En fortelling om korrupsjon Næringsliv
Næringsliv VAR INHABIL I USBEKISTAN-DEAL: Den tøffe forretningsmannen Mikhail Fridman, VimpelComs største eier gjennom LetterOne, var allerede på eiersiden i et bitte lite mobilselskap i Usbekistan da VimpelCom kjøpte seg inn i 2006. Dermed var den russiske oligarken satt på gangen i styrebehandlingen. foto: ntb scanpix Det har ikke lykkes Kapital å få noen kommentarer fra styreleder Svein Aaser om hvorvidt han hadde informasjon om gigantboten. Uro i Telia-styret i parallell sak Amerikanske myndigheter mener VimpelCom, hvor Telenor eier 33 prosent av aksjene og har nærmere 43 prosent av stemmene, svenske TeliaSonera, samt russiske Mobile TeleSystems (MTS) pløyde “hundrevis av millioner dollar” til stråselskaper som den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova kontrollerte, for å få innpass i det usbekiske mobilmarkedet – uten at stråselskapene hadde noen formell myndighet til å tildele telelisenser, ifølge Wall Street Journal. Departement of Justice og SEC har så langt frosset bankkonti og beslaglagt andre eiendeler relatert til etterforskningen av de tre selskapene til en verdi av rundt én milliard dollar i Sverige, Sveits, Belgia, Luxembourg og Irland. Den glamorøse presidentdatteren Karimova har for øvrig i rundt et år vært sporløst forsvunnet i det som regnes som et av verdens mest brutale diktaturer. Styret som overtok i svenske TeliaSonera i 2013, etter at Usbekistanskandalen kulminerte i svenske medier og førte til at store deler av ledelsen og 52 Kapital 18/2015 styret trakk seg under dramatiske omstendigheter, frykter at amerikanske myndigheter vil utvide etterforskningen til selskapets investeringer i blant annet Aserbajdsjan og Kasakhstan. Det skriver Svenska Dagbladet med henvisning til kilder. Styret er nervøst for at kravet derfor kan vokse fra beløpet på boten som nå diskuteres for TeliaSonera, VimpelCom og MTS på opp mot én milliard dollar til hver, rapporterte avisen i en av flere artikler de siste ukene som har ledet opp til en ny bok om TeliaSonera. De nye opplysningene om sakens finansielle dimensjoner sto på trykk samme dag som Telenor varslet sin strategiendring. Saken var vinklet på TeliaSonera og ble ikke plukket opp i norske medier. – Vi vil ikke spekulere og kan ikke kommentere pågående etterforskning, sa en talsperson for TeliaSonera til Svenska Dagbladet. Short-selgeren Carson Block gikk ti dager senere ut i et åpent brev til TeliaSonera-styret med kraftig kritikk av det nye styret. Block, som er grunnlegger av det San Fransisco-baserte analyseselskapet Muddy Waters Research, hevder TeliaSonera sannsynligvis har satt rekord i bestikkelser utbetalt av et vestlig selskap. Block legger ikke skjul på at han tjener på kursfall i TeliaSonera gjennom short-posisjonene til Muddy Waters. TeliaSonera gikk senere samme dag ut mot Blocks konklusjoner. “TeliaSonera har til dags dato ikke mottatt noe krav fra amerikanske myndigheter,” heter det i en pressemelding. Heller ikke VimpelCom er særlig interessert i å kommentere gigantboten. – Vi har ingen ytterligere kommentarer utover det vi har offentliggjort, svarer talsmann Neil Moorhouse i VimpelCom på spørsmål fra Kapital om forliksforhandlingene. VimpelCom har så langt ikke gjort tapsavsetning i regnskapet som følge av anklagene. Department of Justice avviser å kommentere om det i det hele tatt pågår etterforskning. Justisdepartementet har som policy ikke å uttale seg før saker eventuelt havner i retten. En fortelling om korrupsjon TeliaSonera annonserte i midten av september at selskapet vil kvitte seg med virksomheten i Eurasia, fra Moldova til Nepal. Meldingen fra Johan Dennelind, som overtok som konsernsjef da den forrige toppsjefen i det svenske telekomselskapet måtte trekke seg på grunn av korrupsjonsskandalen i 2013, ble sluppet samtidig
© Copyright 2024