Oppvarmingen fortsetter
18 MENINGER Mandag 22. juni 2015 [email protected] KRONIKK &DEBATT Kontanter BETALING Dag Ekelberg Kai A. Olsen fortsetter sin kamp for et kontantfritt samfunn i avisen 6. juni. Skeptikere til dette, som meg, er ifølge Olsen de som ønsker at «verden forblir slik den alltid har vært». Det er tøv. Poenget mitt er at utviklingen bør være styrt av etterspørselen i hele markedet – ikke av enkeltnæringers særinteresser. Jeg er en entusiastisk teknologioptimist som ser mange fordeler ved å flytte penger i form av bits og bytes fremfor sedler og mynter. Teleselskaper utvikler hele tiden spennende nye betalingsløsninger i samarbeid med banker. Det er en utvikling styrt av markedet, slik det bør være. Men, i motsetning til Olsen vil jeg ikke frata dem, som av ulike hederlige grunner ønsker det, muligheten til å betale med kontanter. Det er det som skiller oss: en etterspørselsstyrt utvikling som sikrer valgfrihet for alle, kontra en styrt utvikling som tjener interessene til enkeltnæringer. Det er heller ikke vanskelig å gjette seg til hvilken næring som har størst interesse av å bli en del av alle pengetransaksjoner. Hvorvidt det kan få betydning for omfang av, og nivå på, betalingsgebyrer vil jeg ikke spekulere i. Olsen blåser av mitt poeng om at det fremdeles ikke finnes noe annet fullgodt betalingsmiddel som sikrer anonymitet. Svært få oppgir nemlig ønsker om anonymitet som et motiv for å bruke kontanter, hevder han. Det har han rett i. Men, vi vet også fra andre undersøkelser om holdninger til personvern at de fleste nordmenn dessverre er lite opptatt av dette. Personvern er da ikke mindre viktig av den grunn? Om det er én prosent eller hundre som oppgir anonymitet som viktig er uvesentlig. Mulighet til anonymitet er like fullt en viktig verdi i et åpent samfunn. Olsen skriver at hans hovedpoeng er at vi går mot et kontantløst samfunn «enten vi vil eller ikke!» Jeg synes ikke folkets vilje er uten verdi. Men, her er vi åpenbart uenige. Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, NHO Service [email protected] KLASSEKAMPEN Oppvarmingen fortsetter KLIMA Hans Martin Seip, Knut H. Alfsen Stein Bergsmark hevder i et innlegg i Klassekampen 18. juni at det ikke forekommer noen global oppvarming, og dermed at FNs klimapanel og en rekke av verdens kjente vitenskapsakademier tar feil. Skepsis kan være nyttig, men da med bedre begrunnelse enn den Bergsmark gir. Han viser til en kurve over global lufttemperatur og sammenlikner denne med utviklingen i konsentrasjonen av CO2, den viktigste, men ikke den eneste, klimagassen. Mens CO2kurven stiger jevnt, viser temperaturkurven mer variasjon med sterk økning i siste halvdel av forrige århundret, mindre i dette århundret. Her vil vi nevne de viktigste grunnene til at dette ikke motbeviser at vi fortsatt har en global oppvarming. Virkningen av CO2 på jordas varmebalanse (drivhuseffekten) er bevist ved direkte måling under naturlige forhold som beskrevet i tidsskriftet Nature i mars i år. Mer av den langbølgete strålingen fra jorden blir sendt tilbake fra atmosfæren på grunn av økende CO2konsentrasjon. At det fortsatt er betydelig usikkerhet i hvor stor oppvarming en dobling av CO2-konsentrasjonen vil føre til, henger sammen med de såkalte tilbakekoplingene, altså hvordan skyer, hav også videre vil reagere på en oppvarming på grunn av CO2. Man vet at sluttresultatet blir en oppvarmingen som er større enn den man IKKE BARE LUFTA: Mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen går til havet. FOTO: TOR ERIK SCHRØDER, NTB SCANPIX MENINGER KLASSEKAMPEN finner hvis man bare tar hensyn til CO2-effekten, men størrelsen på noen tilbakekoplinger er fortsatt ganske usikker. Det er flere institusjoner som beregner global middeltemperatur. Selv om de bruker mye av de samme rådataene, varierer måten de behandler problemer knyttet til varierende tetthet av målestasjoner og endringer i målemetoder. Bergsmark velger kurven fra Hadleysenteret i Storbritannia som har minst stigning i senere år. Dersom kurven korrigeres for manglende data i Arktis, blir stigningen i senere år Torsdag 18. juni 2015 25 Klimademagogien – svar til Bjørke KLIMA Stein Bergsmark Sven Åke Bjørke forlater med sin klimakronikk i Klassekampen 12. juni saklig debatt og søker tilflukt i demagogien. Alarmklokkene bør kime når en universitetsansatt akademiker bruker halvparten av spalteplassen på diskreditering av meningsmotstandere. Jeg er på meget trygg grunn når jeg svarer Bjørke, og mye av mitt stoff dekker også debatten med Samset og Benestad. Når Bjørke hevder at vi ikke har noen varmepause, i den betydning at temperaturstig-ningen har stoppet opp, er dette en kraftig unnamanøver. Varmepausen er en objektiv vitenskapelig realitet. Dette ser man tydelig på figuren, som Bjørke fornekter, hvor øvre kurve viser atmosfærisk CO2 og nedre kurve viser temperaturutviklingen, over perioden fra 1960 til 2014. I minst 18 år har det ikke vært noen stigning i jordas gjennomsnittstemperatur til tross for en samtidig økning på 8 prosent i atmosfærens CO2, noe som representerer nesten 35 prosent av all menneskeskapt CO2 siden starten av den industrielle revolusjon. Dette viser at CO2 er en vesentlig svakere temperaturdriver enn Klimapanelet hevder. Dette viktige poenget underslår Bjerke, fordi fraværet av oppvarming over de siste 15 -20 år reiser ubehagelige spørsmål om SAMMENHENG? Øvre kurve viser atmosfærisk CO2 og nedre kurve viser temperaturutviklingen. Klassekampen 12. juni konvensjonell klimaforskning. Hvis varmepausen fortsetter, så tvinges også Klimapanelet til å akseptere at noe er fundamentalt galt med klimamodellene de baserer seg på. For en 20 års pause i global oppvarming forekommer ikke i et eneste modellscenario. Bjørke synser om valg av året 1998 som start på varmepausen og kaller dette cherrypicking. I motsetning til Bjørke har jeg lastet ned og analysert temperaturseriene fra NASA GISS. N Dette viser at D valg av startår v m mellom 1997, 1 1998 eller 1999 ik ikke utgjør noen m målbar forskjell i m middeltemperatu turen under varmepausen, og at 2014 ikke var et globalt rekordår, men inngikk i varmepausen. Neste unnamanøver fra både Benestad og Bjørke er å påstå at atmosfæretemperaturen er uten reell betydning som klimaindikator. Det er opplagt at det finnes andre indikatorer, på samme måte som det kan finnes mange symptomer, hvorav mange diffuse. Men atmosfæretemperaturen er den eneste som er noenlunde godt kvantifisert og hvor det er enkelt å følge en utvetydig målbar trend. Og det er jo nettopp temperaturen som er lansert av Klimapanelet som et faresignal, med togradersmålet som en grense. Det er langt fra bevist, som Benestad og Bjørke påstår, at mer CO2 er grunnen til økende havstigning og økende is i Antarktis. Togradersmålet er for øvrig en pragmatisk politisk konstruksjon, og det eksisterer intet vitenskapelig grunnlag for å si at målet representerer en absolutt grense, et kritisk vippepunkt, som hvis det overskrides vil føre til permanente ødeleggelser av klima og miljø. Klimamodellene har den store svakhet at de arbeider med et uhyre komplisert tilbakekoplet ikke-lineært system og at langtidsforutsigelser av klimavariasjoner derfor er svært usikre. Det kan faktisk bevises at klimamodellene i dag ikke klarer å forutsi temperatur- ser. Det er ikke tilfellet. Panelet utgir scenarioer som ikke er utviklet eller kvalitetssikret i samsvar med relevant prognosemetodikk. Samset sier på Ciceros nettside at Klimapanelet er mer enn 95 prosent sikre på at mer enn halvparten av klimaendringene vi nå opplever er forårsaket av menneskelig aktivitet. Dette er ikke forankret i erfaringsdata, fysikk og solid statistikk og fremstår som synsing. Avslutningsvis vil jeg advare mot å godta alt som står i panelets sammendragsrapporter, hvor budskapene ofte er politisert og spisset, og hvor de avviker til dels betydelig fra de omfattende faglige delrapportene. Sammendragsrapportenes forfattere er ikke utvalgt bare med hensyn til kompetanse, men også nasjonalitet, etnisitet osv. Studenter uten mastergrad, forskere uten PhD og aktivister, med klar politisk agenda som ikke er vitenskapelig fundert, har vært innvotert fra sine myndigheter og har deltatt som forfattere. I én rapport brukte man stoff fra avisartikler samtidig som 30 prosent av de vitenskapelige artiklene ikke var fagfellevurdert. Samtidig viser en undersøkelse at flere av forfatterne innrømmer at de ikke er kvalifiserte og at de ikke har vært i stand til å være bidragsytere i skriveprosessen. Stein Bergsmark, studiekoordinator med master i fornybar energi Jeg er på meget trygg grunn. utviklingen. I perioden 1998 til 2012 ser vi at 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet viser en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene. Dette betyr at 97 prosent av modellene gir for høye verdier. Likevel forlanger Bjørke og Klimapanelet at vi skal tro på disse modellscenarioene. Folk flest og antakeligvis også Bjørke tror at Klimapanelet utgir pålitelige progno- [email protected] Rørende omsorg for barn, eller mer privat avkastning? Klassekampen 18. juni BARNEVERN Kristian Bredby Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service, kritiserer i Klassekampen 20. mai regjeringen for å fortsette barnevernspolitikken der de rødgrønne slapp. NHO har hatt forventninger om at regjeringen skal benytte konkurranse i sterkere grad for å bidra til bedre tjenester og effektivisering i offentlig sektor. særlig grad har god livsstandard hverken når det gjelder den tiden de befinner seg i hjelpeapparatet, eller i tiden etterpå. At økt innslag av kommersielle aktører med utenlandsk kapital i ryggen, der uttak på eiersiden ligger på cirka 500 millioner i året, valiteer egnet til å bedre kvaliteten, tror jeg egentlig ikke engang hovedvekten av medlemmene i NHO tror på. nok kvalitetssikrede plasser i institusjoner og i fosterhjem, der kommunene og brukerne kan foreta reelle valg, innenfor den kommende anbudskonkurransen. Antallet plasser i barnevernsinstitusjoner er redusert år for år. Det er en politisk villet utvikl utvikling at barn og unge skal plasseres i fosterhje hjem fremfor i institussjon. Dette kan være en god målsetning, men det er ikke alle barnevernsbarn som kan eller skal plasseres i fosterhjem, og mye tyder på at det er overdreven tro på at det finnes store mengder av familier som det passer å plassere barna i. Er det en lærdom vi kan trekke ut av forskningen innenfor barnevernsfeltet så er det, viktigheten av ikke stryke alle over en kam – det er de individuelle tiltakene som virker best. Køen av barn som venter på fosterhjem ser ikke ut til å bli kortere. Bufdir har egne institusjonsplasser, og legger i tillegg til dette ut et antall plasser forbeholdt ideelle leverandører. Plassene som de ideelle leverandørene konkurrerer om kan ha en løpetid på over fire år med mulighet for ett til to års forlengelse. I tillegg til dette lyses det ut en åpen konkurranse om rammeavtaler, slik at Bufdir kan benytte disse når ikke tilbudet innenfor de plassene de offentlige -og ideelt eide disponerer, strekker til. Det er innenfor rammeavtalene og ved direkte kjøp av enkeltplasser at kommersielle virksomheter klarer å hente ut sine millionfortjenester. Det bør være i Bufdirs interesse å fremskaffe faste kvalitetssikrede tilbud og plasser til barn og unge fremfor å understøtte «klondykestemningen» innenfor den kommersielle delen av barnevernet. Barne-, familie- og likestil- lingsdepartementet vil benytte unntaksregelen om direkte anskaffelse av institusjonsplasser, dette er annonsert av Bufdir. Dermed styrkes for eksempel professor Francis Sejersteds uttalelse om at det «politiske handlingsrommet» er stort innenfor dette feltet av offentlige anskaffelser. Det er derfor en mulighet for at EU-direktivet i 2016 kan få en helt annen betydning enn det Furulund og NHO Service setter sitt håp til. Det vil være et politisk spørsmål snarere enn et rent juridisk. Kristian Bredby, institusjonssjef Oslo Sanitetsforening Brusetkollen, og medlem av arbeidsutvalget for Ideelt barnevernsforum i dette århundret var minst like stor som i siste halvdel av 1900-tallet. I tillegg til CO2, vil endringer i innholdet av andre drivhusgasser og av partikler i Alt tyder på at vi atmosfæren påvirke fortsatt vil ha en global oppvarming av temperaturen. De både luft og hav i fleste partikler årene framover. har en større. I et nylig publisert avkjølende effekt, og mye arbeid i tidsskriftet Science tyder på at partikkelkonsenble det også korrigert for trasjonen i atmosfæren har ulike metoder for bestemvært høy i senere år, blant melse av overflatetemperaannet på grunn av mange turen over hav. Resultatet mindre vulkanutslipp. Et var at temperaturstigningen slikt avkjølende bidrag kan At kvalitet skal være viktigst i barnevernet, er det lett å være enig med Furulund i. Vanskene ligger i manglende felles normer for hva som er god kvalitet. Realiteten er fortsatt den at det store flertall av brukere av barnevernstjenester på det området vi her snakker om, ikke i Mange vil nok forstå at ideelle tilbydere som opererer ut fra ikke-kommersielle målsettinger er mer interessert i kvalitet og godt tilbud enn selskaper som utilslørt er i «markedet» for å tjene penger. Det finnes spekulanter i alle leire, og det er ikke bra for barnevernet. Så hva skal til? Bekymringen i dag er knyttet til om det vil være [email protected] ha forekommet også om de nyeste verdiene for global temperatur er korrekte. Uten denne effekten ville oppvarmingen vært enda raskere. I tillegg kommer at mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen jorda mottar på grunn av økt konsentrasjon av drivhusgasser, går til havet. Ved bare å se på lufttemperaturen får en derfor et svært ufullstendig bilde av utviklingen. I senere år har en fått bedre målinger av temperaturen i havet ned til et par tusen meter. De viser en tydelig oppvarming. Dette stemmer med at havnivået stiger raskere enn før. Alt tyder derfor på at vi har hatt og fortsatt vil ha en global oppvarming av både luft og hav i årene framover selv om naturlig variabilitet kan gi variasjoner i oppvarmingstakten. Knut H. Alfsen, Seniorforsker, CICERO Hans Martin Seip, Professor emeritus i kjemi ved UiO [email protected] Nei takk til privat renhold i Forsvaret RENHOLD Tom-Rune Klemetsen Vi er renholdere og medlem- mer i NTL Forsvaret. Vi holder rent i Forsvarets leirer. Vi står på og gjør alt vi kan for at det skal være rent og trivelig for soldater og ansatte i Forsvaret. Vi er faglig dyktige og er sikkerhetsklarerte. Vi er stolte over å gjøre en god jobb. Forsvaret er også godt fornøyd med den jobben vi gjør. Nå vil politisk ledelse at vi skal miste jobbene våre i Forsvarsbygg, fordi dere vil spare penger. Vi er ikke dyre, selv om vi må tjene inn penger til alle de høyt lønnede i Forsvarsbygg som sitter på Grev Wedels plass i Oslo. Men disse lønningene må fortsatt betales! Og i tillegg må dere ansette enda mange flere i Forsvaret for å administrere alle renholdsfirmaene! Vet dere at vi taper masse pensjon på det dere gjør mot oss? Mange av oss får cirka 1,5 millioner mindre å leve for som pensjonister på grunn av at vi nå mister jobben vår i staten. I dag får vi full pensjon etter 30 år. Nå må vi jobbe i 40 år. I tillegg kan veldig mange av oss heller ikke gå av på pensjon fra 62 år sånn som vi har mulighet for i dag hvis vi ikke klarer å jobbe lengre. Vi må kanskje jobbe til vi er 66–67 år. Mange av oss hadde planlagt å gå av på 62. Nå må vi se om vi orker å jobbe lengre, eller om vi er nødt til å slutte å jobbe før vi kan gå av med pensjon. Synes dere det er rettferdig og riktig at vi skal tape masse pensjon og få mye dårligere vilkår enn i dag? Selv om vi har mye å gjøre på jobben, så ser vi hvor mye tøffere de som jobber i renholdsfirmaene har det, for de er på arbeid flere steder hos oss i dag. De klarer ikke jobbe i mange år med renhold på grunn av dette. Nå erstatter dere gode arbeidsplasser med dårlige, og gir fortjenesten til eierne av firmaene. Dere kommer ikke til å få billigere renhold, men til å omfordele fra oss til de som eier firmaene. Firmaene tar oppdrag kun for å tjene penger, og det gjør de ved å gi sine ansatte mye mer arbeid enn de egentlig klarer å gjøre. Da blir renholdet også dårligere. Vi tror ingenting på at dere får mer penger til kuler og krutt. De i Forsvaret som vi jobber for sier de ikke synes dette er riktig. De ønsker ikke å bytte oss ut med firma. De får masse mer å gjøre med å følge opp renholdsfirma. Denne jobben har Forsvarsbygg tatt seg av fordi Forsvaret skulle holde på med forsvarsoppgaver. Dere har rett og slett ikke støtte i Forsvaret for det dere gjør. Dere deler rundhåndet ut tiltak til befal og andre som må slutte i Forsvaret. Vi forventer at dere tilbyr oss noe for de store ulempene det blir for oss å måtte slutte. Noen av oss har jobbet i forsvarssektoren hele vårt arbeidsliv. Vi hadde ikke forventet at vi skulle bli «takket av» på en slik måte. Vi har alltid vært lojale, men vi kommer ikke til å følge lojalt med over til private firma som tilbyr dårlige vilkår. Vi forbeholder oss retten til å takke nei! Tom-Rune Klemetsen, leder, NTL Forsvaret [email protected]
© Copyright 2024