Finansnytt, april 2015

FINANSNYTT
Nyhetsmagasin fra KPMG | # 1 | April 2015
Finansforetaksloven
– en oversikt
Internrevisjon fra utsiden
Bruk av kundedata
– noen generelle regler og fallgruver
Finansforetaksloven medfører nye
rammevilkår for samarbeid og
allianser
«Basel 4» – «helrevidering» av
kapitalkravsregelverket
FINANSNYTT
Tar det aldri slutt?
Som redaktør av Finansnytt så hadde jeg et (trolig uberettiget) håp om at 2015 kanskje kunne bli det året der
vi endret fokus – både i lederartikkelen og i det etterfølgende fagstoffet – fra nesten utelukkende regulatoris­
ke temaer og over til mer strategiske, forretningsmessige og operasjonelle temaer. Ikke det at regulatoriske
endringer og tilpasninger til dette ikke er strategisk viktig, men det er også mange andre viktige strategiske
temaer: makroøkonomisk utvikling, trender innenfor demografi og kundeadferd, teknologisk utvikling
og teknologiske muligheter, med videre. Med CRD IV (Basel 3) vel implementert og Solvency II nært
forestående (sluttspurten er i gang!), så kunne det kanskje være grunnlag for en noe roligere regulatorisk
periode? Men den gang ei!
4
Ikke før var CRD IV implementert og rapportert for første gang i Norge så kom en rekke diskusjons­
notater fra Basel-komitéen relatert til revidering av (primært) standardmetoden for kapitalkrav i
bankene. Forslagene omfatter også permanente gulvkrav for IRB-bankene. Denne samlede pakken
(«Basel 4») kan komme til å ha vesentlig effekt på bankenes kapitalbehov når den eventuelt innføres.
EBA har dessuten lansert en oversikt over planlagte og mulige endringer og forbedringer av
rammeverket for IRB-metoden.
MiFID2 vil stå sentralt for verdipapirforetaksbransjen. På regnskapssiden kommer IFRS9 og
vel etter hvert også IFRS 4 fase 2. IFRS9 vil påvirke de fleste deler av finansbransjen, ikke
minst bankene og bankenes tapsavsetninger. Forsikringsbransjen får etter hvert også IFRS4
fase 2-tilpasningen å «bekymre» seg over. Inntil videre gjelder det vel der å holde fokus
på inn­spurten til Solvency II. Generelt synes dessuten fokuset på anti hvitvask å øke for
finansbransjens vedkommende.
Og her hjemme i Norge må man nå forberede seg på både den nye finansforetaksloven og
en mulig forskrift om boliglånspraksis. Også denne gangen ble det derfor mer enn nok av
regulatoriske temaer å skrive om! Vi har laget denne utgaven som et temanummer om
nettopp finansforetaksloven, med tillegg av andre viktige endringer.
Samtidig har finansbransjen også andre viktige spørsmål å forholde seg til i disse
tider: et langvarig lavrenteregime, boligprisutviklingen, mulige makroøkonomiske
konsekvenser av oljeprisnivået, og ikke minst nyvinninger innenfor betalings­
formidlingen – hva er «gimmick» og hva er verdiskapende? Men det får vi komme
tilbake til en annen gang.
God lesning!
Med vennlig hilsen
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
12
16
24
INNHOLD
4
10
12
14
16
22
24
28
Finansforetaksloven – en oversikt
Internrevisjon fra utsiden
Bruk av kundedata – noen generelle regler og fallgruver
Finansforetaksloven medfører nye rammevilkår for samarbeid og allianser
«Basel 4» – «helrevidering» av kapitalkravsregelverket
Forskrift om boliglånspraksis
Fremtidensutsiktene for IRB-modellene
En NOU for skrivebordskuffen
3
4
FINANSNYTT
FINANSNYTT
FINANSFORETAKSLOVEN
– EN OVERSIKT
Den nye Finansforetaksloven er nå vedtatt av Stortinget. Lov om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven) medfører i stor grad videreføring av eksisterende norsk regelverk, men den
inneholder også flere materielle endringer av interesse for finansbransjen.
Oversikt
Lovutkastet legger opp til å samle
alt regelverk for norske finansforetak
i en og samme lov. I hovedsak
innebærer lovforslaget en systema­
tisering og videreføring av gjeldende
materielle rettsregler, men også
at det på en del områder foreslås
endringer. Sammenlignet med
gjeldende rett forslås det blant annet
endringer på følgende områder:
• finansforetak som samlebegrep
• nye kapitalkrav for forsikring
(Solvency II)
•kundebehandling
• nemndbehandling av tvister med
kunder
• regler om utveksling av kundeinfor­
masjon mellom konsernforetak
• modernisering og utbygging av
reglene om samarbeidsforhold
utenfor konsernforhold
• innføring av plikt for bankene til å
håndtere kontanter
• lovfesting av gjeldende
utgangspunkt om at et blandet
finanskonsern som hovedregel
skal ha et rent holdingselskap
som morselskap, mens krav om
mellomliggende holdingselskaper
bortfaller
•regulering av finansforetaks
navnebruk
• opphevelse av krav om represen­
tantskap og kontrollkomite
• tidsbegrensningene på funksjons­
tid for tillitsvalgte i sparebankenes
organer bortfaller
• oppmykning av bestemmelsene
om lån til ansatte
• opphevelse av reglene om
verdipapirisering
Regler om bankers kapitalkrav, samt
nye regler utkontraktering (herunder
forbud mot utkontraktering av
kjerne­oppgaver) er også i NOU'en og
proposisjonen angitt som en endring
i forhold til tidligere rett. Pr. dato er
dog begge disse områdene allerede
innarbeidet i norsk lovverk.
Enkelte av endringene er nærmere
behandlet i separate artikler i denne
utgaven av Finansnytt. Nedenfor
foretar en kortere gjennomgang av
de øvrige endringene. Men først
en oversikt over resultater av selve
lovbehandlingsprosessen.
Lovbehandling
Stortingets finanskomité avga
10. februar sin innstilling. I all
hovedsak tilsvarte innstilling det
lovforslaget som departementet
hadde fremmet. Finanskomitéen har
likevel i sin innstilling kommentarer
til flere ulike bestemmelser:
•Virksomhetsbegrensningsreglene
for forsikringsforetak
• Opphevelse av adgangen til
verdipapirisering
• Reglene om samarbeidende
grupper og samarbeidsavtaler
•Gaveutdeling
• Samvirkebaserte finansforetak
•Avgrensning av bankvirksomhet
Kun når det gjelder bestemmelsene
om konsolideringsplikt ved såkalte
«samarbeidende grupper» innebærer
komitéflertallets innstilling en
endring av lovforslaget. Regelverket
på dette området er nærmere
gjennomgått i en egen artikkel
i denne utgaven av Finansnytt.
Komitéens forslag til endring
innebærer at det innføres adgang til
å gi unntak fra kravet til konsolidering
for eierandeler under 10 % i andre
finansforetak enn kredittforetak.
Finanskomitéen ber regjeringen
i Finansmarknadsmeldinga 2014
komme nærmere tilbake til
praktiseringen og håndteringen
av unntaksbestemmelsen. Det
samme gjelder for bestemmelser
om øverste organ i samvirkebaserte
finansforetak.
Det er også fra mindretall i komitéen
anmodet om presiseringer på andre
områder, herunder forslag om å ytter­
ligere begrense bankenes adgang til
å ta risiko gjennom annen aktivitet
enn kjernevirksomheten. Et mindre­
tall i komitéen foreslo dessuten at
Finansforetakslovens §13-9 (2), som
begrenser forsikringsselskapers
eierandeler i forsikringsfremmed
virksomhet til 15 %, ikke skulle
gjennomføres. Flertallet i komitéen
var dog ikke enig i dette.
Finansforetak
Med Lov om finansforetak og
finanskonsern (finansforetaksloven)
erstattes begrepet finansinstitusjon
av begrepet finansforetak. Som
finansforetak regnes etter loven
foretak som driver virksomhet som:
•bank
•kredittforetak
•finansieringsforetak
•forsikringsforetak
•pensjonsforetak
• holdingforetak i finanskonsern
•foretak som er gitt tillatelse til å
drive virksomhet som betalings­
foretak eller e-pengeforetak, når
ikke annet følger av bestemmelse
gitt i eller i medhold av denne
loven.
Solvency II innføres i Norge,
men med rekkevidde utover bare
forsikring!
Finansforetaksloven innfører
Solvency II i Norge, både hva
gjelder kapitalkravene for forsikrings­
selskapene og hva gjelder kravene til
styring og kontroll, samt kravene til
offentliggjøring av informasjon.
Solvency II-direktivet stiller på visse
områder mer omfattende krav enn
andre regelverk. For andre finans­
foretak enn forsikringsselskaper
er det å merke seg at man legger
opp til i stor grad å gjøre slike krav
generelt gjeldende for finansforetak
og ikke bare for forsikringsselskaper.
Dette gjelder selvsagt ikke for
forsikrings­spesifikke bestemmelser
om kapitalkrav og aktuarfunksjonen,
men er tilfellet for enkelte andre krav
om styring og kontroll – se nedenfor
under Risikostyring og internkontroll.
Kundebehandling
Generelt kan man si at det i etter­
kant av finanskrisen har blåst en
forbrukerbeskyttelsesvind over
hele kloden. Både G20 og EU har
igangsatt en rekke initiativ i så
henseende, og det samme er tilfellet
i Norge. Innføringen av lovfestede
krav til finansinstitusjonenes kunde­
behandling kan kanskje sees som en
del av samme trend. Lovens §16-1
stiller flere krav til finansforetakenes
kundebehandling og kundebehand­
lingsrutiner. Finansforetak skal:
• organisere sin kundebehandling
slik at kundene blir behandlet av
ansatte som har nødvendig kompe­
tanse og fagkyndighet, og som kan
gi kundene forsvarlig rådgivning og
5
6
FINANSNYTT
veiledning ved valg av produkter ut
fra kundens opplysninger og det
finansforetaket for øvrig kjenner til
om kundens situasjon
• ha systemer og rutiner for å
sikre etterlevelse av regler om
opplysningsplikt og om utforming
av kundeavtaler gitt i eller i
medhold av finansavtaleloven og
forsikringsavtaleloven
• innrette sin virksomhet på en
slik måte at det er liten risiko
for interessekonflikter mellom
foretaket og dets kunder eller
mellom foretakets kunder, eller
for kundebehandling i strid med
kravene til god forretningsskikk.
• ha betryggende ordninger og
rutiner for å identifisere og i
tilfelle motvirke slike risikoforhold
innenfor de ulike områder av
virksomheten
Videre skal finansforetak som tilbyr
spare- og kapitalprodukter sikre at
kundene på betryggende måte blir
gjort kjent med graden av risiko,
kostnadsansvar og forventet netto
avkastning knyttet til produktene,
FINANSNYTT
samt de regler om bindingstid,
oppsigelse og inn- og utbetalingsord­
ninger som skal gjelde.
Departementet skal videre kunne gi
forskrift om organisering av kunde­
behandling og krav til fagkyndighet
for kundebehandlere.
I §16-3 gis det videre bestem­
melser som åpner opp adgangen
for myndighetene til å bestemme at
finansforetak skal være tilsluttet en
klagenemd, og videre at finansfo­
retak må bære både egne og mot­
partens saksomkostninger i første
rettsinstans dersom finansforetaket
ikke har fulgt nemdas avgjørelse. Det
samme gjelder i høyere rettsinstan­
ser dersom finansforetaket er den
ankende parten.
Utveksling av kundeinformasjon
Loven fastslår at et finansforetak kan
utlevere opplysninger om kunde­
forhold til et annet finansforetak i
samme finanskonsern når utleve­
ringen er påkrevd for at styrings-,
kontroll- eller rapporteringskrav for
virksom­heten i finanskonsernet
fastsatt i eller i medhold av lov, skal
kunne oppfylles. Videre åpner lovut­
kastet opp for at et finansforetak kan
utlevere til et annet finansforetak i
samme konsern opplysninger om en
bestemt kunde som omfatter:
• kundens navn eller firma,
• hvordan kunden kan kontaktes,
• hvilke typer av finansielle tjenester
eller produkter foretakets kunde­
forhold omfatter, og
• fødselsdato for personkunder.
Disse opplysningene skal kunne
registreres i et felles kunderegister
for finanskonsernet. Kunderegisteret
kan utlevere de samme opplysninger
om en bestemt kunde til et finansfo­
retak i konsernet, samt opplysninger
om konsernforetak som kunden har
kundeforhold til.
Kontanthåndtering
Mulighetene til og forventningene
om å kunne konvertere elektroniske
kontopenger til fysiske kontanter er
sentralt for tilliten til «kontopenger».
Gjennom lovens §16-4 foreslås det
derfor innført en plikt for banker til å
motta kontanter fra kundene og gjøre
innskudd tilgjengelig for kundene
i form av kontanter i samsvar med
kundenes forventninger og behov.
I kommentarene til lovforslaget
presi­seres det at det er opp til
bankene selv å bestemme hvordan
denne kontanthåndteringen skal
organiseres.
Utkontraktering
Utkontraktering er blitt en stadig
viktigere del av finansbransjens måte
å organisere sin drift på. Lovgiver
ser derfor et behov for å lovfeste
vilkårene for utkontraktering. Dette
er allerede skjedd gjennom endringer
i eksisterende lov om finansierings­
virksomhet. Finansforetaksloven
viderefører selvsagt disse
prinsippene:
Et finansforetak kan gi et annet
foretak i oppdrag å forestå utførelsen
av deler av virksomheten som ikke
er kjerneoppgaver, med mindre dette
skjer i et omfang eller på en måte
som ikke kan anses som forsvarlig
eller som gjør at tilsynet med den
utkontrakterte virksomhet eller
foretakets samlede virksomhet blir
vanskeliggjort.
Hva som er kjernevirksomhet er ikke
nødvendigvis åpenbart. I proposisjo­
nen heter det om dette blant annet:
«Eksempler på oppgaver som må
anses som en nødvendig og integrert
del av den konsesjonsbelagte
virksom­heten er utbetaling
av kontanter og bankenes
kredittvurderinger. Utbetaling av
kontanter kan likevel gjennomføres
på flere måter, for eksempel
gjennom uttak i forbindelse
med kortbetaling. At bankenes
kredittvurderinger i utgangspunktet
ikke kan utkontrakteres, er likevel
ikke til hinder for at bankene kan
innhente kredittopplysninger fra
eksterne tilbydere, eller for at
bankene bruker eksternt utviklede
systemer for kredittanalyser. Det
sentrale er at bankene selv må foreta
den endelige kredittvurderingen og
ha kompetanse til å forstå risikoen.
For forsikringsforetak vil overta­
kelse av forsikringsrisiko anses
som kjernevirksomhet, som ikke
kan utkontrakteres. Foretakets
kapitalforvaltning og skadebe­
handlingsfunksjon er eksempler
på oppgaver det i dag er vanlig å
utkontraktere. Grensetilfeller som
vil kunne oppstå, må vurderes opp
mot kriteriet om hva som er en
nødvendig og integrert del av den
konsesjonsbelagte virksomheten.
Lovforslaget her er ikke ment å gjøre
endringer i den praksis som utøves i
forsikringsforetakene i dag.»
Det fremgår av kommentarene til
bestemmelsen at det skal foreligge
en risiko- og sårbarhetsanalyse ved
utkontraktering, samt at avtaleforhol­
det både må klargjøre ansvarsforhold
og sikre Finanstilsynets adgang til å
føre tilsyn med den utkontrakterte
delen av virksomheten.
Risikostyring og internkontroll
Loven inneholder flere bestemmelser
relatert til finansforetakenes risiko­
styring og internkontroll:
• alle finansforetak skal ha
uavhengige funksjoner for
7
8
FINANSNYTT
risikostyring, compliance og
internrevisjon
• forsikringsselskaper må i tillegg ha
en uavhengig aktuarfunksjon
• det innføres flere krav relatert til
kredittengasjementer:
-- finansforetak skal minst årlig
risikoklassifisere kredittengasje­
menter og andre engasjementer
-- kredittbehandlingen skal orga­
niseres slik at beslutningstager
har tilstrekkelig grunnlag for å
bedømme risikoen, og saks­
gangen og beslutningsgrunnla­
get skal dokumenteres
• styret skal fastsette retningslinjer
for vurdering av behovet for
tapsavsetninger
• det innføres bestemmelser om
forsvarlig kapitalforvaltning, som
gjelder for alle finansforetak.
Foretaket skal i sin kapitalforvalt­
ning legge vekt på forsvarlig
likviditet, sikkerhet, risikospredning
og inntjening, samt tilpasse for­
valtningen til endringer i foretakets
risiko­eksponering og risikoen ved
de ulike virksomhetsområdene.
FINANSNYTT
Foretaket skal fastsette og re­
gelmessig gjennomgå retnings­
linjer, rammer og fullmakter for
kapitalforvaltningen
•finansforetak skal påse at forholdet
mellom foretakets kjernekapital
og markedsrisiko og annen risiko
tilknyttet aksjer, egenkapitalbevis
og andre eierandeler, inkludert
eierandeler i fast eiendom, er
forsvarlig. Dersom samlet behold­
ning av eierandeler overstiger
kjernekapitalen skal det gis mel­
ding til Finanstilsynet.
• i konsern skal styret i morselska­
pet påse at det er etablert klare
og hensiktsmessige styrings- og
kontrollordninger for konsernets
samlede virksomhet, samt påse
at det er fastsatt retningslinjer og
rutiner for å identifisere, styre,
overvåke, vurdere og rapportere
risiko som finanskonsernet eller
konsernforetak er eller kan bli
eksponert for. Morselskapet
skal dessuten regelmessig vur­
dere konsernets soliditet opp mot
risikoforholdene ved den samlede
virksomheten.
I tillegg videreføres selvsagt eksis­
terende bestemmelser relatert til
likviditet, store engasjementer, med
videre. Det kan også nevnes at loven
krever at daglig leder minst månedlig
rapporterer, i møte eller skriftlig, til
styret om virksomheten.
Revisjonsutvalg og risikoutvalg
Loven viderefører dagens bestem­
melser om både risikoutvalg og revi­
sjonsutvalg. Her er det dog en ting
å merke seg. Kravet om risikoutvalg
gjelder etter dagens bestemmelser
ikke for forsikringsbransjen. Gjennom
dette lovutkastet utvides i utgangs­
punktet plikten til å ha et risikoutvalg
til også å gjelde forsikringsselskaper.
Kommentarene til bestemmelsen
påpeker dette forholdet og angir
samtidig at bestemmelsen gir
departementet adgang til å innføre
unntak fra dette kravet.
Styrende organer
Som nevnt innledningsvis gis det
adgang gjennom denne loven
til å avvikle kontrollkomiteen.
Representantskapet avvikles også.
Etter avtale med de ansatte kan det
dog i stedet etableres en foretaks­
forsamling dersom det er mer enn
200 ansatte.
Det øverste organet vil være gene­
ralforsamlingen, men det vil være
adgang til å vedtektsfeste et annet
navn – for eksempel sparebankenes
tradisjonelle forstanderskap. For
øvrig kan man merke seg at dagens
øvre grenser for tillitsvalgtes funk­
sjonstid i sparebankenes styrende
organer avvikles.
Andre forhold
I tillegg til bestemmelser om egen­
kapital og egenkapital­instrumenter
i finansforetak får vi med Finans­
foretaksloven også generelle
bestemmelser om finansforetakenes
adgang til å oppta fremmedkapital
(«gjeld»). Dette begrenses til relativt
generelle bestemmelser og der det
legges opp til at nødvendige detaljre­
gler skal fast­settes i forskrifter.
Banker kan for øvrig merke seg at
banker i fremtiden vil måtte søke
om ytterligere konsesjoner utover
selve bankkonsesjonen for å kunne
levere alle de tjenester som banker
i dag normalt driver med. Innholdet
i bankkonsesjonen etter lovens §2-7
dekker:
•adgang til å motta innskudd og
andre tilbakebetalingspliktige
midler fra allmennheten,
• å yte kreditt,
• å stille garantier for egen regning
og
• å yte betalingstjenester
I tillegg vil bankkonsesjonen kunne
søkes utvidet til å dekke:
• annen finansieringsvirksomhet,
• utstedelse av elektroniske penger,
• forretninger for foretakets eller
kundenes regning i penge-, valutaog verdipapirmarkedet
• andre banktjenester.
For øvrig legges det opp til å gi både
en generell hjemmel til å gi forskrif­
ter til loven (lovutkastets §1-7), samt
mer spesifikke forskriftshjemler
relatert til nærmere angitt deler
av loven. Loven vil derfor ventelig
«fylles ut» med ulike forskrifter, og
Finanstilsynet har allerede varslet en
ny forskrift om virksomhetsstyring (til
erstatning for dagens risikostyrings­
forskrift) når finansforetaksloven er
vedtatt.
Oppsummering
Selv om ny finansforetakslov på
svært mange områder innebærer
en ren videreføring av eksisterende
regler og rettstilstand, så medfører
den på andre områder nye bestem­
melser og nye krav av til dels stor
betydning for finansforetakene.
Finansforetakene bør likevel starte
arbeidet med å sette seg inn i loven
og å analysere konsekvenser for
egen virksomhet. Det vil blant annet
kunne medføre behov for vedtekts­
endringer. Lovens ikrafttreden er
01.01.2016 og med en 12 måneders
frist for tilpasning til nye krav som
hovedregel.
9
10
FINANSNYTT
INTERNREVISJON
FRA UTSIDEN
Krav om internrevisjon for alle banker og forsikringsselskaper
vil føre til endringer både for administrasjonens og styrets
arbeid. Hvilken modell som passer best for gjennomføringen
for de små, men også for de mellomstore og store, bør være
oppe til debatt. Vi har tatt den.
FINANSNYTT
K
PMG har partnere som
både er eksternrevisor
og internrevisor for ulike
selskaper. To av dem, Svein
Arthur Lyngroth og Sverre
Einersen, har sett på hvordan banker,
forsikringsselskaper og andre virksomhe­
ter best kan utvikle funksjonen.
Med en endring i Finansforetaksloven
stilles det enda større krav til
internrevisjon.
– Det blir en utfordring for de mindre
bankene og forsikringsselskapene å
finne effektive løsninger. Vi vil nok se at
det blir et enda tettere samarbeid innen
alliansene for å møte de nye kravene,
sier Einersen.
områder og følge beste praksis. Det
vil lett bli en kunstig avstand mellom
kontrollfunksjonen og resten av organisa­
sjonen. Det viktigste, slik jeg ser det, er
å ha en internrevisor med sterk ryggrad.
En som tørr å si fra til både daglig leder
og til styret, og som samtidig sitter tett
på virksomheten. Å ha en funksjon som
ikke skal ha noe med virksomheten å
gjøre er ikke bra i det hele tatt. Derfor vil
også en innleid intern­revisor være tett på
organisasjonen, både for å gi de riktige
anbefalingene og for å kunne følge
dem opp. Ser vi på bankene over 10
milliarders-grensen, er det også her ulike
varianter for internrevisjon, noen har satt
funksjonen ut, mens andre har den selv,
sier Lyngroth.
Ikke et årsverk
Han mener banker og forsikrings­
selskaper bør tenke nytt i arbeidet.
De kan enten se på hva de har gjort i
Midt-Norge der flere banker etablerte
felles risk management-funksjon.
Alternativet er å bruke en ekstern
ressurs.
– For disse bankene utgjør ikke
intern­revisjon et årsverk, og det å ha én
person som skal holde seg oppdatert på
alle endringer er krevende, mener han.
– Det vi ser i de bankene vi er inne hos
som internrevisor allerede, er at den
viktigste motivasjonen for å ta inn en
ekstern ekspert har vært å profesjona­
lisere seg - heve seg noen hakk, sier
Svein Arthur Lyngroth.
Vanskelig med avstand
Finanstilsynet kommenterte for en tid
tilbake at i noen banker, finanshus og
forsikringsselskaper er risk manager i
for stor grad koblet opp mot adminis­
trasjonen. Det er også naturlig når man
kanskje er 15 til 20 ansatte totalt. Da er
det vanskelig å få etablert den organisa­
sjonsmessige uavhengighet som man
ønsker. Den samme utfordringen vil man
få med internrevisor-funksjon, mener
Einersen.
Han får tilslutning fra Lyngroth.
– Som liten bank er det vanskelig til
enhver tid å være oppdatert på alle
Svein Arthur Lyngroth
Sverre Einersen
Forbedringsrettet fokus
– For hele formålet med intern­revisjon
er at den skal være forbedringsrettet,
uavhengig av organisering. Når vi er
inne som eksterne rådgivere er vi ikke
ute etter å ta verken virksomheten eller
prosesseiere. Vårt hovedmandat er
å gi objektive vurderinger og komme
med forbedringsmuligheter. Dette må
tas videre internt. Da må det være en
internrevisjonsfunksjon som har evnen til
å bygge kompetanse i staben, når man
jobber med forbedringsprosjektene, sier
Einersen.
Fokus på fire områder
– Når vi avgir våre rapporter har vi alltid
fokus på fire områder. Det er ledelsens
risikovurdering, samt vurdering av om
prosesser og rutiner er godt egnet til å
styre risikoen. Det tredje området vi ser
på er hvor effektive rutinene og proses­
sene er, både i forhold til å løse oppgave
og med hensyn til kostnadseffektivitet.
Det siste området vi ser på er om rutiner
og prosesser faktisk etterleves, sier
Lyngroth.
Eksperter sammen med lokale
KPMG har lang erfaring med å være
internrevisor for banker, finanshus og
forsikringsselskaper. De lokale rådgi­
verne som ofte leder arbeidet, jobber
tett med Financial Risk Management i
KPMG.
– Det er helt nødvendig at vi har en
gruppe som har ressurser til å holde
seg oppdatert, som kan komme inn til
ledelsen og styrer og presentere de siste
nyhetene og konsekvensene av dem,
sier Einersen.
Bevisst inkompetente styrer
Han mener at mange bankstyrer nå er
bevisst inkompetente. De vet de ikke
har mulighet til å ha oversikt over
alle områdene de skal ha kontroll
på, og trenger jevnlig påfyll fra både
internrevisor og andre ressurspersoner
rundt dem.
– Jeg skjønner at styrene blir litt matte
når de skal forholde seg til både en
risk manager, en intern revisor og en
ekstern revisor. Det vi som oftest gjør
er å tilføre ressurser inn i prosjekter. Vi
legger planene sammen med risikoeller revisjonsutvalget og legger det
frem for styret. Når det først er gjort, er
det om å gjøre å stake opp prosjektene
fremover. Det som organisasjonsmessig
i størst grad skiller et internrevisjonsopp­
drag fra et eksternrevisjonsoppdrag er at
vi, på grunn av arbeidets art, i langt større
grad bruker svært erfarne rådgivere, sier
Sverre Einersen.
For lite involvering på rutiner
og prosesser
– Et godt kontrollapparat er alfa og
omega. Det er ikke tvil om at mange
banker er administrasjonsdrevne,
derfor er det viktig at det finnes noen
utenfra som kan rådgi styret. Blant
annet å hjelpe dem til å stille de riktige
spørsmålene, for der vi ser at det ofte
svikter er at det i for liten grad stilles krav
til organisasjonen. Her kan nok mange
styrer ta en mer aktiv rolle, avslutter
Svein Arthur Lyngroth.
11
12
FINANSNYTT
FINANSNYTT
Ved bruk av eksisterende data til nye
formål, er det ofte lett å tenke at vi
allerede har dataene som vi har samlet
inn frivillig fra våre kunder, og at det
dermed er lovlig. Men slik er det altså
ikke. Bruk av data som ikke kan knyttes
direkte til det opprinnelige formålet,
kan ikke benyttes. Et nytt produkt eller
formål må ha en ny hjemmel.
Bruk av kundedata
– noen generelle regler og fallgruver
Den nye finansforetaksloven øker muligheten for utveksling av kundedata
mellom foretak i samme konsern. Sammen med den stadig akselererende
teknologiske utviklingen, gir det både muligheter og fallgruver.
Mulighetene
Elektronisk databehandling har
gjort det mulig for oss å organisere
virksom­heten vår mer effektivt, og
lage statistikker og oversikter over det
meste som rører seg i virksomheten.
Dette er positivt – jo mer effektive
vi er og dess bedre vi kjenner vår
egen virksomhet, våre kunder og vårt
marked, jo bedre er vi i stand til å fatte
gode beslutninger og ta riktige grep
for å nå våre målsetninger. Men er det
egentlig bare rett fram? Denne artik­
kelen vil ta opp et par generelle regler
og typiske fallgruver ved behandling av
personopplysninger.
Vi har alltid samlet inn opplysninger om
våre kunder og samarbeidspartnere for
å kunne gjennomføre en handel eller
ivareta en forpliktelse. I «gamledager»
ble disse opplysningene skrevet med
penn og papir, for så å bli forflyttet fra
saksbehandler til saksbehandler, og
deretter arkivert i et rullearkiv i kjelleren.
I vår digitale tidsalder er penn og papir
erstattet med elektroniske skjemaer,
og rullearkivet er blitt store databaser
rundt om i verden der informasjon er
tilgjengelig umiddelbart.
Samtidig åpner den nye finans­
foretaksloven for økt utveksling av
kundeinformasjon mellom konsern­
foretak. Et finansforetak kan selvsagt
utlevere opplysninger om kundeforhold
til et annet finansforetak i samme
finanskonsern når utleveringen er
påkrevd for at styrings-, kontroll- eller
rapporteringskrav for virksomheten
i finanskonsernet fastsatt i eller i
medhold av lov, skal kunne oppfylles.
For forretningsmessige formål er
det selvsagt enda mer interessant at
loven åpner opp for at et finansforetak
kan utlevere opplysninger til et annet
finansforetak i samme konsern om
en bestemt kunde, som omfatter
kundens navn eller firma, hvordan
kunden kan kontaktes, og hvilke typer
finansielle tjenester eller produkter
foretakets kundeforhold omfatter, samt
fødselsdato for personkunder. Disse
opplysningene kan registreres i et felles
kunderegister for finanskonsernet.
Kunderegisteret kan utlevere de
samme opplysninger om en bestemt
kunde til et finansforetak i konsernet,
samt opplysninger om konsernforetak
som kunden har et kundeforhold til. Et
finansforetak kan dog bare utlevere en
personkundes fødselsnummer til et
felles kunderegister for finanskonsernet
når formålet med registreringen
av fødselsnummeret er foretakets
administrasjon av kundeforholdet.
fremdeles begrenset adgang til hva en
kan benytte opplysningene til. En må
fortsatt vurdere hjemmel for bruk av
opplysningene til nye formål, og sikre
at informasjonsplikten og forpliktelser
knyttet til informasjonssikkerhet og in­
ternkontroll er ivaretatt i hele konsernet.
Dersom man har eller skal iverksette
en ny eller endret behandling, er det en
gylden regel at:
Personopplysninger kan ikke brukes til
annet enn det som er det opprinnelige
formålet med innsamlingen.
Bruk av opplysninger til andre formål
har utfordret personvernet mer og mer
de siste årene med flere integrasjoner,
konsernkunderegistre, Datavarehus
og «big-data» som muliggjør søk i mer
eller mindre strukturerte og ustruktu­
rerte data. Dette utfordrer personvernet
og krever at vi har kontroll på hva vi
samler inn til hvilke formål.
Vi kan dele bruk av opplysninger i to
områder:
Bruk av kundedata
A.Data til bruk i en forlengelse eller
videreutvikling av eksisterende
produkter og tjenester der behand­
lingen kan anses som en del av det
opprinnelige formålet
Selv om finansofretaksloven gir adgang
til behandling av Personopplysninger,
gjelder fortsatt personopplysnings­
lovens bestemmelser, og det er
B.Data til bruk i noe nytt som en ikke
kan knytte til eksisterende produkter,
tjenester eller behandlinger – en ny
behandling
Denne hovedregelen er likevel ikke
til hinder for å lage statistikker og
trendanalyser på et «ikke personlig»nivå, men da må en forsikre seg
om at opplysningene er tilstrekkelig
anonymisert og ikke kan knyttes tilbake
til den registrerte via koblingsnøkler
eller logger.
Sletting og tilgangsstyring
Enhver virksomhet som samler inn og
lagrer personopplysninger, må sikre
at disse slettes når det ikke lenger er
behov for dem. Som en huskeregel kan
en si at:
Opplysninger skal slettes så snart det
opprinnelige formålet med behandlingen ikke lenger er tilstede.
Når er det ikke lenger behov for person­
opplysningene? Det er lettere sagt enn
gjort, både teknisk, praktisk og juridisk.
Noen sentrale problemstillinger vi ofte
møter, er:
A.Andre regler og krav kan spille inn
og stille krav til lagring av hele eller
deler av opplysningene, eksempel­
vis krav om bokføring, bilag og
spesifikasjoner.
B.Teknisk – hvordan er datastrukturen
bygget opp? Er det mulig å spore
tilbake alle transaksjoner og datafelt
som skal slettes? Kan en slette kun
deler av data i et datasett?
C.Sikkerhetskopi – hvordan sletter vi en
sikkerhetskopi? Er det mulig å slette
kun deler av data i et datasett?
Et annet område som kan være
utfordrende, er håndtering av tilganger
slik at disse bygger på tjenstlig behov.
Dette kan være vanskelig å håndtere da
ulike grupper ofte har behov for svært
ulik grad av informasjon, ut fra rolle og
funksjon. Dette kan visualiseres med
følgende modell:
gode prosesser for oppfølging av
leverandøren. En må faktisk ut og kikke
leverandørene i kortene og sikre at alt
er på stell. Alternativet er å kreve å få
en uavhengig part til å gjennomføre
regelmessige revisjoner. Eksempel på
anerkjente revisjonsrapporter kan være
SOC 1/ISAE3402 for miljøer relatert
til finansiell rapportering, og SOC 2,3
(ISAE3000/trust service-kriterier) for
operasjonelle kontroller som sikkerhet,
personvern, infrastruktur osv.
Mange virksomheter har kontorer, eller
benytter underleverandører, i et annet
land. Utlevering av personopplysninger
til drift i utlandet trenger ikke å by på så
store utfordringer, dersom:
Modellen viser en sammenheng
mellom opplysningsmengde og tid,
det vil si at behovet for informasjon
reduseres etter hvert som tiden går.
Opplysningsmengden i blått er ment
å representere opplysningene som
lagres med gyldig hjemmel, mens det
i grått viser mengden som ofte faktisk
lagres i tillegg.
Husk at regelverket ikke tar hensyn
til den praktiske kompleksiteten med
å få det gjort, ei heller tar hensyn til
«historiske årsaker».
Bruk av underleverandører
Flere av oss benytter underleverandører
til å utføre IT-drift eller andre oppgaver
for oss, enten i Norge eller i utlandet.
Dette er noe dagens teknologi muliggjør,
men kan man sette kundedata ut til
hvem som helst, og hvor som helst?
Noen regler gjelder her også – det
viktigste er å huske på:
Oppgaver kan utkontrakteres, men det
kan ikke ansvar!
I dette ligger det at selv om
oppgaver utkontrakteres og avtalen
(databehandler­avtale) legger gode
rammer for hva og hvordan, samt
pålegger underleverandøren alle
forpliktelsene i regel­verket, så kan
ikke det endelige ansvaret settes ut.
Virksomheter har fortsatt det hele og
fulle ansvaret for internkontrollen og
sikre god informasjonssikkerhet hos
leverandøren. Nøkkelen til å ivareta
dette ansvaret ligger både i det å ha
en god avtale, og ikke minst etablere
• personopplysninger overføres til land i
EU og EØS
• personopplysninger overføres til land
som Europakommisjonen har godkjent
• personopplysninger overføres til
enkeltbedrifter i USA som har sluttet
seg til Safe Harbor
Kravet om å ha etablert en data­
behandler­­­avtale, samt gode prosesser for
å følge opp leverandørene, vil også gjelde
for drift/utlevering til utlandet.
Skal en utlevere personopplysninger
eller ha drift i land som ikke er nevnt over
(tredjeland som ikke er godkjent av EU),
finnes det løsninger, men da må en gjøre
en del arbeid.
Innebygd personvern
Hvordan skal vi klare å ivareta alle lovens
krav med så enorme datamengder vi
behandler i dag? Utfordringen ligger dels
i at mange IT-systemer har fotfeste fra
tiden før regelverket var fullt implemen­
tert, og dels i at regelverket var lite kjent.
Dette har medført at IT-systemene som i
dag fortsatt er i bruk, er bygd på en måte
som gjøre det utfordrende og ikke minst
svært kostbart å «tilpasse». Dette gjelder
spesielt tilgangsstyring og sletting
av deler av data. Løsningen for eldre
IT-systemer kan være mange, men det
største fokuset må være at vi i fremtiden
i større grad enn tidligere tenker over
hvordan vi skal bygge inn godt person­
vern. Men ikke bare personvern – alle
regelverk og ramme­betingelser i proses­
sen fra design, utvikling og forvaltning
må hensyntas.
13
14
FINANSNYTT
FINANSNYTT
Finansforetaksloven
medfører nye rammevilkår
for samarbeid og allianser
Samarbeid mellom frittstående banker har lange tradisjoner i Norge. I moderne
tid har dette også tatt formen av strategiske allianser og felleseide finanskonsern
eller felleseide finansinstitusjoner. Finansforetaksloven legger nye rammevilkår
for denne type samarbeid, både utfra et konkurransemessig hensyn og utfra
hensynet til risiko og finansiell stabilitet.
Samarbeidsforhold og
samarbeidende grupper
Finansforetaksloven skiller mellom
samarbeidsforhold hvor samarbeidet
skjer gjennom ett eller flere felleseide
finansforetak og andre samarbeidsfor­
hold. Begge typer samarbeid betinger
godkjennelse fra departmentet. Dog
gjelder dette ikke for samarbeid om
enkeltstående prosjekter av teknisk art
eller andre forhold uten betydning for
konkurransebildet.
Samarbeidende gruppe defineres som
et samarbeid mellom finansforetak
på ett eller flere avgrensede virksom­
hets­områder som er organisert
innenfor ett eller flere finansforetak
hvor finansforetakene direkte eller
indirekte til sammen har mer enn
50 prosent av eierinteressene.
I Stortingsproposisjonen brukes
felleseiet boligkredittforetak som et
eksempel på en slik konstellasjon.
Loven gir flere av bestemmelsene
som gjelder for konsern anvendelse
også på slike samarbeidende grupper.
Et av disse områdene er konsolidering
av eierandeler ved samarbeidende
grupper. Andre konsernrelaterte
bestemmelser som er gjort gjeldende
for samarbeidende grupper er:
endringer og presiseringer i denne
konsolideringsbestemmelsen:
•konserninterne lån og transaksjoner
– en lovteknisk presisering mht. at
konsolideringsplikten gjelder uansett
eierandel (proposisjonen hadde
formuleringer som kunne misforstås
her),
• utveksling av kundeinformasjon
Samarbeidende grupper og
konsolideringsplikt
Bestemmelsen innebærer at man
ved samarbeidende gruppe skal
foreta forholdsmessig konsolidering
av eierandelen – uavhengig av
eierandelenes størrelse. Ordinært
gjelder jo krav om full konsolidering
ved datterselskap, og forholdsmes­
sig konsolidering ved eierandel på
20-50 %; samt at bestemmelsen om
at Finanstilsynet kan pålegge konso­
lidering helt ned til 10 % eierandel er
foreslått videreført. Slik konsolidering
av eierandeler i samarbeidende
grupper skal gjelde i forhold til ka­
pitaldekning og andre soliditets- og
sikkerhetskrav. Sistnevnte kan da
tenkes å kunne komme til å omfatte
for eksempel Leverage Ratio, LCR og
NSFR.
I forbindelse med finanskomité­
ens behandling tilkom det et par
– det innføres adgang til å gi unntak
fra kravet til konsolidering for
eierandeler under 10 % i andre
finansforetak enn kredittforetak
Finanskomitéen ber regjeringen
i Finansmarknadsmeldinga 2014
komme nærmere tilbake til
praktiseringen og håndteringen av
unntaksbestemmelsen.
Hvordan gjennomføre slik
forholdsmessig konsolidering? Et
eksempel
Bank A eier 5 % av Kredittforetaket B.
Bank A har:
• netto ansvarlig kapital på 1.800
• risikovektet beregningsgrunnlag,
inkludert eierandelen i B, på 10.000
• balanseført verdi av aksjeposten i
B på 100. Dette tilsvarer kostpris
på aksjene, men også andel av
aksjenes matematiske verdi på
kjøpstidspunktet. Dvs. at det ikke
vil oppstå mer-/mindreverdier i
konsolideringen.
• risikovektet beløp for fordring på
B 100
• balanseført verdi av aksjeposten
i B (og andre eierandeler i finans­
institusjoner) er under 10 % av egen
ansvarlig kapital og fradrag for slike
eierandeler i ansvarlig kapital er
derfor ikke gjennomført
Kredittforetaket B har en netto
ansvarlig kapital på 2.500 og et samlet
beregningsgrunnlag på 10.000.
Forholdsmessig konsolidering inne­
bærer at man erstatter aksjeposten
med sin relative andel av det risiko­
vektede beregningsgrunnlaget for
alle poster i det aktuelle selskapets
kapitaldekning, samt at man inn­
arbeider sin relative andel av ansvarlig
kapital. Samtidig må aksjeposten og
andel av relative mellomværende
elimineres.
For det tenkte eksemplet får man da følgende effekter:
Bank A's kapitaldekning etter «gammelt» regelverk:
1.800 / 10.000 = 18,00 %
Bank A's kapitaldekning hensyntatt konsolidering av
samarbeidende gruppe:
Dagens ansvarlige kapital:
1.800
- Eliminering av aksjepost:
100
+ Andel av ansvarlig kapital:
125
= Konsolidert ansvarlig kapital: 1.825
Dagens beregningsgrunnlag:
10.000
- Eliminering av aksjepost:
100
- Eliminering andel fordring:
5
+ Andel av beregningsgrunnlag: 500
= Konsolidert ansvarlig kapital: 10.395
Konsolidert kapitaldekning = 1.825 / 10.395 = 17,56 %
15
16
FINANSNYTT
«Basel 4»
– «helrevidering» av kapitalkravsregelverket
FINANSNYTT
Hovedtrekk i revideringene
Minimums- og bufferkravene til
kapitaldekning bygger på følgende
hovedelementer:
• Kapitalkrav for kredittrisiko
• Kapitalkrav for markedsrisiko
• Kapitalkrav for operasjonell risiko
Basel-komiteen (BCBS) har nå i praksis presentert en nesten
fullstendig revidering av kapitalkravsregelverket, i hvert fall hva
standardmetodene angår. Rett før jul (22.12.2014) kom det tre
sentrale dokumenter fra komitéen, og i tillegg har vi fra før fått
utkast til endringer i både motparts- og markedsrisiko­
elementene av kapitalkravsregelverket.
Endringsforslagene har også både direkte og
indirekte betydning for banker som bruker
interne modeller – blant annet i form
av forslag til permanente gulv
basert på standardmodellene.
• Kapitalkrav for motpartsrisiko
(og CVA)
Innenfor hver enkelt modul kan
bankene enten beregne kapitalkravet
basert på regelverkets standard­
metoder eller, etter nærmere godkjen­
nelse fra tilsynsmyndigheten, på basis
av internt utviklede modeller.
Basel-komiteen gjennomfører for
tiden en større revidering av standard­
metodene for kapitalkravsberegningen.
Hovedprinsippene for kapitalkravs­
beregningen, jfr. ovenfor, vil ikke bli
endret. Men de konkrete beregnings­
metodene vil endres, og da primært når
det gjelder standardmetodene:
• Kredittrisiko: den 22.12.2014 ble et
diskusjonsnotat relatert til revidering
av standardmetoden for kapital­
kravsberegningen for kredittrisiko
offentliggjort
• Markedsrisiko: tidligere har
Basel-komiteen presentert en
fundamental revidering av
markedsrisikomodulen. Dette
omfatter både standard­metoden for
markedsrisiko og interne modeller.
Nå før jul kom i tillegg et nytt notat
som tar for seg enkelte utestående
problemstillinger.
• Motpartsrisiko: I mars 2014 kom et
oppdatert regelverk for beregning av
kapitalkrav for motpartsrisiko basert
på standardmetode.
• Operasjonell risiko: I fjor høst pre­
sentert Basel- komitéen oppdatert
forslag til kapitalkravsberegningene
for operasjonell risiko basert på
standardisert metode.
Sammen med disse revideringene
– som primært gjelder standard­
metodene for kapitalkravsberegninger
– kom det nå før jul også et forslag til
permanent gulv for kapitalkrav basert
på interne modeller.
Markedsrisiko – fundamental
revidering
Hovedtrekkene i det foreslåtte kapital­
kravsregimet for markedsrisiko er:
• Som under dagens regelverk vil
definisjonen av handelsportefølje
basere seg på bankens intensjon
med posisjonen. Regelverksforslaget
inneholder imidlertid en liste over
typer posisjoner som normalt skal
være å anse som handelsportefølje
og en presumpsjonsliste over
posisjoner som normalt ikke vil være
handelsportefølje.
• Kapitalkravene for markedsrisiko skal
omfatte følgende eksponeringer:
-- rente-, kredittspread-, mislig­
holds-, egenkapital-, valuta- og
råvarerisiko i handelsporteføljen
-- valuta- og råvarerisiko i
bankporteføljen
• Posisjoner i handelsporteføljen må
minst daglig verdsettes til markeds­
verdi og verdiendringene må føres
over resultatregnskapet. Banken må
videre ha på plass klart definerte
policyer og prosedyrer for henføring
av posisjoner og poster til handels­
porteføljen. Bankens internkontroll
må fortløpende kontrollere posisjo­
nene i og utenfor handelsporteføljen
og internrevisjonen må minst årlig
evaluerer overholdelsen av policyer
og prosedyrer. Det stilles videre
omfattende krav til risikostyrings­
rammeverket for handelsporteføljen,
herunder kravene til dokumenterte
policyer og prosedyrer. Disse skal
sikre tilfredsstillende styring og
kontroll på området, klare handels­
strategier og tilstrekkelig kvalitets­
kontroll og validering av priser og
prisingsmodeller.
• Under standardmodellen starter
man med først å dekomponere
enhver posisjon i et sett av under­
liggende risikoeksponeringer. De
ulike risikoposisjonene tilordnes
deretter risikovekter for å komme
frem til beregningsgrunnlaget.
Disse risikovektene er fastsatt etter
følgende hovedlinjer:
-- renterisiko: stigende
risikovekter basert på 10 ulike
rentebindingsintervaller
17
18
FINANSNYTT
FINANSNYTT
beregningene av hhv. reinvesterings­
kostnadene og potensiell fremtidig
eksponering. Metoden legger opp til å
reflektere marginering og sikkerhetsstil­
lelse (collateral). For en ikke-marginert
transaksjon vil reinvesteringskostnaden
være det største av forskjellen mellom
posisjonens markedsverdi (V) og
sikkerhetsverdien (C) og 0, dvs.:
RC = maks.(V-C; 0).
For en marginert posisjon vil man
også ta hensyn til effektene av
marginer, herunder netto sikkerheter
som er uavhengig av verdiutviklingen
(Net Independent Collateral
Amount - NICA), eventuelle avtalte
minimumsbeløp («threshold» - TH)
før verdiavhengig sikkerhet («variation
margin») skal utveksles og eventu­
elle minimumsbeløp overfør motpart
(«minimum transfer amount» – MTA).
På denne måten reflekteres den
maksimale potensielle eksponeringen.
Reinvesteringskostnaden for slike
marginerte transaksjoner blir da å
beregne slik:
RC = maks.(V-C; TH+MTA-NICA; 0).
-- kredittspreadrisiko: risikovekter
basert på en kombinasjon av
gjenstående løpetid og utsteders
sektor og ratingnivå (investment
grade / high yield og uratet)
-- egenkapitalrisiko: ulike risikovekter
avhengig av utstedersektor, om
selskapet er i et utviklet marked
eller et emerging market, samt
basert på markedskapitalisering
(over eller under 2 milliarder USD)
-- råvarerisiko: ulike riskovekter for
de ulike type råvarer
-- valutarisiko: valutaposisjonene
fordeles på tre ulike løpetidsgrup­
per og hvor korrelasjonskoef­
fisienter anvendes for å beregne
en nettoposisjon pr. valuta.
• For alle de ovenstående risiko­
gruppene gjelder at sikrings- og
diversifiseringseffekter anerkjennes
i en viss utstrekning gjennom
korrelasjonsmatriser.
• I tillegg til de ovenstående
risiko­kategoriene må det også
stilles kapital for misligholds­
risikoen. Denne eksponeringen
(JTD – Jump To Default) beregnes
i utgangspunktet slik: JTD = LGD
* Nominell eksponering – MtM
tap (LGD: Loss Given Default, dvs.
tap gitt mislighold; MtM: Mark-toMarket, dvs. markedskurs)
• Dagens interne modeller for
markedsrisiko bygger på at det
regulatoriske kapitalkravet beregnes
ihht. VaR-metodikken med 99,9 %
konfidensnivå. I det nye regimet
foreslås en overgang til Expected
Shortfall, dvs. at kapitalkravet skal
tilsvare forventet tap dersom tapet
først blir høyere enn det konfidens­
nivået skulle tilsi, men samtidig
senkes konfidensnivået til 97,5 %.
Videre foreslås det en ny godkjen­
nelsesmetode for interne modeller.
• Det foreslåtte nye regelverket
innebærer også økte krav til pilar
3-rapporteringen på området.
I konsultasjonsdokumentet av
22.12.2014 presenteres dessuten en
mer raffinert metodikk på følgende
områder:
• Håndtering av intern risikooverføring
(«interne sikringstransaksjoner»)
relatert til egenkapital- og rente­risiko
mellom handelsporteføljen og
bankporteføljen
• En revidert standardisert metode
som benytter verdiendringer på
finansielle instrumenter basert på
sensitiviteten for underliggende
risikofaktorer som input
• En enklere metodikk for å
hensynta likvideringshorisonter i
internmodeller
Motpartsrisiko
Den nye, standardiserte metoden
for kapitalkravet for motpartsrisiko
bygger på at eksponeringen som skal
risikovektes beregnes slik:
Eksponering = alpha * (RC + PFE)
der:
Alpha = 1,4
RC = reinvesteringskostnader
PFE = potensiell fremtidig
eksponering
Regelverket inneholder deretter
en lang rekke bestemmelser om
PFE skal fortsatt beregnes basert
på såkalte «add ons». Første steg
i beregningen av PFE er å henføre
transaksjonene til en av fem underlig­
gende aktivaklasser: renter, valuta,
kreditt, aksjer eller råvarer.
Operasjonell risiko
Basel-komitéen foreslår i et dokument
fra i fjor høst å erstatte både basis­
metoden og standardmetoden med
en ny, revidert standardmetode. Første
konsekvens av dette er at det kun blir
to, og ikke tre, metoder å «velge»
mellom. Beregningsmetodikken for
denne reviderte standardmetoden vil
dog fortsatt bygge på inntekten for de
tre foregående årene. Det beregnes
et «kapitalkrav» for hvert av disse
årene, og det faktiske kapitalkravet vil
da være gjennomsnittet av disse tre
årlige kapitalkravene. Så langt ligner
den foreslåtte metoden på de to
eksisterende metodene.
Det prinsipielt nye ligger i den
foreslåtte metodikken for å beregne
kravet. Dette foreslås nemlig skalert
utfra størrelsen på den enkelte banks
Rentekomponenten (absolutt­
verdien av renteinntekter minus
rentekostnader)
Rent generelt så virker selvsagt
graderingen av kravet etter bankenes
størrelse slik at store banker vil få
økt kapitalkrav for operasjonell risiko,
mens de aller minste får et redusert
krav med dette forslaget.
+Servicekomponenten (gebyrinn­
tekter + gebyrkostnader + andre
inntekter + andre utgifter
Revidering av standardmetoden
for kredittrisiko
såkalte Forretningsindikator («Business
Indicator»). Denne beregnes slik:
+Finanskomponenten (absoluttverdien
av nettogevinst i handelsporteføljen
+ absoluttverdien av nettogevinsten
i bankporteføljen)
=Forretningsindikator
• Utbytte inngår ikke i
beregningsgrunnlaget
• Man går fra dagens nettoinntekt
til et bruttobegrep ved å legge
sammen absoluttverdier og der
provisjonskostnader, etc. kommer i
tillegg, ikke som fradrag)
Det foreslås da at kapitalkravet bereg­
nes slik utfra indikatorens størrelse:
Faktor
0 – 100
10 %
>100 – 1.000
13 %
>1.000 – 3.000
17 %
>3.000 – 30.000
22 %
>30.000
30 %
En bank med en forretningsindikator
på 300 mill. EUR vil da få følgende
kapitalkrav for operasjonell risiko:
(100 * 10 %) + ((300-100) * 13 %)) = 36
Etter gjeldende regelverk ville den
samme banken hatt et kapitalkrav
for operasjonell risiko på (forutsatt
at endringen i beregningen av selve
inntektsstørrelsen ikke påvirker tallet
for akkurat denne eksempelbanken):
300 * 15 % = 45
Hvis vi for eksempel i stedet forut­
setter at dagens inntektsbegrep
ville gitt 250, i stedet for den nye
forretnings­indikatoren på 300, så
hadde dagens kapitalkrav vært:
250 * 15 % = 37,5
• Redusere avhengigheten av
eksterne kredittratinger
• Økt risikosensitivitet og
detaljeringsgrad
Her kan man merke seg to ting:
Forretningsindikator (mill. EUR)
Basel-komitéen har flere formål med
å revidere standardmetoden for
kredittrisiko, blant annet:
• Større sammenlignbarhet med
IRB-modeller
• Økt klarhet mht. gjennomføringen av
standarden
Hovedtrekkene i forslaget kan opp­
summeres slik:
• Fastsettelse av risikovekter basert
på ekstern kredittrating erstattes
med bruk av ulike risikodrivere som
grunnlag for risikovektingen.
• Eksponeringer på banker skal ikke
lengre vektes etter rating, men i
stedet basert på en matrise bestå­
ende av ren kjernekapitaldekning og
andel misligholdte lån.
• Eksponeringer på foretak skal vektes
basert på en matrise bestående av
omsetningsnivå og gjeldsgrad.
• For massemarked strammer man
litt inn på definisjonene, men
opprettholder 75 % risikovekt.
«Massemarkedsengasjementer»
som ikke oppfyller alle kriteriene skal
vektes 100 %.
• Boliglån vil ikke lengre få 35 %
risikovekt. I stedet skal risikovekten
bestemmes av belåningsgrad (LTV
– Loan To Value) og gjeldsbetjenings­
evnen (gjeldsbetjeningskostnader i
forhold til total inntekt).
• For lån sikret i næringseiendom
vurderes to alternativer: a) risiko­
vekting som usikkert engasjement,
dog med mulighet for – under visse
forutsetninger – nasjonalt å fastsette
gunstigere vekting eller b) vekting
basert på belåninsgrad.
19
20
FINANSNYTT
FINANSNYTT
Dokumentet presiserer at de risikovekter som angis i konsultasjons­dokumentet foreløpig bare er å anses som indikative.
For de ulike gruppene beskrevet ovenfor er det i notatet indikert følgende risikovektingsmatriser:
Banker:
CET1:*)
>= 12 %
9,5 %-12 %
7 %-9,5 %
5,5 %-7 %
4,5 %-5,5 %
NPA**) <= 1 %
30 %
40 %
60 %
80 %
100 %
1 < NPA <= 3 %
45 %
60 %
80 %
100 %
120 %
NPA > 3 %
60 %
80 %
100 %
120 %
140 %
<4,5 %
300 %
*) CET1 = Ren kjernekapitaldekning
NPA = andel misligholdte lån
Foretak:
Omsetning
Gjeldsgrad 1-3x
<= 5 mill. EUR
5–50 mill. EUR
50 mill. - 1 mrd. EUR
> 1 mrd. EUR
100 %
90 %
80 %
60 %
Gjeldsgrad 3-5x
110 %
100 %
90 %
70 %
Gjeldsgrad >5x
130 %
120 %
110 %
90 %
Negativ ek
300%
Lån sikret med pant i fast næringseiendom:
• LTV*) under 60%:
75%
• LTV 60%-75%:
100%
• LTV over 75%:
120%
Boliglån:
LTV*):
<40%
40%-60%
60%-80%
80%-90%
90%-100%
>=100%
Gjeldsbetjenings-dekning <= 35%
25%
30%
40%
50%
60%
80%
Andre lån
30%
40%
50%
70%
80%
100%
*) Belåningsgrad
Gulv for kapitalkrav basert på
interne modeller
Dokumentet som gjennomgår
forslaget til permanente gulv for
kapitalkrav basert på interne modeller
omfatter ikke kalibreringen av selve
gulvet. Notatet diskuterer kun mulige
modeller for å beregne selve gulvet.
Gulvet for kapitalkravet for banker
som anvender interne modeller skal
basere seg på standardmetodene.
Dokumentet foreslår to alternative
modeller, og ber om synspunkter på
disse:
• Et gulv pr. risikoklasse
For boliglån fungerer forslaget dessuten slik at man ikke skal dele opp lån i flere transjer ifht. beregne risikovekt utfra LTV.
Risikovekten skal baseres på kundens samlede eksponering. Sammenlignet med dagens metode, så vil dette gi følgende
gjennomsnittlige vekter for lån med disse belåningsgradene, forutsatt at kunden har en gjeldsbetjeningsdekning på
maksimalt 35%:
Belåningsgrad (LTV)
Nytt forslag
Dagens regelverk
40%
30%
35%
60%
40%
35%
80%
50%
35%
100%
80%
48%
120%
80%
68%
De aller best sikrede lånene (LTV < 60 % for kunder med DSC på maks. 35 %; LTV < 40 % for øvrige) vil få lavere risiko­
vekt enn etter dagens regelverk. For øvrige kunder vil vektingen øke.
• Et gulv basert på samlet
beregningsgrunnlag
Det påpekes videre behovet for å
«nøytralisere» ulik behandling av
tapsavsetninger under IRB-metoden
og standardmetoden for kreditt­risiko.
Dokumentet foreslår at dette enten
kan gjøres i kapitalen eller i bereg­
ningsgrunnlaget. Dokumentet foreslår
videre at gulvkravet skal beregnes
på basis av slik standardmetoden
er implementert i det aktuelle land,
samt at bankene må offentliggjøre sitt
gulvkrav.
Noen umiddelbare refleksjoner
Ettersom det midlertidige gulvet under
Basel III / CRD IV forutsettes å utgå pr.
01.01.2018, så er det grunn til å forvente
at fremdriften på dette regelverket vil
være slik at et nytt permanent gulvkrav
vil avløse dagens midlertidige gulvkrav.
Sett med norske bankøyne vil det være
særdeles viktig at et slik permanent
gulv innføres og håndteres konsistent
med internasjonal tilnærming. Det blir
dessuten spennende å se hvordan et
slik fremtidig gulvkrav blir kalibrert,
samt hvordan det vil samspille med det
uvektede kapitalkravet (Leverage Ratio).
Generelt kan man si at for alle de fire
risikoområdene (kredittrisiko, markeds­
risiko, motpartsrisiko og operasjonell
risiko) så fremstår de fremtidige
standardmodellene som mer omfat­
tende og mer komplekse enn etter
dagens regelverk. De vil være klart mer
krevende å håndtere, både hva gjelder
selve beregningene, men ikke minst
hva gjelder nødvendig datagrunnlag for
klassifisering og vekting.
I forhold til oppdatert regelverk
for markedsrisiko endres dagens
frikobling mellom regnskapsmessig
handelsportefølje og kapitaldeknings­
messige handelsportefølje når man
setter IFRS9 i sammenheng med
kapitalkravsregimets foreslåtte krav
om at posisjoner i handelsporteføljen
må verdsettes daglig til markedsverdi
og verdiendringene må føres over
resultatregnskapet.
Når det gjelder forslagene til revidering
av standardmetoden for kredittrisiko er
en rent umiddelbar refleksjon at pende­
len kan ha svingt vel langt. Selv om det
kan være ønskelig å redusere avhengig­
heten av eksterne ratinger, så er det
ikke nødvendigvis en god løsning fullt
ut å erstatte en rating (som hensyntar
mange forhold og risikofaktorer) med
utelukkende to parametre. I forhold til
bankeksponeringer er det dessuten
kanskje litt overraskende at man ikke
har latt likviditetsmessige forhold inngå
som ett av risikopara­metrene som
bestemme vektingen. LCR kunne jo
vært en åpenbar kandidat her – særlig
basert på historikk som tilsier at
likviditetsproblemer kan utgjøre vel så
store utfordringer for banker som de
soliditetsmessige forholdene.
Når det gjelder forslaget til revidert
oppsett for operasjonell risiko kan
man særlig merke seg effektene
av at a) bankens størrelse ikke bare
påvirker inntektsgrunnlaget, men
også beregningsfaktoren og b) over­
gangen fra netto til brutto­størrelser.
Sistnevnte har god logikk da tap og
kostnader neppe er en «hedge» for
operasjonelle risikoer, og at man med
et bruttoprinsipp kanskje i større grad
reflekterer aktivitetsnivået. At ban­
kens størrelse i seg selv skal indikere
økt eksponering for operasjonell
risiko kan på den annen side ikke
nødvendigvis fremstå som like logisk
da for eksempel nøkkel­personrisiko
kan trekke i motsatt retning mht. de
minste bankene.
Så blir det spennende å se hva
høringsrundene medfører av både
innspill og eventuelle endringer, samt
ikke minst hvordan både standard­
metodens risikovekter og eventuelle
faste minimumsgulv for IRB-bankene
til slutt blir kalibrert.
21
22
FINANSNYTT
FINANSNYTT
FORSKRIFT OM
BOLIGLÅNSPRAKSIS
Finanstilsynet har, som svar på oppgaven fra departementet om
å foreslå tiltak i forhold til utviklingen i boligmarkedet, lagt frem et
forslag om å forskriftsfeste retningslinjene om boliglånspraksis.
Forskriftsforslaget innebærer samtidig flere innstramninger
sammenlignet med dagens retningslinjer.
Forskriftsforslaget
Finanstilsynet redegjorde for sine
vurderinger og forslag i brev til
Finansdepartementet den 16.03.2015.
Oppsummert er forslaget som nevnt å
forskriftsfeste krav til boliglånspraksis,
inkludert visse innstramninger i
forhold til de gjeldende retnings­
linjene for forsvarlig boliglånspraksis.
Hovedtrekkene i forskriftsforslaget er
som følger:
§1: Forskriften skal gjelde
for spare­banker, forretnings­
banker, finansierings­foretak og
forsikringsselskaper.
§2: Forskriften stiller krav om at det
gjennomføres en forsvarlig kreditt­
vurdering på basis av utfyllende
informasjon om kundens inntekt
og samlede gjeld, samt verdi på
boligpantet. Kredittvurderingen skal
dokumenteres.
§3: Kundens evne til å betjene lånet
skal beregnes. Det skal legges
til grunn at kunden skal tåle en
6 %-poengs renteoppgang. For
fastrentelån skal en tilsvarende
renteøkning ved utløpet av rente­
bindingsperioden legges til grunn.
§4: Maksimalt tillatt belåningsgrad er
foreslått til 85 % (65% for rammelån).
§5: Tilleggssikkerhet i form av pant i
annen fast eiendom kan anvendes.
§6: Krav om minst 2,5 % årlig avdrag
for lån med belåningsgrad over 65 %.
Kravet om å beregne betjeningsevne
hensyntatt 6 %-poengs renteøkning
er en innstramning i forhold til
dagens retningslinjer. Disse setter
standarden til 5 %. Andre sentrale
innstramninger er:
• Etter gjeldende retningslinjer kan
det gis lån til kunder med beregnet
negativt kontantoverskudd eller der
belåningsgraden overstiger 85 %,
basert på særlige forsvarlighets­
vurderinger. Forskriften gir ikke
adgang til dette. Kravene til
kontantoverskudd og belåningsgrad
er absolutte.
• Videre innføres det et helt nytt krav
om minst 2,5 % årlige avdrag for lån
med over 65 % belåningsgrad.
• Adgangen til å hensynta personlige
garantier (kausjoner), og ikke bare
pant i annen fast eiendom, er tatt
bort.
Noen umiddelbare refleksjoner
Så lenge forsvarlig boliglånspraksis
kun har vært beskrevet i retningslinjer
så har bankene kunnet avvike fra
retningslinjene, selvsagt med risiko
for både å pådra seg kritikk og ved
vesentlige avvik også å få pålegg om
ekstra kapital eller andre rettelser.
Dersom den nå foreslåtte forskriften
blir vedtatt innført vil ikke denne
«valgmuligheten» være til stede.
Bankene må følge bestemmelsene, og
eksisterende strategi og retningslinjer
internt i bankene må tilpasses.
Det viktige spørsmålet er selvsagt om
det vil virke, eller kanskje rettere sagt
hvordan det vil virke. Det er sannsyn­
ligvis ulike grunnleggende årsaker til
den sterke norske boligprisveksten.
Et lavt rentenivå, sammen med
kombinasjonen av tilflyttingspress i
sentrale strøk og for lavt boligtilbud,
er trolig viktige grunnleggende
forklarings­faktorer. Gunstig skatte­
messig behandling av boligformue og
rentefradrag antas også å bidra. Så
lenge disse grunnleggende faktorene
ikke endrer seg, så vil trolig også et
press mot boligprisene kunne forven­
tes å vedvare.
De nye bestemmelsene vil primært
ramme boligkjøpere uten oppspart
eller opparbeidet egenkapital av
betydning. Ungdom og førstegangs­
kjøpere er trolig overrepresentert i
disse to gruppene. På mange måter
kan forslaget vise seg å virke som
«kredittrasjonering». Man kan tenke
seg at «markedet» løser de utfordrin­
ger det nye regelverket skaper på ulike
måter – for eksempel:
• Økt omfang av utleieboliger, og så
lenge etterspørselen bidrar til høye
(og eventuelt stigende) leiepriser så
vil også boligprisene kunne fortsette
å stige.
• Et «gråmarked» for kreditt, enten
via foreldre, familie og venner, eller
via andre kanaler. Avhengig av kilde,
så kan dette også få uønskede
konsekvenser.
En annen interessant effekt av
forskriftsforslaget er potensiell
effekt på terminstrukturen på norske
boliglån. Et krav om minst 2,5 % årlig
avdrag tilsvarer 40 års nedbetalingstid
som serielån. Vanlig praksis i Norge
i dag er dog primært at kundene
har annuitetslån. Med for eksempel
3,5 % boliglånsrente vil man da måtte
sette avdragstiden til 25 år for å
oppnå minst 2,5 % årlig nedbetaling
allerede fra år 1. Første månedlige
termin på serielånet vil da være kr
5.000,-, mens det for annuitetslånet
blir kr 5.006,-. Gitt at det etter to års
tid kommer en kraftig renteoppgang,
for eksempel på 2 %-poeng, så vil det
nye terminbeløpet på serielånet bli kr
6.438,- og legger man inn forskriftens
6 % så blir de nye terminbeløpene
på kr 9.604,-. For annuitetslånet vil
løpetiden nå forkortes ytterligere ved
renteoppganger som dette for fortsatt
å sikre at kravet om minst 2,5 % årlig
avdrag opprettholdes. For kunden vil
dette gi terminbeløp fra dag 1 på om
lag samme nivå som for serielånets
første termin etter renteøkningen.
For bankene vil det imidlertid kom­
plisere renteendringsprosessene, og
muligens også avtalevilkårene med
kundene fordi annuitetslån under slike
vilkår vil medføre en forutsetning om
«dynamisk» løpetid.
For bankene er dog sannsynligvis
effektene av forskriften redusert
kreditt­risiko. Myndighetene skal
dessuten å ha ros for å ha foreslått
et virkemiddel som er konkurranse­
nøytralt. Sett med bankøyne
kunne man sett for seg langt verre
«skrekkscenarier».
23
24
FINANSNYTT
FINANSNYTT
Fremtidssutsiktene
for IRB-modellene
Etter finanskrisen har det fra ulikt hold blitt rettet
mye kritikk mot IRB-modellene. Vi har i løpet av
den senere tiden observert en rekke initiativer
relatert til IRB-rammeverket:
Finanstilsynets brev om
krav til banker som søker
IRB-godkjennelse
• EBA var i fjor høst ute med et høringsdokument
relatert til tilsynsmyndighetenes metodikk for
vurdering av IRB-søknader og oppfølging av
IRB-banker
• EBA har nå nylig publisert et diskusjonsnotat
om fremtiden for IRB-rammeverket
• Finanstilsynet har utgitt et notat om
kravene til IRB-godkjennelse
• EBA har publisert endelige standarder for
«benchmarking» av interne modeller
• Finanstilsynets rundskriv nr. 3/2015 om
modellendringer
• Basel-komitéen har kommet med forslag om
permanent gulv for kapitalkravet i intern­modellbanker
Den 12. mars publiserte Finanstilsynet
et dokument som nærmere redegjør
for kravene til banker som søker om
IRB-godkjennelse. Finanstilsynet inn­
leder med å peke på at enkelte mindre
banker har søkt om IRB-tillatelse, og at
det er Finanstilsynets erfaring at det er
meget krevende for bankene å tilpasse
seg kravene til IRB-tillatelse. I notatet
pekes det særlig på følgende områder:
• Datahistorikk: I praksis må man
ha lengre datahistorikk enn
minste­kravene på hhv. 5 og 7 år
(PD og LGD)
• Krav til datasystemer: Det kan vise
seg å være svært arbeidskrevende
å tilpasse formater, parametere og
definisjoner
• Kompetanse og bemanning:
risikostyring og IT-støtte
• Erfarings- og anvendelseskravene
Det pekes videre blant annet på
at lettelser i kapitalkrav ikke kan
oppnås fra andre kilder enn det som
skyldes reelle risikoreduksjoner,
og at mindre banker må pålegges
sikkerhetsmarginer for usikkerhet
i data og metoder. Avslutningsvis
anmodes bankene om å vurdere
kostnader og utfordringer ved en
IRB-søknad kritisk.
EBAs diskusjonsnotat om
fremtidig rammeverk for IRB
EBA innleder diskusjonsnotatet
med å fastslå at IRB-rammeverket
har bevist sin gyldighet som
en risikosensitiv metode for å
måle kapitalbehov! EBA legger
videre vekt på at IRB motiverer
bankene til å implementere sunne
25
26
FINANSNYTT
FINANSNYTT
• inkludering av tilleggssikkerheter i
LGD-estimering
• i misligholdsdefinisjon
• i valideringsrutiner eller –metoder
som fører til endringer i vurdering av
modellegenskaper og estimater
• i modellens bruksområde (nye
forretningsområder, produkter eller
kundegrupper)
Vesentlige endringer anses uansett
dersom de:
• Endrer det konsoliderte kapitalkravet
for kredittrisiko med minst 1,5 %
eller
• Endrer kapitalkravet for porteføljen
som modellen anvendes på med
minst 15 %
For øvrig skilles det mellom mindre
endringer i modeller, data og rutiner
som skal varsles i forkant (2 måneders
frist) og endringer som varsles i
etterkant (årlig). Dersom kapitalkravet
reduseres med minst 5 % på porte­
føljenivå skal endringen varsles i
forkant.
Standarder for benchmarking av
ulike internmodeller
og sofistikerte metoder for intern
risikostyring. Diskusjonsnotatet tar
med andre ord på ingen måte «livet
av» IRB-metoden! Imidlertid er det
med EBA viktig å få med seg at EBA
plan­legger en rekke tiltak for å harmo­
nisere og forbedre IRB-rammeverket.
EBA ønsker å fokusere på følgende
aspekter:
1.Revurdering av rammeverket for IRB
2.Økt konsistens i ulike tilsynsmyndig­
heters praksis
3.Økt transparens
EBA har etablert en tidsplan for
revideringen av rammeverket:
• Utgangen av 2015:
Vurderingsmetodikken som tilsyns­
myndighetene anvender
• Midten av 2016:
Misligholdsdefinisjonen
• Utgangen av 2016:
LGD, Konverteringsfaktorer, PD
og behandling av misligholdte
engasjement
•Utgangen av 2017:
CRM – Credit Risk Mitigation
EBA peker avslutningsvis i disku­
sjonsnotatet på mulige fremtidige
regulatoriske endringer - herunder:
• Ikke tillate bruk av A-IRB for Low
Default Portfolios (stater, sentral­
banker, institusjoner og store
foretak) pga. svak datatilgang
• Revurdering adgangen til permanent
unntak fra bruk av IRB på alle
eksponeringer
• Harmonisering av
eksponeringsklasser
• Kreve bruk av
«Through-the-cycle»-modeller
• Fjerne adgangen til å tillate kortere
datahistorikk enn 5 år
• Mer konsistente estimater for
«downturn LGD»
• Forenklinger rundt Credit Risk
Mitigation
• Fjerne internmodell-muligheten for
egenkapitaleksponeringer
Finanstilsynets rundskriv om
modellendringer
Rundskriv nr. 3/2015 presiserer at
detaljerte kapitalkravsbestemmelser
vedtatt av EU-kommisjonen vil ligge til
grunn for praksis i Norge også.
Det må søkes om godkjennelse ved
vesentlige modellendringer. Som
vesentlige modellendringer anses
endringer:
• i metoder for tilordning av engasje­
menter til engasjementskategorier
eller underkategorier
• i metoder for tilordning av engasje­
menter til modeller eller scorekort
• i klassifisering og kvantifisering, for
eksempel:
• endring i prinsipper for tilordning til
risikoklasser
Det følger av CRD artikkel 78 at
myndighetene skal vurdere konsisten­
sen og sammenlignbarhetene mellom
bankenes internmodeller. Operasjonell
risiko er ikke omfattet. Den 2. mars
publiserte EBA endelig forslag til
RTS og ITS for slik sammenligning av
internmodeller, omfattende:
•Porteføljer
•Maler
•Definisjoner
• vesentlige endringer i ratingskala
•IT-løsninger
• justeringer som medfører vesent­
lige endringer i fordelinger på
risikoklasser
• endringer i konjunktursensitivitet
(PIT/TTC)
For markedsrisiko vil dette omfatte
risikoklassene renter, egenkapital,
valuta, råvarer og kreditt. For kreditt­
risiko vil det være basert på to brede
risikoporteføljer:
• endringer i metode for å estimere
PD, LGD, EL og KF
• Low Default Portfolios (stater,
institusjoner, store foretak)
• endringer i metode for å fastsette
sikkerhetsmarginer
• High Default Portfolios (foretak,
SMB, boliglån)
Første datainnsamling skal være på
data pr. Q4-2015.
Øvrige forhold
Som nevnt innledningsvis så har
Basel-komitéen, som ledd i en mer
omfattende revurdering av hele
kapitaldekningsregelverket, foreslått
innføring av et permanent gulv for
internmodeller. Diskusjonsnotatet
fra Basel-komitéen som gjennomgår
forslaget til permanente gulv for
kapitalkrav basert på interne modeller
omfatter ikke kalibreringen av selve
gulvet. Det diskuterer kun mulige
modeller for å beregne selve gulvet.
Gulvet for kapitalkravet for banker
som anvender interne modeller skal
basere seg på standardmetodene.
Dokumentet foreslår to alternative
modeller, og ber om synspunkter på
disse:
• Et gulv pr. risikoklasse
• Et gulv basert på samlet
beregningsgrunnlag
EBA la i for høst frem et hørings­
dokument som beskriver prinsippene
som tilsynsmyndighetene skal følge
for å vurdere om banker oppfyller
kravene til IRB-godkjennelse.
Dokumentet er en såkalt RTS –
Regulatory Technical Standard. Den gir
føringer for myndighetene i følgende
situasjoner:
• Vurdering av initial IRB-søknad
• Godkjennelse for bruk av IRB for
visse eksponeringer i tråd med en
sekvensiell utrullingsplan
• Søknader om vesentlige endringer i
IRB-modeller
• Søknad om overgang fra IRB til
mindre avanserte metoder
• Løpende vurdering av om kravene til
IRB oppfylles
Det er dette dokumentet som ligger til
grunn for den delen av de ovennevnte
revideringer av rammeverket for IRB
som skal sluttføres innen utgangen av
2015.
27
28
FINANSNYTT
FINANSNYTT
En NOU for
skrivebordsskuffen
Høringsfristen for Scheelutvalgets anbefaling til skatteendringer
er nå utløpt. En rekke bransjer og enkeltaktører har gitt
sin vurdering av forslagene som utvalget ga, blant annet
finanssektoren. KPMG har også sett på utvalgets anbefalinger
og mulige konsekvenser av dem.
– Jeg er vel ikke spesielt imponert over
det arbeidet utvalget har gjort i forhold
til finans- og forsikringsbransjen,
oppsummer Oddgeir Kjørsvik kort.
Han er partner i KPMG og får støtte fra
Thor Leegaard, som også er partner
i KPMG. Begge er blant de fremste i
Norge på skatt- og avgiftslovgivningen.
finansanalytiker for å se at oljealderen
er over, selv om vi kan få etterdøn­
ninger med noen gode år. Da må vi
satse innenfor andre sektorer og ha et
skatteregime som legger til rette for
det, sier Leegaard.
– Denne NOU-en er sammenfattet av
et fagutvalg med et politisk ståsted.
I for eksempel britisk skatterett,
er målet for den siste reformen
«Delivering a more competitive
system». Skulle det samme gjelde for
Scheelutvalget, burde de heller brukt
mer tid og plass til å behandle hvordan
vi bør legge til rette for økt effektivitet
og vekst for norsk næringsliv. For
du trenger ikke å være en genial
– Utvalgets arbeid og anbefalinger
er særdeles skattefokusert. Når de
behandler moms for finanssektoren,
er det jo temmelig summarisk det
som står. Langt på vei henger de seg
på det den forrige regjeringen uttalte,
og den viser til eventuelle endringer
som diskuteres i EU. Og der er det
langt frem før vi får en enighet om
hvordan momsregelverket skal legges
opp. Konklusjonen om at det bør være
Ingen norske særregler for finans
moms på finansielle tjenester er for
så vidt både utvalget og EU enige om,
men det er EU som sitter i førersetet
her. Norge følger EU, og slik vil det
være i fremtiden også. Så når de
skriver at sektoren er underbeskattet
fordi de fleste finansielle tjenester er
unntatt merverdiavgift og foreslår at
det i første omgang innføres en avgift
på margininntekter og merverdiavgift
på gebyrbelagte tjenester, så er det
ikke noe som kan gjennomføres kun
for Norge, sier Kjørsvik.
På vei til skuffen
– Overordnet er min vurdering at
utvalget har lent seg for mye mot
sosialøkonomisk teori og kjepphester,
og i for liten grad hatt en bruksvennlig
tilnærming til skatteregimet. Ser vi på
det som har kommet av kommentarer,
er det gjennomgående negative
tilbakemeldinger, og det er det grunn
til. Jeg håper at denne NOU-en raskt
blir lagt i en skuff, og at et nytt utvalg
starter med en annen innfallsvinkel og
mandat, sier Leegaard.
Begge er enige om at skattereformer
må ha en bred politisk plattform, for å
være forutsigbar, selv med ulik politisk
ledelse.
– Skal man lykkes med endringer, må
det være et bredt skattereform-forlik.
Vi hadde en svært vellykket reform
i 1992, bortsett fra at rentefradraget
ble redusert fra marginalskatt til 28
prosent. Rett etter fikk vi boligkrakket.
Om det ikke utløste det, hjalp det
i hvert fall til. Det brede forliket ble
fulgt opp i 2004 til 2006, med en
grei tilpasning med fritaksmetoden.
Jeg ser at Scheelutvalget mente den
ikke var ideell, men når resten av
de markedene vi handler med har
fritaksmetode, så må vi ha det også,
sier Leegaard.
Prosederer mer på EU-rett
– Da vi fikk momsreformen i
2001, ble finansielle tjenester
unntatt. Momsreformen var en kopi
av EU-systemets regelverk. Og vårt
momssystem bygger og vil bygge
på EU-retten også fremover. Det er
vanskelig å se for seg få særnorske
avgiftsregler for finanssektoren. Når
jeg har diskutert utvalgets anbefalinger
med aktører i både bank, finans og
forsikring, har de fleste et avslappet
forhold til dem, i alle fall på kort sikt.
Finansnæringen er såpass oppdatert at
de leser hvordan dette kan forstås og
følger langt mer med på debatten som
foregår i EU, enn det Scheelutvalget
har forsøkt å sette på dagsorden. Da
jeg for en stund siden var i retten og
representerte et finanshus, prosederte
jeg mer på EU-retten enn norsk lov­
givning. Det viser med tydelighet hvor
innflytelsen for skatteavgiftsregimet
ligger for den norske delen av denne
internasjonale sektoren, sier Oddgeir
Kjørsvik.
Ingen ubegrunnet skattefordel for
forsikring
– Et annet eksempel fra NOU-en er at
utvalget skriver at forsikringsselskap­
ene har det så godt, fordi de kan kreve
fradrag for avsetningene sine. De sier
nærmest at det er en ubegrunnet
skattefordel. Da har de ikke skjønt mye
av forsikring og skatt. Nå sitter vi i en
situasjon hvor det kommer endringer
om regnskapsmessige avsetninger
som kan slå dramatisk ut for en del
forsikringsselskaper. Så gir utvalget
nærmest en indikasjon på at de har en
særlig skattefordel, sier Leegaard.
– På den annen side har ikke utvalget
gitt noen tydelige anbefalinger for
forskning og utvikling – noe vi i et
oljeland burde sette på dagorden. Et
spørsmål som kunne vært drøftet, er
om kapitalskatten kunne vært fjernet
for arbeidende kapital, slik at midlene
kunne gått til investeringer og inno­
vasjon. Så kunne man heller skattlagt
eierne på de inntektene man tar ut. I
et bedriftsøkonomisk perspektiv kunne
det vært en interessant tanke, sier
Thor Leegaard.
29
KPMG IFRS UPDATE
Oppdateringen du har behov for!
KPMGs ledende IFRS-eksperter fra Norge og fra vår globale fagavdeling i London sørger
for at du blir fullt oppdatert på nyheter og endringer i IFRS, bl.a. leasing, finansielle
instrumenter, fair value measurement og mye mer. Flere av forelesningene holdes
parallelt, slik at du kan velge de temaene som er viktige for deg. Våre beste folk står
til disposisjon for å oppdatere deg på de aller siste endringer innen IFRS.
REDAKSJONEN
Are Jansrud
Partner, Leder Financial Services
tlf: 4063 9512 | e-post: [email protected]
IFRS UPDATE AVHOLDES:
Torsdag 19. november 2015 | Colosseum kino, Oslo | 08:30–16:15
Lars Inge Pettersen
Partner, KPMG Audit
tlf: 4063 9466 | e-post: [email protected]
KONFERANSEAVGIFT:
Ved påmelding senest 1. april 2015
Deretter NOK 2 000
NOK 3 000
Geir Moen
Partner, KPMG Audit
tlf: 4063 9213 | e-post: [email protected]
For mer informasjon og påmelding: kpmg.no
Nils Harald Børve
Senior Manager Advisory
tlf: 4063 9702 | e-post: [email protected]
Oddgeir Kjørsvik
Partner, KPMG Law Advokatfirma AS
tlf: 4063 9157 | e-post: [email protected]
Brian O’Donovan,
Partner KPMG UK
Julie Santoro,
Partner KPMG UK
KOMMENDE KURS:
28.05 IFRS Update Delårsrapportering
28.08 Share-based payment (IFRS 2)
16.09 Pensjoner
23.09 Sikringsbokføring
24.09 Virksomhetssammensluttning IFRS 3
07.10 IAS 39 Finansielle instrumenter
Svein Arthur Lyngroth
Partner Audit
tlf: 4063 9053 | e-post: [email protected]
Sverre Einersen
Partner Audit
tlf: 4063 9833 | e-post: [email protected]
Thor Leegaard
Advokat / Partner
tlf.: 4063 9183 | e-post: [email protected]
FINANSNYTT
utgis av KPMG AS
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telefon: 04063
kpmg.no
Redaktør: [email protected]
Kontakt abonnement:
[email protected]
Opplag: 1500
Layout og produksjon:
KPMG Markedsavdeling
Artikkelforfatterene er ansatt i KPMG,
med mindre annet er opplyst.
Signerte artikler representerer
forfatteren(e)s egne synspunkter, og
samsvarer ikke nødvendigvis med
KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet
må ikke oppfattes som uttømmende,
og dekker ikke enhver konkret situasjon.
Det anbefales å innhente råd tilpasset
den aktuelle situasjon.
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any
particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no
guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in
the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough exami­
nation of the particular situation.
© 2015 KPMG AS, a Norwegian limited liability
company and a member firm of the KPMG network
of independent memeber firms affiliated with KPMG
International Cooperative (“KPMG International”),
a swiss entity. All rights reserved.