PLANSJEFSYMPOSIET 2015 –
PLANSJEFSYMPOSIET 2015 – Områderegulering som samtaleemne I januar 2015 arrangerte Institutt for landskaps planlegging ved NMBU «Plansjefsymposiet» for andre gang. Vårt ønske er å etablere en årlig samtale med praksisfeltet og spesielt med dem som kanskje har aller best kjennskap til spenningsfeltet mellom politikk og fag, nemlig plansjefene i kommunene. Elin Børrud er arkitekt og professor i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Av Elin Børrud ILP utdanner de fleste av landets arealplanleggere. Derfor ønsker vi å invitere noen av de som har ansvaret for planleggingen her i landet til en årlig samtale for å høre hva de holder på med. Vår ambi sjon er at Plansjefsymposiet skal etablere seg som et «MUST» for landets plansjefer. Vi tenker at plan sjefene som deltar, ønsker å få faglig påfyll og høre hva som skjer på forskningsfeltet. Men det er like viktig for oss å vite hva som skjer ute i praksis, hvilke planfaglige temaer som kommunene sliter med, eller som er spesielt interessante. Og om det er problemsstillinger som vi forskere er opptatt av, men som aldri står på dagsorden i kommunenes planhverdag. Symposiet gir innspill til vår forskning og undervisning. Forsker vi på de spørsmålene som praktikerne mener det er nødvendig å få mer kunn skap om? Er masterprogrammene og etterutdan ningen vår relevant? Samtale mellom fagfolk De som deltok på symposiet i 2015 var stort sett fornøyde. Evalueringen av møtet gav mye positiv respons. Tilbakemeldingene fra fjorårets deltakere bekrefter at vi har truffet både på opplegget og på sted. På spørsmål om utbytte, fikk vi blant annet disse svarene: 52 Plan 5/2015 • Kommunisere med andre plansjefer om aktuelle problemstillinger og få forskningens kommen tarer til dette. • Innsikt og læring i forholdet teori/akademia og praksis. • Erkjennelsen av forskjellene i kommunene. • Møtet med andre plansjefer med overraskende like erfaringer og utfordringer var spesielt nyttig og inspirerende. I tillegg var lokalene og om givelsene på Jeløy Radio helt perfekte! I kritikken fikk vi stort sett ros, men også noe ris. Det blir fanget opp i neste års opplegg, men fra noen av kommentarene kan det synes som enkelte deltakere oppfattet symposiet som et kurs. Det er ikke slik vi har tenkt. Plansjefsymposiet er hverken et kurs eller en konferanse, men en samtale fagfolk imellom. Et symposium er en faglig samtale og hvor kva liteten på samtalen er avhengig av alle deltakerne. Derfor ønsker vi heller ikke flere deltakere enn at alle kan snakke rundt ett bord. Og vi ønsker at de som deltar i samtalen har ganske like erfaringer om det tema som tas opp. Smalt fokus En viktig hensikt med plansjefsymposiet er å foku sere smalt. I år var overskriften «planlegging på tvers av prosjektgrenser» – egentlig en ganske vid problemstilling, men tematikken var spesifikt knyt tet til «områderegulering». Ikke akkurat et sexy tema, men likevel et tema som tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Mange oppfatter fremdeles område reguleringen som en ny plantype, og det er vari erende erfaring med bruken. Det er flere grunner til at vi valgte dette temaet. Én av grunnene er at ILP, sammen med NIBR (pro sjektleder), NORUT, UiT og TØI, har et forsknings oppdrag om å evaluere plandelen av PBL 2008. Formålet er å se om loven virker slik den er tenkt og om det er behov for endringer. (For mer info se: http://www.nibr.no/no/prosjektsider/EVAPLAN2008. aspx). Områderegulering var en ny plantype i loven av 2008 og vil derfor få spesiell oppmerksomhet i Fra Plansjefsymposiet 2015. (Foto: Elin Børrud) forskningsprosjektet. Vi vil undersøke både hvor vidt plantypen brukes, hvordan den brukes og om den virker etter hensikten. Samtaleemnet Planlovutvalgets1 begrunnelse for områderegulering var at kommunene skulle få mulighet til å styre mer detaljert på områdenivå enn det som kommune planens arealdel burde gjøre. Ifølge PBL kan kom munen bruke denne planen når de finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken (§ 12-2.Områderegulering). Teknisk sett er det ingen forskjell på en detaljregulering og en områderegulering, men områderegulering er primært tenkt som et redskap som kommunene kan bruke for å styre forhold som man ikke klarer ved hjelp av prosjektbaserte og ofte privatinitierte detaljreguleringer. Formålet med områderegule ringen er: • Gi mer forutsigbare rammer for økt privat plan legging. • Styrke den kommunale planleggingen av helhet lige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer. • Diskusjonen om de store rammene i by- og steds utvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønn struktur, avgrensing mot landbruks-, frilufts-, natur- og reindriftsområder og så videre, hører hjemme i områderegulering. Én årsak til å ta opp dette emnet er antakelsen om at vi i praksis sliter med å forstå hva slags plantype dette er; at den foreløpig ligger og vaker litt ube stemt mellom kommunedelplan og detaljregulering. Noen av de spørsmålene som følger av dette er: Har det medført en effektivisering av planleggingen og gjennomføring å ta i bruk områderegulering? Har det gitt en bedre offentlig styring av markeds aktørene? Har utviklingen blitt mer forutsigbar? Evner områdereguleringen å samordne interessene bedre enn detaljreguleringen? Dersom vi skal ha to typer av reguleringsplaner, er det hensiktsmessig at de ikke er mer ulike med hensyn til behov? Dette var noe av det som var skissert som utgangspunkt for samtalen, men for å unngå at alle snakket kun med referanse til egen hverdag, brukte vi fire konkrete planeksempler som grunn lag for samtalen. Plan 5/2015 53 Plansjefsymposiet 2015. (Foto: Elin Børrud) Rundebordssamtalen Dag én på symposiet var delvis viet faglige innled ningsforedrag og delvis samtaler i fire mindre grup per omkring hvert sitt konkrete case. Fire av plan sjefene som deltok hadde blitt bedt om å presentere en områderegulering fra sin kommune. De fire casene hadde alle ulike begrunnelser for valget av områderegulering, noe som gav litt ulike vinklinger på samtalen i de fire gruppene og dermed god bredde på rundebordsamtalen på dag to. Ålesund (sjøsiden). Her ble områderegulering valgt etter at det først var utarbeidet en reguleringsplan som vakte så mye protester at det ble besluttet å restarte hele utviklingsprosessen. Vinnerutkastet i en internasjonal idékonkurranse ble deretter lagt til grunn for en ny områderegulering. 54 Plan 5/2015 Skedsmo (Lillestrøm syd). Her kom områderegule ringen i stand etter at en grunneierkonstellasjon ønsket et samarbeid med kommunen om utarbei delse av en områdeplan med detaljreguleringsnivå. Kristiansand (Marvika). Områderegulering ble valgt for å stimulere til byutvikling på en måte som kom munen ikke kunne bruke kommunedelplanen til. Nittedal (stasjonsområde). Her ble områderegulering valgt for å sanere gamle reguleringsplaner og gi et homogent eneboligområde felles bestemmelser. Disse fire planene viser hvor sprikende behovet for å bruke en områderegulering kan være, og at moti vasjonen kan være svært forskjellig. Det er vanske lig å si at rundebordsamtalen bidro til presisering på noen spesifikke temaer, men det var noen erfa ringer som flere trakk frem som problematiske. En av disse var gebyr-problematikken. Noen mente at områderegulering kan føre til at private eiere «utnytter» kommunen, ettersom kommunen ikke kan ta gebyr på denne planen. I tilfeller hvor det er flere grunneiere med kon krete ønsker om utbygging vil det etter lovens hen sikt være fornuftig med en samlet planlegging på tvers av prosjektgrensene. Flere av deltakerne påpekte hvor ressurskrevende dette er for kommu nen. Spørsmålet som de da stiller seg er: Hvorfor ikke la dem som trenger en vedtatt regulering for å bygge også ta det største ansvaret for å få utført planleggingen, mens kommunen kan ta gebyr for å få planforslaget behandlet? Et annet tema som fikk stor oppmerksomhet, var behovet for å etablere politisk eierskap til planen for å kunne gjennomføre den. Her var spesielt erfa ringene fra Ålesund viktig. Debatten i forkant og som følge av idékonkurransen bidro til at man i Ålesund klarte å få frem gode bilder på hva plan leggingen skal resultere i. Med andre ord hvilke områdekvaliteter man ønsker å oppnå. Kanskje er det en forutsetning for at lovens intensjon med områderegulering skal innfris at «idéen om planen» må være så godt forankret politisk at alle de ulike «idéene om byggeprosjektet» tilpasser seg planen, og ikke omvendt? Som en av deltakerne sa: «En områdeplan skal leve uavhengig av hvem som eier». Et tredje tema som var oppe, var betydningen av å tenke på både plankvalitet og gjennomførings kvalitet. Mye kritikk blir rettet mot private utviklere som tenker mest på seg selv og hva de selv evner å gjennomføre på kort sikt. Men det hjelper lite med en plan som legger til rette for alle gode formål, hvis det ikke er noen som kan gjennomføre den. Et reflektert sitat fra en av deltakerne kan stå som en oppsummering: «Kommunen kan ikke tenkte overskudd for grunneiere på områdeplannivå. Men de må tenke gjennomføring, så det må planlegges med økonomi i tankene; områdereguleringen skal ikke gå for dypt, men skal være en «støtte» for privates visjonære planer som kommer nedenifra.» Tema for Plansjefsymposiet 2016 Plansjefsymposiet 2016 vil bli avholdt 25. og 26. januar på Jeløy Radio ved Moss. Da vil vi fokusere på planproduktene. Planteorien har lenge poengtert nødvendigheten av et kommunikativt perspektiv og hvor viktig det er å ha en god dialog. For den fysiske planleggingen er det ofte et dilemma å kommunisere både juridisk presist og folkelig forståelig. På neste symposium ønsker vi å sette på dagsorden det som kanskje er den minst debatterte delen av en planprosess: Har det noe å si hvordan plankart, bestemmelser og planbeskrivel sen blir utført? Hva er et reguleringsplankart? Er det fleksibilitet nok i dagens tegneregler? Bruker vi verktøyene våre godt nok? Hvordan bruker vi kartet som representasjon for områdekunnskap? Hva slags ferdigheter og kompetanse trenger vi for å bli gode til å lage planer? Noter: 1 Mandatet for planlovutvalget tok utgangspunkt i St.meld nr. 29 (1996–97) Regional planlegging og arealpolitikk. Utvalget hadde en funksjonstid på fire år og leverte to utredninger. NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven ble avlevert 31. januar 2001. og altså NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II. Plan 5/2015 55
© Copyright 2024