Huntington sykdom
Huntington sykdom Elena Selvåg, avd. overlege NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Psykiatriveka 2015 Historikk • 1860 - Johan Christian Lund beskrev «chorea St Viti» («Rykka», «Arvesygen») i medisinsk rapport • 1872 – George Huntington publiserte en klinisk beskrivelse av sykdommen i «The Medical and Surgical Reporter» • 1993 – identifisert mutasjonsfeil på gen IT15 i kromosom 4 Forekomst • 5,7 per 100 000 i studier fra Europa, Nord- Amerika og Australia, 0,4 per 100 00 i studier fra Asia • I Norge er det ca 300- 400 personer med symptomgivende HD og anslagsvis 1000 risikopersoner Genetikk • Autosomalt dominant sykdom med 50% risiko • Mutasjon i IT 15 (HTT)-genet i kromosom 4 som koder huntingtin • Ekspansjon av CAG-repetisjoner resulterer i dannelse av patologisk huntingtin med økt aggregeringsevne og unormal funksjon Genetikk • 9-27 CAG repetisjoner – normalt • 27 – 35 CAG – øvre normalområde, kan disponere for sykdomsmanifestasjon i neste generasjon • 36-39 CAG – risikoområde, sykdommanifestasjon hos enkelte personer • 40 og mer CAG – klinisk HD Genetikk Patofysiologi • Nevrodegenerasjon i striatum, mest n.caudatus og putamen • Etterhvert involveres frontal cortex, hvit substans og hjernestamme • I sene stadier – generell kortikal atrofi Kliniske symptomer • Motoriske symptomer • Kognitive symptomer • Psykiatriske og atferdssymptomer • Andre symptomer (dysfagi, dysartri, vekttap, søvnforstyrrelser, autonom dysfunksjon: økt slimproduksjon, svetting, oversensitivitet for varme og kulde, ustabil tarmfunksjon, inkontinens, ortostatisme) Motoriske symptomer • Chorea: ufrivillige raske urytmiske ikke-repetitive • • • bevegelser i ansikt, truncus og ekstremiteter. Extensorer er mer aktive enn flexorer. Chorea øker ved stress, emosjonelle endringer, angst. Hypokinesi: generelt redusert motorisk tempo, «startvansker», redusert antall spontane automatiske bevegelser, redusert mimikk. Dystoni Tics Kognitive symptomer • Redusert psykomotorisk tempo og tankehastighet • Redusert simultan kapasitet, vansker med delt • • • oppmerksomhet og etter hvert fokusert oppmerksomhet Eksekutiv svikt, vansker med planlegging, abstrakt tenkning, redusert impulskontroll, konsekvensvurdering og mental fleksibilitet Episodisk og semantisk hukommelse er vanligvis bra bevart, men innlæring og oppbevaring av informasjon over tid er svekket Språkforståelse er bevart, men språkproduksjon og taleflyt er redusert Psykiatriske symptomer • Depresjon, suicidalitet • Apati • Psykose • Irritabilitet / agitasjon / aggressiv atferd • Psykiatriske symptomer korrelerer som regel ikke med antall CAG-repetisjoner, sykdomsfase eller motoriske symptomer (Paulsen, Ready, Hamilton, 2001, Zappacosta, Monza, Meoni, 1996) Depresjon • Forekomst 33-76% ved manifest HD (van Duijn, Kingma, van der Mast, 2007) • Teorier: - reaktiv depresjon ( Heathfield, 1967) - dysfunksjon og neurontap i striatum-område og spes. i n.caudatus (Cummings, 1995) • Diagnostiske utfordringer: - Felles symptomer for depresjon og HD (redusert psykomotorisk tempo og ansiktsmimikk, redusert matlyst, insomni, indre uro) - Depresjon vs apati Suicidalitet, suicidale tanker (Huntington Study Group, Paulsen et al. 2005) 25 20 15 10 5 0 Depresjon, behandling • Pasienter med HD kan ha behov for høyere doser og har større risiko for tilbakefall etter avsluttet behandling • SSRI – førstevalg • Venlafaxin eller Mirtazapin – andrevalg • Klomipramin – ved ledsagende OCDsymptomer • Mirtazapin og Klomipramin kan være førstevalg ved uttalt insomni ved depresjon (Leroy, Michalon, 1998, Mestre et al. 2009, Holl et al. 2010) Apati • Forekomst 48%–75% (Burns et al. 1990, Craufurd et al. 2001) I 5-års oppfølgingsstudie stigning til 90%(Thompson et al 2012) • Årsak: dysfunksjon i baner mellom frontal cortex og basalganglier • Man finner korrelasjon mellom apati og motoriske, kognitive og funksjonelle markører for sykdomsprogresjon (Thompson et al. 2002, Baudic et al. 2006, Naarding et al. 2009) • Behandling, ikke-medikamentell: tilrettelegging i miljø, strukturert og ikke-strukturert aktivisering, musikkterapi Psykoser • Forekomst 3-11% • Variasjoner: schizofrenilignende, paranoide, affektive, akutte reaktive psykoser • Diagnostisk utfordring: psykotiske tilstander som oppstår før motoriske manifestasjoner Psykoser, behandling • Quetiapin 150 – 600mg / døgn, effekt både på psykotiske symptomer og agitasjon (Bonelli, Niederwieser, 2002, Alpay, Koroshetz, 2006) • Risperidon 2-4mg, i noen tilfeller opptil 16mg / døgn • Olanzapin 10-20mg /døgn (Paleacu, Anca, Giladi, 2002) • Haldol 2-8mg ved uttalt chorea i tillegg Irritabilitet / agitasjon / aggresjon • Prevalens 31% ved bruk av strukturert psykiatrisk • - - - - - intervju og diagnostiske kriterier for «intermittent explosive disorder» (Folstein et al. 1987) Utløsende årsaker: Overstimulering Angst Tap av kontroll og autonomi Utilfredsstilte behov Urimelige krav og forventninger Medikamentell behandling • • • • • • SSRI – førstevalg ved mild til moderat irritabilitet (Groves et al. 2011) Stemningsstabiliserende: Valproat – opptil 750mg /døgn eller Carbamazepin 400-800 mg/døgn Atypiske antipsykotika: Olanzapin, Quetiapin, Risperidon Kombinasjon av Mirtazapin og Valproat (van Diujn, 2010) Ved uttalt angstkomponent kan Propranolol 40mg x 2 eller Buspiron forsøkes Benzodiazepiner kan muligens øke irritabilitet ved organisk hjernesykdom (Reedeker et at. 2012) «Jeg har HS – det innebærer at» • • • • • • • • • Jeg liker rutiner. Jeg gjør en ting om gangen. Du må gjøre meg oppmerksom på deg og fortelle hva du vil. Du må gi meg tid til å svare – ikke gjenta det eller si det på en annen måte. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vente. Trenger jeg noe må jeg ha det nå. Det finnes bare en løsning på et problem / spørsmål. Hjernen min kjører seg fast i å tenke på viktige ting, så jeg gjentar ofte de samme ordene en del. Jeg husker mitt liv slik det var før. Jeg var uavhengig, hadde mitt eget liv og tok mine egne valg – jeg vil ikke forandre meg mer enn jeg må. Huntington’s disease: a carers guide Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024