1. No category

I
SANDE KOMMLINE
ó084 Larsnes
Tlf. 70 02 67 00 Fax 700267 01
[email protected]
www.sande-m r.komm une. no
SAKSDOKUMENT
Torhild Aakre Støylen
Sakshandsamar:
Arkivsaknr:
Arkiv:
Utvalsaksnr
Utval
rl/15
Formannskapet
Saka
20151 65-15212015
510
Møtedato
20.01 .20t5
gjeld: KS DEBATTGRUNNLAG - MELLOMOPPGJERET 2015
Tilrådine:
Alternativ
1:
til KS sitt Debattgrunnlag2}l1, og peikar ut
uttale
innan utgangen av februar.
politisk
med
framlegg
til
til
å
koma
eit
utval
Desse får oppdraget:
Sande formannskap vedtek å utarbeida ei fråsegn
Alternativ 2:
KS sitt Debattgrunnlag2}ll vert teke til orientering.
Særutskrift:
KS Møre ogRomsdal
Vedlegg:
KS sitt Debattgrunnlag 2015
Saksopplysningar:
Debattgrunnlaget har som mål å medverka til dialog med mellom KS og medlemmane på det
arbeidsgjevarpolitiske området. God forankring av medlemspolitikken er avgjerande for at
KS skal ha ein sikker og god forhandlingsposisjon. KS rår difor til at spørsmåla i debattheftet
vert behandla politisk, spesielt del 1.
i Molde den 4. og 5. februar vil dei aktuelle temaene i
Debattgrunnlaget verta presentert ogdrøfta. Moment frädrøftingane der og uttalane frå
kommunane vil deretter verta oppsummert og behandla av Fylkesstyret i KS Møre og
Romsdal før innsending til KS sentralt.
Endeleg frist for tilbakemelding frå kommunane til fylkesstyret er innan utgangen av februar
På strategikonferansen
Vurdering og konklusjon:
Debattgrunnlaget omhandlar to tema:
1. Mellomårsoppgjeret 2015
2. Leiing på dagsorden
Utfordringane i debattheftet er viktige både for oss lokalt og for heile kommunesektoren og
gir eit godt grunnlag for lokal debatt. Som det går fram er det politiske signal som vert
etterspurde frå KS, og rådmannen finn det vanskeleg å koma med ei klar tilråding i saka.
Dersom formannskapet ønskjer å gje ein uttale til KS slik kommunane vert oppmoda om bør
det veljast eit politisk utval til å koma med framlegg.
Rådmannen legg fram saka med to alternative framlegg til tilråding.
Larsnes, 13.01.2015
Asbjørn Moltudal
rådmann
Utvqlssak nr:
Torhild Aakre Støylen
personalrådgjevar
Side: 2 qv 2
nvitas.lon ti I d ia log om Arbe id sgive rpol itis
utford ri n ger og Mel lomoppgj ØreT 2015
I
Debattgru
Kommuneforlaget
nn
lag
ke
Omslag: MacDama
Omsla gsbi lde: 5h utterstock
Sats: MacDama
Trykk: Merkur-Trykk as
MellomoppgjØret 2015,
ledelse på dagsorden
Debattgru
nn
lag
Tìl kommuner og
fylkeskommuner
K5'formål er å sikre kommunesektoren best mulig
rammebetingelser. Cod dialog med medlemmene er
en
forutsetning og avg.lørende for å utforme en god
medlemspolitikk.
Strategikonferansene er de viktigste arenaene for
denne dialogen. Fra fylkesmptene som gjerne legges
i tilknytnìng til strategikonferansene, får vi også
nnspill til K5' prioriteri nger det kommende året.
sender ut debattheftet til medlemmene for at den
enkelte kommurefylkeskommune kan behandle det iforkant av strategikonferansene
i
KS
og fylkesmØtene.
Medlemspolitikken må forankres godtfor at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler K5 at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk.
Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet
fra m legges for h ovedstyret nå r forh a nd i n gs ma nd atet vedtas.
I
Oslo, november 2015
Lasse Hansen
Administrerende direktør
Til debatt
-
Arberclsgiverpolitiske utford
og MellonroppBjøret 2015
5
I | (1fl.ìÌt - /\ri-('raliflrì,ar:-oL tr¡k¡ rii¡¡rjrnqcr
o8
Mll UrrirIfrtlt¡riti 201'
Del
1-
FORHANDLINCER
7. Mello moppgjør pr. 7. 5.207 5
fariffoppgØret i 2015 er et mellomopp1¡ør der de serrtrale parter i utgangspunktet
kun skal forhandle om lønnsreguleringer. 5om forklari.rgen under viser, vil det være lite
penger igjen å forhandle om.
7.7
LØ n
nsutvi kli ng 2074
Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent
3 prosent
a
i2OL4,som er ìavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3
til om lag
% prosent)
for norsk
rbeid sliv.
7,2 Økonomiske rantmer 2075
lforbindelse med meklirrgen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lørrnsutviklingen
i frontfaget i 2014var usikre Partene ble enige om f6lgende:
nDersom rapporten n 6runnlagetfor inntektsoppgjrrrn,
'
2915"
fra
Det tekniske
beregningsgrunnlagJor inntektsoppgjørene viser en høyere lØnnsutvikling i frontfaget
enn i KS-områdetfra 2013 t¡l 2014 skal dfferensen legges til et troverdig anslagfor
lønnsveksten 2074- 2015 ifrontfaget Disse elementene vil være grunnlagetfor
rammen for oppgjøret 2015 t KS-området ,
Itillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal fgres pà grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for 2015. Det tas hensyn til l6rrnsutvikling for
arbeidere ogfunksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre
sa m men gnba re ta riffom råder
I i
Nasjonalbudsjettetfor 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv pà3% prosent.
Resultatet fra tariffoppgjØreI i 2014 gir virkninger inn i mellomoppglØret gjennom et stort
overheng. Sammen med antatt l6nnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag
3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede
bundet opp før forha ndli ngene starter. Dette
KS spØr:
skyldes at overhenget, på grunn av lærerstrei-
1.
ken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn
beregnet under me klingen Uansett vil det
Skal eventuelle lOnnsmidler til
disposisjon i 2015 fordeles sentralt
eller lokalt?
være lite å forha'rdle om ved oppgløret i2015
Trl debatt
-
Arberd
utford ri
I
Mellomoppgjøret 2015
o
7
2, Hovedavtalen
- revisjon
pn 7.7.2O76
Hovedavtalerr er inngåttforto årtil 3l.1220l-5 og skal reforhandles høsten 2015 Deto
foregående avtaleperiodene var 4-årige Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalenefor KS Bedrifts medlemmer i hhv energiverk og
konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til
K5 Bedrifts mer selvstendige posisjon.
Hovedavtalen del B, som gjelder kommurrer og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny
bestemmelse om samhandlirrg mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal
samhandling. Denne bllr særlig aktue ll i prosesser med komrnunestruktur
I
Cenerelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene cå
alle nivåe r og viderefgrer. prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner
he nsiktsmessige løsninger for å ivareta gode
prosesse r for reell medvirkning IJennom
ord rringerr med till itsval gte Hovedavtalerr
regulerer videre tillitsva lgtes retti gheter og
olikter, herunder tilliisvalgtes rett til permì-
KS spør:
2.
Bø¡ KSforeslå endringeri Hovedavlalen? I så tilfelle; på hvilke området
kan dette være alrtueltl
sloner
o
SFS 2273 - arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet
5om et resultat av meklingen undertariffoppgJørel2014, kom K5 og forhandlingssammenslutnlngerre fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeidstidsavtale som ville
gitt stort lokalt handlingsrom med godeytre rammerfor arbeidstid. Bakgrunnerr for det
anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behovfor mer systematisk sanrarbeid, evaluerirrg og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større Brad utvikler
3,
seB som en lærende organ sasJon
Det anbefalte forslaget ble rredstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med
nåfølgende konflikt Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for under-
visningspersonalemedvirkningfral august20l5 lnyarbeidstidsavtaleerverken
arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles
om lokalt, utfra lokale behov Avtalen skal bjdra til en positiv samhandlingskultur
Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som
skal løses individueltogìfellesskapforå ivareta elevenes læringsbehovog forå utvikleskolen.
B
Til debatt
-
Arbe¡dsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015
På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er
å inspirere og
oppfordretiltíllitsbygging og gode lokale prosesser slik at ma¡ kan etablere
en arbeidstidsordning som ivaretar den
enkelte skole s behov
-til
elevenes beste
KS spØr:
3.
rtene på kommunaltfyl keskom munalt
nivå må bidra til videre skolering på skolenivå
slik at gode prosesser kan gjennomføres på
alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen,
Pa
hvor behovene og målene på den enkelte skole
legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår
lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen
forutsetter gode lokale prosesser og
konstruktiv dialog knyttet til lokale
utfordringer og lokale behov for
organisering av lære¡nes arbeidstid til
elevenes beste. På hvilken måte kan K5
bídra til at prosessene og resultatet blir
best mulig?
o
og arbe idstid
4. Pensjon
Pensjonsordninge rr i offentlig sektor vil være et serrtralt tema framover Dette er err meget
viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeìdstakere - og det er en sak som kommunetre og
KS har
KS
engasjert seg i ogfortsatt vil engasjere seg sterkt
i
mener det er behovfor en ordning som bygger på de samme prinsipper som
a Id e
rspen sjo n i Jol ketryg
d
en
. begrenser kostnadsveksten
. er tilpasset arbeìdslinjen
. legger bedre til rette for mobilitet
. gjØr kostnadene mer forutsigbare
mellom offentlig og privat
se
ktor
Detharlengeværttilnærmetlikepensjonsregleristatogkommune
Fordetførstehar
det vært ansett som Ønskelig både av kommune¡ stat og arbeidstakerne. For det andre er
detteformalisertgjenrromforskriftogoverføringsavtalesomforutsetteretfellespensjonsprodukt. KS mener dette børfortsette Samarbeidet med staten iperrsjonsspørsmål er
derfor svært viktig KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om
prosess og framdrift for å utvrkle e n pensjonsordnirrg tilpasset folketrygden,
uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av
pensjonsreformen, arbeide for lØsninger som minsker forskjellen mellom ordnirrgene
privat og offerrtlig sektor. s¿mt å gjennomgå alle lovbestemte alde rsgrenser. Statsråden
varslet iseptember at han nå vil sette fart på dette arbeidet isamspill med partene
RegJenngen har i sin politiske plattform
i
Til debatt
-
Arbeidsgiverpolitiske utfordnnger og Mellomoppg¡øret 2015
9
Tjenestepensjonsordnrrrgene iStaterrs penslonskasse er lovh.jemlet og kan dermed
endres av Stortinget Tjeneste pens.lonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, oB må endres gjenrrom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene
Kommunesektore,rs ansatte fordeler seg på begge ordni'rgene, da lærere og sykepleiere
medlemmer av lovfestede ordninger
e
r
I
kommunesektoren Øker bekymringen krryttettil arbeidsgivers stigende og uforutsigbare
pensjorrsutgifter Dette skyldes andre forhold enn errdringerforbedrirrger i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og Økt levealder
I kommunesektoren er levealdersjusterirrg og rry regulering av løpende pensjoner innført
for å motvirke 6kningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger.
KS
mener en ny pensjonsordning bgr bygge påfølgende prinsipper:
.
Offerrtligearrsatteskal hvertårtleneopppensjonsrettigheterfraførstekrone.Dette
sikrer at også Dersoner med lave stillingsst6rrelser ooparbeider pensjorrsrettigheter
En
ordning hvor en forlater sluttl6rrnsprinsippet gir stØrre forutsigbarhet hva gjelder
kostnader for arbeidsgiver
.
Tjenestepensjonenskal,somaldersperrsjorrifolketrygden,kunnetasutfrafylle62âr.
Senere uttak gir høyere årlig perrsjon
.
Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortnirrg.
Perrsjonerr beregnes som en nettoytelse oB kommer i tillegg tilytelserre
fra folketrygden, dvs at de kompliserte samord'rinBsregle ne elimineres
.
KS
forutsetter at det i tilkrrytnlng til arbeidet med å utvikle
pe
nsjonsordningen også ses
på gjelderrde særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør Økes og det må vurderes
hvilkeyrker som fortsatt har behovfor særaldersgrenser
Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommune're, vil avhenge
gi Gevinsten som f6lger avtilpasnirrgen til
arbeidslinjen i nyfolketrygd tilfaller staten i form av Økte skatteìnntekter, og vil bare
havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stillertil disposislon for sektore,r
Nærmest uansett hvordan penslonsordnirrav hvilketytelsesnivå derr tar sikte på å
gene utformes, vil det være store kostnads-
utfordringer som må tas hensyrr til når de
statlige Økonomiske overføri ngene til
kommurresektoren fastsettes De vil ikke
kurrne løses gjennom forhandlinger med
10
Til debatt
-
KS spØr:
4.
Er det spesielle forhold KS må
prioritere i arbeidet med pensjon?
Arbeidsgiverpolitiske utfordrrnger og Mellomopp8jøret 2015
o
a
rbeidsta kerorga
n
isasjonen e.
U n
nta ket
e r
fa stsettelse n av
til pens.lonspremjen som er fastsatt i Hovedtariffavtalen.
I
a
rbeid sta kernes bid
ra g
oflentlig sektor har dette
bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet
Faktaboks
-
Hovedavtalen.TariffavtalemellomKSogarbeidstakerorganisasjoneneomgrunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordnìng, partsforhold, tillitsvalgtordning
og sarlarbeid / nredvirkning i arbeidslivet.
-
HTA er forkortel sen for Hovedta riffavta len i KS om rådet. Hovedta riffavta len
er inngått meliom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utlØp
30. aplil 2016 og regulerer lØnns- og arbeidsvilkår.
-
Hovedtariffoppg¡Or. HTA in ngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai upa rta ll å r,'.
I hovedta riffo ppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres sa mtid ig sentra lt
lønnsoppgjør
-
lgnnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan
tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ans¡ennitetsopprykk og endringer i lønn
ved skifte av stilling Clidningen regnes inn i den økonomiske rammen for Iønnsopp8jøret.
-
Overhengerenprosentvisberegningsombeskriverhvormyelønnsnivåetvedutlppet
av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Løn nstillegg som gis sent i å ret,
førertilstørreoverhengtilnesteårenntilsvarendetillegggitttidligiåret
Overhenget
regnes inn iden økonomiske rammen for l6nnsoppgj6ret.
-
Pott.Sentraltavtaltbeløptil rådighetforlokaleforhandlinger(hjemletiHTApkt.aAl)
om lønnstillegg
-
Frontfagmodellenfforhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres
i hele arbeidslivet Lønnsveksten for índustrien (frontfaget) brukes som nnormalutvikling, og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer.
Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor.
SFS
2213 er særavtalen som regulerer bestemmelserfor undervisningspersonalet
i kommunal og fylkeskommunal grunnopplærinE og omtales gje¡.ne som nArbeidstids-
avtalen,. De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes .SFS, og har en firesifret
nummerserie innledet med 2* 2200-nummerserien er særavtaler for skole, barnehage
rn rn. Det er fire generelle særavtaler (sCS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-om¡ådet-
Trl debatt
-
ArberdsBiverpolitiske utfordr nger og Mellonroppgøret 2015
1,1
DEL 2
- LEDEISE PÅ DACSORDEN
K5 styrker arberdet
m
d ledelse i kommunesek-
g"a
Fa kta bOkS
toren. Det videreutvik ., nä.n p"f ,.y t"r
ledelse og samspill meliom politikk og adminiskodd forframtida
strasjon. K5 ønsker gjennom årets deiatthefte
konkrete innspill
Dasens
til de videre
arbeidet
l¿nserte i 2O74den arbeidsgiverpolitiske satsingen .Skodd for framtida",
KS
situasjon
i;i;ïl?h1Ï5:":'J;"1;?1i;1äi:"i:;
Kommunesektorensarberdsgivermonitorviser
arbeidsgrverutfordringer i kommuner og
ryrkeskommuner r ryrkeskom.nrn.n.,
rekrutlering av virksom hetsledere og topp-
"
kanmøtedem "Skoddforframtida¡eret
verktøysonr kan stimulere og bidra til at
:,i:,:Ïi]ri:jì:rramtidsrettede
ledere den stØrste a rbeidsgiverutfordri nge
Det er også en stor utfordring r kommunene, men her er det større utfordringer med
sykefravær, deltldsarbeid. og evne tÌl nyskaprng og rnnovasJon. Alle fylkeskommuner
og over 90 prosent av kommunene har iverksatttiltakfor å styrke lederkompetansen,
og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater
Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere Turnover blant rådmenr holder seg
Rådmenn går ofte
hqy,fra2)Illil2073var
til rådmannsstillinger i andre kommuner
ledere er turnover også relativt
hØy,
den på 34 prosent
For sektorledere og
virksomhets-
men disse går sjelden inn itilsvarende stillinger i andre
kommuner.
o
Ledere på ulike nivåer ì kommuner og fylkeskommuner
MENN
KVINNER
Top pl ed ere
Se
Vi
ktorl edere
rksom hets edere
Tota
I
lt
Antall
Andel (%)
Antall
Andel (%)
113
26,4%
315
73,6%
428
L034
45,0%
L266
55,O%
2300
4502
12,)%
t729
27,7%
623L
5649
63,1
3310
36,9%
89 59
Totalt
Krlde
T2
Trl debatt
-
Arbeidsg¡verpolit¡ske utfordrrnger og MellomoppBjøret 2015
PAI
2011
Drøye 80 prosent avlylkeskommu nene
Faktaboks
og over 60 prosent av kommunene har vedtatt
en
a
rbeidsgiverstrategi. Styrket
sa
marbeid og
bedre ledelse trekkes fram som effekter.
Fo U - p
rosj e kt
o
m
qA rb ei d s g ive
politìske utfo rd rí ng e r ved
Kommunereformen stilìer kommuner og
!l
keskom m
u
ner overfor særs
ki
lte utfo
rd ri n ge r
knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der
kommunestyrer vedtar å utrede, planlegge eller
gjennomføre sammenslåingsprosesse¡ må
kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå
på en god måte Samspill og rolleforståelse
mellom politisk og administrativ ledelse, gode
prosesser for informasjon og medbestemmelse
r-
ko m m u ne-
sammenslåingert
I januar 2015 kommer en Fou-rapport
om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved
kom m u nesa m men sl å i n ger. Ra pporten
gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer
fra norske kommuner som har slått seg
sammen eller forsøkt å slå seg sammen,
samt eksisterende forskning og erfaringer
fra andre nordiske land Samtidig publiserer
KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte
veiledninger om lov- og avtaleverk
samt kunnskap om lov og avtaleverk er serrtralt
for god ledelse - videre arbeid
Samsnillet mellom politikk og administrasjon er en vese ntlig ramme for utøvelse av
ledelse i kommunal se ktor En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrolle n er
sentralt, både i kommurrestyret som øverste ansvarlige arbe idsgiver (som kollegialt
orgarr), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjorrsreglemerrtet er særdeles
viktig for samspillet og derr daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret Verktøyet fra KS
for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier nSkodd for framtida,, løfter fram god ledelse
som npkkelen for å nå felles mäl K5 har definert god ledelse som å utfordre, støtte og
stille kravtil medarbeidere Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller
Policy
hvilken sektor man jobber inrrenfor.
Hensikten med å videreutvikle en policyfor god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid
for godt samspill mellom politikk og administiasjon samt styrke arbeidet med å utvikle
og rekruttere gode ledere. K5 Ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegrer
god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å
rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd
for framtida. Policyen for god ledelse vil ha
særlig oppmerksomhet på lederes betydning,
utfordringer og muligheter for å nå mål
i omstillings- og endringsprosesser.
Til debatt
-
KS
spør:
5.
hvilke områder er det npdvendig
å
På
lyrke ledere ¡kommunal sektor,
og hvilke rolle bør rs ha?
Arbeidsgiverpolitiske utfordrinBer oB Mellomoppgjøret 2015
o
13