FREMTIDENS OPERASJONSROM
FAGSEMINAR
Røros, 23 januar 2015
PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET
Ketil Thorvik
Innovasjonsrådgiver SINTEF
HVEM ER INNOMED?
HVA GJØR INNOMED?
HVOR GÅR VI?
Ketil Thorvik
Innovasjonsrådgiver SINTEF
Eg vil leve livet heile livet
Nikka Myhren, 97 år fra Valldal
BÆREKRAFTIG HELSETJENESTE
•
I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse
– og omsorgsarbeid
•
Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha
behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir
helse – og sosialarbeider
•
….. og i 2035 må hver 3. elev velge helse- og
sosialfag utdanning
BÆREKRAFTIG HELSETJENESTE
HORIZON 2020:
Forskning og innovasjon på helseområdet er satt i sentrum
•
•
EU har pekt på helsesektoren som et av de viktigste områdene hvor det finnes ”grad challenges” som
må møtes gjennom økt innovasjon, forskning og internasjonalt samarbeid (*)
Helsesektoren har fått en betydelig plass i EUs 8 rammeprogram (fra 2014)
•
(*) Kilde: Europe 2020 Flagship Initiative, Innovation Union, EU-kommissionen, 2010
IKTPLUSS – INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR:
Følgende kriterier i prioritert rekkefølge er særlig viktige:
1.
2.
3.
4.
Innovasjonsgrad
Verdiskapingspotensial for partnerne, i offentlig sektor, for brukere og/eller andre målgrupper
Gjennomføringsevne
Forskningsgrad
Regionalt
Nasjonalt
Internasjonalt
InnoMed
TROMSØ
Nasjonalt kompetansenettverk for
behovsdrevet innovasjon i helse- og
omsorgssektoren
TRONDHEIM
BERGEN
OSLO
STAVANGER
InnoMed
• Eier:
• Styringsgruppe:
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet, RHFene,
Kommunesektoren, KS, NAV,
Forskningsrådet, Innovasjon
Norge
• Ledelse:
• Innovasjonsrådgivere:
SINTEF
Forsknings- og innovasjonsaktører: Norinnova, SINTEF,
Innovest, Prekubator,
Inven2
Prosjektdeltakere
• Samarbeidspartnere:
HelseOmsorg21
1. Økt brukermedvirkning
2. Helse og omsorg som næringspolitisk
satsingsområde
3. Kunnskapsløft for kommunene
4. Helsedata som nasjonalt fortrinn
5. Bedre klinisk behandling
6. Effektive og lærende tjenester
7. Møte de globale helseutfordringene
8. Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering
9. Utvikling av de menneskelige ressursene
10. Strategisk og kunnskapsbasert styring
Tiltakene innenfor de ti satsingene skal bidra til
HelseOmsorg21s visjon:
Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for
bedre folkehelse
Strategiprosessen er forankret i Topplederforumet,
ledet av Bjørn Inge Larsen, departementsråd i HOD
InnoMed – 4 bein å stå på
•
•
•
•
Innovasjonskultur
Møteplasser
Innovasjonsprosjekter
Kunnskapsutvikling og formidling
Fokus:
•
•
InnoMed skal stimulere til innovasjonsprosjekter både i kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten og i samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten
InnoMed skal stimulere både til tjenesteutvikling og produktutvikling
1
Hva er behovsdrevet
tjenesteinnovasjon?
“Behovsdrevet tjenesteinnovasjon handler om å kartlegge og forstå
brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke
kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og
organisasjonsformer.”
- www.innomed.no
Brukeren er den viktigste kilden til inspirasjon!
2
Hva er behovsdrevet
tjenesteinnovasjon?
Hvem er brukeren?
- Ulike brukere /
aktører har ulike
behov
- Viktig å forstå
kompleksiteten i
offentlig sektor
- Hva skal til for å
skape en robust
innovasjonsprosess?
Behovsdreven Innovasjonsprosess
Innsikt
Omdanne
Verdi
Gjennomgang av mulig løsning – med dagens system
3
10 kategorier for innovasjon
Teknologi for et bedre samfunn
4
VIDEREFØRING – HOVEDPROSJEKTER
•
•
•
•
OFU-kontrakter – Innovasjon Norge
FoU-prosjekter - Forskningsråd/Horizon2020/RHF/RFF
Anskaffelser Egendrevet utvikling / implementering -
RUS - Rehabilitering
"STINE"
•
•
•
•
•
•
Ikke sosialt nettverk
Ingen penger
Ingen bolig
Ingen jobb eller skole
Gjeld
Behov for et nytt
miljø
Hva gjør jeg?
Digital støttespiller – Verktøy til
sømløse tjenester i sårbare
overgangsfaser
Prosjekteier: St. Olavs Hospital, klinikk for rus
og avhengighetsmedisin og Trondheim
kommune v/ Stavne Arbeid og Kompetanse, KF
Behovsområde: Pasientstøtte og rus
Legemiddelgjennomgang i sykehjem
Prosjekteier: Hemne og Meldal kommuner,
HMN, Sykehusapoteket
Behovsområde: Legemidler Feilmedisingering
BARN OG OVERVEKT – VERKTØY FOR BEGEISTRING
Prosjekteiere: St. Olavs Hospital HF og Overhalla kommune
Håndbok
Kartlegging av behov
Metoder for tjenestedesign
Årlig Innovasjonskonferanse på Værnes:
•
•
•
Den røde tråden – innovasjonsprosessen – Få innsikt – Skap kultur – Tenk nytt – Skap verdi
Fokus på sentrale tema og konkrete innovasjonshistorier
Inspirere, engasjere, forankre og skape nettverk for økt satsing på forskning og innovasjon i helse- og
omsorgssektoren
Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor
HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE?
En lang rekke studier viser at interne faktorer så som ledelse og medarbeidere utgjør de
viktigste driverne for innovasjon i offentlig sektor. Deretter kommer politiske drivkrefter
som budsjettforandringer, lovgivning og prioritering. Disse drivkreftene anses for viktigere
for offentlig innovasjon enn bedriftenes (som leverandører og brukere) og borgernes
adferd og etterspørsel. Ifølge en nordisk måling av offentlig innovasjon er det de samme
drivkreftene som har størst betydning – på tvers av de nordiske land.
Teknologi for et bedre samfunn
Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor
HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE?
• Lederskap
• Medarbeiderskap
• God organisering av innovasjonsarbeidet
Teknologi for et bedre samfunn
Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor
HVA ER DE VIKTIGSTE BARRIERENE?
• Realisering av offentlig innovasjoner i dag foregår alt for tilfeldig og personavhengig.
Det er generelt stor usikkerhet om hvem som tar ansvar for offentlig innovasjon i Norge.
• Nullfeilkultur - Nytenking og innovasjon belønnes ikke - men mer kontroll og regelverk.
• Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du
konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko
• Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for
offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering.
• Årlige budsjetter medfører kortsiktige innkjøpsprosser i offentlig sektor fordi man
ønsker å kunne disponere og sette i gang innenfor samme budsjettår
• Det mangler aktører som kan sikre et generelt fokus og som tar ansvar for den tidlige
fase i offentlige innkjøp, når innovasjonsbidraget skal planlegges
• Norge har særlige problemer med å sikre at bare noen av de mange pilotprosjekter i
offentlig sektor også kan bli implementert
Teknologi for et bedre samfunn
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !
DET ER ETABLERT 2 VERKTØY FOR HELSESEKTOREN FOR Å FASILITERE INNOVASJON:
•
•
TTOene – kommersialisering av forskningsresultater
InnoMed – behovsdrevet innovasjon