Huntington sykdom
Elena Selvåg, avd. overlege
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Psykiatriveka 2015
Historikk
•  1860 - Johan Christian Lund beskrev
«chorea St Viti» («Rykka», «Arvesygen») i
medisinsk rapport
•  1872 – George Huntington publiserte en
klinisk beskrivelse av sykdommen i «The
Medical and Surgical Reporter»
•  1993 – identifisert mutasjonsfeil på gen IT15 i
kromosom 4
Forekomst
•  5,7 per 100 000 i studier fra Europa, Nord-
Amerika og Australia, 0,4 per 100 00 i studier
fra Asia
•  I Norge er det ca 300- 400 personer med
symptomgivende HD og anslagsvis 1000
risikopersoner
Genetikk
•  Autosomalt dominant sykdom med 50% risiko
•  Mutasjon i IT 15 (HTT)-genet i kromosom 4
som koder huntingtin
•  Ekspansjon av CAG-repetisjoner resulterer i
dannelse av patologisk huntingtin med økt
aggregeringsevne og unormal funksjon
Genetikk
•  9-27 CAG repetisjoner – normalt
•  27 – 35 CAG – øvre normalområde, kan
disponere for sykdomsmanifestasjon i neste
generasjon
•  36-39 CAG – risikoområde, sykdommanifestasjon hos enkelte personer
•  40 og mer CAG – klinisk HD
Genetikk
Patofysiologi
•  Nevrodegenerasjon i
striatum, mest n.caudatus
og putamen
•  Etterhvert involveres
frontal cortex, hvit
substans og
hjernestamme
•  I sene stadier – generell
kortikal atrofi
Kliniske symptomer
•  Motoriske symptomer
•  Kognitive symptomer
•  Psykiatriske og atferdssymptomer
•  Andre symptomer (dysfagi, dysartri, vekttap,
søvnforstyrrelser, autonom dysfunksjon: økt
slimproduksjon, svetting, oversensitivitet for
varme og kulde, ustabil tarmfunksjon,
inkontinens, ortostatisme)
Motoriske symptomer
•  Chorea: ufrivillige raske urytmiske ikke-repetitive
• 
• 
• 
bevegelser i ansikt, truncus og ekstremiteter.
Extensorer er mer aktive enn flexorer. Chorea øker
ved stress, emosjonelle endringer, angst.
Hypokinesi: generelt redusert motorisk tempo,
«startvansker», redusert antall spontane automatiske
bevegelser, redusert mimikk.
Dystoni
Tics
Kognitive symptomer
•  Redusert psykomotorisk tempo og tankehastighet
•  Redusert simultan kapasitet, vansker med delt
• 
• 
• 
oppmerksomhet og etter hvert fokusert
oppmerksomhet
Eksekutiv svikt, vansker med planlegging, abstrakt
tenkning, redusert impulskontroll,
konsekvensvurdering og mental fleksibilitet
Episodisk og semantisk hukommelse er vanligvis bra
bevart, men innlæring og oppbevaring av informasjon
over tid er svekket
Språkforståelse er bevart, men språkproduksjon og
taleflyt er redusert
Psykiatriske symptomer
•  Depresjon, suicidalitet
•  Apati
•  Psykose
•  Irritabilitet / agitasjon / aggressiv atferd
•  Psykiatriske symptomer korrelerer som regel
ikke med antall CAG-repetisjoner,
sykdomsfase eller motoriske symptomer
(Paulsen, Ready, Hamilton, 2001, Zappacosta, Monza, Meoni, 1996)
Depresjon
•  Forekomst 33-76% ved manifest HD (van Duijn, Kingma, van
der Mast, 2007)
•  Teorier:
- reaktiv depresjon ( Heathfield, 1967)
- dysfunksjon og neurontap i striatum-område og spes.
i n.caudatus (Cummings, 1995)
•  Diagnostiske utfordringer:
-  Felles symptomer for depresjon og HD (redusert
psykomotorisk tempo og ansiktsmimikk, redusert
matlyst, insomni, indre uro)
-  Depresjon vs apati
Suicidalitet, suicidale tanker
(Huntington Study Group, Paulsen et al. 2005)
25
20
15
10
5
0
Depresjon, behandling
•  Pasienter med HD kan ha behov for høyere
doser og har større risiko for tilbakefall etter
avsluttet behandling
•  SSRI – førstevalg
•  Venlafaxin eller Mirtazapin – andrevalg
•  Klomipramin – ved ledsagende OCDsymptomer
•  Mirtazapin og Klomipramin kan være
førstevalg ved uttalt insomni ved depresjon
(Leroy, Michalon, 1998, Mestre et al. 2009, Holl et al. 2010)
Apati
•  Forekomst 48%–75% (Burns et al. 1990, Craufurd et al. 2001)
I 5-års oppfølgingsstudie stigning til 90%(Thompson et al 2012)
•  Årsak: dysfunksjon i baner mellom frontal cortex og
basalganglier
•  Man finner korrelasjon mellom apati og motoriske,
kognitive og funksjonelle markører for
sykdomsprogresjon (Thompson et al. 2002, Baudic et al. 2006,
Naarding et al. 2009)
•  Behandling, ikke-medikamentell: tilrettelegging i miljø,
strukturert og ikke-strukturert aktivisering,
musikkterapi
Psykoser
•  Forekomst 3-11%
•  Variasjoner: schizofrenilignende, paranoide,
affektive, akutte reaktive psykoser
•  Diagnostisk utfordring: psykotiske tilstander
som oppstår før motoriske manifestasjoner
Psykoser, behandling
•  Quetiapin 150 – 600mg / døgn, effekt både
på psykotiske symptomer og agitasjon (Bonelli,
Niederwieser, 2002, Alpay, Koroshetz, 2006)
•  Risperidon 2-4mg, i noen tilfeller opptil 16mg /
døgn
•  Olanzapin 10-20mg /døgn (Paleacu, Anca, Giladi, 2002)
•  Haldol 2-8mg ved uttalt chorea i tillegg
Irritabilitet / agitasjon / aggresjon
•  Prevalens 31% ved bruk av strukturert psykiatrisk
• 
- 
- 
- 
- 
- 
intervju og diagnostiske kriterier for «intermittent
explosive disorder» (Folstein et al. 1987)
Utløsende årsaker:
Overstimulering
Angst
Tap av kontroll og autonomi
Utilfredsstilte behov
Urimelige krav og forventninger
Medikamentell behandling
• 
• 
• 
• 
• 
• 
SSRI – førstevalg ved mild til moderat irritabilitet (Groves et al.
2011)
Stemningsstabiliserende: Valproat – opptil 750mg /døgn eller
Carbamazepin 400-800 mg/døgn
Atypiske antipsykotika: Olanzapin, Quetiapin, Risperidon
Kombinasjon av Mirtazapin og Valproat (van Diujn, 2010)
Ved uttalt angstkomponent kan Propranolol 40mg x 2 eller
Buspiron forsøkes
Benzodiazepiner kan muligens øke irritabilitet ved organisk
hjernesykdom (Reedeker et at. 2012)
«Jeg har HS – det innebærer at»
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Jeg liker rutiner.
Jeg gjør en ting om gangen.
Du må gjøre meg oppmerksom på deg og fortelle hva du vil.
Du må gi meg tid til å svare – ikke gjenta det eller si det på en
annen måte.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal vente. Trenger jeg noe må jeg ha
det nå.
Det finnes bare en løsning på et problem / spørsmål.
Hjernen min kjører seg fast i å tenke på viktige ting, så jeg
gjentar ofte de samme ordene en del.
Jeg husker mitt liv slik det var før.
Jeg var uavhengig, hadde mitt eget liv og tok mine egne valg –
jeg vil ikke forandre meg mer enn jeg må.
Huntington’s disease: a carers guide
Takk for oppmerksomheten!