Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge
Opplag: 1.500 - 05/2015 UTFORDRINGER, MULIGHETER OG LØSNINGER Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge 2 KURSMODUL 1 Innføring i godkjenningsordninger på ulike utdanningsnivåer KURSMODUL 2 Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven s. 33 KURSMODUL INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning s. 55 Flytskjema s. 80 s. 5 3 FORORD Kurshefte om godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning Innføring i godkjenningsordninger på ulike utdanningsnivåer Tiltak 5 i handlingsplan 2013-16: Vi trenger innvandrernes kompetanse I Norge er det mange innvandrere som er overkvalifisert i stillingen de har, og som ikke får brukt sin medbrakte kompetanse. Dette kurset er ett av kompetansehevingstiltakene under tiltak 5 i handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse. NOKUT og IMDi har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet kompetansehevingstiltak om godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning. KURSMODUL Gjennom handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse er det lagt til rette for at flere innvandrere kan benytte sin medbrakte kompetanse. 1 Målgruppen for dette kurset er programrådgivere, veiledere i Jobbsjansen, og karriereveiledere. Kurset vil bidra til at du som veileder får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din veiledning vil muliggjøre at flere innvandrere får benyttet sin medbrakte kompetanse i Norge. Vi ønsker deg lykke til med kurset! 4 KURSMODUL 1 5 Innledning Møt Anja Hun kommer fra Usbekistan og er bosatt i Norge. Anja vil både jobbe og studere i Norge. Vi vil: • finne ut hvordan vi enklest kartlegger Anjas utdanningsbakgrunn • avklare hvilken godkjenningsordning som passer henne • klargjøre forskjellen på en lovpålagt og frivillig godkjenning • forklare ordninger for videregående opplæring og høyere utdanning • finne ut hvor godkjenning for Anja finner sted hvis hun ønsker å ta utdanning Personer med utenlandsk utdanning og/eller yrkes kvalifikasjoner opplever at det kan være vanskelig å komme inn i det norske arbeidsmarkedet og/eller til videre studier. For å kunne få anvendt utdanningen sin, er det nødvendig å få fullstendig informasjon om rettigheter, plikter og om alle ledd i godkjenningsprosessene på tidligst mulig tidspunkt. Smidig og riktig godkjenning gir bedre arbeids- og studiemuligheter. Type veiledning vil være avhengig av hvem som trenger godkjenning og hva den skal brukes til. Godkjenning av en kompetanse kan for eksempel føre til at det avdekkes et behov for å bygge på personens utdanning, eller at det finnes rettigheter man kan benytte seg av. Det å skulle orientere seg i mengden av disse ordningene er ingen enkel oppgave. Det kan være avgjørende i veiledningsprosessen å definere personens utdanningsnivå, type oppholdstillatelse, osv. Disse opplysningene kan ha betydning for hvilken informasjon som vil være relevant å gi. 6 KURSMODUL 1 Godkjenning kan bety så mangt: • • • • • • Autorisasjon = brukes kun for helsefag Konsesjon = brukes kun for finansyrker Lisens = kan brukes for flere Tillatelse = kan brukes for flere Løyve = brukes for byggebransjen Fullmakt = hovedsakelig for juridiske yrker, men kan brukes i flere sammenhenger • Likestilling av fag- og svennebrev = ble brukt da det var mulig å få en slik godkjenning • Videreføring av yrke = brukes for elektroyrker • Faglig godkjenning og Generell godkjenning •Godskriving • Påtegning = brukes for juridiske yrker • Bevilling = brukes for juridiske yrker • Jevnføring /jevngodhet •“EU-godkjent” •Realkompetansevurdering • Rett til midlertidig tjenesteytelse – i Yrkesdirektivet Det er flere typer godkjenningsordninger for både jobbsøkings- og utdanningsformål i Norge. Dersom det er snakk om jobbsøking, er det enten påbudt med godkjenning eller ikke nødvendig med godkjenning. Uansett er det gunstig å ha godkjent utdanningen sin. Forskjellige utdanningsnivåer, både videregående pplæring og høyere utdanning kan ha ulike typer o godkjenninger for forskjellige formål. Alt dette bestemmer hvordan vi skal veilede. Det er viktig å danne seg et bilde av bakgrunn og behov så tidlig som mulig. KURSMODUL 1 7 Den vanlige misforståelsen. Det er mange aktører i godkjenningsfeltet NOKUT har utarbeidet dette kursopplegget fordi vi opplever at veldig mange personer ikke får den informasjonen de har krav på. Det kan være mange grunner til dette, blant annet et komplisert godkjenningssystem i Norge, men også misforståelser. I tillegg er det ikke alltid at vi klarer å nå frem til de som sitter nærmest brukerne. NOKUT svarer på spørsmål om godkjenningsordninger. I tillegg til å gi informasjon og veiledning, godkjenner vi utenlandsk høyere utdanning i form av generell 8 KURSMODUL 1 godkjenning (forklares senere). Denne dobbeltrollen kan føre til en potensiell misforståelse. For mange kan det fremstå som om NOKUT er det kontoret som godkjenner alt. Denne misforståelsen ønsker vi å oppklare. Samtidig ønsker vi å dele kunnskapen vår om godkjenning av utenlandsk utdanning med dere. Universiteter og høyskoler (opptak/innpass) Godkjenningskontorene for regulerte yrker (17) Samordna opptak Fylkeskommuner (delgodkjenning, annen vurdering) Private og offentlige kursleverandører Universiteter og høyskoler Arbeidsgivere EU-systemet Godkjenningskontorer for regulerte yrker Fylkesmannen/ fylkeskommuner Voksenopplæring Interesseorganisasjoner (inkl. innvandrerorg.) Lånekassen NAV-systemet Private og offentlige kursleverandører Bemanningsfirmaer Medier Individuelle søkere (arbeid eller/og studier) NOKUT Direktorater: UDI & IMDi etc Karrieresentrene Godkjenningsfeltet er satt sammen av mange aktører som har ulike roller og interesser. Det å skulle navigere i dette farvannet er ikke enkelt. Illustrasjonsbildet over viser både mottakere og leverandører av formelle og frivillige godkjenninger. I tillegg er det aktører som har en dobbel, eller overlappende rolle. Bildet inneholder også aktører som gir uformell godkjenning. Noen godkjenningsinstanser krever andre godkjenninger før de kan foreta sin egen godkjenning. Det er tre grupper aktører: 1. De som godkjenner Fylkeskommuner, rektorer, 17 godkjenningskontorer for regulerte yrker, Samordna opptak, høyere utdannings institusjoner, private og offentlige kursleverandører og til dels diverse interesseorganisasjoner. BRANSJEORGANISASJONER Generell godkjenning (høyere utdanning) BRANSJEORGANISASJONER De som FORMIDLER INFO OM godkjenning De som TRENGER GODKJENNING og INFO om godkjenning GODKJENNERE NOKUT BRANSJEORGANISASJONER Hvorfor NOKUT? 2. De som informerer om godkjenning Fylkesmannen, fylkeskommuner, ulike karrieresentre, voksenopplæringssentre, Lånekassen, direktorater, bemanningsbyråer, interesseorganisasjoner og NOKUT selv. Oppgavene til denne gruppen er særlig viktig fordi den krever god oversikt og kompetanse om et felt som er i stadig endring og utvikling. 3. De som trenger godkjenning og informasjon om systemet Individuelle søkere, arbeidsgivere, utdannings institusjoner, EUs forvaltningssystem og til en viss grad de som godkjenner selv. KURSMODUL 1 9 Anja tenker: Hva må avklares først? Jeg har utdanning og arbeidserfaring. Anjas utdanning, sammen med målet hennes, bestemmer følgende: Jeg må bevise at jeg kan noe. Jeg må først få godkjent vitnemålene mine, ellers vil ingen skjønne hva jeg kan. • Om hun trenger godkjenning. Jeg må så velge om jeg vil jobbe eller utdanne meg videre. • Hvilken type godkjenning hun trenger. • Når og hvor hun bør søke. • Hvilket godkjenningskontor hun skal sende søknaden til. Det er en allmenn oppfatning at Anja må få godkjenning dersom hun har en utdanning eller annen dokumentert kompetanse fra utlandet, før hun søker jobb eller opptak til studier. I de fleste land er det kanskje slik, i alle fall når det gjelder godkjenning for arbeidsmarkedet. I de 10 KURSMODUL 1 fleste land, skjer godkjenning av utdanningsdokumenter ved opptak på selve institusjonen man søker studier til. Det er ikke uventet at innvandrere tenker at det vil være gunstig å skaffe seg en godkjenning før de kan jobbe/ studere i Norge. Anjas utdanning og hva hun ønsker å gjøre i Norge bestemmer fire viktige ting: om hun trenger en godkjenning, godkjenningstype, godkjenningskontor og tidspunktet for godkjenningssøknad. Dette vil være avgjørende for hvilken vei hun skal velge. Det vil også påvirke rekkefølgen av ventuelle s øknader. Valget hun kommer til å ta kan blant e annet ha betydning for økonomien hennes, om hun må flytte eller om hun må omdefinere planene sine fra jobb til utdanning. KURSMODUL 1 11 Anjas muligheter Anja vil jobbe JOBB Regulert eller ikke-regulert UTDANNING UVD Uten verifiserbar dokumentasjon Nivå? IKKE-REGULERT YRKE = INGEN LOVPÅLAGT GODKJENNING Arbeidsgiveren kan selv bestemme om Anja kan ansettes. Anja kan søke frivillig godkjenning! Godkjenningskontor EU? Opptakskontor NOKUT 17 kontorer Samordna opptak Voksenopplæring Private kursleverandører REGULERT YRKE = OBLIGATORISK GODKJENNING Fylkesmannen/-kommunen eller NOKUT Hvor skal Anja gå med papirene sine? Finn ut hva Anja ønsker å gjøre i Norge. Finn ut hvilken type godkjenning hun trenger og hvor hun skal henvises for godkjenning. Dersom Anja vil jobbe Finn ut om utdanningen eller yrket hennes er regulert ved lov eller ikke. Det vil også være forskjeller avhengig av om hun er fra EU/EØS-land eller ikke. Henvis henne så til riktig godkjenningskontor. Obs! Fylkeskommunene har ingen godkjenningsordning, men kan gi en veiledning. Sjekk NOKUTs nettside Regulerte yrker www.nokut.no/bransjeliste Ikke-regulerte yrker www.nokut.no/generell-godkjenning/FAQ 12 KURSMODUL 1 Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD ordningen) Dette er en ordning som i helhet administreres av NOKUT. Den er øremerket for søkere med fullført utdanning på universitets- og høyskolenivå, som ikke kan få utdanningen sin godkjent på grunn av manglende, mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon. www.nokut.no/uvd-ordningen Dersom Anja vil utdanne seg Finn ut om hun vil ta høyere utdanning, videregående opplæring, etterutdanne eller omskolere seg? Du må kunne vurdere hvilket nivå hun er på nå. Det opptakskontoret som håndterer opptaket til den skolen/lærestedet eller kursleverandøren hun ønsker å søke til, skal vurdere kompetansen hennes. Det vil være forskjeller med hensyn til kravene som stilles til opptak. Ettersom de aller fleste yrkene i Norge ikke krever en godkjent utdanning, er det ingen lovpålagte krav om godkjenning i de fleste tilfeller. I praksis betyr dette at arbeidsgiveren står fritt til å vurdere kompetansen hennes på bakgrunn av dokumentasjonen hun kan vise. Arbeidsgiveren kan med andre ord ansette Anja etter egen vurdering. Det kan derimot lønne seg med en godkjenning, fordi dette sannsynligvis øker sjansen for å bli innkalt til intervju. Ikke-regulert Hvis Anjas utdanning er innenfor et ikke-regulert yrke, har hun mulighet til å søke frivillig godkjenning. Denne godkjenningen kan hjelpe arbeidsgiveren å forstå hva utdanningen hennes er i forhold til en tilsvarende norsk utdanningen. Dette gjelder kun høyere utdanning. Regulert Hvis Anjas yrke er regulert, kreves det en formell, det vil si obligatorisk godkjenning. EØS-land Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifika sjoner i EU/EØS-området. I korte trekk er det slik at begge grupper skal søke om godkjenning, men EU/EØS-borgere har en mer s trømlinjet (lettere) prosess å forholde seg til. Sjekk nettsiden til NOKUT www.nokut.no/andre-godkjenningsordninger KURSMODUL 1 13 LOVPÅLAGT GODKJENNING = REGULERT YRKE Mange tror disse yrkene må godkjennes Det er ca. 180 regulerte yrker i Norge. At et yrke er regulert betyr at myndighetene stiller krav til minimumskvalifikasjoner før man får lov til å utøve yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Hvis Anja ønsker å jobbe i et regulert yrke i Norge, må hun først skaffe seg en norsk godkjenning. Det er flere begreper som skjuler seg bak ordet godkjenning. Felles for alle er at det er bestemte lover og forskrifter som regulerer utøvelse av disse yrkene. Å veilede om godkjenning av de regulerte yrkene er forholdsvis lett. I Norge er det ca. 180 slike yrker, noe som er lite sammenliknet med andre lands reguleringer. De fleste av disse yrkene har med sikkerhet, helse eller finans å gjøre. 14 KURSMODUL 1 Listen med de norske regulerte yrkene er tilgjengelig på NOKUTs nettside. www.nokut.no/yrkesliste OBS: Listen inneholder yrkesnavn som kan være vanskelig å forbinde med en bestemt yrkesgruppe, som for eksempel kontrollør og tilsynsperson. Derfor anbefaler vi også å sjekke Bransjelisten. Denne er tilgjengelig på nettsiden til NOKUT. I tillegg kan det være lurt å spørre Anja hva utdanningen hennes kvalifiserer til i hjemlandet. Dette fordi det kan ha betydning ved søknad til riktig godkjenningskontor. Som nevnt er de aller fleste yrkene ikke regulerte. Det er derimot en del yrker som mange tror er regulerte ettersom de er knyttet til sikkerhet, helse og/eller hygiene. I og med at det ikke er pålagt med godkjenning kan arbeidsgivere ansette folk uten formell godkjenning. Hvis en person er arkitekt eller frisør, og arbeidsgiveren er fornøyd med CV-en, kan han/hun ansettes. Arbeidsgiveren kan likevel være usikker på dokumenta sjonen av utdanningen. Det kan også være at jobbsøkeren selv vil sikre seg rettferdig behandling på arbeids- markedet, for eksempel ved lønnsplassering. I tillegg opererer bransjene med en uformell godkjenning, for å ha en viss oversikt over kvalifikasjonsnivåene til medlemmene i organisasjonen sin. Det kan derfor være ønskelig med en form for godkjenning. Dette gjelder for eksempel rørleggerfirmaer, arkitektforbundet og sosialarbeidere. Jobbsøkeren ønsker sikkert selv å sikre seg den lønnen han/hun kan få på bakgrunn av dokumentert utdanning. Et godkjenningsdokument fra en norsk godkjenningsinstans vil derfor være til støtte for dette. KURSMODUL 1 15 Kan Anja søke frivillig godkjenning av høyere utdanning? Kan kusinen til Anja, Leila, søke frivillig godkjenning av yrkesfaglig opplæring? • Ingen godkjenningsordning for fag- og svennebrev • Realkompetansevurdering - Praksiskandidatordningen/Privatistordning • Generell godkjenning • Ulike sertifiseringer • Faglig godkjenning • Medlemskap i en bransjeorganisasjon Dersom Anja har høyere utdanning kan hun søke om generell godkjenning til NOKUT eller søke om faglig godkjenning til en utdanningsinstitusjon. Generell godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske grads strukturen, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad, mastergrad eller ph.d., og omfang i antall studiepoeng. www.nokut.no/generell-godkjenning 16 KURSMODUL 1 Faglig godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske grads strukturen og faglig innhold med antall studiepoeng, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad i økonomi ved Universitetet i Oslo, mastergrad i for eksempel engelsk eller ph.d. i meteorologi ved Universitetet i Tromsø. www.nokut.no/faglig-godkjenning/hu Faglig godkjenning er meget krevende med tanke på dokumentasjonskrav. Ikke alle utdanningsinstitusjoner behandler slike søknader. Da er generell godkjenning et godt alternativ. Frivillig godkjenning av fag- eller svennebrev fra utlandet, dvs. godkjenning av yrkesfaglig opplæring når yrket ikke er regulert, er ikke mulig i Norge i dag. Grunnen til dette er at det ikke finnes godkjenningsordninger for utdanninger som gir godkjent fag- eller svennebrev. Ettersom det ikke finnes en godkjenningsordning, har ikke kusinen så mange valg. Hun kan søke kompetanse vurdering hos fylkeskommunen sin (fagopplæringen eller voksenopplæringen), men en slik vurdering fører ikke til godkjent f ag- eller svennebrev. Realkompetansevurdering eller praksiskandidatordningen er et alternativ. Hun kan da få mulighet til å gå opp til fag-/svenneprøve. Fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder gjennomføringen av en slik prosess. Hun kan også søke om ulike sertifiseringer og medlemskap i bransjeorganisasjonen, men som regel vil hun få beskjed om å dokumentere et norsk fagbrev. Et godt eksempel på en slik situasjon er en utenlandsk rørlegger som kan ansettes uten godkjenning hos et autorisert rørleggerfirma. Denne autorisasjonen er en bransjeautorisasjon. Dersom han selv ønsker å åpne et autorisert firma må han fremvise et våtromsertifikat, og for å få dette trenger han et norsk fagbrev. www.nokut.no/utland/fag--og-svennebrev KURSMODUL 1 17 Vi oppsummerer! Anja har HØYERE UTDANNING Naboene til Anja, Jan og Eryk, er EU/EØS-borgere Leila har FAG-/SVENNEBREV • EU-direktivet gjør godkjenningen lettere • Er utdanningen automatisk godkjent? • Søknad sendes til det ansvarlige godkjenningskontoret • EU-borgerskap har betydning for godkjenning av regulerte yrker Ikke-regulert Regulert Godkjenningskontorer Ikke-regulert Ingen godkjenningsordning (vurdering, ikke godkjenning) Realkompetansevurdering: Voksenopplæring 18 KURSMODUL 1 Regulert Godkjenningskontorer Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i land innefor EU/EØS-området. De aller fleste regulerte yrker omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette direktivet regulerer yrkeskvalifikasjoner på alle utdanningsnivåer. En del yrker innen noen sektorer, for eksempel transport, finans og advokat reguleres av de såkalte særdirektivene i tillegg. www.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet Innen helse er det syv yrker som er automatisk godkjent. Godkjenning av de andre ca. 173 yrkene kan innebære at man må komplettere utdanningen sin, på grunn av store forskjeller i utdanningene. Alle som ønsker å jobbe i et regulert yrke, uansett om yrket er automatisk godkjent eller ikke, må søke det ansvarlige godkjenningskontoret om godkjenning. Listen www.nokut.no/autorisasjon/godkjenningskontorer KURSMODUL 1 19 Venninnen, Wiktoria, er lærer fra Polen (EU) Anja er lærer fra Usbekistan (ikke EU) Vennen hans, Joachim, er fra Tyskland (EU) Anjas mann, Omer, er elektriker fra Tyrkia (ikke EU) Begge: Begge: • Har en 5-årig utdanning i historie • Har yrkesfaglig utdanning • Har jobbet som lærer • Ønsker å jobbe i faget • Har jobbet som elektriker • Ønsker å jobbe som lærer Løsning: Løsning: Løsning: Løsning: • Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no • Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no • Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no • Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no • Søke NOKUT • Søke Utdanningsdirektoratet • Søke DSB • Søke DSB • I noen tilfeller kan han få beskjed om at han må ha godkjent fagopplæring/voksenopplæring/ realkompetanse • Søke Utdanningsdirektoratet 20 Lærer er et av de ca. 180 regulerte yrkene i Norge som ligger på høyskolenivå. Dette gjelder stillinger i barne hager, skoler og statlige kultur- eller musikkskoler: pedagogiske ledere eller styrere i barnehager, lærer i grunnskole og/eller videregående skole, faglærere, lektorer med mastergrad og morsmålslærere. fra land utenfor dette området. Forskjellen ligger i at EU/ EØS-borgere søker direkte til Utdanningsdirektoratet. Borgere fra utenfor EU/EØS må søke NOKUT først, for deretter å søke yrket godkjent til Utdanningsdirektoratet. For å utøve læreryrket, det vil si jobbe som lærer i fast stilling, må Anja ha en godkjenning fra Utdannings direktoratet. Det er forskjellige fremgangsmåter for borgere fra land innenfor EU/EØS-området og borgere Utdanningsdirektoratet www.udir.no/Regelverk/Utenlandske-yrkeskvalifikasjoner/ KURSMODUL 1 www.nokut.no/bransjeliste Det er flere typer av elektrokvalifikasjoner som er regulerte yrker. De fleste er på videregående skolenivå. En av kvalifikasjonene er på høyere utdanningsnivå. Omer må søke til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Begge må søke DSB for godkjenning. Siden Omer er fra et land utenfor EU/EØS-området, kan det hende at han må ha godkjent fagopplæring, voksenopplæring og eller realkompetanse fra Norge. De aller fleste yrker på dette utdanningsnivået, og som ligger i listen over regulerte yrker, vil ha lignende søknads- og dokumentasjonsprosedyre. KURSMODUL 1 21 Anjas nabo, Abdul, er ingeniør fra Marokko. Arbeidskollegaen hans kommer fra Latvia. Anjas svigerinne, Amina, er sykepleier • De har begge en 5-årig ingeniørutdanning fra de respektive landene. • Har en 4-årig utdanning • Har jobbet som sykepleier i hjemlandet • Begge har arbeidserfaring. • Ønsker å jobbe som sykepleier eller helsefagarbeider Løsning: Løsning: • Søke NOKUT om generell godkjenning • Se yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no • Søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Ingeniøryrket er ikke-regulert i Norge, i motsetning til de fleste andre land. Det gjelder uansett om søkeren er fra EU/EØS eller ikke. Ettersom det ikke er krav om godkjenning, kan man jobbe uten formell godkjenning. Det kan imidlertid være nyttig med en generell godkjenning fra NOKUT. Både søkeren og arbeidsgiveren kan selv sjekke i NOKUTs landdatabase hvordan utdanningen vurderes av NOKUT. www.nokut.no/utland/landdatabasen 22 KURSMODUL 1 Unntak: Bioingeniør og noen ingeniører innen skipsfart, offshore og telekommunikasjon må ha godkjenning fra bestemte godkjenningskontorer, i og med at disse er regulerte. Se bransjelisten på nettsiden til NOKUT. Listen www.nokut.no/bransjeliste Sykepleier er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må søke om autorisasjon hos rett myndighet. Godkjenningskontoret som behandler saker om autorisasjon av helsefaglige yrker er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). For mer informasjon, se SAKs hjemmeside www.sak.no side ligger det lenke til ”Yrkesgrupper”. Der kan du finne spesifikk informasjon knyttet til vilkårene for autorisasjon som sykepleier i Norge og om det er nødvendig med tilleggsutdanning. Det lønner seg å søke om autorisasjon både som sykepleier og hjelpepleier. På nettsiden deres finnes all relevant informasjon vedrørende søkeprosess, saksgang, gebyr samt lenke til søknadsskjema for autorisasjon. På toppen av samme KURSMODUL 1 23 Søke utdanning i Norge Godkjenning av tidligere utdanning er integrert i opptaksprosessen Anjas kusine, Hannah, vil utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider • Har bodd i Norge i mange år VIDEREGÅENDE UTDANNING HØYERE UTDANNING • Har vært hjemme med barn FAGSKOLER ETTER- OG VIDEREUTDANNING PRIVATE KURS • Vil gjerne få uttelling for videregående helse- og sosialfag fra hjemlandet • Ønsker å få fagbrev i barne- og ungdomsarbeid Løsning: • Hun må ta norsk fagbrev • Kan benytte seg av realkompetansevurdering •Fylkeskommuner • Samordna opptak • Søke gjennom Voksenopplæringen, vigo.no • Lokale opptak • Universiteter og høgskoler Godkjenning av utdanningsbakgrunn, inkludert utdanning fra utlandet, skjer sammen med vurderingen av søknaden om opptak. Avhengig av utdanningens nivå er det følgende instanser som har ansvar for vurdering av dokumentasjon av tidligere utdanning: Samordna opptak, høyere utdanningsinstitusjoner, den enkelte videregående skole ved voksenopplæringen, Nasjonalt opptak for fagskolen (NOF) eller de private kursleverandørene. 24 KURSMODUL 1 Opptakskontorene har selv ansvar for vurdering av dokumentasjon. NOKUTs avdeling for utenlandsk utdanning kan bistå med informasjon om utdanningssystemer, men uttaler seg ikke om programopp byggingen eller karakterer. Sjekk NOKUTs nettside: www.nokut.no/utland/hvordan-soke-opptak-medutdanning-fra-utlandet • Skolen vil selv vurdere inntak og eventuelt fritak Godkjenning ved opptak til videregående opplæring Videregående opplæring er en lovfestet rett i Norge. Dersom Hannah ikke har fullført videregående opplæring fra før, kan hun få gratis opplæring i Norge. Hvis hun derimot har fullført videregående skole i hjemlandet sitt, men trenger omskolering eller etterutdanning, kan hun søke vanlig inntak gjennom vigo.no. Da blir det uten støtte fra staten. Personer som er henvist til denne ordningen via fylkeskommunen eller NAV kan benytte seg av retten til realkompetansevurdering og eventuell innpassing. Godkjenningen, og eventuell godkjenning av tidligere utdanning fra utlandet, skal skje på den aktuelle videregående skolen. https://www.vigo.no/vigo/servlet/vigo KURSMODUL 1 25 Reza, mannen til Hannah, er fra Iran og ønsker å studere i Norge Vurdering av generell studiekompetanse i korte trekk •Statlig høyere utdanning: – Samordna opptak bruker GSU-listen som NOKUT forvalter – Samordna opptak (må oppfylle norskkrav og engelskkrav) • Vil utdanne seg til vernepleier • Jobbet på et pleiehjem både i hjemlandet og i Norge • ”International student/ engelskspråklige programmer”: – Søker direkte til lærestedet (ikke norskkrav) – Lærestedet bruker GSU-listen •Andre studiesteder: ulik praksis Løsning: • Finn ut om han har generell studiekompetanse • Sjekk Samordna Opptak • Se om han kan benytte seg av realkompetansevurdering? Godkjenning ved opptak til høyere utdanning Reza ønsker å jobbe som vernepleier. Vernepleier utdanning er høyere utdanning i Norge. Dette betyr at han må ha generell studiekompetanse for å kunne søke opptak. På nettsiden til Samordna opptak kan søkere med utenlandsk utdanning finne kravene til generell studiekompetanse. Det er Samordna opptak som har ansvar for opptak til grunnstudier. Han må oppfylle både 26 KURSMODUL 1 faglige krav og språkkrav i både norsk og engelsk. Disse kravene varierer fra land til land. For noen land kreves det ett eller to år høyere utdanning for å oppfylle de akademiske kravene. www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/ KURSMODUL 1 27 Generell studiekompetanse for utenlandske søkere (GSU-listen) Rammer for godkjenningsordninger Listen inneholder informasjon om hva slags utdanning som kreves for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. For en del land er det et krav om høyere utdanning etter videregående opplæring. I tillegg kommer krav til kunnskaper i engelsk og norsk. Ved godkjenning: Listen brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning i Norge. Utdanning som ligger over kravet til generell studiekompetanse slik det er oppført i listen, kan godkjennes som høyere utdanning i Norge STUDIER OG JOBB (ikke-regulerte yrker) • Lov om universiteter og høyskoler, kapittel 3, §3-4 • Sentrale og lokale forskrifter om opptak. •Lisboakonvensjonen •Yrkeskvalifikasjonsdirektivet JOBB HVEM BRUKER DEN? (regulerte yrker) • Særforskrifter (opplæring til og utøvelser av regulerte yrker) Universiteter og høgskoler Hvis du har utdanning fra et annet land og ønsker å søke høyere utdanning, må du dokumentere tilsvarende generell studiekompetanse i Norge. Dette kan du sjekke i GSU-listen (generell studiekompetanse for utenlandske søkere). GSU-listen brukes av norske universiteter og høyskoler ved opptak til utdanning. I tillegg brukes den når NOKUT vurderer søknader om generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Den lister opp krav til utdanning fra rundt 180 land (navnene til vitnemålene er oppført). Fra enkelte land kreves det ett eller to års høyere utdanning i tillegg. Eventuelle krav til norsk og engelsk er også listet opp. Listen er bindende for opptak til grunnstudier etter 28 KURSMANUAL RÅDGIVERE Forskrift om opptak til høyere utdanning med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (FOR-2007-01-31-173). Listen er veiledende på de andre områdene den blir brukt på: opptak til masterutdanning/ph.d., faglig god kjenning og generell godkjenning. Lånekassens tildeling av studielån er koblet til generell godkjenning, og dermed er tildeling av utdanningsstøtte for studier i utlandet også forankret i GSU-listens nivåvurderinger. Listen oppdateres to ganger i året: 15. mars og 15. november. Det er NOKUT som har ansvar for dette arbeidet. • Andre direktiv: advokater, revisorer, sjøfartsyrker, forsikringsagenter/meglere, transportyrker Lovgrunnlaget Det er en rekke sentrale lover og forskrifter som gjør seg gjeldende og styrer godkjenning av utenlandsk utdann ing. I tillegg kommer internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. De norske lovene og forskriftene • Godkjenning av utdanning omhandles i lov om universiteter og høyskoler (Godkjenning av utenlandsk utdanning i kapittel 3 § 3-4.) • Lokale og sentrale forskrifter om opptak til studier • For videregående opplæring gjelder opplæringsloven § 1-16. • Forvaltningsloven De viktigste internasjonale avtalene er • Lisboakonvensjonen • Reykjavikerklæringen • Aktuelle EU-direktiv www.nokut.no/Generell-godkjenning/Lover-og-regler www.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet KURSMODUL 1 29 Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) EQF: Et verktøy for sammenligning av kvalifikasjoner fra forskjellige land NQF X EQF NQF Y 1 1 1 2 Kvalifikasjon A 3 2 3 3 4 4 5 5 6 4 5 2 6 Kvalifikasjon B 7 8 6 7 Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) er et «metarammeverk», der nivåer og lærings utbyttebeskrivelser er verktøy for å sammenligne utdanning fra forskjellige land. Det inneholder åtte nivåer, der hvert nivå defineres gjennom beskrivelser som angir relevant læringsutbytte for kvalifikasjoner. Læringsutbytte defineres gjennom beskrivelser av «knowledge, skills and competence». Formålet med EQF Formålet er at man skal kunne forstå og sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Dette bidrar til god informasjon om kvalifikasjoner og det fremmer, eller reduserer hindringer for, mobilitet mellom land. Dette gjelder både for elever/studenter og arbeidstakere. I tillegg styrker dette mulighetene for livslang læring og økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer. 30 KURSMODUL 1 7 8 9 10 Kvalifikasjonsrammeverk kan brukes ved mange aspekter av godkjenningsarbeidet: • Vurdering av utenlandsk kompetanse •Godskrivning •Fritak • Vurderinger av faglig jevngodhet •Realkompetansevurderinger • På sikt vil referansene synliggjøre kvalifikasjonens nivå nasjonalt og regionalt Det er viktig å huske at dette ikke gir (automatisk) godkjenning, men er et nyttig verktøy. Mange land har utarbeidet nasjonale kvalifikasjons rammeverk. De kan ha ulikt antall nivåer. I stedet for at hvert enkelt land skal måtte sammenligne kvalifikasjonsrammeverket sitt med alle andre lands kvalifikasjonsrammeverk, kan landene henvise nivåene sine til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Det er spesifikke kriterier for hvordan landene skal gjøre dette. Som vi ser, er kvalifikasjon A innplassert på nivå 3 i land X. Kvalifikasjon B er innplassert på nivå 5 i land Y. Land X har henvist sitt nivå 3 til nivå 4 i EQF. Land Y har henvist sitt nivå 5 til nivå 4 i EQF. Figuren viser hvordan EQF kan brukes som et verktøy for å sammenligne kvalifikasjoner fra to forskjellige land, henholdsvis X og Y (NQF brukes her for å indikere at det gjelder et hvilket som helst lands nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, ikke bare det norske). EQF-portal: http://ec.europa.eu/ploteus/compare På denne måten kan vi se at kvalifikasjon A og B ligger på samme nivå. KURSMODUL 1 31 32 GSU-listen www.nokut.no/GSU-listen Landdatabase: NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i utvalgte land. www.nokut.no/utland/landdatabasen Godkjenningskontorer for regulerte yrker i Norge www.nokut.no/autorisasjon/lovregulerte-yrker Samordna opptak http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/ Lånekassen http://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Utland/ Translatører http://www.translatorportalen.com/ Realkompetanse http://www.nokut.no/utland/realkompetansevurdering ENIC-NARIC En nettside med tilgang til info om utdanningssystemer i mange land http://www.enic-naric.net/ Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen) www.nokut.no/uvd-ordningen KURSMODUL 1 KURSMODUL Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven Relevante lenker 2 KURSMODUL 2 33 Veiledning om vurderings- og godkjenningsordninger er en sammensatt prosess Innledning • Avklare målet / målene • Kartlegge kunnskap og kompetansen Denne opplæringsmodulen presenterer hvilke muligheter som finnes innenfor rammene av opplæringsloven når det gjelder godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring og kompetanse. Mål for kurset Etter endt opplæring vil veiledere: - ha oversikt over mulighetene innenfor opplæringsloven for godkjenning og vurdering av opplæring og kompetanse fra utlandet 34 KURSMODUL 2 • Avklare godkjenningsbehov • Avklare godkjenningsmuligheter • Avklare dokumentasjonsbehov • Fastsette godkjenningsinstanser for hele opplæringseller jobbkvalifiseringsløpet • Fastsette godkjenningsmuligheter og rekkefølgen • Avklare og fastsette eventuelle opplæringsbehov •Gjennomføre • Følge opp Målet for kurset er å sette veiledere i stand til å gi gode råd til innvandrere om hva de har rett til etter opplæringsloven, hvordan de kan gå frem for å fullføre videregående opplæring i Norge, eller hva som skal til for å få vurdert og eventuelt godkjent sin opplæring eller annen medbrakt kompetanse. For at veiledere skal kunne gi god informasjon er det viktig at de danner seg et helhetlig bilde om personens kompetanse og mål. KURSMODUL 2 35 Kort om Utdanningsdirektoratet Bakgrunnen for presentasjonen og avgrensinger •Utdanningsdirektoratet er en etat for barnehage, grunnskole og videregående opplæring underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt spenner fra læreplaner og rammeverk, eksamen og analyser, til regelverk og tilsyn. •Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets handlingsplan 2013-2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse. •Kunnskapsdepartementet har gitt oss i oppgave å tolke og forvalte regelverket for barnehagesektoren og grunnopplæringen. •Tiltak 5: Kompetanseheving for programrådgivere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere •Presentasjonen vil ta for seg hvilken ordninger som finnes innenfor rammene av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. •Fokus på personer i aldersgruppen 18-55 år som har utenlandsk fagutdanning eller yrkeskompetanse. 36 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 37 Rett til videregående opplæring • Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Vilkår for å ha rett til videregående opplæring at man har: - ungdomsretten gjelder fra 16- 24 år • har lovlig opphold - fylkeskommunen er ansvarlig • har fullført grunnskolen eller tilsvarende • Rett til videregående opplæring for voksne etter § 4A-3. - voksenretten gjelder fra og med det året vedkommende fyller 25 år - fylkeskommunen er ansvarlig • Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1. 38 Rett videregående opplæring - ungdomsretten - voksenretten gjelder fra 16 år og oppover - kommunen er ansvarlig KURSMODUL 2 Eksempel på tilsvarende kan være dersom ungdommen har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år, eller har kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole. • er mellom 16 og 24 år Det er ikke krav om norskferdigheter for inntak. Eleven kan ha rett til særskilt språkopplæring frem til vedkommende har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skole, jf. opplæringsloven § 3-12. Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring til de som ikke har rett etter § 3-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. KURSMODUL 2 39 Rett til videregående opplæring for voksne Rett til grunnskoleopplæring for voksne Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne er at man: • har fullført grunnskolen eller tilsvarende • ikke har fullført videregående opplæring • er eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året • har søkt • har lovlig opphold i Norge (ikke rett mens man venter på å få avgjort søknad om opphold) Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne: • må være over opplæringspliktig alder • ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 (ungdomsretten) • trenge grunnskoleopplæring • ha lovlig opphold i Norge Ikke krav til norskkunnskaper. Kan ikke stilles krav om norskferdigheter. Kan ha rett til særskilt språkopplæring dersom det er nødvendig for å få forsvarlig utbytte av opplæringen. Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne som ikke har rett etter § 4-A, altså de som ikke oppfyller vilkårene. Kommunen kan velge å tilby grunnskoleopplæring for voksne som ikke har rett til det etter § 4A-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. 40 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 41 Hva er mulig å godkjenne av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet? Dagens situasjon Elever, privatister og voksne (de med voksenrett) kan etter forskrift til opplæringsloven § 1-16 få godkjent tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet. Ordningen gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Lovregulerte yrker: Enkeltfag på Vg1-, Vg2 og Vg3-nivå kan godkjennes. • Faget må være likeverdig eller mer omfattende. • Rektor skal søkes om godkjenning. Fylkeskommunen godkjenner for privatister og voksne. • Mer informasjon om dette finnes på hjemmesidene til NOKUT. Hele opplæringsåret fra utlandet på Vg1- og Vg2-nivå kan godkjennes. Ikke lovregulerte yrker: • Opplæringsåret må være likeverdig eller mer omfattende. • De fleste yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå er ikke lovregulerte. • Fylkeskommunen er ansvarlig. Det er ikke mulig å få godkjent lærefag på Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. 42 • Enkelte yrker er lovregulerte i Norge. Dette gjelder også noen yrker med fag- og svennebrev, for eksempel helsefagarbeider, elektriker, teleinstallatør eller kranfører. For å jobbe i et slikt yrke i Norge må du søke om godkjenning (autorisasjon) hos det godkjenningskontoret som har ansvar for det spesifikke yrket. KURSMODUL 2 • Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt vedkommende har den kompetansen som er nødvendig. • Søkere kan be om en vurdering av om den utenlandske fagutdanningen deres er likeverdig med norsk fagutdanning fra Fylkesmannen i fylket de bor i. Vurderingen skjer i samråd med fylkeskommunen, men verken Fylkesmannen eller fylkeskommunene har en plikt til å bistå. Fylkesmannen har ikke myndighet til formelt å godkjenne denne kompetansen. Det betyr at en arbeidsgiver ikke har plikt til å rette seg etter en slik uttalelse. KURSMODUL 2 43 Ingen nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning for uregulerte yrker i Norge Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede og anbefale en ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Vi har bl.a. anbefalt at: • Det opprettes en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagutdanning • Godkjenningsinstansen legges til Utdanningsdirektoratet eller til NOKUT • Den utenlandske fagutdanningen godkjennes der den kan sidestilles med norsk fag -/svennebrev. Begrepet sidestilt kan forstås som opplæring på samme nivå, men med ulikt innhold, eller kompetanse som innholdsmessig har mange av de samme elementene i seg, og derved kan sidestilles. Det stilles som hovedregel ikke krav om norskspråklig kompetanse. • Kunnskapsdepartementet er klageinstans. Vår anbefaling ble sendt til Kunnskapsdepartementet 09.02.2015. 44 KURSMODUL 2 Hvordan oppnå norsk fag- eller svennebrev? Det finnes to ordninger som kan brukes til å vurdere en persons kompetanse: •Realkompetansevurdering - Opplæringsloven § 4A-3 og forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46. - Fylkeskommunen er ansvarlig •Praksiskandidatordningen - Opplæringsloven § 3-5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 11 §§ 11-8 - 11-15. - Fylkeskommunen er ansvarlig Dette er ikke godkjenningsordninger for yrkesfaglig opplæring fra utlandet, men ordninger som bl.a. gir personer muligheten til å oppnå norsk fag- eller svennebrev på bakgrunn av medbragt yrkeskompetanse. KURSMODUL 2 45 Hva er realkompetansevurdering? Hvordan foregår vurderingen i en realkompetansevurdering • Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. • I ordinær videregående opplæring følges læreplanene trinn for trinn, og bygger gradvis elevenes kompetanse. Ungdommen bygger kompetanse fra Vg1 og opp til Vg3. • Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og dokumentere dette. • I en realkompetansevurdering av voksne bør man gå motsatt vei. Det gjøres en vurdering ut fra ønsket sluttkompetanse. Dersom man ønsker sluttkompetanse Vg3 begynner man med å vurdere kompetansen på Vg3-nivå, før man vurderer den voksne etter læreplanene på Vg2 og Vg1. • Realkompetansevurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir. • «top-down -prinsippet» • Det er mulig å bli realkompetansevurdert frem til fag- og svenneprøve, men man kan ikke bli realkompetansevurdert i fag- og svenneprøven. • Eventuelt gi en avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. 46 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 47 Rett til realkompetansevurdering? Utfordringer knyttet til realkompetansevurdering Hvem har rett til å bli realkompetansevurdert? • Noen har ikke rett til realkompetansevurdering. • De som har en voksenrett (se tidligere lysbilde) til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert. • Fylkeskommunen har ansvaret for realkompetansevurdering. Kan man bli realkompetansevurdert dersom man ikke har rett? • Realkompetansevurderingen må foregå på norsk eller samisk. For å bli realkompetansevurdert må søker altså kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk eller samisk. Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. • Personer som ikke har rett voksenrett, f.eks. fordi de ikke er over 25 år eller har brukt opp retten sin til videregående opplæring, kan bli realkompetanevurdert dersom de henvises fra NAV eller kommunen. Da skal NAV eller kommune dekke kostnadene. • Alle fag i det aktuelle utdanningsprogrammet må bli realkompetansevurdert til bestått, før den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve. Den voksne må derfor vurderes til bestått i alle fellesfagene. • Personen kan selv kontakte fylkeskommunen og be om å bli realkompetansevurdert, men må dekke kostnadene selv. Fylkeskommunen er ikke forpliktet å tilby realkompetansevurdering. •Det er ikke mulig å få godkjent fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Vg3 som sluttvurdering. - I noen lærefag er det et krav om særskilt eksamen på Vg3-nivå før kandidaten kan gå opp til fag- eller svenneprøve, eks elektrikerfaget. 48 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 49 Hva er praksiskandidatordningen? Vilkår for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve i praksiskandidatordningen • Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig praksis innenfor lærefaget. • Praksiskandidaten må kunne dokumentere allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden. Dette innebærer normalt et krav om 5 års praksis i faget (Vg3-læreplanen). • Praksiskandidatordningen er derfor ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift. Det er en dokumentasjonsordning. • Det er en privatistordning som alle bosatte i Norge har mulighet til å benytte seg av. - Fylkeskommunen er ansvarlig for ordningen. - Praksiskandidaten må selv betale prøveavgifter. 50 KURSMODUL 2 • Praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen før de melder seg opp til fag- eller svenneprøven. - I noen lærefag kreves det en særskilt eksamen, eks i elektrikerfaget. Disse kandidatene avlegger denne eksamenen i tillegg. • Praksiskandidater har selv ansvaret for å melde seg opp til både den skriftlige eksamenen og fag- eller svenneprøven. Oppmeldingen gjøres til fylkeskommunen. KURSMODUL 2 51 Utfordringer knyttet til praksiskandidatordningen • Problemer med å dokumentere at praksiskravet er oppfylt. Regler/relevante kilder for mer informasjon Opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringsloven • Opplæringsloven § 3-1 om rett til videregående opplæring (ungdomsretten) • Opplæringsloven § 4A-1 om rett til grunnskoleopplæring for voksne • Opplæringsloven § 4A-3 om rett til videregående opplæring for voksne • Forskrift til opplæringsloven § 1-16 om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet • Opplæringsloven § 3-5 om praksiskandidatordningen • Opplæringsloven § 4A-3 og forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46 Utlendingsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-05-15-35/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3 Opphold i forbindelse med arbeid og studier Kapittel 3. Introduksjonsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80#KAPITTEL_2 Kapittel 2 og 4 Universitets- og høgskoleloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 Kapittel 2, §2-1 Kapittel 3, §3-4, 3-5, 3-6 Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/ Vitnemal/Udir-6-2012-Godkjenning-av-tidligere-bestatt-videregaende-opplaring-i-Norge-og-utlandet/Godkjenning-av-hele-opplaringsar-fra-utlandet--/ Retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/ Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/ Mer om praksiskandidatordningen: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/ Fag--og-yrkesopplaring/Praksiskandidatordningen/ . • Skriftlig eksamen for praksiskandidater må avlegges på norsk eller samisk. • Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. 52 KURSMODUL 2 KURSMODUL 2 53 KURSMODUL Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning 54 KURSMODUL 2 3 KURSMODUL 3 55 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Regulerte yrker VS ikke-regulerte yrker Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: •Generell godkjenning Regulerte yrker – lovpålagt godkjenning •Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) •Faglig godkjenning Det er utdanningen og hva godkjenningen skal brukes til, som bestemmer hvilken godkjenning søkeren trenger og hvor søknaden skal sendes. I Norge går hovedskillet mellom godkjenning av utenlandsk utdanning som er tatt ved universiteter og 56 KURSMODUL 3 høyskoler, og utdanning som er tatt på videregående opplæring. I tillegg finnes det regulerte yrker som krever profesjonsgodkjenning. For å vite hvilke godkjenning som skal hvor, må man vite forskjellen på regulerte- og ikke-regulerte yrker. Regulerte yrker, er yrker som krever profesjonsgodkjenning for at man skal kunne utøve yrket. Ikke-regulerte yrker krever ikke godkjenning, Ikke-regulerte yrker – vurderes av arbeidsgiver og det er derfor opp til arbeidsgiver å vurdere om kandidaten er tilstrekkelig kvalifisert til jobben som skal utføres. NOKUT har i tillegg en generell godkjenning for utenlandsk høyere utdanning som kan søkes (forklares senere). KURSMODUL 3 57 Godkjenningskontorer Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning Det finnes i dag 18 forskjellige godkjenningskontorer Generell godkjenning er: Luftfartstilsynet Helsedirektoratet Finanstilsynet NOKUT Mattilsynet Helsedirektoratet Direktoratet for byggkvalitet Kirkerådet Politidirektoratet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) • En frivillig godkjenningsordning • En vurdering av høyere utdanning, dvs. utdanning på universitets- og høyskolenivå Sjøfartsdirektoratet • Til bruk i arbeidsmarkedet • En vurdering av utenlandsk høyere utdanning opp mot det norske systemet for høyere utdanning Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for naturforvaltning Utdanningsdirektoratet Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Vegdirektoratet Generell godkjenning er en frivillig ordning for de som ønsker godkjenning av utenlandsk høyere utdanning til ikke-regulerte yrker. Denne godkjenningen skal gjøre det enklere for den enkelte å dokumentere kvalifikasjonene sine opp mot det norske høyere utdanningssystemet. NOKUTs generelle godkjenning sier noe om utdanningens nivå, omfang og grad. Nivå og grad: Tilsvarer utdanningen en norsk bachelor-, master-, eller ph.d.-grad - «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 90 studiepoeng på mastergradsnivå. Til sammen er det gitt generell godkjenning som 4,5 års høyere utdanning / 270 studiepoeng» I tillegg ser NOKUT at generell godkjenning gjør det enklere for arbeidsgivere å vurdere om kandidaten er kvalifisert for jobben de søker på. Den kan også være til hjelp ved lønnsforhandlinger. - NOKUTs generelle godkjenning er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven § 3-4. Omfang: Hvor mange års studier og studiepoeng utdanningen tilsvarer sammenlignet med det norske systemet. Eksempler på nivå, omfang og grad: Her er en oversikt over alle godkjenningskontorene i Norge per i dag. De fleste er godkjenningskontor for regulerte yrker, bortsett fra NOKUT som tar for seg generell godkjenning og til dels helsedirektoratet som godkjenner spesialister. Vi skal senere i 58 KURSMODUL 3 presentasjonen se på fire av disse kontorene: NOKUT, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Utdanningsdirektoratet og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. - «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng/3 års høyere utdanning)» - «Utdanningen godkjennes som 1 års høyere utdanning/ 60 studiepoeng på bachelorgradsnivå» KURSMODUL 3 59 NOKUTs kriterier ved vurdering av generell godkjenning Kriterier for generell godkjenning Utenlandsk utdanning Strukturen i norsk høyere utdanning For at NOKUT skal kunne vurdere den høyere utenlandske utdanningen, må personene som ønsker å søke godkjenning tilfredsstille dokumentasjonskravene. NOKUT har både generelle og landspesifikke krav. Oversikt finner du på www.nokut.no/utland/dokumentasjonskrav Spørsmål om utdanning • Er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet? Ph.d. (doktorgrad) 3 år m/180 sp • Er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet? • Er dokumentene ekte? Kriteriene NOKUT bruker for å godkjenne høyere utenlandsk utdanning er at lærestedet (og eventuelt studieprogrammet) er akkreditert av nasjonale myndigheter i det landet utdanningen er tatt. Du finner veiledende liste over akkreditert læresteder på NOKUTs hjemmesider: www.nokut.no/utenlandske-studiesteder Et annet kriterium for at NOKUT skal kunne ta en vurdering av søkers utenlandske utdanning, er at utdanningen regnes som høyere utdanning i det landet den er tatt. Dersom dette ikke er tilfelle, kan heller ikke NOKUT godkjenne utdanningen, uavhengig om tilsvarende utdanning tilbys på høyere utdanningsnivå i Norge. • Oppfyller utdanningen minstekrav for generell godkjenning i Norge (GSU-listen) •Tid-for-tid-prinsippet (1 år = 1 år / 60 studiepoeng) • Oppfyller utdanningen gradskriterier i Norge? Master 2 år m/120 sp Master 5 år m/300 sp Bachelor 3 år m/180 sp Høyskolekandidat 2 år m/120 sp Generell studiekompetanse Illustrasjonen viser et helhetlig bilde av NOKUTs kriterier for generell godkjenning. Spørsmålene viser hva NOKUT tar høyde for når de vurderer høyere utdanningsdokumenter fra utlandet, figuren viser det norske høyere utdanningssystemet opp mot godkjenning av utenlandsk utdanning og pilen viser at NOKUT må ta høyde for eventuelle «GSU-krav». NOKUT har laget en landdatabase som viser en samlet informasjon om: • Ulike lands utdanningssystemer • NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i disse landene. Disse opplysningene gjelder de vanligste gradene i studielandet. • Relevante kilder Lenke www.nokut.no/utland/landdatabasen 60 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 61 Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen) Hvem berøres av denne ordningen? • Opprettet av NOKUT i 2013 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Per dags dato gjelder dette i hovedsak søkere fra • Basert på tidligere gjennomført pilotprosjekt for flyktninger med mangelfull dokumentasjon (2012) • • Spesiell godkjenningsordning for personer som ikke kan få utdanningen sin godkjent på ordinær måte: •Liberia Den demokratiske republikken Kongo •Irak - søkerens papirer er tapt • - utdanningen kommer fra et land der NOKUT ikke har mulighet til å etterprøve dokumentene, eller •Somalia - utdanningen kommer fra et land der utdanningspapirer ikke kan verifiseres på en tilfredsstillende måte. Ca. 250 søkere per år NOKUT opprettet i 2013 en ny godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon. Dette kom som et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av et pilotprosjekt som ble gjennomført i 2012. Denne ordningen gjelder for søkere som har utenlandsk høyere utdanning, men som ikke kan få utdanningen sin godkjent på grunn av manglende, mangelfull eller ikke verifiserbar dokumentasjon. Henvisningen til denne 62 •Afghanistan KURSMODUL 3 ordningen skjer på grunnlag av NOKUTs vedtak om ikke verifiserbar dokumentasjon. Sierra Leone OBS! Ordningen er ikke begrenset til å bare gjelde søkere fra disse landene. Årsaken er at vi ikke kan verifisere dokumenter fra disse landene. Alle med høyere utdanning fra noen av disse landene er aktuelle kandidater for denne ordningen. Ordningen er likevel ikke begrenset til bare å gjelde søkere fra disse landene, men også for de som mangler eller ikke har dokumenter. Denne ordningen er en prosess som tar tid og som krever mye egeninnsats og motivasjon. KURSMODUL 3 63 Saksgang i UVD-ordningen Fase 1 Søknad om generell godkjenning, avslag og henvisning til godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon Fase 2 Kartlegging og vurdering av kartleggingsresultat Fase 3 Vurdering/nivåplassering av utdanning og opprettelse av sakkyndig komité Fase 4 Vurdering i sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT Fase 5 Sluttvurdering/vedtak om generell godkjenning Fase 1: • Henvisning til godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon skjer kun på bakgrunn av NOKUTs vedtak om at dokumentene ikke er verifiserbare. • Alle som mener å ha ikke verifiserbar/manglende dokumentasjon må søke om NOKUTs generelle godkjenning først. • Søkere som får vedtak om avslag vil bli bedt om å bekrefte at han/hun ønsker å få testet utdanningen sin gjennom UVD-ordningen ved signering av svarslipp. Kandidaten har én myndighet å forholde seg til og blir fulgt opp gjennom hele prosessen. Fase 2: • Utfylt kartleggingsskjema • Dokumentasjon på språkkunnskaper (norsk eller engelsk). Norsk B1, NP3 • Dokumentasjon på oppholdstillatelse i Norge + CV, arbeidsattester Kandidatens potensial for å gjennomgå en sakkyndig vurdering kartlegges ved hjelp av fastsatte krav. Kun de som tilfredsstiller de formelle kravene får gå videre i prosessen. Fase 3: • NOKUTs vurdering/nivåplassering tar utgangspunkt i Bolognaprosessenes tre sykluser: f.eks. bachelorgrad/3 års høyere utdanning/180 studiepoeng innenfor første syklus, mastergrad/2 års høyere utdanning/120 studiepoeng innenfor andre syklus. • Innledende intervju: bli bedre kjent med kandidaten, vurdere kandidatenes forutsetninger for å gjennomføre prosessen. • Resultater fra innledende intervju og nivåplassering bestemmer hvilken sakkyndig kompetanse vi trenger. 64 Profesjonsgodkjenning KURSMODUL 3 • Det er ca. 180 regulerte yrker i Norge • Krever godkjenning (lovpålagt) • Søker egne godkjenningskontorer • Ulike regler for borgere innenfor og utenfor EU/EØS Sikrer at kandidater vurderes ut i fra satte kriterier før sakkyndig vurdering starter og at sammensetning av sakkyndig komité er optimal Fase 4: • Sakkyndig komité: oppnevnes av NOKUT og består av to fagpersoner og en representant fra NOKUT (prosjektleder) • Målet for vurdering i sakkyndig komité: sannsynliggjøre at søkeren har fullført utenlandsk høyere utdanning og at utdanningens nivå er i forhold til det han/hun hevder å ha. • Resultat: rapport fra de sakkyndige - Vurdering skal være omfattende nok til at NOKUT kan legge den til grunn for vedtak om generell godkjenning. - Vurderingen skal inneholde både skriftlige (oppgave, test, prøve eller lignende) og muntlige (intervju eller lignende) elementer for å danne et best mulig bilde av søkerens utdanningsbakgrunn. - Vurderingens resultater skal være godt dokumentert ved eksempelvis referater fra intervju, kopier av prøver, hjemmeoppgaver m.m. - Rapporten fra de sakkyndiges vurdering skal være en samlet uttalelse med en entydig konklusjon. Den skal konkludere om det er klar sannsynlighetsovervekt eller ikke, for at kandidaten har den utdanningen han/hun hevder å ha. Fase 5: • På grunnlag av de sakkyndiges rapport, fatter NOKUT et enkeltvedtak, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-4. Vedtaket kan påklages, jf. forvaltningslovens § 28. • For å få en samlet oversikt over alle vurderingene arkiveres saksmappene og resultatene sentralt hos NOKUT. Søkeren får et vedtak som i form og innhold er svært likt vedtak som NOKUT fatter i ordinære saker. At et yrke er regulert betyr at myndighetene stiller krav til minimumskvalifikasjoner før man får lov til å praktisere yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Hvis en person ønsker å jobbe i et regulert yrke, må han/hun først skaffe seg en norsk profesjonsgodkjenning. Søknad om profesjonsgodkjenningen sendes til det godkjenningskontoret som har ansvaret for den bransjen/ sektoren yrket tilhører. I Norge finnes det rundt 180 regulerte yrker. Se bransjelisten eller yrkeslisten på NOKUTs nettsider for fullstendig oversikt over yrker: Ulike regler for borgere innefor og utenfor EU/EØS EU-/EØS-borgere Hvis borgeren er fra et land innenfor EU/EØS-området og ønsker å jobbe i et annet EU/EØS-land, kan han/hun få yrkeskvalifikasjonene godkjent i dette landet. Kravet er at søker er ferdig kvalifisert til å utøve yrket i et EU-/EØS-land. Borgere fra land utenfor EU/EØS Hvis søker kommer fra et land utenfor EU/EØS-området, kan han/hun søke om godkjenning for regulerte yrker. De må imidlertid være forberedt på å ta tilleggsutdanning før de eventuelt får en endelig godkjenning i Norge. Bransjeliste www.nokut.no/bransjeliste KURSMODUL 3 65 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) • Gjelder for EU/EØS-borgere • Autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper • Direktivet kommer til anvendelse for statsborgere i alle EU/EØS-land, som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØS-land enn der de har tatt utdanningen sin • Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48 • Direktivets formål: • Søkere med utenlandsk utdanning deles inn i tre grupper: - Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder - Utdanning fra Norden - Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet - Utdanning fra EU/EØS-områder og Sveits - Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne - Utdanning fra tredjeland • Formålet er å gi et ensartet innhold til en yrkestittel som benyttes - Enklere og åpnere reguleringssystem Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU/EØS-området. De aller fleste regulerte yrkene omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet om regulerte yrker er et direktiv som gjelder for personer med statsborgerskap i et EU/EØSland. Det omhandler retten en person har til å få profesjonsgodkjenning og praktisere yrket sitt i et annet EU/EØS-land. En godkjenning krever at personen er ferdig kvalifisert til å utøve yrket sitt i et EU/EØS-land. Det betyr også at utdanninger på et lavere utdanningsnivå enn i vertslandet kan bli godkjent. Det kan stilles andre krav, slik som språkkunnskaper og kunnskaper om nasjonale forhold. Hvis disse forutsetningene er oppfylt, kan personen søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjonene sine i et annet medlemsland. Etter godkjenning, kan han/hun jobbe i det EU/EØS-landet som søkes til, og har rett til å benytte dette landets yrkestittel. 66 KURSMODUL 3 Målsettingen er at en person kommer i gang med å realisere planene sine så raskt og effektivt som mulig. Lenke Brukerveiledning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet http://ec.europa.eu/internal_market/qualifications/docs/guide/ users_guide_en.pdf NOKUTs nettsider www.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, alle innenfor helserelaterte yrker: Lenke Helsepersonelloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 Allmennlege, ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, farmasøyt, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, jordmor, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, sykepleier, tannhelsesekretær, tannlege, tannpleier, tanntekniker og vernepleier. Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48 som omhandler hvem som har rett til autorisasjon innenfor de forskjellige yrkesgruppene. KURSMODUL 3 67 Kriterier til SAK i og utenfor EU/EØS Utdanningsdirektoratet Via EØS-avtalen er Norge forpliktet til å godkjenne helsepersonell fra andre EU/EØS-land, forutsatt at det foreligger en utdanning som er i samsvar med minstekravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. • Godkjenningskontor for følgende regulerte yrker: Personer med helseutdanning utenfor EU/EØS vil bli sammenlignet og vurdert opp mot tilsvarende norsk utdanning. Om utdanningen ikke har store mangler, vil det bli gitt informasjon om et kvalifikasjonsløp for å senere kunne oppnå autorisasjon. - Morsmålslærer Det vil være forskjellige dokumentasjonskrav for søkere fra innenfor og utenfor EU/EØS. Det vil også være forskjellige dokumentasjonskrav for de ulike yrkesgruppene. Oversikt over kravene finner du på www.sak.no - Pedagogisk leder eller styrer i barnehage - Lærer i grunnskole og/eller videregående skole (inkludert lektor med mastergrad) NB! Den som ønsker å arbeide som lærer uten fast tilsetting, trenger ikke godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Lenker Forskrift til opplæringsloven, kapittel 14 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16 Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-09-12-1071 68 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 69 Utdanningsdirektoratets kriterier for godkjenningsprosessene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Det er ulike kriterier for godkjenning av søkere med høyere utdanning fra EU/EØS og de utenfor. Personer med utdanning utenfor EU/EØS må søke om NOKUTs generelle godkjenning før de kan søke godkjenning til Utdanningsdirektoratet. DSB vurderer og godkjenner yrkene elektrofagarbeider, elektroinstallatør eller sakkyndig driftsansvarlig. Merk at det er språkkrav for morsmålslærere og styrer/pedagogisk ledere, men ikke for lærere. Dette er derimot et krav arbeidsgiver kan stille. I tillegg må alle disse yrkene også kunne legge frem politiattest. Se mer om dokumentasjonskrav på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no 70 KURSMODUL 3 Hvis det er store forskjeller på utdannelsen og praksisen fra kravene for godkjenning til å jobbe i Norge, kan søkeren ved en prøveperiode eller en egnethetstest vise at han/hun har tilegnet seg den utdannelsen og praksisen som mangler. Mer informasjon om dette finnes hos DSB: www.dsb.no Det er en stor fordel at søkeren behersker et skandinavisk språk både muntlig og skriftlig, eller at vedkommende minimum behersker engelsk. KURSMODUL 3 71 Faglig godkjenning Komplettering av utdanning på bachelorgradsnivå med utdanning fra utlandet Ingen søknad om godkjenning på forhånd • Vurdering om den utenlandske høyere utdanningen kan likestilles med: - et bestemt norsk fag - en grad - profesjonsutdanning GSU • Foretas av universiteter og høyskoler • Faglig godkjenning kan være nødvendig i følgende tilfeller: - hvis du ønsker å studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon SO - i yrker der det er krav til fagspesifikk grad med tilhørende tittel • Opptakskravet til grunnutdanninger fra utlandet er generell studiekompetanse og er oppført i GSU-listen (generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) • GSU-listen inneholder informasjon om minstekravet man må oppfylle for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler - for en del land er det krav om ett eller to års høyere utdanning etter videregående opplæring - språkkrav (norsk og engelsk) kommer i tillegg Faglig godkjenning brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning fra utlandet for å vurdere om den kan likestilles med et bestemt norsk fag, en grad eller profesjonsutdanning. Faglig godkjenning skjer ved det enkelte lærested. All faglig godkjenning forutsetter at søker leverer komplett dokumentasjon med kursbeskrivelser, pensumlister og eventuelle skriftlige avhandlinger. Denne typen godkjenning er en krevende prosess. Denne typen godkjenning vil ofte være en del av fullføring av personens utenlandske høyere utdanning i Norge. Den enkelte institusjon avgjør om den utenlandske utdanningen oppfyller de spesifikke kravene til bredde og dybde for faget eller graden. Lovbestemmelser Universitets- og høyskoleloven § 3-5: http://lovdata.no/lov/2005-04-0115/§3-5 For mer informasjon om faglig godkjenning, må søker ta kontakt med et lærested som tilbyr utdanning som er mest mulig lik den han/hun har fra utlandet. 72 KURSMODUL 3 Ønsker man å komplettere utdanningen sin, enten ved å fullføre en påbegynt grad fra utlandet eller bygge på eksisterende grad, må man søke seg inn på ordinært vis innen gitte frister. Det er forskjellige opptakskontorer man må henvende seg til avhengig av hva man ønsker å studere. Skal man ta en ny bachelorgrad eller fullføre en bachelorgrad som er påbegynt, må man søke seg inn via Samordna opptak. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger er gitt i GSU-listen. Denne listen er bindene for opptak til universiteter og høyskoler i Norge. I tillegg kommer krav til kunnskaper i engelsk og norsk. Innvandrere som oppfyller krav til studiekompetanse, dvs. enten full videregående utdanning eller full videregående utdanning og ett/to års høyere utdanning, må som oftest i tillegg tilegne seg og dokumentere språkkompetanse på det riktige nivået. Hva er GSU-listen? Dette er en liste som inneholder informasjon om minstekrav til utdanning man må ha for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. For en del land er det et krav om at man i tillegg har noe høyere utdanning fra hjemlandet etter videregående opplæring. Forskrift om opptak til høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173 Relevant lovbestemmelse Universitets- og høyskoleloven § 3-6 http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§3-6 Samordna opptak http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/ KURSMODUL 3 73 Språkkrav for opptak til grunnutdanninger Opptak til andre høyere grads utdanninger (etter- og videreutdanning, master og ph.d) • Norskkrav er dekket ved å dokumentere ett av følgende: - eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå - test i norsk – høyere nivå, skriftlig, med minimum karakteren «Bestått eller 450 poeng» • GSU-listen er kun veiledende - eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene • Universiteter og høyskoler setter egne opptakskriterier: - fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter - generelle krav - faglig vurdering - språkkrav • Engelskkrav er vurdert for hvert land. Det er anført i listen om det er krav til engelsk, samt et tall. Tallet angir hvilke søkergrupper fra vedkommende land som kan fritas. Listen er vedlagt GSU-listen. Det er viktig å sette seg inn i dokumentasjonskrav som gjelder norsk- og engelskkunnskaper. Språkkunnskapene kan enten dokumenteres med beståtte, godkjente eksamener fra utlandet eller med tester som kan tas i Norge. Norsk: Det er flere typer tester som vil dekke språkkrav i norsk, i tillegg til eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå i norsk videregående skole. Dersom det er krav til ett år høyere utdanning i tillegg til videregående opplæring, er kravet eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå i norsk videregående skole. Norsk som andrespråk er en overgangs- og en dispensasjonsordning som bare gjelder skriftlig eksamen. Den er til hjelp for elever med kort botid i Norge, som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språkog kulturkompetanse i norsk til å avlegge skriftlig eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Ordningen gjelder foreløpig bare frem til høsten 2015. Engelsk: Dersom søkere ikke oppfyller kravene til videregående opplæring i engelsk fra hjemlandet, kan kravet dekkes med én av følgende prøver: • Engelsk i norsk videregående skole (140 timer), skriftlig og muntlig • TOEFL-test (Test of English as a Foreign Language) med minst 500 poeng på den papirbaserte eller 60 poeng på den internettbaserte testen • IELTS (International English Language Testing Service), academic test med 5,0 eller bedre • University of Cambridge eller University of Oxford eksamener: - First Certificate in English- Certificate in Advanced English - Certificate of Proficiency in English Lenke Samordna opptak www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/kravtil-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html GSU-listen http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/ Ønsker man å gå videre på etter- og videreutdanning, masterutdanning eller ph.d., må man søke direkte til det lærestedet man ønsker å studere ved. Opptakskravene varierer fra lærested til lærested og alt etter hvilket studieområde som søkes. Personer som ønsker å ta slike utdanninger må derfor henvende seg direkte til lærestedet for å få informasjon om opptakskrav og hvordan man søker. Forskrift om opptak til høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173 74 KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 75 Realkompetansevurdering som grunnlag for opptak til høyere utdanning Vilkår Dokumentasjon • Hvis personen ikke oppfyller kravet for opptak, fyller 25 år eller mer, og mener den praksis og opplæring han/hun har kan kompensere for opptakskravet, kan han/hun søke opptak på grunnlag av realkompetanse. • Dokumentasjon er som regel dokumentasjon fra videregående skole, karakterutskrifter fra høyere utdanning, arbeidsattester eller lignende. • Motivasjonsbrev for hvorfor søkeren søker på studiet. • Egenerklæring på hvordan søkeren kan gjennomføre studiet. Realkompetansevurdering ved opptak til høyre utdanning kan gi grunnlag for opptak. Realkompetanse kan, med andre ord, veie opp og regnes som et likeverdig opptaksgrunnlag. Det er strenge krav til dokumentasjon. Søknader blir behandlet av den utdanningsinstitusjonen man søker til, selv om man søker via Samordna opptak for grunnutdanninger og lokal søknadsweb for masterutdanninger. Språkkravene er stort sett de samme som ved ordinært opptak. Disse kravene fastsettes lokalt i forskrifter/retningslinjer ved den enkelte utdanningsinstitusjon. 76 KURSMODUL 3 Lenke Universitets- og høyskoleloven § 3-6 http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/%C2%A73-6 Forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1 http://lovdata.no/forskrift/2007-01-31-173/§3-1 Innpass/fritak av utdanning fra utlandet • Studenter som er tatt opp ved et studium, kan søke om innpass/fritak av fag på bakgrunn av tidligere utdanning fra utlandet • Lærestedet foretar en faglig vurdering hvor de ser på jevngodhet til faget/fagene det søkes innpass/fritak for • Det er mulig å få innpasset hele semestre, som gjør at studentens studietid kan avkortes For at personer som ønsker innpass/fritak av fag skal kunne få dette, må han/hun søke opptak på vanlig måte, takke ja til mottatt tilbud og starte på studiet først. Etter dette kan studenten fylle ut søknadsskjema og legge ved nødvendig dokumentasjon for å søke innpass/fritak. Dokumentasjonen er som regel karakterutskrift og beskrivelse av utdanningens innhold samt pensumliste. Lenke Universitets- og høyskoleloven § 3-5: http://lovdata.no/lov/2005-04-0115/§3-5 KURSMODUL 3 77 Relevante lenker Universitets- og høyskoleloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-2 Kapittel 2. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning – NOKUT § 3-4 om generell godkjenning § 3-5 om godskriving og faglig godkjenning § 3-6 om krav for opptak til høyere utdanning § 3-7 om studentopptak Forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173 § 2-2 om utenlandsk utdanning § 3-1 om realkompetanse Helsepersonelloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#%C2%A748 § 48 om autorisasjon § 52 om internasjonale avtaler Forskrift til opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16 Kapittel 14. Godkjenning som lærer 78 Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-09-12-1071 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/eu/uoffisiell_oversettelse_direktiv_305l0036.pdf NOKUTs generelle godkjenning www.nokut.no/generell-godkjenning - Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbare dokumenter (UVD-ordningen) www.nokut.no/uvd-ordningen - Regulerte yrker www.nokut.no/bransjeliste www.nokut.no/yrkesliste KURSMODUL 3 KURSMODUL 3 79 80 81 Ja Nei Ja Nei Du kan søke midlertidig jobb eller tilby t jenester med yrkestittelen din. Godkjenning er ikke nødvendig. Du må bestå en egnethetstest. Ja Er det vesentlige forskjeller mellom utdanningen din og den norske utdanningen? Nei Du kan søke midlertidig jobb med yrkestittelen din. Du må registrere deg hos myndighetene ved den første ansettelsen. Godkjenning er ikke nødvendig. Er du lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor eller farmasøyt? Ja Du kan utøve yrket midlertidig. Du må melde fra til myndighetene før du starter. Godkjenning er ikke nødvendig. Er yrket ditt knyttet til samfunnssikkerhet eller helse? Nei Direktivet gjelder ikke for deg. Du har ikke den nødvendige utdanningen, eller du har ikke rett til å jobbe i/utøve yrket ditt i hjemlandet ditt eller den nødvendige arbeidserfaringen. Er yrket ditt regulert i hjemlandet ditt, og hvis ikke, har du ett års yrkeserfaring fra de siste ti årene? (Krav til yrkeserfaring gjelder ikke hvis utdanningen er regulert). *Merk, ifølge direktiv 2005/36/EF er kravet to års erfaring. Endringen ifølge det nye direktiv 2013/55/EU er ett år. Unntak: du kan jobbe som lærer, pedagogisk leder eller styrer i barnehage midlertidig Du ønsker å jobbe midlertidig. Ja Nei Eller Nei Du må søke godkjenning/autorisasjon for å utøve yrket ditt. Er du kvalifisert til å jobbe i/utøve yrket i landet ditt? Ja Er yrket ditt regulert i Norge? Sjekk listen på wwwnokut.no Ja Yrket ditt er automatisk godkjent. Du må likevel søke autorisasjon før du kan begynne å jobbe. Nei Ja Direktivet gjelder ikke for deg fordi kvalifikasjonen din ligger mer et utdanningsnivå under det som er i Norge. Du må komplettere u tdanningen din. Du kan jobbe på permanent basis/fast. Nei Du må bestå en egnethetstest eller gjennomgå en praksisperiode. Ja Er det vesentlige forskjeller eller yrkesaktiviteten i Norge inneholder andre aktiviteter enn i hjemstaten og utdanningen du har er vesentlig forskjellig kan du bli pålagt utlikningstiltak. Nei Er det en nivåforskjell på mer enn ett år mellom kvalifikasjonene dine og den i Norge (ifølge godkjenningskontorets vurdering)? Merk!: Endringen som følge av nytt direktiv 2013/55/EU (fra januar 2016): «Er kvalifikasjonene din på nivå a) dvs. kortere kurs, og utdanningskravet i Norge er på nivå e) dvs. mer enn fire års utdanning kan godkjenningen nektes. Utdanningen din vil bli vurdert og sammenlignet med u tdanningsprogrammet i Norge. Ja Direktivet gjelder ikke for deg. Du har ikke den nødvendige utdanningen, eller du har ikke rett til å jobbe i/utøve yrket ditt i hjemlandet ditt eller den nødvendige arbeidserfaringen. Er yrket ditt regulert i hjemlandet, hvis ikke har du ett års erfaring fra yrket de siste ti årene? Merk! Ifølge nåværende direktiv 2005/36/EF er kravet to års erfaring. Kravet i det nye direktivet 2013/55/EU (fra januar 2016) er ett år. Nei Er du lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor eller farmasøyt? Du ønsker å jobbe fast. Du har ikke den nødvendige utdanningen, eller den nødvendige arbeidserfaringen. Direktivet gjelder ikke for deg. Er vurderingen negativ, må du enten komplettere utdanningen eller ta den på nytt. Er vurderingen positiv, kan du søke jobber. Du kan søke jobber. Godkjenning er ikke nødvendig. Du er innvandrer fra et land utenfor EU/EØS som ønsker å jobbe i Norge Du er innvandrer fra et EU/EØS-land med en kvalifikasjon/et yrke fra et EU/EØS-land, som ønsker å jobbe i Norge Lan ser E-LÆRING ing 21. mai 201 5 GODKJENNINGSORDNINGER UTENLANDSK UTDANNING Se nettside eller skann kode: kurs.godkjenningsordninger.no 82 83
© Copyright 2024