Galaterne Fri fra lovens fordømmelse
Galaterne Fri fra lovens fordømmelse Er jeg blitt din fiende fordi jeg forteller sannheten Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Fri fra lovens fordømmelse Er jeg blitt din fiende fordi jeg forteller sannheten Omslag / forside: Et typisk landskap fra det galatiske høylandet Galaterne og Galaterne med kommentarer og Galaterne med den greske teksten. Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek Distribusjon: www.jordly.com Guds og Kristi menighet ekklesia theos christos ISBN: Softcover 978-82-8310-116-4 Ebook 978-82-8310-117-1 Ny, revidert utgave Copyright © Arne Jordly, 2014 All rights reserved 3 INNHOLD Innledning: PAKTEN ................................................................... Side 005 Den første paktens bøker .............................................................. “ 006 Den nye paktens bøker .................................................................. “ 007 Paulus bøker i rett rekkefølge ...................................................... “ 008 Om Guds pakt ............................................................................... “ 009 Den nye paktens historie ............................................................. “ 010 Oversikt over kapitler i Galaterne ............................................. “ 011 Oversikt over avsnitt i Galaterne ............................................... “ 011 Oversikt over avsnitt med kommentarer i Galaterne .............. “ 012 Galaterne ...................................................................................... “ 013 Galaterne med kommentarer ..................................................... “ 020 Galaterne med den greske teksten ............................................ “ 052 Bibelvers som er feil oversatt ..................................................... “ 089 Guds og Kristi kirke .................................................................... “ 107 Rikets sønner ............................................................................... “ Treenighetslæren ......................................................................... “ 112 Kommentarer til treenighetslæren ............................................ “ Død i kjøttet, levende i ånden ..................................................... “ 117 106 114 4 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov ........................................... “ 127 Den nye skapningen .................................................................... “ Den første oppstandelsen ............................................................ “ 135 Far i himlene ........................................................ ....................... “ 132 140 5 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 6 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 7 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (15) (16) (17) (18) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 8 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 9 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 10 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 11 En oversikt over kapitler i Galaterne Bok 08 (47): GAL — Galaterne Kapittel Tekst 01 02 03 04 05 06 Side Innledning Budskap og tro Løftene er ved Kristus Frihet i Kristus Kjøttet strider mot ånden Det en sår, skal en høste 013 014 015 017 018 019 En oversikt over avsnitt i Galaterne Avsnitt GAL 01:01-05 “ 01:06-09 “ 01:10-17 “ 01:18-20 “ 01:21-24 GAL 02:01-10 “ 02:11-21 GAL 03:01-09 “ 03:10-14 “ 03:15-18 “ 03:19-25 “ 03:26-29 GAL 04:01-07 “ 04:08-20 “ 04:21-31 GAL 05:01-15 “ 05:16-18 “ 05:19-21 “ 05:22-26 GAL 06:01-05 “ 06:06-10 “ 06:11 “ 06:12-17 “ 06:17 “ 06:18 Innhold Side Hilsener Bare ett budskap Paulus, en Kristi slave Først til Jerusalem — — så til Syria og Kilikia Om budskapet Om troen Den rette tro Under lovens fordømmelse Pakten med Abraham Loven — en skolemester Arvinger med Kristus Frikjøpt fra loven Falske forkynnere Den første og Den nye pakten Troens kjærlighet Vandre etter det som er av ånden Kjøttets gjerninger Åndens frukter Del byrdene Gjør godt mot alle Med min egen hånd Formaninger Herren Jesu merke En kort avskjed 013 013 014 014 014 014 015 015 016 016 016 016 017 017 017 018 018 018 019 019 019 019 019 019 019 12 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Galaterne Avsnitt Innhold KOM. # Side GAL 01:01-05 “ 01:06-09 “ 01:10-17 “ 01:18-20 “ 01:21-24 GAL 02:01-10 “ 02:11-21 GAL 03:01-09 “ 03:10-14 “ 03:15-18 “ 03:19-25 “ 03:26-29 GAL 04:01-07 “ 04:08-20 “ 04:21-31 GAL 05:01-15 “ 05:16-18 “ 05:19-21 “ 05:22-26 GAL 06:01-05 “ 06:06-10 “ 06:11 “ 06:12-17 “ 06:17 “ 06:18 Hilsener Bare ett budskap Paulus, en Kristi slave Først til Jerusalem — — så til Syria og Kilikia Om budskapet Om troen Den rette troen Under lovens fordømmelse Pakten med Abraham Loven — en skolemester Arvinger med Kristus Frikjøpt fra loven Falske forkynnere Den første og Den nye pakten Troens kjærlighet Vandre etter det som er av ånden Kjøttets gjerninger Åndens frukter Del byrdene Gjør godt mot alle Med min egen hånd Formaninger Herren Jesu merke En kort avskjed KOM. 001 “ 002 “ 003 “ 004 “ 005 KOM. 006 “ 007 “ 008 KOM. 009 “ 010 “ 011 “ 012 KOM. 013 “ 014 “ 015 KOM. 016 “ 017 “ 018 “ 019 KOM. 020 “ 021 “ 022 “ 023 “ 024 “ 025 021 022 024 024 025 025 027 029 030 030 032 034 036 038 040 041 043 044 044 045 046 046 046 049 051 Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære! Vi har sett at Paulus skrev sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Det gjorde han mot slutten av sin 2. misjonsreise mens han ennå befant seg i Korint sammen med sine nærmeste medarbeidere. Foranledningen til at han skrev sine to første brev til tessalonikerne, var den sterke forfølgelsen denne menigheten ble utsatt for. Paulus har nå avsluttet sin andre misjons reise og reist tilbake til Antiokia i Syria, hovedstaden for forkynnelsen av budskapet om Kristus til folkeslagene. Når han kommer hjem, blir han gjort oppmerksom på at situasjonen i Galatia er inne i en dårlig utvikling — jødene følger i Paulus fotspor og forsøker å omvende galaterne til jødedommen (proselutter). Vanligvis brukte Paulus skrivere til sine brev, men dette brevet var så viktig å få overlevert at han skrev det med egen hånd — med store bokstaver. 13 08 Galaterne Når vi ser bort fra de spesielle forhold som rådde rundt menigheten i Tessalonika, og Paulus’ engstelse for dem på grunn av de harde forfølgelsene de ble utsatt for, hva kan vel da være mer naturlig enn at han skriver sitt neste brev, Paktens bok nr. 47, til de menighetene i Galatia som han opprettet under sin første misjonsreise? Befolkningsgrunnlaget bestod av jøder og etniske, særlig keltere og gallere. Asia, som er dagens Tyrkia, var på den tid underlagt romerne. Paulus innleder budskapet til galaterne med å forklare sin egen stilling som apostel, ikke valgt av mennesker, men av Gud den allmektige ved Jesus Kristus. ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’ (GJE 09:04) Hovedbudskapet i brevet til galaterne er Guds nåde og redning gjennom Kristi gjenløsningsoffer, og ikke gjennom gjerninger basert på loven. I brevet til galaterne forklarer Paulus også inngående forholdet mellom Den første pakten symbolisert ved slavekvinnen Hagar og Den nye pakten symbolisert ved den frie Sarah, løftets mor. Det er her Paulus sier at hele loven ble oppfylt gjennom ett ord: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ (GAL 04:21-31) Han understreker at det bare finnes én sann tro og advarer mot falsk forkynnelse, særlig jødenes krav om at også de kristne måtte la seg omskjære. Dette medførte at spørsmålet om omskjæringen ble debattert blant de eldste i Jerusalem. (GJE 15:01-29) I kap. 05 forkynner Paulus de kristnes frihet i Kristus, frikjøpt fra loven. Han forklarer også åndens gode frukter i kontrast til kjøttets onde gjerninger. Det er vanlig akseptert at Paulus skrev dette brevet ca. år 54, men det rår uenighet om hvor det ble skrevet, om det var i Korint, eller i Antiokia i Syria som var Paulus’ hovedbase. Sannsynligheten taler likevel for at brevet ble skrevet kort tid før han dro ut på sin tredje misjonsreise noen år senere. Og da reiste han fra Antiokia. Derfor er det rimelig å tro at han skrev brevet før han dro til menighetene i Galatia i år 55. GAL 01 Innledning GAL 01:01-05. Hilsener 01 Fra Paulus, en apostel, ikke av mennesker eller for mennesker, men av Jesus Kristus for Gud, vår Far, han som reiste ham opp fra de døde. 02 Til alle brødrene i menighetene i Galatia: 03 Nåde og fred fra Gud, vår Far, og fra Herren Jesus Kristus. 04 Han har gitt seg selv for våre synder og skal befri oss fra den nåværende onde tiden etter Guds, vår Fars, vilje. 05 Herligheten er hans i tid og tider. Amen. GAL 01:06-09. Bare ett budskap 06 Jeg er forundret over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, og til et annerledes budskap som egentlig ikke er et budskap. 07 Men det er noen som forvirrer dere, for de vil vende dere bort fra budskapet om Kristus. 08 Men om noen av oss, eller en budbringer fra himlene, skulle forkynne et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte, skal han være fordømt! 09 Jeg har sagt det til dere før og jeg sier det også til dere nå igjen: Den som forkynner et budskap for dere som er i 14 Galaterne strid med det jeg forkynte og overleverte til dere, skal være fordømt! GAL 01:10-17. Paulus, en Kristi slave 10 Er det da mennesker jeg søker anerkjennelse fra, eller fra Gud? Eller er det mennesker jeg vil gjøre til lags? Hvis det er mennesker, da er ikke jeg en Kristi slave. 11 Dere skal vite, brødre, at det budskapet jeg forkynte, ikke er av mennesker. 12 Jeg har ikke mottatt det fra noe menneske. Det er heller ikke blitt lært meg, men åpenbart for meg av Jesus Kristus. 13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel under jødedommen, hvordan jeg til overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den. 14 Under jødedommen fremstod jeg som den som overgikk mange av mine samtidige landsmenn og oppførte meg mye ivrigere enn dem etter mine fedres tradisjoner. 15 Men fordi det behaget Gud, utvalgte han meg i min mors liv og kalte meg ved sin nåde. 16 Da han åpenbarte sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne budskapet om ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg ikke først med slike som er av kjøtt og blod. 17 Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var blitt apostler før meg. Jeg dro til Arabia før jeg igjen vendte tilbake til Damaskus. GAL 01:18-20. Først til Jerusalem 18 Så, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg bodde hos ham i fjorten dager. 19 Av de andre apostlene så jeg ingen, unntatt Jakob, Herrens bror. 20 Det er med stor glede jeg skriver dette til dere, og se! — fremfor Gud, for jeg lyver ikke! GAL 01:21-24. — så til Syria og Kilikia 21 Så dro jeg til områdene i Syria og Kilikia. 22 Ingen kjente mitt utseende i de menighetene i Judea som er i Kristus. 23 For de hadde bare hørt at han som forfulgte dem, nå forkynte den samme troen som han tidligere ville utslette. 24 Og de lovpriste Gud for det. GAL 02 Budskap og tro GAL 02:01-10. Om budskapet 01 Så, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas. Jeg tok med meg Titus også. 02 Jeg dro opp dit på grunn av en åpenbaring, og jeg la frem for dem det budskapet jeg hadde forkynt blant dem fra folkeslagene slik jeg selv mente, for kanskje jeg hadde løpt løpet forgjeves. 03 Men ikke engang Titus, som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 04 Men noen falske brødre hadde kommet seg inn blant oss. De hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi hadde i Kristus Jesus, fordi de ville gjøre oss til slaver. 05 Men vi vek ikke eller underkastet oss dette et øyeblikk, for at sannheten om budskapet skulle stå fast hos dere. 06 Men de som ble ansett for å være fremtredende — enten de var høytstående eller ikke høytstående, betyr ingenting, for Gud gir ikke noe menneske etter dets posisjon, og de som var ansett som fremtredende, bidro ikke med noe. 07 Tvert imot. De innså at budskapet til de uomskårne var betrodd meg, og til de omskårne Peter. Galaterne 08 For han som gav kraft til Peter som apostel for de omskårne, gav også kraft til meg blant dem fra folkeslagene. 09 Da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være blant søylene, innså hva jeg hadde fått, gav de Barnabas og meg fellesskapets høyre hånd. Vi skulle dra til dem fra folkeslagene, de til de omskårne. 10 Vi måtte bare huske på de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre. GAL 02:11-21. Peters hykleri 11 Da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham, rett opp i ansiktet, fordi han oppførte seg mot bedre vitende. 12 For før det kom noen fra Jakob ned dit, åt han sammen med dem fra folkeslagene. Men etter at de var kommet, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt fra dem av frykt for de omskårne. 13 Resten av jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabas lot seg rive med av hykleriet deres. 14 Da jeg så at han ikke gikk rett frem etter budskapets sannhet, sa jeg til Peter fremfor alle sammen: ‘Hvis du som er jøde, oppfører deg som en av folkeslagene og ikke som jøde, hvordan kan du da forlange at de av folkeslagene skal følge jødenes skikker?’ 15 For vi som har jødenes natur, er ikke syndere slik som de fra folkeslagene. 16 Vi vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Derfor tror også vi på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort gjennom troen på Jesus Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger er ikke noe kjøtt blitt rettferdiggjort. 17 Men hvis vi som forsøker å bli 15 rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet som syndere, er Kristus da en syndens tjener? — Det kan aldri skje! 18 Hvis noen vil gjenoppbygge det som er nedrevet, gjør han seg ikke da til en lovbryter? 19 For under loven* var jeg død, men under loven** skal jeg leve for Gud. *Moses’ lov **Kristi lov 20 Nå er jeg blitt staurfestet sammen med Kristus. Da lever jeg ikke lenger for meg selv, men da lever jeg for Kristus. Det livet jeg nå lever i kjøttet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg så høyt at han gav seg selv for meg. 21 Jeg setter ikke Guds nåde til side, for hvis rettferdiggjørelsen* kom gjennom loven, da døde Kristus forgjeves! *å få sønnekåret, å bli adoptert som Guds himmelske sønner GAL 03 Løftene er ved Kristus GAL 03:01-09. Den rette troen 01 Dere tåpelige galatere! Noen har forhekset dere for at dere ikke skal adlyde sannheten, dere som foran øynene deres har fått Jesus Kristus fremstilt som han som ble staurfestet* for dere . *Gr. stauroo = staure 02 Bare dette vil jeg vite: Fikk dere av ånden gjennom lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? 03 Er dere så tåpelige at etter å ha begynt i ånden, vil dere avslutte i kjøttet? 04 Har dere gjennomgått alt dette til ingen nytte? — Hvis det da har vært til ingen nytte? 05 For — utøver dere åndens virksomme kraft gjennom lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? 06 Slik var det med Abraham: ‘Han 16 Galaterne trodde på Jehovah, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.’ 1MO 15:06 07 Forstå, derfor, at det er han som tror, som er en Abrahams sønn. 08 I Skriften forutså Gud at de av folkeslagene ville bli rettferdiggjort gjennom tro. Derfor forkynte han budskapet på forhånd til Abraham: ‘Gjennom deg skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.’ 1MO 12:03 09 Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få av den ånden de var lovet gjennom troen. GAL 03:10-14. Under lovens fordømmelse 10 Den som setter sin lit til lovgjerninger, er under fordømmelse, for det står skrevet: ‘Fordømt er den som ikke holder alt som er nedskrevet i lovens skriftrull og gjør etter det.’ 5MO 27:02 11 Ingen blir rettferdig gjennom loven, for: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’ HAB 02:04 12 Men loven er ikke av tro. For: ‘Det mennesket som vil gjøre etter den, må leve etter den.’ 3MO 18:05 13 Kristus frikjøpte oss fra lovens fordømmelse ved at han ble en fordømmelse for oss, for det står skrevet: ‘Fordømt er alle som blir hengt på et tre.’ 5MO 21:23 14 Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få den ånden de var lovet gjennom troen. GAL 03:15-18. Pakten med Abraham 15 Brødre, jeg taler om det som er av mennesker, for når et menneske har stadfestet en pakt med noen, da er det ingen som vil trekke noe fra eller føye noe til den. 16 Til Abraham og dem av hans sæd ble løftene uttalt. Han sa ikke ‘sæder’ som om de var mange, men til én: ‘Til dem av din sæd,’ som er Kristus. 17 Det jeg mener er: Pakten, som ble stadfestet av Gud [ved Kristus], kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig eller avvikle, for løftene kan ikke bli gjort ugyldige eller bli avviklet. 18 For hvis arven var av en lov, kan den ikke lenger være et løfte. Men i sin nåde gav Gud arven ved Abraham gjennom sine løfter til ham. GAL 03:19-25. Loven — en skolelærer 19 Hvorfor kom så loven? Den ble innført på grunn av overtredelser inntil den tiden da Sæden skulle komme, han som løftene gjaldt. Og loven ble formidlet ved Budbringerens hånd til en mellommann. 20 Men en mellommann er ikke for én, selv om Gud er én. 21 Er loven derfor i strid med Guds løfter? Det kan aldri skje, for hvis loven hadde den kraften den måtte ha for å kunne levendegjøre, da ville rettferdiggjørelsen virkelig ha kommet ved loven. 22 For Skriften har lagt alt under synden, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle tilfalle dem som tror. 23 Før troen kom, var vi i forvaring under loven for at vi skulle være underlagt den inntil troen ble åpenbart. 24 Slik ble loven som en skolemester for oss frem til Kristus for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro. 25 Men fordi troen er kommet, er vi ikke nå lenger under skolemesteren. GAL 03:26-29. Arvinger med Kristus Galaterne 26 Alle som er Guds sønner, er blitt det gjennom troen på Jesus Kristus. 27 For den som er døpt til Kristus, har underlagt seg Kristus. 28 Da er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, [hannkjønn eller hunnkjønn] for da er alle ett i Kristus Jesus. 29 Og hvis dere er av Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løftene. GAL 04 Frihet i Kristus GAL 04:01-07. Frikjøpt fra loven 01 Det jeg med glede kan si, er at så lenge arvingen er et spedbarn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han skal bli herre over alt sammen. 02 For han er under formyndere og forvaltere frem til den tiden som er forutbestemt av hans far. 03 Slik er det også med dere. Så lenge dere er spedbarn, er dere under slaveri gjennom denne verdens grunnkrefter. 04 Da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn. Og det skjedde under loven. 05 Han skulle frikjøpe dem som var under loven for at vi skulle får sønnekåret. 06 Og fordi dere er sønner, sendte Gud ut sin Sønns ånd i deres hjerter; den som roper: ‘Abba! Far!’ 07 Derfor er dere ikke lenger slaver, men sønner. Og fordi dere er sønner, er dere også Guds arvinger [ved Kristus]. GAL 04:08-20. Falske forkynnere 08 Da dere ikke kjente Gud, slavet dere under slike som fra naturen av ikke var guder. 09 Men nå har dere lært Gud å kjenne — og det som større er — dere er kjent av Gud! Hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige 17 grunnkreftene? — Eller vil dere igjen inn under slaveriet? 10 For dere følger nøye med på dager, måneder, årstider og år. 11 Jeg er redd for at jeg kanskje kan ha strevd forgjeves med dere! 12 Brødre, jeg ber dere om å bli som jeg er. For jeg er blitt som dere, og ingen av dere har gjort meg noe galt. 13 Som dere vet, var det med en svakhet i kjøttet jeg tidligere forkynte budskapet for dere. 14 Og min lidelse i kjøttet verken foraktet dere eller avviste meg for, men dere tok imot meg som en Guds budbringer — som om jeg var Kristus Jesus. 15 Men hvor er det blitt av den store gleden dere hadde da? For jeg kan bevitne at om mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg. 16 Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier sannheten? 17 De er ivrige etter å vinne dere over, men det er ikke til det gode. For de vil holde dere adskilt fra oss så dere kan være ivrige for dem. 18 Det er godt å alltid være ivrig for det som er av det gode, og ikke bare når noen er til stede hos dere. 19 Mine barn, dere som jeg igjen har fødselssmerter med til Kristus tar skikkelse i dere: 20 Jeg ønsker at jeg var til stede hos dere så jeg kunne bruke en annen tone. Men jeg er i villrede hva dere angår. GAL 04:21-31. Den første og Den nye pakten 21 Si meg, dere som vil være under loven — følger dere loven? 22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner — den ene med slavepiken og den andre med henne som var fri. 18 Galaterne 23 Slavepiken fødte etter kjøttet, men den frie fødte ifølge løftet. 24 Dette er billedlig, for de var av to pakter. Den første, Hagar, hun som fødte ved fjellet Sinai, fødte i slaveri. 25 Denne Hagar ved fjellet Sinai i Arabia samsvarer med det Jerusalem som er nå med sine barn i slaveri. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt og skal bli mor til alle. 27 For det står skrevet: ‘Gled deg, du som er steril og ikke kan føde. Bryt ut i rop, du som ikke får fødselsveer, for den enslige, har flere barn enn hun som har mann.’ JES 54:01 28 Og dere, brødre, som Isak, er løftets barn. 29 Han som ble født etter kjøttet, forfulgte ham som var av ånden. Slik er det også nå. 30 Til dette sier Skriften: ‘Kast ut slavepikens sønn, for hennes sønn skal ikke arve sammen med den fries sønn.’ 1MO 21:10 31 Altså, brødre, er dere ikke slavepikens barn, men den fries. GAL 05 Kjøttet strider mot ånden GAL 05:01-15. Troens kjærlighet 01 Stå da fast i den frihet som Kristus har frigjort dere til, og la dere ikke igjen bli viklet inn i slaveriets åk. 02 Se! — Jeg, Paulus, sier at hvis dere lar dere omskjære, har Kristus vært til ingen nytte for dere! 03 Jeg vitner igjen for alle mennesker at hvis dere lar dere omskjære, blir dere skyldige til å holde hele loven. 04 For dere ugyldiggjør Kristus dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere har falt ut av nåden! 05 I ånden venter vi håpefullt på troens rettferdighet. 06 For i Jesus Kristus betyr det å være omskåret eller ikke å være omskåret ingenting — bare troen som virker til kjærlighet. 07 Dere løp godt! Men hvem hindret dere i å lytte til sannheten? 08 For overtalelsen til dette er ikke fra ham som kalte dere. 09 Litt surgjær gjennomsyrer hele deigen. 10 Men jeg har den tillit til dere i Herren at dere ikke endrer oppfatning, og at de som forvirrer dere, vil få sin straff, uansett hvem de er. 11 Brødre, hvis jeg likevel forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? For da er stauren som snublestein ryddet av veien. 12 Jeg skulle også ønske at de skar den av, disse som setter dere opp mot oss. 13 For dere, brødre, er kalt til frihet. Men la ikke friheten være en anledning for kjøttet. Vær hverandres slaver i kjærlighet! 14 For hele loven blir oppfylt med ett ord: ‘Elsk din neste som deg selv!’ 3MO 19:18 15 Men hvis dere biter og eter hverandre, se da til at dere ikke eter hverandre opp! GAL 05:16-18. Lev etter det som er av ånden 16 Derfor sier jeg: Lev etter det som er av ånden, for at dere ikke skal tilfredsstille kjøttets begjær. 17 For kjøttet begjærer mot ånden, og ånden mot kjøttet. Disse står mot hverandre, for at ingen skal gjøre som han vil. 18 Men hvis dere blir ledet av ånden, er dere ikke under loven. GAL 05:19-21. Kjøttets gjerninger Galaterne 19 Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er slike som hor, seksuell umoral og uverdige utskeielser. 20 De er avgudsdyrkelse, magi, hat, misunnelse, sinne, intrigemakeri, partivirksomhet og sektdannelser. 21 De er også motvilje, drap, drukkenskap, opptøyer, og lignende. Jeg har sagt det til dere tidligere, både nevnt og informert dere, at de som praktiserer slikt, ikke skal arve Guds rike. GAL 05:22-26. Åndens frukter 22 Åndens frukter, derimot, er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ømhet, velgjørenhet, mildhet og selvbeherskelse. 23 Mot slike er det ingen lov. 24 De som er av Kristus, har staurfestet kjøttet med dets lidenskap og begjær. 25 Og hvis dere vil leve etter det som er av ånden, må dere også rette dere etter det som er av ånden. 26 La oss ikke bli selvopptatte, for at vi ikke skal utfordre og misunne hverandre. GAL 06 Det en sår, skal en høste GAL 06:01-05. Del byrdene 01 Brødre, hvis noen blir grepet i en synd, skal dere som er åndelige, vise ham til rette med en mild ånd. Men pass på at dere selv ikke blir fristet! 02 Bær hverandres byrder, for slik oppfyller dere Kristi lov. 03 Hvis noen tror han er noe, uten å være noe, bedrar han seg selv. 04 Hver enkelt må vurdere sitt eget arbeid, for da kan han få skryt av å være det han selv er, og ikke det andre er. 05 For hver må bære sin egen byrde. GAL 06:06-10. Gjør godt mot alle 06 Den som blir undervist i ordet, må dele sine goder med ham som underviser. 19 07 Men la dere ikke forføre, for Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 08 Den som sår det som er av kjøttet, skal høste kjøttets fordervelse. Men den som sår det som er av ånden, skal i ånden høste tiders liv. 09 Bli ikke lei av å gjøre godt, for til rett tid skal vi høste hvis vi ikke gir opp. 10 La oss derfor, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle, og særlig mot dem som tilhører troen. GAL 06:11. Med min egen hånd 11 Se at jeg har skrevet til dere med stor skrift — med min egen hånd! GAL 06:12-16. Formaninger 12 Det er slike som vil ta seg godt ut i kjøttet, som vil tvinge dere til å bli omskåret, for de vil ikke at noen skal forfølge dem på grunn av Kristi staur. 13 For ingen, selv blant de omskårne, holder loven. Men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne glede seg over dere i kjøttet. 14 Måtte det aldri skje at jeg gleder meg over annet enn Herren Jesu Kristi staur, for han har staurfestet det som er av denne verden for meg, og meg for det som er av denne verden. 15 For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noen ting, men det å bli den nye skapningen. 16 Til hver den som holder seg til denne rettesnor: Fred og barmhjertighet være over dere, og over Guds Israel. GAL 06:17. Herren Jesu merke 17 Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme. GAL 06:18. En kort avskjed. 18 Brødre, Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd. Amen. 20 Om Paulus’ 14 brev Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere adresserte sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge. Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN har valgt å presentere dem i samme rekkefølgen. Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere dem. Oversikt over Paulus’ 14 brev 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 Romerne Første korinter Andre korinter Galaterne Efeserne Filipperne Kolosserne Første tessaloniker Andre tessaloniker Første Timoteus Andre Timoteus Titus Filemon Hebreerne 08 Galaterne med kommentarer Når vi ser bort fra de spesielle forhold som rådde rundt menigheten i Tessalonika, og Paulus’ engstelse for dem på grunn av de harde forfølgelsene de ble utsatt for, hva er vel da mer naturlig enn at han skriver sitt første brev, Paktens bok nr. 47, til de menighetene i Galatia som han opprettet under sin første misjonsreise? Disse menighetene lå sentralt til i provinsen Galatia. Befolkningsgrunnlaget bestod av både jøder og etniske, særlig av keltere og gallere. Asia, som er dagens Tyrkia, var på den tid underlagt romerne. Paulus innleder budskapet til galaterne med å forklare sin egen stilling som apostel, ikke valgt av mennesker, men av Gud den allmektige ved Jesus Kristus. ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ (GJE +9:04) Hovedbudskapet i brevet til galaterne er Guds nåde og redning gjennom Kristi gjenløsningsoffer, og ikke gjennom gjer- Galaterne med kommentarer 21 ninger basert på loven. I brevet til galaterne forklarer Paulus også inngående forholdet mellom Den første pakten symbolisert ved slavekvinnen Hagar og Den nye pakten symbolisert ved den frie kvinnen Sarah, løftets mor. Det er her Paulus sier at hele loven blir oppfylt gjennom ett ord: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ (GAL 04:21-31) Han understreker at det bare finnes én sann tro og advarer mot falsk forkynnelse, særlig jødenes krav om at også de kristne måtte la seg omskjære. Dette medførte at spørsmålet om omskjæringen ble debattert blant de eldste i Jerusalem. (GJE 15:1-29) I kap. 05 forkynner Paulus de kristnes frihet i Kristus, frikjøpt fra loven. Han forklarer også åndens gode frukter i kontrast til kjøttets onde gjerninger. Det er vanlig akseptert at Paulus skrev dette brevet ca. år 54, men det rår uenighet om hvor det ble skrevet, om det var i Korint, eller i Antiokia i Syria som var Paulus’ hovedbase. Sannsynligheten kan likevel tale for at brevet ble skrevet kort tid før han dro ut på sin tredje misjonsreise noen år senere. Og da reiste han fra Antiokia. Derfor er det rimelig å tro at han skrev brevet før han dro til menighetene i Galatia i år 55 ‘med min egen hånd.’ Uansett, brevet er et svar til jødenes falske og intense fokynnelse om omskjæringen etter loven. Brevet til galaterne er det eneste Paulus skrev til flere menigheter i ett distrikt, til menighetene i Antiokia, Ikonium og Lystra, og ikke til én enkelt menighet eller medarbeider. Slik er også brevet til hebreerne det eneste som er skrevet til en folkegruppe — jødene. GAL 01 Innledning GAL 01:01-05. Hilsener 01 Fra Paulus, en apostel, ikke av mennesker eller for mennesker, men av Jesus Kristus for Gud, vår Far, han som reiste ham opp fra de døde. 02 Til alle brødrene i menighetene i Galatia: 03 Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 04 Han har gitt seg selv for våre synder og skal befri oss fra den nåværende onde tiden etter Guds, vår Fars, vilje. 05 Herligheten er hans i tid og tider. Amen. KOMMENTAR 01: Paulus har nettopp fullført sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Det gjorde han fra Korint de ett og et halvt til to årene han var der helt mot slutten av sin andre misjonsreise. Det neste brevet han skriver, er til menighetene i Galatia sentralt i Galatia (Lilleasia). Det er noe usikkert om han også skrev dette brevet mens han var i Korint, men sannsynligheten taler for at han skrev det etter at han var kommet tilbake til Antiokia i Syria kort tid etter sin andre misjonsreise. 22 Galaterne med kommentarer Disse tre menighetene var de første Paulus opprettet på sin første misjonsreise. Og han startet sin tredje misjonsreise nettopp med å besøke disse tre menighetene slik han også hadde gjort på sin andre misjonsreise. Det var der han traff Timoteus. Deretter gikk de til fots vestover over det indre av provinsen Galtia til de kom frem til provinsen Asia på vestkysten. Det var da han fikk kallet til å dra fra Asia og over til Makedonia i Hellas. Dette kan du lese om i Gjerningene kap. 16, vers 01-10. Og nå skriver han altså sitt tredje brev, denne gangen til menighetene i Galatia, som var menigheten i Antiokia i Pisidia, Ikonium og Lystra. Paulus begynner som vanlig sitt brev med å presentere seg, og også denne gangen innleder han med å vise til den utvelgelsen han fikk på veien til Damaskus. Han sier at han ikke ble apostel ‘av (for) mennesker eller ved (gjennom) mennesker.’ Hva er forskjellen på det? Jo, han ble ikke utvalgt til sin gjerning for å tjene mennesker, og det var heller ikke gjennom menneskers påvirkning han tok på seg denne gjerningen, men direkte fra Gud ved Kristus. Vi ser i vers 04 at Jesu gjerning var etter Guds vilje. Han avslutter sin innledning med å erklære at æren for alt dette tilhører Gud i tider. GAL 01:06-09. Bare ett budskap 06 Jeg er forundret over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, og til et annerledes budskap som egentlig ikke er et budskap. 07 Men det er noen som forvirrer dere, for de vil vende dere bort fra budskapet om Kristus. 08 Men om noen av oss, eller en budbringer fra himlene, skulle forkynne et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte, skal han være fordømt! 09 Jeg har sagt det til dere før og jeg sier det også til dere nå igjen: Den som forkynner et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte og overleverte til dere, skal være fordømt! KOMMENTAR 02: Det var under opprettelsen av disse tre menighetene at jødene begynte å forfølge Paulus. De forkynte at også folkeslagene måtte la seg omskjære hvis de ville bli reddet. Og det var dette spørsmålet Paulus reiste helt til Jerusalem for å få avklart, selv om han i vers 12 sier at han hadde fått budskapet gjennom en åpenbaring (direkte fra Kristus). Det var likevel viktig for ham å kunne ta med seg den autoriteten som jødenes bekreftelse på dette ville være. Og gjennom vedtaket i Jerusalem der både Jakob, de eldste og hele menigheten var til stede, fikk han dette bekreftet skriftlig. (GJE 22-29) Men vi ser at denne falske forkynnelsen fra jødene i distiktet Galatia fremdelses fortsatte. Og det er som reaksjon på dette Paulus skriver dette brevet til dem. Og kan var krass. Og hva var Paulus’ hovedbudskap til Galaterne i dette brevet? Jo, etter en kort Galaterne med kommentarer 23 presentasjon går han rett på sak og angriper dem som farer med falsk forkynnelse: ‘Men selv om vi, eller en budbringer fra himlene, skulle forkynne et annet budskap for dere enn det vi forkynte, skal han være fordømt!’ Martin Luther hadde sin egen variant av dette verset. Likevel sier Paulus i vers 06 at deres budskap ikke er noe budskap i det hele tatt, men en forvrengning av det budskapet han og hans medarbeidere forkynte om Kristus! Betyr det at de likevel skal være fordømt? Helt klart, for Paulus kommer med sin fordømmelse i versene etterpå. I tillegg blir jo både et nytt budskap og et forvrengt bud egentlig et annet budskap enn det som ble forkynt opprinnelig. Og det var særlig omskjærelsen det stod strid om. Men hvorfor var det spørsmålet så viktig? Omskjærelsen var jo ikke opprinnelig en del av Moses’ lov, men en pakt Gud hadde inngått direkte med Abraham! Da må vi forstå at denne pakten hadde å gjøre med frembringelsen av Jesus som denne onde verdens Redningsmann. Den ble fornyet gjennom kong David, og budet om omskjærelsen gjaldt bare for Israels sønner, eller jødene. Når så Jesus var født, var denne pakten innfridd, og da var det ikke lenger nødvendig å fortsette denne tradisjonen. I tillegg hadde denne pakten aldri vært gjeldende for dem fra folkeslagene. Gr. ethnos = etnisk, folkeslag Vi ser her hvor viktig det var for Paulus å få frem en rett forståelse av budskapet om Kristus. Rett nok var spørsmålet også viktig rent generelt, for disse vranglærerne hevdet at det var et spørsmål om redning eller utsettelse. Er det noen klar parallell til dette i dagens situasjon? Ja, treenighetslæren er også menneskers læresetning, den athanasianske, som ble retningsgivende for de fleste kristne menigheter. Også den læren hevder at vi må tro på det den inneholder hvis vi vil bli reddet. Denne læren driver både Gud og Kristus direkte til løgnere. (Les punkt 24. Sammenlign deretter med JOH 14:28). Derfor er det like viktig i dagens situasjon vokte seg for vranglærere, for hvilke mennesker har vel fått fullmakt til å bestemme hvem som skal bli reddet eller ikke? (2TE 02:09-10) Treenighetslæren finner du på side 112 bak i denne boken. GAL 01:10-17. Paulus, en Kristi slave 10 Er det da mennesker jeg søker anerkjennelse fra, eller fra Gud? Eller er det mennesker jeg vil gjøre til lags? Hvis det er mennesker, er jeg ikke en Kristi slave. 11 Dere skal vite, brødre, at det budskapet jeg forkynte, ikke er av mennesker. 12 Jeg har ikke mottatt det fra noe menneske. Det er heller ikke blitt lært meg, men åpenbart for meg av Jesus Kristus. 13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel under jødedommen, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den. 14 Under jødedommen fremstod jeg som den som overgikk mange av mine 24 Galaterne med kommentarer samtidige landsmenn og oppførte meg mye ivrigere enn dem etter mine forfedres tradisjoner. 15 Men fordi det behaget Gud, utvalgte han meg i min mors liv og kalte meg ved sin nåde. 16 Da han åpenbarte sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne budskapet om ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg ikke først med slike som er av kjøtt og blod. 17 Heller ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var blitt apostler før meg. Jeg drog til Arabia før jeg igjen vendte tilbake til Damaskus. KOMMENTAR 03: I innledningen til dette brevet kommer Paulus med en rekke opplysninger som Lukas har utelatt i Gjerningene. Når vi leser Lukas, får vi inntrykk av at Paulus begynte sin forkynnelse kort tid etter at han hadde møtt Jesus på veien til Damaskus, men selv forteller han at han først reiste til Arabia, muligens et annet sted i Syria, som også var en del av Arabia på den tiden. Han ble værende der en tid, rundt tre år, ifølge ham selv. Deretter dro han omkring i områdene i Syria og Kilikia. Paulus var født i Tarsis i Kilikia, så etter at han hadde dradd rundt i Arabia i en periode, dro han hjem til Tarsis i Kilikia. Der ble han værende i hele ti år, og selv om Paulus var lite aktiv i denne perioden, blir årene fra år 36-46 omtalt som Paulus første tjenestetid. Og når du leser denne innledningen som Paulus selv skriver til Galaterne, ser du også hvor klargjørende det er å lese Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem. GAL 01:18-20. Først til Jerusalem — 18 Så, etter tre år, drog jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg bodde hos ham i fjorten dager. 19 Av de andre apostlene så jeg ingen, unntatt Jakob, Herrens bror. 20 Det er med stor glede jeg skriver dette, og se! — fremfor Gud, for jeg lyver ikke! KOMMENTAR 04: Først etter at Paulus hadde vært i Damaskus i tre år, dro han for førte gang etter omvendelsen til Jerusalem. Der traff han, i tillegg til Jakob, bare Peter som han bodde hos i femten dager. (GJE 09:26-30) Det er med stor glede Paulus kommer med disse opplysningene — med Gud som vitne, for alt dette er sant! GAL 01:21-24. — så til Syria og Kilikia 21 Så drog jeg til områdene i Syria og Kilikia. 22 Ingen kjente mitt utseende i de menighetene i Judea som er i Kristus. 23 For de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte dem, nå forkynte den samme troen som han tidligere ville utslette. 24 Og de lovpriste Gud for det. Galaterne med kommentarer 25 KOMMENTAR 05: Senere dro Paulus til Syria og Kilikia, for ingen i de kristne menighetene i Judea visste hvordan han så ut; ‘ingen kjente mitt ansikt.’ Men budskapet hadde gått foran ham, og brødrene visste at han hadde omvendt seg og forkynte nå budskapet om Kristus. I samtlige norske bibeloversetter er vers 24 oversatt med: Og de priste Gud for, el. på grunn av, meg.’ I grunnteksten står bare: gr. doxazo theos = de priste Gud, men da underforstått for det som hadde hendt med Paulus. GAL 02 Budskap og tro GAL 02:01-10. Om budskapet 01 Så, fjorten år senere, drog jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas. Jeg tok med meg Titus også. 02 Jeg drog opp dit på grunn av en åpenbaring, og jeg la frem for dem det budskapet jeg hadde forkynt blant dem fra folkeslagen slik jeg selv mente, for kanskje jeg hadde løpt løpet forgjeves. 03 Men ikke engang Titus, som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 04 Men noen falske brødre hadde kommet seg inn blant oss. De hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi hadde i Kristus Jesus, for de ville gjøre oss til slaver. 05 Men vi vek ikke eller underkastet oss dette et øyeblikk, for at sannheten om budskapet skulle stå fast hos dere. 06 Men de som ble ansett for å være fremtredende — enten de var høytstående eller ikke høytstående, betyr ingenting, for Gud gir ikke noe menneske etter dets utseende, og de som var ansett som fremtredende, bidrog ikke med noe. 07 Tvert imot. De innså at budskapet til de uomskårne var betrodd meg, og til de omskårne Peter. 08 For han som gav kraft til Peter som apostel for de omskårne, gav også kraft til meg blant de fra folkeslagene. 09 Da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være blant søylene, innså hva jeg hadde fått, gav de Barnabas og meg fellesskapets høyre hånd. Vi skulle dra til dem fra folkeslagene, de til de omskårne. 10 Vi måtte bare huske på de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre. KOMMENTAR 06: Fjorten år senere dro Paulus igjen til Jerusalem, denne gangen sammen med Barnabas og Titus. Denne gangen dro han som reaksjon på en åpenbaring han hadde fått angående omskjærelsen, nemlig at de av folkeslagene ikke var underlagt Guds pakt med Abraham vedrørende selve omskjærelsen. Paulus viser til at ikke engang de fremste blant apostlene hadde noe med dette å gjøre. De måtte konstatere at Paulus var utvalgt av Gud til å forkynne budskapet om 26 Galaterne med kommentarer Kristus blant folkeslagene på samme måte som han hadde utvalgt Peter til å forkynne budskapet blant de omskårne, altså jødene. Dette ser du klart når du leser Gjerningene. Der handler de første 13 kapitlene om Peter og hans forkynnelse blant jødene. De resterende 15 kapitlene handler om Paulus og hans forkynnelse til de av folkeslagene. Selv Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som antas å være bærebjelker, hadde ikke noe annet å tilføye enn at Paulus måtte huske de fattige. Det er dette møtet mellom Paulus og menigheten i Jerusalem vedrørende omskjærelsen som blir omtalt som vedtaket i Jerusalem eller Jerusalems-vedtaket. NB! Vær klar over at dette vedtaket ikke viser til ‘frelse eller fortapelse,’ men er retningslinjer for et respektullt samliv mellom jødekristne og etniske kristne. Det kan du lese om i GJE — Rovdyret fra avgrunnen 15:06-29. GAL 02:11-21. Om troen 11 Da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham, rett opp i ansiktet, for han oppførte seg mot bedre vitende. 12 For før det kom noen fra Jakob ned dit, åt han sammen med dem fra folkeslagene. Men etter at de var kommet, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt fra dem av frykt for de omskårne. 13 Resten av jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabas lot seg rive med av hykleriet deres. 14 Da jeg så at han ikke gikk rett frem etter budskapets sannhet, sa jeg til Peter fremfor alle sammen: ‘Hvis du som er jøde, oppfører deg som en av folkeslagene og ikke som jøde, hvordan kan du da forlange at de av folkeslagene skal følge jødenes skikker?’ 15 For vi som har jødenes natur, er ikke syndere slik som de fra folkeslagene. 16 Vi vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor tror også vi på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort gjennom troen på Jesus Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger er ikke noe kjøtt blitt rettferdiggjort. 17 Men hvis vi som forsøker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet som syndere, er Kristus da en syndens tjener? — Det kan aldri skje! 18 Hvis noen gjenoppbygger det som er nedrevet, gjør han seg ikke da til en lovbryter? 19 Under loven* var jeg død, men under loven** skal jeg leve for Gud. *Moses’ lov **Kristi lov 20 Nå er jeg blitt staurfestet sammen med Kristus. Da lever jeg ikke lenger for meg selv, for da lever jeg for Kristus. Det livet jeg nå lever i kjøttet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg så høyt at han gav seg selv for meg. 21 Jeg setter ikke Guds nåde til side, for hvis rettferdiggjørelsen* kom gjennom loven, da døde Kristus forgjeves! *å få sønnekåret, det å bli adoptert som Guds himmelske sønner Galaterne med kommentarer 27 KOMMENTAR 07: Jehovas vitner hevder at forkynnelsen av budskapet om Jesus ble dirigert fra Jerusalem. De viser til vedtaket i Jerusalem som bevis for denne påstanden. De kaller av den grunn menigheten i Jerusalem for ‘det styrende råd i Jerusalem,’ da som en klar paralell til deres eget ‘styrende råd i Brooklyn.’ Så er ikke helt tilfellet. Men, korrekt nok, forkynnelsen til jødene hadde sitt utspring i Jerusalem. Den norske kirke påstår til og med at Jakob, Jesu halvbror, var den første biskopen i Jerusalem. Kirken har ikke bibelsk dekning for en slik påstand. Jakob blir bare omtalt som ‘en av de eldste’ eller som ‘Herrens bror.’ Forkynnelsen til folkeslagene utgikk fra Antiokia i Syria med Paulus som hoveddrivkraft. Vi ser i vers 11 at også Peter er kommet til Antiokia. Så lenge Peter var alene der, åt han sammen med de fra folkeslagene, men etter at Jakob, Herrens bror, hadde sendt noen jøder ned dit, forandret Peter væremåte og ville helst ikke ha noe med de fra folkeslagene å gjøre, slik loven krevde. Paulus kaller et slik skille mellom jøde-kristne og etnisk kristne for hykleri. Han sier at Peter ‘oppfører seg til dommen.’ Hva mener han med det? Hvis Peter hadde dødd akkurat da, ville han da gått tiders tapt? Nei, men han kunne kanskje ha tapt utvelgelsen til en himmelsk herlighet. Dette blir likevel spekulasjon, for Gud hadde utvalgt ham til en spesiell gjerning sammen med Kristus, både på jorden og i himlene. Paulus konfronterer altså Peter med dette, i vers 14, og, som vi ser, oppstod det et anstrengt forhold mellom Peter og Paulus. Det har lett for å bli slik mellom kjemper på hvert sitt område. I vers 17 kaller Paulus Peters oppførsel ‘en udiskutabel synd.’ Paulus viser til at også Peter må legge av seg den loviske jøden til fordel for nåden i Kristus. Legg merke til at Paulus i vers 18 viser til ‘det som er nedrevet.’ Det er da loven han sikter til — hele loven uten unntak! Den menigheten som i dagens situasjon er mest lovisk, er Adventistene, jfr. sabbatsbudet. (Jeg ser da bort fra jødedommen). Adventistene hevder at det bare er seremonilovene og offerlovene som er opphevet, og at resten av loven fremdeles gjelder, f.eks de ti bud som de kaller for tibudsloven. De aksepterer heller ikke at Moses’ lov bare ble gitt til ‘Israels sønner og de fremmede som bodde iblant dem,’ men at den også ble gjort gjeldende for de fra folkeslagene generelt. Dette er læresetninger som bygger på ‘åpenbaringer’ som deres profetinne Ellen Gould White har hatt direkte inn i himmelen. Det finnes ingen bibelsk dekning for slike påstander. Les 5MO 05:10-22 så skal du se hvor klart det står der. Legg spesielt merke til vers 03. Der står: ‘Ikke med våre fedre sluttet Jehovah denne pakten, men med oss som er her i dag — med alle oss som er i live.’ I 3MO 16:29 står: ‘Og dette skal være en tiders lov for dere: På den tiende dagen i den 07. måneden skal dere faste og ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet eller innflytterne som bor i landet.’ Innflytterne som bor i landet, er de fastboende som har godkjent jødenes ordning. Det gjelder ikke tilfeldige gjester. I 2MO 12:44 står det: ‘Hver slave som er kjøpt for penger, skal du først omskjære. Så kan de ete av det (offerlammet).’ Og offerlammet symboliserte Kristus. 28 Galaterne med kommentarer I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels sønner: Ingen blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’ Her ser vi også at budet bare gjelder for Israels sønner og de fremmede som bodde iblant dem. Blodet var for jødene hellig frem til Kristus, men på samme måten som omskjærelsen bare gjaldt frem til pakten var innfridd, gjaldt også blodets hellighet bare til pakten var innfridd.’ Som du ser kunne de av folkeslagene ete så mye blod de ville også før pakten ble innfridd, for de ble først underlagt pakten, Den nye pakten, gjennom Kristus. Dette blir sagt rett ut i 5MO 14:21. Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig folk for HERREN (Jehovah) din Gud.’> Et selvdødt dyr inneholder alt blodet, for det er ikke slaktet. Jehovas vitner er også skyldig i total forvirring her når de til og med nekter sine egne barn å ta blodoverføring, ofte med døden som følge. Dermed blir barnet et offer for Gud. Det triste er at denne ofringen bygger på en gedigen misforståelse av Guds ord! I tillegg sier Jesus i MAT 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ I vers 21 sier Paulus: ‘Jeg vil ikke sette Guds nåde til side, for hvis rettferdigheten kunne blitt oppnådd gjennom loven, da døde Kristus forgjeves!’ — Var ikke det klar tale? GAL 03 Løftet er ved Kristus GAL 03:01-09. Den rette troen 01 Dere tåpelige galatere! Noen har forhekset dere for at dere ikke skal adlyde sannheten — dere som foran øynene deres har fått Jesus Kristus fremstilt som han som ble staurfestet* for dere. *Gr. stauroo = staure 02 Bare dette vil jeg vite: Fikk dere ånden ved lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? 03 Er dere så tåpelige at etter å ha begynt i ånden, vil dere avslutte i kjøttet? 04 Har dere gjennomgått alt dette til ingen nytte? — Hvis det da har vært til ingen nytte? 05 For — utøver dere åndens virksomme kraft ved lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? 06 Slik var det med Abraham: ‘Han trodde på Jehovah, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.’ 1MO 15:06 07 Forstå, derfor, at det er han som tror, som er en Abrahams sønn. 08 I Skriften forutså Gud at de av folkeslagene skulle bli rettferdige ved tro. Derfor forkynte han budskapet på forhånd til Abraham: ‘Gjennom deg skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.’ 1MO 12:03 09 Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få den ånden de var lovet gjennom troen. Galaterne med kommentarer 29 KOMMENTAR 08: Paulus er igjen krass. Han kaller galaterne for tåper og vil vite om de ikke hadde fått Kristus forkynt som den som døde på stauren? Han vil også vite hvordan de hadde fått Den hellige ånds kraft. Var det ikke gjennom troen på Kristus? Er dere så tåpelige at dere ikke forstår dette? Er dere ikke begynt å vandre i åndens kraft og gjerninger? Og så faller dere tilbake til kjøttets, denne verdens, gjerninger! Har alt vært til ingen nytte? Deretter viser Paulus til Abraham, troens menneske. Det var gjennom troen Abraham ble utvalgt til å føre sæden frem til Kristus. ‘Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ Og denne velsignelsen gjaldt altså Kristus. Det er bare den som tror på Kristi gjerning som blir velsignet sammen med Abraham. Hvordan vil det da gå slike som ikke tror på Kristi gjerning, som f.eks. jødene og muslimene? Eller f.eks. buddister og hinduister? Eller folk fra den vestlige verden som avviser Kristi gjerning? Skal alle disse gå i tiders forråtnelse? Dette er et stort spørsmål som få kristne kan gi et fullgodt svar på. Jeg tar forklaringen på alt sammen, altså Guds plan for menneskene gjennom opprettelsen av Guds rike, i EFE — Én enhet under Kristus. Der får du også den fulle og hele forklaringen på det som Paulus hele tiden omtaler som ‘budskapets mysterium.’ Betyr det at alle rettferdige kristne skal få en himmelsk herlighet sammen med Abraham? Nei, Abraham er ikke i himlene samme hvordan du tolker lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. Hvordan kan jeg påstå det? Den er grei: Jesus sier det selv i JOH 03:13, PAKTEN: Der står: ‘For ingen er steget opp til himlene unntatt han som steg ned fra himlene, og det er Menneskesønnen som er fra himlene.’ Tenk litt etter nå: — Paulus sier at hvis loven førte frem til redning, så døde Jesus forgjeves. Det blir likt med Guds trofaste fra Den første pakten. Hvis de kom til himlene etter hvert som de døde, da døde også Jesus forgjeves! GAL 03:10-14. Under lovens fordømmelse 10 Den som setter sin lit til lovgjerninger, er under fordømmelse, for det står skrevet: ‘Fordømt er den som ikke holder alt som er nedskrevet i lovens skriftrull og gjør etter det.’ 5MO 27:02 11 Ingen blir rettferdig gjennom loven, for: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’ HAB 02:04 12 Men loven er ikke av tro. For: ‘Det mennesket som vil gjøre etter den, må leve etter den.’ 3MO 18:05 13 Kristus frikjøpte oss fra lovens fordømmelse ved at han ble en fordømmelse for oss, for det står skrevet: ‘Fordømt er alle som blir hengt på et tre.’ 5MO 21:23 14 Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få den ånden de var lovet gjennom troen. 30 Galaterne med kommentarer KOMMENTAR 09: Her kommer det klart frem at den som vil følge loven, må gjøre det helt ut. Og selv da vil lydighet mot loven ikke føre frem til en himmelsk herlighet sammen med Gud. Bare gjennom det faktum at Kristus har frikjøpt menneskene fra lovens førdømmelse, er det blitt mulig å oppnå en himmelsk herlighet — og da ikke gjennom gjerninger basert på lovens innhold, men gjennom troen på Jesu gjerning; hans offerblod. De menneskene som ikke klarte å holde loven fullt og helt, blir fordømt under loven. De oppnådde ikke samfunn med Gud. Og den totale fordømmelse innbefattet dødsdom. De ble hengt på et tre. Men Jesus ble også hengt på et tre, og han hadde da sitt forhold i orden med Gud. Ja, det er helt klart at det ikke var Guds fordømmelse Jesus ble utsatt for. Han gjorde jo Guds vilje. Nei, den fordømmelsen Jeusus ble utsatt for, var jødenes fordømmelse. Og gjennom denne gjerningen tok Jesus på seg menneskenes fordømmelse og frikjøpte oss dermed fra lovens fordømmelse. GAL 03:15-18. Pakten med Abraham 15 Brødre, jeg taler om det som er av mennesker, for når et menneske har stadfestet en pakt med noen, da er det ingen som vil trekke noe fra eller føye noe til den. 16 Til Abraham og dem av hans sæd ble løftene uttalt. Han sa ikke ‘sæder’ som om de var mange, men til én: ‘Til dem av din sæd,’ som er Kristus. 17 Det jeg mener er: Pakten, som ble stadfestet av Gud [gjennom Kristus], kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig eller avvikle, for løftene kan ikke bli gjort ugyldige eller bli avviklet. 18 For hvis arven var av lov, kan den ikke lenger være et løfte. Men i sin nåde gav Gud arven til Abraham gjennom løftene. KOMMENTAR 10: Her viser Paulus til et eksempel fra dagliglivet: Når noen har inngått en avtale, er det ingen som finner på å komme med tilleggskrav etter av avtalen er innfridd. Slik er det også i tilfellet med Guds avtale med Abraham. Det ble innfridd gjennom Kristus. Og da er det vanvittig å forlenge deler av denne avtalen, nemlig dette med omskjærelsen. Og her kommer den direkte forklaringen på at avtalen, pakten, gjaldt Kristus. I vers 8 viser Paulus til Abrahams velsignelse: Gjennom deg (din sæd) skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.’ Les Første Moses 13:15. Der står: For hele det landet (den jorden) du ser, gir jeg deg og de av din sæd i tider.’ Ser du igjen hvor klart det står at Jesus skal herske over jorden? I vers 16 forklarer Paulus dette temmelig klart: Løftet ble gitt til Abraham og hans sæd. Skriften sier ikke til ‘sæder,’ i betydninger mange mennesker, men ‘til hans sæd, og det er Kristus.’ Ja, vi ser her at selve velsignelsen er Kristus, og det er gjennom Kristus og hans gjerning denne velsignelsen trer i kraft. Når vi leser det som Moses skriver, er det mange som ikke får med seg at velsignelsen gjelder Kristus. Mange forkynner at velsignelsen var at Abraham skulle bli far Galaterne med kommentarer 31 til mange folk. Han er jo stamfar både til jødene, gjennom Sarah, og araberne gjennom Hagar. Som om det ikke skulle være nok, antas at Abraham også ble stamfar til inderne og resten av asiaterne gjennom sin siste kvinne, Ketura. (1MO 25:01-06) I vers 05 står at Abraham gav alt han eide til Isak. Dette har en åndelig betydning, for Isak var den lovte sønnen. Men i vers 06 står at Abraham gav gaver til sønnene av de medkvinnene han hadde hatt, altså til Ismael med slavekvinnen Hagar, og til Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah, som han hadde med Ketura. ‘Mens han ennå levde,’ står det, ‘sendte han dem (sønnene med Ketura) østover, bort fra sin sønn Isak, til landet i øst.’ Når vi tenker på at Abraham er stamfar både til jødene og palestinerne, kan det umulig ha vært selve velsignelsen. Nei, velsignelsen er gjennom Kristus. NB! Norske oversettelser bruker ikke ordet sæd, men ætt. I grunntaksten står ikke bare sæd, men sperma, som er det minste element sæden kan inneholde. En sædutløsning inneholder millioner av sperma, og det er bare ett eneklt av disse spermaene som befrukter egget. Så nøye er Bibelen. Ordet ætt er misvisende, for det innsnevrer ikke; det utvider og inneholder begrepet ‘mange mennesker,’ noe Paulus forklarer i vers 16 ikke er tilfellet. Paulus viser også til at loven som kom 430 år etter Guds løfte til Abraham, ikke kan sette dette løftet ut av kraft. ‘For hvis arven var gjort avhengig av loven, ville den ikke lenger vært et løfte.’ Men i sin nåde gav Gud arven til Abraham gjennom løftet om Kristus. Har det gått opp for deg at Abraham selv ennå ikke har fått noen av løftene innfridd? Men de blir gjentatt mange ganger i Bibelen, bl.a. i SAL 37:11. Der står: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Jesus stadfester dette i MAT 05:05. Det blir også gjentatt i SAL 37:29, og da enda klarere: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden og bo på den i tider.’ Først da vil Guds løfte til Abraham bli til virkelighet også for Abraham selv! Les nå Johannes 03:13 én gang til! GAL 03:19-25. Loven — en skolemester 19 Hvorfor kom så loven? Den ble innført på grunn av overtredelser inntil den tiden da Sæden skulle komme, han som løftene gjaldt. Og loven ble formidlet ved Budbringerens hånd til en mellommann. 20 Men en mellommann er ikke for én, selv om Gud er én. 21 Er loven derfor i strid med Guds løfter? Det kan aldri skje, for hvis loven hadde den kraften den måtte ha for å kunne levendegjøre, da ville rettferdiggjørelsen virkelig ha kommet ved loven. 22 For Skriften har lagt alt under synden, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle tilfalle dem som tror. 23 Før troen kom, var vi i forvaring under loven for at vi skulle være underlagt den inntil troen ble åpenbart. 32 Galaterne med kommentarer 24 Slik ble loven som en skolemester for oss frem til Kristus for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro. 25 Men fordi troen er kommet, er vi ikke nå lenger under skolemesteren. KOMMENTAR 11: Hvorfor kom loven? Paulus sier at ‘den ble innført p.g.a av overtredelser inntil Sæden var kommet, han som var løftet.’ Den skulle altså holde jødene innenfor et bestemt, moralsk gjerde frem til Kristus var kommet. Etter at Kristus var kommet, hadde loven ikke lenger noen misjon, for da skulle de som ble reddet, leve i troen på Kristus og leve i pakt med Guds ånd. Det er dette som er hjertets omskjærelse. Hva betyr det at ‘loven ble satt i kraft av budbringere ved en mellommann?’ Jo, når vi leser i Andre Moses hvordan f.eks steintavlene med de ti bud ble fremskaffet direkte av en budbringer, så er det et eksempel på at den ble satt i kraft av Budbringeren. I 2MO 31:18 står det: ‘Da Jehovah var ferdig med å tale til ham på fjellet Sinai, gav han ham vitneforklaringens to tavler; steintavlene som var skrevet med Guds finger.’ Her kan vi være sikre på at det ikke var Gud som selv skrev tavlene, men ved Guds kraft. Og hvem var så den Budbringeren som helt konkret gjorde jobben? Jo, det var den øverste budbringeren Mikael som representerte Gud direkte. (JOH 01:03, 1KO 10:04) Les også om Budbringeren som kom til Abraham sammen med to andre budbringere. (1MO kap.18) Der argumenterer Abraham direkte med Jehovah, men vi vet at ingen kan se Gud og leve, så det var igjen den øverste budbringeren Mikael som representerte Jehovah. Og det gjorde han så godt at Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Mormonerne, tror at Jesu himmelske navn er Jehovah. Mange har problemer med å akseptere at Jesu himmelske navn er Mikael, men forståelsen av dette ligger i betydningen av selve ordet: Hebr. Mikael = (han som er) lik Gud Det finnes bare en overbudbringer i Bibelen. Han blir også omtalt som høvding og stor fyrste. Han blir bare nevnt med navn i fem bibelvers: DAN 10:13, 10:20 og 12:01. I tillegg blir han nevnt i JUD 01:09 og ÅPB 12:07. Vi ser i vers 19 at budbringere står i flertall. Derfor kan vi trygt slå fast at den øverste blant budbringerne, Mikael, også hadde sine medhjelpere. Men hvem var mellommannen? Det var Moses. (2MO 20:19, 5MO 05:05) Vi ser altså at under Den første pakten var Moses mellommannen mellom Gud og mennesker. I 5MO 18:15 skriver Moses: ‘En profet som meg skal Jehovah din Gud reise opp midt ibant dere fra dine brødre. Han skal dere høre på.’ Og denne profeten var Kristus. Moses var altså mellommannen mellom Gud og mennesker under Den første pakten, den som vi vet ikke førte frem. Og han som representerte Gud, var alltid Mikael. Kristus er mellommannen unden Den nye pakten. I Første Timoteus står: ‘For det Galaterne med kommentarer 33 er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Her står det rett ut at Jesus var et menneske, og det aksepterer alle. Kan han da samtidig være Gud den allmektige? ‘En profet som meg,’ sier Moses. Var Moses Gud den allmektige? I Første korinter 15:45 blir Jesus også kalt ‘den siste Adam.’ Var Adam Gud den allmektige? Nei, påstanden om at Jesus Kristus er Gud den allmektige er og blir absurd! Ordet som i Første Timoteus 01:05 blir oversatt med menneske om Jesus er det greske anthropos. Det er det samme ordet som sammen med huios, gr. blir oversatt med Menneskesønnen. Nå kan du begynne å telle alle de gangene Jesus i Bibelen blir omtalt som menneske. Kan du én eneste gang finne at han blir omtalt som Gud den allmektige? Tenk! Se etter selv! Tro ikke på all den rare forkynnelsen du hører fra forskjellige kirker og trossamfunn før du selv har sjekket med Bibelen om det stemmer! Hva betyr det i vers 20 at ‘mellommannen ikke bare representerer den ene part, selv om Gud er én?’ Jo, det må jo bety at Moses som mellommann representerte begge parter, både Gud og Israels sønner. Men at Gud er én, eller Den eneste, viser til hans suverene stilling i forbindelse med pakten — og hele skaperverket. I de fleste tilfeller gikk budet fra Gud til folket, men i 2MO kap. 32 da Aron hadde laget gullkalven, ser vi at Moses også er mellommann til fordel for Israels sønner da Gud vil ødelegge dem. Men Moses får ham til å forandre mening — for sitt navns skyld! I vers 09-14. I vers 14 står: ‘Da angret Jehovah det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.’ Og det var etter at Moses hadde argumentert på vegne av Israels sønner. På samme måte argumenterer Jesus i dag overfor Gud til fordel for alle mennesker — ikke med ord, men gjennom sitt offerblod. Også Kristus har fått Gud til å forandre mening — i stedet for tilintetgjørelse har den som tar imot Kristus fått tilbud om tiders liv; noen i himlene, de aller fleste på jorden. For, husk Guds dom over synden i 1MO 03:19. ‘For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.’ Det er bare presten som sier: ‘Og av støv skal du igjen oppstå.’ Men det er korrekt — gjennom Kristi gjerning. I vers 21 spør Paulus om loven strider mot Guds løfte til Abraham. Og han svare selv: Slett ikke! Men hvis loven hadde kraft til å levendegjøre, altså gi tiders liv som Guds himmelske, adopterte sønner, da ville rettferdigheten, Guds rikes komme, vært et resultat av loven. Og vi vet at så ikke er tilfellet. Han sier videre at i Skriften var alt underlagt synden, forat løftet som er gitt gjennom troen på Kristus, skulle tilfalle dem som trodde. Dette innebærer også at det ikke finnes noen kollektiv redning. Det nytter ikke med en lov, en kirke, en organisasjon eller menighet som red- 34 Galaterne med kommentarer ningsredskap. Redningen er avhengig av den enkeltes forhold til Jesu gjerning. Hvis du ikke tror på den, har du egentlig dømt deg selv! I JOH 08:15 sier Jesus: ‘— jeg dømmer ingen.’ Men allerede i JOH 09:39 sier han:‘— Til dom er jeg kommet inn i denne verden, — Kan Jesus motsi seg selv så direkte? Nei, det er ingen motsigelse, men det krever en dyp bibelforståelse å kunne forklare det. Les JOH — Et nytt bud gir jeg dere. Paulus sier at loven skulle fungere som en tuktemester, NKJ, en vokter, DNB, eller en oppdrager, NNV. Oppdrager er vel mest korrekt av disse. Ordet på gresk er paidagogos. Det betyr egentlig barnepasser. Men etter at troen (Kristus) er kommet, er vi ikke lenger underlagt barnepasseren. Så enkelt og greit kan det forklares. At noen likevel lar seg villede til å legge seg inn under loven, om bare på et eneste punkt, er helt ufattelig! Da er de gått i en revefelle, for Jakob, Jesu halvbror, sier i JAK 02:10. ‘— For den som snubler på ett punkt (i loven), blir skyldig etter hele loven,’ jfr. jødenes bud om omskjærelsen og adventistenes sabbatsbud. Da er dere falt ut av nåden,’ sier Paulus i Galaterne 05:04. En gang til — kan det sies klarere? GAL 03:26-29. Arvinger med Kristus 26 Alle som er Guds sønner, er blitt det gjennom troen på Jesus Kristus. 27 For den som er døpt til Kristus, har underlagt seg Kristus. 28 Da er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, hannkjønn eller hunnkjønn, for da er alle ett i Kristus Jesus. 29 Og hvis dere er av Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løftene. KOMMENTAR 12: ‘Vi er alle Guds sønner gjennom troen på Jesus.’ Hvem er Guds sønner? T01. Den første Gud skapte var den øverste budbringeren Mikael. At Mikael, senere Messias, var Guds enbårne el. eneste Sønn, betyr at Mikael var den eneste som Gud skapte selv. Alt annet, medregnet alle himmelske vesener, ble deretter skapt av verksmesteren Mikael gjennom Guds kraft. (JOH 01:03, ORD 08:30) NB! Mange religiøse trosretninger, også Den norske kirke, er nøye med å understreke at Mikael ikke ble gjort eller skapt, men født. Og det stemmer, for Gud sier ved mange anledninger om Kristus: ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (HEB 01:05) Javel, men, det er vel ingen som ser for seg Gud gravid? At Gud sier ‘du er min Sønn. I dag har jeg født deg,’ er et bilde på hvor nær Gud Kristus egentlig står, for han er den eneste Gud har født. Alle andre ble skap av Guds kraft med Mikaels medvirkning. Mikael ble ikke Messias, Den salvede, før etter syndefallet! (1MO 3:15) Les Ordspråkene kap. 08, vers 22-36. Galaterne med kommentarer 35 T02. Alle andre himmelske skapninger, de som også blir omtalt som Guds sønner, (1MO 06:02) ble skapt av Mikael ved Guds kraft, deriblant Satan, familiens sorte får. Du kan lese om Satans livshistorie i Esekiel 28:11-19. I vers 15 står: ‘Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt.’ Les også JOB 01:06. Om Satan står det altså at han ble skapt. Han stod altså ikke så nær Gud som hans enbårne Sønn Mikael, men hans opprinnelige herlighet var overdådig. Hvordan kan jeg vite at alt ble skapt av Kristus gjennom Guds kraft? Jo, både i MAT 26:64 og MAR 14:62 sier Jesus at ‘fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.’ På gresk er navnet på Kraften, som er Gud, dunamis. Og hvar gang Jesus gjør et av sine under, eller sine kraftfulle gjerninger, er ordet for kraftfull også dunamis. Dette indikerer ganske klart at kraften er av Gud. T03. Alle som har tatt imot Kristus. (GAL 03:26) NB! Noen oversettelser har bøyd seg for det som i dagens samfunn er politisk korrekt og oversetter med det kjønnsnøytrale barn. Strong’s Hebrew/Greek: huios, hweeos'; appar. a prim. word; a "son" (sometimes of animals), used very widely of immed., remote or fig. kinship:– child, foal, son. Det står at ordet huios blir brukt i en vid betydning om nært, fjernt eller billedlig slektskap, og både om dyr og mennesker. Poenget er at det er viktig med en korrekt oversettelse, for nesten hele Bibelen handler om Guds sønner, de som skal bli medlemmer i Guds melkisediske presteskap. Jeg har ofte nevnt at det er to grupper som blir reddet fra Satan til tiders liv — en i himlene og en på jorden. Begge disse gruppene blir omtalt som Guds sønner, men vi skal likevel se at de himmelske, de åndelige, får et nærmere forhold til Gud enn de jordiske, de sjelelige. ‘For alle dere som er døpt til Kristus, har tatt på dere Kristus.’ Hva betyr dette verset? Paulus bruker dåpen som bilde her. Når du dykker ned under vannet, er det symbolsk for at du har lagt av deg din syndige livsførsel. Når du så stiger opp fra dåpen, blir det vannet du omgir deg med symbolsk sett på som om du har inntyllet deg i nye klær. Dermed tilkjennegir du at du vil underkaste deg Jesu gjerning fullt og helt. Dette bildet gjelder for begge grupper av Guds sønner, både de jordiske og de himmelske. ‘Da er det ikke lenger spørsmål om jøde eller greker, slave eller fri, [hannkjønn eller hunnkjønn,] for da blir alle ett i Jesus Kristus.’ Vi ser igjen at Kristus visker ut alle skiller mellom mennesker. ‘Alle blir ett i Kristus Jesus.’ Gjelder det også kvinnene? ‘Og hvis dere tilhører Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løftet.’ Og løftet skiller ikke mellom en himmelsk herlighet eller en jordisk herlighet. Det gjelder for begge grupper. Men det er bare noen få av dem som får del i Den nye pakten som også får et himmelsk håp. 36 Galaterne med kommentarer Vi har før sett at Abraham ikke er blant disse, selv om han døde før Gud opprettet Den første pakten med Israels sønner. Vi vet alle at Abraham ikke er i himmelen. Han ligger i graven og eksisterer bare i Guds minne. Men vær du sikker — han er ikke glemt! Han skal gjenoppstå til tiders liv her på jorden slik Gud sier i 1MO 13: 15, NKJ: ‘For hele landet (den jorden) du ser, vil jeg gi deg og de av din sæd i tider.’ For de utvalgte, de hellige, f.eks. apostlene, Paulus og mange trofaste kristne under Den nye pakten, stiller situasjonen seg annerledes. Den arven det her vises til, er ikke et tiders liv på jorden, men en utvelgelse til Guds himmelske presteskap med Kristus som øverstepresten. Guds pakt med Abraham var altså frembringelsen av Kristus, som er Sæden. Og gjennom Kristus skal Abraham og alle Guds trofaste tjenere få tiders liv — noen på jorden og noen i himlene. Guds pakt med Abraham bestod av to løfter; et som gjelder det himmelse og den andre det jordiske. Les nå Matteus 05:03 og 05:05. GAL 04 Frihet i Kristus GAL 04:01-07. Frikjøpt fra loven 01 Det jeg med glede kan si, er at så lenge arvingen er et spedbarn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han skal bli herre over alt sammen. 02 For han er under formyndere og forvaltere frem til den tiden som er forutbestemt av hans far. 03 Slik er det også med dere. Så lenge dere er spedbarn, er dere i slaveri under denne verdens grunnkrefter. 04 Da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn. Og det skjedde under loven. 05 Han skulle frikjøpe dem som var under loven for at vi skulle får sønnekåret. 06 Og fordi dere er sønner, sendte Gud ut sin Sønns ånd i deres hjerter; den som roper: ‘Abba! Far!’ 07 Da er dere ikke lenger slaver, men sønner. Og fordi dere er sønner, er dere også Guds arvinger [ved Kristus]. KOMMENTAR 13: Nå må du skjerpe sansene litt, for nå begynner vi å nærme oss det som Paulus så ofte, blant flere steder i ROM 16:25 og EFE 03:02, kaller et mysterium, Guds mysteriun, eller budskapets mysterium. Det er Det himmelske mysterium som blir omtalt i Galaterne så vel som til Korinterne og Romerne før vi får hele forklaringen i EFE — Én enhet under Kristus. Jødene var under Den første pakten fullt klar over Guds pakt med Abraham, men de hadde bare en vag fornemmelse om at den hadde noe med tiders liv i himlene å gjøre. Ikke engang fariseeren Nikodemus kjente til noe slikt. (JOH 03:10-12) Galaterne med kommentarer 37 ‘Er du en lærer for Israel og forstår ikke dette?’ spurte Jesus ham. Paulus forklarer dette i et bilde fra datidens dagligliv: Så lenge et barn er et barn, er det i forhold til en arv ingen forskjell på en slaves barn og huseierens barn, selv om huseierens barn senere skal bli herre over hele eiendommen. For et barn (jødene) blir underlagt formyndere og forvaltere (loven) inntil den dagen kommer at husets herre (Gud) bestemmer at barnet (Guds barn) skal overta arven (tiders liv gjennom troen på Kristus). Først på den dagen Gud bestemmer, blir Guds barn, som alle er sønner, gjort til arvinger sammen med Kristus. Og da er det ikke lenger en jordisk arv det er snakk om, men en himmelsk arv. ‘Slik er det også med oss. Da vi var barn, var vi slaver og underlagt denne verdens prinsipper. Men da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og underlagt loven. Han skulle frikjøpe dem som var underlagt loven for at vi skulle få fulle rettigheter som sønner.’ Først når disse trofaste kristne blir godtatt av Gud, altså adoptert som sønner, blir de Jesu Kristi brødre og medarvinger til den himmelske delen av Guds rike. Da skal de være medprester, medherskere og meddommere med Kristus. (2TI 02:11-12, ÅPB 20:06 og 1KO 06:03). Gjelder dette alle kristne? Nei, de som får del i den første oppstandelsen, den åndelige, har en spesiell oppgave å utføre. De skal i De tusen år herske sammen med Kristus inntil Kristus igjen overlater makten til Gud den allmektige. (1KO 15:26) I Guds tider skal de utgjøre Guds himmelske regjering sammen med Kristus. ‘Fordi dere er sønner la Gud sin Sønns ånd i deres hjerter, den ånden som høylydt roper ‘Abba! Far!’ Les nå MAT 05:03. Der står: ‘Velsignet er de som er fattige i ånden (de som har behov for åndelig påfyll), for himlenes rike er deres.’ Det er for å få sitt åndelige behov dekket at disse roper ‘Abba! Far!’ ‘Derfor er dere ikke lenger slaver (uderlagt loven), og fordi dere er sønner (frikjøpt av Kristus), er dere også blitt arvinger.’ Og når de får ta del i den første oppstandelsen, blir de av Gud adoptert som sønner sammen med Kristus. Først da får de arven! — Var dette vanskelig? Nei, bare tenk litt etter selv: Hvis de skal være Jesu medprester, må de jo ha en menighet? Hvem er det? Og hvis de skal være Jesu medherskere sammen med Gud, må de jo ha noen å herske over. Hvem er det? Og hvis de skal være Jesu meddommere i De tusen år, må de ha noen å dømme. Hvem er det? NB! Legg merke til at Paulus i vers 06 sier at Gud har lagt sin Sønns ånd i deres hjerter, slik at de roper ‘Abba! Far!’ Jesus ropte også ‘Abba, Far’ da han bad til Gud i Getsemane. (MAR 14:36) GAL 04:08-20. Falske forkynnere 08 Da dere ikke kjente Gud, slavet dere under slike som fra naturen av ikke var guder. 38 Galaterne med kommentarer 09 Men nå har dere lært Gud å kjenne, og det som større er — dere er kjent av Gud. Hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? — Eller vil dere igjen inn under slaveriet? 10 For dere følger nøye med på dager, måneder, årstider og år. 11 Jeg er redd for at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere! 12 Brødre, jeg ber dere om å bli som jeg er. For jeg er blitt som dere, og ingen av dere har gjort meg noe galt. 13 Som dere vet, var det med en svakhet i kjøttet jeg tidligere forkynte budskapet for dere. 14 Og den lidelsen jeg hadde i kjøttet verken foraktet dere eller avviste meg for, men dere tok imot meg som en Guds budbringer — som om jeg var Kristus Jesus. 15 Men hvor er det blitt av den store gleden dere hadde da? For jeg kan bevitne at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg. 16 Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier sannheten? 17 De er ivrige etter å vinne dere over, men det er ikke til det gode. For de vil holde dere adskilt fra oss så dere kan være ivrige for dem. 18 Det er godt å alltid være ivrig for det som er av det gode, og ikke bare når noen er til stede hos dere. 19 Mine barn som jeg igjen har fødselssmerter med til Kristus tar skikkelse i dere: 20 Jeg skulle ønske at jeg var til stede hos dere så jeg kunne bruke en annen tone. Men jeg er i villrede hva dere angår. KOMMENTAR 14: ‘Før dere lærte å kjenne Gud —’ I JOH 17:03, NKJ, står: ‘Dette er et tiders liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, ham som du har utsendt.’ Og dermed ser vi hvor viktig det er å kjenne Gud og Kristus. I JER 01:05 sier Jehovah: ‘Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. —’ I ROM 09:11 står at Gud utvalgte Jakob før barna (Jakob og Esau) ble født. Før de hadde gjort verken godt eller ondt, utvalgte Gud Jakob. I MAT 07:22 står om dem som blir forkastet av Gud: ‘Jeg kjenner dere ikke.’ Hvordan kan det forstås, når det klart står at Gud kjenner alle, til og med barnet i mors liv? Det er jo direkte i strid med det som Paulus skriver i begynnelsen av verset: ‘Før dere lærte å kjenne Gud —’ Det er feil oversatt. Det skal stå motsatt: ‘Dere kjenner meg ikke.’ Først da stemmer det med resten av Bibelen. Hvordan kan slike feil oppstå? Det er ganske forståelig, for det brukes skjelden personlige pronomen på gammelgresk! Det to ordene som blir oversatt med: ‘Jeg kjenner dere ikke,’ men som skal være: ‘Dere kjenner meg ikke,’ er oudepote ginosko = aldri kjenne — de ham eller han dem? Og dermed forstår vi hvorfor den uoverensstemmelen har sneket seg inn i Guds ord. Når Paulus viser videre i samme vers til at ‘de var slaver under slike som fra naturen av ikke er guder,’ er det avguder han viser til. Hvordan kan de falle tilbake til avgudsdyrkelse og vranglære etter at de har lært Galaterne med kommentarer 39 Gud å kjenne? ‘Ønsker dere å bli underlagt slaveriet, loven og avgudsdyrkelsen, igjen? For dere holder nøye greie på spesielle dager, måneder, årstider og år.’ Derfor sier Paulus: ‘Jeg er redd for at jeg har strevd forgjeves med dere.’ Hvorfor sier han det? Jo, han viser igjen til formaliteter under Moses’ lov, f.eks sabbatsbudet. Slike formaliteter er ikke lnger noe krav i forhold til den frihet en kristen har i Kristus. Og hvorfor er det så viktig? Paulus sier i GAL 05:03 at den som blir omskåret, altså underlagt ett punkt i loven, blir skyldig etter hele loven. Og da er vi falt ut av nåden, sier Paulus. Jakob sier det samme i JAK 02:10. Så kommer Paulus med den kjente oppfordringen: ‘Bli som jeg er.’ Virker ikke det litt oppblåst? Hvordan ville vi reagert i dag hvis en tilreisende gikk rundt og befalte: ‘Bli som jeg er?’ Jeg må innrømme at jeg til tider har hatt problemer med noen av Paulus’ uttalelser, bl.a. denne. Men da må jeg også i rettferdighetens navn nevne at det Paulus her viser til, er den måten han forholder seg til den kristne tro. Han viser ikke til sin egen personlighet, men forsøker å være et godt forbilde for dem blant folkeslagene som har tatt imot Kristus. Dermed har han nok sitt på det rene. Likevel, i forhold til de uomskårne kunne ikke Paulus si: ‘Bli som jeg er,’ for som jøde og fariseer var det ingen tvil om at Paulus var omskåret. I vers 13 og 14 forteller Paulus om en fysisk svakhet som han strider med. Han sier ikke rett ut hva denne svakheten egentlig er, men han legger likevel hele tiden klare spor etter seg. Ett slikt spor finner vi i Galaterne 06:11. Jeg forklarte dette under KOMMENTAR 01 i Første tessaloniker. Paulus kommer også selv tilbake til dette spørsmålet i Andre korinter 12:07-10. Jeg kommer også tilbake til det da. I vers 15,16, 17 og 18 viser Paulus først til den store gleden galaterne hadde da de først tok imot budskapet om Kristus. Deretter advarer han galaterne mot disse som forsøker å legge dem i Galatia som er kommet til troen, inn under loven fordømmelse. Deres motiver bærer sterkere preg av egeninteresse enn kjærlighet til Guds sannhet gjennom Kristus. Paulus engster seg for disse menighetene, for han erfarer at de ikke er helt forankret i Kristus. De lar seg derfor lett påvirke av en annen lære enn den Paulus og hans medarbeidere forkynte. Paulus sier han gjerne ville bruke en mildere tone mot dem, men han er forvirret hva dem angår. Hva sjedde med disse menighetene? Jo, de gikk i oppløsning alle sammen. Paulus sier det i sitt siste brev, i Andre Timoteus 01:15. ‘Du vet at alle i Asia har vendt meg ryggen, også Fygelus og Hermogenes.’ GAL 04:21-31. Den første og Den nye pakten 21 Si meg, dere som vil være under loven; følger dere loven? 40 Galaterne med kommentarer 22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner — den ene med slavepiken og den andre med henne som var fri. 23 Slavepiken fødte etter kjøttet, men den frie fødte ifølge løftet. 24 Dette er billedlig, for de var av to pakter. Den første, hun som fødte ved fjellet Sinai, fødte i slaveri. Hun var Hagar. 25 Denne Hagar ved fjellet Sinai i Arabia samsvarer med det Jerusalem som er nå med sine barn i slaveri. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt og skal bli mor til alle. 27 For det står skrevet: ‘Gled deg, du som er steril og ikke kan føde. Bryt ut i rop, du som ikke får fødselsveer, for hun som er enslig, har mange flere barn enn hun som har mann.’ JES 54:01 28 Og dere, brødre, som Isak, er løftets barn. 29 Han som ble født etter kjøttet, forfulgte ham som var av ånden. Slik er det også nå. 30 Til dette sier Skriften: ‘Kast ut slavepikens sønn, for hennes sønn skal ikke arve sammen med den fries sønn.’ 1MO 21:10 31 Altså, brødre, er dere ikke slavepikens barn, men den fries. KOMMENTAR 15: Paulus viser til at ikke engang de som ønsker å være under loven, holder loven. Det var slik da som det ofte er i dag — vi har vanskelig for å tilpasse oss Guds ord. Derfor justerer mange heller Guds ord slik det passer dem. Så viser Paulus til at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én etter løftet. Slavekvinnen Hagar representerte da loven, barneoppdrageren, det ufrie. Den andre sønnen, Isak, representerte løftet gjennom Kristus. Og det var gjennom dette løftet menneskene skulle få sin frihet, et tiders liv gjennom Kristus, noen på jorden, bl.a. Abraham, og andre i himlene, bl.a. Paulus og de som tok imot Ordet under Den nye pakten. Selv om Hagar er av arabisk avstamning, sammenligner Paulus henne med det Jerusalem som er nå, altså det rent fysiske Jerusalem som er nå — ufritt og underlagt loven. ‘Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt. Det er vår mor.’ I dette verset viser Paulus til sitt himmelske håp, jfr. Den nye Jerusalem i ÅPB 21:08. Ordene kvinne og mor blir ofte brukt billedlig i Bibelen, kvinne som den noe utgår fra, og mor som den noe tilhører. Her viser Paulus til deres himmelske tilhørlighet. Vers 27 viser til at velsignelsen tross alt ble gitt til Sara da hun til slutt fikk Isak, selv om hun hadde vært steril hele livet. For det er gjennom Saras avkom, Kristus, at alle som tar imot ham, skal få tiders liv. Når vi leser i 1MO 21:09-10 at Ismael spottet Isak, og at Sarah krevde av Abraham at han skulle kaste ut trellkvinnen og hennes sønn, går dette helt klart på det åndelige. ‘Slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.’ Galaterne med kommentarer 41 Paulus avslutter dette avsnittet til brødrne i Galatia med å slå fast at de er den frie kvinnens sønner. Og det er dette som er Paulus’ hovedbudskap til galaterne gjennom hele brevet: Vend dere bort fra lovens slaveri til den frihet dere er frikjøpt til gjennom Jesu offerdød! GAL 05 Kjøttet strider mot ånden GAL 05:01-15. Troens kjærlighet 01 Stå da fast i den frihet som Kristus har frigjort dere til, og la dere ikke igjen bli viklet inn i slaveriets åk. 02 Se! — Jeg, Paulus, sier at hvis dere lar dere omskjære, har Kristus vært til ingen nytte for dere! 03 Jeg vitner igjen for alle mennesker at hvis dere lar dere omskjære, blir dere skyldige til å holde hele loven. 04 For dere ugyldiggjør Kristus dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere har falt ut av nåden. 05 I ånden venter vi håpefullt på troens rettferdighet. 06 For i Jesus Kristus betyr det å være omskåret eller ikke å være uomskåret ingenting; bare troen som virker til kjærlighet. 07 Dere løp godt! Men hvem hindret dere i å lytte til sannheten? 08 For overtalelsen til dette er ikke fra ham som kalte dere. 09 Litt surgjær gjennomsyrer hele deigen. 10 Men jeg har den tillit til dere i Herren at dere ikke endrer oppfatning, og at han som forvirrer dere, vil få sin straff, uansett hvem han er. 11 Brødre, hvis jeg likevel forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? For da er stauren som snublestein ryddet av veien. 12 Jeg skulle også ønske at de skar den av, disse som setter dere opp mot oss. 13 For dere, brødre, er kalt til frihet. Men la ikke friheten være en anledning for kjøttet. Vær hverandres slaver i kjærlighet! 14 For hele loven blir oppfylt med ett ord: ‘Elsk din neste som deg selv!’ 3MO 19:18 15 Men hvis dere biter og eter hverandre, se da til at dere ikke eter hverandre opp! KOMMENTAR 16: Paulus fortsetter sin argumentasjon mot dem som vil legge de troende i Galatia inn under loven: ‘Kristus har frigjort oss. La dere ikke igjen bli underlagt de ufries åk! Hvis dere lar dere omskjære, er Kristus uten verdi for dere!’ For den som lar seg omskjære, blir pliktig i å holde hele loven! Altså, hvis du ivrer for å holde ett av lovens bud, f.eks. sabbatsbudet, er du pliktig til å holde hele loven. Og da er du falt ut av Kristi nåde! Og dette gjentar han i vers 04: ‘Dere som forsøker å bli rettferdiggjort ved loven, blir fremmedgjort for Kristus. Da har dere ikke lenger hans nåde!’ Og vi vet at den som ikke har Kristi nåde, heller ikke har tiders liv! 42 Galaterne med kommentarer Dette var harde bud. Og det er en høyst aktuell problemstilling, for det er mange som på en eller annen måte legger seg inn under loven, selv om den aldri var tiltenkt oss fra folkeslagene. Har jeg noen eksempler på at noen i dag velger å legge seg inn under loven? Mange! Det mest aktuelle er vel den religionsundervisning som har foregått i skolene ned gjennom tidene der elevene har pugget de ti bud så det svir uten å vite at de var en del av Den første pakten, loven, og ikke en del av den kristne frihet under Kristus. Noe som er enda mer skremmende, er at ethvert form for jordisk presteskap også bygger på Den første pakten. Etter at Jesus effektivt avviklet det levittiske presteskapet gjennom sin offerdød, har Gud ikke opprettet noe nytt, jordisk presteskap. Det eneste prestekapet som har gyldighet i dag, er det åndelige presteskapet som ble opprettet på pinsedag i år 33 da Jesus ble innsatt som øversteprest i Den nye Jerusalem etter Melkisedeks ordning. — Les Hebreerne, kap. 07 og 08. Jeg har tidligere nevnt Adventistenes iver etter å holde sabbaten, og det til tross for at de vet at de da handler etter Den første pakten. De skiller ikke mellom betingelsene for Den første og Den nye pakten og at Den første pakten bare var for Israels sønner. (5MO kap. 05) Nei, alt dette ble avviklet av Kristus. Det som nå gjelder er de to budene Jesus viser til som de aller største. Det blir kalt ‘Det dobbelte kjærlighetsbudet.’ Da Jesus ble spurt hvilket bud som var det største i loven, svarte han: Det første av alle budene er dette: ‘Hør, Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er én. Og du skal elske Gud av hele ditt hjerte, av all din sjel, av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet.’ (5MO 06:04-05, MAR 12:29) Og det andre som står likt det, er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv. Det er ingen andre bud som er større enn disse.’ (3MO 19:18, MAR 12:31) NB! Det greske ordet for gudskjærlighet er agape. Det inneholder ikke i så sterk grad følelser som det norske å elske, men er mer basert på et ønske om rettferdige prinsipper både mellom Gud og mennesker og oss mennesker imellom. ‘Dere løp godt.’ Hva mener Paulus meed det? Han viser at de var snare med å forlate det budskapet han hadde forkynt til dem så snart noen andre kom og forkynte et annet budskap. Men likevel, var det noen som hindret dem i å holde fast ved sannheten? De hadde det iallfall ikke fra Paulus. I vers 09 advarer Paulus mot at litt surgjær kan gjennomsyre hele deigen. Og når vi leser 2TI 01:15, forstår vi at det var nettopp det som ble utfallet. Men Paulus har tillit til at de står imot de andres forkynnelse, og at de som forvirrer dem, vil få sin straff. Vet vi om de fikk det? Han viser til at det er Jesu staur, altså Jesu gjerning, som fører til denne forfølgelsen. Og det irriterer Paulus. Han håper at de som omskjærer, tar så hardt i når de gjør dette, at det fører til at han som lar seg omskjære, blir kastrert. Og så viser han til Jesu nye bud: ‘Elsk din neste som deg selv.’ (3MO 19:18) Dette budet kaller han lovens oppfyllelse. Paulus advar dem mot å bite etter hverandre til de har fortært hverandre. Galaterne med kommentarer 43 GAL 05:16-18. Vandre etter det som er av ånden 16 Da sier jeg: ‘Vandre etter det som er av ånden, for at dere ikke skal tilfredsstille kjøttets begjær. 17 For kjøttet begjærer mot ånden, og ånden mot kjøttet. Disse står mot hverandre, for at ingen skal gjøre som han vil. 18 Men hvis dere blir ledet av ånden, er dere ikke under loven. KOMMENTAR 17: Nå er vi kommet til den kjente oppfordringen om å vandre i ånden. Og hvis vi vandrer i ånden, får vi kraft til å motstå kjøttets lyster. For kjøttets lyster, synden, er det motsatte av åndens, som er kjærlighet og rettferdighet. Ved å følge ånden, Guds væremåte, er dette en motvekt til ditt eget begjær. Og hvis vi lar oss lede av Guds ånd, hans væremåte, da er vi ikke under loven. Korrekt, for loven, ble innført for å holde synden i sjakk. Den var en barnepasser. La oss ta noen eksempler: Du higer etter en stor karriere med rikdom og berømmelse. For å oppnå en slik tilværelse, må du kanskje mer enn én gang gå på akkord med din egen samvittighet. Tenk bare på dem som kjemper seg frem til en stor karriere i Hollywood. Hvor mye elendighet må ikke de aller fleste finne seg i på veien frem? Det var vel sangerinnen Chere (Sonny og Chere) som sa at ‘de fleste kvinnelige hovedrollene går gjennom produsentens soverom.’ En av USAs fremste industriledere sa en gang: ‘Når en kvinne plutselig blir forfremmet, vet vi at hun har vært i seng med sjefen.’ Men det faktum at slike forfremmelser i dag oftere skjer med menn enn kvinner, er noe vi helst ikke vil tenke på. Å vandre i ånden ville da vært et stengsel mot en slik karriere. La oss ta et eksempel til: Vi har i Norge hatt en kristen statsminister. Ja, han er til og med prest. Likevel går den regjeringen han er overhode for, til stadige angrep mot de menneskene i Norge som har det vanskeligst fra før, f.eks. ved å stramme inn på de aller fleste nødvendige velferdsgodene til disse. Og dette gjør han samtidig som han øker egne pensjoner. Han har ført en politikk som stikk i strid med egne uttalelser skaper fattigdom blant nordmenn — og det i en tid da selve samfunnet flyter over av melk og honning. Han skryter ofte på TV’en over at hans regjering har innført det han kaller ‘en fattigdomspakke.’ I virkeligheten er dette bare en nødvendighet for å bøte på de verste utslagene av egen politikk. Vår statsminister er altså kristen, han er medlem i Kristelig folkeparti, og han er prest. Men vandrer han i ånden? Tenk etter selv: Kan en statsminister unngå stridigheter? I forhold til visse andre politikere, legger han ikke også for dagen en gedigen porsjon fordømmelse? Opphøyer han ikke sin egen rettferdighet i forhold til andres rettferdighet? Holder han ikke seg selv for å være mye mer kristen og ti ganger bedre enn f.eks. Carl I. Hagen? Kommer ikke en slik oppførsel inn under begrepet selvgodhet? 44 Galaterne med kommentarer Dette var bare noen få provoserende eksempler. Hvis du tenker deg om, særlig i dagliglivet, vil du se tusener! GAL 05:19-21. Kjøttets gjerninger 19 Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er slike som hor, seksuell umoral og uverdige utskeielser. 20 De er avgudsdyrkelse, magi, hat, misunnelse, sinne, intrigemakeri, partivirksomhet og sektdannelser. 21 De er også motvilje, drap, drukkenskap, opptøyer, og lignende. Jeg har sagt det til dere tidligere, både nevnt og informert dere, at de som praktiserer slikt, ikke skal arve Guds rike. KOMMENTAR 18: Her ramser Paulus opp en rekke egenskaper som er av kjøttet, altså det som er naturlig for det syndige mennesket av kjøtt og blod. Men han ramser ikke opp alle. Bare noen få. Legg merke til at han avslutter sin oppramsing med ‘og lignende.’ Paulus konklusjon er klinkende klar: De som praktiserer slike gjerninger, skal ikke arve Guds rike! Og hvilke av disse gjerningene er i dagens situasjon mest fremtredende? Det er vel ikke uten grunn han nevner hor først, for på det området er Bibelens norm mye strengere enn vi i dag er klar over! Jesus sier i MAT 05:29, PAKTEN: ‘Den som ser på en kvinne mens han begjærer henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.’ GAL 05:22-26. Åndens frukter 22 Åndens frukter, derimot, er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ømhet, velgjørenhet, mildhet og selvbeherskelse. 23 Mot slike er det ingen lov. 24 De som er av Kristus, har staurfestet kjøttet med dets lidenskap og begjær. 25 Og hvis dere vil leve etter det som er av ånden, må dere også rette dere etter det som er av ånden. 26 La oss ikke bli selvopptatte, for at vi ikke skal utfordre og misunne hverandre. KOMMENTAR 19: Her ramser Paulus opp de egenskapene vi får som et resultat av det å vandre i ånden. Og her er det heller ikke tilfeldig at han nevner kjærligheten først. Det trengs ingen lov mot slike som vandrer i ånden, sier han. Og det er naturlig nok, for disse har de egenskapene som loven, barnepasseren, er satt til å fremelske. Symbolsk viser Paulus til at de som tilhører Kristus, har naglet kjøttet og dets begjær til stauren med Kristus. Hvem tilhører Kristus? Er det bare en liten, utvalgt gruppe, eller er det alle som tror på ham? Hvis du ser deg rundt og vurderer mange av de kristne, vandrer de i ånden? Galaterne med kommentarer 45 GAL 06 Det en sår, skal en høste GAL 06:01-05. Del byrdene 01 Brødre, hvis noen blir grepet i en synd, skal dere som er åndelige, vise ham til rette med en mild ånd. Men pass på at dere selv ikke blir fristet! 02 Bær hverandres byrder, for slik oppfyller dere Kristi lov. 03 Hvis noen tror han er noe, uten å være noe, bedrar han seg selv. 04 Hver enkelt må vurdere sitt eget arbeid, for da kan han få ros av å være bare det han selv er, og ikke det andre er. 05 For enhver må bære sin egen byrde. KOMMENTAR 20: Paulus sier at de som er åndelige, skal vise en synder til rette. Det å være åndelig, viser da til en som vandrer i ånden. Han skal vise slike som gjør galt, hva som er rett. Men vær på vakt så dere selv ikke blir fristet! Det er nettopp dette vi har sett så mye av i det siste. Mennesker som er svake og trenger veiledning og støtte, blir selv utnyttet på det groveste — nettopp av den de hadde tillit til. Fariseerne fortærte enkens hus, sa Jesus. Og moderne sjelesørgere utnytter kvinners svakhet til seksuelle tjenester. Svik av tillit er jo egentlig den største av alle forbrytelser, for mot en slik forbrytelse finnes det ikke forsvar — verken for forbryteren eller offeret! Det er motsatt av det Jesus forkynte som rett. Og her gjentar Paulus det: ‘Bær hverandres byrder. Da oppfyller dere Kristi lov.’ Og Kristi lov var denne: ‘Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.’ (JOH 13:34) Og hvordan har Kristus elsket oss? Så høyt at han gav sitt liv for oss. Det skal vi også gjøre for hverandre. Det er det som er det nye budet, en del av Kristi lov. ‘Hvis noen tror han er noe, uten å være det, bedrar han seg selv.’ Peter gjorde den tabben da han fornektet Jesus. Han trodde han var sterkere enn han var. Men vi skal ikke sammenligne oss selv ut fra andre. Vi må selv vurdere hva vi selv er gode for, nøkternt, eller så kan også vi komme til å bedra oss selv på det sterkeste. ‘For enhver skal bære sin egen byrde.’ Men, sa ikke Paulus i vers 02 at vi skulle bære hverandres byrder? Hvordan stemmer det med dette verset? Nei, det er ingen selvmotsigelse. La oss ta et eksempel: Noen har mistet den de er aller mest glad i, og sorgen er tung. Da skal en kristen ut fra Jesu bud være med og støtte den som sørger, altså være med og dele byrden med ham eller henne. Men selv om vi er med og deler byrden, kan vi ikke ta bort sorgen. Den byrden må han eller hun bære selv. GAL 06:06-10. Gjør godt mot alle 06 Den som blir undervist i ordet, må dele alle sine goder med ham som underviser. 46 Galaterne med kommentarer 07 Men la dere ikke forføre, for Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 08 Den som sår det som er av kjøttet, skal høste kjøttets fordervelse, og den som sår det som er av ånden, skal ved ånden høste tiders liv. 09 Bli ikke lei av å gjøre godt, for til rett tid skal vi høste hvis vi ikke gir opp. 10 La oss derfor, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle; særlig mot dem som tilhører troen. KOMMENTAR 21: Som du ser forplikter det å ta imot undervisning. Da må du være med og dele dine goder med han som underviser. Men, hvordan kan en lærer i en slik situasjon bli ført på avveier? Ja, en kan jo ta imot så mye av jordisk gods og gull at det fører til utskeielser. Noe slikt ville jo være å spotte Gud. Da skal han få lønn som fortjent. Den som synder, sår i kjøttet, skal høste fordervelse, en tiders død. Men den som sår i ånden, altså gjør det som er rett etter Guds væremåte, skal få tiders liv. ‘I rett tid skal vi bli høstet,’ altså bli reddet, sier Paulus, ‘hvis vi ikke gir opp.’ Det stemmer med det Jesus sier i MAT 24:13. ‘Den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ ‘La oss derfor gjøre godt mot alle mens vi har anledning, og da særlig mot den som tilhører troen.’ GAL 06:11. Med min egen hånd 11 Se at jeg har skrevet til dere med stor skrift — med min egen hånd! KOMMENTAR 22: Paulus brukte vanligvis skrivere til å skrive ned de brevene han dikterte. (ROM 16:22) Men brevet til galaterne er et unntak. Det har han skrevet med sin egen hånd, — med store bokstaver. Hvorfor med store bokstaver? GAL 06:12-16. Formaninger 12 Det er slike som vil ta seg godt ut i kjøttet, som vil tvinge dere til å bli omskåret, bare for at ingen skal forfølge dem på grunn av Kristi staur. 13 For ingen, selv blant de omskårne, holder loven. Men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne glede seg over dere i kjøttet. 14 Måtte det aldri skje at jeg gledet meg over annet enn herren Jesu Kristi staur. Han har staurfestet* det som er av denne verden for meg, og meg for det som er av denne verden. *Gr. stauroo = staure 15 For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noen ting, men den nye skapningen. 16 Til dem som holder seg til denne rettesnor; fred og barmhjertighet være over dem, og over Guds Israel. KOMMENTAR 23: Hva vil det si å ta seg godt ut i kjøttet? Er det det samme som å være vakker? Nei, Galaterne med kommentarer 47 det betyr å gjøre et godt inntrykk på andre mennesker. Og det er på eget initiativ disse jødene reiser rundt og vil legge dem som tror på Kristus, inn under loven; de vil gjøre dem til proselytter, altså omvende dem til, jødedommen. Jødene har jo ikke engang akseptert at Kristus er kommet i kjøttet. De ble den første store antikrist. (1JO 02:18) Det er dette Paulus viser til når han sier at de gjør det for at de ikke skal bli forfulgt på grunn av Kristi staur. Men ikke engang jødene holdt loven! Det er det Jesus viser til i MAT 23:01-03 når han sier at de skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ stol. Derfor skal folket gjøre som fariseerne sier, men ikke ta etter deres gjerninger. Det er ikke noe nytt at det er forskjell på liv og lære. I vers 15 viser Paulus til at han ikke har noe å rose seg over av egen gjerning, loven, men bare av Jesu staur, nåden. Sammen med Kristus ble han naglet til stauren og har forkastet det som er av denne verden til fordel for Kristus. For når du har tatt imot Kristi nåde, betyr det å være omskåret eller ikke omskåret i kjøttet, ingenting. Det som betyr noe, er den nye skapningen. Hva er den nye skapningen? Hvis du har omvendt deg til Kristus og har begynt å vandre i ånden, betyr det at du har blitt en ny skapning? Det er slik det vanligvis blir forkynt, og symbolsk er det korrekt nok. Men det har egentlig en helt konkret betydning: Jesus hadde vært menneske og dødd. Og at Jesus ble oppreist til en åndelig tilværelse er temmelig klart i Bibelen. (GJE 10:40, 1PE 03:18-19, 1KO 15:45) Det at Jesus blir omtalt som en førstegrøde, viser klart til hans åndelige oppstandelse til tiders liv. Det var mange som ifølge Bibelen er blitt oppreist fra de døde, f.eks. Lasarus, men ikke til tiders liv. Lasarus levde bare videre til han igjen måtte dø for Adams og egne synder. Han ble ikke noen ny skapning av den grunn. Men da Gud reiste Jesus opp fra kjøttet til en åndelig tilværelse, var det noe som aldri hadde hendt før. Jesus ble den første blant de nye, åndelige skapningene! Og Paulus er overbevist om at han skal få en død som er lik den Jesus fikk, og en oppstandelse som er lik den Jesus fikk. Også han skal helt konkret bli en ny skapning på samme måte som Jesus ble det. Han får ta del i den første oppstandelsen og blir da en førstegrøde sammen med Kristus! (ÅPB 14:04) Når skal dette skje? Hvem gjelder det for? Gjelder det for alle troende, eller er det bare for noen få utvalgte? Er det disse som i hele Bibelen, både i Den første pakten, f.eks, i Daniel 07:27, blir omtalt som ‘Den høyestes (Guds) hellige,’ og som i Den nye pakten, f.eks. i Romerne 15:25-26, blir omtalt som ‘de hellige?’ Legg merke til at Paulus i vers 16 retter seg mot to grupper: T01. De som retter seg etter denne leveregel. T02. Guds Israel. De fleste forkynner at den første gruppen er alle kristne, og det kan være korrekt nok. Den andre gruppen påstås å være dagens jøder. Det er ikke tilfellet. Guds Israel er den samme gruppen som får en åndelig oppstandelse sammen med Kristus. De er de samme som Gud har satt sitt segl på; de som tilhører Gud. (2KO 01:22, 48 Galaterne med kommentarer EFE 01:13) Når de blir omtalt som Israel, viser ikke det til slike som er Israel i kjøttet, men til slike som er Israel i ånden. Og for å forstå det, må du vite hva ordet Israel egentlig betyr. Det er: ‘Han som har holdt ut i kamp med Gud (og seiret).’ Mange forkynner at Jakob vant over Gud i denne kampen, men det kan selvfølgelig ikke være tilfellet. Du kan lese om da Jakob kjempet med Jehovahs budbringer, han som representerte Gud direkte, i 1MO 32:22-32, og seiret. Men han kjempet ikke mot God! Det han kjempet for, var Guds velsignelse, for da kunne ikke Esau slå ham i hjel. Og den fikk han! Og det var Gud ved Budbringeren som gav ham det nye navnet Israel. Hebr. Israel = han som har kjempet med Gud (og seiret). En sann israelitt er altså ikke nødvendigvis en som fysisk bor i Israel, men en ‘som har kjempet med Gud og seiret’ uansett hvor i verden han bor. — Virket dette søkt? Nei, det er helt klart Bibelens budskap. Vi har et lignende tilfelle med ordet jøde i ROM 02:28-29. Der sier Paulus: ‘For sann jøde er ikke den som er det i det ytre, og den egentlige omskjærelsen er ikke den som er gjort i det ytre, på kjøttet. Men den er i sannhet jøde som er det i menneskets skjulte indre. Og sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i ånden, (gjennom troen på Kristus), ikke i bokstaven, loven.’ Den som er omskåret på denne måten, har sin ros fra Gud og ikke fra mennesker.’ Her sier altså Paulus at ‘sann jøde er ikke den som er det i det ytre, men han som er det i menneskets skjulte indre.’ Vi ser altså at det som før var bokstavelig, nå går over på et åndelig plan gjennom Kristus. Får å forstå dette bedre er det igjen viktig å vite betydningen av ordet jøde. Da Lea fikk sin fjerde sønn med Jakob, ble hun strålende glad. ‘Nå vil jeg prise Jehovah,’ utbrøt hun, og kalte sin fjerde sønn Jehowdah. (1MO 29:35) Hebr. jehowdah = (den som) lovpriser Jehovah 1MO 29:35, hebr. ‘harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken qara' shem yehuwdah 'amad yalad I dette verset fra grunnteksten finner du altså både navnet Jehovah og navnet for jøde, ‘han som priser Jehovah, Jehowdah.’ NB! Uttalelsen på tysk ‘j(eh)ode’ er i dag nesten identisk med slik den var opprinnelig, for nesten 4000 år siden! Da blir altså en som priser Jehovah, sann jøde om han bor i Israel eller i et hvilket som helst annet land i verden — og uansett nasjonalitet. Jeg ser for meg en ironisk situasjon: En palistiner som tilber Jehovah og Kristus i sitt indre, er altså en sann jøde, men en ortodoks jøde som står og nikker ved klagemuren, er det ikke så lenge han avviser Kristus! Vi ser igjen at etter Jesu oppstandelse er det ikke lenger det fysiske (sjelelige) som teller, men det åndelige. GAL 06:17. Herren Jesu merke 17 Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme. Galaterne med kommentarer 49 KOMMENTAR 24: Dette bibelverset har skapt mye hodebry for meg, for andre oversettelser skriver annerledes: NKJ: ‘Fra nå av må ingen plage meg, for jeg bærer Herren Jesu merker på mitt legeme.’ DNB: Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på mitt legeme.’ NNV: La ingen heretter skape vanskeligheter for meg, for jeg bærer en Jesu slaves brennmerker på min kropp.’ (Som vanlig bliljerer Jehovas vitner med litt tilføyd fri fantasi.) Jeg tar den like godt med på gresk også, slik at folk som er spesielt interessert, kan undersøke dette nærmere selv, for det er viktig å sjekke med Bibelen før en bestemmer seg for hva en skal tro. Men når heller ikke bibeloversettelsene er samstemte, er det ikke så lett for et stakkars enkeltmenneske å finne frem til det som er rett. Jeg tar også med betydningen av hvert enkelt ord i dette verset. Jeg går ut fra at ikke så mange som leser dette er greskkyndige, og dette er ikke engang ekte gresk, men gresk skrevet med latinske bokstaver. Det greske språket har som kjent egne bokstaver som avviker fundamentalt fra de latinske. Men her er verset. Kanskje du kjenner noen som snakker gresk? (Bare en liten opplysning: De prikkene som følger hvert ord, viser språkrytmen. Jeg har bare tatt med språkrytmen i dette ene verset.) Strong’s Hebrew/Greek: loipon . medeis medeis kopos - parecho ... bastazo .. soma stigma .. kurios iesous For sikkerhets skyld tar jeg også med ordenes betydning i alle nyanser. Jeg tar de fem første ordene først, for de hører sammen. Det ser du på språkrytmen. (prikkene i teksten) T01. loipon 3063. loipon, loy-pon'; neut. sing. of the same as G3062; something remaining (adv.):– besides, finally, furthermore, (from) henceforth, moreover, now, + it remaineth, then. T02. medeis 3367. medeis, may-dice'; includ. the irreg. fem. medemia, may-dem-ee'-ah, and the neut. meden, may-den'; from G3361 and G1520; not even one (man, woman, thing):--any (man, thing), no (man), none, not (at all, any man, a whit), nothing, + without delay. T02. medeis Samme som forrige. NB! Adjektivbøyninger blir ikke brukt på gammelgresk, som f.eks. stor, større, størst. Skal noe understrekes som større eller mer betydningsfullt, blir ordet gjentatt. På norsk kan dette oversettes med en bekreftelse, f.eks. slett ikke, helt sikkert, osv. Hjelpeverb blir heller ikke brukt i gammelgresk. De må føyes til slik de blir brukt på norsk. 50 Galaterne med kommentarer T03. kopas 2873. kopos, kop'-os; from G2875; a cut, i.e. (by anal.) toil (as reducing the strength), lit. or fig.; by impl. pains:--labour, + trouble, weariness. T04. parecho 3930. parecho, par-ekh'-o; from G3844 and G2192; to hold near, i.e. present, afford, exhibit, furnish occasion:--bring, do, give, keep, minister, offer, shew, + trouble. NB! For hvert ord har jeg uthevet den nyansen jeg har lagt til grunn i oversettelsen, og der det er forklaringer til ordets opprinnelige betydning, har jeg også uthevet den. Nå kommer betydningen translitterert, altså ord for ord etter gresken uten å tilpasse teksten til det norske språk: GAL 06:17, translitterert: Til slutt ingen (ikke noe menneske) svakhet plaget. Dette gir som du ser ingen forståelse. Derfor må språket etter at det er translitterert, tilpasses norsk basert på rett norsk grammatikk: Og nå har du fått et godt innblikk i hvorfor oversettelsene kan være så forskjellige, for det er ikke til å komme forbi at oversettelsen vil bli preget av oversetterens egen bibelforståelse. Så, til et stivbeint norsk: ‘Til slutt, (måtte) ingen (på grunn av min) svakhet (bli) plaget, —’ I vers 17 finner du den endelige oversettelsen av dette: ‘Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet, —’ Der hvor språkrytmen viser størst pause, setter jeg enten komma eller punktum. I dette tilfellet komma. Resten av dette verset er enklere, men jeg tar det likevel ord for ord. Det er litt dumt å slutte på halvveien: T05. bastazo 941. bastazo, bas-tad'-zo; perh. remotely der. from the base of G939 (through the idea of removal); to lift, lit. or fig. (endure, declare, sustain, receive, etc.):– bear, carry, take up. T06. soma 83. soma, so'-mah; from G4982; the body (as a sound whole), used in a very wide application, lit. or fig.:– bodily, body, slave. T07. stigma 742. stigma, stig'-mah; from a prim. stizo (to "stick", i.e. prick); a mark incised or punched (for recognition of ownership), i.e. (fig.) scar of service:– mark. T08. kurios 962. kurios, koo'-ree-os; from kuros (supremacy); supreme in authority, i.e. (as noun) controller; by impl. Mr. (as a respectful title):--God, Lord, master, Sir. T09. iesous 424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of our Lord and two (three) other Isr.:– Jesus. Så translitterert, oversatt ord for ord: bære (utholde) legeme merke Herren Jesus. Deretter til et gebrokkent norsk: — for jeg må utholde på mitt legeme merket til Herren Jesus. Galaterne med kommentarer 51 I vers 17 ser du den endelige oversettelsen: ‘— fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme.’ Hvorfor er dette så viktig? Bibelen er en veldig nyansert bok der bare et lite feilplassert komma kan forandre hele meningen. I dette tilfellet har det å gjøre med korrekt forståelse av Paulus væremåte, hans ånd. Og slik dette verset er oversatt i andre bibler, virker han unektelig temmelig oppblåst. Se for deg situasjonen: Paulus sitter i Antiokia i Syria i år 54 v.t., sentrum for forkynnelsen om Kristus til folkeslagene. Til slutt ble det Eesos. Paulus er for en tid siden kommet hjem fra Korint etter sin andre misjonsreise. Da får han også høre hvordan det står til med de menighetene i Galatia som han og hans medarbeidere, med livet som innsats, opprettet på deres første misjonsreise. (GJE kap. 13 og 14) Han blir opprørt, og uten at han hadde vært vært til stede, setter han seg ned og skriver dette brevet til dem med egen hånd — og med store bokstaver. (Vers 11) Han nærmest trygler og ber, og han argumenterer med stor kunnskap. Men dette brevet er likevel forholdsvis enkelt i forhold til mange av hans andre brev! ‘Hold fast ved den rette lære.’ Ville det da ikke vært skikkelig oppblåst av ham å avslutte med at ‘fra nå av må ingen av dere plage meg mer,’ og på toppen av alt legge skylden på Herren Jesus? Jeg har selv hatt et negativt bilde av Paulus på grunn av dette, men det har heldigvis begynt å gå seg til etter at jeg har gravd en del i grunnteksten. Hva mener så Paulus i dette verset? All sannsynlighet taler for at han viser til sin egen håndskrift — med store bokstaver. (Vers 11) Og alt tyder på at Paulus var svaksynt, og at dette var den svakheten han viste til. Og denne svakheten var et tegn på at han tilhørte Kristus. Paulus forteller at han hadde bedt til Jesus om at han måtte ta den skrøpeligheten fra ham, men da svarte Jesus: ‘Min nåde er nok for deg.’ (2KO 12:07-10) GAL 06:18. En kort avskjed. 18 Brødre, måtte vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd. Amen. KOMMENTAR 25: Hva betyr det at Herren Jesu Kristi nåde må være med deres ånd? Denne enkle og korte setningen er slett ikke lett å forklare med mindre du har akseptert at det skal finnes en konkret åndelig oppstandelse. Dette er den første oppstandelsen som den andre død ikke har makt over. (ÅPB 20:06) For at det skal kunne skje, er Jesu nåde en forutsetning. Det gjelder også for dem som får del i den andre oppstandelsen. 52 08 Galaterne med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster, Strong’s Hebrew /Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, før den deretter er direkte oversatt til et moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordl y GAL 01 Innledning GAL 01:01-05. Hilsener GAL 01:01 SHG: paulus apostolos anthropos oude anthropos iesous christos theos pater Trans.: paulus apostel menneske eller menneske jesus kristus gud far ho egeiro nekros som reise død PAKTEN: Fra Paulus, en apostel, ikke av mennesker eller for mennesker, men av Jesus Kristus for Gud, vår Far, han som reiste ham opp fra de døde. Galaterne med den greske teksten 53 GAL 01:02 SHG: pas adelphos ekklesia galatia Trans.: alle bror kirke galatia PAKTEN: Til alle brødrene i menighetene i Galatia: GAL 01:03 SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos Trans.: nåde fred gud far herre jesus kristus PAKTEN: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. GAL 01:04 SHG: ho didomi heautou hamartia exairo ho enistemi ponerus aion kate Trans.: som gi selv synd befri som nåværende ond tid etter thelema theos pater vilje gud far PAKTEN: Han har gitt seg selv for våre synder og skal befri oss fra den nåværende onde tiden etter Guds, vår Fars, vilje. GAL 01:05 SHG: hos doxa aion aion amen Trans.: som herlighet tid tid amen PAKTEN: Herligheten er hans i tid og tider. Amen. GAL 01:06-09. Bare ett budskap GAL 01:06 SHG: thaumazo houto tachos metatithemi kaleo en charis iesous christos Trans.: forundre dette snart vende bort kall ved nåde Jesus Kristus heteros euaggelion hos allos annerledes budskap som annet PAKTEN: Jeg er forundret over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, og til et annerledes budskap som egentlig ikke er et budskap. 54 Galaterne med den greske teksten GAL 01:07 SHG: tis tarasso thelo metastrepho euaggelion christos Trans.: noen forvirre ønske vende bort budskap Kristus PAKTEN: Men det er noen som forvirrer dere, for de vil vende dere bort fra budskapet om Kristus. GAL 01:08 SHG: -ean e aggelos ouranos euaggelizo euaggelizo para Trans.: hvis eller budbringer det høye forkynne budskap forkynne budskap stride hos euaggelizo anathema som forkynne budskap fordømme PAKTEN: Men om noen av oss, eller en budbringer fra himlene, skulle forkynne et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte, skal han være fordømt! GAL 01:09 SHG: proereo proereo kai lego arti palin ei_tis euaggelizo ei_tis Trans.: si før si før også si nå igjen hvis noen forkynne budskap hvis det euaggelizo para paralambano anathema forkynne budskap strid overlevere fordømme PAKTEN: Jeg har sagt det til dere før og jeg sier det også til dere nå igjen: Den som forkynner et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte og overleverte til dere, skal være førdømt! GAL 01:10-17. Paulus, en Kristi slave GAL 01:10 SHG: arti peitho anthropos e theos e anthropos ei eti aresko Trans.: nå tilfredstille menneske eller gud eller menneske hvis nå behage anthropos doulos christus menneske slave kristus PAKTEN: Er det da mennesker jeg søker anerkjennelse fra, eller fra Gud? Eller er det mennesker jeg vil gjøre til lags? Hvis det er mennesker, er jeg ikke en Kristi slave. Galaterne med den greske teksten 55 GAL 01:11 SHG: gnorizo adelphos euaggelion ho euaggelizo kata anthropos Trans.: vite bror budskap som forkynne budskap etter menneske PAKTEN: Dere skal vite, brødre, at det budskapet jeg forkynte, ikke er av mennesker. GAL 01:12 SHG: oude paralambano anthropos oute didasko apokalupsis iesous christos Trans.: ingen motta menneske heller lære åpenbare jesus kristus PAKTEN: Jeg har ikke mottatt det fra noe menneske. Det er heller ikke blitt lært meg, men åpenbart for meg av Jesus Kristus. GAL 01:13 SHG: akouo anastrophe pote ioudaismos ioudaismos kata -huperbole huberbole Trans.: høre livsførsel tidligere jødedom jødedom til overmål overmål dioko ekklesia theos portheo forfølge kirke gud utslette PAKTEN: For dere har hørt om min tidligere livsførsel under jødedommen, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den. GAL 01:14 SHG: prokopto ioudaismos ioudaismos huper polus sunolikiotes mon Trans.: fremstå jødedom jødedom overgå mange samtidig mine genos huparcho perissoteros perissoteros zelotes paradosis patrikos landsmann oppføre mye mer mye mer ivrig tradisjon forfedre PAKTEN: Under jødedommen fremstod jeg som den som overgikk mange av mine samtidige landsmenn og oppførte meg mye ivrigere enn dem etter mine forfedres tradisjoner. GAL 01:15 SHG: hoto eudokeo theos ho aphorizo meter koilia kaleo charis Trans.: fordi behage gud som utvelge mor livmor kalle nåde PAKTEN: Men fordi det behaget Gud, utvalgte han meg i min mors liv og kalte meg ved sin nåde. 56 Galaterne med den greske teksten GAL 01:16 SHG: apokalupto huios euaggelizo en ethnos eutheos prosanatithrmi Trans.: åpenbare sønn forkynne budskap blant etnisk først rådføre sarx haima kjøtt blod PAKTEN: Da han åpenbarte sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne budskapet om ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg ikke først med slike som er av kjøtt og blod. GAL 01:17 SHG: oude anerchomai hierosoluma apostolos pro aperchomai eis arabia Trans.: heller dra opp Jerusalem apostel før dra til Arabia vende hupostrepho palin damaskos tilbake igjen damaskus PAKTEN: Heller ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var blitt apostler før meg. Jeg drog til Arabia før jeg igjen vendte tilbake til Damaskus. GAL 01:18-20. Først til Jerusalem — GAL 01:18 SHG: epita kata treis etos anerchomai hierosoluma historeo petros Trans.: så etter tre år dra opp jerusalem bli kjent med peter epimeno dekapente hemera oppholde femten dag PAKTEN: Så, etter tre år, drog jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg bodde hos ham i fjorten dager. GAL 01:19 SHG: heteros apostolos eido ou ei_me iakobos kurios adelphos Trans.: andre apostel se ingen unntatt jakob herre bror PAKTEN: Av de andre apostlene så jeg ingen, unntatt Jakob, Herrens bror. GAL 01:20 SHG: hedista hos grapho idou enopion theos preudomai Trans.: stor glede som skrive se fremfor gud lyve Galaterne med den greske teksten 57 PAKTEN: Det er med stor glede jeg skriver dette, og se! — fremfor Gud, for jeg lyver ikke! GAL 01:21-24. — så til Syria og Kilikia GAL 01:21 SHG: epeita erchomai eis klima suria kilikia Trans.: så dro til område syria kilikia PAKTEN: Så drog jeg til områdene i Syria og Kilikia. GAL 01:22 SHG: agnoeo prosopon ekklesia ioudaia ho christos Trans.: kjenne utseende kirke judea som kristus PAKTEN: Ingen kjente mitt utseende i de menighetene i Judea som er i Kristus. GAL 01:23 SHG: akouo monon dioko pote nun euaggelizo pistis hos pote portheo Trans.: høre bare forfølge før nå forkynne budskap tro som før utslette PAKTEN: For de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte dem, nå forkynte den samme troen som han tidligere ville utslette. GAL 01:24 SHG: doxazo theos Trans. lovprise gud PAKTEN: Og de lovpriste Gud for det. GAL 02 Budskap og tro GAL 02:01-10. Om budskapet GAL 02:01 SHG: epeita dekatessares etos dia anabaino palin hierosoluma barnabas Trans.: så fjorten år etter dra opp igjen jerusalem barnabas sumparalambano titos kai ta med titus også 58 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: Så, fjorten år senere, drog jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas. Jeg tok med meg Titus også. GAL 02:02 SHG: anabaino apokalupsis anatithemi euaggelion hos kerusso en ethnos kata Trans.: dra opp åpenbaring legge frem budskap som forkynne blant etnisk etter -idios dokeo mepos mepos pos trecho trecho kenoo selv tro for at for at kanskje løpe løp forgjeves PAKTEN: Jeg drog opp dit på grunn av en åpenbaring, og jeg la frem for dem det budskapet jeg hadde forkynt blant dem fra folkeslagen slik jeg selv mente, for kanskje jeg hadde løpt løpet forgjeves. GAL 02:03 SHG: oude titos ho en hellen anagkazo peritemno Trans.: engang titus som være greker tvinge omskjære PAKTEN: Men ikke engang Titus, som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære. GAL 02:04 SHG: dia pseudadelphos pseudadelphos pareisaktos pareisaktos hostis Trans.: fordi falsk bror falsk bror komme med komme med disse pareiserchomai pareiserchomai kataskopeo eleutheria hos echo christos iesous snike inn snike inn spionere frihet som ha kristus jesus katadouloo katadouloo gjøre slave gjøre slave PAKTEN: Men noen falske brødre hadde kommet seg inn blant oss. De hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi hadde i Kristus Jesus, for de ville gjøre oss til slaver. KOMMENTAR: Disse falske brødrene var slike som holdt fast på loven, og særlig på kravet om omskjæring. De ville opprettholde den gamle ordningen. Det er det Paulus viser til når han sier at de ville gjøre dem til slaver — ikke under Kristus, men under loven. GAL 02:05 SHG: hos eiko eiko hupotage hora aletheis euaggelion diameno Trans.: men vike vike underlegge øyeblikk sannhet budskap stå fast Galaterne med den greske teksten 59 PAKTEN: Men vi vek ikke eller underkastet oss dette et øyeblikk, for at sannheten om budskapet skulle stå fast hos dere. GAL 02:06 SHG: dokeo tis hopoios -pote diapheroo oudeis diapheroo theos Trans.: anse de fremtredende enten høytstående ingen høystående gud lambano ou anthropos prosopon dokeo prosanatithemi prosanatithemi oudeis gi ingen menneske utseende anse bidra bidra ingenting PAKTEN: Men de som ble ansett for å være fremtredende — enten de var høytstående eller ikke høytstående, betyr ingenting, for Gud gir ikke noe menneske etter dets utseende, og de som var ansett som fremtredende, bidrog ikke med noe. KOMMENTAR: Paulus viser her til møtet i Jerusalem angående omskjærelsen der bare Jakob blir nevnt ved navn, som en av de fremtredende. Du kan lese om dette møtet slik Lukas har beskrevet det i Gjerningene 15:01-28. Og her får vi Paulus’ reaksjoner på det samme møtet. GAL 02:07 SHG: tounantion eido euaggelion akrobustia pisteuo peritome petros Trans.: tvert imot se budskapet uomskåren betro omskåren peter PAKTEN: Tvert imot. De innså at budskapet til de uomskårne var betrodd meg, og til de omskårne Peter. GAL 02:08 SHG: energeo energeo petros apostolos peritome kai energeo eis ethnos SHG: virke virke peter apostel omskåren også virke hos etnisk PAKTEN: For han som gav kraft til Peter som apostel for de omskårne, gav også kraft til meg blant de fra folkeslagene. GAL 02:09 SHG: iakobas kephas ioannes ho dokeo stulos ginosko didomi didomi barnabas Trans.: jakob kefas johannes som anse søyle vite få få barnabas dexios dexios koinonia ethnos peritome høyre høyre fellesskap etnisk omskåren PAKTEN: Da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være blant søylene, innså hva jeg hadde fått, gav de Barnabas og meg fellesskapets høyre hånd. Vi skulle dra til dem fra folkeslagene, de til de omskårne. 60 Galaterne med den greske teksten GAL 02:10 SHG: monon mnemoneuo ptochos autos -touto hos kai spoudazo poieo Trans.: bare huske fattige selv dette som også ivre gjøre PAKTEN: Vi måtte bare huske på de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre. GAL 02:11-21. Om troen GAL 02:11 SHG: hote petros erchomai antiocheia anthistemi prosopon hoti kataginosko Trans.: da peter kom antiokia gå imot ansikt fordi mot vitende PAKTEN: Da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham, rett opp i ansiktet, for han oppførte seg mot bedre vitende. GAL 02:12 SHG: pro tis erchomai iakobos sunestio ethnos hote erchomai hupostello Trans.: før noen komme jakob ete med etnisk da komme trekke tilbake aphorizo heautou phobeo peritome adskille seg frykt omskåren PAKTEN: For før det kom noen fra Jakob ned dit, åt han sammen med dem fra folkeslagene. Men etter at de var kommet, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt fra dem av frykt for de omskårne. GAL 02:13 SHG: loipoy ioudaios sunupokrinomai kai hoste barnabas kai sunapago Trans.: rest judeer* hykle sammen med også at barnabas også rive med sunapago hupokrisis rive med kykleri *en som er født eller bosatt i Judea, eller født av en judeisk kvinne PAKTEN: Resten av jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabas lot seg rive med av hykleriet deres. KOMMENTAR: Barnabas var levitt og født på Kypros.(GJE 04:36) Barnabas var alstså født av en levittisk kvinne på Kypros, for ættetavlene blir regnet gjennom kvinnen, ikke mannen. Som levitt kunne Barnabas også hatt muligheten til å bli prest ettter den levittiske ordning. Og her ser vi at Barnabas følte et nærmere fellesskap til de omskårne enn til dem av folkeslagene. Det var nedfelt i Moses’ lov at Israels etterkommere ikke skulle ete sammen med Galaterne med den greske teksten 61 uomskårne. Men etter Kristus ble dette skillet opphevet. (GAL 3:28) Vi ser her hvor lett det er å falle tilbake til de tradisjonene vi er oppvokst med, selv om det er klart at disse tradisjonene ikke er etter Guds bud, jfr. barnedåp, konfirmasjon, prestevielser, osv. For selv om vi vet at det er i strid med Guds ord, døper vi likevel ungene våre og senere konfirmerer dem — i Guds navn. GAL 02:14 SHG: hote eido orthopodeo orthopodeo pos aletheia euaggelion epo petros Trans.: da se gå rett frem gå rett frem etter sannhet budskap si peter emprosthen pas ei huparcho ioudaios zao ethnikos ethnikos ioudaikos tis fremfor alle hvis eksistere jøde leve etnisk etnisk jødisk hvordan anagkazo ethnos zao ioudaizo kreve etnisk leve jødisk PAKTEN: Da jeg så at han ikke gikk rett frem etter budskapets sannhet, sa jeg til Peter fremfor alle sammen: ‘Hvis du som er jøde, oppfører deg som en av folkeslagene og ikke som jøde, hvordan kan du da forlange at de av folkeslagene skal følge jødenes skikker?’ GAL 02:15 SHG: ioudaios phusis hamartolos ethnos Trans.: jøde natur synder etnisk PAKTEN: For vi som har jødenes natur, er ikke syndere slik som de fra folkeslagene. GAL 02:16 SHG: eido anthropos dikaioo ergon nomos pistis iesous christos kai Trans.: vite menneske rettferdiggjøre gjerning lov tro jesus kristus også echo pisteuo iesous christos dikaioo pistis christos ergon nomos ergon ha tro jesus christos rettferdiggjøre tro kristus gjerning lov gjerning nomos ou -pas sarx dikaioo lov ingen noe kjøtt rettferdiggjort PAKTEN: Vi vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor tror også vi på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort gjennom troen på Jesus Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger er ikke noe kjøtt blitt rettferdiggjort. 62 Galaterne med den greske teksten GAL 02:17 SHG: ei zeteo dikaioo christos kai heurisko hamatolos are christos Trans.: hvis søke rettferdiggjort kristus også finne synder være kristus diakonos hamartia me -ginomai me -ginomai tjener synd ikke skje aldri skje PAKTEN: Men hvis vi som forsøker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet som syndere, er Kristus da en syndens tjener? — Det kan aldri skje! GAL 02:18 SHG: ei oikodomeo palin hos kataluo sunistao emautou parabates Trans.: hvis bygge igjen som rive ned gjøre selv lovbryter PAKTEN: Hvis noen gjenoppbygge det som er nedrevet, gjør han seg ikke da til en lovbryter? KOMMENTAR: Det som er revet ned, er loven. Og den som forsøker å gjenopprette Moses’ lov, blir da en lovbryter i forhold til Kristi lov, den som gjelder etter Jesu død og oppstandelse. GAL 02:19 SHG: dia nomos apothnesko nomos zao theos Trans.: ved lov død lov leve Gud PAKTEN: Under loven* var jeg død, men under loven** skal jeg leve for Gud. *Moses’ lov **Kristi lov KOMMENTAR: Dette med loven forvirrer mange, for når de hører ordet lov, tenker de på Moses’ lov. Slik er det ikke. Bibelens bruk av ordet lov, er inndelt i tre hovedfaser: 01. Fra Adam til Moses var de utvalgte, f.eks. Adam og Abraham, direkte underlagt Guds lov. 02. Etter at Moses så fikk en mer omfatteende og generell lov, ble Israels etterkommer underlagt Moses’ lov. Og slik var det helt frem til Kristus. 03. Etter Kristus ble vi alle underlagt Kristi lov, også de jødene som står og nikker ved klagemuren. De forsøker å opprettholde det som ble revet ned. Likevel er hele lovverket Guds lov, for både Moses’ lov og Kristi lov er overlevert fra Gud, men alt til sin rette tid. Galaterne med den greske teksten 63 Den loven Paulus døde under, var Moses’ lov. Og den loven han skal leve under for Gud, er Kristi lov. Og slik blir det som Paulus skriver i dette verset, et ordspill. Det er mange slike i Bibelen, og noen er ganske innfløkte. Du må forstå dem rett for å kunne oversette dem rett. Du kan lese om Guds lov, Moses’ lov og Kristi lov på side 127. Der kan du også lese om ‘din mors lov.’ For på grunn av all den forvirringen som rår på dette området, har jeg forsøkt å gjennomgå det ganske grundig og med henvisning til klare eksempler. GAL 02:20 SHG: susstauroo christos de zao ouketi christos zao hos nun zao sarx zao pistis Trans.: staure med Kristus da leve lenger Kristus leve som nå leve kjøtt leve tro huios theos ho agapao paradidomi heautou sønn gud som elske gi selv PAKTEN: Nå er jeg blitt staurfestet sammen med Kristus. Da lever jeg ikke lenger for meg selv, for da lever jeg for Kristus. Det livet jeg nå lever i kjøttet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg så høyt at han gav seg selv for meg. GAL 02:21 SHG: atheteo charis theos ei dikaiosune nomos ara christos apothnesko Tras.: avvise nåde Gud hvis rettferdiggjørelse lov sant Kristi død dorean forgjeves PAKTEN: Jeg setter ikke Guds nåde til side, for hvis rettferdiggjørelsen* kom gjennom loven, da døde Kristus forgjeves! *sønnekåret, det å bli adoptert som Guds himmelske sønner GAL 03 Løftene er ved Kristus GAL 03:01-09. Den rette tro GAL 03:01 SHG: anoetos galatos tis baskaino peitho aletheia kata hos opthalmos iesous Trans.: tåpelig galater noen forhekse adlyde sannhet med som øyne jesus christos prographo prographo prographo stauroo en kristus fremstille fremstille fremstille staure for 64 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: Dere tåpelige galatere! Noen har forhekset dere for at dere ikke skal adlyde sannheten — dere som foran øynene deres har fått Jesus Kristus fremstilt som han som ble staurfestet for dere. GAL 03:02 SHG: toto monon thelo manthano lambano pneuma ergon nomos e akouo Trans.: dette bare ønske vite få ånd gjerning lov eller høre pistis tro PAKTEN: Bare dette vil jeg vite: Fikk dere ånden ved lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? GAL 03:03 SHG: houto anoetos enarchomai pneuma nun epiteleo epiteleo sarx Trans.: dere tåpelig begynne ånd nå avslutte avslutte kjøtt PAKTEN: Er dere så tåpelige at etter å ha begynt i ånden, vil dere avslutte i kjøttet? GAL 03:04 SHG: echo pascho tosoutos tosoutos eike eige kata eike Trans.: ha lide alt dette alt dette til ingen nytte hvis etter til ingen nytte PAKTEN: Har dere gjennomgått alt dette til ingen nytte? — Hvis det da har vært til ingen nytte? GAL 03:05 SHG: oun epichoregeo pneuma energeo dunamis en ergon nomos e akoue Trans.: altså utøve ånd virke kraft ved gjerning lov eller høre pistis tro PAKTEN: For — utøver dere åndens virksomme kraft ved lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro? GAL 03:06 SHG: kathos abraham pisteuo theos logizomai dikaiosune Trans.: slik abraham tro gud* tilregne rettferdighet *Jehovah i den hebraiske teksten Galaterne med den greske teksten 65 PAKTEN: Slik var det med Abraham: ‘Han trodde på Jehovah, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.’ 1MO 15:06 KOMMENTAR: Dette er et direkte sitat fra Første Moses 15:06. Og her tar jeg med 1MO 15:06 på hebraisk: SHG: aman yehovah chashat tsedaqak Trans.: tro jehovah tilregne rettferdighet Norsk: Han trodde på Jehovah og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Vi ser altså at det i det originale verset står Jehovah mens det i oversettelsen blit brukt Gud, selv om det er et direkte sitat. Vi må være litt dumsnille hvis vi tror at det er et hendig uhell, et arbeidsuhell. Dette er så konsekvent gjennomførst gjennom hele Bibelen at det eneste rette uttrykket for det er bevisst forfalskning. Hva skulle hensikten være med det? GAL 03:07 SHG: ginosko ara pistis houtos huios abraam Trans.: forstå derfor tro han sønn abraham PAKTEN: Forstå, derfor, at det er han som tror, som er en Abrahams sønn. KOMMENTAR: Her skriver de fleste norske oversetterne barn der den greske teksten skriver sønn. Dette er også en bevisst forfalskning for å skjule at Bibelen i hovedsak omhandler et himmelsk presteskap av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) I tillegg stemmer det med norsk likestillingspolitikk og er en del av den prostituertes ritt på rovdyret, billedlig for at staten, rovdyret, opprettholder en falsk religion, den prostituerte. gr. huios = sønn. Hvedbetydningen er avkom av hannkjønn og kan også bli brukt om dyr, f.eks en fole eller galt (hanngris). Huios kan aldri bety barn, men for å forsvare sine forfalskninger, blir det nå påstått stadig oftere. gr. teknon = barn. Dette ordet er kjønnsnøytralt og blir brukt både om sønner og døtre. GAL 03:08 SHG: graphe proeido theos dikaioo ethnos ek pistis proeuaggelizo-mai Trans.: Skrift forutse Gud rettferdig etnisk ved tro forutforkynne budskap proeuaggelizo-mai proeuaggelizo-mai abraam pas ethnos enenlogeo forutforkynne budskap forutforkynne budskap abraham alle etnisk velsigne 66 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: I Skriften forutså Gud at de av folkeslagene skulle bli rettferdige ved tro. Derfor forkynte han budskapet på forhånd til Abraham: ‘Gjennom deg skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.’ 1MO 12:03 GAL 03:09 SHG: hoste pistis eulogeo pistos abraam Trans.: som tro velsigne tro abraham PAKTEN: Den som tror, blir velsignet gjennom sin tro sammen med Abraham. GAL 03:10-14. Frikjøpt fra lovens fordømmelse GAL 03:10 SHG: hosos ergon nomos hupo katara grapho epikatartos pas emmeno pas Trans.: som lovgjerning under fordømmelse skrive fordømme alle holde alt ho grapho biblion nomos poieo som skrive skriftrull lov gjøre PAKTEN: Den som setter sin lit til lovgjerninger, er under fordømmelse, for det står skrevet: ‘Fordømt er den som ikke holder alt som er nedskrevet i lovens skriftrull og gjør etter det.’ 5MO 27:02 GAL 03:11 SHG: oudeis oudeis dikaioo nomos para theos delos dikaios zao pistis Trans.: ingen ingen rettferdig lov ifølge Guds manifest rettferdig leve tro PAKTEN: Ingen blir rettferdig gjennom loven, for: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’ HAB 02:04 GAL 03:12 SHG: nomos pistis anthropos poieo zao Trans.: lov tro menneske gøre leve PAKTEN: Men loven er ikke av tro. For: ‘Det mennesket som vil gjøre etter den, må leve etter den.’ 3MO 18:05 GAL 03:13 SHG: christos exagorazo katara nomos ginomai katara grapho Trans.: kristus frikjøpte fordømmelse lov bli fordømmelse skrive epikatartos pas kremannumi epi xulon fordømme alle henge på tre Galaterne med den greske teksten 67 PAKTEN: Kristus frikjøpte oss fra lovens fordømmelse ved at han ble en fordømmelse for oss, for det står skrevet: ‘Fordømt er alle som blir hengt på et tre.’ 5MO 21:23 GAL 03:14 SHG: eulogia abraam ginomai eis ethnos en iesous christos lambano Trans.: velsignelse abraham skje for etnisk ved jesus kristus få epaggelia pneuma dia pistis love ånd gjennom tro PAKTEN: Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få den ånden de var lovet gjennom troen. GAL 03:15-18. Pakten med Abraham GAL 03:15 SHG: adelphos lego kata anthropos homos anthropos diatheke kuroo oudeis Trans.: bror tale etter menneske selv om menneske pakt stadfeste ingen oudeis atheteo e epidiatassomai epodiatassomai ingen trekke fra eller føye til føye til PAKTEN: Brødre, jeg taler om det som er av mennesker, for når et menneske har stadfestet en pakt med noen, da er det ingen som vil trekke noe fra eller føye noe til den. GAL 03:16 SHG: de abraam sperma epaggelia rheo lego sperma polus heis sperma hos Trans.: nå abraham sæd løfte uttale si sperm mange en sperm som christos kristus PAKTEN: Til Abraham og dem av hans sæd ble løftene uttalt. Han sa ikke ‘sæder’ som om de var mange, men til én: ‘Til dem av din sæd,’ som er Kristus. KOMMENTAR: Dette verset kan forvirre litt, for mange tror at Guds løfte til Abraham og de av hans sæd, viser til at han skal bli stamfar både til jødene og araberne, og også til østens sønner som han fikk med Ketura. Men slik disse står mot hverandre som bitre fiender, er det mer en forbannelse enn en velsignelse. Løftene til Abraham viser direkte til Kristus og de rettferdige som skal få tiderst liv — noen få i himlene; de aller fleste her på jorden. 68 Galaterne med den greske teksten NB! Vær klar over at av de løftene Gud gav Abraham, har han ikke fått innfridd et eneste ett. For løftene til Abraham var begge gjennom Kristus, og han har ennå ikke overtatt herredømmet over jorden. (DAN 02:44) Først etter oppstandelsen vil Guds løfter til Abraham bli innfridd. Norske oversettelser skriver feilaktig ‘ætt’ der det skal stå ‘sæd,’ eller enda mer nøyaktig ‘sperm.’ En ætt er utvidende og blir stadig flere. Derfor dekker ikke ordet ‘ætt’ det begrepet som Paulus her viser til, nemlig en innsnevring helt frem til det bare gjenstår én, Kristus. GAL 03:17 SHG: touto lego diatheke prokuroo prokuroo theos christos nomos tetrakosioi Trans.: dette si pakt stadfeste stadfeste Gud [Kristus]* lov fire hundre tetrakosioi triakonta etos mete ou akuroo katargeo apaggelia akuroo katargeo fire hundre tretti år etter ingen ugyldig avvikle løftene ugyldig avvikle PAKTEN: Det jeg mener er: Pakten, som ble stadfestet av Gud [gjennom Kristus],* kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig eller avvikle, for løftene kan ikke bli gjort ugyldige eller bli avviklet. *tilføyd GAL 03:18 SHG: ei kleronomia nomos ouketi et i epaggelia theos charizomai abraam Trans. hvis arv lov lenger være løfte Gud av nåde Abraham apaggelia løfte PAKTEN: For hvis arven var av lov, kan den ikke lenger være et løfte. Men i sin nåde gav Gud arven til Abraham gjennom løftene. KOMMENTAR: Hvor mange løfter gav Gud Abraham? Han fikk to; det ene stadfestet ved en ed, det andre var bare et løfte. Det løftet som ble stadfestet ved en ed, gjaldt de som skulle få en himmelsk oppstandele som Jesu brødre og Guds adopterte sønner. Denne eden avga Gud etter at Abraham hadde vært villig til å ofre Isak, sin eneste sønn. Han hadde da bevist sin tro. Det kan du lese om in Første Moses 22:15-18. Men Abraham fikk også et annet løfte av Gud — et løfte om å arve hele jorden. Det løftet finner du i Første Moses 13:14-15. Tenk deg godt om nå: Hvilket land har slike grenser som dem Abraham her får opptrukket — fra horisont til horisont i alle retninger? Galaterne med den greske teksten 69 Dette løftet vil de fleste kristne ikke høre så mye snakk om. Derfor snakker kristenheten helst om Guds løfte til Abraham, det himmelske, og ikke løftene som også omfatter jorden. Det går også igjen i de fleste oversettelsene når de skriver løftet istedenfor løftene. Derimot, når løftet viser direkte til Kristus, det egentlige løftet som begge løftne vil bli innfridd gjennom, er det selvfølgelig korrekt å bruke entall, løftet. GAL 03:19-25. Loven — en skolemester GAL 03:19 SHG: tis oun nomos prostithemi charin parabasis achri -hou sperma Trans.: hvorfor da loven føyd til på grunn av overtredelse inntil da sperm erchomai hos epaggello epaggello diatasso aggelos cheir mesites komme som løftene løftene gjelde budbringer hånd mellommann PAKTEN: Hvorfor kom så loven? Den ble innført på grunn av overtredelser inntil den tiden da Sæden skulle komme, han som løftene gjaldt. Og loven ble formidlet ved Budbringerens hånd til en mellommann. KOMMENTAR: Budbringeren som formidlet loven, var Mikael, Kristus i sin førjordiske tilværelse. Og mellommannen var Moses. (Andre Moses 20:18-21) hebr. mikael = lik Gud. Og han som er lik Gud, er uten tvil Jesus Kristus. GAL 03:20 SHG: de meistes heis theos heis Trans.: men mellommann en gud en PAKTEN: Men en mellommann er ikke for én, selv om Gud er én. KOMMENTAR: Paulus viser her til Guds suverene posisjon som den eneste sanne Gud — ‘Jehovah er den eneste.’ (5MO 06:04) Likevel ble Moses en effektiv mellommann mellom Gud den allmektige og Israels sønner i ødemarken. Da Aron lagde en gullkalv som avgud, opptente det Guds vrede i så stor grad at han ville utrydde samtlige. Men da trådte Moses frem som mellommann mellom Gud og Israels sønner, og han fikk Gud til å forandre mening. (2MO, kap. 32) Og etter dette inngikk Gud Den første pakten med Israels sønner. GAL 03:21 SHG: nomos oun kata epaggelia theos me -ginomai me -ginomai ei loven Trans.: lov da imot løfte Gud aldri skje aldri skje hvis lov 70 Galaterne med den greske teksten didomi ho dunamai echo zoopoieo zoopoieo ontos dikaiosune gi den kraft ha levendegjøre levendegjøre virkelig rettferdiggjørelse en nomos ved lov PAKTEN: Er loven derfor i strid med Guds løfter? Det kan aldri skje, for hvis loven hadde den kraften den måtte ha for å kunne levendegjøre, da ville rettferdiggjørelsen virkelig ha kommet ved loven. GAL 03:22 SHG: graphe sugkleio pas hupo hamartia epaggelia pistis iesous christos didomi Trans.: skrift omfavne alt under synd løfte tro jesus kristus gi pisteuo tro PAKTEN: For Skriften har lagt alt under synden, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle tilfalle dem som tror. GAL 03:23 SHG: pro pistis erchomai phroureo hupo nomos sugkleio pistis mello Trans.: før tro komme forvaring under lov underlegge tro skulle apokalupto åpenbare PAKTEN: Før troen kom, var vi i forvaring under loven for at vi skulle være underlagt den inntil troen ble åpenbart. GAL 03:24 SHG: hoste nomos paidagogos christos dikaioo pistis Trans.: slik lov barneoppdrager Kristus rettferdiggjøre tro PAKTEN: Slik ble loven som en skolemester for oss frem til Kristus for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro. GAL 03:25 SHG: pistis erchomai ouketi eti hupo paidagogos Trans.: tro komme lenger nå under barneoppdrager PAKTEN: Men fordi troen er kommet, er vi ikke nå lenger under skolemesteren. Galaterne med den greske teksten 71 GAL 03:26-29. Arvinger med Kristus GAL 03:26 SHG: pas huios theos pistis iesous christos Trans.: alle sønn gud tro jesus kristus PAKTEN: Alle som er Guds sønner, er blitt det gjennom troen på Jesus Kristus. KOMMENTAR: Nesten samtlige norske bibeloversettelser skriver her barn der grunnteksten skriver sønner. Det er liten tvil om at dette er en bevisst bibelforfalskning. Et hederlig unntak er Norsk Ny-verden fra Jehovas vitner. Den skriver sønner der grunnteksten skriver sønner. GAL 03:27 SHG: hosos baptizo eis christos enduo christos Trans.: som døpe til kristus ta på seg kristus PAKTEN: For den som er døpt til Kristus, har underlagt seg Kristus. GAL 03:28 SHG: ou ioudaios oude hellen ou doulos oude eleutheros ou arrhen oude Trans.: ei jøde eller greker ei slave eller fri ei hannkjønn eller thelus pas heis christos ieasous hunnkjønn alle ett kristus jesus PAKTEN: Da er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, hannkjønn eller hunnkjønn, for da er alle ett i Kristus Jesus. GAL 03:29 SHG: ei christos ara abraam sperma kleronomes kata epaggelia Trans.: hvis kristus være abraham sperm arving ifølge løftene PAKTEN: Og hvis dere er av Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løftene. GAL 04 Frihet i Kristus GAL 04:01-07. Frikjøpt fra loven 72 Galaterne med den greske teksten GAL 04:01 SHG: hedista lego kleronomos chronos nepios diaphero oudeis doulos kurios Trans.: glede si arving mens spedbarn forskjellig ingen slave herre pas alt PAKTEN: Det jeg med glede kan si, er at så lenge arvingen er et spedbarn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han skal bli herre over alt sammen. GAL 04:02 SHG: hupo epitropos oikonomos achri prothesmios prothesmios pater Trans.: under formynder forvalter inntil forutbestemt tid forutbestemt tid far PAKTEN: For han er under formyndere og forvaltere frem til den tiden som er forutbestemt av hans far. GAL 04:03 SHG: kai houto hote nepios douloo huper stoicheion kosmos Trans.: også dere mens spedbarn slaveri under grunnkraft verden PAKTEN: Slik er det også med dere. Så lenge dere er spedbarn, er dere i slaveri under denne verdens grunnkrefter. GAL 04:04 SHG: hote pleroma chronos erchomai theos exapostello exapostello huios ginomai Trans.: da fylde tid komme gud sende ut sende ut sønn skje ginomai hupo nomos skje under lov PAKTEN: Da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn. Og det skjedde under loven. GAL 04:05 SHG: exgorazo hupo nomos apoplambano huiothesia huiothesia Trans.: frikjøpe under lov få del i sønnekår sønnekår PAKTEN: Han skulle frikjøpe dem som var under loven for at vi skulle får sønnekåret.* *bli adoptert som Guds himmelske sønner GAL 04:06 SHG: hoti huios theos exapostello exapostello pneuma huios eis humon kardia Trans.: fordi sønn Gud sende ut sende ut ånd sønn i deres hjerte Galaterne med den greske teksten 73 crazo abba pater rope abba far PAKTEN: Og fordi dere er sønner, sendte Gud ut sin Sønns ånd i deres hjerter; den som roper: ‘Abba! Far!’ GAL 04:07 SHG: hoste ei ouketi eti doulos huios ei huios kai kleronomos theos Trans.: derfor om lenger ennå slave sønn hvis sønn også arving gud [dia christos] [ved kristus] PAKTEN: Da er dere ikke lenger slaver, men sønner. Og fordi dere er sønner, er dere også Guds arvinger [ved Kristus]. *tilføud i nyere skrifter GAL 04:08-20. Falske forkynnere GAL 04:08 SHG: alla tote eido theos douleuo phasis me theos Trans.: og da kjenne Gud slave natur ingen gud PAKTEN: Da dere ikke kjente Gud, slavet dere under slike som fra naturen av ikke var guder. GAL 04:09 SHG: nun ginosko theos de mallon ginosko theos pos epistepho palin asthenes Trans.: nå kjenne gud da større kjenne gud hvordan vende igjen svake ptochos stoicheion hos thelo palin -anothon douleuo fattig grunnkraft som ønske igjen på ny slaveri PAKTEN: Men nå har dere lært Gud å kjenne, og det som større er — dere er kjent av Gud. Hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? — Eller vil dere igjen inn under slaveriet? GAL 04:10 SHG: paratereo hemera men kairos eniantos Trans.: følge nøye med på dag måned årstid år PAKTEN: For dere følger nøye med på dager, måneder, årstider og år. 74 Galaterne med den greske teksten GAL 04:11 SHG: phobeo mepos kopiao kopiao eike Trans.: frykte kanskje streve streve forgjeves PAKTEN: Jeg er redd for at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere! GAL 04:12 SHG: adelphos deomai Trans.: bror be adikeo oudeis oudeis gjøre galt ingen ingen PAKTEN: Brødre, jeg ber dere om å bli som jeg er. For jeg er blitt som dere, og ingen av dere har gjort meg noe galt. GAL 04:13 SHG: eido hoti dia astheneia sarx euaggelizo euaggelizo proteron Trans.: vite at med svakhet kjøtt forkynne budskap forkynne budskap tidligere PAKTEN: Som dere vet, var det med en svakhet i kjøttet jeg tidligere forkynte budskapet for dere. GAL 04:14 SHG: peirasmos sarx exoutheneo oude ekptuo dechomai aggelos theos christos Trans.: lidelse kjøtt forakte eller avvise ta imot budbringer gud kristus iesous jesus PAKTEN: Og den lidelsen jeg hadde i kjøttet verken foraktet dere eller avviste meg for, men dere tok imot meg som en Guds budbringer — som om jeg var Kristus Jesus. GAL 04:15 SHG: tis oun makarismos martureo martureo ei dunatos exorusso humon Trans.: hvor da stor glede vitne vitne hvis mulig rive ut deres opthalmos didomi øyne gi PAKTEN: Men hvor er det blitt av den store gleden dere hadde da? For jeg kan bevitne at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg. Galaterne med den greske teksten 75 GAL 04:16 SHG: hoste ginomai humon ecthros aletheia aletheia Trans.: da bli deres fiende sannhet sannhet PAKTEN: Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier sannheten? GAL 04:17 SHG: zeloo zeloo kalos alla thelo ekkleio zeloo Trans.: ivrig ivrig god fordi ønske adskille ivrig PAKTEN: De er ivrige etter å vinne dere over, men det er ikke til det gode. For de vil holde dere adskilt fra oss så dere kan være ivrige for dem. GAL 04:18 SHG: kalos zeloo zeloo pantote kalos monon en -ho pareimi Trans.: god ivrig ivrig alltid god bare når noen til stede PAKTEN: Det er godt å alltid være ivrig for det som er av det gode, og ikke bare når noen er til stede hos dere. GAL 04:19 SHG: teknion teknion hos odino odino palin echri christos morpho Trans.: små barn små barn som fødselsve igjen inntil Kristus skikk PAKTEN: Mine barn som jeg igjen har fødselssmerter med til Kristus tar skikkelse i dere: GAL 04:20 SHG: thelo pereimi arti allasso phone aporeo aporeo Trans.: ønske være til stede endre røst villrede villrede PAKTEN: Jeg skulle ønske at jeg var til stede hos dere så jeg kunne bruke en annen tone. Men jeg er i villrede hva dere angår. GAL 04:21-31. Den første og Den nye pakten GAL 04:21-31 SHG: lego thelo hupo nomos akouo nomos Trans.: si ønske under lov høre lov PAKTEN: Si meg, dere som vil være under loven; følger dere loven? 76 Galaterne med den greske teksten GAL 04:22 SHG: grapho abraam echo duo huios heis paidiske heis eleutheros Trans.: skrive abraham hadde to sønner en slavekvinne en den frie PAKTEN: For det står skrevet at Abraham hadde to sønner — den ene med slavepiken og den andre med henne som var fri. GAL 04:23 SHG: paidiske gennao sarx eleutheros apaggello Trans.: slavepike føde kjøtt fri løfte PAKTEN: Slavepiken fødte etter kjøttet, men den frie fødte ifølge løftet. GAL 04:24 SHG: hostis allegoreo houtos duo diatheke mia oros sina gennao douleia hostis Trans.: dette allegorisk disse to pakt først fjell sinai føde slaveri denne agar hagar PAKTEN: Dette er billedlig, for de var av to pakter. Den første, hun som fødte ved fjellet Sinai, fødte i slaveri. Hun var Hagar. GAL 04:25 SHG: ho agar oros sina arabia sustoicheo hierousalem ho nun douleuo teknon Trans.: den hagar fjell sinai arabia samsvare jerusalem som nå slaveri barn PAKTEN: Denne Hagar ved fjellet Sinai i Arabia samsvarer med det Jerusalem som er nå med sine barn i slaveri. GAL 04:26 SHG: hierousalen ano eleutheros hostis meter pas Trans.: jerusalem der opp fri det mor alle PAKTEN: Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt og skal bli mor til alle. GAL 04:27 SHG: grapho euphraino steiros tikto rhegnumi rhegnumi boao odino eremos polus Trans.: skrive glede steril føde bryte ut bryte ut rop veer enslig mange mallon teknon e echo aner flere barn enn ha mann Galaterne med den greske teksten 77 PAKTEN: For det står skrevet: ‘Gled deg, du som er steril og ikke kan føde. Bryt ut i rop, du som ikke får fødselsveer, for hun som er enslig, har mange flere barn enn hun som har mann.’ JES 54:01 GAL 04:28 SHG: de adelphos isaak teknon epaggallia Trans.: og brødre isak barn løfte PAKTEN: Og dere, brødre, som Isak, er løftets barn. GAL 04:29 SHG: tote gennao kata sarx dioko kata pneuma kai houto nun Trans.: den føde etter kjøtt forfølge etter ånd også dette nå PAKTEN: Han som ble født etter kjøttet, forfulgte ham som var av ånden. Slik er det også nå. GAL 04:30 SHG: alla tis lego graphe ekballo paidiske huios huios kleronomeo huios Trans.: og dette si skrift kaste ut slavepike sønn sønn arving sønn eleutheros den frie PAKTEN: Og til dette sier Skriften: ‘Kast ut slavepikens sønn, for hennes sønn skal ikke være arving sammen med den fries sønn.’ 1MO 21:10 GAL 04:31 SHG: ara ara adelphos teknon paidiske eleutheros Trans.: altså altså bror barn slapepike fri PAKTEN: Altså, brødre, er dere ikke slavepikens barn, men den fries. GAL 05 Kjøttet strider mot ånden GAL 05:01-15. Troens kjærlighet GAL 05:01 SHG: steko oun eleutheria hos christos eleutheroo eleutheroo enecho palin Trans.: stå da frihet som kristus frigjøre frigjøre vikle igjen 78 Galaterne med den greske teksten zugos douleia åk slaveri PAKTEN: Stå da fast i den frihet som Krisus har frigjort dere til, og la dere ikke igjen bli viklet inn i slaveriets åk. GAL 05:02 SHG: ide paulos lego ean peritemno christos pheleo oudeis Trans.: se paulus si hvis omskjære kristus nytte ingen PAKTEN: Se! — Jeg, Paulus, sier at hvis dere lar dere omskjære, har Kristus vært til ingen nytte for dere! GAL 05:03 SHG: marturomai palin pas anthropos peritemno opheiletes poieo holos nomos Trans.: vitne igjen alle menneske omskjære skyldig gjøre hele loven PAKTEN: Jeg vitner igjen for alle mennesker at hvis dere lar dere omskjære, blir dere skyldige til å holde hele loven. GAL 05:04 SHG: christos katargeo katargeo katargeo hostis dikaioo Trans.: kristus ugyldiggjøre ugyldiggjøre ugyldiggjøre som rettferdiggjøre nomos ekpipto charis lov falle ut nåde PAKTEN: For dere ugyldiggjør Kristus dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere har falt ut av nåden. GAL 05:05 SHG: pneuma apekdechomai elpis diakosune pistis Trans.: ånd vente håp retferdighet tro PAKTEN: I ånden venter vi med håpefullt på troens rettferdighet. GAL 05:06 SHG: iesous christos oute peritone ischuo tis oute akrobustia pistis energeo Trans.: jesus kristus ingen omskjærelse bety noe eller uomskjære tro virke agape kjærlighet Galaterne med den greske teksten 79 PAKTEN: For i Jesus Kristus betyr det å være omskåret eller ikke å være omskåret ingenting; bare troen som virker til kjærlighet. GAL 05:07 SHG: trecho kalos tis anakopto peitho aletheia Trans.: løpe godt hvem forhindre adlyde sannhet PAKTEN: Dere løp godt! Men hvem hindret dere i å lytte til sannheten? GAL 05:08 SHG: ho peismone kaleo Trans.: den overtalelse kalle PAKTEN: For overtalelsen til dette er ikke fra ham som kalte dere. GAL 05:09 SHG: mikros zume zumoo holos phurama Trans.: litt surgjør gjennomsyre hele deigen PAKTEN: Litt surgjær gjennonsyrer hele deigen. GAL 05:10 SHG: peitho en kurios oudeis allos proneo tarasso bastazo krima hostis -an Trans.: tillit i herre ingen endre oppfatning plage få dom hvem være PAKTEN: Men jeg har den tillit til dere i Herren at dere ikke endrer oppfatning, og at han som forvirrer dere, vil få sin straff, uansett hvem han er. GAL 05:11 SHG: adelphos ei eti kerusso peritomne tis eti dioko Trans.: bror hvis likevel forkynne omskjærelse hvorfor likevel forfølge dioko ara skandalon stauros katargeo forfølge virkelig snublestein staur ta bort PAKTEN: Brødre, hvis jeg likevel forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? For da er stauren som snublestein ryddet av veien. GAL 05:12 SHG: ophelon kai apokopto apokopto anastatoo Trans.: skulle ønske også skjære av skjære av sette opp 80 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: Jeg skulle også ønske at de skar den av, disse som setter dere opp mot oss. GAL 05:13 SHG: adelphos kaleo eleutheia monon aleutheia aphorne sarx agape Trans.: bror kalle frihet bare frihet anledning kjøtt kjærlighet douleuo allelon allelon slave hverandre hverandre PAKTEN: For dere, brødre, er kalt til frihet. Men la ikke friheten være en anledning for kjøttet. Vær hverandres slaver i kjærlighet! GAL 05:14 SHG: pas nomos pleroo heis rhema agapao plesion heautou Trans.: hele lov oppfylle ett ord elske neste selv PAKTEN: For hele loven blir oppfylt med ett ord: ‘Elsk din neste som deg selv!’ 3MO 19:18 GAL 05:15 SHG: ei dakno katesthio allelon plepo analisko allelon allelon Trans.: hvis bite ete hverandre se ete opp hverandre hverandre PAKTEN: Men hvis dere biter og eter hverandre, se da til at dere ikke eter hverandre opp! GAL 05:16-18. Vandre etter det som er av ånden GAL 05:16 SHG: lego de peripateo pneuma teleo epithumia sarx Trans.: si da vandre ånd utøve begjær kjøtt PAKTEN: Da sier jeg: ‘Vandre etter det som er av ånden, for at dere ikke skal tilfredsstille kjøttets begjær. GAL 05:17 SHG: sarx epithumeo kata pneuma pneuma kate sarx tauta antikeimai allelon Trans.: kjøtt begjære mot ånd ånd mot kjøtt disse stå mot hverandre allelon hina me poieo thelo hverandre forat ingen gjøre ønske Galaterne med den greske teksten 81 PAKTEN: For kjøttet begjærer mot ånden, og ånden mot kjøttet. Disse står mot hverandre, for at ingen skal gjøre som han vil. GAL 05:18 SHG: ei ago pneuma hupo nomos Trans.: hvis lede ånd under lov PAKTEN: Men hvis dere blir ledet av ånden, er dere ikke under loven. GAL 05:19-21. Kjøttets gjerninger GAL 05:19 SHG: de ergon sarx phaneros hosti moicheia porneia akatharsia Trans.: da gjerning kjøtt åpenbar som hor seksuell umoral uren aselgeia utskeielse PAKTEN: Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er slike som hor, seksuell umoral og uverdige utskeielser. GAL 05:20 SHG: eidololathreia pharmacheia echthra eris zelos thumos Trans.: avgudsdyrkelse magi hat stridighet misunnelse sinne eritheia dichostasia hairesis intrigemakeri partivirksomhet sektdannelse PAKTEN: De er avgudsdyrkelse, magi, hat, misunnelse, sinne, intrigemakeri, partivirksomhet og sektdannelser. KOMMENTAR: Hvis du nå tenker deg godt om, vil du se at dagens kristenhet består av det meste av dette, og særlig gjelder det partivirksomhet og sektdannelser. I dagens samfunn står de forskjellige religiøse partiene mot hverandre som bitrere fiender enn råe, politiske motstandere, og nye sekter vokser opp som paddehatter. Hvis du leser Åpenbaringen kapittel 17-19, vil du se at Gud skal avvikle all slik virksomhet. Og om dagens menigheter er frie for avgudsdyrkelse og tryllekunstnere, kan ingen av dem si seg fri for stridigheter og intrigemakeri. GAL 05:21 SHG: phthmos phonos methe komos toitos homoios hos prolego prolego Trans.: motvilje drap drukkenskap opptøyer slike ligenende som forutsi forutsi 82 Galaterne med den greske teksten kai proepo prolego prasso toitous kleronomeo basileia theos også forutfortalt forutsi praktisere slike arve rike gud PAKTEN: Og de er motvilje, drap, drukkenskap, opptøyer, og lignende. Jeg har sagt det til dere tidligere, både sagt og fortalt dere, at de som praktiserer slikt, skal ikke arve Guds rike. KOMMENTAR: Hva vil det si å arve Guds rike? Ja, dette står det strid om, jfr. kjøttets begjær, og du verden som det fables! Og det er kanskje ikke så rart, for dette er ganske nyansert, og etter snart to tusen år med vranglære, er det forståelig at også ærlige kristne sliter med dette. Det er likevel ganske klart, basert på den greske teksten: De som arver Guds rike, er de samme som får del i den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre. De er Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år — Guds verdensregjering. Og de skal herske over jorden. (ÅPB 05:09-10) Etter at Guds presteskap med Jesus som øversteprest, Guds kongedømme med Jesus som overhersker og Guds domstol med Jesus som overdommer, er blitt fulltallig, de 144 000, skal Jesus med sine hellige utrydde all djevelskap fra jorden. Det er Den store trengselen. GAL 05:22-23. Åndens frukter GAL 05:22 SHG: korpos pneuma agape chora eirene makrothumia chrestotes Trans.: frukt ånd kjærlighet glede fred tålmodighet ømhet agathosune pistis praiotes egkrateia velgjørenhet trofasthet mildhet selvbeherskelse PAKTEN: Åndens frukter, derimot, er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ømhet, velgjørenhet, mildhet og selvbeherskelse. GAL 05:23 SHG: kata toioutos ou nomos Trans.: mot slike ingen lov PAKTEN: Mot slike er det ingen lov. GAL 05:24 SHG: christos stauroo sarx pathema epithumia Trans kristus staurfest kjøtt lidenskap begjær PAKTEN: De som er av Kristus, har staurfestet kjøttet med dets lidenskap og begjær. Galaterne med den greske teksten 83 GAL 05:25 SHG: ei zao pneuma kai stoicheo pneuma Trans.: hvis leve ånd også holde ånd PAKTEN: Og hvis dere vil leve etter det som er av ånden, må dere også rette dere etter det som er av ånden. GAL 05:26 SHG: kenodoxos kenodoxos kenodoxos prokaleomai allelon allelon Trans.: selvopptatt selvopptatt selvopptat utfordre hverandre hverandre phthoneo allelon allelon misunne hverandre hverandre PAKTEN: La oss ikke bli selvopptatte, for at vi ikke skal utfordre hverandre og misunne hverandre. GAL 06 Det en sår, skal en høste GAL 06:01-05. Del byrdene GAL 06:01 SHG: adelphos ean anthropos prolambano paraptoma ho pneumatikos Trans.: bror dersom menneske gripe overtredelse som åndelig katartizo vise til rette toioutos pneuma praiotes skopeo seautou me kai peirazo slike ånd mild passe selv ingen også friste PAKTEN: Brødre, hvis noen blir grepet i en synd, skal dere som er åndelige, vise ham til rette med en mild ånd. Men pass på at dere selv ikke blir fristet! GAL 06:02 SHG: bastazo allelon allelon baros houto anapleroo nomos christos Trans.: bære hverandre hverandre byrde slik oppfylle lov kristus PAKTEN: Bær hverandres byrder, for slik oppfyller dere Kristi lov. GAL 06:03 SHG: ei tis dokeo tis medeis phrenapatao heautou Trans.: hvis noen tro noe ingenting bedra selv 84 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: Hvis noen tror han er noe, uten å være noe, bedrar han seg selv. GAL 06:04 SHG: hekastos tis dokimazo heautou ergon tote echo kauchema heautou monos Trans.: hver det vurdere eget arbeid da ha ros seg bare heteros andre PAKTEN: Hver enkelt må vurdere sitt eget arbeid, for da kan han få ros av å være bare det han selv er, og ikke det andre er. GAL 06:05 SHG: hekastos tis bastazo idios phortion Trans.: hver enkel bare egen byrde PAKTEN: For hver enkelt må bære sin egen byrde. GAL 06:06-10. Gjør godt mot alle GAL 06:06 SHG: kathecheo rhema koinoneo katecheo pas agathos Trans.: undervise ord dele undervise alle goder PAKTEN: Den som blir undervist i ordet, må dele alle sine goder med ham som underviser. GAL 06:07 SHG: planao theos mukteriso hos -ean anthropos speiro kai therizo Trans.: forføre gud spotte det som menneske så også høste PAKTEN: Men la dere ikke forføre, for Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. GAL 06:08 SHG: speiro sarx sarx therizo phthora speiro pneuma pneuma therizo Trans.: så kjøtt kjøtt høste fordervelse så ånd ånd høste zoe aionios liv tiders PAKTEN: Den som sår det som er av kjøttet, skal høste kjøttets fordervelse, og den som sår det som er av ånden, skal ved ånden høste tiders liv. Galaterne med den greske teksten 85 KOMMENTAR: Det er mye forvirring omkring Guds ånd, ånden eller Den hellige ånd. Ånden er det som utgår fra Gud, og den som sår det som er av Gud, han skal få tiders liv. Stort verre er det ikke. PAKTEN skriver ånden med liten forbokstav fordi det er mange ånder, de gode fra Gud, de onde fra Satan, og noen gode og onde fra mennesker. Det er ofte umulig å skille mellom disse åndene. Da blir det forvirrende å skrive ånden med stor bokstav hvis ånden er av et menneske. PAKTEN skriver Den hellige ånd med stor forbokstav fordi den er uomtvistelig fra Gud. PAKTEN skriver også Guds ånd med stor forbokstav for her er jo ånden helt klart fra Gud, og Gud blir jo alltid skrevet med stor forbokstav. Men ånden generelt kan altså være både fra Gud og Satan, og også fra mennesker. Ånden er det som utgår fra en. Fra Gud utgår alt godt, mens fra Satan utgår det onde. Og det beskriver den greske teksten som onde ånder, urene ånder eller demoner. Og husk at etter syndefallet var ikke mennesket lenger i Guds bilde, fordi Adam tok til seg av Satans ånd da han åt av kunnskapens tre. Etter det er menneskene blitt bastarder med noe godt og noe ondt i seg; i variabel balanse. Derfor altså bare ånden med liten forbokstav. Mange fnyser av dette og hevder at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Men — tenk nå litt: Kan du se for deg Gud som et bilde på synd? Det at Gud skape Adam i sitt bilde, betyr at Adam ble skapt uten synd i Guds åndelige likhet. Adam blir av Paulus kalt den første Adam, og Jesus den siste Adam (1KO 15:45) fordi disse to menneskene er de eneste på jorden som ble skapt, eller født, uten synd. Begge disse blir i Bibelen hver for seg kalt Guds sønn; Adam bare én gang i Lukas 03:38. GAL 06:09 SHG: ekkakeo kalos poieo idios kairos therizo ekluo Trans.: bli lei godt gjøre rett tid høste svak PAKTEN: Bli ikke lei av å gjøre godt, for til rett tid skal vi høste hvis vi ikke gir opp. GAL 06:10 SHG: echo ara -oun kairos ergazomai agathos pas malista oikeios pistis Trans.: ha anledning derfor tid arbeide godt alle særlig tilhøre tro PAKTEN: La oss derfor, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle; særlig mot dem som tilhører troen. GAL 06:11. Med min egen hånd 86 Galaterne med den greske teksten GAL 06:11 SHG: eido pelikos pelikos gramma echo grapho emos cheir Trans.: se stor stor skrift ha skrive min hånd PAKTEN: Se at jeg har skrevet til dere med stor skrift — med min egen hånd! KOMMENTAR: Hvorfor er det så spesielt at Paulus skrev til galaterne med sin egen hånd? Han hadde jo verken skrivemaskin eller PC. Paulus skrev dette da han var kommet tilbake til Antiokia fra Korint etter sin andre misjonsreise, sannsynligvis rett før han dro tilbake gjennom Galatia på sin tredje misjonsreise. Og da var han alene. Derfor skrev han brevet med sin egen hånd. Og på grunn av Paulus’ svaksynthet måtte han da skrive med stor skrift. Ellers brukte Paulus skrivere som skrev ned det han dikterte for dem, jfr. Romerne 16: 22. GAL 06:12-16. Formaninger GAL 06:12 SHG: hosos thelo euprosopeo euprosopeo sarx anagkazo epitomno Trans.: de som ønske ta seg godt ut ta seg godt ut kjøtt tvinge omskjærelse monon hina -me dioko dioko stauros christos bare fordi ingen forfølge forfølge staur cristus PAKTEN: Det er slike som vil ta seg godt ut i kjøttet, som vil tvinge dere til å bli omskåret, bare for at ingen skal forfølge dem på grunn av Kristi staur. GAL 06:13 SHG: oude autos peritemno phulasso nomos thelo peritemno kaukaomai Trans.: ingen selv omskjære holde lov ønske omskjære glede seg humerteros sarx dere kjøtt PAKTEN: For ingen, selv blant de omskårne, holder loven. Men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne glede seg over dere i kjøttet. GAL 06:14 SHG: me -ginomai me -ginomai kauchaomai ei_me stauros kurios iesous Trans.: aldri skje aldri skje glede seg om ikke staur herre jesu christus hos kosmos stauroo kosmos kristi som verden staurfeste kosmos Galaterne med den greske teksten 87 PAKTEN: Måtte det aldri skje at jeg gledet meg over annet enn herren Jesu Kristi staur. Han har staurfestet det som er av denne verden for meg, og meg for det som er av denne verden. GAL 06:15 SHG: christos iesous oute peritome ischuo tis oude akrobustia kainos Trans.: kristus jesus verken omskjære bety noe eller uomskjære ny ktisis skapning PAKTEN: For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noen ting, men den nye skapningen. KOMMENTAR: Du får ingen ny skapning fordi du omvender deg og tar imot Kristus. Du blir heller ikke født på ny! Den nye skapningen er når et menneske av kjøtt og blod dør, for deretter å få en åndelig oppstandelse som en åndelig skapning. Det er det som er den nye skapningen, for en slik skapning har aldri vært før. Jesus var den første. I himlene har det hele tiden været åndelige skapninger, f.eks. Guds budbringere. Og her på jorden had det vært sjelelige skapninger av kjøtt og blod. Men aldri før har et menneske av kjøtt og blod blitt oppreist til en åndelig skapning. Det er de som får del i den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre som da blir den nye skapningen. — Den var vel grei? GAL 06:16 SHG: hosos stoicheo toutoi kanon eirene epi eleos israel theos Trans.: som holde disse læresetning fred barmhjertighet israel theos PAKTEN: Til dem som holder seg til disse retningslinjene; fred og barmhjertighet over dem, og over Guds Israel. KOMMENTAR: Få forstår at Guds Israel ikke har noe med det fysiske Israel å gjøre. Paulus viser her til det åndelige Israel, de som får del i den første oppstandelsen. Og da brukes ordet Israel i sin rette betydning — han som har kjempet med Gud og vunnet (hans velsignelse). GAL 06:17. Herren Jesu merke GAL 06:17 SHG: loipoy medeis medeis kopos -parecho bastazo soma stigma kurios iesous Trans.: slutt ingen ingen plage svakhet bære legeme merke herre jesus 88 Galaterne med den greske teksten PAKTEN: Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme. GAL 06:18. En kort avskjed GAL 06:18 SHG: adelphos charis kurios iesous christos humeteros pneuma amen Trans.: bror nåde herre Jesus Kristus deres ånd amen PAKTEN: Brødre, måtte vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd. Amen. NB! Avsnitt, vers, uttrykk og ord i [klammer] er tilføyd i senere avskrifter. 89 Bibelvers i Galaterne som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser: Her følger en oversikt over en del bibelvers i Galaterne som enten er direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket! Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny-verden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Helt til slutt følger kommentarer til teksten. Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære. Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen, er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt. GAL 01:05 — Ham være ære i all evighet. Amen. DNB: ‘Ham være ære i all evighet! Amen. NKJ: ‘Ham være æren i all evighet.’ NNV: ‘Ham tilkommer herligheten for evig og alltid. Amen.’ SHG: hos doxa aion aion amen Trans.: som herlighet tid tid amen PAKTEN: Herligheten er hans i tid og tider. Amen. KOMMENTAR: Ordet evig, evighet er med utgangspunkt i katolske oversettelser, godt innarbeidet i verdens kristenhet. Det betyr da en tid som aldrig tar slutt. Men ordet evig er ikke opprinnelig et bibelsk ord, og uttrykket i all evighet er heller ikke et bibelsk uttrykk. De er konstruerte av Pavens oversettere. DNB og NKJ bruker konsekvent dette ordet og dette uttrykket, mens NNV ofte skriver til uavgrenset tid istedenfor til evig tid. Hva er rett? Da er det bare å sjekke grunnteksten. Og det er derfor jeg har tatt den med. Ordet som blir oversatt med evig, er på gresk aion. Og det betyr ganske enkelt tid, verken mer eller mindre, men underforstått av lang varighet. Det greske ordet aionios blir også oversatt med evig og evighet. Vi har ikke et tilsvarende adjektiv på 90 Feil oversatte bibelvers i Galaterne norsk, men aionios er knyttet til den lange tiden. Det nærmeste jeg da kommer er å skrive tiders. Her er en oversikt over korrekt oversettelse av de to greske ordene aion og aionios: gr. aion = tid (underforstått en veldig lang tid, men likevel ikke en tid uten ende) gr. aionios = tiders (det som er knyttet til den lange tiden) Rett oversettelse av i evighet skal ganske enkelt være i tider. Når ordet aion blir brukt to ganger etter hverandre i den greske teksten, blir det vanligvis oversatt med i all evighet. Rett oversettelse er i tid og tider. Og når det gjelder aionios, adjektivet som er knyttet til den lange tiden, er ordet tiders det nærmeste jeg kan komme en rett forståelse av teksten. Det konstruerte ordet evig har fått betydningen uten ende. Det bibelske ordet aion viser kun til en tid av lang varighet, men det innebærer ikke begrepet uten ende. Dette går igjen gjennom hele Bibelen. Ordet evig blir brukt en eller flere ganger i 311 vers i DNB og i hele 422 vers i NKJ. Ordet evighet blir brukt en eller flere ganger i 59 vers i DNB og i hele 99 vers i NKJ. Uttrykket i all evighet blir brukt en eller flere ganger i 24 vers i DNB og 47 ganger i NKJ. Uttrykket fra evighet til evighet blir brukt en eller flere ganger i 10 vers i DNB og i 13 vers i NKJ. NB! Driveren som blir brukt til å telle antall vers i DNB og NKJ skiller ikke mellon Den første og Den nye pakten. I den greske teksten blir adjektivet som er knyttet til den lange tiden, aionios, tiders, brukt 71 ganger i 69 vers. I den greske teksten blir subsatntivet som er knyttet til den lange tiden, aion, tid, brukt 129 ganger 103 vers. Ordet blir brukt to ganger etter hverandre, aion aion, tid tid, 22 ganger i 22 vers. Det variable antallet som de samme ordene blir brukt i de forskjellige oversettelsene, viser at de ikke er så nøye med å oversette direkte fra den opprinnelige teksten. PAKTEN har brukt ordene aion og aionios akkurat like mange ganger i sin oversettelse som de finnes i den opprinnelige teksten. Og det er gjort for at oversettelsen ikke skal være forvirrende for en tilfeldig leser, men klargjørende. PAKTEN følger kun ett klart prinsipp i sin oversettelse: ‘Rett skal være rett!’ Det er av Satan å tukle med Guds ord. Feil oversatte bibelvers i Galaterne 91 GAL 01:24 — Og de priste Gud på grunn av meg — DNB: ‘ Og de priste Gud på grunn av meg.’ NKJ: ‘Og de priste Gud for* meg.’ *i meg NNV: ‘De begynte å ære Gud på grunn av meg.’ SHG: doxazo theos Trans.: lovprise gud PAKTEN: Og de lovpriste Gud. KOMMENTAR: Det kan godt være at galaterne lovpriste Gud på grunn av Paulus. Og det kan godt være at de æret ham. Men det står ikke det i dette verset. Doxazo blir riktignok i noen vers oversatt med ære. Men det betyr å (lov)prise. Doxa som substantiv bety herlighet. Ordet for å ære er proskuneo på gresk. Ordet doxa er spesielt. Jeg tar det med mest for å vise hvordan et ord kan ha forskjellige betydninger på et språk. Hvis du leser at ordet doxa kan bety pris og lovprising, hvordan kan det samtidig bety himmel, hav og gull? Hovedbetydningen av ordet er: det som det skinner av. Og da forstår du. Kan det f.eks. bety sølv også? Det er mulig, hvis det blir satt inn i rett sammenheng. Men da må det ikke kunne bli forvekslet med gull. Sølv på gresk er argon som etter hvert er blitt til penger. GAL 02:09 — Og da Jakob, Kefas og Johannes, — DNB: ‘Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, innså hvilken nåde jeg hadde fått, da gav de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene.’ NKJ: ‘— og da Jakob, Kefas og Johannes, som var ansett for å være støttene, fikk kjenne den nåde som var gitt meg til dette, så gav de meg og Barnabas høyre hånd til samfunn, som uttrykk for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.’ NNV: ‘— ja, da de ble kjent med den ufortjente godhet som var gitt meg, gav Jakob og Kefas og Johannes, de som syntes å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til nasjonene, men de til de omskårne.’ SHG: iakobas kephas ioannes ho dokeo stulos ginosko didomi didomi barnabas Trans.: jakob kefas johannes som anse søyle vite få få barnabas dexios dexios koinonia ethnos peritome høyre høyre fellesskap etnisk omskåren 92 Feil oversatte bibelvers i Galaterne PAKTEN: Da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være blant søylene, innså hva jeg hadde fått, gav de Barnabas og meg fellesskapets høyre hånd. Vi skulle dra til dem fra folkeslagene, de til de omskårne. KOMMENTAR: Det greske ordet etnos er gått inn i den norske dagligtalen. Vi hører ofte snakk om etnisk opprinnelse, og det viser til hvilken folkegruppe en tilhører. Dette ordet er gjennom århundreder feilaktig oversatt med hedning i Bibelen. Men en hedning er en som er underlagt avgudsdyrkelse og som verken kjenner Gud eller Kristus. Folkeslag er korrekt her, eller kanskje enda mer nøyaktig, de etniske. Men vær da klar over at skillet mellom jøde og ikke-jøde ikke er like klart i grunnteksten som i oversettelsene, for også jødene blir unntaksvis omtalt som etniske i den greske teksten. Og det stemmer jo med fakta, for også jødene har sin etniske opprinnelse. Også dette blir oversatt forvirrende forskjellig i de forskjellige oversettelsene. NKJ skriver f.eks. folkeslag i hele 167 vers, men hedning i en eller annen variant blir brukt over 80 ganger. NNV skriver feilaktig nasjonene her. Det er stor forskjell på en nasjon, en politisk enhet, og et folkeslag, en etnisk enhet. PAKTEN skriver uten unntak forlkeslag der den greske teksten skriver etnos, også når ethnos viser til jødene. Og da forstår vi at hvis vi skriver hedninger, kjører vi oss selv opp i et hjørne. DNB skriver også feilaktig jødene i sin oversettelse der grunnteksten skriver de omskårne. Det er korrekt nok innholdsmessig, men stemmer ikke med språket. GAL 02:18 — Hvis jeg bygger opp igjen — DNB: ‘Hvis jeg bygger opp igjen det som jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter.’ NKJ: ‘Hvis jeg bygger opp igjen dette som jeg rev ned, da gjør jeg meg selv til en lovbryter.’ NNV: ‘For hvis jeg bygger opp igjen nettopp de ting jeg engang rev ned, viser jeg meg å være en overtreder.’ NB! King James av 1611 har samme teksten på engelsk som DNB, NKJ og NNV har på norsk, og det er lite trolig at det er tilfeldig! Pavebibelen LXX har også en helt identisk tekst på latin. SHG: ei oikodomeo palin hos kataluo sunistao emautou parabates Trans.: hvis bygge igjen som rive ned gjøre selv lovbryter Feil oversatte bibelvers i Galaterne 93 PAKTEN: Hvis noen vil bygge opp igjen det som er revet ned, gjør han seg selv til en lovbryter. KOMMENTAR: Det som er revet ned, er loven. Og den som forsøker å gjenopprette Moses’ lov, blir da en lovbryter i forhold til Kristi lov, den som gjelder etter Jesu død og oppstandelse. Hvem var det som rev ned loven og hele tempelordningen på tre dager? Var det Paulus? Nei, her har de alle oversatt ‘med hodet under armen og armen i bind.’ (Øystein Sunde) Han som gjorde dette, var Kristus. Å påstå at det var Paulus, blir vanvittig! GAL 02:19 — ‘Nettopp loven har ført til at jeg er død — DNB: ‘Nettopp loven har ført til a t jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus, —’ NKJ: ‘For ved loven døde jeg for loven for at jeg skulle leve for Gud.’ NNV: ‘Hva meg angår døde jeg ved lov overfor lov, for at jeg skulle bli levende overfor Gud.’ SHG: dia nomos apothnesko nomos zao theos Trans.: ved lov død lov leve gud PAKTEN: Under loven* var jeg død, men under loven** skal jeg leve for Gud. *Moses’ lov **Kristi lov KOMMENTAR: Dette med loven forvirrer mange, for når de hører ordet lov, tenker de på Moses’ lov. Slik er det ikke. Bibelens bruk av ordet lov, er inndelt i tre hovedfaser: 01. Fra Adam til Moses var de utvalgte, f.eks. Adam og Abraham, direkte underlagt Guds lov. 02. Etter at Moses så fikk en mer omfatteende og generell lov, ble Israels etterkommere underlagt Moses’ lov. Og slik var det helt frem til Kristus. 03. Etter Kristus ble vi alle underlagt Kristi lov, også de jødene som står og nikker ved klagemuren. De forsøker å opprettholde det som ble revet ned. Likevel er hele lovverket Guds lov, for både Moses’ lov og Kristi lov er overlevert fra Gud, men alt til sin rette tid. 94 Feil oversatte bibelvers i Galaterne Den loven Paulus døde under, var Moses’ lov. Og den loven han skal leve under for Gud, er Kristi lov. Og slik blir det som Paulus skriver i dette verset, et ordspill. Det er mange slike i Bibelen, og noen er ganske innfløkte, men skikkelig utfordrende. Du må forstå dem rett for å kunne oversette dem rett. Du kan lese om Guds lov, Moses’ lov og Kristi lov på side 127. Der kan du også lese om ‘din mors lov.’ For på grunn av all den forvirringen som rår på dette området, har jeg forsøkt å gjennomgå det ganske grundig og med henvisning til klare eksempler. GAL 03:06 — Om Abraham heter det jo: — DNB: ‘Om Abraham heter det jo: Han trodde på Gud og derfor regnet Gud ham som rettferdig.’ NKJ: ‘Slik var det med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.’ 1MO 15:06 NNV: ‘Liksom Abraham ‘trodde på Jehovah ot det ble tilregnet ham som rettferdighet.’ SHG: kathos abraham pisteuo theos logizomai dikaiosune Trans.: slik abraham tro gud tilregne rettferdighet PAKTEN: Slik var det med Abraham: ‘Han trodde på Jehovah, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.’ 1MO 15:06 KOMMENTAR: Dette er et direkte sitat fra Første Moses 15:6. Og her tar jeg med 1MO 15:6 på hebraisk: SHG: aman yehovah chashat tsedaqak Trans.: tro jehovah tilregne rettferdighet Norsk: Han trodde på Jehovah og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Vi ser altså at det i det originale verset står Jehovah mens det i oversettelsen blit brukt Gud, selv om det er et direkte sitat. Vi må være litt dumsnille hvis vi tror at det er et hendig uhell, et arbeidsuhell. Dette er så konsekvent gjennomførst gjennom hele Bibelen at det eneste rette uttrykket for det er bevisst forfalskning. NB! Det står ikke Gud i grunnteksten. Likevel klarer DNB å flette inn ordet Gud to ganger i dette korte verset. Ikke bare har de erstattet Jehovah med Gud, men de har også tilføyd ordet Gud en gang ekstra uten at det står i teksten. Lenge leve Guds trofaste menn — og kvinner! Feil oversatte bibelvers i Galaterne 95 GAL 03:07 — Så forstår dere at — DNB: ‘Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.’ NKJ: ‘Derfor skal dere vite at bare de som har denne troen, er Abrahams barn.’ NNV: ‘Dere vet jo at det er de som holder seg til tro, som er Abrahams sønner.’ SHG: ginosko ara pistis houtos huios abraam Trans.: vite derfor tro disse sønn Abraham PAKTEN: Vit, derfor, at det er de som tror, som er Abrahams sønner.’ KOMMENTAR: Igjen, og igjen, ser du at oversettelsene skriver barn der grunnteksten skriver sønner. Og dette er bevisst gjennomførst fra begynnelse til slutt. Ikke engang grunnteksten har gått helt klar denne forfalskningen. Og tro ikke på bortforklaringer fra slike som påstår at huios kan bety både barn og sønner. Det er bløff! Ordet for barn er teknon, og som kjent kan et barn være både sønner og døtre. Ordet huios, derimot, kan bare bety sønn, enten det er av mennesker eller dyr, for grunnbetydningen av ordet er avkom av hannkjønn. Dermed kan det f.eks. også bety fole, men aldri generelt barn. Hvorfor blir det viktig? Hold deg fast, for hele Bibelen handler i hovedsak om et presteskap av menn uten lyte. Det er disse som er Jesu brødre, Guds adopterte sønner, de hellige, de utvalgte, bruden, medlemmer av det melkisediske presteskapet, de som Gud har satt segl på, osv. Det er bare disse som Gud velger ut til en himmelsk tilværelse som får del i den første, den himmelske, oppstandelsen. Jesus forklarer dette ganske inngående til Nikodemus i Johannes, kapittel 03. Bibelen er ganske klar her, men du verden hvor iherdig kristenhetens maktmenn forsøker å skjule det. Og når de går så langt at de til og med forfalsker Guds ord for å skjule Guds sannhet, forstår vi at de skyr ingen midler! Vær klar over at Abraham fikk to løfter, og bare det ene med en ed. Det kan du lese om i Første Moses, kapittel 22. Der blir det hele tiden vist til Sæden, som er Kristus. Og vær klar over at denne eden først og fremst gjelder for det himmelske presteskapet som skal herske over jorden. (ÅPB 05:10) Men Abraham fikk også et annet løfte som ikke ble gitt med en ed, og også disse skal bli velsigner gjennom Sæden, Kristus. Det kan du lese om i Første Moses 13:14-15. Der står, NKJ: ‘Etter at Lot hadde skilt lag med ham, sa Herren til Abraham: “Løft blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. 15 For hele det landet* du na ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.’ *jorden Mange mener at dette er løftet om landet Israel. Det stemmer ikke. Verken Israel eller noe som helst annet noe land har slike grenser som er beskrevet i dette verset. Det er Guds løfte til Abraham at de som er av hans sæd, slike som tror på Kristus, skal arve jorden i all ettertid. (SAL 37:29, MAT 05:05, EFE 01:10, m.m.fl.) 96 Feil oversatte bibelvers i Galaterne GAL 03:16 — Gud gav løftene til Abraham — DNB: ‘Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, ‘til hansætter,’ men entall, ‘til din ætt;’ det er Kristus.’ NKJ: ‘Til Abraham og hans Ætt* ble nå løftene gitt. han sier ikke: ‘og til ætter,’ som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt,’ som er Kristus.’ *gresk: sperma, den enkelte sædcelle NNV: ‘Nå ble løftet uttalt til Abraham og til hans ætt. Det sies ikke: ‘Og til hans ætter,’ som når de er mange slike, men som når det er en: ‘Og til din ætt,’ som er Kristus. SHG: de abraam sperma epaggelia rheo lego polus heis sperma hos christos Trans.: da abraham sperm løfte uttale si flere en sperm denne kristus PAKTEN: Nå ble løftet om sæden uttalt til Abraham. Det viser ikke til mange, men til én som er av hans sæd, og det er Kristus. KOMMENTAR: Mange roter til dette verset også, og tror at Abrahams velsignelse var at han skulle bli far til mange folkeslag, f.eks til Israels tolv sønner ved Sara, og alle araberne ved Hagar. Dessuten fikk han seks sønner med Ketura. Hvis det hadde vært tilfellet, ville det, med utgangspunkt i hvordan Abrahams etterkommere oppfører seg mot hverandre i dag, vært mer en forbannelse enn en velsignelse. Nei, Abrahams velsignelse er frembringelsen av Sæden, Kristus, og gjennom Jesu gjerning skal Abraham bli stamfar til alle som får tiders liv gjennom Kristus. Han blir da, slik Adam ble stamfar til de av denne verden, stamfar til alle som får del i en tiders verden. Det er så nøkternt. Som du ser av grunnteksten, er det ikke snakk om en ætt, men om en sæd. Ordet ætt er utvidende, for slike som er av samme ætt, blir stadig flere. Ordet sæd, egentlig sperma, er innsnevrende og viser til slutt bare til én, i dette tilfellet Kristus. Hvem som videreførte sæden frem til Kristus, kan du lese om i MAT 10:10-16, Josefs slektstavle, og i LUK 03:23-38, Marias slektstavle. Og sæden var ikke av Josef, men av Gud. En oversetter viste likevel til at det var rett å bruke ætt, for sæd var for vulgært. Javel, men de tar på seg en stor oppgave hvis de gjennom feiloversettelser forsøker å pynte på Guds ord, for det kan være temmelig direkte! NB! Vær klar over at av de løftene Gud gav Abraham, har han ikke fått innfridd et Feil oversatte bibelvers i Galaterne 97 eneste ett. For løftene til Abraham var begge gjennom Kristus, og han har ennå ikke overtatt herredømmet over jorden. (DAN 02:44) Først etter oppstandelsen vil Guds løfter til Abraham bli innfridd. Igjen: Norske oversettelser skriver feilaktig ‘ætt’ der det skal stå ‘sæd,’ eller enda mer nøyaktig ‘sperm.’ En ætt er utvidende og blir stadig flere. Derfor dekker ikke ordet ‘ætt’ det begrepet som Paulus her viser til, nemlig en innsnevring helt frem til det bare gjenstår én, Kristus. GAL 03:17 — Jeg mener altså dette: — DNB: ‘Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, kan ikke bli opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.’ NKJ: ‘Pakten som Gud tidligere hadde stadfestet [i Kristus],* kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft.’ NNV: ‘Videre sier jeg dette: Når det gjelder den pakt som tidligere var gjort gyldig av Gud, så kan ikke Loven, som ble til fire hundre og tretti år senere, gjøre den ugyldig slik at den opphever løftet.’ SHG: touto lego diatheke prokuroo prokuroo theos [christos]* nomos tetrakosioi Trans.: dette si pakt stadfeste stadfeste gud kristus lov fire hundre tetrakosioi triakonta etos mete ou akuroo katargeo apaggelia akuroo katargeo fire hundre tretti år etter ingen ugyldig avvikle løftene ugyldig avvikle *tilføyd i nyere skrifter PAKTEN: Det jeg mener er: Pakten, som ble stadfestet av Gud [gjennom Kristus],* kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig eller avvikle, for løftene kan ikke bli gjort ugyldige eller bli avviklet. *tilføyd i nyere skrifter KOMMENTAR: Vi ser igjen at alle oversetterne viser til løftet i entall, som da viser til Sæden, som er Kristus. Avskrivere har til og med vært så ivrige etter å få frem dette, at de urettmessig har føyd det [Kristus] til i grunnteksten. Og la det være klart en gang for alltid: Når løftet viser til Sæden, som er Kristus, skal det selvfølgelig presenteres i entall. Men selve løftene viser ikke direkte til Kristus. De viser til det som skal bli resultatet av Kristi gjerning: Et himmelsk presteskap av menn uten lyte, de 144.000, Guds rike (løftet som ble gitt med en ed) som sammen med Kristus skal gjenopprette det Adam ødela med sin ulydighet, et tiders liv på jorden for rettferdige mennesker (det generelle løftet). Det er dette som er de to egentlige løftene, og når den greske teksten viser til dem, skal det selvfølgelig oversettes i flertall, løftene, jfr. også vers 29. 98 Feil oversatte bibelvers i Galaterne GAL 03:18 — Hvis arven avhenger av loven, — DNB: ‘Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet, Men det er jo vet et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham.’ NKJ: ‘Om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde gav Gud den til Abraham ved et løfte.’ NNV: ‘For hvis arven skyldes lov, skyldes den ikke lenger et løfte, men Gud har i sin godhet gitt den til Abraham vet et løfte.’ SHG: ei kleronomia nomos ouketi et apaggelia theos charizomai abraam Trans. hvis arv lov lenger være løfte gud av nåde abraham apaggelia løfte PAKTEN: For hvis arven var av lov, kan den ikke lenger være et løfte. Men i sin nåde gav Gud arven til Abraham gjennom løftene. KOMMENTAR: Hvor mange løfter gav Gud Abraham? Han fikk to; det ene stadfestet ved en ed, det andre var bare et løfte. Det løftet som ble stadfestet ved en ed, gjaldt de som skulle få en himmelsk oppstandelse som Jesu brødre og Guds adopterte sønner. Denne eden avga Gud etter at Abraham hadde vært villig til å ofre Isak, sin eneste sønn. Han hadde da bevist sin tro. Det kan du lese om in Første Moses 22:15-18. Men Abraham fikk også et annet løfte av Gud — et løfte om å arve hele jorden. Det løftet finner du i Første Moses 13:14-15. Tenk deg godt om nå: Hvilket land har slike grenser som dem Abraham her får opptrukket — fra horisont til horisont i alle retninger? Dette løftet vil de fleste kristne ikke høre så mye snakk om. Derfor snakker kristenheten helst om Guds løfte til Abraham, det himmelske, og ikke løftene som også omfatter jorden. Det går også igjen i de fleste oversettelsene når de skriver løftet istedenfor løftene. Derimot, når løftet viser direkte til Kristus, det egentlige løftet som begge løftene vil bli innfridd gjennom, er det selvfølgelig korrekt å bruke entall, løftet. Hva er arven? Det er Guds løfte om en himmelsk tilværelse som hans adopterte sønner og Jesu himmelske brødre. Det er den arven Paulus her er opptatt av. Det er den Jesus viser til i Matteus 03:03, PAKTEN: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Men allerede to vers senere stadfester Jesus den andre arven som ikke er så ettertraktet, og som gjelder et mye større antall, i Matteus 05:05. Feil oversatte bibelvers i Galaterne 99 ‘Velsignet er de ydmyke for de skal arve jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies, men likevel forsøker de fleste såkalt kristne å bortforklare det. Paulus forklarer lovens hovedprinsipp: Hvis du vil holde ett av lovens bud, blir du skyldig i å holde hele loven. Det samme prinsippet gjelder Ordet: Hvis du avviser ett av Guds Ord, har du avvist alle! Og Ordet er Kristus. (JOH 01:01-02) GAL 03:24 — Slik var loven en vokter — DNB: ‘Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.’ NKJ: ‘Slik er da loven blitt vår tuktemester* inntil Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.’ *gr. paidagogos =barnepasser NNV: ‘Loven er følgelig blitt vår oppdrager som leder til Kristus, for at vi skulle bli erklært rettferdige på grunn av tro.’ SHG: hostis nomos paidagogos christos diakaioo pistos Trans.: slik lov barnepasser kristus rettferdiggjøre tro PAKTEN: Slik ble loven en barnepasser frem til Kristus for at vi* skulle bli rettferdiggjort ved tro.’ *hvem er vi? KOMMENTAR: Ordet paidagogos betyr barnepasser, og det er noe helt annet enn tuktemester. Når f.eks. Norsk King James vet at ordet paidagogos betyr barnepasser, hvorfor oversetter de det da ikke slik? Virker det for mildt for dem? Det er jo slik når det gjelder norske oversettelser av Bibelen at alt skal gjøres strengere enn det som opprinnelig står skrevet, jfr. helvete i stedet for Gehenna, pine i stedet for smerte, falle i stedet for snuble, m.fl. Og her tuktemester i stedet for barnepasser, eller skolemester. Min mor kommenterte dette treffende under et opphold i USA: ‘De har en mildere Gud her.’ GAL 03:26 — For dere er alle Guds barn — DNB: ‘For dere er alle Guds barn i kraft av troen på kristus Jesus.’ NKJ: ‘For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.’ 100 Feil oversatte bibelvers i Galaterne NNV: ‘Dere er i virkeligheten alle Guds sønner verd deres tro på Kristus Jesus.’ SHG: pas huios theos pistis iesous christos Trans.: alle sønn gud tro jesus kristus PAKTEN: Vi er alle Guds sønner gjennom troen på Jesus Kristus. KOMMENTAR: Nesten samtlige norske bibeloversettelser skriver her barn der grunnteksten skriver sønner. Det er liten tvil om at dette er en bevisst bibelforfalskning. Et hederlig unntak er Norsk Ny-verden fra Jehovas vitner. Den skriver sønner der grunnteksten skriver sønner. Bibelen er veldig klar på at de som skal arve Guds rike er sønner. Og slik har det alltid vært ned gjennom tidene: Hovedarvingen har alltid vært en sønn, jfr. tronarvinger og odelsarvinger. Og Bibelen er ganske klar på at de som skal arve Guds rike, skal være et presteskap av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) Og da Jesus begynte utvelgelsen av dette presteskapet, bekreftet han dette ved å velge ut tolv menn. Og hvis du nøye vurderer hvem som fikk Den hellige ånd, medlemmene av presteskapet, vil du se at ikke én av dem var kvinne. Da Den hellige ånd ble gitt på pinsedag i år 33, var bare de elleve apostlene, og Mattias, til stede. (GJE 01:26, GJE 02:01) Men så kommer et bibelvers som kan se ut som om det slår i hjel alt dette, for allerede to vers senere, i Galaterne 03:28, DNB, står: ‘Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.’ Dette er et godt eksempel på hvor nyansert Bibelen kan være, for når det gjelder utvelgelsen av Guds himmelske presteskap, er det ikke tvil om at disse er menn, sønner. Men jeg har tidligere vist at Abraham fikk to løfter, og ett av disse gjaldt dem som skal arve jorden. (MAT 05:05) Derfor, begge løftene sett unter ett, gjelder likt for både menn og kvinner, bare det at kvinnene ikke er inkludert i det løftet som ble gitt med en ed; bare i det generelle løftet som gjelder for dem som får tiders liv på jorden. Slik blir også kvinner arvinger. Jehovahs vitner har misforstått dette og hevder at utvelgelsen til det himmelske gjelder likt for menn og kvinner. Derfor hevder de også at når det står sønner i teksten, så stemmer det, for kvinnene blir utsatt for kjønnsskifte på vei opp. En kvinne fra Kopervik på Karmøy, Othalia Mydland, er av Jehovas vitner godkjent som en av de 144.000 himmelske prestene. Hun fikk derfor egen leilighet i Jehovas vitners kompleks på Enebakk i Oslo og bodde der til sin død. Hvis det var tilfellet, hvorfor er da Jehovas vitner så intense motstandere av kvinnelige prester i Den norske kirke? Feil oversatte bibelvers i Galaterne 101 NB! En annen mulighet er at ordet kvinne er tilføyd i ettertid, slik også datter er det i Andre korinter 06:18. Men der er det lettere å bevise, for det er et sitat fra Andre Samuel 07:14 i Den første pakten, og der står bare sønner mens det i den greske oversettelsen står sønner og døtre, slik det også blir presentert i DNB, NKJ og NNV. PAKTEN skriver sønner. Lenge leve Guds trofaste menn — og kvinner i kampen for likestilling mellom kjønnene! Snart blir Gud presentert som kvinne, og menn skal begynne å føde barn. Og brødre blir søsken. Sønner er allerede blitt til barn. GAL 03:29 — Og hører dere Kristus til, — DNB: ‘Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.’ NKJ: ‘og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt, og arvinger ifølge løftet.’ NNV: ‘Dessuten,* når dere hører Kristus til, er dere virkelig* Abrahams ætt, arvinger ifølge løftet.’ *her føyer de til dessuten og virkelig. Det virker søkt. SHG: ei christos ara abraam sperma kleronomos kata epaggelia Trans.: hvis kristus være abraham sæd arving etter løfte PAKTEN: Hvis dere er av Kristus, da er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løfteene. KOMMENTAR: Mange tror at når det står et de er av Kristus, gjelder det for dem. Men det er ikke slik at alt som står i Bibelen gjelder for dem som til enhver tid leser den. Jesus, og her Paulus, viser hele tiden til ‘de som er av Kristus,’ og da gjelder det enhver som er utvalgt til medlemmer av Guds himmelske presteskap. Og her bekrefter Paulus at de da er arvinger til Guds rike. Alle disse får del i den første, den åndelige oppstandelsen slik også Jesus gjorde. Vi andre, menn som kvinner, får en oppstandelse her på jorden. Vi blir altså ikke en del av det løftet Gud gav Abraham med en ed, men det generelle løftet om å få leve i tider på jorden slik Guds plan opprinnelig var med Adam. Vi får del i den andre, den jordiske, sjelelige, oppstandelsen. 102 Feil oversatte bibelvers i Galaterne GAL 04:01 — La meg forklare dette. Så lenge en arving — DNB: ‘La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen.’ NKJ: ‘Videre sier jeg at arvingen, så lenge han er barn, ikke skiller seg ut fra en trell, selv om han er Herre over alt.’ NNV: ‘Nå sier jeg at så lenge arvingen er barn, er han slett ikke annerledes enn en slave, enda han er herre over alle ting, —’ SHG: hedista lego kleronomos chronos nepios diaphero oudeis doulos kurios Trans.: glede si arving mens spedbarn forskjellig ingen slave herre pas alt PAKTEN: Det jeg med glede kan si, er at så lenge arvingen er et spedbarn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han skal bli herre over alt sammen. KOMMENTAR: Her snakker Paulus om et spedbarn, og ikke et barn eller en umyndig. Og som spedbarn skiller ikke en arving seg ut fra en slave, men det gjør de etter hvert som de vokser til, for til slutt vil arvingen bli innsatt som Herre over alt. Paulus viser her til dem som skal bli medherskere med Kristus. I dette verset skriver NKJ trell mens alle andre skriver slave. Hva er forskjellen? I Bibelsk sammenheng er en slave en som mer eller mindre på frivillig basis, og for en bestemt tid, var underlagt en herre. En bibelsk slave kunne kreve sin frihet etter sju år, jfr. Jakobs tjeneste hos Laban. En trell, derimot, er et norrønt begrep, og under norrøn praksis var en trell livegen på livstid. Derfor blir det feil å blande det bibelske begrepet slave med det norrønske trell. Heller ikke ordene trelldom eller trellkvinne har en bibelsk opprinnelse. DNB skriver trell 60 ganger, trelldom 10 ganger og trellkvinne 32 ganger. NKJ skriver trell 23 ganger, trelldom 12 ganger og trellkvinne 16 ganger. Det er søkt å ‘fornorske’ innholdet i Bibelen. PAKTEN skriver slave isendenfor trell, slaveri istedenfor trelldom og slavepike istedenfor trellkvinne slik det også står i grunnteksten. Vers 04:03 viser også til spedbarn og slaveri i den greske teksten. Feil oversatte bibelvers i Galaterne 103 GAL 04:04 — Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, — DNB: ‘Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.’ NKJ: ‘Men da tidensfylte var kommet, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, —’ NNV: ‘Men da tidens fulle mål var nådd, utsendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne, og som ble født under lov, —’ SHG: hote pleroma chronos erchomai theos exapostello exapostello huios ginomai Trans.: da fylde tid komme gud sende ut sende ut sønn skje ginomai hupo nomos skje under lov PAKTEN: Så, da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn. Og det skjedde under loven. KOMMENTAR: DNB, NKJ og NNV har alle tatt med den inskutte setningen’født av en kvinne.’ Den finnes ikke i noen grunntekst. Hvor har de da fått den fra? Jo, gamle King James av 1611 har den selvføkgelig med: ‘made by a woman, made under the law.’ Og da kan vi anta at også Paven har den med i sin LXX eller Vaticanus. Det virker jo logisk, da. GAL 04:05 — Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, — DNB: ‘Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.’ NKJ: ‘—for å kjøøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få del i barnekåret.’* *sønnekåret NNV: ‘—for at han skulle kjøpe dem fri som var underlov, for at vi skulle få adopsjon som sønner.’ SHG: exgorazo hupo nomos apoplambano huiothesia huiothesia Trans.: frikjøpe under lov få del i sønnekår sønnekår 104 Feil oversatte bibelvers i Galaterne PAKTEN: Han skulle frikjøpe dem som var under loven for at vi skulle får sønnekåret.* *bli adoptert som Guds himmelske sønner KOMMENTAR: Her ser vi igjen at det blir oversatt barnekår der teksten skriver sønnekår, altså bli adoptert som Guds himmelske sønner. Vi ser igjen at det ikke er snakk om himmelske kvinner, men sønner, et presteskap av menn uten lyte. GAL 04:14 — Men dere lot dere ikke friste — DNB: ‘Men dere lot dere ikke friste av dette til å forakte eller avsky meg; dere tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv.’ NKJ: ‘Og den prøvelsen som var i mitt kjød, verken foraktet eller forkastet dere, men tok imot med som en Guds engel, ja, til og med som Kristus Jesus.’ NNV: ‘Og det som var en prøve for dere i mitt kjød, behandlet dere ikke med forakt, og dere spyttet ikke på det med avsky, nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.’ NB! Det står ingenting om ‘å spytte på med avsky’ i grunnteksten til dette verset. SHG: peirasmos sarx exoutheneo oude ekptuo dechomai aggelos theos christos Trans.: lidelse kjøtt forakte eller avvise ta imot budbringer gud kristus iesous jesus PAKTEN: Min lidelse i kjøttet verken foraktet dere elle avviste meg for, men dere tok imot meg som den Guds budbringer jeg var — som om jeg var Kristus Jesus. KOMMENTAR: Et nytt eksempel på vårt englevirvar! Paulus viser ikke her til et himmelsk vesen, men til seg selv som den som formidlet budskaper om Jesus, en jordisk budbringer. Han viser til at hans mottakelse var så overveldende at det var som om han var Jesus Kristus. Hvordan kan det stemme med at han var et himmelsk vesen? Det er flere eksempler på dette fra Paulus, også i andre vers. Forresten, hvilken lidelse i kjøttet (sykdom) viste Pauls til? Paulus var så svaksynt at det var med nød og neppe han kunne skrive. Derfor har han selv bare skrevet ett av sine mange brev selv, nettopp brevet til galaterne. (GAL 06:11) At Paulus brev ble skrevet av andre, får du bekreftet i Romerne 16:22. Paulus skriver Feil oversatte bibelvers i Galaterne 105 at han ved flere anledninger hadde bedt Jesus om å slippe dette hadicap’et, men Jesus hadde svart: ‘Min nåde er nok for deg.’ (2KO 12:7-10) Jesus var så absolutt klar over at Paulus hadde tendenser til å bli oppblåst, med andre ord: Hans fantastiske utvelgelse kunne lett gå til hodet på ham. Husk at han tidligere hadde vært fariseer. GAL 05:19 — Det er klart hva det er som kommer — DNB: ‘Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, —’ NKJ: ‘Kjødets gjerninger er åpenbare. De er ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt —’ NNV: ‘Men kjødets gjerninger er tydelige, og de er utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, —’ GAL 05:19 SHG: de ergon sarx phaneros hosti moicheia porneia akatharsia Trans.: da gjerning kjøtt åpenbar som hor seksuell umoral uren aselgeia utskeielse PAKTEN: Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er slike som hor, seksuell umoral og uverdige utskeielser. KOMMENTAR: Ordet sarx = kjøtt blir brukt 150 ganger i 129 vers i den greske teksten. Paulus skriver sarx hele 16 ganger i sitt korte brev til Galaterne. DNB omskriver da dette ordet med forskjellige forklaringer, som f.eks. mennesket, menneskets onde natur eller det syndige mennesket. NKJ og NNV bruker det gammelmodige kjød. PAKTEN skriver kjøtt, og det kan virke støtende på noen kristne. Det blir liksom så direkte. Ved en del anledninger er jeg blitt kraftig korrigert på dette. Men, hvorfor er det bedre å bruke det gammelmodige danske ordet kjød istenfor det dagligdagse norske kjøtt? De betyr jo akkurat det samme og PAKTEN har som mål å presentere Guds ord på et lettlest og lett forståelig dagligdags norsk. Her tar jeg med de 16 gangenene der Paulus bruker sarx = kjøtt i brevet til galaterne: 01:16, 02:16, 02:20, 03:03, 04:13, 04:14, 04:23, 04:29, 05:13, 05:16, 05:17, 05:19, 05:24, 06:08, 06:12, og 06:13. Den som ønsker å vite hva som er korrekt i forhold til Guds ord, bør gå inn og sjekke DNBs mange forklaringer på dette ordet. Det hender at de tar for hardt i, for ikke alt et menneske representerer, er syndig. 106 Feil oversatte bibelvers i Galaterne Det greske ordet sarx = kjøtt viser generelt til mennesket av kjøtt og blod, Det blir ofte, men ikke alltid, brukt i forbindelse med et menneskes tendens til synd. GAL 06:17 — Heretter må ingen plage meg mer, — DNB: ‘Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på mitt legeme.’ NKJ: ‘Fra nå av må ingen plage meg mer, for Jeg bærer Herren Jesu merker på mitt legeme.’ NNV: ‘La ingen heretter skape vanskeligheter for meg, for jeg bærer en Jesu slaves brennemerker på min kropp.’ SHG: loipon medeis medeis kopos -parecho bastazo soma stigma kurios iesous Trans.: slutt ingen ingen plage svakhet bære legeme merke herre jesus PAKTEN: Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme. KOMMENTAR: Hvorfor skulle ingen bli plaget av Paulus’ svakhet? Han viser til sin svaksynthet og det faktum at han skriver uklart og med store bokstaver. Og det Jesu merke han bar på sitt legeme, var nettopp den svaksyntheten Jesus gav ham som et rasultat av at han slo ham blind på veien til Damaskus. Paulus ba Jesus om å bli kvitt dette handicap’et, men da svarte Jesus: ‘Min nåde er nok for deg.’ (1KO 12:0710) Han viser da til utvelgelsen som medlem av det himmelske presteskapet, noe som var mer enn det Paulus egentlig fortjente! Og dessuten visste han hvor oppblåst Paulus til tider kunne være, noe Paulus selv viser til i Andre korinter 12:07. Til NNV som også her har følt behov for å utbrodere litt ekstra: Paulus’ svaksynthet var ikke et brennmerke. Også ordet slave er tilføyd. Det står ingenting om ‘en slaves brennemerker’ i den greske teksten. Det stemmer heller ikke med virkeligheten. Hva hensikten er med slikt, er ikke godt å si, men det viser iallfall at de ikke tar det så nøye med å følge den greske teksten, og det er beklagelig uansett hvem det gjelder. 107 Guds og Kristi kirke / menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. 108 Gods og Kristi kirke / menighet I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 109 Rikets sønner Dere er alle Guds sønner (GAL 03:26) Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare brukt av Matteus, og kun i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38. Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk Ny verden, NNV. MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket* skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.’ *rikets sønner MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.’ MAT 08:12, Strong’s Hebrew/Greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous *rikets sønner Vi ser her at både NKJ og NNV har korrekt oversettelse, men at DNB skriver ‘arvingene til riket.’ Hvorfor? Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? Det er det levittiske presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det levittiske presteskapet. Han var deres tiders øversteprest. Når Gud oppretter sit himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk det ikke. De brøt pakten og forkastet Kristus. Og de ble ikke funnet verdige. Den første pakten førte ikke frem. Den var ikke bygget på Guds nåde! Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der: MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,* ugresset er de som hører den onde til.’ *NB! Skal være rikets sønner MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset er den ondes barn.’ *NB! Skal være rikets sønner 110 Rikets sønner MAT 13:38, NNV: ‘ — åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner.’ MAT 13:38, SHG, gresk: agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios poneros** *rikets sønner **den ondes sønner agros = åker, kosmos = verden, kalos = god, sperma = sæd el. såkorn, huios = sønn, basileia = rike, zizanion = ugress, poneros = den onde. Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen? Vi ser at DNB snakker om ‘de som hører riket til,’ og ‘de som hører den onde til,’ og her har også NKJ oversatt ‘rikets sønner’ med ‘rikets barn,’ og ‘den ondes sønner’ med ‘den ondes barn.’ Hvorfor? PAKTEN: TVers 01, MAT 08:12 ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.’ TVers 02, MAT 13:38 38 ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset er den ondes sønner.’ TI vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? TI vers 02 hvem er rikets sønner som er det gode såkornet? Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de ‘det gode såkorn.’ Hvordan kan dette harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene til de mange forvirrende oversettelsene. Her er forklaringen: I Den første pakt valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som til slutt skulle utgjøre hans tiders, himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette presteskapet skulle kun bestå av menn uten lyte, (3MO 21:16-24) et forbilde på Jesus som skulle være dette presteskapets tiders øversteprest. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet å ta imot Kristus som sin øversteprest. Derfor ble dette presteskapet forkastet. De som opprinnelig var utvalgt som ‘rikets sønner,’ ble nå kastet ut i det dypeste mørke. Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel Rikets sønner 111 som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av Gud, men av mennesker! Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for det forkastede presteskapet opprettet Gud en ny menighet på pinsedag i år 33, Guds og Kristi menighet. Dette er den eneste gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det kun Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og dermed er det også kun Gud selv som kan utstøte! Fra denne menigheten skal Gud nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Det var for å utvelge dette presteskapet han inngikk Den nye pakt med alle mennesker. Før var presteskapet adskilt, men fra nå av skal ‘rikets sønner’ og ‘den ondes sønner’ vokse opp sammen, (MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige, og Gud velger selv ut hvem blant Guds og Kristi kirke/menighet som skal tilhøre presteskapet, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144.000. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene som Guds adopterte sønner, rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17) Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, ‘det gode såkorn.’ Også dette presteskapet skal bestå av kun menn uten lyte, for — hvor mange kvinner valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig å oversette dette med ‘rikets arvinger’ eller ‘rikets barn’ når det står ‘rikets sønner.’ Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk! Heller ikke kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens eller Luthers mange falske læresetninger! Han kommer heller ikke til å ta hensyn til homsepresten Einar Gelius eller ateisten Trond Giske! Les om det melkisediske presteskapet i Paulus’ brev til Hebreerne, kap. 05-09. 112 En direkte utskrift fra Dogmatikken for legmenn Konkordieboken De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen Senstad, 1957, side 43 og 44. Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot arianerne. Satsene 1 -26. 01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro. 02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt. 03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og treenigheten i den ene Gud. 04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen. 05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen. 06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet. 07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd. 08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt. 09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig. 10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig. 11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig. 12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig. 13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig. Treenighetslæren 113 14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige. 15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud. 16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud. 17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre. 18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre. 19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer. 20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. 21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. 22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. 23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder. 24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. 25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres. 26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten! 114 EN KOMMENTAR DIREKTE TIL TREENIGHETSLÆREN: Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men det må tros! Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren. Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt: Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli ‘frelst eller gå evig fortapt?’ (MAT 07:01-02) Og hva er den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? Den katolske? Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du uten tvil gå evig fortapt! Hvor står det i Bibelen? Punkt 03: Dette forstår ingen. Punkt 04: Dette forstår ingen. Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står det i Bibelen? Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28, DNP: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Punkt 08: Javel. Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare. Punkt 10: Greit nok. Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som forsvinner? Kommentarer til treenighetslæren 115 Punkt 12: Dette forstår ingen. Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigelse enn denne? Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15! Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Men Den hellige ånd er ikke en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til skamme? Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers! Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen! Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder i Nehemjah 9:5. Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 3:16) Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person! Punkt 23: Korrekt igjen! Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med Jesu klare tale! Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med svada for å bortforklare løgenen! Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til å gå evig fortapt! Og for dem betyr det en evig pine i et evig bren-nende helvete! Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 7:01-02. ‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt!’ 116 Kommentarer til treenighetslæren Hva er korrekt? TPunkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. TPunkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. TPunkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet enn hjemmebrygget filosofi. KOMMENTAR TIL PUNKT 20: Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. KOMMENTAR TIL PUNKT 21: Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig? KOMMENTAR TIL PUNKT 22: Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds norm. Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende. De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46, PAKTEN: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: ‘Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er større enn meg.’ Les nå punkt 24 i denne fabelen om treenigheten! 117 Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen: Død i kjøttet, levende i ånden Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2. kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 07: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de 24 eldste Johannes får se?’ Om Enok Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO 05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene. 1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ 1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was no more, because God took him away. 1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach laqach:H3947 . 3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place, receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win. HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God. 118 Død i kjøttet, levende i ånden JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.’ JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men: ‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’ Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden, den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da forstår vi også at noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse! Om Moses 5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. 06 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 07 Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’ 5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the LORD had said.’ 06 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one knows where his grave is. 07 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not weak nor his strength gone. NB! Legg merke til at det står at Herren begravet Moses, ikke at han tok ham opp til himmelen. JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte Herren straffe deg!" Død i kjøttet, levende i ånden 119 JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against him, but said, "The Lord rebuke you!" Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’ legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød! Om Elijah 2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind. Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig? Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig? Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah! 2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, — osv Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said: "This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv. Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig ha vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel, Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05 120 Død i kjøttet, levende i ånden at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i Juda.’ Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE 08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.) Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte, jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03, 06:08 osv. Da blir det klart! Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og Elijah profetene. Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart! Om Kristus I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet! JOH 03:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står jo der! Og videre i JOH 14:06: JOH 14:06, DNB, sier Jesus: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.’ Her viser Jesus til sin offerdød. (Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye testamente, side 86 og 87.) Død i kjøttet, levende i ånden 121 Så til førstegrøden — 1KO 15:20, DNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde. — og Jesu offerdød MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert imot! Det står klart og tydelig at de gikk inn i byen Jerusalem, noe som ble bekreftet av mange) De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like godt holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet revnet ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene, medlemmene av det melkisediske presteskapet. (MAT 27:50-56) Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18, NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men ble gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’ *dere Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter 15: 20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene! Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den måten et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen. 122 Død i kjøttet, levende i ånden Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og LUK 24:36. Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav sitt blod for menneskene!’ — Uff da!) Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av dette. Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og mot slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke. Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige. I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde på den verdslige stat. Gr. therion = rovdyr, (det som river i stykker) Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge valgte en løve, et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet? Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i ÅPB — Jeg så nye himler og en ny jord. NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være ‘tatt opp til himmelen.’ Død i kjøttet, levende i ånden 123 En oversikt over konger og profeter i Israel og Judea fra 931-721 År JUDA RIKE PROFETER ISRAEL PROFETER 931 927 913 910 909 895 886 885 887 882 874 872 853 852 848 841 841 835 814 798 796 793 790 753 752 752 751 742 740 732 721 Rehabeam, 17 år Sisaks invasjon Abia, 3 år Asa, 41 år Seras invasjon Josjahfat, 25 år Joram, 8 år Akasjah, ca. 1 år Ataljah, 6 år Joas, 40 år Amasjah, 29 år Asarjah-Ussia, 52 år Jotam Hiskia, 29 år Semajah Iddo Asarjah Hamani Jehu Jehasiel, Elieser Samaria, hoveds. Jojahdas Sakarjah Jesajah - Jeroboam, 22 år Nadab, 2 år Basea, 24 år Ela, 2 år Simri, 7 dager Omri, 12 år Akab, 22 år Akasjah, 2 år Joram, 12 år Jehu, 28 år Jojahkas, 17 år Joas, 16 år Jeroboam, II, 41 år Sakarjah, 6 mndr. Sallum, 1 mnd. Menahem, 10 år Pekajah, 2 år Pekajah, 20 år Hosea, 9 år - Akia Jehu Mika Elijah Elisa, Joel Jonas Amos Hosea Obed Samaria inntas av Sargon II. Nordrikets befolkning føres til Assyria, 721 f. Kr. En direkte avskrift fra Studiebibelen Om Elijah: Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap: 2KO 02:01. Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. [Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.] 2KO 02:02. Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men 124 2KO 02:03. 2KO 02:04. 2KO 02:05. 2KO 02:06. 2K0:02:07. 2KO 02:08. 2KO 02:09. 2KO 02:10. 2KO 02:11. 2KO 02:12. 2KO 02:13 2KO 02:14. 2KO 02:15. Død i kjøttet, levende i ånden Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.’ Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!” Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!” Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.” Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. <2 Mos 14, 21; Jos 3, 16> Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd i dobbelt mål!” <5 Mos 21, 17> Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.” Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. <1 Mos 5, 24> Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. [min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23, 9.] Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. <1 Kong 19, 19> Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: “Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.’ Død i kjøttet, levende i ånden 125 Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd. Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet som hele tiden viser til gjerningen: elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim, mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah. hallelujah = lovpris Jehovah elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus. Så til påstaden om at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen.’ Det kan umulig stemme, for noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte? Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette skjedde i Nordriket under kong Joram. Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra? Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20) Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar over at det ikke kan finnes noe som helt materielt i en åndelig tilværelse! DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort. Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp til himmelen.’ Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’ 1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ <6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5> Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke minst Jesus. Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13? 126 Død i kjøttet, levende i ånden Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda: Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap. 2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner og alt det du eier. <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene som vil føre til at tarmene til sist faller ut. <2 Kong 8, 16-24> Dette skjedde 06-08 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var tilfellet, kunne han da skrevet brev til kong Joram av Juda 06-08 år senere? Og — ville Jesus da vært Førstegrøden? Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han ble tatt opp til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på side 100 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette. I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til Gjerningene og apostelen Filip: Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN. GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede. GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’ Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref. brevet han sendte til kong Joram av Juda. Og igjen: Det kan ikke finnes noenting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17) 127 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov ROMERNE 07:08, DNB: ‘Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, for uten loven er synden død.’ Her viser Det norske bibelselskapet direkte til loven i bestemt form, og da er ikke rart at den som leser det, tenker på Moses’ lov. Kan det stemme? Norks King James skriver: ‘Men synden som tok anledning av budet, virket all slags ondt begjær i meg. For uten lov er synden død.’ Her vises det ikke til loven, Moses’ lov, men til lov rent generelt. Er det rett? Men først: Hva betyr det at synden benyttet seg av budet? Det sier seg nesten selv, men er likevel litt vanskelig å komme på i farten. For slik det er i dag, slik var det også den gang, for det ligger nedlagt i menneskets natur at når vi får beskjed om ikke å gjøre noe, er det nettopp det vi brenner etter å gjøre. Jeg var en gang med på en grundig bibelestudie av Romerbrevet i en liten menighet i Bergen og hørte på en forklaring på dette. Da brukte læreren DNBs oversettelse og viste hele tiden til loven, Moses’ lov: Uten loven er synden død. Jeg var noe skeptisk til dette og tenkte at Adam var da ikke underlagt Moses’ lov. Og helt tilfeldig ble jeg spurt om jeg forstod dette. ‘Nei,’ svarte jeg. ‘hvordan kunne Gud da dømme Adam til døden? Han var ikke underlagt Moses’ lov.’ Dette ikke bare forvirret ham som underviste, men han ble ganske irritert og mumlet noe om å følge med i timen. Men han gav ingen forståelig forklaring på det problemet jeg satt og grublet på. ‘Hvilken lov var det som gav Gud rett til å dømme Adam til døden all den tid han ikke var underlagt Moses’ lov?’ Gud dømte Adam til døden basert på den loven han hadde gitt ham direkte! Og det var bare Adam som fikk denne loven, før Gud skapte Eva. ‘Jehovah Gud bød Adam og sa: ‘Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For fra den dagen du eter av det, skal du sannelig dø!’ Ikke bare gav Gud sin lov direkte til Adam, men han advarte ham også mot den dommen han ville få! Og da stemmer det at uten lov, er synden død, for uten at Gud hadde advart Adam mot å ete av kunnskapens tre, hadde Gud ikke hatt noe grunnlag for å dømme ham. Slik er det også i dagliglivet. Du kan ikke få bot for å kjøre for fort på en tysk motorvei, for det er ingen fartsgrenser der. Dette prinsippet er også nedfelt i den norske grunnloven ved at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Noe helt annet er det at norske politikere bryter grunnloven hele tiden uten at det får noen konsekvenser for dem, jfr. f.eks. SVs Øystein Djupedals forbud mot å bygge privatskoler, og det etter at de var godkjente av den forrige regjeringen. Og nå vil Siv Jensen endre lovverket slik at hun kan få deportert mulla Krakar, da direkte i strid mot 128 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov grunnlovens forbud mot å innføre lover med tilbakevirkende kraft. For meg viser dette hvor nøktern Bibelen er i forhold til det som skjer omkring oss i det daglige. Det er bare så trist at så mange (u)vitende mennesker har gjort denne nøkterne boken om til en fabel. En ting til: På den tiden hadde ikke Gud nedlagt noe forbud mot incest, for hvis han hadde gjort det, kunne ikke verden ha formeret seg ettersom Adams sønner og døtre måtte formere seg med hverandre for å innfri Guds bud om å bli mange og legge verden under seg. (1MO 05:04) I Første Moses 01:28 sa Gud til Adam og Eva: ‘Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere.’ Også Abraham levde i incest med sin halvsøster Sarah. I Første Moses 20:12 sier Abraham til Abimelek, datidens konge over palestinerne: ‘Dessuten er hun også min søster i virkeligheten. Hun er datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kvinne.’ Først under Moses ble det innført et offisielt forbud mot incest. Hvem flere enn Adam var direkte underlagt Guds lov? Den første pakten har mange eksempler på det, og den neste som det er naturlig å tenke på, er Noah. Han ble også direkte underlagt Guds lov. Men han var lydig mot Guds lov, og ble dermed reddet fra vannflommen. Hvilken lov gav Gud Noah? Den første og viktigste finner vi i Første Moses 06:14. ‘Bygg deg en ark av sypresstre! Lag rom i arken og dekk den med bek utvendig og innvendig.’ Og i vers 15: ‘Slik skal du lage den —’ Og så får Noah forklart hvordan han skulle bygge arken; en oppskrift som han fulgte til minste detalj. Og fordi Noah adlød Guds lov, ble han og hans familie reddet fra vannflommen og underlagt Guds velsignelse. Men hva med alle som ikke hadde hørt Guds lov, de som druknet under vannflommen? Å bygge arken tok hele 70 år, og i løpet av den tiden hadde Noah og hans sønner forkynt Guds plan om en vannflom, men det var ingen som ville tro dem. Til den tid hadde det jo aldri regnet på jorden! Og på grunn av sin manglende tro, ble alle utryddet. Og dette er et forbilde på utryddelsen under Den store trengselen. ‘Men slik det var på Noahs tid —’ (MAT 24:36-44) Så er vi kommet frem til Abraham, Isak og Jakob, og Jakobs tolv sønner, patriarkene. Hele tiden henvendte Gud seg til Abraham med den ene loven etter den andre. Men Abraham fikk ikke bare lovbud. Han fikk også løfter for hva han skulle få i belønning for sin lydighet, men de løftne vil ikke bli innfridd for Abraham før etter den andre oppstandelen her på jorden. Riktignok viser Guds løfter til Abraham frem til Kristus, og det er innfridd. Men Abraham har selv ikke fått oppleve dette, og han vil heller ikke få oppleve det før etter sin sjelelige oppstandelse her på jorden. Mange fabler om at Abraham allerede er i himmelen, og da mye basert på lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. Og dermed demonstrerer de klart og tydelig deres egen manglende forståelse av Guds ord, for hvis Guds trofaste menn og kvinner fra Den første pakten kom til himlene når de døde, da døde jo Jesus til ingen nytte. Dessuten, det var bare prestene som hadde adgang til selve helligdommen, slik at da forhenget revnet, revnet det bare for dem som hadde adgang til det hellige, prestene. Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov 129 Heller ikke Isak, Jakob og Jakobs sønner var underlagt Moses’ lov, eller hebreerne som var i fangenskap i Egypt, men de som ble direkte utvalgt av Gud fikk hans påbud og befalinger direkte fra Gud, og til denne tid ikke gjennom en mellommann. Så er vi kommet frem til Moses, og også han var direkte underlagt Guds lov helt frem til den dagen han trådte frem som mellommann mellom Gud og Israels sønner, og da ved loven. Og legg merke til en ting: Vi hører hele tiden om Guds plan og utvelgelsen av dem som innfrir hans krav til å bli hans medarbeidere i denne prosessen. Men vi hører lite eller ingenting om dommer over slike som Gud ikke utvalgte til sin plan — bortsett fra den generelle dommen menneskene overtok etter Adam — døden! Og de som har dødd, skal få del i den sjelelige oppstandelsen her på jorden med mulighet for tiders liv både for rettferdige og urettferdige. ‘Jeg har den tro til Gud, som også disse har, at det skal være en oppstandelse av både retferdige og urettferdige.’ (GJE 24:15) NB! Legg godt merke til ordlyden i dette verset. Det står ikke at det skal være en oppstandelse av rettferdige og frelste, men av rettferdige og urettferdige. Og hvem er de rettferedige? Det er de som har trodd på Gud, jfr. Abraham. Og da sier det seg nesten selv at de urettferdige er slike som ikke har trodd på Gud. Hvordan stemmer da Bibelens budskap med slike som står og hyler at hvis du ikke tar imot Jsuas i dag, og dør, så havner du rett i helvete? Men de gode kommer til himmelen når de dør.’ Hva da med Abraham? Og David? Ifølge Guds plan vil de ligge i graven helt frem mot slutten av De tusen år. Og da eksisterer de bare i Guds minne, alså i pakt med Guds plan for oppstandelsen. Hva skjer når du setter poteter? Jo da må først såpoteten råtne for at en ny skal vokse frem. Og da er det ikke slik at bonden som sådde potene, husker hver eneste potet han sådde, men han vet at alle potene er underlagt naturens kraft slik de vokser opp og gir ny frukt. Og et menneske som blir lagt i graven og går i forråtnelse, består i grove trekk av de samme ingrediensene som en potet eller et såkorn. Og slik eksisterer de i Guds minne til de får en oppstandelse. Hvorfor ble Israels sønner underlagt Moses’ lov? Det samme spørsmålet stiller Paulus i Galaterne 03:19, og i det samme avsnittet, fra 19-25, gir han svaret. Og loven ble generelt gitt til alle Israels etterkommer, men når Bibelen viser til Israels sønner, viser den spesielt til det levittiske presteskapet, forbildet på tidernes himmelske, det melkisediske, presteskapet. Loven var spesielt rettet inn mot dem, for det var bare de som skulle få en himmelsk oppstandelse. Men som kjent førte ikke loven frem og forhenget revnet ikke for dem før ved Jesus død. Men da var levittene allerede forkastet og Gud og Kristus var i ferd med å opprette en ny ordning til erstatning for prestene. Og det var i den hensikt han først valgte ut de tolv apostlene, men Guds nye plan trådte ikke i kraft før på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, de første med- 130 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov lemmene av Guds himmelske presteskap, fikk Den hellige ånd i form av ildtunger. Først da godtok Gud apostlenes utvelgelse som fullverdige sammen med Jesus Kristus. Og etter dette har Gud aldri innsatt noe nytt presteskap! (HEB 05:04) NB! Legg merke til at levittene ikke utgjorde en av Israels tolv stammer, og de fikk demed ikke egne landområder. De bosatte seg utenfor byportne rundt omkring blant alle de tolv stammene, noe som er symbolsk for deres himmelske utvelgelse. Husk: hele Den første pakten er et forbilde på Guds endelige plan. Derfor er det av avgjørende betydning å ha et grundig kjennskap til Den første pakten for å kunne forstå Bibelens fasit, Åpenbaringen. Så er vi kommet frem til Kristus, og etter hans død er vi alle underlagt Kristi lov, også de som tidligere var underlagt Moses’ lov. Og Kristi lov er det bare Paulus som viser til i Bibelen, og bare to ganger, i Galaterne 06:02 og Første korinter 09:21. Paulus skriver i Galaterne 06:02: ‘Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.’ Er det nok å bare bære hverandres byrder. Nei, Kristi lov kan best forståes gjennom budet ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Dette budet var også en del av Den første pakten, i Tredje Moses 19:18, men ble ikke sentralt før etter Jesu død. Da er det dette budet hele Den nye pakten bygger på, og det blit nevnt i Matteus 19:19 og 22:39, i Markus 12:31, Lukas 10:22, Romerne 13:09, Galaterne 05:14 og Jakob 02:08. Og under dette budet er det ikke lenger snakk om ‘du skal ikke,’ ‘du skal ikke,’ for hvis du elsker din neste som deg selv, vil du ikke slå ham i hjel, stjele fra ham, drive hor med hans kvinne, osv. Vi forstår da at Kristi lov blir veldig forenklet i forhold til Moses’ lov, men bygger likevel i hovedtrekk på de samme prinsippene. Men i tillegg til dette avviklet Jesus mange av Den første paktens bud. Han viser først til Den første pakten før han sier: ‘Men jeg sier dere: —’ Og så avvikler han mange av Den første paktens bud. Ett eksempel er nok: I Matteus 05:38 viser Jesus til loven om øye for øye, —. (2MO 21:24) Så sier han: ‘Men jeg sier: —’ Og da hender det ofte at han forkaster et av de gamle budene og erstatter det med et av sine egne. Og i Matteus 28:20, Misjonsbefalingen, sier han: ‘— og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.’ Men Jesu gav også et nytt bud som ikke bygger på loven: ‘Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.’ (JOH 13:34) Han viser da til sin død og med seg selv som forbilde hvor lang de kristne skal gå i å bære hverandres byrder. De verste fablerne sier hele tiden at ‘Gud er den samme i dag som i går.’ Ja, men hans plan for menneskene er ikke alltid den samme, for den blir endret etter hvert som gjenopprettelsen av det Adam ødela med sin ulydighet, går sin gang. Utviklingen av Guds lov, først direkte, så med Moses som mellommann for få, og til slutt med Kristus som mellommann for alle, viser dette. Og vi vet at den endelige løsningen skal skje gjennom Kristus — først opprettelsen av et himmelsk, åndelig prsteskap og rike som skal herske over jorden. Det er den første oppstandelsen. Og når Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov 131 den er fullført, har Gud innfridd det løftet overfor Abraham som ble gitt med en ed. Men det løftet får ikke Abraham del i direkte. Først når den andre oppstandelsen finner sted her på jorden, vil Abraham også få det løftet innfridd som ikke ble gitt med en ed — oppstandelsen her på jorden. Og først når Abraham mot slutten av De tusen år får del i den andre oppstandelsen til en tiders tilværelse her på jorden, har Gud innfridd sine løfter til Abraham. Etter det skal Gud slippe Satan løs for en kort tid, men da skal han utrydde dem som igjen stiller seg på Satans side med ild fra himlene. Og da skal Satan bli kastet i ildsjøen — billedlig for hans utryddelse. Og da er vi tilbake der Adam var før han syndet! Først da har gjenopprettelsen funnet sted. (GJE 03:21) Og deretter skal vi leve under Kristi lov i tid og tider. 132 Den nye skapningen INNLEDNING: Galaterne 06:15, PAKTEN: ‘For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noenting, men den nye skapningen.’ Paulus viser til den nye skapningen også i Andre korinter 05:17. Blir du en ny skapning når du begynner å tro på Jesus? Er det da slik at alle som går rundt og tror på Jesus, er nye skapninger? Vanlig oppfatning er at den nye skapningen er identisk med omvendelsen. Da blir du en ny skapning, for da begynner du å leve etter det som er av ånden, alså etter det som Gud representerer. Og vi har sett hvilke egenskaper det er: Kjærlighet, godhet, omsorgsfullhet, osv. Oppfyller ikke like mange verdslige disse egenskapene som kristne? Er det slik at såkalt kristne mennesker blir noe bedre etter at de ‘har tatt imot Jesus?’ Nei, de bli langt fra nye, men fortsetter i den samme skapningen som før, selv om de få ærlige blant dem gjør iherdige forsøk på å leve bedre liv; de forsøker å følge det som er Guds vile, altså vandre etter det som er av ånden. Men det er jammen, ja amen, ikke alle som såkalt ‘omvender seg,’ som blir bedre mennesker av den grunn. Jeg har sett like ofte at kristne mennesker bruker Jesus som skalkeskjul for sine onde handling, såkalt ‘søndagskristne.’ Å påstå at slike mennesker er blitt nye skapninger, blir å ta litt godt i. GUDS SKAPERVERK: Utgangspunket for menneskets eksistens, slik Bibelen beskriver det, er den kraften som utgår fra Gud, en åndelig person. Og vær da klar over at en person ikke er identisk med et menneske av kjøtt og blod, men også åndelige vesener. Når Gud blir presentert som en person, viser det til at han ikke bare er en kraft, men en avgrenset enhet. Hvordan denne enheten ville sett ut viss vi fikk se ham i et fysisk bilde, er det ingen som vet, men sunn fornuft tilsier at en himmelsk åndelig skapning ikke rent fysisk kan se ut fom et jordisk menneske av kjøtt og blod. Og, vær klar over at når det står i Første Moses at Gud ved Kristus skapte Adam i sitt bilde, så viser ikke det til Adams fysiske utseende, men til hans åndelighet som et syndefritt menneske. Etter Adams synd, ble vi alle bastarder. Vi ser altså at de åndelige himmelske er én skapning, og at mennesker av kjøtt og blod er en annen skapning. Og da Gud skape Adam, var også han en ny skapning, for noe slikt hadde universet aldri sett tidligere. Men tiden gikk sin gang, og i dag vil ingen finne på å kalle et menneske for en ny skapning. Er dette de eneste to former for skapninger, bortsett fra dyr, da, som denne verden har sett? Nei, verden har også vært utsatt for en tredje form for skapning, oldtidens Den nye skapningen 133 kjemper, nefilimene. Slik dette blir presentert av Moses, så noen av gudesønnene, altså Guds himmelse skapninger, at jordens døtre var vakre. De hadde da evnen til å materialisere seg og tok dem som de begjærte til ekte. Og slikt fører vanligvis, før eller senere, til at det blir født avkom. Men dette avkommet var i strid med Guds skaperverk og ble derfor fulle av ondskap. Og det var for å utrydde denne ondskapen fra jorden, Gud sendte vannflommen. Og dermed var universet tilbake til de to opprinnelige skapningene som var av Gud; de åndelige himmelske og de sjelelige jordiske. Alt det kan du lese om i Første Moses kap. 06. Da Adam gjennom sin ulydighet mot Gud hadde legt hele verden under synd, la Gud sammen med Mikael, Kristus i sin før-jordiske tilværelse, en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt; en tiders tilværelse på jorden uten synd, død og elendighet. Og under den nye ordningen skulle ikke bare Kristus og Guds himmelske budbringe være Guds tjenere, slik det hadde vært under Den første pakten. Nei, Gud bestemte at sammen med Kristus skulle han også skulle utvelge en gruppe rettferdige mennesker, et presteskap av menn uten lyte, (3MO 21:17-24) som skulle bli Jesu medprester, medherskere og meddommer i prossen frem til gjennopprettelsen av det Adam hadde ødelgt, var fullført. Det var utvelgelsen av dette presteskapet Jesus begynte på da han valgte ut de tolv apostlene, alle sammen menn uten fysiske lyter. Det levittiske presteskapet var forbildet på dette himmelske presteskapet, det melkisediske. Hvis du studerer inndelingen av det levittiske presteskapet, vil du se at det var inndelt i 24 skift á 2 uker. Og etter lengre studier vil du også se at det himmelske presteskapet har den samme inndelingen og utgjør til sammen 144.000 prester av menn uten lyte, inndelt i told avdelinger. Og tolv ganger to er tjuefire. Det er dette presteskapet som er bruden, og det er bare disse 144.000 som får del i den første, den åndelig, oppstandelsen til en himmelsk tilværelse. Det er da de får sønnekåret, altså blir adoptert som Guds himmelske sønner og Jesu himmelske brødre. Og at de skal være uten lyte, er da billedlig for Jesu fullkommenhet og deres egen rettferdiggjørelse, renselse, av Gud. Disse 144.000, pluss den ene som Gud har satt sitt segl på, skal tilhøre Gud. At Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsbevis, på Kristus, får du bekreftet i Johannes 06:27. Det er den eneste plassen i hele Bibelen det står rett ut. Og at Gud også har satt sitt segl på de 144.000 blir direkte bekreftet i Åpenbaringen 07:04. Og tro meg eller la vær, eller enda bedre — finn ut av det selv — det er utvelgelsen av dette himmelske presteskapet hele Bibelen handler om. Vi andre som ikke blir utvalgt til en himmelsk tilværelse, blir hele tiden vist til som underordnet, f.eks i JOH 10:16, i JOH 11:24, i GJE 24:15, og ikke minst i ÅPB 07:09-17. Vi på jorden skal være underlagt dette presteskapet, dette riket og denne domstolen under Guds endelige ordning. DEN NYE SKAPNINGEN: Men hvordan blir disse menneskene, de 144.000, omskapt fra mennesker til himmelske vesener? Det er ikke så lett å forstå, Bibelen omtaler det som et mysterium, men 134 Den nye skapningen enkelt forklart skjer det ved at et menneske av kjøtt og blod som har levd her på jorden, etter sin fysiske død vil få en oppstandelse i ånden, slik også Jesus fikk. Peter skriver om Jesus at ‘han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ (1PE 03:18) Og da ser du at disse 144.000 og Kristus får den samme oppstandelsen. Og det er disse som er den nye skapningen, for en skapning fra mennesker av kjøtt og blod til åndelige, himmelske vesener, har aldri skjedd tidligere. Det er også dette som er redningen. Og nå forstår du også hva det vil si å bli født på ovenfra slik Jesus forteller til Nikodemus i Johannes, kapittel 03. Men vær obs. Det er mange feiloversettelser i det kapitlet. F.eks, skal det i vers 08 ikke stå ‘vinden,’ men ‘de av ånden.’ Og da ser du at Jesus forklarer Nikodemus om den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre. Du kan også lese om den første oppstandelsen i Første tessaloniker 04:13-18 og i Første korinter 15:20-28. Forresten, jeg har også tatt den med fra side 135 i denne boken. Det er litt trist at så mange såkalt kristne avviser Guds løsning og heller foretrekker Pavens, Luthers og sine egne meninger. Det er også litt vanskelig å forstå, for da bedrar de seg selv. 135 Den første oppstandelsen Menneskene på Jesu tid var klar over at det skulle finne sted en oppstandelse fra de døde. I Johannes 11:11 sier Jesus om Lasarus: ‘Lasarus sover.’ Ordet som er brukt for å sover, er koimai, dvs. å ligge i koma. Og det er slik Jesus ser på den første død, den som alle har måttet lide på grunn av Adams synd. Og fra denne død skal det finnes en oppstandelse, jfr. de som Jesus brukte som forbilder ved å vekke dem opp, midlertidig, fra de døde. Lukas skriver rett ut i Gjerningene 24:15 at det skal finnes en oppstandelse av ‘både rettferdige og urettferdige.’ Alle skal altså stå opp til den dommen som kommer etter denne, den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden. I Åpenbaringen 02:11, 20:06, 20:14 og 21:08 leser vi om ‘den andre død.’ Hva er da forskjelden på den første og den andre død? Det er forholdsvis nøkternt og lett forståelig slik Bibelen fremstiller det, men det er stor forvirring i forkynnelsen på dette området. Den enkle forklaringen er denne: Adam brøt Guds lov, og derfor dømte Gud ham til døden sammen med hans kvinne Eva. Og dermed ble hele menneskeheten underlagt denne døden. Men det virker jo unektelig noe strengt at vi mennesker må være tiders døde for noe en mann gjorde for rundt 6000 år siden. Og derfor sendte Gud Kristus for å oppheve denne dommen over menneskene slik at det ble gitt en oppstandelse fra den første død. Hva da med den andre død? For å lide den andre død, må vi mennesker utvetydig ha vært underlagt Guds kraft, og avvist den. Vi har da spottet Den hellige ånd og må lide en tiders død, ikke på grunn av Adams ulydighet, men på grunn av vår egen. Det er den andre død. Men det skal også være en første og en andre oppstandelse. En liten gruppe rettferdige mennesker skal stå opp til en himmelsk, åndelig, tilværelse. De skal være en førstegrøde med Kristus som hans himmelske brødre og Guds adopterte sønner, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144. 000, osv. Og det er bare denne gruppen, et presteskap av menn uten lyte, som får del i den første oppstandelsen. Og den skal skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i ubevisst påvente av dette, de som er døde til Kristus. Og deretter kommer ‘de som lever og er igjen til Jesu nærvær.’ De blir ikke tatt opp til himlene som er felles gruppe, men Gud ved Jesus tar dem til seg etter hvert som de dør, én og én. Og det er denne oppstandelsen Paulus forteller tessalonikerne om i sitt første skriv til dem, i kap. 04, vers 13-18. Og det er denne oppstandelsen prester og predikanter forkynner gjelder for alle. Jeg tar forklaringen på dette vers for vers basert på PAKTENs korrekte bruk av preposisjoner: 136 Den første oppstandelsen 1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen 13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp. 14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud. 15 For dette sier vi med HERRENs* eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn. *JHVH 16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren. 18 Derfor, trøst hverandre med disse ord. TVers 13: ‘Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som ikke har håp.’ Det Paulus sier her, gjelder ikke generelt for alle som er døde, sovnet inn i den første død, men han viser til en helt bestemt gruppe utvalgte og trofaste Guds tjenere, de som skal være medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte de tolv apostlene: Og tro det eller ei, men det er utvelgelsen av denne gruppen, pluss Kristus, hele Bibelen handler om, de 144.000 som Gud har satt segl på (ÅPB 07:01-08) pluss den ene som Gud har satt segl på. (JOH 06:27) Der står, NKJ: ‘Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Faderen har satt sitt segl på ham.’ Og det er bare Kristus sammen med de 144.000 Gud har satt sitt segl på, beviset for at de tilhører ham, jfr. kvegmerking i Det ville vesten. De som skal få del i den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden, blir bare nevnt med få henvisninger. Og når Paulus viser til slike som ikke har håp, er det slike som ikke får del i den første oppstandelsen han viser til. TVers 14: ‘For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.’ Her setter Paulus en av betingelsene for å bli med i den første oppstandelsen: De må tro at Jesus døde og stod opp igjen! For da skal de som er døde med, eller til, Kristus, bli ført sammen med ham av Gud. Og vær nå endelig klar over at ikke alle døde, selv de beste kristne, er falt i søvn med Kristus. Det gjelder bare for dem som er utvalgt til en himmelsk herlighet som medlemmer av Gud himmelske presteskap av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) Og i dette presteskapet finnes ingen kvinner. Den første oppstandelsen 137 TVers 15: ‘For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.’ Først et kontroversielt spørsmål: Når er Herrens nærvær? (Her skriver norske oversettelser vanligvis komme i stdedenfor nærvær. Dermed tar de fra leseren enhver mulighet til å forstå dette.) Jesu nærvær, altså hans åndelige oppmerksomhet mot jorden, skjedde etter at han kastet Satan og hans demoner ut fra himlene. Det er denne oppmerksomheten mot jorden, og Jesu herredømme i De tusen år, som billedlig kalles for bryllupsfesten av Matteus. Men under begynnelsen av Jesu nærvær er ikke presteskapet fulltallig. Det er derfor denne oppstandelsen skjer i to faser. Da Jesus kastet ut Satan fra himlene, kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Men de som lever og dør på den tiden, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn; bokstavelig fra grunnteksten ‘falt i koma.’ Når Paulus hevder at de sier dette ved Jehovahs eget ord, så er det ikke forklart noe annet sted i Bibelen, og derfor må Paulus ha fått denne kunnskapen åpenbart direkte ved Den hellige ånd. TVers 16: ‘For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp først.’ Dette er mektig! For nå skal Herren selv, altså Jesus i sin himmelske tilværelse, stige ned for vekke opp ‘de som er døde til Kristus.’ Det er dette som er Jesu annet komme for denne spesielle gruppen, og det var dette Jesus lovte dem da han i Johannes 14:19 sa til apostlene: ‘Ennå en liten stund og verden skal ikke se meg mer. Men dere skal se meg. For jeg lever og dere skal leve.’ Her sier Jesus rett ut at verden ikke skal se ham mer, men det skal de som får del i den første oppstandelsen. Det er litt trist, men få er klar over at de driver Jesus til løgner når de forkynner hans annet komme til jorden som et fysisk menneske. Og hvorfor skulle det skje? Fullførte han ikke sin gjerning i kjøttet da han var her sist? (JOH 19:30) Det er liten tvil om at denne hendelsen kan tidfestes ut fra Daniels profetier. Årstallet er 1913/14, noe som jeg forklarte grundig i artikkelen Herrens tid — Jehovahs dag under avsnittet om Jødenes tid, og også i kommentarene til dette avsnittet. Hvorfor måtte de ligge så lenge i graven før Jesus tok dem til seg? Da må vi helt til Åpenbaringen 21:27 for å få svar: ‘Men det skal aldri komme noen inn i den (Den nye Jerusalem, Guds nye himmelske ordning) som gjør den uren, eller er årsak til styggedom, eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets bok hos Lammet.’ Og denne forutsetningen var ikke innfridd før Satan og hans demoner var kastet ut av himlene og ned mot jorden! (ÅPB 12:07-12) Først da hadde Gud lagt Jesu fiender som fotskammel for hans føtter. Og husk at jorden i Matteus 05:35 blir omtalt som Guds fotskammel. 138 Den første oppstandelsen Denne oppstandelsen skjer samtidig for alle som er døde til Kristus og som har ligget i graven i lengre eller kortere tid. Og dermed er den første fasen av den første oppstandelsen fullført. Hvor mange dette gjelder, vet vi ikke, men vi vet at begge fasene til sammen skal være 144.000 — pluss én. La oss så ta dette med tallet 144.000 som mange avviser som symbolsk. De har delvis rett, for tallet 12 er alltid symbolsk for det himmelske. Også da Jesus valgte ut 12 apostler, var dette tallet symbolsk for det himmelske. Men de 12 apostlene var likevel konkret 12 personer. Slik er det også med de 144.000, som er 12 000 x 12 000 = 144. 000. Bibelforfalsknere hevder også at disse 144.000 bare gjelder for Israel, for de viser til Israels 12 stammer. Men det gjør de ikke, for det er ikke Israels 12 stammer som blir oppramset i Åpenbaringen 07:01-08, for verken Levi eller Josef var en av Israels 12 fysiske stammer. ‘Israels barns 12 stammer’ står som bilde på det som er totalt. Eller vil du avvise at alle skal frem for dommen? Du vil se at de som skal frem for dommen, også blir kalt for ‘Israels tolv stammer.’ (MAT 19:28) Og da kan det umulig være slik at dommen bare skal gjelde for det fysiske Israel. Det er et bilde på det totale! I Åpenbaringen 05:10 står at de som er frikjøpt fra jorden, er av ‘hver stamme og tungemål og folk og folkeslag.’ De som avviser de 144.000 som bare Israel, driver altså Gud til løgner! Og husk den egentlige betydningen av ordet Israel — ‘den som har kjempet med Gud og vunnet (hans velsignelse).’ TVers 17. ‘Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Her-ren.’ Nå kommer den gruppen som ennå lever under Jesu nærvær, altså etter 1913/14. Etter hvert som de som er utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske (HEB kap. 07 og 08) nå dør, slipper de å ligge i graven i påvente av en oppstandelse, for det er ikke lenger noe urent i himlene. Satan og hans demoner er kastet ut. Gud ved Kristus tar dem da til seg etter hvert som deres legemer dør, men deres personlighet dør ikke, for i samme sekund tar Gud dem til seg som åndelige personer. Da blir de forenet med dem som allerede har fått del i den første fasen av den første oppstandelsen, og slik skal de alltid være sammen med Herren i en åndelig tilværelse. Og da er den første oppstandelsen fullført og de er alle blitt nye skapninger! De som får del i den første oppstandelen, er Guds adopterte Sønner og Jesu himmelske brødre. I dette korte skrivet bruker Paulus brødre hele 18 ganger. Det er ikke tilfeldig. Bibelen skriver også sønner der norske oversettere skriver barn. Og nå har noen kommet så langt på avveier, f.eks. Studiebibelen, at de har begynt å skrive søsken der Bibelen (den greske teksten) skriver brødre. Den første oppstandelsen 139 Etter dette vil Gud ved Kristus rette sin oppmerksomhet, sitt åndelige nærvær, mot jorden. Og da vil en noenlunde lik prosess som det som skjedde i himlene, også skje på jorden. De ugudelige, de som er av Satan, skal alle bli utryddet, jfr. da Satan ble kastet ut fra himlene. Det er dette som er den store trengselen. Og de som overlever den, de rettferdige, den store, hvite flokk, skal da gå inn i De tusen år uten at de først må dø, jfr. de rettferdige under vannflommen. Men de som overlever den store trengselen, får ikke tiders liv før etter at de har bestått den siste og endelige prøven etter at Satan for en kort tid er sluppet løs. De som består den prøven, vil da bli gjort levende, (ÅPB 20:05) altså få tiders liv. Og da er vi tilbake til der Adam var før han syndet. TVers 18: ‘Derfor, trøst hverandre med disse ord.’ 140 Far i Himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os’ Far i himlene far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad’-zo on’om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basilaia erchomai bas-il-i-ah er’-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel’-ay-mah ghin’-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranous ghay oo-ran-os på jorden og i himlene. (på) jord (og i det) høye didomi semeron did’-o-mee say-mer-on Gi oss i dag Gi (oss i) dag semerom epiosios arthos say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (vårt) trengende brød aphiemi opheilema af-ee’ay-mee of-i-lei’ma og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee’ay-mee of-i-let’ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) ettergir skyldnere eisphero peirasmos ice-fer’-o pi-ras-mos’ La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss bli) ført ut i fristelser rhuomai poneros hroo’-om-ahee pon-ay-ros’ men befri oss fra den onde. befri (oss fra) den onde [sou basileia [soo bas-il-i’-ah [for Riket er ditt, [(for) riket (er) ditt dunamis doxa doo’-nam-is dox’-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn’ am-ane’] i tider. Amen.] (i) tid amen]
![gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002834416_1-f1b30b65fd1079e0d343dd9b998102be-250x500.png)
© Copyright 2024