fag
KRONIKK
Ødelegger Crossfit skuldrene våre?
Mona T. Hetleflåt, fysioterapeutstudent.
[email protected].
Denne fagkronikken ble først publisert
på www.fysioterapeuten.no som blogginnlegg på vegne av FYSIO, en interesseorganisasjon for fysioterapeutstudenter.
Fagkronikker vurderes av fagredaktør.
Ingen interessekonflikter oppgitt.
Crossfit er et ord man hører mye
om dagen. Det er en treningsform
som er utfordrende, spennende og
får deg i bedre form. Man hører mye
positivt om den populære treningstrenden, men den møtes også av en
del kritikk.
Forsker Einar Wangen sammenligner Crossfit med «å hoppe ut fra første eller andre
etasje mange nok ganger», man blir sannsynligvis skadet etter hvert (1). Det finnes få
forskningsartikler om sammenhengen mellom Crossfit og skadeforekomst. Ifølge en
studie «The nature and prevalence of injury
during CrossFit training» dominerer forekomsten av blant annet skulderskade (2).
Egen religion
Crossfit er en treningstrend som mer eller mindre har eksplodert i Norge de siste
årene. I noen tilfeller er Crossfit blitt omtalt
som «en egen religion». Crossfit er rettere
sagt en treningsform hvor det vektlegges
varierte funksjonelle bevegelser som utføres med høy intensitet. Utholdenhet, styrke,
smidighet, hurtighet, eksplosivitet, koordinasjon, balanse og presisjon er beskrivende
ord for denne populære treningstrenden.
Man kommer ikke utenom at øvelsene som
gjøres er svært belastende, særlig på skuldre.
En treningsøkt kalles en «WOD», noe
som betyr «Workout Of the Day». I en
24
FYSIOTERAPEUTEN 5/15
WOD møter man ofte på øvelser som olympiske løft. Olympiske løft består av rykk
(Snatch) og vending kombinert med overstøt (Clean&Jerk). Dette er teknisk krevende øvelser, og ved feil utførelse med mye
vekt kan øvelsene være svært ugunstige for
skuldrene våre. I en WOD er det også en del
kroppsvektbærende øvelser, som Pull-Ups,
Toes to Bar og Handstand-pushups.
«Kipping» – en stor påkjenning
I Crossfit skiller man mellom to varianter for
utførelse av de sistnevnte øvelsene, nemlig
«Strikt» og «Kipping». Den førstnevnte baserer seg på ren muskelkraft, man rekrutterer
motoriske enheter i tur til man oppnår den
nødvendige kraften som skal til for å utføre
øvelsen. «Kipping» kan også beskrives som
bruk av muskelkraft kombinert med bruk av
eksplosivitet. The Crossfit Journal Articles
(2006), beskriver gjennomførelsen slik:
«Kipping comes in a myriad of styles, and
each athlete has a signature kip, but in its
most elegant form the kip is a transference
of movement first generated in the horizontal plane, where it comes cheap and easy, to
the vertical plane, where momentum and a
perfectly timed pull from the back launch
the athlete forcefully upward.» (3)
Både de olympiske løftene og øvelsene
som utføres ved hjelp av «kipping» er en stor
påkjenning, både for den trente og utrente
skulder. Det er kanskje ikke så rart når man
tenker på at skulderleddet er det mest bevegelige leddet i kroppen. Den store bevegeligheten skyldes at den grunne leddskålen
kun dekker ca.1/3 av leddhodet, i tillegg til
at leddkapselen er svært romslig. For å beskrive hvor romslig denne leddkapselen er
kan man tenke seg, at dersom vi eliminerer
musklene ville leddhodet glidd ut av leddskålen (4, s. 375).
For å kunne se for seg dette skal jeg gi en
liten innføring av skulderleddets anatomi.
Skulderleddet er forbindelsen mellom scapula og humerus. Når jeg nevner leddhodet
menes caput humeri, som er hodet til overarmsbenet. Leddskålen dannes av scapula,
Cavitas glenoidalis. Ved bevegelse av armen
vil rotatorcuffmuskulaturen bidra til å stabilisere Caput humeri i leddskålen. Musklene
med lengre momentarm som går fra brystkassen (thorax) til humerus og/eller scapula,
i tillegg til de som går fra scapula til humerus, bidrar til større kraft og økt bevegelsutslag i skulderleddet. I tillegg kan man nevne
overarmsmuskulaturen som består av M.
Biceps brachii, M. Coracobrachialis og M.
Triceps brachii, som også er med på å kontrollere bevegelsen i leddet. Skulderleddet er
et svært komplekst ledd (5). Det er grunnen
til at det er utsatt for skade.
Too much, too soon, too often
Dette fører oss tilbake til spørsmålet: Ødelegger Crossfit skuldrene våre? Vi kan konkludere med at Crossfit er belastende for
skuldrene, men om selve treningsformen
er årsaken til en økning av skulderskader
er noe mer vagt. Einar Svindland (Naprapat
og Crossfit level II Instruktør) kommer med
et godt poeng i sin bloggpost: «Too much,
too soon, too often!» (6). Det er både treneren og man selv som har ansvaret for å
skalere/tilpasse øvelsene til det nivået man
befinner seg på. Crossfit er basert på gruppetrening og på en WOD er det gjerne 12
eller flere personer som skal gjøre samme
økten. Treneren har ansvaret for å se hvert
enkelt individ i gruppen og hvert enkelt individ har ansvaret for å kjenne sin kropp.
Slik som Toralf Thomassen (Crossfit Level
I Instruktør, kiropraktor og fysioterapeut)
nevner i artikkelen «Er Crossfit farlig?»; skader skjer i alle idretter dersom man presser
kroppen hardt nok (7). Crossfit er opptatt av
at man skal forebygge skader ved å fokusere
på teknikk og bevegelighet. Det er samtidig
et stort press på at man hele tiden skal bli
bedre. Man føler nesten at det blir et nederlag å skalere og det resulterer i at man mister
lysten til å gjøre økten.