Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? • Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig til å medføre en spesiell helseeffekt er lik produktet av; • Frekvens • Varighet • Intensitet Dose • Spørsmålet om hvor mye FA som er nødvendig for å oppnå en helseeffekt er ikke lett å svare på: avhengig av • Gruppen av personer man henvender seg til • FA nivået I utgangspunktet • Intervensjonspotensialet Viktige spørsmål å stille er: • Er det et dose-respons-forhold? • Varierer dosen med helseutfall? • Hva er egentlig forløpet mellom dosen og helseutfallet? • Er det bevis for at det er en grense? Health gain Dose-respons-kurver Inactivity High PA Level of physical activity Ved utvikling av anbefalinger – ”optimal” dose • Vurdere data som foreligger • Kvaliteten på studier og • vurdere dem f.eks etter følgende nivåer: • Overbevisende årsakssammenheng • Sannsynlig årsakssammenheng • Mulig årsakssammenheng Vurdering av årsakssammenhenger Overbevisende: • Epidemiologiske data forutsetter konsistente konklusjoner med få eller ingen holdepunkter for det motsatte • Flere uavhengige studier viser samme årsakssammenheng. • Etablering av et dose-respons-forhold styrker konklusjonen om en overbevisende årsakssammenheng, og • sammenhengen er biologisk plausibel ut i fra mekanistiske data Vurdering av årsakssammenhenger forts Sannsynlig: • Epidemiologiske data som viser en sammenheng er enten ikke konsistente, antall studier ikke tilstrekkelige eller de enkelte studiene ikke omfattende nok til å oppfylle kriteriene for en konklusjon om en overbevisende årsakssammenheng Mulig: • Epidemiologiske data antyder en årsakssammenheng, men er for få eller studiene er for små eller ikke av stor nok vitenskapelig verdi Anbefalinger Utvikling av FA anbefalinger Systematisk forskning vs. trening/FA og helse To retninger: 1. FA og helse  Morris 1952 (Bussjåfører/konduktører og HKS) 2. Trening og kondisjon • Karvonen 1957 (2 ulike intensiteter) • Ledende holdning på 60 og 70-tallet: Anbefaling var å øke kondisjonen for å oppnå en helseeffekt. • For å bedre kondisjon fokus på intensitet og total mengde/dose Tidligere anbefalinger ACSM 1978 og 1990 ”Øke kondisjon forutsetning for å oppnå helse effekt” Problem med ACSM retningslinjer av 1978 og 1990 • Kun mulig å følge for de få • Dersom ikke når opp til anbefalingene – ”waste of time” • Var det sant at man måtte bedre kondisjonen for å oppnå en helseeffekt? Epidemiologiske studier • Sterk invers sammenheng mellom nivå av fysisk form/fysisk aktivitet og: • Død uansett årsak • Ulike sykdommer • Sterk sammenheng også ved aktivitet av lett /moderat karakter (ikke trening) • Størst forskjell fra inaktive til litt aktive • Ytterligere gunstig med ”mer” Intervensjonsstudier • Fokus på forbruk av energi og ”helse” effekt: • Effekt ikke avhengig av økning i kondisjon Paradigmeskifte i anbefalinger: • Kan oppnå effekt ved moderate aktiviteter som: • Ikke gir økning i kondisjon • Ikke er trening NIH Concensus Conference 1995: For inaktive voksne som akkumulerer 30 minutter eller mer med fysisk aktivitet av moderat intensitet på de fleste dagene i uka vil oppnå en betydelig helsegevinst Adopted by: Surgeon General’s report,1996; American Heart Association, 1996; European Heart Network 1999 CDC’s retningslinjer for barn og unge voksne: 1998 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 2000 Anbefalinger 2004 • God helsegevinst kan oppnås gjennom moderat FA • Økt intensitet utover moderat gir også betydelig helsegevinst • This latter fact has been somewhat faded away in the recommendations • Derfor inkluderer anbefalingene begge intensitetene av FA Recommendation Exercise B 2-3 h/wk every other day A+B Adequate Inadequate Optimal 0 Adequate A 0 3-4 h/wk daily Moderate physical activity (walking) Anderssen & Fogelholm NNR 2004 • Moderat fysisk aktivitet er definert som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile, dvs. 3-6 MET • Tilsvarer energikrav på ca 11 til 22 ml.kg.min Sagt • ”Anbefalingene er feil!” • ”Tusling virker ikke” • ”Forstokka fagfolk!” • ”Høyintensiv intervalltrening er det eneste som nytter” • ”Trening er så kjedelig at det er om å gjøre det så fort som mulig” • ”Helsemyndighetenes anbefalinger for styrketrening øker blodtrykket” Nedsatt glukose toleranse •The Da Qing IGT and Diabets Study • Pan et al. Diabetes Care 20; 1997 •RCT (K, FA eller K&FA) •Deltakere • Menn og kvinner med nedsatt glukose toleranse • BMI: 25.6 • 6 års varighet Regime fysisk aktivitet • Oppfølgning hver 3. mnd • Uorganisert aktivitet • Lav intensitet • Mål: Øke energiforbruket Resultater Da Qing • Reduksjon i diabetesutvikling mot kontroll: • Fysisk aktivitet: 46% • Kost: 32% • Kost + fysisk aktivitet: 42% • Uavhengig av endring i vekt The Finnish Diabetes Prevention Study (DPS) Kan forandringer i kost og fysisk aktivitet forebygge type 2 diabetes hos høyrisikopersoner? • 522 middelaldrene kvinner og menn • Redusert glukosetoleranse • Overvektige • Randomisert til a) Intervensjonsgruppe b) Kontrollgruppe Tuomilehto J et al. N Engl J Med. 2001; 344:1343-50 Målsetting • Hovedmål: Forebygge type 2-diabetes • Intervensjon: Nordiske anbefalinger for FA og kost Resultat 58% reduksjon i diabetesutvikling i intervensjonsgruppen vs. kontrollgruppen Energy expenditure of non-exercise activity Energy expenditure kJ/min Resting Sitting motionless Sitting fidgeting Standing motionless Standing fidgeting Walking 1.6 km/h Walking 3.2 km/h Walking 4.8 km/h 0 5 10 15 20 25 Levine JA et al. Am J Clin Nutr 2000;72:1451 Immobilisering (sengeliggende i flere dager) studier viser • Nedsatt maksimalt oksygenopptak • Muskelatrofi • Endringer i beinmetabolisme • Reduksjon i insulinfølsomhet • Utvikling av ugunstig blodlipidprofil • Baecker et al (2003) J. Appl. Physiol. 95(3)977-982); Alibegovic et al (2009) Diabetes 58(12)2749-56 ”Pause” fra sitting •Konklusjon • 168 friske middelaldrende FP • FA målt ved akselerometer • Sedat tid < 100 tellinger/min •Jo flere pauser jo bedre helseprofil; • ”Pause”= 1min eller mer med tellinger over 100 TG, fedmemål, karbohydratstoffskiftet • Resultatene er delt inn i kvartiler; kvartil 1 har færrest ”pauser” • En ”pause” kan f.eks være at man går, reiser seg opp fra stolen osv (men under 1951 tellinger/min) Justert for moderat til hard fysisk aktivitet Healy et al. 2008 Diabetes Care Høy intensitet versus lav intensitet • Friske kvinner og menn i 40åra • 3 OGTT (kryssover design) Kontroll (3d før trening) Rett etter trening 24t etter trening • Treningen; sykkeløkter Lett intensitet (HF=90100) 30min Høy intensitet (HF=140150) 30min • Konklusjon Samme effekt av de to øktene på insulin Bonen et al. 1998 Overvektige diabetikere • 3 økter i uka • • • • • Lav intensitet: 50% av VO2maks Høy intensitet: 75% av VO2maks Samme energiforbruk Målinger etter 2 og 6 måneder Hansen et al. 2009 Oppsummering • Dosen er en kombinasjon av intensitet, varighet og frekvens • Vi har ulike kriterier for å vurdere årsak virkning. Ha dem I “bakhodet” når du diskuterer doserespons-forhold – og vær ydmyk til resultater og tolk dem med forsiktighet og klokskap • Vær fornuftig skeptisk når noen hevder å ha den endelige løsningen. Anbefalinger og FA • Flere forhold tyder på at lett aktivitet som erstatter inaktiv tid har en helseeffekt • Studier viser at moderat FA har en gunstig effekt på ulike helseutfall • Intervensjonspotensial • Mange us klarer ikke å vise at høy intensiv trening er bedre enn lav intensiv trening Spørsmålet • Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Recommendation Exercise B 2-3 h/wk every other day A+B Adequate Inadequate Optimal 0 Adequate A 0 3-4 h/wk daily Moderate physical activity (walking) Anderssen & Fogelholm NNR 2004 Samt • En time mindre fysisk inaktivitet i våken tilstand..? • For å lykkes å få den enkelte til å få varige gode aktivitetsvaner må man treffe individene på ”hjemmebane” mht type aktivitet – intensitet og frekvens. Man må vite om barrierene. • Da må ulike råd kunne bli gitt – ikke en type trening