KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (20142015) 1. Oppgaveoverføring til kommunene Oppgaver som er omtalt av Regjeringen i oppgavemeldingen 1. Barnevern: Hovedstyrets vedtak: På barnevernsområdet bør statlige hjemmebaserte hjelpetiltak og fosterhjem overføres fra stat til kommune, slik at kommunene får ansvar for alle hjelpetiltak i hjemmet og et mer helhetlig ansvar på fosterhjemsområdet. Forslag fra regjeringen: Økt kommunalt ansvar for barnevern forsøksordning fra 2016. Kommentar: Det er positivt at regjeringen har pekt på de samme områdene innenfor barnevern som KS har foreslått, Stortinget bør få fortgang i prosessen. 2. NAV: Hovedstyrets vedtak: Det samlede eierskapet og arbeidsgiveransvaret på de lokale NAVkontorene bør overføres til kommunene. Ansvaret for arbeidsmarkedstiltak anbefales flyttet fra stat til kommune. Forslag fra regjeringen: VTA varig tilrettelagt arbeid og VTO varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. Kommentar: Det er positivt at regjeringen peker på deler av arbeidsmarkedstiltakene og sikter mot en overføring til kommunene. Argumentene kunne like gjerne lede til konklusjon om kommunalt ansvar for i særlig grad alle arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, som er mindre konjunkturutsatt. Kommunene bør også få myndighet og eierskap til de lokale NAV– kontorene, noe KS oppfordrer Stortinget til å understøtte. 3. Rehabilitering: Hovedstyrets vedtak: Oppgaver, myndighet og ressurser overføres som en hovedregel til kommunene for å ivareta større deler av rehabiliteringen. Forslag fra regjeringen: Departementet foreslår at kommuner kan få et større ansvar for rehabilitering som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Kommentar: Det er positivt at regjeringen peker på at større kommuner kan ta ansvar for rehabilitering, hensynet til helhetlig behandling for pasientene tilsier at Stortinget bør gå lengre i å understøtte større ansvar til kommunesektoren på området. Rehabiliteringsområdet er også egnet for en regional enhet med ansvar for å bestille rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten. 4. Psykisk helse og rus Hovedstyrets vedtak: Kommunene kan ta et betydelig større ansvar for rus- og psykisk helsearbeid, bl a fra DPS og BUP innen psykisk helsehjelp til barn, unge og voksne, støtte til pårørende, døgnopphold, ambulante tjenester, tverrfaglige team og deler av akutthjelpen. Det bør gjennomføres forsøk med dette og med kommunalt bestilleransvar for nødvendig bistand fra spesialisthelsetjenesten for pasienter med alvorlige lidelser kombinert med stor fare for seg selv eller andre. Forslag fra regjeringen: Regjeringen legger opp til forsøk med kommunal drift av DPS i utvalgte kommuner. Kommentar: Forsøkets rammebetingelser peker ikke frem mot nødvendig ansvar og myndighet for kommunen. Det legges opp til at DPS også i forsøket, skal være spesialisthelsetjeneste. Kommunens rolle og ansvar kan bli uklar og dette kan gå på bekostning av det helhetlige ansvaret for pasientene. Stortinget bør sørge for forsøk med kommunalt bestilleransvar for pasienter med alvorlige lidelser som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre. 5. Familieverntjeneste: Forslag fra regjeringen: utreder med sikte på en overføring til kommunene Kommentar: KS er positiv til at familieverntjenesten kan overføres kommunene på sikt 6. Andre temaer Arbeids og utdanningsreiser, basishjelpemidler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, finansieringsansvar for pasienttransport Kommentar: Flere av disse områdene kan det ha positive effekter for innbyggerne at kommunene overtar, men det forutsetter at det blir overført tilstrekkelig ressurser til å møte behovene. Pr i dag er det til dels underdekning på flere av områdene og en overføring til kommunene uten tilstrekkelige ressurser vil kunne skape prioriteringsutfordringer. Oppgaver som er ikke er omtalt av Regjeringen i oppgavemeldingen eller som er omtalt uten å varsle intensjon om oppgaveoverføring 7. Forskning: Hovedstyrets vedtak: Det bør etableres regionale sentra for praksisnær forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren som styres av kommunesektoren. Sentrene for omsorgsforskning og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester bør som første steg inngå i regionsentrene og styres i samme struktur. Statlige tilskuddsmidler til helse, omsorg og velferdstjenester i kommunene bør samles og overføres til kommunene til forskning, utvikling og innovasjon. Kommentar: Det hadde vært mulig og være noe mer konkret rundt behov for kommunal forskning. Vi forventer at Regjeringen løfter dette i primærhelsemeldingen og KS oppfordrer Stortinget til å fremme forslag om å sikre et større kommunalt eierskap til forskning- og kompetansesentra. 8. Spesialpedagogikk Hovedstyrets vedtak: De statlige spesialskolene bør overføres til vertskommunene og Statpeds oppgaver og tjenester bør overføres til 2-4 større flerfaglige sentrer eid av folkevalgte regioner eller kommuner der de er fysisk lokalisert. Fylkeskommunenes ansvar for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp til barn og unge i statlige institusjoner, bør overføres til kommunene. Kommentar: Overføring av ansvaret for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp til barn og unge kan bidra til en helhetlig oppfølging av barn som i perioder må få sin opplæring i andre sammenhenger enn den vanlige skolen. Primærkommunene kan grunnskole, og bør være de som har et ansvar for grunnskoleopplæringen. 9. Kultur: Hovedstyrets vedtak: Tilskudd fra Kulturrådet og fra andre departement/direktorat som gis til lokale og/eller regionale kultur-, idretts- og frivillighetsformål direkte eller gjennom statlig forvaltning bør kanaliseres og forvaltes av kommunesektoren. Rikskonsertenes skolekonsertordning bør overføres kommunesektoren og inngå i Den kulturelle skolesekken. Kommentar: Kun «Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg» samt «tilskudd til frivilligsentraler». 10. Naturforvaltning Hovedstyrets vedtak: Kommunesektoren må få overført ansvar for kulturlandskapsforvaltningen, naturvernområdeforvaltningen, fisk- og viltforvaltning, motorisert ferdsel i utmark, mudring og dumping/deponi. Ansvar for vannressursforvaltning og kystforvaltning bør overføres kommunesektoren. Arealplanmyndigheten for mineralutvinning og godkjenningsansvaret for driftsplan for uttak av masse bør overføres kommunene. Kommentar: Kun en svært begrenset overføring erfForeslått innenfor utmarksforvaltning (ikke spesifisert), deler av regelverk fisk og vilt, meget begrenset kulturlandskap, motorferdsel, vannscooter. 11. Klima og energi Hovedstyrets vedtak: Innen klima og energi bør kommunene overta tilskuddsforvaltning og rådgivning til enkelttiltak for energieffektivisering og omlegging til fornybar energi og miljøvennlig transport i eget område der kommunen ikke er juridisk part, samt myndighet til å avgjøre viktige restriksjoner på lokal biltrafikk. Statens veiledningsapparat for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i kommunesektoren bør overføres til fylkeskommunene. Kommentar: Ikke omtalt i meldingen 12. Beredskap Hovedstyrets vedtak: Veiledning overfor kommunene på beredskapsområdet bør legges til regionalt folkevalgt nivå. Kommentar: Ikke omtalt 2. Et sterkere, folkevalgt regionalt nivå Generelt om innhold Lite konkret om regionalt nivå Stortingsmeldingen om det regionale nivået oppleves diffust og lite konkret. Regjeringen har i meldingen hverken omtalt eller vurdert de ønsker som KS har i sine vedtak, ei heller de vedtak gjort i den enkelte fylkeskommune. Spesielt gjelder dette manglende oppfølging på oppgaver fra staten til det regionale nivået. En har merket seg at regjeringen omhandler det regionale nivåets rolle som tjenesteprodusent uten at det i meldingen gis noen konkrete forslag til oppgaveoverføringer. Det eneste er overføring av oppgaver fra fylkeskommunene til kommunene. For snevert syn på roller og oppgaver for det regionale folkestyret. Regjeringen ønsker å videreutvikle det regionale nivåets rolle som samfunnsutvikler. Det regionale folkestyret må fylles med et bredt spekter av roller og oppgaver som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Meldingen gir ingen signaler om hvordan samfunnsutviklerrollen skal fylles, ei heller hvilken makt og myndighet som skal tillegges det regionale nivået for å fylle denne rollen. Regjeringen gir mulighet for at større kommuner kan tillegges fylkeskommunale oppgaver som videregående skole og kollektivtransport. Dette vil bidra til en «restfylkesproblematikk» og fare for en mindre effektiv skolestruktur. Det svekker fremtidige regioners mulighet til å videreutvikle rollen som en sterkere samfunnsutvikler. For aktuelle regioners vedkommende vil dette pr i dag være så stor del av samlet oppgaveporteføljes volum at det kan føre til at også øvrige oppgaver tas bort, og da flyttes til staten. Det vil i så fall være i strid med kommunereformens mål om mer demokrati. Prosess framover Det er positivt at regjeringen har som mål om å gjennomføre kommunereformen og endringene for det regionale folkevalgte nivået som en sammenfallende prosess. Dette gjør det mulig å gjennomføre kommunereformen og endringer i et regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at helheten kan ivaretas. Dette vil bety at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar 2020. Regjeringen legger føringer for at det legges fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene og regionene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt nivå. Stortinget må legge klare føringer for at KS og fylkeskommunene trekkes aktivt med i det videre arbeidet. Hva forventer KS av Stortingets behandling KS mener at Stortinget bør vedta følgende vedtak for det regionale nivået:  Stortinget mener Norge trenger et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning.  Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av oppgaver fra staten med sikte på overføring av oppgaver til regionalt folkestyre.  Samfunnsutviklingsoppgaver og utviklingsoppgaver på regionalt nivå legges til regionalt folkestyre og ikke til fylkesmannsembetet/regional stat.  Veiledning knyttet til kommunale sektoroppgaver som skal la seg påvirke av lokale og regionale forhold bør som hovedregel legges til regionalt folkestyre.  Tilskuddsordninger som skal bidra til utvikling på oppgaveområder som skal la seg påvirke av lokale og regionale forhold bør legges til kommunesektoren.  Samordning på regionalt nivå i form av avveiing mellom ulike sektorinteresser bør legges til regionalt folkestyre.  Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn, samt veiledning som oppfølging av tilsyn og veiledning knyttet til kommuneøkonomi.  Stortinget legger til grunn at et sterkt lokaldemokrati må bygge på tillitt til kommunesektoren med reduksjon i omfanget av statlig veiledning og pådriverfunksjoner.  Lokalt- og regionalt handlingsrom innenfor nasjonale rammer er viktig for innovasjon i offentlig sektor og for utvikling av hele landet.  Stortinget legger til grunn at det regionale folkevalgte nivået tillegges makt og myndighet for å fylle rollene som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. I tillegg forventer KS at Stortinget legger nødvendige føringer for at KS og fylkeskommunene blir trukket inn i det videre arbeidet. 3. Mer frihet – mindre statlig detaljstyring Oppgavemeldingen sier nesten ingenting om hvordan den statlige styringen skal reduseres Hva har regjeringen levert gjennom meldingen (hva er innfridd) Prinsippet om rammestyring skal ligge til grunn ved overføring av nye oppgaver til kommunene som del av reformen. Regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringen har gode intensjoner med å redusere detaljstyringen av kommunene, blant annet med bedre koordinering og effektivisering av statlig tilsyn overfor kommunene, hvor tiltakene er i tråd med KS sine tidligere innspill. Regjeringen varsler en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med påfølgende forslag til tiltak. I nåværende melding varsles bare noen få tiltak: - Kunnskapsdepartementet: o Endringer i opplæringsloven som skal øke den lokale handlefriheten  Oppheve plikten til å ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået  Oppheve føringen om skolestørrelse (maksimalt 450 elever) i grunnskolen  Vurdere reguleringene av tidlig innsats, sakkyndighetskravet i tilknytning til vedtak om spesialundervisning, leksehjelpsordningen, retten til fysisk aktivitet og elevvurderingen o Fjerne flere krav til rapportering og dokumentasjon i grunnopplæringen som oppfølging av rapporten KD og KS har fått gjennomført - Helse- og omsorgsdepartementet: o Utreder ulike finansierings- og betalingsordninger for ulike boformer - Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: o Andrelinjetjenesten i barnevernet må i større grad enn i dag basere sin virksomhet på etterspørsel fra kommunene. Den enkelte kommune vil stå friere til å vurdere behovet for å etterspørre bistand i arbeidet med enkeltsaker. - Landbruks- og matdepartementet: o En pågående gjennomgang av jorbruksavtalens virkemidler skal legge vekt på forenklinger for næringslivet og forvaltningen - Klima- og miljødepartementet: o I friluftsloven vurdere å oppheve hjemmelen for fylkesmannen til å stadfeste adferdsregler som kommunene utarbeider - Kommunal- og moderniseringsdepartementet: o Utreder sammen med flere departementer hvordan rettslige konflikter mellom stat og kommune kan håndteres, blant annet kommunenes søksmålskompetanse overfor staten o o o o o Utreder hvordan statlige klageinstansers myndighet til å overprøve kommunenes frie skjønnsutøvelse kan begrenses Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling overføres til storbytilskuddet Innenfor det boligsosiale området vil Tilskudd til etablering av bolig og den personrettede delen av Tilskudd til tilpasning av bolig innlemmes i rammetilskuddet Endringer i plandelen av plan- og bygningsloven:  Gjennomgang av dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven med sikte på forenkling  Oppheve bestemmelsene om tilsyn med at fylkeskommunene overholder sin plikt til å gjennomføre regional planlegging  Avvikle bestemmelsen om at staten skal godkjenne regional planstrategi Forsøket med at fylkesmannen samordner statlige innsigelser utvides i 2015 Regjeringen gir en god situasjonsbeskrivelse av utfordringer mellom stat og kommunesektoren. Det uttrykkes svært positive intensjoner om endring, men det fremmes svært få konkrete tiltak, og vises i stedet til løpende arbeid og nye utredninger. KS etterlyser nye grep som kan redusere statlig styring og styrke folkestyret. For eksempel at utviklings-, samordnings, veilednings- og tilskuddsoppgaver på regionalt nivå legges til det regionale folkestyret, fremfor regionale statsetater. Hva bør Stortinget gjøre videre (hva mangler). Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen med kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Ett av siktemålene i den generelle gjennomgangen av den statlige styringen med kommunene er bedre koordinering og effektivisering av statlig tilsyn overfor kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren 2017, samtidig med forslagene til ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. KS mener at: - Ingen grunn til å vente på den generelle gjennomgangen – det finnes god dokumentasjon for å redusere og koordinere statlig tilsyn med kommunene. Følgeforskningen kan derved se på effektene av tiltakene. - Stortinget bør be regjeringen om at intensjonene som ligger i meldingen om statlig tilsyn umiddelbart blir utmyntet i konkrete tiltak. Blant annet: o Be de statlige tilsynsetatene konkretisere tiltak for redusert og bedre koordinert statlig tilsyn, etter drøfting med kommunesektoren o Følge opp de konkrete tiltakene i gjennom oppdragsbrevene til tilsynene høsten 2015 Regjeringen varsler enkelte tiltak for redusert statlig styring som ikke skal vente på den generelle gjennomgangen av statlig styring av kommunene. KS mener at: - Eksemplene er enkle å gjennomføre uten ugrunnet opphold, og må ikke forsvinne i departementenes løpende ordinære arbeid - Stortinget bør be regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet 2016 med flere konkrete tiltak for hver av sektorene. Departementet skal foreta en utredning av fylkesmannens framtidige struktur og størrelse. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å foreta en helhetlig gjennomgang av de statlige regionale strukturene nå. Grunnlag for å kunne fastsette ny geografisk inndeling av fylkesmannen vil være klart våren 2017. KS mener at: - Stortinget må be regjeringen om at utredningen av fylkesmannens framtidige struktur og størrelse ikke bare handler om oppgavefordeling mellom embetene, men også oppgavefordeling mellom fylkesmannsembetene og kommunesektoren. - Stortinget må be regjeringen om at de samtidig med utredningen av fylkesmannens framtidige struktur og størrelse også vurderer statsetatene regionalt og direktoratenes framtidige struktur og størrelse, herunder oppgavefordeling. Stortinget må be om at regjeringen gir grunnlag for å kunne foreslå ny oppgavefordeling mellom fylkesmannen, statsetatene regionalt og direktoratene sammen med øvrig oppgavefordeling våren 2017, samt grunnlag for å fastsette ny geografisk inndeling av fylkesmannen og prinsipper for inndeling av statsetatene regionalt.