1. No category

Intern retningslinje
En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av
UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En IR godkjennes og
revideres av UNEs direktør etter forberedelse av avdeling for faglig støtte og analyse
(fagavdelingen).
Saksnr. (360º)
:
15/00564
Dato
:
18.9.2015
Versjon
:
01
Ansvarlig
:
Direktøren
Saksbehandler
:
OOY
Nummer
:
IR-06
Utelukkelse fra retten til flyktningstatus
(eksklusjon)
Formål
Å sikre god og effektiv behandling av saker om utelukkelse fra retten til flyktningstatus, og at
nødvendig informasjon blir formidlet til KRIPOS.
Innhold
1
2
3
Innledning ................................................................................................................. 3
Enkelte utgangspunkter ............................................................................................. 3
Særskilte saksbehandlingsrutiner ............................................................................... 3
3.1
3.2
4
5
Retur til UDI – hensynet til to-instansbehandling ................................................................... 4
Klagerens innsyns- og uttalerett ............................................................................................. 4
Tillatelse når klageren er utelukket ............................................................................ 4
Orientering til KRIPOS ................................................................................................ 5
Side 2 av 6
1 Innledning
Utlendingsloven (utl) § 31 første ledd gir grunnlag for utelukkelse fra retten til
anerkjennelse som flyktning etter utl § 28 første ledd dersom det er «alvorlig grunn
til å anta» at utlendingen har begått:
-
en «forbrytelse mot freden»
en «krigsforbrytelse»
en «forbrytelse mot menneskeheten»
en «alvorlig ikke-politisk forbrytelse» eller
«handlinger i strid med FNs formål og prinsipper»
Bestemmelsen bygger på flyktningkonvensjonen art. 1 F.
Det er redegjort nærmere for de ulike grunnlagene for utelukkelse og øvrige rettslige
utgangspunkter i fagnotatet Flyktningkonvensjonen art. 1 F. Se også Ot.prp. nr. 75
(2006-2007) punkt 5.8. Det vises for øvrig til UNEs praksisnotat Praksis i UNE –
eksklusjon av 08.01.2015.
Et annet og mye brukt uttrykk for utelukkelse er «eksklusjon», men i tråd med
begrepsbruken i loven brukes ikke «eksklusjon» i dette dokumentet.
Utelukkelse er et unntak fra retten til flyktningstatus og asyl. Utelukkelse innebærer
at klageren er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter utl § 28 første
ledd og asyl etter utl § 28 annet ledd, samt vern mot retur etter utl § 73 første ledd.
Klageren kan likevel ha rett til vern etter § 73 annet ledd og tillatelse etter utl § 74.
Utelukkelse er heller ikke til hinder for at klageren får oppholdstillatelse etter
utl § 38 første ledd, jf. pkt. 4.
2
Enkelte utgangspunkter
UNE skal vurdere om det er «alvorlig grunn til å anta» at klageren har begått eller
medvirket til en slik alvorlig forbrytelse som nevnt i utl § 31 første ledd. Det er UNE
som må bevise at vilkårene for utelukkelse er oppfylt.
UNE skal bare treffe vedtak om utelukkelse dersom klageren oppfyller vilkårene for
å bli anerkjent som flyktning i medhold av utl § 28 første ledd. Det skal fremgå av
begrunnelsen i vedtaket at klageren oppfyller vilkårene i utl § 28 første ledd.
Dersom vilkårene for utelukkelse er oppfylt, skal UNE treffe vedtak om utelukkelse.
Et vedtak om utelukkelse skal angi om utelukkelse er skjedd på grunnlag utl § 31 første
ledd bokstav a, b eller c.
3
Særskilte saksbehandlingsrutiner
Flyktningkonvensjonen har ingen alminnelige prosessregler. Utlendingsloven har heller ingen
spesielle saksbehandlingsregler om utelukkelse. Utgangspunktet er derfor at spørsmålet om
eksklusjon må behandles innenfor rammene av asylsaken, i tråd med de krav som normalt
Side 3 av 6
stilles til en forsvarlig asylprosedyre og i tråd med forvaltningslovens regler. Her nevnes noen
særskilte problemstillinger.
3.1
Retur til UDI – hensynet til to-instansbehandling
I flere saker blir spørsmålet om utelukkelse først aktualisert i forbindelse med UNEs
behandling av klagen. UDI kan f.eks. ha avslått asylsøknaden fordi klagerens forklaring ikke er
troverdig, og har derfor ikke vurdert utelukkelse. UDI kan også ha unnlatt å vurdere
utelukkelse fordi UDI fant at klageren ikke oppfylte vilkårene for flyktningstatus. Det kan også
tenkes at UDI ikke har vurdert utelukkelse fordi opplysningene som aktualiserte dette
spørsmålet ikke forelå da UDI behandlet saken. Det forekommer f.eks. at opplysninger som
kan danne grunnlag for utelukkelse først kommer frem under klagerens forklaring i et
nemndmøte.
I medhold av forvaltningsloven (fvl) § 34 første ledd kan UNE som klageorgan prøve alle sider
av saken. UNE kan bl.a. ta hensyn til nye omstendigheter, og kan også ta opp forhold som ikke
er berørt av parten. Spørsmålet om utelukkelse ligger i utgangspunktet innenfor det som anses
som «en og samme sak», nemlig asylsaken og spørsmålet om flyktningstatus. Selv om
spørsmålet om utelukkelse oppstår under klagebehandlingen, er det derfor som hovedregel
ikke nødvendig å sende saken tilbake til UDI for at de skal vurdere utelukkelse først.
Saken kan likevel sendes tilbake til UDI når opplysningene som aktualiserer vurderingen av
utelukkelse gjør det nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser, og UDI er nærmest til å
foreta slike undersøkelser. I slike tilfeller returneres saken til UDI for ytterligere undersøkelser
og ny vurdering.
Dersom det blir besluttet å returnere saken til UDI, følges prosedyrene som er beskrevet i RB04 Nye anførsler i saker om beskyttelse (asyl) - toinstansbehandling. Når UDI har vurdert
spørsmålet om utelukkelse, sendes saken tilbake til UNE, som fortsetter klagebehandlingen og
treffer endelig vedtak.
3.2
Klagerens innsyns- og uttalerett
Dersom det i forbindelse med UNEs behandling av saken fremkommer opplysninger som
tilsier at UNE må vurdere om det er grunnlag for utelukkelse, vil dette som regel ha vesentlig
betydning for saken. Utgangspunktet er derfor at klageren har rett til både å bli gjort kjent
med og uttale seg om disse opplysningene, jf. fvl § 17 annet og tredje ledd. I tillegg bør klageren
samtidig bli gjort kjent med at disse opplysningene kan innebære at saken vil bli vurdert opp
mot reglene om utelukkelse i utl § 31.
Både under saksforberedelsen og i et nemndmøte kan det fremkomme opplysninger som tilsier
at UNE må vurdere om det er grunnlag for utelukkelse, jf. pkt. 3.1. Dersom slike nye
opplysninger fremkommer under sakforberedelsen og er gitt av andre enn klageren selv, får
klageren en frist på 3 uker til å uttale seg om de nye opplysningene og om spørsmålet om
utelukkelse. I andre tilfeller får klageren en frist på 2 uker.
Dersom opplysningene fremkommer i nemndmøtet, bør klageren foreholdes dette i møtet og
få anledning til å uttale seg om spørsmålet i møtet. Kommer spørsmålet opp i forbindelse med
rådslagningen, bør nemndas rådslagning utsettes til klageren har fått uttale seg om spørsmålet.
4
Tillatelse når klageren er utelukket
Dersom klageren blir utelukket fra flyktningstatus etter utl § 31 og det eneste
grunnlaget for opphold er vern etter utl § 73 annet ledd, er hovedregelen at
klageren får midlertidig oppholdstillatelse etter utl § 74. Utlendingsforskriften (utf)
Side 4 av 6
§§ 15-2 til 15-4 har nærmere regler om innholdet, varigheten og fornyelsen av slike
tillatelser.
Selv om hovedregelen er at klageren får tillatelse etter utl § 74, må UNE alltid vurdere
å gi ordinær oppholdstillatelse etter utl § 38 på grunn av sterke menneskelige hensyn
eller en særlig tilknytning til riket.
I mange tilfeller er det usikkert om eller når returvernet etter utl § 73 annet ledd vil
falle bort. Departementet uttaler i forarbeidene at det ikke er en forutsetning for å
anvende utl § 74 at det er sannsynlig at returvernet vil falle bort. Langvarig opphold i
Norge med eller uten tillatelse etter utl § 74 uten utsikter til bortfall av returhinderet,
er likevel et relevant moment i en helhetsvurdering etter utl § 38, jf. Ot.prp. nr. 75
(2006-2007) s. 118 og 436. Det står også i forarbeidene at det må legges tilbørlig vekt på
hva som i sin tid var grunnlaget for vedtaket om utelukkelse og hvorvidt de hensyn
som begrunnet vedtaket fortsatt gjør seg gjeldende, jf. NOU 2004:20 s. 422. I tillegg vil
alltid hensynet til eventuelle barn være et relevant hensyn når det skal avgjøres om
tillatelse skal gis, etter hvilken hjemmel osv.
Utl § 74 er en ”kan”- bestemmelse. I spesielle tilfeller kan det tenkes at UNE ikke bør
gi en formell oppholdstillatelse etter utl § 74 (eller utl § 38). Dette gjelder særlig når
grunnleggende nasjonale interesser taler for det, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 118 og
436.
5
Orientering til KRIPOS
Saksbehandleren skal straks orientere seksjonssjefen dersom
o det er grunn til å tro at klageren har begått, medvirket til eller vært vitne
til en alvorlig forbrytelse før ankomst til Norge, og
o det ikke fremgår av saken at Kripos allerede er orientert.
Foruten krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, jf. pkt. 1
første avsnitt, er blant annet drap, terrorhandlinger og alvorlige
narkotikaovertredelser «alvorlige forbrytelser».
Seksjonssjefen tar kontakt med lederen for ”Team Internasjonale Forbrytelser” i
KRIPOS. KRIPOS kan deretter be om innsyn, og skal i så fall angi hjemmelen for dette.
Seksjonssjefen har ansvaret for at UNE raskt tar stilling til en slik anmodning, og om
den påberopte bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel til å gi innsyn i de aktuelle
opplysningene/dokumentene. Saksbehandleren følger opp innsynssaken overfor
KRIPOS.
På tilsvarende måte kan UNE be KRIPOS om innsyn i opplysninger og dokumenter
KRIPOS som kan ha betydning for avgjørelsen av saken i UNE.
Korrespondansen mellom UNE og KRIPOS skal registreres som korrespondanse i
DUF.
Side 5 av 6
I tilfeller som nevnt skal KRIPOS orienteres selv om UNE til slutt konkluderer med at
det ikke er grunnlag for utelukkelse.
Ingunn-Sofie Aursnes (sign)
direktør
Side 6 av 6