Nasjonal politikk for forvaltning av villreinbestander og villreinfjell Forventninger til villreinnemndene Vemund Jaren Oppstartsmøter februar/mars 2012 Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen • Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold • Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for forvaltningen av Europas eneste gjenværende bestander av opprinnelig vill fjellrein (tundrarein) • Våre villreinområder er med få unntak relativt små og oppdelte, og de er utsatt for et sterkt press fra en rekke ulike brukerinteresser Villreinen som del av vår kulturarv Dagens største utfordringer Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 – 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: • • • • • Løfte villreinen fra ”menighet” til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på ”bit for bit” – forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt Villrein og Samfunn • Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: Det opprettes ni nasjonale villreinområder • Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: Det opprettes to europeiske villreinregioner Villrein og Samfunn Villrein og Samfunn Arealplanlegging eller områdevern? • Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet – for små områder for villreinen • Økt utbyggingspress – særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv • ”Fjellteksten” signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping • Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida Politisk oppfølging • Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass • Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres • Innst.S.nr.228(2004-2005): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres.... St.meld.nr.26 (2006 – 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 5.3.4 Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: • Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. ”Bestillingsbrev” fra MD 12.04.07 • Miljøverndepartementet ber om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge • Fastsetting av 10 nasjonale villreinområder • Regnes i dag som den viktigste arealpolitiske satsing i fjellområdene i Sør-Norge Regionale planer for de nasjonale villreinområdene • Startet 2007 – 2008: Hardangervidda, Setesdalsheiene, Rondane – Sølnkletten – nå i ulike faser av sluttbehandling • Startet 2009 – 2011: Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen, Snøhetta – Knutshø • Viktig premiss for gode planer: godt kunnskapsgrunnlag • Utfordringer: Skape gode planprosesser som balanserer vern og bruk på en god måte, og som sikrer et lokalt eierskap til planene • Alle planene skal være ferdige seinest i 1.kvartal 2013, åpning av to europeiske villreinregioner i 2013 DNs rolle i planarbeidet • Sørge for oppdatert kunnskapsgrunnlag om villreinens leveområder • Framskaffe andre naturfaglige utredninger/FoU som grunnlag for planene, herunder om friluftsliv/ferdsel • Bidra i MDs fellesforum for de regionale planene • Gi uttalelser til planprogram og planutkast til planeier • Bidra til at fylkesmennene og villreinnemndene gis en aktiv rolle i planprosessene • Generell informasjon og veiledning • Faglige vurderinger etter oppdrag fra MD ved eventuell sluttbehandling av planene i departementet www.dirnat.no Viktige lover • Lov 19.06.09 om bevaring av naturens mangfold (naturmangfoldloven, NML) • Lov 29.05.81 om jakt og fangst av vilt (viltloven) • Lov 28.06.08 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL) www.dirnat.no Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer – naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper– naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet Fotos: Bård Løken, Asbjørn Børset, Erling Svensen «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk • § 4 – Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer • § 5 – Forvaltningsmål for arter • § 6 – Generell aktsomhetsplikt • § 7 – Prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 - 12 • § 8 – Kunnskapsgrunnlaget • § 9 – Føre-var-prinsippet • § 10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning • § 11 – Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver • § 12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder www.dirnat.no § 8 Kunnskapsgrunnlaget • Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. • MD: Skal normalt bygge på eksisterende kunnskap • Konsekvens: Vi må sørge for at eksisterende kunnskap er god nok www.dirnat.no Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget generelt for naturmangfold • Hvilke økosystemer, naturtyper og arter berøres av planen, jf. blant annet Naturtyper i Norge? • Hvordan er situasjonen og utviklingen for de aktuelle økosystemer, naturtyper og arter på landsbasis og på stedet, jf. blant annet Naturindeksen? • Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? • Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011? • Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? • Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag? • Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap og inngrepsfrie naturområder (INON)? • Hvor er det kunnskapsmangel, det vil si hva er det vi ikke vet? • Hvilke effekter vil planen ha på økosystemer, naturtyper og arter? • Hva er det vi ikke vet om effekter? Snøhetta og Dovrefjell Foto: Marianne Gjørv Forskriftene • Forskrift 10.02.2012 om forvaltning av hjortevilt § 1 Formål forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på næringsmessig og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. § 5 Villreinnemnd Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med lov 19.6.2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29.5.1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. • Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst • Forskrift om jakt- og fangsttider Norsk villreinforvaltning Roller i villreinforvaltningen • Villreinutvalget: Rettighetshavernes organ med ansvar for drift av villreinområdet • Villreinnemnda: Statlig forvaltningsorgan med ansvar for den offentlige myndighetsutøvelse for villreinområdet • Fylkesmannen: Ansvar for veiledning overfor både villreinutvalg og villreinnemnd, villreinnemndas økonomi, innsigelsesrett i arealplansaker. Utpekt en hovedansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. • Fylkeskommunen: Regional planmyndighet • Kommunen: Lokal planmyndighet • DN: Overordnet statlig forvaltningsorgan klageorgan, forskrifter, budsjett, FoU m.v. Nye villreinnemnder fra 2008 Fra ei villreinnemnd for hvert villreinområde (1988 – 2007) til 9 regionale villreinnemnder: 1. Setesdalsområdet 2. Hardangerviddaområdet 3. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell 4. Nordfjella og Fjellheimen 5. Sogn og Fjordane 6. Ottadalen 7. Rondane og Sølnkletten 8. Snøhetta og Knutshø 9. Forollhogna Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell. Forutsettes å bli mer effektive forvaltningsorganer som kan følge opp arealforvaltningen ute i villreinområdene, blant annet gjennom arbeidet med regionale planer. Forventninger I • Bidra til å gjennomføre nasjonal politikk med tilpasning til lokale/regionale forhold og forutsetninger • Utvikle god kompetanse innenfor både bestands- og arealforvaltning • Gjennomføre oppgaver pålagt i lov og forskrift på en god og profesjonell måte • Være en aktiv og tydelig samfunnsaktør innenfor nemndas faglige og geografiske ansvarsområde Forventninger II • Utvikle et godt og konstruktivt samarbeid med - villreinutvalgene / rettighetshaverne - fylkesmennene - kommuner og fylkeskommuner - organisasjoner og andre relevante aktører - Norsk Villreinsenter • Legge til grunn et regionalt perspektiv i forvaltningen, både innenfor eget ansvarsområde og i samarbeid med tilstøtende villreinnemnder Forventninger III • Organisere nemndas arbeid på en rasjonell og effektiv måte innenfor tildelte budsjettrammer • Være tilgjengelig og være i stand til å følge opp saker overfor andre aktører og samarbeidspartnere, også mellom møtene • Særlig viktig er en god sekretariatsfunksjon med tilstrekkelig kapasitet og god faglig kompetanse Norsk Villreinsenter • Etablert 2006 – 2007 som en stiftelse med to driftsenheter: - NVS Nord på Hjerkinn - NVS Sør på Skinnarbu • Viktig redskap for å styrke dokumentasjon, rådgivning og bærekraftig verdiskaping FoU-prosjekter skaffer nyttig kunnskap for planleggingen • • • • • NINA hovedansvarlig for flere prosjekter som studerer villrein, inngrep og ferdsel - Langfjella - Dovre – Rondane Stor brukermedvirkning i prosjektene, sekretariat og koordinering ved de to villreinsentrene Finansieres av MD/DN og en rekke ulike sektorinteresser og brukere Bruk av moderne teknologi – GPS på både villrein og folk, ferdselstellere, satelittdata m.v. Spesielle kunnskapsprosjekter knyttet til de regionale planene Dovre – Rondane – alle GPS-pos 010309 - 100811 www.dirnat.no Eksempler på rapporter Nye verneområdestyrer • Formål: Legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av verneområdene • Forvaltningsmyndighet innenfor grensene for verneområdet og innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskrifter for det enkelte verneområdet • Sekretariat lokaliseres til forvaltningsknutepunkt som fastsettes av MD etter forslag fra styret (kriterier bl a utvikling av godt fagmiljø, egna geografisk lokalisering og egna kontorfasiliteter) • Styret kan opprette arbeidsutvalg og delegere mindre saker til dette (men ikke til sekretariatet) • Finansiering over DNs budsjett www.dirnat.no Forholdet til villreinforvaltningen • VO-styret har myndighet etter verneforskriften innenfor verneområdet, mens villreinnemnda har myndighet etter hjorteviltforskriften og retningslinjer fra DN innenfor hele villreinområdet. I prinsippet ingen overlapping. • I verneområder innenfor villreinområder er villrein som regel en viktig del av verneformålet – behov for godt samarbeid mellom aktørene • I prinsippet ingen ting i vegen for å oppnevne de samme representanter i de to organer, men også mange kommuner i villreinområdene som ikke er berørt av verneområdene/styrene • Naturlig at villreinorganene gis plass i faglig rådgivende utvalg, men opp til VO-styret å bestemme dette • Naturlig at villreinorganene gis en viktig rolle som høringsinstans m.v for relevante saker som behandles av VO-styret • Mulighet for samlokalisering av sekretariater ved forvaltningsknutepunktene www.dirnat.no www.dirnat.no