1. No category

Debatt
tirsdag 7. juli 2015 | Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv | tirsdag 7. juli 2015
Gjestekommentar
– kreditt
[email protected]
25
Maria
Granlund
Sigmund
Håland
Stig
Helberg
Pål
Ringholm
Ole Einar
Stokstad
Haseeb
Syed
Da silda forsvant
Når måltallet for
boligbyggingen
ikke er klart, blir
det altfor lett å
bremse antallet
gjennom
innsigelser i
planprosessene
Med et klart tall for nivået på boligbyggingen ville det bli klart for alle at det er nødvendig med skarpere lut for å oppnå det befolkningen og regjeringen faktisk ønsker – flere boliger
for å dempe prispress og ikke minst gjøre det mulig å bo der man ønsker, skriver artikkelforfatteren. Her fra tidligere bygging av leiligheter i Kværnerbyen. Foto: Per Ståle Bugjerde
Måltall for boligbygging trengs
Forenklingsarbeidet for boligbyggingen går betydelig tregere enn
behovet tilsier.
R
egjeringens
strategi for
boligmarkedet
staker ut en god
retning for å
oppnå raskere,
enklere og billigere boligbygging. Men forenklingsarbeidet
går betydelig tregere enn
behovet tilsier. Sendrektigheten skyldes blant annet
manglende måltall for antallet
nye boliger.
Med et klart tall for nivået på
boligbyggingen ville det bli
klart for alle at det er nødvendig med skarpere lut for å
oppnå det befolkningen og
regjeringen faktisk ønsker –
flere boliger for å dempe
prispress og ikke minst gjøre
det mulig å bo der man ønsker.
I regjeringens strategi for
boligmarkedet varsles grep
som kan gi effekt. Den forestående detaljutformingen avgjør
om de blir kraftfulle nok. Vi må
altså avvente innholdet i den
reelle boligpolitikken. Boligminister Jan Tore Sanner bevilger
seg enda mer tid til å utrede
hvordan blant annet fremtidens planprosesser skal være.
Innlegg
Kjell
Kvarekvål
Om han hadde våget å
tallfeste et mål for antall nye
boliger som skal bygges i Norge
hvert år – og få målet forankret i
Stortinget – ville arbeidet med
nødvendig koordinering, lov- og
forskriftsarbeid gå raskere. Det
er selvsagt et krav at de tomtene
som reguleres er attraktive, har
reell infrastruktur og ligge der
folk ønsker å bo. Tallet 38.000
boliger per år er av Prognosesenteret anslått som det årlige
behovet for nye boliger. Nivået
på 38.000 boliger står i sterk
kontrast til de om lag 27.000
boligene som bygges i Norge i år.
Det er planarbeidet i kommunene som er den største flaske-
halsen og et av de mest fordyrende elementene for boligbyggingen. Planprosessene er
uforutsigbare og langdryge. De
er akilleshælen for boligbyggingen. Tekniske forskrifter
påvirker i noen grad byggekostnadene, men finansieringskostnader og utviklingsarbeid som
utføres av en rekke høyt
kompetente mennesker i
utviklingsprosesser som
strekker seg over flere år, koster
også mye penger.
Årelange dialoger – sprikende
tilbakemeldinger fra kommunal
administrasjon og politisk
ledelse – omkamper om vedtatte
forhold og usikkerheten de
medfører. er ressurskrevende
både for kommuneadministrasjonen, utbyggerne, og ikke
minst for befolkningen som
plages av høye boligpriser.
For å løse utfordringene kan
boligminister Jan Tore Sanner se
til prosessene i rettsvesenet.
Muntlige høringer mellom alle
vesentlige interessenter bør
gjennomføres i planprosesser.
Det vil gjøre prosessene hurtigere og bedre.
Med muntlige høringer der alle
interessenter er tilstede, som del
av den kommunale planprosessen blir kvaliteten like god eller
bedre. Den blir mer dynamisk
ved at spørsmål og avklaringer
kan gjøres umiddelbart uten uker
med saks- og postgang etter at
spørsmål dukker opp. Alle
interessenter blir hørt og
prosessene vil dessuten bli mer
åpne og dermed mer demokratiske enn i dag.
Når godt forberedte kommunepolitikere og saksbehandlere,
utbyggere, naboer, veimyndigheter, naturvernere, historielagsrepresentanter og andre
relevante interessenter samles,
vil alle få innblikk i ulike
synspunkt og vurderinger på en
svært effektiv måte. Slike
høringer vil kunne benyttes
både tidlig og sent i prosessen.
Planprosessene involverer
mange beslutningsnivåer i
kommunen – knyttet til kommuneplan, kommunedelplan,
områdeplan, reguleringsplan,
planprogram/konsekvensutredning og så videre. Alle planene
involverer mange parter og
planbehandlingen er sekvensiell. Behandlingen av det til dels
omfattende materialet er ikke
sjelden detaljfokusert også i
overordnede og prinsipielle
spørsmål.
En reguleringsplan er i
hovedsak et offentlig privat
samarbeid (OPS). Det er i loven
ikke planlagt hensiktsmessig
rammeverk for å håndtere
samarbeidet effektivt. Private
lager plan, deretter overtar
kommunen saken. God dialog og
prosess forekommer, men i
mange tilfeller blir forslagsstiller
«satt på gangen».
Verre er det at ingen i kommuneforvaltningen har ansvaret for
samlet fremdrift og tidsbruk. Dermed foreligger ingen krav til
måloppnåelse. Når måltallet for
boligbyggingen ikke er klart, blir
det altfor lett å bremse antallet
gjennom innsigelser i planprosessene. Uten ambisiøse mål får
skeptikerne fritt spillerom. En
klar forventning er at Norges
boligminister lovfester tidsfrister
for de enkelte trinn i saksbehandlingen knyttet til boligutvikling.
Kjell Kvarekvål, direktør for
markedskommunikasjon i
boligutviklerfirmaet JM Norge
Plutselig en dag forsvant silda. Sildeeventyret var over. En dag
skjer det med oljen også.
Kreditt
Pål
Ringholm
D
Solen er allerede nå
en mer effektiv
kilde til energi enn
fossilt brennstoff
mange steder i
verden
Kostnadene ved energiproduksjon med solen som energibærer har rast de senere årene. Her fra Operahuset
i Bjørvika, som har 300 kvadratmeter innebygde solceller i glassfasaden. Det forsyner Operaen med deler av
energibehovet. Foto: Istock
rar man ut til
Austevoll er det ikke
bare naturen som
imponerer. Et
samfunn, sett
utenfra, der det
private næringslivet er den største
arbeidsgiveren i kommunen. Det
er ikke altfor mange kommuner i
Norge som kan smykke seg med
dette karaktertrekket. Et samfunn
som gjennom århundre har
omstilt seg i forhold til det
naturen og omgivelser har kunnet
tilby. Også da silda forsvant i 1957.
Norge har lagt bak seg noen
fantastiske år. Vi har hatt en unik
oppgangsperiode der vi har solgt
våre produkter dyrt, og kjøpt
billig. Vi har kommet svært
heldig ut av Kinas markante
ankomst til de globale markedene. Det har vært typisk norsk å
ha flaks. Over mange år. Nå er
det gjerne slik at nasjonalstater
sjeldent har like mye flaks tiår
etter tiår. Men selv om det ikke
er fest lengre er hverdagen ikke å
forakte. Men dersom vi bruker
denne sommerdagen til å tenke
litt utover de neste årene, er
egentlig Norges fremtid så
annerledes enn historien til
øykommunen Austevoll?
Jeg skal ikke spå om kortsiktige
bevegelser i oljeprisen fremover.
Det er det ingen av oss som klarer
uansett. Men skal vi trekke en
analogi til silda med utgangspunkt
i oljen, er det et langsiktig scenario
som virker mer og mer trolig.
Nemlig at oljens tilnærmede
monopolistiske stilling innen
transport vil forsvinne. Det virker
faktisk svært trolig at dette vil
skje. At ikke folket forsto at dagens
meget forsiktige omstilling var
nødvendig vil i ettertid fremstå
som temmelig uforståelig.
Det er fristende å prate litt om
solen siden det er juli. Den er
fortsatt i overkant av 4,5 milliarder år. Intet nytt under den med
andre ord. En aldeles utmerket
energibærer som går til verks
hver dag. Så langt har det vært
vanskelig å lage billig nok energi
med basis i solen, men det er blitt
vesentlig endret de siste årene.
Kostnadene ved energiproduksjon med solen som energibærer
har rast de senere årene. Solen er
allerede nå en mer effektiv kilde
til energi enn fossilt brennstoff
mange steder i verden.
Men den skinner om dagen
mens du har bruk for den om
kvelden. Dårlige batterier er det
som har hindret en effektiv og
lønnsom lagring av sol og for den
del andre rene energibærere. Men
la oss bare forutsette følgende,
nemlig at den teknologiske
utviklingen på batterier vil
overraske oss stort de neste par
tiårene. Tesla har i år varslet
vesentlig billigere batterier, det
kommer mer. Dette kombinert
med at solenergi fortsatt vil bli mye
billigere fremover. Med andre ord,
det er rimelig å tenke seg at sol og
batterier vil bli drevet av kontinuerlige teknologiske forbedringer
hvert eneste år. Teknologidrevet,
akkurat som det vi er vant til fra
dataverden. Dette mens konvensjonelle energiformer vil se en
tradisjonell kostnadsøkning. Hvem
tror du da kommer til å vinne til
slutt? Jeg gjetter på solen.
Selv om vi ikke har fasiten på
om solen vinner til slutt får dette
Henger ikke
på greip
vekstskapende skattelettelser.
Siden regjeringsskiftet har
bevilgningene til vei og jernbane
økt med nær 30 prosent. Flere
samferdselsprosjekter kommer i
gang, og ferdigstilles, raskere.
For første gang på flere tiår går
vedlikeholdsetterslepet på vei
og jernbane ned.
Skattene er senket med over
12 mrd. siden regjeringsskiftet,
og det kommer ytterligere
skattereduksjoner som bidrar til
vekst og nyskaping. Bare private
norske eiere må betale formuesskatt. Vi senker formuesskatten
for å gjøre det mer lønnsomt for
norske eiere å investere i norske
arbeidsplasser.
Regjeringen innfrir mange
av fagbevegelsens viktigste
krav: Flere tiltaksplasser,
endringer i permitteringsregelverket, og en bedre kommune-
økonomi har alle blitt innfridd.
LO gir millionstøtte til et SV
som stemmer imot tusenvis av
jobber i oljenæringen, og kritiserer
en regjering som fører en aktiv
næringspolitikk for flere arbeidsplasser. Det henger ikke på greip.
i Nepal. Roland velger å gå løs på
oss på generelt grunnlag, i stedet
for å svare saklig på kritikken.
Rolands taktikk er velkjent:
Når vi spør hva Norfund har lært
av prosjektet, og hva han tror er
årsaken til at Norfund ikke har
fått til flere vannkraftprosjekter i
Nepal, velger han å overse
spørsmålene. Han hevder i
stedet at vi opptrer uansvarlig,
mener at vi har medieoppslag
som målsetning og at det er
negativt at vi får penger gjennom
bistandsbudsjettet.
Det er bemerkelsesverdig at
Norfund, som er finansiert fullt
ut over bistandsbudsjettet,
kritiserer oss for å motta
bistandspenger. I 2014 utgjorde
NORAD-støtten ca. ti prosent av
inntektene våre, mens brorparten av våre midler kommer fra 25
000 medlemmer. Når vi har
Å ta Norge trygt gjennom
omstillingen er Høyre-Frp-regjeringens viktigste oppgave. Norsk
økonomi skal tilpasse seg lavere
olje- og gassaktivitet og en nær
halvert oljepris. Men valgkampen er i gang og LO gjentar
Arbeiderpartiets talepunkter.
Slik LOs nestleder gjør i DN
torsdag 2. juli.
Det finnes ikke én løsning for å
ta norsk økonomi fra særstilling
til omstilling. Det krever en
helhetlig tilnærming, hvor de
kortsiktige tiltakene henger
sammen med den langsiktige
kursen. Blant annet å bygge vei og
bane raskere, forsterket satsing på
kunnskap og innovasjon, og
Stefan Hegglund, stortings­
representant, Høyre
Norfund
skyter på
budbringeren
Norfunds leder Kjell Roland har i
DN 2. juli igjen en frontalangrep
på undertegnede og Framtiden i
våre hender, fordi vi har tillatt oss
å dokumentere flere kritiske
aspekter ved et vannkraftprosjekt
effekter for vår adferd allerede i
dag. Bare troen på at andre
energibærere i fremtiden vil
utkonkurrere olje og gass burde
være sterk nok motivasjon for
dem som sitter med reserver i
bakken til å få dem ut så raskt så
mulig. Få opp oljen og gassen
fra bakken mens de enda har
verdi! Selv på mellomlang sikt
vil bruken av hybrider og
elektriske biler begrense den
marginale etterspørselen etter
olje. Dagens oljepris på rundt 60
dollar kan fort bli pristaket
allerede om noen år.
Så hva skjedde med Austevoll
da silda forsvant? Vel, min
kunnskap om dette er grunn og
begrenset. Men tallene viser at
folket forble på øya og begynte å
se etter andre muligheter. Fiske
var og ble fortsatt dominerende,
men de gjorde ting annerledes
og smartere. Jeg aner det var få
lokale politikere som pratet om å
skape nye arbeidsplasser innen
sildeindustrien. Ny teknologi
skulle komme med ringnoten i
1965, og en ny økonomisk tid var
på trappene. Det ble færre båter,
mannskapet ble nesten halvert,
nye fiskearter kom til samt at
man sørget for at de flinkeste på
øya fikk jobben som skippere.
Senere kjøpte de fiskekvoter og
satset på havbruksnæringen.
Velstanden var sikret. Med mye
hardt arbeid, tilpasningsdyktighet samt en kultur som synes å
være tuftet på å lykkes.
Jeg tipper det er få i sommer
som sitter i vakre Bekkjarvik
havn og beklager seg over at
silda forsvant i 1957.
Pål Ringholm, analysesjef for
kredittobligasjoner i First
Swedbank Securities
saker i media er det ikke et mål
i seg selv, slik Roland hevder,
men et middel for å få til
endringer. Sist mai i år kunne vi
etter lang tid med medieavsløringer om kull i Oljefondet,
feire at fondet nå skal ut av
kullinvesteringer.
Vi har aldri hatt behov for å
karakterisere Norfund som
organisasjon, men har kommet
med en grundig dokumentert
kritikk, som jeg ikke trenger å
gjenta her. Hvis aktører som
kritiserer Norfunds prosjekter
skal utsettes for denne type
angrep på generelt grunnlag, er
det neppe et kvalitetsstempel
for Norfund og Roland. Vi
risikerer at de ikke klarer å lære
av sine feil.
Arild Hermstad, Fremtiden i våre
hender