1. No category

K lø vernytt
Årgang 11
Nr. 5
Oktober 2015
Skrevet av Kirsti Østhagen, Mette Kalve og Knut Ellefsen.
Direktøren har ordet
Det ble et interessant kommunevalg denne gangen. I
Oslo, Bergen og Tromsø ble det et skifte av byregjering
som ga tydelig signal om at anbudskonkurranser og
samarbeid med kommersielle aktører er noe man ikke
ønsker. Kommunene kan bestemme en del, men bare
innenfor handlingsrommet i anskaffelsesregelverket.
Det at de heller vil samarbeide med ideelle enn
kommersielle er blant de tingene de kan regulere ved
å bruke unntaksbestemmelsen i anskaffelsesregelverket. I løpet av 2016 vil dette regelverket
endres og handlingsrommet blir annerledes. Lesere av
Kløvernytt vet at vi jobber mye med å få på plass et
godt handlingsrom for helse og sosiale tjenester slik at
politiske myndigheter kan bestemme hvordan de vil
praktisere anskaffelser. Når det handlingsrommet er
beskrevet, er det politikk hvordan det skal anvendes
innenfor de juridiske rammene. Det enkleste og beste
for både kommuner og regionale helseforetak er å
sørge for å etablere langsiktige avtaler med ideelle før
nytt lovverk trer i kraft våren 2016. Det er enda tid til
det, en konkurranse blant ideelle som er lyst ut før
nytt lovverk trer i kraft kan etablere avtaler etter det
gamle lovverket.
Europa har havnet i en krevede situasjon ved at alle
landene må ta i mot et stort antall flyktninger og
asylsøkere. Dette er mennesker som flykter fra en
svært vanskelig livssituasjon og de trenger vår hjelp.
Sanitetskvinner over hele landet engasjerer seg og
stiller som frivillige i akuttmottak og ved at noen
reiser til Hellas for å bistå i de krevende situasjonene
der. Det trengs frivillige til mange oppgaver.
Generalsekretær Grethe Herlofson drøfter med
myndighetene hvordan vi best kan bidra. Det er viktig
at våre bidrag er kvalitetssikret av organisasjonen. Vi
er en viktig organisasjon både i beredskapsarbeidet og
i å rekruttere frivillige til mange ulike oppgaver. Jeg
oppfordrer alle som kan tenke seg å bidra om å ta
kontakt med den lokale sanitetsforeningen.
God økonomiske ryggrad er nødvendig for å kunne
gjøre en innsats i lokalsamfunnet. Det får vi gjennom å
rekruttere mange medlemmer. Alle ansatte og
selvfølgelig alle som er styremedlemmer, bør være
medlem av Norske Kvinner Sanitetsforening. På den
måten støtter vi det viktige arbeidet de gjør.
Det koster bare kr 450.- og du kan melde deg inn på
www.sanitetkvinnene.no
Annerledes Huntington konferanse i
Warszawa
Etter mange år med HS-konferanser hvor hovedfokus
har vært på forskning, gjerne på molekylnivå,
bestemte EHA (European Huntington Association) seg
for å arrangere en annerledes konferanse. Denne
gangens skulle fokus være på hvordan takle
sykdommen i hverdagen - for pasienter, pårørende og
helsepersonell. Tema ble dermed :
”How to cope with HD”.
Konferansen samlet 170 deltagere fra 28 land og
representerte 40 organisasjoner. Selv om det selvsagt
også her var noe forskningsstoff var hovedfokus på
det å leve med sykdommen. Fysioterapi,
kommunikasjon og tale, ernæring, pleie og omsorg,
prediktiv testing, personlighetsendring og aggresjon
ved HS var noen av temaene disse septemberdagene.
Vi ble veldig grepet av enkelte foredrag og endte opp
med å invitere en dame fra Dublin til å snakke om
prediktiv testing på vår egen nasjonale konferanse
den 8. april 2016. Det skal nemlig også være en
konferanse for pasienter, pårørende og helsepersonell
- uten alt for mye forskningsstoff.
Fra ressursgruppas møte under København-oppholdet.
nksklover.no
facebook.com/nksklover
1/4
Veiledningssenteret i Sandnes 30 år
Ideelle virksomheters merverdi
N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Sandnes
feiret onsdag 16. september sitt 30 års jubileum.
Senteret ble opprinnelig startet på initiativ fra flere
ulike
organisasjoner
og
bar
da
navnet
”Veiledningssenter For Stoffmisbrukeres Pårørende i
Rogaland”. I 2005 tok N.K.S Rogaland på seg hele
ansvaret og det ble dannet en stiftelse. I dag har
senteret kontor både i Sandnes og Haugesund.
Endelig
fikk
vi en
rapport, bestilt
av
Kommunaldepartementet og levert av Senter for
forskning på sivilsamfunn og frivillighet, om ideelle
aktørers særtrekk eller merverdi som leverandør av
helse- og omsorgstjenester egentlig er. Rapporten ble
bestilt som en konsekvens av Sejerstedrapportens
konklusjon om at reserverte anbudskonkurranser for
ideelle ikke ville være mulig innenfor EU’s nye
anskaffelsesdirektiv som skal implementeres i Norge i
2016. Denne konklusjonen viser seg i ettertid ikke å
være riktig (se tidligere).
Jubileumsfeiringen var lagt til Bøndenes Hus i
Sandnes, hvor Bondekvinnene (som var med på
oppstarten) hadde pyntet til fest og tok seg av alt det
praktiske. Sandnes Sanitetsforenings stod for
bevertningen og disket opp med deilig fiskesuppe med
påfølgende fløtekake og kaffe.
Fylkesmannen Magnhild Meltveit Kleppa (tidligere
sosialminister) åpnet og hadde en fin innledning til
kvelden. En del av senterets historie ble presentert av
tidligere styreleder Bente Sørbø, N.K.S, før en av
senterets brukere delte sin erfaring som mor til en
rusmiddelavhengig og takket for støtten hun hadde
fått ved veiledningssenteret. Det var gripende og
gjorde dypt inntrykk på alle de 69 som deltok.
Til avslutning hadde Ragne Bjelland innlegg om
”LIVSGLEDE” til høylytt latter og ettertanke.
Vi gratulerer hjerteligst med de 30 år og ønsker til
lykke med de 30 neste !
Alle skjønner at ideelle virksomheter har merverdi,
men få kan forklare hva den består i. Det foreligger
lite forskning på temaet i Norge og derfor lite grunnlag
for å trekke entydige slutninger om ideelles merverdi i
norsk helse- og sosialtjeneste. Det finnes imidlertid
teorier og internasjonal forskning som peker på noen
særtrekk for ideelle.
Mangfold og valgfrihet. Staten retter seg inn mot
medianborgeren. De kommersielle mot størst profitt.
De ideelle har tilbud til nisjene som faller utenfor.
Tillit. Sammenlignet med det offentlige kan ideelle ha
større tillit hos utsatte grupper som kanskje har
negative erfaringer med de offentliges kontroll.
Innovasjon. Ideelle bedriver sosial innovasjon ved å
identifisere utfordringer og finne løsninger på disse.
Frivillighet. Ideelle kan mobilisere frivillighet basert på
verdier, religion eller ideologi.
Gjensidighet mellom sektorene. Kommersielle,
offentlige og ideelle utfyller hverandre.
Når forskerne spør ideelle aktører om deres merverdi
får man uklare svar. De offentlige innkjøperne
etterspør heller ikke ideelles merverdi. Derfor har vi
ideelle også en jobb å gjøre for å synliggjøre vår
merverdi. I redaksjonen vil vi gjerne påpeke noen
åpenbare merverdier ved å ha ideelle helse- og
omsorgstjenester som endel av tilbudet:
Nonprofitt. Ingen beriker seg på virksomheten.
Stabile eiere. Kan ikke selges til internasjonale
storkonsern.
Sosial kapital. Springer ut av behov og samkvem i et
levende lokalsamfunn.
Tilbud basert på behov. Ikke etterspørsel og profitt.
Det er viktig at vi ideelle kan målbære vår egen
merverdi. Sammen med virksomhetslederne kommer
vi til å jobbe med dette i 2016.
nksklover.no
facebook.com/nksklover
2/4
Driftsstyresamling oktober 2015
Et interessant og omfattende program ble avholdt i
KLPs konferanselokaler den 29. oktober. Vi sprengte
grensene for antall deltagere og måtte improvisere
med ekstra stoler og bord. Veldig hyggelig å se at så
mange fant veien denne høstdagen til Oslos Barcode
distrikt.
Pensjon, fritt behandlingsvalg, nøytral mva, ideelles
merverdi, utvidet egenregi, stats-budsjettet og
mulighetene i anskaffelses-regelverket stod på
programmet. Ideelt Nettverk spleiset tidligere i år på
en utredning om mulighetene i det nye
anskaffelsesregelverket og engasjerte advokat Morten
Goller til å gjøre arbeidet. Denne utredningen er
spesielt interessant fordi den viser et større
handlingsrom enn Sejerstedrapportens som ble avgitt
før en viktig dom i EU-domstolen i desember 2014.
Sejersted hadde lagt til grunn et annet resultat av
denne saken enn det som ble det faktiske utfallet. Det
fører til at handlingsrommet for ideelle er større enn
tidligere antatt. Utvidet egenregi (oppdragsgiver
styrer virksomheten i høy grad) og spesielle krav i
anbudet som favoriserer ideelle er noen muligheter.
Fritt behandlingsvalg innføres fra 1. november. Det
medfører at pasientene selv skal få velge hvor de skal
behandles. I første omgang gjelder dette tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, døgnbehandling innen
psykisk helse og noen somatiske tjenester. Det er opp
til virksomhetene å søke godkjenning for hver enkelt
tjeneste/diagnose. Det gjelder uansett om man har
avtale eller ikke. Prisen blir antagelig 20 % lavere enn
laveste anbudspris. Det betyr at dette er en tjeneste vi
kan tilby ved ledig kapasitet uten å måtte bemanne
opp for å ta i mot disse pasientene. Ordningen skal
administreres av HELFO.
De historiske pensjonskostnadene for oss ideelle har
vært et viktig tema i lang tid. Utvalget som arbeider
med dette skal være ferdig innen 16. juni 2016. Vi har
tett kontakt og god dialog med utvalget og sørger for
at de får tilgang til nødvendig informasjon.
Å innføre full momskompensasjon i hele kjeden
medfører en utfordring for de som nylig har gjort store
investeringer med tanke på avskrivninger. Det er enda
ikke klart hvordan dette vil bli utformet, men det er
snakk om en sjablongmessig beregning for de
konkurranseutsatte virksomhetene på 6%. Det er i
følge våre beregninger godt innenfor våre momsbelagte kostnader.
Kirsti avsluttet dagen med viktige tall fra
Statsbudsjettet for 2016. HOD bruker 185 mrd. av
landets totale budsjett. Det er en økning på 6,3% eller
11 mrd i forhold til 2015. Hun hadde mange poenger,
men det viktigste for oss er nye 5 mill. til Fagnettverk
Huntington i 2015 og et forslag om at tilskuddet
videreføres i 2016. Det er også verd å merke seg at
ordningen ”Raskere tilbake videreføres. Det har
betydning for Revmatismesykehuset på Lillehammer.
PasOpp undersøkelsen 2014
Sakset fra GD. 17.9.2015
PasOpp-undersøkelsen gjennomføres av Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten. Det er en
undersøkelse av brukererfaringer ved somatiske
sykehus, inkludert de private ideelle sykehusene. Det
er resultatene fra den siste PasOpp-undersøkelsen,
gjennomført høsten 2014, som nå er publisert. Totalt
i hele landet besvarte 13 187 pasienter
undersøkelsen – en svarprosent på 60. Fra
Revmatismesykehuset kom det inn 230 svar. Det gir
en svarprosent på 71. Svarene beskriver pasientenes
erfaringer med pleiepersonale, leger, informasjon,
organisering, pårørende, standard, utskriving,
samhandling og ventetid. Pasienterfaringene ved de
ulike sykehusene er sammenfattet i en totalvurdering.
Her får sykehusene én til fem stjerner, hvor én er
dårligst og fem best. På landsbasis var det kun 12 av i
alt 61 sykehus som fikk fire stjerner.
Revmatismesykehuset oppnådde fire stjerner, og ble
sammen med Tynset (som fikk fem!), rangert som best
av alle sykehusene i Hedmark og Oppland.
nksklover.no
facebook.com/nksklover
3/4
viktigste suksessfaktoren. Mette Kalve ønsket til lykke
på vegne av N.K.S. Kløverinstitusjoner og skisserte
også framtidens utfordringer.
Til slutt fikk direktør Liv Herder overrakt gave på kr.
40 000 fra Kløveråsens eier, N.K.S. Nordland.
En høytidelig og koselig feiring og vi GRATULERER
nok en gang !!
Fra meg får Revmatismesykehuset full pott på alle målinger, sier Tone
Aune Aulstad fra Vestre Gausdal
Direktør Aage Westlie trekker fram dyktige
medarbeidere med høy kompetanse.
– Resultatet gir en viktig anerkjennelse av jobben våre
ansatte gjør ute i avdelingene, sier han.
– Hva trekker opp ellers?
– Jeg tror det er en fordel at vi er et lite og oversiktlig
sykehus. Men det er likevel ingen selvfølge å oppnå
gode resultater. Her legges det ned en kjempegod jobb
faglig sett for å legge til rette for at pasienter og
pårørende skal oppleve sykehuset som et godt sted å
få behandling, mener Westlie.
For lang og tro tjeneste: fra ve. Torill Welde og Vigdis Eriksen
Vi gratulerer !
40 års jubileum på Kløveråsen.
Fredag 6. november feiret N.K.S. Kløveråsen i Bodø
sitt 40 års jubileum. En medarbeidere ved
virksomheten har vært ansatt i alle disse 40 årene og
fikk da også overrakt Norges Vels Medalje for lang og
tro tjeneste – Det gjorde også en medarbeider med 35
års fartstid. Vi gratulerer dem begge!
Kløveråsen startet i 1975 som psykiatrisk sykehjem
og da etter modell fra Petershagen, som
sanitetskvinnene drev i Oppland. Gjennom 90-tallet
utviklet Kløveråsen seg til bli et kompetansesenter for
demens i Nordland. I 1994 ble det etablert en
undervisningsavdeling
hvor
hovedfokus
var
kompetanseutvikling i kommunene. I dag er dette
integrert i poliklinikk og ambulante tjenester.
Under feiringen ga Bodø Sanitetsforening og
direktøren ved Kløveråsen, Liv Herder gjestene et flott
historisk tilbakeblikk, før Kari Midtbø Kristiansen fra
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
knyttet Kløveråsen til det nasjonale nettverket.
Styreleder Elin Sommerli roste de ansatte som er den
nksklover.no
facebook.com/nksklover
4/4