Det var en gang
Det var en gang • • • Revmatologi i nær og fjern fortid Svein Aksel Røen Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssjukehus 23. april 2015 Det var en gang • • • Det var en gang uten kunnskapsbasert viten, verken om sykdomsspekteret eller behandlingen og Det var en gang at medisinske oppdagelser endret historien Historiske milepæler Hva kjennetegner de ulike tidsepokene? Sykdomsmønster og forekomst Utredingsmuligheter Behandling Revmatologiens historie i Norge Humoralpatologi Revma eller rheuma fra gresk: Det som flyter Begrepet stammer fra den tiden man mente at helse var knyttet til balansen mellom fire kroppsvæsker: gul galle, blod, slim og svart galle (Hippokrates) Fra vage forestillinger til sykdomsenheter Revmatisme: Betennelse, stivhet i muskler, smerter i ledd (1591) Frem til nyere tid ble revmatisme eller gikt benyttet om en lang rekke tilstander som i dag er definert med egne diagnoser Guillaume de Baillou 1538 - 1616 Fra vage forestillinger til sykdomsenheter Utover 1600-tallet økt interesse for å klassifisere sykdommer Urinsyregikt tidlig kartlagt ved påvisning av urinsyrekrystaller Urinsyregikt Urinsyregikt Urinsyregikt Sykdomsmønsteret Hvordan kan sykdommene spores tilbake i tid? Funn i gamle skjelett (mumier) Litterære skrifter. Annen Krønikebok kapittel 16, vers 12: «I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i beina (føttene), og den ble verre og verre Kunstnerisk fremstilling, særlig i malerkunsten Egyptisk inskripsjon 1350 f.Kr. Hva feiler harpetisten? Sykdomsmønsteret Forekomst og endringer basert på historiske data? Spondylartropatiene eldgammel sykdomsgruppe, men psoriasisartritt forholdsvis ny diagnose Urinsyregikt meget gammel sykdom, påvist i 7000 år gamle mumier Leddgikt mest sannsynlig av nyere dato. Omtalt i senmiddelalder Giktfeber (febris rheumatica) en vanlig sykdom for 1-2 generasjoner siden, men i dag raritet. Hvor ble den av? Diagnostikk Fra fantasi til kunnskap: Sykehistorie og klinisk undersøkelse Laboratorieprøver, biopsier, mikroskopi bildediagnostikk Diagnostikk Når kom de immunologiske testene? ● 1937 Waalers reaksjon ● 2004 Anti-CCP ● 1957 ANA ● 1982 ANCA ● 1973 HLA-B27 Erik Waaler 1903-1997 Diagnostikk Waalers reaksjon (revmatoid faktor): Fører til at saueblodlegemer klumper seg sammen ved tilsetting av serum fra leddgiktpasienter. Senere vist å være et auto-antistoff. Mikroskopet Gammelt redskap til undersøkelse av leddvæsker; hva kan vi se? 1. Krystaller (kalk-/urinsyrekrystaller) 2. Celletall (betennelsesceller) Anton van Leeuwenhoek oppdager urinsyrekrystaller i 1679 Bildediagnostikk i revmatologisik praksis Røntgen gullstandard helt siden oppdagelsen i 1895 CT og MR for tidlig og mer sikker diagnostikk Wilhelm Röntgen Ultralydapparat, bentetthetsmåler og kapillaroskop manglet i revmatologiske avd. inntil for 20 år siden Behandling Hva er behandlingen i et historisk perspektiv? Vannterapi og kurbad Moderne fysioterapi og ergoterapi Medikamenter med betennelsesdempende effekt Revmakirurgi Combined unit Vannterapi Verdens eldste behandling for revmatikere? Første «kuranstalter» bygget som templer i antikkens Hellas hvor legekunsten ble dyrket til Asklepios’ ære. Massasje, bad og sunnhetssøvn Hippokrates (460-377 f.Kr.) den første som fjernet legekunsten fra den gudommelige mystikk Romerne kopierte greske behandlingsmetoder som først kom til Nord-Europa på 1700-tallet. Hele byer som Bath, Baden-Baden og Wiesbaden ble bygget opp omkring kurbad og varme kilder Behandling Hvilke paramedisinske hjelpemidler? Salver, oljer, tinkturer og ekstrakter Levertran Blodigle Medikamenter Hvor gamle er medikamentene? ● 1000 f.Kr. Kolkisin ● 1900 Acetylsalicylsyre (Aspirin) ● 1920 Gull (Myocrisin) ● 1948 Kortison (Prednisolon etc.) ● 1980 Methotrexate ● 1999 Biologisk (TNF-hemmere) Kolkisin Verdens eldste medikament? Substans i høstvalmue (Tidløs) Medisinsk preparat i 3000 år Betennelsesdempende ved urinsyregikt og flere andre revmatiske sykdommer Viktigste bivirkning (diaré) utnyttet som avføringsmiddel i tidligere tider Salisylater Hva er historien bak salicylatenes tilkomst og utvikling ? 1763 pilebark effekt på feber 1838 Piria syntetiserer salicylsyre 1899 syntetisk acetylsalisylsyre 1900 -1960 viktigste RA-medisin 1960 nyere NSAIDs Selje (salix caprea) Gull Men var det en gullalder? Tungmetaller kjent for sin bakteriedrepende effekt Myocrisin fra 1927 på RA som mistenkt infeksjon Frapperende effekt hos enkelte etter 3–9 mndr. Ca. 30% utviklet intolerable bivirkninger Ridaura med lavere risiko og mindre effekt Myocrisin avregistrert 2012 Kortison Hva er historien bak kroppens iboende medisin? Dr. Philip Hench observerte (ca. 1930) at RApasienter som var gravide eller hadde gulsott, ble bedre av sin leddlidelse Tidlig antagelse om et medvirkende binyrehormon, men lav, uvirksom kortisondose i binyreekstrakt Substans E utvunnet fra gallen av en kalv våren 1948, ble samme året forsøkt mot Addisons sykdom og RA med meget oppløftende resultat Methotrexate Gull på hell, hva så ? Cellegift (folsyreantagonist) som i 1950 ble utviklet til behandling av leukemi Fra 1970-årene til behandling av psoriasis Fra ca.1980 i bruk mot RA, men lavt dosert de første årene. Kontroll med regelmessig leverbiopsi På 1990-tallet mer vanlig med kombinasjon av Methotrxate + Salazopyrin + Plaquenil Biologiske medikamenter Hvilke forskningsresultater har gjort det mulig å fremskaffe biologiske medikamenter? 1975 Køhler og Milstein oppdager monoklonale antistoff. Tildelt Nobelpris for oppdagelsen 1983 TNF oppdages 1990 TNF antistoff forsøkes på sepsispasienter 1992 TNF forsøkes på 2 RA-pasienter i London Revmakirurgi Hva kjennetegner utviklingen? 1550 Fjerning av ødelagte leddender 1888 Synovektomi 1902 Gullfolie mellom beinender 1900-tallet protesekirurgien tar form Ambroise Paré Utviklingstrekk i norsk revmatologi Behandlingssteder, hvem hva hvor? Kurbad Revmatismesykehus Revmatologiske avdelinger/poliklinikker Kurbad i Norge Hvilke tilbud når og hvor? 1837 Sandefjord Bad 1857 St. Olavs Bad 1918 Vikersund Kurbad Behandlingsfilosofi: «Vann, lys og luft + et godt kosthold ordner det meste» (Dr. Haavik/grunnlegger av Vikersund Bad) Utdrag av kurvise til Vikersund Bad: «Nikotin sa’n, øl og vin sa’n, like giftig som medisin sa’n» Norske Kvinners Sanitetsforening Stiftet 1896 med formålsparagrafen «At skaffe Sanitetsmateriel til Brug så vel i Krig som under Ulykkestilfælde i Fred, og at arbeid for at Kvindene omkring i Landet gjøres fortrolig med den første Hjelp i Ulykkestilfælde» Sanitetsmateriell Sykepleierutdanning Behov i samtiden Fredrikke M. Qvam 1843-1938 Revmatologiske institusjoner Hvilke tilbud når og hvor? 1938 første spesialsykehus (OSR) for pasienter med revmatiske sykdommer Revmatismesykehus i flere regioner Revmatologiske avdelinger/poliklinikker Revmatologiske institusjoner Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, nedlagt og innlemmet i Rikshospitalet år 1999 Revmatologiske institusjoner 1957 Haugesund Sanitetsfor. Revmatismesykehus 1961 Revmatismehuset i Trondheim 1968 Lillehammer Sanitetsfor. Revmatismesykehus Revmatologiske avdelinger Hatlestad Sykehus: Revmatologisk avd. for Haukeland 1975 - 1984 «På den tiden hadde ingen calling, PC og mobil Alarmen gikk med flagg til topps, da løp de som en pil, Da hastet det med gytjebad og spondylometri Nå handler det om gule lapper, DIPS og GTI» Tekst: Valen / Apalset Hatlestad Sykehus på 1960-tallet Behandlingsrommet Pakningsrommet Hatlestad Sykehus på 1960-tallet Ultralydapparat fra svunnen tid Revmatologiske avdelinger 1984 Revmatologisk avd. flyttes fra Hatlestad til Haukeland Sjukehus Samtlige fylker unntatt Vestfold og Finnmark får sine Revmatologiske avdelinger Gamle hovedbygg Sengetall og liggetid Revmatologisk avdeling 1985: -65 senger (2 sengeposter) -Lange opphold -Polikliniske: <4000 -Beh. mål: Begrense Revmatologisk avdeling 2014: -13 senger og 20 dagplasser -Korte opphold -Polikliniske: >9000 (-benm.) -Beh. mål: Remisjon Sengetall og liggetid Hva er de viktigste årsaker til utviklingen? Sykdomsmønsteret, andre diagnoser Medikamentenes effektivitet Revmakirurgiske inngrep Fysikalskmedisinsk behandling Poliklinisk virksomhet Historiske milepæler Hva har vi lært av historien? Mennesket har et forklaringsbehov, og der kunnskap mangler overtar fantasien Resurser i naturen har spilt en stor rolle for utvikling av flere medikamenter Store oppdagelser er ofte tuftet på tilfeldigheter Immunologisk forskning har belyst sykdomsmekanismene, og gitt grunnlag for ny behandling Fremtidens milepæler Hva vet vi om fremtiden? «Ingenting blir noen gang som før og ingen vei tilbake» Tekst: Bjørn Eidsvåg
© Copyright 2024