på 16-18 åringer i Telemark skal ligge
omlag på landsgjennomsnittet. Isolert sett vil dette føre til at ramme-tilskuddet blir redusert med om
lag 32 mill. kr. Reduksjon i rammetilskudd som følge av demografiske endringer må ses i
sammenheng med helheten i rammetilskuddet. Det er ikke lagt inn realvekst i rammetilskudd og
skatt i MoB 2014-17. Praksis har tidligere vært å disponere realveksten først når statsbudsjettet er
vedtatt på høsten, og realveksten er sikker. Ved å anslå en realvekst på 1,4 % vil de frie inntektene
for 2015 øke med 28 mill. kr. Dette anslaget er høyst usikkert, men realveksten de siste årene har
vært langt høyere enn dette.
Skape økonomisk handlingsrom og en bærekraftig kommuneøkonomi
En økonomisk politikk med overordnete økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en
bærekraftig kommuneøkonomi med et økonomisk og politisk handlingsrom.
De vedtatte målsettingene for økonomistyringen i Telemark fylkeskommune (FT 35/13):
 Netto driftsresultat (resultatgrad) på 3 %
 Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond
 Avsetning til rentebufferfond så lenge renta er lavere enn 5 %
 Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond
 Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene
Ingen av disse målene er oppfylt i budsjett for 2014, og oppfyllelse av alle disse målene ville krevd
en betydelig innstramming i driftsutgiftene. Det er vanskelig å oppnå alle disse målene uten en
gradvis opptrapping. Det er derfor foretatt noen prioriteringer mellom målene
18
Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn kommuneøkonomi, og den viktigste
målsettingen å oppnå i alle årene i LTP-perioden. Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen
sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Gjennomsnittet for fylkeskommunene var et netto
driftsresultat på 5.2 % i 2012 og 6 % i 2013 (TBU-rapport mai 2014).
Det er lagt opp til en opptrapping av premieavviksfond i LTP-perioden, slik at målet om full
avsetning av premieavvik pensjon til disposisjonsfond ikke blir nådd i denne planperioden.
Differanse mellom budsjettert årlig premieavvik og avsetting til fond er i MoB på 32 mill. kr pr. år.
Det er lagt inn en økt avsetning på 2 mill. kr over 4 år. Det mangler fremdeles 24 mill. kr i 2018 for
å nå målet om å sette av hele premieavviket til premieavviksfond.
Målsetting om avsetning til rentebufferfond er ersattet med krav til egenfinansieringsandel av
investeringene. Økt egenfinansiering av investeringene vil bidra til å bremse veksten i lånegjelden
og finansutgiftene.
Tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer
Å tilpasse driften til nye, strammere rammer vil være en stor utfordring i LTP-perioden. Hele
organisasjonen vil få reduserte rammer, og virkningene av kuttene er omtalt under det enkelte
rammeområde. For å sikre at avvik fra budsjetterte rammer blir fulgt opp er det foreslått et nytt mål
om at avvik mellom regnskap og budsjett skal være maks 1 %. Ved prognose om større avvik enn 1
% skal det lages gjennopprettingsplaner for å få driften ned på budsjettert nivå. Det er også lagt opp
til en gradvis opptrapping av kuttene, slik at organisasjonen får tid til å tilpasse seg reduserte
rammer.
4.2 Investeringsprogram 2015-2024
Investeringsstrategi for perioden 2015-2014 inneholder forslag til investeringsnivå, prioriterte
investeringer og finansiering av foreslått investeringsnivå.
Investeringsnivå
Foreslått investeringsnivå er en brutto ramme for 8-årsperioden 2015-22 på 1,9 mrd. kr.
Investeringsprogrammet er en kombinasjon av konkrete tiltak og rullerende rammer. Prioriteringer
av investeringstiltak er begrunnet ut blant annet fra politiske vedtak, retningsgivende planer,
regelverk og økonomiske hensyn.
Foreslått investeringsprogram for hvert område er vist i neste tabell. Her er de to neste 4årsperiodene summert og de to siste årene i perioden i egen kolonne. Oppstillingen viser at
økningene i all hovedsak er bygningsmessige tiltak. En av årsakene til dette er at
investeringsstrategien er investeringsplanen for bygg og at en samlet behovsvurdering ikke blir
ivaretatt av andre strategiske planer.
19
Tall i 1000-kr
Forslag
Utstyr skole
Utstyr tannhelse
Utstyr IT
Fylkesveger
Bygg
Sum investering
anleggsmidler
2015-18
2019-22
2023-24 Sum 10 år
12 000
12 000
6 000
30 000
8 000
8 000
4 000
20 000
16 000
16 000
8 000
40 000
423 000
420 000
210 000 1 053 000
880 700
117 000
44 500 1 042 200
Eksisterende program
Utstyr
Fylkesveger
Bygg
Sum investering
anleggsmidler
2015-18
2019-22
2023-24 Sum 10 år
40 000
40 000
20 000
100 000
422 730
420 000
210 000 1 052 730
797 700
40 000
20 000
857 700
Endring
Utstyr
Fylkesveger
Bygg
Sum investering
anleggsmidler
2015-18
2019-22
2023-24 Sum 10 år
-4 000
-4 000
-2 000
-10 000
270
0
0
270
83 000
77 000
24 500
184 500
1 339 700
573 000
1 260 430
500 000
79 270
73 000
272 500 2 185 200
250 000 2 010 430
22 500
174 770
Finansiering
Finansiering av investeringene tar hensyn til behov for stabilitet i driftsrammer og god
økonomistyring. Nytt mål for å redusere finansutgiftene er foreslått ved å stille krav til
egenfinansiering. Investeringsprogrammet skal ha 50 % egenfinansiering av sum investeringer i
tiårsperioden. Som følge av målet i investeringsstrategien om 50 % egenfinansiering av totale
investeringer i investeringsprogrammet blir et nytt mål foreslått:
 Sum investeringer i perioden 2015-18 skal ha 44 % egenfinansiering
Pga. høye investeringer i første del av investeringsprogrammet er det ikke mulig å oppnå 50 %
egenfinansiering i LTP-perioden 2015-18, men med gradvis opptrapping av egenkapitalfinansiering
vil målet kunne nås for totale investeringer i tiårsperioden.
Konsekvenser av økt investeringsprogram og krav til egenfinansiering er lagt inn i strategien.
Investeringsstrategien vil innebære følgende innstramminger i driften:
Kolonne1
Besparelser drift/vedlikehold
Økte finansutgifter
Økt egenfinansiering
Netto virkning på driften
2015
0
0
6 000
6 000
2016
-800
1 500
9 300
10 000
2017
-3 000
2 000
13 000
12 000
2018
-3 800
2 000
21 800
20 000
Oppsummert vil strategien innebære innstramming i driftsrammene på 6 mill. i 2015. Med en
gradvis økning av egenfinansiering og økte finanskostnader vil virkningen på driften være på 20
mill. kr i 2018.
20
4.3 Resultatmål
Endringene i resultatmålene i forhold til forrige LTP-dokument er forklart foran.
Utfordringer
Økt økonomisk
handlingsrom
Resultatmål
• Årlig netto driftsresultat (resultatgrad) på minst 3 %
• Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond
(opptrapping)
• Sum investeringer i perioden 2015-18 skal finansieres med 44
% egenkapital
• Avvik fra budsjett maks 1 %
• Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond
• Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene i
henhold til reglement for resultavurdering
4.4 Prioriterte satsingsområder
 Økt økonomisk handlingsrom
-
Etablere felles forståelse og innsikt i hele organisasjonen for økonomisk situasjon
Oppnåelse av de økonomiske målsettingene
Gjennopprettingsplaner ved prognoser som viser budsjettavvik over 1 %
Aktivt bruk av reglement for resultatvurdering
4.5 Driftsrammer 2015-18
Politisk styring og kontroll
Administrasjon og
støttetjenester
Videregående opplæring
Tannhelse
Regional utvikling
Areal og transport
Sum driftsområdene
Pensjon og lønnsavsetning
Sum
B 2014
29 445
2015
26 445
2016
25 445
2017
25 445
2018
25 445
127 050
125 200
124 350
124 850
121 850
891 418
62 719
64 894
472 736
1 684 506 1 643 412
89 108
101 508
1 773 614
1 744 920
884 418
61 719
59 769
465 736
1 621 437
101 508
881 418
60 719
58 619
465 736
1 616 787
101 508
878 418
59 719
55 619
465 736
1 606 787
101 508
1 722 945
1 718 295
1 708 295
908 918
63 719
74 294
481 080
21
Disse driftsrammene er justert ned i forhold til vedtatt MoB 2014-2017. Nedenfor forklares
nærmere årsaken til kuttene og hvordan kuttene er fordelt mellom rammeområdene.
På bakgrunn av de skisserte økonomiske utfordringene er det behov for innsparinger i perioden
2015-2018, utover det som allerede ligger inne i vedtatt Mål- og budsjettdokument (MoB) 20142017. I vedtatt MoB 2014-2017 ligger det inne rammekutt med 14 mill. kr i 2015 og ytterligere 14
mill. kr i 2016, slik at driftsrammen er redusert med 28 mill. kr fra og med 2016. Endring i
rammene i tabellen nedenfor på 12 mill. kr i 2015 og 32. mill. kr i 2018 kommer i tillegg, og
innebærer kutt i driftsrammene med 26 mill. kr allerede i 2015. I 2018 er driftsrammene 60 mill. kr
lavere enn driftsnivået for 2017, slik det var skissert i MoB 2014-2017.
For å tilpasse driftsutgiftene til reduserte rammer er det lagt inn følgende kutt i LTP-perioden:
Innsparing allerede vedtatt (diff fra 2014)
Budsjettramme MoB 2014-2017
Besparelse drift/vedlikehold
Økte finanskostnader
Økt egenfinansiering
Sum investeringsstrategi
Premieavvik avsetting fond
Reduksjon i rammetilskudd 16-18 åringer
Endring budsjettering realvekst
Anslag ny ramme LTP 2015-2018
Endring i ramme fra LTP 2014-2017
Total reduksjon i til fordeling drift
2015
-14 000
1 756 921
0
0
-6 000
-6 000
-2 000
-32 000
28 000
1 744 920
-12 000
-26 000
2016
2017
-28 000
-28 000
1 740 946 1 740 296
800
3 000
-1 500
-2 000
-9 300
-13 000
-10 000
-12 000
-4 000
-6 000
-32 000
-32 000
28 000
28 000
1 722 945 1 718 295
-18 000
-22 000
-46 000
-50 000
2018
-28 000
1 740 295
3 800
-2 000
-21 800
-20 000
-8 000
-32 000
28 000
1 708 295
-32 000
-60 000
Innsparingskrav er fordelt på følgende måte mellom rammeområdene:
Tabell 2 Fordeling av kutt i rammene på rammeområdene.
Tall i tusen
2015
2016
2017
2018
Andel kutt i
2018
Politisk styring og kontroll
-3 000
-4 000
-4 000
-4 000
7%
Administrasjon og
støttetjenester
-1 000
-1 000
-1 000
-4 000
7%
-19 000
-26 000
-29 000
-32 000
53 %
Tannhelse
-1 000
-2 000
-3 000
-4 000
7%
Regional utvikling
-1 000
-5 000
-5 000
-8 000
13 %
Areal og transport
-1 000
-8 000
-8 000
-8 000
13 %
Sum reduksjon i
driftsrammer
-26 000
-46 000
-50 000
-60 000
100 %
Videregående opplæring
Ved fordeling av reduksjon i rammene er det lagt vekt på politiske signaler om å satse på fylkeskommunens kjerneoppgaver (FU-sak 39/14). Dette medfører at rammeområde 1 administrasjon og
styring og rammeområde 4 regional utvikling må ta en større andel kutt enn deres prosentvise andel
22
skulle tilsi. Politisk styring og kontroll er justert ned til faktisk driftsnivå, som de siste to årene har
lagt mer enn 4 mill. kr under budsjett. I 2015 er budsjettet bare justert ned med 3 mill. kr, for å ta
høyde for ekstra utgifter knyttet til valg.
Videregående opplæring får kutt i rammene tilsvarende reduksjon i rammetilskudd som følge av
reduksjon i 16-18 åringer, på 32. mill. kr. Reduksjonen skjer ved gradvis opptrapping slik at
reduksjon i rammen til videregående opplæring først er 32 mill. kr i 2018. Dette innebærer at
videregående opplæring er skjermet fra øvrige kutt i rammene.
5 Politisk styring og kontroll
5.1 Om rammeområdet
Dette rammeområdet omfatter politisk ledelse, politiske organer, tilskudd til politiske partier mv.
5.2 Driftsrammer 2015-2018
Da Fylkestinget i juni 2011 behandlet politisk organisering for perioden 2012-2015, ble det lagt
særlig vekt på at rollen som utviklingsaktør gir økt politisering av lokale og regionale initiativ og
utviklingsprosesser. Det ble lagt til grunn at det vil kreve endrede arbeidsformer, bl.a. større grad av
dialog med både kommuner, kommuneregioner, organisasjoner og andre lokale og regionale
aktører, både i og utenfor fylket.
Politisk styring og kontroll
B 2014
29 445
2015
26 445
2016
25 445
2017
25 445
2018
25 445
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Budsjettmessig har det vært et godt rom for økt politisk aktivitet/engasjement og flere møter i de
politiske utvalgene enn tidligere. Erfaringen etter to år av valgperioden er at ressursbehovet har blitt
mindre enn budsjettert. Budsjettavvik de to siste årene viser et mindreforbruk på mer enn 4 mill. kr
på dette rammeområdet. Med bakgrunn i fylkeskommunens behov for innstramminger, tilpasses
budsjettrammene for kommende 4-års periode til eksisterende aktivitetsnivå. I 2015 er imidlertid
budsjettet bare justert ned med 3 mill.kr. for å ta høyde for ekstra utgifter knyttet til valg.
6 Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse
6.1 Om rammeområdet
Dette rammeområdet omfatter administrativ ledelse og fylkeskommunale fellesfunksjoner som
ivaretas av hhv stabsavdeling, personal- og organisasjonsavdeling og økonomiavdeling.
6.2 Status og hovedutfordringer
Organisasjonens kapasitet og kompetanse er avgjørende for evnen til å møte utfordringene på
ansvarsområdene. Vi trenger dyktige ledere og gode styringssystemer som sikrer at innsatsen rettes
mot å oppnå tydelige mål - forankret gjennom politiske prioriteringer.
Samhandling, kompetanseutvikling og bedriftskultur
Telemark fylkeskommune er en faglig og geografisk spredt organisasjon. Å utvikle en
bedriftskultur preget av samarbeid og samhandling er derfor en utfordring. Kommunene i fylket
23
opplever at fylkeskommunen ikke er godt nok samkjørt, og ønsker at fylkeskommunen er tydeligere
og mer samkjørt i kommunikasjon og tjenester.
Telemark fylkeskommune vil ha ei systematisk tilnærming til kompetanseutvikling og kompetansesikring, gjennom opplæringstiltak, informasjon og ved rekruttering. Slik kan fylkeskommunen møte
de utfordringer fylkeskommunen til enhver tid vil står ovenfor. Dette gjelder særlig innen ledelse,
hvor et viktig lederutviklingsprogram er igangsatt, og i bruk av digitale verktøy. Dette er et arbeid
som vil pågå kontinuerlig i hele perioden.
Resultat- og risikostyring for å sikre god kvalitet
Telemark fylkeskommune har et selvstendig ansvar for å føre kontroll og tilsyn med egen
virksomhet. Det betyr at fylkeskommunen må i perioden arbeide for å sikre at fylkeskom-munen
har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene
og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. En egen risiko-styringsgruppe er under etablering for å
ivareta dette både på system- og organisasjonsnivå. På individnivå vil fylkeskommunens program
for lederutvikling, som fylkestinget bevilget penger til i 2014, være et viktig element for å utvikle
felles verdier, felles begrepsapparat for utøvelse av ledelse, samt felles organisasjons- og
rolleforståelse.
Arbeidet med å utvikle gode styringsdokumenter og rapporteringssystemer videreføres. Det er
fortsatt behov for å finne fram til mer presise og målbare resultatmål. Det vil styrke grunnlaget for å
synliggjøre prioriteringer og måle effekten for brukere og samfunn.
Fornyelse og innovasjon
Investeringene i digitale hjelpemidler har vært betydelig de siste årene, og det er bygd opp en god
infrastruktur for IT. Det er nå viktig at organisasjonen utnytter mulighetene det gir til å jobbe
smartere, mer effektivt og kunne ta ut gevinster fra nye teknologiske løsninger.
I 2013 vedtok fylkestinget Digital strategi for Telemark fylkeskommune 2013-15. Strategien skal
følges opp i perioden. Det blir en viktig lederutfordring framover å sørge for at gevinstene av nye
teknologiske løsninger blir realisert i de enkelte virksomhetene.
Siden strategien ble vedtatt, har regjeringen kommet med ytterligere nasjonale føringer for hvordan
det offentlige skal legge til rette for og benytte IT i sin tjenesteproduksjon. Fra 2014 skal digital
kommunikasjon være hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og
næringsdrivende. Regjeringen gir også tydelige føringer på at offentlige anskaffelser skal
gjennomføres på en måte som fremmer innovasjon og utvikling av næringslivet.
Telemark fylkeskommune skal følge opp nye nasjonale føringer. Økt satsing og videreutvikling av mer direkte og målrettede løsninger for kommunikasjonen mot innbyggerne skal
prioriteres i perioden. Elektroniske plattformer skal utnyttes mer effektivt – med skreddersøm av
innhold for definerte målgrupper og med bedre muligheter for toveis kontakt.
Vi deltar også på nasjonalt nivå i den digitale satsingen. Bl.a. er framtidens løsninger for effektiv
IT-drift i kommunal sektor i støpeskjeen, og der ønsker vi å delta aktivt.
6.3 Folkehelse
Fylkeskommunen skal lede og koordinere folkehelsearbeidet i Telemark. I tillegg til å iverksette
tiltak på fylkeskommunens egne ansvarsområder, er utfordringen å koordinere innsatsen i hele
fylket slik at vi oppnår best mulig effekt på folkehelseutfordringene i Telemark.
For å lykkes er det behov for langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert arbeid på tvers av
nivåer, fag- og sektorgrenser. Videreutvikling av helseoversiktsarbeidet som del av
24
Telemarksbarometeret, herunder om årsakssammenhenger som grunnlag for folkehelse-arbeid,
vil være høyt prioritert. Det vil også kompetanse og bevissthet om hvordan de ulike sektorer i
fylkeskommunen påvirker innbyggerne helse.
Det kreves innsats og samarbeid fra alle sektorer i fylkeskommunen for godt samspill med
kommunene (Kommuneavtaler), med statlige myndigheter, samt god tilrettelegging for å
utløse verdifulle bidrag fra frivillig sektor.
I tillegg vil det være en gjennomgående satsing på skolehelsetjenesten innenfor de fire første
områdene.
For iverksetting/utarbeiding av handlingsplaner og styring av strategien, samt samordning av
helsefremmende og forebyggende politikk og utviklingsarbeid, har fylkesrådmannen invitert
ledelsene i NAV, Kompetansesenter Rus-Region Sør, Fylkesmannen og kommunene til en regional
tverrfaglig styringsgruppe for det brede folkehelsearbeidet. Et eget Forum for Frivillighet og
Folkehelse er under etablering med visjon: «Telemark best på frivillighet».
6.4 Resultatmål
Det er ikke gjort vesentlige endringer i mål og prioriteringer fra forrige Langtidsprioriteringer, men
nye strategivedtak er tatt inn som viktige premisser for arbeidet framover. Ellers er formuleringene
mer direkte spisset til rammeområdets virksomhet.
Utfordringer
Resultatmål
Samhandling,
• Medarbeiderne skal oppleve god intern samhandling i
kompetanseutvikling
organisasjonen.
og bedriftskultur
• Kompetanseutviklingen i fylkeskommunen skal bidra til
god/bedre ressursutnyttelse og utvikle en god bedrifts- og
læringskultur. Medarbeiderne skal oppleve læringstrykk i
organisasjonen.
• Gjennomført lederutviklingsprogram for alle ledere på alle
nivå.
•
Resultat- og
risikostyring for å
sikre god kvalitet
•
•
Fornyelse og
innovasjon
Folkehelse
•
Alle styringsdokumenter og relevante prosessbeskrivelser
ligger i Kvalitets Losen. Risiko og sårbarhets analyser er
gjennomført på områder som vurderes som særlig utsatte.
Politikere, ansatte og ledere i fylkeskommunen skal være
fornøyde med fellestjenestene.
Telemark fylkeskommune skal benytte teknologi på en
innovativ måte for å bedre tjenestekvaliteten, bedre dialogen
med tjenestemottakerne og innbyggerne, og sikre effektiv
ressursbruk i fylkeskommunen. Gevinstrealiseringen skal
synliggjøres.
Folkehelsearbeidet i Telemark skal samordnes og sentreres
rundt prioriteringene gitt i Regional strategi for folkehelse
2012-16. Målene i strategien skal legges til grunn for
rapportering.
25
6.5 Prioriterte satsingsområder

Samhandling, kompetanseutvikling og bedriftskultur
– Forbedre intern samhandling på tvers av fagområder
- Utvikle kompetanseplaner og iverksetting av slike
- Lederutvikling

Resultat- og risikostyring for å sikre god kvalitet
– Utvikle fylkeskommunens styringsdokumenter med økt vekt på tydelige mål,
resultatvurdering og kvalitet.
- Kvalitetssystem med avviksoppfølging og jevnlige undersøkelser blant
brukere og samarbeidsaktører skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling av
fylkeskommunens tjenester og rolleutøvelse.

Fornyelse og innovasjon
– I langtidsperioden skal alle virksomhetsområder legge vekt på fornyelse av
arbeidsprosesser og tjenester med sikte på økt kvalitet og mer effektiv
ressursbruk. I Digital strategi er fem satsingsområder er pekt ut:
o Digital kompetanseutvikling
o Standardisering
o Brukervennlighet
o Riktige anskaffelser
o Gevinstrealisering
o – Innføring av nytt skoleadministrativt system vil berøre store deler av
organisasjonen. Dette er omtalt under videregående opplæring.

Folkehelse
Den regionale folkehelsestrategien angir 5 satsingsområder :
- Kosthold/ernæring
- Fysisk aktivitet og friluftsliv
- Psykososialt oppvekstmiljø
- Kommunalt folkehelsearbeid
- Utredning om satsing på aktiv aldring
6.6 Driftsrammer 2015-2018
B 2014
Administrasjon og
støttetjenester
127 050
2015
2016
2017
2018
125 200
124 350
124 850
121 850
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Reduserte rammer vil bli tatt ut gjennom den digitale satsingen, dvs standardisering av utstyr og
programvare/lisensportefølje, effektivisering av arbeidsprosesser, digitale
kommunikasjonsløsninger, vurdere Stillingsbanken, mv.
26
7 Videregående opplæring
7.1 Om rammeområdet
Dette rammeområdet omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv. Karriere-veiledning,
oppfølgingstjenesten (OT), pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), voksenopplæring og
fagskoletilbud i Telemark.
7.2 Status og hovedutfordringer
En større andel av befolkningen i Telemark har grunnskole og videregående skole som høyeste
utdanning enn hva som er gjennomsnittet i Norge. Utdanningsnivået i Telemark reflekterer på
mange måter næringsstrukturen i fylket, med en stor andel av arbeidsstyrken som er fagarbeidere.
Det er et stort behov for økt kompetanse i Telemark. Innen yrkesfagene er det en utfordring å gi et
skoletilbud som vil sikre fylkets arbeidsliv kompetent og forutsigbar arbeidskraft. Det er viktig å ha
et godt samarbeide med aktørene i arbeidslivet, slik at ungdommen kan fullføre videregående
opplæring i bedriftene.
Fylkesrådmannen ser at fokus på kvalitet og kvalitetssystem er viktig. Arbeidet med å videreutvikle styringsdialogene og et samordnet kvalitetssystem er i oppstartsfasen. Veilederkorpset til
Utdanningsdirektoratet startet høsten 2013 opp veiledning for opplæringsavdelingen, Skien vgs og
Hjalmar J. vgs. Dette arbeidet går over to år.
Økt læringsutbytte
Beskrivelsen av hvordan elever og lærlinger opplever læringsmiljøet fremkommer i elev- og
lærlingeundersøkelsen. Om lag 25 % av våre elever sier at de trives godt på skolen, men er likevel
lite motivert for skolearbeid. Disse elevene har et langt større potensiale for å nå bedre resultater.
Det er en klar sammenheng mellom læringsutbytte og læringsmiljø.
Telemark ligger i mange eksamensfag på videregående skole under eller på nivå med landsgjennomsnittet i karakterer. Oppgaven er derfor å få til en bedring i eksamensresultatene. De siste
årene har det vært lagt spesiell vekt på faget matematikk. Dette arbeidet vil fortsette. Fortsette vil
også arbeidet med vurdering for læring og veiledning til sensorer og prøve-nemnder. Mer kunnskap
om pedagogisk bruk av IKT i undervisningen er viktig. Fagopp-læring viser gode resultater med
over 90 % som består fag-/svenneprøven.
Læreren er den viktigste enkeltfaktor for å skape motivasjon for godt læringsutbytte. En
videreutvikling av delingskultur, kollegabasert veiledning og utvikling av best praksis, er nødvendig
for å nå målene om økt læringsutbytte. Telemark fylkeskommune har de fire siste årene satset mye
på å utvikle den pedagogiske bruken av IKT, blant annet gjennom å ansette en pedagogisk IKTrådgiver og å drive utviklingsprosjekter innen pedagogisk bruk av video, bruk av alternative digitale
enheter og utvikling av en delingsarena. Disse utviklings-prosjektene har blitt utført av IKTpedagoger, lærere har fått frikjøpt noe tid til dette arbeidet. I det videre arbeidet skal pedagogisk
bruk av IKT for minoritetsspråklige få økt fokus, og pedagogisk bruk av video blir fundamentet i et
eget nettskoleprosjekt. Kompetanse-hevingstiltak for lærere og ledere vil være viktig i perioden.
Planlegging av undervisningen, både på kort og lang sikt, metodevalg, grensesetting og tilpasset
opplæring som tar hensyn til den enkelte elev er avgjørende for godt læringsutbytte. Det er spesielt
viktig å skape faglig fokus, læringstrykk, motivasjon og arbeidsro i timene slik at læringsutbyttet
blir best mulig. Vurdering for læring må involvere både lærere, elever, lærlinger og faglige
ledere/instruktører. Medvirkning og motivasjon – «forbedrings-beskrivelser» - er viktige faktorer i
arbeidet.
27
Telemark fylkeskommune skal arbeide med å forbedre kvalitet innen videregående opplæring.
Midler må brukes til å støtte gode tiltak og prosjekter innen de videregående skolene og lærebedriftene.
En god opplæring for minoritetsspråklige er viktig. Det er for denne gruppen en sterkt økende
utfordring for våre skoler og fagopplæring innenfor ungdoms- og voksenopplæringen. Dette er et
satsingsområde hvor vi ønsker å øke kompetansen til lærerne og iverksette tiltak.
Ifølge læringsplakaten, som er en viktig rettesnor i Kunnskapsløftet, skal den offentlige skolen sikre
at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Viktige
helsefremmende tiltak blir å arbeide systematisk og kunnskapsbasert for å fremme et godt
psykososialt miljø, å legge grunnlaget for optimal læring ved å satse på sunne kantiner og fysisk
aktivitet i skolehverdagen, samt å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste.
Det er et mål at det internasjonale arbeidet skal integreres som en naturlig del av skolen og
fagopplæring, slik at det bidra til økt læringsutbytte for elevene. Elevenes læring må være styrende
og det internasjonale engasjementet må være innen de rammer som gjelder for elever og lærere. En
felles internasjonal strategis skal være utarbeidet innen utgangen av 2016.
Økt gjennomføring
Frafallet i videregående opplæring har holdt seg stabilt over tid. I følge Eifred Markussen ved
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanninger, er det slik at jo lenger vi
beholder elevene, jo bedre klarer de seg i arbeidslivet etter skolegang. Forskning viser at årsaken til
frafallet i videregående skole, begynner allerede i barnehagen. Dette innebærer at fokus må settes på
utdanning og oppfølging fra barnehage til videregående skole. Heving av kunnskapsnivået er et
langsiktig prosjekt, som krever bevist jobbing fra en rekke aktører.
Tross ulike tiltak for å redusere frafallet, er det ingen tegn til særlig forbedring. Andelen uten
fullført kompetanse etter 5 år ligger stabilt på 30 % på landsbasis. Det er stor forskjell på
studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant de studiespesialiserende
utdanningsprogrammene er det 16 % som er uten formell kompetanse etter fem år, mens tilsvarende
tall for yrkesfaglige utdanningsprogram er på hele 45 %. Resultatene viser at frafallet er størst i
overgangen mellom vg2 og lære/vg3. Dette følges spesielt opp gjennom iverksatte prosjekter. For å
arbeide målrettet der utfordringen er størst, ble det i mai 2014 søkt om støtte fra Utdanningsdirektoratet til utprøving av læreplasskurs: «modell for å kvalifisere ungdommer til å få læreplass,
øke gjennomføring og systematisere arbeidet med formidlingen». Telemark fylkeskommune
samarbeider dessuten med NAV i flere kommuner for å få til opplæring for elever med spesielle
behov for tilrettelegging.
For å sikre at elevene i større grad gjennomfører og består videregående opplæring, må samarbeidet
med kommunene forbedres. Det er store utfordringer knyttet til en marginal elevgruppe med
ungdomsrett som har store atferdsproblemer og tung rusproblematikk. Det er nødvendig å opprette
gode tilpassede opplæringsløp for denne gruppa, da de kan gi en utrygg skolehverdag for andre
elever og ansatte ved skolen. For å nå måla om bedre gjennomføring og høyere læringsutbytte, må
avdeling for videregående opplæring også søke mer samarbeid med ulike kompetansemiljøer. Like
viktig er det å samarbeide og lære av arbeidslivet, slik at vi kan gi elevene opplæring i tråd med
arbeidslivets behov. Samtidig må vi erkjenne at det er krevende å gi et skoletilbud som er i tråd med
arbeidslivets behov, elevenes ønsker og fylkes-kommunens økonomiske ramme. Dimensjonering av
skoletilbudet i yrkesfag bør være så godt tilpasset bedriftene behov at igangsetting av vg3 løp i
skole blir minimalt. I fag Telemark fylkeskommune kan ha læreplass, må det vurderes om det er
bedre økonomi (og bedre læring) å øke antallet som har læreplass hos Telemark fylkeskommune
som arbeidsgiver, fremfor vg3 i skole.
28
Omtrent halvparten av elevene som går et grunnkompetanseløp, kan formidles til opplæring i
bedrift som lærekandidater. De resterende har rett på et tredje opplæringsår i skole. Dette tilbudet
bør videreutvikles for i størst mulig grad å ivareta denne elevgruppa.
Telemark fylkeskommune etablerte høsten 2012 egen fylkeskommunal PPT i inntaksområde A. Fra
2014 er PPT og OT i inntaksområde A, organisert under samme ledelse. I inntaks-område B har
fylkeskommunen samarbeidsavtaler med Midt-Telemark og Vest-Telemark PPT-kontor. Disse
samarbeidsavtalene er sagt opp med virkning fra 2016. Målet er å sikre en god og lik kvalitet på
tjenesten i hele fylket. Forslag til organisering legges frem til politisk behandling våren 2015.
Karriereveiledning skal hjelpe personer, uavhengig av alder, til å ta valg når det gjelder utdanning,
opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Selv om fylkeskommunen på mange områder
har et godt samarbeid med kommunene, NAV, Høgskolen i Telemark og Karrieresenter Telemark,
er arbeidet i gang med å få etablert et partnerskap for karriere-veiledning. Mange elever velger VG3
påbygging etter å ha fullført VG2 yrkesfag. Fra høsten 2014 tilbys også VG4 påbygging etter
fullført fag-/svennebrev. Rett til VG4 påbygging, blir trolig vedtatt inn i opplæringsloven av
stortinget i juni 2014.
Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det en utfordring å få til et forpliktende
samarbeid med arbeidslivet. Det trengs flere lærlingplasser og alternative opplæringsarenaer i
fylket. Elektrobransjen har inngått den første samfunnskontrakten med fylkeskommunen, men det
er ennå et stort potensiale i forpliktende samarbeid mellom private, frivillige og offentlige aktører.
Det er et mål å få tegnet flere kontrakter. Det er behov for å konkretisere og intensivere arbeidet
med å skaffe flere nye opplæringsbedrifter og følge opp de bedrifter som allerede er godkjent.
Undersøkelser viser at vi trenger flere fagarbeidere i årene fremover. En styrking av informasjon og
markedsføring om tegning av lærekontrakter blir derfor viktig.
Fagforum innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal videreutvikles i perioden. De er
verdifulle fordi de har en sammensetning av aktører fra skole og arbeidsliv, prøvenemnd og
opplæringskontor. Fokus er på gjennomføring og et høyest mulig læringsutbytte, og derfor blir det
viktig å få til fagforum innen alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Arbeidsledigheten øker mest blant de aller yngste i Telemark. Ved utgangen av februar 2014 var det
110 ledige under 20 år, noe som er en økning på 11 prosent fra februar 2013. Telemark har også
flere unge uføre ungdommer enn landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord en ungdomsutfordring
i Telemark som ingen av aktørene kan løse alene.
Telemark fylkeskommune vil videreutvikle samarbeidet mellom programområder og relevante
universitets- og høgskolemiljøer slik at det gir forståelse og innsikt i hvor viktige teoretiske fag er i
en yrkesmessig sammenheng.
Ungdomsbedrift og entreprenørskap skal benyttes som en undervisningsmetoden der det er naturlig.
Telemark fylkeskommunen skal sørge for videregående opplæring for voksne. Økt kompetanse er
bra for den enkelte, arbeidslivet, samfunnet og folkehelsa. Fylkeskommunen skal gi alle voksne
søkere med rett et tilrettelagt, fleksibelt og godt tilbud innen rimelig tid i tråd med gjeldende
lovverk. Voksenopplæringstilbudet har de siste årene vært på et minimumsnivå. Andelen voksne i
videregående opplæring som har bestått i løpet av 3 år var i 2012 for Telemark 53,4 %. Dette er
over landsgjennomsnittet på 47,6 %. Det er behov for en styrking av voksenopplæringstilbudet.
Strategi for voksenopplæringen legges våren 2014 frem til behandling i hovedutvalg for
kompetanse
29
7.3 Resultatmål
Fra 2015 er forslaget to hovedutfordringer: Økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Målet er at
elevene/lærlingene skal oppnå mest mulig læring og at fleste mulig fullfører med bestått. Så må vi
være på vakt overfor spenningen/konflikten mellom disse to måla. Kvaliteten som kreves for å
bestå/fullføre, kan utfordre målet om økt gjennomføring.
Dette bety at utfordringene endres fra fire til to. Dette fordi et godt læringsmiljø er en for-utsetning
for å oppnå økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Å utvikle gode samarbeids-arenaer er et tiltak
for å oppnå økt læringsutbytte og/eller økt gjennomføring.
I tråd med utfordringene er resultatmålene presisert. Gjeldende resultatmål innen området utvikle
gode samarbeidsarenaer, er foreslått flyttet til prioritert satsningsområde. Begrunnelsen for dette er
at resultater fra samarbeid er vanskelig å sette måle indikatorer på, men det er et viktig og prioritert
satsningsområde.
Resultatmålet «Ingen indikatorer i læringsmiljøet skal vise negative resultat (dvs. røde på elev- og
lærlingundersøkelsen)» foreslås slettet. Dette fordi det er indikatorer i under-søkelsene som ligger
utenfor Telemark fylkeskommunes kontroll (eks. rådgivning i grunn-skolen) og fordi indikatorene
samlet sett for hele Telemark fylkeskommune utjevner seg og ikke havner på rød indikator.
Arbeidet med læringsmiljøet er viktig og en forutsetning for å oppnå økt læringsutbytte. Dette
arbeidet skal fortsette, men resultatmålet har vist seg å være en dårlig indikator.
Resultatmålet «Ingen fellesfag innen matematikk skal ha et negativt avvik på men enn 0,2
karakterenheter i forhold til nasjonalt nivå» foreslås slettes. Dette fordi det står i konflikt med målet
om minst nasjonalt nivå i de viktigste fellesfagene.
Utfordringer:
Økt læringsutbytte
Resultatmål
 Faglige resultater i de norsk, engelske, matematikk, naturfag, skal
ligge minst på nasjonalt nivå.
 Lærlinger med bestått resultat på fagprøven skal være på minst 95
%.
 Ingen avvik større enn 0,2 karakterenheter mellom
standpunktkarakter og eksamenskarakter.
Økt gjennomføring
 75 % av elevene skal gjennomføre og bestå vgo i løpet av 5 år.
 Heva lærekontrakter skal ikke utgjøre mer enn 5 % av det totale
antallet kontrakter.
 Minst 60 % av voksne i videregående opplærings skal ha bestått i
løpet av 3 år.
30
7.4 Prioriterte satsingsområder
Innen økt læringsutbytte
 Kompetanseutvikling av lærere og skoleledere med særlig vektlegging av
minoritetsspråklige, IKT, klasseledelse, vurdering for læring og prioriterte
fagområder. Ha et bevist forhold til kompetansekrav ved tilsetting.
Kompetanseplanen må videreutvikles til et god system for gjennomføring av
kompetansetiltak innen fellesområder og for individuelle planer.
 Iverksette gode utviklingsprosjekter og tiltak. Alt med fokus på at elevenes
læringsutbytte styrkes.
Innen økt gjennomføring
 Videreføre samarbeidet med tydelige resultatmål mellom grunnskolen og fylkets
videregående skoler. Tilsvarende for innhold og organisering av fagforum, samt
etablering av flere fagforum.
 Videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring og tett oppfølging av elever. I løpet
av perioden må Ny GIV- prosjektene tas inn i ordinær drift , og det må vurderes om
alternative opplæringsløp skal tas i bruk.
 Gi et godt voksenopplæringstilbud.
 Øke antallet nye lærlingbedrifter.
Arbeidet med utarbeidelse av regional plan for oppvekst og kompetanse er politisk vedtatt. Arbeidet
er i oppstartsfasen våren 2014. Dette arbeidet blir viktig kommende år, da planen skal til
sluttbehandling i fylkestinget i 2015.
I løpet av perioden skal nye Skien videregående skole være bygget og tatt i bruk. Dette er det største
prosjektet Telemark fylkeskommune har. Det vil bli vektlagt at denne prosessen kvalitetssikres og
holder planlagt fremdrift. I tillegg skal det i perioden bygges tilbygg ved Skogmo og Hjalmar J.
videregående skole. Det vektlegges at prosjektene bygges med tanke på fremtiden.
Telemark fylkeskommune skal i 2016 ta i bruk nytt skoleadministrativt system «Visa FLYT Skole».
Arbeidet har startet. I 2015 vil detaljplanlegging foregå, og innføring i 2016. Til dette arbeidet må
det påregnes bruks at ekstra ressurser i gjennomføringsfasen. Effektivitets-gevinsten må i løpet av
2015 klargjøres og deretter tas fra 2016.
Som de øvrige virksomhetsområdene skal også videregående opplæring i tillegg ha et aktivt
engasjement for å møte folkehelseutfordringene og et internasjonalt engasjement for
kunnskapsutvikling og læring. Det skal arbeides for at alle de videregående skolene skal ha «sunn
kantine». Dette innebærer å følgje de nasjonale retningslinjene for skolemåltidet. Det skal også
arbeides med at alle videregående skoler tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet
av skoledagen.
Når det gjelder internasjonalt engasjement, skal det utvikles en internasjonal strategi på
opplæringsområdet innen utgangen av 2016.
I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere
og samarbeidsaktører.
31
7.5 Driftsrammer 2015-2018
Videregående
opplæring
B 2014
2015
2016
2017
2018
908 918
891 418
884 418
881 418
878 418
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Den reduserte rammen innen området vil i all hovedsak bli tatt ut gjennom nedgang i elev-tallet og
stykkprisfinansieringen til de videregående skolen. For å oppnå best mulig resultater innen området,
må en være opptatt av effektiv drift og stramme interne prioriteringer. Avdeling for videregående
opplæring er involvert i flere gevinstrealiseringsprosjekter. Omlegging til helelektronisk post/arkivsystem i fylkeskommunen forventes å gi innsparing. Det samme gjelder overgang til det omtalte
nye skoleadministrative systemet VISMA flyt. I den pedagogiske IKT-strategien er det vedtatt økt
satsing på nettskolen og koordinert innkjøp og bruk av pedagogisk programvare, to satsinger som
begge forventes å gi innsparings-effekt. Innen spesialundervisning og tilbudet til ikke-rettselever
tas det sikte på en reduksjon. Dette for å få rom til flere tiltak knyttet til minoritetsspråklige og
innen voksenopplæring.
8 Tannhelse
8.1 Om rammeområdet
Tannhelse omfatter Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark fylkeskommune som er begrunnet
i Lov om tannhelsetjenesten.
Virksomheten hadde i 2013 132 ansatte som er fordelt på spesialister i rotfylling, tann-regulering og
kirurgi, 44 allmennpraktiserende tannleger, 15 tannpleiere, 63 tannhelse-sekretærer og 2,5 årsverk i
administrasjonen. Tannhelsetjenesten ble omorganisert i 2013 og klinikklederne har nå fått ansvar
for daglig drift, budsjettkontroll og personal. Som følge av dette ble overtannlegefunksjonen nedlagt
fom 01.01.2014. Tannhelsetjenesten leier for tiden 15 «vanlige» klinikker og har brukerrettigheter
for narkoseklinikk ved sykehuset i Porsgrunn og klinikk ved fengslet i Skien.
8.2 Status og hovedutfordringer
Brukere
Tannhelsen i Telemark blir stadig bedre, men det er ennå betydelige utfordringer knyttet til
kulturelle, sosioøkonomiske og demografiske forskjeller både i distriktene og i byområdene. For 5åringer har Telemark oppnådd målet om bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet, men for 12- og
18-åringer er man ikke helt i mål. Det skjuler seg likevel store variasjoner innenfor de ulike
gruppene.
Til tross for økt velferd i samfunnet øker omfanget av svake pasientgrupper med dårlig tannhelse og
omfattende behandlingsbehov. Eldre og kronisk syke pasienter har behov for komplekse og
kostbare restaureringer for å få dekket grunnleggende behov som tygge- og talefunksjon med
funksjonelle løsninger som muliggjør et aktivt liv og estetiske løsninger som er sosialt akseptable.
Kostnadene for å løse disse utfordringene vil fortsette å øke, men det er ikke kommet signaler om at
statlige tilskudd vil bli justert tilsvarende
32
Dersom den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark skal nå sine målsetninger forutsetter dette
koordinert innsats og samhandling med Folkehelseteamet og en rekke aktører i kommunene som
Helse- og omsorgstjeneste, skoler, barnehager og helsestasjoner. Etableringen av forpliktende
samarbeidsavtaler med kommunene må videreføres og følges opp gjennom samhandling og
koordinerte tjenester. Det forventes et økt behov for spesialisttjenester som kan dekkes gjennom
virksomhetens egne ansatte eller i samarbeid med private spesialister.
Behandlingen av barn og unge er for «intensiv» i Telemark som følge av at innkallings-intervallene
er for korte. Barn med sunne tenner og god munnhygiene bør innkalles i intervaller på 1,5-2 år, slik
nasjonale retningslinjer anbefaler. Samtidig må behandlingen i større grad tilpasses regjeringens
LEON-prinsipp (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) slik at tannpleiere i større grad utgjør
førstelinjetjenesten i virksomheten.
Tannhelsetjenesten vil følge opp det tette og omfattende samarbeidet med folkehelse på de ulike
arenaer hvor dette har vist seg fruktbart, spesielt på skoler og i barnehager, men også på
helsestasjoner og på syke- pleie- og aldershjem. God tannhelse og sunne levevaner etableres i første
rekke utenfor våre klinikker, og mulighetene til å nå store grupper er større på slike arenaer enn på
klinikkene.
Bemanning
Strukturreformen i Telemark fylkeskommune ble vedtatt i 2004 og har bidratt til bedre
behandlingstilbud, større klinikker med bredere fagmiljø og økt stabilitet i bemanningen. Likevel er
det utfordringer i rekruttering av fagpersoner til enmannsklinikker hvor ambulering til
naboklinikker er nødvendig.
I kommende periode vil det være påkrevd å sluttføre strukturreformen i henhold til Fylkestingets
vedtak i 2004. Dagens tannleger er utdannet med fokus på teamarbeid hvor etablering av
sentralklinikker var et viktig virkemiddel for solide fagmiljø og stabil bemanning. I Vest-Telemark
vil vi flytte klinisk virksomhet fra Edland, Dalen og Høydalsmo til sentralklinikken i Åmot.
Tannklinikken i Treungen har for lavt pasientgrunnlag så her etterstrebes et samarbeid med AustAgder.
Virksomheten står foran et merkbart generasjonsskifte både for tannleger og tannhelse-sekretærer i
kommende periode. Rekruttering av autoriserte tannhelsesekretærer er et nasjonalt problem. I
Telemark fylkeskommune er 66,6 % av tannhelsesekretærene eldre enn 50 år og tiltak for bedre og
alternativ rekruttering må settes i verk i nær framtid.
Variasjon i faglige oppgaver med mulighet til å anvende et bredt spekter av kliniske ferdigheter er
viktig for rekruttering og stabilitet i bemanningen. Det etterstrebes derfor en god fordeling av fritt
klientell og betalende pasienter i den grad dette lar seg gjennomføre geografisk og i forhold til
bemanning på den enkelte klinikk. Derigjennom reduseres tendensen til «overbehandling» av barn
og unge i forhold til inntektsbringende behandling av voksne pasienter, samtidig som personalet får
opprettholdt og videreutviklet bred klinisk kompetanse og ferdigheter.
Den økte satsingen på Folkehelse de siste årene berører også tannhelse. Oppgavene med
informasjon, rettledning og oppfølging av pasienters egen innsats for sunt kosthold og god tann- og
munnhygiene er en sentral oppgave for tannpleiere. Telemark fylkeskommune har ennå ikke
etablert en folkehelsekoordinator innenfor tannhelse og det har ikke vært mulig å rekruttere
tannpleiere til denne rollen ved intern utlysning. Det bør vurderes å tilføre ekstra midler til denne
stillingen for å muliggjøre ekstern rekruttering, da tannpleierdekningen i fylket fremdeles er lavere
enn ønskelig.
Kompetanse
Målrettet utvikling av kompetansen i Den offentlige tannhelsetjenesten er nødvendig for å kunne
møte framtidens behandlingsbehov. Tidligere har tannhelsepersonalet stått fritt til å velge
oppfølgingskurs innenfor ulike odontologiske fagfelt, men med store endringer i
33
behandlingspanoramaet er det viktig å samordne all kompetanseheving både innenfor hver enkelt
faggruppe og i samarbeidet mellom de ulike grupper av tannhelsepersonell. Etableringen av
spesialisttilbud i rotfylling, tannregulering og kirurgi er tiltak som er kommet befolkningen og
tannhelsepersonell i fylket til gode, fordi de utgjør en viktig faglig ressurs for hele virksomheten.
Det økende behovet for komplekse tannrestaureringer og –erstatninger fordrer spesialistkompetanse
og målet er å sikre spesialist innenfor dette feltet i løpet av perioden.
Tannklinikken Skien bidrar i dag positivt til rekruttering, faglig mangfold og solid kompetanse
gjennom sitt samarbeid med UiT og dette har ringvirkninger for hele fylket. Det er derfor viktig at
dette samarbeidet videreføres i samme omfang som nå.
Bedre samhandling og optimering av ressursfordeling
Bedre samhandling med kommuner og helsepersonell på ulike nivå er i dag en utfordring og et nytt
datasystem som ventes tatt i bruk høsten 2014 vil øke muligheten for viktig og sikker overføring av
vital informasjon.
Systemet muliggjør også bedre oversikt over pasientbehov og behandlingssituasjon på fylkeskommune-, klinikk- og behandlernivå, slik at ressursfordelingen innenfor fylket kan optimeres.
Sammen med Kvalitetslosen vil denne nyvinningen utgjøre et solid verktøy for ivaretagelse av
pasientrettigheter, samt registrering og oppfølging av avvik for bedre pasientsikkerhet i
virksomheten.
Det nye elektroniske journalsystemet er modulbasert og betydelig mer fleksibelt med hensyn til
utstyr og kombinering av ulike leverandører for bl.a. røntgen, en direkte kostnadssparende effekt.
Rapporteringen av gevinstene som forventes ved innføringen av dette elektroniske verktøyet vil skje
i henhold til utarbeidet gevinstrealiseringsplan.
8.3 Resultatmål
Målene for tannhelsetjenesten ligger fast, men for kommende budsjettperiode er det i tillegg lagt inn
et nytt mål om forebyggende arbeid, knyttet til folkehelseaspektet.
Utfordringer
Resultatmål
Tjenestetilbudet til
prioriterte grupper er
tannhelsetjenestens
primære oppgave.
 Tannhelsen hos indikatorårskullene (5,12 og 18 år) skal være
like god som landsgjennomsnittet
 Andelen av eldre og kronisk syke som får tilbud og behandling
skal økes til 40 % mot dagens 30 %
Voksne betalende
pasienter skal ha et
faglig solid
tannhelsetilbud i
rimelig avstand fra sitt
bosted
 Tallet på betalende pasienter skal være stabilt eller økes
 Inntjeningen fra betalende klientell skal utgjøre minst 50 % av
nettobudsjettet til tannhelsetjenesten
34
8.4 Prioriterte satsingsområder


Behandlingen av barn og unge bør tilpasses nasjonale anbefalinger og innkallingsrutiner
endres. Etablerte rutiner med årlig innkalling av denne gruppen er for hyppig, og for de
aller fleste vil innkallingsintervallene kunne forlenges til 1,5-2 år.
Varierte arbeidsoppgaver må etterstrebes da alt personell har et sterkt ønske om å få
bruke hele sitt kompetansespekter og benytte bredden av sine kliniske ferdigheter. Dette
er en av de viktigste faktorene for å sikre stabil bemanning.

Styrking av kompetanse for å kunne tilby tidsmessig behandling av høy kvalitet til
prioriterte pasienter med komplekse behandlingsbehov. Spesialist i tannerstatninger som
kroner, broer og implantater bør ansettes i perioden.

Tannpleiernes rolle med utadrettet og oppsøkende virksomhet skal styrkes for økt
kunnskap og endret adferd knyttet til kosthold og egeninnsats for bedre munnhygiene
med spesielt fokus på de som trenger det mest
Som følge av tidligere års merforbruk, har tannhelsetjenesten særlige økonomiske utfordringer.
Dette kan best løses gjennom solid faglig arbeid og effektiv drift. Tett og regelmessig
budsjettkontroll hvor utgifter tilpasses inntekter i den grad dette er mulig, må derfor tillegges stor
vekt i alt arbeid.
Som de øvrige virksomhetsområdene skal også tannhelse i tillegg ha et aktivt engasjement for å
møte folkehelseutfordringene. Målet er at samarbeidet med kommunale virksomheter på arenaer
utenfor klinikkene skal økes fra dagens 1500 timer til 2000 timer.
Hovedfokus skal være utadrettet og oppsøkende tilbud til barn, unge, eldre og kronisk syke og eldre
på deres «arenaer». I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og
samhandling med brukere og samarbeidsaktører.
8.5 Driftsrammer 2014-2017
Tannhelse
B 2014
63 719
2015
62 719
2016
61 719
2017
60 719
2018
59 719
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Økonomien er fremdeles anstrengt i tannhelsetjenesten i TFK. Grunnet høye kostnader til langsiktig
inngåtte leie-, drifts- og arbeidsavtaler vil dette ikke kunne endres på kort sikt. Det vil være mulig å
frigi ressurser fra behandling av barn og unge. I dag innkalles denne gruppen oftere i Telemark
fylkeskommune enn nasjonale anbefalinger tilsier, til tross for at tannhelsen til gruppen som helhet
ligger på landsgjennomsnittet. Utover dette vil innsparinger kunne gjennomføres ved økt inntjening
eller ved at stillinger holdes vakante i lengre eller kortere perioder.
35
9 Regional utvikling
9.1 Om rammeområdet
Dette rammeområdet har ansvaret for å utvikle fylkeskommunen som ledende regional
utviklingsaktør og skape en positiv samfunnsutvikling i Telemark. Rammeområdet har en stor
bredde i fagområder som omfatter næringsutvikling, reiseliv- og stedsutvikling, kultur og idrett,
internasjonalt arbeid og forvaltning av kulturminner, miljø og naturressurser.
9.2 Status og hovedutfordringer
I regional planstrategi for Telemark er det lagt til grunn flere grunnleggende utfordringer for
regional utvikling i fylket. De regionale planene og strategier som er utarbeidet har overordnet
fokus for prioritering og ressursinnsats. Det skal kontinuerlig søkes etter koplinger mellom tiltak i
de årlige handlingsprogrammene som kan bidra til å forsterke arbeidet med UNESCOverdensarvprosjektet, Telemarkskanalen Regionalpark og prosjektet VRI Telemark (Virkemidler
for regional FoU og innovasjon).
Telemark har hatt den svakeste arbeidsplassutviklingen både i offentlig og privat sektor de siste
årene av alle fylkene, men det er den svake utviklingen i privat sektor som har hatt størst negativ
betydning. Den viktigste oppgaven for rammeområdet er å få et best mulig samarbeid mellom og
samordning av forvaltningsoppgaver og virkemidler for å arbeide for å nå de overordna målene –
økt arbeidsplassvekst og attraksjonskraft som bo og arbeidssted, og dermed økt bosetting i
Telemark.
Næringsutvikling og innovasjon
Nyskapende kunnskapsmiljø på tvers av fagfelt, bransjer og geografi er nødvendige for å møte
kommende utfordringer. Visjonen i vedtatt FoU-strategi for Telemark er «Forskning skal gi ny
kunnskap og styrke bærekraftig utvikling». Satsing på kunnskap og nyskaping skal bidra til å
fremme en kunnskapskultur fra barnehage til høyskolenivå, samt legge til rette for bærekraftig
utvikling i Telemark. Små og mellomstore bedrifter (SMB) og offentlig sektor er av stor betydning
for en bærekraftig utvikling av Telemark, men den høye andelen av innovative bedrifter er i stor
grad konsern.
For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i SMB’er og offentlig sektor
gjennom økt forskningsinnsats og forsterket regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. En
betydelig reduksjon i regionale utviklingsmidler er utfordrende for mål-setningene om vekst i form
av bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, kompetanseutvikling og innovasjon. For å sikre
realisering av nye investerings- og utviklingstiltak må det derfor satses sterkere på økt finansiering
fra nasjonale og internasjonale virkemidler og prioritering av tiltak som skaper arbeidsplasser og
øker konkurranseevne.
I kommuner med høy bærekraft har innbyggerne høy utdannelse, høy kjøpekraft og den aldrende
befolkningen kompenseres ved innflytting og høye fødselstall. Det vil ha en svært positiv effekt om
unge mennesker som har ferdigstilt høyere utdannelse velger å bosette seg og etablere familie i
Telemark. Samtidig gir dette bedrifter og offentlige virksomheter tilgang til nyutdannede med
verdifull kunnskap og nye impulser. Det er hard konkurranse mellom regionene om de beste
talentene. Det er derfor etablert en regional traineeordning for å rekruttere de beste ressursene til
Telemark. For å lykkes med satsningen er det viktig å rekruttere flere virksomheter fra hele fylket
til satsningen og benytte ordningen til å utvikle merkevaren Telemark utenfor fylkets grenser for å
skape tilflytting og økt omdømme som arbeidsregion. Det bør i LTP-perioden vurderes nye tiltak
for å knytte studenter i høyere utdanningsløp fra andre regioner sterkere til virksomheter i
Telemark, slik at fylket vurderes som et attraktivt bosted når utdanningen er fullført.
36
For å oppnå målene i gjeldende FoU-strategi er det viktig med bedre samhandling mellom
næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor for å gjøre regionen mer nyskapende og bedre rustet til å
møte framtiden.
VRI-programmet for perioden 2014 – 2017 er startet opp og er et viktig verktøy rettet mot SMB’er
for å videreutvikle denne samhandlingen og øke innovasjonsevnen. Telemark fylkeskommune har
ledet dette arbeidet siden 2007 og ser tydelige resultater fra satsningen ved at flere bedrifter har
sterkere fokus på innovasjonsdrevet utvikling og strategisk bruk av regionalt, nasjonalt og
internasjonalt virkemiddelapparat for å videreutvikle bedriften. Telemark Fylkeskommunes
eierskap i Oslofjordfondet og Innovasjon Norge er viktig for å forsterke satsingen og gi mulighet
for økte ressurser til bedrifter som satser på forsknings-basert innovasjon. Det er utfordrende å få
flere bedrifter til å utvikle egne innovasjons-strategier og dette arbeidet er prioritert for å sikre en
bærekraftig økonomisk næringsutvikling. Dette er den avsluttende VRI-perioden med
delfinansiering fra Norges Forskningsråd og gjennom prosjektet må fylkeskommunen bli forberedt
på utfordringen med regionalt FoU-ansvar fra 2017.
I vedtatte Regional plan for nyskaping og næringsutvikling er det satt mål om flere nyetableringer
og mer nyskaping. Det er i løpet av 2012, 2013 og 2014 igangsatt flere langsiktige strategiske
satsinger med dette som målsetning i Telemark. Nyetableringer, overlevelse- og vekstevne vil
prioriteres i LTP-perioden.
Mangel på regional risikovillig kapital har vært påpekt som en årsak til at Telemark har lav vekst i
arbeidsplassetablering. Det finnes ikke et såkornfond i Sørøst-Norge. Derfor er det etablert et
forvaltningsmiljø som konkurrerer om å få etablert ett av de nye nasjonale såkornfondene til
Telemark og Agder. Selv om såkornfondene er nasjonale vil en regional etablering gi større
muligheter for å få risikovillig kapital inn i markedet og være svært viktig for næringsutviklingen.
Telemark Fylkeskommune vil støtte oppunder de prosessene som er nødvendig for at dette skal
lykkes i LTP-perioden.
Nettverket Telemark Offshore ble etablert i 2012 og har som mål at Telemark skal få økt andel av
verdiskapingen knyttet til olje- og gassindustrien. Medlemsmassen er blitt stor og består primært av
SMB’er. Nettverket må i LTP-perioden bli en synlig aktør overfor de store kundene og øke
samhandlingen mellom aktørene.
Prosjektet «Invest in Telemark» ble startet i 2013 med mål om å bidra til mellom 300 og 500 nye
arbeidsplasser ved større nyetableringer til Telemark innen 2016. Prosjektet er et viktig bindeledd
for å skape koblinger og markedsføre Telemark som en attraktiv region å etablere seg i, men også
for å synliggjøre eksisterende bedrifter og nettverk i Telemark overfor attraktive markeder som kan
bidra til økt verdiskaping. Fra 2014 så vil prosjektet ha et nært samarbeid med de regionale
næringsselskapene.
Prosjektet «Telemark Online» ble startet i 2014 og har som mål å gjøre næringsliv og offentlig
sektor i Telemark ledende på bruk av internett for å gi raskere vekst i næringslivet og internasjonal
synlighet av Telemark som et unikt fylke. Telemark Fylkeskommune er den første fylkeskommunen
som leder et slikt prosjekt i samarbeid med Google, Innovasjon Norge Telemark og regionale
sparebanker. Prosjektet har en varighet på 1.5 år og det vil være viktig i LTP-perioden å sikre
kompetanseutvikling i hele fylket.
Entreprenørskap har prioritet både i FoU-strategien og regional plan for Nyskaping- og
næringsutvikling. Industriinkubatoren Proventia (Herøya Industripark) ble tatt opp i det nasjonale
programmet av SIVA i 2013. Det ble i 2014 opprettet en samarbeidsavtale mellom Proventia og
Gnisten Inkubator (Notodden, ikke SVA-inkubator), og det vil i LTP-perioden være viktig å
videreutvikle samarbeidet for å utvikle flere vekstkraftige virksomheter. Telemark fylkeskommune
er deleier og gir finansiell støtte til begge inkubatorene.
Med inkubatorsatsingen i Proventia og Gnisten, samt næringshagesatsingene Vest-Telemark
Næringshage (Kviteseid) og Fyresdal næringshage er det viktig å finne gode samarbeids-arenaer
som gjør at tilbudet dekker hele Telemark. Dette krever at kommuner og regioner i Telemark støtter
37
opp om og bidrar inn i samarbeidsarenaene. Målet er at tjenestetilbudet skal legge til rette for
idèinnehavere, studentbedrifter, FoU-kommersialisering og vekstbedrifter med nye prosjekter på en
best mulig måte. Bærekraftig struktur og drift av etablerings-kontorene i Telemark må
implementeres i LTP-perioden, da finansiering gjennom regionale utviklingsmidler avsluttes i 2014.
Det blir viktig i LTP-perioden å samordne ressursene som «tilretteleggere» for næringslivet i
Telemark og utvikle gode vekstmiljøer basert på regional kompetanse.
Flere kommuner og områder i Telemark har reiseliv som sin viktigste næring, spesielt sett i lys av
økonomiske ringvirkninger og arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Reiselivets grunnleggende
utfordring er at næringen bærer kostnader som andre næringer har fordel av, ikke minst innen
handel som er blitt den største bransjen i næringslivet i Telemark. For å snu trenden med fallende
markedsandeler for reiselivet i Telemark vil det være viktig å videreutvikle samarbeidet mellom
offentlig virkemiddelapparat og en samordnet reiselivsnæring for å oppnå økt gjennomslagskraft i
nasjonalt og internasjonalt marked. Arbeidet med den regionale fordelingen av oppgaver og roller
stoppet opp i 2014 og gjør det utfordrende å løse fellesoppgaver som er nødvendig for at Telemark
skal kunne arbeide i fellesskap for vekst i antall besøkende. Det vil prioriteres i LTP-perioden at
Regional plan for reiseliv og opplevelser blir brukt av alle reiselivsaktørene slik at offentlige midler
får størst mulig effekt sammen med næringens egne ressurser på en effektiv og samordnet måte.
Regional plan for reiseliv og opplevelser må revideres i LTP-perioden sett i lys av endring i
nasjonale føringer.
I tråd med Regional plan for reiseliv er merkevarebygging av Telemark sentralt. Implementeringen
av den nye merkevareplattformen er startet og brukes nå av flere aktører. Gaustatoppen og
Gaustabanen er sterke attraksjonene, en viktig del av profileringen av Telemark og har et stort
potensiale for verdiskapning. Det er ønskelig at eierskapet i Gaustabanen forblir i offentlig eie etter
at Forsvarsbygg trekker seg ut i 2014. Fylkes-kommunen er i dialog med Tinn og Hjartdal
kommune om fremtidig deleierskap i Gaustabanen, og en evt. driftsmodell bør innarbeides i LTPperioden.
Telemark som merkevare og profileringen av Telemark som kontrastenes fylke omfatter mer enn
reiselivet. Det er en utfordring å få flere næringslivsaktører til å ta i bruk merkevareplattformen for
å profilere Telemark som en helhet, og implementeringen vil derfor være viktig gjennom LTPperioden.
Årlig brukes store beløp i Norge på ulike stedsutviklingstiltak som ikke kan dokumenteres å ha
effekt på stedets vekst eller attraktivitet. Telemark Fylkeskommune fikk i 2013 innvilget støtte fra
Oslofjordfondet til prosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet vil i LTPperioden gi fylkeskommunen og kommuner i Telemark metodeverktøy til utarbeiding av regionale
og kommunale planstrategier og muliggjøre mer treffsikre valg av strategier for økt attraktivitet.
Dette vil bidra både til reduserte kostnader og høyere kvalitet i offentlig utviklingsarbeid. Telemark
Fylkeskommune har i prosjektet et tverrfaglig samarbeid mellom egne avdelinger og et regionalt
samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Østfold og Vestfold, samt utvalgte kommuner i hvert
av fylkene
Internasjonalt
Telemark fylkeskommunes vedtatte Internasjonale strategi mot 2020 har som mål å gjøre det lettere
for både offentlig virksomheter og private aktører i Telemark å arbeide med inter-nasjonale
utfordringer og muligheter. Det internasjonale arbeidet er en sentral del av den regionale
utviklingspolitikken. Internasjonale avtaler, samarbeid, erfaringsutveksling og politikkutvikling gir
verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer. Norske myndigheter v/UD har understreket
at fylkeskommuner og kommuner spiller en stadig større rolle i utformingen og utøvelsen av norsk
utenrikspolitikk.
I 2014 ble verdens største forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 lansert av EU med
hovedfokus på å utvikle konkurransedyktig næringsliv, løse samfunnsutfordringer og fremragende
38
forskning. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med andre europeiske land.
Telemark fylkeskommune bør i LTP-perioden være en pådriver for å øke deltakelsen fra Telemark
for å øke internasjonalt samarbeid og tilførsel av midler som kan danne grunnlag for nye
arbeidsplasser gjennom FoU og innovasjon.
Telemark fylkeskommune bør være aktiv innen europeiske programmer og bidra til å bruke de
muligheter for samarbeid EØS-avtalen gir. Interreg startet opp med en ny periode i 2014. Per april
2014 er oppgitte tema for programmene; bærekraftig transport, klima/miljø- problemstillinger og
innovasjon. Utvikling av prosjektsøknader og deltakelse i Interreg-programmer er ressurskrevende.
Det vil være viktig med en tydelig tverrfaglig strategisk forankring i fylkeskommunen og en
politisk prioritering av temaer der Telemarks ønsker å delta med i LTP-perioden.
Fylkestinget vedtok i 2012 å utarbeide en USA-strategi, der reiseliv, utdanning og næringsutvikling prioriteres. Strategi og handlingsprogram «MidWest/USA 2013-2015» ble vedtatt av
Fylkesutvalget i 2013 og samarbeidsprosjektet «MidWest USA 2013-2015» pågår der Telemark
fylkeskommune, Innovasjon Norge Telemark, Telemark- og Vest-Telemark Museum, Høyskolen i
Telemark og privat næringsliv deltar. Prosjektet har resultert i samarbeidsavtaler med staten North
Dakota og Norway House i Minneapolis. En hoved-utfordring i LTP-perioden er å videreutvikle
samarbeidet og skape målbare resultater.
Kultur
Strategi for kultur og kulturarv ble vedtatt i 2014 og har et perspektiv på 12 år. Det er en stor
økonomisk utfordring å realisere delmål og tiltak i strategiplanen for perioden 2014-2017. Sammen
med vedtatt strategi for idrett og friluftsliv omfatter strategiene hele det tradisjonelle kulturområdet.
Som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og samarbeidspartner er dermed fylkeskommunen
virksomhet forutsigbar. Ønsket utvikling innebærer brede, forpliktende partnerskap og
intensjonsavtaler med institusjoner, frivillig organisasjonsliv og kommunene. Økte statlig
finansiering av kulturtiltak i Telemark forutsetter regionale spleiselag. Fylkeskommunens
driftsrammer presses når flerårige utviklingsprosjekter går over til varige driftstiltak og særskilt når
det er behov for investeringer.
Telemark er et fylke med sterke kulturtradisjoner fra kyst til fjell. Telemark oppleves i
omdømmeundersøkelser å ha et attraktivt kulturtilbud, både på landsbasis og i enda sterkere grad
blant fylkets egne innbyggere.
I følge norsk kulturindeks (Telemarkforsking 2013) er det registrert 480 kunstnere i Telemark. Ved
kulturinstitusjonene (museum, teater, kunstinstitusjoner, festivaler med statstilskudd, regionale
frivillige organisasjonsledd) er det registrert 118 årsverk i 2014.
2/3 av kulturbudsjettet er bundet opp i regional samfinansiering for å utløse statlige tilskudd. Det
innebærer at øremerkede statlige kulturbevilgninger og rammetilskudd kanaliseres gjennom
fylkeskommunen og samordnes med fylkeskommunens tilskudd. De regionale kulturinstitusjonene
som fylkeskommunen samarbeider med får i tillegg direkte statlige overføringer. Totalt tilføres
kulturinstitusjoner i Telemark over 130 millioner i 2014 fra statlige midler gjennom samarbeidet
med fylkeskommunen. Omfattende rapporteringsrutiner til staten er en ressurskrevende utfordring
for fylkeskommunen, men det er en prioritert oppgave å lykkes i konkurransen om statlig
finansiering i LTP-perioden.
Telemarks første offisielle historie blir utgitt gjennom et omfattende bokverk i 2014. En viktig
oppfølging i LTP-perioden er digitalisering av bokverket og formidlingstiltak i regi av Den
Kulturelle Skolesekken (DKS).
Telemark er det eneste fylket som ikke har etablert en ordning for privathistorisk arkiv. I samarbeid
med muséene i Telemark vil det arbeides for en etablering i løpet av LTP-perioden. En fullverdig
etablering vil resultere i seks nye årsverk, men vil kreve omprioritering av driftsmidler innen
kulturområdet.
39
Eierskapet til, og innholdet i regionteateret Teater Ibsen må avklares før en setter i gang
utbyggingen av nye Skien VGS på Klosterøya. Mye tyder på at Vestfold fylkeskommune vil trekke
seg ut av Teater Ibsen, og dette vil representere en stor utfordring for drift av teateret for eierne.
Dans bør inn som et likeverdig kunstuttrykk som teater, og det ligger åpenbare synergieffekter ved
samordning av både drift og anlegg mellom Teater Ibsen og MDD-linja ved Skien VGS.
Konsolidering og videreutvikling inkluderer om lag 28 årsverk.
I samarbeid med Telemark Museum og Skien kommune har realisering av nybygg ved Telemark
Museum på Brekke høy prioritet. Dette er nødvendig for forvaltning og helårs formidling av
kulturarven i vårt mest folkerike område med det største besøkspotensialet. Realisering av nybygg
ved Telemark Museum vil kreve betydelig investering i LTP-perioden.
Ved Lysbuen Kunst- og Industrihistoriske Museum på Tinfos i Notodden er det foretatt store
investeringer for å nå målsettingen om statlig knutepunktfinansiert drift og virksomhetsoverdragelse til Norsk Industriarbeider-museum (NIA). Denne nye institusjonen blir navet i
formidlingen av verdensarven på Notodden, men vil kreve økt driftstilskudd fra fylkeskommunen
som vil være utfordrende i LTP-perioden.
Det treårige prøvemedlemskapet i Sør-norsk filmsenter er forlenget med ett år ut 2014. Telemark er
det eneste fylket uten noen permanent driftsavtale. I 2013 hentet filmaktørene ut tre ganger mer
prosjektstøtte enn fylkeskommunens driftstilskudd, men hvis Telemark går inn med fast eierskap vil
det kreve økte driftsmidler i LTP-perioden.
Kulturminnevern
Kulturarven i Telemark ikke er utnyttet godt nok som kilde til verdiskapning og utvikling av nye
arbeidsplasser. En god kulturminneforvaltning vil også bygge opp under merkevaren Telemark og
kulturarven bør i større grad benyttes som ressurs innen folkehelsearbeid, næringsliv, reiseliv og
stedsutvikling. I dette ligger å utvikle en kulturminneforvaltning som tilrettelegger bruk og
utvikling av kulturarven som samtidig sikrer kulturminneverdiene. En sentral utfordring i LTPperioden er økt innsats i UNESCO-verdensarvprosjektet for å sikre verdensarvstatus, samt
oppfølging av verdensarvstatusen. I dette arbeidet er det nødvendig å øke interessen for bruk og
bevaring av kulturarven gjennom kompetansespredning i form av formidling, deltakelse og
opplæring.
Telemark fylkeskommune skal forvalte kulturarven på en samfunnsmessig bærekraftig måte.
Verdiskapning og næringsutvikling gjennom bruk av kulturarven er et prioritert område for
fylkeskommunen i LTP-perioden.
UNESCO-verdensarvsprosjektet gir nye utfordringer for kulturminneforvaltningen, men også helt
nye og spennende muligheter for fylkeskommunen og Telemark.
Kulturminneforvaltningens utfordringer søkes løst gjennom Strategi for kultur og kulturarv. I LTPperioden vil det utvikles prosjekter hvor næringsutvikling og verdiskaping får betydelig økt fokus.
Telemark fylkeskommune vil møte disse mulighetene med en tverrfaglig satsning for å støtte opp
om, og legge til rette for de som ønsker å satse innenfor verdensarven.
Fylkeskommunen har ansvar for å fordele midler til freda bygg og anlegg i privat eie på vegne av
Riksantikvaren. I 2014 ble midlene fra riksantikvaren til Telemark doblet sammenliknet med 2013.
Det stilles svært strenge krav til oppfølging og rapportering på bruk av midler fra riksantikvaren,
men det er en prioritert oppgave å lykkes i konkurransen om statlige midler til Telemark selv om
dette er ressurskrevende.
Telemark er et fylke med svært mange fredete bygg og anlegg og arkeologiske enkeltminner.
Gjennom UNESCO-verdensarvsprosjektet og arbeidet med prosjektet «Fredninger langs kanalen»,
har antallet økt betydelig. I 2014 er det over 900 freda bygg og anlegg i Telemark, som er en
tilnærmet dobling sammenliknet med 2004. Antallet registrerte arkeologiske enkeltminner er i
2014 om lag 9500, mens under halvparten av dette var kartlagt i 2005.
40
Veien til god kulturminneforvaltning går gjennom formidling for å øke forståelse og interesse slik at
kulturarven blir ivaretatt og utnyttet på en bærekraftig måte i hele Telemark.
Kulturminner gjør Telemark til et attraktivt sted å bo og besøke. Kulturarven er viktig i merkevaren
Telemark gjennom å være bærebjelken i historien om Telemark og nåværende innbyggere.
Kulturarven har også tiltrekningskraft på de utenfor Telemark. De aller fleste reisemål i Telemark
har det til felles at de er kulturminner. Telemark fylkeskommune vil gjennom satsning på
formidling legge til rette for at reiselivsnæringen trekker flere turister til Telemark og at det i økt
grad blir et opplevelsesfylke for våre innbyggere.
En av Telemark fylkeskommunes viktigste oppgaver er å legge til rette for verdiskaping. Kulturarv
er en viktig kilde til verdiskaping, og bør brukes aktivt i folkehelsearbeid, reiseliv, næringsliv og
stedsutvikling. Telemark fylkeskommunes rolle er å tilrettelegge for at andre skal kunne bruke
kulturminner og miljø på en forsvarlig måte.
Kulturarven i Telemark er en ressurs som kan brukes langt mer aktivt enn i dag. Gjennom Strategi
for kultur og kulturarv er det lagt grunnlag for mer fokus på dette området gjennom å samarbeide
med private og offentlige aktører som ønsker å utnytte og videreutvikle de verdiene kulturarven
innehar. Telemark fylkeskommune ønsker å profilere arbeidet med kulturarv tydeligere, slik at
enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner og kommuner lettere kan se hvordan det er mulig å
samarbeide med fylkeskommunen.
Å ivareta kulturarven bidrar til flere arbeidsplasser i Telemark. Først og fremst er dette håndverkere, men også aktører og eiere av kulturminner som Hydroparken (Notodden, Rjukan) og
aktiviteter knyttet til reisemål som Jomfruland fyr, Ulefoss Hovedgård og Dalen Hotell skaper
arbeidsplasser. Det er stort behov økt kompetanse blant håndverkere innenfor en hel rekke ulike
tradisjonshåndverk. Dette behovet gjelder hele fylket og vil øke som følge av verdens-arvsøknaden.
For å dekke etterspørselen er det behov for ulike ordninger fra kurs og seminarer til lengre
utdanningsløp. Telemark fylkeskommune ønsker å være en pådriver i dette arbeidet og vil arbeide
aktivt for å øke de tilgjengelige midlene til istandsettingsarbeid og kompetanseheving i Telemark i
LTP-perioden.
Kunnskap er avgjørende for hvordan samfunnet forstår og verdsetter kulturarven, og for hvordan
fremtidens utfordringer for kulturarven kan møtes. Kompetanse trengs i alle ledd i forvaltningen.
Telemark fylkeskommune har som mål å være en ledende aktør innenfor kulturminneforvaltningen
gjennom å ivareta og videreutvikle høy intern kompetanse og å bygge kompetanse hos andre
aktører. I samhandling med andre utviklingsaktører benyttes ekspertkompetanse innenfor fagfeltet
fra fylkeskommunen for å drive utviklingsorientert kulturminneforvaltning. Utviklingsorientert
kulturminneforvaltning og ikke minst økningen i antall kulturminner er en utfordring for
rammeområdets eksisterende ressurser. Gjennom høy kompetanse innenfor fagfeltet i
fylkeskommunen og lokalt i Telemark vil flere beslutninger kunne fattes regionalt og lokalt.
Miljø, idrett og friluftsliv.
Strategiplan for idrett og friluftsliv fastslår at fylkeskommunen skal være pådriver for etablering av
interkommunale friluftsråd i fylket. Sammen med behandling av årlige tilskuddssøknader til
friluftsliv og viltformål genererer dette meget stor aktivitet av og for Telemarks befolkning. Den
lange ventetiden for tildeling av statlige tippemidler til idrettsanlegg er en stor utfordring. Området
ble styrket med ekstra ressurser i 2013. I 2014 ble tildeling av spillemidler til Telemark økt med
11% sammenliknet med 2013 og ventetiden på tilskudd ble redusert fra 4.5 til 3.5 år.
Arbeidet med forvaltningsplaner for alle vannregioner er godt i gang, men krevende. Telemark er
involvert i sju vannområder. Vannforvaltningsarbeidet gjennom vannregionene holder tidsplanen og
progresjonen, mens det er en utfordring å sikre god involvering og fremdrift fra statlige
myndigheter.
41
9.3 Resultatmål
Resultatmålene er justert fra forrige LTP-dokument for å tydeliggjøre innsatsen på økt
konkurransekraft for nyetableringer, ekstern finansiering til næringsutvikling og samhandling med
eksterne aktører.
Utfordringer
Resultatmål
Mer nyskaping og flere
nyetableringer
 Høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i
antall arbeidsplasser i konkurrerende næringsliv
 Etableringsfrekvensen i Telemark skal være bedre
enn middels av fylkene
 Høyere andel overlevelse av nyetablering etter 5 år
enn landsgjennomsnittet
Ny kunnskap gjennom FoU
 Økt finansiering til FoU gjennom deltakelse i
regionale, nasjonale og internasjonale
programsatsinger
Økt attraktivitet som bo- og
besøkssted
 Økt ekstern finansiering av prioriterte tilbake innen
kultur, kulturarv, idrett og friluftsliv.
 Økt besøkstall til kultur- og turistattraksjoner
 Rjukan - Notodden inn på Unescos verdensarvliste i
2015
 Etablering av minst en kulturminnesti i hver
kommune innen 2018
Samhandling med eksterne
aktører
Aktivt internasjonalt
engasjement
 Etablere samarbeidsavtaler med alle kommunene
 Delta i etablerte internasjonale UNESCO-nettverk
9.4 Prioriterte satsingsområder
 Følge opp de strategiske satsingene innefor næringsutvikling
 Videreføre erfaringene fra VRI-prosjektet til annet næringsarbeid
 Fullføre arbeidet med nominasjosprosessen med mål å få Rjukan - Notodden inn
på Unescos verdensarvliste i 2015
 Styrke rollen som rådgiver for kommuner og andre aktører i spørsmål og
finansering knyttet til Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven
 Styrke profilering og identitet av Telemark gjennom formidling av
tiltrekningskraft fra reiseliv, kultur, kulturarv og næringsliv.
 Øke ressursutnyttelse, verdiskapning og næringsutvikling fra kultur og aktiv bruk
av kulturarven.
 Styrke kunnskap og kompetanse innen kultur og kultminneforvaltning for å øke
kvalitet i søknader til eksternfinansiering av kulturtiltak, og for å møte fremtidens
krav til ufordringer for kulturarven.
42
Som de øvrige virksomhetsområdene skal også regional utvikling i tillegg ha et aktivt engasjement
for å møte folkehelseutfordringene. I planperioden skal gode kulturelle møteplasser, tilrettelegging
for fysisk aktivitet gjennom bl.a. idrettsanlegg, sikring av friluftsområder ha særlig prioritet, bl.a.
for veiledningen overfor kommunene.
I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere
og samarbeidsaktører.
9.5 Driftsrammer 2015-2018
Regional utvikling
B 2014
74 294
2015
64 894
2016
59 769
2017
58 619
2018
55 619
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Reduserte rammer vil bli tatt ut gjennom omstrukturering av organisasjon til prioriterte satsninger
og oppgaver, samt effektivisering av arbeidsprosesser. For å nå budsjettmålene vil det være
nødvendig med en prioritering av hvilke knutepunktfinansieringer og kulturinstitusjoner fylkeskommunen ser som strategisk viktig å yte tilskudd til. Fylkeskommunen vil i LTP-perioden bli en
mer synlig utviklingsaktør som skaper økt samhandling med varig og økt effekt i hele fylket. I LTPperioden vil derfor regionale utviklingsmidler i større grad bli benyttet til prosjektledelse og
tverrfaglig deltakelse fra fylkeskommunen i prioriterte regionale utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen vil i LTP-perioden også ha som mål å initiere og lede flere prosjekter finansiert fra
andre virkemidler som Oslofjordfondet m.m., og dermed videreutvikle egen kompetanse, nå
regionale målsetninger og redusere egne kostnader.
Innenfor kulturområdet har fylkeskommunen to ytre virksomhetsområder. Fylkesbiblioteket er
samlokalisert med Nome Folkebibliotek gjennom Telemarksbiblioteket. Det er 8,3 årsverk knyttet
til fylkesbiblioteket. Hovedutvalg for kultur har bedt om en vurdering av fylkesbiblioteket
organisering og planene fremover, og eventuelle endringer vil vurderes i løpet av LTP-perioden. I
leide lokaler på Hellandtunet i Bø administreres Den Kulturelle skolesekken for grunnskolene i våre
18 kommuner, deler av skolekonsertordningen og barnehage-konsertene til Rikskonsertene. Det er 4
årsverk knyttet til driftsenheten i Bø. Lokalisering og organisering av Den Kulturelle skolesekken
for grunnskolene vil bli vurdert i løpet av LTP-perioden. Fra og med 2014 er fylkeskommunen
pålagt å administrere Den kulturelle spaser-stokken. Denne ordningen er delegert fra Kulturdepartementet uten økonomisk godtgjørelse, og må innarbeides i fremtidig organisering.
10 Areal og transport
10.1 Om rammeområdet
Dette rammeområdet omfatter ansvaret for 1900 km fylkesveger, regional kollektivtransport og
skoleskyss, utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, koordinering av veiledning og
uttalelser til kommunenes samfunns- og arealplaner og løyvebehandling. Rammeområdet skal også
legge til rette for fylkets formelle rolle som talerør overfor nasjonale myndigheter om statlig
samferdsel.
10.2 Status og hovedutfordringer
Hovedutfordringen for Telemark er å få en bedre arbeidsplassutvikling. For å utvikle lokalt
næringsliv og øke tilgangen til større arbeidsmarkeder kreves effektive kommunikasjonsløsninger
43
gjennom satsning på jernbane og vei. Telemark må velge areal- og transport-løsninger som bidrar til
næringsutvikling og fremmer miljøvennlige transportformer, god folkehelse og god
samfunnsøkonomi.
I by- og tettstedsområdene er tilrettelegging for miljøvennlig persontransport, som
kollektivtransport, gange og sykkel og bruk av elbil sentralt for å møte framtidens behov for
attraktive og bærekraftige områder.
Fylkesveg og trafikksikkerhet
For å ta igjen forfallet på fylkesvegene er det beregnet et investeringsbehov på om lag 3 mrd. kr i
Telemark (Vest-Agder 2,5 mrd. og Buskerud 3,3 mrd. kr). For å stoppe videre forfall har Statens
vegvesen beregnet et behov for 271 mill. kr årlig til drift og vedlikehold (2014 kroner og eksklusiv
moms). I 2013 ble 78 % av behovet dekket.
Da årlige bevilgningsnivå ikke dekker drift- og vedlikeholdsbehovet, vil vedlikeholds-etterslepet i
vegkapitalen øke i årene framover. Prisutviklingen for drift av fylkesveger for kontrakter som ble
inngått i 2014 er fortsatt høyere enn den generelle prisveksten selv om prisveksten er redusert noe
fra tidligere år. Det er viktig å sikre en kontroll på kostnads-utviklingen på driftskontrakter, og å
løse våre drifts- og vedlikeholdsoppgaver på en optimal måte.
Det er utfordrende å følge opp bestillingen fra fylkestinget om å vurdere samspillsmetoder innenfor
drift og vedlikehold. Vegdirektoratet har et løpende utviklingsarbeid på landsbasis, men Statens
vegvesen har ikke ressurser til å følge opp de enkelte fylkeskommunene med utviklingsarbeid.
Fylkeskommunen har ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.
Telemark følger opp den nasjonale nullvisjonen, om null hardt skadde og drepte på norske veger.
Antall drepte eller hardt skadde på vegene i Telemark har vist en nedgang de siste 5 årene, men det
er fortsatt nødvendig å følge opp med fysiske tiltak og holdnings-skapende arbeid. Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet ble utarbeidet våren 2014, hvor fylkeskommunene deltok i arbeidet.
Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke tiltak som vil bli
gjennomført i planperioden 2014-17. Planen inneholder fylkesvise omtaler, hvor Telemarks
utfordringer spesielt er knyttet til utforkjøringsulykker og ulykker relatert til motorsykkel.
Kollektivtransport
Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen gjennomført i 2009 viste at kollektivandelen i Telemark
var blant de laveste i landet med 4 %, mot landsgjennomsnittet på 9 %. Veksten mellom 2005-2009
var imidlertid på nivå med landsgjennomsnittet, og en god passasjer-utviklingen på bussene i
Telemark også de siste årene gir signaler om at kollektiv-andelen er økende. Spesielt har den sterke
passasjerveksten på 28 % i Grenland fra 2010 til 2013 bidratt til en god utvikling på bussene i
Telemark Det gjennomføres nå en ny reisevaneundersøkelse, og resultatene fra denne er ventet i
første kvartal 2015.
Et attraktivt kollektivtilbud bør oppleves som en «sømløs reise». Det er viktig med gode overganger
mellom ulike transportmidler, samt digitale informasjon- og billettløsninger som går på tvers av
buss- eller fergeselskapene. Dette medfører imidlertid økte kostnader, både til investeringer og
vedlikehold av systemene.
Prisutviklingen innenfor kollektivtransport er langt høyere enn den generelle prisveksten og det er
en betydelig underfinansiering av kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Utgiftene økte med 89,6
% fra 2004 til 2012, mens fylkeskommunenes tilgjengelige midler til kollektiv (frie inntekter pluss
statlige tilskudd) økte med 44 % (Asplan Viak rapport av 14.3.2012). Det koster det offentlige rundt
10 kroner per nye kollektivreise som genereres på de mest effektive kollektivrutene i landet.
Oppfylling av mål om å øke antall kollektivreisende er derfor i seg selv kostnadsdrivende.
44
I Grenland har satsningen på økt frekvens og billigere billetter fra januar 2014 gitt passasjer-vekst. I
løpet av de tre første månedene ser vi en passasjervekst på 15 % sammenlignet med tall fra 2013.
Denne satsningen er finansiert gjennom belønningsmidler ut 2016. Det er viktig å kunne
opprettholde det forbedrede kollektivtilbudet også etter 2016.
I ltp-perioden skal nye kontrakter for busskjøring vurderes. Kontraktene for Grenland går ut
sommeren 2016 med mulighet for forlengelse i 3 år. Kontraktene i resten av Telemark går ut i 2017
med mulighet for forlengelse i 2 år. Fylkeskommunen har vedtatt innføring av biogass som drivstoff
i Grenland og dette skal implementeres i nye anbud. Erfaring viser at inngåelse av nye kontrakter
medfører en kostnadsøkning. Endring av skolestruktur kan føre til økte kostnader til skoleskyss.
Dette påvirker hvilke ressurser som kan benyttes til ordinær kollektivtrafikk. Det er stor
oppmerksomhet på sikker skoleskyss og mulighet for sikring med alkolås blir lagt inn i
anbudsforutsetninger ved konkurranseutsetting av skoleskyss i 2014. Gjennomføring vil bli vurdert
ut fra de totale kostnadene.
I dommen fra Borgarting lagmannsrett vant VKT vant frem på alle punkter i avgiftssaken mot Skatt
Sør som ble behandlet i januar i år. Skatt Sør ved regjeringsadvokaten har imidlertid valgt å anke
dommen til Høyesterett. Det kan være grunn til å tro at Høyesteretts ankeutvalg allerede før
sommeren tar stilling til om saken skal slippes inn til behandling i Høgsterett. Dersom saka slippes
inn, kan man ut fra dagens behandlingstider kunne vente dom innen 6 måneder etter ankeutvalgs
beslutning.
Planveiledning og oppfølging av regionale planer
Fylkeskommunens rolle som veileder og sikrer av regionale interesser gjennom planuttalelser kan
hele tiden forbedres, og den største utfordringen er å kunne være forutsigbar og tydelig. For å
komme i en konstruktiv dialog med kommunene bør det brukes mer ressurser på de overordna
planene i kommunene framfor de mer detaljerte reguleringsplanene.
De regionale planene for samordnet areal og transport i Grenland og Telemark gir tydelige føringer
for fylkeskommunen og kommunene. Kommunenes forankring av planenes mål og
virkemiddelbruk vil være avgjørende for måloppnåelsen. Planene inneholder 4-årige
handlingsprogram som skal rulleres årlig. Dette vil kreve oppfølging og koordinering i årene
framover, og her vil kommunikasjon og samarbeid med kommunene være svært viktig.
Fylkeskommunens økonomiske rammer tilsier at det er behov for tydelige prioriteringer.
Det må samtidig jobbes kontinuerlig mot statlige myndigheter slik at overføringene til fylkeskommunene økes, for at det skal være mulig å forvalte vårt vegeier- og kollektivansvar.
ATP Telemark foreslår å prioriter Grenland, samt å satse på kollektivreiser langs hoved-ferdselsårer
der ekspressrutene utgjør grunnstammen. Skoleskyss og effektiv bestillings-transport kan mate til
disse hovedrutene.
Grenland har i 2013 inngått en 4-årig avtale med staten om belønningsmidler for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. I distriktene har vi ikke tilsvarende mulighet,
men gjennom den statlige tilskuddsordningen kollektivtransport i distriktene (kid) har Telemark
pågående prosjekt for å samordne kollektivtrafikken og utvikle knutepunkt. Mangel på forutsigbare
økonomiske rammer er utfordrende i dette arbeidet.
I regional planstrategi er det vedtatt å igangsette arbeid med en regional plan for kystsonen første
halvår 2015. Dette vil være ressurskrevende arbeid.
45
Bystrategi Grenland
Fylkeskommunen har en koordinerende rolle i bystrategisamarbeidet. Dette er et prioritert
innsatsområde, som er utfordrende i sin kompleksitet, ressurs- og kompetansekrevende. Det
forutsetter også en tydelig prioritering av innsats fra samarbeidsaktørene, og et tett og konstruktivt
samarbeid. Et nytt prosjektkontor er planlagt etablert ved oppstart av Bypakke Grenland for å
koordinere drift– og investeringsprosjekter samt holdningsskapende arbeid finansiert av
belønningsavtalen og Bypakke Grenland.
Bystrategi Grenland vil ha følgende fokus i denne LTP-perioden:
 ATP Grenland. Oppfølging av plan og handlingsprogram. Sikre at kommunens
arealforvaltning er i henhold til ATP Grenland.
 Belønningsavtalen 2013-2016. Oppfølging av avtalen der 215 millioner fordeles på
fokusområdene arealforvaltning, kollektiv, myke trafikanter og informasjon/
holdningsskapende arbeid.
 Bypakke Grenland fase 1. Oppstart og gjennomføring. Bypakke Grenland er behandlet
lokalt og proposisjonen forventes behandlet i Stortinget i løpet av høsten 2014. Oppstart av
bompengeinnkreving forventes sommer/høst 2015. Planarbeid pågår for å kunne starte opp
byggeprosjekter parallelt med innkreving.
 Bymiljøavtale. Forberedende arbeid for fremtidig avtale med Staten som sikrer mer statlige
midler til bærekraftig byutvikling i Grenland i framtiden (i nasjonal transportplan er det
avsatt 26.1 mrd. kr. til helhetlige bymiljøavtaler)
Statlige infrastrukturtiltak
Statlige prioriteringer påvirker utviklingen i Telemark. Fylkeskommunen er pådriver for rask
framdrift av prosjekter som er viktige i fylket. Med gjennomføringen av Eidangerparsellen på
Vestfoldbanen og utbyggingen av E18 vil Telemark bli en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Korridoren mellom Kongsberg og Midt-Telemark og
koblingen mellom Midt-Telemark og Grenland er også sentrale, og her er Bratsbergbanen et viktig
element for å styrke denne. Det er vanskelig å snu en negativ trend i passasjertall, der mange
forhold spiller sammen og tiltak må virke over tid.
E134 som hovedferdselsåre over til Vestlandet er en viktig del av infrastrukturen som understøtter
næringslivets transporter og forbindelsen til Grenland havn via Rv 36. Dette gjelder også utbygging
og planlegging av E18 gjennom fylket.
I tråd med regional planstrategi er det igangsatt et arbeid for å lage en interregional plan for
utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Dette gjøres i samarbeid med
Vestfold fylkeskommune. Gjennom dette arbeidet skal det utvikles strategier for gods-håndtering
med mål om å få mest mulig av godstransporten over på sjø og bane, samt avklare havnestrukturen
og framtidig lokalisering av stykkgodshavn i Grenland. Dette vil være et vesentlig bidrag i
utviklingen av det bærekraftige Telemark. Planen skal vedtas innen juni 2015.
I regional planstrategi er det også vedtatt at det skal utarbeides en interregional plan for
Grenlandsbanen, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Her skal trasé for sammen-kobling
mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (ny Sørvestbane) fastlegges. I forbindelse med Stortingets
behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 ble det vedtatt å iverksettes
konseptvalgutredning (KVU) for Grenlandsbanen. Eventuell oppstart av inter-regional plan sammen
med Aust-Agder fylkeskommune må vurderes i lys av dette. Det vil være naturlig å ta stilling til
hvilket plannivå som er formålstjenlig når KVU-arbeidet er kommet et stykke på vei og man får
bedre oversikt over hvilke utfordringer som skal løses. Et regionalt samarbeid vil være
formålstjenlig for å påvirke til oppstart og fremdrift i dette KVU-arbeidet.
46
10.3 Resultatmål
Resultatmålene er hentet fra ATP Telemark og ATP Grenland. Planene har et tiårsperspektiv, og
målene er derfor kommentert mht aktuell måloppnåelse i LTP-perioden. Viser forøvrig til nærmere
definert indikatorsett i planene.
Område
Resultatmål
Kollektivtrafikk
•
•
•
Fylkesveg
•
•
•
Flere og mer tilfredse passasjerer
- Forventer passasjervekst i Grenland, men det er usikkerhet
knyttet til vekst i passasjertall i Telemark forøvrig.
Sikker og pålitelig elevtransport for de med rett til skyss
Redusere miljøbelastningen fra transportsektoren.
Telemark skal ha et effektivt fylkesvegnett som binder bo-, besøksog arbeidsmarkeds-regioner tettere og tryggere sammen.
- Forventer bedre fremkommelighet i Grenland, men ingen
bedring i fremkommeligheten i Telemark for øvrig.
Det skal være attraktivt å gå og sykle i nærmiljøet.
Forfallet på fylkesvegnettet skal stoppes og en skal ta igjen
vedlikeholdsetterslepet.
- Da tildelte rammer bare dekker opp rundt 70% av behovet
forventes vedlikeholdsetterslepet å øke.
•
•
0-visjonen: Null drepte eller hardt skadde i trafikken
Alle kommuner skal være sertifisert som «Trafikksikker
kommune» innen 2025.
- Forventer at ½-parten av kommunene er sertifisert innen
utgangen av 2018.
Senterstruktur og •
stedsutvikling
•
•
Telemark sine byer og tettsteder skal være attraktive og
tilgjengelige for bolig, bedrift og besøk.
Byer og tettsteder skal styrkes som motorer i regional utvikling.
Telemark skal ha en effektiv arealbruk som understøtter
miljøvennlig transport og som minimerer arealbeslag.
Persontransport i •
Grenland
•
Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykling
og gange.
CO2 utslippene fra transport skal reduseres med min 15% (i fht
2010-nivå) innen Bypakke Grenland fase 1 er fullført (innen 2025)
• Forventer at ½ parten reduseres vha redusert biltrafikk og
økt bruk miljøvennlig kjøretøy (elbil og biogass) innen 2018
Personbiltrafikken skal ikke øke i avtaleperioden 2013-2016. Innen
ett år etter oppstart av Bypakke Grenland forventes
personbiltrafikken å bli redusert med minimum 5 %.
Trafikksikkerhet
•
47
10.4 Prioriterte satsingsområder

-
Følge opp ATP Telemark med følgende overordna strategier
Satse på hovedferdselsårer – for større mobilitet for arbeidsreisende og
næringstransport.
Trygge skoleveier – for bedre folkehelse og trivsel
Styrke kollektivknutepunkt – for et mer brukervennlig og effektivt kollektivnett.
Effektivisere transportsystemet – for mer miljøvennlig transport, god forvaltning
og god fremkommelighet.
Styrke byer og tettsteder – for trivsel, miljø og utvikling

Videreføre Bystrategisamarbeidet om areal, transport og klima i Grenland
gjennom ATP Grenland, belønningsavtalen, Bypakke Grenland og forberedende arbeid
for bymiljøavtale med følgende strategier:
Tilrettelegge for utbygging i bysentrene
Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet
Utnytte elvas attraksjonskraft
Attraktive bo-områder
Konsentrasjon av handel
Et effektivt transportsystem
Bedre kollektivtilbud
Tilrettelegging for gående og syklende
Helhetlig parkeringspolitikk
Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen 2025

Legge til rette for samarbeid og bidra til fremdrift i KVU-arbeidet for
Grenlandsbanen

Utarbeide regional plan for kystsonen

Utarbeide plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold
Som de øvrige virksomhetsområdene skal også areal og transport i tillegg ha et aktivt engasjement
for å møte folkehelseutfordringene og et internasjonalt engasjement for kunnskapsutvikling og
læring. I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med
brukere og samarbeidsaktører.
10.5 Driftsrammer 2015-2018
Areal og transport
B 2014
481 080
2015
472 736
2016
465 736
2017
465 736
2018
465 736
Tilpasning til endrede økonomiske rammer
Det foreslås å ta ned driften for dette området med 1 mill.kr i 2015, og ytterligere 7 mill. kr. fra
2016.
48
For 2015 foreslås det å ta 1 mill. kr knyttet til fylkesveger. Fra og med 2016 foreslås det å ta 6 mill.
kr. fra fylkesveger og 2 mill. kr. fra kollektiv.
Reduksjon i drift av kollektiv kan kompenseres enten ved å redusere utgifter eller øke inntektene.
Dette kan gjennomføres ved f.eks. takstøkning på utvalgte ruter eller billettprodukter, nedlegging av
ruter, redusert kvalitet på skyss eller effektivisering av ruter ved å endre lengde, flatedekning eller
redusere frekvens. Konsekvenser av dette er avhengig av hvilke tiltak som settes inn hvor. Det
anbefales en takstøkning på flexiruter som ikke har hatt endringer siden 2010, samt en reduksjon i
tilbudet der det er korresponderende tilbud eller hvor færrest blir berørt. Det forventes ikke
vesentlig bortfall av passasjerer ved takstøkning på flexiruter. Ved en reduksjon i tilbudet vil dette
kunne medføre et mindre attraktivt tilbud ved flere overganger og lengre reisetid, og at
kollektivtilbudet utover skoleskyss blir borte der det bor få mennesker.
Kanalbussen gis i dag tilskudd 3 dager pr uke innenfor eksisterende ramme, men har behov for
tilskudd til 7 dager i uken. Vi kan ikke se at det innenfor rammen er rom for å gi et tilbud på 7
dager, og med det et fullverdig tilbud, og det vurderes derfor å legge denne ruten ned.
Konsekvenser er redusert tilbud til kanalreisende.
Å ta ned driften på fylkesveger anbefales ved å redusere i mengde- og/eller timebaserte oppgaver
knyttet til driftskontraktene. Aktuelle oppgaver er grøfting og utskifting av falmete/lite lesbare skilt.
Reduksjon av dekkelegging kan også vurderes. Kutt innenfor 6 millioner vil ha konsekvenser for
trafikksikkerhet, men ikke i vesentlig grad. Redusert mengde til grøfting medfører økt sårbarhet
knyttet til flom og ras. Generelt vil reduksjon av driftsmidler føre til ytterligere forfall, og større
vedlikeholdsetterslep.
49