1. No category

Rapport_
AS Anleggsmaskiner
OPPDRAG
Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1, 2 og
181/1, 2
EMNE
Planprogram
DOKUMENTKODE
415787 – TVF-RAP- 001
MASSEDEPONI
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Forord
AS Anleggsmaskiner er tiltakshaver for planen for massedeponi ved Ringvålvegen, med stedsnavn Solberg
og Røran, innenfor deler av gnr/bnr 180/1, 180/2 og 181/1,181/2 i Trondheim kommune. Arkitektkontoret
Grimstad og Tønsager AS er engasjert som forslagsstiller til reguleringsplanen. Multiconsult AS har bistått
med utarbeidelsen av planprogram og skal gjennomføre konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS – analyse).
Foreliggende forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1. Dette tiltaket
faller inn under § 4 f, som angir at større omdisponeringer av landbruksområder bør vurderes som vesentlige
virkninger for miljø og samfunn. Planforslaget er heller ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Hensikten med programmet, og høringen av dette, er å gi berørte myndigheter og andre interesserte parter
informasjon om tiltaket, formålet med planarbeidet, planprosessen, eventuelle utredningsalternativer som vil
bli vurdert og behovet for utredninger. Alle gis dermed mulighet til å uttale seg om hvilke forhold som bør
klargjøres nærmere i en etterfølgende reguleringsplan med konsekvensutredningen (KU). Reguleringsplan
med KU skal gi grunnlag for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, tillatelse om massedeponi i LNF –
området kan gis.
Forslag til planprogram og høringsuttalelsene til dette skal ligge til grunn når ansvarlig myndighet
(Trondheim kommune) fastsetter endelig planprogram.
Spørsmål eller uttalelser til programmet sendes til:
Multiconsult AS v/Torbjørn Høyen
Sluppenvegen 23,
7486 Trondheim
e-post: [email protected]
Fristen for å komme med høringsuttalelser er 23.04.2013.
Trondheim, mars 2013
6.03.2013
SIDE 2/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Innhold
Innhold ........................................................................................................................................................................... 3
1.
Bakgrunn ............................................................................................................................................................ 4
1.1
Bakgrunn ........................................................................................................................................... 4
1.2
Beskrivelse av tiltaket ........................................................................................................................ 4
1.3
Krav om konsekvensutredning .......................................................................................................... 5
1.4
Formål med planprogrammet ............................................................................................................ 5
2.
Gjeldende planer ................................................................................................................................................ 5
2.1
Beliggenhet og avgrensning i planområdet........................................................................................ 5
2.2
Kommuneplanens arealdel ................................................................................................................ 6
2.3
Reguleringsplaner ............................................................................................................................. 7
3.
Planprosess og framdrift ..................................................................................................................................... 8
3.1
Planprosessen ................................................................................................................................... 8
3.2
Informasjon og medvirkning............................................................................................................... 9
4.
Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ............................................................................................. 9
4.1
Beskrivelse av planområdet............................................................................................................... 9
4.2
Landskapsbilde/kulturlandskap .......................................................................................................... 9
4.3
Kulturminner ...................................................................................................................................... 9
4.4
Friluftsliv og nærmiljø ........................................................................................................................ 9
4.5
Naturmiljø/biologisk mangfold............................................................................................................ 9
4.6
Naturressurser/jordbruk ................................................................................................................... 10
4.7
Trafikkforhold og annen infrastruktur ............................................................................................... 10
4.8
Støy- og støvforurensning ............................................................................................................... 10
4.9
Grunn- og vannforurensning ............................................................................................................ 11
4.10
Geoteknikk....................................................................................................................................... 11
5.
Forslag til utredningstema for Ringvålvegen massedeponi .............................................................................. 11
5.1
Generelt ........................................................................................................................................... 11
5.2
Metode............................................................................................................................................. 11
5.3
Beskrivelse av tiltaket ...................................................................................................................... 11
5.4
0-alternativet .................................................................................................................................... 11
5.5
Forhold til annen planlegging........................................................................................................... 12
5.6
Konsekvenser – temaer som skal utredes ....................................................................................... 12
5.7
Tema det ikke anses å være nødvendig å utrede............................................................................ 14
5.8
Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak ............................................................................. 15
5.9
ROS – analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) ................................................................................ 15
6.
Vedlegg ............................................................................................................................................................ 15
6.03.2013
SIDE 3/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
1. Bakgrunn
1.1 Bakgrunn
Det er for tiden svært få ledige arealer som er godkjent for massedeponering i Trondheimsregionen. Dette
medfører utfordringer for igangsetting og gjennomføring av ulike anleggsarbeider i regionen, og det er derfor
et stort behov for klargjøring av nye deponiområder. Ved eksisterende situasjon driftes dette området med
korn- og grasproduksjon. Dette tiltaket er et forsøksprosjekt der planområdet planlegges tilført rene masser
over en midlertidig tidsperiode, og hvor det igjen ønskes jordbruksproduksjon etter at matjorda er påført.
Matjorda er i dag av en varierende kvalitet. Det ønskes derfor en forbedret kvalitet på matjorda etter endt
prosjekt, i tillegg til en forbedret arealutnyttelse grunnet oppfyllingen.
Planområdet
Figur 1 Oversiktskart som viser planområdet.
1.2 Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket er etablering av et midlertidig massedeponi ved Ringvålvegen, med et fyllingsvolum på inntil 2
millioner m3. Arealet skal tilbakeføres til landbruksformål etter endt deponering. Tidshorisonten for
oppfylling av masser innenfor planområdet er vanskelig å fastslå nå, men vil ikke vare mer enn maksimalt 15
år.
Deponiet er i samråd med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag definert som et prøveprosjekt for bruk av dyrka
mark som deponiområder. Hovedfokus vil være på om det er mulig, og hvor lang tid det i så fall vil ta, før
produktiviteten på det berørte jordbruksarealet blir like god som før deponeringen.
Det legges opp til at oppfyllingen vil gi en forbedret arrondering for jordbruksformål i forhold til dagens
situasjon. Deponeringen av masser er planlagt utført etappevis, slik at deler av området kan benyttes til
jordbruksdrift i perioder mens massedeponeringen pågår. Største fyllingshøyde vil bli på ca. 15m. Bekken
som delvis ligger i rør i dag (østlig del av planområdet), planlegges åpnet etter endt massedeponering.
6.03.2013
SIDE 4/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Bekken foreslås omlagt slik at den vil få en annen vannføring enn i dag. Bekken vil gå i en mer nordlig
retning for å unngå området som skal oppfylles med masser. Den vil følge området i nord som foreslås
regulert til grøntstruktur. De to høyspentlinjene som krysser planområdet må heves etter som overflaten blir
på et høyere nivå, maksimalt 15 meters høydeforskjell. Høyspentstolper må tilsvarende heves/flyttes. Totalt
regulert areal er ca. 149 daa.
1.3 Krav om konsekvensutredning
Forskrift om konsekvensutredning § 4 gir kriterier for vurdering av om en plan eller tiltak vil ha vesentlig
virkninger for miljø og samfunn (jfr. Forskrift om KU § 3d). Dette tiltaket faller inn under § 4 f, som sier at
større omdisponeringer av landbruksområder bør vurderes som vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
og at det derfor skal fastsettes planprogram og utarbeides konsekvensutredning. Planforslaget er heller ikke i
samsvar med kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal inngå i konsekvensutredningen.
1.4 Formål med planprogrammet
Formålet med planprogrammet er å: (§ 6 i Forskrift om konsekvensutredninger):





2.
Redegjøre for formål med planarbeidet.
Redegjøre for problemstillinger som anses som viktig i forhold til miljø og samfunn.
Redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst samt valg av metode.
Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet.
Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet samt opplegg for informasjon og medvirkning.
Gjeldende planer
2.1 Beliggenhet og avgrensning i planområdet
Planområdet ligger på sørsiden av Ringvålvegen, ca. 2,5 km fra Heimdal sentrum. Planområdet avgrenses av
Ringvålvegen på nord og østsiden, gårdsveg på sørsiden og eiendomsgrense på vestsiden. Dagens arealbruk
er jordbruksformål. Planområdet omfatter deler av jordbrukseiendommene gnr/bnr 180/1, 180/2 og deler av
gnr/bnr 181/1 og 181/2. Sør og vest for planområdet ligger gårdseiendommer som blant annet er grunneiere
og drifter av disse arealene. Nord for planområdet, på den andre siden av Ringvålvegen, ligger også spredt
boligbebyggelse.
6.03.2013
SIDE 5/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Figur 2 Forslag til reguleringsplankart for planområdet.
2.2 Kommuneplanens arealdel
I gjeldende kommuneplanens arealdel for 2007 – 2018, er planområdet vist som LNF - område (landbruk-,
natur-, friluftsformål).
I forslag til ny kommuneplanens arealdel, for 2012 – 2024, videreføres LNF som arealbruksformål. I tillegg
er hele planområdet foreslått med hensynsone bevaring naturmiljø viltkorridor. Ny arealdel er stipulert
vedtatt i løpet av 2013.
I forslaget til ny kommuneplanens arealdel er det også vist et nytt boligområde, nord for Ringvålvegen, som
grenser mot planområdet.
6.03.2013
SIDE 6/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Hestsjøen
Ringvålvegen
Lundåsen
Planområdet
Kattem
Figur 3 Utsnitt av forslag til kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Grå skravur viser hensynssone viltkorridor.
2.3 Reguleringsplaner
Området er uregulert. Naboområdet lengre øst, Lund østre, er relativt nylig blitt regulert til boligformål m.m.
Dette området kan man se fra figur 3, gult område mellom Lundåsen og Kattem. Ellers er omgivelsene rundt
planområdet dominert av LNF – områder.
6.03.2013
SIDE 7/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
3. Planprosess og framdrift
3.1 Planprosessen
Planprosessens hovedpunkter og aktører er vist i figuren under.
Utarbeide planprogram
Ansvar: Forslagsstiller
Kunngjøring av igangsatt planarbeid/ offentlig ettersyn av planprogram.
Ansvar: Forslagsstiller
Tidspunkt: februar/mars 2013 (6 uker).
Evt. justering/tilføyelser til planprogram på grunnlag av høring
Ansvar: Forslagstiller
Tidspunkt: april 2013
Fastsettelse av planprogram
Ansvar: Trondheim kommune som planmyndighet
Tidspunkt: juni 2013
Utarbeide reguleringsplan med bestemmelser og konsekvensutredning
Samråd
Ansvar: Forslagsstiller
Tidspunkt: juni/ primo juli 2013
Oversendelse av komplett reguleringsplanforslag og KU/ROS
Ansvar: Forslagsstiller
Tidspunkt: primo juli 2013
Første gangs behandling av reguleringsplan og konsekvensutredning
Ansvar: Trondheim kommune planmyndighet
Tidspunkt: Høst 2013
Offentlig ettersyn av reguleringsplan
med konsekvensutredning
Ansvar: Trondheim kommune planmyndighet
Ev. justering av planforslag v/ Forslagsstiller
Tidspunkt: Høst 2013
Evt. justering/tilføyelser til reguleringsplan på grunnlag av høring
Ansvar: Trondheim kommune planmyndighet
Tidspunkt: Vinter 2013/2014
Andre gangs behandling og vedtak av reguleringsplan og KU/ROS
Ansvar: Trondheim kommune planmyndighet
Tidspunkt: Vinter 2014
6.03.2013
SIDE 8/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
3.2 Informasjon og medvirkning
Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom:
 varsling om oppstart
 høring av planprogram
 utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse
 Samråd
 høring av reguleringsplan med konsekvensutredning
4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold
4.1 Beskrivelse av planområdet
Selve planområdet er en del av et sammenhengende jordbruksområde på sørsiden av Ringvålvegen. Nivået
på det laveste punktet ligger på kote 130. Vegen som avgrenser planområdet på de øvrige sider ligger på kote
160 – 165, fallende mot kote 150 i vest. Området har fallende terreng fra Ringvålvegen og nedover mot sør,
mens det stiger litt opp mot vest igjen og gir et skåleformet utseende på terrenget. Planområdet ligger i et
solrikt område. Gjennom området går to høyspentlinjer i luftstrekk på høye master. På tvers av planområdet
går en bekk fra nordøst og mot vestlig retning, og ligger delvis i rør over en distanse på vel 120 m. Vestlig
del av planen er bekken åpen. Utenfor planavgrensningen i vest knyttes bekken sammen med Rørbekken
som kommer fra Hestsjøen og som renner videre ned til Eggbekken før den når sjøen i Gaulosen.
4.2 Landskapsbilde/kulturlandskap
Området inngår i et kupert ravinelandskap som strekker seg langs hele nordsiden av Leinstrand. Området
ligger opp mot markaområdene. Det er ikke innsyn til området fra sør, øst og vest. Deler av området er blitt
bakkeplanert. Det vil si at jordoverflaten er endret ved at masser er flyttet for å bedre driftsforholdene.
4.3 Kulturminner
Som nevnt ovenfor er deler av området bakkeplanert. Av den årsak vil muligheten være lav for å finne
kulturminner i dette området. På de arealer som dette ikke har skjedd, vil sannsynligheten være noe større.
Generelt sett vil dette området med jordbruksdrift og omveltning av overflatemasser, føre til at mulige
forekomster vil være begrenset. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes ukjente kulturminner i
området.
4.4 Friluftsliv og nærmiljø
Området er ikke brukt til friluftsliv da det er dyrka mark. Dette gjelder også om vinteren. Området anses
heller ikke å være viktig for aktivitet i nærmiljøet.
4.5 Naturmiljø/biologisk mangfold
Naturmiljø omfatter naturområder, vegetasjon og dyreliv.
6.03.2013
SIDE 9/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
I Naturbasen er det registrert beiteområde for elg og hjort/rådyr i nærområdet og det er registrert vilttrekk.
Viltrekket er et av de to vilttrekkene som anses som viktigst i Trondheim kommune, og forbinder Bymarka
med områdene øst i kommunen.
Bekkene som blir omfattet av tiltaket har verdi C – svært viktig lokalt i Trondheim kommunes temakart for
biomangfold og naturtyper. Bekkene er en del av et vassdrag som er svært viktig for sjøørreten.
Nordvest i planområdet er det et mindre areal med løvblandingsskog. Dette skogbeltet er registrert med
naturverdi D – viktig lokalt. Dette skogbeltet er vurdert å ha høy verdi som del av viltkorridoren og bør
bevares.
Ellers er det ikke registrert vekster/planter med høy botanisk verdi i området.
4.6 Naturressurser/jordbruk
I planområdet omfatter naturressurser matjord til jordbruksformål. Området er i dag i drift med gress- og
kornproduksjon. Deler av matjorda er av svært god kvalitet, mens andre deler er heller av dårlig kvalitet.
Noe av arealet er vanskelig å drifte grunnet helningsgrad og dårlig drenering. Gjennomsnittlig avling pr
dekar er ca. 250 kg for bygg og tilsvarende for havre er det ca. 300 kg. Dokumentasjon på kvalitet av dagens
matjord vil bli utført så snart forholdene gjør det mulig.
4.7 Trafikkforhold og annen infrastruktur
I eksisterende situasjon er det ingen adkomst til planområdet fra Ringvålvegen. Ringvålvegen har en del
svinger i dette området, og adkomsten til Solberg gård ligger i en sving. Siktforholdene er gode ved utkjøring
fra adkomstvegen. Dette på grunn av at det er lite vegetasjon på sørsiden av vegen (der planområdet ligger). I
tillegg ligger vegen flatt (ingen vertikalkurvatur). For de kjørende som kommer i retning fra Heimdal
sentrum (langs Ringvålvegen) og som skal svinge inn mot Solberg gård, er siktforholdene til motgående
kjøretøy relativt dårlige. Det er lokalisert sladrespeil ved avkjørselen for å bøte på dette problemet. Vegen
har normal tungtrafikkandel i dag, og denne trafikken anses ikke å utgjøre et trafikksikkerhetsproblem.
Ringvålvegen har ingen fortau eller gang – og sykkelvegnett som er tilknyttet vegen. Det er lite gående langs
vegen, men det er en del syklister som ferdes der, først og fremst treningssyklister. Årsaken til at det er få
gående som ferdes der, kan være på grunn av at det er lite bebyggelse i retning mot tettstedet Ringvål. At det
mangler et tilbud til myke trafikanter langs vegen kan nok være med på å gjøre vegen lite attraktiv som
ferdselsåre, etter som den er tidvis svingete i retning mot Ringvål og tidvis uoversiktlig.
I forbindelse med at det vurderes en vestlig forlengelse av boligområdet Lundåsen, vil det sannsynligvis bli
stilt krav om gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. Dette området er vist i Kommuneplanens arealdel som
fremtidig område for boligbebyggelse. Tidsaspektet for en eventuell utbygging av dette boligområde og
anleggelse av gang- og sykkelveg, er derimot uviss. Lengre vestover planlegges det gang- og sykkelveg fra
Hestsjøen til tettstedet Ringvål. For de som bor i nærområdet er Åsheim barne- og ungdomsskole områdets
skolekrets. På grunn av at skolen ligger mindre enn 4 km unna, må enten egen skyss eller buss tas (bussrute
43 eller 73) til og fra skolen.
4.8 Støy- og støvforurensning
Dagens største støykilde er trafikken langs Ringvålvegen. Fylkesvegen har en skiltet hastighet på 50 km/t og
en trafikkmengde på ca. 2500 i årlig gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT). Det er ikke påvist noen
støvproblemer i området i dag.
6.03.2013
SIDE 10/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
4.9 Grunn- og vannforurensning
Det er ikke kjent at det er forurensning i grunnen i området i dag, annet enn evt. forurensning som følge av
pløying og gjødsling. Bekken som går gjennom planområdet er i dag delvis lagt i betongrør over en strekning
av planområdet på vel 120 m.
4.10 Geoteknikk
Geotekniske forundersøkelser er gjennomført som grunnlag for å vurdere hvor mye fyllingsmasser området
«kan tåle» i forhold til rasfare m.m. Planområdet består blant annet av fjellgrunn og leire som er middels fast
de øverste 3 – 5 meter med overgang til bløtere leire i dybden.
5. Forslag til utredningstema for Ringvålvegen massedeponi
5.1 Generelt
Konsekvensutredningen for Ringvålvegen massedeponi vil inngå som en del av reguleringsplanen, som også
vil omfatte bestemmelser, plankart og planbeskrivelse.
5.2 Metode
Vegvesenet har utarbeidet en egen håndbok for konsekvensutredninger. Selv om den er utarbeidet for
vegprosjekter, er deler av metodikken også egnet til andre tiltak. Metodikken for de ikke- prissatte tema fra
håndbok 140 skal benyttes ved følgende temaer slik som landskapsbilde, kulturminner, friluftsliv og
nærmiljø, naturmiljø/-biologisk mangfold og naturressurser/jordbruk. Disse temaene vurderes med hensyn til
verdi, omfang (tiltakets påvirkning på temaet) og konsekvens. Konsekvenser skal beskrives. For alle temaer
skal det beskrives behov for avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser.
For de andre temaene som skal utredes videre, anvendes det faglige vurderinger. For temaene geoteknikk og
kvalitet matjord anvendes feltundersøkelser og faglige vurderinger. For temaet kulturminner vil
feltundersøkelser bli vurdert om det er nødvendig.
5.3 Beskrivelse av tiltaket
Det skal inngå en detaljert beskrivelse av det planlagte tiltaket i konsekvensutredningen.
5.4 0-alternativet
I konsekvensanalysen som skal gjennomføres som en del av planarbeidet blir 0 – alternativet brukt som
sammenligningsgrunnlag. Det vil si alle konsekvenser av det nye tiltaket måles opp mot konsekvensene ved
ikke å gjennomføre tiltaket. 0 – alternativet er dagens situasjon innenfor planområdet.
6.03.2013
SIDE 11/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
5.5 Forhold til annen planlegging
Det skal redegjøres for forholdet til de overordna planer. Nødvendige tillatelser og tiltak skal framgå av
utredningen. Det planlegges et større deponi på Skjefstad, rett vest for området, som planarbeidet må ses i
sammenheng med.
5.6 Konsekvenser – temaer som skal utredes
LANDSKAPSBILDE/KULTURLANDSKAP
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Landskapets kvaliteter
Endring av landskapsbilde.
Endring ifht.
omkringliggende landskap.
Oppfylling av masser i
størrelsesorden 2 millioner
m3.
Benytte kjente data og data
fra nye undersøkelser.
Illustrere i 3D – modell.
Konsekvenser og eventuelle
avbøtende tiltak beskrives.
Kulturminner
Tiltaket berører ingen kjente
kulturminner. Det kan
imidlertid ikke utelukkes at
det finnes i området.
Utrede de visuelle
konsekvenser for
landskapsbildet, herunder
fjernvirkning av tiltaket ifht
referansesituasjonen.
Områder som bør bevares.
Avgrensning av
influensområde.
Det skal vurderes om
feltundersøkelser er
nødvendig.
Benytte kjente data og evt.
feltundersøkelse.
Riksantikvarens database og
data fra STFK.
FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Friluftsliv
Området er lite kjent brukt til
friluftsliv.
Vil tiltaket påvirke
nærmiljøet negativt?
Vurdere tiltakets betydning
for friluftsliv.
Vurdere om tiltaket vil ha en
visuell eller annen
påvirkning på nærmiljøet.
Benytte kjente data.
Nærmiljø
Benytte kjente data.
TRAFIKKFORHOLD, SKOLEVEG OG ANNEN INFRASTRUKTUR
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold og
omfang
Metode
Anleggstrafikk
Anleggstrafikk og
konflikter ifht annen
trafikk. Forholdet til myke
trafikanter. Skoleveg.
Frekvens tungtransport. Dagens
trafikkmengder i Ringvålvegen.
Vurdere om det trengs utbedring av
dagens veg. Vurdere skoleveg.
Benytte kjente data og
beregnet trafikkøkning
som følge av tiltaket.
Adkomst planområde
Lokalisering og sikt.
Skiltet
hastighet/trafikkmengder/veglinjeføring
Heving av luftstrekk høyspentlinjer
Vann- og
avløpsledninger
Høyspentlinjer krysser
planområdet.
En linje må heves som følge av
deponeringen. Stolpe må heves/flyttes.
Benytte kjente data.
Vurdering
trafikksikkerhet/siktforhold.
Faglig vurdering.
Vann- og avløpsledninger må legges om når
bakkenivået heves med 10
– 15 m.
Vurdere utskiftning/omlegging av
ledning.
6.03.2013
Faglig vurdering.
SIDE 12/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
STØY- OG STØVFORURENSNING
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Støyforurensning
Økt trafikk og økt støy pga
tungtransporten.
Vektlegge støy i forhold til
naboer og omkringliggende
omgivelser.
Støvforurensning
Massetransport og
deponering kan i tørre
perioder gi støvplager.
Forhindre støvproblemer for
de omkringliggende
omgivelser(boliger).
Støy beregnes i nåsituasjon
og når tiltaket er iverksatt.
Utarbeide støysonekart.
Sammenligne om det er
vesentlige endringer i
støynivået.
Benytte kjente data og
vurdere avbøtende tiltak.
NATURMILJØ/BIOLOGISK MANGFOLD
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Viltkorridor
Unngå forringelse av
eksisterende viltkorridor.
Unngå sikringstiltak som
sperrer det naturlige
viltrekket.
Viltkorridor berører delvis
planområdet(nordvest).
Legge til rette for en
forlengelse av denne i
planens nordvestre del.
Biologisk mangfold
Evt. planter/vekster som er
klassifisert som verdifulle.
Evt. dyreliv innenfor
området.
Definere avgrensning av
undersøkelsesområde.
Vurdere påvirkning på evt.
plante- og dyrearter.
Benytte kjente data.
Registrert viltkorridor. Legge
til rette for
grøntbelte/vegetasjon.
Avbøtende tiltak, bla i
anleggsperioden.
Benytte kjente data.
Artsdatabanken.
Reetablering av bekk
Bekken ligger delvis i rør i
dag. Unngå forurensning av
bekk i anleggsperioden.
Omlegging.
Vurdere åpning og
omlegging av bekken
innenfor planområdet.
Benytte kjente data som
grunnlag for en faglig
vurdering.
NATURRESSURSER/JORDBRUK
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Jordbruksdrift
Massedeponeringen vil sette
jordbruksdriften delvis eller
helt ut av drift.
Faglig vurdering.
Kvalitet matjord
Kvalitet på matjord før og
etter oppfylling. Avdekking
og mellomlagring av matjord
Massedeponi
Stor mangel på areal for
deponering av
overskuddsmasser i
Trondheimsregionen. Unngå
for mye myrmasser deponert
Vurderer etappevis
oppfylling av området.
Vurdere oppfyllingsretning
og størrelse på etapper.
Undersøkelse før og etter på
kvalitet matjord. Utført av
fagperson fra Norsk
landbruksråd. Vurdere
plassering og utforming av
mellomlager for matjord.
Samfunnets behov for
deponeringsplasser i
Trondheim. Det skjer mange
utbyggings- og vegprosjekt i
Trondheimsregionen. Viktig
6.03.2013
Feltundersøkelse som
grunnlag for faglig vurdering.
Benytte kjente data. Innhente
behovsdata som grunnlag for
en faglig vurdering.
SIDE 13/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
NATURRESSURSER/JORDBRUK
Utredningstema
Tidshorisont
massedeponi
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
til planområdet.
å unngå at dette må
transporteres langt vekk/evt.
prosjektet må settes på vent.
Tidsperspektiv
massedeponering.
Tidsperspektiv til området
igjen kan benyttes til
jordbruk.
I hvor lang tidsperiode vil
deponeringen foregå.
Metode
Vurdere deponibehov og alt.
deponier som grunnlag for
tidsanslag.
GRUNN- OG VANNFORURENSNING
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Grunnforurensning
Urene masser fra
massedeponering
Angi krav til renhet av
masser.
Faglig vurdering.
Vannforurensing
Unngå forurensning av bekk
pga. massedeponeringen.
Eventuelle konsekvenser for
bekk må utredes. Vurdere
åpen/lukket løsning. Vurdere
behov for
sedimenteringsdam.
Faglig vurdering.
Utredningstema
Utfordring/
begrunnelse
Utredning – innhold
og omfang
Metode
Geoteknikk
Utrede grunnen i planområdet
for å vurdere hvor mye
masser området kan tåle.
Vurdere ut fra
feltundersøkelser om det er
dårlig grunn i området som
tåler lite ytre påvirkninger.
Kvikkleireforekomster?
Utføre feltundersøkelser
innenfor planområdet.
GEOTEKNIKK
5.7 Tema det ikke anses å være nødvendig å utrede
Universell utforming
Tiltaket er deponering av overskuddsmasser i et avgrenset område. Universell utforming vurderes som ikke
relevant.
Barn og unges interesser
Forholdet til barn og unge vil bli behandlet under tema friluftsliv. Skoleveg behandles under trafikk.
Befolkningens helse
Utover risiko for uvedkommende som kan ta seg inn i deponiområdet, og belastninger som følge av støy og
trafikk, anses tiltaket ikke å ha betydning for helse for befolkningen.
6.03.2013
SIDE 14/15
multiconsult.no
Planprogram Ringvålvegen massedeponi
Klima og CO2
Drift av massedeponiet og transport medfører utslipp av CO2. Det er imidlertid et stort behov for deponering
av overskuddsmasser i Trondheimsregionen. Om tiltaket ikke blir realisert må overskuddsmasser likevel
transporteres til andre steder som kanskje medfører lengre transport. Transporten vil derfor uansett generere
klimagassutslipp. Temaet vil derfor ikke være beslutningsrelevant, og det anses som unødvendig å utarbeide
et klimaregnskap for tiltaket.
Estetikk
Aktuelle forhold som er knyttet opp mot estetiske verdier ivaretas gjennom utredningstemaet landskapsbilde
og er derfor ikke et eget tema.
5.8 Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak
Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser
med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket samt redegjøre for avbøtende tiltak.
5.9 ROS – analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse)
I henhold til plan- og bygningsloven skal all planlegging etter loven fremme samfunnssikkerhet (§ 3- 1) ved
å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier med mer.
Det skal utarbeides en ROS – analyse som viser hvordan samfunnssikkerheten ivaretas i planen. ROS –
analysen gjennomføres med basis i DSB’s veileder for kartlegging av risiko- og sårbarhet. Arbeidet baseres
på sjekklister med oversikt over mulige uønskede hendelser og situasjoner. Mulige hendelser og
sannsynligheten for at de skal inntreffe vurderes. Aktuelle tiltak for å unngå uønskede hendelser beskrives.
Gjennom denne høringen ønskes det innspill på hvilke tema som er relevant å drøfte på bakgrunn av dette
tiltakets innhold.
6.
Vedlegg
Fylkesmannens tilbakemelding om planen etter oppstartsmøte, e- post datert 27.11.2012.
6.03.2013
SIDE 15/15