Næringsliv
VAR INHABIL I USBEKISTAN-DEAL: Den tøffe forretningsmannen Mikhail Fridman, VimpelComs største eier gjennom LetterOne, var allerede på eiersiden i et bitte lite mobilselskap i Usbekistan da VimpelCom kjøpte seg inn i 2006. Dermed var den russiske oligarken satt på gangen i styrebehandlingen.
foto: ntb scanpix
Det har ikke lykkes Kapital å få noen
kommentarer fra styreleder Svein
Aaser om hvorvidt han hadde informasjon om gigantboten.
Uro i Telia-styret i parallell sak
Amerikanske myndigheter mener
VimpelCom, hvor Telenor eier 33 prosent av aksjene og har nærmere 43
prosent av stemmene, svenske TeliaSonera, samt russiske Mobile TeleSystems (MTS) pløyde “hundrevis av
millioner dollar” til stråselskaper som
den usbekiske presidentdatteren
Gulnara Karimova kontrollerte, for å
få innpass i det usbekiske mobilmarkedet – uten at stråselskapene hadde
noen formell myndighet til å tildele
telelisenser, ifølge Wall Street Journal.
Departement of Justice og SEC har
så langt frosset bankkonti og beslaglagt andre eiendeler relatert til etterforskningen av de tre selskapene til en
verdi av rundt én milliard dollar i Sverige, Sveits, Belgia, Luxembourg og
Irland. Den glamorøse presidentdatteren Karimova har for øvrig i rundt et
år vært sporløst forsvunnet i det som
regnes som et av verdens mest brutale
diktaturer.
Styret som overtok i svenske TeliaSonera i 2013, etter at Usbekistanskandalen kulminerte i svenske medier
og førte til at store deler av ledelsen og
52
Kapital 18/2015
styret trakk seg under dramatiske
omstendigheter, frykter at amerikanske myndigheter vil utvide etterforskningen til selskapets investeringer i
blant annet Aserbajdsjan og Kasakhstan. Det skriver Svenska Dagbladet
med henvisning til kilder.
Styret er nervøst for at kravet derfor
kan vokse fra beløpet på boten som nå
diskuteres for TeliaSonera, VimpelCom og MTS på opp mot én milliard
dollar til hver, rapporterte avisen i en
av flere artikler de siste ukene som har
ledet opp til en ny bok om TeliaSonera.
De nye opplysningene om sakens
finansielle dimensjoner sto på trykk
samme dag som Telenor varslet sin
strategiendring. Saken var vinklet på
TeliaSonera og ble ikke plukket opp i
norske medier.
– Vi vil ikke spekulere og kan ikke
kommentere pågående etterforskning,
sa en talsperson for TeliaSonera til
Svenska Dagbladet.
Short-selgeren Carson Block gikk ti
dager senere ut i et åpent brev til
TeliaSonera-styret med kraftig kritikk
av det nye styret. Block, som er grunnlegger av det San Fransisco-baserte
analyseselskapet Muddy Waters Research, hevder TeliaSonera sannsynligvis
har satt rekord i bestikkelser utbetalt
av et vestlig selskap. Block legger ikke
skjul på at han tjener på kursfall i
TeliaSonera gjennom short-posisjonene til Muddy Waters. TeliaSonera
gikk senere samme dag ut mot Blocks
konklusjoner.
“TeliaSonera har til dags dato ikke
mottatt noe krav fra amerikanske
myndigheter,” heter det i en pressemelding.
Heller ikke VimpelCom er særlig
interessert i å kommentere gigantboten.
– Vi har ingen ytterligere kommentarer utover det vi har offentliggjort,
svarer talsmann Neil Moorhouse i VimpelCom på spørsmål fra Kapital om
forliksforhandlingene. VimpelCom har
så langt ikke gjort tapsavsetning i
regnskapet som følge av anklagene.
Department of Justice avviser å
kommentere om det i det hele tatt
pågår etterforskning. Justisdepartementet har som policy ikke å uttale seg
før saker eventuelt havner i retten.
En fortelling om korrupsjon
TeliaSonera annonserte i midten av
september at selskapet vil kvitte seg
med virksomheten i Eurasia, fra Moldova til Nepal. Meldingen fra Johan
Dennelind, som overtok som konsernsjef da den forrige toppsjefen i det
svenske telekomselskapet måtte
trekke seg på grunn av korrupsjonsskandalen i 2013, ble sluppet samtidig