SI Magasinet nr. 3 - 2015

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Juni 2015
si
[3-15]
magasinet
– Luftambulansen
gir blod  4
Side 1 si | magasinet 3/2015
Få hjelp til å løse flokene
 12
Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet  24
Direktesendt robotoperasjon  40
Innhold  SI Magasinet 3/15
3  Leder:
Viktig kampanje
26 Nasjonal pilot:
Første samling for lederkandidatene
4  Et viktig verktøy:
Luftambulansen gir blod
28 Flere disputaser:
Nye doktorgrader i SI
6  Fornying:
Fem nye ambulanser
30 Hotell i særklasse:
Små gjester på Sanderud
7  Planlegger psykebil:
Utreder transport av psykisk ustabile
32 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling:
Delte erfaringer
8  Forebygger blodsmitte:
Et lite stikk kan få store følger
33 Kommunikasjonsavdelingens vaktordning:
Ring hvis du trenger oss
10 Vil fange opp flere:
Raskere hjelp med TIPS
34 Holmenkollstafetten:
Flott innsats
12 Konflikthåndtering:
Få hjelp til å løse flokene
36 Raskere tilbake ved hjerneskade:
Viktig med tverrfaglig behandling
14 Seminar om arbeidsmiljø:
Lar du deg krenke?
37 Først i Norge:
IntraNasal medisinering prehospitalt
15 Mestringskurs for ungdom:
Vil etablere ungdomsråd
38 Forskningsavdelingen:
Gir både kunnskap og inntekter
16 Reisebrev:
Norsk sykehus karrer seg fast
40 Deler kunnskap:
Direktesendt robotoperasjon
20 I nyhetene siden sist
41 Forebygger misligheter:
Handlingsplan mot korrupsjon
22 Pris til Kongsvinger:
Hedret for tilrettelegging
23 Hedret:
Fikk pris for simuleringsarbeid
24 Elverum:
Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet
25 Nytt aktivitetstilbud:
Frisbeegolf på Sanderud
Ansvarlig utgiver:
n Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
[email protected]
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
n Ansvarlig redaktør:
Viseadministrerende direktør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
n Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
n Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
n Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
n Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
n Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
n Trainee:
Janne Nevland
Telefon 976 49 294
n Redaksjonen avsluttet 4.6.2015
n Foto forside: Line Fuglehaug
Målgruppe:
42 Styremøte:
Besøkte Valdres lokalmedisinske senter
43 Veien videre:
Vil desentralisere flere tjenester
n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også ­gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
Grafisk produksjon:
n Layout: Hege Holt Borgen, SI
n Trykk: Møklegaard Printshop AS
n Opplag: 3.500.
ISSN:
44 Brukerutvalget:
En spennende utfordring
n ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
 22
 24
6
 25
 40
 30
Side 2
 34
si
| magasinet 3/2015
 37
Leder:
Viktig
kampanje
Har du brutt taushetsplikten i dag? Dette
spørsmålet stiller Brukerutvalget i Sykehuset
Innlandet i en kampanje om taushetsplikten.
De har tre budskap til oss på vegne av alle pasienter:
IKKE snakk om meg med kollegaer i korridoren!
IKKE gi informasjon om meg på venterommet!
IKKE snakk om meg på telefon når andre hører!
Det er kanskje selvsagt, men likevel verdt å reflektere over. Hvordan er våre egne rutiner og vaner
når vi utveksler nødvendig pasientinformasjon? Dette
gjelder ikke bare i samtalen med andre kollegaer. En
kjent utfordring er taushetsplikten under legevisitten
på flermannsrom. Helsetilsynet har behandlet dette
problemet etter at en kvinne klaget under et sykehusopphold ved Sykehuset Østfold. Pasienten følte situasjonen rundt legevisitten så ubehagelig at hun ikke
ga legen alle helseopplysningene som hun gjerne ville.
Helsetilsynet understreket at pasienter ikke skal behøve å utlevere opplysninger om helsen sin til andre
enn legen, selv om de ligger på flermannsrom. Dette
løses på ulike måter i Sykehuset Innlandet, men det
er en konkret og praktisk utfordring flere steder og
derfor veldig viktig å gjøre det vi kan for å unngå.
I Helsepersonellloven §21 står hovedregelen om
taushetsplikten:
«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang
eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller
sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de
får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»
I en travel hverdag kan det være fristende å gi informasjon på enkleste måte, selv om andre er tilstede.
Loven er tydelig og Brukerutvalget er tydelig: Vi vil
IKKE høre!
!
e
r
ø
h
E
K
Vi vil IK
Hysj: Brukerutvalget ønsker med kampanjen å sette fokus på taushetsplikten, og øke bevisstheten rundt hvor og når pasientopplysninger deles muntlig.
Hysj!
Tenk nøye gjennom hvem du snakker med, og hvor. Det er hovedbudskapet i
kampanjen til Brukerutvalget. Selv om helsepersonell er godt kjent med taushetsplikten forekommer det en rekke brudd på denne, ofte ubevisst.
– I sykehus skal det ofte lite til før pasienter og pårørende kan overhøre
samtaler mellom ansatte, og samtaler som ansatte har med andre pasienter
og pårørende. Dermed brytes ofte taushetsplikten uten at de som snakker
sammen tenker over at uvedkommende hører, sier leder av Brukerutvalget
Marthe Kraabøl. Hun håper kampanjen kan være en viktig påminnelse om at
alle må tenke over hvor de er når de snakker om pasienter, og hvem som er
i nærheten. Det er også viktig å huske på at det ikke bare er pasienten det
snakkes om dette er negativt for.
– For mange oppleves det også som ubehagelig å høre opplysninger om
andre pasienter, sier Kraabøl. Hun har forståelse for at det kan være utfordrende å unngå at noen overhører samtaler mellom ansatte eller med pasienter i sykehusbygg med åpne arealer, venterom, korridorer og lignende, men
tror mye kan løses med økt bevissthet rundt dette.
– Jeg tror at mange ansatte ikke tenker på at de faktisk bryter taushetsplikten muntlig når de samtaler med sine kolleger i korridoren eller gir opplysninger til pasienter på et venterom. Vi ønsker derfor med denne kampanjen
å oppfordre alle til å tenke seg om hvor og når pasientopplysninger omtales,
sier hun.
• Ikke snakk om meg med kollegaer i korridoren
Viseadministrerende direktør
• Ikke gi informasjon om meg på venterommet
• Ikke snakk om meg på telefon når andre hører
Side 3
si
| magasinet 3/2015
Tett samarbeid: Overlege i akuttmedisin, Andreas Simensen (t.v.)
og avdelingssjef ved Blodbanken
på Lillehammer, Jens Kronborg, har
sammen jobbet for å få på plass
muligheter for blodtransfusjon ved
luftambulansen.
Et viktig verktøy:
Luftambulansen gir blod
Av: Line Fuglehaug
Legene ved Luftambulansen på Dombås kan nå gi bedre og raskere hjelp til pasienter som har
mistet mye blod. Som en av de første i landet, og som en av få internasjonalt, kan de nå gi
blod til pasienter på skadested eller i luften på vei til sykehus.
Luftambulansen har fått på plass en spesialbygd kjølebag for oppbevaring av såkalt kriseblod og plasma.
Kriseblod er av typen 0 minus, som i akuttsituasjoner
kan gis til alle pasienter uavhengig av deres blodtype.
Livreddende behandling
– Blodet vil garantert redde liv, sier lege på luftambulansen Andreas Simensen. Han har vært en sterk
pådriver for å få på plass dette tilbudet ved Luftambulansen på Dombås. Som lege både ved Luftambulansen og ved sykehuset på Lillehammer har han mye
erfaring med hvor avgjørende rask og riktig behandling er for utfallet av en skade.
Side 4
si
| magasinet 3/2015
– Når vi har mulighet til å gi pasienten blodtilførsel allerede på skadested sparer vi mye tid som
kan være helt avgjørende for pasientens tilstand ved
ankomst sykehus. Det er ingen tvil om at det kan
redde liv, mener han. I Norge er det bare luftambulansen i Bergen som allerede har innført blodtransfusjon før Dombås, men flere planlegger tilsvarende
tilbud.
Samarbeid
Den nye ordningen er et resultat av tett samarbeid
mellom luftambulansen på Dombås, HELSEekspressen til Pasientreiser og Blodbanken ved
Flere muligheter: De ansatte ved luftambulansen på Dombås er glade for å ha ytterligere et virkemiddel for å kunne
tilby livreddende behandling på skadested eller på vei til sykehus. Crewet på bildet består av redningsmann Jarle
Steinmoen (t.v.), lege Andreas Simensen og pilot Kjell Ove Frøiset.
sykehuset på Lillehammer. Det er svært strenge
regler og prosedyrer for både oppbevaring og
overføring av blod.
– Tilbudet er etablert i tett samarbeid med
Blodbanken på Lillehammer, og det har vært helt
avgjørende for å få dette på plass, sier Simensen.
Avdelingsoverlege ved Blodbanken, Jens Kronborg, er også fornøyd med at de nå kan tilby pasientene slik behandling utenfor sykehus.
– Vi bor i et land og i en region med store avstander, så det er viktig å utvikle tilbudene våre
slik at vi kan tilby pasientene våre den beste
behandlingen der de er. Samarbeidet med Luftambulansen for å etablere muligheten til å gi pasienter blod utenfor sykehuset gir pasientene en
bedre trygghet, mener han.
Logistikk
Med en avstand på nærmere 200 kilometer mellom Blodbanken og Luftambulansen på Dombås kreves en del logistikk med tanke på å ha
katastrofeblod tilgjengelig til enhver tid.
– Blodet skal transporteres og oppbevares
under strengt standardiserte forhold. Blod er
også ferskvare og må derfor byttes ut jevnlig,
forteller Kronborg, og legger til at de har fått på
plass gode og sikre rutiner for dette. Blant annet
Påfyll: Etter å ha gitt blod fra Luftambulansen får de påfyll
fra Blodbanken ved landing på Lillehammer.
skal blodet oppbevares i en temperatur mellom
to og åtte grader. En spesialbygget kjølebag,
av samme type som forsvaret benytter i flere
NATO-land, sørger for dette. I tillegg skal blodet
skiftes ut med ferskt blod annenhver uke.
– Pasientreiser bidrar til å løse dette, ved at
HELSEekspressen henter blodprodukter i Blodbanken og leverer på Dombås til fastsatt tid, forteller Kronborg.
Sykdom og skader
Luftambulansen på Dombås har om lag 650 oppdrag i året. I arbeidet med å få etablert muligheten til blodoverføring prehospitalt har Andreas
Simensen gjennomgått en rekke hendelser for å
kartlegge behovet.
– Vi ser at det er mellom seks og ti pasienter
i året som har behov for blodtransfusjon, så det
er en relativt liten andel av pasientene. For disse
pasientene er imidlertid en slik behandling viktig.
Dette kan være pasienter med store traumer etter
ulykker, store mage-tarmblødninger, sprukket
hovedpulsåre eller ved livstruende blødninger i
svangerskap, sier Simensen, og legger til at tidlig
blodoverføring i slike tilfeller kan utgjøre forskjell på liv og død.
Side 5
si
| magasinet 3/2015
Fornying:
Fem nye ambulanser
Sykehuset Innlandet fikk nylig levert fem nye ambulanser, deriblant landets første ambulanse
bygget på Volvo XC70. Denne bilen gir fem centimeter mer bakkeklaring og er den nye standarden for personbilambulanse.
Nye biler: Ambulansearbeiderne Ola Skjønsberg, Jan Erik Løvold, Ove Endrestad, regionleder Øyvind Sørlien, seksjonsleder Bjørn Solheim,
radioteknikker Tore Goplen, controller Kjell Nordaune, Jan Helge Smidsrød fra innkjøpsavdelingen og assisterende ambulansesjef Lars Solhaug
fikk nylig overlevert de fem nye ambulansene fra leverandøren i Sverige.
Av: Line Fuglehaug
Ambulansen av typen XC70 er satt i tjeneste
i Valdres, mens de øvrige fire av typen V70 er
stasjonert på Moelv, Lillehammer, Dombås og
Tynset. Til høsten leveres ytterligere seks Volvo
XC70 til ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet.
Bygges om
Leverandøren Nilsson Spesial Vehicles i Sverige
står for ombyggingen av bilene fra ordinære personbiler til ambulanser. Dette skjer ved at stasjonsvognen deles i to der bare understellet bak
fører- og pasasjersetet beholdes. Bilene forlenges
Nykommer: Landets første ambulanse bygd på Volvo XC70 er levert
til Sykehuset Innlandet, og er satt i
tjeneste i Valdres.
Side 6
si
| magasinet 3/2015
deretter med en meter, og en ny kupé med plass
til båre, ambulansepersonell og utstyr innredes.
Kupeen er utført i komposittmateriale og konstruksjonen oppfyller naturligvis alle krav til sikkerhet.
Det er Helseforetakenes Innkjøpsservice,
HINAS, som velger leverandør nasjonalt på bakgrunn av en felles kravspesifikasjon.
Utskiftninger
En ny ambulanse av denne typen koster om lag
1,3 millioner kroner. Sykehuset Innlandet har i
dag 52 operative ambulanser samt reservebiler.
Hver ambulanse kjører rundt 350.000 kilometer og har en levetid på fem år. Det innebærer
at Sykehuset Innlandet har en rulleringsplan der
omtrent 12 biler blir skiftet ut årlig.
– I Hedmark og Oppland er det store avstander, og det er viktig at ambulansetjenesten yter
god prehospital behandling og trygg transport til
sykehusene. Hensiktsmessige og pålitelige ambulanser og godt utdannet personell er to avgjørende faktorer for å sikre god kvalitet i tjenesten,
og vi er glade for at Sykehuset Innlandet har klart
å følge en fornuftig investeringsplan for nye kjøretøy, sier assisterende avdelingssjef for ambulansetjenesten, Lars Solhaug.
Planlegger psykebil:
Utreder transport av
psykisk ustabile
Knut Anders Brevig er ansatt som prosjektleder i halv stilling for å utvikle et godt transporttilbud for psykisk ustabile pasienter.
Brevig har bakgrunn som teamkoordinator ved
døgnenheten ved DPS Gjøvik, og inngår således i
det ambulante akutt-teamet.
Pilot
Sykehuset Innlandet er ett av tre helseforetak i Helse
Sør-Øst som er tildelt prosjektmidler for å se om
helseforetakene selv kan ta over mer av transporten
av psykisk ustabile pasienter. I dag blir mange av
disse pasientene transportert av politiet, med alt det
medfører, både for pasienter, pårørende og politi.
– Målet er å komme i gang med en prøveordning
med en egen ambulanse for slike oppdrag i Mjøsregionen. En psykiatrisk ambulanse må tilpasses slik
at den er spesielt egnet for transport av personer
med ulike psykiatriske tilstander, sier Brevig, som
opplyser at det i Mjøsregionen bor rundt 200.000
innbyggere som kan nås i løpet av 30 til 60 minutter
fra basen i Moelv.
God samordning
– Det antas at innbyggerantallet er stort nok for å
etablere en ambulanse for transport av psykisk ustabile deler av døgnet på hverdager, som en prøveordning. Målet må være å bemanne den med ordinært
ambulansepersonell og spesialutdannet personell fra
Psykisk helsevern under slike transporter, sier Brevig. En ambulanse av denne typen skal også inngå i
den ordinære driften av de prehospitale tjenestene.
– Ambulansen vil være sentralt stasjonert i Moelv
slik at personell fra Psykisk helsevern, det vil si
fortrinnsvis fra ambulante akutt-team, enkelt kan
være med å bemanne ambulansen, sier Brevig, som
nå er godt i gang med å etablere ulike arenaer for å
styrke og utvikle samarbeidet på tvers av etater og
divisjoner. Blant annet skal det etableres et samhandlingsforum, bestående av folk fra politi, legevakt, sykehusets egne divisjoner innenfor Psykisk
helsevern og Prehospitale tjenester og andre som er
involvert i transporten av pasienter med psykiske
lidelser.
– Det er viktig med godt samarbeid for å oppnå en
god pasientbehandling, og også for pårørende er det
viktig at de ulike etatene samhandler godt og kjenner hverandres roller i en akutt situasjon, sier Brevig,
som blant annet skal utarbeide felles og forpliktende
retningslinjer mellom de ulike aktørene i forbindelse
med prosjektarbeidet.
Av: Torvild Sveen
Mer kompetanse
Prosjektet blir organisert med en styringsgruppe og
en prosjektgruppe, der Brevig skal trekke inn faglige
ressurspersoner etter behov. I bunnen for prosjektet
ligger også mål om mer kompetanse om psykiske
lidelser.
– I opplæring av ambulansepersonell er ikke psykiske lidelser så stor del av utdanningen. Derfor
ønsker vi at flere medarbeidere får hevet sin kompetanse på dette området. I dette prosjektet gjelder
kompetansehevingen først og fremst de som skal bemanne ambulansen, men det er mål om at det på sikt
skal bidra til økt kunnskap på tvers av divisjonene,
slik at kunnskap og informasjon spres i hele organisasjonen. Det kan være generell kunnskap om psykiske tilstander, kartlegging av risikovurdering av
vold og konflikthåndtering, selvmordsvurdering og
simuleringstrening på ulike scenarioer, samt grunnleggende akuttmedisin og bruk av nødnett, sier Brevig. Prosjektet har en totalramme på fem millioner
kroner.
Psykebil: Knut Anders Brevig er ansatt som prosjektleder i halv stilling
for å styrke transporten av psykisk
syke pasienter.
Side 7
si
| magasinet 3/2015
Forebygger blodsmitte:
Et lite stikk kan få store følger
Sykehuset har gode prosedyrer og rutiner for å hindre stikkskader hos ansatte, men det er
viktig med høy bevissthet rundt dette i hverdagen for å unngå at uhell likevel skjer.
De to bedriftssykepleierne i Sykehuset Innlandet ønsker større fokus på risikoen knyttet til
blodsmitte.
Av: Line Fuglehaug
Sikre stikk: Bedriftssykepleierne
Katarina Nordbakk (t.v.) og Liv
Tone Kveen ønsker større fokus
på blodsmitte og jobber for større
bevissthet rundt forebygging av
stikkskader.
Bedriftssykepleierne Liv Tone Kveen og Katarina
Nordbakk har som primæroppgaver å utføre vaksinering og forebygge blodsmitte. Den største årsaken til blodsmitte er stikkskader, og konsekvensene
av smitte kan bli store for den ansatte.
Mørketall
Ved stikkskader i sykehus er det klare prosedyrer
for rapportering og oppfølging. Ifølge internasjonal
statistikk får om lag 1,2 millioner helsearbeidere i
Europa stikk- eller kuttskader fra sprøyter og andre
kirurgiske redskaper hvert år, men det antas at det
er store mørketall. I 2014 ble det via «stikkskadekonvolutten» og Bedriftshelsetjenesten fulgt opp
190 ansatte med blodsmitteuhell i Sykehuset Innlandet.
– Trolig er det reelle tallet høyere. Det er nok
dessverre slik at ikke alle episodene blir meldt inn
og fulgt opp i tråd med gjeldende retningslinjer. Det
bekreftes også ved at Bedriftshelsetjenesten mottar
flere meldinger enn antall tilfeller som faktisk registreres i avviksregisteret TQM, sier Liv Tone
Kveen.
Risiko
Mange ansatte i Sykehuset Innlandet blir i sitt arbeid
daglig eksponert for biologiske faktorer som gir risiko for smitte. Virus, bakterier, sopp og parasitter
er kjente biologiske faktorer som ansatte til daglig
omgås med, og som vi beskytter oss mot ved å utføre basale smittevernrutiner som god håndhygiene,
hosteteknikker, hansker og munnbind. Ved en stikkskade kan den ansatte bli utsatt for blodbåren smitte
som Hepatitter B og C og HIV via en infisert kanyle.
– Blod er det smittestoffet som er mest smitteførende av alle kroppsvæsker og som vi ønsker å
unngå. Smitterisiko med blodig kanyle fra smitteførende person av Hepatitt B er på 30 prosent, Hepatitt
C på tre prosent og HIV om lag 0,3 prosent, forteller
Kveen. Helsepersonell kan og bør vaksineres mot hepatitt B, og får tilbud om dette fra arbeidsgiver.
– Det er imidlertid ikke nok å ta vaksinen, dette må
følges opp med måling av antistoffnivå i etterkant for
å sjekke effekt av vaksinen, forteller bedriftssykepleierne. Det er i dag ingen krav til verken vaksinering
eller testing av helsepersonell for hepatitt.
– En person kan være bærer av hepatitt B og C
uten å ha symptomer. Alle avdelinger i sykehuset har
et tilbud om vaksinering som baserer seg på smitterisikoen i den enkelte avdeling, dette gjenspeiler seg i
vaksinasjonsprogrammet, forteller de.
Tiltak
Arbeidstilsynet innførte i 2013 et eget stikkskadedirektiv for å redusere smitterisikoen for helsepersonell. Det innebærer blant annet krav til utstyr med
beskyttelsesmekanismer ved håndtering av spisse
eller skarpe gjenstander. I Sykehuset Innlandet er
det også utarbeidet en egen stikkskadekonvolutt som
skal være tilgjengelig ved alle avdelinger og enheter.
Den inneholder alle nødvendige skjemaer for melding av hendelsen, ferdig utfylte prøverekvisisjoner
og lignende. Denne konvolutten bestilles fra servicekontoret på Elverum.
– Helsepersonell har mye kunnskap om smitSide 8
si
| magasinet 3/2015
STIKKSKADEDIREKTIVET
Bruk av hansker
n
Det er viktig å være
terisiko og smitteforebygging, men det er viktig
med påminnelser for å øke bevisstheten i en travel
hverdag. Basale smittevernprosedyrer gjelder for
arbeid med alle pasienter, uavhengig av diagnose
eller antatt infeksjonsstatus. Det er umulig å se på
en person hvilken smitterisiko som foreligger, konkluderer Liv Tone Kveen og Katarina Nordbakk.
Hvordan kan det skje?
Prosedyrer, klare retningslinjer, riktig beskyttelse
og sikkerhetstiltak til tross, stikkskadene forekommer.
– Hvor er det det svikter når dette skjer?
– Ifølge de meldingene vi får inn skyldes skadene
«uhell» som følge av ubevisst håndtering av utstyr.
Det kan være rengjøringspersonell som skades ved
at andre har kastet kanyler i vanlig søppel istedenfor bokser for risikoavfall. Det kan være dunker for
risikoavfall som er for fulle, slik at en ansatt stikker
seg på gamle kanyler som stikker ut. Det har også
forekommet stikkskader ved rydding etter inngrep,
der spisse gjenstander blir liggende i eller under
papir som skal kastes. Høy bevissthet rundt hvor
en legger fra seg slikt materiale, og håndtering av
avfall er derfor viktige stikkord for å ikke utsette
seg selv eller andre for unødig risiko, sier bedriftssykepleierne.
bevisst på riktig hanskebruk. Dette er personlig
beskyttelsesutstyr som
kan forhindre blodsmitte
ved stikk-/kuttskader og
søl. En skal ha rene hender før hanskene tas på,
og utføre håndhygiene
når hanskene tas av.
n
n
n
n
« Recapping», å sette på hetten på kanyle etter bruk
er forbudt.
B ruke utstyr med sikkerhetsmekanismer hvor det er
hensiktsmessig.
K anyle og sprøyte tas ikke fra hverandre etter bruk,
men kastes direkte i risikoavfallsboks.
S tikkende/skjærende engangsutstyr kastes umiddelbart etter bruk i risikoavfallsboks.
Risikoavfallsboks fylles kun tre fjerdedels full,
forsegles og kastes, og skal stå så nær brukerstedet
som mulig.
Blodsmitte
Har du hatt uhell med stikk, kutt, bitt, sprut eller søl med blod
eller andre mulig smitteførende kroppsvæsker, gjør følgende:
Hepatitt C er en infeksjon som kan skade leveren. Mange
vet ikke at de er smittet fordi det kan gå mange år før symptomene utvikler seg. Symptomene kan da være: Tretthet,
feber, dårlig allmenntilstand, samt magesmerter som varer
opptil flere uker. Dette viruset tåler frysing, og er infeksiøst
lang tid i blod og blodprodukter. Det finns i dag ingen vaksine
mot viruset.
Hepatitt B er en leverbetennelse forårsaket av hepatitt
B viruset. Det er symptomfritt hos 70 % av voksne og hos
90 % av barn under 5 år. I en blodprøve vil viruset kunne
overleve i flere måneder, i romtemperatur på benk i noen
dager.
1. Førstehjelp
2. Stikkskadekonvolutt
Stikk-/kuttskade med spontan blødning
}
Finn fram «stikkskadekonvolutten» som på vår arbeidsplass oppbevares i/på:
}
Gjør deg kjent med innholdet i konvolutten.
}
La det blø, eventuelt klem forsiktig.
}
Vask godt med såpe og vann i 10 minutter.
}
Desinfiser etterpå med: Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller
jodsprit 2 % eller desinfeksjonssprit 70 %.
}
Ikke klem eller provoser fram blødning.
3. Kontakt sekundærhavende lege,
medisinsk avdeling
}
Vask godt med såpe og vann i 10 minutter.
}
Legen vurderer situasjonen og rekvirerer evt. blodprøver.
}
Desinfiser etterpå med: Klorhexidinsprit 5 mg/ml eller
jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit 70%.
}
Legen vurderer deretter behov for posteksposisjonell
profylakse.
Stikk-/kuttskade uten spontan blødning
Blodsprut i øyne, nese eller munn
}
4. Registrer hendelsen
Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter.
}
Registeringsskjema ved stikk-/kutt-/bitt-uhell eller
søl/sprut av blod/kroppsvæsker fylles ut og sendes
bedriftssykepleier.
}
Se side 3 i prosedyren for ytterligere registrering.
Blodsøl i sår
}
Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter.
}
Desinfiser etterpå med: Klorhexidin 1 mg/ml eller
jodofor 0,2 mg/ml.
Viktig: Hendelsen skal registreres i TQM!
HIV - Humant immunsvikt virus er et virus som medfører
svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner.
Revidert av: HMS-avd ved
SI-BHT, mars 2012
Side 9
si
| magasinet 3/2015
62 58 83 33
Åpent 08.00 -15.30
Vil nå flere: TIPS Innlandet vil holde en rekke miniseminarer
i tiden framover for ulike fagmiljøer innen kommune- og
spesialisthelsetjeneste. – For å nå målet om å komme tidlig
i gang med behandling for unge som sliter psykisk er det
viktig å spre informasjon og kunnskap om TIPS og tilbudene
i Innlandet, sier TIPS konsulent Hilde Kristin Aam.
Utenom åpningstid kan du legge igjen beskjed, og bli oppringt ved
åpning neste dag.
Du kan ta kontakt både på vegne av deg selv, som pårørende, venn
eller fagperson. Innringer kan være anonym.
Vil fange opp flere:
Raskere hjelp med TIPS
TIPS Innlandet holdt nylig seminar for ulike fagmiljøer innen kommune- og spesialisthelsetjenesten for å få spredd kunnskap om tilbudet. TIPS er en forkortelse for tidlig intervensjon
ved psykose. Målet er at ungdom som sliter er med alvorlige psykiske problemer og psykose
skal få hjelp raskere.
Av: Line Fuglehaug
– Miniseminaret vi arrangerte i vår var det første
i en rekke av flere, der vi ønsker å spre kunnskap og øke samarbeidet blant de instansene som
kommer i kontakt med ungdom som opplever
psykiske problemer. Dette kan være ansatte både
i barnevern, asylmottak, skoler, politi, fengsel og
innen psykiske helsetjenester, forteller TIPS konsulent i Sykehuset Innlandet, Hilde Kristin Aam.
Viktig samhandling
– I jobben med å fange opp unge mennesker
som står i fare for, eller som har etablert en første episode psykose, trenger vi at voksne mennesker som jobber der ungdommen ferdes har
kunnskaper om tidlige tegn til alvorlig psykiske
lidelser og psykosesymptomer, sier Aam, og viser
Side 10
si
| magasinet 3/2015
til at jo tidligere de får kartlagt og vurdert symptomene, jo raskere kommer behandlingen i gang.
Tidlig intervensjon betyr både forebyggende arbeid, utredning og behandling. Målet er å komme
tidlig i gang med tiltak i sykdomsutviklingen.
– Mange som får psykosesymptomer har ofte
slitt med psykiske problemer lenge før de får
hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ved å søke
hjelp så tidlig som mulig, er sjansen for å bli frisk
større, sier Aam.
Økende behov
Hver fjerde person i Norge har så store psykiske
problemer at de trenger hjelp, og hver tredje person vil oppleve å få psykiske problemer i løpet
av livet.
– Henvisningstallene våre er økende, og vi har
nå økt fra ett til to TIPS-team i Innlandet, TIPS
Sanderud og TIPS Reinsvoll, forteller Aam. Det
er også opprettet en TIPS-telefon for å sikre et
tilbud om raskere hjelp til unge. Ifølge nye nasjonale retningslinjer skal det kun få dager etter
oppdagelse av mulig psykoselidelse være iverksatt
utredning og startet behandling.
– Det er viktig å spre informasjon om TIPS og
om de tilbudene vi har i Innlandet. For at vi skal
nå målet om å fange opp unge som sliter på et
tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, er det avgjørende at både de unge selv, foreldre og andre
pårørende, fastleger, lærere og andre grupper som
kan oppdage signaler tidligere, vet hvor de kan
henvende seg, sier Aam.
TIPS Innlandet
n
n
n
n
n
T IPS er et lavterskeltilbud for alle som er bekymret for om en selv, venner eller familie er i ferd
med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse.
T IPS Innlandet er delt inn i to TIPS team, TIPS Sanderud og TIPS Reinsvoll. Begge teamene
tilbyr polikliniske tjenester og døgnbehandling og samarbeider tett for å sikre god pasientflyt,
optimal og lik behandling for hele befolkningen i Innlandet.
T IPS Sanderud har ansvar for TIPS telefon, BUP Oppland og Hedmark, DPS Tynset, Kongsvinger og Hamar.
T IPS Reinsvoll har ansvar for DPS Lillehammer og Gjøvik.
V
ed henvisninger skal alle BUP enhetene i divisjon
Psykisk helsevern sende sine henvisninger direkte til TIPS Sanderud. Det samme skal DPS Tynset, Kongsvinger og Hamar gjøre. Jobber du ved DPS Lillehammer eller Gjøvik skal du sende
henvisningene direkte til TIPS Reinsvoll.
Side 11
si
| magasinet 3/2015
Be om hjelp: Rådgiver i Bedriftshelsetjenesten, Kjersti Stenberg (t.v.),
og HMS-rådgiver Sigrid Rui oppfordrer ansatte til å be om bistand
tidlig når det oppstår konflikter.
Konflikthåndtering:
Få hjelp til å løse flokene
Av: Line Fuglehaug
I samarbeid med HR avdelingen og Bedriftshelsetjenesten har HMS avdelingen i Sykehuset Innlandet etablert et faglig nettverk som kan bistå i
håndtering av konflikter.
– Dette håper vi skal være et viktig verktøy for
å kunne ta tak i konflikter tidlig, ved at ledere og
andre kan be om råd og bistand før konfliktene
utvikler seg. Konflikter har en tendens til å eskalere, og dersom de pågår over lang tid blir de mer
fastlåste og vanskeligere å løse, sier HMS-rådgiver Sigrid Rui.
Hva er en konflikt?
Sykehuset Innlandet har valgt å definere en konflikt som en situasjon der to parter, bestående av
enkeltpersoner eller grupper, føler seg forhindret eller frustrert av den andre. Det kan være en
rekke ulike årsaker til at konflikter oppstår.
– Vi arbeider i et system med stadig omstilling.
Det kan være en kilde til konflikt. Det er begrensede ressurser som skal fordeles, og konflikter
kan oppstå ved at man ikke forstår hverandres
roller, for eksempel en leders lojalitet oppover og
nedover i systemet. Vonde konflikter har primært
sin kjerne i destruktiv kommunikasjon. Konflikter kan også oppstå som følge av faglig uenighet,
uklar ansvarsfordeling eller en ledelse som ikke
har tilstrekkelig kompetanse om når de skal gripe
inn i konflikten og hvordan de skal håndtere
den, sier rådgiver i Bedriftshelsetjenesten, Kjersti
Stenberg.
Side 12
si
| magasinet 3/2015
Konflikter og uenigheter oppstår på de
aller fleste arbeidsplasser. Med om lag
9000 ansatte er Sykehuset Innlandet
intet unntak. Konflikter kan være kilde
til både godt og vondt, men dersom
de ikke håndteres på en god måte kan
konflikter utvikle seg til å bli skadelig
både for ansatte og bedriften.
System
Konseptet som nå er utarbeidet for konflikthåndtering i Sykehuset Innlandet har vokst fram gradvis etter hvert, utfra behovet.
– Når det ikke har vært et fastsatt system har
konfliktene blitt håndtert på ulike måter, og når
det har vært behov for bistand har det blitt brukt
eksterne konsulenter. Ved å få satt konflikthåndtering i system, og utvikle et slikt konsept, håper
vi å legge bedre til rette for at konflikter kan løses
tidligere, ved at partene vet hvilken hjelp som finnes og hvor de kan henvende seg for bistand, sier
Stenberg. Et eget skjema er opprettet, slik at bistand til konflikthåndtering kan bestilles via Bedriftshelsetjenestens nettsider.
Kompetanse
Et konsept for konflikthåndtering innebærer også
utvikling av organisasjonens kompetanse på området. God konflikthåndtering forutsetter at det
er nøkkelpersoner som innehar kompetanse på
feltet.
– Ved å etablere et faglig nettverk for konflikthåndtering kan vi samle og utvikle kompetansen
internt. Vi har blant annet startet opplæring for
ledere, slik at alle ledere skal ha grunnkompetanse
i konflikthåndtering. Konflikthåndtering er også
en del av HMS grunnkurs, og alle enheter oppfordres til å jobbe aktivt med forebygging i form av
gode stillingsbeskrivelser, samspillsregler og lignende, forteller Sigrid Rui. Kompetanse på konflikthåndtering inneholder tre viktige elementer;
kunnskap om lov- og avtaleverk, konfliktferdigheter som å kjenne sin rolle og konfliktholdninger, altså personlige egenskaper, trygghet,
integritet og etisk forankring.
Konstruktivt
Forskning viser at et visst nivå av konflikter er
gunstig for arbeidsplassen og at alle er tjent med
å se på konflikter som noe som er naturlig og
positivt. Derimot er det slik at når konfliktene
blir mer intense at de blir negative for arbeidsplassen.
– Når konflikter får vokse, blir de skadelige
både for de involverte, arbeidsmiljøet og arbeidsplassen. Flere ansatte blir ofte involvert i
konflikten. Det stjeler tid, energi og ressurser,
sier de to rådgiverne. Ved å ta tak i konflikter
tidlig, og ha et godt system for å håndtere konfliktene, kan konflikter imidlertid bidra til endring og utvikling i positiv retning.
– Dersom konflikter håndteres på riktig måte
kan de i mange tilfeller være kilder for læring,
tettere relasjoner og nye måter å tenke på, til det
beste for alle, sier Stenberg.
Side 13
si
| magasinet 3/2015
Styr følelsene:
Jan Atle Andersen jobber med
å bli kvitt de vonde følelsene
ved en uenighet.
Seminar om arbeidsmiljø:
Lar du deg
krenke?
Ta ansvar for dine følelser og reaksjoner, og bli kvitt de ubehagelige følelsene med tålmodighet
og vennlighet. Det rådet psykolog Jan Atle Andersen de rundt 60 ansatte som møtte opp til et
inspirerende foredrag om konfliktbehandling på arbeidsplassen den 27. mai.
Av: Janne Nevland
Andersen har over 30 års erfaring med konflikter
på arbeidsplasser i hele Skandinavia, og har sterke
meninger om hva som fungerer og ikke i slike situasjoner. Han ledet forsamlingen, som besto av ansatte
i anestesiavdelingen, operasjonsavdelingen med renholdere og sterilsentralen ved sykehuset på Hamar,
gjennom tre trivelige timer om et utrivelig tema. Det
resulterte i en blanding av latter og skyldfølelse blant
de i salen.
– Vi lever i et demokrati og har lov til å ha rare meninger. Ved en uenighet kan vi behandle hverandre
bra og med respekt, og kan være enige om å være
uenige. Det er dersom du lager en konflikt at det er
skummelt, mener Andersen. Han forklarer at det er
de ubehagelige følelsene ved en uenighet som er en
konflikts kjerne.
– Jeg hjelper dem med å bli kvitt de ubehagelige følelsene, ikke å få dem til å bli enige. Da er konflikten
løst, forklarer han.
Irriterer oss selv
Med enkle forklaringer tydeliggjorde Andersen at
det ikke finnes noe eller noen som kan irritere oss,
det er kun oss selv som kan la oss irritere av noe
eller noen.
– Problemet er ikke at du kaller meg en tosk.
Problemet er min reaksjon, min irritasjon. Jeg har
ansvar for mine følelser og reaksjoner. Det er ikke
du som gjør meg glad eller sint, det er jeg som gjør
meg glad eller sint. Slutter jeg å irritere meg er problemet løst. Noen ødelegger sine liv med bagateller,
mener han.
Side 14
si
| magasinet 3/2015
Svar med vennlighet
Når du møter noen som ikke har folkeskikk, så må
du ta vare på deg selv.
– De som blir krenket har ikke lært å ta vare på seg
selv, og behersker ikke følelsene sine, forteller Andersen. Har du et godt selvbilde og respekterer deg
selv, så blir du ikke krenket. Han påstår at vennlighet
fungerer bedre enn uvennlighet i alle situasjoner.
– Ved å svare på uhøflighet med vennlighet og respekt, tar du ansvar for egne følelser. Dessuten er det
ikke gøy å fornærme noen som ikke blir fornærmet,
forteller Andersen. Han vil ikke at du skal la andre
bestemme hva du skal føle. Da bestemmer de over
ditt liv. En naturlig reaksjon er ofte innøvde, gamle
reflekser og mønstre. Ifølge Andersen går det an å
lære seg å reagere annerledes og øve seg på tålmodighet.
– Praktiser på deg selv ved å ikke la det andre sier
provosere deg. Se for deg det som kan komme til å
skje, så kommer det ikke så overraskende på deg, og
da blir du ikke så provosert når det skjer, råder Andersen.
Løse konflikt
For å løse en konflikt skal partene møte hverandre og
snakke med hverandre med vennlighet.
– Si hva du ønsker eller trenger fra vedkommende,
i stedet for å anklage, råder Andersen, og forklarer
at det ikke er innholdet i uenigheten som ødelegger,
men måten det blir framstilt på.
– Med vennlighet og respekt kan du si rakkeren til
hvem som helst, mener han.
Mestringskurs for ungdom:
Vil etablere ungdomsråd
I samarbeid med Lærings- og mestringssenteret
har Barne- og ungdomsavdelingen ved
sykehuset på Lillehammer gjennomført kurs
for ungdom som er og har vært pasienter i
sykehus. Målet er å få etablert et ungdomsråd
på permanent basis.
Barneombudet anbefaler at alle helseforetak oppretter ungdomsråd for å sikre medvirkning for ungdom,
og for å sikre gode overganger fra barne- til voksenpasient.
Engasjerte
Under kurskveldene på Lillehammer deltok et titalls ungdommer, og viste stort engasjement. Seksjonsoverlege ved Barne- og ungdomsavdelingen
på Lillehammer, Anne Kirsti Høgåsen, mener dette
engasjementet er viktig.
– Det er viktig at fagmiljøene i sykehusene lar ungdommene definere sine ønsker og behov, slik at vi
kan legge til rette for å møte denne pasientgruppen
på best mulig måte, sier hun. En utfordring mange
ungdommer peker på er overgangen fra ung til voksen pasient.
– Det er en utfordrende overgang mellom barneog ungdomsmedisin og voksenmedisin, og det er
viktig å forberede ungdommen på at de skal ta kontroll over sitt eget liv, sier Høgåsen.
Lillehammer denne våren har brukt tiden på å dele
erfaringer fra sine sykehusopphold. Kursene er arrangert på tvers av somatikk og psykiatri i Oppland.
De uttrykte glede over initiativet, og syns det er positivt at sykehuset ønsker å utnytte deres kompetanse
som pasienter. Nestleder i ungdomsrådet på A-hus,
Stian Hoff Berg, var også til stede på en av kurskveldene for å informere om hvordan de har etablert seg,
og hvordan de jobber aktivt for å påvirke eget sykehustilbud. Da han ble spurt om å delta med å etablere
ungdomsrådet satte han kun en betingelse.
– Det var at et slikt ungdomsråd ikke skulle være et
«supperåd», fortalte han.
Både viktig og nyttig
Divisjonsdirektør ved sykehuset på Lillehammer,
Rolf Kulstad, benyttet anledningen på en av kurskveldene til å uttrykke glede over ungdommenes engasjement.
– Dere sitter på kunnskap og erfaringer som er
viktige når vi skal utvikle ungdomsmedisin for framtiden, sa han. Han viste til at sykehusene allerede har
etablerte Brukerutvalg, som skal tale alle pasienters
sak i utvikling av sykehustilbud, men mente at et
ungdomsråd vil være et viktig supplement til disse.
– Når vi ser hvordan Brukerutvalgene er sammensatt, så er ikke de yngste akkurat i flertall, så et eget
ungdomsråd er et sunt tilskudd til brukerstemmene,
sa han.
Involvering
LMS-koordinator Berit Gallefoss Denstad sier at pasient- og pårørendopplæring er en viktig oppgave for
sykehuset.
– Dette er faktisk en av sykehusets fire hovedoppgaver. Brukermedvirkning og pasientens rett til informasjon og kunne medvirke i egen behandling er
en lovpålagt rettighet og oppgave. Dette er et viktig
område for pasienter og helsepersonell å engasjere
seg mer i tiden fremover gjennom utviklingen av
helsetjenester.
Hun er også glad for at helsepersonell på tvers av
avdelingene viser et stort og inspirerende engasjement for å få etablert et ungdomsråd.
Deler erfaringer
De frammøtte ungdommene på mestringskursene på
Side 15
si
| magasinet 3/2015
Av: Line Fuglehaug
Rådgivere: Det var godt oppmøte
på kurskveldene Barne- og
ungdomsavdelingen ved sykehuset
på Lillehammer i samarbeid med
Lærings- og mestringssenteret
arrangerte for ungdom.
Divisjonsdirektør Rolf Kulstad roste
engasjementet.
Reisebrev:
«Norsk» sykehus karrer
Midt i det norsk-amerikanske miljøet i Wisconsin i USA har generøse givere,
ukuelig lokal patriotisme og pågangsmot mot alle odds sikret drift av et lite,
men populært sykehus i Stoughton.

Norske aner: Legen Michael
Iverson, med sine helnorske
aner, grunnla Stoughton
Surgical Hospital i 1904.
Side 16
si
| magasinet 3/2015
seg fast
Side 17
si
| magasinet 3/2015
Skårer høyt: Direktør for økonomi og kommunikasjon ved
Stoughton Hospital, Laura Mays, forteller at sykehuset skårer høyt
på kvalitetsmålinger og andre parametere.
Direktør: Administrerende direktør og styreleder ved Stoughton
Hospital, Terrence J. Brenny, har gjennomført omfattende
oppgraderinger ved sykehuset de senere årene.
Av: Torvild Sveen
Sykehuset startet i 1904 da den amerikanske
doktoren Michael Iverson, med sine helnorske
aner, grunnla Stoughton Surgical Hospital i
1904. Han var etterkommer av norske emigranter, som i tiden fra 1846 til 1910 kom i hopetall
til Stoughton-området. Fra Gjøvik-områdene
Vardal, Biri og Snertingdal kom det mer enn
8.000 personer hit i utvandringstiden. Ofte
var Stoughton og Koshkonong-området første
stoppested, før de vandret videre til områdene i
Nord- og Sør-Dakota.
Store donasjoner
Dr. Iverson hadde tro på at det ville bli gitt mer
personlig omsorg i et mindre sykehus, og nå,
mer enn 110 år senere, er nettopp denne tanken
den rådende filosofien. Sykehuset teller i dag 35
senger, 18 medisinske senger, fire akuttsenger
og ti geriatriske/psykiatriske senger. De siste
står ledige til ulike formål. Terrence J. Brenny
er dagens administrerende direktør og leder av
styret. Gjennom sin lederstil har han ledet sykehuset gjennom en rekke oppgraderinger de siste
årene. Det amerikanske sykehusvesenet er som
kjent basert på andre finansieringsmodeller enn
den norske. Takket være store donasjoner av
Side 18
si
| magasinet 3/2015
penger, har sykehuset vært i stand til å oppgradere både lokaler og utstyr. I 2000 ble det brukt
nærmere 40 millioner kroner for å sette i stand
en ny intensivavdeling, og i disse dager er man
på nytt i gang med å forbedre akuttmottaket, alt
takket være private givere og generøse bedrifter.
I 2007 ble nærmere 20 millioner kroner donert
for å skaffe sykehuset en MR-maskin og annen
bildediagnostikk som mammografi og lignende.
Den siste oppgraderingen i 2010 skjedde i form
av et nytt kjøkken og kafeteria samt et konferansesenter for ansatte som tar sin etterutdanning der. Alt dette ble gitt av stiftelsen Bryant
Foundation, som årlig donerer store summer til
Stoughton-samfunnet.
Stiller opp
Stoughton Hospital kaller seg i dag et uavhengig sykehus, men de klarer seg ikke helt uten
en form for tilknytning til andre. De er derfor
organisert som en del av SSM Health Care of
Wisconsin, som har 40 prosent av eierskapet.
– Vi har stort utbytte av dette partnerskapet,
for det gir oss tilgang på en del kompetanse som
vi ikke har selv, sier Laura Mays, direktør for
økonomi og kommunikasjon ved Stoughton
Personlig omsorg: Sykehusets
grunnleggende tanke er at de som
et lite sykehus kan gi mer personlig
omsorg for pasientene.
Hospital. Hun kan fortelle at på alle parametere de blir målt på, ligger sykehuset over nivået
både nasjonalt og regionalt. I 2014 behandlet de
2.267 pasienter i dagkirurgien, mens de tok i mot
19.951 pasienter som kom til akuttmottaket.
– Vi kan behandle svært mye her, men hjerteinfarkt, kreftbehandling og fødsler må man
til Madison for å få utført, sier Mays, som forteller at de også har ansvar for å følge opp folk
hjemme etter at de har vært til behandling. Det
resulterte i fjor i 13.700 hjemmebesøk. Stoughton-sykehuset har de senere år opplevd å slite
med å skaffe nok indremedisinere og kirurger,
men det finnes også lyspunkter. Blant de som
arbeider ved de to store sykehusene i Madison,
finner mange ut at de heller kan tenke seg å
jobbe ved det lille sykehuset i Stoughton.
Satser på helse
Terrence J. Brenny, forteller at de er dedikerte
til oppgaven med å forbedre helsen til lokalsamfunnet.
– Budsjettet vårt er på nærmere seks millioner dollar i måneden, altså om lag 540 millioner
kroner årlig. Vårt felles mål er å gi omsorg med
kvalitet, medfølelse og fremme velvære, sier han,
og legger til at de også er unike i den forstand at
de gir helsehjelp til folk som trenger det, uavhengig av om hvorvidt de har helseforsikring
eller ikke.
Nærmere 20 minutter unna, i Madison, ligger
to store sykehus som i mange år har vært konkurrenter om pasientenes gunst. Madison er hovedstad for staten Wisconsin, og der må man ha
gode forsikringer for å bli behandlet.
– Stoughton Hospital har fra 1904 vært forpliktet til å gi nødvendig helsehjelp til alle som
trenger det, uavhengig av deres evne til å betale.
Vi er også forpliktet til å forbedre helsen og velvære for Stoughton-samfunnet, sier Brenny.
I fjor var det 192 pasienter som fikk behandling ved sykehuset, uten at de var i stand til å
gjøre opp for seg. Det var en behandling som
ville kostet noe mer enn to millioner kroner,
som styret avskrev som tapte inntekter.
For øvrig er det en rekke pasienter som på
ulikt vis får en form for subsidiert behandling,
noe som gjør at de i fjor rapporterte at det var
mer enn 14,5 millioner kroner de ikke fikk betalt
for, eller fikk refundert fra andre kilder.
Side 19
si
| magasinet 3/2015
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
Ringsaker Blad • 30. april
Folk i Hedmark og Oppland er godt fornøyd med
Sykehuset Innlandet. Det viser omdømmeundersøkelsen Sentio Research Norge har gjort for Helse
Sør-Øst. Generelt oppsummerer Sentio Research
Norge undersøkelsen, som ble gjort i mars, slik:
– Dette er en svært god måling for Sykehuset
Innlandet og Diakonhjemmet, som oppnår de beste
resultatene på flere områder. Blant annet er respondentene spurt om hvor godt fornøyd de er med det
samlede sykehustilbudet der de bor. Her kommer
Sykehuset Innlandet og Oslo best ut, mens det er
mest misnøye i Sykehuset Østfolds område. Respondentene er også spurt om hvordan de oppfatter pasientbehandlingen ved sykehusene. Sykehuset
Innlandet oppnår et markant bedre resultat enn de
andre Helse Sør-Østsykehusene, mens Sykehuset
Østfold og Akershus universitetssykehus gjør det
dårligst. Også når det gjelder tillit kan Sykehuset
Innlandet notere seg for et meget godt resultat.
– Som sist skårer Sykehuset langt bedre enn de
andre, heter det i undersøkelsen.
systemet. Daglig leder Lars-Peter Torsten Karlsson
i Carestream Health beklager alle forsinkelsene, og
lover at systemet vil være i orden i løpet av september.
NRK • 5. mai
Ansatte ved røntgenavdelingene i Sykehuset Innlandet reagerer på at innføringen av moderne og
raskere IKT-løsning for bildediagnostikk er blitt
utsatt gang på gang. Første gangen skulle vært i februar 2014. Den siste oppstarten var satt til 22. mai i
år ved sykehuset i Hamar, deretter 2. juni ved sykehuset i Gjøvik. En prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet som jobber med testing har oppdaget flere
feil underveis, og har anbefalt at man ikke starter
før dette er rettet opp. Det er firmaet Carestream
Health som har gjort avtale med Helse Sør-Øst om
å innføre systemet RIS/PACS til en kostnad på 478
millioner kroner for perioden 2013-2017. Meningen er at Sykehuset Innlandet skal være først ute,
deretter skal andre avdelinger i Helse Sør-Øst få
NRK • 12. mai
Det er nå en måneds ventetid for slankeoperasjoner
ved sykehuset i Gjøvik, og pasienter kommer helt
fra Nord-Norge for å unngå køer. De siste årene
har det vært lange ventelister for å få slankeoperasjoner gjennom det offentlige helsevesenet, men
sykehuset på Gjøvik er et hederlig unntak. Trygve
Hveem (52) ble slankeoperert før jul. Hen mener
oppfølgingen før og etter inngrepet har gjort at han
klarer å holde på vekta.
– Se her, nå kan jeg bøye meg helt ned til bakken
for å knytte skolissene. Før måtte jeg ha foten oppå
en trapp eller lignende. Det har jo sammenheng
med magen, vet du. I fjor veide Trygve 140 kilo.
– Jeg fikk et tilbud via fastlegen og skjønte at nå
er det alvor. Egentlig innså jeg at nå er det deadline.
Side 20
si
| magasinet 3/2015
HA • 8. mai
Forsøksperioden for kommunalt diabetesteam er
utløpt, og Hamar og Ringsaker kommune har besluttet ikke å videreføre tilbudet i nåværende form.
Diabetesteamet har siden 2012 vært et forsøksprosjekt finansiert med statlige midler - som et tilbud
for diabetikere i Hamar og Ringsaker kommune.
To diabetessykepleiere har vært tilgjengelige to
dager per uke. Nylig ble det besluttet at dette prosjektet skal avsluttes. Forsøksprosjektet kommunalt
diabetesteam opphører dermed med virkning fra 1.
juli 2015. Hamar og Ringsaker kommune har prøvd
å få tilbudet inn i daglig drift, men det tilfredsstiller
ikke kravene til statlig refusjon gjennom HELFO,
og det er dermed ikke funnet rom for å finansiere
dette videre over kommunebudsjettene.
I løpet av tre år er nesten 600 pasienter blitt operert
for sykelig overvekt ved sykehuset i Gjøvik.
HA • 19. mai
Mattilsynet fant ingen verdens ting å sette fingeren
på under forrige ukes inspeksjon på Hamar sykehus.
– Veldig bra hygiene, sier Bente Fauske i Mattilsynet. Mattilsynet er vant til å finne mye rart når de
er ute på inspeksjon. Det er ikke helt uvanlig med
verken skitne kasseroller eller rå kyllinger gjenglemt på kjøkkenet. Ved Hamar sykehus kunne
derimot Mattilsynet konstatere at de ansatte hadde
absolutt alt på stell. I en fersk rapport, basert på en
inspeksjon forrige onsdag, skriver Mattilsynet at
det ikke ble funnet et eneste regelbrudd.
– Det er noen som får det til, og det er veldig
bra. Hygiene og gode rutiner er ekstra viktig når
man lager mat til pasienter som er særlig utsatt for
matbåren smitte, sier Mattilsynets regionsjef Bente
Fauske. Fauske forteller at den uanmeldte inspeksjonen viste god kunnskap og gjennomtenkte rutiner som fungerte godt i praksis.
GD • 20. mai
Månedlig behandler seksjonsoverlege Kristian
Holm ved Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer barn helt ned i 12 årsalderen som er
overtrent. Nå skal baksiden av barneidretten fram i
lyset, med hjelp fra Olympiatoppen. Historiene fra
sykehuset og tilfellene Erlend Slokvik i Olympiatoppen Innlandet ser ute i idretten, er bakgrunnen
for at de inviterer til idrettsmedisinsk temadag i Lillehammer neste lørdag, rettet mot utøvere, foreldre
og trenere.
Legene mener de økende tilfellene av unge preget
av overtrening og belastningsskader skyldes mangel
på styring og bevissthet fra både foreldre og trenere.
– Det klassiske eksempelet er at barn og unge blir
henvist til sykehuset etter at de ikke har prestert så
godt som foreldre og trenere forventer. De vil ha
svar på hva som er galt og søker medisinske årsaker,
for eksempel kyssesyke eller virus. Svaret er i de
fleste tilfellene enkelt: Ensidig og spesifikk trening
og i så store mengder at bein eller armer ikke lenger
tåler belastningen. Noen må ta pause i ett år. Mange
av dem kommer aldri tilbake i organisert idrett, sier
Holm. Han anslår at han behandler én til to pasienter i måneden og ser problemet som økende.
HA • 21. mai
Hamar sykehus har avviklet en ulovlig parkeringsplass, men har allerede søkt om å få den tilbake.
De ansatte ved Sagatun barnehage håper derimot
at bilene blir borte permanent.
13. februar omtalte HA hvordan Hamar sykehus hadde anlagt en ulovlig parkeringsplass for
rundt 50 biler på baksiden av sykehuset, helt uten
å ha søkt kommunen om tillatelse.
Ansatte og foreldre tilknyttet Sagatun barnehage, som er nærmeste nabo til parkeringsplassen,
reagerte i vinter på stadig økende trafikk forbi barnehagen. Kommunen tok umiddelbart grep ved å
kreve at parkeringsplassen ble fjernet og gjort om
til grøntareal innen 1. mai. Sykehuset fikk samtidig anledning til å beholde seks parkeringsplasser
forbeholdt egne ansatte. Driftssjef ved Hamar sykehus Arne Windju bekrefter at den store p-plassen ble fjernet innen fristen etter at sykehuset fikk
skriftlig pålegg fra kommunen. Hanforteller at
sykehuset har levert en formell søknad om å få tilbake deler av parkeringsplassen.
GD • 21. mai
HiL-forsker Kerstin Söderström presenterte
torsdag novellefilmen «Linnea», om barn som
lever med rusavhengige foreldre, basert på egen
forskning. Organisasjonen Barn Av Rusmisbrukere, Sykehuset Innlandet, HiL og det lokale produksjonsselskapet Filmmakeriet har fått 800.000
kroner av Helse- og omsorgskomiteen, øremerket
til formålet.
Novellefilmen «Linnea», er ifølge Söderström
en utradisjonell formidling av vitenskapelig arbeid. Filmen følger en ung mor som sliter med
rusproblemer, og en bekymret nabo.
– Hvordan skiller denne filmen seg fra alle andre
filmer som baserer seg på en sann historie?
– En filmmaker kunne ha laget en slik film,
men forskjellen er at denne filmen er laget med
en hensikt. Vi vil vise fram dilemmaer og nyanser
rundt temaet barn som er utsatt for rusavhengige
foreldre. Et av formålene er å starte en diskusjon
om hva vi kan gjøre for å hjelpe dem, forklarer
Söderström.
Side 21
si
| magasinet 3/2015
Pris til Kongsvinger:
Hedret for
tilrettelegging
Av: Line Fuglehaug
Hedret: Sykehuset på Kongsvinger ble tildelt tilretteleggingsprisen. Dag Helle fra Forbundet
for Kjemisk Miljøintoleranse overrakte divisjonsdirektør Dagny Sjaatil diplom og silkeblomster,
helt uten lukt.
Sykehuset på Kongsvinger har lagt ned et
grundig arbeid for å beskytte pasienter som er
ekstremt overfølsomme for kjemiske stoffer.
Nylig ble sykehuset tildelt Tilretteleggingsprisen for dette arbeidet.
Det er Forbundet for Kjemisk Miljøintoleranse
som står bak prisen, som ble tildelt divisjonsdirektør ved divisjon Kongsvinger under en markering
onsdag 29. april.
Tiltak
I begrunnelsen for prisen ble det lagt vekt på at
sykehuset har innført en rekke tiltak for å hindre
at personer skal utsettes for elementer som kan forverre allergiske plager eller overfølsomhet. Blant
annet har sykehuset et røykfritt og parfymefritt
miljø, det er innført forbud mot ekte blomster og de
ansatte bestreber å finne ekstraordinære løsninger
for pasienter med spesielle utfordringer og behov.
Mer å feire
– Sykehuset på Kongsvinger har strukket seg
langt for å finne gode løsninger og legge til rette for
at pasienter ikke skal få plager som følge av overfølsomhet for lukt og annet. De har vist at mye kan
gjøres med enkle tiltak, og har vilje til å påvirke, sa
Dag Helle fra forbundet under tildelingen.
Holdninger
Sykehuset på Kongsvinger har tidligere fått kritikk
for dårlig luft i akuttmottaket. Dag Helle har selv
fått erfare dette som pasient ved sykehuset.
– Dette handler ofte om bygningstekniske ting,
men Kongsvinger skiller seg ut ved at både ledelse
og ansatte viser forståelse for de plager enkelte får,
og tilrettelegger på beste måte, sier han, og legger til
at holdningen til problemstillingen er avgjørende.
Han håper prisen kan stimulere til at flere norske
sykehus kan ha fokus på problemet.
– Mange er ikke klar over hvor utfordrende dette
kan være for dem som er hardt rammet av overfølsomhet for ulike stoffer. Det å møte forståelse har
stor betydning, sier Helle.
Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil takket for
oppmerksomheten under prisutdelingen, og ga
lovnader om at de vil fortsette arbeidet med å ha
fokus på disse områdene, og legge til rette så godt
det lar seg gjøre for disse pasientene.
Sykehuset på Kongsvinger har hatt utfordringer
knyttet til økonomi og i fjor lovet administrerende
direktør kake til de ansatte dersom divisjonen
klarte å oppnå drift i balanse. Det målet ble nådd
i 2014.
– Jeg er svært tilfreds med den innsatsen som er
lagt ned på Kongsvinger for å nå dette målet. Jeg
registrerer også at sykehuset på Kongsvinger har
Bra jobba: 13. mai kunne de
ansatte på Kongsvinger nyte
kake til kaffen i kantina som takk
for ekstra god innsats.
gode resultater på de faglige parameterne de blir
målt på, sier administrerende direktør Morten
Lang-Ree.
Side 22
si
| magasinet 3/2015
KJEMISK MILJØINTOLERANSE
n
n
n
n
K ronisk lidelse som medfører overfølsomhet for mange
kjemiske stoffer.
K an gi pusteproblemer, utmattelse, mage-/tarmproblemer, svimmelhet, smerter eller kvalme.
K an utløses av hverdagskjemikalier som parfymer,
såper, skyllemidler og lignende.
ntas at nærmere to prosent av befolkningen er
A
rammet av kjemisk miljøintoleranse i ulike grader.
Hedret:
Fikk pris for simuleringsarbeid
Terje Ødegården er tildelt årets sykepleierpris i Oppland for sin innsats knyttet til
Av: Line Fuglehaug
Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik. Ødegården er ansatt i 20 prosent stilling i divisjon
Prehospitale tjenster, der han blant annet arbeider med legemiddelopplæring og sertifisering
for ambulansepersonell, samt kvalitets- og forskningsregistre.
– Det var overraskende og hyggelig å få sykepleierprisen i Oppland for 2015. Jeg kunne delt denne
med mange ildsjeler på avdelingen, sier Terje Ødegården.
Ved Høgskolen på Gjøvik jobber Terje Ødegården ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie.
Siden 2002 har avdelingen hatt simulering som satsingsområde. Ødegården har vært og er en viktig
ressurs for oppbyggingen og utviklingen av Simuleringssenteret.
Studenter ved helseutdanningene er de som
bruker Simuleringssenteret mest, i tillegg kjører
Simuleringssenteret kurs for sykepleiere, leger,
studenter, ambulanse- og redningspersonell. Ødegården sier sykepleierprisen er motiverende for
videre arbeid innen utdanning og kompetanseheving, som han anser som svært viktig.
– I simulering er kunnskap, ferdigheter, holdninger, og etiske refleksjoner mulige ingredienser.
I løpet av de siste årene har vi utviklet et godt og
tett samarbeid med både spesialisthelsetjenesten,
kommunehelsetjenesten og den prehospitale tjenesten, og skapt engasjement for simulering, noe
jeg er veldig fornøyd med, sier Ødegården.
Prisvinner: Terje Ødegården er tildelt sykepleierprisen i Oppland for sitt arbeid med oppbyggingen og utviklingen av Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik
Publikasjonspris til SI-forsker
Forsker og hudlege Florence Dalgard, som er tilknyttet ROP-tjenesten, er tildelt publikasjonsprisen 2014 fra Norsk forening for dermatologi og venerologi.
Dalgard fikk prisen for artikkelen The Psychological Burden of Skin Diseases: A Cross-Sectional Multicenter Study among Dermatological Out-Patients in 13 European Countries.
Artikkelen er publisert i Journal of Investigative Dermatology.
Dalgard har undersøkt sammenhengen mellom depresjon, angst og suicidalitet og ulike
hudsykdommer. Undersøkelsen har samlet data fra 13 europeiske land. Resultatene viser
blant annet at 10 prosent av pasienter med hudsykdom også har en klinisk depresjon,
17 prosent lider av angst, mens 12 prosent har selvmordstanker. Forskerne mener de
Pris for artikkel: Florence Dalgard fikk publikasjonsprisen 2014 fra Norsk forening for dermatologi og venerologi.
psykiske plagene er en stor tilleggsbelastning ved hudsykdom, og at det bør ha implikasjoner for praksis.
Side 23
si
| magasinet 3/2015
Elverum:
Arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet
Sykehuset Innlandet deler hvert år ut en intern arbeidsmiljøpris for å stimulere og belønne de som
gjør en spesiell innsats for arbeidsmiljø og eventuelt sykefraværsreduksjon. Arbeidsmiljøprisen
for 2014 tildeles Pasienthotellet på SI Elverum.
Pris for godt arbeidsmiljø: Avdelingssjef Ellen Beate Gundersen tok i
mot prisen på vegne av Pasienthotellet på Elverum. Her er hun sammen
med juryen og administrerende direktør. Fra venstre: Dagny Sjaatil,
Wenche Hansen, Liv Haugli, Bjørn
Egil Skar, Ellen Beate Gundersen,
Morten Lang-Ree og Leif Ole Bach.
Av: Janne Nevland
Valget om å tildele årets arbeidsmiljøpris til Pasienthotellet på SI Elverum var enstemmig.​
– Det gjøres mye bra arbeid i Sykehuset
Innlandet, og det er ingen tvil om at Pasienthotellet på Elverum er en verdig vinner av arbeidsmiljøprisen. Arbeidsmiljøprisen er en honnør
for godt arbeid, sa administrerende direktør
Morten Lang-Ree, som delte ut prisen. Prisen,
som består av et diplom og 50 000 kr, ble utdelt
i Brumunddal under arbeidsmiljødagen 8. mai.
Godt arb​​​eidsmiljø
Juryen begrunner valget med at samarbeidet mellom leder, tillitsvalgte, vernetjenesten
og ansatte ved Pasienthotellet på Elverum har
hatt fokus på å skape og opprettholde et godt
arbeidsmiljø gjennom aktivt forbedringsarbeid og evaluering. Pasienthotellet har helt
fra starten hatt som motto å ta det beste fra
hotell og det beste fra sykehus. I arbeidet er
utgangspunktet visjonen «Kvalitet, service og
det friske i enhver gjest». Gjennom dette skal
Side 24
si
| magasinet 3/2015
oppholdet oppleves som «bedre enn forventet».
Pasienthotellet har en såkalt ønsketurnus som
påvirker arbeidsmiljøet positivt ved at det gir
en turnus som blir det beste både for Pasienthotellet og privatlivet. Pasienthotellet har i tillegg vært aktive i forhold til arbeidsutprøving
gjennom NAV og fått gode tilbakemeldinger.
Det arrangeres også flere sosiale sammenkomster for de ansatte i avdelingen.
Det gode arbeidsmiljøet viser seg også i lavt
sykefravær og liten turnover, hvor det kun er
tre medarbeidere som har byttet jobb i løpet av
de syv siste årene.
Kontinuerlig in​nsats
Juryen har gjennomgått seks innkomne forslag
og vurdert disse ut fra en rekke forhold, deriblant medarbeiderundersøkelsen Ta Pulsen.​
– Et overordnet kriterium for tildeling av prisen er at det må være et samarbeidstiltak eller
et partssammensatt arbeid mellom leder og
medarbeider og at tiltakene har overførings-
Intern arbeidsmiljøpris
2014
Nytt aktivitetstilbud:
} Sykehuset Innlandet har besluttet
årlig å dele ut en intern arbeidsmi
ljøpris for
å stimulere til, eller belønne, de
som gjør en kontinuerlig innsats
med bred
involvering i forhold til systemati
sk, målrettet arbeid over tid. Prisvinner
en skal
virke som et forbilde og være en
inspirator som andre kan lære av.
} Arbeidsmiljøprisen på kr.
50.000 tildeles
for 2014:
Pasienthotellet, SI Elverum
} Samarbeidet mellom leder, tillitsvalgt
e, vernetjenesten og ansatte ved
Pasienthotellet Elverum har hatt
fokus på å skape og opprettholde
et godt
arbeidsmiljø gjennom aktivt forbedring
sarbeid og evaluering av sitt arbeidsmiljø. I arbeidet er utgangspunktet
visjonen ”Kvalitet, service og det
friske
i enhver gjest”.
Signatur
Signatur
verdi til andre. Det må gjøres en kontinuerlig
innsats med bred involvering i forhold til systematisk, målrettet arbeid over tid, forklarer leder
av juryen Bjørn Egil Skar, som er avdelingssjef
i HMS-avdelingen. Pasienthotellet har 35 senger fordelt på 20 rom, og tilbyr hotellopphold
for pasienter med behov for sykehustilknyttet
pleie og behandling, men som ikke behøver sengepostens overvåking, stell og pleie. Hotellet
har også pårørende som overnatter, og gjester
som skal til behandling eller undersøkelse og har
lang reisevei. Hotellet har 19 ansatte fordelt på
11 stillingshjemler og brukes av alle avdelinger
på Elverum.
– Vi er stolte og ydmyke over prisen vi har
fått, sier avdelingssjef Ellen Beate Gundersen,
som takket for prisen med en tale i diktform.
Juryen
LIV HAUGLI, foretakstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund
WENCHE HANSEN, foretakstillitsvalgt i Fagforbundet
Frisbeegolf på Sanderud
Til tross for regn og ruskevær var det stort oppmøte da det ble invitert
til åpning av frisbeegolfbane på Sanderud nylig. Med sju kurver spredt
over hele sykehusets område har Sanderud dermed fått på plass et nytt
spennende aktivitetstilbud.
Frisbeegolf er en voksende sport både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet
er det samme som i tradisjonell golf, men ballen er byttet ut med frisbee og
hullet med en metallkurv.
For alle
Sanderud er kjent for å ha en rekke aktivitetstilbud for pasientene, både på
eksterne arenaer og internt på Sanderud. I nærområdet er det blant annet et
turområde med gapahuk, tursti med quiz som premieres hver uke, og andre
innen- og utendørs aktiviteter.
– Vi har imidlertid lenge hatt et ønske om å få på plass et tilbud «utenfør
døra» for de som ikke er motivert for å gå tur, og noe man kan gjøre uten å
planlegge eller bruke tid på reise til og fra, sier Line Merete Libak, som jobber
med kultur og helsefremmende arbeid på Sanderud. De har også fått på plass
en ordning med sykkelutlån på Blaarud.
Spleiselag
Frisbeegolfbanen er finansiert som et spleiselag mellom ulike avdelinger på
Sanderud. Hver kurv koster 4.000 kroner.
– I tillegg kommer noen utgifter til sement og lignende, mens monteringen
og støpingen er utført av Bakkelaget her på Sanderud, forteller Libak. Hun
legger til at det var BUP som kom med ideen om å få på plass et slikt tilbud i
fjor sommer, så planleggingen og gjennomføringen har gått raskt.
– Vi er veldig fornøyde med å ha fått dette til. Aktivitet er viktig både for
Av: Line Fuglehaug
den fysiske og psykiske helsen, sier Libak.
LEIF OLE BACH, foretakshovedverneombud
DAGNY SJAATIL, divisjonsdirektør SI Kongsvinger
ØYSTEIN HØISVEEN, HR-sjef
BJØRN EGIL SKAR, avdelingssjef HMS-avdelingen​
Seks kandidater konkurrerte:
• Anestesiavdelingen, Lillehammer
• Avdelingen for medisinsk biokjemi, Elverum
• E rgoterapi, fysioterapi og sosionomtjenesten,
Kongsvinger
• Pasienthotellet, Elverum
• Rusmiddelteamet, DPS Lillehammer
• SI AKTIV
Nyvinning: Leder av Hamar Frisbeeklubb, Rune Sveum (midten) ga leksjoner i teknikk under åpningen. Line
Merete Libak (f.v) lot Bjørn Helge Hoelstad fra Bakkelaget, avdelingssjef BUP døgn, Hallgeir Lange og avdelingssjef for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sylvi Nes ta de første kastene.
Side 25
si
| magasinet 3/2015
Nasjonal pilot:
Første samling for lederkandidatene
21. mai samlet 17 lederkandidater i Sykehuset Innlandet seg til oppstartsamling for pilotprosjektet «Veien til ledelse - ledermobilisering». Sykehuset Innlandet er et av fire helseforetak i Norge som er med i piloten.
Av: Janne Nevland
Vil rekruttere ledere: Veilederne
Mari Fodstad (t.v.), Anita Standal og
Ragnhild Wulfsberg har tro på at de
som har vært med i programmet vil
være mer klar for å være leder enn
de som ikke har.
– Vi er med i en pilot for et prosjekt i regi av nasjonal ledelsesutvikling, som har til hensikt å få frem
flere ansatte som velger ledelse som karrierevei,
forteller Anita Standal. Hun er spesialrådgiver for
organisasjons-, leder- og medarbeiderutvikling i
Sykehuset Innlandet, og har både rollen som lokal
prosjektleder og v​ eileder for kandidatene. Sto​​​​​rt behov
– God ledelse er viktig for at vi skal levere tjenester
med god kvalitet. I tillegg er det viktig for å rekruttere og beholde medarbeiderne våre, mener Standal.
Hun forklarer at det er et stort behov for nye ledere
i Sykehuset Innlandet. 20 prosent av de over 400
lederne er over 60 år, og vil i årene som kommer gå
av med pensjon.
– Det er i snitt fem søkere per lederstilling som
utlyses, og det er for lite. Det vi ønsker med prosjektet er å skape lyst og vilje til å bli leder, slik at vi
har flere kompetente og motiverte søkere til lederstillinger. Vi ønsker at det skal være mer attraktivt
å være leder innen helse, forklarer Standal. Veilederne har tro på at de som har vært med i program-
met vil være mer klar for å være leder enn de som
ikke har, og tydeliggjør at det ikke automatisk vil
stå lederjobber klare til lederkandidatene når programmet er ferdig. – Den dagen kandidatene blir spurt om å ta en
lederrolle, så har de mer i ryggsekken og vet bedre
hva det innebærer å ta på seg en slik rolle, mener
Standal.
Flere aktuelle kan​didater
Utvalget av lederkandidater ble avgrenset til divisjon Tynset, akuttmedisinsk avdeling på Gjøvik,
akuttmedisinsk avdeling på Elverum-Hamar, divisjon Medisinsk service og divisjon Prehospitale
tjenester på Tynset. – Det var mange engasjerte avdelingsledere som
ville sende flere gode kandidater til programmet,
men dessverre var det ikke kapasitet til å ta med alle
i piloten, sier Standal.
Oppstarts​amling
Oppstartsamlingen i Brumunddal ga lederkandidatene en introduksjon til ledermobiliseringsprogrammet. Hensikten med samlingen var å skape økt
forståelse for programmet, avstemme forventninger
mellom deltakere og foretak og skape økt nysgjerrighet på ledelse hos deltakerne.​Programmet tilbyr
lederkandidatene muligheten til å utforske og reflektere over hva det innebærer å være leder, og bli
bedre kjent med seg selv når det gjelder styrker og
utviklingsområder med tanke på ledelse. – I tillegg får kandidatene bygge nettverk med
andre lederkandidater og møte noen av Sykehuset
Innlandets mange dyktige ledere og bli kjent med
deres ledelsesutfordringer. De får se foretakets virksomhet fra et ledelsesperspektiv, noe som er nyttig
selv om de ikke skulle gå inn i en lederrolle, mener
Standal.​
Skygget leder
Etter oppstartsamlingen var det å «skygge» en leder
Side 26
si
| magasinet 3/2015
neste punkt for lederkandidatene i ledermobiliseringsprogrammet. Hver lederkandidat fikk følge en
leder gjennom en arbeidsdag.
En av lederkandidatene er Toril Nyhus, som er
sykepleier i Overvåking, mottak og legevakt på
Tynset. Hun forteller at hun ble tatt godt i mot av
Brit Blystad Solbu, avdelingssykepleier Medisinsk
sengepost, da hun kom for å skygge henne som
leder 26. mai.
– Først var jeg med ute i avdelingen på rapport,
og så var det administrative oppgaver etterpå. Jeg
fikk et innblikk i en leders hverdag, hvor ingen dag
er lik. Man vet ikke hva som venter når man kommer på jobb. Det ga mersmak, sier Nyhus.
Lederkandidater: 17 kandidater
er med i ledermobiliseringsprogrammet i Sykehuset Innlandet. I
bakgrunnen ser vi en ordsky med
ord de forbinder med god ledelse.
Å være leder
Ta ansvar, skap grunnlag for andres suksess, ha et positivt
menneskesyn og vis handlekraft. Det er administrerende
direktør Morten Lang-Rees fire ledelsesknagger som han
legger til grunn i sitt arbeid. Han synes det er viktig å være
klar over at en lederjobb kan være krevende, men synes
også det er veldig givende.
– Ledelse er å frembringe resultater gjennom andre, og å
ta ansvar - for alt. Å ta ansvar er noe av det mest krevende
med å være leder, og det er også noe av det som skiller
gode og dårlige ledere. Å håndtere situasjoner på en god
måte er det jobben vår går ut på. Det som ofte forventes
av ledere er det vi egentlig forventer av alle, mener Lang-
Interessant vinkling
En annen lederkandidat er klinikkingeniør GlennErik Wold ved Medisinsk teknologi på Gjøvik.
Han skygget avdelingsleder Medisinsk teknologi,
Dag Søgaard, under avdelingsmøtet i Elverum den.
27. mai. Wold er tillitsvalgt og har vært med på
møter før. Han synes det var en interessant vinkling
å observere lederrollen.
– Det var interessant å se hvordan avdelingslederen styrte møtet for å komme i havn med saker
innen frister, hvordan han fordelte oppgaver, sørget
for at alle ble hørt og støttet seg på de andre i faglige
spørsmål. Ledere har ofte flere hensyn å ta enn det
vi ser som ansatt, mener Wold. Han syns at prosjektet med ledermobilisering er en fin mulighet til
å teste ut om ledelse er noe for ham.
– Måten prosjektet er lagt opp på, gjør at jeg kan
få innblikk i virkelig ledelse, uten faktisk å være
leder, sier Wold.
Ree. Han synes det er et privilegium å være leder.
– En leder står først i køen, har innflytelse og høyere lønn.
Det å være leder er ingen plikt, men et valg, forklarer
han, og sier at han aldri har angret på å ta jobben som
Gruppearbeid: Refleksjonsgruppen på Tynset i diskusjon under
oppstartsamlingen.
administrerende direktør.
Side 27
si
| magasinet 3/2015
Disputerte: Overlege ved kirurgisk
avdeling på Lillehammer, Greger
Lønne, forsvarte 21. april sin avhandling for graden ph.d. Her med 1.
opponent, professor Helena Brisby
fra Gøteborgs Universitet.
Flere disputaser:
Nye doktorgrader i Sykehuset Innlandet
Overlege ved kirurgisk avdeling på Lillehammer, Greger Lønne, forsvarte 21. april sin avhandling
for graden ph.d. med tema diagnostikk og behandling av pasienter med lumbal spinal stenose.
Av: Line Fuglehaug
Lumbal spinal stenose er den vanligste årsaken til
ryggkirurgiske inngrep hos eldre. Studien sammenlikner to ulike operasjonsmetoder for lumbal
spinal stenose og har fokus på MR-diagnostikk,
klinisk effekt og helseøkonomiske analyser.
Utvikling
Den medisinske og teknologiske utviklingen har
bedret mulighetene for diagnostikk og behandling
av denne pasientgruppen. Bildediagnostikk har
endret seg fra røntgen, via CT-undersøkelse til
MR, som brukes mest i dag.
– De siste par tiår har behandlingen endret seg
fra større åpen laminektomi, altså kirurgisk fjerning av en eller flere virvelbuer i ryggraden slik
at man kan komme til ryggkanalen bakfra, til kirurgiske teknikker som reduserer størrelsen på det
kirurgiske inngrepet og kan karakteriseres som mini-invasive metoder, forteller Lønne. I studien har
Side 28
si
| magasinet 3/2015
han sammenlignet de to sistnevnte metodene, det
mini-invasiv dekompresjon, som er mest brukt og
den nyeste behandlingsmetoden, ekspanderende
interspinøst implantat, såkalt X-stop. X-stop representerer et nytt prinsipp innen behandling av
spinal stenose. Metoden består i å sette inn et implantat mellom ryggtaggene på det aktuelle stenostiske nivå for å øke avstanden mellom ryggtaggene.
– Vi ønsket å vurdere de preoperative MR-bildene,
samt å finne ut hvilken metode som ga best effekt
og å gjøre en helseøkonomisk sammenlikning to år
etter behandling, sier Lønne.
Studien
96 pasienter i alderen 50 til 85 år ble inkludert i
studien. Den første studien sammenliknet to ulike
måter å vurdere graden av lumbal spinal stenose
utfra MR-bilder, arealmåling og morfologisk gradering.
Kronisk utmattelsessyndrom hos unge
Overlege ved barne- og ungdomsavdelingen på Lille-
talet gjennomførte han med dette utgangspunktet en stor studie
hammer, cand.med. Dag Sulheim, forsvarte 17. april
som inkluderte 120 ungdommer med CFS/ME. Pasientene fikk be-
sin avhandling for graden ph.d. med tema kronisk utmattelsessyndrom hos ungdom.
handling med legemiddelet Klonidin eller placebo (juksemedisin) i
åtte uker, og ble fulgt opp i 30 uker. Klonidin ga imidlertid ingen
bedring av verken fysisk funksjonsnivå, arbeidsminne, svimmelhetsplager eller utmattelse.
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) i barne- og ungdomsalderen
– En mulig tolkning av dette er at den økte aktiviteten i det
medfører betydelig skolefravær og redusert sosial omgang med
sympatiske nervesystemet er en hensiktsmessig respons i pasien-
jevnaldrende, i tillegg til omfattende symptomer som søvnforstyr-
tens situasjon, ifølge Sulheim. Ved inngangen til studien ble de
relser og nedsatt toleranse for fysisk og kognitiv belastning.
120 ungdommene med diagnosen CFS/ME sammenlignet med
– Tidligere studier har vist at ungdom med CFS/ME har tegn på
en gruppe friske jevnaldrende. Pasientene skåret høyere i mål
økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, en del av kroppens
på angst og depresjon, de hadde høyere nivå av adrenalin og
ubevisste styringssystem. I to forstudier fant vi at pasientgruppen
betennelsesmålet CRP, men lavere urin-kortisol enn friske. Nev-
har høyere blodtrykk og puls enn friske jevnaldrende og at det var
ropsykologiske tester viste at ungdom med CFS/ME har betyde-
tidssammenfall mellom spontan bedring av utmattelse og norma-
lige problemer innenfor kognitive funksjoner som arbeidsminne,
lisering av aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Dette tyder
tempo og innlæring, men at angst og depresjonssymptomer ikke
på at pasientene har en pågående endret stressrespons, forteller
forklarer disse problemene.
Sulheim. Sammen med cand.med. Even Fagermoen ved Rikshospi-
– Vi fant at det var god samstemmighet mellom
metodene vurdert av to uavhengige radiologer,
og at begge metodene kan brukes til å vurdere
lumbal spinal stenose på MR-bilder. Den andre
studien viste at begge operasjonsmetodene ga signifikant bedring av symptomer ved alle målinger
fra 6 uker til 2 år etter operasjon.
– Det var ingen signifikante forskjeller i symptomer mellom metodene på noe måletidspunkt,
men en foreløpig analyse midtveis i studien viste
signifikant flere reoperasjoner i X-stop-gruppen. Risikoen for preoperative komplikasjoner
var like høy i begge gruppene, men det var mer
alvorlige komplikasjoner i mini-invasiv dekompresjonsgruppen.
Rus og avhengighet
Henning Pettersen (bildet) ved Nasjonalt kompetansesenter ROP disputerte
8. mai med sin avhandling om erfaringer med rusmiddelbruk og oppsøkende behandling hos personer med psykoselidelse.
– Det er en stor grad av selvmedisinering med cannabis, amfetamin og alkohol
blant mennesker med alvorlig psykisk sykdom. De bruker rusmidler bevisst for å
dempe symptomer på sykdommen, men må få behandling samtidig for begge
problemene, forteller Henning Pettersen. I sitt doktorgradsarbeid har han dybdeintervjuet 11 personer to ganger, hver gang på en time, har han fått rike beskrivelser av livet til mennesker som lider av for eksempel schizofreni og bipolar
lidelse. Pasientene ble spurt om hvorfor de bruker rusmidler og hvordan de opplever at det påvirket den psykiske lidelsen. Flere opplever at alkohol minsker angst
og depresjon, roer dem ned og hjelper dem med å få sove om natten. Alkohol gir
Økonomi
I den helseøkonomiske analysen i den tredje studien konkluderes det med en kostnadseffektivitetsratio på om lag 250.000 kroner.
– Ifølge våre beregninger er det 50 prosent
sjanse for helseøkonomisk gevinst hvis man er
villig til å betale dette beløpet ekstra for et kvalitetsjustert leveår ved å bruke X-stop i stedet
for mini-invasiv dekompresjon. Studien viser
en ikke-signifikant bedre effekt blant pasientene
som ble behandlet med metoden X-stop, men
denne metoden er både signifikant dyrere og har
flere reoperasjoner enn mini-invasiv dekompresjon.
en timeout fra sykdommen, mens cannabis hjelper med å dempe lyden av indre
stemmer. Amfetamin blir brukt av noen til å utløse en manisk fase eller til å roe ned
indre stemmer, eller for å motvirke bivirkninger av medikamenter. Antipsykotika,
som mange alvorlig psykisk syke tar, har ofte alvorlige
bivirkninger som vektøkning, søvnløshet og mangel på
energi og tiltakslyst. Flere brukte rusmidler for å dempe
bivirkningene av disse medikamentene. Pettersen mener
forskningsresultatene tydeliggjør behovet for at denne
pasientgruppen får behandling både for sin psykiske lidelse og sitt rusproblem. Pasientene sendes ofte mellom
forskjellige behandlingsinstitusjoner, men det de trenger er å få de samme behandlerne til å behandle dem.
Side 29
si
| magasinet 3/2015
Legger til rette: Miljøterapeut Trine Søberg Lodgaard og spesialhjelpepleier Normann Høgset håper brukerne av Blaarud vil engasjere seg i «hotelldriften».
Såkassser: Ved Blaarud er det også sådd en rekke blomster og
andre vekster som skal trekke til seg insekter.
Foto: Cathrine Teiseth Nerby
Foto: Cathrine Teiseth Nerby
Hotell i særklasse:
Små gjester på Sanderud
Hva om vi inviterte noen til å bo på hotell i vår egen hage eller bakgård i sommer, noen
gjester som vi også kan ha god nytte og glede av?
Av: Ellen Qvale Økelsrud
Vi tenker på noen små, bevingede vesener som
er helt nødvendig for økosystemet vårt. Bier og
humler er noen av disse nyttige skapningene som
kan trenge tilrettelegging for å bidra til miljøet
rundt oss, og for at alt skal gro og vokse.
Insektshotell
Ja, det er faktisk et hotell i miniatyr, et sted der
våre små gjester kan hvile ut mellom sine travle
økter med pollinering. Det vil også hjelpe disse
artene å finne et lunt overvintringssted. Mange
Side 30
si
| magasinet 3/2015
har tent på ideen om å gjøre en innsats for disse
små og viktige bidragsyterne, og hotellene dukker opp som «paddehatter» både her og der. På
Blaarud ved Sykehuset Innlandet på Sanderud
har de også latt seg inspirere og bidrar nå til at insektene skal få en god tilrettelegging av «arbeidsforholdene». Både pensjonat og luksushotell har
kommet på plass på stabbursveggen. Initiativtaker til prosjektet, er Sykehuset Innlandets miljøleder Cathrine Teiseth Nerby. Sammen med to
medarbeidere ved Blaarud sørger hun for å få satt
idéen ut i livet.
«To fluer i ett smekk»
Blomstereng
I tillegg til at de allerede har et lite område med
både grønnsaker og blomster, skal de nå så blomsterfrø som egner seg ekstra godt for å lokke til
seg bier og humler. Normann Høgset er allerede
i gang med jordfresing i hagen, selv om været nå i
slutten av mai er både kjølig og vått. Men selv om
varmen lar vente på seg, titter de første spirene
trassig opp av jorda.
Ved Blaarud har de også bærbusker og frukttrær som vil nyte godt av innsektenes pollinering.
Flere av pasientene ved Sanderud koser seg med
å plukke frukt og bær når de er modne i løpet av
sommer og høst.
Foto: Trine Søberg Lodggaard
– Her kan vi gjøre en innsats for miljøet rundt
oss, samtidig som det kan engasjere de som bruker tilbudet på Blaarud, sier spesialhjelpepleier
Normann Høgset begeistret. Han og miljøterapeut Trine Søberg Lodgaard er opptatt av å legge
til rette for ulike aktiviteter ved Blaarud, både
inne og ute.
Nå vil de engasjere brukerne av Blaarud til å
bygge egne insektshotell, i større format enn de
som har kommet opp på stabbursveggen.
Det finnes utallige måter å gjøre dette på, bare
fantasien setter grenser. Trine Søberg Logdgaard
har dessuten lest at rundt 5 prosent av verdens
bier er utdødd på grunn av klima- og miljøforhold, så hun er absolutt klar for å gjøre en innsats
her.
– Biene trenger ikke menneskene, men menneskene trenger biene! Hvis bier og humler forsvinner, vil økosystemet miste en svært avgjørende
faktor for menneskenes livsvilkår.
STIFTELSEN BLAARUD
n
n
n
n
n
B laarudbygningene eies av en stiftelse, men leies ut til Sykehuset Innlandet, Sanderud. De fast
ansatte som jobber her, er tilknyttet helseforetaket. Blaarud ble i 1803 det første Amtssykehus
på Hedemarken og har vært i bruk til sykehusdrift fram til slutten på 1980-tallet.
S tiftelsen Blaarud ble grunnlagt i 1999 etter initiativ fra venneforeningen (Blaaruds Venner).
Restaurering av hovedbygningen ble finansiert gjennom dugnad, midler fra Stiftelsen Helse og
rehabilitering, samt Stange kommune. Blaarud ble offisielt åpnet i 2001 og fikk Stange kommunes kulturpris for antikvarisk restaurering samme år.
B laarud har kafedrift, bibliotek, PC-rom, musikkrom, kreative aktiviteter og hagevirksomhet.
Tilrettelagt arbeidstrening gjennom kvalifiseringsprogram, er av faste ukentlige aktiviteter.
K ulturelle og meningsfulle aktiviteter som konserter, skriveverksted, og forskjellige «happenings» er også på planen, alt sammen aktiviteter hvor det er fokus på det friske.
I tillegg er Blaarud samlingssted for et større publikum ved arrangementer som Blaamessa, en
kunst- og håndtverksmesse som arrangeres hver høst.
Juniorsuiter: Insektene på
Sanderud kan i sommer sjekke inn
i disse «hotellene» på stabbursveggen.
Foto: Cathrine Teiseth Nerby
Verdens miljødag 5. juni
Tidligere har vi markert denne dagen med stands
og informasjon, en litt passiv måte å spre budskapet om at vi alle må bidra til et bedre ytre miljø.
Nå har Sykehuset Innlandet fått status som Grønt
sykehus, og vi fant tiden inne til å vise i praksis
hva faktisk hver og en kan bidra med, ved hjelp
av minimale kostnader og til egen nytte og glede.
For er ikke summingen av humler en koselig lyd
sommerstid, samtidig som vi vet at denne lyden
betyr at det økologiske systemet blir ivaretatt?
Side 31
si
| magasinet 3/2015
Erfaringsseminar:
Delte erfaringer
– Hva er utredning og hva er behandling?
For meg gled det over i hverandre, fortalte Arild Knutsen på erfaringsseminar om utredning i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB.
Av: Line Fuglehaug
Erfaringer: Arild Knutsen (t.v.),
Hege Myhrvang Beck og Morten
Brodahl har alle blitt utredet flere
ganger. På Erfaringsseminar om
utredning i TSB delte de sine
opplevelser. (Foto: Frøy Lode Wiig)
Hva må behandler vite før start av behandling?
Hvor mye skal utredes, og hvordan skal det gjøres? Er det best å bruke skjema, intervju eller observasjon i miljøet? Og hvem skal gjennomføre
kartleggingen – lege, psykolog, sosionom eller
sykepleier? Det var noen av spørsmålene som ble
drøftet på Erfaringsseminar om utredning i TSB
i mai. De nasjonale kompetansetjenestene ROP
og TSB sto bak samlingen, sammen med Seksjon
Ung ved Oslo universitetssykehus og Enhet for
utredning, Avdeling TSB, Sykehuset Innlandet
Sanderud.
Tilrettelegging av behandling
– Målet er å utveksle erfaringer om utredning
innen TSB og lære av hverandre. Vi diskuterer også om vi skal etablere et faglig nettverk
for utredningsenheter, sa Anne Landheim,
forskningsleder i Kompetansetjenesten ROP.
Espen Ajo Arnevik, leder av Kompetansetje-
nesten TSB, minnet om at rundt femti prosent
faller ut av behandling i TSB.
– Det avgjørende for om folk dropper ut, er
måten behandlingen er tilrettelagt. Hvordan skal
vi tilrettelegge best mulig, undret Arnevik.
Hvordan oppleves det å bli utredet?
På seminaret fortalte Arild Knutsen, Hege Myhrvang Beck og Morten Brodahl hvordan de har
opplevd utredning. Alle tre har flere behandlingsopphold bak seg, og alle understrekte hvor
viktig det er å vente med utredning til fullført avrusning. Men hvor lenge etter avrusning må man
vente før utredning? Det er individuelt. Beck
trengte tre måneder, Knutsen to uker.
– Når jeg er abstinent, blir jeg så negativ til meg
selv. Husk at vedkommende som er i avrusning
ikke er frisk, han eller hun er ikke seg selv. Vær
varsom med å trekke for raske konklusjoner,
advarte Knutsen.
Møte med kartleggingsverktøy
Brodahl var bekymret for om tid brukt til kartlegging og utredning spiste av tiden til behandling.
– Selv er jeg glad i skjemaer, men for mange kan
alle kartleggingsverktøyene virke voldsomme,
påpekte Brodahl. Beck understrekte at behandler
må forklare hvorfor de bruker ulike skjema og
verktøy.
– Så lenge behandler forklarte meg at grunnen
til at de stilte alle spørsmålene var at de ønsket å
bli kjent med meg, var jeg positiv. Det var også
nyttig når mine svar ble brukt som grunnlag for
samtale og diskusjon, sa hun.
Elefanten i rommet
Arild Knutsen mente det burde være mer prat om
rus i utredningsfasen.
– For meg var det elefanten i rommet. Det var
ingen som spurte meg: Har du rusa deg siden du
kom hit? Har du russug? Hvordan tror du det
blir å unngå rus når du kommer hjem? Han understreket viktigheten av å ta opp disse problemstillingene i utredningen.
Side 32
si
| magasinet 3/2015
Kommunikasjonsavdelingens vaktordning:
det ringer fra media…
Ring hvis du trengerNåross
Pressetel
Når det ringer fra media…
 62 33 3
ressetelefonen
 62 33 33 33 Pressetelefonen
Alle henvendelser fra media k
som da vil håndtere forespør
radio. Dette omfatter alle typer saker og hendelser, Pressetelefonen
men
gir
en
pekepinn
på
at
sykehuset
er
en
viktig
mottaket/vakthavende
lege.
Innlandet en egen vakttelefon for mediehen
62 33 33 33
kilde til informasjon. I samme periode, altså i hele Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelef
vendelser, som betjenes av kommunikasjonsda vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med aku
2014, var det registrert 372 anrop til Sykehuset som
mottaket/vakthavende
lege. Tjenesten
er bemannet hele
Pressetelefonen
betjenes
av:døgnet.
avdelingen. Media oppfordres til å bruke
Innlandets pressetelefon. Pressetelefonen er be- Pressetelefonen betjenes av:
mannet hele døgnet, og statistikken viser at selv
dette nummeret ved all kontakt med sykeom de fleste henvendelsene kommer på dagtid, er
huset, men telefonen kan også benyttes av
det en topp på kveldstid mellom klokken 19 og 24.
ansatte som trenger kontakt med oss i ulike
Det til
visersykehusets
et behov for tilgjengelighet
ogsåtelefon,
utenom
envendelser fra media kan henvises
presse
ordinær arbeidstid.
sammenhenger.
For snart tre år siden opprettet Sykehuset
Når det ringer fra media…
 62 33 33 33
Kommunikasjonsrådgiver
Line Fuglehaug
Kommunikasjonsrådgiver
Herman Stadshaug
Kommunikasjonsrådgiv
Torvild Sveen
Mobil 970 65 959
Mobil 957 89 406
Mobil 945 10 200
da vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med akuttFortløpende
publisering
aket/vakthavende
lege. Tjenesten
bemannet
hele
døgnet.fra media kan henvises til sykehuset
Hensikten med en egen pressetelefon
var å kunne er
Alle henvendelser
tilby media ett samlet kontaktpunkt for informasjon og formidling av kontakt med riktige kilder
i sykehusets
fagmiljøer.av:
Like viktig var ønske om
telefonen
betjenes
å avlaste akuttmottak og personell i vakt om henvendelser knyttet til skadeomfang og tilstand for
pasienter etter ulykker og andre hendelser.
Mediebildet har endret seg
mye
siste
årene. Innsom
dadevil
håndtere
forespørslene i samråd og etter av
landet er også spesielt ved at det er svært mange loKommunikasjonsrådgiver
mottaket/vakthavende lege.
Tjenesten er bemannetKom
he
kale avisredaksjoner spredt over et stort geografisk
Line Fuglehaug
Her
Mobil 970 65 959
Mob
område, med stor interesse for lokale divisjoner og
Pressetelefonen
enheter i sykehuset. Mens
det tidligere betjenes
i hoved- av:
sak var slik at redaksjonene produserte stoff til en
fastsatt deadline for trykking til morgendagens
avis, er det i dag en fortløpende publisering på aviRegistrering
sene nettsider. Det betyr at journalistene som tar
For å ha oversikt over hvilke saker sykehuset uttakontakt med sykehuset i forbindelse med nyhetsler seg om til en hver tid registreres henvendelsene
produksjon ofte trenger informasjon eller kontakt
fra media. Helseforetakene benytter et felles sysmed riktige kilder raskere. Det tror vi er lettere å få
tem for slike henvendelser, et verktøy som er svært
til ved at både ansatte
og media
presseteAlle henvendelser
fra media
kanbenytter
henvises
til sykehusets pressetelefon,
viktig ved for eksempel større hendelser, med flere
lefonen
for
koordinering
av
henvendelsene.
som da vil håndtere forespørslene i samråd og etter avtale med akuttinvolverte foretak og instanser. Registreringen bimottaket/vakthavende lege.
Tjenesten er bemannetKommunikasjonsrådgiver
hele døgnet.
Kommunikasjonsrådgiver
Kom
drar også til at vi kan sikre at alt blir fulgt opp
Line Fuglehaug
Herman Stadshaug
Tor
Hvem er vi?
på best mulig måte, innen rimelig tid, og kartlegge
Mobil 970 65 959
Mobil 957 89 406
Mob
Pressetelefonen
betjenes av:
muligheter for forbedring med tanke på tilgjengeI kommunikasjonsavdelingen
er vi tre personer
lighet, åpenhet og informasjon om eget foretak.
som i hovedsak betjener pressetelefonen, det er
Det er fortsatt slik at mangeKommunikasjonsrådgiver
mediehenvendelser
Line Fuglehaug, Herman
Stadshaug og Torvild
unikasjonsrådgiver
Kommunikasjonsrådgiver
går
direkte
til
kildene
i
Sykehuset
Innlandet.
AnSveen.
Nummeret
er
bemannet
hele døgnet, og
uglehaug
Herman Stadshaug
Torvild Sveen
satte i Sykehuset Innlandet har full anledning til å
anropene viderekobles hvis de ikke besvares innen
70 65 959
Mobil 957 89 406
Mobil 945 10 200
svare media på spørsmål innenfor sine fagområder,
angitt tid, eller den som har vakt er opptatt i annen
men hvis det er ønske om det kan kommunikasamtale. Dersom du ikke skulle få svar vil du bli
sjonsavdelingen bistå med råd og veiledning.
oppringt så snart vi er ledige.
Dersom du har spørsmål om tjenesten er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Stor interesse
Kommunikasjonsrådgiver
Kommunikasjonsrådgiver
Det er stor offentlig interesse for sykehusets virk-Kommunikasjonsrådgiver
Line Fuglehaug
Herman Stadshaug
Torvild Sveen
somhet. Sykehuset Innlandet var i 2014 nevnt i tilMobil 970 65 959
Mobil 957 89 406
Mobil 945 10 200
sammen 6450 nyhetsartikler på nett, i avis, tv eller
Pressetelefonen
 62 33 33 33
Side 33
si
| magasinet 3/2015
Nær medalje: Gjengen fra
Hamar var fornøyd med innsatsen, og har allerede planlagt
oppkjøringen mot neste år.
Holmenkollstafetten:
Flott innsats
Av: Line Fuglehaug
Sykehuset Innlandet stilte med flere lag under årets Holmenkollstafett 7. mai.
Lagene fra Gjøvik, Hamar, Ottestad og Pasientreiser gjorde alle en hederlig innsats.
Laget fra sykehuset på Hamar besto av ansatte i
akuttmottaket og anestesiavdelingen, samt Ørenese- hals avdelingen på Elverum. Hamargjengen
endte på 195. plass i sin klasse, på tiden 1.20.05.
Det var bare fem små sekunder unna medalje.
Side 34
si
| magasinet 3/2015
– Vi er likevel godt fornøyde ettersom vi manglet løpere på laget, og stilte med 11 personer til 15
etapper. Målet vårt var å slå gjengen fra Ottestad,
så til neste år blir det revansje, sier Annelise Stenhaug Sørensen.
Premierte: Gjengen fra Ottestad kom i mål godt innenfor makstiden og kunne dermed hente hjem premie for innsatsen.
Laget fra Ottestad slo altså Hamarlaget med
over tre minutter. Dermed ble det premie på
Ottestadgjengen, som var godt under makstiden på 1.20. Både laget fra Ottestad og laget
fra Hamar var utstyrt med hvite t-skjorter fra
SI-Aktiv, men like drakter skapte ingen problemer.
– At vi hadde like trøyer gikk helt fint. Vi løp
jo fra Hamarlaget, ler Heidi Merete Pedersen.
Gjøviklaget: Gjengen fra Gjøvik besto av Hege Eriksen, Bror
Walderhaug, Siri Dahlen, Marthe Nereng (ikke med på bildet),
Mona Skartsetherbakken, Andres Magnusson, Josefin Jansson,
Gunn Vigdis Endrerud, Henning Karlsen, Charles Stevens, Reidun
Bergersen, Berit Røst, May Elin Bekkelund, Bjart Frøysland og
Roger Munkvold.
Divisjon Gjøvik stilte til start med et lag i klasse
Mix flertall kvinner. Deltakerne var hovedsakelig fra DPS Gjøvik, og endte til slutt på 862.
plass av totalt 1004 lag, med tiden 1.34.29.
Pasientreiser: Det ble ingen premie på denne gjengen, men
de ble beste pasientreiselag.
En sprek gjeng fra Pasientreiser HSØ i Moelv
sprang inn til tiden 1.28.53. Det ble dermed
ingen premie på laget, men de ble best av alle
pasientreiser-lagene.
– Hadde vi trent litt på vekslinger kunne vi
avansert noen plasser, men det tar vi igjen til
neste år, heter det fra gjengen på Moelv.
Side 35
si
| magasinet 3/2015
Raskere tilbake etter hjerneskade:
Viktig med tverrfaglig behandling
Hvem kommer tilbake til arbeidslivet etter en skade i hjerne og hvilke
faktorer og forhold påvirker hvor raskt tilbakeføringen skjer?
En studie av Raskere tilbake-tilbudet ved avdeling for Fysikalsk medisin
og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet på Ottestad søker å finne svar
på spørsmålene.
Av: Line Fuglehaug
Får flere tilbake i jobb: Raskere
tilbake-teamet på Ottestad kan
vise til gode resultater. Fra venstre:
Iver Fallet, Inga Rønningen, Jenny
Solveig Mygland, Margit Andersen,
Vibeke Abrahamsen, Hanne Gosvig,
Jovana Ninkov, Anita Kjeverud,
Janicke Magnus og Solveig Heim.
Nylig ble resultater fra denne forskningen presentert under et miniseminar på Ottestad. Studien
baserer seg på data samlet inn fra Raskere tilbaketilbudet i Sykehuset Innlandet de siste seks årene.
Flere tilbake i jobb
Målet med studien er å kartlegge hvilke suksessfaktorer som må legges til grunn for å utvikle et
godt Raskere tilbake-tilbud. I alt har 343 pasienter fått Raskere tilbake-tilbud på Ottestad, og 189
av disse pasientene har dannet grunnlag for studien. 86 prosent av disse var i arbeid da de fikk
en skade i hjernen. Studien konkluderer med at
flere kommer tilbake i jobb etter Raskere tilbake-ordningen i Sykehuset Innlandet. Ett år etter
skaden var 66 prosent av pasientene tilbake i jobb.
25 prosent var i full jobb, mens 41 prosent jobbet
deltid. Gjennomsnittlig stillingsprosent etter ett år
er 59 prosent. I gjennomsnitt tok det 128 dager før
pasienten var tilbake i arbeid. Studien viser videre
Side 36
si
| magasinet 3/2015
at andelen pasienter tilbake i jobb kun øker til 69
prosent etter to år. 31 prosent jobber da fulltid, og
42 prosent deltid.
Tidligere studier gjort internasjonalt angir en tilbakeføringsprosent på 40-65 prosent. Ser man på
disse resultatene fra lignende tilbud internasjonalt
er det en høy tilbakeføringsprosent for pasientene
som deltar i Raskere tilbake Hjerne.
Mange faktorer
Hva som skal til for at pasientene skal komme tilbake i arbeid etter en skade i hjernen er også grundig undersøkt i studien av pasientene på Ottestad.
Det er sett på hyppigheten av tverrfaglige møter,
blant annet med fastlege, NAV og andre aktuelle aktører. Forhold til arbeidsgiver før og etter
skaden er kartlagt, og forskjeller mellom alder og
kjønn er registrert. Data er også koblet opp mot
NAV sine registre om pasientenes historie når det
gjelder tidligere sykefravær.
– Resultatene er ganske klare på at en god tverrfaglig behandling, med involvering og oppfølging
fra flere instanser er avgjørende for tilbakeføring
til arbeidslivet, sier prosjektleder for Raskere tilbake-tilbudet på Ottestad, Inga Rønningen.
Tilbudet
Raskere tilbake-tilbudet på Ottestad består av et
tverrfaglig team med både lege, sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut, aktivitør og nevropsykolog. Det samarbeides også med andre pasienter
(likemenn) med lignende skader i hjernen, for å
dele erfaringer og motivasjon. Raskere tilbaketilbudet på Ottestad ble etablert i 2008 og utvikles
fortløpende utfra erfaringer og behov. Tilbudet gis
poliklinisk, både individuelt og i grupper, ved hjemmebesøk, samhandling med NAV, arbeidsgiver og
primærlege. Det gis også flere type gruppetilbud,
blant annet en gruppe som går over en uke sammenhengende, og dagtilbud annenhver uke.
Det er hvert år om lag 600 personer i Hedmark og
Oppland som pådrar seg en traumatisk hjerneskade.
Rundt 1.200 pasienter i vårt opptaksområde rammes av hjerneslag årlig. I tillegg kommer pasienter
med andre typer skader i hjernen som hjernebetennelse, hjernesvulst, skader etter oksygenmangel og
annet. Det anslås at rundt 80 personer årlig kan ha
utbytte av tverrfaglig poliklinisk rehabilitering.
Bedre hjelp: Ved hjelp av IntraNasal medisinering kan ambulansepersonell i Sykehuset Innlandet
nå gi raskere og bedre lindring til
pasienten.
Først i Norge:
IntraNasal medisinering prehospitalt
Sykehuset
Innlandet
har
nå
innført
systematisk bruk av IntraNasal medisinering
i ambulansetjenesten. Det betyr at en rekke
medikamenter gis i form av nesespray, noe
som gir flere fordeler både for helsepersonell
og pasienter.
IntraNasal medisinering er ikke nytt i internasjonal
sammenheng, men Sykehuset Innlandet er de første
i Norge til å bruke dette systematisk prehospitalt
med så mange medikamenter.
Bakgrunnen er et ønske om enklere og bedre
smertebehandling av blant annet traumepasienter,
og spesielt barn.
Flere fordeler
Denne måten å gi medikamenter på har flere fordeler, og har blitt brukt i ulike behandlinger i flere år.
– Blant annet gir metoden rask effekt av medikamentet, forteller opplæringsleder i Kompetanseavdelingen i divisjon Prehospitale tjenester, Jan-Erik
Hagen.
Slik medisinering krever heller ingen intravenøs
inngang, og er dermed raskere og sikrere i bruk enn
tradisjonell medisinering intravenøst.
– Dermed er det ingen risiko for helsepersonell
med tanke på stikkskader, og det er heller ingen in-
feksjonsfare for pasienten, sier Hagen, som legger
til at IntraNasal legemiddelhåndtering ikke skal erstatte bruk av intravenøs medisinering, men være et
godt alternativ. IntraNasal medisinering brukes nå
blant annet til overdosebehandling for reversering
av opiater, krampestillende behandling og smertebehandling.
– For overdosepasienter vil en slik medisinering gi en roligere oppvåkning og føles mer komfortabelt med mindre abstinenssymptomer. Mot
kramper er også IntraNasal medisinering et godt
alternativ, ifølge Hagen.
Opplæring
I forkant av innføringen av de nye prosedyrene har
det vært gjennomført grundig opplæring i IntraNasal medisinering for ambulansepersonell, i første
omgang ambulansepersonell med høgskoleutdanning, Paramedic, fagarbeider med sykepleierutdanning og lignende. Opplæringen har bestått av et
nettkurs i bruk og egenskaper for medikamentene,
samt en egen fagdag.
– Utstyr og medikamenter er nå på plass i alle ambulanser i Innlandet, og de som har kompetansen
og har gjennomført opplæringen kunne ta i bruk
metoden fra midten av mai. Før sommerferien vil
det være om lag 140 ansatte i ambulansetjenesten
som vil ha denne delegeringen i Innlandet, forteller
Hagen. All bruk skal dokumenteres på egne skjema
til bruk for evaluering av behandlingsmetoden.
Side 37
si
| magasinet 3/2015
Av: Line Fuglehaug
FORSKNING
Gir både kunnskap og inntekter
Forskning er en av de fire lovpålagte oppgavene i Lov om spesialisthelsetjenester.
Forskning er nødvendig for å sikre kvaliteten på behandlingen, en forutsetning for
å kunne videreutvikle helsetjenestene og en nødvendig del av kunnskapsbasert praksis.
Nærheten til pasientene gir en unik sjanse til å drive klinisk forskning, og alle de ti
helseforetakene i Helse Sør-Øst har forskningsaktivitet.
Av: Kjetil Skotte
Sykehuset Innlandets forskningsavdeling har
forskningsdirektør og fast ansatte som bistår
forskere administrativt og med IKT. I tillegg er
det seks forskningsrådgivere i deltidsstillinger
knyttet til avdelingen, samt flere professorer fra
høgskoler og universiteter. I tillegg kommer studiesykepleiere ute på avdelingene med fem årsverk.
Oppdragsforskning
Det utføres til enhver tid over 40 ulike kliniske
oppdragsforskningsstudier ved Sykehuset Innlandet. Rundt om på avdelingene er det leger og
sykepleiere som på oppdrag fra legemiddelfirmaer
prøver ut effekter og bivirkninger av medikamenter på pasienter, som deltar frivillig i studien.
Sykehuset Innlandet har et stort nedslagsfelt,
stabil befolkning og høyt antall pasienter. Dette
er optimalt for god pasientnær klinisk forskning
og epidemiologiske studier, relatert til vanlige lidelser som ofte ikke er prioriterte oppgaver ved
universitetssykehus. Legemiddelindustrien er
derfor svært interessert i å samarbeide med helsepersonell i Innlandet. Forskningsavdelingen er
et bindeledd mellom legemiddelindustri og den
enkelte avdeling, og har ansvaret for kontrakter,
fakturering for utførte tjenester og intern fordeling av honorar. Fordelen med oppdragsforskning er ikke bare at pasientene får god og tett
oppfølging når de deltar i en klinisk studie, men
avdelingen får også honorar som kan brukes til
videre forskning, kvalitetssikring, utdanning av
personalet, nytt utstyr eller drift.
Økt forskningsaktivitet i SI
Det er avsatt midler til forskning i Sykehuset
Innlandets budsjett, og stadig flere ansatte søker
forskerstipend. I 2015 kom det 43 søknader, mot
Side 38
si
| magasinet 2/2015
3/2015
26 søknader i 2014. Ved søknadsbehandlingen i
mars, var det i alt 30 søknader som ble innvilget,
mot 12 på samme tidspunkt i 2014. 13 søknader
ble avslått. Av innvilgede søknader hittil i år er det
21 helt nye prosjekter. Det er ny behandling av
avslåtte søknader 15. juni. Det er for tiden 42 ansatte som mottar forskningsstipender, hvorav 34
doktorgradsstipendiater, seks post.doc-stipendiater og to seniorforskere. Det er også mulig å søke
om stipend fra Helse Sør-Øst og andre eksterne
kilder. Det er 10 stipendiater som har finansiering direkte fra Helse Sør-Øst. Antallet vitenskapelige publikasjoner og doktorgrader utgjør
et viktig grunnlag for størrelsen på bevilgninger
som overføres fra det regionale helsefortaket. I
2013 fikk Sykehuset Innlandet godkjent 90 publikasjoner, og to doktorgrader, totalt 49,4 publikasjonspoeng. Dette økte til 104 poenggivende
publikasjoner i 2014: 97 vitenskapelige artikler og sju kapitler i vitenskapelige antologier,
mens fem stipendiater disputerte og ble philosophiae doctor. Hittil i år har fire forskere disputert.
Forskerplaner?
Det er ulike kilder man kan søke for finansiering av egne
forskningsprosjekter. De viktigste er:
n S ykehuset Innlandet - årlig utlysning til ansatte,
søknadsfrist 15.februar. En ekstern fagkomité vurderer
søknadene, mens forskningsutvalget gjør den endelige
tildelingen.
n H
else Sør-Øst - årlig utlysning til ansatte, søknadsfrist
4. september 2015. Alle søknader hit må godkjennes av
forskningsavdelingen før innsending.
n F orskningsrådet - ulike programutlysninger som kan
passe for helseforskning, se forskningsrådets hjemmesider.
n EU midler - større rammeprogrammer.
Forskningsavdelingen
Forskningsavdelingen ligger under Stab Helse ved
Sykehuset Innlandets administrasjon i Brumunddal.
Elin Opheim, forskningsbibliotekar i 20% stilling
med ansvar for registrering av forskningsartikler i
databasen CRIStin. Bibliotektjenesten tilbyr forskere
veiledning på søk, kurs og undervisning.
Kari Lillehaug, sosionom, 50% stilling som rådgiver
med ansvar for administrativ rådgivning og service
for forskere, økonomioppfølging, administrativ tilrettelegging og behandling av forskningssøknader og
registrering av forskningsprosjekter.
Birgit Hovde, sykepleier/helse-informatiker, 100%
Arild Vaktskjold, statistiker og epidemiolog, 50%
stilling som IT-medarbeider, bistår med datafangst
stilling som veileder og bistår forskere ansatt i Syke-
ved hjelp av elektroniske spørreskjemaer, datalagring
huset Innlandet med spørsmål om utforming av
oppretting av kvalitetssikrings-databaser. Utvikling og
studier, spørreskjema, datafangst, dataanalyse og
implementering av egen tilgangsportal for forskere.
Forskningsavdelingen:
Fra venstre: Birgit Hovde, Kjetil
Skotte, Per Christian Jørgensen,
Knut Hestad og Kari Lillehaug. Arild
Vaktskjold og Elin Opheim var ikke
til stede da bildet ble tatt.
publisering. Bidrar til økt kompetanse i epidemiologisk metode, statistikk og statistisk analyse.
Per Christian Jørgensen, 100% stilling som IT-medarbeider, ansvarlig for forskerstøtte, utvikling og im-
Kjetil Skotte, sykepleier/journalist, 100% stilling som
plementering av egen tilgangsportal for forskere.
administrativ sekretær, ansvar for legemiddelindustriens kliniske studier, prosjektregnskap, Innlandskon-
Stilling som ny forskningsdirektør er utlyst og ansettel-
gressen for helseforskning, fag- og forskningsdager.
sesprosess pågår i disse dager.
Innlandskongressen for helseforskning
Sykehuset Innlandet arrangerer hvert år Innlandskongressen for helseforskning i samarbeid
med høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark, samt Kommunenes sentralforbund og en
brukerorganisasjon (p.t. Kreftforeningen).
Formålet er å styrke samarbeidet mellom institusjonene om helseforskning og skape grunnlag
for felles prosjekter, blant annet gjennom bred
presentasjon av ulike forskningsprosjekter i Innlandet. Generalsekretær i Kreftforeningen, Inger
Lise Ryel, vil åpne årets kongress med tema
«Helse og omsorg 21 -Forskning og innovasjonsstrategi mot neste århundre», mens plenumssesjonene første dag har «Kreft og eldre» og «Fra
kvalitetsvurdering til forskning» som tema.
Andre dag har barn som hovedtema. Tor Strand,
lege i Sykehuset Innlandet og professor ved Universitetet i Bergen og HiL, presenterer sin forskning «Kliniske studier på kognitiv utvikling hos
små barn i India og Nepal», mens pediater Trond
Diseth fra Rikshospitalet foredrar om «Stressrelaterte tilstander hos barn».
Det blir utdeling av publikasjonspriser og workshops. Årets kongress avholdes på Scandic hotell
Hamar, 8. og 9. september 2015.
Internasjonal forskning: Lege i
Sykehuset Innlandet, Tor Strand,
presenterer sin forskning på kognitiv
utvikling hos barn i India og Nepal
under Innlandskongressen for
helseforskning 2015.
Påmeldingsfrist er 25. juni.
Side 39
si
| magasinet 2/2015
3/2015
Direkte: Deltakerne fulgte
operasjonen direkte via
operasjonskameraet.
Deler kunnskap:
Direktesendt robotoperasjon
Gastrokirurger fra hele landet var 26. mai samlet til en direktesendt overføring av et kirurgisk
inngrep med Sykehuset Innlandets operasjonsrobot.
Av: Herman Stadshaug
Sykehuset Innlandet begynte med robotassistert
laparoskopi i 2014. Denne behandlingsformen,
der kirurgen benytter robotteknologi under kikkhullsoperasjoner, er i rask utvikling og benyttes til
stadig flere typer inngrep.
Ny teknologi
Mens ti norske helseforetak bruker operasjonsrobot til urologiske inngrep, er det foreløpig
kun tre som benytter denne behandlingsformen
til behandling av tykktarm- og endetarmskreft.
Sykehuset Innlandet utfører også gynekologiske
inngrep ved hjelp av robot. Etter en teknologisk
oppgradering ble Sykehuset Innlandet i februar
landets første sykehus som tok i bruk verdens mest
avanserte operasjonsrobot. Ved bruk av denne
modellen, som blant annet har bedre motoriske
og optiske egenskaper, kan flere gastrokirurgiske
operasjoner utføres raskere. For mange tarmpasienter innebærer det at operasjonstiden kan reduseres med mer enn en halv time i narkose.
Forklarte: Overlege Lars Martin
Rekkedal orienterte seminardeltakerne underveis i operasjonen.
Live-operasjon
Fagseminaret i mai samlet gastrokirurger fra ulike
sykehus som vurderer å komme i gang med robotassistert laparoskopi. Deltakerne fulgte operasjonen fra et seminarrom via kirurgens robotkamera.
Dette kameraet viser inntil ti ganger forstørret
Side 40
si
| magasinet 3/2015
HD-video. For kirurgen, som fjernstyrer operasjonsroboten fra en konsoll, vises bildene også
tredimensjonalt.
For anledningen var dr. Niels Thomassen fra
Århus Universitetssykehus innhentet som gjesteoperatør, assistert av overlege Arnulf Kjos og
sykepleiere ved sykehuset på Hamar, som har
spesialopplæring i robotoperasjoner. Overlege
Lars Martin Rekkedal orienterte samtidig foran
TV-skjermen i seminarrommet. Seminaret besto
for øvrig av faglige foredrag og diskusjoner.
Kunnskap deles raskt
Kunnskap om nye behandlingsformer deles raskt.
I slutten av april begynte kirurger på Hamar å ta i
bruk robotteknologi til avsetting av tarm ved hjelp
av såkalte «staplere». 19. mai delte de sine erfaringer
med læringssenteret IRCAD i Strasbourg via en direkteoverført endetarmsoperasjon. Kunnskap deles
også mellom fagmiljøer som benytter tilsvarende
behandlingsformer. I månedsskiftet kom seks overleger fra Århus universitetssykehus for å overvære
en robotoperasjon.
Sykehuset Innlandet vil utføre mellom 300
og 400 inngrep med robotassistert laparoskopi
i 2015, inkludert operasjoner av prostatakreft,
endetarmskreft, tykktarmskreft, nyrekreft, endetarmsfremfall, livmorkreft, eggstokk cyster, mellomgulvsbrokk, miltfjernelser (ITP) og gallestein.
Forebygger misligheter:
Handlingsplan mot korrupsjon
Sykehuset
Innlandet
skal
følge
opp
antikorrupsjonsarbeidet som Helse Sør-Øst
har igangsatt. En egen handlingsplan for
2015 er nå vedtatt av styret.
Målet med programmet er å forebygge at korrupsjon
skjer, øke muligheten til å avdekke eventuell korrupsjon
og øke beredskapen for å håndtere en eventuell korrupsjonssak ved å:
• Kartlegge risikoområder
• Iverksette kontrolltiltak for å hindre muligheten
for å begå økonomisk kriminalitet
• Sørge for at regler og retningslinjer er tilstrekkelige og blir fulgt, og at opplæring blir gitt
– Antikorrupsjonsprogrammet er et hjelpemiddel
som vil bidra til å gjøre foretaket bedre i stand til
å forebygge misligheter. Et mål for Sykehuset Innlandet er høy etisk standard gjennom god kultur
med sunne holdninger blant alle ansatte. Jeg vil understreke det lederansvaret som ligger på alle nivå i
organisasjonen for å skape en slik kultur, sier Morten Lang-Ree i saksutredningen som ble forelagt
styret den 28. mai
Ulike verktøykasser
Det er fra Helse Sør-Østs side utviklet en «verktøykasse» med ulike typer tiltak som kan brukes
i introduksjonen av antikorrupsjonsprogrammet. Verktøykassen inneholder blant annet e-læringskurs, etiske retningslinjer, varslingsrutiner,
brosjyrer og presentasjoner. Det er også utarbeidet en håndbok for antikorrupsjon og misligheter.
Verktøykassen er tilgjengelig på Helse Sør-Øst
sine internettsider. I Sykehuset Innlandet skal
dette nå iverksettes og det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal følge opp arbeidet. Ifølge
handlingsplanen som styret i Sykehuset Innlandet
vedtok på sitt siste møte, skal innkjøpsledere og
HR-sjefer sørge for å gjøre antikorrupsjonsprogrammet fra Helse Sør-Øst kjent i divisjonene.
Det skal også informeres om generelle etiske
retningslinjer, bierverv og varslingsrutiner. Divisjonsdirektører, Eiendom og internservice og
HR-direktør skal også sørge for at alle som tildeles økonomisk fullmakt i Sykehuset Innlandet
skal gjennomføre kurs om dette, samtidig som
e-læringskurs skal gjøres tilgjengelig i læringsportalen. Opplæringen iverksettes i løpet av høsten og
gjennomføres i alle deler av organisasjonen.
Av: Torvild Sveen
Trener på dilemmaer
På ledersamlinger nivå 2 og 3 skal det bli gjennomført trening, der man får seg forelagt ulike etiske dilemmaer og ulike saker til drøfting. Dette skal være
med på å bevisstgjøre den enkelte på hva man skal
være observant på i antikorrupsjonsarbeidet.
– Lederne har et viktig kommunikasjonsansvar
overfor ansatte for å sikre at foretakets retningslinjer for håndtering av misligheter blir gjort kjent i
organisasjonen. Samtidig har også ansatte et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert og gi oppdatert informasjon om sine økonomiske interesser,
bierverv og koplinger mot leverandører i Sykehuset
Innlandet, sier Lang-Ree i sin vurdering til styret.
Han er fornøyd med den oppfølgingen Sykehuset
Innlandet har hatt etter at PwC gjennomførte en
mislighetsrevisjon i foretaket i 2014. Videreføring
av arbeidet med forebygging av misligheter vil skje
gjennom implementering av antikorrupsjonsprogrammet fra Helse Sør- Øst.
– Mye er allerede på plass, men det er viktig at det
fortløpende etableres gode systemer og rutiner for
å fange opp eventuelle avvik. Gode rutiner sikrer
også de ansatte trygghet i utøvelsen av det daglige
arbeidet, mener Lang-Ree.
Handlingsplan: – Antikorrupsjonsprogrammet er et hjelpemiddel som
vil bidra til å gjøre foretaket bedre
i stand til å forebygge misligheter,
sier administrerende direktør Morten Lang-Ree.
Side 41
si
| magasinet 3/2015
Veien videre
Besøkte Valdres lokalmedisinske senter
Styret i Sykehuset Innlandet legger hvert år møter til noen av
behandlingsstedene. Styremøtet 28. mai ble holdt på Valdres
lokalmedisinske senter, og styremedlemmene lot seg imponere av
virksomheten.
Av: Herman Stadshaug
– Alle snakker om desentralisering og hvilke tjenester som kan legges ut der folk bor. Dette er et
fyrtårn, og det er viktig å fortelle folk om hvilke
tjenester som kan tilbys på slike steder, sa styremedlem Hans Seierstad.
Nærhet
Ambisjonen om desentralisering er sentral i Sykehuset Innlandets langsiktige utviklingsprosess. Her
omtales desentralisering til et spekter av pasientnære arenaer, fra pasientens hjem til lokalsykehus.
Lokalmedisinske sentre kan fylle en viktig rolle i
dette bildet, og styret var interessert i hvilke muligheter den medisinske og teknologiske utviklingen
kan gi ved Valdres LMS.
Nye lokaler: Styret fikk omvisning
på Valdres lokalmedisinske senter,
som åpnet i januar. Fra venstre:
kommuneoverlege Fridtjof Riddervold, styremedlem Hans Seierstad,
rådmann Omar Dajani, styreleder
Bente Holm Mejdell, administrerende direktør Morten Lang-Ree,
virksomhetsleder Toril Naustdal og
fagdirektør Toril Kolås.
Side 42
si
| magasinet 3/2015
Omvisning
Ordfører Vidar Eltun i Vang og rådmann Omar
Dajani i Nord-Aurdal kommune fortalte om samarbeidet mellom de seks Valdreskommunene og
om hvilke tjenester som er utviklet i samarbeid
Sykehuset Innlandet. Per i dag er dette jordmor,
gynekolog, dialyse, hud, hjerte, kreft, diabetes,
fundus, ortoped og ortopediingeniør, revmatolog,
øyelege og radiograf.
– Vi har fått til en lang rekke tjenester i samarbeid med Sykehuset Innlandet, og ønskelista vår er
minst like lang. Vi ser store muligheter i fremtiden,
sa Dajani som også leder Overordnet samarbeidsutvalg (OSU). Virksomhetsleder Toril Naustdal
og kommuneoverlege Fridtjof Riddervold ledet
omvisningen på Valdres lokalmedisinske senter.
På besøk: Referansegruppen på
omvisning med representanter for
Valdres lokalmedisinske senter.
Vil desentralisere flere tjenester
Desentralisering er en sentral dimensjon
i Sykehuset Innlandets utviklingsarbeid,
og referansegruppen reiste 1. og 2. juni til
Valdres for å se muligheter i praksis.
Den politiske referansegruppen som gir råd og innspill til utviklingsprosessen ble i vår utvidet. Gruppen
har nå representanter fra alle de ti regionrådene og
begge fylkeskommunene i Innlandet, sammen med
lederen av Brukerutvalget og Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. I likhet med styret
i Sykehuset Innlandet, la referansegruppen sitt siste
møte før sommeren til Valdres lokalmedisinske senter. Der fikk de omvisning og gode innblikk i hvordan desentraliserte tjenester kan organiseres.
Pådriver for desentralisering
Referansegruppen har vært en pådriver for å desentralisere flere tjenester i fremtidens tilbud, både til
lokalmedisinske sentre, intermediærenheter og til
pasientens hjem. Denne ambisjonen kommer blant
annet til uttrykk i referansegruppens innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan.
Til møtet 1.-2. juni hadde referansegruppen invitert direktør Per Bleikelia ved Ringerike sykehus for
å fortelle om Hallingdal sjukestugu etter nærmere
tretti års drift. Det drives som en somatisk sengeavdeling, poliklinikk og dialyseavdeling i Ringerike
sykehus. – I Norge har vi valgt å ha en spredt bosetting. Da må vi også ha en spredt helsetjeneste, sa
Bleikelia i sin innledning til referansegruppen. Bleikelia, som i fjor ble tildelt Legeforeningens lederpris, pekte på flere utviklingstrekk i samfunnet og i
helsesektoren. Blant annet, tok han for seg hvordan
befolkningens behov for helsetjenester endres når
folk lever lengre. Han pekte også på behovet for
kompetanse i årene som kommer, både i prehospitale tjenester, desentraliserte behandlingsenheter og
spesialiserte sykehus.
– Det hele helse-Norge kommer til å slite med i
årene som kommer er å skaffe nødvendig kompetanse, poengterte han.
Ga innspill til vurderingskriteriene
Sykehuset Innlandet er i en idéfase i utviklingen av
fremtidens sykehusstruktur. Her utredes tre modeller med ulik grad av samling i Mjøsregionen, samt
konsekvensene av å opprettholde dagens struktur
med fire sykehus. Modellene vil bli vurdert opp mot
et felles sett kriterier. Sykehuset Innlandets ledergruppe, avdelingssjefer, tillitsvalgte og brukerutvalget har gitt innspill til disse kriteriene, som gjennom
våren har vært belyst i flere interne organer.
Til møtet i Valdres fikk referansegruppen lagt frem
et forslag til vurderingskriterier. Gruppens medlemmer ga flere innspill til forslagene, hvorav flere tok til
orde for at utredningene må vise mulighetene til å ta i
bruk ny teknologi og at en fremtidig sykehusstruktur
må legge godt til rette for at den teknologiske utviklingen kan komme pasienter i hele Innlandet til gode.
– Vi må ha høye ambisjoner for både det sentraliserte tilbudet i Mjøsregionen og de tjenestene som
kan desentraliseres, sa referansegruppens leder Gro
Lundby.
Referansegruppen er et rådgivende organ for Sykehuset Innlandet i utviklingsprosessen og gir ofte innspill til aktuelle saker før de behandles i styret.
Side 43
si
| magasinet 3/2015
Av: Herman Stadshaug
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
En spennende utfordring
Da er det blitt min tur til å skrive på baksiden av SI Magasinet og det er
en flott sjanse til å presentere seg for alle ansatte i Sykehuset Innlandet.
Av: Gry Nørstenget
Gry Nørstenget ble valgt inn
i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet høsten 2014.
Mitt navn er Gry Nørstenget, jeg er 46 år og bosatt i Elverum. Jeg har vært aktiv i Mental Helse
Hedmark de siste 15 årene og er nå inne i min
tredje periode som fylkesleder. Mitt engasjement
der har vært en viktig del av den store snuoperasjonen i livet mitt. Jeg slet i mange år med psykiske problemer og rusproblematikk. Sammen
med de opplevelsene og erfaringene som andre
brukere har delt med meg, er det en viktig del av
de erfaringene jeg bringer med meg inn i rollen
som brukerrepresentant. Jeg har hatt mange oppdrag og verv, de fleste i divisjon Psykisk helsevern. Så den divisjonenen kjenner jeg godt og er
trygg på. Jeg har jobbet i Funksjonshemmedes
fellesorganisasjon, så i teorien har jeg lært det å
skulle snakke på vegne av alle, men i praksis har
jeg nok vært aller mest opptatt av dem som sliter
psykisk og/eller har rusproblemer. Den kompetansen er viktig i Brukerutvalget og jeg føler at
den blir verdsatt der.
Komplekst
Jeg kom inn i Brukerutvalget sist høst og læringskurven har vært bratt. Sykehuset Innlandet
er en stor organisasjon, og omfatter mange ulike
områder, og det vil komme til å ta meg lang tid
å få full oversikt og forstå helheten. Måten Brukerutvalget er satt sammen på, gjør at vi kan lære
mye av hverandre, og at vi bestandig har noen
som kan spørres til råds.
«Jeg har brukt 15 år på å forstå forkortelser og medisinske
uttrykk innen psykisk helse, men nå har jeg møtt et språk jeg
ikke kan fra før, nemlig det somatiske stammespråket.»
Side 44
si
| magasinet 3/2015
Jeg er nylig utpekt som representant i flere utvalg på Kongsvinger og bruker for tiden mye tid
på å bli kjent med sykehuset, brukerne og pasientene der. Mange av utvalgene dreier seg om somatiske problemstillinger, og det er en ny verden for
meg. Takket være både de ansatte der, og de som
er aktive på Brukerkontoret, vil jeg nok komme
inn i det etterhvert.
Klarspråk
Jeg tror flere ansatte i sykehusene kunne bli mer
bevisste på stammespråket som brukes. Jeg har
brukt 15 år på å forstå forkortelser og medisinske uttrykk innen psykisk helse. Nå møter jeg det
somatiske stammespråket. Det er vondt å sitte på
møter og fundere på hva ordene betyr. Jeg spør
ganske ofte, men vil jo ikke være en møteplager
heller. Så min bønn er; Bruk et språk som de som
ikke er faglærte også forstår. Det er også på mange
områder ulike oppfatninger av uttrykk. Et eksempel er uttrykket «sømløse tjenester». Min erfaring
med nevnte uttrykk er at det ofte oppleves som
«søvnløse tjenester» for noen brukergrupper.
Dette er noe jeg vil jobbe med for å få endret.
En bekymring
Jeg opplever at mange psykisk syke blir avvist
fordi de ikke er «syke nok». Det skjer ikke dersom
en person for eksempel har begynnende diabetes.
Da blir de tatt på alvor med en gang. Det er også
usannsynlig at legene velger ikke å behandle en
person som holder på å dø av sin somatiske lidelse,
fordi han har hatt sykdommen før.
Det skjer heller ikke at en person med en fysisk
lidelse som ønsker å ta livet av seg på grunn av sin
sykdom, ikke får hjelp for det, og beskyttelse fra
sine selvmordstanker. Burde ikke dette også gjelde
mennesker med psykiske lidelser? Jeg ønsker at
psykiske- og somatiske sykdommer blir likestilte
i framtiden.