1. No category

Sats på foreldrene!!
Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim
Glenne regionale senter for autisme
En kort presentasjon…..
Glenne regionale senter for autisme
– En del av Sykehuset i Vestfold, klinikk psykisk helse
og rusbehandling.
– Gir tjenester til mennesker med ASD barn, unge og
voksne
– Vesentlig del av tjenester ytes til barn i førskole og
skole alder
Presentasjon av dere
• Kort hvem dere er og hvor dere jobber
• Ønsker å mål for opplæringsdagene
Mål med foreldreopplæring og veiledning generelt
Hovedformål med foreldreveiledning kan være å etablere spesifikke
foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer interaksjonen
med barnet, fremmer sosial kompetanse og reduserer
problematferd.
Foreldreprogram kan dessuten
–Ha implementert strategier for opprettholdelse og generalisering
–Være basert på empirisk validerte program og praksis
–være manualbaserte
Hvorfor foreldreveiledning
• Kvaliteten på den oppdragelsen barn får er den viktigste årsaken til
utvikling av atferdsvansker og samtidig den som er lettest å gjøre noe
med. Empiri viser at foreldretreningsprogrammer er de mest virksomme
og kostnadseffektive tiltak for å behandle og forebygge omsorgssvikt,
forebygge atferdsvansker og sosioemosjonelle vansker (Reedtz, 2012).
• Foreldre som får gruppebasert veiledning er mer tilfreds i forhold til
oppdragerrollen enn foreldre som ikke har deltatt på
foreldreprogram(Reedtz, 2012).
• Erfaring/tilbakemelding på at det er vanskelig å delta på vanlige
foreldreprogram som foreldre til barn med vansker innen
autismespekteret.
• Hvis atferdsproblemene, eller vanskene til barna er for
omfattende/vanskelige viser det seg at foreldreveiledning generelt sett
har mindre effekt (Kjøbli, 2012) Hvordan kan vi løse dette?
Det å være foreldre til barn med ASF
Flere psykiatriske vansker enn foreldre til normalt utviklede barn (Yirmiya & Shaked, 2005)
Signifikant høyere stress nivå og Signifikant lavere nivå på foreldrekompetanse enn
foreldre til barn med Down Syndrom og barn uten diagnose ( Rodriges et al, 1990)
Høyere forekomst av depresjon blant foreldre til barn med gjennomgripende
utviklingsforstyrrelse enn i normalbefolkningen og de må oftere håndtere
problematferd.
Negativ karakteristikk av barnet forekommer oftere blant foreldre til barn med ASF enn hos
foreldre til barn uten diagnose (McKiney & Peterson, 1987).
Selv om autisme ikke er forårsaket av unormale miljø/oppvekstbetingelser, er det
sannsynlig at barnets biologiske vansker gjør han eller henne mer sårbar overfor
ordinære familieforhold som ikke er skadelige for normalutviklede barn (Cantwell, Baker &
Rutter, 1977).
Foreldrerollen
Foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser har behov for å
få kunnskap og støtte til å skape et hjemmemiljø og en
interaksjon som:
- Gjør problematferd irrelevant og inneffektiv
- Bygger på konstruktive og positive samhandlinger
mellom voksne og barn
- Gjør foreldre i stand til å løse utfordringer som
oppstår med minimal profesjonell assistanse
(Lucychyn et al., 2002)
Involvering av foreldre
Foreldres deltagelse og involvering I tjenester forbedrer ofte effekten av bestemte
intervensjoner eller behandlinger (Mahoney, Boyce, Fewell, Spiker, & Wheeden, 1998)
Får veiledningen bedre effekt hvis foreldre har deltatt på foreldreprogram?
Foreldre oppmuntres til å delta i all veiledning rettet mot barnet og tilbys opplæring og
konsultasjon.
På tross av disse anstrengelsene har vi erfart at våre tjenester ikke godt nok dekker foreldres
behov for tjenester
–Intervensjonen og veiledning er strengt fokusert mot barnets framgang
–Noen tema og problemer er vanskelig å bringe på banen med andre nærpersoner til stede,
–Offentlige omsorgspersoner, lærere eller terapeuter blir eksperter på barnet, ikke
foreldrene
–Vansker med opprettholdelse
–Vansker med å generalisere til nye eller lignende situasjoner
Involvering av foreldre
Foreldres deltagelse og involvering i tjenester forbedrer ofte effekten av bestemte
intervensjoner eller behandlinger . Familiearbeid bør i størst mulig grad være
forebyggende, basert på kunnskap om vanlig utviklingsforløp for de ulike
diagnosene og typiske belastninger. Det vil si at foreldrene får tilstrekkelig
hjelp, støtte, opplæring og avlastning til å mestre egen situasjon før problemene
har blitt for omfattende.
• Ikke alle responderer like godt på foreldretrening (Kjøbli, 2012) og man kan
trolig øke effekten ved å tilpasse veiledningen til familienes særegne
problemer, i dette tilfelle overfor foreldre til barn med ASF. Ved å øke
rekkevidden(nå ut til flere) vil folkehelseeffekten av foreldretrening også øke.
Bakgrunn for foreldreprogram ungdom
• Behov for veiledning til disse foreldrene. Tilbudet
som ble gitt var ikke tilstrekkelig. Lite fokus på
forebygging, men veiledning i etterkant av
problemene.
• Erfaringer med at de eldste barna i foreldreprogram
barn (siden 2007) hadde god effekt av deltakelse på
dette, men enkelte utfordringer med å tilpasse til
stort aldersspenn.
• De hadde effekt på andre steder i programmet enn de
minste barna.
Karakteristikker ved autisme som
bidrar til stress hos foreldrene
Inkonsistent eller ujevn intellektuell utvikling
•Forekomst av enkelte spesielle ferdigheter, ujevne prestasjoner og vansker med
kartlegging av barnets funksjonsnivå genererer ofte forvirring hos foreldre med hensyn
til hva barnet egentlig er i stand til å klare.
Spesielle atferdsvansker hos barnet
–eks aggresjon, raserianfall, ødeleggelse av eiendeler, selvstimulering, selvskading
Grunnleggende ferdigheter for
foreldre til barn med ASD
•Observasjon og atferdsbeskrivelser
•Diskriminasjon ønsket og uønsket atferd
•Forsterkning som prinsipp,
–Timing formidling av forsterkere
–Stimuli som kan fungere som forsterkere
•Fremme barnets selvstendighet i dagligdagse gjøremål
–Lage og gjennomføre atferdskjeder
–Anvende effektiv prompting og prompt fading prosedyrer
–Utvikle tegnøkonomisystemer
Grunnleggende foreldreferdigheter
for foreldre til barn med autisme
Positive og effektive beskjeder vs uendelig mas
–Redusere totalt antall beskjeder
–Sikre barnets oppmerksomhet
–Atferds spesifikk instruksjon
Gi beskjed under forekomst av problematferd
Ekstinksjon og reaktive prosedyrer
Lære bort foreldreferdigheter
Undervisningsstrategier for å etablere foreldreferdighetene:
•Modellering enten ”LIVE” eller video (begge deler)
•Rollespill og trening av ferdighetene i veiledningssituasjonen. Med å få tilbakemeldinger
på det de gjør.
Generalisering og opprettholdelses strategier:
•Hjemmeoppgaver mellom sesjonene
•Bruk av prinsipper som er gjennomgått i veiledning
•Lære foreldre å rose hverandre
•Oppmuntre foreldre til å bygge på nye ferdigheter på de gamle
Other strategies:
•Øvelser for å identifisere uhensiktsmessige personlige overbevisninger om et tema
Pilot studie heretter prosjektet
Deltagere:
•22 foreldre til barn med ASD I alderen 6-11 år
•Barnas alder 6-11år med diagnose barne autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme.
•4 av barna diagnostisert som psykisk utviklingshemmet
•All barna kunne snakke
•Studien basert på frivilig deltagelse
Prosedyre:
•Gruppeveiledning to timer per uke over 12 uker
Design:
•Randomisert venteliste kontroll design
•Pre-post tester for begge gruppene (SDQ, CBCL, Eyberg, Vineland, PSI)
Bakgrunn for
veiledningsprogrammet
• Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for
autisme i 2005 - 2007 Prosjektrapport 2007
• Foreldre var ofte med på veiledning i barnehage/skole.
• Erfaringer og tilbakemeldinger indikerte at denne praksis ikke
godt nok dekket foreldrenes behov
• Foreldre ikke i godt nok stand til å løse problemer på
hjemmearenaen
• Veiledning i bhg eller skole ikke alltid egnet til å fokusere på
spesifikke problemer i hjemmesituasjonen
• Erkjennelsen av vanskeligheter med å håndtere eget barn kan
være sensitivt og vanskelig
Bakgrunn for
veiledningsprogrammet
Ønske å styrke foreldre til barn med
autismespekterforstyrrelser sine ferdigheter og
muligheter til å løse utfordringer spesifikt til det
å oppdra barn med ASD.
o Utvikle et program som:
o
 Ivaretar de behov foreldrene har i forhold til
veiledning
 Setter foreldre bedre i stand til å selv løse
utfordringer på hjemmearenaen.
Prosjektet
• Effektmål ved prosjektet
– Foreldre til barn med autisme skal få et bedre
veiledningstilbud, og settes bedre i stand til selv å
løse de utfordringer som de møter på hjemmearenaen
• Resultatmål ved prosjektet
– Det skal foreligge et ferdig utviklet
veiledningsprogram som er tilpasset foreldre til barn
med autisme
Prosjektet
• Kartlegging av veiledningsbehov i 2005:
Sendt til 300 foreldre med barn i alderen 2-18 år
Informanter ble valgt ut fra henviste klienter ved
Glenne regionale senter for autisme (250) og
adresselistene til Autismeforeningen i Vestfold (50)
o Mottok svar fra 97 foreldre
o
o
o
o
Begge foreldrene fikk hvis de var skilte
Kun to som oppgav at de ikke hadde veiledningsbehov
Kartlegging av veiledningsbehov
• Kartleggingen viste at foreldrene til barn med ASD
opplever å ha stort behov for veiledning når det
gjelder:
o
o
o
o
o
o
o
o
Hvordan stimulere barnets sosiale utvikling
Samhandlingsvansker foreldre – barn
Aggresjonsproblematikk
Samhandlingsvansker mellom søsken
Hvordan stimulere barnets selvstendighet
Rigiditet/tvangshandlinger
Spiseproblematikk
søvnvansker
Kartlegging av veiledningsbehov
• Foreldre ønsket også veiledning i:
– Generell kunnskap om autisme
– Rettigheter vedr. opplæringstilbud, lov om sosiale
tjenester og trygderettigheter
– Hva innebærer det når barnet når myndighetsalder
• Bistand på disse områdene vil trolig kunne
ivaretas på informasjonskurs og vil bære mer
preg av opplæring/informasjon enn veiledning
Prosjektet
• Gjennomgikk og evaluerte eksisterende
programmer:
Early Bird
De utrolige årene
Parent management training (PMT)
Multi systemisk terapi (MST)
Barcley´s behandlingsprogram for barn med
atferdsvansker
o Princeton´s foreldreveiledningsprogram
o
o
o
o
o
Prosjektet
• Avgjørende i evalueringen av eksisterende
program var:
Programmet måtte vektlegge styrking av foreldres
kompetanse og ha strategier for generalisering og
opprettholdelse
o Programmet måtte ha en form og et innhold som
ivaretar foreldres behov for veiledning
o Programmet måtte ha dokumentert effekt når det
gjelder å forebygge aktuell problematikk
o Programmet måtte være i tråd med gjeldene
faglige anbefalinger og fagetiske retningslinjer og
legge vekt på proaktive strategier.
o
Prosjektet
•
Etter en vurdering av rapporterte veiledningsbehov fra valgte
prosjektgruppen å bygge Glennes veiledningsprogram rundt:
samhandlingsvansker i familien, hvordan stimulere til barnets
utvikling samt forebygging og håndtering av atferdsvansker
• Andre områder, som eksempelvis komplekse atferdsvansker,
selvskading og tvangstanker/tvangshandlinger bør vurderes
implementert i videregående program, eller behovet ivaretas
gjennom ordinær saksgang/veiledning
Fra prosjektperioden
RESULTATER
Oppsummerte data
Deltagere foreldreprogram Glenne
Områder Eyberg Gruppe
140
135
130
125
120
115
Pre
Post
Intensitet Eyberg Gruppe
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Pre
Post
Områder Eyberg enkeltbarn
180
160
140
120
100
Pre
Post
80
60
40
20
0
B1
B2
B3
B4
B5
B6
B7
B8
B9
Intensitet Eyberg enkeltbarn
30
25
20
Pre
15
Post
10
5
0
B1
B2
B3
B4
B5
B6
B7
B8
B9
Konklusjon:
På bakgrunn av de data som er samlet inn har
prosjektgruppen konkludert med at antall deltagere er
for lite til å kunne utelukke effekten av tredjevariabler.
Trend av de data vi har fått og tilbakemeldinger fra
foreldrene er likevel så positive at vi ønsker å
implementere veiledningsprogrammet i ordinær drift og
at vi gjennom det også får en anledning til å øke
studiens styrke (power).
Bakgrunnsdata
• Deltakelse (Fullført program) på foreldreprogrammet i perioden
2010 -2012.
• Ungdom med diagnose innen autismespekteret.
• Fylt ut kartleggingsskjemaene Eyberg Child Behavior Inventory
(ECBI) og Parenting Stress Index-Short Form (PSI-SF) ved
oppstart og endt program.
• Det var foreldre til 41 barn som var aktuelle for
undersøkelsen(deltatt på foreldreprogrammet i tidsperioden) her
var det 11 jenter og 30 gutter.
• Foreldrene valgte selv om de ville fylle ut skjemaene eller ikke.
Noen fylte ikke ut skjemaene, eller leverte de ikke inn og noen
valgte å bare fylle ut det ene skjemaet.
• Til sammen har 27 fedre og 39 mødre startet på veiledningen i
perioden, med frafall av fire.
Bakgrunnsdata forts
• Foreldrene var i alderen 36 -65 år da veiledningen ble gjennomført.
• Alle foreldrene var bosatt i samme fylke.
• Av disse foreldrene fylte til sammen 42 foreldre, 16 fedre og 26 mødre ut
ECBI ved oppstart og ved endt veiledning.
• Av disse 16 fedrene kom 2 alene, selv om de bodde sammen med barnets
mor.
• Av de 26 mødrene kom 14 alene, noen var aleneforsørger og noen hvor far
ikke hadde mulighet til å delta. Av disse 42 som har fylt ut ECBI har 37 fylt
ut PSI-SF.
• Alle barna var henvist til spesialisthelsetjenesten for veiledning til foreldre.
Noen henvist primært for dette, for andre igjen som behov underveis i et
etablert veiledningsforløp.
• Foreldrene til de 41 ungdommene har vært fordelt over 6 grupper i perioden
høst 2010 til høst 2012. Alle barna har ved oppstart av veiledning vært
mellom 12 -18 år, med et snitt på 13,5 år.
ECBI
• ECBI er standarisert for foreldre med barn i alderen to til 16 år (Eyberg &
Ross, 1978). ECBI kan anvendes til screening i helsefremmende og
forebyggende virksomhet, klinisk og til forskningsformål. (Reedtz, C og
Martinussen, M, 2011)
• Kartleggingsverktøyet presenterer en liste med atferd som er typisk for barn
med atferdsvansker. Skjemaet inneholder 36 påstander som skåres på to
skalaer.
– En intensitetsskala og en problemskala.
– Intensitetsskalaen måler frekvens av utfordrende atferd hos barn/ungdommen på
en skala fra 1(aldri) til 7(alltid).
– Problemskalaen skal utfylleren skåre om hvert av de 36 utsagnene oppleves som
ett problem ved å krysse av ja eller nei på hver påstand. Eksempler på utsagn er
”slåss med søsken” og ”krangler med foreldrene om regler”.
– Skårene på intensitetsskalaen varierer fra 36 til 252
– Problemskalaen går fra 0 til 36.
– Skårene på intensitetsskalaen bidrar til å vurdere barnets atferd, mens skårene på
problemskalaen bidrar til å vurdere hvilke utfordringer barnets atferd
representerer for foreldre eller andre primære omsorgsgivere.
Eyberg intensitet fedre.
100
90
80
% intensitet
70
60
50
Intensitet pre
Intensitet post
40
30
20
10
0
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
fedre
Figuren viser at hos 14 av 16 fedre måles det en nedgang i intensiteten i
ungdommens atferd. Mest nedgang er nedgangen fra 59% i pre-testen til 46% i post
testen dette er en nedgang på 22%. De to som har en økning i intensiteten er denne
økningen liten. Hos den ene faren er oppgangen fra 31% i pre-testen til 34% i post testen,
dette er en oppgang på 8% Den andre faren hadde en oppgang fra 65% til 67% dette er
en oppgang på under tre prosent .
Belastning målt av fedre
100
90
80
% problembelastning
70
60
50
Belastning pre
Belastning post
40
30
20
10
0
0
2
4
6
8
10
Antall fedre
12
14
16
18
15 av 16 fedre måler nedgang i belastning, en far som viser lik score i pre- og posttest. Nedgangen er forholdsvis
stor og større enn intensitetsmålet. Hos en (far10) er nedgangen vesentlig stor fra 89 prosent til 30- prosent dette er
en nedgang på 66 prosent. Hvis vi ser på de to fedrene som scoret at intensiteten i atferden hadde økt ( i fig. 1) ser vi
at begge de har nedgang i belastning. Den ene på seks % og den andre på 50 %.
Fedre belastning og intensitet
100
90
Intensitet
Belastning
80
% intensitet og belastning
70
60
53
50
46
46
40
30
27
20
10
0
Pre
Post
Intensitet målt
av mødre
100
90
80
70
% intensitet
60
50
Intensitet pre
Intensitet post
40
30
20
10
0
0
5
10
15
antall
20
25
30
Belastning målt av mødre
100
90
80
70
% belastning
60
50
Belastning pre
Belastning post
40
30
20
10
0
0
2
4
6
8
10
antall
12
14
16
18
Intensitet og belastning mødre
100
90
80
% belastning og intensitet
70
60
Intensitet
50
Belastning
40
30
20
10
0
Pre
Post
Intensitet og belastning hele gruppen
100
90
80
% av intensitet og belastning
70
60
Intensitet
50
Belastning
40
30
20
10
0
pre
post
Gjennomsnitt
Gjennomsnittlig
Antall
pre
endring
%
% av respondenter med redusert intensitet
Mødre
26
55.5
-7.7
-13%
85%
Fedre
16
52.8
-6.3
-12%
88%
Totalt
42
54.5
-7.2
-13%
86%
Gjennomsnitt
Gjennomsnittlig
Antall
pre
endring
%
% av respondenter med redusert belastning
Mødre
26
49.3
-13.8
-26%
92%
Fedre
16
44.8
-18.3
-33%
94%
Totalt
42
47.5
-15.5
-29%
93%
PSI-SF
• PSI-SF er et selvrapporteringsskjema utledet av
fullversjonen av PSI (Kornør & Martinussen, 2011).
• Parenting Stress Index (PSI) ble utviklet av den
amerikanske psykologen Richard R. Abidin for å
avdekke foreldre-barn system under stress og med
forhøyet risiko for utvikle lite hensiktsmessig
(dysfunksjonell) foreldreadferd eller
adferdsproblemer hos barnet. PSI er standardisert for
foreldre med barn i alderen én måned til 12 år.
PSI-SF
100
90
80
% Stressbelastning
70
60
50
PSI-SF
40
30
20
10
0
pre
post
PSI-SF
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
-10%
-20%
-30%
-40%
Tilbakemeldinger
• Deltagerene
rapporterer
Selvhjelpsferdigheter
opprettholdes
o Videreutvikling av
opplæringen
o Belønningssystemer
opprettholdes og
videreutvikles
o Ignorering
opprettholdes
o
Alle rapporterer at
deltagelse i programmet
har utgjort en stor
forskjell for dem i den
daglige samhandlingen i
familien
Tilbakemeldinger
• Deltagerne gir tilbakemelding om at utbyttet ble betydelig
forsterket av gruppeformatet, høre mange eksempler fra hvordan
andre løser div problemstillinger
• Deltagerne understreker betydningen at de har fått et verktøy de
kan benytte i ulike sammenhenger
•Deltakerne føler seg mer kompetente i møte med skole og
hjelpeapparat
• Møte andre og vite at det er andre som er i samme situasjon, lære
av tiltak som har fungert for andre
•God effekt også på søsken
Utfordringer
• Fått tilbakemelding på at det kunne vært bedre
tilpasset i forhold til de som er
aleneforeldre/skilte
• Utfordringer i forhold til eldre barn – over 13 år,
ser at det er ett stort behov der. Med
problematikk som samhandling, skolevegring og
atferdsproblemer
• Utfordringer de gangene det har vært stort sprik i
aldersgruppen, særlig i starten
Arbeid etter prosjektet
• Publisering av manualer
• Dialog med The Incredible Years og
Webster-Stratton
• Implementering av andre fagmiljøer i
andre deler av landet
• Produksjon av vignetter
• Evaluering av programmet
• Etablere/ utvikle det som et fast
veiledningstilbud ved Glenne
Nå som en del av veiledningstilbudet
• 2 grupper 2 ganger i året, til sammen foreldre til
24 barn som følger veiledningsprogrammet i året
• 3 fagpersoner på Glenne som jobber med
foreldreveiledningen.
• Saksgang: Fagkonsulenter melder behov etter
samtale med foreldre. Avgjørelsen om hvem som
får tilbud blir tatt i ledelsen.
Programmet
• Bygger på ”de utrolige årene” av Dr. WebsterStratton, justert i forhold til målgruppe.
• For foreldre til barn med
autismespekterforstyrrelser i alderen 5 – 12 år.
• Gruppebasert (ca 12 deltagere)
• Ukentlige samlinger à 2 timer (nå 2,5)
• Varer i 12 uker
• Manual utarbeidet ferdig februar 2008
Programmet
• Programmet er tredelt
1.Positiv samhandling
2.Forsterkning og læring
3.Grensesetting og reaktive strategier
Oppsummering uke 12
Reaktive strategier uke 8-11
Beskjeder, Grensesetting
Ignorering
Opplæring uke 4-7
Forsterkning og tegnøkonomisystemer
Avtalestyring
Positiv samhandling uke 1-3
Ros og oppmerksomhet!
Begrens antall beskjeder og gi gode beskjeder!
Observasjon
Teoretisk grunnlag
• Atferdsanalyse og veiledning
Burrhus Frederic Skinner
• 20. mars 1904 – 18. august
1990.
• 1938 – beskrev
lovmessighetene for
forsterkning.
• Operant – atferd som ble
påvirket av forsterkning
• Utviklet anvendt atferdsanalyse
(fra 1960 tallet)
Hvorfor gjør folk det de gjør?
”Men
act upon the world, and change
it, and are changed in turn by the
consequences of their action.”
(Skinner,1957)
Anvendt atferdsanalyse
• Den anvendte delen av vitenskapen
atferdsanalyse.
• Gren av psykologien som søker å utvikle en
forklaringsmodell for atferd basert på prinsippene
om læring.
• 1. Behaviorisme – teori og filosofi
2. Eksperimentell atferdsanalyse
3. Anvendt atferdsanalyse
Atferdsanalyse
• For å muliggjøre en analyse av atferd er det utviklet en modell:
”Det operante paradigme”
• Modellen innebærer at atferd deles opp i separate og avgrensede
responser, og betegnes også som tre-terms kontingens
Sd
Respons
Foranledning Hendelse
Sr
Konsekvens
(Skinner, 1953)
ABC of ABA
Atferdsanalyse
•
Kjennetegn ved anvendt atferdsanalyse (Bear, Wolf
&Risley,1968)
•
•
•
•
•
•
•
Anvendelighet/verdi
Fokus på atferd
Analyse av funksjonelle relasjoner
Konkrete og nøyaktige beskrivelser av
opplæringsteknikker
Begrepsapparat
Effektivitet
Varige og generaliserte resultater
Sentrale begreper i
foreldreveiledningsprogrammet
•
•
•
•
Atferd
Forsterker
Prompt
Ekstinksjon
Hvem sin atferd?
• Foreldrene sin oppgave er å først og fremst ha
fokus på barnets atferd – observere, analysere og
endre. Gjennom bruk av de utvalgte teknikkene.
• Veiledernes rolle er å først og fremst ha fokus på
foreldrenes atferd –observere, analysere og
endre. Gjennom bruk av de samme teknikkene
Forskjellen på deltakerne og oss..
• Vi benytter nesten alle elementene i programmet
de første 10 minuttene 
• Navnlek – definere målatferd,
observasjon/registrering, prompt, promptfading,
forsterkning.
Oppbygging av programmet
• Positiv samhandling
• Atferdsbeskrivelser
• Observasjon og registrering
• Generell og spesifikk ros
Oppbygging av programmet…
• Tilrettelegging for læring
• Identifisere mål
• Hvordan benytte forsterkning
• Tegnøkonomisystemer
Oppbygging av programmet
• Grensesetting
• Effektive beskjeder
• Reduksjon av uønsket atferd
• Ulike prosedyrer i forhold til utfordrende atferd
Rådgiving,konsultasjon, veiledning
• Pedagogisk virksomhet der hensikten er å sette
de som søker hjelp, bedre i stand til å hjelpe seg
selv, ikke bare i den aktuelle saken de står oppe i,
men også andre lignende situasjoner (Johannesen,
Kokkersvold, Vedler 2001)
Veiledning
• Å hjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne
en utvei/løsning.
• Den som ber om hjelp skal selv finne løsningen
på problemet eller foreslå endring av egen
praksis.
• Veileder skal hjelpe personen til å bli bevisst sin
egen praksis
Atferdsorientert veiledning
Læringspsykologi og atferdsteori inngår i flere
veiledningsteorier:
Egan (2002) : veiledning som ønsker å ha praktisk betydning
må inkludere ”basic prinsiples of human behavoir and
change”.
Tharp og Wetzel (1969) konsultasjonmodell har inspirert
norske veiledningsteorier – Johannesen, Kokkersvold og
Vedeler, 2001
Pettersen og Løkke (2004): Veiledning i praksis.
Teoretisk grunnlag
- veiledningsmetoden
- rollespill som opplæringsmetode
Generelt
•
•
•
•
Velkommen/Ice-breaker
Gjennomgang av hjemmeoppgave
Pause
Gjennomgang og presentasjon av nytt
tema
• Vignetter
• Øvelser – rollespill
• Hjemmelekse
Generelt
• Fokus på:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Deltagelse
Gjenkjennelig struktur og faste rammer
Øvelser
Positiv forsterkning av deltagernes atferd
Gruppediskusjoner
Modellering av ønsket atferd
Bistand i å holde fokus
Relasjonsbygging
Normalisering
Spørsmålsformulering
Ydmykhet og inkludering
Bruk av humor og bygging av optimisme
Evaluering
Rollespill
Bruk av rollespill er en sentral del av
veiledningsprogrammet.
Bruken av rollespill er fundert på at man både
utnytter observasjonslæringseffekten og gir
deltagerne mulighet til veiledede repetisjoner av
de ferdighetene de skal tilegne seg.
Rollespill
• Gjennomføring av rollespill:
1.Gruppelederne demonstrerer de ønskede
ferdighetene
2.Drøfting av demonstrasjonen og relatering til
foreldrenes daglige samhandling
3.Foreldrene prøver ferdigheten selv i form av korte
rollespill
4.Deltagerne og gruppelederne gir atferdsspesifikke
tilbakemeldinger til hverandre
5.Det diskuteres muligheter for generalisering og
opprettholdelse
Rollespill
Fortell meg det - og jeg glemmer det
Vis meg det - og jeg husker det
La meg gjøre det - og jeg lærer det
De ulike møtene
Informasjonsmøte
• Felles informasjonsmøte. Foreldrene får en kort
innføring/informasjon og fyller ut
kartleggingsskjemaer.
• Høst 08, forsøkte å intervjue hvert enkelt
foreldrepar, for å kunne sette sammen bedre
grupper.
Positiv samhandling uke 1-3
Ros og oppmerksomhet!
Begrens antall beskjeder og gi gode beskjeder!
Observasjon
Gruppemøte 1
Kunne gi atferdsbeskrivende
kommentarer til barnet i
samhandlingssituasjoner
1.
2.
3.
4.
Velkommen
Navne lek
Presentasjon av veilederne
Presentasjon og forventninger
til programmet
5. Miljøregler
6. Kursets mål og emner
7. Pause
8. Beskrivende kommentarer
9. Vignetter
10.Øvelser
11.Oppsummering
12.Hjemmeoppgave
13.Avslutning
Gruppemøte 2
Observere hva som er ønsket atferd
og hva som er uønsket atferd. Knytte
beskrivende kommentarer opp mot
ønsket atferd og registrere dette i et
trefelts skjema
1.
2.
3.
4.
Velkommen
Navnelek
Nye innspill til grupperegler
Gjennomgang av
hjemmeoppgaven
5. Forhold som bidrar til at barnets
initiativ og aktivitet øker i
samhandlingssituasjoner
6. Vignetter
7. Diskriminasjon ønsket/uønsket
atferd
8. Rollespill/Øvelse
9. Observasjon og registrering
10.Oppsummering
11.Hjemmeoppgave
12.Avslutning
Gruppemøte 3
Foreldrene skal få praktisk og
teoretisk innføring i å gi spesifikk
ros og annen sosial
oppmerksomhet, kontingent på
ønsket atferd.
1. Velkommen
2. Navnelek
3. Gjennomgang av
hjemmeoppgaven
4. Generell/Spesifikk ros
5. Vignett
6. Oppgaver/rollespill
7. Ønsker for
veiledningsprogrammet
8. Oppsummering
9. Hjemmeoppgave
10.avslutning
Opplæring uke 4-7
Forsterkning og tegnøkonomisystemer
Avtalestyring
Gruppemøte 4
Foreldrene skal tilegne seg
kunnskap om forsterkning
Identifisere potensielle
forsterkende hendelser for barnet,
både materielle, sosiale og
eventuelle negative forsterkere
som unngåelse av kjeft.
Kunne lage en forsterkerbank, med
opptil 40 potensielle forsterkende
hendelser for barnet.
1.
2.
3.
4.
Velkommen
Navnelek annen lek
Nye innspill til grupperegler
Gjennomgang av
hjemmeoppgave
5. Atferdsanalytisk forståelse av
læring og opprettholdelse
6. Vignetter
7. Oppgaver/rollespill
8. Oppsummering
9. Hjemmeoppgave
10.avslutning
Gruppemøte 5
Bruk av forsterkere.
Foreldrene får en innføring
I bruk av forsterkere. Både
i enkle avtaler og ved å ta
de på fersken.
1.Velkommen
2.Lek/øvelse
3.Gjennomgang av
hjemmeoppgaver
4.Atferdskjeder
5.Øvelser
6.Vignett
7.Oppsummering
8.Hjemmeoppgave
9.Avslutning
Gruppemøte 6
Dele en atferd opp i
atferdskjeder.
Identifisere delhandlinger
barnet ikke mestrer eller
som er under uønsket
stimuluskontroll. Benytte
hensiktsmessige promptog promptfading-teknikker
1.Velkommen
2.Lek
3.Gjennomgang av
hjemmeoppgave
4.Prompting og etablering
av selvstendighet
5.Øvelser
6.Vignett
7.Oppsummering
8.Hjemmeoppgaver
9.avslutning
Gruppemøte 7
Utarbeide og introdusere
et tegnøkonomisystem
tilpasset sitt barn.
1.Velkommen
2.Lek/Ice-breaker
3.Gjennomgang av
hjemmeoppgaver
4.Tegnøkonomisystemer
5.Vignetter
6.Øvelse
7.Oppsummering
8.Hjemmeoppgaver
9.avslutning
Reaktive strategier uke 8-11
Beskjeder, Grensesetting
Ignorering
Gruppemøte 8
Å kunne begrense antall
beskjeder og å kunne
vurdere nødvendigheten av
beskjeder i situasjoner hvor
man er sammen med
barnet.
1. Velkommen
2. Gjennomgang av
hjemmeoppgaver
3. Øvelse
4. Beskjeder
5. Øvelse
6. Vignett
7. Oppgaver/rollespill
8. Oppsummering
9. Hjemmeoppgaver
10.Avslutning
Gruppemøte 9
Deltagerne skal lære å gi
beskjeder på en klar og
tydelig måte og rose
barnet når det
gjennomfører beskjedene.
Det skal trenes på å
begrense spørsmål og å
unngå tvetydige og uklare
beskjeder.
1.Velkommen
2.Gjennomgang av
hjemmeoppgave
3.Øvelse
4.Tvetydige og uklare
beskjeder
5.Vignetter
6.Oppgave/rollespill
7.Oppsummering
8.Hjemmeoppgave
9.Avslutning
Gruppemøte 10
Deltagerne skal trene på å gi “gjørebeskjeder” knyttet til uønsket atferd
1. Velkommen
2. Gjennomgang av
hjemmeoppgaver
3. Øvelse
4. “Gjøre beskjeder”
5. Vignetter
6. Positiv forsterkning av å følge
beskjeder
7. Øvelser
8. Vignetter
9. ”når – så” beskjeder
10.Vignett
11.Oppsummering av dagen
12.Hjemmeoppgaver
13.avslutning
Gruppemøte 11
Håndtere episoder med uønsket
atferd ved ”gjøre-beskjeder”,
evt. prompting og ekstinksjon.
1. Velkommen
2. Gjennomgang av
hjemmeoppgaver
3. Reaktive strategier
4. Ignorering
5. Øvelse
6. Vignett
7. Ignorering og avledning
8. Vignett
9. Øvelse
10.Oppsummering
11.Hjemmeoppgaver
12.avslutning
”Det er ikke
lov å…..."
"Hakk i
plata" +
ignorer
Følger ikke
beskjed
Prompt?
Hendelse
Ungdommen gjør noe
dere vil at det ikke skal
gjøre
Følger
beskjeden
Gjøre beskjed
Den voksne gir en gjøre
beskjed
Ungdommen følger
gjøre beskjeden
Følger ikke
beskjed
Skadeavverging
Protester
raserianfall
"hakk i plata"
Ignorering
Ros
Gruppemøte 12
Gjengi hvilke deler av
programmet og i hvilen
rekkefølge man vil
benytte dem for å
håndtere fremtidige
hendelser/utfordringer i
familien.
1.Velkommen
2.Gjennomgang av
hjemmeoppgave
3.Oppbygging av
programmet
4.Evaluering
5.avslutning
Utfordringer i veiledningen
•
•
•
•
•
•
•
•
Gi alle deltakerne like mye tid/oppmerksomhet
Gi deltakerne mulighet til å gi hverandre råd
Forsterke ønsket atferd fra foreldre
Stille åpne spørsmål og vente på svar
At foreldrene tidlig ser nytten av rollespillene
Holde på fordelingen undervisning/veiledning
Holde gruppa til temaet
Veilederne skal ha mindre taletid en deltakerne
Autismeteamet med nytt tilbud til foreldre
Foreldre på veiledningskurs. Foran f.v. Lene Mikalsen, Harald Jensen, Lise Pettersen, Sisse-Marit Kure
og Dag Aas. Bak. f.v. Agnes Atepo, Johnson Atepo og Gøran Pedersen.
- Nå forstår vi mer hvorfor barna reagerer som de gjør. Vi har også fått hjelp til å jobbe mer systematisk i foreldrerollen. Slik
oppsummerer noen av deltakerne i et veiledningsprogram for foreldre som har barn med autismespekterdiagnose (ASD).
Av: Wigdis Korsvik, webredaktør
Autismeteamet ved Nordlandssykehuset fyller 20 år i år. Dette blir blant annet markert med et jubileumsseminar 27. og 28. november (se
program her) og utgivelse av bok.
Tidligere i høst startet teamet med et nytt veiledningsprosjekt for foreldre med barn som har autisme. 11 foreldre fra Salten og
F.v. Nina Vetvik (Glenne), Thor Arne Brekke (prosjektmedarbeider
autismeteamet), KennethLarsen (Glenne) og foran: Katrin Olsen
(prosjektleder autismeseteamet)
Meløy har deltatt på programmet som strekker seg over 12 uker, med samling én gang i uka. Det er første gang
veiledningsprogrammet prøves i Nord-Norge.Veiledningsprogrammet er tilpasset barn med ASD ved Glenne, regionalt
senter for autisme i Vestfold i 2005 og 2007. Glennes foreldreveiledningsprogram tar utgangspunkt i en amerikansk modell,
”De utrolige årene” av Carolyn Webster-Stratton. Veiledningen er ment å gi barn med ASD en bedre hverdag og livskvalitet
gjennom et mer positivt samspill med sine foreldre.
Større trygghet i foreldrerollen er en viktig målsetning for veiledningen. Målet er også å gjøre foreldrene bedre i stand til å
mestre utfordringene med sine barn og dermed gjøre de mindre avhengig av hjelpeapparatet og spesialisthelsetjenesten.
Foreldrene som har fått veiledning har barn i alderen 4 til 12 år med autismespekterforstyrrelser (Barneautisme og Asperger
syndrom).
- Prosjektet er en erkjennelse av at vi ikke har dekket foreldrenes behov for veiledning godt nok. Utfordringene i hjemmet
kan være både stor og belastende. Vi ønsket derfor å gjøre foreldrene bedre i stand til møte disse utfordringene på en bedre
måte, foreller prosjektleder Kathrin Olsen ved autismeteamet.
I løpet av februar håper autismeteamet å være i gang med et nytt veiledningsprosjekt for foreldre bosatt i Vesterålenregionen.
Foreldreprogram for foreldre til
Ungdom
•
•
•
•
•
•
•
•
Første gruppe startet i februar 2010
12 gruppemøter a 2,5 time
Ferdig juni 2010
9 foreldre-par som fikk invitasjon til infokveld, med mulighet for
påmelding.
Foreldre til 5 ungdom kom, og alle takket ja og fullførte programmet.
2 par, 2 enslige og 1 far som kom uten samboer kone..
Påmeldingsrutiner!!
Info kveld hva inneholder den
–
–
–
–
Kort info
Kartlegging
Krav som vi stiller til foreldre i forhold til deltakelse
Påmelding