Nye svar, eller - Sykehuset Innlandet HF
Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Desember 2015 si [6-15] magasinet Nye svar, eller flere spørsmål? 4 Hva gir god helse? 6 Tradisjonsrik fotballfest 22 Godkjent som utdanningssted 22 Innhold SI Magasinet 6/15 3 Leder: Ulik kompetanse - ulike roller 25 Bedre omsorg: Endelig egne familierom 4 Nasjonal helse- og sykehusplan: Nye svar, eller flere spørsmål? 26 Fra Elverum til India: – Mye vondt, men godt å påvirke 6 Forebyggingskonferanse: Fra sykevesen til helsevesen 28 Tilbakemeldinger fra ansatte: Ønsker å gjøre mer for barna 10 Oppsiktsvekkende rapport: Demens vil øke voldsomt 29 Palliativ medisin på Hamar: Godkjent som utdanningssted 11 Avdeling for patologi: Feiret 40 år 30 Gode løsninger for alle: Fra senior- til livsfasepolitikk 12 Dialogkonferansen: Framtidens pasienter må få framtidens behandling 31 Tre minutter daglig: Reduserer stress i hverdagen 14 Sykepleiernettverket: Kreftbehandlingens engler og ildsjeler 16 Europas største gastrokongress: Gjøviklege på talerstolen Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 [email protected] www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon 920 68 751 n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon 970 65 959 n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon 957 89 406 n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon 480 52 811 32 Hafjellseminaret: 23 år med kunnskapsdeling n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon 945 10 200 33 Solid innsats: Gulldryss i Helse NM n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon 951 18 233 17 35 år på Gjøvik: Takker for godt samarbeid 34 Skråblikk: Proaktiv måloppnåelse som refleksjonsverktøy 18 Paramedicutdanning i Innlandet: Utvidet samarbeid 36 Nytt tilbud: Psykebilen på veien n Redaksjonen avsluttet 5.12.2015 nForsidefoto: Trond T. Jacobsen og Tommy Tollan 19 Dokka: Ny ambulansestasjon 37 Pasientreiser: HELSEbuss i Østerdalen Målgruppe: 20 I nyhetene siden sist 38 Veien videre: En spennende vei videre 22 Steinspruten Bilglass cup: Tradisjonsrik fotballfest 24 Prematurdagen 2015: Stor markering for små mirakler god helse?6 n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: 40 Brukerutvalget: Brukerutvalg og brukermedvirkning - er det viktig? 10 n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Byråservice AS n Opplag: 3.500. ISSN: n ISSN 1504-9647 (trykket utgave) n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 16 11 22 25 24 Side 2 si | magasinet 6/2015 29 Leder: Ulik kompetanse - ulike roller Fire nivåer på sykehusene i Norge. Regionsykehus med alle funksjoner, store akuttsykehus med et bredt spesialisttilbud, akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner og elektive sykehus. Det er Regjeringens forslag til nivåer på sykehusene i Norge. Stortinget skal nå diskutere forslagene, men det vil uansett være opp til oss å finne våre lokale løsninger her i Innlandet. Den nasjonale helse- og sykehusplanen kommer på et passende tidspunkt. Vi har ett år på oss før vi kommer med en anbefaling om hvordan sykehusstrukturen skal være i Innlandet. Om litt over to år har vi forhåpentligvis et vedtak. Vi får med oss debatten om planen og kan ha god dialog med det lokale politiske miljøet på bakgrunn av den nasjonale debatten. Det som bør være førende for debatten i året som kommer etter min syn, og håp, er den faglige utviklingen. Det er våre muligheter til å gi bedre pasientbehandling som i større grad bør prege debatten. De faglige perspektivene bør diskuteres internt og eksternt. Statsråden peker i planen på de nasjonale faglige utfordringene i spesialisthelsetjenesten i dag og i årene som kommer. Det som fremheves er det samme som har blitt påpekt i våre egne utredninger. Enkelte fagområder kan og bør desentraliseres og enkelte områder må samles. Allerede i januar skal vi samle politikere og fagfolk til spennende diskusjoner, som en start på det året der anbefalingen skal gis. Det jeg ønsker meg er at vi alle sammen skal være ambisiøse på de fremtidige pasientenes vegne. Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul og alt godt for det nye året. Viseadministrerende direktør Side 3 si | magasinet 6/2015 62 33 33 33 Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket / vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Nasjonal helse- og sykehusplan: Nye svar, eller flere spørs Hvordan skal sykehustilbudet i Innlandet se ut i framtiden? Det er et spørsmål det har vist seg å ta lang tid å finne svar på. Denne høsten var det varslet en stortingsmelding med føringer for svaret, og i november ble endelig Nasjonal helse- og sykehusplan presentert. Fikk vi de svarene vi trengte for å gjøre de rette endringene i vårt foretak? Av: Line Fuglehaug Rettesnor: Administrerende direktør Morten Lang-Ree slår fast at Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver utfordringer Sykehuset Innlandet er godt kjent med. Det 147 sider lange dokumentet inneholder mange elementer, om befolkningsutvikling, ressursbehov i helsesektoren, medisinsk utvikling og krav om gode helsetjenester til alle. Planen inneholder imidlertid ingen bestemt løsning for Innlandet. Gjennomføringen blir foretakets eget ansvar. Få overraskelser – Den nasjonale helse- og sykehusplanen beskriver de samme utfordringene som vi ser i Sykehuset Innlandet, sier administrerende direktør, Morten Lang-Ree. Den korteste oppsummeringen av planen er at det må skje forandringer i dagens sykehus, både for å sikre god nok kvalitet på tjenestene og for å ha helsepersonell og penger nok til å tilby gode tjenester til alle. Regjeringen legger til grunn at det innen 2030 vil bli en million flere nordmenn, og at den gjennomsnittlige levealderen vil øke. Det vil kreve økt kapasitet, bedre samarbeid mellom sykehus, færre flaskehalser, bedre IKT-løsninger og mer utprøvende behandling. – Dette er forhold som vi har diskutert i Sykehuset Innlandet over flere år. Vi drifter i dag seks akuttsykehus, noe som forsterker våre utfordringer både faglig og økonomisk. Det er vanskelig å bli best på alt alle steder, og det koster å drifte mange avdelinger med samme behandlingstilbud, sier Morten Lang-Ree. – Det betyr at Nasjonal helse- og sykehusplan egentlig ikke gir nye svar på utfordringene i Innlandet? – Den bekrefter vel mer det vi visste fra før, men samtidig er en slik bekreftelse viktig for at vi skal klare å gjennomføre de endringene som må til, sier han. Side 4 si | magasinet 6/2015 Hvem bestemmer? Så hvordan skal sykehustilbudet i Innlandet se ut i framtiden? Når utfordringene som nå beskrives er helt i tråd med de Sykehuset Innlandet har sett i en årrekke, skulle en tro at svaret var gitt. – Hvem har ansvaret for at det ikke allerede er gjennomført endringer som møter disse utfordringene? – Det er lenge siden Sykehuset Innlandet erkjente at vi må gjøre endringer i vår struktur. Det har vært gjennomført mye og omfattende arbeid for å utrede ulike løsninger, og dette arbeidet pågår fortsatt med full tyngde. Vi må også erkjenne at det er krevende å få gjennomført store endringsprosesser i en organisasjon som vår. Det er en rekke forhold å ta hensyn til, og mange som engasjerer seg med sterke synspunkter, sier LangRee. – Men hvem bestemmer? – Det er så enkelt og så vanskelig at det er mange som må være med å bestemme. Verken ledelsen i sykehuset eller styret i foretaket kan vedta omfattende endringer alene uten å ha fagmiljøene med på beslutningene, sier han. På styremøtet i november kom det imidlertid kritikk fra tillitsvalgte som nå opplever at ansatte er slitne og resignerte over manglende tiltak for å møte utfordringene i driften, ikke minst økonomisk. – Det er ikke vanskelig å forstå at ansatte opplever usikkerhet og utålmodighet. De har hørt snakk om endringer i årevis, og opplever at utfordringene vokser uten at det skjer noe. Det er likevel slik at konkrete forslag om endringer og omstillinger oftest møter sterk motstand i organisasjonen. Selv om det uttrykkes ønsker om endring, viser det seg at det er svært få som ønsker endringer hos seg, sier Lang-Ree. mål? Ulike sykehus Innholdet i Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver ulike løsninger for organisering av sykehus. Det blir lagt stor vekt på at det fortsatt skal være en lokal sykehusdrift, der befolkningen har nærhet til tjenestene. Samtidig blir det understreket at sykehusene skal deles inn i ulike kategorier, med ulike tilbud. – Betyr det at tanken om et nytt hovedsykehus for Innlandet nå er urealistisk? – Denne stortingsmeldingen lukker på ingen måte døren for et nytt sykehus i Innlandet. Det er sterke signaler i planen om at noen tilbud skal desentraliseres, men like sterke føringer for at noen tilbud må sentraliseres. Dersom Innlandet skal ha et godt tilbud til alle pasientgrupper er det noen diagnoser som vil kreve samling av spesialiteter. Det kan være ulike former for kreftbehandling, hjerneslag og hjerteinfarkt. Hvert enkelt sykehus i Innlandet kan i framtiden ikke være seg selv nok. Vi må samle oss og fordele oppgavene, samarbeide tettere og ikke konkurrere med hverandre om de samme pasientene. Ny og mer avansert teknologi gir stadig nye muligheter, men vi vil ikke klare å henge med på dette hvis alle sykehusene skal ha det samme utstyret til enhver tid, sier Lang-Ree. Faksimile: Forside Nasjonal helse- og sykehusplan Sagt om Nasjonal helse- og sykehusplan: «Sykehus som ikke er nevnt ved navns nevnelse puster tilsynelatende lettet ut. Mange tror at det er ensbetydende med at dagens drift kan fortsette også i årene som kommer. Slik er det ikke.» Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD «Det vi umiddelbart kan fastslå er at planen i seg selv ikke tvinger fram et storsykehus i Innlandet. De to sykehusene i Oppland, Gjøvik og Lillehammer, har som Hamar og Elverum tilstrekkelig nedslagsfelt til å defineres som store akuttsykehus.» Svein Håvar Korshavn, leder i Oppland Høyre «Å tolke rapporten dit hen at lokalsykehusene i SI nå er fredet, kanskje med unntak av Elverum, og skal fortsette som i dag, er å trekke en konklusjon på sviktende grunnlag.» Leif P. Østmo, aksjonsgruppa for et felles akuttsykehus ved Mjøsbrua. Pasienten i sentrum Ett av hovedmålene med Nasjonal helse- og sykehusplan er å korte ned behandlingstiden for pasientene, og sikre likeverdige tjenester. – For at vi skal klare å innrette våre helsetjenester til det beste for pasientene, er vi nødt til å legge til side følelser og personlige argumenter når vi diskuterer ulike løsninger. Det er ikke lett, men det er bare faglige vurderinger som kan være avgjørende i de beslutningene vi fatter, sier Morten Lang-Ree. Nasjonal helse- og sykehusplan blir nå en viktig rettesnor i Sykehuset Innlandets videre arbeid med å utvikle framtidens sykehusstruktur. – Vi vil nå gå gjennom planen nøye og vurdere hvordan vi kan overføre innholdet i utformingen av det framtidige pasienttilbudet i Innlandet, både på kort og lang sikt, sier han. «Jeg synes helse- og sykehusplanen kommer med få avklaringer. Et stort etterarbeid må skje i Stortinget.» Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant for Oppland Arbeiderparti «Så langt er det de som har kniv på hjernen, akuttkirurgene, som har fått dominere debatten. Venstre er minst like opptatt av akuttmedisinen og akutt psykiatri.» Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Oppland Venstre «Heldigvis understreker helseministeren at regjeringen ikke har noen plan om å legge eller bygge ned Elverum sjukehus.» Erik Hanstad, ordfører i Elverum (H) «Det kan fort bli ytterlige nedbygging av Elverum. Det kan være snakk om føden og barneavdelingen i neste omgang.» Trygve Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant for Hedmark Sp. Side 5 si | magasinet 6/2015 Forebyggingskonferanse: Fra sykevesen til helsevesen Av: Trond Tendø Jacobsen – Vi bør endre tenkesett fra dagens sykevesen til morgendagens helsevesen, fra «hva feiler det deg?» til «hva er viktig for deg?» Det sa professor Michael de Vibe på Forebyggingskonferansen som det overordnede samarbeidsutvalget i Sykehuset Innlandet arrangerte i slutten av oktober. Hva gir god helse? Viktig spørsmål: Det var viktige og sentrale spørsmål som ble tatt opp på forebyggingskonferansen. . oktober 2015 - forebyggingskonferansen 29 Side 6 si | magasinet 6/2015 Holdninger og handlinger: Professor Michael de Vibe ønsket at man i tillegg til forebygging og behandling av sykdom skaper helsefremmende holdninger og handlinger. Verdens helseorganisasjon har definert at helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Peter F. Hjort sa at «Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet». Det å skape god helse, å forebygge uhelse, spenner over et vidt spekter. Det er ikke bare noe som er aktuelt blant de eldste, men aller mest der. Forebygging er så mangt, det kan jobbes med livsstilssykdommer, med kreftrisiko, forebygging av fallskader, for bedre psykisk helse og mye mer. Mestring Mestring, pasientmedvirkning og behovet for å tenke annerledes i behandlingen av eldre var en rød tråd under Forebyggingskonferansen. – Mestring skjer ikke med piller. Det krever at pasienter tas med på råd, sa viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum i sin åpning av konferansen. Professor Michael de Vibe var en av en rekke spennende gjester. Han arbeider ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, og er svært opptatt av kvaliteten i møtet mellom helsearbeider og pasient, og hva helsearbeideren kan gjøre for å styrke pasientens helse. Han er opptatt av det som på fagspråket heter salutogenese; fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir økt mestring og velvære. Salutogenese ble utviklet som en motsatsteori til patogenese, som vektlegger årsaker til sykdom. Helsefremmende holdninger Michael de Vibe ønsker at man i tillegg til forebygging og behandling av sykdom skaper helsefremmende holdninger og handlinger. Her er nærværstrening et stikkord. Han bruker gjerne begrepet «oppmerksomt nærvær» framfor mindfulness. Uheldige oppveksterfaringer kan føre til sykdom som voksen. Oppmerksomt nærvær kan øke muligheten til å forhindre dette, hevdet han. Han viste til psyko- nevrobiologisk forskning om Kan ha andre prioriteringer Marit Slaaen Jordhøy, professor II ved avdeling for kreftbehandling ved divisjon Elverum-Hamar, mente også at det var viktig å tenke annerledes ved behandling av eldre, da de kan ha andre prioriteringer enn yngre pasienter. Hun understreket likevel at eldre er en svært heterogen gruppe, med store forskjeller i helsetilstand. Erfaring viser at gamle eldre kan være mindre villige til å bytte livskvalitet mot overlevelse. Tre av fire alvorlig syke gamle er rapportert heller å ville dø enn å motta behandling som vil medføre stort hjelpebehov. For å forebygge funksjonssvikt og komplikasjoner og gi et raskt økende antall gamle kreftpasienter bedre behandling trengs individuelle vurderinger og tilnærminger, sa hun. Geriatrisk vurdering er viktig. Hun etterlyste mer forskning rundt eldres helse, da de er sterkt underrepresentert i kliniske studier. Problemer relatert til aldring er sjelden registrert. Det er viktig å velge riktig behandling ut fra pasientens helsetilstand og forventede toleranse. – De behandlingsstrategier som oftest blir foreskrevet er de de eldre minst foretrekker, mente hun. Side 7 si | magasinet 6/2015 Forebygging: I alle pauser sørger samhandlingsdirektør Grethe Fossum for at deltakerne drev aktiv forebygging. at oppmerksomt nærvær fremmer velvære, empati og medfølelse, og reduserer stress og stressbetinget inflamasjon. År til livet eller liv til årene? – Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom, spurte professor Anders Grimsmo ved NTNU. Han delte inn livet i fire «aldre», oppvekst, arbeidsliv, sprek pensjonist og den fjerde alderen; skrøpelig pensjonist. Det er i denne fjerde alderen det er stort behov for tett oppfølging og hjelp, mener han. Med god forebygging vil varigheten av denne fasen kunne reduseres hos mange skrøpelige eldre. Det er best for den gamle, og best for samfunnet. Han så for seg det han kalte «pasientenes helsetjeneste», der man skifter fra å være problemorientert til målorientert, og stiller seg spørsmålet om hva som er viktigst for pasienten, vektlegger pasientens funksjonsevne, Side 8 si | magasinet 6/2015 preferanser og behandlingsbyrde. Han ønsket seg også et helhetlig pasientforløp i hjemmet, og et tverrfaglig team av fastleger, hjemmesykepleie og kommunale helsetjenester. Stadig flere lever lenger i den tredje alderen, som ikke hjelpetrengende spreke pensjonister. Tegn tyder på at eldrebølgen ikke blir så vanskelig som forventet. Flere er mindre hjelpetrengende i samme alder enn de var tidligere. Utfordringene i «den fjerde alder» Samtidig er det stadig flere som lever lenger i den fjerde alder. Det er der de største utfordringene kommer. Ved gode forebyggende tiltak bør en søke å gjøre denne fasen så kort som mulig, sa Grimsmo. Han definerte de skrøpelig eldre slik: De beveger seg langsomt, er ustøe, har gradvis vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Det Paradokser: Professor Finn Skårderud var opptatt av de mange paradoksene i livet til dagens ungdom. Det er forskjell på de enestsående unge, og de ene stående unge, var ett av utsagnene. skjer en gradvis generell svikt og økt sårbarhet i mange organer, ofte flere kroniske sykdommer. Muskelsvekkelse og muskelsvinn er den mest karakteristiske endringen. – De fleste av oss vil bli alvorlig hjelpetrengende, fem prosent når vi er 80 år, 50 prosent når vi er 85 år, mens bare fem prosent vil være forholdsvis spreke når og hvis vi blir 90 år. Stangehjelpa Oppsummeringer – Av og til skulle en ønske at en bodde i en annen Her er en stikkordmessig oppsummering av noe av professor kommune, sa samhandlingsdirektør Grethe G. Fossum da hun avrundet Forebyggingskonferansen, etter et innlegg fra psykolog Lotta Sjåfjell om det Anders Grimsmos forelesning om «Hvordan kan forebygging bidra til bedre alderdom?» enestående tilbudet i Stange - Stangehjelpa. – Vi driver med uhelseforebygging. Stangehjelpa er et gratis helsetilbud for alle i Stange. Vårt opp- Viktige spørsmål, som det foreløpig ikke er gode svar på er: drag er å fremme psykisk helse. Du trenger ikke • Når og hvordan den «fjerde alderen» inntrer, og hvorfor varierer den så sterkt? henvisning. Har du eller noen du kjenner en utfor- • Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes? dring eller spørsmål, så ikke nøl med å ta kontakt. • Hva er et godt helsetjenestetilbud til skrøpelige eldre? Ingen problemer er for små eller for store. Vi har ikke ventelister og du får raskt time. Vi har mange medarbeidere med bred kompetanse som står til Suksessfaktorer ved intermediæravdelinger: din disposisjon enten utfordringene dreier seg om • Økt lege- og sykepleiebemanning, kompetanseoverføring og tettere samarbeid med relasjoner/familie, forskjellige psykiske problemer, eller med alkohol/rus, fortalte Sjåfjell. spesialisthelsetjenesten • Tilbud om rehabilitering og bedre tid til planlegging av tilbekeføring til hjemmet • Legemiddelgjennomgang, ofte med vesentlig reduksjon • Tett samarbeid med pårørende • Institusjonstjeneste og hjemmetjeneste under samme ledelse i samme organisasjon Han oppsummerte kunnskapen om behandlingen av multisyke slik: • Pasientene tar bare halvparten av de medisinene de skal • Fastlegen følger bare delvis faglige retningslinjer • Vi har over 1.300 legemiddelrelaterte dødsfall i året • Majoriteten av utilsiktede hendelser med legemidler kommer fra gruppen multisyke • Mange får flere år med redusert livskvalitet • Er den største gruppen både i antall og risiko for reinnleggelse Uhelseforebygging: Psykolog Lotta Sjåfjell presenterte det enestående tilbudet Stange kommune nå gir, Stangehjelpa. Vi driver uhelseforebygging, sa hun. Side 9 si | magasinet 6/2015 Oppsiktsvekkende rapport: Demens vil øke voldsomt Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud har gjort en av verdens største undersøkelser for å finne ut hvor stort omfang av hjelp personer med demens får. For første gang har man fått en prislapp på hva demensomsorgen faktisk koster i Norge. Av: Torvild Sveen FAKTA Totalt har om lag 1.500 personer fra Innlandet blitt kartlagt i undersøkelsen. Data fra totalt 5.630 personer er samlet inn, hvorav 2.771 personer hadde demens. Detaljerte kostnadsdata er samlet inn hos 1.940 studiedeltakere. n Dette er gjort på vegne av Helsedirektoratet som en del av Demensplan 2015. I den forbindelse er det blant annet kartlagt pasienter fra ti kommuner i Hedmark og 19 kommuner i Oppland. Forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter Sverre Bergh har ledet prosjektgruppen. Store beløp Årlig koster en pasient med demens om lag 358.000 kroner. Med rundt 78.000 demenspasienter i Norge, tilsvarer det 28 milliarder kroner per år. I dag er det behov for 28.000 sykehjemsplasser for personer med demens. Antall pasienter med demens vil øke til 112.000 i 2030, og 200.000 i 2060. Hvis man ikke tar andre grep i pleien av disse i årene som kommer, vil dette innebære et behov for 40.000 sykehjemsplasser for personer med demens i 2030, og 70.000 sykehjemsplasser til samme gruppen i 2060. De totale kostnadene til helse- og omsorgstjenester gjennom hele sykdomsforløpet for en person med demens utgjør 2,9 millioner kroner. Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud har funnet ut at opphold på sykehus utgjør 11 prosent av totalkostnadene, hjemmesykepleie 20 prosent, opphold på sykehjem hele 60 prosent og andre utgifter ni prosent. Med andre ord finansierer kommunehelsetjenesten 76 prosent av de totale kostnadene, staten Viktig kartlegging: Forskningsleder Sverre Bergh ved Alderspsykiatrisk forskningsavdeling ved Sanderud (t.v.), daglig leder Birger Lillesveen og professor Geir Selbæk la fram en av verdens største undersøkelser som er gjort av ressursbruken og sykdomsforløpet ved demens. Side 10 si | magasinet 6/2015 dekker 12 prosent, mens de resterende 12 prosentene er egenbetaling fra pasientene. Åtte år fra symptom til bortgang Forskningsleder Sverre Bergh forteller at de har sett på den gjennomsnittlige sykdomsvarigheten blant pasientene. – Gjennomsnittlig sykdomsvarighet i vårt materiale er 8,1 år som vi har valgt å dele i tre stadier. Fra symptomdebut til diagnose stilles tar det rundt tre år, fra diagnosestilling til innleggelse på institusjon går det også tre år og et opphold på institusjon til døden inntreffer tar noe over to år, sier Bergh. Resultatene viser at pårørende vurderer pasientens livskvalitet som dårligere enn det pasienten selv gjør. – Spriket er økende med økende grad av demens. Om man tar utgangspunkt i egenvurderingen til personer med demens, tapes kvalitetsjusterte leveår hovedsakelig i forbindelse med økt mortalitet hos personer med demens og i mindre grad på grunn av redusert livskvalitet, sier Bergh. Endringsvilje Professor og tidligere forskningssjef ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Geir Selbæk, sier rapporten også sier noe om at man må endre deler av demensomsorgen. – Jeg tror ikke svaret på alle utfordringer ligger i flere sykehjemsplasser. Derfor må vi også se på andre innsatsfaktorer, slik som hjemmetjenesten og hva som kan gjøres for at folk blir boende hjemme, sier Selbæk. Birger Lillesveen, daglig leder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, sier rapportens funn om innsatsen i livets sluttfase for hjemmeboende demenspasienter, er et paradoks. – Det er avdekket at innsatsen fra hjemmetjenesten i kommunene ikke øker de siste ukene før pasientenes bortgang. Men hjelpen fra pårørende øker voldsomt. En skulle kanskje tro at man fra hjemmetjenesten var mer tilstede i terminal fase. Slik er det ikke, og det bør en kanskje se mer på, sier Lillesveen. Stort oppmøte: Til sammen besøkte om lag 100 gjester avdeling for patologi, da 40-års jubileet ble markert med åpent hus. De besøkende fikk blant annet se hvordan undersøkelser av en fjernet tykktarm foregår. Avdeling for patologi: Feiret 40 år De er kanskje den avdelingen som er involvert i flest utredninger og behandlinger, men som ser færrest pasienter. I slutten av november feiret avdeling for patologi på Lillehammer 40-års jubileum. Dagen ble markert med åpent hus der ansatte i sykehuset og primærhelsetjenesten var invitert til omvisning. Viktig aktør – Når avdelingen nå feirer 40 år tenkte vi det var en fin anledning til å vise fram de ulike områdene vi jobber med. For mange er vi bare et sted prøvene sendes til og få vet hvordan vi jobber med de ulike analysene, sier sjefbioingeniør Jorunn Nordlunde Bossum. Avdelingen utfører både celleprøver og vevsprøver, og har en viktig rolle i diagnostisering av pasienter. – Vi utfører slike analyser for hele Innlandet, og er en viktig aktør med tanke på å stille riktige diagnoser for å sikre pasientene riktig og tilpasset behandling, sier hun. Livet og døden Patologi forbindes ofte med død og obduksjoner, men omvisning i avdelingen avslører raskt at det er livet som står i fokus for aktiviteten. – Obduksjoner er en viktig, men veldig liten del av det vi gjør, forteller Nordlunde Bossum. I 1986 var det 416 obduksjoner ved avdelingen, fra Lillehammer og Gjøvik, mens tallet i fjor var 113. Da var også obduksjoner for divisjon Elverum/ Hamar samt primærhelsetjenesten inkludert. Tallet på prøver og analyser øker derimot kraftig. Da avdelingen ble etablert, ble det analysert i underkant av 5.000 celle- og vevsprøver årlig, mens tallet nå ligger på rundt 50.000. Ingen snarveier Pakkeforløp og andre nye krav til stadig raskere diagnostisering av pasienter, gjør at mengden hasteprøver også øker kraftig. Det er imidlertid ingen snarveier når det gjelder gjennomføring av analysene. – Alle ønsker å både gi og få svar på prøver raskt ved mistanke om alvorlig sykdom. Mange av prøvene er imidlertid tidkrevende, fordi de må gjennom ulike prosesser som ikke kan framskyndes. Det er viktig at de som bestiller prøvene har kunnskap om dette, og ikke skaper urealistiske forventninger om når pasientene kan vente svar, sier Nordlunde Bossum. Side 11 si | magasinet 6/2015 Av: Line Fuglehaug Stikktittel: Framtidens pasienter må få – Den nasjonale helse- og sykehusplanen skal sikre at framtidens pasienter skal få framtidens behandling, understreket statssekretær Anne Grethe Erlandsen på Brukerutvalgets dialogkonferanse i begynnelsen av november. Av: Trond Tendø Jacobsen Overskriften for årets brukerkonferanse var da også nettopp framtidens utfordringer: «Framtiden i pasientenes hender». Med det utgangspunktet var det ikke vanskelig å finne høyaktuelle temaer. – Dette er den viktigste konferansen vi har i Sykehuset Innlandet i år, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree. Medvirkning – Det er avgjørende for oss å ha god dialog med pasientene. Med den mer aktive pasientrollen blir pasientens ansvar større. Det er et godt begrep Helseministeren har lansert med «pasientens helsetjenester». Det er det det handler om, sa Morten Lang-Ree. Han understreket imidlertid at det ikke alltid er slik at pasientene, pasientorganisasjonene, politikere og helsearbeidere tenker likt og drar i samme retning. – Derfor er det viktig med en god dialog. Når Sykehuset Innlandet skal realisere «pasientens helsetjenester» er de viktigste utfordringene åheve kvaliteten og redusere ventetiden, sa han. «Det var en veldig interessant prioritering medlemmene i Brukerutvalget presenterte her, det skulle jeg gjerne ha tatt opp!» Anne Grethe Erlandsen, statssekretær Aktuelle temaer Det var et fyldig program under dialogkonferansen. Fagsjef Øystein Eiring analyserte pasientrollen i framtiden, prosjektdirektør Roger Jenssen orienterte om arbeidet med framtidig sykehusstruktur i Innlandet, divisjonsdirektør Geir Kristoffersen så på framtidens Prehospitale tjenester, Side 12 si | magasinet 6/2015 Imponert: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen, her sammen med en stolt Brukerutvalgsleder Marthe Kraabøl. mens leder av Helse- og rehabiliteringsenheten i Kongsvinger Anne Christine Ringstad-Nerli og kommuneoverlege Aage Henning Andersen tok for seg framtidens legevakt, ut fra erfaringene i Kongsvinger. Innlegget det var størst interesse rundt var det naturlig nok statssekretær Anne Grethe Erlandsen som sto for. Ikke Stortinget som vedtar struktur Når Stortinget, trolig før påske, behandler den nye helse- og sykehusplanen betyr ikke det at de da også vedtar hvordan sykehusstrukturen i Innlandet skal være. Det vedtaket må Sykehuset Innlandet selv gjøre. Planen skal kun gi rammer og ryggdekning, understreket Erlandsen. – Dette er ingen plan for å legge ned småsykehusene. Hadde vi ønsket det kunne vi allerede gjort det. Det er en plan for å sikre befolkningen gode helsetjenester nær der de bor. Utfordringene for de små sykehusene er størst innen kirurgi, på grunn av økende krav til spesialiserte ferdigheter, spesialisert utstyr og støttepersonell. En seleksjon av pasienter kan sikre at kirurgene får god nok trening på de diagnoser de opererer. framtidens behandling I fokus: Pasientrollen var i fokus da statssekretær Anne Grethe Erlandsen (i midten) deltok på Sykehuset Innlandets dialogkonferanse i begynnelsen av november. Her er hun i samtale med prosjektleder Randi Mølmen og administrerende direktør Morten Lang-Ree. Tynset som eksempel Hun brukte Østlendingens oppslag om vellykket pakkeforløp ved Sykehuset Innlandet Tynset som eksempel på gode erfaringer på små sykehus. Det gir større forutsigbarhet. – Det måtte jo bli vellykket når en av teamdeltakerne heter Hurtig, sa hun, og understreket at det er avgjørende å styrke pasientrollen. – Pasienter må få anledning til å delta i beslutningen om egen behandling. Det er ikke tilfeldig at helseministeren bruker begrepet «pasientens helsetjeneste». Pasienten er i fokus, og det er en tjeneste, ikke et mer diffust «vesen» vi fronter, sa hun. – Pasienten bør få tydelige behandlingsalternativer, og de bør presenteres på en slik måte at pasienten har en reell mulighet til å veie de mot hverandre, sa han. Samvalg Pasientrollen er i sterk endring, pasienten får større muligheter, og møtes med større krav. – Hver enkelt av oss treffer stadig valg, men det er ikke vanlig når det gjelder behandling på sykehus. Det å velge riktig behandling er ikke en ren faglig beslutning, pasienten kan ha andre prioriteringer enn behandleren. Derfor er det viktig at beslutning om behandling tas i et samarbeid mellom pasient og lege, sa Øystein Eiring. Side 13 si | magasinet 6/2015 Brukerutvalget: Sju av medlemmene fra Brukerutvalget presenterte sine prioriteringer. Fra venstre: Leder Marthe Kraabøl, Per Rasmussen, Olav Sande, Morten Mike Donstad, Synnøve Bratlie, Gerd Elisabeth Kristiansen og Svein Erik Lund. Sykepleiernettverket: Kreftbehandlingens engler og For første gang i historien kunne sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke komme sammen til to dager med faglig fordypning, erfaringsutveksling og relasjonsbygging på tvers av fag- og kommunegrenser. i vår kreftomsorg. Men vi kan alle sammen lære av hverandre, enten vi er ferske eller erfarne, ser Birketvedt Eklund. Delte erfaringer: Mange ga inspirasjon og påfyll til sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig sjuke. Fra venstre Torunn Wester, assisterende enhetsleder ved Kompetansesenteret for lindrende behandling (KSBL) i Helse Sør-Øst, Heidi Brorson, avdelingssjef for kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen, Anne Grev, kreftsykepleier ved Stråleenheten på Gjøvik og Hege Birketvedt Eklund, kreftkoordinator i Valdres og i programkomiteen for konferansen. Av: Torvild Sveen Det var klinisk samarbeidsutvalg, sykepleiernettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke, som hadde bedt inn til kurset på Honne konferansesenter i oktober. Med kreftkooridinator i Valdres, Hege Birketvedt Eklund i spissen, skulle seminaret gjøre deltakerne bedre rustet til å utøve sine funksjoner i hverdagen. – Det er viktig at vi kommer sammen og får faglig påfyll. Vi fikk gode innledere og samtidig fikk vi oppdatert oss på nasjonale føringer, både innenfor kreft og palliasjon, sier Birketvedt Eklund, som forteller at her kom om lag 70 prosent av alle som i dag er tilknyttet kontaktsykepleiernettverket i Oppland og Hedmark. – Sammen står vi for mye kvalitet og trygghet Side 14 si | magasinet 6/2015 Gir levetid Den Norske Kreftforening har vært en viktig brikke i utviklingen av norsk kreftomsorg. Heidi Brorson, avdelingssjef for kreftomsorgsavdelingen, Kreftforeningen, kom med sine og foreningens tanker om palliasjon og kreftomsorg i fremtiden. Hun framhever at fremtiden vil by på mer samarbeid, både mellom spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og den frivillige sektor. – Dessuten må vi være aktive med å få på plass velferdsteknologi. Dette er ikke «kalde hender» slik det framstår, men faktisk et viktig virkemiddel i en framtid der vi ikke vil ha så mange varme hender å ta av, sa Brorson, som takket hver og en av de som satt i salen for sin innsats. Hun fortalte om hvordan en familie i dag kunne preges av kreftsykdom i nær familie, spesielt i siste fase med lindrende behandling. – Det er der dere i forsamlingen er med på å gi familiene en levetid i stedet for en ventetid, sa Brorson. Ildsjeler Anne Grev, av mange sett på som sykepleiernettverkets mor, ga en historisk innsikt i hvordan kreftbehandlingen og organiseringen av denne har endret seg de siste 30 årene. Selv ble hun utdannet som kreftsykepleier fra 1989 ved Radiumhospitalet, og var den eneste kreftsykepleieren som Oppland hadde. Som pioner på området, ble det dratt i gang mange aktiviteter og tilbud. I 1991 tok hun initiativet til at alle kommunene i Vest-Oppland skulle etablere et nettverk av sykepleiere som jobbet med kreftpasienter. Slik ble det, og konferansen på Honne er ett av mange resultater av arbeidet som er lagt ned. ildsjeler – Vi er ildsjeler på hver vår måte, alle sammen. Ikke minst i forhold til å gi pasientene våre det lille ekstra, sa Grev. Tilbudet vokser Torunn Wester, assisterende enhetsleder ved Kompetansesenteret for lindrende behandling (KSBL) i Helse Sør-Øst, kunne fortelle om et stadig økende tilbud innenfor palliasjon. Nå er riktignok Helse Sør-Øst en stor region, men her finnes det i alt 33 sykehjem med palliative enheter og totalt 209 senger. Det er også bygd et par interkommunale tilbud. De vel 120 frammøtte på Honne konferansesenter er en del av et stort fagmiljø. Over 2.000 personer er med i kompetansenettverket. – Vi har evalueringer som viser at nettverkene er av stor betydning, sa Wester, og pekte blant annet på at ressurssykepleiere innenfor palliativ behandling gjennom dette har fått økt kompetanse, bedre oversikt og kan gi bedre råd og veiledning til sine kollegaer. – Størst betydning har dette kanskje for samhandlingen lokalt og mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, sa Wester, som viste til at dette er nødvendig etter som antall kreftpasienter er økende. Gullfest hos Blodbanken: Hedret trofaste givere I november ble blodgivere som har gitt blod 80 ganger eller mer, hedret på Lillehammer. Blodbanken på Lillehammer takket giverne for trofast innsats gjennom en årrekke. Blodgiverne som ble hedret var Ingar Afseth, Kjell Audun Henriksen, Egil Malme, Hans Johan Mengshoel, Jo Norshus, Didier Pierre Phillipeau, Roar Dalby, Asmund Hellerud, Per Erik Vold , Rune Edvardsen, Kåre Brudal, Inger Berit H. Kjernlie, Liv Helene S. Fyksen, Kari Helga Brustuen, Gina Marie Brendløkken, Bjørn Hjelmstad, Asmund Bakken, Anne Helga Sagbakken, Alfred Martin Unosen, Klara Johanne Westerlund, Liv Kristin Stokke Espelund, Olaf Oberg Pedersen, Ivar Kåre Tomren, Eldbjørg S. Arstad. Faglige diskusjoner Wester kom også inn på at etter hvert som antall kreftdiagnoser øker, behandlingen bedres og overlevelsesraten øker, øker også diskusjonen om hvilken behandling man skal gi i avsluttende fase. – Vi har både en nasjonal og en internasjonal diskusjon med henhold til tumorrettet behanding mot livets slutt, sa Wester, og viste til at American Society of Clinical Oncology (ASCO) nå har kommet med retningslinjer for bruk av kjemoterapi mot livets slutt. Tilsvarende retningslinjer finnes ikke for strålebehandling. «Pallion - Improved care for cancer patients with short life expectancy – a cross-regional cluster-randomized trial» er det neste store forskningsprosjektet ved KSBL og St. Olavs hospital. – Der skal det gjøres en studie av effekten av tidlig integrasjon av onkologi og palliasjon til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom og kort forventet levetid, sa Wester, som kunne fortelle at sykehuset på Hamar er blant de 12 sykehusene som skal delta i prosjektet. Jørn Sørheim, Anne Helga Opsahl, Ivar EnganSkei, Anne Falkenberg Kloumann var ikke til stede da bildet ble tatt. Side 15 si | magasinet 6/2015 Europas største gastrokongress: Gjøvik-lege på talerstolen Over 14.000 deltakere var samlet da verdens nest største gastrokongress, United European Gartroenterology Week, gikk av stabelen i Barcelona i slutten av oktober. Av 3.850 innsendte presentasjoner til kongressen, var overlege og førsteamanuensis Øistein Hovde ved sykehuset på Gjøvik en av rundt 400 som ble plukket ut til å holde en muntlig presentasjon. Av: Line Fuglehaug Kongressen samlet deltakere fra fagmiljø verden over. Fra Gjøvik deltok tre leger og to sykepleiere, og de fleste sykehusene i Innlandet hadde deltakere på kongressen. Stor anerkjennelse – Det er en stor anerkjennelse å få dele sitt forskningsmateriale på en så stor og viktig internasjonal arena. Det er et trangt nåløye, så det å bli antatt til en muntlig presentasjon der er en stor fjær i hatten både for Sykehuset Innlandet, sykehuset på Gjøvik, IBSEN-studien som min forskning er del av, og for hele det norske fagmiljøet, sier Hovde. Han ser på kongressen som en viktig arena for deling av kunnskap. – For egen del er det også en stor tilfredsstillelse å få dele egen forskning, og ikke minst tilegne seg kunnskap fra andre store fagmiljøer, sier han. I tillegg til den muntlige presentasjonen, var Øistein Hovde også medforfatter på to andre muntlige innlegg, samt en poster-presentasjon. Han er med andre ord svært sentral i den norske forskningen på området. Internasjonal oppmerksomet: Overlege ved sykehuset på Gjøvik og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Øistein Hovde, presenterte sin forskning under verdens nest største gastrokongress i Barcelona. Side 16 si | magasinet 6/2015 20 års studie I sitt innlegg på kongressen presenterte Hovde funn fra den såkalte IBSEN 20-studien. Det er et prosjekt der 756 pasienter med Ulcerøs colitt og Crohns sykdom er fulgt over en periode på 20 år for å se på om sykdommen medfører økt risiko for kreft. – Resultatene viser en viss økning i kreftrisiko for pasienter som har hatt diagnosen i 20 år. Deltakerne i studien er sammenlignet med friske jevnaldrende personer, fra samme område og med samme kjønn, og utslagene er større enn at det kan skyldes tilfeldige forhold, forteller Hovde. Det er også funn som kan tyde på at det er en økning i risiko for brystkreft blant pasientene. Studien vekker internasjonal oppmerksomhet. – Slike befolkningsstudier i et så langt tidsperspektiv er svært sjeldne internasjonalt. I tillegg er Norge i en særstilling der innbyggerne har en stabil geografisk tilhørighet, i motsetning til mange andre land der folk flytter mer og dermed skifter miljø oftere, sier han. Folkesykdom Sykdommer i fordøyelsessystemet er et stort folkehelseproblem verden over, og øker stadig i omfang. Også i Norge. – Her i landet er det om lag 1.000 nye tilfeller av Crohns sykdom eller Ulcerøs colitt hvert år. Nord-Europa og Nord-Amerika ligger på topp i verden i antall sykdomstilfeller, noe som tyder på at den vestlige levemåten og kostholdet spiller en viktig rolle for utvikling av slike sykdommer, sier Hovde. Crohns og Ulcerøs colitt er kroniske sykdommer som pasientene må leve med resten av livet, men med god og riktig behandling kan de fleste leve et tilnærmet normalt liv. – Når det gjelder funnene om økt kreftrisiko for denne pasientgruppen, tyder alt på at risikoen reduseres dersom sykdommen følges nøye og riktig behandling gis, sier han. OCH ORTOPEDI n n n n ...har fra starten i 1846 vært en ledende aktør i utvikling av ortopediske hjelpemidler. ...har ortopediingeniører, ortopediteknikere og fysioterapeuter sammen i tverrfaglige team, i nær kontakt med legespesialister og sykepleiere. ...leverer ortopediske hjelpemidler som proteser, ortoser, korsetter, fotsenger og innlegg, ortopedisk fottøy og barnehjelpemidler. Vil savne miljøet: Ortopediingeniør Olav Telle ønsker å takke alle ansatte ved sykehuset på Gjøvik for godt samarbeid gjennom 35 år. ...avdeling Lillehammer har eksistert siden 1980 og teller i dag om lag 18 ansatte. 35 år på Gjøvik: Takker for godt samarbeid Olav Telle er et kjent ansikt ved sykehuset på Gjøvik. I 35 år har han vært tilgjengelig på sykehuset, uten å være ansatt. Som ortopediingeniør for OCH ortopedi har han likevel vært en viktig støttespiller for både fagmiljø og pasienter. I oktober hadde Olav Telle sin siste arbeidsdag på sykehuset. Sykdom har gjort at han er tvunget til å trappe ned på arbeidet. Fine år – Når jeg nå har min siste dag på kontoret på Gjøvik er på en måte ringen sluttet for meg. Etter å ha flyttet rundt i sykehusbygningene flere ganger opp gjennom årene, er vi nå tilbake i det samme lokalet der vi begynte i 1980, sier Telle. Han er både stolt og takknemlig over tilbudet de har etablert på Gjøvik. – Vi har et flott samarbeid med fagmiljøet på Gjøvik. Ved å være plassert i sykehuset har vi utviklet gode relasjoner og kjennskap til hverandre, og har et solid teamarbeid rundt pasientene, sier Telle. Han legger ikke skjul på at han kommer til å savne det gode miljøet på Gjøvik. – Jeg har møtt og jobbet med så mange flotte mennesker. Som ekstern samarbeidspartner i sykehuset har det vært fantastisk å føle seg så «innenfor» selv om man er «utenfor», smiler Telle. Praksisen fortsetter Etter at han fikk diagnosen Parkinson for noen år siden, har Olav Telle vært nødt til å tilpasse arbeidsoppgavene sine utfra helsesituasjonen. Fra nå vil han derfor kun jobbe fra hovedkontoret til OCH på Lillehammer. – Jeg er trygg på at praksisen på Gjøvik er i de beste hender og at det gode samarbeidet fortsetter også etter min «overgang», sier han. Han ønsker å fortsette i jobben ved hovedkontoret så lenge helsa tillater det. – Det er imidlertid uvant å bli pasient selv, etter så mange år i en rolle der man møter pasienter. Sykdommen har gitt meg nye perspektiver, og evnen til å se pasientene på en annen måte, mener Telle. OCH har også tett samarbeid med sykehuset på Lillehammer, og tar også i mot pasienter ved Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes. Side 17 si | magasinet 6/2015 Av: Line Fuglehaug Paramedicutdanning i Innlandet: Utvidet samarbeid Sykehuset Innlandet overtar ansvaret for gjennomføring av medisinske og ambulanseoperative emner ved det Nasjonale paramedicstudiet ved Høgskolen på Gjøvik. Av: Line Fuglehaug Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik har i flere år samarbeidet om gjennomføringen av det Nasjonale paramedicstudiet. Studiet ble etablert på Høgskolen i Lillehammer i 2003. Nå har Høgskolen i Gjøvik overtatt det formelle ansvaret for gjennomføringen, og Sykehuset Innlandet blir en del av samarbeidet. Stort potensiale Oslo universitetssykehus har vært kontraktspart siden oppstart av studiet, men Sykehuset Innlandet overtar ansvaret for gjennomføring av medisinske og ambulanseoperative emner fra januar 2017. Dekan Heidi Vifladt ved Høgskolen i Gjøvik og divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet Geir Kristoffersen ønsker avtalen velkommen. De mener det er et stort potensiale for fortsatt kompetanseheving på dette nivået. Siden 2003 er det uteksaminert om lag 550 studenter fra studiet. Studentene kommer fra hele landet, og Vifladt og Kristoffersen håper at det fortsatt vil være stor interesse for et så veletablert studie. Utdanningen gjennomføres i dag som oppdragsundervisning. Ønsker pilotprosjekt Et utvidet samarbeid vil gjøre det lettere å innrette den Nasjonale paramedicutdanningen på 60 studiepoeng mot en deltids bachelor i paramedic. Både Høgskolen i Gjøvik og Sykehuset Innlandet ønsker at det etableres et pilotprosjekt innen utvikling av deltids bachelor i ambulansefaget som kan gi innpass til alle som har studiepoeng fra paramedicstudiet. Videre vil det kunne være mulig å gi innpass til fagarbeidere i ambulansefaget. Mange ambulansetjenester og Høgskoler i Norge venter nå en avklaring om Helsedepartementet bevilger midler til slik pilotering. Sammen om utdanning: Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, og dekan Heidi Vifladt ved Høgskolen i Gjøvik, ønsker den nye samarbeidsavtalen velkommen. Side 18 si | magasinet 6/2015 Fikk nøkkel: Avdelingssjef Oddleif Bakken kunne overrekke nøkkelen til en splitter ny Volvo XC 70 til Per Arne Rolstad og Marthe Nybakk Svensen. Dokka: Ny ambulansestasjon I starten av november kunne ambulansetjenesten sette nøkkel i både nye lokaler og ny bil, da den nye ambulansestasjonen på Dokka ble innviet. – Dette betyr mye for beredskapen i Nordre Land, sa ordfører Ola Tore Dokken, som sto for den offisielle snorklippingen. Ambulansetjenesten på Dokka er nå plassert like ved riksvei 33, i de gamle lokalene til AK Maskin. De nye lokalene er moderne innredet, med en rekke miljøvennlige løsninger. – Blant annet er det kun brukt led lys i lokalene, og all belysning er sensorstyrt, slik at det ikke står unødig på. I tillegg er det vannbåren varme og generell bruk av miljøvennlige produkter, forteller regionsjef for ambulansetjenesten, Håvard Åsengen. Ambulansen på Dokka har anslagsvis 2.200 oppdrag årlig. – Ambulansetjenesten er et av satsingsområdene til Sykehuset Innlandet. 53 ambulanser dekker et område større enn Danmark, sa Åsengen, da han ønsket velkommen til åpningen. Avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Oddleif Bakken, kunne også overrekke de ansatte en helt ny ambulanse av typen Volvo XC70 til en verdi av 1,2 millioner kroner. Av: Line Fuglehaug Tipp topp: Ambulansearbeider Marthe Nybakk Svensen og hennes kolleger er strålende fornøyd med både nye lokaler og ny bil. Side 19 si | magasinet 6/2015 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. HA • 26. oktober Pasienter som skal undersøkes for mulig kreft får nå time så raskt at mange rett og slett blir urolige. Ingen fare, det er bare ventetida som blir stadig kortere. «Pakkeforløp for kreft» heter de nasjonale kravene som er innført i hele Sykehuset Innlandet. Målet er rask utredning og oppstart av behandling, og å unngå unødvendig ventetid. – Noen pasienter syns det går for fort! Når de får time så kjapt, frykter mange at de dermed er alvorlig syke, men veldig mange blir jo sendt hjem igjen uten en kreftdiagnose, beroliger Elin G. Bårdseth, som er forløpskoordinator for brystkreft ved Hamar sykehus. – Det er viktig at fastlegen informerer om at innkallingen kan komme fort, for vi opplever at folk sier de ikke kan ta timen, fordi de har bestilt seg ferietur. Folk er vant til at det går tregere, sier Jorun Hjelle, som er en forløpskoordinator tykk- og endetarmskreft. Fra september er det innført pakkeforløp for totalt 28 kreftformer, med tilhørende forløpskoordinatorer rundt omkring i sykehusene. Ringsaker Blad • 27. oktober Hagen behandlingsenhet, som legges ned og samlokaliseres med Familieenheten Gjøvik fra nyttår, selges av Sykehuset-Innlandet. Hagen behandlingsenhet med skole ligger i Veldre. I 2013 ble samlokalisering med Familieenheten i Gjøvik vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet. Når dette skjer får ansatte på Hagen ny arbeidsplass. RB har ikke fått klart svar på spørsmål om alle de ansatte følger med til Familieenheten på Gjøvik, som har bygd nye lokaler til sin aktivitet. Drøyt 20 årsverk og inntil 27 ansatte har vært tilknyttet Hagen behandlingsenhet, som har hatt både døgnplasser og dagplasser. Hagen behandlingsenhet tilbyr spesialisthelsetjenester til barn mellom 6 og 12 år. Hagen skole har tatt imot barn med sammensatte problemer. Side 20 si | magasinet 6/2015 HA • 11. november Sykehuset måtte i vår fjerne 50 ulovlige parkeringsplasser på Hamar, men har nå søkt om tillatelse - og fått godkjenning. I mars fikk Sykehuset Innlandet pålegg om å avvikle en opparbeidet parkeringsplass bak Hamar sykehus, med inn- og utkjøring mot Folkestads gate. Parkeringsplassen var anlagt uten å søke kommunen om tillatelse, og da var det ingen bønn for sykehuset som måtte gjøre om plassen til grøntareal. Nå har derimot Sykehuset Innlandet fulgt regelboka og søkt om byggetillatelse. Hamar kommune har godkjent søknaden, som innebærer at sykehuset kan etablere 24 parkeringsplasser. Seks av disse skal være reservert pasienter på langtidsopphold, mens de øvrige 18 skal benyttes av ansatte med vaktordninger. Alle som parkerer bak sykehuset må ha gyldig parkeringsbevis i frontruta for å unngå bøter. Østlendingen - 13. november Med en ny infokanal med informasjon om sjukehuset, har Aksjon SykehusTrivsel til nå donert drøye 500.000 kroner av sine mer enn 800.000 kroner i innsamlede midler til Tynset sjukehus. I tillegg til en stor tv-skjerm i vestibylen, er det er etablert fire ordinære tv-er på den enkelte seksjon på sjukehuset. – Bildene på tv-skjermen rullerer med aktuell informasjon som implementeres og oppgraderes hele tiden. En egen redaksjon bestemmer til enhver tid hva som skal legges ut på infokanalen, sier divisjonsdirektør Stein Tronsmoen. Han vet ikke om andre sjukehus i som har en tilsvarende infokanal, og er veldig glad for at aksjonsgruppa har bidratt til å lede Tynset sjukehus inn i en moderne verden. – Sjukehusene moderniseres stadig vekk og vi må bare henge med. Hvis pasientene ser at vi ikke er oppgradert, så velger de ikke oss, sier han. Seksjonsleder Øyvind Johansen for Overvåkningen legger til at infokanalen blir oppdatert to-tre ganger i uka. – Som informasjonsmetode er dette veldig fint i kombinasjon med andre verktøy som vi har. Informasjon blir sortert og gjort synlig for de ansatte som er på jobb til forskjellige tider av døgnet på en lettfattelig måte, sier han. Glåmdalen • 4. november Asylsøkere skal alle til helsekontroll for tuberkulosesjekk, og nå har de fått sitt eget venterom på sykehuset. Kongsvinger sjukehus er først ute blant avdelingene i Sykehuset Innlandet med å sette i verk anbefalingene fra Helsedirektoratet. Alle asylsøkere skal nemlig sjekkes for tuberkulose, og med bakgrunn fra land langt unna, er det et smitteverntiltak å sørge for å holde dem adskilt fra andre sykehuspasienter, som gjerne har et dårligere immunforsvar. Det er særlig MRSA-bakterien man frykter. Det er gule stafylokokker som har utviklet resistens. De er utbredt i flere av landene der flyktningene som nå strømmer til, kommer fra, og det er for å hindre denne bakterien i å få fotfeste i Norge, at man er restriktiv. – Dette gjelder alle som har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden de siste 12 måneder eller vært i flyktningleir. Disse forholdsreglene gjelder også nordmenn som har vært i utenlandske helseinstitusjoner, men de blir sendt til sjekk hos fastlegen, sier hygienesykepleier Anne Hilde Sakserud. Har man har mistanke om MRSA-bakterier, blir alle pasienter isolert om de kommer på sykehus. OA • 19. november Håvard Furunes er kirurg og overlege ved ortopedisk seksjon på Gjøvik sykehus. Han forsker nå på hvilke operasjonsteknikker som gir best resultat på pasienter med spinal stenose. – Vi vet kirurgi har god effekt på diagnosen. I dag er flere operasjonsmetoder som i bruk. Vi kan på ulike måter åpne for å få tilgang til ryggmargskanalen. I studien vil vi sammenligne tre etablerte metoder for å finne den som gir best resultat, sier han. 16 norske sykehus er med i forskningsprosjektet, deriblant Gjøvik sykehus. Furunes sier at Gjøvik sykehus gjør mye ryggkirurgi, og at om lag 40 pasienter vil inngå i studien. – Vi vil følge opp pasientene etter tre måneder, og senere etter ett, to, fem og ti år. Det er viktig å vite hvordan det går med pasienten på sikt, sier Furunes. GD • 27. november Over tre år har elever fra Smestad ungdomsskole spart opp midler. Nå har pengene blitt til TV-er og julegaver til barneavdelingen på sykehuset på Lillehammer. – Vi tjener penger gjennom entrepenør-bedrifter på skolen. En tredel av disse pengene går til veldedige formål. Nå har vi spart opp i tre år, forteller elevrådsleder Anine Martesdatter Granberg. Fredag var hun sammen med øvrige elevrådsrepresentater på sykehuset for offisielt å overreke to TV-er med medfølgende utstyr, og en stor pose med julegaver til de innlagte. Pengene er generert gjennom entreprenør-bedrifter som ungdomsskoleelevene drifter mens de går i niendeklasse. Det bedriftene produserer selges på et felles marked på høsten. En tredel av pengene går til veldedige formål, mens øvrig går til skolens drift Sundgården. Det er skolens lille småbruk på Storhove. Elevråds-gjengen fra Smestad har fått TV-ene innstallert på to rom på sykehusets barneavdeling allerede. Men hvorfor ønsket de å gi gaver til nettopp barneavdelingen? – Vi ønsker å bidra til noe meningsfullt. Nå håper vi å gjøre det mindre kjedelig for de som ligger på sykehuset, forteller Magnus Kessel. – Det er også fordi vi ønsker å gjøre noe for noen som er på vår egen alder, og som i tillegg er noe lokalt. Det er lettere å sette seg inn i situasjonen deres, sier Granberg. Aktivitør på sykehuset, Gro Lisbeth Hofstad, forteller at sykehuset setter stor pris på gaven, som totalt har en verdi på 24.000 kroner. – Det er kjempefine gaver, som gjør at det blir enklere for barn og ungdom som ligger på sykehuset å trives med å være her, sier hun. Side 21 si | magasinet 6/2015 Steinspruten Bilglass cup: Tradisjonsrik fotballfest 104 påmeldte lag var i aksjon da bedriftsidrettslaget ved sykehuset på Lillehammer arrangerte bedriftsfotballturnering første helga i november. Steinspruten Bilglass cup gikk av stabelen for 23. gang, men bedriftsidrettslaget har hatt tilsvarende arrangementer årlig i over 30 år. Av: Line Fuglehaug Allerede i 1993 startet bedriftsidrettslaget ved sykehuset på Lillehammer med Lillehammer Indoor cup. Arrangementet nådde sin topp som Hurtigruta Carglass cup, som ble arrangert hele 20 ganger før det endret navn til Steinspruten Bilglasscup i 2013. Europas største Hurtigruta Carglass cup var oppe i rundt 160 påmeldte lag på sitt største, og markerte seg som Fotballfest: En liten del av den trofaste dugnadsgjengen under årets arrangement i aksjon i Håkonshall. Fra venstre: Funksjonæransvarlig Morten Johannesen, «veteran» Hans Adolfsson (har deltatt på alle bedriftsidrettslagets turneringen siden 1994), Nina Hansen fra hovedsekretarietet, daglig leder i Steinspruten Bilglass, Eilert Bredo Lund og funksjonær Bjørn Finberget Rassmussen. Side 22 si | magasinet 6/2015 Europas største innendørs bedriftsfotballturnering. Selv om antall lag er noe redusert i turneringens nåværende form, tror ikke cup-general Finn Olav Bakken at det finnes mange som er større. – Vi hadde om lag 2.000 tilreisende til årets arrangement, og det ble spilt over 200 fotballkamper på tre dager. Anslag som er gjort viser også at hver deltaker legger igjen om lag 5.000 kroner i byen under besøket, så arrangementet bidrar positivt på mange områder, sier Bakken. God service: Det var svært få skader under årets turnering, men sanitetsansvarlige var til enhver tid beredt for tjeneste. I mangel på skadde spillere stilte en uskadd Preben Carstensen fra Lillestrøm/Ringnes opp som statist for fotografen. – Dette er en fantastisk turnering, som vi alle er veldig glade i, sier han, og gir tommel opp for gjestfriheten. Fra venstre bak: Liv Tone Kveen, Thea Johansen, Hans Adolfsson og Stian Vigen Hagen. Stor dugnad Det er mye planlegging og logistikk knyttet til et så stort arrangement som Steinspruten Bilglass cup. Både før, under og etter arrangementet er et stort antall frivillige i aksjon. – Bare i løpet av kampdagene i november var over hundre frivillige i sving på arenaene. Dette er både medlemmer av bedriftsidrettslaget på sykehuset, samt familiemedlemmer, venner og venners venner av disse, sier Bakken. Selv legger han ned utallige timer i løpet av året, med planlegging og tilrettelegging. – Det er veldig mye jobb, men minst like mye moro, slår han fast. SI Aktiv AktivitetsSIa til SI Aktiv lansert på intranett. Logg inn via MIN SIDE, SI Aktiv. 16 lag er i gang og samler seg nå energipoeng. Så langt er 239 brukere registrert. Pålogging via smarttelefon og nettbrett kommer. SI Aktiv vil premiere brukere av siden. Gi dine tilbakemeldinger til [email protected]. Fjelltur 2016 er nå under planlegging. God inntekt Dugnadsinnsatsen rundt arrangementet betaler seg i form av en solid inntekt til bedriftsidrettslaget. Selv om det er store utgifter knyttet til turneringen, i form av leie av haller med mer, gir arrangementet solide overskudd som kommer bedriftsidrettslaget og ansatte på sykehuset til gode. – Inntektene bidrar til en rekke velferdstiltak, både for laget spesielt og ansatte generelt. Blant annet dekker laget deltakelse i ulike konkurranser for medlemmer, og bidrar med støtte til reiser i forbindelse med deltakelse i for eksempel Nordiske hospitalleker. Bedriftsidrettslaget har også kjøpt egen minibuss finansiert av overskudd fra fotballturneringene, forteller Bakken. Dato er satt til 18. og 19. august neste år. Norges høyeste fjell kan om ønskelig bestiges i tillegg til at det blir muligheter for grottetur, klatrepark og besøk i isgrotte. Kontaktpersoner er [email protected] og [email protected]. Resultater og bilder fra årets turnering finner du på www.steinsprutenbilglasscup.no Side 23 si | magasinet 6/2015 Prematurdagen 2015: Stor markering for små mirakler Verdens Prematurdag ble i midten av november markert for femte år på rad. På Elverum ble dagen markert med stand og informasjon til pasienter og besøkende ved sykehuset. På Lillehammer feiret avdelingen med ballonger og kake i lilla, fargen som er valgt som illustrasjon for dagen verden over. Av: Line Fuglehaug Lilla: Den lilla fargen er kjennetegn for den internasjonale Prematurdagen, og på Lillehammer ble dagen feiret med kake og ballonger i riktig farge. Ett av ti barn blir født før tiden på verdensbasis. I Norge blir om lag 3.500 barn født for tidlig hvert år. Økning På Lillehammer hadde de i 2014 rekordmange 235 premature, og tallet vil også i år ligge på i overkant av 200. På Elverum var det i 2014 122 barn, mens tallet i år ligger an til å nå 150. Begge de to nyfødtenhetene er opptatt av at familien skal ha mest mulig kontakt med barnet mens det er innlagt. Avdelingssykepleier ved nyfødtenheten på Elverum, Reidun Nordbach, sier dagen er en fin anledning til å vise fram arbeidet som drives i avdelingen. – Vi har blant annet stort fokus på «Kengurumetoden», der premature barn får mest mulig hud mot hud-kontakt med foreldre. På Prematurdagen demonstrerte vi hvordan dette praktiseres for publikum, og viste samtidig fram en del medisinsk behandlingsutstyr som kuvøse og lignende, forteller Nordbach, og legger til at nyfødtmedisin er et fag i stadig utvikling. Også seksjonsoverlege på Lillehammer, Dag-Helge Frøisland, mener Prematurdagen er en viktig markering. – Det er en flott mulighet til å fokusere på det positive som gjøres i vår avdeling og sykehuset forøvrig. Vi driver en avdeling med mange sterke historier, og ikke minst mye positivitet. Hvert tiende barn i verden fødes for tidlig og har behov for ekstra pleie, og dette er et viktig område å ha fokus på, sier han. Store variasjoner Overlevelsesraten til barn som fødes for tidlig varierer fra land til land, men også fra sykehus til sykehus. Målet med den internasjonale Prematurdagen er å sette fokus på behandling av for tidlig fødte, og nå ut med god informasjon og kunnskap. Side 24 si | magasinet 6/2015 Markering: På Elverum ble Prematurdagen 2015 markert med stand, der pediatrisk sykepleier Ingvild Kipplesund (t.v.) og spesialsykepleier Leila Wagenius ga besøkende informasjon om temaet. – I Norge er vi privilegerte med mye kunnskap og teknologi innenfor dette fagområdet. Det er ingen selvfølge på verdensbasis, og Prematurdagen er svært viktig for å sette fokus på dette også i de deler av verden som ikke har de samme forutsetningene og gode resultatene innenfor dette behandlingsområdet som oss, mener Frøisland. Bedre omsorg: Endelig egne familierom Ved nyfødtenheten på Lillehammer har de nå fått på plass egne familierom, slik at foreldre kan bo på avdelingen sammen med barna. – Svært få nyfødtavdelinger i landet har denne muligheten, og vi er glade for at vi har fått til dette hos oss, sier seksjonsoverlege Dag-Helge Frøisland. Rommene er koselig innredet med vanlige senger, tv og eget bad. Tidligere har mødre med for tidlig fødte barn hatt rom på ordinær barselavdeling eller andre steder i sykehuset, mens barnet har vært innlagt ved nyfødtenheten. – Det er en påkjenning for mor å være i en annen avdeling enn barnet sitt, og samtidig se andre mødre sammen med sine nyfødte, sier Frøisland. Han mener tilretteleggingen med egne familierom i avdelingen gir en rekke fordeler for både barna, foreldrene og ansatte. – Det er ingen tvil om at det er positivt for de små barnas helse og ha mest mulig nærhet til foreldrene. Det øker mulighetene for kroppskontakt, det bedrer ammingen, og gir større ro både for foreldre og barna. Det er også en stor fordel for de ansatte at de kan få kontakt med barnas foreldre umiddelbart, sier han. Familierommene har også muligheter for overvåkning av barna, slik at sykepleierne kan følge med på monitorer fra vaktrommet. De nye rommene er i sin helhet finansiert over avdelingens eget budsjett. – Mens andre sykehus som har innrettet seg slik, som for eksempel sykehuset i Drammen, har fått ekstra støtte til en slik etablering, har vi klart å få til dette med egne midler, forteller Frøisland. Familierom: Ved nyfødtavdelingen på Lillehammer kan de nå endelig tilby foreldre rom i samme avdeling som barna. – Dette har stor positiv verdi både for de små og deres foreldre, sier jordmor Ragnhild Klokk (t.v.), sykepleier Monica Bruvik og spesialsykepleier Anette Austlid. Av: Line Fuglehaug Kjærlige gaver til de små Mange av barna som blir født for tidlig får en tøff start på livet og trenger ekstra hjelp, ikke minst i form av varme og omsorg. Ved avdeling for nyfødtmedisin på Lillehammer får de regelmessig gaver med hjemmestrikkede plagg og tepper til de aller minste. Nylig var to damer fra Dokka på besøk med en stor leveranse av pledd, ullsokker, luer og annet til avdelingen. – Dette er gaver som de minste nyter svært godt av, og som blir satt stor pris på av foreldrene. Alle barn som kommer til avdelingen får et sett med teppe, luer, sokker og annet, forteller sykepleier Monica Bruvik, og Ull er gull: Søstrene Anne-Berit Volheim og Kari Frøyslid fra Dokka var nylig innom nyfødtenheten på Lillehammer med hjemmestrikkede tepper og plagg til de små pasientene. Sykepleier Bente Åsen Thorud forsikrer om at gavene blir godt mottatt. legger til at enkelte foreldre velger å ramme inn gavene som minne når barna blir større. Gavene kommer både fra organiserte grupper og enkeltpersoner. Av: Line Fuglehaug Side 25 si | magasinet 6/2015 Fra Elverum til India: – Mye vondt, men godt å påvirke – De store forskjellene i holdningene, og at ikke barnas beste var første prioritet, var det vanskeligste å forholde seg til. Det forteller sykepleier Sylva Kleppen ved nyfødtintensiv på Elverum, etter å ha jobbet med premature barn ved et offentlig sykehus i India i seks måneder. Av: Line Fuglehaug Oppholdet var i regi av Oslo universitetssykehus sitt utvekslingsprogram med et indisk sykehus i Jaipur. Målet med prosjektet er å redusere den høye spedbarnsdødeligheten i landet, ved å veilede ansatte ved det indiske sykehuset i behandling og pleie av premature og andre nyfødte med behov for ekstra pleie. Store forskjeller India er et land med voldsomme klasseskiller, omfattende fattigdom og et sterkt kastesystem. Det var imidlertid ikke mangel på utstyr og fasiliteter som utgjorde de største forskjellene fra avdelingen hjemme, forteller Kleppen. – De største kontrastene var knyttet til holdningene de ansatte hadde til jobben sin og de syke barna de hadde ansvaret for. Mens ansatte i helsevesenet hjemme har en sterk yrkesstolthet og ansvarsfølelse i jobben, opplevde vi at sykepleierne i India hadde en slags likegyldighet som var vanskelig å forstå. De har faste arbeidsoppgaver og prosedyrer som de gjennomfører, og disse følger de uten å gjøre egne vurderinger eller tiltak utfra de syke barnas opplagte behov, forteller hun. Dette skyldes blant annet mangel på kunnskap og at sykepleieryrket har svært lav status i India. – Sykepleierne stilte sjeldent spørsmål ved legenes avgjørelser, og gjorde aldri noe som ikke var definert som sine oppgaver. Hvis et av barna sluttet å puste, opplevde vi for eksempel at den ansvarlige sykepleieren ikke foretok seg noe annet enn å varsle legen, forteller Kleppen. Viktige endringer Prosjektet har definert ulike områder der de jobber for endringer i den indiske nyfødtbehandlingen. Endringer tar tid, men etter to års varighet av prosjektet ser de positive resultater. – En viktig endring, som er et direkte resultat av prosjektet, er innføringen av Kenguru mother care, på norsk kjent som Kengurumetoden, forteller Kleppen. Selv er hun Side 26 si | magasinet 6/2015 godt kjent med metoden, da hun har vært med å utvikle dette som satsningsområde i egen avdeling hjemme i Elverum. Kenguruomsorg er enkelt og greit at de premature barna skal få mest mulig hud mot hud-kontakt. Ved avdelingen i India var dette ingen selvfølge å få innført, ettersom ingen foreldre eller andre pårørende hadde lov til å oppholde seg i avdelingen. – Vi har virkelig jobbet hardt for å få endret dette, og det har vært mange og lange diskusjoner med de indiske legene for å få åpnet avdelingen for foreldre og familiemedlemmer. Nå blir kenguruomsorg praktisert systematisk, med helt klare positive effekter. Da dette ble prøvd ut første gang var det flere barn som hadde vært svært dårlige over lang tid som opplevde rask bedring med normalisering av kroppstemperatur og andre vitale parametere og ikke minst vekst, forteller Kleppen. Et annet viktig læringsområde er hygiene. – Det er store utfordringer knyttet til hygiene både når det gjelder utstyr, stell av barna og besøkende. Det er jobbet lenge for at mødrene selv skulle få vaske de syke og premature barna, og det har vi nå fått til, sier hun. Mer kunnskap En av de viktigste kunnskapene å formidle til de indiske helsearbeiderne er at det ligger mye helse i god pleie, mener Kleppen. – Når enkle tiltak som kenguruomsorg gir rask og konkret bedring for barna, og antall infeksjoner reduseres med bedre hygiene, er det kunnskap som er lett å ta med seg videre for de lokalt ansatte. Å få dele kompetanse og se resultater er svært tilfredsstillende, sier Kleppen. Hun legger imidlertid ikke skjul på at det til tider var utfordrende ikke å møte forståelse for måter å gjøre ting på som er helt opplagte og selvfølgelige i hverdagen hjemme. – For å få til endringene var det viktig å ha forståelse for at India har en annen kultur med helt andre tradisjoner. Vi vet at mange opplevde oss som «slitsomme», og det var viktig for oss å forsøke å være Ser resultater: De norske sykepleierne ser raskt positiv utvikling hos en rekke av barna etter innføring av tiltak i behandlingen med bedre omsorg. Kenguru: En viktig endring ved sykehuset i India, som følge av utvekslingsprosjektet, er innføring av den såkalte Kengurumetoden, der barna får mest mulig hud mot hud-kontakt med foreldre eller andre familiemedlemmer. ydmyke og innføre våre standarder på en måte som ikke kritiserte deres metoder, sier hun. Tragedier og lyspunkter At et alvorlig sykt og prematurt spebarn skal overleve er ingen selvfølgelighet. Heller ikke i Norge. I India er det imidlertid lengre mellom lyspunktene enn hjemme. Enn så lenge. – Det er mange triste skjebner i India. Avdelingen hadde til enhver tid flere foreldreløse spedbarn. Mange ble brakt til sykehuset etter å ha blitt forlatt på gata. Når behandlingen og omsorgen i sykehuset heller ikke er optimal, sier det seg selv at mange historier får en tragisk utgang, sier Kleppen. Hun forteller flere sterke historier fra de seks månedene i Jaipur. Blant annet om to syke premature babyer som ble påført alvorlige brannskader mens de var innlagt i avdelingen. – For å få opp kroppstemperaturen til de små ble det brukt varmelamper og varmeflasker. Det ene barnet fikk alvorlige brannskader i hodet av varmelampen, mens det andre barnet fikk skåldet store deler av kroppen da flasken med kokende vann var lekk, forteller Kleppen alvorlig. Til Elverum Sylva Kleppen er akkurat tilbake på jobb ved avdelingen på Elverum når SI Magasinet møter henne. Med seg tilbake har hun mer enn sterke historier. En viktig lærdom fra India har hun også med seg. – Vi fikk faktisk utfordret våre egne fordommer, ler hun. Ved de fleste avdelinger i Norge praktiseres kenguruomsorg som hud mot hud-kontakt mellom barn og foreldre. I India, der mange av barna ikke hadde foreldre til stede, lærte hun at slik omsorg var like nyttig og selvfølgelig når den ble utført av andre pårørende. – Nylig var en bestemor til et prematurt tvillingpar på Elverum på besøk. Hun satt da med barnebarna i kenguru mens foreldrene hadde en etterlengtet frikveld sammen. Det var utvilsomt positivt både for henne, barna og foreldrene, forteller Kleppen. Selv om hun nå er vel hjemme blir det lenge til hun gir slipp på India. I januar kommer nemlig en lege og to sykepleiere til Elverum for å lære mer der. Og ikke nok med det; i februar setter Sylva Kleppen igjen kursen mot Jaipur for to nye måneder ved sykehuset. – Det blir med to måneder neste gang, da jeg ikke får innvilget lengre permisjon fra familien, ler hun. Side 27 si | magasinet 6/2015 Tilbakemeldinger fra ansatte: Ønsker å gjøre mer for barna Etter oppstarten av prosjektet «Barn som pårørende» i Sykehuset Innlandet for to år siden, er det lagt ned et omfattende arbeid med kartlegging av rutiner og praksis for hvordan barn blir ivaretatt som pårørende i våre sykehus. Etter kartleggingen er det sett på tiltak for forbedringer, og i den siste delen av prosjektet, er helsepersonellets egne tanker om praksisen gjennomgått. Av: Line Fuglehaug Fokus på barna: Sosionom Gorm Winterberg er prosjektleder for «Barn som pårørende», og har kartlagt hvordan Sykehuset Innlandet ivaretar barn og unges interesser. – Det er stort engasjement rundt temaet i sykehusene våre, og stor vilje blant ansatte til å gjøre mer for barna, sier han. Sosionom ved sykehuset på Gjøvik, Gorm Winterberg, sier det er stort engasjement rundt temaet barn som pårørende i Sykehuset Innlandet. – Prosjektet har avdekket at det er mye kunnskap og vilje blant ansatte til å ivareta barna på best mulig måte, men at det fortsatt er mye som kan og bør gjøres for å bli bedre, sier han. Vanskelig I prosjektets andre rapport, som sluttføres i disse dager, er det gjennomført samtaler med ansatte i seks ulike fokusgrupper om deres erfaringer med barn som pårørende. – Hovedinntrykket etter disse samtalene er at ansatte kjenner godt til sine forpliktelser om å vurdere og iverksette tiltak for barna, men at de ofte opplever det som vanskelig å snakke med barnas foreldre om dette, forteller Winterberg. Ifølge tilbakemeldingene fra ansatte erfarer mange at foreldre i stor grad ønsker å skjerme sin familie for sykdom og konsekvenser av denne. – Mange sykehusansatte opplever det krevende å blande seg inn i foreldrenes valg, til tross for at de vet at barn i stor grad påvirkes av foreldres sykdom og kan gi negative konsekvenser på sikt, sier han. Det er dermed ikke tid eller kompetanse som er det største hinderet for god oppfølging av barn og unge, men heller det mange beskriver som mot til å gå inn i den krevende samtalen med faglig tyngde Samhandling En annen premiss for god oppfølging av barna er dialog og samhandling med andre involverte instanser. – Gjennomgangen tyder på at det ofte er mangelfull dialog med naturlige samarbeidspartnere i kommunen om barna trenger ytterligere oppfølgingstiltak for å forebygge psykisk uhelse som følge av sin rolle som pårørende. Det er et paradoks at oppfølgingstiltak for barn baseres på inSide 28 si | magasinet 6/2015 formasjon fra andre enn barna selv, i de aller fleste tilfeller. Vi bør generelt bli bedre på å snakke med barn direkte, sier Winterberg. Tall som er hentet inn både fra 2013 og 2014 viser at det i for liten grad blir gjennomført kartleggingssamtaler. – Våre undersøkelser er gjort både innenfor somatiske sykehus og psykisk helsevern, og det er små forskjeller mellom disse. Psykisk helsevern er likevel bedre enn somatikken i snitt når det gjelder kartleggingssamtaler. Samtidig er politiklinikkene ved DPS de som oftest oppgir at mangel på tid hindrer god nok oppfølging av barn som pårørende, forteller han. Tiltak Det er en lovpålagt oppgave for sykehuset å ivareta barn og unge på en systematisk måte når de opplever at foresatte eller andre i nære relasjoner blir rammet av alvorlig sykdom eller død. Helseforetakene skal også ifølge lovverket dokumentere hvilke vurderinger som gjøres for oppfølging av denne gruppen. – Det er grunn til å tro at det blir gjennomført mer oppfølging enn det som blir dokumentert i sykehuset i dag, men det betyr at vi må bli bedre på å dokumentere det som blir gjort. Vi må også ta på alvor at det er barn og unge som ikke alltid får den oppfølgingen de har krav på i våre sykehus i dag. Vi bør derfor utarbeide forbedringstiltak både på systemnivå, på enhetsnivå og for den enkelte medarbeider, mener Winterberg. I samtaler med ansatte er det også etterlyst mer informasjonsmateriell til pasienter og pårørende. – Det har kommet konkrete ønsker om å få utarbeidet mer informasjon direkte rettet mot foreldre og barn om viktigheten av å ivareta barnas interesser i vanskelige situasjoner der foresatte rammes av sykdom, for å øke kunnskapen om hvordan slike situasjoner kan påvirke de unge på kort og lang sikt. Dette tar vi med oss i det videre arbeidet, sier Winterberg. Palliativ medisin på Hamar: Godkjent som utdanningssted Jubler for godkjenning: Kreftsykepleier Hanne Roland (f.v.), kreftsykepleier og koordinator for palliativt team på Hamar, Aina Sørum, avdelingssjef Hege Sognar Haugen, seksjonsoverlege Knut Fjæstad og konstituert overlege Maren Anne Berglund er stolte og glade for at Kreftavdelingen på Hamar har fått godkjenning som utdanningssted i palliativ medisin. Veileder, overlege og professor Marit Jordhøy, var ikke til stede da bildet ble tatt. Ved kreftavdelingen på Hamar var det jubel da Helsedirektoratet nylig fornyet avdelingens godkjenning som utdanningssted for palliativ medisin. – Dette betyr mye både for avdelingen, divisjonen og hele Sykehuset Innlandet, sa avdelingssjef Hege Sognar Haugen, da godkjenningen ble feiret med kake. Det stilles strenge krav til godkjenning som utdanningssted innen kompetanseområdet palliativ medisin. Kun 14 sykehus i landet har denne godkjenningen, og halvparten av disse er universitetssykehus. Kvalitetsstempel I kravene til godkjenningen ligger det blant annet at det skal gjennomføres et visst antall timer årlig med internundervisning i avdelingen. Avdelingen må også ha veilederfunksjon, og det stilles store krav til dokumentasjon og rapportering. – Å få denne godkjenningen er en flott anerkjennelse. Det er et bevis på at vi har høy faglig kvalitet i behandlingen, og det hever kompetansen i hele avdelingen, sier Haugen, og roser de ansatte for jobben som er lagt ned for å få godkjennelsen på plass. Det stilles også like krav til store og små sykehus, uavhengig av pasientgrunnlag og utdanningsplasser. – Det betyr at kvaliteten på utdannelsen er lik uansett sted. For en lege i spesialisering kan imidlertid utbytte være større ved å ha tjeneste i et lite sykehus fordi de får mer ansvar i form av mer internundervisning, mer bredde i pasientbehandlingen og større nærhet til veiledere og fagmiljø, sier Haugen. Spesialistområde i vekst Palliativ medisin er et behandlingsområde som vokser i omfang. – Siden 2013 har Hamar hatt en dobling i antall henvisninger til palliativ behandling, forteller koordinator for palliativt team på Hamar, Aina Sørum. Hun forklarer det økende behovet for palliative tjenester med nye og mer avanserte behandlingsmetoder, som gjør at stadig flere pasienter lever lenger med alvorlig sykdom. – I tillegg øker etterspørselen etter hvert som kompetansen blir kjent, sier hun. Ved sykehuset på Hamar har det vært eget palliativt team siden 2005. Dette er en tverrfaglig gruppe bestående av ulike profesjoner som lege, kreftsykepleier, ernæringsfysiolog, sosionom og sykehusprest. I fjor ble virksomheten utvidet med et eget team ved sykehuset på Elverum. Palliativ, eller lindrende behandling som det betyr, er et lovpålagt tilbud, og finnes nå ved alle sykehus i Innlandet. Rekruttering At avdelingen på Hamar har godkjenning som utdanningssted er også svært viktig for rekrutteringen av spesialister innen palliativ medisin til Sykehuset Innlandet. – Det er selvfølgelig en stor styrke med tanke på rekruttering at vi kan tilby utdanning innen spesialiteten. Det øker sjansen for at de vi utdanner velger å bli værende ved avdelingen på Hamar eller søke seg til andre sykehus i Innlandet, sier Hege Sognar Haugen. Side 29 si | magasinet 6/2015 Av: Line Fuglehaug Gode løsninger for alle: Fra senior- til livsfasepolitikk – En god livsfasepolitikk er det samme som en god personalpolitikk, men med livsfasepolitikk viser vi tydeligere hvilke tiltak som kan knyttes til de fasene i livet vårt som kan kreve noe ekstra, sier Anita Standal. Hun har ledet arbeidsgruppen som har utviklet det nye dokumentet: Livsfasepolitikk, eksempler på muligheter. Av: Trine Sylju Arntzen God personalhåndtering: Anita Standal har ledet arbeidsgruppen som har jobbet fram livsfasepolitikken i Sykehuset Innlandet. HR-direktør Rune Hummelvoll er fornøyd med resultatet. – Det er viktig å gi alle arbeidstakere like vilkår for tilrettelegging utfra de behovene de har i ulike perioder av livet sier han. – Målet med den nye livsfasepolitikken er å gi ansatte i alle aldersgrupper like muligheter til å jobbe. Vi vet at alle liv har ulike faser der behov, krav og muligheter varierer, sier hun. Gjensidig ansvar – Vi har valgt å lage en samling med eksempler på hvordan leder og arbeidstaker kan finne gode løsninger sammen, i alle faser av yrkeslivet. Et eksempel kan være tilpasning av turnus etter svangerskapspermisjoner, sier Standal. Sykehuset Innlandet har også en sykelønnsordning som er bedre enn det loven krever. – Livsfasepolitikken er ment som en veiviser, og det er ikke et ønske å frata lederne det handlingsrommet de har til å finne løsninger som fungerer for sine ansatte og sin avdeling, sier Standal, og legger til at de ansatte også skal medvirke til å tilrettelegge egen arbeidshverdag. – Ansatte har selv ansvar for å tenke ut en løsning som passer i deres livsfase, sier hun. Side 30 si | magasinet 6/2015 Om arbeidet Bakgrunnen for dokumentet er at den tidligere seniorpolitikken i Sykehuset Innlandet skulle evalueres. Det ble satt sammen en arbeidsgruppe som jobbet seg frem til resultatet. – Arbeidsgruppen har gjort et solid arbeid, og resultatet er tydelig forankret i ledergruppen, sier HR-direktør Rune Hummelvoll. Arbeidsgruppen hadde som mål at de ikke skulle finne på noe nytt, men gå ut i organisasjonen for å finne de gode eksemplene. – Vi har en organisasjon som sitter på mye god HR-kompetanse. Det var derfor lurt å se på hva som gjøres og synliggjøre det som er bra, mener Hummelvoll. En endring i seniorfritid Det er vedtatt en endring fra den tidligere seniorpolitikken til Sykehuset Innlandet. Nå gis det en uke ekstra seniorfritid etter fylte 62 år, mens det tidligere ble gitt ytterligere en uke med seniorfritid etter fylte 64 år. Den ekstra uken seniorfritid ble tatt bort fra 1. november. – Vi hadde en god prosess på dette. Det er flere årsaker til at en uke med seniorfritid ble fjernet, forklarer Hummelvoll. Ledere ga blant annet tilbakemelding til arbeidsgruppa om at det var vanskelig å finne tid til å avvikle den ekstra uken. – Målet med den uken var i sin tid å få ansatte til å stå lenger i jobb, men vi har ikke sett en entydig effekt av dette, legger Standal til. Ansatte som hadde en avtale som ble inngått før 1. november i år, om en uke ekstra fritid etter fylte 64 år, vil få denne i 2016. I 2017 vil ordningen være avviklet i sin helhet. Det er også presisert i den nye livsfasepolitikken at seniorfritid ikke kan tas ut samtidig med utbetaling alderspensjon eller AFP. Seniorfritid forbeholdes de som velger å binde seg til å jobbe ett år til etter fylte 62 år. – Seniorfritid kan imidlertid kombineres med delvis uføretrygd, forteller Standal. Tre minutter daglig: Reduserer stress i hverdagen Du har kanskje hørt om mindfulness, en 2.500 år gammel buddhistisk tradisjon, som i hovedsak handler om bevisst å styre sin egen oppmerksomhet. Nå har fire sykepleiere i Sykehuset Innlandet gjennomført en studie – Dersom slik trening kan bidra til å redusere negativt stress, vil det ha en positiv effekt på evnen til å gjøre en god jobb, og mestre en krevende hverdag, mener Olsen. To tredjedeler av deltakerne oppga i studien at de følte seg mindre stresset etter oppmerksomhetstrening. Av: Line Fuglehaug om hvordan slik oppmerksomhetstrening kan påvirke sykepleieres arbeidshverdag. En artikkel om studien ble nylig publisert i fagtidsskriftet Sykepleien. Pusterom Studien ble gjennomført med 21 sykepleiere ved tre forskjellige arbeidsplasser, to avdelinger i Sykehuset Innlandet og ved Høgskolen i Hedmark, institutt for sykepleie. – Disse fikk en innføring i oppmerksomhetstrening som de skulle utføre to ganger daglig i fire uker. De ble deretter fulgt opp ukentlig i testperioden, før det i ettertid ble gjennomført en gruppesamtale der deltakerne fritt fikk fortelle om sine opplevelser de fire ukene, forteller en av sykepleierne bak studien, Kirsten Olsen. De fleste deltakerne erfarte at oppmerksomhetstreningen ga et godt pusterom i hverdagen. – Et flertall oppga at de klarte å slippe stressende tanker under øvelsene, og opplevde å komme på ting de hadde glemt, forteller Olsen. Bevisstgjøring – Samtlige som deltok i vår studie opplevde bedret søvnkvalitet, økt velvære og ro. De ble mer bevisst på hvordan de møtte utfordringer på jobb og i hverdagen for øvrig, sier Olsen. Hun mener derfor at regelmessig oppmerksomhetstrening kan bidra til at sykepleiere yter bedre behandling og oppfølging av andre i sitt arbeid. Dårlig samvittighet Et spennende funn i studien er at sykepleierne følte skyld når de brukte tid på seg selv. Dette er også i tråd med annen forskning på området, som slår fast at sykepleiere opplever å ha dårlig samvittighet når de bruker tid på å tenke på seg selv framfor andre. – Når vi ser hvilke positive resultater oppmerksomhetstreningen har på sykepleiernes yteevne, er det et paradoks at de selv opplever å ha dårlig samvittighet for å bruke tid på øvelsene, sier Olsen. Oppmerksomhetstreningen viste seg også å ha positiv effekt på andre områder enn jobbsituasjonen. – Flere fortalte at de følte endringer i egen væremåte. En deltaker fortalte for eksempel at hun følte seg som en bedre mor etter perioden med oppmerksomhetstrening, forteller Olsen. Bedre helse og selvkontroll Resultatene i studien til de fire sykepleierne i Sykehuset Innlandet stemmer godt overens med andre internasjonale forskningsresultater på området. Resultatene er tydelige på at oppmerksomhetstrening kan øke selvbevisstheten, selvkontrollen og følelsen av å være til stede. – I vår studie oppga seks av deltakerne at de ble irriterte når de var stresset før oppmerksomhetstreningen, mens kun en opplevde dette etter øvelsene, sier Olsen. Flere oppgir også positive endringer i egen helse som følge av øvelsene, som blant annet mindre muskelspenninger og smerteplager, lavere hjertefrekvens og økt energi. Side 31 si | magasinet 6/2015 Kirsten Olsen sykepleier Sykehuset Innlandet Marit Berg høgskolelektor Høgskolen i Hedmark Nina Solberg geriatrisk sykepleier Sykehuset Innlandet Marit Scheide sykepleier Sykehuset Innlandet Hafjellseminaret: 23 år med kunnskapsdeling SI Magasinet omtaler en rekke konferanser og fagseminarer i foretaket. Et søk i arkivet avslører imidlertid uforskammet lite oppmerksomhet til en av de mest tradisjonsrike konferansene, nemlig Hafjellseminaret. Av: Line Fuglehaug Komiteen: Habiliteringstjenesten i Oppland arrangerte i høst Hafjellseminaret for 43. gang. Nå legges planene for neste års arrangement, i november 2016. Fra venstre: Spesialvernepleier Leif Olav Ringelid, spesialvernepleier Hedde Lervold og fagutvikler Jørn Isaksen. Rådgivende spesialpedagog Asbjørg Berget var ikke til stede da bildet ble tatt. Hafjellseminaret 2015, som gikk av stabelen i november, var det 43. seminaret på 23 år i regi av Habiliteringstjenesten i Oppland. I evalueringen av høstens seminar ga samtlige deltagere programmet karakterer mellom sju og ti på en skala fra en til ti, forteller han. Viktig arena Hafjellseminaret er for alle som jobber med barn og voksne med omfattende bistandsbehov. – Seminaret har deltakere både fra barnehager, skoler, voksenopplæring, dagsenter og boliger. I tillegg deltar ledere og andre som har oppgaver knyttet til planlegging og utføring av slike tjenester, forteller leder av arrangementskomiteen Jørn Isaksen ved Habiliteringstjenesten i Oppland. Evalueringen av arrangementet tyder på at deltakerne opplever å ha stort utbytte av seminaret. – Vi får veldig gode tilbakemeldinger på at seminaret er en viktig arena for å dele kunnskap og erfaringer, på tvers av de mange virksomhetene som jobber med mennesker med ulike bistandsbehov. Praktisk og målrettet Jørn Isaksen tror en av de viktigste suksessfaktorene for Hafjellseminaret er at de tilbyr et program som er både målrettet og praktisk. – Innholdet i seminarene har variert noe gjennom 23 år, men har hele tiden vært praktisk rettet. Temaene er direkte overførbare til deltakernes daglige arbeid, og konkrete eksempler og erfaringer er i fokus, sier han. Seminarets forelesere er hovedsakelig fagfolk fra kommunene og spesialisthelsetjenesten, altså egne interne krefter med konkrete saker fra egne avdelinger. Isaksen mener Hafjellseminarets lange levetid er et tydelig tegn på at samhandlingen innen habilitering har kommet langt i Oppland. – Habiliteringstjenesten i Oppland ble etablert i 1992, og som ledd i HVPU-reformen var en av de viktigste oppgavene å heve kompetansen i kommunene. Når samhandlingsreformen nå krever inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene, er det noe Habiliteringstjenesten har gjort helt siden 1992, sier Isaksen. Vet hvor skoen trykker Habiliteringstjenesten i Oppland samarbeider med 26 kommuner og har etter hvert god oversikt over hver enkelt kommunes både styrker og svakheter. – Fordi vi har tett kontakt med alle de ulike tjenestetilbudene i kommunen, kjenner vi ofte kommunene bedre enn de kjenner seg selv, ler Isaksen. Med det mener han at de ofte har best oversikt over hvor kompetansen finnes, hvilke utfordringer kommunene har, og hvilke muligheter som finnes. – Hafjellseminaret har også vist seg å være en viktig samlingsplass for fagmiljøene, for å etablere samarbeid på tvers av kommunegrensene til det beste for pasientene, sier Isaksen. Side 32 si | magasinet 6/2015 Fotballgull: SI Lillehammer BIL tok gull i fotball herrer. På laget var Jacky Tran, Christoffer Hansen, Eivind Byrknes (ikke med på bildet) Quang Hanh Nguyen, Mathis Mienna, Andy Tran, Kim Rene Johansen og Finn Olav Bakken. Gullvinnere: Håndballaget til Hamar tok et etterlengtet gull under Helse NM i Oslo. Bak fra venstre: Yvonne Hansen, Gry Merete Bjørnsdatter Langsjøvold, Vigdis Nordtømme, Eva Kristin Birkelund, Kristin Eide Vestjordet. Foran fra venstre: Randi Svendsen, Line Tiller, Janniche Nordengen Korsbakken, Eva Ilseng, May-Britt Skar. Solid innsats: Gulldryss i Helse NM Sykehuset Innlandet tok hjem en rekke gullmedaljer under Helse NM i Oslo i slutten av august. Det kan tyde på at seiersrusen har vært langvarig, for først nå har SI Magasinet fått oversikten over de flotte resultatene, samt bilder fra mesterskapet. Elverum BIL vant 3 gull i terrengløp og fotball herrer ble vunnet av SI Lillehammer BIL. SI Hamar BIL tok også et etterlengtet gull i håndball damer. For Gry Merete Bjørnsdatter Langsjøvold, som har spilt på laget siden 1993, var det tidenes seier. – Dette hadde jeg ventet på i over 20 år, sier hun. Til våren drar hun og laget til Island for å delta i Nordiske hospitalleker. – Nå har vi jobbet i så mange år for å få både Norsk og Nordisk mesterskapstittel. Lekene på Island blir min siste mulighet, så jeg håper vi klarer å hente hjem gull der også, sier hun. Under Helse NM i Oslo tok Sykehuset Innlandets mange bedriftsidrettslag også flere gullmedaljer i bowlingkonkurransene og i petanque, og deltok også i volleyball og skyting. Helse NM arrangeres annen hvert år og neste NM blir i juni 2017 på Elverum. Det er med andre ord bare å legge seg i trening fram mot et kortreist mesterskap. Side 33 si | magasinet 6/2015 Av: Line Fuglehaug Skråblikk: Proaktiv måloppnåelse som Denne tittelen kunne sikkert fungert fint i mange sammenhenger, og i hvilket som helst dokument også i Sykehuset Innlandet. Hva betyr det? Ingen ting. Setningen er instinktivt konstruert av forfatteren i et forsøk på spontan meningsløshet. Etter å ha tastet ordene i et google-søk, gir kombinasjonen imidlertid 157 treff. Jeg tar meg i det hver eneste dag. Ord jeg sier og ord jeg skriver. Hva betyr de egentlig? Hvorfor kaller vi ikke en spade for en spade? Under et foredrag av daværende visepresident i USA i 1996, Al Gore, oppsto et litt snodig spill, nemlig bullshitbingo, eller på «norsk»; svadabingo. Hvem får først bingo i Sykehuset Innlandet? Bomull Språk er makt. Vi bruker språket til å formidle våre budskap. Men er vi bevisste nok på hvordan budskapene blir mottatt? Forkortelser og «stammespråk» med uforståelige ord og uttrykk er allerede en utfordring i helsevesenet. Dette er godt kjent. I tillegg oppstår det stadig «nye» ord som vi ukritisk tar i bruk og etablerer i dagligtalen. Ikke alle er like gode. Pasientstrøm er et. Hvor mange volt snakker vi om? Tidsvindu. Kan det åpnes? Framtidsrettet. Er det motsatt av fortidsrettet? Pasientlekkasje. Kan de lekke? Pasientrollen. Hvem vil ha den, liksom? Skjerpings Ingen ønsker et dårlig språk, men ved å akseptere og aktivt bruke konstruerte, vanskelige og meningsløse ord, blir de etter hvert en del av språket vårt. Vi må derfor forsøke å vokte hverandre. Jeg vil bli arrestert når jeg bruker fremmedord eller rare ord som ikke gir mening. La oss skjerpe oss sammen. La oss spille bingo! Beslutningsstøtte kunnskapsegget prosjektrapport pasientrettigheter sykehusstruktur Effektiviseringstiltak prosjektgruppe systemverktøy divisjonsovergripende kompetansehevende Side 34 si | magasinet 6/2015 s tr a teg i sk pasientrettet framtidsperspektiv KONSEPTFASE Pakkeforløp Pasientflyt Proaktivt forskningsbasert høringsrunde styringsverktøy tidligfaseplanlegging idefaserapport Budsjettlojalitet utredning måloppnåelse Sykehusplanlegging høringsrunde OMSTILLING somatikk Av: Line Fuglehaug STABSMØTE ressursbesparende fokus refleksjonsverktøy... Svadabingo: Hvem får først bingo i Sykehuset Innlandet? BINGO HOVEDFOKUS SØMLØS MÅLEPARAMETRE BESLUTNINGSEVNE GENERERE UTVIKLINGSTREKK BÆREEVNEBEREGNING KONSEKVENSASPEKTET KOSTNADSEFFEKTIVT KONSEPTET UTFORDRINGSBILDE KONSENSUS INITIERT SATSINGSOMRÅDE RESULTATORIENTERT LOKASJON BÆREKRAFTIG OMFORENE INCITAMENT BESKAFFENHETEN IMPLISITT TIDSHORISONT NÅVERDIBEREGNING DIALOGMØTE STYRINGSINNSATS INTERVENSJON FØLSOMHETSANALYSE SYNERGIEFFEKT LÆRINGSPLATTFORM KOMPETANSEARBEIDSPLASSER MÅLSTYRING BIOMASSE SCENARIO EFFEKTUERE RISIKOFAKTORER Side 35 si | magasinet 6/2015 Nytt tilbud: Psykebilen på veien Endelig er den på veien; psykebilen som sørger for at psykisk syke pasienter får mer kompetent hjelp når de må hentes for behandling. Av: Torvild Sveen Første vakt: Ambulansemedarbeider Marius Svartbekk (t.v.), prosjektleder og psykiatrisk medarbeider på ambulansen, Knut Anders Brevig og ambulansemedarbeider Kine Merethe Mathisen, ambulansemedarbeider hadde første vakt på psykebilen i november. Nå er det riktignok en prøveordning som er satt i gang i Mjøsregionen, men håpet er at dette blir et permanent tilbud. Fra basen i Moelv kan man nå om lag 190.000 innbyggere i løpet av en times kjøring. Helsepersonell Prosjektleder Knut Anders Brevig ved akuttambulant team ved DPS Gjøvik sier ambulansen er bemannet med ordinært ambulansepersonell, samt spesialutdannet personell fra psykisk helsevern. Det er altså en vanlig utstyrt ambulanse som møter pasientene som skal hentes. Det som skiller ambulansen fra andre ambulanser er at personalet er bedre rustet til å ta hånd om psykisk syke. – Vi har som mål at psykisk syke i møte med oss skal få kompetent behandling fra vi møter dem, til de kommer dit de skal for behandling. Ambulansen i Moelv bemannes med folk fra Gjøvik og Hamar som har kompetanse fra Psykisk helsevern, sier Brevig. Mindre stigmatisering – Sykehuset Innlandet vil sørge for en mer kompetent og verdig transport av pasienter med psykiske lidelser, uten at de blir stigmatisert eller uthengt, sier Gunn Gotland Bakke, divisjonsdirektør i Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Tidligere er politiet ofte brukt i slike oppdrag. – Dette er en vinn-vinn-situasjon for politiet og Sykehuset Innlandet. Politiet kan bruke mer av sine ressurser på kriminalitetsbekjempelse, mens Sykehuset Innlandet får brukt kompetente folk til å ta hånd om de som trenger psykisk helsehjelp, sier Gotland Bakke. Fortsatt er det slik at det kan være behov for politiets hjelp til å hente pasienter, men målet er å redusere bruken av politiet i disse tilfellene. I 2014 hadde politiet i Oppland og Hedmark 1.851 henvendelser som hadde med helse å gjøre, og svært mange av disse handlet om psykisk helse. Gode erfaringer Sykehuset Innlandet er ett av tre helseforetak i Helse Sør-Øst som skal se om helseforetakene selv kan ta over mer av transporten av pasienter med psykiske lidelser. I Bergen har en slik ambulanse vært i drift i ti år, med svært gode resultater. – Vi har nå fått på plass gode rutiner og bedre samhandling mellom nødetatene. Vi har etablert et samhandlingsforum, rutiner i alle ledd for gjennomføring av transport og det er avklart ansvar, myndighet og roller mellom AMK, Psykisk helsevern og politi, sier Brevig. Odleif Bakken, avdelingssjef for ambulansene i divisjon Prehospitale tjenester, sier dette også er en trygghet for medarbeiderne. – Det gir en bedre trygghet for våre ansatte at vi har med kvalifiserte medarbeidere ute i slike oppdrag, sier Bakken. Evalueres Prosjektet skal evalueres jevnlig. I forkant av etableringen har det vært opplæring for de som skal bemanne psykebilen. – Det er på mange måter fire kulturer som skal forenes ved ambulansen i Moelv. Vi har folk med fra to ambulansesteder og to akutteam i psykisk helsevern. Derfor blir det viktig å spre informasjon på en god måte i tiden som kommer, sier Brevig. Ambulansen er bemannet på dagtid fra klokken 12 til 20. Dette er basert på de erfaringer man har gjort seg for når akuttinnleggelser skjer ved sykehusene på Reinsvoll og Sanderud. Side 36 si | magasinet 6/2015 Ny rute: Pasientreiser tilbyr nå faste ruter med HELSEbuss i Østerdalen. Pasientreiser: HELSEbuss i Østerdalen I november startet Pasientreiser faste ruter med HELSEbuss i Østerdalen. Bussen er bemannet med helsepersonell, og er et transporttilbud for pasienter fra Tynset og sørover som skal til undersøkelser eller behandling ved sykehusene på Elverum og Hamar. Mens HELSEekspressen, som har rute mellom Lillehammer og Oslo, har båreplasser, har HELSEbussen kun sitteplasser. Det er imidlertid høy komfort i bussen, i form av god benplass mellom setene, plasser for rullestoler, rullestolheis, seter med armlener og fotstøtte, samt bordplass med koppholder og eget strømuttak. Det er trådløst internett om bord og gratis servering av kaffe, te, enkel mat og aviser. Bussen er også utstyrt med handicaptoalett. Alle som har rett til å få dekket pasientreise, og som har rekvisisjon eller innkallingsbrev fra sykehus eller avtalespesialist, kan bestille plass på HELSEbuss og HELSEekspress. Det betales egenandel hver vei. Barn under 16 år, ledsagere og personer med frikort betaler ingen egenandel. HELSEbussen har rute alle hverdager tur-retur Tynset-Hamar og tur-retur Dombås-Gjøvik, mens HELSEekspressen går alle hverdager mellom Lillehammer og Oslo. Av: Line Fuglehaug Komfort: HELSEbussen har høy komfort, med gode seter og god plass. Side 37 si | magasinet 6/2015 Veien videre En spennende vei videre Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 19. november en plan for hvordan utviklingsprosessen skal tilpasses nye faglige, økonomiske og politiske rammebetingelser. 2016 blir et innholdsrikt år. Sykehuset Innlandets rammebetingelser er stadig i endring. Ett år etter at foretaket gikk over i en idéfase i planleggingen av framtidig sykehusstruktur, har det kommet flere nye premisser. I sommer kom nye faglige og økonomiske signaler fra Helse Sør-Øst, og 20. november kom Regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan som gir overordnede politiske signaler. Av: Herman Stadshaug Viktig sykehusplan Stortingsmeldingen beskriver utfordringer som er i samsvar med det bildet Sykehuset Innlandet har beskrevet i sin utviklingsplan, der kommer tydelig frem at spesialisthelsetjenesten må utvikles for å møte pasientenes behov i fremtiden. Nasjonal FRAMDRIFTSPLAN November 2016: Idéfaserapport med strukturforslag legges fram Juni 2017: Samfunnsanalyse og Risiko- og sårbarhetsanalyse legges fram Høringsbrev sendes ut November 2017: Høringsfrist 1. kvartal 2018: Styret behandler høringsinnspill 2. kvartal 2018: Styret behandler anbefalt modell (avklaring av framtidig sykehusstruktur) Høsten 2018: Styret i Helse Sør-Øst behandler Sykehuset Innlandets idéfaserapport Side 38 si | magasinet 6/2015 helse- og sykehusplan peker på en utvidet oppgavefordeling mellom ulike typer sykehus som ett av virkemidlene. – Dette er et viktig dokument i planleggingen av framtidens spesialisthelsetjeneste. For oss i Innlandet kommer planen på et godt tidspunkt, slik at vi kan tilpasse våre utredninger i idéfasen etter de premissene som gis i Nasjonal helse- og sykehusplan, sier prosjektdirektør Roger Jenssen. Idéfaserapport om ett år I møte med de nye rammebetingelsene, har Sykehuset Innlandet lagt opp til en framdriftsplan med utsikt til avklaring av framtidig sykehusstruktur i 2018. På veien dit vil alle de aktuelle løsningsmodellene bli utredet og vurdert faglig i en idéfaserapport høsten 2016. Deretter settes det i gang en samfunnsanalyse og en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal gi tilleggsinformasjon om modellene. Dette samlede materialet legges deretter ut til høring, der ansatte, pasientorganisasjoner, politikere og andre interessenter inviteres til å belyse modellene. Etter denne framdriftsplanen vil styret i Sykehuset Innlandet kunne behandle saken med alle innkomne høringsinnspill i andre kvartal i 2018. Saken vil deretter bli sendt til Helse SørØst for videre behandling, etter planen i løpet av høsten 2018. – Vi skal avklare framtidig sykehusstruktur i idéfasen og har lagt en ambisiøs framdriftsplan for å få dette til, sier Roger Jenssen. Flere analyser underveis En tilstands- og egnethetsanalyse av alle dagens akuttsykehus er nå ferdigstilt. På nyåret kommer en aktivitets- og kapasitetsanalyse som vil gi estimater for framtidig behov for spesialisthelsetjenester fram til 2040. Analysen utføres av Sykehusbygg for Sykehuset Innlandet. Perspektivkonferensen: Fjorårets Perspektivkonferanse fikk svært gode tilbakemeldinger. Arrangementet 16. januar strømmes på Sykehuset Innlandets nettsider. Klart for nye perspektiver 16. januar retter politikerne på nytt blikkene mot framtidens pasientbehandling i Innlandet. Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2016 blir en enda større møteplass mellom faglige og politiske perspektiver. Det var i realiteten aldri noen tvil. Tilbakemeldingene etter den første perspektivkonferansen, som ble avholdt på Honne konferansesenter på Biri 7. februar 2015, var nærmest entydige: Dette bør gjentas. – Vi fikk svært god respons, og den politiske referansegruppen som følger utviklingsprosessen har vært positive til å gjøre dette til en årlig samling. Det er behov for møteplasser der politikere og fagfolk kan se sammen inn i framtiden, sier prosjektdirektør Roger Jenssen som leder Sykehuset Innlandet utredning av framtidig sykehusstruktur. Sykehusets politiske referansegruppe er også i år med som arrangør. For øvrig, vil både programmet og gjestelisten bli utvidet til samlingen i januar. Blir en større møteplass Stortingspolitikere og fylkesstyrene i de politiske partiene i Hedmark og Oppland inviteres også denne gangen. Nytt av året er at også alle ordførere og medlemmer av fylkesutvalg og fylkesråd blir invitert. I tillegg kommer Brukerutvalget, styret og ledergruppen i Sykehuset Innlandet. Konferansen blir også strømmet på Sykehuset Innlandets nettsider, slik at alle som ønsker det kan følge programmet. – Vi legger også opp til en intern fagkonferanse med noe av det samme innholdet dagen i forveien. Dette er nytt av året, og vi håper fagmiljøene våre vil være med på en slik samling, sier Roger Jenssen. Faglige perspektiver til framtiden Det legges opp til både interne og eksterne innledere begge dager. Etter mal fra fjoråret, blir et knippe fagpersoner i Sykehuset Innlandet utfordret til å beskrive sentrale utviklingstrekk innenfor sine fagområder. Deretter samles disse i et panel, som svarer på spørsmål fra salen. – Ulike fagområder står overfor ulike utfordringer, og i dette formatet løfter vi opp noen faglige utviklingstrekk til diskusjon. Vi vil legge til rette for mange slike diskusjoner gjennom 2016, sier prosjektleder Randi Mølmen. Både fagkonferansen 15. januar og Perspektivkonferansen 16. januar arrangeres på Honne konferansesenter på Biri. Side 39 si | magasinet 6/2015 Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal Brukerutvalg og brukermedvirkning – Er det viktig? Det er lovpålagt at et hvert helseforetak skal ha et Brukerutvalg. Lov om pasient- og brukerrettigheter lovfester den enkelte pasient og brukers rett til medvirkning og informasjon i forbindelse med gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Av: Marthe Kraabøl Brukerutvalget skal • v ære et rådgivende organ for styret og administrasjonen i saker som angår tilbudet til pasientene. • arbeide for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose og funksjonshemming. • arbeide for god samhandling på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. • b idra til god medvirkning fra pasienter, pårørende og deres organisasjoner på alle nivå i spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning er på systemnivå rettet mot dem som planlegger tiltakene/tjenestene og har myndighet til å vedta iverksettelse. Marthe Kraabøl er leder av Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet. Får vi til alt dette? Det er mye Brukerutvalget skal ivareta, og det mener jeg vi gjør. Vi er 10 medlemmer i brukerutvalget som er oppnevnt av styret etter innstilling fra pasientorganisasjonene. Det betyr at vi sitter inne med mye kunnskap fra mange forskjellige pasienter og pårørende og deres opplevelser av behandling i spesialisthelsetjenesten. «Arbeidet i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet er svært lærerikt, og vi opplever at vi klarer å påvirke prosesser og beslutninger til det beste for pasientene.» Side 40 si | magasinet 6/2015 Da nåværende Brukerutvalg startet opp sommeren 2014, bestemte vi oss for å ha hovedfokus på tre områder: • En hensiktsmessig framtidig sykehusstruktur og samhandling • Kvalitet og pasientsikkerhet • Samarbeidet mellom somatikken og psykisk helsevern Dette gjorde vi for å ha en rød tråd i arbeidet vårt. Brukerutvalget får til stadighet forespørsler om å delta i forskjellig utvalg. Her kan nevnes pakkeforløp kreft, rehabilitering og habilitering, forskning, geografiske samarbeidsutvalg, kvalitetsutvalg, nettverksgrupper, prehospitale tjenester, styremøter i Sykehuset Innlandet, læring og mestring og mye mer. Fagfolk er lydhøre for våre bidrag, og vi opplever at helsepersonell ser på oss som en ressurs. Bedre kjent Vi er bedt om å bli mer synlige, og har derfor utarbeidet en brosjyre om Brukerutvalget som nå distribueres i Sykehuset Innlandet. Arbeidet i Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet er svært lærerikt, og vi opplever at vi klarer å påvirke prosesser og beslutninger til det beste for pasientene. Vi roper ikke høyt, men blir likevel hørt. Det viktigeste for Brukerutvalget er å fokusere på at pasientene i Sykehuset Innlandet får rett behandling, til rett tid, på rett sted!
© Copyright 2024