Veileder – styrket barnehagetilbud
Veileder – styrket barnehagetilbud Sammen skaper vi den grønne landsbyen VEILEDERBARNEHAGETILBUD STYRKET - STYRKET BARNEHAGETILBUD OKTOBER2015. JANUAR 2014.SIDE SIDE2 2 Barn med särskilda behov? - Jag kallas ett barn med särskilda behov. - Barn med särskilda behov blir så lätt barn med särskilda besvär. - Barn med särskilda besvär blir så lätt ”särskilda” - Särskilda barn blir så lätt isär- skilda. - Isärskilda barn får så lätt särskilda behov. - Särskilda behov är inte särskilda bara STÖRRE STÖRRE BEHOV har väl även du ......ibland. Fra Søndagstur i landsbyen, mai 2010 (Foto: Anne Grete Tolo) SIDE 3 Innhold Innledning side 4 Hva er styrket barnehagetilbud? side 6 a) Barnehageplass og pedagogisk tilrettelagt tilbud b) Spesialpedagogisk hjelp c) Ekstrahjelp Dokumentasjonside 11 Barnehagepersonalets ansvar og oppgaver side 12 Foreldresamabeid side 14 Tverrfaglig samarbeid side 16 - Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) - Barnevernet - Helsestasjonen - Fysio-/ ergoterapitjenesten - Musikkterapi - Randaberg avlastnings- og ressurssenter (RAS) - Tverrfaglig Team (TT) - Slik samarbeider vi Overgang barnehage - skoleside 20 Barn med nedsatt funksjonsevne side 22 Årshjul - ekstratiltak i barnehagene side 24 Tilleggside 25 VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 4 Innledning Veilederen for styrket barnehagetilbud skal fungere som et oppslagshefte for barnehageansatte i Randaberg kommune. Veilederen omhandler rutiner, ansvar og informasjon om tverrfaglig samarbeid. Veilederen har i tillegg praktiske opplysninger om tilbud, rettigheter, dokumentasjon, taushetsplikt, refusjonskrav, lovverk og prosedyrer for søknad. De ulike søknadsskjemaene vil være å finne på kommunens nettsider: www.randaberg.kommune.no og på kommunens kvalitetssystem «Kvalitetslosen». ” Alle barn og unge skal oppleve trivsel, mestring og tilhørighet. Dette skal vi oppnå med å samordne ressurser, samhandle på tvers. Gi barn som har spesielle behov hjelp tidligst mulig og opprette koordinator for alle med sammensatte behov mangfold og sikkerhet. Randaberg kommune, kommuneplan 2007-2020 Hovedmålet med styrket barnehagetilbud er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne på skolen. Foreldrenes samarbeid med barnehagen er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet. Alle barn har rett på et tilrettelagt tilbud i barnehagen. For noen barn kreves ekstra tilrettelegging for å få et forsvarlig utbytte. Barn med nedsatt funksjonsevne kan for eksempel ha behov for fysisk tilrettelegging eller ekstra voksenstøtte for å kunne delta i de daglige aktivitetene i barnehagen. De voksne er viktig når barn med spesielle behov er en del av barnegruppen. Ved praktisering av inkludering kreves det at hele personalgruppen ser alle barna som sitt felles ansvar. Randaberg, januar 2015 SIDE 5 VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 6 Hva er styrket barnehagetilbud? Styrket barnehagetilbud er hjemlet i flere lovverk og skal gi et helhetlig tilbud til barn med spesielle behov. Styrket barnehagetilbud kan bestå av: A) Barnehageplass og pedagogiske tilrettlagt tilbud, jf. Lov om barnehager og Rammeplanen B) Spesialpedagogisk hjelp, jf. Opplæringsloven C) Ekstrahjelp, jf. Lov om barnehager A) Barnehageplass og pedagogisk tilrettelagt tilbud I Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det definert hva et pedagogiske tilrettelagt tilbud til barn i førskolealder skal inneholde. Lov om barnehager § 2: ”Barnehagen har plikt til å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. Slik individuell tilpasning er nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi og hvor alle barn skal kunne nyttegjøre seg av det tilbudet som gis. Barnehagens pedagogiske tilbud er derfor sentralt i styrket barnehagetilbud og barns andel av grunnbemanningen på avdelingen blir lagt til grunn når det tildeles ressurser.” Lov om barnehager § 13: ”Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.” Ved prioritert opptak til kommunale barnehager vektlegges: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn som har vedtak etter lov om barnevern §§ 4-4 og 4-12 2. Barn som av særlige grunner har behov for barnehageplass. Vedtak om prioritet gis på grunnlag av skriftlig dokumentasjon fra sakkyndig instans. Ved søknad om prioritet etter punkt 1 og 2 skal det benyttes særskilt skjema. SIDE 7 VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 8 B) Spesialpedagogisk hjelp Hva er spesialpedagogisk hjelp? Spesialpedagogisk hjelp er trenings- og stimuleringstiltak for barn med spesielle behov. Hjelpen kan også være veiledning til personalet og foreldrene. Spesialpedagogisk hjelp gis til barn under opplæringspliktig alder på grunnlag av barnets behov. Målet er å bidra til at barnet får hjelp på et tidlig stadium og blir bedre rustet til skolestart. Hvem har rett til spesialpedagogisk hjelp? Hvis et barn har spesielle utfordringer, kan han eller hun ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Et barn kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp fra fødsel. Den øvre grense for spesialpedagogisk hjelp, etter opplæringslova § 5-7, er når barnet skal begynne på skolen. Spesialpedagogisk hjelp tilrås gjennom sakkyndig vurdering fra PPT, og kommunen fatter enkeltvedtak. Enkeltvedtaket omhandler det enkelte barn og er en individuell rettighet. Opplæringsloven § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. ” Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar o.l., eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.” Organisering av spesialpedagogisk hjelp Hjelpen til barnet kan utføres av spesialpedagoger og/eller miljøterapeuter/assistenter. Randaberg kommune har et team med spesialpedagoger som ambulerende besøker barnehagene ut fra timer i enkeltvedtak. SIDE 9 Saksgangen ved spesialpedagogisk hjelp Fra ”Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning”, Utdanningsdirektoratet 2009. FASE 1) Før henvisning og utredning • Mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. • Foreldrene ber om sakkyndig vurdering eller søker om spesialpedagogisk hjelp. • Dersom barnehagen mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering. FASE 2) Henvisning til PP-tjenesten • Oversendelse av saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. • Kommunen ber PP-tjenesten utrede barnets behov. FASE 3) Sakkyndig vurdering av barnet • PP-tjenesten gjennomfører sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding. • PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpededagogisk hjelp, som det skal legges stor vekt på, jf. § 5-4, tredje ledd. • Foreldrene har rett til å få kunnskap om innholdet i den sakkyndige vurderingen. FASE 4) Vedtak • Kommunen er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. • Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen. • Før det treffes enkeltvedtak, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. • Hjelpen skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. • Eventuell klage, blant annet dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller innholdet i enkeltvedtaket påklages. FASE 5) Planlegging og gjennomføring • Hjelpen til barnet settes i gang og er i samsvar med enkeltvedtaket. FASE 6) Evalueringsfasen • Utarbeiding av halvårsrapport/evaluering av IUP som sendes foreldrene og kommunen. VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 10 C) Ekstrahjelp Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen. Tilbudet gis gjennom styrkingstimer for tilrettelegging for enkeltbarn eller gruppe av barn. I merknader til Lov om barnehager, §13, sier departementet at kommunen har praktisk og økonomisk ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne sikres plass og kan i enkelte tilfeller kreve ressurser for tilrettlegging. Det finnes egen rutine for søknad om ekstraressurser. Barnehagen søker på eget skjema for enkeltbarn eller gruppe. Ved tildeling av ressurser vil kommunen vektlegge tildeling av spesialpedagogisk hjelp til enkeltbarn i gruppen samt barns andel av grunnbemanning. Organisering Ekstrahjelp i barnehagen tildeles som timer til de kommunale barnehagene og fast ansatte miljøterapeuter/assistenter utfører arbeidet. Det er barnehagenes ansvar å sørge for at miljøterapeuter/assistenter har dekket opp sine stillinger. Private barnehager får vedtak om ekstrahjelp for et barnehageår. Tildeling av ressursen utbetales for et halvt år i gangen. Det tildeles for 22 uker om høsten og 25 uker om våren. Barnehagen er da selv ansvarlig for tilsetting av egnet personal som utfører arbeid som ekstrahjelp. SIDE 11 Dokumentasjon 1) Individuell utviklingsplan (IUP) For alle barn som har enkeltvedtak skal det utarbeides en IUP i samarbeid med foreldrene. Det er pedagogisk leder på avdelingen som har ansvar for å utarbeide IUP. Planen skal evalueres to ganger årlig i nært samarbeid med spesialpedagog. Halvårsevaluering gjennomføres ved årskifte, og helårsevalueringen i juni skal brukes som årsrapport. IUP skal være i samsvar med sakkyndig vurdering og vedtak om spesialpedagogisk hjelp. PPT og leder for styrket barnehage skal ha kopi av IUP, halvårsevaluering og årsrapport. Individuell utviklingplan: • Har til hensikt å dokumentere barnets ståsted og utvikling • Gir grunnlag for systematisk og målrettet arbeid • Er basert på sakkyndig vurdering fra PPT • Utarbeides for et halvår om gangen • Har halvårsevaluering og årsrapport 2) Mål og tiltaksplan For alle barn som får ekstrahjelp i barnehagen skal det lages mål og tiltaksplan. Planen skal være i tråd med søknad om ekstraressurs og foreldrene skal få informasjon om innholdet i planen. Mål og tiltaksplan: • Synliggjøre og dokumentere barnehagens arbeid • Er et arbeidsdokument for personalet • Evalueres to ganger årlig Kopi av mål og tiltaksplan og evalueringer skal sendes leder for styrket barnehagetilbud. VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 12 Personalets ansvar og oppgaver ” Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Rundskriv F-08/2006, barnehageloven, del 5, kap.4 Styrer Styrer skal se til at det enkelte barn får den spesialpedagogiske hjelpen det er behov for, og at det blir satt inn tiltak i samsvar med enkeltvedtaket. Dette innebærer blant annet å: • Bistå foreldre med søknad om spesialpedagogisk hjelp i henhold til tilrådning fra PPT. • Følge opp tilrådingen fra PPT i forhold til innhold, organisering og omfang av den spesialpedagogiske hjelpen. • Se til at de som får ansvar for oppfølgingen/hjelpen er egnet til dette arbeidet. • Fordele ressursene på den måten som gir best utbytte for barnet, for eksempel antall dager og/eller tidspunkt hvor det er størst behov. • Sikre at timer tildelt i enkeltvedtak brukes til barnet (direkte arbeid eller samarbeid om). • Legge til rette for samarbeid mellom spesialpedagog, pedagogisk leder og annet personale som har særskilte oppgaver i forhold til barnet. • Sørge for at personalet får veiledning og opplæring når det er behov for det. • Tilrettelegge barnehagens tilbud ut fra barnets behov, f.eks. egnet rom, gode lys- og lydforhold osv. • Sørge for at barnet får spesialpedagogisk hjelp gjennom hele barnehageåret, det vil si å finne løsninger som fungerer ved sykdom og lengre fravær. SIDE 13 Pedagogisk leder Pedagogisk leder har det daglige ansvaret for tilbudet til barn i sin barnegruppe. Dette innebærer blant annet å: • Sørge for at den spesialpedagogiske hjelpen blir fulgt opp. • Ansvar for å utarbeide IUP i samarbeid med foreldre, spesialpedagog og styrer. • Ansvar for at personalet på avdelingen/barnegruppa er kjent med mål og tiltak for enkeltbarn. Spesialpedagog Spesialpedagogen har i oppgave å gi spesialpedagogisk hjelp i tråd med tilråding fra PPT og enkeltvedtak. Dette innebærer blant annet å: • Gi barn trening og stimuleringstiltak i avdeling, i liten gruppe eller som individuell trening. Treningen kan foregå med ett eller flere barn. • Samarbeide med pedagogisk leder for å lage IUP og gjennomføre halv og helårsevalueringer for den spesialpedagogiske hjelpen. • Veilede barnehagens personale og foreldre. Miljøterapeut/assistent I tillegg til spesialpedagog kan hjelpen omfatte timer med miljøterapeut/assistent. Disse timene kan være en del av det spesialpedagogiske tilbudet og skal knyttes opp til barnet. Når assistent skal gi spesialpedagogisk hjelp, er det særlig viktig å sikre jevnlig veiledning. Det må være avklart hvilke tiltak assistenten har ansvar for. ” Kunnskapsdepartementet har i veileder til opplæringsloven lagt til grunn at bruk av miljøterapeut/assistent ”kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre”. Veileder til opplæringslova. VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 14 Foreldresamarbeid Personalet i barnehagen og foreldrene må møte hverandre med gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse. Dette er grunnleggende for å bygge opp et trygt samarbeid. Det understrekes både i barnehageloven og i opplæringslova. Rammeplanen drøfter dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte barn må ses i forhold til barnegruppa. ” Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker. Samtidig skal de ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på.” Rammeplanen (2006) Foreldrerådgiving er i følge opplæringsloven en viktig del av det spesialpedagogiske tilbudet. Barnehagen har ansvar for å avklare hvem som har i oppgave å følge opp foreldrene i ulike sammenhenger. Oppfølgingen kan være med pedagogisk leder, spesialpedagog, saksbehandler PPT osv.. Reduksjon i foreldrebetaling Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringslova § 5-7, har rett til å få denne hjelpen gratis. Timene med spesialpedagogisk hjelp skal trekkes fra på foreldrebetalingen. Utregning av fratrekk i foreldrebetaling gjøres etter følgende formel: Antall tildelte timer spesialpedagogisk hjelp deles på barnets oppholdstid i barnehagen. Denne prosentdelen trekkes så fra den månedlige betalingen. Styrer i barnehagen har ansvar for å melde fra om fratrekket. SIDE 15 VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 16 Tverrfaglig samarbeid I styrket barnehagetilbud samarbeider barnehagene med ulike hjelpeinstanser: Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Randaberg Interkommunale PPT består av kommunene Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. PPT sin oppgave er å gi sakkyndige vurderinger og tilrådninger, som er hjemlet i opplæringslova § 5-7. PPT: • gir råd og veiledning til barn og deres foresatte om opplæring, trivsel og tilpasning i hjem og barnehage. • utreder barns behov og gir råd til foreldre, barnehager. • utarbeider sakkyndig vurdering. • gjennomfører månedsbesøk i alle barnehagene i Randaberg. • bistår barnehagene med kompetansebygging, f.eks. veiledning, kurs og nettverk. Barneverntjenesten Barneverntjenesten sine oppgaver er å bistå barn og unge og deres foresatte når kriteriene for bistand i medhold av Lov om barnevernstjenester er tilstede. Barneverntjenesten: • undersøker og utreder bekymringsmeldinger. • tilbyr endringfokuserte hjelpetiltak med stort fokus på foreldreveiledning. • bistår barnehagene med kompetansebygging, f.eks. veiledning, kurs og nettverk. SIDE 17 Helsestasjonen Helsestasjonen, i samarbeid med lege, gir råd og veiledning i forhold til barns fysiske, psykiske helse og sosiale trivsel. • gir råd til barnehagene innen ulike temaområder som f.eks kosthold, smittevern, foreldreveiledning. • kan henvise videre til psykolog og/eller sykepleier i psykisk helse/familieterapeut. Fysioterapi og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten kan inngå som spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplæringslova §5-7, eller som helsetjeneste etter Lov om helse og omsorgstjenester. Foreldre, i samarbeid med barnehagen, kan søke om helsetjenester. Fysioterapeut og ergoterapeutjenesten: • utfører trening for barn med spesielle behov. • undersøker og behandler barn med bevegelsesvansker. • har en veilederfunksjon for de voksne rundt barnet. • tilrettelegger for barnet ved å søke hjelpemidler ved behov. Andre samarbeidsinstanser Musikkterapi Barn i barnehage kan få tilbud om musikkterapi i barnehagen ved søknad til Randaberg kulturskole. Musikkterapi kan inngå i den spesialpedagogiske hjelpen til barnet. Randaberg kulturskole tilbyr tilrettelagt musikkundervisning for barn i barnehagen alene, eller i gruppe. Ved hjelp av ulike musikkaktiviteter tilrettelegges timen slik at det enkelte barn får utviklet sine ressurser. Randaberg avlastnings- og ressurssenter (RAS) RAS gir tjenester til familier som har barn med diagnoser, nedsatt funksjonsevne og spesielle behov. De tilbyr blant annet døgnavlastning i institusjon, VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 18 Tverrfaglig samarbeid, forts. miljøarbeid og veiledning i hjemmet, systemisk veiledning av foreldre, foreldre/barn og søsken. RAS kan blant annet hjelpe med diagnoseforståelse, foreldrerollen, grensesetting, søvnrutiner og spiserutiner. RAS kan tilby dagtilbud for barn som av ulike årsaker ikke kan benytte ordinært barnehagetilbud Tverrfaglig team (TVT) TVT kan tilby hjelp til barnehagen i forhold adferdproblematikk hos barn og systemveiledning for foreldrene og personalet. TVT kan hjelpe med endringsarbeid i barnehage, hjem og fritid. Slik samarbeider vi Ansvarsgruppemøter Når barn i barnehagen mottar hjelp fra flere hjelpeinstanser i kommunen, opprettes en ansvarsgruppe. Dersom barnet har Individuell Plan (IP), er det IP-koordinator sin oppgave å innkalle og lede ansvarsgruppemøtene. Dersom ikke barnet har IP, brukes rutinen for ansvarsgrupper i Kvalitetslosen. Gruppen har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne enkelttiltak fra ulike yrkesgrupper, fagfelt og etater for det enkelte barn. Foreldre deltar i ansvarsgruppen. Individuell plan (IP) etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 Noen barn har behov for omfattende og sammensatte tjenester fra ulike instanser, og disse tjenestene må sees i sammenheng. Individuell plan skal sikre at det blir gitt helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassede tjenestetilbud, og IP er et verktøy/virkemiddel for å sikre samarbeid mellom familien og ulike instanser i hjelpeapparatet. Kommunen har også en plikt til å tilby en koordinator. Koordinatoren blir familiens kontaktperson i kommunen, og har ansvar for at planen er koordinert og blir fulgt opp. Foreldrene skal gi sitt samtykke til at det utarbeides IP for sitt barn, og de har rett til å delta i arbeidet med planen. Tverrfaglige møte i barnehagene PPT i Randaberg gjennomfører månedsbesøk i alle barnehagene i Randaberg. Et av månedsbesøkene i halvåret gjennomføres som et tverrfaglig møte, der representanter fra barneverntjenesten og helsestasjonen deltar. Barnehagen har ansvar for innkalling til møtene. Agenda og temaliste for møtene ligger i Kvalitetslosen. Møtene skal gi kontinuitet i samarbeidet og være en kvalitetssikring av det tverrfaglige samarbeidet i barnehagene. SIDE 19 Tidlig innsats, barnehage Tidlig innsats, barnehage, er et tverrfaglig samarbeid mellom barnehagene og hjelpeinstansene (PPT, helsestasjon fysioterapi-/ergoterapitjenesten og barneverntjenesten). Samarbeidet fokuserer på målrettet innsats for å avdekke og avhjelpe hjelpebehov hos barn og familier på et tidligst mulig tidspunkt. Målet er å styrke det tverrfaglige samarbeidet og fokusere på risiko og beskyttelsesfaktorer rundt barn og familier bosatt i kommunen. Tidlig innsats, barnehage, bruker «Kvellomodellen» som verktøy. Modellen, som er utarbeidet av førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Kvello, legger opp til at hjelpeinstansene kommer ut i barnehagen og observerer barn og avdelingen ut fra sitt faglige ståsted. Observasjonene drøftes på samarbeidsmøte med barnehagen i etterkant og eventuelle behov for tiltak settes i verk. Taushetsplikt og informert samtykke I styrket barnehagetilbud gjelder lovverk for taushetsplikt for de aktuelle instanser. Dersom en sak har behov for at flere instanser samarbeider skal foreldre informeres og signere et informert samtykke. Dette går ut på at ulike personer /instanser kan samarbeide for at barnet skal få et best mulig koordinert tilbud fra kommunen. Det vil si at personer/ avdelinger/virksomheter kan ha kontakt med hverandre og utveksle relevante opplysninger til det beste for barnet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 20 Overgang barnehage - skole Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en veileder om samarbeidet mellom barnehage og skole. I veilederen blir det lagt vekt på punkter som barnehagen og skolen bør samarbeide om. ” Samarbeid mellom barnehage og skole • Barnehagetiden avsluttes på en god måte og er en forutsetning for å skape en god overgang. skolen og skolefritidsordningen forbereder For barn med særlige behov, vil det være noen seg på å ta imot barnet. ekstra utfordringer knyttet til hvordan barnet • Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. kan få den særskilte tilpasningen det har behov • Det er sammenheng og progresjon i læringsfor: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom innholdet i barnehage og skole. barnehage og skole. • Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. • Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. • Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler. • Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvar for å legge til rette for samarbeid. Randaberg kommune har rutinebeskrivelse for overgang til skolen: Formål med samarbeidet Skoler og barnehager bør i fellesskap tilrettelegge overgangen på en slik måte at de: • Skaper forutsigbarhet, trygghet og positive forventninger hos skolestarteren og de foresatte. Dette ivaretas ved å ha likhet i oppstartsrutinene ved alle barnehager og skoler i Randaberg kommune. • Gi tilstrekkelig informasjon om den enkelte skolestarter til skolens personale, slik at den enkelte skolestarter kan tas imot ut fra egne forutsetninger. Rutinen i Kvalitetslosen beskriver ansvarsoppgaver for både barnehage og skole. SIDE 21 Utsatt og fremskutt skolestart Barn i Norge skal til vanlig begynne i grunnskolen det kalenderåret de fyller seks år. Opplæringslova (§2-1) åpner for utsatt og fremskutt skolestart. Utsatt skolestart vil kunne innvilges dersom det etter sakkyndig vurdering er i tvil om barnet har kommet langt nok i sin utvikling til å begynne, og dersom foreldrene krever dette. Her gjelder også FNs barnekonvensjon (1999), om at hensyn til barnets beste skal tillegges vekt. I Randaberg kommune legges det vekt på en nær dialog mellom foreldre, personalet i barnehage og PPT. I noen tilfeller åpner loven for at et barn kan begynne på skolen ett år tidligere når det har fylt fem år innen 1. april. Foreldrene må søke om dette, samtidig som det må anbefales av sakkyndig instans. ” I rammeplan for barnehagen står det: Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner i skolen. (Kunnskapsdepartementet 2006: 53) VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 22 Barn med nedsatt funksjonsevne Stortingsmelding nr. 40 sier: ”Barn med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har skade eller avvik i sosiale, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Barna kan ha tapt eller fått skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan f.eks. dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer.” Gjennom norsk lovverk og FN`s barnekonvensjon er det beskrevet hvilke rettigheter barn med nedsatt funksjonsevne har: Lov om grunnopplæring av 9. juni 1998: • Rett til spesialpedagogisk hjelp opplæringsloven § 5-7 • Rett til fritak fra foreldrebetaling for spesialpedagogisk hjelp opplæringsloven § 5-7 • Fremskutt og utsatt skolestart opplæringsloven § 2-1 • Tegnspråkopplæring opplæringsloven § 2-6 ”Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.” Dette er en individuell rett, som innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten kan tilkomme også små barn dersom det avdekkes at disse har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. SIDE 23 Lov om barnehager 2005. Forskrift om Rammeplan for barnehager, sist endret 2011: • Barnehagens innhold § 2 • Rammeplanen for barnehager kap 1.9 • Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen (kunnskapsdepartementet 2008) Barnehagens innhold § 2 ”Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.” Rammeplanen for barnehager kap 1.9 ”Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, inklusiv samiske barns språk og kultur.” Temaheftet om barn med nedsatt funksjonsevne (utdrag): ”Barnehagen skal være et miljø hvor ulike mennesker og kulturer møtes i respekt for det som er forskjellig. Hvert enkelt barn har like stor rett til del i gruppefelleskapet, og det utfordrer personalet til å forholde seg til alle barn som likeverdige og betydningsfulle. Det er en stor gevinst for alle å ha barn med ulike hjelpebehov i barnehagen. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.” Annet aktuelt lovverk: • Helse og omsorgstjenesteloven 2012 • FN`s barnekonvensjon, 1999, artikkel 23 (se utdrag under) ”1. Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon.” VEILEDER - STYRKET BARNEHAGETILBUD JANUAR 2015. SIDE 24 Årshjul - styrket barnehagetilbud vurdering Desember Desember Januar Januar November November Februar Februar Oktober Oktober Mars Mars September September April April August August Mai Mai Juli Juli IUP, og sendes PPT og leder styrket b.h. Juni Juni SIDE 25 Tillegg • • • • • • • • • • • Søknad om prioritert barnehageplass Søknad om spesialpedagogisk hjelp Søknad om ekstrahjelp Skjema for IUP Skjema for mål og tiltaksplan Skjema for IP Skjema for informert samtykke Henvisning til PPT + momentliste Henvisning til fysio-/ergoterapitjenesten Henvisning til Helse og oppvekst Søknadsskjema for musikkterapi • • • • Saksliste for tverrfaglige møter i barnehagene Temaliste for tverfaglige møter i barnehagene Rutine for ansvarsgrupper Rutine for overgang barnehage-skole • Spesialpedagogteamet i Randaberg kommune Randaberg kommune RK-informasjon. Januar 2015. Idè/innhold: Wenche Kvalvik Vasshus/Bente Monica Reilstad Foto/oppsett: Ove Sveinung Tennfjord Les mer om barnehagetilbudet på www.randaberg.kommune.no
© Copyright 2024