Maten er ikke gitt før den er spist
Sluttrapport i prosjektet: Maten er ikke gitt før den er spist InnoMed tilskudd 5.11.13 Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Tilleggstilskudd 2.12.13 fra Helsedirektoratet 13/8576 28. april 2015 ………………………………………………. ……………………………………………… Prosjekttittel: Maten er ikke gitt før den er spist Behovsområde: Mat og måltid til eldre Prosjekteier i HS: Time Kommune Prosjektansvarlig i HS: Anlaug R. Mesfin, kommunalsjef omsorg Prosjektleder i InnoMed: Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Prosjektansvarlig i InnoMed: Prekubator TTO Utarbeidet av: Helge Bergslien, Måltidets Hus AS Velg dato: 28. april 2015 ……………………………………………… Vi er glad og takknemlig for alt vi har fått være med på, for alle som har heiet oss fram og gitt oss drahjelp til å få dette til. Kommunalsjef Omsorg, Time kommune Anlaug Mesfin 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ................................................................................................................. 5 2 Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................. 6 2.1 Fysiologiske forhold ................................................................................................ 6 2.2 Bakgrunn i samarbeidsprosjekter ............................................................................ 7 2.2.1 Prosjekt «Mat og Måltid til aktive eldre». .......................................................... 7 2.2.2 Prosjekt «Næringsrik mat til personer med svelgvansker». ............................. 8 3 Målsetting med prosjektet «Maten er ikke gitt før den er spist» ..................................... 9 4 Organiseringen av prosjektet ......................................................................................... 9 5 Resultatet fra prosjektet ............................................................................................... 10 5.1 Forankring av prosjektet........................................................................................ 10 5.1.1 Forankring i helsesektor ................................................................................. 10 5.1.2 Forankring hos partner/industri ...................................................................... 11 5.1.3 Forankring hos FoU institusjoner ................................................................... 11 5.1.4 Forankring hos organisasjoner ....................................................................... 12 5.2 Behovskartlegging ................................................................................................ 12 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning ................................................. 13 5.3.1 Prosjekter med finansiering:........................................................................... 14 5.3.2 Prosjekter i søknadsfasen; ............................................................................. 15 5.3.3 Prosjekter i tidlig utredningsfase. ................................................................... 15 5.4 Det offentlige måltid i et fremtidsperspektiv ........................................................... 15 5.5 Bearbeiding av informasjon................................................................................... 17 5.6 Finne bedrifter for videreføring .............................................................................. 18 5.7 Konseptutvikling av ny løsning .............................................................................. 18 5.8 Markedsvurdering av ny løsning ........................................................................... 19 5.9 Bistand i etablering av hovedprosjek ..................................................................... 19 6 Konklusjon ................................................................................................................... 19 7 VEDLEGG ................................................................................................................... 20 7.1.1 Vedlegg 1; ..................................................................................................... 20 7.1.2 Vedlegg 2 ...................................................................................................... 22 100 sykehusansatte får inspirasjon i Måltidets Hus/ Omdømmme NCE Culinology - Måltidets Hus ..................................................................................................................................... 22 3 4 1 Sammendrag «Maten er ikke gitt før den er spist» tar utgangspunkt to forhold. 1. Feil- og underernæring hos eldre representerer en stor internasjonal utfordring i forhold til helse og omsorgstilbud til en aldrende befolkning. 2. Endringer i matlyst som følge av endringer i livssituasjon representerer kanskje den største utfordringen i forhold til feil- og underernæringsproblematikken. Prosjektet bygger på opparbeidet erfaring og kunnskap fra tidligere prosjektsamarbeid om temaet mat til eldre. Fysiologiske endringer som følge av aldring og sosiale endringer som følge av endringer i familiesituasjon og jobbsituasjon påvirker hvilken betydning mat og måltid har for å kunne opprettholde god helse i høy alder. Prosjektets hovedfokus har vært å bygge opp en kompetanseplattform for å identifisere de kommende utfordringene sammen med skisser til løsninger for en aldrende befolkning. For å fungere som en kompetanseplattform knyttet til mat og måltid for eldre personer har en vært avhengig av å koble ulike profesjoner og fagområder. Fagområder som omfatter så vel den helsefaglige siden som den matfaglige siden er sentrale. Samtidig har det vært viktig å koble inn kunnskap innen måltidskunnskap samt service. Dette for å forstå hva som bidrar til en øket matlyst og appetitt. I for stor grad opplever en at næringsriktig mat tilbys uten at personene klarer å spise opp. Årsakene til dette kan være mange, og det er derfor viktig å benytte kunnskap som bidrar til en god måltidsopplevelse. Dersom personer i større grad skal kunne bo i eget hjem, må en utvikle en tjeneste som gir denne muligheten. Det har derfor vært naturlig å koble kunnskap innen velferdsteknologi tett til kompetanseplattformen. I et forebyggende perspektiv har det også vært svært sentralt å koble inn arenaer hvor mennesker møtes. I et samarbeid med Skipper Worse (Nasjonalforeningen for folkehelsen) har en etablert en kontaktflate mot et «eldresenter» som besøkes av over 1000 personer i alderen 60+ ukentlig. Kompetanseplattformen skal kunne benyttes både i nåtid og i en fremtid. I nåtid er det svært sentralt å ha en god forankring til sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er etablert gjennom den kommunale koblingen til Time kommune samt til Sandnes Matservice som leverer mat til sykehjemsektoren i Sandnes. I et fremtidig perspektiv er representanter fra næringsmiddelindustrien sterkt representert i kompetansesamarbeidet. Industriell forankring bidrar til at resultater fra samarbeidet vil kunne materialisere seg i nye fremtidige produkter og tjenester. Det er identifisert flere utfordringer som er tatt videre til prosjektstadiet. Enkelte av utfordringene er tatt fatt i via felles prosjekter, mens andre er på utredningsstadiet. Kompetanseplattformen har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og erfaringer deles gjennom kurs, seminar og artikler i så vel fagtidsskrift som i vitenskapelige publiseringer. 5 2 Bakgrunn for prosjektet I St.meld. nr. 25 (2005-2006), kap. 10.2 om mat og måltider, fremheves det at Regjeringen ønsker å vektlegge valgfrihet i forhold til mat og drikke, og at brukere i det kommunale omsorgssystemet skal få være delaktige i både planlegging av måltider og i forhold til å kunne velge måltider fra en meny. Kosthold er av avgjørende betydning for helse og trivsel, og et godt måltid kan for mange være dagens høydepunkt. Å kunne tilby brukerne valgmuligheter av god og næringsrik mat, mulighet for å innta måltider sammen med andre i et sosialt fellesskap vil kunne redusere opplevelse av ensomhet og mistrivsel og med det bidra til å forebygge eller begrense forekomst av under- eller feilernæring. Måltidets hus AS har i samarbeid med NCE Culinology og en rekke partnere i flere år hatt et fokus på gruppen eldre som konsument. Utfordringer er avdekket gjennom ulike prosjekter. Et fokus på aktive eldre som bor hjemme viser hvilke endringer som skjer i mat og måltidets rolle som sosial arena og som omsorgsfaktor i livsfaser fra yrkesaktiv til pensjonist. Av mer teknologisk art er det gjennomført prosjekt for å avdekke de utfordringer mennesker med tygge og svelgevansker har i forhold til dagens mattilbud. Prosjekterfaringer tilsier at en må ha et tverrfaglig fokus på de utfordringer og behov som melder seg for å unngå feil- og underernæring hos en aldrende befolkning. På denne bakgrunnen er kompetanseplattformen «Maten er ikke gitt før den er spist» etablert som et resultat av prosjektstøtte fra InnoMed. Kompetanseplattformen identifiserer utfordringer, setter sammen relevant kompetanse for delprosjekter rettet inn mot den spesifikke utfordring. 2.1 Fysiologiske forhold Biologisk sett er menneskets fysiologiske kapasitet optimalisert i forhold til å kunne formere seg. Gjennom oppvekst og i overgang fra barn til voksen utvikles kroppens fysiologi for å kunne ivareta denne funksjonen optimalt. Fra 40 – 50 års alderen vil den fysiologiske kapasiteten avta. Det antas at så vel biologiske aldringsprosesser som den eksponering et menneske har vært utsatt for gjennom livet bidrar til denne reduksjonen. Figur 1, viser endringer i Fysiologisk kapasitet (http://web.squ.edu.om/med-Lib/MED_CD/E_CDs/anesthesia/site/content/figures/4061F01.gif) Som det fremgår av figur 1 redusert den fysiologiske kapasiteten på ulik måte. Etter all sannsynlighet er det mange forhold som vil påvirke denne utviklingen. Det er også tiltak 6 som enkeltpersoner kan iverksette for å påvirke egen fysiologisk kapasitet. Fysisk aktivitet vil uten tvil påvirke den fysiologiske kapasiteten. En konsekvens av redusert fysiologisk kapasitet kan være øket behov for hjelp til å kunne klare daglige gjøremål i høy alder. Når en blir avhengig av hjelp opplever mange dette som redusert livskvalitet. 2.2 Bakgrunn i samarbeidsprosjekter 2.2.1 Prosjekt «Mat og Måltid til aktive eldre». NCE Culinology deltok i prosjektet “Mat og måltid til aktive eldre” som ble gjennomført ved Nofima og rapportert 2013. Prosjektet fokuserer spisevaner hos aktive hjemmeboende eldre. Prosjektet peker på normale hendelser i livet som påvirker vårt spisemønster. Den ene hendelsen oppstår i 40 – 50 års alder hvor barna flytter ut fra hjemmet. I en slik situasjon faller noe av grunnlaget for å opprettholde måltidet som et samlingspunkt for familien vekk. Dersom en anser måltidsituasjonen for å være et samlingspunkt som ivaretar så vel mattilførsel som en sosial arena, opplever flere at den sosiale dimensjonen faller vekk når barn flytter. Dette vil igjen påvirke matlyst og matglede i negativ retning. Figur 2 viser utviklingen og sammenhengen i prosjekt knyttet til problemstillingen om mat til eldre. Delprosjekt Mat og Måltid til aktive eldre KMB støttet av NFR 2010 Næringsrik mat til eldre med svelgvansker Maten er ikke gitt før den er spist Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Forprosjekt støttet av InnoMed Kvalifiserings støtte fa RFFVest 2013 Delprosjekt 2015 Flere mennesker opplever tilsvarende når en avslutter sin yrkeskarriere og blir pensjonist. Spisesituasjonen i jobbsammenheng fungerte som en sosial arena. Ved overgang til pensjonisttilværelse fjernes denne. Dette vil igjen kunne påvirke spisemønster og matlyst. Nettopp ovennevnte forhold kan sammen med fysiologiske endringer være årsaker til en økende mengde personer med dårlig ernæringsstatus i høy alder. Endringene i matlyst kan føre til at en spiser mindre og sjeldnere. Endringer i tygge og svelgfysiologi kan også bidra til nedsatt matlyst og inntak av mat, eller til valg av ensidig kost som er enkel å bearbeide i munn og svelg. 7 Dårlig ernæringsstatus vil påvirke den fysiologiske kapasiteten i negativ retning og vil samtidig reduserer restitusjonsevne etter sykdom og sykdomsbehandling. Dette gir en negativ ringvirkning og vil kunne redusere livskvalitet samtidig som behovet for hjelp øker. Forebygging av underernæring og tidlig næringsintervensjon gir langt bedre prognoser enn å forsøke å reversere en langvarig nedsatt ernæringsstatus. Dette innebærer ikke minst økt trivsel og velvære for pasientene, færre lidelser og er i tillegg god samfunnsøkonomi. Ernæringsbehandling lønner seg. 2.2.2 Prosjekt «Næringsrik mat til personer med svelgvansker». Problemstillingen knyttet til under og feilernæring hos en aldrende befolkning ble fokusert i et innledende samarbeidsprosjekt støttet av Regionalt Forskningsfond Vest. NCE Culinology i Måltidets Hus som prosjektansvarlig innså behovet for å knytte ulike kompetanser inn mot dette prosjektet. Kompetanse knyttet til fremstilling av attraktive mat og måltidsløsninger samt kompetanse knyttet til helse og pleie for eldre mennesker. Prosjektet ble konkretisert rundt problemstillingen mat og måltid til personer med svelgevansker (dysfagi). Valget ble gjort ut fra at dysfagi omfatter en stor gruppe eldre mennesker hvor en i dag ikke har et tilfredsstillende mattilbud. En ytterligere konsentrasjon av prosjektet var i retning av personer med en demens diagnose. Pasientgruppen er økende og ansees som en høyrisikogruppe når det gjelder underernæring. Kartlegging som innledningsvis ble gjennomført viser at underernæring blant eldre er et komplekst fagområde, og det fremdeles er store mangler knyttet til ernæringsarbeid både i institusjoner og i hjemmesykepleie. Det er vist at til tross for at maten har god kvalitet, så spiser pasientene mindre dersom de må spise alene. Det er anbefalt at pleiere spiser sammen med beboere for å få i gang en god samtale og styrke det sosiale samspillet. Helsepersonell får også oversikt over hva pasientene spiser, og dette er viktig i forhold til lovpålagte oppgaver som dokumentasjon og kartlegging. Matens utseende, konsistens, farge og lukt er avgjørende for å øke matlysten til personer med nedsatt appetitt. I tillegg er det avgjørende at næringstettheten er høy, og det anbefales flere små måltider fremfor færre store. Fingermat kan fungere godt for de som ikke klarer å bruke bestikk, eller motsetter seg å bli matet. Eldre foretrekker gjenkjennelig mat, som de forbinder med sitt eget kosthold. Kontekstuelle forhold rundt måltider må heller ikke undervurderes. Det koster lite å anrette maten pent på fat og pynte med litt blomster og servietter. TV, oppvaskmaskiner og andre støykilder må skrus av slik at ikke brukerne forstyrres og avledes fra måltidet. Resultater fra det innledende samarbeidsprosjektet ble presentert i en større tverrfaglig dialogkonferanse og workshop hvor en konkluderte med at fagområdet er utfordrende og at fagområdet må fokuseres i et tverrfaglig samarbeid. Dette samarbeidet må omfatte kompetanse innen helse, pleie, matteknologi, gastronomi, serviceledelse samt velferdsteknologi 8 3 Målsetting med prosjektet «Maten er ikke gitt før den er spist» Resultater fra samarbeidsprosjekter gjennomført i perioden 2010 - 2013 viser at det er et stort gap mellom individers mat og måltidsbehov og det tilbud som gis. Behovene varierer med individ, fysiologisk tilstand, helse, bosituasjon og hjelpebehov. I et tverrfaglig samarbeid skal gapet mellom behov knyttet til mat og måltid og dagens tilbud identifiseres og tiltak for optimalisering av spisesituasjonen og ernæringsstatus utarbeides. Hovedmålsettingen med forprosjektet «Maten er ikke gitt før den er spist» har vært å etablere en tverrfaglig kunnskapsplattform for mat og måltidsløsninger for eldre i og utenfor institusjon. Med utgangspunkt i denne plattformen har flere utfordringer blitt identifisert og tiltak i form av samarbeidsprosjekt skissert og iverksatt. Følgende tema har vært sentrale i arbeidet for konkretisering av videre prosjekter: Brukernes og pårørendes behov knyttet til mat og måltidet. Dette omfatter så vel de ernæringsmessige som sosiale behov. I tillegg omfatter dette behov for opplevelse av sensoriske dimensjoner som smak, lukt, tekstur etc. Utvikling av tverrfaglig kompetanse. Det er et klart behov for å styrke kompetansen som ligger mellom de profesjoner som er involvert i mat og måltidstilbudet. Dette omfatter pleiere, ernæringsfysiologer, medisiner og matfaglig kompetanse. Kompetansebehovet strekker seg fra videregående skole til Universitetsutdanning. Målrettet utvikling av mat og måltidsløsninger. Dette omfatter utvikling av tilpassede produkter/retter til brukere med ulike behov. Temaet omfatter verdikjeden fra råvare til ferdig produkt og inkluderer områder som logistikk, lagring, emballering, tilbereding og servering etc. 4 Organiseringen av prosjektet Prosjektet er organisert som en «kompetanseplattform» under parolen «Maten er ikke gitt før den er spist». Kompetanseplattformen har fungert som et åpent tverrfaglig samarbeid hvor en har inkludert ulike kompetanseområder i utviklingen av plattformen. En «kjernegruppe» med representasjon fra sentrale kompetanseområder har fungert som en prosjektgruppe. Time Kommune har hatt det overordnede ansvaret mens Prekubator har hatt en sentral administrativ prosjektlederrolle. Faglig sett er prosjektet ledet fra Måltidets Hus AS. En referansegruppe med representasjon fra offentlig sektor (kommuner, departement), organisasjoner (fagorganisasjoner), bedrifter og kunnskapsmiljø har deltatt i to større dialogkonferanser/workshops i forprosjektet. Prosjektet og dens tverrfaglige organisering er presentert i internasjonal sammenheng i Nederland våren 2014 (vedlegg 2). 9 Figur 3: Kompetanseplattformen «maten er ikke gitt». Samarbeidende offentlige sektorer, bedrifter organisasjoner og FoU miljø er synliggjort gjennom sine logoer. Prosjekteier: Time Kommune Prosjektgruppe Prosjektansvarlig i Time Kommune; Anlaug R. Mesfin Kontaktperson i HS: Anlaug R. Mesfin Prekubator TTO Time Kommune, SESAM (Regionalt senter for eldremedisinsk samhandling) Nofima AS UiS, Norsk Hotellhøgskole Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Skipper Worse (Nasjonalforeningen) Sandnes Matservice TINE FoU Fjordland AS Måltidets Hus AS Prosjektleder Prosjektleder InnoMed: Anne Cathrin Østebø Prosjektleder Måltidets Hus AS: Helge Bergslien 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet 5.1.1 Forankring i helsesektor Prosjektet har i utgangspunkt en sentral forankring i Time Kommune representert ved Kommunalsjef Omsorg som prosjekteier (vedlegg 1). Ved gjennomføring av delprosjekter i 10 kommunen har en engasjert pleie og helsesektoren i denne kommunen. Delprosjektet fokuserer nattfaste problematikken. Stavanger Universitetssjukehus har gjennomført en kartlegging av ernæringsarbeidet ved sjukehuset. Som avslutning av kartleggingen ble det gjennomført en større dialogkonferanse mellom ansatte i matforsyningen fra kjøkken til pasient ved sjukehuset og kompetansplattformen. Som resultat av konferansen er Universitetssjukehuset i Stavanger nå en del av kompetanseplattformen. Mat i forbindelse med akutt sykdom og sykehusinnleggelse er tema for et av satsingsområdene innen kompetanseplattformen. Sandnes Matservice leverer mat til sykehjem i Sandnes kommune og har vært sentral aktør i kompetanseplattformen. Kjøkkenet er sterkt involvert i et av delprosjektene som igangsettes som resultat av kompetanseplattformen. Her skal nye mat og måltidsløsninger prøves ut i sykehjem. I Stavanger kommune er kompetanseplattformen forankret i Levekårsavdelingen, hvor det nå planlegges en gjennomgang av mat og måltidstilbudet til sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. 5.1.2 Forankring hos partner/industri Industrielle partnere er essensielle for å kunne synliggjøre de muligheter som ligger i en kommersialisering basert på resultater fra prosjektet. I dette prosjektet er det i første rekke næringsmiddelbedrifter som har vært deltakende og hvor prosjektet har en god forankring. TINE er en bedrift basert på melk som råvare, men som i en årrekke har fokusert måltidsløsninger. Som aktiv samarbeidspartner i dette prosjektet ser TINE på de muligheter som ligger i et økende marked som følge av fremtidige demografiske endringer. Fjordland AS har basert sin virksomhet blant annet på ferdigrettsegmentet. Så langt har fokus vært rettet mot store forbrukergrupper gjennom dagligvarehandelen. Med en kommende eldrebølge vil behovet for gode måltidsløsninger til eldresegmentet være en naturlig utviklingsvei for selskapet. Selskapet er involvert i flere delprosjekter. For å styrke sin aktivitet innen dette feltet har Fjordland kjøpt Matvarehuset AS i Bergen. Dette selskapet leverer i dag ferdige middagsløsninger til hjemmeboende eldre og sykehjem i Bergen. Matvarehuset er en aktiv partner i delprosjektet Komat (omtalt side 14). 5.1.3 Forankring hos FoU institusjoner Sentrale FoU organisasjoner i dette prosjektet representerer tre ulike kompetanseområder. Nofima As er landets fremste FoU miljø innen næringsmiddel og er i dette prosjektet kunnskapsleverandør innen fagområdet industriell fremstilling av mat og måltidsløsnigner. Universitetet i Stavanger, Norsk Hotellhøgskole besitter sentral kompetanse på serviceledelse som i dag benyttes i undervisning av leder for restaurant og storhusholdnigssektoren. Svært mye av denne kompetansen er vesentlig i utviklingen av gode måltidsituasjoner i institusjon og hjemme. Regionalt senter for eldremedisinsk samhandling (SESAM) besitter kunnskap om aldring og helsemessige endringer ved økende alder. Senteret har blant annet et fokus rettet mot ernæring, mat og tjenesteløsninger knyttet til måltidssituasjonen. I dette prosjektet representere SESAM helse og pleiekompetansen. 11 5.1.4 Forankring hos organisasjoner Kost og ernæringsforbundet er en yrkesorganisasjon for den som jobber med ernæringsbasert matlaging. I praksis omfatter dette institusjonskokker og annet personell ved offentlige kjøkken, samt kjøkken for fremstilling av spesialdietter. Skipper Worse er et samlingsted for eldre mennesker. Senteret eies av Nasjonalforeningen for Folkehelsen og henvender seg til gruppen 60+ i alder. Over 1000 mennesker deltar ukentlig i de tilbud senteret tilbyr. Mat og måltidsløsninger i en forebyggende sammenheng er forankret i Skipper Worse i delprosjektet «Mat og måltid 60+». 5.2 Behovskartlegging Målgruppen for prosjektet er «de eldre», en stor og uensartet målgruppe. Det var tidlig klart at det var behov for å definere målgruppen samt å kunne dele målgruppen. Når en bruker begreper som «eldre» og «gammel» er det naturlig å støtte seg til WHO sine definisjoner basert på alder. WHO sine definisjoner: Eldre personer – fra 65 – 75 år (I Norge benytter en gjerne begrepet eldre om personer over 67 år knyttet til pensjonsalder). Gamle personer – fra 75 – 85 år Meget gamle personer – over 85 år I prosjektet har en benyttet en gruppering som ikke er basert på alder, men ut fra funksjonsnivå. Årsaken til dette er at funksjonsnivået ofte kan direkte relateres til hjelpebehov og kontakt med offentlig hjelpeapparat. I prosjektet har en også forsøkt å synliggjøre hvilken effekt et fokus på mat og måltid har for de ulike grupperinger. Figur 4, inndeling i grupper som er benyttet i prosjektet. Det forebyggende elementet som ligger i mat og måltidsfokuset skal bidra til å svare på utfordringene som oppstår i de livsfaser hvor måltidsvanene endres. I et samarbeid med blant annet Skipper Worse blir det i videreføringen av prosjektet skissert aktiviteter for å avdekke behovsnivået samt hvilke mulige tiltak som må gjennomføres for å øke 12 oppmerksomheten omkring mat og måltidet i en hjemmeboende situasjon. Viktige samarbeidsaktører vil her være bedrifter som tilbyr innsatsfaktorer til mat og måltidet. Forankringen i næringsmiddelbedriftene bidrar til et godt samarbeid, og prosjekter er under utredning for å kunne gjennomføre den nødvendige kartlegging samt utvikling av optimale løsninger for salg gjennom tradisjonelle omsetningsledd for mat. Det vil være en flytende overgang i funksjonsnivået «friske eldre» til «hjemmeboende eldre med hjelpebehov». Da funksjonsnivået vil endre seg gradvis vil de aller fleste i første omgang få den nødvendige hjelpen fra familie og nære venner. I en senere fase kan det være behov for hjelp fra det offentlige (eller private) hjelpetilbud. I en forebyggende sammenheng tenker en her at ernæringsstatus har stor betydning for å opprettholde et godt funksjonsnivå over lengre tid. Dette vil bidra til at en i større grad kan ivareta egenomsorg, noe som vil redusere behovet for hjelp samt bidra til øket livskvalitet. Også her vil den største delen av innsatsfaktorene til måltidet kjøpes inn fra tradisjonelle omsetningsledd. Det vil derfor være et utstrakt behov for kunnskap om hvordan en kan utvikle måltidsløsninger tilpasset målgruppen. Et samarbeid mellom industrielle matprodusenter og kommunenes helse- og omsorgs avdelinger bidrar til å avdekke denne kunnskap. Det er igangsatt et konkret prosjekt for å kunne utvikle samt tilby tilpassede løsninger for målgruppen. Prosjektet er delfinansiert gjennom Regionalt Forskningsfond Vest. Når en person flyttes fra egen bolig til institusjon (sykehjem) medfører dette også en endring i egen påvirkning av mat og måltidstilbudet. For mange oppleves dette som negativt og matlysten avtar. I dagens situasjon er ofte pleiebehovet stort for dem som flyttes til sykehjem. Et stort antall av beboerne har en demens diagnose. Disse forholdene gjør mat og måltidsituasjonen utfordrende så vel for personell som for beboerne. I Älmhult i Sverige har en tatt fatt i denne utfordringen og bygget opp spisestedet samt måltidstilbudet på en måte som tilfredsstiller ulike funksjonsnivå samtidig som det ivaretar personers matlyst. Det ble invitert til studietur til Älmhult og en gjennomgang av de løsninger som der ble praktisert. Som et resultat fra dette arbeidet er det etablert et samarbeid med Älmhult og de personer som har bidratt i tilretteleggingen ved kommunens sykehjem. God ernæringsstatus er essensiell for restitusjon etter sykdom og behandling. Eldre personer utgjør en stor gruppe innleggelser på sykehus. Flere innleggelser kan tilskrives redusert fysiologisk kapasitet og derav øket sannsynlighet for sykdom. Forekomsten av underernæring hos pasienter ved innleggelse varer fra 10 – 60% (Helsedirektoratet 2015) avhengig av hvilke grupper som er målt og hvilke grenseverdier som er satt. En studie ved medisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Oslo viser at ca 60% av pasientene over 70 år var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse. Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) avsluttet et kartleggingsprosjekt av ernæringsoppfølging av pasienter. Prosjektgruppen ved SUS har i samarbeid med kompetanseplattformen gjennomført en workshop med fokus på mat og måltidstilbud hos akutt syke. Flere punkter for oppfølging er identifisert. 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Kompetanseplattformens hovedmål har vært og er å identifisere gap mellom de definerte gruppers behov og det tilbud som finnes innen mat og måltidsområdet. Det har vært gjennomført flere samlinger hvor en ut fra ovennevnte inndeling i grupper har identifisert utfordringer, FoU problemstillinger og mulige løsninger. 13 Med utgangspunkt i FoU problemstillingenes kompetansebehov er det nedsatt tverrfaglige arbeidsgrupper for å utrede prosjektmuligheter, utvikle en prosjektplan samt søke finansiering gjennom virkemiddelapparatet. Det er så langt i regi av kompetanseplattformen identifisert 6 mulige delprosjekter som i ulik grad er bearbeidet til søknad om finansiering. Figur 5; Delprosjekter i Kompetanseplattformen «Maten er ikke gitt før den er spist» 5.3.1 Prosjekter med finansiering: Nattfasteprosjektet er finansiert via VRI Rogaland og er under gjennomføring. Time Kommune er prosjekteier og i prosjektet er Måltidets Hus, Norsk Hotellhøgskole ved UiS og UiS institutt for helsefag involvert. Erfaringer fra samarbeidet med Älmhult kommune i Serige har en iverksatt et prosjekt knyttet til nattfaste ved Time Kommune. Utfordringen ligger i at tiden fra siste måltid en dag til frokost neste dag for svært mange beboere overstiger 11 timer som er angitt som den øvre grensen i regelverket. I det konkrete prosjektet (som er finansiert via VRI i Rogaland) ble det gjennomført en inspirasjonskonferanse for alle ansatte ved kommunens sykehjem. Problemstillingen ble belyst samtidig som løsninger ble skissert. I dette tilfellet var løsningen å tilby beboerne en næringsrik, appetittlig og god «smoothies» laget på stedet dersom de våker i løpet av natten. Alle deltakerne på konferansen fikk lage egen «smoothies». Målsettingen var å forankre problemstilling og løsningen hos dem som til daglig er i kontakt med beboerne. I ettertid har en opplevd at tiltaket er iverksatt ved sykehjemmene og det rapporteres om bedre søvnkvalitet hos beboerne. 14 For å kunne dokumentere effekten av tiltakene gjennomfører en masterstudent innen helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger sin masteroppgave i samarbeid med prosjektet. I prosjektet gjennomføres en masteroppgave innen Helsefag. Prosjektet er i en utvidelsesfase hvor en ønsker å inkludere psykisk helsevern. Det vil også bli gjennomført opplæring av ernæringsansvarlige ute i enhetene. KOMAT er akronym for prosjektet «Konsistenstilpasset mat» som er etablert våren 2015. Prosjektet er finansiert via Regionalt Forskingsfond Vest og skal gå over 2 – 3 år. Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, Gastronomisk institutt, Fjordland, Matvarehuset AS, Måltidets Hus, SESAM, Sandnes Matservice og UiS Institutt for helsefag. Det vil være en masterstudent i Helsefag knyttet til prosjektet. 5.3.2 Prosjekter i søknadsfasen; Mat og Måltid 60+ skal gjennomføres i samarbeid med Skipper Worse og målgruppen er personer som følger senterets tilbud om fysisk trening. Prosjektet er i en fase hvor søknad utarbeides. Samarbeidsaktører i dette prosjektet er Skipper Worse, Fjordland, Måltidets Hus, Norsk Hotellhøgskole ved UiS, TINE og Nofima. Porselen for alle skal gjennomføres sammen med Figgjo AS. Utvikling av tilpasset porselen er et område som ikke har vært fokusert. I et samarbeid skal en se på hvordan dekor av porselen påvirker spiseatferden hos personer med en demens diagnose. Fra internasjonale studier er det dokumentert at farge og form har betydning for denne gruppens spiseatferd. Dersom denne kunnskapen kan overføres til serveringsenheter vil porselen i seg selv kunne være et virkemiddel for å sikre matinntak. Dette prosjektet planlegges i samarbeid mellom SESAM, Måltidets Hus, Sandnes Matservice, Norsk Hotellhøgskole ved UiS og Figgjo AS. 5.3.3 Prosjekter i tidlig utredningsfase. Mat og demens vil fokusere de behov som skal dekkes for å kunne gi tilfredsstillende mat og måltidstilbud til målgruppen. Det er her tanker omkring tilpasset mat som kan levers til hjemmeboende med demens diagnose. Produktene skal være tilpasset i form, konsistens og farge og skal kunne distribueres gjennom tradisjonelle dagligvarekjeder eller spesialutsalg. Prosjektet er under utredning og prosjektet vil bli koblet opp mot en PhD studie innen helsefag. Foreløpige samarbeidspartnere i prosjektet er Måltidets Hus, SESAM og Norsk Hotellhøgskole ved UiS. Akutt syke er et delprosjekt som omfatter personer innlagt på sykehus. Prosjektet er et resultat av samarbeidet med Stavanger Universitetssykehus(SUS) og er foreløpig på i en tidlig utredning. Sentrale aktører vil være SUS, Nofima, UiS, industripartnere samt andre FoU miljø. 5.4 Det offentlige måltid i et fremtidsperspektiv I oktober 2014 var det 5 256 451 innbyggere i Norge. Av disse var ca 600 000 over 67 år og derved definert i gruppen eldre, gamle eller meget gamle. Det var registrert ca 70 000 personer med en demens diagnose. Totalt i Norge er det ca 40 000 sykehjemsplasser. Mange mennesker venter på behandling ved norske sykehus og det er kø for å få plass på sykehjem. Dersom en antar fullt belegg på sykehjem og på landets sykehus kan en regne seg til at det årlig serveres rundt 300 millioner måltider på årsbasis. Tallet forutsetter et 15 tilbud om tre daglige måltider (frokost, middag og kvelds). Eventuelle andre måltider kommer i tillegg. Statistisk sentralbyrå viser i sin statistikk den forventede utviklingen av landets befolkning i ulike scenarier. Med utgangspunkt i et mellomalternativ fremskrives den demografiske utviklingen. På bakgrunn av de beregninger som da gjøres forventes aldergruppen som er over 67 år å øke til over 1 million mennesker i 2050 og til 1,6 millioner i 2100. Figur 6, Fremskrevet aldersfordeling Dersom en skal opprettholde dagens tilbud innen helse og omsorgssektoren betyr dette at antall sykehjemsplasser må økes dramatisk. For å kunne betjene disse må en økende andel ungdom velge utdanning innen pleie og omsorgsyrker. Dersom tilbudt også skal omfatte mat og måltid har Kost og ernæringsforbundet stipulert et behov på ny utdanning av 40.000 institusjonskokker innen 2050. Det vil være et behov for servering av rundt 1 milliard måltider årlig i Norge. Tallene i fremtidsscenariet tilsier at det må skje dramatiske endringer innen helse og omsorgssektoren. Det mest sannsynlige er at en ikke bygger ut sykehjemssektoren i takt med en økende andel eldre mennesker. Det betyr at en større andel personer må kunne bo i egen bolig lengre. For å kunne oppnå dette er det personlige funksjonsnivået av stor betydning. Å kunne opprettholde god fysiologisk kapasitet ved blant annet et godt og sunt kosthold vil være viktige. Ved siden av et godt funksjonsnivå vil en også være avhengig av at funksjonelle produkter og tjenester er tilgjengelige. 16 5.5 Bearbeiding av informasjon Informasjonsinnhenting i prosjektet bekrefter utfordringen om feil og underernæring hos eldre mennesker. Det er vanskelig å peke på årsaker til denne utviklingen, imidlertid vet en at forhold knyttet til matlyst endres som følge av endringer i livssituasjon og helsetilstand. Mye gjøres for å sikre et ernæringsriktig tilbud til gruppen, men dette har liten verdi dersom mat ikke spises. Og nettopp dette er kanskje hovedutfordringen. Hvordan kan en legge forholdene til rette for å opprettholde matlyst og appetitt? Dette spørsmålet er sentralt både på kort og lengre sikt. I det korte perspektivet vil et sterkt fokus på institusjoner være sentralt, mens en på lengre sikt må tenke forebygging og muligheter for å bygge opp et system for at det enkelte individ i større grad selv kan ta et ansvar for å sikre matlyst. Basert på eksisterende kunnskap er det forhold rundt måltidet som kan bidra til øket matlyst. Dette kan kategoriseres tre hovedkategorier: Den kulinariske dimensjonen De sosial rammer De fysiske rammer Den kulinariske dimensjonen handler om maten. Porsjonstørrelser, anretning, samt smak, konsistens og farge er alt faktorer som påvirker lysten til å spise det en får servert. Selv om det ofte hevdes at «lukt av mat» vil stimulere appetitt er dette ikke nødvendigvis tilfelle hos personer som er nedstemt eller syke. Av den grunn er ikke lukt nevnt i denne sammenheng. Den sosiale dimensjonen tar for seg hvem en spiser med. Matlyst omfatter også det selskap en spiser i. I enhver situasjon hvor en må forholde seg til et hjelpeapparat vil de personer som en kommer i kontakt med oppleves som «fremmede». Disse er ikke en del av ens etablerte sosiale omgang, dette kan utfordre den trygghetsfølelse en har, noe som igjen påvirker måltidsituasjonen. Fra restaurantlivet kjenner en betydningen av at gjesten føler seg velkommen og godt ivaretatt. Det legges derfor vel til rette for at gjesten skal føle seg velkommen. Hvordan kan en i spisesituasjonen legge forholdene til rette ved måltidet slik at personene føler seg velkommen og ivaretatt? 17 Figur 7, Matlyst og måltidsopplevelse avhenger av maten, de sosiale og fysiske rammer De fysiske omfatter luftkvalitet og andre rammene rundt måltidet borddekking, lys- og samt forhold knyttet til lyd fysiske forhold. De elementer som her er skissert er elementer som skal fokuseres i det videre arbeidet for å avdekke de behov knyttet til måltidsopplevelsen og matlysten. 5.6 Finne bedrifter for videreføring Flere bedrifter er allerede inkludert i prosjektet. Imidlertid vil en på bakgrunn av prosjektplaner som følge av behovskartleggingen bli tatt kontakt med bedrifter som besitter nødvendig kompetanse for å utvikle dette videre. Dette kan være alt fra produksjonsbedrifter til logistikkbedrifter og servicebedrifter. ARENA Velferdsteknologi (Norwegian Smart Care Cluster) ble opprettet som et klyngesamarbeid i Stavangerregionen i 2014. Velferdsteknologiske løsninger for å møte utfordringene knyttet til mat og måltid er et av de fokusområder dette klyngesamarbeidet har. Det er derfor opprettet et samarbeid med ARENA Velferdsteknologi for å identifisere samarbeidsprosjekter for å utvikle løsninger som bidrar til optimale løsninger for mat og måltid. Slike løsninger må fokuseres så vel ut fra de behov en hjemmeboende må ha samt fra de behov en har i institusjon. 5.7 Konseptutvikling av ny løsning Dette prosjektet vil måtte konkludere med flere nye konsepter knyttet til mat og måltidsituasjonen for målgruppen. Det er allerede skissert to åpenbare konseptretninger. Den ene tar utgangspunkt i produkter som inngår i måltidet. Her ser en for seg nye konsepter som ivaretar en bredde som gir øket valgfrihet for målgruppen i forhold til produkt og produktstørrelser. En naturlig del av del av et slikt konsept vil være å måtte se på logistikk- og nye former og rutiner for servering og bespisning Den andre hovedretningen er knyttet til en tverrfaglig utdanning basert på kunnskap om helse, mat og serviceledelse. Denne retningen vil omfatte utvikling av kurstilbud både på nivået videregående skole og på universitetsnivå. I tilknytning til kurs må det utvikles læremateriell. 18 5.8 Markedsvurdering av ny løsning Forbrukersegmentet eldre er allerede viet stor oppmerksomhet hos næringsmiddelprodusenter. Med en visshet om at gruppen «eldre» vil øke med årene ser denne industrien på denne gruppen som et svært interessant marked. Dette markedet ønsker en å posisjoneres seg mot uavhengig om produktkjøp skjer gjennom tradisjonelle supermarked (for hjemmeboende) eller gjennom institusjoner for personer som er i institusjon. For industrien vil en tilpassing av logistikk være av stor nødvendighet for å kunne sikre et bredt utvalg samt å kunne nå målgruppen ut fra ulike livsvilkår. Kravet til service og gode måltidsopplevelser forventes å være høyere hos morgendagens eldre. Dette vil igjen sette krav til et utvidet kunnskaps innen service og serviceledelse enn det som i dag er tilfelle. Dette vil resultere i at en ny profesjon i retning av «måltidsverter» i institusjon vil utvikle seg. Dette vil være personer med en tverrfaglig bakgrunn der så vel helsekunnskap som mat- og servicekunnskap er inkludert. Yrkesgruppen kan rekrutteres fra tradisjonelle matfaglige retninger på videregående skoler med påbygging innen serviceledelse. Det er også tenkelig at personer med helsefagbakgrunn fordyper seg i matkunnskap og service. Ved flere institusjoner internasjonalt benytter en seg av denne type kompetanse i forbindelse med måltider. Større sentrale produksjonskjøkken i Frankrike samarbeider med institusjoner der en benytter mat- og servicefaglig kompetanse i anretning og servering av mat og måltid. 5.9 Bistand i etablering av hovedprosjek Resultater fra forprosjektet vil kunne brukes som grunnlag for utarbeidelse av et eller flere hovedprosjekt i form av OFU prosjekt (Innovasjon Norge). InnoMed v/ Prekubator TTO vil bistå prosessen for å få etablert et hovedprosjekt i form av en OFU. Det er avholdt møter med Innovasjon Norge og anbefalingen er foreløpig å gå for et bedriftsnettverk før en går videre på enkeltprosjekt gjennom OFU ordningen. Hovedprosjekt er også under etablering gjennom Regionale forskningsfond samt at nye prosjekt er under utvikling internt i Time kommune og ved Sandnes Matservice. Det er mange mulige hovedprosjekter innenfor næringsrik mat til eldre. Via et forprosjekt støttet av Innomed vil prosjektets hovedsatsinger ytterligere bli bearbeidet, realitetsorientert og spisset mot konkrete prosjektplaner. Slike planer må inkludere så vel offentlige etater som industripartnere og FoU miljø. Mulige hovedprosjekter er: 1. Produkt-, tjeneste- og teknologiutvikling for å møte forbrukerens behov for tilpassede mat og måltids produkter. 2. Etablering av tverrfaglig utdanning (på universitetsnivå) basert på brukernes behov. 3. FOU prosjekter knyttet til en tverrfaglig kunnskapsplattform i skjæringspunktet mellom helsefag, matfag og servicefag. 6 Konklusjon «Eldrebølgen» representerer en stor utfordring for så vel enkeltindividet som for samfunnet. Feil- og underernæring hos grupperingen representerer en stor internasjonal utfordring. 19 Prosjektet «Maten er ikke gitt før den er spist» viser tydelig at et tverrfaglig samarbeid for å identifisere utfordringer og løsningsmuligheter er av stor viktighet. I for stor grad har fokus omkring mat og måltid til eldre vært fokusert omkring en nåtidssituasjon. Der diskusjonene er knytte til stedlige kjøkken kontra sentraliserte kjøkkenløsninger. Det har også i disse diskusjonene vært et sterkt fokus på profesjon og ansvarsfordeling mellom ulike faggrupper. Med utgangspunkt i den demografiske utviklingen må en gjøre regning med at en større andel eldre må kunne bo hjemme lengre. Et grunnlag for å kunne dette er å utvikle en større forståelse for maten og måltidets betydning for egen helse. Videre vil det være viktig å kunne tilby et tilpasset produktsortiment gjennom dagligvarehandelen. Prosjektet har vært omtalt i massemedia og i fagtidsskrift og har vært presentert på flere regionale og nasjonale konferanser, 7 VEDLEGG 7.1.1 Vedlegg 1; Aktiviteter gjennomført ved Time kommune som del av prosjektet: Kort fra aktivitet i Time kommune: Prosjektgruppe i Ernæring ertablert: Anlaug Mesfin – Kommunalsjef Omsorg Jorunn Djønne Salte – rådgiver stab kommunalsjef Ingeborg Havsø – tjenesteleder hjemmetjenesten Anlaug Øie – virksomhetsleder hjemmetjenesten Gry Kirsti Sirevåg – fagutvikler hjemmetjenesten Lene Juul Hansen – tjenesteleder institusjon Liv Torvik – fagutvikler institusjon Else Marit Undheim – hjelpepleier – Psykisk helse / rus Olaug Akselberg – fagutvikler miljøtjenesten Undervisning internt i institusjon til sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og assistenter Temadager med Innomed, Måltidets hus og Universitetet i Stavanger på Bryne Deltakelse på frokostseminar og workshop på Måltidets hus Innført systematisk screening og kartlegging Redusert nattfaste (invitert virksomhetsledere til å finne en registreringsmåte for hver enkelt beboer) Beriking av mat, kuttet lettprodukter Innført faste rutiner slik at alle får tilbud om hjemmelaget næringsdrikk, det føres sjekklister Prosedyre for forebygging og behandling av underernæring er utarbeidet 20 Under arbeid: Masterstudent skriver sin oppgave med utgangspunkt og data fra institusjon, beboere med langtidsopphold. Presentasjon av nattfaste-prosjektet, praktisk gjennomføring for Klepp; rådgiver og ernæringskontakter opprettelse av ernæringsansvarlige og ernæringsteam Implementering av e-læring Kompetanseplan for ernæringsansvarlige og for alle i Omsorg Samhandling med Klepp og Gjesdal for økt bevisstgjøring og kompetanseheving innen ernæring For øvrig Deltatt på seminar i regi av departement i Oslo Deltatt på og presentert for styringsgruppe og samarbeidspartnere Presentasjonen i Bergen på demenskonferansen 20 nov. (Hordaland fylkeskommune var arrangør) September - Smoothies ble servert Time kommunestyremøte November - to fagutviklere møte med to sykepleiere fra SUS for å fortelle om prosjektet og ernæringsarbeidet i kommunen september –på Klokkarhagen i Hå kommune og hadde undervisning om ernæring og prosjektet vårt. Oktober: Fagdag i ernæring i regi av Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Stavanger Kommune. Målgruppe er helsepersonell i hjemmetjenesten og sykehjem og foredrag for Lagård bo-og servicesenter, Egersund Høsten 2014. Time kommune satte igang hverdags - innovasjonsprosjekter i alle enheter. Psykisk helse og rusvern satte i gang sitt ernæringsprosjekt mot en brukergruppe som har fått lite oppmerksomhet når det gjelder ernæringsoppfølging 21 7.1.2 Vedlegg 2 Presentasjoner av prosjektet har bidratt til kunnskapsdeling Når Hva/ hvorfor Til hvem Hvor 26. mars Time kommune Antall: Referansegruppe Antall: Bryne Time kommune Antall: Generell – som svar på kronikk i Aftenbladet 5. april Bryne 3. september Temadag/ inspirasjonskurs Workshop. Presentasjon av funn og formulering av videre utfordringer Temadag/ inspirasjonskurs Kronikk i Stavanger Aftenblad: Friske Smooties til de eldre i Time Sette agenda/ omdømme NCE Culinology – Måltidets HUs 100 sykehusansatte får inspirasjon i Måltidets Hus/ Omdømmme NCE Culinology - Måltidets Hus Maten er ikke gitt før den er spist/ Omdømme NCE Culinology – Måltidets Hus Betre ernæring og mindre faste for pasientar i Time Omdømme Time kommune Møte - Presentasjon av kompetanseplattform Kortreferat møte med helsedirektoratet Informasjon Workshop okt/nov. Fjordland møte med professor Anne Moen, utviklet applikasjonen APPETITT Inspirasjonskurs 8. september Inspirasjonskurs 10.september 17. september Foredrag Mat og aldring Kompetanseplattformen 18. september Møte, Utviklingsprogrammet for mat og grønt reiseliv 27. mars 3. april 11.april 23. og 24. mai 11.juni 17. juni 19. juni Juni August Måltidets Hus Stavanger Aftenblad Avsender/ tilrettelegger Kompetanseplattform v/ Helge Bergslien Prosjektgruppe/ kompetanseplattform Kompetanseplattform/ Helge Bergslien Helge Bergslien Arna Smistad Ingveig Tveranger Generell Antall: 100 www.maaltidetshus.no/ facebook/ delinger Måltidets Hus Kari Birgitte M. Wiig Generell Maaltidetshus.no/ facebook/ delinger Måltidets Hus/ Kari Birgitte M. Wiig Ansatte og politikere i Time kommune www.time.kommune.no Time kommune/ Gry Kirsti Sirevaag InnoMed Oslo Referansegruppe Adresseliste Helge Bergslien Anlaug Mesfin Helge Bergslien/ Kari Birgitte M. Wiig Oslo Trine Cecilie Aardal,. Fjordland Hå kommune Hå kommune LOP, Landslaget for offentlige pensjonister Lions Arbeiderpartiets helsegruppe, Stortinget Elin Hjortland og Silje Marie Lesjø Sandnes Time kommune v/ Anlaug Øie Kompetanseplattform, Helge Bergslien Stavanger Måltidets Hus Helge Bergslien Anne Cathrin Østebø Måltidets Hus Kompetanseplattform v/ Arna Smistad/ Kari Birgitte M. Wiig 22 19. september Mat til aktive eldre Breakfast innovation 08.30 – 10.30 Foredrag Mat og aldring Ernæringsdag Industri Produsenter, leverandører mm Senior universitetet Helsepersonell Måltidets Hus Kristin Hetland Kari Birgitte M. Wiig Bryne Matindustrien Helsedirektoratet Fagtidskrift Referansegruppe Input – Nofima Tilrettelegger: Helge Bergslien Sykepleiere og leger Trondheim Helge. Anne Cathrin 20. november Foredrag Forankring Nattfaste til Haugesund, kommunisere kompetanseplattform. Kronikk – Innovasjonshøyde i produkter (fokus tekstur mm) Nasjonalt samhandlingsforum Demenskonferanse Helge Bergslien Christina Frøiland Anlaug Mesfin Helge Bergslien Sykepleiere og leger Hordaland Gry Kirsti H. Sirevåg/ Time kommune 25. november Fagdag ernæring 27. nov. WORKSHOP/ Seminar presentasjon av funn, forankring hovedprosjekt Ernæringsdag 25 September 16. oktober Oktober Oktober 20. november 3. desember 4. desember Nordisk toppmøte, Nordens offentlige måltider som velferdsløsning 1 års studenter sykepleie Referansegruppe Måltidets Hus Kommunene Nordisk Ministerråd Christina Frøiland m.fl Prosjektgruppe SuS/ kompetanseplattform Helge Bergslien/ Kai Viktor Hansen Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet www.innomed.no 23 24
© Copyright 2024