Variert
naturfagundervisning
…….var en arbeidstittel..
Litt om meg
 Utdannet molekylærbiolog fra UiO i
2007
 Har undervist i praktiske realfag ved
Ullern videregående siden 2007
 Har vært fagleder, ansvarlig for
realfagsutplasseringer ved
Radiumhospitalet, og er nå
avdelingsleder for realfag
 Jeg er lærer, ikke forsker
Hva handler det om i dag?
Hva menes med variert/utforskende undervisning?
 Ullern vgs var med i SUN i regi av Naturfagsenteret, og mye av praksis har blitt
påvirket av måten man arbeider på i 5E-modellen
 Modellen har sitt utspring i Biological Sciences Curriculum Study, og er bearbeidet av
Naturfagssenteret.
 http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2049135
 Beskrivelse av noe jeg opplever at elevene har lært mye av, både korte og lange
undervisningsopplegg
 Oppleggene er fra naturfag og biologi 2- håper allikevel på overføringsverdi
Innhold
Del 1- 5E-modellen
Del 2 – Eksempler fra undervisning
Del 3 – Erfaringer og refleksjoner
Hva er utfordringene ved naturfag?
 Et begrepstungt fag, mange fagbegreper skal læres på kort tid
 Lett at faget blir virkelighetsfjernt, elevene sier at det ikke gjelder
dem og at det kan være vanskelig å engasjere seg i
 Har sitt eget språk, med formler, kjemiske reaksjoner, figurer og
igjen….fagbegreper.
Når lærer elevene best? (tror jeg)
 Når de er nysgjerrige
 Når de er aktive deltagere, læring er en aktiv prosess
 Når de vet hvor de skal og mottar veiledning underveis
 Når de vet når de er fremme, og får sette ord på hva de
har lært.
Hva betyr det for meg som lærer?
 Jeg prøver og skape undring og nysgjerrighet rundt et fenomen
eller læringsmål
 Jeg prøver å legge til rette for elevaktivitet-både individuelt og
sammen med andre
 Jeg prøver å være bevisst rollen som veileder underveis i arbeidet
 Jeg jobber med vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse
sammen med elevene
5 E- modellen
(fra naturfag.no )
Engasjere og skape
nysgjerrighet….
 Hvordan presentere et nytt læringsmål eller fenomen?
 En video, et demonstrasjonsforsøk, en grubletegning?
NOE som fanger elevenes oppmerksomhet
 Aktivere forkunnskaper, lage hypoteser-rett og slett
skape et læringsbehov
 Elevene uttrykker forestillingene sine med hverdagsspråk
Eksempler
https://www.youtube.com/watch?v=JEWQRJ49CPo
&index=3&list=PLC02CFDE5690E4010
Utforske………
 Elevene utforsker for å finne ut mer.
 Ved å lese, se animasjoner, se små filmer, snakke, skrive
 Lærerens rolle er å være veileder, stille åpne spørsmål, gi
formative tilbakemeldinger
 Gi elevene en felles faglig plattform, gjerne med en kort
tavlegjennomgang eller forelesning før vi går videre
Forklare ………
 Forklar det du så/opplevde med fagbegreper
 Har forklaringen/oppfatningen din endret seg? Hva kan
du nå, som du ikke kunne før?
 Gjennomgå «vår felles forståelse»
Utvide ………
 I hvilke andre sammenhenger er dette nyttig?
 Generalisere, anvende i nye sammenhenger
 Det kan være at noen elever aldri helt når denne fasen,
men det er også helt greit!
Vurdere ……….
 Underveisvurdering og sluttvurdering
 Vurderingskriterier – vi vet at målet er nådd når vi…..
 «Dette har jeg lært, men dette lurer jeg fortsatt på..»
Gjøre rede for hydrogen som
energibærer.
o Vite hvilke
avfallstoffer som
dannes ved bruk av
hydrogen som
drivstoff.
o Kjenne til eksempler
der hydrogen brukes
som energibærer
o Kunne forklare hvordan hydrogen
kan brukes som energibærer
o Kunne gjøre rede for ulike måter å
framstille hydrogen på
o Kunne gjøre rede for problemer
knyttet til lagring av hydrogen
o Forklare en
brenselcelle med de
rette fagbegreper og
kjemiske reaksjoner
o Kunne drøfte i hvilken
grad hydrogen kan
regnes som en
miljøvennlig
energibærer.
Eksempler på undervisningsopplegg
a) Redoksreaksjoner – eksempel på et opplegg som varer
èn økt
b) c) CSI Ullern – et større undervisningsopplegg over flere
skoletimer
c) De fysiske prinsippene for varmepumpe – en økt
1. Introduksjon til redoksreaksjoner
Hva skal elevene lære?
forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk
element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
 Læringsmål:
1. Jeg kan forklare hva en redoksreaksjon er, og gi eksempler på slike
2. Jeg kan forklare sidemannen de kjemiske reaksjonene som skjer i røret med
kobberspiker og løsning med sølvioner
3. Jeg kan forklare hva metallenes spenningsrekke er, og bruke kunnskaper
om denne til å løse oppgaver om ulike metaller og ioneløsninger, samt
forklare hva som skjer og hvorfor.
Engasjere
-elevene
setter ord på det de observerer uten fagbegreper, og lager sine egne
hypoteser om hva som har skjedd i røret
«spikeren er lodden!»
Slutt a!! Er det ordentlig sølv!?
«det ser ut som det er sølvrust?»
«hvorfor er vannet blitt blått?»
Utforske – veien mot å forklare hva som egentlig skjedde i
røret starter
 Elevene jobber i par.
 Finne forklaringer på nett , i boka, ved korte undervisningsfilmer
 Lærer finner ressurser eller lar elevene velge kilder selv, avhengig av alder,
modenhet og ikke minst hvor vant de er til å jobbe slik.
 Underveisvurdering:
 «nå hører jeg at dere er i ferd med å finne en god forklaring, men hva
hadde skjedd hvis det hadde vært en løsning med gullioner? Hva hvis
spikeren hadde vært av gull?
Forklare
–hvordan skal vi forklare dette ved hjelp av fagbegreper?
 Begreper- en oppsummering fra lærer?
 Ion, ioneløsning, redoksreaksjon, reduksjon, oksidasjon, elektron,
metall…..
 Elevene skal skrive en faglig forklaring hver for seg (5 min), og dele
den med naboen
 Vurderingskriterier – elevene gir tilbakemelding til hverandre på
forklaring og bruk av fagbegreper
Utvide
-nye utfordringer og anvendelse av fagstoffet
 Oppgaver på ulike nivåer – ikke alle synes dette er
veldig lett
 Metallenes spenningsrekke, batterier…..
 Hvorfor ruster en sykkel?
 Hva kan man gjøre for at ting ikke skal ruste?
Oppsummert
 Elevene har:
1. Gjort et lite praktisk forsøk
2. Funnet egne kilder-kildekritikk
3. Samarbeidet 2 og 2
4. Jobbet med begreper
5. Løst oppgaver på flere nivåer skriftlig
6. Vurdert hverandre
Snakk med personen ved siden av deg
 Velg et tema fra en læreplan du er godt kjent med, og lag en grov skisse til
hvordan du ville lagt det opp etter omtrent samme lest
Hvordan ville du åpnet for å engasjere og få elevene med?
Eksempel 2
-CSI Ullern
gjere greie for framstilling av genetiske fingeravtrykk, og korleis dei kan
brukast i rettsmedisin og i studium av slektskap mellom individ og grupper av
organismar
 Vi skal lære:
1. Hvilke typer biologisk materiale bruker man i rettsmedisinske undersøkelser?
2. Hvilke metoder benyttes til å isolere DNA og for å fremstille et genetisk
fingeravtrykk?
3. Hvordan tolker man et genetisk fingeravtrykk?
4. Forklare hvilke deler av DNA som anvendes i rettsmedisin, og hvorfor man
bruker andre deler av DNA når man studerer slektsskap mellom arter.
Kortversjonen
1. Elevene møter et åsted, og skal samle
inn
biologisk materiale som skal analyseres. (i
grupper på 4)
2. Elevene får beskjed om at de skal bistå
Kripos i tekniske undersøkelser, og må
fotografere og dokumentere sine funn
Så….
 Elevene utforsker teorien bak PCR-reaksjonen og elektroforese, og sier fra
når de mener at de har teorien og prosedyren inne.
 Kort fagsamtale med gruppene der de forklarer hva de har lært om
metoder. Elevene får fremovermeldinger muntlig
 Elektroforesen kjører-resultatene kommer
 Resultatanalyse – konklusjon, hvem er morderen? Og hvorfor? Hvordan vet
vi dette med sikkerhet?
 Skriveverksted til sluttrapport (avisartikkel, fagartikkel, rapport)
 Utvide- oppgaver der elevene må anvende
Eksempel 3
- varmepumpa.
 gjøre forsøk med varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten (utdrag)
Hva gjør elevene?
 Oppgave i grupper:
 Skriv ned det dere observerer, føler og ser
 Prøv å formulere en fysisk lov for det fenomenet dere observerer
«når vi lager større plass inne i sprøyta, begynner vannet å boble!»
«når vi presser sammen lufta i sykkelpumpen, blir den varm»
«hårsprayen er veldig kald når den kommer ut av boksen?»
Litteratursøk
-finn en presis forklaring
 Hekt observasjonene på en fysikknagg
 Vi lærer oss de fysiske prinsippene for en varmepumpe, f.eks trykk/kokepunktsloven.
Fysisk lov: Når trykket senkes, senkes også kokepunktet
Hva gjør jeg?
 Kort gjennomgang og oppsummering av de fysiske prinsippene
 Kort introduksjon til virkemåten og bruken av varmepumper.
 Introdusere et kort gruppearbeid der elevene skal sette figurtekst til figur av
varmepumpe.
 Hva skjer hvor? Hvorfor skjer det? Anvende de fysiske prinsippene til å
forklare hvordan en varmepumpe funker.
Utvide…eksempler på oppgaver
 Oppgaveløsning individuelt – ulike nivåer
 Anvende kunnskapen, f.eks hvordan fungerer et kjøleskap?
 Hvorfor slutter varmepumper å fungere når det blir veldig kaldt?
 Regneoppgave: hvor mye kan man tjene på å installere en
varmepumpe?
Eller……..
 Lag en dans i grupper, der dere danser hva som skjer i en varmepumpe.
Høres litt teit ut, men er perfekt for elever som trenger en annen
representasjonsform, og en annen inngang til hvordan en varmepumpe
fungerer
 Lag en tegneserie, der arbeidsmediet har hovedrollen, der dere tar mediet
gjennom en runde i en varmepumpe.
 Evnt. Lag et eventyr
Refleksjoner
 Elevene er mer positive til å ta fatt på et nytt tema
 En fin måte å jobbe med forskerspiren og hypotesetesting på
 Tilpasset opplæring- lettere at alle elevene finner utfordringer der de er,
både nivå og tempodifferensiert
 Det krever en del planlegging i starten
 Viktig å snakke med elevene om hvor vi skal, vurderingskriterier.
 Grad av styring-viktig å styre mye i starten
Refleksjoner fortsetter.
 Viktig å stoppe opp underveis – hør med elevene om hva som er
vanskelig, ta gjerne noe felles. (jeg tenker på det som etapper)
 Veilederrollen-hvilke spørsmål stiller vi? Hvordan sørger vi for at alle
får veiledning?
 Sluttprodukt-hvordan ser man at læringsmålene er nådd? Mange
muligheter!