1. No category

Kommuneplanens arealdel, 2013-2030
Høringsnotat fra eiere av eiendommen Hol gnr.93/5,
Irene Hoel og Hallkjell Jensen og støttet av neste generasjons brukere Ingvild Jensen og
senere Vilde Mathiesen
Kommuneplanens arealdel, 2013-2030
Høringsnotat fra eiere av eiendommen Hol gnr.93/5,
Irene Hoel og Hallkjell Jensen og støttet av neste generasjons brukere Ingvild Jensen og
senere Vilde Mathiesen
Merknader til Innspill nr. 40 og 41 i kommuneplanens arealdel
Innspill 40 og 41 i kommuneplanens arealdel legger opp til at Esval Miljøpark skal erverve
areal slik at virksomheten vil foregå i verna områder: ravinedaler og nøkkelbiotoper i
tillegg til åker og eng. Arealene som ønskes omdisponert er per dato ikke kommunal
eiendom. Den ønskede omdisponeringen vil rasere verdifullt kulturlandskap og ødelegge
dyrket mark. Den går på tvers av nasjonale mål om jordvern og synet på ravinedal som
verneverdig, og forbud mot drift i nøkkelbiotoper. Den foreslåtte anvendelsen vil gi
avrenning og forurensning av grunnvann, og ødelegge det estetiske landskapet langs
Vorma/Glomma som er rekreasjonsområder for badende, båtturister og fiskere fra hele
Østlandet. Området markedsføres overfor Europeiske fisketurister, og det er inngått
avtaler bla med tyske reisebyråer gjennom Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus. I
ravinedalene og nøkkelbiotopen finnes det muligens fortsatt rødlistet hvitryggspett som er
i kategorien Nær truet NT. Denne lever av insekter o.l. fra døde lauvtrær, noe det finnes
lite av i bynære og dyrkbare områder. Slik virksomhet vil være bærekraftig i all framtid,
mens massedeponi med forurenset masse, om enn lett, vil kommende generasjoner måtte
streve med i lang tid. At dette også lett kan føre til etablering av industri i dette landbruksog friluftsområdet, synes nokså opplagt.
Virksomheten på Esval har gjennom årene vært en stor belastning for deponiets naboskap,
og forslaget til utvidelse vil ytterligere undergrave landbruksområdets attraksjon langt
utover Nes sine grenser. Vi kan derfor ikke godta at virksomheten utvides ytterligere.
Vi oppfordrer Nes kommune på det sterkeste til ikke å omregulere dette området til
massedeponi, og således spare dyrket mark og opprettholde dagens LNF-område til nytte
for bøndene, lokalbefolkningen og turister som søker til vårt vakre elvelandskap. Det vil
også hindre at Nes får merkelappen «søppelbygd» enda fastere klebet il sitt omdømme.
Forutsetningen for å trekke til seg feriegjester og andre besøkende til Nes er allerede gode
med museene og andre attraksjoner som bl.a Ullershov og idrettsarenaene, men
potensialet som utgjøres av elvene er ikke på langt nær utnyttet selv om det er en sped
begynnelse på fisketurisme med utleie på gårdene langs elvene.
1
Merknad [RS1]: Hvorvidt det faktisk
finnes rødlistede arter i det aktuelle
området, vet jeg dessverre ikke noe
om, og det kan jeg derfor heller ikke
uttale meg om. Det eneste jeg kan
støtte, er uttalelsen om verdien av
denne typen områder, og at dette er
meget aktuelle biotoper for arter som
dvergspett og hvitryggspett. Av fugler
er det kun hvitryggspetten som nå er
rødlistet i kategorien NT = Nær truet.
For naboene vil belastning og forurensning øke ytterligere og føre til at livskvalitet og
eiendomsverdi minker tilsvarende dersom forslagene skulle få gjennomslag. Vi bor i et
veletablert jordbruksområde i et sårbart landskap med hensyn til vedvarende erosjon og
fare for ras og utglidninger. Derfor ønsker vi ikke en ytterligere forsterkning av
problemene som har fulgt oss siden den ulykkelige beslutningen om å legge bygdas
avfallsdeponi på kommunegården. Vi velger å tro at jordvern og rødlistet naturmiljø nå
endelig vil verne oss mot å få en stor avfallsvirksomhet enda tettere inn på livet.
INNSPILL 40. Massedeponi som fører til at rødlistet verneverdig ravinelandskap blir
ødelagt for alltid.
2

Kommunal begrunnelse: Konsekvensutredningen konkluderer med at tiltaket
anbefales på bakgrunn av mål i kommuneplanens samfunnsdel. I samfunnsdelen
står Utvikle virkemidler som gjør Nes kommune og Esval Miljøpark KF attraktiv for
etablering av miljørelaterte virksomheter. Bidra til at Esval Miljøpark KF og
nærliggende arealer utvikles slik at området blir ett regionalt og nasjonalt
kompetansesenter innenfor kretsløpsbaserte avfallssystemer og fornybar energi.

Supplementet, dvs ny fylling, er eneste konkrete tiltak: Så langt i planarbeidet
rundt Esval Miljøpark har Nes kommune definert ett konkret tiltak: Et nytt
massedeponi på 183 dekar i et uberørt ravinelandskap, dvs et massivt inngrep i en
av de store ravinedalene ved Vorma. Vi kan vanskelig forstå at å fylle søppelavfall
(«forurensede jordmasser og inert avfall») i et sårbart, verdifullt elvelandskap kan
framstå som framtidsrettet. Dette tiltaket blir i plandokumentet omtalt som et
supplement til den kretsløpbaserte avfallshåndteringen. Tiltaket kan slik ikke være
nødvendig for å gjennomføre det overordnede målet i kommuneplanens
samfunnsdel. Problemene (både økonomisk og miljømessig) knyttet til
Biogassanlegget og biogass/restavfall skulle tilsi at man nå holder seg til føre var
prinsippet, jmf. dagspressen om andre biogass anlegg.

Av nasjonal verdi: De foreslåtte områdene dal- og bekkefører, som starter ovenfor
riksveg 177, og ender i Vorma. Ravinedalen er trolig den største i området og
rommer nøkkelbiotoper av nasjonal verdi, rikt fugleliv og er et kjent trekkområde
for vilt som rådyr og elg. Både flora og fauna blir ødelagt ved at området stenges
for et mangfoldig biologisk liv. Ravineområdet står i konsekvensutredningen
rødmerket med store/svært store negative konsekvenser, og angitt som regionalt
viktig. I MIS registreringer blir Nes vest biotop 36 (som dekker betydelige deler av
arealet som er tegnet inn som massedeponi) angitt å ha nasjonal verdi, se vedlegg 1
og 2. Område 36 står øverst på den rangerte listen over de 70 registrerte
nøkkelbiotopene i Nes vest. (Kilde: Registreringer av livsmiljø i nøkkelbiotoper, Nes
kommune vest for Glomma).

Risiko- og sårbarhet: Det er nederste del av dette dype bekkedalføret med
tilstøtende bekkedaler som Nes kommune peker ut som framtidig massedeponi.
Topografi og høydeforskjeller tilsier at det vil være vanskelig å avgrense området
både praktisk og estetisk. Se kart som vedlegg 3.
Rasfare i områder med kvikkleire og marin leire generelt og avrenning til Vorma er kjente
miljøfarer. Konsekvensutredningen nevner ingen samfunnsmessig risiko og sårbarhet, noe
NVE påpeker som mangelfullt. NVE minner i sin høringsuttalelse på at arealene ligger
innenfor ei kartlagt faresone for kvikkleireskred.

Belastninger og begrensninger: Esval avfallsdeponi har belastet nabolag og miljø
med lukt, støy, støv samt tilsig til Vorma gjennom mange år, noe som er godt kjent
for kommune- og fylkesmyndigheter gjennom presse, brev og uttalelser og nå
senest gjennom rettsvesenet. En tilfeldig avfallsplass på en kommunal gård vokste
seg til et massedeponi, men en trygghet og forsikring lå i at deponeringen var
begrenset i omkrets og omfang i vedtatte dokumenter. At avfallsdeponering på
Esval har en begrenset levetid har vært forutsetningen. Det fins utallige grunner til
at dette avfallsdeponiet skal avsluttes når tilgjengelig deponivolum er fylt opp.
Kommunen har selv satt tempo i oppfyllingen. Virksomheten på Esval har valgt å ta
mot store mengder av lettere forurenset masse fra Oslo og andre steder i regionen,
noe som har gitt deponiet kortere levetid, samfunnsmessig større CO2- utslipp og
ført til mindre plass for lokale fraksjoner på sikt. Utslippstillatelsen har bl.a. basert
seg på at sigevannet samles opp i en dam og renses i et renseanlegg før det slippes
ut i Vorma. Omkostningene med å sikre resing av avrenning fra et nytt
massedeponi er ikke utredet.

Livsmiljø og landliv: Naboeiendommene blir i forslaget til arealplan avskåret i
landskapet i retning Vorma med et stort avfallsdeponi. Dalfører som ender i «en
vegg» av en avfallsplass vil påvirke både konvensjonell landbruksdrift og
gardsturisme som har startet i nabolaget.
Konsekvensutredningen sier at massedeponi ikke vil gi miljømessige konsekvenser i
forhold til støy og forurensning. Naboskap har andre erfaringer fra dagens deponi hvor
støyen fra kontainere og ryggesignaler fra biler samt støvlukt er plagsom daglig. Et utvidet
deponi vil øke støy, støv og gi negative konsekvenser for alle. Noen har valgt å flytte fra
området, men for de som har sin næringsvirksomhet i området blir dette veldig vanskelig.
3

Stygt sår: De to store elevene og elvelandskapet med sine raviner er blant bygdas
store fortrinn og er viktig for rekreasjon, friluftsliv, jakt, fiske og turisme. Esval
Miljøpark er allerede et stort sår i landskapet. I forslaget til arealplan blir det
stygge såret i elvelandskapet mer enn doblet. Konsekvensutredningen sier at nytt
massedeponi ikke har miljømessige konsekvenser for verken forurensning, støy
eller friluftsliv. Det er vanskelig å forstå at faren for tilsig til vann ikke blir tatt i
betraktning. Det samme gjelder friluftsliv på og langs elvene og det potensialet det
gir bygdas turistsatsning. Samfunnet må ta vare på uerstattelig naturverdier og
legge deponier der det miljømessig lar seg forsvare. Dette er ikke minst viktig når
det gjelder å tiltrekke seg ressurssterke innbyggere i en situasjon hvor
innbyggertallet på Romerike vil vokse kraftig de nærmeste årene.
INNSPILL 41: Godt åkerland får uviss framtid

Jordvern: Innspill 41 i planforslaget foreslår å omregulere 147 dekar dyrket mark til
næringsareal. Vi kan vanskelig forstå at Nes kommune vil velge å bygge ned
dyrkbar mark i et LNF-område når kommunen har avsatt næringsareal på
fjellgrunn. Vi driver landbruk i et flatt og spredt bebygget jordbruksområde, som i
nasjonale målsetninger er utpekt til å fortsette som det. Da er det foruroligende at
naboareal med god matjord blir foreslått avsatt til næringsareal. Nes har store
områder med skogsareal med adskillig dårligere bonitet, så hvorfor fylle opp noen
av de mest attraktive områdene med lett forurenset masse?
Nes kommune må la hensynet til at dette ravinelandskapet er uerstattelig veie tyngst, og
følge nasjonale føringer for jordvern og biologisk mangfold, i vurdering av forslagene i
arealplanen.
Med vennlig hilsen
Irene Hoel
4
Hallkjell Jensen
Ingvild Jensen
Vilde Mathiesen