LTP 2015-18 FRM forslag 150514 2,06 MB
Langtidsprioriteringer (LTP) 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014 Innhold I Innledning og hovedprofil ..................................................................................................................... 4 2 Styringsprosessen ................................................................................................................................. 6 3 Strategisk overbygning ......................................................................................................................... 7 3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag .................................................................................. 7 3.2 Overordnede strategiske utfordringer .............................................................................................. 7 3.3 Et bærekraftig Telemark .................................................................................................................... 8 3.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon .................................................................................. 15 4 Fylkeskommunens økonomi ............................................................................................................... 17 4.1 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 17 4.2 Investeringsprogram 2015-2024 ..................................................................................................... 19 4.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 21 4.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 21 4.5 Driftsrammer 2015-18 ..................................................................................................................... 21 5 Politisk styring og kontroll .................................................................................................................. 23 5.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 23 5.2 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 23 6 Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse........................................................................... 23 6.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 23 6.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 23 6.3 Folkehelse ........................................................................................................................................ 24 6.4 Resultatmål ...................................................................................................................................... 25 6.5 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 26 6.6 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 26 7 Videregående opplæring .................................................................................................................... 27 7.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 27 7.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 27 7.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 30 7.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 31 7.5 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 32 8 Tannhelse............................................................................................................................................ 32 8.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 32 8.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 32 8.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 34 8.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 35 8.5 Driftsrammer 2014-2017 ................................................................................................................. 35 9 Regional utvikling ............................................................................................................................... 36 2 9.1 Om rammeområdet ......................................................................................................................... 36 9.2 Status og hovedutfordringer ........................................................................................................... 36 9.3 Resultatmål ...................................................................................................................................... 42 9.4 Prioriterte satsingsområder ............................................................................................................ 42 9.5 Driftsrammer 2015-2018 ................................................................................................................. 43 10 Areal og transport............................................................................................................................. 43 10.1 Om rammeområdet ....................................................................................................................... 43 10.2 Status og hovedutfordringer ......................................................................................................... 43 10.3 Resultatmål .................................................................................................................................... 47 10.4 Prioriterte satsingsområder .......................................................................................................... 48 10.5 Driftsrammer 2015-2018 ............................................................................................................... 48 Vedlegg : Investeringsstrategi 3 I Innledning og hovedprofil Det er et overordnet mål å sikre en sunn økonomi, mest mulig stabilitet i driftsrammene, samt å etablere et økonomisk handlingsrom. Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom. For å tilpasse driftsutgiftene til reduserte rammer er det lagt inn følgende kutt i LTP-perioden: Tall i tusen 2015 2016 2017 2018 Andel kutt i 2018 Politisk styring og kontroll -3 000 -4 000 -4 000 -4 000 7% Administrasjon og støttetjenester -1 000 -1 000 -1 000 -4 000 7% -19 000 -26 000 -29 000 -32 000 53 % Tannhelse -1 000 -2 000 -3 000 -4 000 7% Regional utvikling -1 000 -5 000 -5 000 -8 000 13 % Areal og transport -1 000 -8 000 -8 000 -8 000 13 % Sum reduksjon i driftsrammer -26 000 -46 000 -50 000 -60 000 100 % Videregående opplæring Kuttene er sett i forhold til vedtatte driftsrammer i Mål- og budsjettdokument (MoB) 2014-17 inklusiv uspesifisert kutt i MoB 2014-17 på 14 mill. kr i 2015, og 28 mill. pr år fra 2016. Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse Organisasjonens kapasitet og kompetanse er avgjørende for evnen til å møte utfordringene på ansvarsområdene. I perioden vil særlig lederopplæring være et prioritert satsingsområde. Videre vil fylkesrådmannen starte en revisjon av verdigrunnlaget og styrke internkontrollen i fylkeskommunen. Den digitale satsingen vil bidra til fornyelse og innovasjon, og skal føre til målbare gevinster. På folkehelseområdet skal den regionale strategien følges aktivt opp. Satsingsområdene er kosthold/ernæring, fysisk aktivitet/friluftsliv, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt folkehelsearbeid. Satsing på aktiv aldring skal også utredes i perioden. De økonomiske utfordringene på dette området møtes ved vurdering av stillingsbanken, økt bruk av teknologi, gjennomgang av annonsering, reduserte forbruksutgifter og redusert bemanning i langtidsperioden. Videregående opplæring Hovedutfordringen innen videregående opplæring er å få til økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Målet er at elevene/lærlingene skal oppnå mest mulig læring og at fleste mulig fullfører med bestått. Frem til 2018 er prognosen en nedgang i elevtallet på over 500. De tilhørende kutt i 4 rammetildelingen vil møtes med et naturlig redusert skoletilbud. Vi planlegger også å ta ut effektiviseringsgevinster i forbindelse med innføring av nytt skole-administrativt system, nytt post/arkivsystem, større satsing på nettskoletilbud og flere koordinerte innkjøpsordninger, spesielt på IT-siden. Et bedre tilbud til minoritetsspråklige og voksenopplæring, er to områder som i perioden vil kreve økt innsats. Innen spesialundervisning og tilbudet til ikke-rettselever tas det sikte på en reduksjon. Samarbeid med kommuner, og aktørene i arbeidsmarkedet er viktig, slik at alle arbeider mot samme mål. Flere lærebedrifter trengs og prosjekter innen skole og fagopplæring som kan bidra til økt måloppnåelse må prioriteres. Når det gjelder de ansattes kompetanse, er det viktig at den videreutvikles og at kompetansekrav settes ved tilsetting. Tannhelse Stabil bemanning med solid og bred fagkompetanse er nødvendig for å gi et tidsriktig tannhelsetilbud til en stadig mer heterogen gruppe av pasienter. Samtidig øker forventningen om spesialisttilbud innenfor fylkets grenser hos pasienter og pårørende, og dette kan også bidra til økt kompetansen generelt innenfor tjenesten, slik at en styrking av spesialistkompetansen er ønskelig. For kommende periode er det særlig spesialister i tannerstatninger som kroner, broer og implantater som bør prioriteres. Også allmenntannleger møter større utfordringer fordi en økende andel av pasienter har spesielle utfordringer som skrøpelighet og kroniske sykdommer grunnet høyere levealder, rusproblemer og psykiske utfordringer i hverdagen. Det er viktig å sikre nødvendig kompetanse på disse områdene slik at tannhelsetjenesten kan ha god dialog og samhandling med kommunale og regionale myndigheter for å sikre at alle prioriterte grupper av pasienter får sitt rettmessige tilbud. Denne økte kompleksitet i utfordringene betyr også økt fokus på pasientsikkerhet. Regional utvikling Hovedutfordringen for regional utvikling er å skape økt arbeidsplassvekst og økt attraksjonskraft som reisemål, bo og arbeidssted, og dermed økt tilflytning til Telemark. Telemark har hatt den svakeste arbeidsplassutviklingen både i offentlig og privat sektor de siste årene av alle fylkene. En betydelig reduksjon i regionale utviklingsmidler er utfordrende for målsetningene om vekst i form av bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, kompetanse-utvikling og innovasjon. For å sikre realisering av nye investerings- og utviklingstiltak må det derfor satses på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler og prioritering av tiltak som skaper flere arbeidsplasser og øker konkurranseevne. En viktig oppgave for rammeområdet er å videreutvikle samarbeid mellom aktører og med kommunene for å skape varig og økt effekt i hele fylket. For å nå budsjettmålene vil det være nødvendig med en prioritering av hvilke knutepunktfinansieringer og kulturinstitusjoner fylkeskommunen ser som strategisk viktig å yte tilskudd til. Areal og transport Ferske planer for samordnet areal og transport med tilhørende handlingsprogram setter fokus på Telemarks utfordringer framover; arbeidsplasser, befolkningsvekst og bærekraft. For areal og transport vil oppfølging av disse være prioritert. Det vil legges spesiell vekt på de prioriterte innsatsområdene: hovedferdselsårer, trygge skoleveger, styrking av kollektivknutepunkt, effektivisering av transportsystemet og styrking av byer og tettsteder. I tillegg vil videreføringen av bystrategisamarbeidet om areal, transport og klima i Grenland gjennom ATP Grenland, belønningsavtalen, Bypakke Grenland og forberedende arbeid for bymiljøavtale stå sentralt, samt utarbeidelse av regionale planer knyttet til Grenlandsbanen, godstransport og kystsonen. Utfordringene ligger i høye ambisjoner kontra tilgjengelige rammer, og tilrettelegging for statlig påvirkningsarbeid både mht rammer og nasjonal infrastruktur vil være sentralt innenfor avdelingens prioriterte arbeidsoppgaver. 5 2 Styringsprosessen Fylkestinget vedtok i 2007 (sak 40/07) å endre den politiske prosessen knyttet til økonomi-plan, budsjett og økonomistyring. Det ble da vedtatt at hovedtrekkene i økonomiplanen (LTP) behandles i juni og at de prioriteringene fylkestinget da vedtar legges til grunn for arbeidet med neste års budsjett. Begrunnelsen for en slik todelt budsjettprosess var særlig knyttet til langsiktighet og tydelige prioriteringer som grunnlag for færre, større tiltak innenfor de ulike områdene. En slik deling skulle også bidra til å synliggjøre sammenhengen mellom mål og ressursbruk gjennom større vekt på resultatoppnåelse. I Langtidsprioriteringene for 2014-2017 ble det lagt vekt på å tydeliggjøre dokumentet som et strategisk styringsdokument og sikre gjensidig sammenheng med øvrige styringsdokumenter. Dette er videreført i Langtidsprioriteringer 2015-2018. Sammenhengende styringsdokumenter innebærer at alle styringsdokumenter er basert på et felles strategisk grunnlag og på gjennomgående mål og satsingsområder. Dette kan illustreres slik : Det strategiske grunnlaget, mål og satsingsområder og endringer av dette defineres i Langtidsprioriteringer (LTP), mens aktiviteter og endringer av disse defineres i årsbudsjett (MoB). Årsrapporten skal tydeliggjøre resultater, grad av måloppnåelse og behovet for endring. Den strategisk overbygningen legger grunnlaget for utfordringer og mål for de ulike rammeområdene. Som et strategisk styringsdokument omhandler dokumentet ikke tiltak innen de enkelte rammeområdene. Tiltak omhandles i årsbudsjett. For å samle oppmerksomheten om ressursbruk og resultatoppnåelse, er det lagt vekt på at mål skal gjøres så konkrete og målbare som mulig. Det skal bidra til bedre rapportering om resultater og bedre kunnskap som grunnlag for læring og korreksjon. 6 3 Strategisk overbygning 3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag Fylkeskommunens formelle samfunnsoppdrag er gitt i Kommunelovens §1: Formålet er å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, med en rasjonell og effektiv forvaltning av de fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard1. For Telemark fylkeskommune betyr dette å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. For å finne de beste løsningene for fylket, skal vi samarbeide aktivt med andre. Når det trengs, skal vi tale fylkets sak for nasjonale myndigheter. Samtidig skal vi yte tjenester av høy kvalitet for befolkningen. For å løse samfunnsoppdraget har fylkeskommunen ulike roller å fylle2 : Demokratisk aktør som ivaretar og styrker det lokale folkestyret Tjenesteprodusent som yter tjenester av høy kvalitet til befolkningen Regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen. Internasjonal aktør som bidrar til samarbeid, økt kunnskap og erfaringsutveksling Rollene som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og internasjonal aktør må ivaretas innen de fleste fylkeskommunale ansvarsområder. Rollen som regional utviklingsaktør er utvidet som følge av Folkehelseloven fra 2012 der fylkeskommunen har fått en sentral rolle som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Som del av kommuneproposisjonen i 2013 ble det vedtatt at ansvaret for Den kulturelle spaserstokken skulle overføres fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene. Det har skjedd fra og med 2014 med øremerkede overføringer som skal videreformidles til kommunene, men uten kompensasjon for merarbeidet. Det betyr likevel økte muligheter for fylkeskommunen til å se koblinger mellom kultur og folkehelse. Regjeringen har som mål å gjennomføre en kommunereform i løpet av denne stortings-perioden med sikte på større og mer robuste kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Det er på den bakgrunn startet et arbeid for å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til kommunene. Tannhelse er et av de oppgaveområdene som er kartlagt. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. 3.2 Overordnede strategiske utfordringer For å ivareta samfunnsoppdraget må fylkeskommunens utfordringer vurderes ut i fra to ulike perspektiv. På den ene siden er utfordringene knyttet til det å utvikle Telemark som samfunn og levere gode tjenester til innbyggere og brukere. På den annen side er utfordringene knyttet fylkeskommunen som organisasjon. Samfunnsoppdraget forutsetter en organisasjon med kompetente medarbeidere og gode arbeidsprosesser, som sikrer kvalitet og effektivitet. En oppsummering av både eksterne og interne utfordringer gir følgende strategiske hovedutfordringer : 1 Lov om kommuner og fylkeskommuner 2 St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid 7 - Hovedutfordringen for Telemark er å få økt befolkningsvekst og bedre arbeidsplassutvikling. Tilgang til arbeid er en forutsetning for økt befolkningsvekst. - For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i næringsliv og offentlig sektor gjennom økt forskningsinnsats og forsterket regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. For å sikre realisering av nye prioriterte investerings- og utviklingstiltak må det satses sterkere på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler. - For å utvikle lokalt næringsliv og øke tilgang til større arbeidsmarkeder kreves effektive kommunikasjonsløsninger gjennom satsning på jernbane og vei. Telemark må velge areal- og transportløsninger som bidra til næringsutvikling og fremmer miljøvennlige transportformer, god folkehelse og god samfunnsøkonomi. - For Telemark fylkeskommune gir dette som hovedutfordring å ta tydelige grep om næringsutvikling, arealbruk og infrastruktur som har mest mulig direkte betydning for en positiv arbeidsplassutvikling. - For å øke utdannings- og kunnskapsnivået i fylket må det til en felles satsing på et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til høgskole/universitet. - Fylkeskommunen må utvikle mer forpliktende former for samhandling både med kommunene og andre sentrale aktører i fylket og etablere langsiktige regionale allianser (regionbygging) med aktører utenfor fylket der det er formålstjenlig for å få økt gjennomføringskraft. - Fylkeskommunen må øke ressursutnyttelsen gjennom satsing på digitale løsninger, kvalitetsutvikling og intern samhandling. Fylkeskommunen skal ha folkehelse og internasjonalt arbeid som tverrgående satsinger i alle fagavdelinger. Fylkeskommunen må sikre en kompetent organisasjon som kan løse morgendagens utfordringer gjennom kompetanseutvikling, lederutvikling og god bedriftskultur. - 3.3 Et bærekraftig Telemark Regional planstrategi for 2012-2016 bygger på et bærekraftig Telemark som grunnleggende prinsipp. Det ble i 2012 utarbeidet en analyse av kommunenes og fylkeskommunenes bærekraft og evne til vekst er basert på statistikk for arbeidsmarked, kompetanse, demografi og økonomi3. I kommuner med høyest bærekraft er en stor andel av befolkningen i arbeid, innbyggerne har høy utdannelse og høy kjøpekraft. De har en sunn økonomi, og aldringen av befolkningen kompenseres ved innflytting og høye fødselstall. Lavest rangerte kommuner har høy uføreandel, lavt utdannet befolkning, lavt inntektsnivå og dårlig kommuneøkonomi. Befolkningen eldes kraftig ved at eldrebølgen forsterkes av utflytting. I denne analysen er Telemark rangert som nr. 16 av 19 fylkeskommuner. På de enkelte hovedområdene kommer fylket henholdsvis som nr. 18 på arbeidsmarked, nr. 14 på demografi, nr. 10 på kompetanse og nr. 12 på økonomi. Samlet rangeres Telemark en plass lavere enn i tilsvarende analyse for 2007. Det skyldes først og fremst lavere rangering på arbeidsmarkedet i 2011 enn i 2007. Selv om analysen er basert på tall for 2011, er dette indikatorer for utviklingstrekk som har verdi utover 2011. 3 Vista Analyse AS. NHOs BærekraftsNM 2012. Rapport 2012/26. 8 Bærekraftige sosiale forhold Befolkningsutviklingen er den viktigste komponenten for å utvikle bærekraftige sosiale forhold. Befolkningsutvikling er også den viktigste indikatoren for god regional utvikling4. Bosettingsmønsteret endres ved at stadig flere bosetter seg sentralt. Det er i all hovedsak kommuner rundt landsdelssentre eller fylkes-/regionsentre som har vokst de siste 15 årene. Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner reduserer transportbehovene og gir muligheter til å redusere bilbruken til fordel for miljøvennlig transport. Regioner som ikke har tilstrekkelig nærhet til en større arbeidsmarkedsregion taper. I andre kommuner henger veksten sammen med nærheten til og særlig størrelsen på den arbeidsmarkedsregionen kommunen er knyttet til. Utkantkommuner i små regioner har hatt størst nedgang. Folketallet i Telemark var 171.469 pr. 1.januar 2014. Det var en økning på 567 siden året før. Telemark er blant fylkene med svakest befolkningsvekst. Det er bare Oppland og Sogn og Fjordane som har hatt lavere befolkningsvekst de siste 2 årene. Endring i folketallet i prosent siste 2 år Rogaland Akershus Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Troms Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Vestfold Nord-Trøndelag Nordland Hedmark Telemark Sogn og Fjordane Oppland 0,00% 0,50% 1,00% 1,50% 2,00% 2,50% 3,00% 3,50% 4,00% Kilde : Telemarksbarometeret Over tid er det den svake fødselsbalansen som er hovedårsaken til den lave folkeveksten i Telemark. Tre av fylkene har hatt fødselsunderskudd de siste to årene. Det er Hedmark, Oppland og Telemark. Innvandringen til Telemark har også vært klart under landsgjennomsnittet siden 2005. Flytte-tapet til andre fylker er ganske lite. Det er de to andre komponentene som betyr mest for at folketallet i Telemark øker svakere enn landsgjennomsnittet. Telemark har en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen over 67 år utgjorde 16 prosent av befolkningen pr. 1.1.2014. Tilsvarende andel for landet var 13,7 prosent. For andelen 80 år og eldre er det for Telemark forventet en økning fra og med 2019, fra om lag 8500 til om lag 13200 i 2030. Det vil ha betydning for behovet for arbeidskraft innen helse og omsorgssektoren og dermed for utdannings4 Telemark. TF-notat nov. 2012. Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm 9 tilbudet. Denne forventede utviklingen er også grunnlaget for at det i regional planstrategi for folkehelse er vedtatt å utrede en satsing på aktiv aldring. Utviklingen i aldersgruppen 16-18 år er særlig sentral for fylkeskommunen. Telemark har i dag en høyere andel av befolkningen i denne aldergruppen enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs befolkningsframskriving vil andelen i denne aldersgruppen gå ned de nærmeste årene. I 2016 er det anslått at Telemark vil ha en lavere andel 16-18 åringer enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs framskriving (middels vekst) vil antall 16-18 åringer i Telemark gå ned med 455 fra 2014 til 2020. Kilde : Telemarksbarometeret Et stadig mer spesialisert arbeidsliv krever arbeidskraft med høy og variert kompetanse. Livslang læring med kontinuerlig kompetanseheving må bygge på et grunnleggende kunnskapsnivå. Telemark er blant den øvre halvdelen av fylker med høyest andel personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og tilsvarende blant den nedre halvdelen av fylker med lavest andel personer med universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år. 10 Kilde : Telemarksbarometeret Arbeidslivet trenger flere kunnskapsarbeidere. Derfor er heving av kunnskapsnivået gjennom utdanning, voksenopplæring og reduksjon av frafall viktige satsingsområder framover. Det forutsetter langsiktig og koordinert satsing, fra barnehage til høgskole, og det forutsetter felles innsats fra en rekke aktører Overgangsfasene i utdanningsløpet er særlig kritiske. Gjennomføringsbarometeret viste for 2007-ungdomskullet, at gjennomføringen var på 69 prosent, dvs. fullført og bestått fem år etter oppstart. Det tilsvarer det nasjonale gjennomsnittet for alle fylker. Gjennom-føringen har vært svakt økende i prosjektperioden. Elevundersøkelsen viser at Telemark ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder lærings-miljø. Eksamen i fellesfag 2012-13 viser at målsettingen i matematikkfagene foreløpig ikke er nådd. Helseutfordringene i Telemark skiller seg ikke vesentlig fra helseutfordringene i landet som helhet. De store sykdomsgruppene omfatter livsstilssykdommer som hjerte- og kar-sykdommer, kreft, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Når det gjelder fore-komsten av hjerte- og karlidelser, kreft og muskel- og skjelettlidelser, er sykdomsbildet i Telemark omtrent det samme som i landet for øvrig. Blant de med lav inntekt og lav utdanning er helseutfordringene større enn for de med høy utdanning/inntekt. I Telemark er det noe lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Det er en større forekomst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Vi har per i dag ikke gode data på rusbruk i Telemark. Undersøkelser har imidlertid vist at det kan være tett sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. Det er generelt stor vekst i andelen unge uføre i landet. Telemark har en stor andel uføre-trygdede og andelen er voksende. Andelen unge uføre er klart større i Telemark enn i resten av landet. Det er klart større andel unge som har hatt økonomisk sosialhjelp i Telemark sammenlignet med resten av landet. 11 Mange barn og unge opplever vanskeligheter i oppveksten, noe som kommer til uttrykk i overgangsfasen skole, utdanning og arbeidsliv. Det synliggjøres i form av frafall fra videregående skole, problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og ungdom som har behov for offentlige livsoppholdsytelser (sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger). Det er generelt et stort frafall fra videregående skole i Norge, men det er ikke større frafall i Telemark enn i landet som helhet. Omfattende forskningsmateriale påpeker betydning av å motvirke frafall i videregående opplæring med tiltak i grunnskolen. Dette viser betydningen av tett og godt samarbeid med kommunene og andre aktører. Det er en klar forbedring i folks tannhelse, både i Telemark og i landet som helhet. Det er videre en klar nedgang i antall røykere både i landet som helhet og i Telemark. Kostholdet i landet som helhet er ikke i tråd med nasjonale anbefalinger. Skoleundersøkelse i Telemark viser at kostholdet blant ungdomsskoleelever ikke følger nasjonale anbefalinger. Den forventede økningen i andelen eldre over 80 år representerer i seg selv ikke en folkehelseutfordring. Tvert imot kan eldre betraktes som en ressurs i frivillig arbeid. Det er likevel en kjensgjerning at eldre er i en livsfase hvor risikoen for sykdom øker. Denne risikoen avhenger bl.a. av tidligere helseatferd og miljøpåvirkning. Blant eldre vil det også være sosiale utfordringer som følge av svekket funksjonsevne og at sosiale nettverk blir mindre. Regional strategi for folkehelse, vedtatt i fylkestinget i desember 2013, skisserer strategier og hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Folkehelse skal være en tverrgående satsing i alle fagavdelinger. Telemark er et fylke som identifiserer seg med sterke kulturtradisjoner fra kyst til fjell; kulturarven langs kyst-Telemark og vannveiene, gjennom industriaksen inn i Sogelandet og til fjellregionen. Dialekter, mattradisjoner, folkemusikk, dans, soger, skileik, kulturminner, kulturmiljøer, byggeskikk og håndverk representerer et mangfold som forsterker telemarkingens tilhørighet. Det gir et godt grunnlag for tilgang til kulturopplevelser og for økt attraksjonskraft. Strategi for kultur og kulturarv, vedtatt av fylkestinget i februar i år, skisserer utfordringer og hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Bærekraftig økonomi Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Velfungerende arbeidsmarkeder er avgjørende for all lokal og regional samfunnsutvikling5. Bosetting og flytting har mange årsaker, og det varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase m.m. Uten at lokalsamfunnet tilbyr relevant arbeid, er det likevel vanskelig å lokke en målbevisst arbeidssøker med andre lokale kvaliteter i stedet6. Arbeid er fortsatt avgjørende for hvor folk bosetter seg7, og arbeidsmarkedet i regionen må være stort nok, mangfoldig og dynamisk for å være attraktivt. Det gjelder spesielt når familier med behov for to arbeidsplasser vil bosette seg i regionen8. Tall for arbeidsplassutviklingen i 2013 foreligger først i juni (hvert år). Tall for 4.kvartal 2012 viser at 15 fylker hadde økning i sysselsettingen fra 4.kvartal 2011. Størst økning hadde Rogaland og Sør-Trøndelag med 2,0 prosent hver. Fire fylker hadde en liten nedgang, deriblant Telemark. NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst over hele landet. Kjetil Sørlie (NIBR) : Bolyst og stedsattraktivitet – motiver for å flytte og bo i distriktene. Olaf Foss (NIBR): Kan vi bo der vi vil – og hvor er det ? 7 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Miljøverndepartementet 2011. 8 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst over hele landet. 5 6 12 Sysselsatte etter arbeidssted. Årlig endring i prosent. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold fylke -0,01 0 0,01 0,02 2012 0,03 0,04 2011 Kilde : Telemarksbarometeret Basert på tall for 2012 kommer Telemark godt ut etter grad av innovasjon og er rangert som nr. 5 av fylkene. Den høye andelen av innovative bedrifter er i stor grad konsern. Blant andelen lokale bedrifter er andelen vesentlig lavere. Etter i alt ti indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse, er Telemark rangert som nr. 16 av fylkene9. Det er èn plass opp i forhold til 2010 og 2011. Det er i rapporten påpekt at utviklingen for 2012 isolert sett ikke er spesielt negativ. Det er fem fylker med sterkere relativ nedgang. Uten nedleggelsen av REC hadde utviklingen i Telemark vært langt mer positiv. Ved utgangen av februar 2014 var det registrert 2 930 helt ledige ved NAV i Telemark. Dette er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med februar i fjor. På landsbasis økte ledigheten med 11 prosent i samme periode, og kun ett annet fylke hadde en nedgang. Arbeidsledigheten er 3,4 prosent i Telemark mot 2,9 prosent på landsbasis. Personer, gods og informasjon skal inn og ut av Telemark. Derfor er moderne, bærekraftig infrastruktur en forutsetning for samhandling, kunnskapsutveksling, næringsutvikling og livskraftige lokalsamfunn. Rundt i fylket er det ulik befolkningstetthet, trafikkbelastning og kollektivdekning, og det krever ulike løsninger. Grenland ligger nær kysten, og det gir muligheter for å videreutvikle havneanlegg og eksportrettet næringsliv. Det gjelder spesielt når en ser denne regionen i sammenheng med søndre Vestfold. Med utbyggingen av Vestfoldbanen og E18 vil Telemark om få år bli en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Med utbygging av Sørvestbanen og E18 mot Agder, vil 9 Telemarkforsking; Regional analyse Telemark 2013 13 det åpne seg tilsvarende muligheter for å bli en del av en større bo- og arbeids-markedsregion sammen med Agder-fylkene. Bærekraftig miljø Global oppvarming er den største samfunnsutfordringen i kommende tiår. Klimapolitikken har to innretninger: tilpasning til klimaendring og reduksjon av klimagassutslipp. Hoved- utfordringen for Telemark er de store utslippene av CO2 fra industrien, og dette krever direkte tiltak. Deretter kommer utslipp fra transport og husholdninger. Dette er også viktig for folks helse. Det gjelder å redusere behov for bilbruk, tilrettelegge for kollektivtrafikk, redusere energibruk (enøk, nybygg), bruke fornybar energi osv. Offentlig sektor har hovedansvar for kollektivtrafikk, er veieier, byggesaks- og planmyndighet. Det gir store muligheter for klimagassreduksjoner. I tillegg kommer vårt ansvar for tilpasning til klimaendringer gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i all planlegging. Transportsektorens klimagassutslipp må reduseres. Utvikling av moderne infrastruktur betyr at klima- og miljøbelastningen minimeres samtidig som nytteverdien maksimeres. Kollektivandelen er lav i Telemark sammenlignet med resten av landet. Det gir muligheter for klimagassreduserende tiltak gjennom å redusere behovet for bruk av privatbil. I Telemark er det mulig å dekke en større andel av energibehovet gjennom fornybare ressurser10. Vannkraftressursene er for det meste utnyttet, men det kan fortsatt bygges småkraftverk. Telemark har store forekomstene av thorium og sjeldne jordartsmetaller, men det er det usikkerhet om det drivverdige potensialet. I tillegg har Telemark store sand- og grusressurser som Østlandet er avhengig av. Store skogområder gir rike muligheter til å utvikle og bruke bioenergi enda mer, samt som råstoff til å utvikle nye biobaserte produkter . I tillegg kommer vindkraft, sol, og industriell spillvarme. Større behov for matvareproduksjon betyr at dyrkbare arealer får økt verdi i årene som kommer. Ikke-fornybare natur- og kulturarvressurser i Telemark representerer store verdier. De må forvaltes på en slik måte at bruk og vern skjer i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Tap av biologisk mangfold er en vesentlig miljøutfordring. Hardangervidda, Setesdalsheiene, Blefjell og andre heiog fjellområder, samt sårbare kystområder, står for viktige ansvarsområder for en bærekraftig forvaltning. Telemarks omdømme En undersøkelse fra høsten 2011 viser at Telemark generelt har et godt omdømme i landets befolkning11. Lite tyder på at bildet har endret seg. Samlet sett har 80 % av befolkningen utenfor fylket positive assosiasjoner til Telemark. Telemark er først og fremst forbundet med vakker natur og gode fritidsmuligheter, og fylket oppfattes som et godt oppvekststed og et trygt fylke å bo i. Samtidig vurderes Telemark lavt når det gjelder tilgang til interessante jobber eller som et godt sted å ta høyere utdanning. Folk utenfor fylket er vesentlig mer reserverte til jobbmuligheter, næringsutvikling og utdanning enn vår egen befolkning. Det er i 2013 gjennomført flere omdømmebyggende aktiviteter som bl.a. Telemarkskveld i Oslo, Fotavtrykk-konferansen og Nyttårsmøtet. 10 11 Telemark som energifylke. Rapport. Multiconsult. 2012. Omdømmebarometeret 2011. 14 3.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon Vårt verdigrunnlag Telemark fylkeskommune skal være en positiv samfunnsutvikler som søker resultater gjennom samhandling. Erkjennelsen av menneskeverdet og likeverdet er grunnlaget for vår opptreden og våre handlinger. Vi forvalter store verdier og ressurser. Dette krever at vi er ærlige, redelige og helstøpte. I møtet med omgivelsene kjennetegnes vi av Overblikk – vi ser helhetlig og tenker tverrfaglig Mot – vi opptrer kreativt og dristig der det er formålstjenlig Handlekraft – vi er oppsøkende og aktive Kompetanse – vi verdsetter kvalitet og fagkunnskap Tydelighet – vi kommuniserer klart og handler målbevisst Trygghet – vi skaper et stimulerende og utviklende arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og bedriftskultur Fylkeskommunen har i vedtatt personalpolitikk og personalstrategier som mål at den strategiske kompetanseutviklingen skal bidra til bedre ressursutnyttelse. Å ivareta en god bedriftskultur inngår som element i den strategiske kompetanseutviklingen. Alle ledere skal være kontinuerlig oppmerksomme på kompetanseutvikling for å nå målene. Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser, både i sentraladministrasjonen og i eksterne virksomheter. De viser at arbeidsmiljøet gjennomgående er godt, og at ansatte i Telemark fylkeskommune ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet. God kvalitet i oppgaveløsningen forutsetter ofte stor grad av samhandling på tvers av fag- og ansvarsområder. Medarbeiderundersøkelsene indikerer at følelsen av fellesskap med andre deler av fylkeskommunen kunne vært bedre. Undersøkelsene tyder på at lojaliteten i større grad er knyttet til eget virksomhetsområde enn til fylkeskommunen som helhet. Kommunenes beskrivelse av fylkeskommunen som ”mindre enhetlig” understreker dette. I inneværende langtidsperiode skal organisasjonens bedriftskultur ha særlig oppmerksomhet. Ressursutnyttelse og kvalitet For å kunne levere gode tjenester og drive et aktivt utviklingsarbeid innenfor strammere økonomiske rammer er det nødvendig å være mer opptatt av bedre ressursutnyttelse. Det innebærer å vurdere om vi bruker ressursene på riktig måte og i riktig mengde for å nå målene våre. Bedre ressursutnyttelse henger nært sammen med kvalitet og tverrfaglig samarbeid i arbeidsprosessene. Kvalitetsforbedring forutsetter at organisasjonen har økt oppmerksomhet både på forebyggende tiltak som utvikling av rutiner, standarder og maler, på kontrolltiltak som evalueringer og brukerundersøkelser og på styringsverktøy som målstyring. Innføring av målstyring i hele organisasjonen skal sikre at virksomheten i større grad styres mot riktig kvalitet og at effekten av innsatsen blir systematisk vurdert. Samtidig kan disse utfordringene kun løses gjennom kompetente og engasjerte medarbeidere. Organisasjonens samlede kompetanse må i perioden utnyttes best mulig. Særlig vil lederopplæring være et prioritert satsingsområde. Brukerorientering En tillitsskapende forvaltning forutsetter at fylkeskommunen utvikler en brukerorientering basert på åpenhet og involvering. Vi må kjenne brukerne våre og hvilke krav og forventninger de har til hva vi produserer og leverer. For fylkeskommunen er denne problemstillingen aktuell både for rollen som tjenesteprodusent og for rollen som utviklingsaktør. For en utviklingsaktør betyr bruker15 orientering å sikre at offentlige oppgaver løses med innsikt og kunnskap om lokale og regionale forutsetninger og behov, basert på en felles forståelse mellom ulike aktører. På flere ansvarsområder foretas det jevnlig bruker-/interessentanalyser. Det ble i desember 2013 gjennomført en felles bruker- og samarbeidsaktørundersøkelse. Undersøkelsen ga høyest score på tilfredshet med fylkeskommunale tjenester. Lavest score ble gitt på vår samhandling med eksterne aktører, på initiering av nye utviklingsprosjekter og på dialog om aktuelle saker og prosjekter med brukere og samarbeidsaktører. Alle ansvarsområder skal ha en bevisst brukerorientering som grunnlag for kvalitetssikring og forbedring. Innovasjon Det er forventninger til kommunesektoren om å motivere til nytenking og fremme en innovasjonskultur. Slike forventninger kommer bl.a. til uttrykk i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Offentlige anskaffelser er av et omfang som gjør at en selv liten økning av innovasjons-effekten kan få større betydning enn mange av innovasjonspolitikkens tradisjonelle virkemidler. Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser kan bidra til økt samfunns-økonomisk nytte på flere måter. Innkjøp skal være et strategisk virkemiddel i fylkes-kommunens utviklingsarbeid med sikte på bedre tjenester til innbyggerne, effektivisering for det offentlige og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Forskingsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunns-utvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at eksisterende kunnskap oppdateres og videreutvikles. Samhandling lokalt, regionalt og internasjonalt på tvers av kunnskapsområder, bransjer eller sektorer er nødvendig for at ny kunnskap skal vokse frem. Gjennom Regionalt Forskningsfond og VRIprogrammet ivaretar og utvikler fylkeskommunen sin rolle som regional forskningsforvalter og samfunnsutvikler. Miljøperspektivet Fylkestinget vedtok i fylkestingssak 30/10 at alle virksomheter i fylkeskommunen skulle Miljøfyrtårnsertifiseres. Fylkeshuset er resertifisert i mars i år og arbeidet med skolene og de største tannklinikkene er under arbeid. Miljøarbeidet omfatter dokumentasjon av redusert forbruk på permanent basis og eventuelt merforbruk skal begrunnes og dokumenteres. Utfordringene for TFK og alle andre virksomheter er å forbli «miljøfyrtårn» etter at sertifikatets 3-årige gyldighet utløper. Miljøprestasjoner skal kontinuerlig forbedres og krever innsats av alle over tid. Satsingen på «Grønn IT» vil fortsette i perioden. Dette gjelder virtuelle løsninger som erstatning for servere – som gir mindre varmeproduksjon og strømforbruk. TFK Eiendom utarbeidet i 2010 en strategi for energiforvaltning i TFK. Strategien har som formål å være et styringsverktøy i Telemark fylkeskommunes arbeid med energi-effektivisering, valg av energikilde og reduksjon av klimautslipp som følge av energibruk i egen bygningsmasse. Strategien skal gjelde både for eksisterende bygg og ved oppføring av nybygg. Det er lagt opp til at både strategi og handlingsplan skal evalueres og eventuelt revideres i løpet av 2014. Telemark fylkeskommune vil møte miljøutfordringene innenfor de fleste virksomhets-områder. På samferdselsområdet vil miljøperspektivet søkes ivaretatt i arbeidet med Bypakke Grenland og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, i de to planene for samordnet areal og transport og gjennom planen for utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og 16 Telemark. Teknologiutviklingen akselererer innenfor transport-sektoren med nye og miljøvennlige løsninger, som blant annet biogassdrivstoff, hurtig-ladestasjoner for el-bil og ulike kommunikasjonsformer som gjør det mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor bil. Dette gir nye muligheter for reduksjon av CO2, men er ressurskrevende og krever store investeringer. På området regional utvikling vil miljøperspektivet være mest tydelig i arbeidet for å ivareta vanndirektivet og forvaltning av fisk og vilt med sikte på en bærekraftig forvaltning av naturressursene. På næringsområdet vil miljøutfordringene kunne utgjøre grunnlaget for utvikling av ny teknologi og nye arbeidsplasser. 4 Fylkeskommunens økonomi Tabellen nedenfor viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellom rammeområdene. Telemark prioriterer politisk styring og kontroll og regional utvikling i større grad enn Agder fylkene og Buskerud, målt i forhold til andel av totale netto driftsutgifter. Telemark bruker en mindre andel av totale netto driftsutgifter på administrasjon, fellesutgifter og folkehelse enn fylkene vi her sammenligner oss med. Tabell 1 Andel i % av totale netto driftsutgifter i 2013. Kilde: KOSTRA. Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Telemark Politisk styring og kontroll 1,1 % 1,4 % 1,0 % 1,6 % Administrasjon, felles og folkehelse 5,5 % 5,5 % 6,2 % 4,2 % Videregående opplæring 55,4 % 60,7 % 58,1 % 58,6 % Tannhelse 4,7 % 4,1 % 4,5 % 4,4 % Regional utvikling 4,8 % -1,5 % 4,2 % 5,1 % Areal og transport 27,9 % 28,0 % 26,0 % 26,7 % Annet 0,7 % 1,7 % -0,1 % -0,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 4.1 Status og hovedutfordringer Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom. Økt lånegjeld og økte finanskostnader Fylkeskommunen har de senere år hatt et ambisiøst investeringsprogram og har høyt gjeldsnivå. Driftsinntektene hvert år skal dekke økte renter og avdrag. Dette fører til strammere driftsrammer. Telemark er blant de tre fylkeskommunene i landet som har høyest gjeldsnivå i forhold til driftsinntekter. Figuren nedenfor vises beregnet gjennomsnitt for de fire siste årene. 17 Ny investeringsstrategi er vedlagt, og medfører nye investeringer på 1,3 mrd. i perioden 2015-18. En vesentlig del av investeringene er finansiert med lån, og dette medfører økte finanskostnader, og dermed reduserte driftsrammer. I økonomiplan for 2014 til 2017 er det budsjettert med 43 mill. kr mer til renter og avdrag i 2017 enn i 2014. Redusert rammetilskudd I rammetilskuddet for 2014 er Telemark fylkeskommune kompensert for at fylket har flere 16-18 åringer enn landsgjennomsnittet. Dette utgjør 32 mill. kr. i inntekter for fylkes-kommunen i 2014. I 2015 tilsier prognose fra SSB på middels vekst at tallet på 16-18 åringer i Telemark skal ligge omlag på landsgjennomsnittet. Isolert sett vil dette føre til at ramme-tilskuddet blir redusert med om lag 32 mill. kr. Reduksjon i rammetilskudd som følge av demografiske endringer må ses i sammenheng med helheten i rammetilskuddet. Det er ikke lagt inn realvekst i rammetilskudd og skatt i MoB 2014-17. Praksis har tidligere vært å disponere realveksten først når statsbudsjettet er vedtatt på høsten, og realveksten er sikker. Ved å anslå en realvekst på 1,4 % vil de frie inntektene for 2015 øke med 28 mill. kr. Dette anslaget er høyst usikkert, men realveksten de siste årene har vært langt høyere enn dette. Skape økonomisk handlingsrom og en bærekraftig kommuneøkonomi En økonomisk politikk med overordnete økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig kommuneøkonomi med et økonomisk og politisk handlingsrom. De vedtatte målsettingene for økonomistyringen i Telemark fylkeskommune (FT 35/13): Netto driftsresultat (resultatgrad) på 3 % Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond Avsetning til rentebufferfond så lenge renta er lavere enn 5 % Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene Ingen av disse målene er oppfylt i budsjett for 2014, og oppfyllelse av alle disse målene ville krevd en betydelig innstramming i driftsutgiftene. Det er vanskelig å oppnå alle disse målene uten en gradvis opptrapping. Det er derfor foretatt noen prioriteringer mellom målene 18 Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn kommuneøkonomi, og den viktigste målsettingen å oppnå i alle årene i LTP-perioden. Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Gjennomsnittet for fylkeskommunene var et netto driftsresultat på 5.2 % i 2012 og 6 % i 2013 (TBU-rapport mai 2014). Det er lagt opp til en opptrapping av premieavviksfond i LTP-perioden, slik at målet om full avsetning av premieavvik pensjon til disposisjonsfond ikke blir nådd i denne planperioden. Differanse mellom budsjettert årlig premieavvik og avsetting til fond er i MoB på 32 mill. kr pr. år. Det er lagt inn en økt avsetning på 2 mill. kr over 4 år. Det mangler fremdeles 24 mill. kr i 2018 for å nå målet om å sette av hele premieavviket til premieavviksfond. Målsetting om avsetning til rentebufferfond er ersattet med krav til egenfinansieringsandel av investeringene. Økt egenfinansiering av investeringene vil bidra til å bremse veksten i lånegjelden og finansutgiftene. Tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer Å tilpasse driften til nye, strammere rammer vil være en stor utfordring i LTP-perioden. Hele organisasjonen vil få reduserte rammer, og virkningene av kuttene er omtalt under det enkelte rammeområde. For å sikre at avvik fra budsjetterte rammer blir fulgt opp er det foreslått et nytt mål om at avvik mellom regnskap og budsjett skal være maks 1 %. Ved prognose om større avvik enn 1 % skal det lages gjennopprettingsplaner for å få driften ned på budsjettert nivå. Det er også lagt opp til en gradvis opptrapping av kuttene, slik at organisasjonen får tid til å tilpasse seg reduserte rammer. 4.2 Investeringsprogram 2015-2024 Investeringsstrategi for perioden 2015-2014 inneholder forslag til investeringsnivå, prioriterte investeringer og finansiering av foreslått investeringsnivå. Investeringsnivå Foreslått investeringsnivå er en brutto ramme for 8-årsperioden 2015-22 på 1,9 mrd. kr. Investeringsprogrammet er en kombinasjon av konkrete tiltak og rullerende rammer. Prioriteringer av investeringstiltak er begrunnet ut blant annet fra politiske vedtak, retningsgivende planer, regelverk og økonomiske hensyn. Foreslått investeringsprogram for hvert område er vist i neste tabell. Her er de to neste 4årsperiodene summert og de to siste årene i perioden i egen kolonne. Oppstillingen viser at økningene i all hovedsak er bygningsmessige tiltak. En av årsakene til dette er at investeringsstrategien er investeringsplanen for bygg og at en samlet behovsvurdering ikke blir ivaretatt av andre strategiske planer. 19 Tall i 1000-kr Forslag Utstyr skole Utstyr tannhelse Utstyr IT Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler 2015-18 2019-22 2023-24 Sum 10 år 12 000 12 000 6 000 30 000 8 000 8 000 4 000 20 000 16 000 16 000 8 000 40 000 423 000 420 000 210 000 1 053 000 880 700 117 000 44 500 1 042 200 Eksisterende program Utstyr Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler 2015-18 2019-22 2023-24 Sum 10 år 40 000 40 000 20 000 100 000 422 730 420 000 210 000 1 052 730 797 700 40 000 20 000 857 700 Endring Utstyr Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler 2015-18 2019-22 2023-24 Sum 10 år -4 000 -4 000 -2 000 -10 000 270 0 0 270 83 000 77 000 24 500 184 500 1 339 700 573 000 1 260 430 500 000 79 270 73 000 272 500 2 185 200 250 000 2 010 430 22 500 174 770 Finansiering Finansiering av investeringene tar hensyn til behov for stabilitet i driftsrammer og god økonomistyring. Nytt mål for å redusere finansutgiftene er foreslått ved å stille krav til egenfinansiering. Investeringsprogrammet skal ha 50 % egenfinansiering av sum investeringer i tiårsperioden. Som følge av målet i investeringsstrategien om 50 % egenfinansiering av totale investeringer i investeringsprogrammet blir et nytt mål foreslått: Sum investeringer i perioden 2015-18 skal ha 44 % egenfinansiering Pga. høye investeringer i første del av investeringsprogrammet er det ikke mulig å oppnå 50 % egenfinansiering i LTP-perioden 2015-18, men med gradvis opptrapping av egenkapitalfinansiering vil målet kunne nås for totale investeringer i tiårsperioden. Konsekvenser av økt investeringsprogram og krav til egenfinansiering er lagt inn i strategien. Investeringsstrategien vil innebære følgende innstramminger i driften: Kolonne1 Besparelser drift/vedlikehold Økte finansutgifter Økt egenfinansiering Netto virkning på driften 2015 0 0 6 000 6 000 2016 -800 1 500 9 300 10 000 2017 -3 000 2 000 13 000 12 000 2018 -3 800 2 000 21 800 20 000 Oppsummert vil strategien innebære innstramming i driftsrammene på 6 mill. i 2015. Med en gradvis økning av egenfinansiering og økte finanskostnader vil virkningen på driften være på 20 mill. kr i 2018. 20 4.3 Resultatmål Endringene i resultatmålene i forhold til forrige LTP-dokument er forklart foran. Utfordringer Økt økonomisk handlingsrom Resultatmål • Årlig netto driftsresultat (resultatgrad) på minst 3 % • Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond (opptrapping) • Sum investeringer i perioden 2015-18 skal finansieres med 44 % egenkapital • Avvik fra budsjett maks 1 % • Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond • Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene i henhold til reglement for resultavurdering 4.4 Prioriterte satsingsområder Økt økonomisk handlingsrom - Etablere felles forståelse og innsikt i hele organisasjonen for økonomisk situasjon Oppnåelse av de økonomiske målsettingene Gjennopprettingsplaner ved prognoser som viser budsjettavvik over 1 % Aktivt bruk av reglement for resultatvurdering 4.5 Driftsrammer 2015-18 Politisk styring og kontroll Administrasjon og støttetjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Areal og transport Sum driftsområdene Pensjon og lønnsavsetning Sum B 2014 29 445 2015 26 445 2016 25 445 2017 25 445 2018 25 445 127 050 125 200 124 350 124 850 121 850 891 418 62 719 64 894 472 736 1 684 506 1 643 412 89 108 101 508 1 773 614 1 744 920 884 418 61 719 59 769 465 736 1 621 437 101 508 881 418 60 719 58 619 465 736 1 616 787 101 508 878 418 59 719 55 619 465 736 1 606 787 101 508 1 722 945 1 718 295 1 708 295 908 918 63 719 74 294 481 080 21 Disse driftsrammene er justert ned i forhold til vedtatt MoB 2014-2017. Nedenfor forklares nærmere årsaken til kuttene og hvordan kuttene er fordelt mellom rammeområdene. På bakgrunn av de skisserte økonomiske utfordringene er det behov for innsparinger i perioden 2015-2018, utover det som allerede ligger inne i vedtatt Mål- og budsjettdokument (MoB) 20142017. I vedtatt MoB 2014-2017 ligger det inne rammekutt med 14 mill. kr i 2015 og ytterligere 14 mill. kr i 2016, slik at driftsrammen er redusert med 28 mill. kr fra og med 2016. Endring i rammene i tabellen nedenfor på 12 mill. kr i 2015 og 32. mill. kr i 2018 kommer i tillegg, og innebærer kutt i driftsrammene med 26 mill. kr allerede i 2015. I 2018 er driftsrammene 60 mill. kr lavere enn driftsnivået for 2017, slik det var skissert i MoB 2014-2017. For å tilpasse driftsutgiftene til reduserte rammer er det lagt inn følgende kutt i LTP-perioden: Innsparing allerede vedtatt (diff fra 2014) Budsjettramme MoB 2014-2017 Besparelse drift/vedlikehold Økte finanskostnader Økt egenfinansiering Sum investeringsstrategi Premieavvik avsetting fond Reduksjon i rammetilskudd 16-18 åringer Endring budsjettering realvekst Anslag ny ramme LTP 2015-2018 Endring i ramme fra LTP 2014-2017 Total reduksjon i til fordeling drift 2015 -14 000 1 756 921 0 0 -6 000 -6 000 -2 000 -32 000 28 000 1 744 920 -12 000 -26 000 2016 2017 -28 000 -28 000 1 740 946 1 740 296 800 3 000 -1 500 -2 000 -9 300 -13 000 -10 000 -12 000 -4 000 -6 000 -32 000 -32 000 28 000 28 000 1 722 945 1 718 295 -18 000 -22 000 -46 000 -50 000 2018 -28 000 1 740 295 3 800 -2 000 -21 800 -20 000 -8 000 -32 000 28 000 1 708 295 -32 000 -60 000 Innsparingskrav er fordelt på følgende måte mellom rammeområdene: Tabell 2 Fordeling av kutt i rammene på rammeområdene. Tall i tusen 2015 2016 2017 2018 Andel kutt i 2018 Politisk styring og kontroll -3 000 -4 000 -4 000 -4 000 7% Administrasjon og støttetjenester -1 000 -1 000 -1 000 -4 000 7% -19 000 -26 000 -29 000 -32 000 53 % Tannhelse -1 000 -2 000 -3 000 -4 000 7% Regional utvikling -1 000 -5 000 -5 000 -8 000 13 % Areal og transport -1 000 -8 000 -8 000 -8 000 13 % Sum reduksjon i driftsrammer -26 000 -46 000 -50 000 -60 000 100 % Videregående opplæring Ved fordeling av reduksjon i rammene er det lagt vekt på politiske signaler om å satse på fylkeskommunens kjerneoppgaver (FU-sak 39/14). Dette medfører at rammeområde 1 administrasjon og styring og rammeområde 4 regional utvikling må ta en større andel kutt enn deres prosentvise andel 22 skulle tilsi. Politisk styring og kontroll er justert ned til faktisk driftsnivå, som de siste to årene har lagt mer enn 4 mill. kr under budsjett. I 2015 er budsjettet bare justert ned med 3 mill. kr, for å ta høyde for ekstra utgifter knyttet til valg. Videregående opplæring får kutt i rammene tilsvarende reduksjon i rammetilskudd som følge av reduksjon i 16-18 åringer, på 32. mill. kr. Reduksjonen skjer ved gradvis opptrapping slik at reduksjon i rammen til videregående opplæring først er 32 mill. kr i 2018. Dette innebærer at videregående opplæring er skjermet fra øvrige kutt i rammene. 5 Politisk styring og kontroll 5.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter politisk ledelse, politiske organer, tilskudd til politiske partier mv. 5.2 Driftsrammer 2015-2018 Da Fylkestinget i juni 2011 behandlet politisk organisering for perioden 2012-2015, ble det lagt særlig vekt på at rollen som utviklingsaktør gir økt politisering av lokale og regionale initiativ og utviklingsprosesser. Det ble lagt til grunn at det vil kreve endrede arbeidsformer, bl.a. større grad av dialog med både kommuner, kommuneregioner, organisasjoner og andre lokale og regionale aktører, både i og utenfor fylket. Politisk styring og kontroll B 2014 29 445 2015 26 445 2016 25 445 2017 25 445 2018 25 445 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Budsjettmessig har det vært et godt rom for økt politisk aktivitet/engasjement og flere møter i de politiske utvalgene enn tidligere. Erfaringen etter to år av valgperioden er at ressursbehovet har blitt mindre enn budsjettert. Budsjettavvik de to siste årene viser et mindreforbruk på mer enn 4 mill. kr på dette rammeområdet. Med bakgrunn i fylkeskommunens behov for innstramminger, tilpasses budsjettrammene for kommende 4-års periode til eksisterende aktivitetsnivå. I 2015 er imidlertid budsjettet bare justert ned med 3 mill.kr. for å ta høyde for ekstra utgifter knyttet til valg. 6 Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse 6.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter administrativ ledelse og fylkeskommunale fellesfunksjoner som ivaretas av hhv stabsavdeling, personal- og organisasjonsavdeling og økonomiavdeling. 6.2 Status og hovedutfordringer Organisasjonens kapasitet og kompetanse er avgjørende for evnen til å møte utfordringene på ansvarsområdene. Vi trenger dyktige ledere og gode styringssystemer som sikrer at innsatsen rettes mot å oppnå tydelige mål - forankret gjennom politiske prioriteringer. Samhandling, kompetanseutvikling og bedriftskultur Telemark fylkeskommune er en faglig og geografisk spredt organisasjon. Å utvikle en bedriftskultur preget av samarbeid og samhandling er derfor en utfordring. Kommunene i fylket 23 opplever at fylkeskommunen ikke er godt nok samkjørt, og ønsker at fylkeskommunen er tydeligere og mer samkjørt i kommunikasjon og tjenester. Telemark fylkeskommune vil ha ei systematisk tilnærming til kompetanseutvikling og kompetansesikring, gjennom opplæringstiltak, informasjon og ved rekruttering. Slik kan fylkeskommunen møte de utfordringer fylkeskommunen til enhver tid vil står ovenfor. Dette gjelder særlig innen ledelse, hvor et viktig lederutviklingsprogram er igangsatt, og i bruk av digitale verktøy. Dette er et arbeid som vil pågå kontinuerlig i hele perioden. Resultat- og risikostyring for å sikre god kvalitet Telemark fylkeskommune har et selvstendig ansvar for å føre kontroll og tilsyn med egen virksomhet. Det betyr at fylkeskommunen må i perioden arbeide for å sikre at fylkeskom-munen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. En egen risiko-styringsgruppe er under etablering for å ivareta dette både på system- og organisasjonsnivå. På individnivå vil fylkeskommunens program for lederutvikling, som fylkestinget bevilget penger til i 2014, være et viktig element for å utvikle felles verdier, felles begrepsapparat for utøvelse av ledelse, samt felles organisasjons- og rolleforståelse. Arbeidet med å utvikle gode styringsdokumenter og rapporteringssystemer videreføres. Det er fortsatt behov for å finne fram til mer presise og målbare resultatmål. Det vil styrke grunnlaget for å synliggjøre prioriteringer og måle effekten for brukere og samfunn. Fornyelse og innovasjon Investeringene i digitale hjelpemidler har vært betydelig de siste årene, og det er bygd opp en god infrastruktur for IT. Det er nå viktig at organisasjonen utnytter mulighetene det gir til å jobbe smartere, mer effektivt og kunne ta ut gevinster fra nye teknologiske løsninger. I 2013 vedtok fylkestinget Digital strategi for Telemark fylkeskommune 2013-15. Strategien skal følges opp i perioden. Det blir en viktig lederutfordring framover å sørge for at gevinstene av nye teknologiske løsninger blir realisert i de enkelte virksomhetene. Siden strategien ble vedtatt, har regjeringen kommet med ytterligere nasjonale føringer for hvordan det offentlige skal legge til rette for og benytte IT i sin tjenesteproduksjon. Fra 2014 skal digital kommunikasjon være hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsdrivende. Regjeringen gir også tydelige føringer på at offentlige anskaffelser skal gjennomføres på en måte som fremmer innovasjon og utvikling av næringslivet. Telemark fylkeskommune skal følge opp nye nasjonale føringer. Økt satsing og videreutvikling av mer direkte og målrettede løsninger for kommunikasjonen mot innbyggerne skal prioriteres i perioden. Elektroniske plattformer skal utnyttes mer effektivt – med skreddersøm av innhold for definerte målgrupper og med bedre muligheter for toveis kontakt. Vi deltar også på nasjonalt nivå i den digitale satsingen. Bl.a. er framtidens løsninger for effektiv IT-drift i kommunal sektor i støpeskjeen, og der ønsker vi å delta aktivt. 6.3 Folkehelse Fylkeskommunen skal lede og koordinere folkehelsearbeidet i Telemark. I tillegg til å iverksette tiltak på fylkeskommunens egne ansvarsområder, er utfordringen å koordinere innsatsen i hele fylket slik at vi oppnår best mulig effekt på folkehelseutfordringene i Telemark. For å lykkes er det behov for langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert arbeid på tvers av nivåer, fag- og sektorgrenser. Videreutvikling av helseoversiktsarbeidet som del av 24 Telemarksbarometeret, herunder om årsakssammenhenger som grunnlag for folkehelse-arbeid, vil være høyt prioritert. Det vil også kompetanse og bevissthet om hvordan de ulike sektorer i fylkeskommunen påvirker innbyggerne helse. Det kreves innsats og samarbeid fra alle sektorer i fylkeskommunen for godt samspill med kommunene (Kommuneavtaler), med statlige myndigheter, samt god tilrettelegging for å utløse verdifulle bidrag fra frivillig sektor. I tillegg vil det være en gjennomgående satsing på skolehelsetjenesten innenfor de fire første områdene. For iverksetting/utarbeiding av handlingsplaner og styring av strategien, samt samordning av helsefremmende og forebyggende politikk og utviklingsarbeid, har fylkesrådmannen invitert ledelsene i NAV, Kompetansesenter Rus-Region Sør, Fylkesmannen og kommunene til en regional tverrfaglig styringsgruppe for det brede folkehelsearbeidet. Et eget Forum for Frivillighet og Folkehelse er under etablering med visjon: «Telemark best på frivillighet». 6.4 Resultatmål Det er ikke gjort vesentlige endringer i mål og prioriteringer fra forrige Langtidsprioriteringer, men nye strategivedtak er tatt inn som viktige premisser for arbeidet framover. Ellers er formuleringene mer direkte spisset til rammeområdets virksomhet. Utfordringer Resultatmål Samhandling, • Medarbeiderne skal oppleve god intern samhandling i kompetanseutvikling organisasjonen. og bedriftskultur • Kompetanseutviklingen i fylkeskommunen skal bidra til god/bedre ressursutnyttelse og utvikle en god bedrifts- og læringskultur. Medarbeiderne skal oppleve læringstrykk i organisasjonen. • Gjennomført lederutviklingsprogram for alle ledere på alle nivå. • Resultat- og risikostyring for å sikre god kvalitet • • Fornyelse og innovasjon Folkehelse • Alle styringsdokumenter og relevante prosessbeskrivelser ligger i Kvalitets Losen. Risiko og sårbarhets analyser er gjennomført på områder som vurderes som særlig utsatte. Politikere, ansatte og ledere i fylkeskommunen skal være fornøyde med fellestjenestene. Telemark fylkeskommune skal benytte teknologi på en innovativ måte for å bedre tjenestekvaliteten, bedre dialogen med tjenestemottakerne og innbyggerne, og sikre effektiv ressursbruk i fylkeskommunen. Gevinstrealiseringen skal synliggjøres. Folkehelsearbeidet i Telemark skal samordnes og sentreres rundt prioriteringene gitt i Regional strategi for folkehelse 2012-16. Målene i strategien skal legges til grunn for rapportering. 25 6.5 Prioriterte satsingsområder Samhandling, kompetanseutvikling og bedriftskultur – Forbedre intern samhandling på tvers av fagområder - Utvikle kompetanseplaner og iverksetting av slike - Lederutvikling Resultat- og risikostyring for å sikre god kvalitet – Utvikle fylkeskommunens styringsdokumenter med økt vekt på tydelige mål, resultatvurdering og kvalitet. - Kvalitetssystem med avviksoppfølging og jevnlige undersøkelser blant brukere og samarbeidsaktører skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling av fylkeskommunens tjenester og rolleutøvelse. Fornyelse og innovasjon – I langtidsperioden skal alle virksomhetsområder legge vekt på fornyelse av arbeidsprosesser og tjenester med sikte på økt kvalitet og mer effektiv ressursbruk. I Digital strategi er fem satsingsområder er pekt ut: o Digital kompetanseutvikling o Standardisering o Brukervennlighet o Riktige anskaffelser o Gevinstrealisering o – Innføring av nytt skoleadministrativt system vil berøre store deler av organisasjonen. Dette er omtalt under videregående opplæring. Folkehelse Den regionale folkehelsestrategien angir 5 satsingsområder : - Kosthold/ernæring - Fysisk aktivitet og friluftsliv - Psykososialt oppvekstmiljø - Kommunalt folkehelsearbeid - Utredning om satsing på aktiv aldring 6.6 Driftsrammer 2015-2018 B 2014 Administrasjon og støttetjenester 127 050 2015 2016 2017 2018 125 200 124 350 124 850 121 850 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Reduserte rammer vil bli tatt ut gjennom den digitale satsingen, dvs standardisering av utstyr og programvare/lisensportefølje, effektivisering av arbeidsprosesser, digitale kommunikasjonsløsninger, vurdere Stillingsbanken, mv. 26 7 Videregående opplæring 7.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv. Karriere-veiledning, oppfølgingstjenesten (OT), pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), voksenopplæring og fagskoletilbud i Telemark. 7.2 Status og hovedutfordringer En større andel av befolkningen i Telemark har grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning enn hva som er gjennomsnittet i Norge. Utdanningsnivået i Telemark reflekterer på mange måter næringsstrukturen i fylket, med en stor andel av arbeidsstyrken som er fagarbeidere. Det er et stort behov for økt kompetanse i Telemark. Innen yrkesfagene er det en utfordring å gi et skoletilbud som vil sikre fylkets arbeidsliv kompetent og forutsigbar arbeidskraft. Det er viktig å ha et godt samarbeide med aktørene i arbeidslivet, slik at ungdommen kan fullføre videregående opplæring i bedriftene. Fylkesrådmannen ser at fokus på kvalitet og kvalitetssystem er viktig. Arbeidet med å videreutvikle styringsdialogene og et samordnet kvalitetssystem er i oppstartsfasen. Veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet startet høsten 2013 opp veiledning for opplæringsavdelingen, Skien vgs og Hjalmar J. vgs. Dette arbeidet går over to år. Økt læringsutbytte Beskrivelsen av hvordan elever og lærlinger opplever læringsmiljøet fremkommer i elev- og lærlingeundersøkelsen. Om lag 25 % av våre elever sier at de trives godt på skolen, men er likevel lite motivert for skolearbeid. Disse elevene har et langt større potensiale for å nå bedre resultater. Det er en klar sammenheng mellom læringsutbytte og læringsmiljø. Telemark ligger i mange eksamensfag på videregående skole under eller på nivå med landsgjennomsnittet i karakterer. Oppgaven er derfor å få til en bedring i eksamensresultatene. De siste årene har det vært lagt spesiell vekt på faget matematikk. Dette arbeidet vil fortsette. Fortsette vil også arbeidet med vurdering for læring og veiledning til sensorer og prøve-nemnder. Mer kunnskap om pedagogisk bruk av IKT i undervisningen er viktig. Fagopp-læring viser gode resultater med over 90 % som består fag-/svenneprøven. Læreren er den viktigste enkeltfaktor for å skape motivasjon for godt læringsutbytte. En videreutvikling av delingskultur, kollegabasert veiledning og utvikling av best praksis, er nødvendig for å nå målene om økt læringsutbytte. Telemark fylkeskommune har de fire siste årene satset mye på å utvikle den pedagogiske bruken av IKT, blant annet gjennom å ansette en pedagogisk IKTrådgiver og å drive utviklingsprosjekter innen pedagogisk bruk av video, bruk av alternative digitale enheter og utvikling av en delingsarena. Disse utviklings-prosjektene har blitt utført av IKTpedagoger, lærere har fått frikjøpt noe tid til dette arbeidet. I det videre arbeidet skal pedagogisk bruk av IKT for minoritetsspråklige få økt fokus, og pedagogisk bruk av video blir fundamentet i et eget nettskoleprosjekt. Kompetanse-hevingstiltak for lærere og ledere vil være viktig i perioden. Planlegging av undervisningen, både på kort og lang sikt, metodevalg, grensesetting og tilpasset opplæring som tar hensyn til den enkelte elev er avgjørende for godt læringsutbytte. Det er spesielt viktig å skape faglig fokus, læringstrykk, motivasjon og arbeidsro i timene slik at læringsutbyttet blir best mulig. Vurdering for læring må involvere både lærere, elever, lærlinger og faglige ledere/instruktører. Medvirkning og motivasjon – «forbedrings-beskrivelser» - er viktige faktorer i arbeidet. 27 Telemark fylkeskommune skal arbeide med å forbedre kvalitet innen videregående opplæring. Midler må brukes til å støtte gode tiltak og prosjekter innen de videregående skolene og lærebedriftene. En god opplæring for minoritetsspråklige er viktig. Det er for denne gruppen en sterkt økende utfordring for våre skoler og fagopplæring innenfor ungdoms- og voksenopplæringen. Dette er et satsingsområde hvor vi ønsker å øke kompetansen til lærerne og iverksette tiltak. Ifølge læringsplakaten, som er en viktig rettesnor i Kunnskapsløftet, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Viktige helsefremmende tiltak blir å arbeide systematisk og kunnskapsbasert for å fremme et godt psykososialt miljø, å legge grunnlaget for optimal læring ved å satse på sunne kantiner og fysisk aktivitet i skolehverdagen, samt å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste. Det er et mål at det internasjonale arbeidet skal integreres som en naturlig del av skolen og fagopplæring, slik at det bidra til økt læringsutbytte for elevene. Elevenes læring må være styrende og det internasjonale engasjementet må være innen de rammer som gjelder for elever og lærere. En felles internasjonal strategis skal være utarbeidet innen utgangen av 2016. Økt gjennomføring Frafallet i videregående opplæring har holdt seg stabilt over tid. I følge Eifred Markussen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanninger, er det slik at jo lenger vi beholder elevene, jo bedre klarer de seg i arbeidslivet etter skolegang. Forskning viser at årsaken til frafallet i videregående skole, begynner allerede i barnehagen. Dette innebærer at fokus må settes på utdanning og oppfølging fra barnehage til videregående skole. Heving av kunnskapsnivået er et langsiktig prosjekt, som krever bevist jobbing fra en rekke aktører. Tross ulike tiltak for å redusere frafallet, er det ingen tegn til særlig forbedring. Andelen uten fullført kompetanse etter 5 år ligger stabilt på 30 % på landsbasis. Det er stor forskjell på studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant de studiespesialiserende utdanningsprogrammene er det 16 % som er uten formell kompetanse etter fem år, mens tilsvarende tall for yrkesfaglige utdanningsprogram er på hele 45 %. Resultatene viser at frafallet er størst i overgangen mellom vg2 og lære/vg3. Dette følges spesielt opp gjennom iverksatte prosjekter. For å arbeide målrettet der utfordringen er størst, ble det i mai 2014 søkt om støtte fra Utdanningsdirektoratet til utprøving av læreplasskurs: «modell for å kvalifisere ungdommer til å få læreplass, øke gjennomføring og systematisere arbeidet med formidlingen». Telemark fylkeskommune samarbeider dessuten med NAV i flere kommuner for å få til opplæring for elever med spesielle behov for tilrettelegging. For å sikre at elevene i større grad gjennomfører og består videregående opplæring, må samarbeidet med kommunene forbedres. Det er store utfordringer knyttet til en marginal elevgruppe med ungdomsrett som har store atferdsproblemer og tung rusproblematikk. Det er nødvendig å opprette gode tilpassede opplæringsløp for denne gruppa, da de kan gi en utrygg skolehverdag for andre elever og ansatte ved skolen. For å nå måla om bedre gjennomføring og høyere læringsutbytte, må avdeling for videregående opplæring også søke mer samarbeid med ulike kompetansemiljøer. Like viktig er det å samarbeide og lære av arbeidslivet, slik at vi kan gi elevene opplæring i tråd med arbeidslivets behov. Samtidig må vi erkjenne at det er krevende å gi et skoletilbud som er i tråd med arbeidslivets behov, elevenes ønsker og fylkes-kommunens økonomiske ramme. Dimensjonering av skoletilbudet i yrkesfag bør være så godt tilpasset bedriftene behov at igangsetting av vg3 løp i skole blir minimalt. I fag Telemark fylkeskommune kan ha læreplass, må det vurderes om det er bedre økonomi (og bedre læring) å øke antallet som har læreplass hos Telemark fylkeskommune som arbeidsgiver, fremfor vg3 i skole. 28 Omtrent halvparten av elevene som går et grunnkompetanseløp, kan formidles til opplæring i bedrift som lærekandidater. De resterende har rett på et tredje opplæringsår i skole. Dette tilbudet bør videreutvikles for i størst mulig grad å ivareta denne elevgruppa. Telemark fylkeskommune etablerte høsten 2012 egen fylkeskommunal PPT i inntaksområde A. Fra 2014 er PPT og OT i inntaksområde A, organisert under samme ledelse. I inntaks-område B har fylkeskommunen samarbeidsavtaler med Midt-Telemark og Vest-Telemark PPT-kontor. Disse samarbeidsavtalene er sagt opp med virkning fra 2016. Målet er å sikre en god og lik kvalitet på tjenesten i hele fylket. Forslag til organisering legges frem til politisk behandling våren 2015. Karriereveiledning skal hjelpe personer, uavhengig av alder, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Selv om fylkeskommunen på mange områder har et godt samarbeid med kommunene, NAV, Høgskolen i Telemark og Karrieresenter Telemark, er arbeidet i gang med å få etablert et partnerskap for karriere-veiledning. Mange elever velger VG3 påbygging etter å ha fullført VG2 yrkesfag. Fra høsten 2014 tilbys også VG4 påbygging etter fullført fag-/svennebrev. Rett til VG4 påbygging, blir trolig vedtatt inn i opplæringsloven av stortinget i juni 2014. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det en utfordring å få til et forpliktende samarbeid med arbeidslivet. Det trengs flere lærlingplasser og alternative opplæringsarenaer i fylket. Elektrobransjen har inngått den første samfunnskontrakten med fylkeskommunen, men det er ennå et stort potensiale i forpliktende samarbeid mellom private, frivillige og offentlige aktører. Det er et mål å få tegnet flere kontrakter. Det er behov for å konkretisere og intensivere arbeidet med å skaffe flere nye opplæringsbedrifter og følge opp de bedrifter som allerede er godkjent. Undersøkelser viser at vi trenger flere fagarbeidere i årene fremover. En styrking av informasjon og markedsføring om tegning av lærekontrakter blir derfor viktig. Fagforum innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal videreutvikles i perioden. De er verdifulle fordi de har en sammensetning av aktører fra skole og arbeidsliv, prøvenemnd og opplæringskontor. Fokus er på gjennomføring og et høyest mulig læringsutbytte, og derfor blir det viktig å få til fagforum innen alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeidsledigheten øker mest blant de aller yngste i Telemark. Ved utgangen av februar 2014 var det 110 ledige under 20 år, noe som er en økning på 11 prosent fra februar 2013. Telemark har også flere unge uføre ungdommer enn landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord en ungdomsutfordring i Telemark som ingen av aktørene kan løse alene. Telemark fylkeskommune vil videreutvikle samarbeidet mellom programområder og relevante universitets- og høgskolemiljøer slik at det gir forståelse og innsikt i hvor viktige teoretiske fag er i en yrkesmessig sammenheng. Ungdomsbedrift og entreprenørskap skal benyttes som en undervisningsmetoden der det er naturlig. Telemark fylkeskommunen skal sørge for videregående opplæring for voksne. Økt kompetanse er bra for den enkelte, arbeidslivet, samfunnet og folkehelsa. Fylkeskommunen skal gi alle voksne søkere med rett et tilrettelagt, fleksibelt og godt tilbud innen rimelig tid i tråd med gjeldende lovverk. Voksenopplæringstilbudet har de siste årene vært på et minimumsnivå. Andelen voksne i videregående opplæring som har bestått i løpet av 3 år var i 2012 for Telemark 53,4 %. Dette er over landsgjennomsnittet på 47,6 %. Det er behov for en styrking av voksenopplæringstilbudet. Strategi for voksenopplæringen legges våren 2014 frem til behandling i hovedutvalg for kompetanse 29 7.3 Resultatmål Fra 2015 er forslaget to hovedutfordringer: Økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Målet er at elevene/lærlingene skal oppnå mest mulig læring og at fleste mulig fullfører med bestått. Så må vi være på vakt overfor spenningen/konflikten mellom disse to måla. Kvaliteten som kreves for å bestå/fullføre, kan utfordre målet om økt gjennomføring. Dette bety at utfordringene endres fra fire til to. Dette fordi et godt læringsmiljø er en for-utsetning for å oppnå økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Å utvikle gode samarbeids-arenaer er et tiltak for å oppnå økt læringsutbytte og/eller økt gjennomføring. I tråd med utfordringene er resultatmålene presisert. Gjeldende resultatmål innen området utvikle gode samarbeidsarenaer, er foreslått flyttet til prioritert satsningsområde. Begrunnelsen for dette er at resultater fra samarbeid er vanskelig å sette måle indikatorer på, men det er et viktig og prioritert satsningsområde. Resultatmålet «Ingen indikatorer i læringsmiljøet skal vise negative resultat (dvs. røde på elev- og lærlingundersøkelsen)» foreslås slettet. Dette fordi det er indikatorer i under-søkelsene som ligger utenfor Telemark fylkeskommunes kontroll (eks. rådgivning i grunn-skolen) og fordi indikatorene samlet sett for hele Telemark fylkeskommune utjevner seg og ikke havner på rød indikator. Arbeidet med læringsmiljøet er viktig og en forutsetning for å oppnå økt læringsutbytte. Dette arbeidet skal fortsette, men resultatmålet har vist seg å være en dårlig indikator. Resultatmålet «Ingen fellesfag innen matematikk skal ha et negativt avvik på men enn 0,2 karakterenheter i forhold til nasjonalt nivå» foreslås slettes. Dette fordi det står i konflikt med målet om minst nasjonalt nivå i de viktigste fellesfagene. Utfordringer: Økt læringsutbytte Resultatmål Faglige resultater i de norsk, engelske, matematikk, naturfag, skal ligge minst på nasjonalt nivå. Lærlinger med bestått resultat på fagprøven skal være på minst 95 %. Ingen avvik større enn 0,2 karakterenheter mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter. Økt gjennomføring 75 % av elevene skal gjennomføre og bestå vgo i løpet av 5 år. Heva lærekontrakter skal ikke utgjøre mer enn 5 % av det totale antallet kontrakter. Minst 60 % av voksne i videregående opplærings skal ha bestått i løpet av 3 år. 30 7.4 Prioriterte satsingsområder Innen økt læringsutbytte Kompetanseutvikling av lærere og skoleledere med særlig vektlegging av minoritetsspråklige, IKT, klasseledelse, vurdering for læring og prioriterte fagområder. Ha et bevist forhold til kompetansekrav ved tilsetting. Kompetanseplanen må videreutvikles til et god system for gjennomføring av kompetansetiltak innen fellesområder og for individuelle planer. Iverksette gode utviklingsprosjekter og tiltak. Alt med fokus på at elevenes læringsutbytte styrkes. Innen økt gjennomføring Videreføre samarbeidet med tydelige resultatmål mellom grunnskolen og fylkets videregående skoler. Tilsvarende for innhold og organisering av fagforum, samt etablering av flere fagforum. Videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring og tett oppfølging av elever. I løpet av perioden må Ny GIV- prosjektene tas inn i ordinær drift , og det må vurderes om alternative opplæringsløp skal tas i bruk. Gi et godt voksenopplæringstilbud. Øke antallet nye lærlingbedrifter. Arbeidet med utarbeidelse av regional plan for oppvekst og kompetanse er politisk vedtatt. Arbeidet er i oppstartsfasen våren 2014. Dette arbeidet blir viktig kommende år, da planen skal til sluttbehandling i fylkestinget i 2015. I løpet av perioden skal nye Skien videregående skole være bygget og tatt i bruk. Dette er det største prosjektet Telemark fylkeskommune har. Det vil bli vektlagt at denne prosessen kvalitetssikres og holder planlagt fremdrift. I tillegg skal det i perioden bygges tilbygg ved Skogmo og Hjalmar J. videregående skole. Det vektlegges at prosjektene bygges med tanke på fremtiden. Telemark fylkeskommune skal i 2016 ta i bruk nytt skoleadministrativt system «Visa FLYT Skole». Arbeidet har startet. I 2015 vil detaljplanlegging foregå, og innføring i 2016. Til dette arbeidet må det påregnes bruks at ekstra ressurser i gjennomføringsfasen. Effektivitets-gevinsten må i løpet av 2015 klargjøres og deretter tas fra 2016. Som de øvrige virksomhetsområdene skal også videregående opplæring i tillegg ha et aktivt engasjement for å møte folkehelseutfordringene og et internasjonalt engasjement for kunnskapsutvikling og læring. Det skal arbeides for at alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine». Dette innebærer å følgje de nasjonale retningslinjene for skolemåltidet. Det skal også arbeides med at alle videregående skoler tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet av skoledagen. Når det gjelder internasjonalt engasjement, skal det utvikles en internasjonal strategi på opplæringsområdet innen utgangen av 2016. I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere og samarbeidsaktører. 31 7.5 Driftsrammer 2015-2018 Videregående opplæring B 2014 2015 2016 2017 2018 908 918 891 418 884 418 881 418 878 418 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Den reduserte rammen innen området vil i all hovedsak bli tatt ut gjennom nedgang i elev-tallet og stykkprisfinansieringen til de videregående skolen. For å oppnå best mulig resultater innen området, må en være opptatt av effektiv drift og stramme interne prioriteringer. Avdeling for videregående opplæring er involvert i flere gevinstrealiseringsprosjekter. Omlegging til helelektronisk post/arkivsystem i fylkeskommunen forventes å gi innsparing. Det samme gjelder overgang til det omtalte nye skoleadministrative systemet VISMA flyt. I den pedagogiske IKT-strategien er det vedtatt økt satsing på nettskolen og koordinert innkjøp og bruk av pedagogisk programvare, to satsinger som begge forventes å gi innsparings-effekt. Innen spesialundervisning og tilbudet til ikke-rettselever tas det sikte på en reduksjon. Dette for å få rom til flere tiltak knyttet til minoritetsspråklige og innen voksenopplæring. 8 Tannhelse 8.1 Om rammeområdet Tannhelse omfatter Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark fylkeskommune som er begrunnet i Lov om tannhelsetjenesten. Virksomheten hadde i 2013 132 ansatte som er fordelt på spesialister i rotfylling, tann-regulering og kirurgi, 44 allmennpraktiserende tannleger, 15 tannpleiere, 63 tannhelse-sekretærer og 2,5 årsverk i administrasjonen. Tannhelsetjenesten ble omorganisert i 2013 og klinikklederne har nå fått ansvar for daglig drift, budsjettkontroll og personal. Som følge av dette ble overtannlegefunksjonen nedlagt fom 01.01.2014. Tannhelsetjenesten leier for tiden 15 «vanlige» klinikker og har brukerrettigheter for narkoseklinikk ved sykehuset i Porsgrunn og klinikk ved fengslet i Skien. 8.2 Status og hovedutfordringer Brukere Tannhelsen i Telemark blir stadig bedre, men det er ennå betydelige utfordringer knyttet til kulturelle, sosioøkonomiske og demografiske forskjeller både i distriktene og i byområdene. For 5åringer har Telemark oppnådd målet om bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet, men for 12- og 18-åringer er man ikke helt i mål. Det skjuler seg likevel store variasjoner innenfor de ulike gruppene. Til tross for økt velferd i samfunnet øker omfanget av svake pasientgrupper med dårlig tannhelse og omfattende behandlingsbehov. Eldre og kronisk syke pasienter har behov for komplekse og kostbare restaureringer for å få dekket grunnleggende behov som tygge- og talefunksjon med funksjonelle løsninger som muliggjør et aktivt liv og estetiske løsninger som er sosialt akseptable. Kostnadene for å løse disse utfordringene vil fortsette å øke, men det er ikke kommet signaler om at statlige tilskudd vil bli justert tilsvarende 32 Dersom den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark skal nå sine målsetninger forutsetter dette koordinert innsats og samhandling med Folkehelseteamet og en rekke aktører i kommunene som Helse- og omsorgstjeneste, skoler, barnehager og helsestasjoner. Etableringen av forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene må videreføres og følges opp gjennom samhandling og koordinerte tjenester. Det forventes et økt behov for spesialisttjenester som kan dekkes gjennom virksomhetens egne ansatte eller i samarbeid med private spesialister. Behandlingen av barn og unge er for «intensiv» i Telemark som følge av at innkallings-intervallene er for korte. Barn med sunne tenner og god munnhygiene bør innkalles i intervaller på 1,5-2 år, slik nasjonale retningslinjer anbefaler. Samtidig må behandlingen i større grad tilpasses regjeringens LEON-prinsipp (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) slik at tannpleiere i større grad utgjør førstelinjetjenesten i virksomheten. Tannhelsetjenesten vil følge opp det tette og omfattende samarbeidet med folkehelse på de ulike arenaer hvor dette har vist seg fruktbart, spesielt på skoler og i barnehager, men også på helsestasjoner og på syke- pleie- og aldershjem. God tannhelse og sunne levevaner etableres i første rekke utenfor våre klinikker, og mulighetene til å nå store grupper er større på slike arenaer enn på klinikkene. Bemanning Strukturreformen i Telemark fylkeskommune ble vedtatt i 2004 og har bidratt til bedre behandlingstilbud, større klinikker med bredere fagmiljø og økt stabilitet i bemanningen. Likevel er det utfordringer i rekruttering av fagpersoner til enmannsklinikker hvor ambulering til naboklinikker er nødvendig. I kommende periode vil det være påkrevd å sluttføre strukturreformen i henhold til Fylkestingets vedtak i 2004. Dagens tannleger er utdannet med fokus på teamarbeid hvor etablering av sentralklinikker var et viktig virkemiddel for solide fagmiljø og stabil bemanning. I Vest-Telemark vil vi flytte klinisk virksomhet fra Edland, Dalen og Høydalsmo til sentralklinikken i Åmot. Tannklinikken i Treungen har for lavt pasientgrunnlag så her etterstrebes et samarbeid med AustAgder. Virksomheten står foran et merkbart generasjonsskifte både for tannleger og tannhelse-sekretærer i kommende periode. Rekruttering av autoriserte tannhelsesekretærer er et nasjonalt problem. I Telemark fylkeskommune er 66,6 % av tannhelsesekretærene eldre enn 50 år og tiltak for bedre og alternativ rekruttering må settes i verk i nær framtid. Variasjon i faglige oppgaver med mulighet til å anvende et bredt spekter av kliniske ferdigheter er viktig for rekruttering og stabilitet i bemanningen. Det etterstrebes derfor en god fordeling av fritt klientell og betalende pasienter i den grad dette lar seg gjennomføre geografisk og i forhold til bemanning på den enkelte klinikk. Derigjennom reduseres tendensen til «overbehandling» av barn og unge i forhold til inntektsbringende behandling av voksne pasienter, samtidig som personalet får opprettholdt og videreutviklet bred klinisk kompetanse og ferdigheter. Den økte satsingen på Folkehelse de siste årene berører også tannhelse. Oppgavene med informasjon, rettledning og oppfølging av pasienters egen innsats for sunt kosthold og god tann- og munnhygiene er en sentral oppgave for tannpleiere. Telemark fylkeskommune har ennå ikke etablert en folkehelsekoordinator innenfor tannhelse og det har ikke vært mulig å rekruttere tannpleiere til denne rollen ved intern utlysning. Det bør vurderes å tilføre ekstra midler til denne stillingen for å muliggjøre ekstern rekruttering, da tannpleierdekningen i fylket fremdeles er lavere enn ønskelig. Kompetanse Målrettet utvikling av kompetansen i Den offentlige tannhelsetjenesten er nødvendig for å kunne møte framtidens behandlingsbehov. Tidligere har tannhelsepersonalet stått fritt til å velge oppfølgingskurs innenfor ulike odontologiske fagfelt, men med store endringer i 33 behandlingspanoramaet er det viktig å samordne all kompetanseheving både innenfor hver enkelt faggruppe og i samarbeidet mellom de ulike grupper av tannhelsepersonell. Etableringen av spesialisttilbud i rotfylling, tannregulering og kirurgi er tiltak som er kommet befolkningen og tannhelsepersonell i fylket til gode, fordi de utgjør en viktig faglig ressurs for hele virksomheten. Det økende behovet for komplekse tannrestaureringer og –erstatninger fordrer spesialistkompetanse og målet er å sikre spesialist innenfor dette feltet i løpet av perioden. Tannklinikken Skien bidrar i dag positivt til rekruttering, faglig mangfold og solid kompetanse gjennom sitt samarbeid med UiT og dette har ringvirkninger for hele fylket. Det er derfor viktig at dette samarbeidet videreføres i samme omfang som nå. Bedre samhandling og optimering av ressursfordeling Bedre samhandling med kommuner og helsepersonell på ulike nivå er i dag en utfordring og et nytt datasystem som ventes tatt i bruk høsten 2014 vil øke muligheten for viktig og sikker overføring av vital informasjon. Systemet muliggjør også bedre oversikt over pasientbehov og behandlingssituasjon på fylkeskommune-, klinikk- og behandlernivå, slik at ressursfordelingen innenfor fylket kan optimeres. Sammen med Kvalitetslosen vil denne nyvinningen utgjøre et solid verktøy for ivaretagelse av pasientrettigheter, samt registrering og oppfølging av avvik for bedre pasientsikkerhet i virksomheten. Det nye elektroniske journalsystemet er modulbasert og betydelig mer fleksibelt med hensyn til utstyr og kombinering av ulike leverandører for bl.a. røntgen, en direkte kostnadssparende effekt. Rapporteringen av gevinstene som forventes ved innføringen av dette elektroniske verktøyet vil skje i henhold til utarbeidet gevinstrealiseringsplan. 8.3 Resultatmål Målene for tannhelsetjenesten ligger fast, men for kommende budsjettperiode er det i tillegg lagt inn et nytt mål om forebyggende arbeid, knyttet til folkehelseaspektet. Utfordringer Resultatmål Tjenestetilbudet til prioriterte grupper er tannhelsetjenestens primære oppgave. Tannhelsen hos indikatorårskullene (5,12 og 18 år) skal være like god som landsgjennomsnittet Andelen av eldre og kronisk syke som får tilbud og behandling skal økes til 40 % mot dagens 30 % Voksne betalende pasienter skal ha et faglig solid tannhelsetilbud i rimelig avstand fra sitt bosted Tallet på betalende pasienter skal være stabilt eller økes Inntjeningen fra betalende klientell skal utgjøre minst 50 % av nettobudsjettet til tannhelsetjenesten 34 8.4 Prioriterte satsingsområder Behandlingen av barn og unge bør tilpasses nasjonale anbefalinger og innkallingsrutiner endres. Etablerte rutiner med årlig innkalling av denne gruppen er for hyppig, og for de aller fleste vil innkallingsintervallene kunne forlenges til 1,5-2 år. Varierte arbeidsoppgaver må etterstrebes da alt personell har et sterkt ønske om å få bruke hele sitt kompetansespekter og benytte bredden av sine kliniske ferdigheter. Dette er en av de viktigste faktorene for å sikre stabil bemanning. Styrking av kompetanse for å kunne tilby tidsmessig behandling av høy kvalitet til prioriterte pasienter med komplekse behandlingsbehov. Spesialist i tannerstatninger som kroner, broer og implantater bør ansettes i perioden. Tannpleiernes rolle med utadrettet og oppsøkende virksomhet skal styrkes for økt kunnskap og endret adferd knyttet til kosthold og egeninnsats for bedre munnhygiene med spesielt fokus på de som trenger det mest Som følge av tidligere års merforbruk, har tannhelsetjenesten særlige økonomiske utfordringer. Dette kan best løses gjennom solid faglig arbeid og effektiv drift. Tett og regelmessig budsjettkontroll hvor utgifter tilpasses inntekter i den grad dette er mulig, må derfor tillegges stor vekt i alt arbeid. Som de øvrige virksomhetsområdene skal også tannhelse i tillegg ha et aktivt engasjement for å møte folkehelseutfordringene. Målet er at samarbeidet med kommunale virksomheter på arenaer utenfor klinikkene skal økes fra dagens 1500 timer til 2000 timer. Hovedfokus skal være utadrettet og oppsøkende tilbud til barn, unge, eldre og kronisk syke og eldre på deres «arenaer». I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere og samarbeidsaktører. 8.5 Driftsrammer 2014-2017 Tannhelse B 2014 63 719 2015 62 719 2016 61 719 2017 60 719 2018 59 719 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Økonomien er fremdeles anstrengt i tannhelsetjenesten i TFK. Grunnet høye kostnader til langsiktig inngåtte leie-, drifts- og arbeidsavtaler vil dette ikke kunne endres på kort sikt. Det vil være mulig å frigi ressurser fra behandling av barn og unge. I dag innkalles denne gruppen oftere i Telemark fylkeskommune enn nasjonale anbefalinger tilsier, til tross for at tannhelsen til gruppen som helhet ligger på landsgjennomsnittet. Utover dette vil innsparinger kunne gjennomføres ved økt inntjening eller ved at stillinger holdes vakante i lengre eller kortere perioder. 35 9 Regional utvikling 9.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet har ansvaret for å utvikle fylkeskommunen som ledende regional utviklingsaktør og skape en positiv samfunnsutvikling i Telemark. Rammeområdet har en stor bredde i fagområder som omfatter næringsutvikling, reiseliv- og stedsutvikling, kultur og idrett, internasjonalt arbeid og forvaltning av kulturminner, miljø og naturressurser. 9.2 Status og hovedutfordringer I regional planstrategi for Telemark er det lagt til grunn flere grunnleggende utfordringer for regional utvikling i fylket. De regionale planene og strategier som er utarbeidet har overordnet fokus for prioritering og ressursinnsats. Det skal kontinuerlig søkes etter koplinger mellom tiltak i de årlige handlingsprogrammene som kan bidra til å forsterke arbeidet med UNESCOverdensarvprosjektet, Telemarkskanalen Regionalpark og prosjektet VRI Telemark (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). Telemark har hatt den svakeste arbeidsplassutviklingen både i offentlig og privat sektor de siste årene av alle fylkene, men det er den svake utviklingen i privat sektor som har hatt størst negativ betydning. Den viktigste oppgaven for rammeområdet er å få et best mulig samarbeid mellom og samordning av forvaltningsoppgaver og virkemidler for å arbeide for å nå de overordna målene – økt arbeidsplassvekst og attraksjonskraft som bo og arbeidssted, og dermed økt bosetting i Telemark. Næringsutvikling og innovasjon Nyskapende kunnskapsmiljø på tvers av fagfelt, bransjer og geografi er nødvendige for å møte kommende utfordringer. Visjonen i vedtatt FoU-strategi for Telemark er «Forskning skal gi ny kunnskap og styrke bærekraftig utvikling». Satsing på kunnskap og nyskaping skal bidra til å fremme en kunnskapskultur fra barnehage til høyskolenivå, samt legge til rette for bærekraftig utvikling i Telemark. Små og mellomstore bedrifter (SMB) og offentlig sektor er av stor betydning for en bærekraftig utvikling av Telemark, men den høye andelen av innovative bedrifter er i stor grad konsern. For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i SMB’er og offentlig sektor gjennom økt forskningsinnsats og forsterket regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. En betydelig reduksjon i regionale utviklingsmidler er utfordrende for mål-setningene om vekst i form av bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, kompetanseutvikling og innovasjon. For å sikre realisering av nye investerings- og utviklingstiltak må det derfor satses sterkere på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler og prioritering av tiltak som skaper arbeidsplasser og øker konkurranseevne. I kommuner med høy bærekraft har innbyggerne høy utdannelse, høy kjøpekraft og den aldrende befolkningen kompenseres ved innflytting og høye fødselstall. Det vil ha en svært positiv effekt om unge mennesker som har ferdigstilt høyere utdannelse velger å bosette seg og etablere familie i Telemark. Samtidig gir dette bedrifter og offentlige virksomheter tilgang til nyutdannede med verdifull kunnskap og nye impulser. Det er hard konkurranse mellom regionene om de beste talentene. Det er derfor etablert en regional traineeordning for å rekruttere de beste ressursene til Telemark. For å lykkes med satsningen er det viktig å rekruttere flere virksomheter fra hele fylket til satsningen og benytte ordningen til å utvikle merkevaren Telemark utenfor fylkets grenser for å skape tilflytting og økt omdømme som arbeidsregion. Det bør i LTP-perioden vurderes nye tiltak for å knytte studenter i høyere utdanningsløp fra andre regioner sterkere til virksomheter i Telemark, slik at fylket vurderes som et attraktivt bosted når utdanningen er fullført. 36 For å oppnå målene i gjeldende FoU-strategi er det viktig med bedre samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor for å gjøre regionen mer nyskapende og bedre rustet til å møte framtiden. VRI-programmet for perioden 2014 – 2017 er startet opp og er et viktig verktøy rettet mot SMB’er for å videreutvikle denne samhandlingen og øke innovasjonsevnen. Telemark fylkeskommune har ledet dette arbeidet siden 2007 og ser tydelige resultater fra satsningen ved at flere bedrifter har sterkere fokus på innovasjonsdrevet utvikling og strategisk bruk av regionalt, nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat for å videreutvikle bedriften. Telemark Fylkeskommunes eierskap i Oslofjordfondet og Innovasjon Norge er viktig for å forsterke satsingen og gi mulighet for økte ressurser til bedrifter som satser på forsknings-basert innovasjon. Det er utfordrende å få flere bedrifter til å utvikle egne innovasjons-strategier og dette arbeidet er prioritert for å sikre en bærekraftig økonomisk næringsutvikling. Dette er den avsluttende VRI-perioden med delfinansiering fra Norges Forskningsråd og gjennom prosjektet må fylkeskommunen bli forberedt på utfordringen med regionalt FoU-ansvar fra 2017. I vedtatte Regional plan for nyskaping og næringsutvikling er det satt mål om flere nyetableringer og mer nyskaping. Det er i løpet av 2012, 2013 og 2014 igangsatt flere langsiktige strategiske satsinger med dette som målsetning i Telemark. Nyetableringer, overlevelse- og vekstevne vil prioriteres i LTP-perioden. Mangel på regional risikovillig kapital har vært påpekt som en årsak til at Telemark har lav vekst i arbeidsplassetablering. Det finnes ikke et såkornfond i Sørøst-Norge. Derfor er det etablert et forvaltningsmiljø som konkurrerer om å få etablert ett av de nye nasjonale såkornfondene til Telemark og Agder. Selv om såkornfondene er nasjonale vil en regional etablering gi større muligheter for å få risikovillig kapital inn i markedet og være svært viktig for næringsutviklingen. Telemark Fylkeskommune vil støtte oppunder de prosessene som er nødvendig for at dette skal lykkes i LTP-perioden. Nettverket Telemark Offshore ble etablert i 2012 og har som mål at Telemark skal få økt andel av verdiskapingen knyttet til olje- og gassindustrien. Medlemsmassen er blitt stor og består primært av SMB’er. Nettverket må i LTP-perioden bli en synlig aktør overfor de store kundene og øke samhandlingen mellom aktørene. Prosjektet «Invest in Telemark» ble startet i 2013 med mål om å bidra til mellom 300 og 500 nye arbeidsplasser ved større nyetableringer til Telemark innen 2016. Prosjektet er et viktig bindeledd for å skape koblinger og markedsføre Telemark som en attraktiv region å etablere seg i, men også for å synliggjøre eksisterende bedrifter og nettverk i Telemark overfor attraktive markeder som kan bidra til økt verdiskaping. Fra 2014 så vil prosjektet ha et nært samarbeid med de regionale næringsselskapene. Prosjektet «Telemark Online» ble startet i 2014 og har som mål å gjøre næringsliv og offentlig sektor i Telemark ledende på bruk av internett for å gi raskere vekst i næringslivet og internasjonal synlighet av Telemark som et unikt fylke. Telemark Fylkeskommune er den første fylkeskommunen som leder et slikt prosjekt i samarbeid med Google, Innovasjon Norge Telemark og regionale sparebanker. Prosjektet har en varighet på 1.5 år og det vil være viktig i LTP-perioden å sikre kompetanseutvikling i hele fylket. Entreprenørskap har prioritet både i FoU-strategien og regional plan for Nyskaping- og næringsutvikling. Industriinkubatoren Proventia (Herøya Industripark) ble tatt opp i det nasjonale programmet av SIVA i 2013. Det ble i 2014 opprettet en samarbeidsavtale mellom Proventia og Gnisten Inkubator (Notodden, ikke SVA-inkubator), og det vil i LTP-perioden være viktig å videreutvikle samarbeidet for å utvikle flere vekstkraftige virksomheter. Telemark fylkeskommune er deleier og gir finansiell støtte til begge inkubatorene. Med inkubatorsatsingen i Proventia og Gnisten, samt næringshagesatsingene Vest-Telemark Næringshage (Kviteseid) og Fyresdal næringshage er det viktig å finne gode samarbeids-arenaer som gjør at tilbudet dekker hele Telemark. Dette krever at kommuner og regioner i Telemark støtter 37 opp om og bidrar inn i samarbeidsarenaene. Målet er at tjenestetilbudet skal legge til rette for idèinnehavere, studentbedrifter, FoU-kommersialisering og vekstbedrifter med nye prosjekter på en best mulig måte. Bærekraftig struktur og drift av etablerings-kontorene i Telemark må implementeres i LTP-perioden, da finansiering gjennom regionale utviklingsmidler avsluttes i 2014. Det blir viktig i LTP-perioden å samordne ressursene som «tilretteleggere» for næringslivet i Telemark og utvikle gode vekstmiljøer basert på regional kompetanse. Flere kommuner og områder i Telemark har reiseliv som sin viktigste næring, spesielt sett i lys av økonomiske ringvirkninger og arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Reiselivets grunnleggende utfordring er at næringen bærer kostnader som andre næringer har fordel av, ikke minst innen handel som er blitt den største bransjen i næringslivet i Telemark. For å snu trenden med fallende markedsandeler for reiselivet i Telemark vil det være viktig å videreutvikle samarbeidet mellom offentlig virkemiddelapparat og en samordnet reiselivsnæring for å oppnå økt gjennomslagskraft i nasjonalt og internasjonalt marked. Arbeidet med den regionale fordelingen av oppgaver og roller stoppet opp i 2014 og gjør det utfordrende å løse fellesoppgaver som er nødvendig for at Telemark skal kunne arbeide i fellesskap for vekst i antall besøkende. Det vil prioriteres i LTP-perioden at Regional plan for reiseliv og opplevelser blir brukt av alle reiselivsaktørene slik at offentlige midler får størst mulig effekt sammen med næringens egne ressurser på en effektiv og samordnet måte. Regional plan for reiseliv og opplevelser må revideres i LTP-perioden sett i lys av endring i nasjonale føringer. I tråd med Regional plan for reiseliv er merkevarebygging av Telemark sentralt. Implementeringen av den nye merkevareplattformen er startet og brukes nå av flere aktører. Gaustatoppen og Gaustabanen er sterke attraksjonene, en viktig del av profileringen av Telemark og har et stort potensiale for verdiskapning. Det er ønskelig at eierskapet i Gaustabanen forblir i offentlig eie etter at Forsvarsbygg trekker seg ut i 2014. Fylkes-kommunen er i dialog med Tinn og Hjartdal kommune om fremtidig deleierskap i Gaustabanen, og en evt. driftsmodell bør innarbeides i LTPperioden. Telemark som merkevare og profileringen av Telemark som kontrastenes fylke omfatter mer enn reiselivet. Det er en utfordring å få flere næringslivsaktører til å ta i bruk merkevareplattformen for å profilere Telemark som en helhet, og implementeringen vil derfor være viktig gjennom LTPperioden. Årlig brukes store beløp i Norge på ulike stedsutviklingstiltak som ikke kan dokumenteres å ha effekt på stedets vekst eller attraktivitet. Telemark Fylkeskommune fikk i 2013 innvilget støtte fra Oslofjordfondet til prosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet vil i LTPperioden gi fylkeskommunen og kommuner i Telemark metodeverktøy til utarbeiding av regionale og kommunale planstrategier og muliggjøre mer treffsikre valg av strategier for økt attraktivitet. Dette vil bidra både til reduserte kostnader og høyere kvalitet i offentlig utviklingsarbeid. Telemark Fylkeskommune har i prosjektet et tverrfaglig samarbeid mellom egne avdelinger og et regionalt samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Østfold og Vestfold, samt utvalgte kommuner i hvert av fylkene Internasjonalt Telemark fylkeskommunes vedtatte Internasjonale strategi mot 2020 har som mål å gjøre det lettere for både offentlig virksomheter og private aktører i Telemark å arbeide med inter-nasjonale utfordringer og muligheter. Det internasjonale arbeidet er en sentral del av den regionale utviklingspolitikken. Internasjonale avtaler, samarbeid, erfaringsutveksling og politikkutvikling gir verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer. Norske myndigheter v/UD har understreket at fylkeskommuner og kommuner spiller en stadig større rolle i utformingen og utøvelsen av norsk utenrikspolitikk. I 2014 ble verdens største forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 lansert av EU med hovedfokus på å utvikle konkurransedyktig næringsliv, løse samfunnsutfordringer og fremragende 38 forskning. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med andre europeiske land. Telemark fylkeskommune bør i LTP-perioden være en pådriver for å øke deltakelsen fra Telemark for å øke internasjonalt samarbeid og tilførsel av midler som kan danne grunnlag for nye arbeidsplasser gjennom FoU og innovasjon. Telemark fylkeskommune bør være aktiv innen europeiske programmer og bidra til å bruke de muligheter for samarbeid EØS-avtalen gir. Interreg startet opp med en ny periode i 2014. Per april 2014 er oppgitte tema for programmene; bærekraftig transport, klima/miljø- problemstillinger og innovasjon. Utvikling av prosjektsøknader og deltakelse i Interreg-programmer er ressurskrevende. Det vil være viktig med en tydelig tverrfaglig strategisk forankring i fylkeskommunen og en politisk prioritering av temaer der Telemarks ønsker å delta med i LTP-perioden. Fylkestinget vedtok i 2012 å utarbeide en USA-strategi, der reiseliv, utdanning og næringsutvikling prioriteres. Strategi og handlingsprogram «MidWest/USA 2013-2015» ble vedtatt av Fylkesutvalget i 2013 og samarbeidsprosjektet «MidWest USA 2013-2015» pågår der Telemark fylkeskommune, Innovasjon Norge Telemark, Telemark- og Vest-Telemark Museum, Høyskolen i Telemark og privat næringsliv deltar. Prosjektet har resultert i samarbeidsavtaler med staten North Dakota og Norway House i Minneapolis. En hoved-utfordring i LTP-perioden er å videreutvikle samarbeidet og skape målbare resultater. Kultur Strategi for kultur og kulturarv ble vedtatt i 2014 og har et perspektiv på 12 år. Det er en stor økonomisk utfordring å realisere delmål og tiltak i strategiplanen for perioden 2014-2017. Sammen med vedtatt strategi for idrett og friluftsliv omfatter strategiene hele det tradisjonelle kulturområdet. Som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og samarbeidspartner er dermed fylkeskommunen virksomhet forutsigbar. Ønsket utvikling innebærer brede, forpliktende partnerskap og intensjonsavtaler med institusjoner, frivillig organisasjonsliv og kommunene. Økte statlig finansiering av kulturtiltak i Telemark forutsetter regionale spleiselag. Fylkeskommunens driftsrammer presses når flerårige utviklingsprosjekter går over til varige driftstiltak og særskilt når det er behov for investeringer. Telemark er et fylke med sterke kulturtradisjoner fra kyst til fjell. Telemark oppleves i omdømmeundersøkelser å ha et attraktivt kulturtilbud, både på landsbasis og i enda sterkere grad blant fylkets egne innbyggere. I følge norsk kulturindeks (Telemarkforsking 2013) er det registrert 480 kunstnere i Telemark. Ved kulturinstitusjonene (museum, teater, kunstinstitusjoner, festivaler med statstilskudd, regionale frivillige organisasjonsledd) er det registrert 118 årsverk i 2014. 2/3 av kulturbudsjettet er bundet opp i regional samfinansiering for å utløse statlige tilskudd. Det innebærer at øremerkede statlige kulturbevilgninger og rammetilskudd kanaliseres gjennom fylkeskommunen og samordnes med fylkeskommunens tilskudd. De regionale kulturinstitusjonene som fylkeskommunen samarbeider med får i tillegg direkte statlige overføringer. Totalt tilføres kulturinstitusjoner i Telemark over 130 millioner i 2014 fra statlige midler gjennom samarbeidet med fylkeskommunen. Omfattende rapporteringsrutiner til staten er en ressurskrevende utfordring for fylkeskommunen, men det er en prioritert oppgave å lykkes i konkurransen om statlig finansiering i LTP-perioden. Telemarks første offisielle historie blir utgitt gjennom et omfattende bokverk i 2014. En viktig oppfølging i LTP-perioden er digitalisering av bokverket og formidlingstiltak i regi av Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Telemark er det eneste fylket som ikke har etablert en ordning for privathistorisk arkiv. I samarbeid med muséene i Telemark vil det arbeides for en etablering i løpet av LTP-perioden. En fullverdig etablering vil resultere i seks nye årsverk, men vil kreve omprioritering av driftsmidler innen kulturområdet. 39 Eierskapet til, og innholdet i regionteateret Teater Ibsen må avklares før en setter i gang utbyggingen av nye Skien VGS på Klosterøya. Mye tyder på at Vestfold fylkeskommune vil trekke seg ut av Teater Ibsen, og dette vil representere en stor utfordring for drift av teateret for eierne. Dans bør inn som et likeverdig kunstuttrykk som teater, og det ligger åpenbare synergieffekter ved samordning av både drift og anlegg mellom Teater Ibsen og MDD-linja ved Skien VGS. Konsolidering og videreutvikling inkluderer om lag 28 årsverk. I samarbeid med Telemark Museum og Skien kommune har realisering av nybygg ved Telemark Museum på Brekke høy prioritet. Dette er nødvendig for forvaltning og helårs formidling av kulturarven i vårt mest folkerike område med det største besøkspotensialet. Realisering av nybygg ved Telemark Museum vil kreve betydelig investering i LTP-perioden. Ved Lysbuen Kunst- og Industrihistoriske Museum på Tinfos i Notodden er det foretatt store investeringer for å nå målsettingen om statlig knutepunktfinansiert drift og virksomhetsoverdragelse til Norsk Industriarbeider-museum (NIA). Denne nye institusjonen blir navet i formidlingen av verdensarven på Notodden, men vil kreve økt driftstilskudd fra fylkeskommunen som vil være utfordrende i LTP-perioden. Det treårige prøvemedlemskapet i Sør-norsk filmsenter er forlenget med ett år ut 2014. Telemark er det eneste fylket uten noen permanent driftsavtale. I 2013 hentet filmaktørene ut tre ganger mer prosjektstøtte enn fylkeskommunens driftstilskudd, men hvis Telemark går inn med fast eierskap vil det kreve økte driftsmidler i LTP-perioden. Kulturminnevern Kulturarven i Telemark ikke er utnyttet godt nok som kilde til verdiskapning og utvikling av nye arbeidsplasser. En god kulturminneforvaltning vil også bygge opp under merkevaren Telemark og kulturarven bør i større grad benyttes som ressurs innen folkehelsearbeid, næringsliv, reiseliv og stedsutvikling. I dette ligger å utvikle en kulturminneforvaltning som tilrettelegger bruk og utvikling av kulturarven som samtidig sikrer kulturminneverdiene. En sentral utfordring i LTPperioden er økt innsats i UNESCO-verdensarvprosjektet for å sikre verdensarvstatus, samt oppfølging av verdensarvstatusen. I dette arbeidet er det nødvendig å øke interessen for bruk og bevaring av kulturarven gjennom kompetansespredning i form av formidling, deltakelse og opplæring. Telemark fylkeskommune skal forvalte kulturarven på en samfunnsmessig bærekraftig måte. Verdiskapning og næringsutvikling gjennom bruk av kulturarven er et prioritert område for fylkeskommunen i LTP-perioden. UNESCO-verdensarvsprosjektet gir nye utfordringer for kulturminneforvaltningen, men også helt nye og spennende muligheter for fylkeskommunen og Telemark. Kulturminneforvaltningens utfordringer søkes løst gjennom Strategi for kultur og kulturarv. I LTPperioden vil det utvikles prosjekter hvor næringsutvikling og verdiskaping får betydelig økt fokus. Telemark fylkeskommune vil møte disse mulighetene med en tverrfaglig satsning for å støtte opp om, og legge til rette for de som ønsker å satse innenfor verdensarven. Fylkeskommunen har ansvar for å fordele midler til freda bygg og anlegg i privat eie på vegne av Riksantikvaren. I 2014 ble midlene fra riksantikvaren til Telemark doblet sammenliknet med 2013. Det stilles svært strenge krav til oppfølging og rapportering på bruk av midler fra riksantikvaren, men det er en prioritert oppgave å lykkes i konkurransen om statlige midler til Telemark selv om dette er ressurskrevende. Telemark er et fylke med svært mange fredete bygg og anlegg og arkeologiske enkeltminner. Gjennom UNESCO-verdensarvsprosjektet og arbeidet med prosjektet «Fredninger langs kanalen», har antallet økt betydelig. I 2014 er det over 900 freda bygg og anlegg i Telemark, som er en tilnærmet dobling sammenliknet med 2004. Antallet registrerte arkeologiske enkeltminner er i 2014 om lag 9500, mens under halvparten av dette var kartlagt i 2005. 40 Veien til god kulturminneforvaltning går gjennom formidling for å øke forståelse og interesse slik at kulturarven blir ivaretatt og utnyttet på en bærekraftig måte i hele Telemark. Kulturminner gjør Telemark til et attraktivt sted å bo og besøke. Kulturarven er viktig i merkevaren Telemark gjennom å være bærebjelken i historien om Telemark og nåværende innbyggere. Kulturarven har også tiltrekningskraft på de utenfor Telemark. De aller fleste reisemål i Telemark har det til felles at de er kulturminner. Telemark fylkeskommune vil gjennom satsning på formidling legge til rette for at reiselivsnæringen trekker flere turister til Telemark og at det i økt grad blir et opplevelsesfylke for våre innbyggere. En av Telemark fylkeskommunes viktigste oppgaver er å legge til rette for verdiskaping. Kulturarv er en viktig kilde til verdiskaping, og bør brukes aktivt i folkehelsearbeid, reiseliv, næringsliv og stedsutvikling. Telemark fylkeskommunes rolle er å tilrettelegge for at andre skal kunne bruke kulturminner og miljø på en forsvarlig måte. Kulturarven i Telemark er en ressurs som kan brukes langt mer aktivt enn i dag. Gjennom Strategi for kultur og kulturarv er det lagt grunnlag for mer fokus på dette området gjennom å samarbeide med private og offentlige aktører som ønsker å utnytte og videreutvikle de verdiene kulturarven innehar. Telemark fylkeskommune ønsker å profilere arbeidet med kulturarv tydeligere, slik at enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner og kommuner lettere kan se hvordan det er mulig å samarbeide med fylkeskommunen. Å ivareta kulturarven bidrar til flere arbeidsplasser i Telemark. Først og fremst er dette håndverkere, men også aktører og eiere av kulturminner som Hydroparken (Notodden, Rjukan) og aktiviteter knyttet til reisemål som Jomfruland fyr, Ulefoss Hovedgård og Dalen Hotell skaper arbeidsplasser. Det er stort behov økt kompetanse blant håndverkere innenfor en hel rekke ulike tradisjonshåndverk. Dette behovet gjelder hele fylket og vil øke som følge av verdens-arvsøknaden. For å dekke etterspørselen er det behov for ulike ordninger fra kurs og seminarer til lengre utdanningsløp. Telemark fylkeskommune ønsker å være en pådriver i dette arbeidet og vil arbeide aktivt for å øke de tilgjengelige midlene til istandsettingsarbeid og kompetanseheving i Telemark i LTP-perioden. Kunnskap er avgjørende for hvordan samfunnet forstår og verdsetter kulturarven, og for hvordan fremtidens utfordringer for kulturarven kan møtes. Kompetanse trengs i alle ledd i forvaltningen. Telemark fylkeskommune har som mål å være en ledende aktør innenfor kulturminneforvaltningen gjennom å ivareta og videreutvikle høy intern kompetanse og å bygge kompetanse hos andre aktører. I samhandling med andre utviklingsaktører benyttes ekspertkompetanse innenfor fagfeltet fra fylkeskommunen for å drive utviklingsorientert kulturminneforvaltning. Utviklingsorientert kulturminneforvaltning og ikke minst økningen i antall kulturminner er en utfordring for rammeområdets eksisterende ressurser. Gjennom høy kompetanse innenfor fagfeltet i fylkeskommunen og lokalt i Telemark vil flere beslutninger kunne fattes regionalt og lokalt. Miljø, idrett og friluftsliv. Strategiplan for idrett og friluftsliv fastslår at fylkeskommunen skal være pådriver for etablering av interkommunale friluftsråd i fylket. Sammen med behandling av årlige tilskuddssøknader til friluftsliv og viltformål genererer dette meget stor aktivitet av og for Telemarks befolkning. Den lange ventetiden for tildeling av statlige tippemidler til idrettsanlegg er en stor utfordring. Området ble styrket med ekstra ressurser i 2013. I 2014 ble tildeling av spillemidler til Telemark økt med 11% sammenliknet med 2013 og ventetiden på tilskudd ble redusert fra 4.5 til 3.5 år. Arbeidet med forvaltningsplaner for alle vannregioner er godt i gang, men krevende. Telemark er involvert i sju vannområder. Vannforvaltningsarbeidet gjennom vannregionene holder tidsplanen og progresjonen, mens det er en utfordring å sikre god involvering og fremdrift fra statlige myndigheter. 41 9.3 Resultatmål Resultatmålene er justert fra forrige LTP-dokument for å tydeliggjøre innsatsen på økt konkurransekraft for nyetableringer, ekstern finansiering til næringsutvikling og samhandling med eksterne aktører. Utfordringer Resultatmål Mer nyskaping og flere nyetableringer Høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i konkurrerende næringsliv Etableringsfrekvensen i Telemark skal være bedre enn middels av fylkene Høyere andel overlevelse av nyetablering etter 5 år enn landsgjennomsnittet Ny kunnskap gjennom FoU Økt finansiering til FoU gjennom deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale programsatsinger Økt attraktivitet som bo- og besøkssted Økt ekstern finansiering av prioriterte tilbake innen kultur, kulturarv, idrett og friluftsliv. Økt besøkstall til kultur- og turistattraksjoner Rjukan - Notodden inn på Unescos verdensarvliste i 2015 Etablering av minst en kulturminnesti i hver kommune innen 2018 Samhandling med eksterne aktører Aktivt internasjonalt engasjement Etablere samarbeidsavtaler med alle kommunene Delta i etablerte internasjonale UNESCO-nettverk 9.4 Prioriterte satsingsområder Følge opp de strategiske satsingene innefor næringsutvikling Videreføre erfaringene fra VRI-prosjektet til annet næringsarbeid Fullføre arbeidet med nominasjosprosessen med mål å få Rjukan - Notodden inn på Unescos verdensarvliste i 2015 Styrke rollen som rådgiver for kommuner og andre aktører i spørsmål og finansering knyttet til Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven Styrke profilering og identitet av Telemark gjennom formidling av tiltrekningskraft fra reiseliv, kultur, kulturarv og næringsliv. Øke ressursutnyttelse, verdiskapning og næringsutvikling fra kultur og aktiv bruk av kulturarven. Styrke kunnskap og kompetanse innen kultur og kultminneforvaltning for å øke kvalitet i søknader til eksternfinansiering av kulturtiltak, og for å møte fremtidens krav til ufordringer for kulturarven. 42 Som de øvrige virksomhetsområdene skal også regional utvikling i tillegg ha et aktivt engasjement for å møte folkehelseutfordringene. I planperioden skal gode kulturelle møteplasser, tilrettelegging for fysisk aktivitet gjennom bl.a. idrettsanlegg, sikring av friluftsområder ha særlig prioritet, bl.a. for veiledningen overfor kommunene. I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere og samarbeidsaktører. 9.5 Driftsrammer 2015-2018 Regional utvikling B 2014 74 294 2015 64 894 2016 59 769 2017 58 619 2018 55 619 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Reduserte rammer vil bli tatt ut gjennom omstrukturering av organisasjon til prioriterte satsninger og oppgaver, samt effektivisering av arbeidsprosesser. For å nå budsjettmålene vil det være nødvendig med en prioritering av hvilke knutepunktfinansieringer og kulturinstitusjoner fylkeskommunen ser som strategisk viktig å yte tilskudd til. Fylkeskommunen vil i LTP-perioden bli en mer synlig utviklingsaktør som skaper økt samhandling med varig og økt effekt i hele fylket. I LTPperioden vil derfor regionale utviklingsmidler i større grad bli benyttet til prosjektledelse og tverrfaglig deltakelse fra fylkeskommunen i prioriterte regionale utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen vil i LTP-perioden også ha som mål å initiere og lede flere prosjekter finansiert fra andre virkemidler som Oslofjordfondet m.m., og dermed videreutvikle egen kompetanse, nå regionale målsetninger og redusere egne kostnader. Innenfor kulturområdet har fylkeskommunen to ytre virksomhetsområder. Fylkesbiblioteket er samlokalisert med Nome Folkebibliotek gjennom Telemarksbiblioteket. Det er 8,3 årsverk knyttet til fylkesbiblioteket. Hovedutvalg for kultur har bedt om en vurdering av fylkesbiblioteket organisering og planene fremover, og eventuelle endringer vil vurderes i løpet av LTP-perioden. I leide lokaler på Hellandtunet i Bø administreres Den Kulturelle skolesekken for grunnskolene i våre 18 kommuner, deler av skolekonsertordningen og barnehage-konsertene til Rikskonsertene. Det er 4 årsverk knyttet til driftsenheten i Bø. Lokalisering og organisering av Den Kulturelle skolesekken for grunnskolene vil bli vurdert i løpet av LTP-perioden. Fra og med 2014 er fylkeskommunen pålagt å administrere Den kulturelle spaser-stokken. Denne ordningen er delegert fra Kulturdepartementet uten økonomisk godtgjørelse, og må innarbeides i fremtidig organisering. 10 Areal og transport 10.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter ansvaret for 1900 km fylkesveger, regional kollektivtransport og skoleskyss, utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, koordinering av veiledning og uttalelser til kommunenes samfunns- og arealplaner og løyvebehandling. Rammeområdet skal også legge til rette for fylkets formelle rolle som talerør overfor nasjonale myndigheter om statlig samferdsel. 10.2 Status og hovedutfordringer Hovedutfordringen for Telemark er å få en bedre arbeidsplassutvikling. For å utvikle lokalt næringsliv og øke tilgangen til større arbeidsmarkeder kreves effektive kommunikasjonsløsninger 43 gjennom satsning på jernbane og vei. Telemark må velge areal- og transport-løsninger som bidrar til næringsutvikling og fremmer miljøvennlige transportformer, god folkehelse og god samfunnsøkonomi. I by- og tettstedsområdene er tilrettelegging for miljøvennlig persontransport, som kollektivtransport, gange og sykkel og bruk av elbil sentralt for å møte framtidens behov for attraktive og bærekraftige områder. Fylkesveg og trafikksikkerhet For å ta igjen forfallet på fylkesvegene er det beregnet et investeringsbehov på om lag 3 mrd. kr i Telemark (Vest-Agder 2,5 mrd. og Buskerud 3,3 mrd. kr). For å stoppe videre forfall har Statens vegvesen beregnet et behov for 271 mill. kr årlig til drift og vedlikehold (2014 kroner og eksklusiv moms). I 2013 ble 78 % av behovet dekket. Da årlige bevilgningsnivå ikke dekker drift- og vedlikeholdsbehovet, vil vedlikeholds-etterslepet i vegkapitalen øke i årene framover. Prisutviklingen for drift av fylkesveger for kontrakter som ble inngått i 2014 er fortsatt høyere enn den generelle prisveksten selv om prisveksten er redusert noe fra tidligere år. Det er viktig å sikre en kontroll på kostnads-utviklingen på driftskontrakter, og å løse våre drifts- og vedlikeholdsoppgaver på en optimal måte. Det er utfordrende å følge opp bestillingen fra fylkestinget om å vurdere samspillsmetoder innenfor drift og vedlikehold. Vegdirektoratet har et løpende utviklingsarbeid på landsbasis, men Statens vegvesen har ikke ressurser til å følge opp de enkelte fylkeskommunene med utviklingsarbeid. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Telemark følger opp den nasjonale nullvisjonen, om null hardt skadde og drepte på norske veger. Antall drepte eller hardt skadde på vegene i Telemark har vist en nedgang de siste 5 årene, men det er fortsatt nødvendig å følge opp med fysiske tiltak og holdnings-skapende arbeid. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet ble utarbeidet våren 2014, hvor fylkeskommunene deltok i arbeidet. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperioden 2014-17. Planen inneholder fylkesvise omtaler, hvor Telemarks utfordringer spesielt er knyttet til utforkjøringsulykker og ulykker relatert til motorsykkel. Kollektivtransport Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen gjennomført i 2009 viste at kollektivandelen i Telemark var blant de laveste i landet med 4 %, mot landsgjennomsnittet på 9 %. Veksten mellom 2005-2009 var imidlertid på nivå med landsgjennomsnittet, og en god passasjer-utviklingen på bussene i Telemark også de siste årene gir signaler om at kollektiv-andelen er økende. Spesielt har den sterke passasjerveksten på 28 % i Grenland fra 2010 til 2013 bidratt til en god utvikling på bussene i Telemark Det gjennomføres nå en ny reisevaneundersøkelse, og resultatene fra denne er ventet i første kvartal 2015. Et attraktivt kollektivtilbud bør oppleves som en «sømløs reise». Det er viktig med gode overganger mellom ulike transportmidler, samt digitale informasjon- og billettløsninger som går på tvers av buss- eller fergeselskapene. Dette medfører imidlertid økte kostnader, både til investeringer og vedlikehold av systemene. Prisutviklingen innenfor kollektivtransport er langt høyere enn den generelle prisveksten og det er en betydelig underfinansiering av kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Utgiftene økte med 89,6 % fra 2004 til 2012, mens fylkeskommunenes tilgjengelige midler til kollektiv (frie inntekter pluss statlige tilskudd) økte med 44 % (Asplan Viak rapport av 14.3.2012). Det koster det offentlige rundt 10 kroner per nye kollektivreise som genereres på de mest effektive kollektivrutene i landet. Oppfylling av mål om å øke antall kollektivreisende er derfor i seg selv kostnadsdrivende. 44 I Grenland har satsningen på økt frekvens og billigere billetter fra januar 2014 gitt passasjer-vekst. I løpet av de tre første månedene ser vi en passasjervekst på 15 % sammenlignet med tall fra 2013. Denne satsningen er finansiert gjennom belønningsmidler ut 2016. Det er viktig å kunne opprettholde det forbedrede kollektivtilbudet også etter 2016. I ltp-perioden skal nye kontrakter for busskjøring vurderes. Kontraktene for Grenland går ut sommeren 2016 med mulighet for forlengelse i 3 år. Kontraktene i resten av Telemark går ut i 2017 med mulighet for forlengelse i 2 år. Fylkeskommunen har vedtatt innføring av biogass som drivstoff i Grenland og dette skal implementeres i nye anbud. Erfaring viser at inngåelse av nye kontrakter medfører en kostnadsøkning. Endring av skolestruktur kan føre til økte kostnader til skoleskyss. Dette påvirker hvilke ressurser som kan benyttes til ordinær kollektivtrafikk. Det er stor oppmerksomhet på sikker skoleskyss og mulighet for sikring med alkolås blir lagt inn i anbudsforutsetninger ved konkurranseutsetting av skoleskyss i 2014. Gjennomføring vil bli vurdert ut fra de totale kostnadene. I dommen fra Borgarting lagmannsrett vant VKT vant frem på alle punkter i avgiftssaken mot Skatt Sør som ble behandlet i januar i år. Skatt Sør ved regjeringsadvokaten har imidlertid valgt å anke dommen til Høyesterett. Det kan være grunn til å tro at Høyesteretts ankeutvalg allerede før sommeren tar stilling til om saken skal slippes inn til behandling i Høgsterett. Dersom saka slippes inn, kan man ut fra dagens behandlingstider kunne vente dom innen 6 måneder etter ankeutvalgs beslutning. Planveiledning og oppfølging av regionale planer Fylkeskommunens rolle som veileder og sikrer av regionale interesser gjennom planuttalelser kan hele tiden forbedres, og den største utfordringen er å kunne være forutsigbar og tydelig. For å komme i en konstruktiv dialog med kommunene bør det brukes mer ressurser på de overordna planene i kommunene framfor de mer detaljerte reguleringsplanene. De regionale planene for samordnet areal og transport i Grenland og Telemark gir tydelige føringer for fylkeskommunen og kommunene. Kommunenes forankring av planenes mål og virkemiddelbruk vil være avgjørende for måloppnåelsen. Planene inneholder 4-årige handlingsprogram som skal rulleres årlig. Dette vil kreve oppfølging og koordinering i årene framover, og her vil kommunikasjon og samarbeid med kommunene være svært viktig. Fylkeskommunens økonomiske rammer tilsier at det er behov for tydelige prioriteringer. Det må samtidig jobbes kontinuerlig mot statlige myndigheter slik at overføringene til fylkeskommunene økes, for at det skal være mulig å forvalte vårt vegeier- og kollektivansvar. ATP Telemark foreslår å prioriter Grenland, samt å satse på kollektivreiser langs hoved-ferdselsårer der ekspressrutene utgjør grunnstammen. Skoleskyss og effektiv bestillings-transport kan mate til disse hovedrutene. Grenland har i 2013 inngått en 4-årig avtale med staten om belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. I distriktene har vi ikke tilsvarende mulighet, men gjennom den statlige tilskuddsordningen kollektivtransport i distriktene (kid) har Telemark pågående prosjekt for å samordne kollektivtrafikken og utvikle knutepunkt. Mangel på forutsigbare økonomiske rammer er utfordrende i dette arbeidet. I regional planstrategi er det vedtatt å igangsette arbeid med en regional plan for kystsonen første halvår 2015. Dette vil være ressurskrevende arbeid. 45 Bystrategi Grenland Fylkeskommunen har en koordinerende rolle i bystrategisamarbeidet. Dette er et prioritert innsatsområde, som er utfordrende i sin kompleksitet, ressurs- og kompetansekrevende. Det forutsetter også en tydelig prioritering av innsats fra samarbeidsaktørene, og et tett og konstruktivt samarbeid. Et nytt prosjektkontor er planlagt etablert ved oppstart av Bypakke Grenland for å koordinere drift– og investeringsprosjekter samt holdningsskapende arbeid finansiert av belønningsavtalen og Bypakke Grenland. Bystrategi Grenland vil ha følgende fokus i denne LTP-perioden: ATP Grenland. Oppfølging av plan og handlingsprogram. Sikre at kommunens arealforvaltning er i henhold til ATP Grenland. Belønningsavtalen 2013-2016. Oppfølging av avtalen der 215 millioner fordeles på fokusområdene arealforvaltning, kollektiv, myke trafikanter og informasjon/ holdningsskapende arbeid. Bypakke Grenland fase 1. Oppstart og gjennomføring. Bypakke Grenland er behandlet lokalt og proposisjonen forventes behandlet i Stortinget i løpet av høsten 2014. Oppstart av bompengeinnkreving forventes sommer/høst 2015. Planarbeid pågår for å kunne starte opp byggeprosjekter parallelt med innkreving. Bymiljøavtale. Forberedende arbeid for fremtidig avtale med Staten som sikrer mer statlige midler til bærekraftig byutvikling i Grenland i framtiden (i nasjonal transportplan er det avsatt 26.1 mrd. kr. til helhetlige bymiljøavtaler) Statlige infrastrukturtiltak Statlige prioriteringer påvirker utviklingen i Telemark. Fylkeskommunen er pådriver for rask framdrift av prosjekter som er viktige i fylket. Med gjennomføringen av Eidangerparsellen på Vestfoldbanen og utbyggingen av E18 vil Telemark bli en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Korridoren mellom Kongsberg og Midt-Telemark og koblingen mellom Midt-Telemark og Grenland er også sentrale, og her er Bratsbergbanen et viktig element for å styrke denne. Det er vanskelig å snu en negativ trend i passasjertall, der mange forhold spiller sammen og tiltak må virke over tid. E134 som hovedferdselsåre over til Vestlandet er en viktig del av infrastrukturen som understøtter næringslivets transporter og forbindelsen til Grenland havn via Rv 36. Dette gjelder også utbygging og planlegging av E18 gjennom fylket. I tråd med regional planstrategi er det igangsatt et arbeid for å lage en interregional plan for utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Dette gjøres i samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Gjennom dette arbeidet skal det utvikles strategier for gods-håndtering med mål om å få mest mulig av godstransporten over på sjø og bane, samt avklare havnestrukturen og framtidig lokalisering av stykkgodshavn i Grenland. Dette vil være et vesentlig bidrag i utviklingen av det bærekraftige Telemark. Planen skal vedtas innen juni 2015. I regional planstrategi er det også vedtatt at det skal utarbeides en interregional plan for Grenlandsbanen, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Her skal trasé for sammen-kobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (ny Sørvestbane) fastlegges. I forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 ble det vedtatt å iverksettes konseptvalgutredning (KVU) for Grenlandsbanen. Eventuell oppstart av inter-regional plan sammen med Aust-Agder fylkeskommune må vurderes i lys av dette. Det vil være naturlig å ta stilling til hvilket plannivå som er formålstjenlig når KVU-arbeidet er kommet et stykke på vei og man får bedre oversikt over hvilke utfordringer som skal løses. Et regionalt samarbeid vil være formålstjenlig for å påvirke til oppstart og fremdrift i dette KVU-arbeidet. 46 10.3 Resultatmål Resultatmålene er hentet fra ATP Telemark og ATP Grenland. Planene har et tiårsperspektiv, og målene er derfor kommentert mht aktuell måloppnåelse i LTP-perioden. Viser forøvrig til nærmere definert indikatorsett i planene. Område Resultatmål Kollektivtrafikk • • • Fylkesveg • • • Flere og mer tilfredse passasjerer - Forventer passasjervekst i Grenland, men det er usikkerhet knyttet til vekst i passasjertall i Telemark forøvrig. Sikker og pålitelig elevtransport for de med rett til skyss Redusere miljøbelastningen fra transportsektoren. Telemark skal ha et effektivt fylkesvegnett som binder bo-, besøksog arbeidsmarkeds-regioner tettere og tryggere sammen. - Forventer bedre fremkommelighet i Grenland, men ingen bedring i fremkommeligheten i Telemark for øvrig. Det skal være attraktivt å gå og sykle i nærmiljøet. Forfallet på fylkesvegnettet skal stoppes og en skal ta igjen vedlikeholdsetterslepet. - Da tildelte rammer bare dekker opp rundt 70% av behovet forventes vedlikeholdsetterslepet å øke. • • 0-visjonen: Null drepte eller hardt skadde i trafikken Alle kommuner skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen 2025. - Forventer at ½-parten av kommunene er sertifisert innen utgangen av 2018. Senterstruktur og • stedsutvikling • • Telemark sine byer og tettsteder skal være attraktive og tilgjengelige for bolig, bedrift og besøk. Byer og tettsteder skal styrkes som motorer i regional utvikling. Telemark skal ha en effektiv arealbruk som understøtter miljøvennlig transport og som minimerer arealbeslag. Persontransport i • Grenland • Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykling og gange. CO2 utslippene fra transport skal reduseres med min 15% (i fht 2010-nivå) innen Bypakke Grenland fase 1 er fullført (innen 2025) • Forventer at ½ parten reduseres vha redusert biltrafikk og økt bruk miljøvennlig kjøretøy (elbil og biogass) innen 2018 Personbiltrafikken skal ikke øke i avtaleperioden 2013-2016. Innen ett år etter oppstart av Bypakke Grenland forventes personbiltrafikken å bli redusert med minimum 5 %. Trafikksikkerhet • 47 10.4 Prioriterte satsingsområder - Følge opp ATP Telemark med følgende overordna strategier Satse på hovedferdselsårer – for større mobilitet for arbeidsreisende og næringstransport. Trygge skoleveier – for bedre folkehelse og trivsel Styrke kollektivknutepunkt – for et mer brukervennlig og effektivt kollektivnett. Effektivisere transportsystemet – for mer miljøvennlig transport, god forvaltning og god fremkommelighet. Styrke byer og tettsteder – for trivsel, miljø og utvikling Videreføre Bystrategisamarbeidet om areal, transport og klima i Grenland gjennom ATP Grenland, belønningsavtalen, Bypakke Grenland og forberedende arbeid for bymiljøavtale med følgende strategier: Tilrettelegge for utbygging i bysentrene Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet Utnytte elvas attraksjonskraft Attraktive bo-områder Konsentrasjon av handel Et effektivt transportsystem Bedre kollektivtilbud Tilrettelegging for gående og syklende Helhetlig parkeringspolitikk Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen 2025 Legge til rette for samarbeid og bidra til fremdrift i KVU-arbeidet for Grenlandsbanen Utarbeide regional plan for kystsonen Utarbeide plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold Som de øvrige virksomhetsområdene skal også areal og transport i tillegg ha et aktivt engasjement for å møte folkehelseutfordringene og et internasjonalt engasjement for kunnskapsutvikling og læring. I tillegg skal området ha særlig oppmerksomhet på å sikre god dialog og samhandling med brukere og samarbeidsaktører. 10.5 Driftsrammer 2015-2018 Areal og transport B 2014 481 080 2015 472 736 2016 465 736 2017 465 736 2018 465 736 Tilpasning til endrede økonomiske rammer Det foreslås å ta ned driften for dette området med 1 mill.kr i 2015, og ytterligere 7 mill. kr. fra 2016. 48 For 2015 foreslås det å ta 1 mill. kr knyttet til fylkesveger. Fra og med 2016 foreslås det å ta 6 mill. kr. fra fylkesveger og 2 mill. kr. fra kollektiv. Reduksjon i drift av kollektiv kan kompenseres enten ved å redusere utgifter eller øke inntektene. Dette kan gjennomføres ved f.eks. takstøkning på utvalgte ruter eller billettprodukter, nedlegging av ruter, redusert kvalitet på skyss eller effektivisering av ruter ved å endre lengde, flatedekning eller redusere frekvens. Konsekvenser av dette er avhengig av hvilke tiltak som settes inn hvor. Det anbefales en takstøkning på flexiruter som ikke har hatt endringer siden 2010, samt en reduksjon i tilbudet der det er korresponderende tilbud eller hvor færrest blir berørt. Det forventes ikke vesentlig bortfall av passasjerer ved takstøkning på flexiruter. Ved en reduksjon i tilbudet vil dette kunne medføre et mindre attraktivt tilbud ved flere overganger og lengre reisetid, og at kollektivtilbudet utover skoleskyss blir borte der det bor få mennesker. Kanalbussen gis i dag tilskudd 3 dager pr uke innenfor eksisterende ramme, men har behov for tilskudd til 7 dager i uken. Vi kan ikke se at det innenfor rammen er rom for å gi et tilbud på 7 dager, og med det et fullverdig tilbud, og det vurderes derfor å legge denne ruten ned. Konsekvenser er redusert tilbud til kanalreisende. Å ta ned driften på fylkesveger anbefales ved å redusere i mengde- og/eller timebaserte oppgaver knyttet til driftskontraktene. Aktuelle oppgaver er grøfting og utskifting av falmete/lite lesbare skilt. Reduksjon av dekkelegging kan også vurderes. Kutt innenfor 6 millioner vil ha konsekvenser for trafikksikkerhet, men ikke i vesentlig grad. Redusert mengde til grøfting medfører økt sårbarhet knyttet til flom og ras. Generelt vil reduksjon av driftsmidler føre til ytterligere forfall, og større vedlikeholdsetterslep. 49
© Copyright 2024