1. No category

Så lenge det er lek er det håp Ellen Brochmann, klinisk barnevernspedagog, kunst -­‐ og u;rykksterapeut. Regionkurs gjennom fosterhjemstjenesten, Region vest, 9.-­‐10. mai 2015 •  Lek er for ALLE – livet forutse;er lek •  fornyer vår tro og opImisme – åpner oss for nye muligheter •  gjør oss smartere og mer IlpasningsdykIge •  gjør oss mer empaIske •  er sentralt i kreaIvitet og innovasjon •  øyeblikkene i livet vi har det best er oKe forbundet med lek •  avgjørende for gode sosiale relasjoner Hvordan ville livet vært uten lek ? Ingen spill eller sport. Ingen bøker, filmer, musikk, vitser, teater, eventyr, flørIng, dagdrømming, komedier, mote, humor og begeistring… Det motsa; av lek er ikke arbeid – det er depresjon. Lek er som oksygen – alle omgir seg med det, men blir ikke allId lagt merke Il eller sa; pris på før det er borte. (Stuart Brown) Lek / lekfullhet er en katalysator. Gleden og energien fra lek sprer seg Il alle andre områder i livet. Lekfull innsIlling kan gjøre oss mer produkIve og glade i alt vi gjør. Gjør oss nysgjerrige, vi tar li; sjanser, prøver ut, lar oss overraske. Vi trekkes mot forskjellighet også i lek: Noen av oss må bevege seg for å klare å tenke / utvikle seg, andre må holde på med noe med hendene m.m. Lek for én kan være mareri; for en annen: •  Fjellklatring for eksempel •  Gå på line •  Synge foran en forsamling Lek innebærer: • 
• 
• 
• 
• 
• 
Den er for sin egen del Frivillig Tiden forsvinner Mindre oppmerksom på en selv Potensiale for improvisasjon Indre moIvasjon – vil ikke slu;e Mindre oppmerksom på en selv – glemmer at man ikke ser sånn og sånn ut, er god Il det og det, osv. Lek gjør deg glad, gir gode følelser ! Lekfull væremåte innebærer improvisasjon -­‐ vi blir mindre rigide – vi snubler over nye måter å være på, nye tanker, strategier, bevegelser. Vi ser Ing på nye måter og får nye innsikter. Vi kan ikke forstå hva lek innebærer gjennom å snakke om det, -­‐ det må føles og erfares. Vi lærer ikke å spille et instrument ved å snakke om det. Det er ikke det samme å se på bilder av pinnekjø; Il jul som det er å kjenne duKen og og spise det ! Studier av kriminelle (mordere i Texas) viser at fravær av lek som liten var en like klar predikator for utvikling av kriminalitet som noe annet moment. Dessuten at barn i risiko fikk dempet sin anIsosiale acerd ved hjelp av mer lek. Særlig fysisk lek. (Stuart Brown) Dyr leker fordi det er utviklende og morsomt. De bjørnene som leker mest har størst sannsynlighet for overlevelse. Ka;unger som ikke leker mister evnen Il å klare seg sosialt, -­‐ klarer ikke skjelne mellom lekesignal og aggressive signaler. Dyr som leker er smartere enn andre dyr. En sterk sammenheng mellom størrelsen på hjernen og lekfullhet hos pa;edyr. De;e sImulerer nervevekst i amygdala hvor følelsene blir prosessert – og hjelper Il med god kogniIv fungering: oppmerksomhet, språk, rytme m.m. I lek kan vi teste ut kommende situasjoner uten å ta for stor risiko. Eks: sport, bøker, eventyr, kunst, film, dagdrømming. Lek ser ut Il å være en av naturens mest avanserte måter å la en kompleks hjerne skape seg selv / skulpturere seg selv. Lek er li; som søvn for barn. Er med på å stabilisere dem. Barn som har det bra leker. Voksne som leker nok har hjerner som fungerer bedre, er mer opImisIske og mer kreaIve. Lek er mer en Ilstand enn en akIvitet. Fordelen er å bli smartere / kunne Ilpasse seg endringer bedre. Svært vikIg også jo eldre vi blir. Voksne som fortse;er å engasjere seg i lekfulle akIviteter har mindre sjanse for hjertesykdommer, demens og nevrologiske problemer. Løping kan være lek / oppslukende, morsomt, glemmer Id og sted, men det kan også være for å ”oppnå noe”, da regnes det ikke som lek. Konkurranser kan innebære lek, men har også potensiale Il å miste den ved å bli mer stressende og prestasjonsorientert enn lekfullt. Vi har ulike lekepersonligheter (Stuart Brown) : Jokeren: klassens klovn, får alle Il å le. KinesteIkeren: må bevege seg for å kunne tenke. Atleter, liker å svømme, danse, yoga, liker spill – men gjør det ikke for å konkurrere men for å kunne holde på med sin favori;akIvitet. Eventyreren: EntusiasIsk i å undersøke verden. Dra Il nye plasser – fysisk eller i bøker. Det kan også være å dra Il nye plasser eller fordype noe kjent, som gjennom musikk, bevegelse, flørIng. Ucorsker Ing fra lenestolen også. Lederen: Er den fødte organisator. Liker å lage Il fester, uclukter, er sosiale sentrum. Konkuransepersonen: Liker å spille med regler, og liker å spille for å vinne. Samler poeng. Kan gjøres individuelt eller i gruppe. Kan gjøres akIvt på for eksempel fotballbanen, eller som fan av en klubb og lignende. Samleren: Samler på mest, best, mest interessante Ing eller erfaringer / opplevelser. Mynter, leketog, slips, hva som helst. Individuelt eller i grupper. Kunstneren: Finner glede i å skape Ing. Kan også like å reparere og gjøre ny;. Fortelleren: Imaginasjonen er sentral. Liker å skrive historier, dikt, tegneserier, eller de liker å lese eller se filmer. Underholdere – performers. Lekfullhet i starten av livet: Normalt sunne foreldre/barn relasjoner er lekfulle. Varm engasjert blikk-­‐kontakt, fysisk kontakt, lyder, sang, hei – I; I;, osv. er vanligvis lekfulle, -­‐ både barn og mor/far ønsker kontakt med den andre og inngår i en lekfull allianse. Er kontakten dårlig, distansert, kjølig, er det fravær av lekfullhet, noe som kan ha store utviklingsmessige konsekvenser for barnet. Den Ilknytningen som skjer i relasjonen mellom foreldre og helt små barn er: •  førende for evnen 4l følelsesmessig selvregulering i årene som kommer •  førende for evnen 4l å håndtere stress som voksen Imaginasjonen er nøkkelen – ”evnen Il å foresIlle seg noe” Den gir større følelsesmessig motstandsdykIghet og økt kreaIvitet Å kunne se;e seg inn i si; eget og i andres indre er en forutsetning for empaI, forståelse og Illit. Å leke og skape med hender (puslespill, leke med ball, bygge Ing, male m.m.) bygger hjernen slik at den le;ere forstår og finner nye løsninger på alle områder. LekeslåsIng vikIg for seinere sosial kompetanse. Er med på å øke evnen Il å kontorollere voldelige impulser seinere i livet. Historiefortelling hjelper med å utvikle forståelse for re; og galt. Vi erfarer gjennom en tredje person – i historier, eventyr, bøker, film. Når vi leker (og har gode følelser) øker oppmerksomheten og evnen Il å huske. Dermed lærer vi best i en lekfull atmosfære. Mangel på lek kan påvirke barnas læring, sosiale utvikling og impulskontroll. Har vi en kjærlig og trygg atmosfære og er selv lekfulle modeller øker vi sjansen for at det lekfulle i barna rundt oss kan vokse frem. For å kunne leke trenger barn å være trygge, -­‐ å ha gode rammer rundt seg. Barn som har må;et være på vakt, har ha; mindre muligheter for lek. Barn som leker lite får mindre impulskontroll, mindre sosial læring og generelt mer lærevansker da hjernen ikke modnes opImalt. Lek uten ferdige se; med regler er spesielt utviklende. Egen foresIllingsevne brukes og utvikles istedenfor leker som er kny;et Il spesielle serier eller figurer som er ”ferdiglaget”. Lek og kunst er barnets naturlige ”språk” Sansespråket er nærmere barnets opplevelser enn det verbale språket. Barn u;rykker seg le;ere gjennom kropp, bevegelse, lyd og sang, tegning, maling, skulpturering inne eller ute osv. enn med ord. Når barn er akIve med lek og kunstu;rykk ”støvsuger” de;e på en måte barnets opplevelsesapparat for rester av dårlige inntrykk som må;e ha sa; seg fast. Barn som har ha; overbelastning på si; sansesystem i form av mange eller sterke negaIve inntrykk har stort behov av å holde imaginasjonen levende. Det viser seg at de som klarer seg best under sterke påkjenninger er de som har Ilgang Il egen foresIllingsevne. Man kan si at gjennom lek og kunst opptrer imaginasjonen som sin egen redning. (McNiff) Vi kan le;ere hjelpe barna våre Il å være lekende om vi også gir oss selv muligheten Il å være lekfulle. Det motsa;e av lek er ikke arbeid – det er depresjon. Lek og arbeid er gjensidig sImulerende. De holder oss i balanse. Når vi ikke opplever at vi selv har kontakt med leken, hva kan vi gjøre da ? •  Vær bevisst på se;e av Id Il rekreasjon •  Begynne med bevegelse, gå turer, leke med barn eller dyr. •  Tenk Ilbake på en gang du holdt på med noe du likte og hvor du glemte Id og sted, og helst ville gjøre det samme om og om igjen. Den gode følelsen du hadde da, hvilken akIvitet kan framkalle den følelsen i deg i dag ? Kan du gjøre mer av det ? Lekens verdi for hele familien: ”Those who play together, stay together”. Som fosterfamilie har man gjerne Illeggsucordringer som man ellers ikke ville ha;. Det å gjøre hverdagen lekfull, (smil, gode kommentarer, gode berøringer, gjøre nye Ing) gjør oss gladere og vi har det bedre sammen. Lek er hjørnesteinen i alle relasjoner. Parforhold, vennskap, kollegaforhold, foreldre-­‐barn forhold, naboforhold osv. Lekfullhet -­‐ er en holdning og en Ilstand, mer enn en ”akIvitet”. Det er måten vi møter hverandre på og er sammen på. Uten lek i relasjoner ville samfunnet vært helt rigid, og alt ville handlet om regler. Lek demper aggresjon i både familien og i samfunnet, og gir næring Il god kommunikasjon. Li; repeIsjon fra noe av det vi gjorde i gruppene: Kortspill: VI brukte kort fra www.innsiktskort.no, men det kan være fint å samle på postkort, utklipp fra blad osv, som man gjør sIve Il bruk evt. laminerer. OBS: Hvis dere kjøper fra innsiktskort: Husk å se gjennom hele bunken før bruk med barna og luk ut og kast ”ugreie” kort ! Leker med kort: 1. Kortbunken ligger i midten, og hver deltaker trekker et kort som man så bruker som utgangspunkt for å fortelle en historie. Neste spiller trekker neste krot og forteller videre på den samme historien, men i den retning han/hun vil. Deltakere: Fra solospill Il hele familien. Forts. 2. Ut fra en bunke trekker deltakerne 3 kort og forteller det de vil ut fra hva kortene minner dem på. Tema kan for eksempel være: Noe om deg selv, noe du liker å gjøre, noe du gleder deg Il, noe du ønsker for sommerferien osv. Vil man bare fortelle fra e; kort er det helt o.k. og det er også lov å si pass. 3. Kortene ligger spredt utover bordet med billedsiden ned. Man kan spille på samme måte som ved nr 2, bare at det er en variasjon ved at nå trekker man selv kortene fra bordet. 4. Man kan også utvide med de temaene som er aktuelle for hver familie: Eks. ”nå når de;e ble så vanskelig i klassen, med vennene, med samvær osv., kan du nå trekke 3 kort og se om et av kortene kan gi deg en ide om noe som kan hjelpe i denne situasjonen”. Passer for li; større barn og ungdommer. 5. Man spiller med kortene spredd utover bordet men nå med billedsiden opp. De;e kjennes ”tryggere” for mange. Da kan man trekke kort e;er det man selv finner hjelpsomt vedr. for eksempel temaene som beskrevet under 3. Kaken -­‐ skaleringsoppgave Barnet skriver følelsesu;rykk nedover på en rekke på ene siden av arket. AlternaIvt: Du skriver det barnet sier, eller dere limer på utklipp som viser følelsesu;rykk / eller tegner disse på om barnet er lite. Videre markeres hver følelse med en farge som barnet synes passer med egen opplevelse av den følelsen. Barnet (eller du, om barnet er lite) lager så en sirkel / kake som symboliserer en gi; situasjon du vil snakke om. Barnet skaler denne sirkelen ucra hvilke følelser det opplever med de;e temaet, og i hvor stor grad. En kake være kun én farge om barnet er bare glad med det temaet, eller den kan ha mange ulike. Bruk de;e som utgangspunkt for samtale med barnet. Forts. neste side… Forts. kaken: Bruk kaken Il å anerkjenne og benevne de følelser som kommer fram. De;e hjelper barnet med å bli mer bevisst egne følelser, og gjør at det seinere klarer å u;rykke seg bedre. Barn som vet hva de føler klarer bedre å håndtere følelsene sine. Første gang du introduserer de;e: Begynn med noe nøytralt, og bygg ut temaene e;er hvert. Unntak er hvis det har skjedd noe aku;. Da er det mer meningsfullt å gå re; på temaet, ”da slik og slik situasjon skjedde” -­‐ hvordan var det for deg ?” Ikke allId relevant å bruke kaken, men det kan være nylg om barnet likevel er vant med det.
Se; i perm Il seinere bruk. Permen er fin å ha Il samtalebok som man kan se Ilbake i. Tema kan hentes fram igjen, -­‐ det er mye le;ere å ta opp tråden når dere har et konkret utgangspunkt fra forrige samtale, og ikke bare hukommelsen om hva som ble sagt. Barnet kan se utviklingen over Id i forhold Il et tema -­‐ og forhåpentlig se at Ing kan bli bedre. Husk: Skriv på tema på hver kake, og husk dato ! Boks med fugl: Her hadde vi en boks med lapper, og en ”kasteball”. Hjemme lager dere nye tema på lappene ut fra hva dere ønsker å snakke om. F. eks.: Spørsmål eller ”fortell-­‐lapper”som gjør at dere blir bedre kjent, spørsmål som styrker selvfølelsen, spørsmål som øker kunnskap om hva barnet tenker om et tema, eller som øker kunnskap om temaet generelt. Ballen går rundt enten enten ved at man har musikk som stopper, og den som har ballen må da svare. Eller den som mister ballen, eller ballen går bare på omgang. Eller en ny variant som dere finner på selv J Pilspillet Ganske likt ”boks med fugl”, bare at spillet så helt annerledes ut. Dere kan klippe en sirkel i papp, dele sirkelen i for eksempel 8 kakestykker med en penn, og festee en papp-­‐pil i midten med en spli;sIK. Når man spiller pilen rundt på bre;et kommer den på et felt som man har markert med en kategori, og man svarer på spørsmål i den kategorien. Kategorier kan være: Fortell, følelser, ”fleip eller fakta”, fri; valg. Kategoriene skrives på lapper på forhånd. Terningspillet – Il samtale / øvelse på følelsesbevissthet En terning eller to med ulike følelsesu;rykk på. For små barn: Bruk ansikt med følelsesu;rykk. Du kan finne slike på ne;et om du ikke vil lage selv. Søk på ”feeling faces”, og det kommer opp veldig mange. En annen terning med situasjoner på. Varier mellom gledesfylte og vanskelige. Eks.: ”Når du får bestemme middagen, når du har ingen å leke med, når du må rydde rommet, når du har fri fra skolen, når vi skal Il bestemor, når du skal Il mamma/pappa.” Tema Ilpasses den samtalen du vil ha. Dere;er triller man terningene og jobber med hvordan disse situasjonene samsvarer med den følelsen man triller. Eller man triller kun følelser og reflekterer rundt disse. Fortell om en gang du var…sint, trist, glad, bekymret osv. Du som voksen er med, du triller og svarer selv. Du er en modell for barnet når det gjelder å lære å gjenkjenne og u;rykke følelser. Bøker om lek generelt Boken jeg hadde med på kurset, og som jeg synes er best av disse tre: Stuart Brown: ”Play – How it shapes the Brain, Opens the ImaginaIon, and Invigorates the soul”. Penguin books, 2010 Bateson Patrick, MarIn Paul: ”Play, playfulness, creaIvity and innovaIon”. Cambridge University Press 2013 Charlie Hoehn: ”Play it away – a workaholic`s cure for anxiety”. Charlie Hoehn, 2014. Andre bøker om mer prakIsk Ilnærming Bok om flere måter å bruke de kortene på: Kirschke Waltraud: ”Strawberries beyond my window – Games of AssociaIon for Opening the Door to CreaIvity and CommunicaIon”. OH Publishing, 1998 Bok jeg hadde med i helgen om ak4viteter: Neuburger Emily: ”Show me a story – CraK Projects and AcIviIes to Spark Children`s Storytelling”. Storey Publishing, 2012 Liten fin billedbok om krea4vitet: Reynolds Peter: ”The dot”. Candlewick Press, 2003 Liten bok 4l hjelp med barn i alderen 5-­‐12 år: Snel Eline: ”Rolig og oppmerksom som en frosk” Oppmerksomhetsøvelser i bok, inkludert en cd med høytlesning. Arneberg forlag 2010 I Illegg Il erfaringer fra praksis, så ble inspirasjon Il arbeidet vårt i helgen og presentasjonen hentet fra kunst -­‐ og u;rykksterapi, psykodrama/rolleteori/sosiometri, traumeteori og teorier om lek. Ellers var det henvist Il: www.innsiktskort.no for kortene www.rubens.no for skilpadden og tryllestaven Husk at det vikIgste instrumentet ikke er kort, terninger eller annet, det er seg selv, kontakten og leken. Hold deg selv levende ! Lykke Il hjemme alle sammen ! Beste hilsener fra Ellen