1. No category

JURIST
w
w
NR
w
1
.
–
j
u
r
2012
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Dommer blogger
om jobben
22. juli og den nye
justisdebatten
100 år med
Patentstyret
Moldeadvokater
med storavtale
Per-Thore Bråthen
Tolket folkerett for
norske piloter i Libya
o
Join the team
that keeps global
trade afloat
The global economy could not function without the shipping industry.
For more than 100 years Gard, one of the world’s leading marine
insurance organisations, has been helping shipowners to protect
their assets and safeguard their income so that trade can flourish.
Lawyer wanted for group legal department
The role plays a crucial part in the interface between our business
strategy and the law - ensuring the group achieves its objectives
in compliance with relevant laws and regulations, and giving
legal advice and assistance on the group’s business activities.
Successful candidates will have a Masters in Law with excellent
academic results and post-qualification experience.
The closing date for applications is 7 February 2012.
Register your application and CV, or find out more at: www.gard.no/jobs
Innhold
5
Leder
6
Per-Thore Bråthen
12
Siden sist
14
Justisdebatten og 22. juli
20
Året i Høyesterett
22
Dommer som blogger
25
De historiske dokumentene
26
Eurojuris med storavtale
28
Gjenopptakelseskommisjonen
i Høyesterett
30
Menneskerettighetsutvalget
32
Patentstyret
36
Doktorgrader
40
Arbeidslivet
42
Fagartikkel
44
Magne Skram Hegerberg mener
45
Fag / Meninger / Debatt
– Erling Grimstad og Lars Wilberg
– Oddgeir Tryti
– Ståle Eskeland
– Atle Melø
– Tamar Thorud
54
Stilling ledig
62
Nytt om navn
”
6
Libya-aksjonen
14
22. juli debatten
22
Dommerblogg
30
Grunnloven
32
Patentstyret
Oberstløyntnant Per-Thore
Bråthen gjorde juridiske
vurderinger av de libyske
bombemålene.
Advokat Frode Sulland er glad
for at saken reiser ny debatt
om rettsregler og psykiatri.
Tingrettsdommer Rune Lium
blogger om livet som dommer.
Inge Lønning vil ha nytt kapittel
om menneskerettigheter inn
i Grunnloven.
Møt Hedvig Bengtson og de andre
juristene i Patentstyret.
Hendelsene har skapt et klima hvor det er blitt
lov å snakke høyt om ting som før var mer tabu
for advokater og jurister å uttale seg om
6)
NY
E:
T
AL
SP
s
r(
Per Sandberg, side 17
g
tor
k
Do
e
rad
3
ide
Norges Juristforbunds pris
for rettssikkerhet og likhet for loven
Hvem fortjener
Rettssikkerhetsprisen 2012?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot
rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet.
Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må
underbygges og utvikles som en forutsetning for
rettsstaten og demokratiet.
Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen
til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har
utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt
i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere
beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk
kompetanse.
I 2011 ble prisen tildelt Tore Sandberg (bildet).
Prisen for 2012 er et stipend på kr 50 000,-.
Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen
høsten 2012.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2012 er utnevnt av
hovedstyret i Norges Juristforbund og består av:
• Odd-Einar Dørum, bystyremedlem i Oslo,
tidl. justisminister
• Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulating
­lagmannsrett, tidl. dommer i Menneskeretts­
domstolen
• Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo,
tidl. justisminister
• Pål W. Lorentzen, advokat, representant
for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
• Curt A. Lie, forbundsleder i Norges Juristforbund
Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund,
Rettssikkerhetsprisen 2012, Att: Jan Lindgren, Kristian
Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på [email protected].
­Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon
og en skriftlig begrunnelse.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 18. mars 2012.
Juridisk ryggdekning og vanskelige valg
I
denne utgaven kan du lese om
militærjurist Per-Thore Bråthen.
Oberstløytnanten foretok juridisk
vurdering av konkrete bombemål
under militæraksjonen i Libya.
Spørsmålet var om de foreslåtte
målene var innenfor det rettslige
mandatet for operasjonen. Norge
slapp ifølge Forsvaret 588 bomber
over Libya. Alle bombemålene ble
vurdert juridisk. – Resolusjonen
fastslo at styrkene våre kunne ta
”all necessary measures» for å
forsvare sivilbefolkningen. Men
akkurat hva som ligger innenfor
denne ordlyden byr på mange
­juridiske vurderinger og utford­
ringer, forteller militærjuristen.
D
et norske ”Red Card Holderteamet” fikk tilgang på etterretningsinformasjon for de målene
som ble foreslått av NATOs kommando. De hadde også dialog med
NATOs jurister, som gjorde sine
egne vurderinger og skrev juridiske tilrådninger. Ut fra informasjonen de mottok skulle de så fastslå om hvorvidt målene var lovlige
sett opp mot mandatet og folke­
retten.
N
orges deltagelse i internasjonale operasjoner øker Forsvarets behov for juridisk kompetanse.
Hvor sentral jussen er kommer det
stadig eksempler på, som da det
ble diskutert hva som skjedde med
krigsfanger i Afghanistan. På
­slutten av fjoråret kom det fram at
hvis norske soldater tar fanger i
Afghanistan, må de slippes fri.
­Forsvarsdepartementet har
bestemt at fanger tatt av norske
styrker ikke lenger skal utleveres
til afghanske myndigheter. Årsaken
er at norske myndigheter har
­dokumentasjon fra FN om tortur i
afghanske fengsler. Og da kan det
kanskje få juridiske følger hvis
Norge har bidratt på noen måte. En
tilsvarende diskusjon har man i
Danmark om dagen. Selv om danskene ikke løslater fanger de tar.
I
Danmark har advokat Tyge Triers
ført sak om danske styrkers medansvar for andres konvensjonsbrudd. På vegne av en afghansk
statsborger som danske soldater
overlot til amerikanske styrker og
som angivelig ble mishandlet. Han
tapte rettssaken, men kjører saken
videre til Høyesterett - eller lenger.
Eller hva skjer med pirater som blir
anholdt i Adenbukta? Som danske
Weekendavisen skriver: Hvem kan
vi i en lovløs verden betro våre
­fanger til så de blir behandlet i
overenstemmelse med alle relevante konvensjoner? Dette og liknende spørsmål kan forvandle
”aktivistisk utenrikspolitikk til legalistisk utenrikspolitikk”, påpeker
avisen.
D
et handler også om vanskelige
valg for de juristene som må
foreta dem ute i felten. – Det er
klart at det hviler mye ansvar på
oss når beslutningen er tatt, sier
Bråthen. Han er likevel ikke i tvil
om at han stod på rett side og
gjorde det riktige selv om feil alltid
kan bli gjort. – Det er kanskje rart
at jeg sier dette, men i en slik situasjon føles det godt at man har
­kunnet bidra til å gjøre en forskjell,
selv med bruk av dødelige maktmidler, sier han.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Forsvaret
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 6. februar 2012.
Redaksjonen avsluttet
17. januar 2012.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Militærjuristen
som vurderte
bombemål i Libya
Norge slapp 588 bomber
over Libya i løpet av
129 dager. I de 100 første
dagene ble de fleste av disse
bombemålene godkjent
av militærjurist
Per-Thore Bråthen.
Av Henrik Pryser Libell
6
Juristkontakt 1 • 2012
(Reitan, Bodø)
På morgenmøtet klokken halv ni
24. mars i fjor fikk sjefsjurist oberstløytnant Per-Thore Bråthen ved
­Forsvarets Operative Hovedkvarter
(FOH) ordre om å reise rett til den
amerikanske luftforsvarsbasen på
Ramstein i Tyskland for å rettslig vurdere bombemålene til norske jagerfly
i Libya. Først 100 dager senere var
han tilbake hos familien i Bodø.
I løpet av de 100 dagene hadde
Bråthen vurdert målene for bombene
de norske F16-flyene slapp over
Libya, før han ble avvekslet av en
annen militærjurist på slutten av operasjonen. Norge sendte seks F16-fly
til den NATO-ledede operasjonen
«Unified Protector» og den foregående amerikanskledede operasjonen
«Odyssey Dawn».
– Jeg ringte til samboeren min
som var på jobb, og ba henne om å
reise hjem og pakke ned uniformer og
noen småting som jeg trengte. Hun
slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt
tid, sier Bråthen til Juristkontakt når
han forteller om en juristjobb hvor
mye kan skje på kort tid.
– Klokken halv elleve satt jeg på
flyet på vei til Frankfurt og operasjon
Odyssey Dawn.
Men det plaget ham ikke.
– Dette er jobben jeg er satt til å
gjøre i Forsvaret, sier han og fortsetter:
– I operasjonene i Libya følte jeg
for alvor at alt jeg har trent på, kom
til nytte. Relevansen av oppgaven jeg
har som jurist i Forsvaret ble tydeligere for meg enn noen gang, forteller
42-åringen fra Drammen.
Bråthen utgjorde sammen med
kollegaene og veteranpilotene Hans
Jørgen Nordskog og Tore Svendsen,
det norske «Red Card Holder”-teamet
(RCH). Deres oppgave var å vurdere
NATOs foreslåtte mål.
– Og slik sikre at norske maktmidler ble benyttet i henhold til internasjonale og nasjonale rettslige rammer,
og i tråd med øvrige norske politiske
føringer. Særlig relevant i den sam-
menheng var tolkningen av om de
foreslåtte målene var innenfor det
rettslige mandatet for operasjonen,
Resolusjon 1973, fra FNs Sikkerhetsråd. Med unntak av retten til selvforsvar, er det kun FNs Sikkerhetsråd
som kan autorisere bruk av makt i
internasjonale relasjoner.
– Lovlige mål
– Mellomstatlig militær maktbruk er i
utgangspunktet ulovlig etter FN-pakten, og det med god grunn. Men noen
ganger er situasjonen likevel så prekær at maktbruk står igjen som den
eneste løsningen, og under forutsetningen av at Sikkerhetsrådet da autoriserer bruk av makt, så vil slik maktbruk både være legal og legitim, sier
oberstløytnanten.
Resolusjonen autoriserte opprettelsen av en våpenembargo og en flyforbudssone, i tillegg til å autorisere
maktbruk for å hindre Gadaffis
regime å angripe og utføre overgrep
på sin egen sivilbefolkning.
– Resolusjonen fastslo at styrkene
våre kunne ta «all necessary measures» for å forsvare sivilbefolkningen.
Men akkurat hva som ligger innenfor
denne ordlyden byr på mange juridiske vurderinger og utfordringer, sier
militærjuristen.
– Vi tolket det blant annet dit at
mandatet tillot oss å sette militære
kommandosentraler ut av funksjon.
”
Hun slang alt i en bag,
kjørte meg til flyplassen
hvor vi tok farvel
på ubestemt tid
Kommandosentraler ble derfor
sett på som lovlige mål. Likevel var
det visstnok under et NATO-angrep
at oberst Gadaffi og hans nærmeste
familie nesten ble drept fordi de
befant seg i et militært kommandoog kontrollsenter. NATO erklærte da
at Gadaffi selv ikke hadde vært målet
for aksjonen.
– Det var et militært kommandosenter. NATO hadde ingen forutsetning for å vite om Gadaffi oppholdt
seg der eller ikke, kommenterer
Bråthen i ettertid. Han noterte seg
også hvordan regimet så ut til å
utnytte saken.
– Jeg så på tv-bildene at det lå en
bokhylle i ruinene av der bomben
traff. Men for å si det sånn, hvis den
bokhyllen var der da bomben traff, så
hadde det ikke vært noe igjen av den.
Behov for jus
Forut for at Bråthen studerte jus, gikk
han befalskolen og arbeidet som befal
i Forsvaret. Han antar at det er en av
grunnene til at han ble oppfordret til
F16 klar til take off fra basen
på Souda Bay, Kreta
Juristkontakt 1 • 2012
7
å søke juriststilling i hæren for seks år
siden.
– Forsvaret har bruk for begge
kompetansene samtidig. For å beherske militærjuristrollen holder det ikke
å bare kunne jussen. Du må også
kjenne til mer operative forhold som
våpensystemer, rekkevidden for fly og
hvordan virkeligheten er på bakken
for de som er avhengig av dine juridiske vurderinger, forklarer Bråthen,
som er en av bidragsyterne til læreboken «Jus og militærmakt».
Før Bråthen kom til FOH var han
militærjurist i hærens styrker på Rena
og Terningmoen. Her arbeidet han i
tre år, før han de siste tre årene har
gjort bodøværing av seg. FOH, som
ligger inne i et fjell på Reitan, en drøy
halvtimes kjøretur fra Bodø, er på
mange måter Forsvarets hjerte med
ansvar for å planlegge og lede nasjonale og internasjonale militære operasjoner hvor norske styrker deltar.
Her arbeider 42-åringen sammen
med rundt 300 andre offiserer,
­vervede og sivile medarbeidere under
ledelsen av viseadmiral Haakon
Bruun Hanssen. Bråthen er sjefsjurist
i viseadmiralens stab, og en av hans
nærmeste rådgivere.
Det var imidlertid fungerende sjef
for FOH, generalmajor Lunde, som
mars i fjor beordret oberstløytnant
Bråthen til operasjonene i Libya.
– Det viser hvor sentral jussen
både var og også ble ansett for å være
i operasjonene for Forsvarets øverste
ledelse. Videre viser det tydelig at
Forsvaret har et stort behov for juridisk kompetanse, ettersom Norge i
stadig økende grad deltar i internasjonale operasjoner, fastslår han.
I «Unified Protector» hadde Bråthen
et ansvar for det som på militærspråket
heter målvurdering – «target analysing».
Mye ansvar
– I det norske Red Card Holderteamet fikk vi tilgang på viktig etterretningsinformasjon for de målene
som ble foreslått av NATOs kommando. Jeg hadde også løpende dialog
8
Juristkontakt 1 • 2012
En norsk F16 pilot viser oberstløytnant Bråthen tekniske forhold rundt
­kameraer og våpensystem på et F16 før det skal ut på et nytt tokt.
”
Det var et militært
kommandosenter. NATO
hadde ingen forutsetning
for å vite om Gadaffi
oppholdt seg der eller ikke
med NATOs jurister, som gjorde sine
egne vurderinger og skrev juridiske
tilrådninger. Ut fra den informasjonen
vi mottok, skulle vi fastslå om hvorvidt målene var lovlige sett opp mot
mandatet og øvrige folkerettslige
begrensninger.
– Å inneha det røde kortet handlet
ikke bare om å si ja eller nei, i praksis
handler det vel så mye om å følge targetingprosessene tett, kreve mer
informasjon, samt å anbefale tilpasninger til angrepet, forteller han.
Bråthen viser et bilde av et bygg i
Libyas hovedstad Tripoli for å gi et
eksempel.
– Sett at vi gjennom etterretningsinformasjon får kjennskap til at regimets styrker har et kontor i denne
bygningen hvor de driver kommando
og kontroll av styrker som begår overgrep mot sivile. Da har vi behov for å
vite hva som ligger i de andre etasjene, herunder om de er til bruk for
militære eller sivile, og hva eller
hvilke bygninger som ligger i nærheten, slik som sivil infrastruktur. Med
disse opplysningene kan vi vurdere
såkalt «CDE» - «Collateral Damage
Estimation», som er en vurdering av
faren for skader på sivile objekt.
CDE-analysen er veldig viktig for å
begrense denne faren, men også vurderinger av den militære nødvendighet, distinksjon, proporsjonalitet og
humanitet blir gjort for hvert mål for
å avgjøre om objektet er et lovlig mål
eller ikke, sier Bråthen, som forklarer
at en bombe kan programmeres slik
at den detonerer i en bestemt etasje
og fortsetter alvorlig:
– Det er klart at det hviler mye
ansvar på oss når beslutningen er tatt.
«Red Card Holder”-teamet hadde
kontakt med pilotene både før og tidvis også under selve oppdraget.
Underveis kan piloten oppdage dynamiske mål, som kolonner med stridsvogner, og slik kan det oppstå tidskritiske vurderinger rundt målutvelgelse.
”
I Libya bidro Norge til
å avverge intet mindre enn
en humanitær katastrofe
Rwanda eller Srebrenica. Når man så
Gadaffis styrker omringe byer med
artilleri og formelig lempet jern over
dem, så forstår man hva de var i stand
til, selv mot egen befolkning og sivile,
sier oberstløytnanten.
– Det er kanskje rart at jeg sier
dette, men i en slik situasjon føles det
godt at man har kunnet bidra til å
gjøre en forskjell, selv med bruk av
dødelige maktmidler.
Fra cockpit kan piloten følge bomben hele veien mot målet, og se effekten
av den i etterkant gjennom kameraer som er montert på flyet
Politisk føring
I målutvelgelsesprosessen var det ikke
bare folkeretten som satte begrensninger.
– Vi fikk få norske politiske føringer før vi reiste. Men det var satt som
en forutsetning at Norge fikk godt
innsyn i targeting- og taskerprosessene. En politisk føring var imidlertid
«null policy» når det gjaldt å bombe
mål der det var menneskelige skjold,
selv om det forelå etterretningsinformasjon om at de sivile var der frivillig,
sier Bråthen og forklarer:
– Folkerettslig sett vil man nok
kunne argumentere for at sivile som
frivillig stiller opp som menneskelige
skjold på et viktig militært mål kan
sies å delta direkte i fiendtlighetene
og slik miste sin beskyttelse etter
Genèvekonvensjonene. Men samtidig
er det særdeles vanskelig å finne klare
holdepunkter for om de sivile
befinner seg på et militært objekt frivillig eller ikke. Sivile er beskyttet
gjennom Genèveretten i væpnede
konflikter, men det er klart at dersom
de sivile deltar aktivt i stridighetene,
så mister de beskyttelsen så lenge de
deltar. Var det fare for at sivile liv ville
kunne gå tapt, så forhåndsgodkjente
vi ikke målet.
Betydningen av å følge krigens
regler ble også satt på spissen av å stå
overfor en fiende som brøt dem, sier
han.
– Vi går ikke på akkord med folkeretten. Skal vi vinne freden i en slik
konflikt, hvor mandatet er å beskytte
sivilbefolkningen, så kan vi ikke bryte
folkerettslige og menneskerettslige
regler.
– Det ville ikke vært mulig for oss å
vinne det libyske folks og verdensopinionens tillitt dersom vi brøt med
grunnleggende folkerettslige bestemmelser. Reglene er der for en god
grunn, og brytes disse reglene kan det
fort oppstå en voldsspiral som er vanskelig å komme ut av, sier sjefsjuristen,
som mener at «Operation Unified
Protector» og dens mandat på mange
måter representerer FNs formål, selv
om det var en intern konflikt.
– I Libya bidro Norge til å avverge
intet mindre enn en humanitær katastrofe. Hvis Gadaffis regime ikke var
blitt hindret i å gjennomføre sitt varslede folkemord i Benghazi og Misratah, ville det kunne resultert i et nytt
Gir ikke ordrer
Selv har Bråthen aldri vært i Libya,
men håper å kunne besøke landet en
dag.
– Jeg håper at FN gjennom sin
beslutning om å bruke militær makt
for å beskytte sivilbefolkningen i
Libya, og resultatet av dette, har gitt
sivilbefolkningen i Libya muligheten
til å utvikle et samfunn tuftet på
demokrati og menneskerettigheter,
sier han.
– Det er forsiden av medaljen,
men du har jo også tatt liv, når du gir
en ordre om at et mål kan bombes,
eller endrer angrepet?
– Vi i Red Card Holder-teamet ga
ingen order. Som juridisk rådgiver på
militæroperativ jus gir jeg aldri ordrer.
Det var NATO som ga ordrene. Min
oppgave var å kvalitetssikre deres vurderinger fra et norsk perspektiv, og gi
rettsråd underveis til Red Card Holder for å ivareta norske interesser. Det
er NATO som har ansvaret, selv om
jeg som sagt har vurdert målene rettslig. Men jeg lyver hvis jeg sier at jeg
ikke har tenkt en god del over den
jobben jeg gjorde under operasjonene.
Vi så jo også TV-bildene etter bombingene, og det er klart det går inn på
deg. Men jeg ser det slik at det vi
gjorde var å redde liv. Hvis vi ikke
hadde gjort det vi gjorde, hadde kon-
Juristkontakt 1 • 2012
9
sekvensen blitt mye verre. Det er
ingen tvil om at det er en vanskelig
jobb, men noen må gjøre den.
– Hva om dere tar beslutningen på
feil grunnlag, om enda så juridisk korrekt, og bombene du ikke gir rødt
kort treffer en boligblokk eller et
marked?
– Som sagt er det mange faktorer
som må vurderes før et militært mål
godkjennes juridisk. Vi tar beslutningen på grunnlag av etterretningen vi
får gjennom ulike informasjonskilder.
Selv om vi i utgangspunktet er både
kritiske og selektive med tanke på
etterretningsinformasjonen som foreligger, så går det en grense et sted – vi
må jo kunne stole på at den informasjonen vi får er troverdig. Det vi kan
gjøre er å fatte den best mulige
beslutningen ut fra det vi vet om
målene, sier Bråthen.
Han påpeker at mye kan gå galt
foruten etterretningen. Blant annet
pilotens dyktighet og våpnenes presisjon og rene tilfeldigheter.
– Det er menneskelig å gjøre feil,
og det må man ta høyde for i beslutningen. Faren for skade på sivile ved å
bomme må i et hvert tokt måles opp
mot den militære fordelen av å lykkes. Det er i sum hva vi gjør vurderinger av på det norske RCH-teamet,
sier oberstløytnanten og fortsetter:
– Tvilte vi, så var vi ikke i tvil: Da
ble det alltid rødt kort.
Intense dager
På de 100 dagene Bråthen deltok i
operasjonene var hans team i over 90
targetingmøter, og Bråthen beskriver
dem som «rimelig intense».
Beslutningene måtte fattes døgnet
rundt. Den aller første targetvurderingen gjorde Bråthen den samme dagen
han ankom Ramstein i den amerikanskledede operasjon Oddysey Dawn.
– Foran meg lå det informasjon
som var innhentet om et militært mål
i Libya. Problemstillingene var
mange, herunder om vi rettslig sett
kunne godkjenne at norske F-16 fightere kunne bombe det.
10
Juristkontakt 1 • 2012
Oberstløytnant Bråthen i Felleoperativt kommandosenter i FOH. Bråthen jobber
også som vaktsjef i det som kalles Joint Operation Centre (JOC) i FOH. Bak
Bråthen er det en stor interaktiv videovegg hvor viktig og oppdatert informasjon
om alle pågående operasjoner nasjonalt og internasjonalt blir synliggjort for
hovedkvarteret på Reitan.
– Jeg måtte trene mye, spise riktig
og passe på å sove nok mellom hvert
targetingmøte, slik at man ikke ble
utslitt over tid. Det er krevende å
være konstant «på» i hundre dager på
rad.
De tre siste månedene var teamet
stasjonert i CAOC 5, NATO-basen i
Poggio Renatico i Italia. Her var
Bråthen frem til slutten av juni, da
han ble avvekslet av militærjurist
oberstløytnant Andreas Wangberg,
som deltok frem til det norske bidraget avsluttet 31. juli.
Da hadde de to juristene samlet
vurdert og godkjent samtlige av
”
Ut fra den
informasjonen vi
mottok, skulle vi fastslå
om hvorvidt målene
var lovlige
målene for de 588 bombene som ble
sluppet av norske jagerpiloter.
Disse målene innebar 248 ammunisjonslagre, 45 stridsvogner, 113
kommandosentre og 11 flyhangarer.
Hvor mange av disse målene som rent
faktisk ble tatt ut er hemmeligstemplet, men med Gadaffis nederlag
endte operasjonen med det som av de
fleste blir betegnet som en militær
suksess for NATO.
– Det er verdt å bemerke at det
norske personellet som deltok har
høstet høy anerkjennelse og fått mye
ros for sin profesjonalitet, langt
utover Norges grenser, sier Bråthen.
Juristkontakt har han vært syv uker
på ulike øvelser, der scenarioene innebærer alt fra støtte til pårørende etter
alvorlige hendelser i utenlandsoperasjoner til tenkte angrep på Norge.
– «Train as you fight» er et mantra i
Forsvaret, og en kan aldri få nok trening. Derfor er det viktig, ikke bare for
styrkene på bakken, men også for oss
på et operativt nivå å øve slik at vi er
klare dersom noe skulle skje, sier han.
I tillegg til den hyppige øvelsesaktiviteten, gir Bråthen juridiske råd i
tilknytning til pågående operasjoner,
både nasjonalt og internasjonalt.
Pågående nasjonale operasjoner er
eksempelvis Kystvaktens sikring av
norsk suverenitet i havområdene,
mens internasjonalt er mye rettet mot
Norges bidrag i Afghanistan.
Selv om Bråthen hovedsakelig
arbeider med operativ jus, finner også
mer alminnelige juridiske spørsmål
veien til pulten hans. Som eksempler
kan nevnes avtaleinngåelser, erstatningsspørsmål og innsynsvurderinger.
– Det er kanskje et standardsvar,
men jeg pleier å si at ikke en dag er
lik. Men det er noe jeg liker med jobben, sier 42-åringen, før han retter seg
litt:
– Forresten, det er vel mer en livsstil enn en jobb.
Livsstil
Etter hjemkomst sov Bråthen i følge
eget utsagn i «tre uker sammenhengende» til han ble ringt opp av FOH
kvelden den 22. juli.
Den 23. juli, under terroren i Oslo
og på Utøya, var han vaktsjef i FOHs
«Joint Operation Centre» – «JOC’en»,
hvorfra Forsvarets operative virksomhet styres.
Under Bråthens vakt den 23. juli
fortsatte Forsvaret å samle inn informasjon om selve terrorhandlingen,
høynet egen beredskap og bistod
politiet med oppgaver som sikring av
sentrale bygg og av kongefamilien.
– Forsvaret driver ikke bare med
tradisjonelle militære oppgaver og
operasjoner, men samarbeider også
tett med og kan bistå andre etater,
som politi og tollvesenet, sier
Bråthen.
Selv uten Libya og terroren i Oslo
er det lite «ni til fire» over stillingen
som militærrådgiver i fjellet på
Reitan. I ukene før intervjuet med
TLF
Juristkontakt 1 • 2012
11
BI blir ikke Norges fjerde jusstudie
Handelshøyskolen BI har forkastet
planen om å skape et nytt femårig
masterstudie i jus, og vil heller
­konsentrere seg om å bli en av
Europas beste handelshøyskoler.
Handelshøyskolen BI vurderte i fjor å tilby
et femårig masterstudium i forretningsjus.
Ideen er nå skrinlagt av ledelsen ved universitetet.
Begrunnelsen er at BI vil konsentrere
seg om å være en ren handelshøyskole, og
derfor ikke kan prioritere å bli en ny ”law
school”.
– Handelshøyskolen BI ønsker å løfte
seg til å bli blant Europas ledende handelshøyskoler. Det krever at vi konsentrerer våre ressurser om økonomiske og
administrative fag og gir ikke rom for et
fullverdig femårig
juridisk studium
som leder til
advokatbevilgning, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen til
Juristkontakt.
BIs juskurs har
et spesielt fokus
på næringslivsorientert jus. BI-rektoren
presiserer likevel at forretningsjus og skatterett fortsatt er viktige fag på BI.
– Men da som innslag i vårt øvrige tilbud av økonomiske og administrative fag,
ikke som et selvstendig femårig juridisk
studium, sier Colbjørnsen
Forretningsadvokat Morten Lund i
advokatfirmaet Vogt & Wiik var prosjekt-
Avviser klage på flytteprosess
I forbindelse med en flytteprosess i Statens bygningstekniske etat ble både saksbehandlingen og manglende innsyn klaget
inn til Sivilombudsmannen. Det var
Juristforbundets lokale tillitsvalgte i forbindelse med flyttesaken som var klager.
Sivilombudsmannen avviser klagen. Både
Juristforbundet og Norsk Tjenestemannslag mener at statsrådens manglende involvering av de ansatte var brudd på Hovedavtalen. Men Sivilombudsmannen skriver:
”Tolkningen av enkelte bestemmelser i
Hovedavtalen tilligger først og fremst de
partene i arbeidslivet som har fremforhandlet avtalen. Dersom de ikke blir
enige, kan saken bringes inn for Arbeidsretten for endelig avgjørelse.” Og videre
om statsrådens håndtering at ”avgjørelsen
er videre basert på et politisk skjønn”.
Klagen gjaldt også klage på avslag på innsyn i sakens dokumenter. Sivilombudsmannen tar ikke den delen av klagen til
behandling fordi avslaget ikke ble påklaget.
Mangler beredskapsplaner
En rekke kommuner mangler lovpålagte beredskapsplaner, melder Kommunal
Rapport. Flere hendelser
det siste året har vist hvor
viktig beredskapsplanene
er for sikkerheten for innbyggerne, enten
det gjelder orkaner som Dagmar eller
flom og kraftig nedbør. Eller andre mulige
hendelser - kommunene skal gjennomføre beredskapsanalyser for alle typer
hendelser. I en kommuneundersøkelse
fremgår at 283 kommuner har laget
beredskapsplaner, 14 kommuner er usikre
og 56 kommuner har ikke gjort dette.
Dessuten skal det øves på planene. – Planene er null verdt om de ikke øves på.
Kommunene må påse at planene utarbeides, og at de blir praktisert, sier avdelingsdirektør Per Brekke (bildet) i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Velger fredelig sameksistens
En rapport beskriver Oslopolitiets dialog
med Hells Angels og andre gjenger som en
suksessfaktor. Petter Gottschalk, professor
ved Handelshøyskolen BI, er motstander
av denne metoden. – Dialogmetoden innebærer at man synes det er greit at kriminelle gjenger eksisterer, når det man egent-
12
Juristkontakt 1 • 2012
lig bør gjøre er å bekjempe dem, sier han
til Aftenposten. – Oslopolitiet har utviklet
seg til en stat i staten, der man ser igjennom fingrene med kriminalitet for å holde
konfliktnivået nede. Man velger en fredelig
sameksistens på bekostning av kriminalitetsbekjempelse, mener Gottschalk.
leder for det nye masterstudiet i samarbeid med professor dr. juris Tore Bråthen,
som er leder for Institutt for regnskap,
revisjon og jus og
– Vi ser et klart behov for studieretninger som kombinerer økonomi og jus, og vi
har utarbeidet et forslag til et masterstudium i forretningsjus med både juridiske
og økonomiske fag, forklarte Bråthen til
Juristkontakt i høst, da forsalget ennå lå til
vurdering hos ledelsen.
Han har tatt skrinleggelsen til etterretning.
– Forretningsjus er likevel et satsingsområde ved BI og det tilbys svært mye
undervisning i jus på forskjellige nivåer
innenfor eksisterende studieretninger, sier
Bråthen til Juristkontakt.
Påstander om frykt­
kultur etter 22.juli
Stortingets 22. juli-komité krever at justisminister Grete Faremo (Ap) tar tak i
påstandene om at politiansatte i Oslo
trues til taushet av sine sjefer, melder
NTB. Det er forfatter og journalist Kjetil
Stormark som i en kronikk forteller at han
har gått til 22. juli-kommisjonen med
informasjon om tre tilfeller der det hevdes at politifolk skal ha blitt truet til taushet av sine sjefer i Oslo politidistrikt. Bakgrunnen skal ha vært at de tre på ulike
måter hadde uttalt seg kritisk internt til
politiets bemanning og operasjon 22. juli.
Stormark fikk informasjonen om de
påståtte hendelsene under arbeidet med
boka «Da terroren rammet Norge». Ifølge
Stormark er det nå i ferd med å utvikle
seg en fryktkultur internt i Oslo-politiet,
fordi politiledere velger å møte diskusjoner og internkritikk med hatske motangrep og trusler, skriver Dagsavisen.
– Dessverre passer disse tingene inn i et
bilde av ting jeg har fått opplyst før. At dette
kunne være tilfelle, slo meg også da det kom
så mange lekkasjer fra politiet kort tid etter
22. juli. Det sa meg noe om at noen var
redde for at det skulle legges lokk over ting,
sier Høyres André Oktay Dahl.
Ville valgt jus igjen
En undersøkelse blant amerikanske og
kanadiske jusstudenter, The 2011 Law
School Survey of Student Engagement,
viser at 80 prosent ville valgt samme
utdanning om igjen hvis de fikk valget.
Det melder ABA Journal.
Internasjonale byråkrater angripes
Byråkraters personopplysninger er blitt et politisk
mål for hackere. Flere
EU-ansatte ble i juleferien
utsatt for datahacking, skriver nettavisen
EUObserver. Det var personer ansatt i
EU-kommisjonen, EU-parlamentet, tenketanken European Policy Centre og
Eurojust - EUs organ for bekjempelse
organisert kriminalitet - som mistet sikrede passord, e-postadresser, mobilnummere og kredittkortopplysninger. Opplysningene ble kringkastet offentlig på nettet. Gruppen «Anonymous», står ifølge
EUObserver bak angrepet. Gruppen er et
løst nettverk av nettaktivister som driver
en kampanje mot det de kaller en «New
World Order».
Konspirasjonsteorien om en ny «verdensorden» går ut på at det på høyeste
nivå i de fleste regjeringer og internasjonale organer finnes en sammensvergelse
hvis mål er å innføre en verdensregjering
som kan overvåke alle verdens borgere. I
november ifjor ble også ansatte i OECD
og FN-organisasjonene UNDP og WHO
utsatt for et lignende angrep med samme
politiske motiv. Da ble personopplysninger om rundt ett tusen ansatte i organisasjonene lekket, og bak lekkasjene stod en
nettaktivistgruppe som kaller seg Team
Poison.
Regjeringsutvalg ønsker hijab i politi og domstol
Spørsmålet om politikvinner kunne bruke hijab til
uniformen utløste sterk
debatt for tre år siden etter
at Politidirektoratet foreslo
å tillate hijab. Etter sterke
reaksjoner ble forslaget om hijab i politiet
trukket av daværende justisminister Knut
Storberget. Men både politi og dommere
med hijab kan bli resultatet hvis regjeringens livssynspolitiske utvalg får viljen sin,
skriver Vårt Land. Det er kulturminister
Anniken Huitfeldt som har satt ned
utvalget. – Ut i fra diskusjonen i utvalget
føler jeg meg helt sikker på at religiøse
hodeplagg må kunne kombineres både
med dommerkapper og politiuniformer.
Diskusjonene om denne saken har vært
konkrete, sier et medlem av utvalget til
avisen. Det kan bety at Tros- og livssynspolitisk utvalg vil konkludere med at både
politi og dommere skal kunne bære hijab,
noe som ikke er tillatt i dag. I en kronikk
skriver utvalgsleder Sturla Stålsett (bildet)
at det bør være opp til den som bærer det
religiøse symbolet, og ikke omgivelsene, å
fortolke hvilken mening symbolet har.
Superlån for statsansatte
Eurokrisen har gjort rentene i Statens
pensjonskasse enda mer gullkantet i forhold til det private lånemarkedet, melder
NRK. Banken, som kun statsansatte kan
låne i, har boliglånsrenter som ved nyttår
var på 2, 72 prosentpoeng, ett poeng
lavere enn hva de billigste bankene kan
tilby. – Rentetilbudet er egentlig overdådig sjenerøst når man ser på hva som
ellers er av lånetilbud, sier pensjonert
direktør Trygve Eklund i Statens arbeids-
miljøinstitutt til NRK. Et par som søker
om maksbeløpet på 3,4 millioner kroner
kan spare omtrent en halv million kroner
dersom de velger Statens pensjonskasse
fremfor en privat bank. Kredittekspert Pål
Ringholm i meglerhuset First påpeker at
det er eurokrisen som har gjort statslånene så supre. – Det er mer fordelaktig for
en statsbank å hente penger enn det er for
bankene. Det har vært en dramatisk endring det siste halvåret, sier Ringholm.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Det må være uheldig at unge advokater tvinges til
å bruke energi og fantasi på å snuse opp
prøvesaker i stedet for å konsentrere seg om
viktige oppgaver. I dag er diskusjonstemaet om
man skal avertere i Rettstidende, skrive til
kolleger i Nord-Norge, gjennomgå lister over
henviste saker i Høyesterett, ”kjøpe” prøvesaker
eller arrangere prinsipptvister i skattesaker.”
(Advokat Karl Glad kritiserer av hvordan
”Høyesterettsprøven” fungerer)
Juristkontakt for 30 år siden
”Gjennom de senere års lønnsoppgjør har
regjeringen hatt direkte kontakt med
arbeidsgivere og arbeidstakere gjennom det
såkalte kontaktutvalg. I utvalget sitter NAF, LO og
fiskernes og bøndenes organisasjoner. For AF og
YS har det vært en hovedsak å få rett til å møte i
kontaktutvalget. Den nye regjering ga løfte om
dette, men til stor skuffelse førte en LO-protest til
at regjeringen trakk løftet tilbake.”
(Men får samtaler i et ”skyggekontaktutvalg”
– til protester fra LO)
Juristkontakt for 20 år siden
”Jeg har aldri bevisst brukt pressen for å bli kjent
eller skaffe meg PR. Jeg hadde en streng prinsipal
i så måte i Claus Heidar. Han holdt en svært lav
profil i mediene. Jeg har beholdt
barnelærdommen.”
(Forsvarsadvokat Janne Kristiansen)
Juristkontakt for 10 år siden
Det ble opplyst at det legges stor vekt på utdanning
og rehabilitering av de innsatte. Noe narkotika­
problem var det ikke i fengselet, som heller ikke tar
imot narkotikadømte. Besøket ble avsluttet ved at
de innsatte oppførte en forestilling med temaer
rundt De Olympiske Leker i Beijing i 2008.”
(Delegasjon fra Norges Høyesterett rapporterer fra
besøk i kinesisk fengsel)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 1 • 2012
13
Etter 22. juli
Den nye justisdebatten
Er synspunkter og holdninger til norsk kriminalpolitikk
i endring etter 22.juli? Lovverket, straffeutmåling,
soning og sakkyndiges rolle
diskuteres som aldri før.
Juristkontakt har bedt to justispolitikere og to advokater
om å kommentere debatten.
– Hendelsene har skapt et
klima hvor det er blitt lov å
snakke høyt om ting som før
var mer tabu for advokater
og jurister å uttale seg om,
mener Per Sandberg (Frp)
Av Henrik Pryser Libell
14
Juristkontakt 1 • 2012
– Vi har lovet hverandre at samfunnet
ikke skal omdannes av en vanvittig terrorist og av den typen ekstreme hendelser - og vi vil ikke ta noen forhastede grep. Vi har rett nok satt inn noen
allerede, blant annet på beredskapstroppen, men det er strakstiltak som
ikke berører prinsipielle spørsmål. Det
prinsipielle skal vi ikke haste frem nå,
sier Jan Bøhler til Juristkontakt.
Bøhler er justispolitisk talsmann i
Arbeiderpartiet og nestleder i Stortingets justiskomité. Men på begynnelsen av året tok han likevel til orde
for at det må bli vanskeligere å bli løslatt fra tvungent psykisk helsevern.
– For dem som blir erklært utilregnelige av domstolen, må vi sikre at
rutinene for å bli «friskmeldt» står i
forhold til alvoret i den forbrytelsen
man blir funnet skyldig i. Da må vi se
nøye over bestemmelsene som skal
ivareta samfunnsansvaret, om de er
sterke nok, sa Bøhler til VG, og viste
til en dom i Høyesterett der en person som ble «friskmeldt», deretter ble
overført til kriminalomsorgen ut fra
samfunnsvern og gjentakelsesfare.
– Dommen i Høyesterett er en del
av denne beredskapen og må være
med i debatten.
– Daværende justisminister Knut
Storberget ble sitert i Dagens
Næringsliv i juli på at han «åpner for
strengere straffer». Er det en linje
Arbeiderpartiet nå legger seg på?
– Jeg kjenner ikke akkurat det
oppslaget, men husk at enhver bisetning kunne bli blåst opp i ukene etter
hendelsen. Det er jo forsåvidt riktig at
vi nylig har økt strafferammene, blant
annet for voldtekt. Det har skjedd
uavhengig av 22. juli.
Bøhler mener en debatt om forvaringsinstituttet var underveis på forhånd, men ble aktualisert av 22. jul.
”
Mediepress forskyver
– Storberget sa lenge før 22. juli at han
ville se på retningslinjene for forvaring
og grunnlaget for hva som kan gi fortsatt forvaring. Jeg tror også vi trenger
en debatt om utilregnelighet og det
medisinske prinsippet som Norge bruker om tilregnelighet, kontra det psykologiske prinsippet som Sverige har.
Dette har jo også Tor Langbach i
Domstoladministrasjonen tatt opp.
Men vi skal ikke gjøre det i hurten og
sturten på basis av en enkeltsak, men i
stedet ha et bredt grunnlag for debatten. Vi har tidligere hatt utredninger
om det vi kaller psykatridrap, slik det
vi nettopp så i Larvik før jul.
– Men tror du det flytter meningsblokkene i justispolitikken at 22. juli
har vært en så ekstrem sak?
– Ting som ikke er i orden må vi
utbedre, men vi må gjøre det på bredere grunnlag enn en sak.
Bøhler misliker at mediepresset
rundt 22. juli har, som han kaller det,
satt «maktfordelingsprinsippet mellom lovgiver og domstol under press».
– Ved stadig å ha oss til å ytre
meninger om en enkeltsak setter
mediene press på fordelingen. Vi så
det særlig med hensyn til psykiatrirapporten om Breivik. Jeg tror mange
mennesker ikke skjønner hvorfor vi
politikere ikke bare kunne mene noe,
særlig når enkelte politikere gikk ut og
mente ting. Det er viktig at lovgiver,
det vil si Stortinget, holder oss unna
rettssaken og domstolene. Alle blir veldig engasjerte, men vi må holde oss til
prinsippet, sier Bøhler, med en klar
referanse til blant annet justiskomiteens formann, Per Sandberg.
– Mener du det har påvirket venstresidens standpunkter at terroristen
var høyreekstrem?
– Nei, dette med solo-terrorister
sa jeg allerede på førstesiden av
Aftenposten 4. oktober 2010 at
Norge må gjøre noe med. Det var
etter erfaringen med selvradikaliserte
terrorister i England. Vi hadde alt
snakket om det i halvannet års tid da
22. juli skjedde, sier Bøhler.
Det er viktig at lov­
giver, det vil si Stortinget,
holder oss unna rettssaken
og domstolene
(Jan Bøhler)
Vant til debatt
Jan Bøhler (Ap) sier han tror mange
mennesker ikke skjønner hvorfor politikere ikke bare kan gå ut og «mene
noe». – Vi så det særlig med hensyn til
psykiatrirapporten om Breivik, sier
han. (Foto: Ap)
– At hendelsen påvirker venstresidens holdning til lov og orden, gjelder
i hvert fall ikke meg. Mange av forslagene er som sagt relevante og mye av
det ville det vært oppslutning om
uansett, men det kan være at fokuset
på etterforskningen og faktumet at
det skjedde gjør at opinionen vil forstå dem bedre, sier Bøhler
Advokat Frode Sulland i advokatfirmaet Hestenes og Dramer har lang
erfaring med debatt om tilregnelighet.
Han satt som medlem i Straffelovkommisjonen fra 1994 til 2002 og som
sekretær for det foregående Særreaksjonsutvalget fra 1985 til 1990. Det var
Særreaksjonsutvalgets utredning - også
av utilregnelighetsreglene - som førte til
endringer i straffeloven i 1997.
En av endringene var at overføring
til tvungent psykisk helsevern ble
innført som en del av straffesanksjonssystemet. Straffelovkommisjonens senere utredning fra 2002 lå til
grunn for den nye straffeloven som
ble vedtatt i 2005. Mens kommisjonen bestod utelukkende av jurister,
bestod Særreaksjonsutvalget av et
flertall psykiatere.
– Særreaksjonsutvalget skulle
bygge broen mellom jurister og psy-
Banksjef C. J. Eges
Stipendielegat
Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.
Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen
og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis».
Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.
Søknadsfrist 15. mars 2012
Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,
c/o Wikborg, Rein & Co.,
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen
Juristkontakt 1 • 2012
15
”
Jeg tror debatten kan
bringe disse spørsmålene
et stykke videre
(Frode Sulland)
kiatere når det gjaldt forholdet mellom straff og behandling. Det var en
stor kløft mellom de to faggruppene
helt fra første lovforslaget om samhandling mellom psykatrien og domstolene i 1974, forklarer Sulland til
Juristkontakt om den historiske bakgrunnen.
– 22. juli har skapt en ny debatt
om tilregnelighetsreglene, ikke minst
i innad i det juridiske miljøet, sier
advokaten.
– Jeg tror debatten kan bringe
disse spørsmålene et stykke videre.
Det som ble vedtatt i 1997 var etter
mitt syn dårligere enn forslaget
utvalgte fremmet. Derfor er det bra
at det blir en fornyet debatt omkring
dette. Flertallet av sakene som Gjenopptakelseskommisjonen har tatt inn
knytter seg til spørsmål om tilregnelighet. Enten feilen ligger i regelverk
eller praksis, så er det ønskelig med
fornyet oppmerksomhet, sier advokaten.
To av Straffekommisjonens forslag
vedrørende utilregnelighet ble forkastet under det videre lovarbeidet. Det
ene var et forslag om en skjønnsmessig tilregnelighetsregel for å supplere
den absolutte. Det andre gjaldt en
presisering av hva som skal kreves for
å anse noen utilregnelig, et kvalifikasjonskrav i forhold til bare å anse
noen psykotisk.
– Det er problematisk når man
som i Norge opererer med en absolutt regel, det vil si at man skal frifinnes når vilkårene i Straffelovens paragraf 44 er oppfylt.
Sulland tror det blir en debatt
etter 22. juli ikke bare om hvordan
diagnoser stilles og sakkyndiges rolle
og kommisjonens rolle, men hvilke
rettslige følger en diagnose bør få.
16
Juristkontakt 1 • 2012
Advokat Frode Sulland fastslår at 22-juli har reist en helt ny debatt om både
rettsreglene og psykiatrien.(Foto:TV2)
Forvaring
Frode Sulland mener det er et problem at det har vært en utvikling der
forvaring er blitt den strengeste straffereaksjonen.
– Forvaring brukes også der alternativet ville være en maksimum
fengslestraff. Det betenkelige i dette
er at det er vanskelig på domstiden å
forutsi noe om gjentakelsesfaren ved
en løslatelse etter soning som kan
være så lenge som 15-18 år fram i tid.
Forvaring som institutt er ment å
beskytte samfunnet, der fengsel ikke
gir tilstrekkelig beskyttelse. Men når
vi snakker straffer på 20 år, så blir det
fort det rene gjettverk å mene om
gjentakelsesfaren, mener Sulland.
– At man likevel idømmer forvaring i slike tilfeller, er i mange tilfeller
i strid med forvaringens intensjon.
Det at forvaringen er tidsubestemt
gjør at den kan føre til at folk blir sittende nærmest livsvarig i fengsel. Det
på kaller en diskusjon og Breiviksaken vil nok kunne være en brekkstang også for en slik diskusjon.
Sulland sier han nødig vil uttale
seg om Behring Breivik-saken konkret
før rettssaken, men mener at mye av
debatten er oppkonstruert.
– I den politiske og den allmenne
debatten blir det stadig brakt frem et
skremsel om han kan løslates tidlig.
Det er litt oppkonstruert, og ingen
særlig realistisk problemstilling. En
mann med slik gjentakelsesfare vil
neppe slippe ut tidlig – enten han blir
ansett tilregnelig eller ikke. Selv om
han alternativt skulle få maksimum
straff, så ville den massive gjentakelsesfaren i dette helt spesielle tilfellet
antakelig føre til en forvaringsdom.
Hans sterke ideologiske overbevisning
og den årelange planleggingen av
handlingene viser at det er et av de få
tilfellene der vi faktisk ville kunne
forutse gjentakelsesfaren relativt langt
inn i fremtiden. Breivik er kanskje det
særtilfellet politikerne tenkte på da
det ble åpnet for å anvende forvaring
også i tilfeller hvor alternativet er
maksimal fengselsstraff, sier forsvarsadvokaten.
– Når det gjelder tvungent psykisk
helsevern: En slik reaksjon kan også
forlenges livet ut, og Breivik vil etter
en egen bestemmelse i lov om psykisk
helsevern kunne overføres fra
behandling til fengsel dersom gjentagelsesfaren og behovet for samfunnsbeskyttelse tilsier det.
”
– Saken har reist en spennende og
helt ny debatt både om rettsreglene
og ikke minst om psykiatrien, sier
Sulland.
Han mener likevel ikke at Norge
trenger høyere straffer.
– Jeg håper man ikke lar denne
enkeltsaken bli en sak som forstyrrer
en mer prinsipiell tankegang rundt
maksimumsstraffen i Norge. Vi har
nylig hatt en svært omfattende og
langvarig debatt om straffeloven og
det er bred politisk enighet om det
straffenivået vi har i dag, selv om vi
gjerne kan ha en fortsatt debatt. Det
kan godt hende at det kommer en
debatt rundt maksimumsstraffen i
kjølevann av Breivik-saken, sier han.
– Nytt klima
Debatt har også Fremskrittspartiets
Per Sandberg reist. Sandberg er leder
av justiskomiteen på Stortinget.
– 22. juli har fremskyndet en
debatt som uansett ville kommet om
både tvunget psykisk helsevern og
straffenivået i Norge. For oss som har
drevet med justispolitikk i mange år,
er det ikke overraskende å høre talsmenn for strengere straffer. Det som
er overraskende i forhold til før er å
høre hvor mange jurister som tør ta
bladet fra munnen om temaet etter
22. juli. Hendelsene har skapt et
klima hvor det er blitt lov å snakke
høyt om ting som før var mer tabu for
advokater og jurister å uttale seg om,
sier Sandberg til Juristkontakt.
Han sier han blant annet har
notert seg at tidligere justisminister
Knut Storberget snakket om mulig ny
debatt om høyere straffer etter 22.
juli, at forsvarsadvokat John Christian
Elden har snakket om praktiseringen
av tvunget helsevern, at forsvarsadvokat Harald Stabell har sagt at Norge
er blant de land i verden med flest
utilregnelige siktede og at Domstoladministrasjonens Tor Langbach har
stilt spørsmålet om hvorfor ikke straff
og behandling kan kombineres.
– Det kan naturligvis skyldes at
noen av uttalelsene skyldes at mange
Det som er
overraskende i forhold
til før er å høre hvor
mange jurister som tør
å ta bladet fra munnen
(Per Sandberg)
Per Sandberg (Frp) mener 22. juli har
fremskyndet en debatt som uansett
ville kommet om både tvunget psykisk
helsevern og straffenivået i Norge.
av de som ellers er forsvarsadvokater i
denne saken er bistandsadvokater,
men generelt tror jeg det skyldes at
terrorsaken har åpnet for en ny type
debatt om justispolitikk, sier Sandberg til Juristkontakt;
– Holdningene har vært der, men 22.
juli åpner for at de kan komme frem.
– Da forvaringsreglene ble diskutert i 1997 var det mange partier,
blant annet Arbeiderpartiet, som ville
senke terskelen for hvem som skulle
Kontorfellesskap i Oslo
Vi har ledige kontorer i kontorfellesskap
i Drammensveien 82 c i Oslo.
Kontorene er fra 12–30 kvm. De er malt i lyse farger
og det er god takhøyde. Det er mulighet for å knytte seg
til felles sentralbord og ­tilgang til felles møterom. Det er
egen parkering på eiendommen.
Lokalene er ledige fra 15.01.2012.
Ta kontakt på tlf 22 70 01 02 eller på
[email protected] for ­nærmere opplysninger.
Advokat Thorleif G. Bruland
Drammensveien 82c
0271 Oslo
Juristkontakt 1 • 2012
17
”
telsen av de kriminelle, men vi må
ikke glemme noe annet viktig som
beskyttes gjennom straff, nemlig samfunnet, og folks tillit til at rettsvesenet sikrer også dette hensynet. Etter
22. juli tror jeg det blir endringer i
norsk lov som bedre sikrer dette hensynet, sier han.
Jeg tror det vil
komme en debatt om
dagens begrunnelse for
straff også skal få en mer
rettferdighetsbegrunnelse
som kan smake av hevn
Hevnperspektiv
(John Christian Elden)
anses som «utilregnelig» enda lavere
enn i dag, sier Sandberg.
– Debatten er ikke ny, og iblant
kommer det saker som setter den
høyere på dagsorden. Trikkedrapet på
Bislett, er et klart eksempel. Vi må se
på sammenhengen mellom forvaring
og ordinær soning og psykisk helsevern. Jeg ser ikke det problematiske
med både å idømme maksimal straff
og samtidig gi behandling i straffeperioden. Jeg ser fler og fler kommer inn
på det sporet. For eksempel har jo
Høyesterett slått fast at det er mulig å
idømme både straff og samtidig
dømme til behandling. Det har festet
seg et inntrykk at en dømt person, for
eksempel Breivik når han blir dømt,
ikke overlates til kriminalomsorgen
når han er ferdig behandlet. Systemet
legger ikke opp til det, selv om det
ofte er slik i praksis, sier Sandberg.
Kritikk for utspill
Sandberg har blant annet uttalt at
retten må oppnevne et bredere psykiatriteam for å vurdere om den siktede er tilregnelig.
– Jeg har fått kritikk for utspillet
av andre representanter. De mener
jeg blander meg inn i domstolenes
avgjørelser, men om ikke justispolitikere kan få lov å mene noe om rettssaker, hva kan de da få mene noe om?
Dette handler om politikk også. Vi
kan ikke overlate alt til fagekspertisen, selv om vi som politikere ikke
kan instruere i enkeltsaker. Vi må lage
generelle lover på basis av både prinsipper og enkeltsaker og jeg tror 22.
18
Juristkontakt 1 • 2012
Advokat John Christian Elden tror ikke de
sakkyndiges rolle i særlig grad blir
endret. – Men samfunnet vil være mer
opptatt av behovet for vern også mot
­utilregnelige lovbrytere der det er fare
for gjentakelse. Det blir en utfordring
å ikke frihetsberøve for mange syke
­personer.
juli er en sak som vil få fart på debatten om forvaringsinstituttet. I kjølevann av dette har det jo til og med
vært en internasjonal debatt om norsk
rettsvesen, sier Sandberg.
Frp-toppen sier at partiets kriminal- og justispolitikk ligger fast uavhengig av 22. juli, og mener norsk
rettsvesen hadde vært bedre rustet til
å takle saken om Stortinget hadde
vedtatt Frps forslag forrige gang straffeloven ble gjennomgått i 1997.
– Da ville vi hatt en maksimumsstraff i Norge på 30 år allerede. I tillegg ville vi hatt tre fjerdedels soning i
stedet for to tredjedeler som i dag.
Sandberg sier at Frp støtter 30 år
som maksimumsstraff, og et kumulativt straffenivå der du kan få en dom
for en voldtekt forlenget av en dom
til og en dom til.
– Domstolene utnytter ikke strafferammene de har allerede, selv om
det er en betydelig bevegelse nå, etter
signal fra Stortinget i 2009. Forsvarsadvokatene snakker mye om beskyt-
Advokat John Christian Elden tror
også debatten vil fortsette – men
peker på at hevnperspektivet kan bli
mer fremtredende.
– Jeg tror det vil komme en debatt
om dagens begrunnelse for straff også
skal få en mer rettferdighetsbegrunnelse som kan smake av hevn, i tillegg
til allmenn- og individualprevensjon.
Da straffeloven av 2005 ble vedtatt, ble
det flørtet med slike tanker i noen mindretallsmerknader som viser at debatten lever, sier Elden til Juristkontakt.
Hans kontor har opptil flere av de
berørte partene i 22.juli-saken som
klienter.
– Jeg tror ikke de sakkyndiges rolle
i særlig grad blir endret, men jeg tror
samfunnet vil være mer opptatt av
behovet for vern også mot utilregnelige lovbrytere der det er fare for
gjentakelse, sier han.
– Det blir en utfordring å ikke frihetsberøve for mange syke personer
som ikke har skyldevne.
Elden presiserer at «samfunnets
oppfatning om straff vil alltid være
preget av hva som skjer i samfunnet».
– Jeg husker fra min oppvekst historien fra da min bestefar var justisminister under landssvikoppgjøret.
Han var prinsipielt mot bruk av dødsstraff, men var likevel av den oppfatning at han i årene umiddelbart etter
1945 ikke kunne benåde noen på
dette grunnlaget - fordi samfunnet
ikke ville godta det uten revolt. Noen
år etterpå startet han benådningsprosessen og det gikk uten ramaskrik.
Samfunnet godtok at rettsystemet var
humant og at prinsippet om at staten
ikke tar liv for å vise at man ikke skal
ta liv ble satt i fokus, sier han.
Terrorlover og PST
Justispolitiker Jan Bøhler (Ap):
– Mange av forslagene til lovendringer som PST kom
med virker veldig relevante. Mange av forslagene er
kloke, for eksempel forslaget om soloterrorister og om
at man ikke trenger å være i et nettverk for å dømmes
for forberedelser til terror. Det er et spørsmål som terrorhendelser både hos oss selv og andre land i Norden
har vist er viktig. Mange ganger har det vist seg vanskelig å påvise nettverk. Også punktet om straff for opphold i treningsleir har jeg sans for. Uten å gå inn i for
mange enkeltheter nå, så virket forslaget solid.
skremmende bilde av straffelovgivning som jeg sterkt
vil ta avstand fra. De senere års saker om terror og
PSTs håndtering av disse viser at det er mer dømmekraften enn regelverket det er noe i veien med.
– Det virker som om PST vil gi inntrykk av at det er
regelverk og metoder som gjør at de ikke avslørte Breivik før handlingen fant sted. Men dette er en dårlig
situasjon for å fremme slike inngripende forslag. Jeg
håper Breivik-saken ligger langt bak oss før de kommer
til politisk behandling, så de kan behandles med ro og
god overveiing.
Advokat Frode Sulland:
– PST forsøker å utnytte 22. juli til en ytterligere
omdreining når det gjelder metoder og grenser for det
straffbare. Mange av forslagene var jo fremme da de
nåværende terrorbestemmelsenes skulle utformes. Jeg
ser de nye forslagene som et forsøk på å i enda større
grad å kriminalisere forberedelser til terror. Riksadvokaten protesterte mot Justisdepartementets forslag i
denne retningen sist. Jeg opplever at PST nå omtrent
ønsker å kriminalisere enhver ond tanke, og det er et
Justispolitiker Per Sandberg (Frp):
– Før PST begynner å rope om nye terrorlover, må de bli
klar over hvilke verktøy de faktisk har. Det er tydelig at
PST ikke vet, spesielt ikke PST-sjefen, at etaten har særfullmakt til å drive overvåking og registrering av enkeltpersoner. Jeg synes ropet om terrorlover i noen grad
smaker av en viss form for bortforklaring av at man ikke
lyktes med å hindre bomben og massakren den 22. juli,
slik PSTs oppgave er.
Mange får ny erfaring som bistandsadvokat
– Det at enda flere nå får
erfaring med denne rollen
tror jeg er positivt, sier
Frode Sulland.
Advokat Frode Sulland sier 22.julisaken har skapt en god del debatt om
bistandsadvokatenes rolle innad i
juristmiljøet.
– Det er ingen lovhjemmel for
hvordan man skal håndtere oppgaven
med et så voldsomt stort antall fornærmede. Det har gjort det nødvendig å finne praktiske løsninger, som
for eksempel de koordinerende
bistandsadvokater. Utfrodringen er jo
at det ikke nødvendigvis er noen
representativitet i hvem som velges.
De koordinerende bistandsadvokatene er oppnevnt av tingretten, men
lovgiver har ikke regulert ordningen.
Sulland trekker frem eksempelet der
politietterforskerne hadde samtaler med
gjerningsmannens slektninger i USA.
– Bare en av bistandsadvokatene
dro til USA for å være med på bevisopptak. Hvordan kan de andre få
garantert at denne ene ivaretar de fornærmedes interesse når ingen visste
at hun dro og ingen fikk gi bidrag?
Det er også tvil om hvordan et bevisopptak ville kunne vært brukt prosessuelt. 22. juli-saken er full av slike
dilemmaer og vil nok før til en etisk
og yrkesmessige debatt om bistandsadvokatrollen. Det er jo en rolle i sin
utformingsfase, uten sterke tradisjoner knyttet til seg.
– Tror du det vil endre holdningen
til bistandsadvokatrollen at så mange
erfarne forsvarsadvokater har vært
bistandsadvokater i denne saken?
– Muligens. Jeg tror det skaper en
økt legitimitet for bistandsadvokatene
hos forsvarsadvokatene. Det at enda
flere nå får erfaring med denne rollen
tror jeg er positivt. Det er mange fordeler knyttet til å se saker fra ulike
ståsteder, og i andre land skifter man
jo på å være både forsvarer og aktor,
inn og ut av den rollen. Vi som oftest
er forsvarsadvokater identifiserer oss
lett med den rollen vi har, men vi har
godt å se sakene fra både påtalesiden
og offersiden også. Det gjelder ikke
minst de som representerer påtalemakten også, sier Sulland.
Generasjonskifte og 22. juli
preget året i Høyesterett
”
Halve Høyesterett fikk ødeleggelser da bomben smalt
22. juli, men saksgangen har
ikke blitt forsinket, ifølge
Høyesteretts årsrapport for
2011. Et generasjonsskifte
har preget dommerstaben.
Høyesterett er og
forblir en åpen institusjon.
Det er lovpålagt
Av Henrik Pryser Libell
2011 ble et år med store forandringer
for Høyesterett, som ellers er kjent
for sin mangel på endring. Det var
året da Høyesterett ble rammet av
terror og samtidig året da hele tre
dommerseter ble ledig.
– Det er klart 22. juli preget året
som gikk, sa høyesterettsjustitiarius
Tore Schei under Høyesteretts årlige
«pressefrokost» på nyåret.
Terrorsaken satte blant annet
fokus på en dom om tvungen psykisk
helsevern som Høyesterett avgjorde
12. juli, brakte spørsmål om fengslingsmøte på videolink og hvem som
skulle få oppnevnt bistandsadvokater.
I tillegg førte bomben til at flere av
kontorene og rettssalene ble så ødelagt at de må bygges om og sikres.
Høyesterett måtte derfor arbeide en
tid fra Oslo tingrett og resten av året
måtte mange av de ansatte dele kontorer.
Nye dommere
Det andre som preget året var en
ekstraordinær høy utskifting av dommere. Kirsti Coward og Karin M. Bruzelius fratrådte ved oppnådd aldersgrense henholdsvis 1. januar og 1.
mars 2011 og Erik Møse ble valgt til
20
Juristkontakt 1 • 2012
– Det er klart 22. juli preget året som
gikk, sier høyesterettsjustitiarius
Tore Schei.
ny norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg fra 1. september 2011. De tre
som overtar er Henrik Bull, Knut Kallerud og Per Erik Bergsjø. Bergsjø tiltrer 1. mars i år.
At det var få søkere til stillingene
har bekymret domstolens ledelse.
– Det er alminnelig at det kun er
få søkere til toppstillinger i staten,
men to søkere til dommerstillingen,
det tar jeg vel ikke munnen for full
hvis jeg sier er for lite, sier Schei.
I første utlysningsrunde var det så
få søkere at Høyesterett utlyste den
ene stillingen på ny.
– Bredde er viktig i rekrutteringen
til Høyesterett. Det er bekymringsfullt hvis trenden forsetter, sa Schei,
men beroliget samtidig med at det
antakelig er en stund til han trenger å
søke etter nye dommere.
Schei forteller at Høyesterett driver
aktiv rekruttering «ved at dommere
nevner det for jurister de kjenner og
forklarer at det er et godt sted å være
som jurist». Han avviser at det er lave
lønninger som gjør at Høyesterett
ikke har nok tiltrekkingskraft.
– Vi kan uansett aldri konkurrere
med mange av advokater i lønn og vi
får mange søkere fra advokatstanden
likevel, sier Schei.
Han oppfordret dommere i lavere
retter til å vurdere fremtidige plasser i
Høyesterett.
I 2011 kom det inn 431 sivile
anker over dom til Høyesterett mot
og 530 sivile anker over kjennelser og
beslutninger. Det kom inn 444 anker
over dom i straffesaker og 661 anker
over kjennelser og beslutninger i
straffesaker. Tallet er omtrent likt
med året før. Høyesterett behandlet i
2011 i alt 82 sivile saker i avdeling,
mens det tilsvarende tallet i 2010 var
68. Det ble i 2011 behandlet 92 straffesaker i avdeling, mens det tilsvarende tallet for 2010 var 75.
– Det har vært et betydelig antall
tunge og arbeidskrevende saker.
Mange av sakene reiste rettsspørsmål
på domstolens hjemmesider. I motsetning til regjeringen og Stortinget,
som publiserer bilder av alle sine
medlemmer, fremstår dommere kun
med navn og yrkesbakgrunn. Årsaken
er PSTs råd.
– Det er ikke noe vi har funnet på
selv. Vi har fått råd av PST om å ikke
gjøre personene kjent, forklarer Schei.
På spørsmål om hvorfor de andre
statsmaktene regjering og storting
publiserer alle medlemmenes bilder
svarte Schei at forskjellen lå i Høyesteretts lave profil i media.
– Det ville nesten være meningsløst å ikke legge ut bilder av statsråder
og stortingspolitikere som likevel
avbildes i mediene nærmest daglig. Av
høyesterettsdommere forekommer
det imidlertid svært sjelden bilder,
sier han.
Ikke trusler
Det har vært omfattende byggearbeider og reparasjoner i Høyesteretts Hus
etter bomben 22.juli
hvor internasjonale rettskilder er sentrale, skriver Høyesterett i sin årsberetning for 2011.
Imidlertid har det ikke forsinket
saksbehandlingen. Det er ikke mer
enn noen ukers ventetid for saker til
Ankeutvalget og av de saker som går
gjennom nåløyet behandles straffesaker i snitt på under seks måneder og
sivile saker på under tre.
22. juli og sikkerhet
22. juli forårsaket blant annet
behandling av klager på mangel på
oppnevnelse av bistandsadvokater,
saken om videolink for fengslingsmøter og to saker om dokumentinnsyn
for bistandsadvokater.
Schei sier retten forventer at det vil
komme saker også i 2012 fra rettsoppgjøret rundt terrorhandlingene, men
avviser kontant enhver tanke om at
det blir behov for noen «settehøyesterett» fordi Høyesterett kan regnes som
fornærmet part i saken. Han innrøm-
mer at det blir en «spesiell situasjon»
hvis erstatningssaken kommer til Høyesterett, gitt at deres huseier Statsbygg
har tapt millioner av kroner på skadene. Han viser imidlertid til tidligere
diskusjoner om når settedomstol skal
anvendes, og mener bestemt det skal
en enda mer spesiell situasjon til enn
denne for å erklære domstolen samlet
som inhabil til å dømme.
– Vi har tross alt ikke en alternativ
Høyesterett sittende klar til å ta over,
og vi skal heller ikke ha det, sier han.
22. juli har imidlertid medført at
rikets øverste domstol har innført sikkerhetstiltak. Ledelsen ved Høyesterett ønsker ikke å si hvilke de er, men
Schei vedholder at det er «ytterst få
endringer.”
– Høyesterett er og forblir en åpen
institusjon. Det er lovpålagt, sier
Schei.
Et gammelt sikkerhetsgrep som
likevel ikke skal endres er mangelen
på bilder av høyesterettsdommerne
Høyesterett har tidligere presisert at
de ikke ser seg som et hovedmål for
Breiviks bombe. Likevel finnes det
sikkerhetsspørsmål rundt dommerne
i kraft av deres verv. Høyesterettsdommer Ingse Stabell, som har vært i
retten i ti år, sier at hun i alle fall etter
én sak opplevde en lang periode med
sjikanøse mail og tekstmeldinger.
– Det foregikk over lengre tid og
ble etter hvert ubehagelig, sier hun,
men understreker at det ikke var trusler og at sekretariatet ryddet opp i
forholdet.
– Jeg tror ikke dommere har opplevd trusler mot seg. Det har møtt
opp folk i resepsjonen vår som har
virket psykisk ustabile og som har
spurt etter meg men alle er blitt
avvist av personalet, forteller Schei.
I 2011 ble det ikke ført noen saker
for verken plenum eller storkammeret, den nye ordningen av 2008 med
et panel av 11 dommere.
Storkammeret er reservert for helt
spesielle og viktige saker, og i året
som kommer er gjenopptakelsessaken
for Viggo Kristiansen i Banheidasaken berammet som ført for storkammeret.
Juristkontakt 1 • 2012
21
Dommeren
som blogger
Tingrettsdommer Rune Lium
fra Trondheim blogger om
jobben sin og aktuelle saker
- og lar leserne kommentere
innleggene.
Av Henrik Pryser Libell
«I dommerbloggen vil jeg forsøke å
beskrive hvordan hverdagen til en
tingrettsdommer kan være, samt
kommentere likt og ulikt som relaterer seg til domstolen». Det skriver
Lium på sin blogg, dommere.blogspot.com, som åpnet i mai i fjor.
– Domstolene fremstår mer lukket
enn det vi selv ønsker å være. Jeg har
tro på åpenhet, og det er drivkraften
bak dette. I dommerrollen føler man
seg av og til litt ensom. Dette er en
måte å få innspill og tilbakemeldinger
på, sa Lium til Adresseavisen i oktober om sin blogg, som har vel 50-100
daglige lesere.
Ideen til bloggen ble til i Dommernes mediegruppe, der Lium er
medlem. Dommeren oppdaterte
bloggen med 24 innlegg i fjor, og
mottok en strøm av kommentarer
som han selv svarer på i nettdebattene.
Temaer han har tatt opp er blant
annet dommerinhabilitet, bruk av
videolink ved fengslingsmøter, anonyme nettdebatter og dommeravhør
22
Juristkontakt 1 • 2012
– Jeg har tro på
åpenhet, og det er
drivkraften bak dette,
sier Rune Lium
(Foto: Domstol­
administrasjonen)
av barn. Aller mest lest er hans innlegg om varsling i barnevernssaker.
– Temaene blir til ut i fra det som
skjer i hverdagen min. Forrige uke
hadde jeg fem promillesaker med
mange skjebner, som gjør inntrykk. I
løpet av ei uke møter vi mange ulike
skjebner, og vi hører historier fra alle
samfunnslag og møter alle personene
i sakene der vi må ta en beslutning,
sier Lium til Adresseavisen.
Iblant kommenterer han aktuelle
spørsmål og andre ganger skriver han
med utgangspunkt i egen hverdag.
Balansekunst
I ett innlegg skriver han for eksempel
at han har enedommerturnus den
uka. I et annet sammenligner han sikkerhetssjekker i amerikanske domstoler med mangelen på det samme i
Norge:
«Tidligere i år deltok jeg på en
konferanse i USA. Sammen med en
kollega benyttet jeg muligheten til en
liten biltur blant annet til Aspen. I
Aspen var det et gammelt tinghus.
Det var en så liten domstol at de ikke
hadde saker hver dag. Likevel hadde
de to vektere på plass, og vi måtte gå
gjennom sikkerhetskontroll for å
komme inn. I norske domstoler foretas sikkerhetskontroll kun i noen få
saker hvor politiet mener at det er
nødvendig».
Selv beskriver Lium bloggingen
som en balansekunst mellom hva han
kan og ikke kan si. Han tillater seg å
bruke eksempler fra saker han har
hatt, men ikke å kommentere egne
dommer. Andre dommeres dommer
er i grenseland.
– Det er nok litt tabu. I likhet med
andre yrkesgrupper er nok også vi
redd for å virke kritisk til kollegers
arbeid, sier Lium til Adresseavisen.
– Mange dommere er betenkelige
med å være på sosiale medier, men
samtidig tenker jeg at det er farlig
ikke å være med i utviklingen.
Etter 22. juli skrev Lium i bloggen
sin at «for rettssystemet er åpenhet
nødvendig for å ha en demokratisk
kontroll. Lukkede dører besluttes
unntaksvis. Fengslingsmøte for Brevik
ble holdt for lukkede dører. Dommeren valgte likevel å avholde pressekonferanse hvor han leste opp kjennelsen» og konkluderte med at «Oslo
tingrett viser her vei for alle oss andre.
Åpenhet så langt det er mulig».
”
Jeg har opplevd
dommerlivet som veldig
beskyttet mot innspill og
kritikk fra omverden
Bloggerdommeren mener konkrete saker og personlige opplevelser
er en måte man kan forklare folk
bedre om hva jus og dommeroppgaven innebærer i praksis.
Habilitet
Et innlegg om dommeres habilitet
har tittelen «En kone til besvær». Der
forteller Lium om en sak han hadde
med et gruppesøksmålet rettet mot
forvaltningen:
«Min kone arbeider hos Fylkesmannen, og en annen avdelingen enn
den min kone arbeider i, hadde vært
involvert i forvaltningens behandling
i sakene som sto for retten», skriver
dommeren. Selv anså han forbindelsen som fjern nok til at han var habil,
men dommeren skriver «Min mening
hadde selvsagt begrenset betydning.
Det er en annen dommer i domstolen
som avgjør habilitetsspørsmålet».
Så viser det seg at staten hadde
pekt ut sin partsrepresentant og «tilfeldigvis bodde den utvalgte i mitt nabo-
lag, hadde barn som gikk på samme
barnehage/skole som mine barn og vi
har også møttes noe sosialt».
Lium resonnerer rundt dette:
– Mange vil nok tenke at vennskap
må tilsi at dommeren er inhabil. Men
så enkelt er det ikke. Det er ganske
vanlig at jurister har venner i det juridiske miljøet. Norge er et lite land, og
hvis alle vennskap skal medføre inhabilitet så kan det skape noen praktiske
utfordringer. Det er forskjell på vennskap. Det å være venner på facebook
vil i seg selv ikke føre til inhabilitet.
Hvis man oppfatter seg som bekjente
vil man nok heller ikke være inhabil.
Men hvor går grensen?, spør dommeren selv.
Ros og ris
Slik man roper i blogg får man svar - i
kommentarfeltet.
I habilitetsinnlegget kommenterer
blant annet «Ola Nordmann»: «saklige
grunner for å bytte ut en dommer
mener jeg bør være alt som fra dommerens side bidrar til å hindre en rettferdig rettergang». Han klager over at
«det er nærmest er komplett umulig å
vinne fram med en klage mot en
dommer i det norske rettsvesenet».
Diskusjonen mellom «Ola Nordmann» og Lium fortsetter nedover
bloggen.
Juristkontakt 1 • 2012
23
”
Etter at det er
etablert en toveiskontakt
så skjer det også ofte
en endring i måten
det ytres på
«Er du da der talsmann for de firkanta
juristene?», spør «Ola Nordmann»,
men ender blant annet opp med å si:
«Jeg er gledelig overrasket over dine
svar i denne bloggen Rune Lium. Så
det er vel kanskje jeg som har møtt
for mange firkanta jurister når jeg i
utgangspunktet forventet noe annet?
For det virker som om du har gode
evner til å være real og diplomatisk,
så jeg skulle gjerne møtt i en rettssak
med deg som dommer».
Lignende skryt kommer fra «Gjest
Bårdsen», som mener «bloggen er
meget god og leser den med stor interesse», og Iwar Arnstad, som mener
«bloggen din fyller et vakuum. At du
ikke bare skriver om hvordan dommerhverdagen er, men også inviterer til kritikk er imponerende. Foreløpig har du
håndtert det galant. En eller annen
gang vil du sikkert støte på noen problemer fordi du har blogget om noe».
Personen «Anonym» derimot
synes det er «flaut å lese det du skriver!» og en annen meningsfelle mener
«Å frarøve et menneske sin far eller
mor eller sitt barn, er sammenlignbart
med et flerfoldig mord.»
– Personangrep har det vært flere av.
Det er en lav terskel for leserne å
beskrive hvordan de oppfatter meg som
menneske. Jeg må være ærlig å si at noen
av personangrepene opprørte meg sterkere enn det jeg selv trodde i forkant.
Anonymitet
I et innlegg i januar diskuterer han
anonymiteten i egen blogg og sier han
ikke vil være noen «digital nabokjerring».
– Blogging uten kommentarer fra
leserne gir lite mening. Jeg ønsket
meg en bloggdialog, sier han.
– Kommentarene fra dere lesere
har vært det mest spennende med
24
Juristkontakt 1 • 2012
dommerbloggen. Jeg har opplevd
dommerlivet som veldig beskyttet
mot innspill og kritikk fra omverden.
Særlig opplever jeg at de profesjonelle aktørene vi møter - aktorer, forsvarere, bistandsadvokater, prosessfullmektiger, sakkyndige, tolker - alle
er svært forsiktige med å gi kritiske
tilbakemeldinger. Terskelen for å
klage inn en dommer til tilsynsutvalget er nok også høy. Dommeren er
utnevnt på livstid, og mange er nok
for opptatt av å selv ikke komme i
miskreditt hos domstolen til å ta sjansen på å kritisere dommeren. På dommerbloggen trenger ikke de anonyme
kommentatorer å være redd for
skjulte represalier. Her er jeg ikke
beskyttet. Enkelte innlegg har da også
vært kritiske, resonnerer han.
Ett innlegg valgte han å slette. Det
var fra «Marius», som i en diskusjon om
barnefordeling skrev: «Rune lium!!!!
Du er en svært syk person! Stikk fingeren i jorda!!!! Makan til tulling!!!!!!»
– Marius tok slettingen med fatning,
og forsøkte seg med et nytt innlegg
hvor han beskrev hvorfor han mente
jeg ikke hadde forstått så mye. Marius
bidro til at det ble en dialog. I ettertid
er jeg usikker på om det var riktig av
meg å slette innlegget. Kanskje burde
jeg istedet ha utfordret Marius til å
utdype hvorfor han reagerte så sterkt?,
spør Norges eneste bloggdommer.
Dialog med leserne
Lium sier målsettingen ikke har vært
å overbevise leserne av bloggen at han
selv har rett.
– Jeg har ikke som målsetting å
overbevise leserne om at mitt perspektiv er riktig, skriver han.
– Mitt ønske er å forstå mer hvordan andre ser på domstolens rolle i
samfunnet. Jeg har derfor forsøkt å
unngå å flagge egne meninger sterkt.
Istedet har jeg svart på innlegg med å
stille spørsmål til leseren. Spørsmål
stilt fordi jeg oppriktig ønsker å forstå, skriver han.
Han diskuterer også forskjellen på
dialog og å svare på kritikk;
– Hvordan får man til dialog med
en leser som ytrer følgende: «Hvem er
født med en forhåndsgitt rett til å
straffe MEG for å bruke et mildere
stoff enn alkohol i min egen private
sfære? Å dømme mennesker for å
bruke narkotika er undertrykkende
og et grovt overgrep av påtalemakten
og dommere. Den feilslåtte og menneskefiendtlige narkotikalovgivingen
vi har i Norge skaper mer problemer
og ødelegger flere liv enn hva selve
bruken av narkotiske stoffer noensinne vil være i nærheten av»; siterer
dommeren en kommentar i bloggen.
– Dialogen med leseren som var
negativ til narkotikalovgivningen
resulterte også i at jeg forstod litt mer.
Han tipset meg blant annet om en
artikkel om tvangsbehandling som
utfordret mine egne meninger. Jeg
kommenterte aldri ytringen om «hvem
er født med en forhåndsgitt rett til å
straffe MEG ...», men den anonyme
leser tok det selv opp og skrev:
«Til slutt, så er jeg klar over at du
bare utfører din jobb, som er å
dømme etter den Norske Lov, og at
det er politikere på Stortinget som i
siste instans avgjør denne debatten.»,
konkluderer han.
– Etter at det er etablert en toveiskontakt så skjer det også ofte en endring i måten det ytres på. De forholder seg mer til at de har en samtale
med noen. Språkbruken dempes, og
det blir lettere for meg å forstå budskapet deres, sier han.
Selv er Lium tidligere advokat og
har en mastergrad i megling fra Universitet i København. Han er spesialisert på arbeidsrett og yrkesskader og
har jobbet som advokat for LO. I
bloggintroduksjonen never han også
andre jobber som «kioskselger på
Værestranda, gårdsdreng Overvik
Gård, fabrikkarbeider Ranheim
papirfabrikk og studentbibliotekar
juridisk fakultetsbibliotek».
Ifølge Domstoladministrasjonen
er Lium Norges eneste bloggende
dommer. Han er også å finne på Twitter, - men der er han privatperson.
Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Referatet fra resolusjonen i ekstraordinært statsråd i Trysil 10. april 1940
hvor Haakon 7. nektet å etterkomme
det tyske kravet om å utnevne «major
Quisling» til statsminister, og regjeringen bekrefter dette valget. Nektelsen
om å etterkomme tyske krav er siden
blitt kjent som «Kongens nei».
Resolusjonen ble senere lagt frem
som dokument 1 i landssviksaken
mot Quisling, derfra stammer den
røde skriften på dokumentet.
Begrepet «Kongens nei» festet seg i
ettertid og tilskrives også en tale Kong
Haakons holdt fra London 8. juli 1940
der han avslo anmodningen om å abdisere. Anmodningen kom fra de medlemmer av Stortingets presidentskap som
var igjen i Norge, og Kongen avslo med
den begrunnelse at anmodningen var et
resultat av tysk maktbruk og at hans
regjering hadde fått Stortingets enstemmige tillit ved Elverumsfullmakten.
Kongens nei ble gitt under de hektiske tre dagene etter angrepet på
Norge 9. april, da kongefamilien,
regjeringen og Stortinget var på flukt
fra tyske styrker. Kongen kalte inn til
statsråd etter å ha fått overbrakt de
tyske kravene, og sa:
«Jeg kan ikke gå med på de tyske
kravene. Det ville stride mot alt det
som jeg har oppfattet som min plikt
som Norges konge siden jeg kom til
landet for snart 35 år siden. Jeg har
lagt an på å skape en tradisjon i det
nye norske kongedømme, en tradisjon
i samsvar med norsk ånd og norsk politisk tenkemåte. Jeg har villet skape et
konstitusjonelt kongedømme i lojalitet
mot det folk, hvis kall jeg mottok i
1905. Jeg kan ikke bryte den linjen.”
Dermed ble resolusjonen på
dokumentet vedtatt.
Stortinget holdt et stortingsmøte
på Hamar 9. april på dagen og et siste
på Elverum samme kveld. Den 10.
Riksarkivreferanse: Statsrådsekretariatet, resolusjonsprotokoll 1940-42.
Kongens nei
april møtte Kongen og utenriksminister Koht den tyske sendemann Bräuer
på folkehøyskolen i Elverum.
– Min farfar reiste aldri uten sjåfør,
så jeg husker jeg siden stusset over å
se at han satt alene bak rattet på bilen
til møtet i Elverum. Jeg tror ikke han
regnet med å komme levende tilbake
fra møtet, sa kong Harald i et intervju
med New York Times i fjor. Kong
Harald var tre år under flukten.
Før Elverum-møtet hadde tyskerne
kun krevd norsk kapitulasjon og full
frihet til å okkupere Norge uten å
gripe inn i landets styre og stell. På
møtet krevde tyskerne at regjeringen
Nygaardsvold måtte gå av, og at Kongen måtte utnevne en ny regjering
med Quisling som statsminister. Kongen hevdet at han som konstitusjonell
monark ikke kunne ha en regjering
som manglet alminnelig tillit, men
ville først gi et endelig svar etter at han
hadde fremlagt saken for regjeringen.
Kongen sa at han heller ville abdisere enn å utnevne en regjering Quisling. Da trusselen ble alminnelig
kjent, var den med å tegne bildet av
den trossige konge.
Kilde: Store Norske Leksikon,
Riksarkivet & Statsarkivene
Juristkontakt 1 • 2012
25
Eurojuris-kontorene med omfattende NHO-avtale:
– Et gjennombrudd
Eurojuris Norge AS, som
i Møre og Romsdal er representert ved Larhammer
­Aarseth Advokatfirma AS,
har inngått en treårig avtale
med NHO om levering av
juridiske tjenester til NHOs
medlemsbedrifter. – Dette er
helt klart et gjennombrudd
for oss. Og en anerkjennelse,
sier Helge Aarseth og Sverre
Larhammer.
Av Thor A Nagell
Larhammer Aarseth Advokatfirma
har eksistert siden 1965, og Sverre
Larhammer, sønn av Odd Larhammer, har vært med siden han kom tilbake til hjembyen i 1995. Senior Odd
trekker seg akkurat i disse dager ut
etter 46 år som advokat i romsdalsbyen. I tillegg er advokatene Nils Ivar
Sylte og Peter Engebjerg tilsluttet firmaet sammen med Helge Aarseth.
Rett før jul ble firma nummer 13
innlemmet i Eurojuris-samarbeidet som
dermed har kontorer over hele landet.
– NHO-avtalen betyr at vi 13 skal
bistå små og mellomstore bedrifter
over hele landet. Sammen er vi sterke,
og det er det som også er årsaken til
at vi har fått NHO-avtalen. Vi er blitt
eneleverandør til mange av de 20 000
NHO-bedriftene i Norge. Avtalen
gjelder i tre år og vi i Molde skal
håndtere Møre og Romsdal. Her i fylket er det nesten 1300 NHO-bedrifter. Med andre ord et stort potensial,
sier Sverre Larhammer som har vært
26
Juristkontakt 1 • 2012
Helge Aarseth (tv) og Sverre Larhammer i Advokatfirmaet Larhammer Aarseth
AS er ett av 13 firma over hele landet i Eurojuris som har fått stor-kontrakt
med NHO. Larhammer Aarseth skal serve NHO i Møre og Romsdal som har
nesten 1300 medlemsbedrifter.
den i Larhammer Aarseth som har
jobbet mest med Eurojuris-prosjektet
for dette kontorets vedkommende.
– Hva er årsaken til at nettopp
dere fikk en slik avtale og ikke andre?
– Det er nok en blanding av kvalitet og det at vi er tilstede over hele
landet. Da vi la inn anbud på oppdraget var det store advokatfirma som
deltok i konkurransen. Jeg tror det var
viktig, og et stort fortrinn, at vi er der
bedriftene er, sier Helge Aarseth.
– Oppdraget er et gjennombrudd?
– Ja, det mener vi helt klart vi kan
si det er. Det er et gjennombrudd i og
med at det ofte er store Oslo-firma
som får slike kontrakter, svarer Larhammer. Han legger til:
– Jeg vil rett og slett anse det som
en seier for vår måte å tenke på. Det
er flott at du kan være stor i et nettverk selv om du er liten lokalt.
– Men klarer dere å håndtere en så
stor kundemasse uten å få bistand fra
andre?
– Det er der vi mener vi kan
utnytte Eurojuris-nettverket. Hvis vi
skulle få så mange oppdrag at det blir
for stort for oss kan vi trekke veksler
på andre, større kontor i nettverket
vårt, svarer Larhammer.
– Det er viktig å få presisert at
dette er et medlemstilbud NHO går
ut med til sine bedrifter. Det er selvsagt fortsatt opp til den enkelte
bedrift om de ønsker å velge oss eller
fortsette med sine eksisterende advokatforbindelser, sier Aarseth.
Næringslivsjus
Han legger til at de i avtalen har forpliktet seg til blant annet å håndtere
saker etter en viss responstid.
De skal også gi rabatterte priser.
Sverre Larhammer og Helge Aarseth
har tro på at avtalen vil gi dem nye
kunder blant små og mellomstore
bedrifter over hele industrifylket
Møre og Romsdal.
– Det har vi merket allerede. Vi
gikk inn i dette i september, og vi fikk
raskt flere henvendelser fra bedrifter
vi ikke har jobbet for tidligere, sier
Aarseth.
– Ved innledningen av avtaleperioden ble det i samråd med NHO Møre
og Romsdal lagt en plan for hvordan
avtalen best mulig skulle gjøres kjent
for medlemmene. Jeg har blant annet
deltatt på et styremøte i NHO Møre
og Romsdal der vi har orientert om
avtalen og om vår bedrift. Og nå i
januar er vi med på en regionsamling
i NHO. Både NHO og vi håper dette
skal være til gjensidig nytte for begge
parter. Vi har intensjoner om å gi dem
rask hjelp av god kvalitet til fornuftige priser – til en lavere pris enn de
honorarene et Oslo-firma ville ta, sier
Larhammer.
– Hva slags saker er det snakk om?
– Det dreier seg om hele spekteret
innen næringslivsjus, bortsett fra
arbeidsrett som NHO vil håndtere selv.
– Vil dette resultere i at dere må
utvide staben?
– Det kan hende. Nå er vi helt i
startfasen der vi prioriterer det å gå ut
med informasjon. Og vi høster de første fruktene. Vi er selvsagt opptatt av
å serve bedriftene som henvender seg
til oss på en absolutt best mulig måte,
svarer Aarseth og legger til at det har
de både plass og kapasitet til gjøre nå.
– Kan dere antyde noe om hva
dette vil kunne bety i omsetning for
firmaet?
– Det er det for tidlig å ha noen
eksakt formening om, svarer Aarseth.
– Vi har selvsagt et godt håp om at
det vil kunne føre til en god vekst
både for oss og for andre firma, supplerer Larhammer.
– Det vil være mye lettere å kunne
svare på det spørsmålet når vi har
holdt på en stund.
Vært med fra start
Larhammer Aarseth Advokatfirma har
vært med i Eurojuris siden starten for
vel 20 år siden. Til nå har dette vært
mest et faglig samarbeid der partene
har kunnet trekke veksler på hverandre når de får saker der de kanskje ikke
har den beste ekspertisen – og
omvendt. Medlemmene har to, årlige
samlinger og årsmøter med faglige
kurs. Og Eurojuris Norge gir ut et tidsskrift fire ganger i året. Advokatene er
Eurojuris
Inntil nå har Larhammer Aarseth
bestått av denne staben: Foran Sverre
Larhammer (tv) og Helge Aarseth.
Bak fra venstre Nils Ivar Sylte, Odd
Larhammer og Peter Engebjerg. Odd
Larhammer går nå i disse tider av
etter 46 år på kontoret i Molde.
inndelt i forskjellige spesialfelt. Gjennom samarbeidet får bedriftene også
gunstige avtaler ved innkjøp av diverse
elektroniske databaser, for eksempel.
– Det har med andre ord vært både
et faglig og et økonomisk incitament å
være med, forklarer Larhammer.
Larhammer og Aarseth vil ikke
spekulere i hvor mange av de nærmere 1300 NHO-bedriftene i fylket
som vil gå over til deres firma ved
behov for juridisk assistanse.
– Når dette blir mer og mer kjent,
og når vi etterlater oss et godt ettermæle, håper vi det vil danne grunnlag
for et større samarbeid med nye
NHO-bedrifter, sier Larhammer.
– Det er også viktig å si at vi allerede i dag er tungt inne med bistand
til flere NHO-bedrifter, både små og
mellomstore. Vi regner med at avtalen vil være en styrking av den basen
vi har i tillegg til å innebære en
ekspansjon. Det vi gjør nå er en videreføring av det vi driver med i dag,
supplerer Aarseth.
• Eurojuris har eksistert i Norge
siden 1991. Hele Eurojuris
består av rundt 5000 advokater i
650 firma i 40 land i Europa.
• I Norge er følgende firma nå
med i samarbeidet:
• Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS, Advokatfirmaet Holm
og Benson ANS, Bodø, ADNOR
Advokat, Trondheim, Larhammer Aarseth Advokatfirma AS,
Molde, Advokatfirmaet Tollefsen,
Sogndal, Advokatfirma Stiegler
ANS, Bergen, Advokatfirmaet
• Eurojuris Haugesund AS, ProJure Advokatfirma DA, Stavanger, Advokatfirmaet Alver AS,
Lillehammer, Advokatfirmaet
Nordia DA, Oslo, Svensson
Nøkleby Advokatfirma ANS,
Drammen, Advokatfirmaet
Frøstrup, Porsgrunn og nå ved
årsskiftet Advokatfirma Storø
AS, Narvik.
På NHOs hjemmesider er det lagt
ut en link til Eurojuris. Der kan bedriftene enkelt komme i kontakt med et
sekretariat som sluser dem inn til det
advokatkontoret som er mest naturlig
å bruke i Eurojuris-systemet avhengig
av hvor bedriften ligger i landet.
– I det hele tatt har NHO lagt stor
vekt på å informere sine medlemmer
om det tilbudet vi representerer. Her
er det en lav terskel for at en bedrift
skal kunne komme i kontakt med oss.
I avtalen ligger det inne at en bedrift
kan få en gratis førstekonsultasjon der
vi vurderer om det er et poeng å gå
videre med en sak eller ikke, forklarer
Larhammer.
Før Eurojuris fikk avtalen var det
et større Oslo-firma som hadde en
lignende avtale med NHO.
– Det var en omfattende prosedyre rundt anbudsprosessen. Det at
NHO nå valgte Eurojuris-nettverket
ser vi på som en fjær i hatten både for
Eurojuris og for oss, sier Helge Aarseth.
Juristkontakt 1 • 2012
27
Domstolenes prøvelsesrett i forhold til kommisjonen
Avklaring om Gjenopptakelseskommisjonen opp i Høyesterett
I februar skal Høyesterett
– i storkammer - avklare
domstolenes kompetanse
ved overprøving av vedtak
i Gjenopptakelseskommi­
sjonen. Bakgrunnen er
Baneheiasaken, men avgjørelsen kan også få betydning
for flere saker.
Av Ole-Martin Gangnes
Bakgrunn for saken i Høyesterett er
Baneheiasaken: tre ganger har Gjenopptakelseskommisjonen avvist Viggo
Kristiansens begjæring om gjenopptakelse. Han gikk derfor til retten for å
få avslaget kjent ugyldig, men i september i fjor frifant Oslo tingrett
kommisjonen. Kristiansens advokater,
Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, ba
så Høyesterett vurdere om avslaget
fra Gjenopptakelseskommisjonen kan
overprøves. Høyesterett har sluppet
gjennom saken og disse prinsipielle
sidene vil nå bli vurdert.
– Høyesteretts ankeutvalg er kommet til at det er behov for raskt å få
avklart domstolenes kompetanse ved
overprøving av Gjenopptakelseskommisjonens vedtak, skriver Høyesterett
i sin avgjørelse.
Saken kommer opp i Høyesterett i
februar. Anken fra tingretten behandles direkte av Høyesterett uten at
saken først er behandlet i lagmannsretten.
Hvilken betydning får så den
kommende avgjørelsen i Høyesterett
for en sak som Torgersensaken? Fred-
28
Juristkontakt 1 • 2012
Jan Tennøe mener Torgersensaken ikke gjelder samme prosessuelle hovedspørsmål som Baneheia/Kristiansen. – Prøvelsesretten avhenger ikke bare av
innholdet i rettsreglene om prøving av forvaltningens vedtak, men også av
hvilke feil som påberopes av den som saksøker staten, sier han.
rik Fasting Torgersen har saksøkt
Gjenopptakelseskommisjonen og
Riksadvokaten med påstand om at
kommisjonens avslag kjennes ugyldige og at saken hans gjenopptas.
Regjeringsadvokaten mener Fredrik Fasting Torgersens søksmål av
Gjenopptakelseskommisjonen og
Riksadvokaten må stanses i påvente
av rettskraftig dom i Baneheiasaken.
Men Torgersens advokat går imot at
saken stanses eller deles opp, og opprettholder alle anførsler i stevningen.
Saksøkt kommisjonen
Det er advokat Jan Tennøe som er
prosessfullmektig for Fredrik Fasting
Torgersen i forbindelse med søksmå-
let mot Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten.
Tennøe bor i Frankrike. Han la ned
advokatpraksisen sin for ni år siden av
helseårsaker, men han har tatt opp
igjen bevilgningen for denne saken.
I mai i fjor leverte Tennøe en stevning på 45 sider til Oslo tingrett, med
påstand om at kommisjonens avslag
kjennes ugyldige og at saken gjenopptas.
I Regjeringsadvokatens tilsvar fra
september vises det blant annet til
Baneheiasaken og tingrettens uttalelser
om i hvilken grad Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelser kan prøves.
«Statens syn er at tungtveiende
grunner taler for at Torgersens sak på
denne bakgrunn stanses i påvente av
rettskraftig avgjørelse i Baneheiasaken», heter det fra Regjeringsadvokaten.
Tennøe ønsker ingen stans i
påvente av Høyesterett for Torgersensakens del.
– Med en viss resignasjon konstaterer jeg at man heller ikke ved denne
korsvei møter en konstruktiv holdning til betydningen av de feil som
Torgersen er blitt utsatt for, sier Jan
Tennøe
Han mener Torgersensaken ikke
gjelder samme prosessuelle hovedspørsmål som Baneheia/Kristiansen,
altså omfanget av domstolenes prøvelsesrett.
– Prøvelsesretten avhenger ikke
bare av innholdet i rettsreglene om
prøving av forvaltningens vedtak,
”
Det er behov for
raskt å få avklart
domstolenes kompetanse
(Høyesteretts ankeutvalg)
men også av hvilke feil som påberopes av den som saksøker Staten. Feilene er ikke av samme karakter i
Viggo Kristiansens sak som i Torgersens sak, ifølge Tennøe.
– Er ubehandlet
Når det gjelder selve søksmålet mot
kommisjonen, sier han:
– Jeg har aldri gått i retten med en
mer opplagt sak dersom den undergis
normal bevisvurdering. Men jeg er
likevel ikke sikker på å vinne. Alle
jurister og dommere som hittil har
vurdert saken, gir meg bange anelser
for hvordan saken også i fremtiden
kan bli vurdert av våre domstoler, sier
Tennøe til Juristkontakt.
Han mener kommisjonen har
avstått fra å behandle saken ved å
ikke gå inn på bevisene og at begjæringen om gjenopptakelse dermed er
å betrakte som ubehandlet.
– Norsk rett er et fornuftig system,
men det er ikke mulig å gjøre noe så
galt som vedtaket i kommisjonen. Det
er ikke beviser igjen. Jeg har vært
advokat i 30 år og jeg har aldri brukt
slike ord: Men i denne saken mener jeg
det er uredelig å hevde at de gjenværende bevisene holder til å opprettholde den fellende dommen fra 1958.
SETTER NORGE
FOLKERETTEN
TIL SIDE?
VI INVITERER TIL JURISTFORUM
OG STORT MØTE I
POLYTEKNISK FORENING
ONSDAG 15. FEBRUAR
KL. 17.00 GAMLE FESTSAL,
UNIVERSITETET I OSLO
SENTRUM
Ulik forståelse av internasjonal rett kan bety liv
eller død for millioner av mennesker. Hvordan
skal Norge forholde seg til folkerettsgrunnlaget
når vi går til krig? Hva har vi lært så langt,
og hvilke kriterier er viktige for framtiden?
Møt generalsekretær Liv Tørres, Norsk
Folkehjelp, professor Geir Ulfstein, Institutt
for Folkerett, UiO, fungerende forskningssjef
Asle Toje, Nobelinstituttet og
Sverre Lodgaard, seniorforsker NUPI.
www.juristforbundet.no
Fri adgang for medlemmer av Norges
Juristforbund og Polyteknisk Forening,
100 kr for andre. Påmelding, se
www.polyteknisk.no
SAMARBEIDSMØTE MELLOM NORGES
JURISTFORBUND, INSTITUTT FOR
OFFENTLIG RETT, UIO OG
POLYTEKNISK FORENING
Juristkontakt 1 • 2012
29
Skaper splid i Stortinget
Foreslår største endring
i Grunnloven siden 1814
Stortingets menneskerettighetsutvalg har lagt fram sitt
forslag til revisjon av Grunnloven. Nå starter den politiske debatten. Hvor mye
makt skal flyttes fra Stortingssalen til rettssalen?
– En diskusjon om rettig­
heter vil også tydeliggjøre
uenigheter mellom de
­politiske partiene, sier
Hans Petter Graver.
Av Henrik Pryser Libell
Menneskerettighetsutvalget ble nedsatt
i 2009 for å se på eventuelle endringer i
Grunnloven ved dets 200-årsjubileum i
2014. Målet har vært å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven.
Utvalget la i januar i år frem sin rapport
for Stortinget, og blir forslagene gjennomført blir det en av de største endringene i den norske grunnloven siden
den ble skrevet i 1814.
Lønning-utvalget foreslår å legge
til et helt nytt kapittel i dokumentet.
Selv om mange av rettighetene allerede finnes i Grunnloven, foreslås de
nå samlet på samme sted.
– Flere av rettighetene i Grunnloven er foreldet og vanskelige å forstå,
og rettighetsvernet i Grunnloven bør
moderniseres, skriver utvalget i en
pressemelding.
Utvalget sier det har tatt «særlig
hensyn til tradisjonelle norske verdier
på området, til de sentrale prinsip-
30
Juristkontakt 1 • 2012
– Vi håper at Stortinget vil vedta endringene 17. mai 2014, sa Inge Lønning
da han la frem forslagene. Flere partier på Stortinget utrykker skepsis.
(Foto: Kjetil Ree)
pene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er
bundet av og til Verdenserklæringen
om menneskerettigheter fra 1948».
Utvalget foreslår blant å grunnlovfeste stemmeretten, retten til liv, lovskrav for straff, uskyldspresumsjon,
forbud mot dobbeltstraff, forbud mot
tilbakevirkende lover, ytringsfrihet,
personvern, ekspropriasjonserstatningsvern, urfolksrettigheter, domstolenes rett og plikt til å prøve om lover
og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven og en generell bestemmelse om
når og hvordan rettighetene kan fravikes i krigs- eller krisesituasjoner.
Utvalget mener forslaget om nytt
kapittel vil passe sammen med et
grunnlovsendringsforslag som alle de
politiske partiene har blitt enig om,
nemlig en ny § 2, som sier at Grunnloven skal sikre «Demokratiet, Rettstaten og Menneskerettighetene».
Politisk kamp
Flertallet i utvalget har vært jurister.
Foruten Inge Lønning har utvalget
bestått av politikerne Carl I. Hagen
og Kari Nordheim-Larsen, statsviterprofessor Janne Haaland Matlary, jusprofessor Jan Erik Helgesen, høyesterettsdommer Hilde Indreberg og
advokat Pål W. Lorentzen. Nordheim-
Larsen trådte inn for jurist og nåværende justisminister Grete Faremo i
den siste fasen, etter Faremos utnevning til statsråd.
– Vi håper at Stortinget vil vedta
endringene 17. mai 2014, sa Inge
Lønning da han la frem rapporten.
Det vil det bli politisk kamp om.
Mens Høyre, Krf og Venstre har uttalt
seg positivt om forslagene, har Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet
uttrykt skepsis.
Aps Martin Kolberg kritiserer forslaget for å innebære for mye rettsliggjøring; det flytter makt fra folkevalgte til domstolene.
– Ved siden av diskusjonen om
enkelte forslag, blir det diskusjon om
forslagene vil føre til en for sterk
rettsliggjøring, sier Kolberg til Klassekampen.
Det innebærer at norske domstoler vil kunne avvise lover Stortinget
vedtar. Kolberg får støtte av partiets
parlamentariske leder Helga Pedersen, som til Aftenposten advarer mot
en «utvikling hvor domstolen overtar
makt og myndighet som i dag tillegges Stortinget».
– Vi ønsker ikke at den politiske
debatten skal flyttes fra Stortinget til
Advokatforeningen. Jeg vil advare
mot at for mye makt flyttes fra stortingssalen til rettssalen, utdyper SVs
Hallgeir Langeland.
Også lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget,
Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet, er skeptisk - han frykter ikke bare
at politisk makt forsvinner til domstoler, men også til utenlandske domstoler hvis utvalgets forslag vedtas.
I et intervju med Klassekampen
sier dekan Hans Petter Graver ved
Juridisk fakultet ved Universitetet i
Oslo at han neppe tror forslaget går
gjennom slik det er fremlagt.
– Jeg håper det går igjennom, men
det skal nok mye til. Man vil få en
diskusjon om hvorfor man ikke har
tatt med alle rettighetene. En diskusjon om rettigheter vil også tydeliggjøre uenigheter mellom de politiske
partiene, og du vil få se uenigheter
mellom dem som mener at under
normale forhold er det Stortinget
som er best egnet til å treffe avgjørelser, og ikke domstolene, sier dekanen
til Klassekampen.
Han mener utvalget har tatt for
lett på rettsliggjøringsproblematik-
ken, også sett fra domstolenes side;
– Jeg vil si at en grunnlovsfesting
legger et stort ansvar på domstolene,
både i forhold til å respektere utfallet
av politiske prosesser i normale tider
og til å holde disse prosessene i sjakk i
mer utfordrende tider.
Forslagene
Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvorav
enkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:
• Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg
• Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene
• Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff, forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid
• Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet ved
­frihetsberøvelse
• Retten til rettferdig rettergang
• Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav for
straff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff
• Forbud mot tilbakevirkende lover
• Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering
• Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
• Ytringsfrihet og offentlighet
• Forenings- og forsamlingsfrihet
• Personvern og personopplysningsvern
• Retten til å inngå ekteskap og vern om familien
• Barns rettigheter
• Ekspropriasjonserstatningsvern
• Bevegelsesfrihet
• Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstens
og vitenskapens frihet
• Urfolksrettigheter
• Rett til grunnleggende opplæring
• Rett til utkomme fra arbeid eller næring
• Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse
• Rett til et sunt miljø
• Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)
• Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andre
­beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot
­Grunnloven (domstolskontroll)
• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan
balanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)
• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan
­fravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)
Juristkontakt 1 • 2012
31
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Helt patent
Patentstyrets jurister
har vært med å beskytte
­norske oppfinnelser, fra ski­bin­dinger til oljeplattformer,
i over hundre år.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Etaten var en fortsettelse av Patentkommisjonen og er en del av rammeverket for mange av de norske
industrieventyrene, fra kunstgjødsel
til olje.
– Uten Patentstyret ville Norge
vært en sinke på innovasjon, sier Hedvig Bengtson, jurist i design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret og en
av 35 jurister i et kontor med vel 260
ansatte, hvorav ingeniører er en annen
stor gruppe i tillegg til juristene.
– Industrielle rettigheter er viktige
for at de som bruker tid og ressurser
på å fremskaffe noe nytt har en
32
Juristkontakt 1 • 2012
mulighet til å høste frukter av sin innsats, og et insentiv til å dermed
fremme innovasjon og utvikling, sier
hun til Juristkontakt.
Hun mener det er viktig at disse
oppfinnerne og innovatørene har et
system de kan stole på som bidrar til
å forhindre snylting og piratkopiering
av ideene. I dette systemet er juristene sentrale.
– Det er ganske naturlig at det
trengs mange jurister når Patentstyrets oppgave er å tildele juridiske rettigheter til oppfinnelser, utseende av
produkter eller varemerker til de som
søker, sier Bengston.
«Styret for det industrielle rettsvern «ble da også stiftet av en jurist.
Styrets første direktør var Christian
Henry Hansson, som var både utdannet jurist og jernbaneingeniør. Hansson ble direktør etter å ha ledet
Patentkommisjonen i 14 år. Hansson
og hans kolleger i kommisjonen var
blant de røstene som under industrialiseringen på 1800-tallet argumenterte for at moderne næringsliv
trengte samfunnsordninger som
beskytter den eller de som kommer
med en oppfinnelse. Dette ble opphavet til dagens patentsystem og patentlovgivning.
Patentsystemet er en byttehandel
mellom oppfinneren og samfunnet.
Slik beskriver avdelingsdirektør ved
patentavdeling i Patentstyret, Bjarne
Kvam prinsippet for patentordningen
i Patentstyrets 100-årsjubileumsbok.
Oppfinneren får enerett på sin idé «i
bytte mot» at ideen blir offentliggjort.
Resultatet skal etter oppskriften bli
mer fremskritt.
Denne byttehandelen har sørget for
at kjente oppfinnelser som kunstgjødselproduksjon, sprayboksen, ostehøvelen, hullkortene, røntgenkontrastvæske, Rottefellabindingen, klistersmøring, TrippTrapp-stolen, kjettinger
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
på bilhjul, overbygninger på livbåter
og blåsyre har oppnådd patentbeskyttelse hos Patentstyret.
I dagens næringsliv dreier det seg
ofte om meget avansert teknologi.
– Det dreier seg ofte om oppfinnelser innenfor olje- og skipsindustrien; utstyr til leting, boring, produksjon og utvinning av olje og gass,
måleinstrumenter, flytende offshore
plattformer, metoder for CO2-rensing og CO2-lagring, borreskip, utforming av skrog til skip for å gi skipet
spesielle egenskaper, for eksempel
effektiv drift, sier Patentstyretjurist
Ulrikke Asbøll;
– Nordsjøen er i dag verdens største laboratorium. En vesentlig del av
patentsøknadene våre gjelder olje og
skip og kommer fra søkere nasjonalt
og internasjonalt, sier hun.
Norske oppfinnelser
Hun nevner også eksempler fra fiskeoppdrettsbransjen.
– Det gjelder for eksempel innovasjoner innenfor mærer, det som fiskene
«bor» i, eller utstyr til disse mærene,
fiskefor som har spesielle sammensetninger for ulike formål som for eksempel å øke rødfargen på laks eller hindre
sykdommer og lignende, forklarer
juristene, som mener eksemplene er så
mange og forkjellige at det er vanskelig
å peke ut noe typisk.
Patentavdelingen får også søknader
som kan gjelde probiotiske bakterier i
yoghurt på bordet, samt fremgangsmåter for å sekvensere DNA, medisiner som Viagra og ellers en lang rekke
andre oppfinnelser innenfor både
elektronikk, fysikk, emballasje, bygningsteknikk, treforedling, energi,
mekanisk industri og kjemisk industri.
Mange av disse oppfinnelsene er
sikkert ukjent for folk flest, ikke
minst metoden for å grave ned telefonkabler uten å måtte grave i bakken. Men den mest kjente norske
«hverdagsoppfinnelsen» er antakelig
sprayboksen. Det er i alle fall den det
er solgt mest av i verden. Metoden
med drivgass ble oppfunnet av Erik
Rotheim, og fikk patent i 1929.
Den oppfinnelsen som ble kåret
til tidenes norske oppfinnelse på en
publikumsundersøkelse på NRK i fjor
høst var imidlertid patent nummer
12961; «Fremgansmaade til at fremstille elektriske Lysbuer af størst
mulig Overflader, særlig til Brug ved
Kemisk Binding eller Spaltning av
Gasblandinger eller Gasarter». Metoden er grunnlaget for verdens første
produksjon av kunstgjødsel og var
med på å skape industrieventyret
Norsk Hydro.
Andre kandidater til «tidenes oppfinnelser» var også tidligere nevnte
kjente oppfinnelser, samt H-vinduet,
den norske bindersen, gassturbinen,
Troll A-plattformen, påhengsmotoren, panteautomaten og Ivo Caprinodukkene.
”
Nordsjøen er i dag
verdens største
laboratorium. En
vesentlig del av
patentsøknadene våre
gjelder olje og skip
På kandidatlista var også de i dag
mer glemte Krag-geværet, granatharpunen og «Ugelstad-kulene». Granatharpunen, oppfunnet av Svend Foyn i
1870, skapte grunnlaget for Norges
rolle som ledende hvalfangstnasjon på
slutten av 1800-tallet. «Ugelstadkulene», som er beskyttet som «Fremgangsmåte for fremstilling av findelte
emulusjoner i et litt vannløselig materiale», er plastkuler som fremstilles på
en måte som gjør at de er helt like.
De har hatt stor betydning for medisinsk forskning og professor Ugelstad
var en av favorittene til Nobels kjemipris for kulene sine.
Patentstyret
• Etat administrativt underlagt
Nærings- og handelsdepartementet
• Formål: Behandle søknader om
beskyttelse av oppfinnelser,
varemerker og design og øke
bevisstheten om industrielle
­rettigheter.
• Antall ansatte: 260
• Antall jurister: 35
• Inntekter (2010): 210 mill. kr
• Lover mest brukt: Patentloven,
Varemerkeloven, Designloven
Bengston poengterer at regelverkene om industrielt rettsvern ikke
bare omfatter oppfinnelser, men også
varemerker og design. Av kjente norske varemerker er blant annet Solo,
Kvikk Lunsj, Moods of Norway,
Smørbukk og Grandiosa.
Ett av de mindre kjente er varemerket til butikken Topshop i Bergen.
Topshop er en liten butikk i Bergen,
- og en enorm kleskjede i England.
Takket være at Bergensbutikken sikret seg varemerkebeskyttelse på navnet tidlig, har klesgiganten fra England ikke fått innvilget adgang til å
selge klærne sine i Norge under navnet Topshop.
Men å «sikre» seg store selskapers
navn er ikke noe man kan spekulere i.
– Varemerkeloven har regler som
skal forhindre at folk registrerer alle
slags navn og «sitter på» dem til andre
vil ha dem. Skal du registrere et varemerke må du ta det i bruk innen fem
år. Dersom du ikke gjør dette kan
merket kreves slettet fra registeret,
forklarer Bengtson til Juristkontakt.
Varemerker
Hvis varemerket tas i bruk kan det i
prinsippet vare «evig», ved at det fornyes hvert tiende år. Det er annerledes med varemerke enn med de to
andre beskyttelsesformene patent og
design. Patent har man enerett til i
Juristkontakt 1 • 2012
33
20 år fra du sender inn søknaden – så
lenge årsavgifter betales, og designregistreringer gjelder i maks 25 år.
– For å få patent på en oppfinnelse
må den være ny og skille seg vesentlig
fra kjent teknikk. Enerett til utseende
av et produkt gjennom designregistrering krever at utseendet representerer
noe nytt og skiller seg tydelig fra tidligere kjente design, forklarer Bengtson
og Asbøll.
Hovedregelen for å få enerett til et
varemerke er at det er særpreget og
ikke er i strid med andres tidligere
rettigheter
– Et varemerke kan bare registreres dersom det ivaretar den såkalte
garantifunksjonen, nemlig at det skal
sette forbrukeren i stand til å gjenkjenne en vares opphav, forklarer Pål
Lefsaker.
Formålet er at forbrukeren skal
kunne kjøpe varer han liker, og unngå
varer han misliker.
– Følgen av regelen om varemerke
er at merker som «Oslo rørleggerservice» neppe vil kunne varemerkebeskyttes fordi alle som jobber med rørleggertjenester må kunne si at det er
slik virksomhet de driver med, og at
de hører til i Oslo, forklarer Lefsaker;
– Varemerket Swix, derimot, er
fantasipreget og sier ikke noe om skismøring. Det er særpreget etter varemerkeloven og kan registreres.
Andre kjente varemerker det har
blitt strid om er fossilet Ida og Kvikk
Lunsj. Ida-fossilet ble oppdaget av en
norsk forsker ved Universitetet i Oslo
og ble kjent i pressen som «the missing link». Fossilet ble tatt i bruk av et
postordrefirma til å profilere blant
annet kofferter, men universitetet klaget til Patentstyret og mente de «eide»
varemerket Ida gjennom publiseringen av funnet. Patentstyret fant ikke
at publiseringen kunne regnes som
varemerkebruk og ga universitetet
avslag. I Kvikk Lunsj-saken, som
fremdeles verserer i rettssystemet, har
Freia-eieren Kraft Foods stevnet forlaget Juritzen for å ha brukt fargene på
sjokoladen på omslaget til en novel-
34
Juristkontakt 1 • 2012
Juristene er viktige for patent­
systemet vårt, sier Hedvig Bengtson.
lesamling. Kraft Foods mener fargene
er innarbeidet som varemerke.
Stort spenn
Arbeidshverdagen til juristene i
design- og varemerkeavdelingen
består i stor grad av å utøve det lovskjønn som reglene om varemerke og
design gir anvisning på.
– De skjønnsmessige vurderingene
er utfordrende og morsomme å
foreta, og praksis fra Patentstyret,
domstolene i Norge og i EU er interessante rettskilder i denne forbindelse, forklarer Lefsaker.
– Arbeidet preges av mange spennende faglige diskusjoner, både med
kollegaer internt og med utenforstående. I det ene øyeblikket kan vi ha
en gründerspire på tråden som lurer
på hvordan han skal gå frem for å
beskytte sine produkter best mulig. I
det andre øyeblikket ringer en advokat som på vegne av en stor bedrift
har detaljerte spørsmål om internasjonale søknadsordninger.
Patentstyrets jurister driver foruten saksbehandling av søknader også
med internjuridisk bistand innenfor
en rekke rettsområder, som arbeidsrett, kontraktsrett og anskaffelser. I
tillegg arbeides det mye med revisjon
av lov og forskrifter, i samarbeid med
departementene. Jurister deltar også i
forhandlinger på IPR- området i frihandelsavtaler Norge inngår, er med i
EØS-arbeidet gjennom deltagelse i
EFTAs arbeidsgruppe for immaterialrett og jobber tett opp mot FNs organisasjon for immaterialrett, i Geneve,
WIPO.
Asbøll jobber for tiden i juridisk og
internasjonal stab, ved siden av patentjuridisk seksjon i patentavdelingen.
– Arbeidshverdagen i begge avdelingene er veldig variert over et spekter fra ekstern og intern rådgivning til
internasjonalt arbeid og deltagelse på
internasjonale møter, foredrag og juridiske utredninger, forklarer hun.
Blant dem hun er satt til å rådgi er
de 80 saksbehandlere med teknisk
utdannelse i patentavdelingen, som
undersøker om oppfinnelsene oppfyller vilkårene til å få patent, det vil si
om de er nye og om de har såkalt
oppfinnelseshøyde.
– Oppfinnelseshøyde vil si at en
oppfinnelse i vesentlig grad skiller seg
fra kjent teknikk, forklarer Asbøll.
– Mange av oppfinnelsene som det
søkes patent på er ofte en videreutvikling av eksisterende oppfinnelser
– Hvordan finner man ut om noe
har vært oppfunnet før?
– Det er noe av kunsten. I gamle
dager lette man i papirarkiver. I dag
søkes det blant annet i store databaser
som inneholder patenter fra hele verden og i tidsskrifter. Saksbehandlerne
i Patentstyret er veldig flinke til å
holde seg oppdaterte på sine fagfelt,
blant annet ved å lese aktuelle tidsskrifter, delta på nasjonale og interna-
sjonale konferanser og holde seg oppdatert på annet vis, sier rådgiveren.
Industrien
Søkerne er ofte større bedrifter og
ikke så mange individuelle «Petter
Smart-typer» som man ofte forbinder
med ordet oppfinner.
– Patentstyret yter en ekstra innsats for å få ut informasjon om industrielle rettigheter spesielt til små og
mellomstore bedrifter, presiserer
jurist Maria Duna, som er stabsdirektør i juridisk og internasjonal stab.
Budskapet er at det lønner seg å
sikre seg konkurransefortrinn og
beskytte seg mot ulovlig konkurranse
og kopiering ved å søke om beskyttelse
både for patent, varemerke og design.
– Det er i mange tilfeller de
immaterielle rettighetene som utgjør
de største verdiene i et selskap og
ikke de fysiske objektene som inventar og kjøretøy. Det er goodwillen du
har opparbeidet omkring et varemerke som ofte er den egentlige verdien i et selskap, sier Duna.
”
Det er i mange
tilfeller de immate­
rielle rettighetene
som utgjør de største
verdiene i et selskap
og ikke de fysiske
objektene
I år skal patentloven i Norge til
revidering i Stortinget, men Duna og
etatjurstene sier de ikke venter noen
større endringer.
– En god ordning for beskyttelse
av immaterielle rettigheter sørger for
at virksomhetene har insentiv for å
skyte inn nok ressurser i innovasjon,
sier hun og mener at det var slik
beskyttelse av immaterielle rettigheter la mye av grunnlaget for moderne
industri- og teknologiutvikling.
– Det ligger en oppfinnelse bak de
fleste store industrieventyr, sier Duna.
Internasjonalisering ga omstilling
Gjennom sine første 97 år bare økte og
økte saksbunken hos Patentstyret, men
etter at Norge ble medlem av den Europeiske Patentorganisasjonen (EPO) i
2008 har det skjedd et drastisk fall av
internasjonale søknader. Gjennomsnittlig mottar Patentstyret i dag 1200 norske
patentsøknader og 500 internasjonale.
Før 2008 fikk etaten opp mot fire til
fem tusen internasjonale søknader. I
2008 ble Norge medlem av EPO, slik at
en søknad om europeisk patent kan
leveres direkte til EPO, og få et patent i
alle EPO-medlemslandene.
– Til gjengjeld validerer nå Patentstyret patenter fra EPO. I år er det
anslått at vi vil validere 500, men
innen 2014 er det anslått at vi vil validere 5000 patenter fra EPO, forteller
jurist Ulrikke Asbøll.
– Patentstyret var klar over at
EPO-medlemskapet ville medføre
betydelig færre innkommende internasjonale patentsøknader. For å sikre
at Patentstyret kunne beholde kompetente saksbehandlere selv om søknadsmengden gikk ned, har Norge,
sammen med Danmark og Island,
etablert et eget Nordisk Patentinstitutt, NPI, forklarer Asbøll.
– NPI er godkjent som internasjonal granskingsmyndighet for patenter
i PCT-systemet, og de tjenestene som
NPI tilbyr, utføres av saksbehandlere i
det norske og danske patentverket.
Det kan være både vanlige granskinger av søknader, eller det kan være
andre oppdrag hvor NPI konkurrerer
i et marked for slike tjenester. For
eksempel kan NPI selge tjenester til
et amerikansk advokatfirma som driver med patentrett, sier Asbøll.
Hva gjorde du før lunsj?
Pål Lefsaker
– Jeg foretok en fornyet vurdering i
en varemerkesak hvor Patentstyret
tidligere hadde nektet registrering.
Jeg kom til at vår tidligere nektelse
måtte fastholdes da merket var
egnet til å forveksles med merket i
en tidligere varemerkeregistrering.
På bakgrunn av
dette skrev jeg et brev til søkerens
fullmektig hvor jeg argumenterte
for vårt syn, og ga en ny frist til å
komme med motargumenter.
Hedvig Bengtson
– Jeg deltok på et internasjonalt
møte i WIPO i forrige uke. Det er
viktig at Patentstyret rapporterer
videre om hva som skjer i slike
internasjonale fora, så før lunsj
skrev jeg på møterapporten mens
jeg enda har agendaen friskt i
minne.
Ulrikke Asbøll
– Jeg forberedte meg til Patentlovkomitémøte i den Europeiske
Patentorganisasjonen (EPO) som
finner sted i München. I den siste
tiden har harmonisering av den
materielle patentretten kommet
på dagsorden igjen verden rundt.
USA har blant annet kommet med
en ny patentlov som går lenger i å
nærme seg patentretten i Europa. I
Patentlovkomitémøtet skal
blant annet betydningen av
den nye amerikanske patentloven tas opp til drøftelse, og
om det kan være aktuelt for
de europeiske landene som er
medlem av EPO å finne en
felles plattform som kan
danne grunnlag for en ytterligere harmonisering i retning
av den nye amerikanske loven.
Maria Duna
– Dagen startet med ledermøte,
deretter hadde vi koordineringsmøte før deltagelse i EPO-møte i
Munchen. Så gikk jeg gjennom et
lovforslag om ny Patentstyrelov
som er under arbeid i Nærings- og
handelsdepartementet.
Juristkontakt 1 • 2012
35
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med fakultetene
Universitetet i Oslo
Yue Li
Biometri har begrenset effekt
i kampen mot terrorisme
Ny forskning slår fast at
­biometrisk teknologi har
store svakheter knyttet til
kvalitet og nøyaktighet.
­Teknologien bør ikke anses
som et effektivt verktøy mot
terrorisme, og deling av
­biometrisk informasjon
bør strengt begrenses,
mener forskeren.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Yue Lius doktorgradsavhandling er
brennaktuell ettersom biometrisk
teknologi i stadig økende grad tas i
bruk i næringslivet og i offentlig sektor. Bruken ble særlig aktualisert etter
terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001. Vyene siden
da har vært at teknologien skal øke
sikkerheten og hindre nye terrorangrep ved å gjøre det vanskeligere for
folk å opptre under andre identiteter
enn sin egen.
Kroppen avslører
Moderne biometrisk teknologi bruker
kroppens karakteristika for å automatisk identifisere eller autensiere personer. Fingeravtrykket, eller biometri
som det kalles, erstatter prosessen
med å vise legitimasjon. Andre
typiske eksempler på biometriske
data er håndens fasong, øyets iris,
ansiktsgeometri, håndskrift m.m.
36
Juristkontakt 1 • 2012
I avhandlingen har Liu sett på
hvilke problemstillinger bruken av
biometrisk teknologi aktualiserer for
personvernet og hvordan lovverket
håndterer disse problemstillingene i
dag.
Hun drøfter hvorvidt gjeldende reguleringer er tilfredsstillende, og hvordan de juridiske utfordringene ved
bruk av biometri best kan løses i
fremtiden.
Ikke sikkert nok
– Utviklingen innen biometisk
teknologi per i dag tilbyr ikke de
gevinster innen sikkerhet som forventet. Det er store utfordringer knyttet
til sikkerheten, kvaliteten og nøyaktigheten ved denne teknologien, forteller Liu.
Hun understreker imidlertid at
utviklingen av teknologien på sikt vil
kunne redusere flere av disse utfordringene.
Eksempler på problemstillinger
forskeren peker på er uautorisert
bruk av innsamlede biometriske data,
data som blir brukt til andre formål
enn de opprinnelige, problemstillinger knyttet til personvern, identitets-
tyveri, falsk «match» og overdreven
tillit til teknologien.
I sin avhandling beskriver hun en
situasjon hvor overdreven tillit til
digitale bilder av fingeravtrykk fikk
FBI til feilaktig å mistenke en advokat
fra Oregon for å ha vært innblandet i
terrorbombingen av et tog i Madrid i
2004. I dette tilfellet ble den mistenkte advokaten frigitt da spanske
etterforskere fant match mellom fingeravtrykkene og en person fra Algerie. Dette tvang FBI til å innrømme at
de hadde tatt feil mann.
Hva er planen?
– Teknikken kan heller ikke si noe om
hva folks intensjoner er, understreker
Lju.
– Den kan brukes til å sile ut personer som står på en «svarteliste»,
men den kan ikke fortolke menneskers kroppsspråk slik en tollbetjent f.
eks. kan plukke ut folk som svetter,
unnviker øyekontakt og ser nervøse
ut.
– Biometrisk teknologi evner heller ikke å sile ut potensielle terrorister
som har ren bakgrunn og bruker
autentisk ID. Å finne ut «hvem folk
er» betyr ikke at man nødvendigvis
vet hva en person allerede har gjort
og hva han eller hun vil gjøre senere.
I tillegg vil det alltid være deler av
befolkningen som har biometriske
verdier teknologien ikke klarer å lese.
Finger eller øye?
En ikke så allment kjent ulempe ved
bruk av biometri, er at de ulike fysiologiske karakteristika som brukes faktisk ikke er tilgjengelige for alle men-
nesker. Noen har så tynne og fine linjer på fingertuppene at de ikke kan
leses av teknologien. Tørr hud og kjemikalier kan også ødelegge for fingeravtrykket. Ansiktstrekk og stemmer
forandrer seg som kjent med årene, og
er således lite robuste kriterier.
Ideelt sett skal de biometriske
målene som brukes være robuste, ha
en egenart som er ulik fra individ til
individ, være tilgjengelige og akseptable å bruke. I følge forskeren er det
fortsatt en utfordring å finne mål som
til fredsstiller alle disse kriteriene.
Biometri og helseinformasjon
En annen risikofaktor ved bruk av biometri er den iboende tette koblingen
mellom biometriske data og data som
kan si noe om folks helse. Risikoen for
at man kan fremskaffe og misbruke
informasjon om individers helse ut ifra
innsamlede biometriske data bør ikke
undervurderes, sier forskeren.
Bedre egnet som supplement
Regulering nødvendig i forkant!
Konklusjonen hennes er at biometrisk
teknologi i større grad er egnet til å
være et supplement til tradisjonelle
godkjenningsmetoder enn som et
verktøy som alene skal øke sikkerheten. Den sikreste metoden vil være å
kombinere mer tradisjonelle identifiseringsmetoder med bruk av biometri.
Utviklingen av biometrisk teknologi og
dens samspill med juridiske og politiske endringer viser at det er behov
for oppgradering av lovverket nasjonalt og internasjonalt. Det gjeldende
lovverket i Europa, USA og Australia i
dag er langt fra tilstrekkelig til å håndtere problemer som oppstår rundt økt
bruk av biometrisk teknologi.
– Vi står fortsatt i startgropa foran
en omfattende innføring av biometrisk
teknologi i det offentlige og det private
næringsliv. Det er avgjørende at lovgivningen skjer i forkant av denne
utviklingen for at vi skal klare å ivareta
personvernet, understreker Lju.
Farlig deling av data
Liu er særlig bekymret for kobling og
sporing av biometrisk informasjon
gjennom deling av data og systemer
innad i offentlig sektor, mellom
offentlig og privat sektor og mellom
aktører i privat sektor. Dette representerer en stor trussel mot folks personvern, forteller forskeren.
– Biometriske data er unike nøkkeldata om hvert individ, og deling og
linking av biometrisk informasjon bør
derfor strengt begrenses!
Universitetet i Oslo
Vibeke Blaker Strand
Kirken kan ikke lenger
forskjellsbehandle kvinner
All forskjellsbehandling på
grunn av kjønn i statskirken
er ulovlig, viser ny juridisk
forskning.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Skal du i kirken på søndag? Sjansen er
da stor for at det er en mannlig prest
som står foran alteret. Selv om det ved
presteutdanningene i Norge nå er et
flertall av kvinner, er kvinnelige prester
likevel i mindretall, femti år etter at
Norge fikk sin første kvinnelige prest.
Men den norske kirke har ikke
lenger anledning til å forskjellsbehandle kvinner.
Diskrimineringsvernet gjelder
En bred gjennomgang av rettskildemateriale herunder internasjonale
menneskerettskonvensjoner gjennomført av Vibeke Blaker Strand
viser at diskrimineringsvernet i dag
gjelder fullt ut i Den norske kirke.
Det vil si at dersom biskoper i dag
ikke tilsetter kvinner i prestestillinger
fordi de er kvinner, bryter de loven.
– Gjennomgangen av eksisterende
rettskildemateriale gir etter min oppfatning et tilstrekkelig grunnlag for å
Juristkontakt 1 • 2012
37
slå fast at all forskjellsbehandling av
kvinner i statskirken i dag er ulovlig.
Staten har klare forpliktelser knyttet
til å ivareta kvinner i arbeidslivet, og
når staten selv er arbeidsgiver er det
ikke rom for at den kan tillate forskjellsbehandling av kvinner i egen
virksomhet. Nærheten mellom staten
og Den norske kirke gjør at det er forskjell på statskirken og andre trossamfunn, forteller Blaker Strand.
Religiøs autoritet
Blaker Strand er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, og disputerer i
desember over sin avhandling «Diskrimineringsvernets rekkevidde i
møte med religionsutøvelse».
Avhandlingen tar utgangspunkt i
fire ulike problemkomplekser: Ansettelser i tros- og livssynssamfunn, bruk
av religiøse hodeplagg i skolen og i
arbeidslivet, religion som skolefag i
offentlige grunnskoler, og statens plikt
til å ta skritt for å ivareta skoleelevers
diskrimineringsvern innen religiøse
privatskoler.
I avhandlingen analyserer hun
spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse, og vernet
mot diskriminering er brukt som
rettslig innfallsvinkel.
– Forskjellsbehandling av kvinner i
trossamfunn blir gjerne begrunnet i et
religiøst ståsted som går ut på at det
stilles krav til kjønn for at en person
skal kunne tilsettes i en bestemt stilling. Innen kristendommen og andre
monoteistiske religioner har menn
tradisjonelt hatt en særlig religiøs
autoritet. Kvinner har ikke blitt ansett
å kunne besitte de samme posisjonene som menn.
Kvinner som prest
og vaktmester
Tematikken omfavner et vell av ulike
stillinger og arbeidsplasser i vårt religiøse landskap. Bare innen Den norske kirke finnes det et vidt spekter av
stillinger. Noen er direkte knyttet til
utøvelse av religionen mens andre
stillinger skal ivareta ulike praktiske
38
Juristkontakt 1 • 2012
formål ved virksomheten. I kirken og
i andre trossamfunn vil en stilling
som prest og en stilling som vaktmester representere to ytterpunkter, forteller Blaker Strand.
– Nærheten til selve religionsutøvelsen er svært ulik for de to stillingene. Mellom en stilling som prest og
en stilling som vaktmester finnes en
rekke andre stillinger, hvor forbindelsen mellom arbeidsoppgavene og det
religiøse grunnlaget vil variere. I den
norske kirke har man for eksempel
tre ulike stillingskategorier. Èn kategori omfavner stillinger som inneholder forkynnende, undervisende og
liturgiske funksjoner. Det vil si prester, biskop og prost, kateketer, diakoner og pastorer. En annen kategori
omfavner stillinger som i hovedsak
har blitt ansett for å ha forkynnende,
undervisende og liturgiske funksjoner,
slik som klokkere, kirketjenere og
organister. Den tredje kategorien
omfatter stillinger som ikke inneholder slike funksjoner. Eksempler er kirkegårdbetjening og renholdspersonale, oppsummerer Blaker Strand.
– Avhandlingen slår fast at kvinner
nå må vurderes på lik linje med menn
innen alle tre stillingskategoriene i
Den norske kirke.
– Norge har et problematisk
regelverk
Vernet mot diskriminering er blitt
betydelig styrket som følge av Norges
internasjonale forpliktelser etter
EØS-avtalen og de internasjonale
menneskerettighetskonvensjonene.
Blaker Strands brede gjennomgang av
rettskildematerialet viser imidlertid
at myndighetene gjennom å være tilbakeholdne med å stille strengere
krav til Den norske kirke enn til
øvrige trossamfunn, i dag har et formelt regelverk som er problematisk i
lys av Norges konvensjonsforpliktelser.
Likestillingslovens §3 har en unntaksbestemmelse som sier at forskjellsbehandling i trossamfunn på
grunn av kjønn er tillatt dersom den
er nødvendig for å oppnå et saklig
formål, og dersom den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den
eller dem som forskjellsbehandles.
Ved ansettelser i trossamfunn må kravet til et bestemt kjønn i tillegg ha
avgjørende betydning for utøvelsen
av arbeid eller yrke.
– Slik jeg ser det har norske myndigheter en plikt til å tydeliggjøre i
lovgivningen at kvinners diskrimineringsvern gjelder fullt ut i statskirken.
Dette betyr at likestillingsloven § 3
må endres.
Forholdet til andre trossamfunn
– Norske myndigheter har plikt til å
regulere mer i forhold til en statskirke
enn i forhold til øvrige trossamfunn.
Også utenfor statskirken står imidlertid kjønnsdiskrimineringsvernet i dag
sterkt. Utgangspunktet er at det
enkelte trossamfunn må begrunne
hvorfor forskjellsbehandling av kvinner må finne sted. Det må eksistere et
dokumentert religiøst grunnlag med
en solid tilslutning for at forskjellsbehandlingen skal kunne anses som saklig begrunnet. I tillegg må forskjellsbehandlingen være nødvendig av
hensyn til de arbeidsoppgaver som
skal utøves. Blaker Strand slår fast at
det i trossamfunn utenfor statskirken
først og fremst vil være stillinger
knyttet til religiøs forkynnelse og
ledelse som kan begrunne unntak fra
diskrimineringsvernet. På arbeidsplasser som drives av trossamfunn med et
religiøst formål, slik som barnehager,
sykehjem og skoler, vil det neppe finnes stillinger som kvinner lovlig kan
avskjæres fra å bli ansatt i.
Styrking av
enkeltindividers stilling
Spørsmål knyttet til trossamfunns
selvbestemmelsesrett og adgang til å
forskjellsbehandle har lenge vært et
stridstema i Norge. Blaker Strands
forskning viser hvordan internasjonale rettskilder får konkret betydning
ved at enkeltindividers stilling styrkes.
Dette gjelder ikke bare i spørsmål om
forskjellsbehandling av kvinner, men
også i situasjoner der personer forskjellsbehandles på grunn av sin seksuelle legning eller på grunn av sin
religion eller sitt livssyn.
Utviklingen kommer med all
tydelighet til syne når det gjelder diskrimineringsvernets rekkevidde for
kvinnelige prester i Den norske kirke.
Så vil tiden vise om flere kvalifiserte
kvinner søker seg til ledende stillinger
i Den norske kirke og om prosentandelen kvinner i stillingene øker. I lys
av samfunnets og medias engasjement
rundt problemstillingene vil utviklingen neppe gå upåaktet hen.
Kilder:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7554211
Vibeke Blaker Strand. Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse.
Det juridiske fakultet, 2011
Universitetet i Tromsø
Markus Hoel Lie
Kommunalrettslig representasjon
Avhandlingen «Kommunalrettslig representasjon» av
Markus Hoel Lie, godkjent
for graden Philosophiae doctor i rettsvitenskap, behandler virkningen av brudd på
regler som bestemmer hvem
som kan fatte vedtak i kommunen.
Studien behandler to hovedspørsmål.
For det første drøftes det om kommunen kan bindes av en disposisjon som
er truffet av feil person eller feil organ
(binding ved legitimasjon og god tro).
For det andre undersøkes det om
kommunen kan bli erstatningsansvarlig ved slike feil.
Interessekonflikten på området
består i at det offentlige trenger
beskyttelse mot misbruk av kompetanse, samtidig som tredjemann har
behov for å kunne innrette seg etter
disposisjoner som tilsynelatende er i
orden. Dersom en disposisjon kan
være gyldig til tross for brudd på personelle kompetanseregler, uthules det
vern disse reglene skal gi kommunen.
På den andre siden kan den personelle
kompetansegrensen være vanskelig tilgjengelig, og tredjemann vil derfor
ikke alltid kunne klandres for å være
uvitende om hvor denne grensen går.
regler i lov har stor gjennomslagskraft
og hensynet til tredjemanns innrettelse må derfor normalt vike ved slike
kompetansebrudd.
En hovedkonklusjon i avhandlingen
er at kommunen kan bindes ved overskridelse av personelle kompetanseregler fastsatt av kommunen, som vedtekter og delegasjonsvedtak. Dette
skyldes primært at denne typen regler
kan være vanskelig tilgjengelige for
tredjemann. Hensynet til overholdelse av personelle kompetanseregler
fastsatt av kommunen må derfor i
visse tilfeller vike til fordel for hensynet til at tredjemann skal kunne innrette seg etter kompetansegrensene
slik de fremstår utad. Derimot skal
det mye til for at kommunen bindes
ved overskridelse av personelle regler
fastsatt i lov. Personelle kompetanse-
Et annet funn i avhandlingen er at det
lettere oppstår binding på tross av
personelle kompetansebrudd ved formuerettslige disposisjoner enn ved
utøving av offentlig myndighet. Dette
skyldes primært at hensynet til
beslutningens demokratiske legitimitet har større vekt ved utøving av
offentlig myndighet enn ved formuerettslige disposisjoner.
For øvrig nyter tredjemann et sterkere erstatningsrettslig vern ved utøvelse av offentlig myndighet enn ved
formuerettslige disposisjoner. Dette
må ses i sammenheng med at reglene
om binding ved legitimasjon gir tredjemann et sterkere vern ved formuerettslige disposisjoner enn de gjør
ved utøving av offentlig myndighet.
Avhandlingen anvender primært
rettsdogmatisk metode, det vil si at
målet er å drøfte hva som er gjeldende rett på området, samt å drøfte
forskjellige tilnærmingsmåter til retten. I tillegg vurderes det om gjeldende rett er hensiktsmessig.
Avhandlingen er utgitt på Universitetsforlaget
i desember 2011 under tittelen «Kommunalrettslig representasjon – binding og erstatning».
Juristkontakt 1 • 2012
39
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Jobben som tillitsvalgt
– hva er viktigst?
Erik Graff,
spesialrådgiver
Tillitsvalgte på lokalt nivå forholder seg til et omfattende avtaleverk. Spesielt i offentlig sektor. Hovedtariffavtalene rommer et
bredt register av forhandlingsbestemmelser. Lykkes man ikke
skorter det gjerne på arbeidsgivers vilje og evne, ikke bestemmelsene. I tillegg kommer hovedavtalene som gir mulighet for
omfattende medbestemmelse. Sist, men ikke minst har vi sær­
avtaler som forsterker innflytelsen på definerte områder.
Slik sett kunne ikke utgangspunktet
for tillitsvalgte på lokalt nivå vært
særlig mye bedre. Men mulighetene
representerer samtidig en utfordring.
Hva skal man ta tak i og hvilke
område skal gis høyest prioritert? Når
mulighetene blir mange er behovet
for prioritering av innsats desto større.
I noen grad styres selvfølgelig dette av
medlemmenes uttrykte ønsker. Men
ikke sjelden må de tillitsvalgte selv
prioritere. Når det gjelder lønn går
det stort sett greit. Målet er best
mulig resultat for gruppens medlemmer. Men også her er det strategiske
utfordringer. Er det greit å «toppe»,
for eksempel ved å kjøre frem krav
man vet arbeidsgiver støtter? Aksepteres en langsiktig strategi der noen
medlemmer tillates å få et lønnsmessig forsprang? Er man offensiv også
når det gjelder mellomledere og
ledere det forhandles for? Eller er det
bedre å helgardere med en utjevnet,
«demokratisk» kravsprofil. Ikke alltid
like enkelt, og behovet for en gjennomtenkt, langsiktig og forankret
strategi er absolutt til stede.
Medbestemmelse
Utfordringene blir ikke mindre når
det kommer til medinnflytelse og
påvirkning av egen arbeidsplass.
Utgangspunktet er et omfattende
batteri av muligheter. Medbestemmelse og medinnflytelse sikres gjennom informasjon, drøftinger og forhandlinger. Arbeidsgiver er ikke alltid
like entusiastisk. Men ganske ofte står
det en arbeidsgiver på den andre
siden som både ønsker og har behov
for en samarbeidspart. Derfor er det
viktig å agere riktig i de rette situasjonene. På nytt er det behov for en
utmeislet og tydelig strategi. Hvorfor
er vi organisert, hva forventes av meg
som tillitsvalgt og hva er særlig viktig
for oss å oppnå som gruppe? Som
organisasjon av og for jurister er noen
spørsmål helt sentrale. Hvordan inngår juridisk kompetanse i virksomhetens strategi, hvordan er arbeidslinjene organisert og hva slags interne
karriere- og utviklingsmuligheter er
tilgjengelige for våre medlemmer? Så
kan det hende at andre tema fremstår
som ikke fullt så viktig, og kanskje
noe arbeidsgiver skal få lov til å håndtere alene.
Mange tillitsvalgte har programerklæringer for sin aktivitet, mer eller
mindre tydelig uttrykt. Disse er ikke
alltid like hensiktsmessige. Tre ikke
helt tilfeldig valgte eksempler:
Må være med på alt!
Spres oppmerksomheten på alle tema
og arenaer mister man oversikten og
muligheten for å konsentrere innsatsen. Som tillitsvalgt blir man invitert,
eller kan kreve adgang til, et utall
begivenheter og beslutninger. Mange
er ganske trivielle. Noen ganger krever avtaleverket tilstedeværelse. Men
det betyr ikke at alle spørsmål forutsetter like mye oppmerksomhet. Å
være en god tillitsvalgt betyr ikke
nødvendigvis å stemple inn på alle
små og store begivenheten, eller å
fordele engasjementet jevnt på alle
saker.
Sørge for at reglene følges!
Et fornuftig utgangspunkt, men kanskje ikke mer enn nettopp det. Lov og
avtaleverk er redskap for å oppnå
mål, ikke mål i seg selv. At hovedavtalens prosedyrekrav er oppfylt betyr
ikke nødvendigvis at jobben er gjort.
Innflytelse oppnås ofte utenfor de
definerte kanalene. Innflytelse genereres gjerne av gode og konstruktive
innspill. Dyktige tillitsvalgte er målorienterte og bruker møteplassene når
de kan legge frem gjennomarbeidede
og relevante bidrag. Formelle spilleregler hentes først frem når det butter.
Å kreve et møte bare for å ha det er
ingen taktisk innertier.
Passe på ledelsen!
Enkelte tillitsvalgte ser seg selv som
vakthund. Man skal passe på at ledelsen ikke gjør noe galt og at den er en
«god» ledelse. Igjen et utgangspunkt
som kan føre feil av sted. De tillitsvalgtes skal primært ivareta medlemmenes interesser. Til tider betyr dette
at man må gå tett på arbeidsgiver for
eksempel i diskusjoner om omorganisering eller om hvordan juristene skal
disponeres i virksomheten. Og selvfølgelig må medlemmene sikres tilfredsstillende arbeidsforhold osv. Men
det er noe annet enn å fotfølge ledelsen i ett og alt. Tillitsvalgte er ikke
ombudsmenn og heller ikke samfunnets representant i virksomheten. En
tydeliggjøring av rollen som partsrepresentant opp mot ledelsens
ansvarsområde kan være nødvendig.
Kanskje skal ledelsen skal få lov til å
være ledelse, og ta ansvaret som følger.
Sannhetens øyeblikk
Til tider er det vanskelig å være tillitsvalgt. Et romslig sett av bestemmelser
for medvirkning og medinnflytelse
gjør det nødvendigvis ikke enklere.
Gode intensjoner kan bære helt galt
av sted. Et klart og gjennomtenkt forhold til representasjonen man utøver
som tillitsvalgt er avgjørende. Hva er
de viktige målene for medlemmene
på kort og lang sikt? I tillegg kreves
tydelige strategier. I hvilke saker og
hvilke typer situasjoner er det av særlig betydning å få gjennomslag? I en
virksomhet vil noen faser være mer
avgjørende enn andre. For eksempel
når premissene for driften trekkes
opp, - kanskje i form av en omorganisering, når nye planer og ambisjoner
utformes eller når virksomhetens
leveranse til omverdenen redefineres.
Ofte er ledelsen innstilt på å gi medinnflytelse nettopp i slike situasjoner
fordi forpliktende støtte er viktig.
Som tillitsvalgt må man se og klare å
utnytte disse situasjonene. Det er, ja
nettopp, sannhetens øyeblikk.
Råd og bistand fra
Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr
sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand
innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du
som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 22 03 50 50
E-post: [email protected]
Ragnhild Bø Raugland
Advokat/Fagsjef juridiske tjenester
Nina Bergsted
Advokatfullmektig
Birgitte Marie Formo
Advokat
Roar T. Wægger
Advokatfullmektig
Så er det kanskje ikke så farlig om
man ikke er helt på hugget i andre
situasjoner når mer trivielle og rutinepregede saker forelegges de tillitsvalgte med hjemmel i hovedavtalens
bestemmelser.
Juristkontakt 1 • 2012
41
Fagartikkel
Råd ved inngåelse av forretningsavtaler
Unngå å inngå avtaler du
ikke har ment å inngå. Dette
høres kanskje banalt ut, men
stadig er det saker i domstolene hvor uenigheten nettopp
består i om en avtale er inngått eller ikke.
Av advokat Knut Glad,
Føyen Advokatfirma DA
Nylig var en slik sak oppe i Høyesterett. Et av de store revisjonsfirmaene
ble ansett for å ha bundet seg til en
avtale om 5 års leie av kontorlokaler,
selv om leiekontrakten aldri hadde
blitt signert. Høyesterett la vekt på at
«alle vesentlige forhold i avtalen var
avklart». I norsk avtalerett gjelder
ingen formkrav. En avtale kan inngås
muntlig eller f. eks. via e-post. Oversendelse av et avtaleutkast via e-post
kan oppfattes som et tilbud. Dersom
motparten aksepterer innholdet kan
bindende avtale være inngått, selv om
tilbyder hadde tenkt å arbeide videre
med andre deler av avtalen. Husk
derfor å ta nødvendige forbehold ved
oversendelse av avtaleutkast dersom
tilbudet ikke er ment å være endelig.
Ved større avtaleforhandlinger løses
dette ved at partene inngår en intensjonsavtale først. Intensjonsavtalen
regulerer betingelsene for senere
avtaleforhandlinger og hva som skal
til for at en endelig avtale anses for å
være inngått. Intensjonsavtalen inneholder ofte bestemmelser om taushetsplikt om forretningshemmeligheter partene utveksler i forbindelse
med avtaleforhandlingene. For det tilfelle partene ikke kommer frem til en
bindene avtale vil taushetsplikten
fortsatt gjelde.
42
Juristkontakt 1 • 2012
Keep It Simple, Stupid!
Det vakke min skyld!
KISS-prinsippet gjelder også for juridiske avtaler. Skriv enkelt og forståelig. Ikke sjelden fylles avtaler opp
med lange og vidløftige avtaleklausuler, gjerne etter bruk av klipp og lim
fra avtalemaler på Internett. Dersom
du ikke selv helt skjønner meningen
med klausulen er nok sannsynligheten stor for at ingen andre gjør det
heller. Vidløftighet fører ofte til større
uklarhet, og i verste fall kan avtalen få
et utilsiktet innhold eller motstridende bestemmelser.
Skyld eller ikke skyld – det går ikke
alltid som partene forventer. Gode
avtaler regulerer også hva som skal
skje dersom ting ikke går som planlagt. Avtalepartene må synliggjøre
hvilke forutsetninger som ligger til
grunn for å kunne levere egen ytelse,
og fordele risikoen mellom partene
dersom disse forutsetningene ikke
oppfylles. Hva skjer om en ytelse blir
forsinket? Hva hvis forsinkelsen skyldes andre enn parten selv? Hva hvis
en av ytelsene er mangelfull, hvordan
vil dette endre avtalen? Hva hvis en
av partene ønsker å endre på egen
ytelse eller den andres ytelse – skal
dette være mulig, og eventuelt hvordan skal dette skje? I enkle avtaleforhold vil ofte en henvisning til bakgrunnsretten være nok i forhold til
regulering av misligholdsbeføyelser.
Andre ganger kan det være hensiktsmessig å avtale konkrete misligholdsbeføyelser, f. eks. dagbøter, uten at en
part trenger å dokumentere at han
har lidt noe tap som følge av den
andres mislighold. Vær forsiktig med
å benytte engelske avtalemaler med
utførlig regulering av misligholdsbeføyelser mv, med mindre dette er
bevisst og gjennomtenkt. Husk
ansvarsbegrensninger, og vær realistiske med hensyn til beløp. Har din
Pølsa – penga!
Beskrivelsen av partenes ytelser er
kjernen i avtalen. Gjør partene en innsats og god jobb i denne fasen legger
man sannsynligvis også et godt grunnlag for den fremtidige forretningsvirksomheten mellom partene. Særlig
samarbeidsavtaler med lang varighet
bør være balanserte og «bærekraftige»
for begge parter, og gi rom for endringer underveis dersom forhold skulle
endre seg. Se på arbeidet med avtalen
som en forsikring mot senere problemer. Partene må ved avtaleinngåelsen
ta seg tid til å definere hva de har til
hensikt å levere av varer og tjenester,
og hva de forventer av motparten.
Egen leveranse kan være avhengig av
at motparten medvirker og samarbeider. Har man en resultatforpliktelse
eller innsatsforpliktelse? Dersom en av
partene har en resultatforpliktelse blir
beskrivelsen av ytelsen særlig viktig,
både av hensyn til forutberegnelighet,
men også en eventuell mangelsvurdering, som skjer i forhold til hva partene
har avtalt. Selv om en part ikke har
resultatforpliktelser kan det være greit
å gi uttrykk for hvilket kvalitetsnivå
man forventer av motparten. Tenk
gjennom alle sider av avtaleforholdet
– hvem skal levere og gjøre hva, til
hvilken tid og til hvilken pris.
bedrift ryggrad til å bære et maksimalt tap etter avtalen? Mange avtaler
fastsetter et erstatningsansvar tilsvarende kontraktens verdi. Dette ansvaret er i mange tilfeller urimelig stort.
Spør deg selv om fortjenesten står i
forhold til risikoen.
Retten er satt!
En konflikt mellom partene vil normalt måtte løses ved de alminnelige
domstolene med mindre partene har
avtalt voldgift eller annen form for
konfliktløsning. Voldgift innebærer at
partene selv oppnevner en domstol,
gjerne med en eller tre dommere.
Avtalen om hvordan konflikter skal
løses bør tilpasset avtalens innhold og
verdier. Voldgift er effektivt – man får
en endelig avgjørelse i «første instans»,
mens en sak for de alminnelige domstolene kan ankes og kanskje vandre i
rettssystemet i flere år. Er tvistegjenstanden liten kan det være lite hensiktsmessig å avtale en voldgiftsprosess hvor sakskostnadene raskt overstiger tvistegjenstandens verdi. I et
slikt tilfelle vil voldgiftsbestemmelsen
i realiteten kunne hindre en part i å
kreve sin rett etter avtalen. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å
avtale mekling eller bruk av en oppmann som kan ta beslutninger partene er uenige om – gjerne underveis
mens partene fortsetter å levere andre
ytelser etter avtalen. Krever saksom-
rådet en særlig kompetanse hos dommerne? Da kan kanskje voldgift være
hensiktsmessig; dommerne i en voldgiftsrett må ikke være jurister. Ikke
alle saker egner seg i avisen, eller partene har kanskje særlige behov for
konfidensialitet om forretningsforhold mv. Alle har normalt tilgang til
saker som føres for de alminnelige
domstolene. Voldgift gir mulighet til å
avtale hemmelighold av tvisten og
resultatet av avgjørelsen.
Og til slutt – har du først brukt tid på
å skrive en god avtale, ikke legg den i
skuffen, men bruk den underveis!
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 1 • 2012
43
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
De mest attraktive
og lønnsomme arbeidsplassene
H
vordan skaper vi de mest attraktive og lønnsomme
arbeidsplassene? Hvem er det som vinner konkurransen
om de beste medarbeiderne i årene som kommer?
B
asert på en spørreundersøkelse blant 160.000 potensielle
ingeniører og økonomer i verdens tolv største økonomier
har Universum kåret «verdens mest attraktive arbeidsgiver
2011». Vinneren er nok en gang Google. Og ifølge undersøkelsen er det aller viktigste en arbeidsgiver kan tilby det vi
kaller «work-life-balance» - muligheten til å ha en god balanse
mellom jobben og privatlivet.
I
Juristforbundets prosjekt «Arbeids- og livsnavigasjon» fant
vi det samme. Det som bidrar til å skape de mest attraktive og lønnsomme arbeidsplassene er positive holdninger til
balanse mellom arbeid og fritid, samt større mangfold og
fleksibilitet på arbeidsplassene. Det handler om å etablere en
kultur i virksomheten slik at medarbeiderne kan drive en god
arbeids- og livsnavigasjon, samtidig som man tiltrekker seg og
beholder de beste medarbeiderne.
D
et som kjennetegner de virksomhetene som lykkes med
dette er at de går fra hierarki, timetelling, fastlåst struktur og manglende respons til teamwork, fleksibilitet, tillit,
avklaringer og innflytelse. Produksjonen går opp, selv om det
ikke arbeides flere timer. Medarbeiderne blir mer motiverte
og innovasjonen og nyskapningen i virksomheten blir dermed
større. Varemerket styrkes og dette fører blant annet til flere
søkere ved nyansettelser og god tilvekst. Samtidig går kostnadene ned. Sykefraværet reduseres, noe som gir direkte kostnadskutt. Turnoveren går ned, slik at investeringer gjort i
medarbeidernes kompetanse og utvikling blir værende i virksomheten, og kostnadene ved rekruttering reduseres. I tillegg
blir det gjerne mindre endringsmotstand blant medarbeiderne. Altså vinn-vinn for alle parter.
V
irksomheter/arbeidsgivere som følger disse enkle
rådene vil kunne gi kundene sine bedre kvalitet for en
rimeligere penge. Offentlige virksomheter vil kunne gi brukerne riktigere og raskere tjenester og beslutninger. Private
virksomheter får bedre inntjening og mindre turnover, offentlige virksomheter beholder kvalifiserte arbeidstagere og oppnår større effektivitet. Og de ansatte får bedre kvalitet både
på jobben og hjemme, produserer bedre og ønsker å være
lengre i virksomheten.
S
er vi på resultatene Great Place To Work ®har funnet
gjennom over 20 års analysearbeid når det gjelder hva
som kjennetegner de aller beste arbeidsplassene, er nøkkelordet tillit. På de beste arbeidsplassene har medarbeidere tillit
44
Juristkontakt 1 • 2012
til lederne, er stolte over jobben de gjør og føler fellesskap
med sine kolleger. Erfaringene deres viser at nøkkelen til å
bygge tillit og skape gode arbeidsplasser nettopp er gode relasjoner mellom ledere og medarbeidere. De beste lederne
viser gjennom handling at de er interessert i sine medarbeidere og opptatt av deres utvikling. Gjennom å vise at de ser,
anerkjenner og stoler på sine ansatte opplever den enkelte
medarbeider å være verdsatt, noe som gir et ønske om å gi
mer av seg selv tilbake. Det skaper en positiv syklus og en
kultur bygget på tillit, hvor både ansatte og ledere yter mer
enn forventet.
P
å Juristforbundets lederkonferansen 8. februar 2012 i
Gamle Logen i Oslo belyser vi disse temaene gjennom en
rekke foredragsholdere: Grete Johansen fra Great Place to
Work vil snakke om hva som preger det nye arbeidslivet, hva
det betyr for ledelse og hvordan man kan oppnå økt produktivitet og redusert turnover. Camilla Tepfers fra Infuture presenterer hovedfunn fra rapporten «Fremtidens arbeidsliv»,
med vekt på lederrollen. Pernille Backhausen fra Siriusadvokatene i Danmark deler sine erfaringer fra deres organisasjon.
De har valgt en annen måte å organisere advokatkontoret på
enn det som er vanlig i bransjen. Sist men ikke minst vil skuespiller Per Chr. Ellefsen («Elling») snakke om kommunikasjon
og god ledelse som nøkkelen til å bygge gode arbeidsplasser
og skape tillit. O
g har du behov for å diskutere din videre karriere med
en profesjonell sparringspartner, kan du benytte Juristforbundets Karrieretelefon. Tilbudet ble lansert i fjor høst, og
ble fulltegnet på kort tid, og vi utvider derfor tjenesten med
flere rådgivningsdager kostnadsfritt nå i februar og mars. Se
hjemmesiden vår www.juristforbundet for flere detaljer. Der
finner du også alle de andre tilbudene vi har om faglig utvikling, HR- og arbeidslivsrådgivning med mer, inkludert rapporten fra Arbeids- og livsnavigasjonsprosjektet.
Magne Skram
Hegerberg
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Datagransking
v advokat Erling Grimstad og Senior Manager Lars Wilberg
A
i BDO Integrity Services
Tilgang til elektronisk lagret
informasjon er ofte avgjørende for å kartlegge fakta i
de fleste typer av undersøkelsessaker (granskinger). I hvilken grad har arbeidsgiver
anledning til å gjennomføre
innsyn og søk i det som
karakteriseres som personlige filer, herunder e-post og
informasjon lagret på personlig område på virksomhets
datasystem? Artikkelen trekker opp de rettslige rammene
for slike undersøkelser.
Rettslige rammer
Forskriften om arbeidsgivers rett til
innsyn i elektronisk lagret informasjon er av 1.3.2009. Forskriften regulerer innsyn i e-post og i arbeidstakers
personlige områder på filservere og
andre elektroniske kommunikasjonsmedier stilt til arbeidstakers disposisjon for bruk i arbeidet (lesebrett,
mobiltelefon, minnepenner o.a.).
Reglene i personopplysningsforskriftens kap 9 beskriver i hvilke tilfeller arbeidsgiver har rett til innsyn.
Utgangspunktet er at innsyn kan skje
når:
”
Nøkkelen er å
skape forutsigbarhet
for den som blir utsatt
for slikt innsyn
Gransking
Erling Grimstad
Lars Wilberg
• Det er nødvendig for å ivareta den
daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten, eller
• ved begrunnet mistanke om at
arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de
plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for
oppsigelse eller avskjed.
innsynet, samt en orientering om den
ansattes rettigheter. Dersom innsyn
gjennomføres uten forutgående varsel, skal den ansatte gis skriftlig
underretning så snart innsynet er
gjennomført. Underretningen skal
inneholde en beskrivelse av metoden
som ble benyttet ved innsynet, hvilke
e-poster eller dokumenter som ble
åpnet samt resultatet av undersøkelsene.
Videre har den ansatte anledning
til å være tilstede under innsynet,
eller utpeke en representant som kan
være tilstede.
Innsynet må gjennomføres på en
slik måte at dataene så langt mulig
ikke endres og at frembrakte opplysninger kan etterprøves.
Arbeidsgiver har ikke anledning til
å avtale innsyn til arbeidstakerens
ugunst i andre situasjoner enn det
som følger av bestemmelsene.
Arbeidsgiver skal ikke utferdige
Det stilles flere krav før innsyn kan
gjennomføres. Arbeidsgiver skal
foreta en konkret vurdering av om
det foreligger et kvalifisert behov for
tilgang til den ansattes informasjon
for å kunne ivareta arbeidsgivers
berettigede interesse.
Forskriften stiller flere krav til prosedyren for innsynet. Blant annet skal
den ansatte om mulig varsles i forkant
og gis anledning til å uttale seg. Varselet skal inneholde en begrunnelse for
Juristkontakt 1 • 2012
45
Meninger | Fag | Debatt
Personopplysningslovens kap VI inneholder bestemmelser om meldeplikt
til datatilsynet ved behandling av personopplysninger med elektroniske
hjelpemidler. Varselet skal ha et
bestemt innhold og skal finne sted
senest 30 dager før behandlingen tar
til, et krav det i mange tilfeller vil
være vanskelig å oppfylle av hensyn
til effektiv saksbehandling og virksomhetens interesser. Dersom virksomheten har eget personvernombud
kan varslingen gis dit, alternativt til
den eksterne leverandørens personvernombud om den tilbyr slike tjenester.
Praktisk tilnærming til
gjennomføring av innsyn
instrukser eller arbeidsavtaler hvor
arbeidstakeren får dårligere rettigheter, uten at de lovpålagte krav om
fremgangsmåte og ivaretakelse av
arbeidstakerens personvern følges.
Dersom virksomheten benytter en
ekstern leverandør til innsynet, fremkommer det av bestemmelsene i personopplysningsloven (§ 15) at det må
inngås en særskilt databehandleravtale
mellom virksomheten (behandlingsansvarlig) og leverandøren (databehandler). En slik avtale må tilpasses hvert
enkelt tilfelle og skal på et overordnet
nivå inneholde en beskrivelse av:
• Formålet med behandling av personopplysningene (dataene)
• Hvorfor arbeidsgiver har en berettiget interesse i å gjennomføre
innsynet
• Elektronisk lagret informasjon det
skal søkes i
• Hvordan søket skal dokumenteres
• Hvilke informasjonssikkerhetstiltak er på plass
• Hvordan informasjon til ansatte gis
• Hvordan og når sletting av informasjon vil bli foretatt
46
Juristkontakt 1 • 2012
Vi har erfart hvilken betydning det
har å ha etablert gode rutiner for
gjennomføring av innsyn i elektronisk
lagret informasjon og sørge for en
ryddig, åpen og informativ prosess.
Nøkkelen er å skape forutsigbarhet
for den som blir utsatt for slikt innsyn, og være åpen om fremgangsmåten for slik analyse. Etter vårt syn er
det god praksis å utarbeide en samtykkeerklæring der den/de berørte
blir bedt om å ta stilling til anmodningen om innsyn. De rettslige kravene til fremgangsmåten skal selvsagt
følges selv om det gis samtykke.
Ofte kan det være aktuelt å hente
data fra virksomhetens back-up-systemer. Av hensyn til tidsaspektet, dvs. at
viktige data ikke slettes, og for å
oppnå en effektiv fremdrift, bør slik
sikring (speiling) igangsettes så raskt
som mulig. Samtidig bør det kartlegges hvilke personer i virksomheten
som må involveres, hvilke data som er
tilgjengelig for det aktuelle tidsrommet og om det er behov for spesielle
tiltak i forbindelse med gjenskaping
av data. Dersom de aktuelle dataene
går langt tilbake i tid kan det være
skjedd systemendringer eller lignende
i virksomheten. I så fall medfører det
ofte ekstra utfordringer i form av
mangel på nødvendig software eller
hardware.
”
Det bør alltid
gjøres en vurdering
av hvor bredt det
skal søkes
Før søket innledes bør det utarbeides en liste med relevante søkebegreper. Det bør alltid gjøres en vurdering
av hvor bredt det skal søkes. I
utgangspunktet bør det utarbeides
skreddersydde og spissede søkebegreper slik at etterarbeidet med gjennomgang og analyse av søkeresultatene ikke blir for omfattende. I komplekse saker der fakta er uklart kan
det imidlertid være slik at analysen vil
kunne identifisere behov for oppfølgende søk/undersøkelser.
Bruk av dedikerte og anerkjente
sikrings- og søkeverktøy anbefales av
flere grunner. Ordinære søkeverktøy
er som regel integrert i standard kontorapplikasjoner og kan fungere greit
til enkle søk. Den spesielle programvaren (ofte omtalt som Computer
Forensic-verktøy eller CF) har innebygget funksjoner som sikrer en full
«audit-trail» (loggføring) av søket/
analysen som utføres. Loggen vil
senere kunne tjene som dokumentasjon dersom saken bringes inn for
rettsapparatet.
CF-verktøyene er også utviklet slik at
det originale grunnlagsmaterialet ikke
skal kunne manipuleres eller endres,
verken ved sikring eller søk/analyse.
Det betyr at det til enhver tid kan
gjenskapes i eksakt samme tilstand
som det var på sikringspunktet. Bruk
av disse verktøyene er i tråd med de
krav som stilles i personopplysningsforskriften. Det er ikke uvanlig at den
som har gjennomført søket/analysen
uttaler seg som ekspertvitne i retten
for å redegjøre for eventuell usikkerhet om det arbeidet som er gjennomført.
Verktøyenes funksjonalitet gjør
det mulig å avgrense mot innsyn i privat og ikke relevant materiale ved
Meninger | Fag | Debatt
hjelp av ulike filter og god arbeidsmetodikk. Den berørte arbeidstakeren
ønsker normalt ikke noen fullstendig
blottlegging av hele sin private kommunikasjon. Særlige hensyn ved
saken kan tilsi at det er nødvendig å
søke i denne type data. En annen fordel ved bruk av spesialverktøy er
muligheten til å finne informasjon
som er forsøkt slettet. Ofte kan slik
informasjon være avgjørende, for
eksempel i komplekse saksforhold
hvor påstand står mot påstand.
Når innsynet eller søket er ferdig,
skal arbeidstakeren ha full oversikt
over hvilke filer eller e-poster som
har vært gjenstand for søket og hvilken informasjon som er hentet ut. All
overskuddsinformasjon som ikke er
relevant for saken skal slettes i henhold bestemmelsene i personopplysningsforskriften. Normalt vi dette
finne sted en viss tid etter at oppdraget er avsluttet.
Artikkelen er skrevet av advokat Erling
Grimstad og Lars Wilberg i BDO Integrity
Services og er kun uttrykk for deres private
synspunkter og forslag. Det innebærer at
artikkelen ikke gir uttrykk for synspunkter
som nødvendigvis deles av BDO eller er
i samsvar med selskapets policy eller
­oppfatninger.
Innkjøp
Offentlige anskaffelser, - overregulert og uten styring
Av Oddgeir Tryti, innkjøpsrådgiver i Dovre Groupe
Innkjøpsprosessen til offentlige virksomheter er strengt
regulert på detaljnivå, men
helhetsperspektivet forsvinner i alle detaljene.
Konkurransedirektør Christine Meyer
skrev en interessant artikkel om
utfordringer innenfor regelverk for
offentlige anskaffelser i Dagens
Næringsliv 21. desember.
Meyer sier bl.a. i sitt innlegg at
«problemet med regelverket slik det
er utformet i dag er at det er for komplisert, utydelig og detaljert».
Mange av årsakene til regelverkets
kompleksitet finner vi i EU/EØS-lovgivningen. Den utviklingsprosessen
har vi liten innflytelse på. Det som
bør la seg påvirke er de nasjonale og
selvpålagte reguleringene.
Tidlig på 90-tallet ble det satt krav
om at alle tilbud skulle inkludere
skatte- og mva attester for å unngå
svart arbeid og sikre like konkurransevilkår. Dette er viktige og gode poenger. Hvordan dette er regulert og organisert gir likevel grunn til ettertanke.
”
Databasen kan
ikke benyttes fordi
de nasjonale reglene
ikke tillater bruken
Det foreligger i dag digitale databaser med oversikt over leverandørenes status mht skatt- og mva. Denne
databasen kan ikke benyttes fordi de
nasjonale reglene ikke tillater bruken.
Hvilke konsekvenser har så dette?
En statlig virksomhet med budsjett på 4 mdr vil ha ca 45 000 fakturaer i år. Virksomheten vil produsere
ca 10 000 kontrakter/bestillinger der
det er krav om innlevering av skatteog mva avgift sammen med tilbudet.
Med fire tilbydere med to skjema vil
dette utgjøre mer enn 80 000 skjemaer i løpet av året.
Hvert skjemas vei fra offentlige
skatte-/mva register, via manuell
utstedelse av blanketter, distribusjon
til bedriften, innarbeidelse i tilbud,
videre distribusjon til innkjøpsorganisasjonen, kontroll og arkivering, vil
nøkternt sett koste mer enn kr 1 000
pr blankett. I sum blir kostnaden 80
millioner for å håndtere skjema knyttet til denne ene reguleringen for en
enkelt virksomhet med bevilgning på
fire milliarder.
Når man vet at offentlig anskaffelser er på ca 400 mdr pr år så har
forvaltningen en betydelig administrativ kostnad knyttet til en enkelt
regulering. I tillegg er det vanlig praksis å innhente både firmaattest og
erklæring om systematisk SHAarbeide.
Dette gir en pekepinn på hvor
store kostnader enkeltreguleringer
Juristkontakt 1 • 2012
47
Meninger | Fag | Debatt
kan medføre. Disse kunne vært
betraktelig redusert med enkle grep
som for eksempel å hente opplysningene direkte fra en digital database.
Utfordringene innenfor offentlige
anskaffelser er sammensatte. Offentlige anskaffelser framstår som overregulert og med søkelyset på kontroll
av detaljer, men det er lite oppmerksomhet og kompetanse på offentlig
verdiskapning og summen av samlede
detaljreguleringene.
Resultatet blir en forvaltning preget av overregulert men uten styring.
Operative innkjøpere fokuserer
naturlig nok på det de blir målt på,
etterlevelse av prosedyrer, mer enn
verdiskapning for fellesskapet. De
måles på om de gjør det som er rett,
mer enn hva som er gir verdiskapning
for brukere og skattebetalere.
Dette må være en utfordring både
for forvaltningen og for næringslivet.
Rettsinstansene og KOFA (Klagenemden for offentlige anskaffelser)
gjør en veldig god jobb sett i forhold
til å kontrollere at reglene blir fulgt,
men de kan ikke klandres for om
reglene er uhensiktsmessige eller
uklokt organisert.
Regelverket om offentlige anskaffelser (§1) har som intensjon å sikre
økt verdiskapning i samfunnet ved
mest mulig effektiv ressursbruk ved
offentlige anskaffelser.
Dersom offentlig sektor skal ha
legitimitet og forbli så stor som den
er i dag, må kundene og skattebetalerne oppleve at de får tilført større
verdier enn summen av kostnadene.
Nobelkomiteen
Nobels vilje
Av Ståle Eskeland, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
Stortinget har valgt Berit
Reiss-Andersen som nytt
medlem av Nobelkomiteen.
Hun har aldri vært opptatt av
nedrustning, fremgår det av
et portrettintervju i Aftenposten. Nedrustning er det
sentrale i det formål Nobel
ønsket å tilgodese med sin
pris for «fredsförfäktare».
Om hun mangler innsikt i den form
for fredspolitikk som er spesifisert i
Alfred Nobels testament, har ReissAndersen til gjengjeld, som advokat,
andre innsikter som må få avgjørende
betydning ved fremtidige prisutdelinger.
Reiss-Andersen vet at testators
vilje er grunnleggende ved tolkning
av ethvert testament, og at dette selv-
48
Juristkontakt 1 • 2012
sagt også gjelder Nobels testament.
Hun er derfor forpliktet til å informere Nobelkomiteen om grensene i
dens mandat og hun kjenner også det
ansvar, både sivilt og strafferettslig,
som gjelder for ethvert styremedlem
dersom betrodde midler ikke forvaltes på lovlig måte.
Mange prisutdelinger etter krigen
har ikke vært i samsvar med Nobels
testament. Ut fra sine kunnskaper og
sin faglige integritet kan Reiss-Ander-
sen ikke delta i en fortsatt neglisjering
av Nobels fredsvisjon.
Det er viktig at hele komiteen står
bak utdelingene, slik hun selv understreker i intervjuet. Dersom ReissAndersen ikke får de øvrige komitmedlemmene med seg i en forsvarlig
juridisk tolkning av testamentet som
grunnlag for utdelingene i årene som
kommer, vil hun måtte gå ut av komiteen. Det skal bli spennende å følge
utviklingen.
Meninger | Fag | Debatt
Norges Høyesterett
Høyesterett på flyttefot
Av Atle Melø, jurist
Noe rettslokale stod ikke
klart for Norges Høyesterett
i 1815. Det var kamp om
plassen i datidens Christiania, siden byen måtte huse
flere nye statsorganer i det
som ble hovedstad i et selvstendig rike. Også Stortinget
manglet egen bygning.
Høyesterett har måttet finne seg i å
flytte flere ganger siden 1815.
Justitiarius Bull henvendte seg til
Stortinget og fikk godkjenning om å
benytte Lagtingets sal i Dronningens
gate 15 når Lagtinget selv ikke brukte
salen. Den gang kom ikke Stortinget
sammen til forhandlinger mer enn
hvert tredje år. Lagtingets president
underrettet Høyesterett om når Lagtinget selv hadde bruk for salen.
Dette var biblioteksalen i Christiania
Katedralskole – nå Oslo Katedralskole
– i skolens daværende bygning, og den
skulle bli Høyesteretts første rettssal.
Da høsten kom i 1815, fremholdte justitiarius at årstidens tiltagende strenghet gjorde det umulig for
retten å fungere i disse lokalene, idet
salen ikke tillot kunstig oppvarming.
Regjeringen gikk derfor med på at
retten kunne disponere rom i Stiftsgården, med det forbehold at den
måtte returnere til Katedralskolen når
sommeren igjen var i anmarsj.
I 1821 tok Justisdepartementet,
uten å rådføre seg med retten på forhånd, initiativ til å leie nye lokaler for
Høyesterett på hjørnet av Nedre
Slottsgate og Rådhusgaten i en gård
Den gamle Justisbygningen i Oslo fotografert i 1955. Først på 1990-tallet ble det
klart at Høyesterett skulle få disponere hele Justisbygningen alene, og i 1996
stod bygningen ferdig oppusset/restaurert med nytt navn: Høyesteretts Hus.
”
To ganger om
dagen gikk retts­
betjentene en runde
mellom dommernes
hjem med dokumenter
kalt Teknikken. Høyesterett ble
værende i Teknikken helt frem til
1846. Retten var hele tiden misfornøyd med lokalene, og det ble gjort
mange forsøk på å skaffe retten bedre
bekvemmeligheter. Retten betegnet
lokalene i Teknikken som uhensiktsmessige, ubehagelige, og dessuten
uanstendig som lokale for rikets øverste domstol. Regjeringen foreslo på
budsjettet for 1826 midler til oppførelse av egen bygning for Høyesterett,
men Stortinget nektet bevilgning.
Planene om å skaffe Høyesterett
et eget hus eller lokaler i en offentlig
bygning ble skrinlagt. Det dukket
deretter opp flere tilbud om leie av
lokaler i privat oppførte hus, men
ingen av forslagene ble godtatt. Samtlige av rettens assessorer bortsett fra
én tok da saken i egen hånd, idet justitiarius ikke ønsket å foreta seg noe.
De innga 22. juni 1844 en «naadigst
forestilling» til Kongen. I brevet het
det blant annet:
«Salens Kakkelovne ere dernæst
anbragt saaledes, at de Medlemmer af
Retten som sidde paa den Fløi, der er
ved de mange og aldrig ganske tætte
Vinduer, lide af Træk og Kulde og det
sidste i den Grad, at de hyppig sidde
med Galoscher, medens de, som sidde
paa den modsatte Side, beklage sig
over Heden, der saaledes generer de
to Assessorer, som har Plads med
Juristkontakt 1 • 2012
49
Meninger | Fag | Debatt
Ryggen tæt foran den ene Kakkelovn,
at de ere udsatte for Helbredstab.»
Den langvarige striden om egnede
lokaliteter endte med at Justisdepartementet godtok et tilbud fra enkefru
Bølling om å føre opp en bygning i
Dronningens gate 18 B til bruk for
Høyesterett. Høyesterett flyttet inn i
de nye lokalene høsten 1846. Selv om
fasilitetene i enkefru Bøllings gård var
langt bedre enn de tidligere, ble heller
ikke disse funnet fullt ut tilfredsstillende. De var små, og det ble klaget
over dårlig lys og mangel på varme. I
1898 ble leiekontrakten sagt opp
fordi gården skulle rives.
I 1895 besluttet endelig Stortinget
å kjøpe tomt i den forlengede Apotekergaten til en bygning til bruk blant
annet for Høyesterett. Stortinget ga
bevilgning til «paabegynnelse av Justisbygning». Det ble besluttet å utlyse
arkitektkonkurranse og nedsette en
jury. Ved fristens utløp i mars 1896
var det kommet inn 23 forslag. De tre
premiene gikk henholdsvis til H. Sinding-Larsen, H. Jürgensen samt H.
Nissen og H. Astrup.
Kort etter fristens utløp var det
kommet inn et ekstra prosjekt under
mottoet «Med Lov skal Land bygges».
Det viste seg å være sendt inn av en
forholdsvis ung arkitekt, 34 år, Hans
Jakob Sparre.
Siden utkastet kom etter fristen,
ble det utelukket fra konkurransen,
selv om det var det suverent beste.
Komiteen kunne ikke premiere det,
men da den ikke gikk til innkjøp av
noen av de andre, var det fordi «den
går du fra, at dette udkast lægges til
grund for udførselen».
Sparre betraktet lagmannsretten
som den institusjonen «der paa en
maade staar i den nærmeste rapport
til offentligheden, og som derfor bør
have en beliggenhed, der lader dens
lokaler fremtræde som bygningens
hovedmotiv. …»
De to andre rettssalene, byrettens
sal og Høyesteretts sal, ble lagt til sidefløyene. Sparre foretok også en horisontal funksjonsdeling av bygningen,
50
Juristkontakt 1 • 2012
Atle Melø
svarende til de tre rettsinstansene. Lagmannsretten for Oslo og Akershus –
senere Eidsivating, i dag Borgarting
lagmannsrett – ble plassert i den midterste etasjen. Den kollegiale civildomstol – i dag nærmest svarende til byretten – ble plassert i første etasje. Norges
Høyesterett ble lagt til tredje etasje.
Bygget stod ferdig i 1903. I perioden fra 1898, da Høyesterett ble sagt
opp fra lokalene i Dronningens gate,
og frem til 1903, da Justisbygningen
stod ferdig, holdt retten til i Palæet
som lå i Fred. Olsens gate.
I januar 1903 kunne Høyesterett
etter 90 års strev endelig flytte inn i
tilfredsstillende lokaler i Justisbygningen, der den disponerte rettssal, kontor for justitiarius og advokatene og
rom for kjæremålsutvalget og justiskontoret. Derimot hadde dommerne
ikke egne kontorer. Inntil utgangen av
annen verdenskrig bodde høyesterettsdommerne stort sett på Frogner,
Homansbyen, Briskeby, Majorstuen
og Uranienborg og var henvist til å
utføre atskillig arbeid hjemme. To
ganger om dagen gikk rettsbetjentene
en runde mellom dommernes hjem
med dokumenter. Dette ledet til at
det i 1950-årene igjen begynte å
komme klager over rettens lokaler.
Alle de tre som var justitiarier i 1950årene, skrev til Justisdepartementet
med henstilling om egne kontorer for
dommerne. Først omkring 1960 fikk
samtlige av høyesterettsdommerne
egne kontorer. Da hadde de delt kontor i mange år.
Den nye Justisbygningen viste seg
etter hvert å bli for liten til å huse tre
så viktige og ekspanderende rettsinstanser. Allerede i midten av 1930årene ble det planlagt et nytt bygg i
Grubbegaten – Oslo Nye Tinghus. I
årene etter annen verdenskrig økte
atter behovet for mer tilfredsstillende
lokaler, men først i 1994 kunne lagmannsretten og byretten flytte inn i
nye lokaler på C.J. Hambros plass. Det
åpnet en mulighet for å bøte på Høyesteretts hardt tiltrengte plassbehov.
Da det i 1991 ble klart at Høyesterett skulle få disponere hele den gamle
Justisbygningen alene, tok den gang justitiarius Carsten Smith kontakt med
Riksantikvaren. Som en grunnleggende
forutsetning for det forestående arbeidet, ble det understreket at oppussing
og fornyelse måtte skje på bygningens
egne premisser. Alle var enige om at en
tradisjonsbevarende grunnholdning
skulle prege det bevarende og antikvariske arbeidet i bygningen. Riksantikvaren rådet til at de tekniske installasjonene ble bevart så langt det lot seg
gjøre, og at vinduer, dører, møbler og
annet inventar ble pusset opp og brukt
på ny. Videre i premissene ble det
angitt at farger, gulvbelegg, belysning og
inventar mest mulig skulle føres tilbake
til det opprinnelige og at nyanskaffelser
dessuten skulle tilpasses den opprinnelige stilen og formtradisjonen.
I 1996 stod Justisbygningen ferdig
oppusset, og Høyesterett fikk endelig et
eget bygg som var en statsmakt verdig.
Det som ble Høyesteretts Hus er blitt
beskrevet som en av landets mest
monumentale bygninger, fornyet og
forskjønnet i den ånd som den var oppført, og som ved sin enkle verdighet,
gjennomtenkte nøkternhet og velmodulerte formspråk er blitt et symbolsk
uttrykk for den statsmakten det huser.
Dette er andre del av en artikkel som går
over tre utgaver av Juristkontakt. Den ble
opprinnelig skrevet for en studentavis i
Trondheim, hvor den ble publisert i sin helhet i 2005.
Første del: Etableringen av Høyesterett
Annen del: Høyesterett på flyttefot
Tredje del: Høyesterett i dag
Meninger | Fag | Debatt
Gatejuristen
Økt rettighetsfesting; en forutsetning
for realitet i en sosial boligpolitikk
for bostedsløse med rusproblemer
Av Tamar Thorud, jusstudent ved UiO og frivillig medarbeider i Gatejuristen
Mange av Gatejuristens
­klienter står uten bolig. Det
er derfor med stor interesse
Gatejuristen har skrevet sitt
høringssvar til NOU 2011:15
Rom for alle – en sosial
boligpolitikk for framtiden.
I dette innlegget skal det
knyttes noen kommentarer
til hvorfor boligutvalget i sitt
forslag med fordel kunne
gått lenger i retning av
­rettighetsfesting for
bostedsløse.
Om bostedsløse
Siste gang det ble foretatt en kartlegging av bostedsløse i Norge ble antallet
bostedsløse funnet å være i overkant
av 6000 personer. Kartleggingen ble
foretatt av Norsk institutt for by- og
regionsforskning i 2008. I denne kartleggingen defineres en bostedsløs som
en som står uten egen eid eller leid
bolig og som eksempelvis enten mangler tak over hodet kommende natt
eller er henvist til midlertidig overnatting. Det er grunn til å anta at kartleggingen ikke viser et fullstendig bilde.
Kun bostedsløse som har vært i kontakt med hjelpeapparatet er registrert.
Derfor må en ta høyde for underrapportering av antallet bostedsløse.
”
Det er beklagelig
at tildeling av
kommunal bolig
er underlagt
kommunenes frie
forvaltningsskjønn
Gatejuristens erfaring er at mange
rusavhengige faller inn under gruppen av bostedsløse. Bare i løpet av
2011 har Gatejuristen i Oslo mottatt
i overkant av 120 saker fra klienter
med boligproblemer. Gatejuristens
sakstilfang er imidlertid kun toppen
av isfjellet. Kartleggingen anslår at 60
% av de bostedsløse har rusproblemer.
Et moderat anslag tilsier altså at det
finnes 3600 bostedsløse personer
med et rusproblem på landsbasis.
Den rettslige reguleringen av bolig
til bostedsløse ligger derfor i kjernen
av Gatejuristens arbeidsfelt.
Gatejuristen ser at en stabil bosituasjon er avgjørende for rehabilitering og samfunnsdeltagelse. I kontakten mellom hjelpeapparat og pasient
Juristkontakt 1 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
er pasientens bosituasjon en kritisk
faktor. Oppfølgingen av pasientene
svikter når pasienten bor på gata.
Gatejuristen slutter seg til boligutvalgets oppfatning om at en «stabil bosituasjon er en forutsetning for vellykket behandling (og at fravær av) egnet
bosted kan reversere behandlingseffekter og hindre rehabilitering». Å
avhjelpe bostedsløshet er derfor å ta
de berørtes menneskeverd på alvor,
på samme tid som det er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering.
Med dette som bakteppe er det
beklagelig at boligutvalget ikke går
lenger i retning av rettighetsfesting
for bostedsløse. I det følgende skal
dette standpunktet utdypes ved at
deler av de bostedløses rettsstilling
belyses.
Midlertidig bolig
Det følger av Lov om sosiale tjenester
i NAV § 27 at «kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for
dem som ikke klarer det selv».
Kommunens forpliktelse til å
skaffe midlertidig bolig korresponderer med et rettskrav på søkerens
hånd. I dette rettskravet ligger en kvalitativ minstestandard. Sosial- og helsedirektoratet har i brev 24. oktober
2007 til landets fylkemenn uttalt at
«hospits (og) campinghytte» er over
minstestandarden. Gatejuristen ser
ikke at rettskildegrunnlaget gir holdepunkter for å bestride dette. Utgangspunktet er at slike tilbud avhjelper et
boligbehov. Tak over hodet og en seng
å sove i.
Lovens formålsbestemmelse i § 1
tilsier at lovgiver har hatt ambisiøse
mål med loven. Loven skal blant
annet «bidra til sosial (...) trygghet»
og «fremme overgang til arbeid, sosial
inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet». Det er et interessant spørsmål hvorvidt retten til midlertidig
bolig etter § 27 oppfyller lovens overordnede formål.
Det er et stort sprik i kvaliteten på
ulike kommuners midlertidige boliger. I Oslo er hospits et vanlig tilbud.
52
Juristkontakt 1 • 2012
Ila, Marcus Thrane og Dalsbergstien
er store hospits med henholdsvis 75,
50 og 40 sengeplasser. Mange av
beboerne har komplekse diagnoser.
Tunge psykiatriske lidelser kombinert
med rusproblemer er ikke uvanlig. I
intervju med NRK Østlandssendingen 5. august 2008 har informasjonskonsulent Anlaug Lia i Rusmiddeletaten i Oslo kommune uttalt at disse
tilbudene «er alt for store til å noen
gang kunne bli et godt tilbud til
denne typen brukere (rusavhengige)».
Erfaringen viser at uro, vold og vinningskriminalitet kjennetegner miljøet i slike botilbud.
Gatejuristens erfaring er at mange av
dem som trenger et sted å bo velger å
forbli bostedsløse fremfor å benytte
seg av kommunens midlertidige botilbud. Særlig for personer på vei ut av
rusen er frykten for å bo i de sterkt
belastede hospits-miljøene markant.
Gatejuristen ser det derfor som uheldig at det ikke foreligger konkrete
kvalitetskrav til kommunenes tilbud
om midlertidige boliger. Gatejuristen
mener at lovens formål på dette
punkt best kan realiseres ved at faglig
forsvarlige kvalitetskrav til kommunenes midlertidige boliger utarbeides og
forskriftsfestes. Dessverre foreslås
dette ikke av boligutvalget.
Sosial- og helsedirektoratet har i
overnevnte brev til landets fylkesmenn påpekt at § 27 ikke gir kommunen «plikt til å løse mer permanente boligproblemer». Heller ikke
dette kan bestrides på rettslig grunnlag. Dagens regulering av midlertidig
bolig innebærer ingen grense for hvor
lenge en bostedsløs kan være hensatt i
eksempelvis hospits.
Gatejuristen mener at midlertidige botilbud ikke bør benyttes gjennom lang tid. Det er derfor interessant at boligutvalget går inn for en
endring av § 27 og foreslår at formuleringen «slikt midlertidig botilbud
skal ikke gis for lenger enn totalt tre
måneder» legges til bestemmelsen. I
seg selv er denne endringen imidlertid
ikke egnet til å styrke de bostedsløses
rettsstilling. Endringen er derimot
egnet til å svekke denne gruppens
rettsvern. For at en slik frist skal være
hensiktsmessig må brukerne av midlertidig bolig være sikret en varig
bolig ved utløpet av de tre månedene.
Boligutvalget har imidlertid ikke gått
inn for en lovfesting av rett til varig
bolig for gruppen som har oppholdt
seg tre måneder i et midlertidig botilbud. Denne gruppen risikerer med
den foreslåtte endringen å stå uten
bolig ved utløpet av tremånedersfristen. Dette samsvarer ikke godt med
boligutvalgets erkjennelse av at en
«stabil bosituasjon» er avgjørende for
rusavhengige.
Varig bolig
Formålet med retten til midlertidig
bolig er å avhjelpe et akutt boligbehov.
Når det gjelder behovet for et varig
botilbud følger det av § 15 at for
«vanskeligstilte personer som ikke
selv kan ivareta sine interesser på
boligmarkedet» har kommunene
ansvar for å «medvirke til å skaffe
boliger».
Denne medvirkningsplikten ivaretar kommunene på ulikt vis. Et av virkemidlene er kommunale boliger.
Gatejuristen ser at et godt tilbud om
kommunal bolig er helt avgjørende
for at bostedsløse med rusproblemer
skal få en «stabil bosituasjon». For
mange innenfor denne gruppen er
andre boalternativ ikke realistiske.
Derfor er det beklagelig at tildeling av kommunal bolig er underlagt
kommunenes frie forvaltningsskjønn.
Gatejuristen erfarer at kommuner og
bydeler har en svært ulik praksis hva
gjelder tildeling av kommunal bolig.
Boligutvalget beskriver situasjonen
som preget av «saksbehandling av
boligsøknader (med) mangel på
skriftlig tilbakemelding på søknader,
manglende informasjon om klageadgang, og manglende realitetsbehandling av søknadene. Om lag halvparten
av kommunene har hatt rutiner hvor
Meninger | Fag | Debatt
søkere blir satt på venteliste. Søkerne
får dermed verken et positivt vedtak
med tildelt bolig eller plass på venteliste, eller et avslag. Uten et avslag får
de heller ikke klageadgang».
Flere steder er ventetiden for tildeling av kommunal bolig opp mot et
år. En uholdbar situasjon for mennesker på vei ut av rusen. Kvaliteten på
tilbudet til dem som får kommunal
bolig er også en del av bildet. En forutsetning for «stabil bosituasjon» i
kommunal bolig vil for mange rusavhengige være tett oppfølging og tilrettelegging.
Boligutvalget går inn for å føye til
et nytt andre avsnitt i § 27: «Den som
etter tre måneder (i midlertidig bolig)
er uten et forsvarlig botilbud og ikke
selv er i stand til å skaffe seg dette,
har krav på nødvendig hjelp fra kom-
munen til å skaffe seg et egnet varig
botilbud».
Dette forslaget innebærer ingen endring i den enkeltes rettsstilling. Et slikt
medvirkningsansvar for kommunen er
allerede lovfestet i § 15 og legger intet
rettskrav på søkers hånd. Å lovfeste rett
til «nødvendig hjelp» vil gi inntrykk av
en rettighet hos den enkelte. Derfor er
forslaget egnet til å ha en tilslørende
virkning. Søkeren vil fortsatt i stor grad
være prisgitt kommunens skjønnsutøvelse hva gjelder varig bolig.
Gatejuristen ser det som viktig at
tilgangen på kommunale boliger er
god nok, at tildelingen praktiseres likt
og at tilbudet holder en tilfredsstillende kvalitet. Dette kan best realiseres gjennom statlige retningslinjer,
men er dessverre ikke foreslått av
boligutvalget.
Sammenfatning
Utvalget definerer en «sosial boligpolitikk (som) å legge til rette for at alle
har mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon» og at «målet i boligpolitikken er
at alle skal bo godt og trygt». I dette
innlegget er den svake rettsstillingen
til de rusavhengige bostedsløse forsøkt belyst. NOU 2011:15 er i liten
grad egnet til å styrke denne gruppens
rettigheter. Ved å omsette de boligpolitiske målene i rettighetsfesting
kunne utvalget gått i retning av en
«sosial boligpolitikk» for de bostedsløse. Gatejuristen håper at lovgiver til
tross for utvalgets forslag ser behovet
for å styrke rettsstillingen til bostedsløse med rusproblemer.
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 1 • 2012
53
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og er organisert i fire avdelinger som
hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.
Embetskretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og
Østfold fylker, og kontoret ligger i Oslo.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.
Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav
omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2012 er på
ca. 144 millioner kroner.
Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den over­
ordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politi­
distriktene og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste.
Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse
av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere
kriminaliteten i Norge.
Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de alvorligste
straffesakene for hele landet, og har det administrative
­ansvaret for Den høyere påtalemyndighet. Sentrale oppgaver
for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,
klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinnstanser og
utføre fagledelse overfor politiet.
Riksadvokatembetet
– statsadvokat
Ved Riksadvokatembetet er det ledig ett fast embete
som statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Han
har sin egen stab som består av assisterende riksadvokat, seks førstestatsadvokater, tre statsadvokater, administrasjonssjef og seks saksbehandlere/kontortilsatte.
Embetet har kontorlokaler i Oslo sentrum.
Oslo statsadvokatembeter
– statsadvokat
Ved Oslo statsadvokatembeter er det med snarlig
tiltredelse ledig ett faste embete som statsadvokat.
-----------------------------------For begge stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende
­vandel. Aktorater for Høyesterett må påregnes. CV skal
følge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på
offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen ved Riksadvokatembetet kan
rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller assisterende
riksadvokat Knut-Erik Sæther (telefon 22 47 78 50).
Søknad sendes til Riksadvokatembetet,
Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo,
eller på e-post til [email protected].
Spørsmål om stillingen ved Oslo statsadvokatembeter
kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud
eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter,
Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO,
eller på e-post til [email protected].
Søknadsfrist for begge stillingene er 8. februar 2012.
rge
r hele jus-No
vMagasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
ER DU SAMFUNNSORIENTERT, INTERESSERT I SPENNINGSFELTET JUSS OG
POLITIKK OG HAR LYST TIL Å JOBBE SOM JURIDISK RÅDGIVER I EN AV
LANDETS MEST DYNAMISKE BYER?
Juridisk stab hos direktøren for bymiljø og utbygging søker etter 2 dyktige og
engasjerte juridiske rådgivere.
Juridisk stab har for tiden 12 jurister som arbeider med spennende og varierte
problemstillinger av offentligrettslig og privatrettslig karakter. Sentrale arbeidsoppgaver vil være å foreta oppkjøp, salg, utleie og forvaltning av fast eiendom
herunder å forberede og gjennomføre ekspropriasjon. Stavanger kommune har
en aktiv utbyggingspolitikk, og juridisk rådgiver deltar i prosesser som tilrettelegger
for en videre utbygging av byen. Bevillingsseksjonen med ansvar for skjenkesaker
og kommunens alkoholpolitikk er også lagt under juridisk. Juridisk rådgiver driver
også utstrakt intern rådgivning til direktørens øvrige virksomheter.
Du har en velutviklet skriftlig og muntlig fremstillingsevne
samtidig som du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.
Du trives i tverrfaglig team like gjerne som du arbeider selvstendig.
Har du i tillegg godt humør og ønsker å bidra til å løse
viktige samfunnsoppgaver – ja da er kanskje du den rette for oss!
Lønn etter avtale – pliktig medlemskap i KLP.
Har du spørsmål om stillingene,
kontakt juridisk sjef Ove Rødstøl på tlf 908 99 970
eller juridisk rådgiver Anita Wirak på tlf 901 84 624
eller se www.stavanger.kommune.no/ledige-stillinger
Søknadsfrist 10. februar 2012
Foto: Odd Atle Edvardsen, Siv Egeli, Torgeir E. Sørensen
JURIDISKE RÅDGIVERE
Fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker,
Trøndelag
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.
Liljedahl
Advokat
Vi er fire advokater som arbeider med stor bredde innenfor de
alminnelige rettsområdene, herunder barnevern, familierett,
arverett, skifterett, faste eiendommers rettsforhold, arbeidsrett,
erstatningsrett, trygderett og strafferett.
Fylkesnemnda i Trøndelag har følgende ledig engasjement ut 2012:
Vi holder til i en nyrenovert, moderne og godt utstyrt kontorvilla,
sentralt beliggende på Jeløy i Moss kommune, med god adkomst
og gode parkeringsforhold.
Fylkesnemndsleder (jurist),
kontorsted Trondheim
Vi ønsker å utvide vårt kontorfellesskap med en advokat, gjerne
med noe egen portefølje.
Interesserte bes henvende seg skriftlig med CV til
Det er mulighet for at dette engasjementet kan omgjøres
til fast stilling.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til: Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf. 73 19 94 32.
Stedfortredende daglig leder Christofer Eriksen,
tlf 73 19 94 34. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe,
tlf. 22 00 39 58.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Trøndelag» sendes innen 08.02.2012 via www.jobbnorge.no
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Tiltredelse snarest/etter avtale.
Advokathuset Liljedahl
Helgerødgaten 57
1515 Moss
eller til
[email protected]
Ytterligere opplysninger om kontorfellesskapet kan fås ved
henvendelse til advokatassistent Tone Bakke, telefon 69 27 96 50.
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
dOmSTOl
admiNiSTRaSjONEN
Ledige dommerembeter
•
•
•
•
•
Toembetersom avdelingsleder/dommer vedOslotingrett
Embetesomsorenskriver ved Jæren tingrett
Embetesomsorenskriver vedRomsdaltingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedNedreRomeriketingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedSør-Østerdaltingrett
Fullstendig utlysing, med bl.a.
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:9.februar2012
Jobbnorge.no
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstå­
ende domstollignende organ som avgjør saker etter lov om
­barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgs­
tjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen
dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentral­
enheten for fylkesnemndene.
omtanke
solidaritet
samhold
Arbeidsrettsadvokat
På Fagforbundets juridiske kontor, er vi
seks advokater, en advokatfullmektig og
to advokatassistenter. Vi har ansvar for
juridisk rådgivning til medlemmene og
ovenfor forbundets ledelse. Vi prosederer
saker for Arbeidsretten og de alminnelige
domstolene.
Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gode
forsikringsordninger og fleksibilitet, samt
konkurransedyktige lønnsbetingelser.
Det gis anledning til faglig fordypning
og mulighet til grundig juridisk arbeid
med saker av prinsipiell betydning for
forbundet.
Vi søker etter en advokat med bred
erfaring innenfor arbeidsrett. Det er
ønskelig med erfaring og/eller særlig
interesse for den kollektive arbeidsretten, EU-rett og menneskerettigheter.
Vi legger vekt på faglig integritet og evne
til å dele kunnskap. Det er viktig at våre
advokater motiveres av å arbeide i en
organisasjon med tydelig verdigrunnlag.
Nærmere opplysninger om stillingen
fås ved henvendelse til leder for
Forbundsadvokatene, advokat
Thrine Skaga, 23 06 43 60/905 28 444
Søknadsfrist: 8. februar 2012
Søknaden sendes via Fagforbundet.no
– Ledig stilling (Webcruiter) referansenr:
1290973811.
Fagforbundet er landets største fagforbund med over 320 000 medlemmer og organiserer
arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private, statlige og offentlige virksomheter
og arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner.
Vi søker advokater/
adv.fullmektiger
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå
etter flere advokater/adv.fullmektiger.
Dersom du har det lille ekstra og motiveres
av å prestere, vil du trives hos oss.
Nå søker vi kolleger med erfaring innenfor
skatt, avgift og selskapsrett,
til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Bodø, Haugesund,
Kristiansand, Stavanger og Vestfold
For søknad og mer informasjon:
kpmg.no
ge
r hele jus-Nor
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og
advokater med
din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Finansforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon
for finansnæringen og tilknyttede næringer. Med 39 000 medlemmer og
1 100 tillitsvalgte er forbundet en dominerende aktør i finansnæringen.
­Sekretariatet har 50 medarbeidere og holder til i moderne lokaler i
Bjørvika i Oslo. Finansforbundet er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund (YS), Nordiske Finansansattes Union (NFU) og Union
Network Inter­national (UNI).
SPESIALRÅDGIVER / FORHANDLER
Finansforbundet søker en erfaren medarbeider til stillingen
som ­spesialrådgiver. Stillingen er organisatorisk plassert i
politisk avdeling. Avdelingens samlede arbeidsområde
omfatter blant annet internasjonalt arbeid, forhandlinger
og tariffarbeid, nærings- og samfunnspolitikk og politisk
påvirkningsarbeid samt myndighetskontakt. Vi søker etter
en medarbeider til forhandlinger og tariffarbeid.
Hovedoppgaver
• Forhandle med arbeidsgiverorganisasjoner
• Være rådgiver for tillitsvalgte i lokale forhandlinger
• I tarifforhandlinger vil du være Finansforbundets
­representant ­overfor motparten
• Bidra innen avdelingens ansvarsområder som utredningsvirksomhet, fortolkning av avtaler, delta i politisk påvirkningsarbeid og inter­nasjonalt arbeid
• Foredrag og annen utadrettet virksomhet
• Utarbeide notater og høringsuttalelser
• Være en ressursperson på kollektiv arbeidsrett og tariff
Interessert i lotteri- og pengespelfeltet?
Lotteritilsynet søkjer etter fleire juristar
Lotteritilsynet i Førde har no ledig ei fast nyoppretta
stilling for jurist som rådgjevar/seniorrådgjevar i team
statlege pengespel.
Arbeidsoppgåvene for stillinga er knytt til tilsyn og kontroll
med speleverksemda til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.
Dette gjeld regelverksarbeid, sakshandsaming, utgreiing og
rådgjeving i samsvar med pengespel- og totalisatorlova.
Vi ønskjer at du har interesse/utdanning innan retts­
informatikk. Erfaring frå sakshandsaming i offentleg
forvaltning er ein fordel.
Vi tilbyr deg
• tverrfagleg arbeidsmiljø
• gode velferdsordningar og ein fleksibel personalpolitikk
• nye og moderne kontorlokale i Førde sentrum
Søknadsfristen er 20. februar 2012.
For meir informasjon ta kontakt med avd. direktør
Elna Berge, mobil: 992 84 303
I tillegg er det ledig to vikariat for juristar som
førstekonsulent/rådgjevar i team marknadskontroll.
Fullstendig utlysing for stillingane finn du på
www.lotteritilsynet.no
Kvalifikasjoner
• Master i rettsvitenskap
• Erfaring fra forhandlinger av kollektive avtaler
• Erfaring fra organisasjonsarbeid
• God kunnskap om kollektiv arbeidsrett
• 3-5 års relevant erfaring
Egenskaper
• Analytisk og strategisk
• Selvstendig og arbeidsom
• Svært gode kommunikasjonsevner
• Være velegnet som forhandler
Noe reisevirksomhet må påregnes.
Søknad med CV merket «Spesialrådgiver» sendes til
Finansforbundet, Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo,
eller e-post: [email protected].
Søknadsfrist: 15. februar 2012
Kontaktperson: Avdelingsleder Gisle Salem,
mobil 474 65 980 eller e-post: [email protected]
Jus- og innkjøpstjenesten
Juridisk rådgiver
Vi søker en motivert og serviceinnstilt medarbeider som
evner å arbeide selvstendig og i ulike tverrfaglige prosjekter.
Kontaktinfo:
Jus- og innkjøpssjef Tove Jebens tlf. 990 12 537,
e-post: [email protected]
Søknadsfrist: 01.02.2012
For fullstendig utlysningstekst og elektronisk
søknadsskjema se www.stfk.no/stilling
KREATIVE †
Vi tilbyr deg
• En spennende stilling i et hektisk miljø
• Utfordringer og varierende arbeidsoppgaver
• Gode betingelser
• Lønn og øvrige vilkår etter avtale
www.stfk.no
frantz.no
Aditro er en ledende, nordisk leverandør av forretningsløsninger innen kundeservice, økonomistyring og HR. Aditro Academy er en kunnskapsorganisasjon som har som formål å utvikle og gjennomføre kompetanseøkende tiltak for Aditros kunder. Dette skjer gjennom tradisjonell klasseromsundervisning, workshops, seminarer, konferanser, webinarer og e-læring. I
tillegg tilbys rådgivning og advokattjenester innen fagområdene lønn og HR. Aditro Academy er lokalisert i Norge, Sverige
og Finland. Academy har utdannet tusenvis av kunder i over 40 år. Vi jobber kontinuerlig for å finne nye metoder for å formidle kunnskap om våre applikasjoner, samt innen HR og FRM områdene - i den hensikt å forenkle våre kunders hverdag.
Juridisk avdeling er en del av Aditro Academy, og består i dag av 6 personer, som yter juridisk bistand til selskapets kunder, primært innen fagområdene skatterett, kontraktsrett, arbeidsrett og trygderett. Du kan lese mer om Aditro på våre hjemmesider på www.aditro.com
Til vår Juridiske avdeling søker vi
JURIST/ADVOKAT - RÅDGIVER
Vi søker en person i fast stilling som kan styrke vår juridiske avdeling.
Hovedarbeidsoppgaver vil være:
• Å yte juridisk bistand overfor selskapets kunder, med særlig ansvar
for personbeskatning og arbeidsgiverplikter. Hovedfokus er reglene
om skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning, samt tolkning
og formidling av statens reiseregulativ innenfor området reiseregninger
og reiseutgifter.
• Ajourholde våre abonnementsordninger innen faget lønn/skatterett
• Utvikle, ajourholde og forelese på kurs/høyskolestudie i skatterett
og arbeidsgiverplikter
• Assistere innenfor avdelingens andre fagområder.
Kvalifikasjoner
• Juridisk embetseksamen
• Relevant erfaring og/eller etatsutdanning innen fagområdene
skatt/arbeidsgiverplikter, HR og personal kan kompensere for
manglende formell bakgrunn.
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Stillingen medfører en del reisevirksomhet i forbindelse med kurs
og seminarvirksomhet.
Arbeidssted vil være Jaren på Hadeland, eventuelt Oslo etter
nærmere avtale.
Vi kan tilby:
• Et inspirerende og aktivt arbeidsmiljø
• Konkurransedyktige betingelser
• Utfordringer og utviklingsmuligheter
• Gode forsikrings- og pensjonsordninger
• For søkere med juridisk bakgrunn kan vi tilby
advokatfullmektigstatus og muligheter for prosedyre
For mer informasjon om stillingene, kontakt Sven Ivar Lønneid,
hos Aditro AS, på telefon 09102, mobil 92 06 94 11 eller send
e-post til [email protected]
Skriftlig søknad med attester og vitnemål sendes til:
[email protected]
Egenskaper
• Fleksibel, endringsvillig og serviceinnstilt
• Være en sosial lagspiller
• Kommunisere lettfattelig og godt
• Strukturert og ryddig
• Ansvarsbevisst og kundeorientert
Søknadsfrist: 10.02.2012
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
Oslo:
1 – 2 Advokatfullmektiger
Johs. Thallaug (H)
Gunnar K. Hagen (H)
Eivind Bjøralt (H)
Nye kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli lagt vekt på
Jesper Holte (H)
gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne
Jo Are Aa. Brænden
Johs. Thallaug (H)og sosiale egenAslak Runde
Harald Thoresen (H)
skaper.
Johs.
Thallaug
(H)
Tore Thallaug
Gunnar K. Hagen (H)
Eivind
(H) 2012 til Harald Thoresen (H)Wilhelm Hopen
Skriftlig søknad innen
27.Bjøralt
februar
Vi kan tilby utfordrende
og allsidigJesper
arbeid
med
gode
muligheter
Randi Lo
Holte (H)
Gunnar K. Hagen (H)
Advokatfirmaet Thallaug
ANS
Jo Are Aa. Brænden og tiltredelse
for prosedyre for
domstolene.
Ansettelsesvilkår
Eivind Bjøralt (H) Ranveig Tufte Fjerdrumsmoen
Postboks
354, 2602
Lillehammer
Bergsvein Træthaug
Aslak
Runde
Jesper Holte (H) Britt Rusten
etter avtale.
Tore Thallaug
Jo Are Aa. Brænden
Wilhelm Hopen
Aslak Runde
Spørsmål om stillingen
til advokat
Tore Thallaug
Lo
* * * kan rettesRandi
Tore Thallaug
Torunn E. Kvisberg
H = Høyesterettsadvokat/
eller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 50.
Wilhelm Hopen møterett for Høyesterett
Advokatfirmaet Thallaug
ANS ble etablert iRandi
1921,
Lo
H = Høyesterettsadvokat/
advokat
er et30.
avjanuar
de største
advokatfirmaene
Indre E. Kvisberg
Skriftlig søknad og
innen
2009
tilfor Høyesterett på Torunn
møterett
***
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
Oslo:
Bergen/Førde:
Advokatfi
rmaet Kvale & Co
Bergen/Førde:
Advokatfi
rmaet Harris
Trondheim:
Oslo:
Trondheim:
Advokatfirmaet Bjerkan Stav
Oslo:
Oslo:
Stavanger/Bryne:
Bergen/Førde:
Stavanger/Bryne:
Advokatfirmaet Kvale & Co
Advokatfi
rmaet Havertil å søke. Det vil bli lagt
Nye kandidater
Oslo:oppfordres
Bergen/Førde:
Kristiansand:
Kristiansand:
Trondheim: Bergen/Førde:
rmaet
Kvale & Co samarbeidsevne
vekt på godeAdvokatfi
juridiske
kunnskaper,
Advokatfirmaet Harris
Advokatfi
rmaet Kjær
Bergen/Førde:
Trondheim:
og sosiale egenskaper.
Tromsø: rmaet Harris
Advokatfi
Tromsø:
Stavanger/Bryne:
Trondheim:
Advokatfi
rmaet Bjerkan Stav
Advokatfi
rmaet Rekve,
Trondheim:
Pleym & Co
Stavanger/Bryne:
Advokatfi
rmaet Bjerkan
Stav arbeid med
Vi kan tilby utfordrende
og allsidig
Pleym & Co
Kristiansand:Advokatfirmaet Haver
Lillehammer:
Stavanger/Bryne:
Stavanger/Bryne:
Advokatfi
rmaet
Thallaug for domstolene.
Lillehammer:
gode muligheter
forrmaet
prosedyre
Kristiansand:
Advokatfi
Haver
Molde:
Tromsø: Oslo:
Kristiansand:
Advokatfirmaet KjærAnsettelsesvilkår
og tiltredelse
etter avtale.
Advokatfi
Kristiansand:
Molde: rmaet
Advokatfi
rmaet Øverbø,
Kjær
Tromsø:
Advokatfi
rmaet Kvale & Co
Standal
Tromsø:& Co
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
Advokatfullmektig/Advokat
1 – 2 Advokatfullmektiger
Nye kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli lagt vekt på
gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egenskaper.
Vi kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter
for prosedyre
for domstolene. Ansettelsesvilkår og tiltredelse
Rekve,
omAdvokatfi
stillingen
rettes til
Standal
&rmaet
Co kan
& Coavtale.
etter
Østland. Firmaet yter juridisk bistand innenfor alle
Tore ThallaugPleym
eller
advokat
Aslak
Runde på
Lillehammer:
Pleym & Co Bergen/Førde:
Advokatfirmaet Rekve,
Spørsmål
Lillehammer:
Pleym
& Co
Advokatfi
rmaet Harris
Tromsø:
Lillehammer:
Trondheim:
Thallaug
Advokatfi
rmaet Bjerkan
Stav
telefon
Pleym & Co
Molde:
Stavanger/Bryne:
Lillehammer:
Øverbø,
Advokatfi
rmaet
Haver
Standal & Co
Standal & Co
Kristiansand:
Lillehammer:
Molde: rmaet Kjær
Advokatfi
Molde:
61 27Advokatfi
99 50.rmaet Thallaug
Storgt. 121, Lillehammer
* * består
*
rettsområder, og våre klienter
av bedrifter,
H = Høyesterettsadvokat/
Telefon 61 27 99 50
Storgt.
121,og
Lillehammer
kommuner
enkeltpersoner.
møterett for Høyesterettwww.thallaug.no
tilfylkeskommuner,
advokat354,
Tore
Thallaug
Postboks
2602
Lillehammer
Spørsmål om stillingen kan rettes
eller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 50.
Molde:
Advokatfirmaet Øverbø,
Standal & Co
***
Telefon 61 27 99 50
www.thallaug.no
[email protected]
[email protected]
***
Våre verdier er likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og nærhet til naturen
Våre verdier er likeverd, allsidig samfunn, økologisk
plan, bygg og geodata
balanse ogVirksomhet
nærhet tilfor
naturen
100% Overingeniør / saksbehandler – 2 ledige stillinger
Virksomhet for plan,
bygg og geodata
Saksnr. 2011003809
Vi tilbyr jobb i et sterkt og engasjert fagmiljø med fleksible utviklingsmuligheter på tvers i
organisasjonen og et arbeidsmiljø som skårer høyt på trivsel.
For mer informasjon om stillingen, vennligst besøk vår hjemmeside / ledige stillinger
www.nesodden.kommune.no
100% Overingeniør / saksbehandler
– 2Søknadsfrist:
ledige 17.02.2012
stillinger
Saksnr. 2011003809
Vi tilbyr jobb i et sterkt og engasjert fagmiljø med
­fleksible utviklingsmuligheter på tvers i organisasjonen
og et arbeidsmiljø som skårer høyt på trivsel.
For mer informasjon om stillingen, vennligst besøk
vår hjemmeside / ledige stillinger
www.nesodden.kommune.no
Søknadsfrist: 17.02.2012
Advokatfirma
Iversen &Iversen
Bäckström
Iversen AS har
gjennom
mer gjennom
enn 30 år levert
Advokatfirma
& Bäckström
Iversen
AS har
advokattjenester
av høy
kvalitetadvokattjenester
innenfor en rekke av
fagområder
til private,
mer enn 30
år levert
høy kvalitet
innen­
næringsdrivende
og det
offentlige. til private, næringsdrivende og det
for en rekke
fagområder
offentlige.
ADVOKAT SØKES TIL HARSTAD
Da en ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
av våre advokater har gått over i annen stilling, ønsker vi å knytte
til oss –
en HARSTAD
advokat for langsiktig samarbeid. Vi legger vekt på faglig
dyktighet, høy integritet, forståelse for firmaets og klientenes behov
og gode samarbeidsevner, og søker en person som kan bidra til å
Vi ønsker å knytte til oss advokat/advokatfullmektig
videreutvikle virksomheten. Ulike tilknytningsformer kan diskuteres.
for langsiktig samarbeid. Vi legger vekt på faglig
­dyktighet,
høy integritet
og gode
samarbeidsevner,
Nærmere
opplysninger
om vårt firma
finnes
på
og søker personer som kan bidra til å videreutvikle
www.backstrom-iversen.no.
virksomheten.
Henvendelser
om stillingen rettes til advokat Sigrid Hovland Ytterstad
på telefon 77 04 06 40 eller e-post [email protected].
opplysninger
om vårtønskes
firmamottatt
finnessnarest.
på
SøknadNærmere
vedlagt CV
og dokumentasjon
www.backstrom-iversen.no.
Advokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS,
Postboks
283, 9483 Harstad,
tlf. 77 04
06 40,
77 04 06 45
Henvendelser
om stillingen
rettes
til fax
advokat
Sigrid Hovland Ytterstad på telefon 77 04 06 40
eller [email protected]. Søknad vedlagt
CV og dokumentasjon ønskes mottatt snarest.
Advokatfirma Iversen & Bäckström Iversen AS,
Postboks 283, 9483 Harstad, tlf. 77 04 06 40,
fax 77 04 06 45.
Klar for nye utfordringar ?
Stiftelsestilsynet søkjer to erfarne juristar
Stiftelsestilsynet ligg i Førde og er det leiande fagmiljøet
innan stiftelsesrett i Noreg. Vi har no ledig to faste stillingar
som rådgjevar/seniorrådgjevar i tilsynsteamet.
Arbeidet vil i hovudsak gjelde tilsyn og kontroll med at drift og
forvaltning i norske stiftelsar er i samsvar med stiftelseslova.
Vi ønskjer personar med god juridisk embetseksamen og erfaring
frå juridisk arbeid, gjerne innan domstol/advokatpraksis eller
tilsyns- og kontrollarbeid. Rekneskaps- og økonomiforståing, og
kunnskapar innanfor selskapsrett vil vere ein fordel.
Vi tilbyr deg
• eit stort fagmiljø med breitt samansett kompetanse
og erfaringsbakgrunn
• muligheit til å påverke innhaldet i eigen arbeidskvardag
• å vere med å vidareutvikle eit spanande fagområde
• gode velferdsordningar og ein fleksibel personalpolitikk
• nye og moderne kontorlokale i Førde sentrum
Søknadsfristen er 3. februar 2012.
For meir informasjon ta kontakt med avd.direktør Gunn Merete Paulsen, tlf. 992 84 338,
eller seniorrådgjevar Liv Tystad, tlf. 992 84 310
Fullstendig utlysing finn du på
www.stiftelsestilsynet.no
Rettsfullmektigar
(juristar)
Trygderetten er ein uavhengig ankeinstans som avgjer tvistar mellom
private personar og forvaltninga i saker som gjeld trygde- eller pensjonsspørsmål. Arbeidsområdet går fram av lov om anke til Trygderetten av
16. desember 1966.
Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelingar og
ei administrasjonsavdeling. Trygderetten har såvel juridiske, som medisinske- og attføringskunnige domarar (rettsmedlemmer), i tillegg til rettsfullmektigar og kontorfunksjonærar. Det er no ledig åremålsstillingar
som rettsfullmektig for tre år.
Tenestegjering som rettsfullmektig dekkjer kravet til praksis for
advokatbevilling. Rettsfullmektigane vil på sitt arbeidsområde ha fullt
ansvar og avgjerdsfullmakt og vil være under faglig rettleiing og tilsyn.
Det vert lagt vekt på gode eksamensresultat, relevant praksis, evne til samarbeid og god skriftleg framstilling. Det er krav om norsk statsborgarskap.
Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegle folkesetnadsmønsteret både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald.
Trygderetten er ei IA-verksemd.
Det er eigen lønnsstige for rettsfullmektigar.
Lønnssteg fyrste året: 49, p.t. svarande til kr 398.000 pr. år. Andre året:
lønnssteg 53, kr 426.000 pr. år. Tredje året: lønnssteg 55, kr 440.900 pr. år.
Nærare opplysningar ved avdelingsleiar Marianne Kjøllesdal (telefon
23 15 95 80) eller avdelingsdirektør Inger Lill Søberg (telefon 23 15 95 68).
Du finn elektronisk søknadsskjema her: www.finn.no – Finn.no-kode:
32739363. Vennligst fyll inn karakterar i CV’en. Vi ber vidare om at du
skannar/legg ved vitnemål og fullstendig karakterutskrift i søknadsskjemaet (eller eventuelt sender oss desse i vanleg post eller e-post – til
Trygderetten, Administrasjonsavdelinga, Postboks 8022 Dep, 0030 Oslo
ev. [email protected]).
Søknadsfrist 16. februar 2012.
Dommerfullmektig
Rådgiver/seniorrådgiver
Ved Rana tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig
med tiltredelse etter nærmere avtale.
Same- og minoritetspolitisk avdeling (SAMI) er
ansvarlig for å utforme og samordne regjeringens
politikk overfor samene og nasjonale minoriteter.
Avdelingen forvalter også sentrale regelverk innenfor
dette området.
Rana tingrett dekker seks kommuner på Nord-Helgeland med
36 ooo innbyggere. Domstolen holder til i nye og flotte lokaler
sentralt i Mo i Rana. Naturomgivelsene byr på alt fra ekstremsport til roligere former for aktiviteter. Byen er Nord-Norges
tredje største og byr på et utbredt natur- og kulturliv. Her
­finner du en trygg by for familien og samtidig en spennende
by i stadig utvikling.
Vi søker primært en jurist med erfaring fra arbeid med
menneskerettigheter. Du vil bl.a. få et hovedansvar for
rapporteringer til internasjonale konvensjonsorganer
innen FN, ILO og Europarådet.
Rana tingrett er en fullfaglig domstol med sorenskriver,
en tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fem saks­
behandlere.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
For mer informasjon se www.regjeringen.no.
Vi kan tilby allsidig praksis og interessante arbeidsoppgaver
i et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Omfattende saksmengde og stor variasjon i sakstyper gir mulighet for bred
­faglig og personlig utvikling.
Vi ønsker oss en engasjert og reflektert dommerfullmektig
som er fleksibel og som har høy arbeidskapasitet. Gode
faglige og sosiale kvalifikasjoner er viktig for oss.
Fylkesmannen i Oppland
Hos Fylkesmannen i Oppland er flg stilling ledig:
JURIST – MILJØ
Stillingen er fast og vil bli plassert i miljøvernavdelingen,
som har over 25 ansatte med høy fagkompetanse.
Fylkesmannen skal se til at viktige miljøinteresser blir
­ivaretatt. For stillingen vil arbeidsoppgaver i hovedsak
være å behandle saker etter plan- og bygningsloven,
­forurensningsloven, naturmangfoldloven, motorferdsels­
loven og generell forvaltningsrett. I tillegg vil det komme
oppgaver til andre særlover på miljøområdet, klagesaks­
behandling, veiledning av kommuner og publikum samt
internt og ekstern opplæring.
Opplysninger om stillingen gis av avd.direktør i miljøvernavdelingen Vebjørn Knarrum, tlf 61 26 60 50/952 31 575
eller underdirektør Steinar Fossum, tlf. 61 26 60 69
Søknadsfrist: 5. februar 2012
Fullstendig utlysningstekst finnes på
www.fylkesmannen.no/oppland under ledige stillinger.
Ansettelse skjer etter dommerfullmektigavtalen. Det vil bli
innhentet uttømmende politiattest. Nærmere opplysninger
fås ved henvendelse til sorenskriver Fredrik Meyer eller
tingrettsdommer Rolf Selfors, tlf. 75 43 17 40.
Informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no
med henvisning til Rana tingretts nettsider.
Søknad sendes til Rana tingrett,
Postboks 1024, 8602 Mo i Rana.
Søknadsfrist er 1. februar 2012.
Dommerfullmektig
Ved Sør-Gudbrandsdal tingrett er det ledig stilling som
­dommerfullmektig med tiltredelse 21. mai 2012. Tingretten
har kontor på Lillehammer og er en fullfaglig domstol med
tre dømmende årsverk.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver
Elisabeth B. Løvold eller dommerfullmektig Johan Petter
Bærland, tlf 610 22900.
Søknadsfrist er 17. februar 2012.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes
[email protected], eller
Sør-Gudbrandsdal tingrett, postboks 133, 2601 Lillehammer.
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
11.02.1922, Svenn Thorkild Stray,
advokat
19.02.1922, Einar Raae,
sorenskriver
22.02.1922, Erik Ørn Gjems-Onstad,
høyesterettsadvokat
85 år
02.02.1927, Elsa Aas, juridisk
konsulent
80 år
26.02.1932, Ivar L. Schrøen,
politimester
75 år
06.02.1937, Anita Hoelstad Lund,
dommer
08.02.1937, Audhild Freberg
Iversen, advokat, Seniorsaken
22.02.1937, Bjarte Eikeset,
sorenskriver
25.02.1937, Per Kolstad, advokat
28.02.1937, Steinar Nygaard,
amanuensis
70 år
09.02.1942, Jan Sommersten,
sorenskriver
21.02.1942, Bodil S Wendelborg,
kontorsjef
60 år
05.02.1952, Sissel E. Slapgård,
rådgiver, Fylkesmannen i NordTrøndelag
06.02.1952, Ole Bjørn Mevatne,
politiadvokat, Hordaland
politidistrikt
07.02.1952, Einar Kaspersen,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
07.02.1952, Jonny Holen, advokat,
Advokatene Holen og Hartz
09.02.1952, Per Moseid,
politiadvokat, Agder politidistrikt
10.02.1952, Anne-Mette Kirø,
seniorrådgiver, NORAD
13.02.1952, Bjørn Bertelsen,
rådgiver, Bergen kommune Byrådsavdeling for klima, miljø
og byu
16.02.1952, Tom Hermansen,
advokat, Advokatfirmaet
Bergmann
62
Juristkontakt 1 • 2012
16.02.1952, Terje Jensen,
avdelingsdirektør, Statens
helsetilsyn
17.02.1952, Terje Sundby, advokat,
Advokatfirma Sundby ANS
17.02.1952, Aksel R Eikemo,
direktør, Fiskeridirektoratet
18.02.1952, Svein Jørgen Aslaksen,
rådgiver, Drammen kommune
20.02.1952, Per A Fewang,
underdirektør,
Forsvarsdepartementet
21.02.1952, Rolf Strøm, investor,
Eget firma
23.02.1952, Solveig Lunde, rådgiver,
NAV Akershus
25.02.1952, Steinar Fagerholt,
advokat, Advokatfirmaet
Eurojuris Harstad AS
28.02.1952, Per Omtvedt,
nemndleder, Utlendingsnemnda
50 år
01.02.1962, Marie E Sollid,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Jostein Løken
02.02.1962, Stine Karlsen,
politiinspektør, Asker og Bærum
politidistrikt
07.02.1962, Kristin Lund,
seniorrådgiver, Finanstilsynet
09.02.1962, Ingrid Opdal,
produktutvikler, DNB
Livsforsikring ASA
10.02.1962, Hilde Austad,
seniorrådgiver,
Utdanningsdirektoratet
10.02.1962, Gjert Melsom, advokat,
Ernst & Young Tax Advokatfirma
AS
13.02.1962, Bjørn Holsen, rådgiver,
NAV Telemark
14.02.1962, Morten Aagenæs,
advokat, OBOS
16.02.1962, Hildegunn Havsgård,
politiinspektør, Hordaland
politidistrikt
17.02.1962, Ole Todal Jenssen,
seniorrådgiver,
Finansdepartementet
23.02.1962, Maiken Reehorst,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
24.02.1962, Ole Johan Prytz,
advokat, Advokatfirmaet KPU DA
26.02.1962, Anne Johansen
Baisgård, rådgiver, BBK
Regnskap og Juridisk Bistand AS
27.02.1962, Kjell Ivar Sandvik,
rådgiver, Riksrevisjonen
27.02.1962, Ingjerd Thune,
sorenskriver, Gjøvik tingrett
27.02.1962, Dag-Frode Aasheim,
advokat, Nordvik & Partners
28.02.1962, Ingrid B. Olram,
seksjonssjef,
Utlendingsdirektoratet
Ansettelser og utnevnelser
Almbakk, Bernt, rådgiver, Ski
kommune
Andersson, Lina, claims manager,
Euler Hermes Kredittforsikring
Ankarstrand, Anita Bergh,
seksjonssjef/advokat, Norsk
Pasientskadeerstatning
Beneventi, Karen M. Skretting,
contract specialist,
ConocoPhillips Norge
Bisgaard, Anne-Cathrine,
seniorrådgiver, Arbeids- og
velferdsdirektoratet
Bjerkeset, Nina Elisabeth,
advokatfullmektig, Advokatfirma
DLA Piper Norway DA
Bjørn, Siri Mariane, advokat, Oslo
kommune - Kommuneadvokaten
Bredrup, Camilla, advokat, If
Skadeforsikring
Fagervold, Stian, advokat, Aker
Solutions ASA
Feet, Martin Kr., advokat, Advokat
Martin kr Feet AS
Finne, Torgeir, advokat, If
Skadeforsikring
Gjerde, Elisabeth, førstekonsulent,
Konkurransetilsynet
Grønnslett, Martin, rådgiver,
Nordland fylkeskommune
Hestnes, Kristin Kvanum, advokat,
Advokatfirmaet Robertsen
Heuvel, Andreas van den,
advokatfullmektig, Advokat­
firmaet Thommessen AS
Hjorth, Helga, revisjonsrådgiver,
Kommunerevisjonen - Oslo
kommune
Hoel, Anne, advokat, Advokatfirmaet
Culina AS
Kjærstad, Ingunn Mansås,
revisjonsrådgiver, Oslo
kommune - Kommunerevisjonen
Knutsen, Jeanette Desirèe Hagene,
politiadvokat, Telemark
politidistrikt
Kummeneje, Janne Loen,
førstekonsulent, Kommunal- og
regionaldepartementet
Kvalen, Maria Elena, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Langbach, Kjetil, førstekonsulent,
Forbrukerrådet Buskerud,
Telemark, Vestfold
Langnes, Marius Svendsvoll,
advokat, Advokatfirmaet Grette
DA
Levernes, Bente, advokat, KLP
Skadeforsikring AS
Lindbekk, Oddvar, advokat,
Advokatfirmaet Norman & Co.
ANS
Lunde, Nina, advokat, Advokathuset
Just
Meenen, Marianne Brinch van,
fagsjef, Codan Forsikring Norge
NUF
Olsen, Eirik Flaten,
advokatfullmektig, Basale AS
Opdahl, Merete Lossius, advokat,
Advokatfirmaet Engelsen DA
Paulsen, Gunn Merete,
avdelingsdirektør, Lotteri- og
stiftelsestilsynet
Piro, Hildegunn, dommerfullmektig,
Oslo tingrett
Qvam, Håvard, advokat, Sarpsborg
kommune
Raunehaug, Kristine Stephansen,
juridisk rådgiver, Oljedirektoratet
Robsrud, Dina, lead nominated
signatory, AstraZeneca
Rørstad, Kyrre, forsikrings­megler,
Aon Grieg AS
Røttum, Cicilie, kst
tingrettsdommer, Asker og
Bærum tingrett
Sandstad, Jeanette, advokat,
Skanska Norge AS
Schultze-Florey, Sunniva,
førstekonsulent,
Utdanningsdirektoratet
Senum, Jan-Fredrik,
politifullmektig, Romerike
politidistrikt
Sivertsen, Dan Christian, advokat,
Advokatfirmaet Johansen &
Sivertsen AS
Sivertsen, Vegard, advokat, Aker
Solutions ASA
Skulstad, Håkon, sjef,
Politihøgskolen
Terland, Ellen-Sofie, politiadvokat,
Kripos
Thuland, Randi Gro, advokat,
Porsgrunn kommune Kommuneadvokaten
Trengereid, Kim, advokatfullmektig,
Skankred Norge AS
Wesenberg, Jane Elizabeth,
advokat, Ernst & Young Tax
Advokatfirma AS
Wigers, Ane Margrete, advokat,
Vestre Viken HF - Sykehuset
Buskerud
Wiik, Cecilie, jurist, Frogn kommune
Windspoll, Cecilie, førstekonsulent,
Miljøverndepartementet
Åbyholm-Brodal, Anne, advokat,
Advokat Anne Åbyholm-Brodal
Aagaard, Marianne Mathilde
Rødvei, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein &
Co.
Nye medlemmer i
Juristforbundet
Bråthen, Per Thore, sjefsjurist,
Forsvarets Operative
hovedkvarter
Hammer, Rebecca,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Opsahl, Per Christian, adm direktør,
Den Norske Forleggerforening
Strand, Laila, jurist
Thielemann-Joys, Nina Helene,
Høgskolen i Lillehammer
Thomsen, Morten, tingrettsdommer,
Øst-Finnmark tingrett
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Andresen, Lisa Marie Sveen,
Universitetet i Oslo
Eian, Lisa, Universitetet i Oslo
Elfving, Heidi Beate, Universitetet i
Oslo
Feldborg, Torstein, Universitetet i
Oslo
Hoaas, Benedicte V., Universitetet i
Tromsø
Jenssen, Kine Fusche, Universitetet
i Oslo
Larsen, Kjetil Mareno, Universitetet
i Oslo
Martinsen, Jezzamine Faye,
Universitetet i Oslo
Rengård, Emil, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Resvold, Lise, Universitetet
i Stavanger
Rudi, Cathinka, Folkeuniversitetet i
Agder
– FU Kristiansand
Rødnes, Ina Henriette, Universitetet
i Oslo
Solaiman, Rony, Universitetet i Oslo
Westrum, Marthe Lillegård,
Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Wiig, Christoffer, Universitetet
i Oslo
Fra 1. januar 2012 er Tor Anthon
Christiansen tatt opp som partner
i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA. Han har vært senioradvokat
i samme firma siden september 2009,
og har tidligere vært dommerflm./
konst. tingrettsdommer og advokat
i Haavind og Bull & Co. Christiansen
arbeider særlig med bygg- og entreprise,
offentlige anskaffelser, plan- og
­bygningsrett, arbeidsrett og
prosedyre, og er tilknyttet ­
firmaets kontor i Tønsberg.
Juristkontakt 1 • 2012
63
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrett I
Rollen som
tillitsvalgt
Kurstittel:
Arbeidsrettslige temaer I
Kurstittel:
Tillitsvalgtes rolle
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle ­sektorer og kontaktpersoner
i private virksomheter
Fra: Mandag 26. mars 2011 kl. 11.00
Til: Tirsdag 27. mars 2011 kl. 14.00
Sted: Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Kursnummer:
2012655
Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som
utledes fra lover, forskrifter, tariffavtaler,
rettspraksis og ulovfestede regler. Disse reglene
bør våre tillitsvalgte kjenne til.
Kurset tar sikte på å gi deltakerne en generell innføring
i arbeidsrettslige regler med det formål å gi en oversikt
over sentrale emner. Denne innføringen vil være en god
basis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samt
at det vil sette dem i stand til bedre å se tillitsvalgtrollen
i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen, særlig med tanke på arbeidsmiljø. Sentrale tema
på kurset er aktuelle rettskilder, arbeidsgivers styringsrett, varsling, innsyn i ansattes e-post, arbeidsavtaler,
kommunikasjon og oppfølgning i utfordrende arbeids­
situasjoner og trakassering/mobbing i arbeidsforhold.
Deltakelse og opphold på enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 4. februar 2012.
Fra: Mandag 16. april 2012 kl. 11.15
Til: Mandag 16. april 2012 kl. 17.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2012656
Kurset har stor betydning for forståelsen av
rollen som tillitsvalgt og det avtaleverket som
ligger til grunn for utøvelsen av rollen.
Mål: Å gi deg som ny tillitsvalgt knagger og verktøy
for raskt å kunne fungere i rollen.
Kurset vil gi deg kjennskap til det avtaleverk, idégrunnlag
og rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelsen av
rollen som tillitsvalgt for Juristforbundet.
Temaer på kurset:
• Organisering og idégrunnlag for Juristforbundet
og Akademikerne
• Avtaler og regelverk som er bestemmende
for tillitsmannsarbeidet
• Rollen som tillitsvalgt
• Plikter og ansvar for den tillitsvalgte
• Forholdet til andre aktører
• Utfordringer i skjæringspunktet tillitsvalgtrollen
og egen jobb
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for
tillitsvalgte. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte og
kontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt på kurs.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 5. mars 2012
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFOR BUN D
P RI VAT
Hovedavtalen i staten
Kurstittel:Hovedavtalen i staten
Målgruppe:Tillitsvalgte i staten
Fra: Tirsdag 17. april 2012 kl. 11.15
Til: Onsdag 18. april 2012 kl. 16.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2012657
Mål: Å gi deg som tillitsvalgt en grunnleggende
innføring i Hovedavtalen i staten, samt et
overblikk over de viktigste avtalene du vil
møte på arbeidsplassen.
Temaer på kurset:
• Grunnleggende innføring i Hovedavtalen i staten
• Reglene om medbestemmelse
• Forhandlinger sentralt og lokalt
• Tilpasningsavtaler
• Kort overblikk over andre avtaler.
• Policy – Akademikernes og Norges Juristforbunds
lønnspolitikk og det forhandlingssystemet vi er en
del av
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring
for tillitsvalgte. Det er beregnet på nye tillitsvalgte og
kontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt på kurs.
Kurset bygger videre på kurset ”Tillitsvalgtes rolle”,
men det er ikke en forutsetning å ha deltatt på det for
å kunne være med her.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 5. mars 2012
Kurskalender 2012
Endringsprosesser i offentlig sektor
7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for
kommunal sektor og Spekter-Helse
Forhandlingsteknikk
16.-17. februar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I
26.-27. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte I alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle
16. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
17.-18. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon for påvirkning
21.-22. mai, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
5.-7. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for
kommunal sektor og Spekter-Helse
Økonomiforståelse
17.-18.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Forhandlingsteknikk
20.-21. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kommunikasjon for påvirkning
15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
1.-2. november, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
15.-16. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Konflikthåndtering
19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Birgitte Marie Formo
(advokat MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Alma Dizdar
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Amparo Echeverría Vásquez
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 7.-8. februar 2012:Tillitsvalgskurs i endringsprosesser, Son.
• 16.-17. februar 2012:Tillitsvalgskurs i forhandlingsteknikk, Asker.
• 26.-27. mars 2012:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer I, Oslo.
• 16. april 2012: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Asker.
• 17.-18. april 2012: Kurs i hovedavtalen i staten, Asker.
• 21.-22. mai 2012:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker.
Konferanser
• 1.-2. februar 2012: NJ-Stat tariffkonferanse, Asker.
• 8. februar 2012: Lederkonferansen, Oslo.
• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.
Justitias Døtre
• 2. februar 2012: Motivasjonsforedrag, Fredrikstad.
Organisasjon
• 2.-4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum,
årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Vi gjentar fjorårets suksess!
KARRIERETELEFONEN
– KOMMER I FEBRUAR OG MARS!
Når hadde du karrieren din sist på service?
Har du behov for en profesjonell sparringspartner
når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?
Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».
Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du
muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.
Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:
Jobbmål – hva ønsker du deg videre?
Generell status for min karriere
Bruk av nettverk
CV og søknad
Jobbsøkingsprosessen
Jobbintervjuet
Rekrutteringsbransjen og headhuntere
NB! Få plasser! Påmeldingsskjema til Karrieretelefonen finner du på
www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen