Emneplan for KUNNSKAP OM EKSTREMISME OG RADIKALISERING (15 studiepoeng) Extremism and Radicalisation processes (15 ECTS) Videreutdanning Deltid Studieprogramkode: UTVKR Emnekode: UTVKR6000 Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015 Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1 Innhold Innledning ...................................................................................................................................................... 3 Målgruppe ..................................................................................................................................................... 3 Opptakskrav................................................................................................................................................... 3 Læringsutbytte .............................................................................................................................................. 3 Innhold .......................................................................................................................................................... 4 Arbeids- og undervisningsformer .................................................................................................................. 4 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse ............................................................................... 4 Vurdering ....................................................................................................................................................... 5 Pensum .......................................................................................................................................................... 6 2 Innledning Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er ekstremisering å foretrekke. Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner. Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger. Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinje-tjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å gjenkjenne tegn på at ekstreme holdninger er i ferd med å utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen. I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstreme islamister. Målgruppe Målgruppen er profesjonsutøvere som møter ungdom, slik som lærere, helsesøstre, barnevernsog sosialarbeidere og politi og som ønsker kunnskap om ekstremisme og ekstremisering. Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet kreves en profesjonsutdanning på minst bachelornivå, eller tilsvarende realkompetanse. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om  ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser  konspirasjonsteorier  hatprat 3  relevant lovgivning Ferdigheter Studenten kan  gjenkjenne ungdom som beveger seg mot ekstreme holdninger og oppfatninger  sette inn tiltak for å motvirke ekstremisme  gjenkjenne konspirasjonsteoretiske elementer  motvirke hatprat Generell kompetanse Studenten har  kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt  kan nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon Innhold Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering inneholder en kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner og kunnskaps- og ferdighetskomponenter. Emnet inneholder følgende hovedtemaer:     ekstremisme og ekstremiseringsprosesser konspirasjonsteorier hatprat relevant lovgivning Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert som nettbasert deltidsstudium over ett semester. Det baserer seg på en stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Det er en forutsetning at studentene kan disponere egen datamaskin og har tilgang til Internett. I løpet av semesteret vil det være tre samlinger over tre dager ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ukentlige læringsaktiviteter på nett mellom samlingene. I tillegg til Høgskolen i Oslo og Akershus sine egne lærerkrefter, vil det bli benyttet gjesteforelesere med teoretisk så vel som praktisk erfaring i forebygging av ekstremisme. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 4    en skriftlig oppgave knyttet til det teoretiske pensumet, 2000 ord +/- 10 % skriftlig midtveisevaluering av egen utvikling; en muntlig presentasjon, ca. 15 minutter en flervalgstest knyttet til det teoretiske pensumet Formålet med det første arbeidskravet er å bli kjent med det teoretiske pensumet. Formålet med det andre arbeidskravet er å vise til på hvilken måte studenten eventuelt har videreutviklet sine kunnskaper om ekstremisme. Formålet med det tredje arbeidskravet er å vise til kunnskaper studenter har tilegnet seg fra det teoretiske pensumet. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager. Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse særlig knyttet til høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme og hvordan man kan motvirke ekstremisme. Denne type kompetanse kan innenfor kursrammen ikke tilegnes bare ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter, lærere og gjesteforelesere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:   læringsaktiviteter på nett på samlinger For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter. 5 Avsluttende vurdering består av følgende eksamen:  En individuell semesteroppgave, 4000 ord +/- 10% Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterregel Eksamen vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». Vurderingskriterier Kriterier for vurdering avsluttende oppgave: Betegnelse Kvalitativ beskrivelse Bestått God prestasjon som er tilfredsstillende på de aller fleste områder. Studenten viser kunnskaper om de viktigste områdene i fagfeltet og kan bruke kunnskapen selvstendig. Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Studenten viser Ikke bestått ikke tilstrekkelig kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Studenten kan omarbeide semesteroppgaven til ny eksamen. En omarbeiding vil innebære en substansiell revisjon. Pensum Pensum utgjør ca. 1 200 sider. Av dette er 531 sider fellespensum og om lag 650 sider individuelt valgt fra nedenstående litteraturliste. Fellespensum Bangstad, Sindre & Vetlesen, Arne Johan. 2011. Ytringsfrihet og ytringsansvar. Nytt Norsk Tidsskrift (4), s. 334–343. 9 s. Gule, Lars. Ekstremismens kjennetegn, ansvar og motsvar. Spartacus, 2012, s. 9-116. 107 s. Klausen, Mona H. & Kjetil Hope (red.). 2012. Skepsis. Oslo: Humanist. 301 s. 6 Nilsen, Anne Birgitta. Hatprat. Cappelen Damm Akademisk, 2014. 114 s. Fra denne listen legger studenten i samarbeid med lærer/veileder opp ca. 650 sider individuelt valgt pensum. Backes, Uwe 2010. Political Extremes. A conceptual history for antiquity to the present. Routledge. 298 s. Bangstad, Sindre. 2014. Anders Breivik and the Rise of Islamophobia. London: Zed Books. 304 s. Calvert, John. 2013. Sayyid Qutb and the origins of radical Islamism. Oxford, England: Oxford University Press. 377. Døving, Cora Alexa. 2012. Norge snikislamiseres. I Sindre Indregard (red.), Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen. Oslo: Flamme forlag. 20 s. Enebakk, Vidar. 2012. Fjordmans radikalisering. I Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet & Bjørn Arne Steine (red.). Høyreekstremisme: ideer og bevegelser i Europa. Oslo: Dreyer. 40 s. Eriksen, Trond Berg, Harket, Håkon, Lorenz, Einhart A., Emberland, Terje & Dahl, Izabela A. 2005. Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: Damm. 690 s. Gullestad, Siri E. 2012. 22. juli i et psykologisk perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift (1), s. 5–15. 10 s. Hazlitt, William. 2010. On the pleasure of hating. Digireads.com Publisher. 96 s. Jegerstedt, Kari. 2012. Frykten for det feminine. I Svein Østerud (red.), 22. juli: Forstå – forklare – forebygge. Oslo: Abstrakt forlag. 15 s. Jones, Jane Clare. 2011. Anders Breivik’s Chilling Anti-Feminism. The Guardian. http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/jul/27/breivik-anti-feminism 1 s. Kimmel, Michael. 2013. Angry white men. American masculinity at the end of an era. New York: Nation Books. 287 s. Kuandani, Arun 2014. The Muslims are comming! Islamophobia, Extremism, and the Domestic War on Terror. Verso. 256 s. Linge, Marius. 2013. Den konservative muslimske vekkelsen. Om Islamnet, Profetens ummah og salafismens fremvekst i Norge. Samtiden 4, s. 38–52. 14 s. López, Fernando Bravo. 2011. Towards a definition of Islamophobia: approximations of the early twentieth century. Ethnic and Racial Studies, 34,(4), s. 556-573. 17 s. Lorentzen, Jørgen Ludvig. 2013. Sex og intimitet i Anders Behring Breiviks politiske manifest. I Fra kjernefamilie til stjernefamilie. Ekspertenes makt og nettets motfortellinger (s. 129–152). Oslo: Akademika forlag. 23 s. 7 Nesser, Petter 2012. Jihad in Europe. Patterns in Islamist terrorist cell formation and behaviour, 1995-2010. Universitetet i Oslo. 577 s. Nilsen, Anne Birgitta. 2010. Osama bin Ladens retorikk. Rhetorica Scandinavica, 1(51), s. 6–24. 18 s. Nilsen, Anne Birgitta. 2012b. Osama bin Laden – demonen og helten. Internasjonal Politikk, 70 (4), s. 455–473. 18 s. Nilsen, Anne Birgitta. Den visuelle Osama bin Laden. 2013. Ekfrase – Nordisk tidsskrift for visuell kultur (1), s. 20–34. 14 s. Pape, Robert A. 2005. Dying to Win. The Strategic Logic of Suicide Terrorism. Random House. 261 s. Ravik, Anders Jupskås (red.). Akademiske perspektiver på 22. juli. Akademika forlag, 2013. 261 s. Sørensen, Øystein 2010. Drømmen om det fullkomne samfunn, fire totalitære ideologier – en totalitær mentalitet? Aschehoug. 294 s. Strømmen, Øyvind 2013. Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag. Cappelen Damm. 425 s. Turner, John 2010. From Cottage Industry to International Organisation: The Evolution of SalafiJihadism and the Emergence of the Al Qaeda Ideology. Terrorism and Political Violence, 22, s. 541–558. 17 s. Walton, Stephen. 2012. Anti-feminism and Misogyny in Breivik’s ’Manifesto’. NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 20 (1), s. 4–11. 7 s. Wiktorowicz, Quintan 2005. Radical Islam Rising. Muslim Extremism in the West. Rowman & Littlefield Publishers. 245 s. Østerud, Svein (red.) 2012. 22. juli: Forstå – forklare – forebygge. Abstrakt forlag. 220 s. 8