Universell utforming og offentlige anskaffelser
Universell utforming og offentlige anskaffelser foto © ScanStockPhoto Standarder som kravspesifikasjoner for universell utforming i offentlige anskaffelser Standard Norge rapport Tittel Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Telefon: 67 83 86 00 [email protected] www.standard.no Foretaksregisteret NO 985 942 897 Universell utforming og offentlige anskaffelser Standarder som kravspesifikasjoner for universell utforming i offentlige anskaffelser Forfatter(e) Rudolph Brynn Hilde Marie Larmerud ISBN 978-82-7202-758-1 Oppdragsgiver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Oppdragsgivers referanse 15/592 Dato 2015-07-02 Prosjektleder Rudolph Brynn Godkjent av Anne Kristoffersen Sammendrag Rapporten har som tema universell utforming og bruk av standarder som referanse i kravspesifikasjoner i offentlige anskaffelser. Den gir anbefalinger til fremtidig utvikling av standarder som kan benyttes som referanse i offentlige anskaffelser, og hvordan man kan stille krav om universell utforming i forskjellige faser av anskaffelsesprosessene. Rapporten tar opp bruk av offentlige anskaffelser som virkemiddel for å implementere sosial- og samfunnspolitiske målsettinger både i Norge og EU, bl.a. universell utforming. Det gis en fremstilling av relevant regelverk på området offentlige anskaffelser i Norge og EU, og oversikt over relevante standarder. Prosessen rundt offentlige anskaffelser med særlig vekt på i hvilke faser det er relevant å stille krav om universell utforming presenteres, med vekt på hvordan det kan stilles krav om universell utforming gjennom standarder. Prosjektnummer 2108-06-01 Stikkord Universell utforming, offentlige anskaffelser, kravspesifikasjoner 2 Antall sider 58 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN.............................................................................................................. 4 PROSJEKTETS MANDAT OG METODE ........................................................................................................ 5 SAMMENDRAG ...................................................................................................................................... 7 ENGLISH SUMMARY ............................................................................................................................. 8 1. SOSIALE ASPEKTER VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ..................................................... 9 2 UNIVERSELL UTFORMING I NASJONAL OG EUROPEISK REGELVERK.............................. 15 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3 NORSK REGELVERK.................................................................................................................. 15 EU REGELVERK ....................................................................................................................... 19 HVORDAN EUS DIREKTIVER OG FORORDNINGER BLIR IMPLEMENTERT I NORSK REGELVERK .......... 24 EVENTUELL KONFLIKT MELLOM EØS- OG NASJONAL REGELVERK ................................................ 25 BRUK AV KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I ANDRE LAND ............. 25 UNIVERSELL UTFORMING I ANSKAFFELSESPROSESSEN .................................................. 29 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 PLANLEGGING AV ANSKAFFELSER ............................................................................................. 29 SPESIFIKASJONER.................................................................................................................... 31 MARKEDSSØK .......................................................................................................................... 31 FORESPØRSEL OG KUNNGJØRING ............................................................................................. 31 EVALUERING AV TILBUD ............................................................................................................ 31 FORHANDLINGER ..................................................................................................................... 32 INNGÅELSE AV KONTRAKT ......................................................................................................... 32 OPPFØLGING ........................................................................................................................... 32 4 STANDARDER SOM GRUNNLAG FOR SPESIFIKASJON AV KRAV OM UNIVERSELL UTFORMING I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER................................................................................. 33 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 5 INNLEDNING ............................................................................................................................. 33 FORDELER VED BRUK AV STANDARDER VED IMPLEMENTERING AV REGELVERK ............................. 33 HVORDAN BRUKES STANDARDER SOM REFERANSER I NORSK REGELVERK? ................................. 33 HVORDAN BRUKES STANDARDER SOM REFERANSER I EU-REGELVERK ........................................ 35 AKTUELLE OMRÅDER FOR BRUK AV STANDARDER SOM REFERANSE I NORSK REGELVERK.............. 38 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER .................................................................................... 41 5.1 5.2 OPPSUMMERING ...................................................................................................................... 41 ANBEFALINGER ........................................................................................................................ 41 VEDLEGG – OVERSIKT OVER RELEVANTE STANDARDER OG SPESIFIKASJONER ................ 43 STANDARDER SOM ER RELEVANTE FOR INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI...................... 43 STANDARDER SOM ER RELEVANTE FOR UNIVERSELL UTFORMING AV BYGNINGER ..................................... 46 STANDARDER RELEVANT FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIGHET KNYTTET TIL TJENESTER ..... 50 LITTERATUR ........................................................................................................................................ 55 NOTER .................................................................................................................................................. 56 3 Innledning og bakgrunn I Norge utgjør offentlige anskaffelser et marked på nærmere 400 milliarder kroner pr. år, eller ca. 15 % av brutto nasjonalproduktet og er derfor av stor betydning for samfunnets verdiskaping. Det innebærer at dette markedet er av stor betydning og dette stiller krav til regelverkskompetanse og innkjøpsfaglig kompetanse for involverte parter – bl.a. på området universell utforming. Universell utforming gjelder mange områder der offentlige anskaffelser spiller en sentral rolle i markedet. Når det gjelder anskaffelser av IKT-tjenester er det for eksempel viktig at alternative formater er tilgjengelige, at maskinvaren kan benyttes av alle osv. Ved anskaffelse av for eksempel offentlig transport og infrastruktur knyttet til denne er det viktig å planlegge i forhold til hele reisekjeden, fra planlegging av turen til ankomst og tilbake til utgangspunktet. Dette omfatter foruten tilgangen til selve transportmidlet tilgjengelig informasjon på f.eks. operatørselskapenes hjemmesider, tilgjengelige holdeplasser og stasjoner, og endelig at det skal gis sanntidsinformasjon om kjøretøyet befinner seg underveis på turen. Etter at europeisk og norsk regelverk åpnet for inkludering av krav om universell utforming, ble det etterspørsel etter konkrete standarder å vise til, for at innkjøpere lettere kunne stille konkrete krav om universell utforming i kravspesifikasjonene. Ettersom det offentlige utgjør en stor markedsmakt, viser erfaringer fra andre land at jo mer konkrete krav om universell utforming som stilles, med tilhørende referanser til standarder, desto lettere er det å spre kunnskap om og forståelse av dette prinsippet hos industrien og leverandørene av varer og tjenester. Et viktig eksempel er USA der føderale myndigheter krever universell utforming av produkter og tjenester med referanse til Section 508 standardene fra United States Access Board i. For å sikre seg offentlige kontrakter må derfor leverandører følge tilgjengelighetsstandardene, noe som leder til innovasjon og bedre tilgjengelige produkter og tjenester. EU fastsatte i 2014 et revidert direktiv om offentlige anskaffelser, Direktiv 2014/24. I det reviderte direktivet er muligheten for å stille krav om tilgjengelighet utvidet på området «sosiale hensyn». Det vil for eksempel si at det kan stilles krav om universell utforming i tekniske spesifikasjoner i forbindelse med utlysninger, og at det gis mulighet til å favorisere bedrifter som har mer enn 30 % ansatte med nedsatt funksjonsevne. I Norge er det på bakgrunn av nytt EU-direktiv igangsatt en revisjon av innkjøpsregelverket. Når det gjelder standarder har CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen, i de senere år igangsatt arbeid med standarder innenfor bygg- og IKT-området der det stilles krav til universell utforming i offentlige anskaffelser. Standardiseringsarbeidet er igangsatt basert på mandater fra Europakommisjonen. 4 Standard Norge vil i dette prosjektet kartlegge hvordan standarder for universell utforming kan benyttes som referanse i offentlige anskaffelsesprosesser, gi en oversikt over hvilke standarder som finnes og hvordan krav kan stilles i forhold til samtidig og kommende regelverk i Norge og EU. Rapporten gir i kapittel 1 en introduksjon til hvordan offentlige anskaffelser kan benyttes for å oppnå sosial- og samfunnspolitiske målsettinger. For å vise betydningen av klare kriterier i utarbeidelse av kravspesifikasjoner gis en presentasjon av sentrale domsavsigelser i EF-domstolen som har lagt rammene for krav om universell utforming i offentlige anskaffelser i EØS-området. Kapittel 2 gir en oversikt over relevant regelverk i Norge, EU og enkelte europeiske land, og viser sammenhengen mellom EU-regelverk og norsk regelverk på området offentlige anskaffelser, med særlig fokus på universell utforming. Rapporten gir deretter i kapittel 3 en oversikt over prosessen rundt offentlige anskaffelser med særlig vekt på i hvilke faser det er relevant å stille krav om universell utforming. I kapittel 4 beskrives hvordan det kan stilles krav om universell utforming operasjonaliseres gjennom standarder. Kapittel 5 oppsummerer og gir anbefalinger til fremtidige tiltak for at standarder best skal fungere som verktøy for offentlige anskaffelser. I vedlegget gis en oversikt over eksisterende standarder som er relevant på området offentlige anskaffelser, med spesiell fokus på universell utforming. Det gis også en oversikt over relevant litteratur. Prosjektets mandat og metode Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert prosjektet, som har følgende mandat: • • • kartlegge hva som er gjort/planlegges å gjøres med hensyn til krav til universell utforming i andre land, herunder konsekvenser av direktiv om offentlige anskaffelser i Norge; vurdere hvordan krav om universell utforming kan utfylles i fremtidige regler for offentlige anskaffelser; skissere hvordan krav til universell utforming i offentlige anskaffelser kan operasjonaliseres gjennom standarder Ved utarbeidelsen av rapporten er det foretatt en gjennomgang av lovtekst i norsk og europeisk regelverk. Videre er det foretatt en kartlegging av relevante standarder på enkelte områder der offentlige anskaffelser foretas. Det er valgt ut eksempler på hvordan standarder er benyttet i kravspesifikasjoner for offentlige anskaffelser, for å belyse dagens praksis på området. Prosesser og veiledninger for offentlige anskaffelser er gjennomgått for å kunne foreslå hvordan man i fremtiden kan 5 implementere krav om universell utforming i anskaffelsesprosessen, f.eks. gjennom standarder. 6 Sammendrag Rapportens tema er bruk av standarder for universell utforming som referanse til kravspesifikasjoner i offentlige anskaffelser. Innledningsvis gir rapporten en innføring i bruk av offentlige anskaffelser som virkemiddel for å implementere sosial- og samfunnspolitiske målsettinger både i Norge og EU. Det gis en presentasjon av sentrale domsavsigelser i EØS-området, som har dannet grunnlaget for at man i dag kan stille krav om universell utforming i offentlige anskaffelser. Det gis videre en fremstilling av relevant regelverk på området offentlige anskaffelser i Norge, inkludert forslag til revisjon av gjeldende lov. Revidert EU-regelverk på området presenteres også, med spesielt fokus på regler som berører universell utforming, tilgjengelighet og offentlige anskaffelser, samt informasjon om regelverk i noen utvalgte land. Rapporten gir videre en presentasjon av fasene i en anskaffelsesprosess som grunnlag for analyse av i hvilke faser det er relevant å stille krav om universell utforming. I sammenheng med dette diskuteres hvordan standarder brukes i dag som referanse i regelverket, og hvordan krav om universell utforming kan operasjonaliseres gjennom bruk av standarder i fremtiden. Til slutt gir rapporten anbefalinger til fremtidige tiltak for å sikre at standarder best skal fungere som verktøy for offentlige anskaffelser, og forutsetninger for at slike tiltak kan gjennomføres. I vedlegget gis en oversikt over eksisterende standarder som er relevant på området offentlige anskaffelser, med spesiell fokus på universell utforming. Det gis også en oversikt over relevant litteratur. Rapporten er finansiert med tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 7 English summary The topic of the report is the use of standards for universal design as specifications in public procurement. The introduction presents the use of public procurements as a tool for implementing social policy objectives in both Norway and the EU. A presentation is made of important court cases in the Norway and the EU, which have provided a legal base for today’s practice of making requirements for universal design in public procurements. Furthermore, a presentation of relevant legislation in the field of public procurements in Norway is provided, including proposals for revision of the present legislation. The revised EU legislation is also presented, with special focus on regulations affecting universal design, as well as national legislation in some selected countries. The report presents the processes in public procurement as a basis for analysis of in which phases of a process it is most relevant to require universal design. In this connection it is discussed how standards today are used as a reference in regulations, and how requirements for universal design can be operationalized through the use of standards in the future. Finally, the report provides recommendations regarding future measures to ensure the most efficient use of standards as a tool for public procurements, and the preconditions for such measures to be undertaken. The appendix provides an overview of existing standards relevant for public procurements, with special emphasis on universal design. A bibliography is also provided. The report is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion. 8 1. Sosiale aspekter ved offentlige anskaffelser Både i Norge og i EU (så vel som i USA) har man i flere år fulgt prinsippet om bruk av offentlige anskaffelser som virkemiddel for å fremme ønskede politiske mål, bl.a. gjennom lovgivning. Dette kan omfatte arbeidsforhold, sysselsetting, integrasjon og universell utforming. Det kan oppstå konflikter mellom ulike politiske målsettinger, for eksempel forbud mot diskriminerende konkurransevridning versus å fremme distriktspolitiske hensyn, for eksempel ved utbygginger som skal skape lokale arbeidsplasser ii. På noen områder er bruk av offentlige anskaffelser som virkemiddel for å fremme ønskede politiske mål avklart, gjennom at EU-retten traktatfester visse hensyn som plikt til å ivareta miljøet og «sosiale hensyn». Dette er en del av EØS-samarbeidet, se EØS-avtalen kapittel 1 Sosialpolitikk. Videre åpner EUs anskaffelsesregelverk for vektlegging av sosiale hensyn i offentlige anskaffelser (se kapittel 2.2 for mer informasjon). En viktig illustrasjon på dette var Concordiasaken iii der EF-Domstolen bestemte at oppdragsgiver/bestiller kan definere sosiale hensyn som et samfunnsmessig behov for oppdragsgiver. Concordia-saken Dette var en prinsipielt viktig sak reist av et busselskap mot Helsinki kommune på bakgrunn av at kommunen hadde satt miljøkrav som et viktigere kriterium enn pris. Sammendrag av saken: Offentlige tjenesteydelsesaftaler inden for transportsektoren - direktiv 92/50/EØF og 93/38/EØF - ordregivende kommune, der organiserer bustransport, og hvis økonomisk uafhængige enhed deltager i udbuddet som bydende - hensyntagen til kriterier vedrørende beskyttelse af miljøet ved fastlæggelsen af det økonomisk mest fordelagtige bud - spørgsmålet om, hvorvidt dette er lovligt, når den bydende kommunale enhed lettere kan opfylde disse kriterier. Sag C-513/99. Som premiss for dommen anførte bl.a. EF-Domstolen at: Den ordregivende myndighed skal enten antage det bud, som samlet set er det økonomisk mest fordelagtige i henhold til vurderingsgrundlaget for udbuddet, eller det bud, som har den laveste pris. Grundlaget for en samlet økonomisk vurdering kan for eksempel være pris, leverings- eller produktionstid, driftsomkostninger, kvalitet, levetidsomkostninger, æstetiske og funktionelle egenskaber, tekniske fordele, vedligeholdelsesservice, forsyningssikkerhed, teknisk støtte og miljøhensyn. Dommen konkluderte med at: Princippet om ligebehandling er ikke til hinder for, at der tages hensyn til kriterier som de i hovedsagen omhandlede, der er forbundet med beskyttelse af miljøet, idet den ordregivende myndigheds egen transportvirksomhed er en af de få virksomheder, der har mulighed for at tilbyde materiel, der opfylder de nævnte kriterier. 9 Konklusjonen i dommen har fått overføringsverdi til andre typer av kriterier, bl.a. sosiale hensyn. Det ble åpnet for at man ikke bare kunne ta med sosiale aspekter, men også reservere konkurranser for bedrifter som på grunn av sin arbeidsstokk ikke kunne konkurrere på normale vilkår. Problemet som oppsto var imidlertid at sosiale hensyn ikke var tatt med i konkret opplistede kriterier i det dagjeldende direktivet når det gjaldt tildelingsfasen, bare i kravspesifikasjonsfasen. Dette kunne tolkes som at andre faser var mer egnet til å ta opp sosiale aspekter enn selve tildelingen 1. Et sentralt aspekt i forståelsen av kriteriene i kravspesifikasjonsfasen er regelen om særlige betingelser knyttet til kontraktsutførelsen, som gir oppdragsgiver mulighet til også å knytte sosiale vilkår til gjennomføringen av kontrakten. Betingelser for gjennomføring av kontrakten har ingen umiddelbar sammenheng med vurderingene som foretas i tildelingsfasen, slik eksisterende lov om offentlige anskaffelser bestemmer det (Trygstad 2006). Likevel er slike vilkår godt egnet til å fremme sosiale hensyn, fordi de best kan fremmes gjennom krav og ikke gjennom vurdering av hvor godt hensynene er ivaretatt i tildelingsfasen – dette tydeliggjør bestillerens vurderingskriterier og vil kunne gi samfunnsøkonomisk gevinst. Leverandørene vil på et tidligere tidspunkt kunne få avklart om de har den nødvendige kompetanse til å levere den ønskede løsningen. Beentjes-saken og Nord-Pas de Calais-saken To viktige dommer som omhandler adgangen til å stille absolutte vilkår i offentlige anskaffelser er sakene Beentjes (31/87) og Nord-Pas de Calais-saken (C-225/98), som gjaldt om det kan stilles krav til sysselsetting i en offentlig anskaffelse som omfattes av EU-direktivet. Beentjes-saken gjaldt hvorvidt sysselsetting av langtidsledige kunne fremsettes som et kvalifikasjonskrav. Sammendrag av saken iv: Når et sådant kriterium fremgår af en bestemmelse i den nationale lovgivning, som udbudsbekendtgørelsen henviser til, (...) — kan kriteriet om »det mest acceptable bud«, som det fremgår af en bestemmelse i den nationale lovgivning, være foreneligt med direktivet, hvis det af kriteriet fremgår, at de ordregivende myndigheder har beføjelse til at foretage en vurdering med henblik på at udpege det 1 Et eksempel som nevnes i Trygstad (2006) er krav om universell utforming av bygninger – dette er et sosialt hensyn som kan fremmes gjennom tildelingskriteriene fordi teknisk forskrift til plan- og bygningsloven «pålegger oppdragsgiver å oppfylle enkelte minstekrav i forhold til tilrettelegging for bevegelseshemmede (i følge forskriften av 1997, vår anm.). Tilbudene må følgelig tilfredsstille disse kravene. Spørsmålet om hensynet til funksjonshemmede kan fremmes i tildelingsfasen er derfor bare aktuelt der oppdragsgiver ønsker en tilretteleggelse ut over det som følger av teknisk forskrift. En tilgjengeliggjøring utover det som følger av forskriften vil ha innvirkning på de kvalitative sidene ved tilbudene, og hensynet kan følgelig fremmes i tråd med kravet om tilknytning til leveransen». Han påpekte imidlertid at spesifikasjonsfasen vil være det mest hensiktsmessige stedet å fremme slike hensyn, imidlertid kan det i mange tilfeller være slik at bestiller mangler kompetanse til å fremme slike krav og at det da kanskje var mest praktisk at hensynet til universell utforming ble fremmet gjennom tildelingskriteriene. 10 økonomisk fordelagtigste bud på grundlag af objektive kriterier, og hvis det altså ikke indeholder noget element af vilkårligt valg. Det fremgår af direktivets artikel 29, stk. 1 og 2, at når de ordregivende myndigheder ikke anvender den laveste pris som eneste kriterium for tilslag, men anvender diverse kriterier med henblik på tildeling af kontrakten på grundlag af det økonomisk mest fordelagtige bud, er de forpligtet til at nævne disse kriterier enten i udbudsbekendtgørelsen eller i udbudsgrundlaget; — er betingelsen om beskæftigelse af langtidsledige forenelig med direktivet, hvis den ikke bevirker en direkte eller indirekte forskelsbehandling af bydende fra andre af Fællesskabets medlemsstater. En sådan supplerende særlig betingelse skal obligatorisk nævnes i udbudsbekendtgørelsen. Som premiss for dommen anførte bl.a. EF-Domstolen at v: Med hensyn til det andet spørgsmål bør det præciseres, at betragtningerne i forelæggelsesdommen vedrører grundene til, at Beentjes' bud er blevet udelukket af den ordregivende myndighed, som mente, at Beentjes havde utilstrækkelig særlig erfaring i det arbejde, der skulle udføres, at selskabets bud forekom den mindre acceptabelt, og at selskabet ikke syntes at være i stand til at beskæftige langtidsledige. Det fremgår af sagen, at mens de to første ovennævnte kriterier var fastsat i artikel 21 i det almindelige udbudsreglement af 21. december 1971 Uniform Aanbestedingsreglement, herefter benævnt »UAR«), som der henvises til i meddelelsen om det omtvistede udbud, var betingelsen om beskæftigelse af langtidsledige udtrykkeligt nævnt i denne meddelelse. EF-Domstolen konklusjon var at: Kriteriet om »det mest acceptable bud«, som det fremgår af en bestemmelse i den nationale lovgivning, kan være foreneligt med direktivet, hvis det af kriteriet fremgår, at de ordregivende myndigheder har beføjelse til at foretage en vurdering med henblik på at udpege det økonomisk fordelagtigste tilbud på grundlag af objektive kriterier, og hvis det altså ikke indeholder noget element af vilkårligt valg. Det fremgår af direktivets artikel 29, stk. 1 og 2, at når de ordregivede myndigheder ikke anvender den laveste pris som eneste kriterium for tilslag, men anvender diverse kriterier med henblik på tildeling af kontrakten på grundlag af det økonomisk mest fordelagtige bud, er de forpligtet til at nævne disse kriterier enten i udbudsbekendtgørelsen eller i udbudsgrundlaget. — Betingelsen om beskæftigelse af langtidsledige er forenelig med direktivet, hvis den ikke bevirker en direkte eller indirekte forskelsbehandling af bydende fra andre af Fællesskabets medlemsstater. En sådan supplerende særlig betingelse skal obligatorisk nævnes i udbudsbekendtgørelsen 2. 2 EF-Domstolen konkluderte med at langtidsledige ikke var omfattet hverken av kravene til leverandørenes tekniske kvalifikasjoner eller kravene til deres finansielle og økonomiske stilling, og dette kunne således ikke oppstilles som et kvalifikasjonskrav. Men ettersom anskaffelsesdirektivet ikke uttømmende regulerte alle fasene i gjennomføringen av anbudskonkurransen, var EF-domstolens kompetanse begrenset til å prøve om kravet var i tråd med fellesskapsrettslige regler. Domstolen kom tilsynelatende til at dagjeldende regelverk ikke ga Domstolen kompetanse til å sette til side krav om sysselsetting av langtidsledige. I ettertid forsto 11 Nord-Pas de Calais-saken dreide seg om anbudskonkurranser for bygging og vedlikehold av skolebygninger, der franske myndigheter i tildelingsfasen hadde lagt vekt på leverandørenes muligheter til å sysselsette lokale arbeidsløse i forbindelse med oppdraget. Europakommisjonen mente at regelverket ikke åpnet for å legge vekt på dette i tildelingsfasen, og at det således var benyttet feil fremgangsmåte. Sammendrag av saken: DOM AF 26.9.2000 — SAG C-225/98 angående en påstand om, at det fastslås, at Den Franske Republik under en række udbudsprocedurer vedrørende tildelingen af offentlige bygge- og anlægskontrakter, som omhandler regionen Nord-Pas de Caiais og departementet Nord's opførelse og vedligeholdelse af skolebygninger over en periode på tre år, har tilsidesat sine forpligtelser i henhold til artikel 59 i EF-traktaten (efter ændring nu artikel 49 EF) og Rådets direktiv 71/305/EØF af 26. juli 1971 om samordning af fremgangsmåderne med hensyn til indgåelse af offentlige bygge- og anlægskontrakter (EFT 1971 II, s. 613), som ændret ved Rådets direktiv 89/440/EØF af 18. juli 1989 (EFT L 210, s. 1), navnlig artikel 12, 26 og 29, og Rådets direktiv 93/37/EØF af 14. juni 1993 om samordning af fremgangsmåderne med hensyn til indgåelse af offentlige bygge- og anlægskontrakter (EFT L 199, s. 54), navnlig artikel 8, 11, 22 og 30, (...) Som premiss for dommen anførte bl.a. EF-Domstolen vi at: Klagepunktet vedrørende det yderligere kriterium om arbejdsløshedsbekæmpelse: Kommissionen har gjort gældende, at de franske myndigheder i et vist antal udbudsbekendtgørelser udtrykkeligt har opstillet en betingelse vedrørende beskæftigelsen, der er forbundet med en lokal plan for bekæmpelse af arbejdsløshed, som et tildelingskriterium, hvorved artikel 30 i direktiv 93/37 er tilsidesat. Kommissionen har anerkendt, at hensyntagen til planer, der er forbundet med beskæftigelsen, kan betragtes som en gennemførelsesbetingelse i Beentjesdommens betydning (dom af 20.9.1988, sag 31/87, Sml. s. 4635, præmis 28 og 37), men den bemærker, at denne mulighed i den foreliggende sag er blevet kvalificeret som et tildelingskriterium i de omtvistede udbudsbekendtgørelser. Det følger imidlertid af artikel 30 i direktiv 93/37, at de tildelingskriterier, der benyttes, skal være enten den laveste pris eller det økonomisk mest fordelagtige bud. (...) Den franske regering har med henvisning til præmis 28 og 37 i Beentjes-dommen understreget, at Domstolen har anerkendt et sådant yderligere tildelingskriterium. Endvidere har regeringen understreget, at det tildelingskriterium, der er tale om i denne sag, ikke udgør et hovedkriterium som dem, der er henvist til i artikel 29 i direktiv 71/305, hvis formål er at gøre det muligt at bestemme, hvilket bud der er det mest fordelagtige, men et accessorisk kriterium, der ikke er afgørende. (...) Det må understreges, at de kriterier, som de ordregivende myndigheder kan benytte ved tildelingen af kontrakter i overensstemmelse med artikel 30, stk. 1, i direktiv Europakommisjonen EF-Domstolen slik at dommen åpnet for bruk av absolutte vilkår knyttet til gjennomføringen av kontrakten, forutsatt at vilkårene omfattes av kriteriene i kravspesifikasjonen. 12 93/37, kun er enten udelukkende den laveste pris eller, når tildelingen sker på grundlag af det økonomisk mest fordelagtige bud, forskellige kriterier, som varierer efter den pågældende kontrakt, f.eks. pris, byggetid, driftsomkostninger, rentabilitet, teknisk værdi. Denne bestemmelse udelukker imidlertid ikke enhver mulighed for, at de ordregivende myndigheder kan benytte en betingelse om bekæmpelse af arbejdsløshed, som et kriterium, under forudsætning af at denne betingelse er i overensstemmelse med alle de grundlæggende principper i fællesskabsretten, herunder navnlig princippet om forbud mod forskelsbehandling, som det følger af traktatens bestemmelser om etableringsretten og den frie udveksling af tjenesteydelser (se i denne retning Beentjes-dommen, præmis 29). EF-Domstolen konklusjon var at: Med hensyn til Kommissionens anbringende om, at den ovenfor nævnte Beentjesdom vedrørte en betingelse for kontraktens gennemførelse og ikke et kriterium for tildeling af kontrakten, er det tilstrækkeligt at fastslå, således som det følger klart af præmis 14 i Beentjes-dommen, at den betingelse om beskæftigelse af langtidsledige, som var omhandlet i den dom, havde udgjort grundlaget for at udelukke en af de bydende, hvorfor den kun kunne udgøre et kriterium for tildeling af kontrakten. Kommissionen har, som det blev fastslået i nærværende doms præmis 48, kun anfægtet, at et sådant kriterium er nævnt som et tildelingskriterium i udbudsbekendtgørelsen. Kommissionen har ikke gjort gældende, at kriteriet, der er forbundet med arbejdsløshedsbekæmpelse, var uforeneligt med fællesskabsrettens grundlæggende principper, navnlig princippet om forbud mod forskelsbehandling, eller at det ikke var blevet offentliggjort i udbudsbekendtgørelsen. På dette grundlag skal Kommissionens klagepunkt vedrørende det yderligere tildelingskriterium om arbejdsløshedsbekæmpelse forkastes. Med andre ord var EF-domstolens konklusjon at sysselsettingskravet var en del av grunnlaget for tildelingen av kontrakten. Med dette åpnet igjen EF-Domstolen for at også andre bedømmelsesfaktorer enn kriteriene opplistet i direktivet kan benyttes i tildelingsfasen 3. 3 Juridiske eksperter har vært i tvil om denne utviklingen fordi det tradisjonelt sett er kvalifikasjonsfasen og ikke tildelingsfasen som har vært det stadiet der man utelukker leverandører. Ettersom leverandører må tilfredsstille kvalifikasjoner for å få tildelt en kontrakt, har man derfor normalt latt vurderinger i tildelingsfasen være uavhengig av kvalifikasjonsfasen. Problemet er at man i tildelingsfasen normalt har operert med kriterier for tildeling som anga relative vektnormer. Et dårlig resultat på et av kriteriene kunne oppveies med godt resultat på andre. Det var i kvalifikasjonsfasen at man satte absolutte krav som utelukket noen av tilbyderne, fordi man antok at de ikke kunne levere tilfredsstillende produkter og tjenester (og dermed sparte man dem utgifter i forbindelse med utarbeidelse av anbud). Dersom man legger kravene til tildelingsfasen er det en risiko 13 Europakommisjonen utga senere en fortolkningsmeddelelse vii som tolket Nord-Pas de Calais dommen slik at innkjøpere kan ta hensyn til sosiale aspekter ved offentlige anskaffelser for å skille mellom to eller flere tilbud som ellers er likestilt i henhold til ordinære tildelingskriterier 4. Dette har siden vært utvidet til andre sosiale aspekter enn sysselsettingshensynet, deriblant universell utforming. for at leverandører som ellers var kvalifisert, ikke fikk tildelt kontrakt tross kostnadskrevende utarbeidelse av tilbud. Dette kunne igjen kunne føre til at noen leverandører holdt seg unna potensielle anbudsrunder og at konkurransesituasjonen dermed ble svekket. 4 Denne fortolkningen bygget på forståelsen av fransk rett, som lar sysselsettingskriterier bare kan brukes når flere tilbud blir ansett som økonomisk like fordelaktige. 14 2 Universell utforming i nasjonal og europeisk regelverk I dette kapitlet gis en oversikt over norsk regelverk på området universell utforming i forbindelse med offentlige anskaffelser. Videre gis informasjon om gjeldende EU regelverk og tilknytning til norsk lov gjennom EØS-avtalen, samt en oversikt over aktuell regelverk i enkelte andre land. FN-konvensjonen legger viktig føringer for lovgivning i Norge og andre land som har ratifisert den. FN-konvensjonen har ikke egen artikkel om offentlige anskaffelser men sier i en kommentar til Artikkel 9 om tilgjengelighet at: 32. As part of their review of accessibility legislation, States parties must also consider their laws on public procurement. They should ensure that their public procurement procedures incorporate accessibility requirements. It is unacceptable to use public funds to create or perpetuate the inequality that inevitably results from inaccessible services and facilities. Public procurements should be used to implement affirmative action in line with the provisions of article 5, paragraph 4 of the Convention in order to ensure accessibility and de facto equality for persons with disabilities.. 2.1 Norsk regelverk 2.1.1 Lov om offentlige anskaffelser Gjeldende lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft 2007-01-01 viii. Dette var første gang loven stilte universell utforming som et krav i forbindelse med planlegging av anskaffelser. Loven bygget på EU Direktiv 2004/18/EC, som åpnet for denne muligheten (se kapittel 1.2 om EU lovgivningen). Den viktigste paragrafen i loven hva angår universell utforming er: § 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Loven legger plikten først og fremst til planleggingsfasen, da det er i denne delen av anskaffelsesprosessen oppdragsgiver har best forutsetninger for å vurdere hvilke hensyn og funksjoner anskaffelsen skal oppfylle. Loven legger ikke føringer for fremgangsmåter eller løsninger, men overlater til oppdragsgiver å vurdere hvordan hensynet til universell utforming best kan ivaretas. Bestemmelsen er generell, har en naturlig tilknytning til de overordnede krav til enhver anskaffelse og er ikke betinget av anskaffelsesmåter, prosedyreregler eller terskelverdier. 15 2.1.2 Revisjon av gjeldende regelverk I forbindelse med kommende ny lov om offentlige anskaffelser er det diskutert behov for forenklinger i dagens lovverk, bl.a. når det gjelder krav om universell utforming. Eventuelle endringer i lov om offentlige anskaffelser er drøftet i NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser — Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket ix, som reiste spørsmålet om revisjon av dagens regelverk for offentlige anskaffelser. Når det gjelder universell utforming mener utvalgets flertall at: Etter flertallets vurdering skal et minimumsregelverk ikke inneholde regler om ivaretakelse av ikke-anskaffelsesfaglige hensyn. Bestemmelser om dette – blant annet anskaffelsesloven § 6 og gjeldende forskrift § 3-1 åttende ledd, som fastsetter at oppdragsgiver har plikt til å ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser ved planleggingen av en anskaffelse – går ut over det som er nødvendig for å ivareta de grunnleggende prinsippene. Flertallet viser til flertallets drøftelse av ikke-anskaffelsesfaglige hensyn i kapittel 11.4. Utvalgets flertall foreslår som konklusjon at: Gjeldende § 6 (livssykluskostnader, universell utforming og miljø) oppheves. Utvalgets mindretall mente at: Utvalgets mindretall, medlemmene Breiland og Gjønnes, mener at et minimumsregelverk basert på de grunnleggende prinsippene, et skriftlighetskrav og en kunngjøringsplikt må suppleres med enkelte andre regler. Etter mindretallets vurdering må et minimumsregelverk inneholde bestemmelser som stiller krav om ivaretakelse av sosiale hensyn og miljøhensyn, inkludert livssykluskostnader og universell utforming. I høringsbrev av 2015-03-17 om ny lov om offentlige anskaffelser foreslo Næringsog fiskeridepartementet x at: Krav til universell utforming er også nevnt i lovens § 6 i dag. Krav til universell utforming er imidlertid mer presist regulert i annen generell lovgivning, og blir dessuten regulert i nye forskriftsbestemmelser om kravspesifikasjoner. Det er derfor ikke lenger behov for å regulere universell utforming særskilt i lovens § 6. Ny bestemmelse om krav til universell utforming ved utarbeiding av kravspesifikasjoner er omtalt i høringsnotatet til foa punkt 3.2.7. I høringsnotat om ny forskrift om offentlige anskaffelser heter det at: Kapittel 7 Sosiale og andre spesifikke tjenester: Departementet foreslår imidlertid noen spesialregler for anskaffelser av de særlige tjenestene. For det første presiseres i direktivets artikkel 93 at oppdragsgiver kan ta i betraktning særtrekkene ved tjenestene ved tildelingen av kontrakt, herunder brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable priser, tilgjengelighet og et 16 helhetlig tjenestetilbud, samt brukermedvirkning. Videre åpnes det for at tildeling av kontrakt ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan skje på bakgrunn av brukervalg. For nærmere omtale av særtrekkene ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester viser vi til NOU 2014: 4 kapittel 27. Departementet foreslår tilsvarende regulering i forslag til § 6-4. I forslag til ny forskrift er det følgende nye paragrafer: § 11-2. Plikt til å ta hensyn til universell utforming i visse anskaffelser Kravspesifikasjonene skal ta hensyn til universell utforming når oppdragsgiver skal anskaffe ytelser som skal brukes av personer, enten allmennheten eller ansatte hos oppdragsgiver, med mindre unntak kan begrunnes særskilt. Dette gjelder særlig ved anskaffelser i sektorene bygg og anlegg, transport og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og ved andre anskaffelser innen arbeidsliv, skole og utdanning. Kravspesifikasjonene skal vise til eventuelle bestemmelser i lov eller forskrift som stiller krav til universell utforming, for eksempel for bygninger, transport og IKT. § 12-2. Kvalitetssikringsstandarder og miljøledelsesstandarder (1) Oppdragsgiver kan kreve fremlagt sertifikater utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon for at leverandøren oppfyller visse kvalitetssikringsstandarder, inkludert krav til universell utforming. Slike kvalitetssikringsstandarder skal være basert på relevante europeiske standardserier som er sertifisert av akkrediterte organer. Oppdragsgiver skal godta tilsvarende sertifikater utstedt av organer i andre EØS-stater. I forslag til ny forskrift for innkjøpsregler i forsyningssektorene er det foreslått angitt følgende relevante paragrafer: § 6-4. Gjennomføring av konkurransen (1) Oppdragsgiver skal gjennomføre konkurransen på en måte som innebærer at leverandørene behandles likt og gis mulighet til å bli kjent med de forhold oppdragsgiver vil vektlegge ved valgt av leverandører til å delta i konkurransen og valg av tilbud. (2) Oppdragsgiver kan ta i betraktning særtrekkene ved ytelsene. Ved anskaffelse av særlige tjenester gjelder dette spesielt brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable priser, tilgjengelighet og et helhetlig tjenestetilbud, samt brukermedvirkning. (3) Kontrakter om helse- og sosialtjenester kan tildeles ved brukervalg. (4) Reglene i kapittel 16 om kommunikasjon gjelder tilsvarende. Kapittel 14. Tildelingskriterier § 14-1. Tildelingskriterier 17 (…)(4) Tildelingskriterier som nevnt i tredje ledd kan gjelde kvalitative, miljømessige og sosiale sider ved tilbudene, i tillegg til enten pris eller kostnad. Slike kriterier kan for eksempel være kvalitet, inkludert tekniske, estetiske og funksjonelle egenskaper, tilgjengelighet, universell utforming og miljømessige, sosiale og innovative egenskaper, (…) Siden rapporten fullføres samtidig som høringsfristen utløper for departementets forslag, kan vi ikke gjengi hva det endelige regelverket vil si på dette området. 2.1.3 Forskrift om offentlige anskaffelser Forskriften xi utdyper kravene i lov om offentlige anskaffelser. Følgende paragrafer i forskriften berører universell utforming: § 3-1. Grunnleggende krav for alle anskaffelser (8) Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. § 4-1. Generelle definisjoner I denne forskrift menes det med: l. universell utforming: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, § 4-3. Standarder og spesifikasjoner – pkt. g) – Definisjon av tekniske spesifikasjoner: g. tekniske spesifikasjoner: ved vare- og tjenestekontrakter: en spesifikasjon fastsatt i et dokument, som fastsetter de egenskaper, ved en vare- eller tjenestekontrakt, som oppdragsgiver krever. Dette omfatter for eksempel kvalitetsnivå, miljøkrav, universell utforming, overensstemmelsesvurdering, funksjonsdyktighet, bruken av produktet, sikkerhet, dimensjoner, herunder forskrifter som gjelder handelsbetegnelse og terminologi for produktet, symboler, tester og testmetoder, emballering, merking og etikettering, bruksanvisning, produksjonsprosesser og -metoder, samt prosedyrer for overensstemmelsesvurdering. Ved bygge- og anleggskontrakter: samtlige tekniske forskrifter, herunder slike som fremgår av kunngjøringen, som fastsetter de krevde egenskaper for et materiale, et produkt eller et innkjøp, og hvor disse beskrives slik at de oppfyller kravene til den anvendelse som oppdragsgiver har fastlagt. Disse egenskapene omfatter miljøkrav, universell utforming, overensstemmelsesvurdering, funksjonsdyktighet, sikkerhet, dimensjoner, herunder prosedyrer for kvalitetssikring, terminologi, symboler, tester, testmetoder, emballering, merking og etikettering samt produksjonsprosesser og metoder. De omfatter tilsvarende regler for prosjektering og omkostningsberegning, målemetoder, kontroll og overlevering av bygge- og anleggsarbeider, samt konstruksjonsteknikk og konstruksjonsmetoder, samt alle andre tekniske forhold som 18 oppdragsgiver kan fastsette ved alminnelige eller særlig bestemmelser vedrørende de ferdige arbeider og de materialer eller deler som inngår i slike arbeider. § 8-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming. Paragraf 8-3 må forstås slik at ansvarlige for anskaffelser skal kunne begrunne valg av løsninger som ikke er universelt utformet eller tilgjengelige. Med denne lovendringen gikk Norge et skritt videre i forhold til de daværende kravene i EUdirektivet. Det ble stilt krav til å benytte universell utforming som kriterium ved planlegging av offentlige anskaffelser, og ikke bare åpnet for muligheten til å gjøre det, slik EU-direktivet gjorde. Lovendringen uttrykte et klart ønske om at det offentlige skal ivareta hensynet til universell utforming helt fra startfasen i en anskaffelse. § 13-2. Kriterier for valg av tilbud (1) Tildelingen skal skje enten på basis av hvilket tilbud som er det mest økonomisk fordelaktige, eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen. (2) Dersom tildelingen av kontrakten skjer på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbud, skal det benyttes kriterier som har tilknytning til kontraktsgjenstanden. Dette kan for eksempel være kvalitet, pris, teknisk verdi, estetiske og funksjonsmessige egenskaper, miljøegenskaper, driftsomkostninger, rentabilitet, kundeservice, teknisk bistand, eller tid for levering eller ferdigstillelse. Alle kriterier som vil bli lagt til grunn skal oppgis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Der oppdragsgiver på forhånd har bestemt seg for prioriteringen eller vektingen av kriteriene skal dette angis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Det er verdt å merke seg at selv om universell utforming ikke eksplisitt er nevnt i denne paragrafens pkt. (2), viser rettspraksis at universell utforming kan være ett av kriteriene under f.eks. «funksjonsmessige egenskaper». 2.2 EU regelverk 2.2.1 Direktiv om offentlige anskaffelser EU legger i sin politikk på området tilgjengelighet og universell utforming stor vekt på regelverket om offentlige anskaffelser som virkemiddel for å oppnå politiske målsettinger om samfunnsmessig inkludering xii. Direktivet om offentlige anskaffelserxiii som gjaldt til 2014 sa at tekniske spesifikasjoner ved inngåelse av 19 kontrakter kunne vurdere universell utforming. Dette gjaldt arbeid, produkter eller tjenester som kontrakten omfatter: Når det er mulig skal… tekniske spesifikasjoner defineres slik at de tar hensyn til tilgjengelighetskriterier for personer med nedsatt funksjonsevne eller brukere av universell utforming. EU-regelverket gir rom for å ta «sosiale hensyn» som del av elementene som skal vektes ved inngåelse av kontrakter og nevner eksempler som: • • • • • • • • • Sysselsetting – bl.a. for personer med nedsatt funksjonsevne Et godt og sikkert arbeidsmiljø uten diskriminering Sikring av arbeidsrettigheter Sosial inkludering Universell utforming Etisk handel Korporativt sosialt ansvar Menneskerettigheter Støtte små og mellomstore bedrifter 2.2.2 Sosiale hensyn og offentlige anskaffelser i nytt EU-direktiv Gjennom nytt EU-direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 ble de sosiale aspektene ved offentlige anskaffelser styrket, bl.a. ved at man kan reservere deler av anbudsutlysningen til vernede bedrifter og ikke minst krav om universell utforming xiv. Obligatoriske krav i EØS-landenes relevante regelverk skal avspeiles i kontraktene. Det er viktig at ansvarlige for offentlige anskaffelser har kjennskap til kravene til universell utforming, og at de er fullt ut inkludert i utlysningsdokumentene. Særlig gjelder dette tekniske spesifikasjoner. Myndighetene i EØS-landene kan nå fullt ut ta hensyn til sosiale aspekter for å bedømme om anbudene er de mest økonomisk fordelaktige. Pris skal ikke lenger være den mest avgjørende faktoren xv. I tillegg kan det offentlige begrense konkurransegrunnlaget for spesifikke kontrakter innen helse, sosial- og kulturfeltet til bestemte virksomheter (som vernede bedrifter) såfremt produktene oppfyller visse kvalitetskrav. EU-direktivet gir også mulighet til å ekskludere visse virksomheter fra kontraktsinngåelse, bl.a. dersom en tilbyder ikke oppfyller sosiallovgivning eller arbeidsmiljølovgivning. Direktiv 2014/24/EU viser bl.a. direkte til FN-Konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne i innledningen: «When implementing this Directive, the United Nations Convention on the Rights of Persons with Disabilities (…) should be taken into account, in particular in connection 20 with the choice of means of communications, technical specifications, award criteria and contract performance conditions». Videre sier direktivet følgende om sysselsetting: (36) «Employment and occupation contribute to integration in society and are key elements in guaranteeing equal opportunities for all. In this context, sheltered workshops can play a significant role. The same is true for other social businesses whose main aim is to support the social and professional integration or reintegration of disabled and disadvantaged persons, such as the unemployed, members of disadvantaged minorities or otherwise socially marginalised groups. However, such workshops or businesses might not be able to obtain contracts under normal conditions of competition. Consequently, it is appropriate to provide that Member States should be able to reserve the right to participate in award procedures for public contracts or for certain lots thereof to such workshops or businesses or reserve performance of contracts to the context of sheltered employment programmes». Dette innebærer at man ved utlysninger kan åpne helt eller delvis for at bl.a. vernede arbeidsplasser kan ta del i anbudskonkurransene for å oppnå målsettinger om sosial inkludering i arbeidslivet, der slike arbeidsplasser anses som et viktig virkemiddel. I innledningen til direktivet nevnes universell utforming som en av flere tekniske spesifikasjoner for anskaffelser som skal brukes av personer: (76) For all procurement intended for use by persons, whether general public or staff of the contracting authority, it is necessary for contracting authorities to lay down technical specifications so as to take into account accessibility criteria for people with disabilities or design for all users, except in duly justified cases. Et annet viktig prinsipp er at myndighetene kan spesifisere et ønske om at leverandør har en policy for sysselsetting og opplæring av langtidsledige eller personer som har behov for tilrettelegging: (99) Measures aiming at the protection of health of the staff involved in the production process, the favouring of social integration of disadvantaged persons or members of vulnerable groups amongst the persons assigned to performing the contract or training in the skills needed for the contract in question can also be the subject of award criteria or contract performance conditions provided that they relate to the works, supplies or services to be provided under the contract. For instance, such criteria or conditions might refer, amongst other things, to the employment of long-term job-seekers, the implementation of training measures for the unemployed or young persons in the course of the performance of the contract to be awarded. In technical specifications contracting authorities can provide such 21 social requirements which directly characterise the product or service in question, such as accessibility for persons with disabilities or design for all users. Myndighetene kan – med forbehold om proporsjonalitet – ekskludere virksomheter fra anbudsrunder dersom disse har brutt f.eks. bestemmelser om krav til universell utforming. (101) «Contracting authorities should further be given the possibility to exclude economic operators which have proven unreliable, for instance because of violations of environmental or social obligations, including rules on accessibility for disabled persons or other forms of grave professional misconduct, such as violations of competition rules or of intellectual property rights. It should be clarified that grave professional misconduct can render an economic operator’s integrity questionable and thus render the economic operator unsuitable to receive the award of a public contract irrespective of whether the economic operator would otherwise have the technical and economical capacity to perform the contract.» Direktivets Artikkel 20 sier om reservasjon av kontrakter for vernede bedrifter at: Reserved contracts 1. Member States may reserve the right to participate in public procurement procedures to sheltered workshops and economic operators whose main aim is the social and professional integration of disabled or disadvantaged persons or may provide for such contracts to be performed in the context of sheltered employment programmes, provided that at least 30 % of the employees of those workshops, economic operators or programmes are disabled or disadvantaged workers. Direktivets Artikkel 42 pkt. 1) om tekniske spesifikasjoner sier bl.a. at: For all procurement which is intended for use by natural persons, whether general public or staff of the contracting authority, the technical specifications shall, except in duly justified cases, be drawn up so as to take into account accessibility criteria for persons with disabilities or design for all users. Where mandatory accessibility requirements are adopted by a legal act of the Union, technical specifications shall, as far as accessibility criteria for persons with disabilities or design for all users are concerned, be defined by reference thereto. Dette er et direkte krav om at alle anskaffelser som skal brukes av mennesker skal omfatte universell utforming med mindre det er spesifikke årsaker til ikke å gjøre det. Der kravene er fastsatt i EU-regelverk skal de tekniske spesifikasjonene referere til denne. Direktivets Artikkel 62 sier bl.a. om kvalitetssikring at: Quality assurance standards and environmental management standards 22 1. Contracting authorities shall, where they require the production of certificates drawn up by independent bodies attesting that the economic operator complies with certain quality assurance standards, including on accessibility for disabled persons, refer to quality assurance systems based on the relevant European standards series certified by accredited bodies. They shall recognise equivalent certificates from bodies established in other Member States. They shall also accept other evidence of equivalent quality assurance measures where the economic operator concerned had no possibility of obtaining such certificates within the relevant time limits for reasons that are not attributable to that economic operator provided that the economic operator proves that the proposed quality assurance measures comply with the required quality assurance standards. Dette innebærer at det skal inngå i anskaffelsesprosedyrene at offentlige myndigheter skal referere til relevante europeiske standarder når det kreves attestasjon for at leverandør oppfyller visse kvalitetskrav. Dette skal være sertifisert av dertil akkrediterte virksomheter i EØS-landene. EU vil dermed legge vekt på standarder som referansegrunnlag for krav om universell utforming i offentlige anskaffelser. Direktivets Artikkel 67 sier om kontrakttildelingskriterier at: 2. The most economically advantageous tender from the point of view of the contracting authority shall be identified on the basis of the price or cost, using a costeffectiveness approach, such as life-cycle costing in accordance with Article 68, and may include the best price-quality ratio, which shall be assessed on the basis of criteria, including qualitative, environmental and/or social aspects, linked to the subject-matter of the public contract in question. Such criteria may comprise, for instance: (a) quality, including technical merit, aesthetic and functional characteristics, accessibility, design for all users, social, environmental and innovative characteristics and trading and its conditions; I lovteksten åpnes det som nevnt for at man kan inkludere kvalitative kriterier i en økonomisk helhetsvurdering av leverandørenes tilbud i lys av en kost-nytte kalkyle, og at denne bl.a. kan omfatte universell utforming og hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne. Direktivets ANNEX VII som tar opp definisjoner av enkelte tekniske spesifikasjoner sier bl.a. at: (1) ‘technical specification’ means one of the following: (a) in the case of public works contracts the totality of the technical prescriptions contained in particular in the procurement documents, defining the characteristics required of a material, product or supply, so that it fulfils the use for which it is intended by the contracting authority; those characteristics include levels of environmental and climate performance, design for all requirements (including 23 accessibility for disabled persons) and conformity assessment, performance, safety or dimensions, including the procedures concerning quality assurance, terminology, symbols, testing and test methods, packaging, marking and labelling, user instructions and production processes and methods at any stage of the life cycle of the works; those characteristics also include rules relating to design and costing, the test, inspection and acceptance conditions for works and methods or techniques of construction and all other technical conditions which the contracting authority is in a position to prescribe, under general or specific regulations, in relation to the finished works and to the materials or parts which they involve; Krav til bl.a. universell utforming i anbudsdokumenter skal følgelig også omfatte regler for utforming og kostnader, testing, inspeksjon og betingelser for aksept fra myndighetenes side. Dette innebærer at det kreves klare definisjoner og terminologi for hva universell utforming innebærer for de aktuelle produktene. I ANNEX VII defineres det også hva som ligger i begrepene standard, europeisk teknisk vurdering, felles teknisk spesifikasjon osv. Med andre ord stilles det fra direktivets ikrafttredelse strengere krav til innholdet i begrepet universell utforming, samt hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurdering av om kravene oppfylles, for eksempel standarder på internasjonalt, europeisk og nasjonalt nivå. 2.2.3 Mandater til standardiseringsorganene I tillegg til regelverk, bruker EU mandater gitt til de tre europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI for å spesifisere krav til offentlige anskaffelser. De tre sentrale mandatene for universell utforming er: • • • 2.3 M 376 Universell utforming av IKT for offentlige anskaffelser. Dette mandatet er avsluttet og har resultert i den europeiske standarden NS-EN 301 549 som omtales i kapittel om standarder. Se kapittel 4.4.1 for nærmere omtale. M 420 Universell utforming av bygninger for offentlige anskaffelser har avsluttet fase 1 om rapportering av nasjonal regelverk og standardisering i EØS landene, men har i skrivende stund ikke påbegynt arbeidet med en ny standard. Se kapittel 4.4.2 for nærmere omtale. M473 Universell utforming i standardisering har i mandat å utvikle en metode for å inkludere krav om universell utforming i all relevant standardisering, og å anvende denne metoden enten ved utarbeidelse av ny eller revidering av eksisterende standard. Arbeidet gjennomføres av CEN/CENELEC BT/WG 213 SAGA (Strategic Advisory Group Accessibility) som har norsk sekretariat og ledelse. Se kapittel 4.4.3 for nærmere omtale. Hvordan EUs direktiver og forordninger blir implementert i norsk regelverk EU-regelverket implementeres enten ved inkorporering i norsk lov eller ved transformering xvi. 24 • • Inkorporering: De aktuelle bestemmelsene tas opp direkte som norsk lov, ved at det i lov henvises til traktaten og at denne skal gjelde som norsk lov. Transformering: De aktuelle bestemmelsene skrives om til norsk lov eller eksisterende lov tilpasses de aktuelle bestemmelsene. I Norge ble EØS-avtalen gjennomført både ved inkorporering og transformasjon. Artiklene i hoveddelen i EØS-avtalen ble gjort til formell norsk lov gjennom EØSloven, og forordningene ble inkorporert i lov eller i forskrifter. I dag implementeres nytt EU-regelverk hovedsakelig ved transformering av direktiv og forordninger til lover eller forskrifter. EU-direktiver som angår saksområder som er omfattet av EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å implementere. 2.4 Eventuell konflikt mellom EØS- og nasjonal regelverk EØS-avtalen art. 2 gir gjennomførte EØS-regler forrang, og regulerer situasjonen hvor nasjonal regelverk er i konflikt med ikke-gjennomførte EØS-regler. Ved eventuell konflikt mellom ikke-gjennomførte EØS-regler og nasjonalt regelverk, viser norsk rettspraksis at EØS-retten tillegges vesentlig vekt ved tolkningen av en norsk lovbestemmelse. EØS-retten er imidlertid ikke så tungtveiende at en klar norsk lovbestemmelse kan settes til side. I Rt. 2000 s. 1831 konkluderte flertallet i høyesterett med at norsk lov går foran de folkerettslige forpliktelsene i EØS-avtalen. «Jeg finner grunn til å framheve at en av de grunnleggende forutsetninger for Norges deltakelse i EØS-avtalen var at denne ikke skulle innebære noen overføring av myndighet fra nasjonale organer til EØS-organer. Settes lovens bestemmelse til side i denne sak til fordel for ikke gjennomførte EØS-direktiv, vil dette nærmest innebære at direktivene gis direkte virkning med forrang fremfor norsk lov.» (Rt. 2000 s.1831). Norske domstoler vil følgelig legge vesentlig vekt på EU-Direktivet om offentlige anskaffelser – inkludert kravene til universell utforming - ved tolkning av fremtidig lov om offentlige anskaffelser. Hvis det er klar motstrid vil imidlertid norsk lov om offentlige anskaffelser gå foran. 2.5 Bruk av krav til universell utforming i offentlige anskaffelser i andre land Landene som er valgt som eksempel er medlemmer av EU, og følger derfor direktivet om offentlige anskaffelser. Rapporten har tidligere redegjort for de krav som stilles til universell utforming i EU-Direktivet. For det enkelte land gjennomgås derfor bare aktuell nasjonal regelverk for området. 2.5.1 Sverige Når det gjelder nasjonal regelverk trådte den svenske diskrimineringsloven i kraft 2009-01-01 og er en samlet diskrimineringslov xvii. Denne er nylig revidert med større 25 vekt på tilgjengelighet; revidert lov trådte i kraft 2015-01-01. Fra denne dato er mangel på tilgjengelighet å anse som en form for diskriminering, på samme måte som Norges diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 2009. Samtidig er dette ikke en lov om universell utforming. Loven gjelder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, men omfatter f.eks. ikke boliger. Det anses som diskriminering av en person med nedsatt funksjonsevne når en virksomhet ikke aktivt fjerner hindringer, slik at vedkommende får samme mulighet som personer uten nedsatt funksjonsevne. Eksempler på slike tiltak er fjerning av terskler, opplesing av meny på restaurant eller tilby hjelpemidler som noen trenger for å delta på jobb eller på skoler, osv. Loven gjelder områder som: • • • • • • • • • • • • • • • • Arbeidsliv Utdanning Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsformidling Oppstart og drift av næringsvirksomhet Medlemskap i visse organisasjoner Yrkestilhørighet Medlemskap i visse organisasjoner Varer og tjenester (utenom privat- og familielivet) Arrangement av allmenne møter eller offentlige tilstelninger Helse og sykehusvesenet Sosialstøtte, transporttjenester og boligtilpasning Trygdesystemet Arbeidsløshetsforsikring Statlig studiestøtte Verneplikt og siviltjeneste Offentlige ansettelser Det svenske lovverket tolker med andre ord tilgjengelighet mer i retning av individuell tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, enn i betydningen universell utforming som gjelder alle borgere. Det gjelder også andre unntak fra loven enn i Norge. Diskrimineringsforbudet i Sverige omfatter ikke anskaffelse av boliger, bedrifter med færre enn 10 ansatte (når det gjelder tilbud av varer og tjenester), handel med varer og tjenester der det kreves tiltak utover de som er fastsatt i svensk plan- og bygningslov eller når «en person på eget initiativ gjør en forespørsel om arbeid». Det er Diskrimineringsombudsmannen som mottar og behandler klager på manglende tilgjengelighet xviii. 26 Andre lover som er relevante for tilgjengelighet i Sverige omfatter: • • • • • • • • • Plan- och bygglag fra 2009 xix Plan- och byggförordning av 2011 xx Förordning om bidrag till allmänna samlingslokaler av 1996 xxi Lag om offentlig upphandling av 2007 xxii Lag om kollektivtrafik av 2010 xxiii Lag om handikappanpassad kollektivtrafik av 1979 xxiv Lag om färdtjänst av 1997 xxv Lag om riksfärdtjänst av 1997 xxvi Förordning om de statliga myndigheternas ansvar för genomförande av funktionshinderspolitiken av 2001 xxvii 2.5.2 Danmark Danmark har ikke antidiskrimineringslovgivning som sådan ettersom både politikere og organisasjoner av funksjonshemmede har vært i mot, pga. faren for stigmatisering som ville følge av dette. I 1993 vedtok man Folketingsbeslutning om ligestilling og ligebehandling af handicappede med andre borgere, som slo fast at alle offentlige og private virksomheter måtte følge prinsippene om likebehandling og like muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Regelverket er preget av lovfestede særtiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne xxviii. De viktigste instanser for diskrimineringsarbeid overfor personer med nedsatt funksjonsevne i Danmark er Institut for Menneskerrettighederxxix og Det Centrale Handicapråd xxx. Det er ikke en generell tilgjengelighetslov i Danmark, man satser i stedet på veiledninger. Videre spiller FN Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne en sentral rolle xxxi. Situasjonen på noen områder er som følger: • • • Transport: Med unntak av EU-direktivene for tilgjengelighet til buss og passasjerskip samt for flypassasjerers rettigheter har ikke Danmark tilgjengelighetslovgivning for transport. Bygninger: Gjeldende regelverk er Bygningsreglement 2010 xxxii. Denne loven har egne kapitler med krav til tilgjengelighet xxxiii. Det er egen lov om tilrettelegging av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, revidert i 2010 xxxiv. Dansk Standard DS 3028 Tilgængelighed for alle er en standard som detaljert viser hvordan forskjellige bygningstyper skal oppføres for at de skal oppfylle tilgjengelighetskrav for mange grupper av personer med nedsatt funksjonsevne xxxv. IKT: Danmark har ikke regelverk som sikrer tilgjengelighet til hjemmesider eller IKT-løsninger, og det er heller ikke EU-regelverk som gjelder på dette området (se kapittel 1.2 om EU-regelverk). Men det er mange veiledninger og retningslinjer for dette. Kompetansesenteret IT for alle gir veiledning for hvordan man sikrer universell utforming av hjemmesider. 27 2.5.3 Storbritannia Britisk regelverk som berører personer med nedsatt funksjonsevne omfatter: • Equality Act av 2010 xxxvi er en felles antidiskrimineringslov som dekker alle diskrimineringsgrunnlag, herunder nedsatt funksjonsevne. Loven omfatter krav til universell utforming på flere områder, som også er dekket av sektorlovgivning: o Arbeid og arbeidsmiljø o Transport o Bygninger (Del av Building Regulations) o Informasjon o Utdanning, særlig universell utforming av skolebygninger 2.5.4 Tyskland Tilgjengelighet er et kjerneområde i likestillingsloven Behindertengleichstellungsgesetz. Sektorlovgivning omfatter: • • • Bygninger: Alle nye offentlige bygninger, og i tilfeller av større ombygninger eksisterende bygninger skal være barrierefrie i henhold til tekniske standarder. Private bygg er dekket av Wohnraumförderungsgesetz (Boligstøtteloven). Transport: Alle offentlige transportmidler og transportfasiliteter skal være barrierefrie (gater, busser, tog og fly). Funksjonshemmede som er betraktelig bevegelseshemmede for nesten gratis offentlig. IKT: I møter med føderale offentlige myndigheter skal alle tale- og hørselshemmede personer ha rett til gratis adgang til tekniske hjelpemidler, spesielt en døvetolk. 2.5.5 Frankrike Loven “For like rettigheter og muligheter, deltakelse og medborgerskap for funksjonshemmede” (Loi pour l’égalité des droits et des chances, la participation et la citoyenneté des personnes handicapées) av 2005 er sentral. Loven stiller krav til: • • • Bygninger (innendørs og utendørs) og utendørs fasiliteter og arbeidsplasser skal gjøres tilgjengelige for funksjonshemmede enten mens de blir bygget/konstruert eller ved ombygging. Transport IKT 28 3 Universell utforming i anskaffelsesprosessen Prosessen rundt offentlige anskaffelser består av flere faser: planlegging, spesifikasjoner, markedssøk, kunngjøring, evaluering av tilbud, forhandlinger, kontraktsinngåelse og oppfølging xxxvii. I alle disse fasene er det viktig å være bevisst på inkluderingen av prinsippet om universell utforming i arbeidet med å utforme og evaluere kriteriene for tildeling av kontrakt, selv om dagens lovverk kun nevner planleggingsfasen. Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan illustreres som følger: Planlegging Oppfølging Spesifikasjoner Offentlige anskaffelser Kontrakt Markedssøk Forespørsel og kunngjøring Forhandlinger Evaluering av tilbud Figur 1 Anskaffelsesprosessen Vi skal i det følgende beskrive hvordan universell utforming kan inkluderes i anbudsrunder, utlysninger, kontrakter og evaluering. 3.1 Planlegging av anskaffelser 3.1.1 Viktige hensyn Som loven påpeker, er planleggingsfasen særlig viktig. For det første må innkjøper fastsette overordnete mål som en basis for konkrete og operative målsettinger forut for anskaffelsene. Det er i tillegg nødvendig å ha god kjennskap til befolkningen som vil bli berørt av anskaffelsen og på hvilken måte de vil bli berørt. På den annen side skal man heller ikke overdrive vektleggingen av antall brukere som blir berørt. Det 29 viktige er at man beregner om det oppnås universell utforming ved anskaffelsen eller avdekke hvorvidt anskaffelsen kan ha eventuelle diskriminerende effekter. For det tredje bør innkjøpere utvikle en metodikk for å sikre at det tas hensyn til ulike grupper av befolkningen. Videre bør innkjøpere foreta en konsekvensutredning når det gjelder universell utforming. Endelig bør man sikre brukermedvirkning fra de forskjellige gruppene som berøres av anskaffelsen. Dagens regelverk stiller krav om at oppdragsgiver under planlegging av anskaffelser skal ta hensyn til henholdsvis livssykluskostnader, miljømessige konsekvenser og universell utforming av det produktet eller den tjenesten som skal anskaffes. Dette er bl.a. tolket slik at: Oppdragsgiver skal tilrettelegge anskaffelsen slik at den kan benyttes av flest mulige. Bygninger som oppføres, skal bl.a. tilrettelegges slik at også blinde og andre funksjonshemmede kan benytte dem xxxviii. Kartleggingsfasen er viktig for at prinsippet om universell utforming skal komme klart frem og utfordrer innkjøper til klart å spesifisere hva som skal defineres som «universell utforming» med klare kriterier. 3.1.2 Klare spesifikasjoner bygget på kartlegging Innkjøper må være klar på hvilke krav som skal stilles til leverandørene i den tekniske spesifikasjonen i anbudet. Det skal spesifiseres hvilke kriterier kontrakten skal tildeles etter, for eksempel vektlegging av universell utforming i forhold til andre kriterier. Det må spesifiseres hvilke vilkår som skal gjelde ved gjennomføringen av kontrakten, f.eks. ved at det fastsettes i kontrakten at leverandøren skal ha en nærmere angitt profil mht. universell utforming, inkluderende arbeidsliv og lignende. Basert på erfaringene fra dagens regelverk, er det et behov for at man krever eller anbefaler bevissthet om krav til universell utforming i flere faser av prosessene rundt offentlige anskaffelser. Det bør henvises til standarder der disse finnes. Planleggingsfasen er spesielt beskrevet her, men de etterfølgende fasene kan også være aktuelle for å stille krav om universell utforming. Eksempel på sak knyttet til krav til universell utforming Halden kommune gjennomførte en konkurranse med forhandling om bygging og drift av en privat barnehage (Kofa sak 2005/218), der innklagede i tilbudsevalueringen hadde lagt avgjørende vekt på kriteriet universell utforming. Oppdragsgiveren hevdet at dette var blitt tatt opp på forhandlingsmøtet, mens klager bestred dette. Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) tok utgangspunkt i det som gikk frem av referatet fra forhandlingsmøtet. Det gikk her frem at innklagede etterspurte muligheten for innstallering av heis mellom etasjene i barnehagen, men ingenting om at den tilbudte to-etasjers planløsningen ble ansett som uheldig i lys av kriteriet 30 om universell utforming. Heller ikke hvorvidt den kunne endres. På basis av dette la klagenemden til grunn at forholdet ikke hadde blitt pekt på eller vært gjenstand for forhandlinger mellom partene. Nemden fant at det var i strid med likebehandling og god forretningsskikk ikke å påpeke vesentlige forhold klager kunne ha forbedret knyttet til dette under forhandlingene xxxix. 3.2 Spesifikasjoner Det må klart gå frem av spesifikasjonen hva en ønsker å oppnå ved anskaffelsen og hva universell utforming i den enkelte anskaffelsen innebærer. Det vil være nyttig å bruke veiledninger og sjekklister for universell utforming, som dekker de enkelte områder xl. 3.3 Markedssøk Ved søk i markedet er det viktig å være tydelig overfor potensielle leverandører at man ønsker varer og tjenester som kan benyttes av alle i henhold til prinsippet om universell utforming. Formålet ved å undersøke markedet er å få oversikt over konkurransesituasjonen på potensielle markeder og på kostnader. For eksempel er det viktig å få oversikt over ny teknologi på området som er tilgjengelig, nye metoder og liknende. Det er viktig å undersøke om markedet kan levere de produkter og tjenester som gir løsninger som er gode nok for brukergruppene. I forbindelse med slike undersøkelser kan det være nyttig å kontrollere aktørenes profil når det gjelder universell utforming, noe man kan finne på internett, i andre nettverk, undersøkelse av EU markedet osv. 3.4 Forespørsel og kunngjøring Det er viktig med klare formuleringer i kunngjøring av offentlige anskaffelser, som er et av de viktigste virkemidler for å sikre forutsigbarhet og likebehandling av leverandørene. Alle leverandører har tilgang til kunngjøringsdatabasen Doffin (Database for Offentlige Innkjøp). Tekniske spesifikasjoner må definere klart hvilke kriterier for universell utforming som vil bli brukt for varer og tjenester som etterspørres. Der det finnes krav om universell utforming i eksisterende lovgivning, for eksempel i forskrift om universell utforming av IKT, i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) osv., bør det refereres til disse kravene. Det kan også vises til krav om vektlegging av universell utforming i lov om offentlige anskaffelser og refereres til gjeldende standarder (se vedlegg for oversikt over eksisterende standarder) eller tilsvarende krav i andre spesifikasjoner. 3.5 Evaluering av tilbud Det skal undersøkes om leverandørene oppfyller formelle krav, og om det er eventuelle andre grunner til å vurdere avvisning av leverandør eller tilbudet. Videre skal det også vurderes om leverandørene har de kvalifikasjoner som er stilt i anbudet. 31 Når det gjelder selve tilbudet er det viktig at leverandørenes vektlegging av universell utforming måles mot kriteriene i teknisk vedlegg i anbudsrunden. Dette kontrolleres gjennom å vurdere om det er levert inn tilstrekkelig dokumentasjon og at man rangerer tilbudene ut fra tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget, i denne sammenheng universell utforming. Spørsmål som kan stilles er: På hvilken måte blir ulike brukergrupper tilgodesett, hvilke hindringer kan forutses og på hvilken måte oppfyller leverandørenes tilbud kravene til tilgjengelighet for alle? 3.6 Forhandlinger Ved eventuelle forhandlinger må det avtales hvordan krav om universell utforming skal oppfylles på en slik måte at partene har en felles forståelse for dette. Grunnlaget for disse forhandlingene vil være vurderingene gjort i 3.5 og man kan gå inn for en utdyping av denne forståelsen i forhandlingene. 3.7 Inngåelse av kontrakt I kontrakter bør det gå klart frem hvilke kriterier for universell utforming som skal oppfylles og på hvilken måte, for å unngå uenighet om dette senere. Dette skal meddeles med begrunnelse til leverandørene og man må foreta en eventuell ny vurdering dersom det reises klage over vedtaket. 3.8 Oppfølging Dersom det er stilt krav om universell utforming i en kontrakt, må det kontrolleres at kravene er innarbeidet i løsningen. Sjekklister og standarder for universell utforming på ulike områder kan med fordel benyttes. I en slik evaluering er det også relevant å vurdere om de tidligere nevnte strategiske vurderingene sikret tilstrekkelig konkurranse, og tilbudene var gode nok og spesielt om det var de riktige krav og tildelingskriterier som ble stillet, og om vektingen var riktig. Vurdering av brukermedvirkning, i henhold for eksempel til NS 11040, kan også gjøres. Videre kan man vurdere om anskaffelsen var tilstrekkelig understøttet av nedfelte prosedyrer, og om disse ble fulgt. 32 4 Standarder som grunnlag for spesifikasjon av krav om universell utforming i offentlige anskaffelser 4.1 Innledning En standard er definert i NS-EN 45020 som et ”dokument til felles og gjentatt bruk, framkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ, som gir regler eller retningslinjer for eller karakteristiske trekk ved aktiviteter eller resultatene av dem. Hensikten er å oppnå en optimal orden i en gitt sammenheng”. Standarder utarbeides ut fra et behov i markedet for felles spilleregler. For utarbeidelse av en norsk standard etableres en standardiseringskomité i regi av Standard Norge der alle relevante interessenter inviteres til deltakelse. Internasjonalt er det henholdsvis ISO (globalt nivå) eller CEN (europeisk nivå) som etablerer komiteer. Standardiseringsorganene fungerer som sekretariat for arbeidet med å lage standarder, og tilrettelegger for komitédeltakernes faglige arbeid. I snitt tar det to til tre år å utarbeide en standard. Det kan også utarbeides andre typer leveranser. Eksempler er tekniske spesifikasjoner og rapporter, avtaledokumenter og veiledninger. Slike leveranser kan utarbeides på noe kortere tid, men er ikke gjenstand for tilsvarende konsensusprosesser som formelle standarder. 4.2 Fordeler ved bruk av standarder ved implementering av regelverk Bruk av standarder for implementering av regelverk og offentlig politikk kan gi myndighetene en rekke fordeler: • • • • Bred aksept i markedet for myndighetenes krav Forenkling av regelverk eller politikk Støtter opp under ny teknologi og innovasjon uten å måtte endre det regulatoriske rammeverket Lenke til internasjonale standarder som muliggjør internasjonal markedstilgang og dermed støtte til den globale konkurransekraften Dette kan gjennomføres ved samregulering der regelverk anerkjenner rollen til standardene, eksempelvis Ny-Metode der standardene refereres til i regelverket, eller gjennom selvregulering hvor markedet utformer en løsning som dekker myndighetenes behov. 4.3 Hvordan brukes standarder som referanser i norsk regelverk? Standarder er frivillige verktøy i markedet i motsetning til regelverk som utvikles av myndighetene og er obligatoriske å bruke. Standarder er svar på et markedsbehov og er et effektivt verktøy til støtte for regelverk. Offentlige myndigheter anerkjenner at den utstrakte aksept og bruk av standarder kan ivareta deres politiske mål. Bruk av standarder som støtte til regelverk er nedfelt gjennom forordningen om europeisk 33 standardisering (EU nr. 1025/2012) som er implementert i Norge gjennom EØShøringsloven. I dag brukes standarder som referanse i norsk regelverk xli på flere måter: • • • Standarder lovfestes ved at det stilles krav i lovgivningen om at de skal benyttes. Lovgivningen viser til standarder som et alternativ, dvs. en måte å oppfylle loveller forskriftskrav, f.eks. TEK 10 § 10-2 (3). Lovgivningen viser ikke til noen standarder og det blir opp til hver enkelt å vurdere om det finnes en standard som oppfyller lov- eller forskriftskravet, og om man ønsker å følge denne. Noen ganger refereres det til standarder bl.a. som utdyping til veiledninger til loven. Veileder til offentlige anskaffelser xlii sier om bruk av standarder i anskaffelsesprosesser bl.a. at: 9.5.3 Bruk av standarder i forskriftens del III Dersom oppdragsgiver vil beskrive gjenstanden for anskaffelsen ved hjelp av standarder, er det regler for hvilke standarder han skal benytte, og i hvilken rekkefølge de skal brukes. Dette fremgår av forskriftens § 17-3 fjerde ledd bokstav a. Dette blir ikke nærmere behandlet. Når oppdragsgiver henviser til en standard i den tekniske spesifikasjonen, må han alltid ledsage henvisningen med uttrykket «eller tilsvarende». Leverandøren kan alltid levere en løsning som oppfyller oppdragsgivers funksjonsbehov slik det fremgår av standarden, selv om løsningen ikke oppfyller den detaljerte tekniske beskrivelsen i den aktuelle standarden. Et tilbud som oppfyller funksjonsbehovet, men ikke den detaljerte beskrivelsen i den aktuelle standarden, er ikke et alternativt tilbud. Se om alternative tilbud i kapittel 9.6. Reglene om hvordan en skal bevise at en løsning oppfyller funksjonskravene i den aktuelle standarden, er gitt i femte ledd. Det er leverandøren som må dokumentere at løsningen oppfyller funksjonskravene. Leverandøren kan imidlertid velge hvordan han vil dokumentere dette. At løsningen er like god må påvises «til oppdragsgivers tilfredshet». Ordlyden synes å indikere en viss grad av subjektivt vurderingsrom for oppdragsgiver. Teknisk dokumentasjon fra produsenten eller en prøvingsrapport fra et anerkjent organ, synes å gi en presumsjon for at løsningen er tilsvarende god. Hvis oppdragsgiver avviser et tilbud fordi det ikke er tilsvarende, må oppdragsgiver redegjøre for hvorfor kravene ikke anses oppfylt på tilvarende måte, jf. forskriftens § 20-16 fjerde ledd tredje punktum. 4.3.1 Case: TEK 10 og NS 11001 Universell utforming av bygninger er regulert i plan- og bygningsloven og TEK 10. En viktig referanse ved offentlige anskaffelser av bygninger er NS 11001-1 og NS 34 11001-2 som angir krav til henholdsvis arbeidsbygninger og boliger. Direktoratet for byggkvalitet har for eksempel utarbeidet veileder til TEK 10 der blant annet NS 11001 er referansestandard for universell utforming. 4.3.2 Case: TEK 10 og NS 3940 TEK 10 §§ 5-2 og 5-4 (2) er eksempler på at en Norsk Standard lovfestes ved at det stilles krav om at den skal benyttes. Bestemmelsene lyder som følger: § 5-2 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m² -BYA og angis i hele tall. § 5-4 Bruksareal (BRA) (2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder følgende (…) Bestemmelsene innebærer at beregning av bebygd areal og bruksareal skal skje etter NS 3940. 4.4 Hvordan brukes standarder som referanser i EU-regelverk Mandater er Europakommisjonens viktigste verktøy for å understøtte EUs politikk og regelverk gjennom standardisering. Mandatene gis til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI. Mens lovfestede standarder er fastsatt av de føderale myndighetene i USA og har bidratt meget til å gjennomføre Americans with Disabilities Act (den amerikanske antidiskrimineringsloven), benytter man i Europa et system der mandater foreslås gjennom en omfattende konsultasjonsprosess med alle interessentene. Før mandatet sendes til standardiseringsorganene behandles de i den permanente Standing Committee som er satt sammen av representantene for EUs medlemsland. Standarder som er utarbeidet av CEN, CENELEC og ETSI på grunnlag av et mandat fra Europakommisjonen er utviklet etter en åpen prosess under fullt innsyn og bygget på konsensus fra alle berørte parter. 4.4.1 Mandat M376 om IKT og offentlige anskaffelser Europakommisjonen anser offentlige anskaffelser som et viktig virkemiddel for politikk og praksis som skal gjøre informasjonssamfunnet og IKT mer tilgjengelig for alle. Dette ble bl.a. uttrykt i en meddelelse fra 2005. Samme år ble Mandat 376 sendt til standardiseringsorganene CEN, CENELEC og ETSI for å finne frem til felles europeiske krav til universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelserxliii. Mandatet var delt inn i to faser: Fase 1: Utarbeide en oversikt over eksisterende tilgjengelighetskrav eller kartlegge mangel på slike i medlemslandene når det gjelder IKT-produkter, lage en oversikt 35 over eksisterende standarder for oppfyllelse av tekniske spesifikasjoner og tildelingskriterier, samt utarbeide en rapport om opplegg for konformitetskontroll i landene. Fase 2: Utarbeide en europeisk standard (EN) for tilgjengelighetskrav innenfor IKT som skal brukes som tekniske spesifikasjoner, og en teknisk rapport (TR) som skal liste opp eksisterende tekniske standarder, utarbeide retningslinjer for tildelingskriterier innen offentlige anskaffelser og annet støttemateriell, samt en gratis on-line «verktøykasse». Arbeidet med fase 2 ble avsluttet i 2014 med standarden NS-EN 301549 om universell utforming og IKT i offentlige anskaffelser. 4.4.2 Mandat M420 Mandatet omfatter standarder for å bedre tilgjengeligheten til bygninger i sammenheng med offentlige anskaffelser. Målet for mandatet er å gjøre det lettere i offentlige anskaffelsesprosesser av bygg og utearealer å sikre universell utforming ved at man får et sett av felles, europeiske tilgjengelighetskrav, samt et sett av tekniske data. På bakgrunn av disse felles kravene og spesifikasjonene kan man stille konkrete krav for å oppnå målet om universell utforming. I tillegg vil man etablere en mekanisme slik at offentlige innkjøpere kan ha tilgang til et online verktøyskrin og dermed gjøre det lettere å stille krav i innkjøpsprosessen xliv. Mandatet dekker offentlige bygninger, offentlige uteområder, parkeringsplasser, veier, skoler, hospitaler, sportsfasiliteter og andre. Det omfatter også transportfasiliteter, som lufthavner, tog- og bussterminaler og havner. Arbeidet må også sørge for at det tas spesielt hensyn til nødutganger og tilgjengelighet ved behov for evakuering. Det skal også under dette mandatet lages en oversikt over funksjonelle krav og tekniske spesifikasjoner i medlemslandene, og man skal vurdere oppdraget med henblikk på hele gruppen av personer med nedsatt funksjonsevne og alder-relaterte funksjonsnedsettelser. Kommisjonen ønsker også at arbeidet ses i sammenheng med virksomhetene under Mandat 376. Fase 1 besto av å lage en oversikt over europeiske og internasjonale tilgjengelighetsstandarder på området bygg og uteområder. Denne oversikten omfattet en teknisk rapport med eksisterende standarder, regelverk for byggevirksomhet, tekniske reguleringer og retningslinjer; en analyse av hvilke reguleringer og retningslinjer som mangler når det gjelder universell utforming på området; samt et forslag til et arbeidsprogram for utvikling av to europeiske standarder: • En europeisk standard som inneholder et sett av funksjonelle europeiske tilgjengelighetskrav for bygg og uteområder, som skiller mellom krav til utforming og produkter som skal brukes enten som tekniske spesifikasjoner 36 • eller som kriterier for tildeling av offentlige kontrakter (under lovverket for offentlige anskaffelser) En europeisk standard/teknisk spesifikasjon som beskriver tekniske minimumskrav for å oppfylle de generelle kravene. Fase 2 skal bestå av utvikling av felles europeiske standarder og en verktøykasse med veiledning for innkjøpere. Standardene skal være som beskrevet over. I tillegg skal innholdet av disse to standardene være tilgjengelige i den beskrevne online verktøykassen og gi klare og lettfattelige retningslinjer for innkjøpere. 4.4.3 Mandat M473 Mandatet går ut på å utarbeide en metode for å inkludere krav om universell utforming i relevante standarder, lage en oversikt over områder det er aktuelt å standardisere på, og lage nye/eventuelt revidere eksisterende standarder der man anvender metoden for standardiseringskomiteene. Mandat M473 gjennomføres av CEN/BT/WG 213 som har sekretariat i Standard Norge og norsk komitéleder xlv. Det skal utvikles flere dokumenter som del av dette mandatet: • • • en metode for bruk av standardiseringskomiteer for å kontrollere relevans av universell utforming for de enkelte standardene en oversikt over relevante områder for standardisering og universell utforming utarbeidelse av nye eller revisjon av eksisterende standarder der man benytter den aktuelle metoden som er utviklet 4.4.4 Hvilken virkning har mandatene? Som det er nevnt innledningsvis, er standarder som følger av et mandat fortsatt frivillige å bruke, så lenge produsentene oppfyller de generelle kravene om universell utforming som stilles i EUs forskjellige direktiver. Når det er sagt vil det være en betydelig hjelp for både innkjøper- og tilbydersiden i offentlige anskaffelsesprosesser å kunne henvise til et sett av konkrete standarder for hva som faktisk utgjør universell utforming av IKT, bygg og uteområder. Først og fremst vil EUs mandater være et bidrag til å nå målet om et tilgjengelig samfunn for alle i Europa. Men dette krever gode standarder bygget på hele bredden av brukerbehov, samt at de brukes aktivt av så vel myndighetene som tilbydersiden i de offentlige anskaffelsesprosessene. Det vises til kapittel 4.3 for nærmere beskrivelse av hvordan det henvises til standarder i norsk regelverk. 4.4.5 Om europeisk prosjekt for utarbeidelse av horisontale tjenestestandarder Europakommisjonen har gitt CEN mandatet M/517 Horizontal service standarder. I del 1 av dette arbeidet er det gjennomført en kartlegging av hva som finnes av horisontale eller tverrsektorielle standarder på tjenesteområdet nasjonalt og 37 internasjonalt, og det er gjort en undersøkelse i markedet om behovet for standarder innenfor dette området. Resultatene viser at det er utviklet relativ få standarder internasjonalt innenfor dette området. Det ble identifisert behov for standarder på seks områder; terminologi, informasjon, innkjøp, kontrakter, prestasjonsmåling og kundetilfredsstillelse. I del 2 av mandatet skal det utarbeides konkrete tjenestestandarder innenfor prioriterte områder. Kommisjonen har gitt tilbakemelding om at de på bakgrunn av resultatene fra del 1 av rapporten ønsker at CEN prioriterer arbeid på følgende områder: • Prestasjonsmålinger • Tjenestekontrakter • Innkjøp av tjenester Kommisjonen mener utvikling og bruk av standarder på tjenesteområdet vil bli en viktig del av deres indre markedsstrategi. Standard Norge følger arbeidet i CEN på dette området. Nasjonale erfaringer og synspunkter vil bli spilt inn i det europeiske arbeidet og resultatene fra CEN-arbeidet vil kunne bli brukt nasjonalt. 4.5 Aktuelle områder for bruk av standarder som referanse i norsk regelverk 4.5.1 Byggverk Byggverk omfatter så vel publikumsbygninger som boliger. Det eksisterer i dag standarder for universell utforming i byggverk, se også kapittel 4.3.1. Ved nybygg og omfattende rehabilitering av eksisterende byggverk vil kravene til universell utforming i TEK 10 og senere versjoner komme til anvendelse. Ved innkjøp av eksisterende boliger vil det være aktuelt å stille krav om universell utforming, eventuelt for en andel av boligene. 4.5.2 Fasilitetsstyring Fasilitetsstyring omfatter ledelse av de tjenestene som støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjoners primære aktiviteter. Typiske fasilitetstjenester er byggdrift, kantine, vakt- og sikkerhet, renhold, servicesentertjenester, post, flytting, rekvisita og administrative tjenester. Det er en ny standardserie, NS 6420, under utvikling til bruk i anbudsprosesser for innkjøp av fasilitetstjenester. Standarden som skal hete «Beskrivelsestekster for fasilitetstjenester» skal beskrive omfang og krav til omfang og ytelser av en tjeneste, og krav om universell utforming vil kunne innarbeides i den der det er relevant. 38 4.5.3 Bærekraftige innkjøp Det er i gang arbeid med en internasjonal standard som skal veilede organisasjoner som stiller krav om bærekraftig utvikling som del av offentlige anskaffelser. Standarden skal integrere et økonomisk rammeverk og prinsippene og temaene fra ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar. Denne legger vekt på at innkjøpsfunksjonen er viktig for å implementere samfunnsansvar og er strategisk i forhold til så vel tilbydere og leverandører som innkjøpere, myndigheter og sivilsamfunnet. Det kan være relevant å utarbeide en tilsvarende standard for universell utforming i forhold til offentlige anskaffelser. 4.5.4 Transport Transport er et sentralt område for standardisering og universell utforming. Det utvikles i dag nasjonale standarder for universell utforming av busser, passasjerrettigheter og transporttjenester, og europeiske standarder for utforming av togvogner osv., men temaer som vedlikehold, snørydding, infrastruktur osv. kan også være aktuelt. 4.5.5 IKT For nyutvikling av IKT og for eksisterende IKT etter 2021, gjelder forskrift om universell utforming av IKT. Dette omfatter nettsider, elektronisk informasjon, automater til offentlig bruk osv. Det eksisterer i dag standarder for universell utforming av nettsider, ergonomi i forhold til IKT og automater (se vedlegg) i forhold til offentlige anskaffelser, men det er fremdeles udekkede områder det kan være relevant å utvikle standarder for. 4.5.6 Innemiljø Det eksisterer i dag standarder som berører innemiljø, som er viktig for eksempel for personer med allergier og andre sykdommer. En av disse er ISO 16813 Prosjektering av bygningsmiljø – Innemiljø – Generelle prinsipper, som etablerer generelle prinsipper for utforming av bygninger slik at det tar hensyn til et mest mulig sunt innemiljø for beboere og beskytter miljøet for fremtidige generasjoner. En annen relevant standard er NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet, som er relevant for offentlige anskaffelser som element i krav om universell utforming, samt INSTA 810 Krav og anbefalinger for anskaffelse av renholdstjenester, og kontraktsstandarden NS 8431 Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold. 4.5.7 Hjelpemidler Hjelpemidler er et sentralt område for internasjonal standardisering og offentlige anskaffelser. De eksisterende standardene angir krav og prøvingsmetoder for eksempel for ganghjelpemidler, manuelle og elektriske rullestoler, pasientløftere, regulerbare senger, hjelpemidler for inkontinens og personlig hygiene samt for andre relevante områder. Hjelpemidler er et typisk område for individuell tilpasning, men universell utforming vil i denne sammenheng gjelde brukergrensesnitt i forhold til noen av produktene og tjenestene. 39 4.5.8 Medisinsk utstyr Medisinsk utstyr er et viktig område for standardisering og offentlige anskaffelser, og omfatter bl.a. instrumenter, apparater, verktøy, maskiner, innretninger, implantater, in vitro-reagenser eller kalibratorer, programvare, materialer eller andre lignende eller relaterte artikler som er utviklet av produsenten for mennesker. Dette kan være alene eller i kombinasjon, for ett eller flere av spesifikke formål som diagnostisering, forebygging, overvåking, behandling eller lindring av sykdom, erstatning for eller diagnostisering, overvåking, behandling eller lindring av en skade, undersøkelse, utskifting, endring eller oppstøtting av anatomien eller av en fysiologisk prosess. Universell utforming vil gjelde brukergrensesnitt i forhold til produkter og tjenester. 4.5.9 Velferdsteknologi En kartlegging utført av Standard Norge xlvi har vist at selv om det finnes standarder som berører ulike områder innenfor velferdsteknologi, er velferdsteknologi ikke hovedtema for standardene, og de tar da heller ikke alltid opp aspektet med universell utforming. Det vil derfor kunne være hensiktsmessig å igangsette standardiseringsarbeid på dette området, for å sikre fokus på ulike tekniske løsninger og inkludere krav til universell utforming ved design og bruk av løsningene der det er relevant. For å sikre at standardene er teknologiuavhengige bør det først og fremst fokuseres på funksjonalitet og interoperabilitet ved løsningene. 40 5 Oppsummering og anbefalinger 5.1 Oppsummering Standard Norges har vurdert hvordan krav til universell utforming kan utfylles i framtidige regler for offentlige anskaffelser gjennom bruk av standarder. I rapporten er det gitt en oversikt over fasene i anskaffelsesprosessen der det er relevant å ta hensyn til krav om universell utforming. Det er videre redegjort for ulike dommer hvor det fremgår hvor viktig det er med klare kravspesifikasjoner både i kravfasen og i tildelingsfasen. Oversikten viser at det er nødvendig med gode og klare referanser til krav om universell utforming. Standarder kan spille en sentral rolle for å sikre omforente og klare kriterier for bruk i kravspesifikasjoner. Det er redegjort for situasjonen når det gjelder standarder på områder som er relevant for universell utforming i offentlige anskaffelser, herunder områder det kan være behov for videre standardiseringsarbeid. 5.2 Anbefalinger Basert på rapporten er det flere oppfølgingstiltak som er aktuelle. Det er viktig å ha en dialog mellom de offentlige aktørene som er ansvarlige for norsk regelverk for offentlige anskaffelser. Ikke minst gjelder dette i lys av revidert regelverk for offentlige anskaffelser som omtalt i 2.1.2, og revidert EU-regelverk som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Et viktig tema for dialog er konsekvenser ved gjennomføring av krav om universell utforming i offentlige anskaffelser, herunder hvordan man best kan benytte standarder som referanser for kravene. Gitt interesse og finansiering er det relevant å sette sammen en standardiseringskomité som kan samle berørte interessenter og vurdere behov for konkrete standarder. Interessenter vil i denne sammenheng omfatte representanter for bestillere, leverandører og forbrukere av produkter og tjenester som anskaffes gjennom offentlige anskaffelser. Som nevnt i rapporten pågår det internasjonale standardiseringsprosjekter som har relevans for offentlige innkjøp. Det vil i den forbindelse være spesielt viktig at arbeidet med utvikling av horisontale tjenestestandarder for innkjøp og kontrakter følges opp av norske interessenter, og at krav om universell utforming inngår som elementer i disse standardene. I kartleggingsarbeidet er det fremkommet områder der det bør vurderes konkrete standardiseringsrelaterte prosjekter. Eksempler er: 1) Utarbeide en sjekkliste (eventuelt elektronisk) som verktøy for innkjøpere om hvordan krav om universell utforming kan legges inn i de ulike fasene av en innkjøpsprosess. 41 2) Utarbeide en standard på overordnet nivå for universell utforming i anbudsprosessen, herunder planlegging, kravspesifikasjon og tildeling, i forbindelse med offentlige anskaffelser. Standarden kan inneholde punkter om: • oversikt over gjeldende standarder og andre normative dokumenter som det vil være relevant å referere til i utlysningen/kravspesifikasjonen; • hvordan man bedømmer om universell utforming er relevant for anskaffelsen; • veiledning for hvordan utlyser kartlegger populasjonen som er relevant for bruk av det som anskaffes • hvordan man vurderer hvilke områder av anskaffelsen som for eksempel har et brukergrensesnitt som krever at alle har likeverdig tilgang til produktet eller tjenesten; • beskrivelse av normal anskaffelsesprosess og henvisning til hvordan universell utforming kan være et element som vurderes i forbindelse med: o Utlysningstekst o Kravspesifikasjoner o Forhandlinger o Tildelingskriterier o Kontraktsinngåelse o Evaluering av levert produkt o Samsvarsvurdering o Eventuelle disputter 3) Utarbeide standarder, eventuelt veiledninger, som tar opp krav til universell utforming ved offentlige anskaffelser på bestemte områder som i dag ikke er dekket av Europakommisjonens mandater M376, M420 og M473. Se også kapittel 4.4. 42 Vedlegg – Oversikt over relevante standarder og spesifikasjoner Det foreligger standarder som fokuserer direkte på universell utforming på ulike områder, og standarder som har universell utforming eller tilgjengelighet som elementer i et større sett av krav. I tillegg vil kontraktsstandarder, veiledninger, tekniske rapporter og tekniske spesifikasjoner være relevante for universell utforming og tilgjengelighet. I det følgende presenteres standarder som omhandler tilgjengelighet og universell utforming på ulike områder relevant for offentlige anskaffelser. Standarder som er relevante for informasjons- og kommunikasjonsteknologi Følgende nasjonale og internasjonale standarder på IKT-området har universell utforming som hovedtema, eller omhandler krav til universell utforming eller tilrettelegging: • NS 11021 Universell utforming – Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter – Krav til utforming, oppmerking og filformater Standarden angir krav til hvordan dokumenter enkelt skal utformes og oppmerkes for å bli tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter. Skjemaer og dokumenter med interaktivt eller multimedialt innhold omfattes ikke. Ansvaret for at standarden er fulgt, ligger på den som foretar den endelige publiseringen. Verktøyenes brukergrensesnitt omtales ikke i denne standarden. • NS 11022 Universell utforming – Automater for allmenn bruk – Krav til fysisk utforming og brukerdialog Standarden omhandler automater beregnet på allmennheten. Formålet med standarden er å sette krav til fysisk utforming og til interaksjon, slik at produsenter, bestillere og tjenesteleverandører skal kunne bestille og levere automattjenester til en bredest mulig brukergruppe. Standarden omfatter bruk hvor betjening fysisk skjer direkte på automaten for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. Kravene til elektroniske funksjoner i denne standarden gjelder ikke mekaniske automater som ikke har elektriske eller elektroniske komponenter eller funksjoner. Krav til betjeningshøyder, kontraster osv. gjelder for alle automater. Standarden omfatter ikke grensesnitt for fjernbetjening av automater. Egenskaper ved IKT som leverandøren ikke har kontroll over, omfattes ikke. Vedlikehold og reparasjon eller feilsituasjoner for automater omfattes ikke. • NS 11040 Universell utforming – Brukermedvirkning og IKT Standarden omfatter brukermedvirkning i utvikling av IKT-løsninger og inkluderer krav til utøvelse av brukermedvirkning knyttet til de enkelte fasene av prosessen. For en mer generell beskrivelse av menneskeorienterte 43 utviklingsprosesser henvises til prosedyrer. Det avspeiler brukerbehov innenfor IKT og dokumenterer tilgjengelighetsaspekter som er påkrevet i offentlige anskaffelser av IKT. Dokumentet inneholder alle de nødvendige funksjonelle kravene til NS-EN ISO 9241-210:2010. Standarden omfatter ikke tekniske krav til IKT. • NS-EN 301549 Tilgjengelighetskrav for offentlig anskaffelse av IKT-produkter og -tjenester i Europa Denne standarden spesifiserer de funksjonelle tilgjengelighetskravene som er relevante for IKT-produkter og -tjenester, sammen med en beskrivelse av testprosedyrer og evalueringsmetodologi for hvert tilgjengelighetskrav i en form som er passende for offentlige anskaffelser i Europa. Dokumentet skal brukes som grunnlag for en nettbasert verktøykasse. Det vil hovedsakelig være nyttig for innkjøpere for å identifisere kravene for innkjøpene, og også for produsenter som kan bruke det i sine design-, konstruksjons- og kvalitetskontroll og er et referansedokument på en slik måte at hvis prosedyrer følges av ulike aktører, vil testresultatene være like og fortolkningen av resultatene klar. Testbeskrivelsene og evalueringsmetoden som er inkludert i dette dokumentet er detaljert utarbeidet i samsvar med ISO/IEC 17007 [i.13], slik at samsvarstesting kan gi klare svar. I enkelte situasjoner er det ikke mulig å gi troverdige og definitive erklæringer om at tilgjengelighetskravene er oppfylt. Av denne grunn er kravene i dokumentet ikke relevante i følgende tilfeller: o Der parten som påberoper seg tilgjengelighet ikke har kontroll over funksjonaliteten eller omfanget; o Når produktet har en feil eller er under reparasjon eller vedlikehold og de opprinnelige funksjonene for input og output ikke er tilgjengelige; o Under de faser av oppstart, lukking og andre statusoverganger som ikke kan fullføres uten interaksjon med bruker. o MERKNAD: Selv i de ovennevnte situasjonene er det best å bruke kravene i dette dokumentet overalt hvor det er mulig og trygt å gjøre det. • NS-ISO/IEC 40500 Informasjonsteknologi – W3C-retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 Standarden spesifiserer funksjonelle tilgjengelighetskrav til IKT-produkter og -tjenester, sammen med en beskrivelse av testprosedyrer og evalueringsmetoder for hvert tilgjengelighetskrav i en form som passer for offentlige anskaffelser i Europa. Standarden kan også brukes til private anskaffelsesprosesser. Standarden er tenkt som et grunnlag for en elektronisk verktøykasse for anskaffelser av IKT. Det vil hovedsakelig være nyttig for innkjøpere for å identifisere krav til anskaffelsene, og for produsenter som kan anvende dem i prosesser for utforming, bygging og kvalitetskontroll. Standarden inneholder nødvendige funksjonelle krav og er et referansedokument slik at dersom forskjellige aktører følger dem blir resultatene av testing like og fortolkningen av resultatene klar. 44 • NS-EN 12414 Parkeringsregulerende utstyr – Betalingsautomater – Tekniske krav og funksjonskrav En ny versjon av standarden er under utvikling. Den vil inneholde krav til universell utforming av automater. • SN-ISO/IEC Guide 71 Guide for addressing accessibility in standards (også utgitt som CEN/CLC Guide 6) Dette dokumentet gir veiledning om hvordan man kan ta hensyn til behovene til eldre og funksjonshemmede ved utforming av relevante internasjonale standarder. Mens noen mennesker med svært omfattende og komplekse funksjonshemninger kan ha krav som ligger utenfor det nivået som tas med i dette dokumentet, kan et svært stort antall mennesker ha mindre funksjonsnedsettelser som lett kan tas hensyn til gjennom relativt små endringer i hva standarden foreskriver, og dermed øke markedet for varen eller tjenesten. Målet for dokumentet er å a) informere, øke forståelsen og heve bevisstheten om hvordan menneskers evner påvirker brukervennligheten til varer, tjenester og miljøer, b) peke ut forholdet mellom krav i standarder og tilgjengeligheten og brukervennligheten til varer og tjenester, og c) øke bevisstheten om fordelene ved å innføre prinsipper om tilgjengelig utforming for å nå ut til et større marked. Dette dokumentet gjelder for varer, tjenester og miljøer som man møter i alle sammenhenger i dagliglivet, og som er beregnet på forbrukermarkedet og arbeidsplassen. I tillegg er følgende standard under utvikling: • ISO/IEC JTC 1/SC 27 N14774 Information technology – Security techniques – Blind digital signatures – Part 1: General Ergonomi er et annet relevant område i denne sammenhengen. Følgende standarder er relevante: • NS-EN ISO 9241-20 Ergonomi for samhandling mellom menneske og system – Del 20: Veiledning om tilgjengelighet for informasjons-/og kommunikasjonsteknologiske (IKT) innretninger og tjenester (ISO 924120:2008) Denne standarden har som målgruppe ansvarlige for planlegging, design, utvikling, anskaffelse og evaluering av IKT-utstyr og -tjenester. Den formidler veiledning for å bedre tilgjengelighet for IKT-utstyr og -tjenester slik at de er mer tilgjengelige for bruk i arbeid, hjemme og i mobile og offentlige sammenhenger. Den dekker emner som har å gjøre med utforming av utstyr og tjenester for personer med mange typer av sensoriske, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder personer med midlertidig nedsatt funksjonsevne og eldre. • prEN ISO 9241-220 Ergonomics of human-computer interaction – Part 220: Processes for enabling, executing and assessing human-centred design within organizations Denne internasjonale standarden spesifiserer prosessene der 45 menneskeorientert utforming oppnås gjennom eksistensen av interaktive systemer (herunder varer og tjenester). Den er også relevant for noen produkter som ikke er interaktive, systemer eller omgivelser som skal brukes av mennesker. Disse beskrivelsene av menneskeorienterte prosesser (HCP) er til bruk i spesifikasjon, vurdering og forbedring av HCPer brukt i systemutvikling og operasjoner. De kan også gi et grunnlag for profesjonell utvikling og sertifisering. Prosessen støtter overordnet målsetting om menneskefokusert utforming når man bruker et system: brukbarhet, tilgjengelighet, risikofrihet i forhold til eller som følge av menneskelig bruk, og brukererfaringer (referert til som bruksverdi). • NS-EN ISO 9241-171 Ergonomi for samhandling mellom menneske og system – Del 171: Veiledning om tilgjengelighet av programvare (ISO 9241-171:2008) Denne delen av NS-EN ISO 9241 gir ergonomisk veiledning og spesifikasjoner for utformingen av tilgjengelig programvare for yrkesbruk, hjemmebruk, bruk i undervisning og på offentlige steder. Den dekker temaer assosiert med utforming tilgjengelig programvare for personer med et bredt utvalg av fysiske, sensoriske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder de som har en midlertidig funksjonsnedsettelse og eldre. Den tar opp tilgjengelighetshensyn ved programvare som et tillegg til generell brukerdesign, som er dekket i ISO 9241-110, ISO 9241-11 til ISO 9241-17, ISO 14915 og ISO 13407. Denne delen av NS-EN ISO 9241 passer til tilgjengelighet for interaktive systemer og tar opp en lang rekke typer programvare (for eksempel kontor-, nett-, lærestøtte- og bibliotekssystemer). Den støtter økt bruk av systemer for en videre brukergruppe, men ikke virkningen av, eller krav til, tekniske hjelpemidler (inklusive programvarebaserte hjelpemidler). Videre tar den opp bruk av hjelpemiddel som en integrert komponent av interaktive systemer. Standarden har som målgruppe ansvarlige for spesifikasjon, utforming, utvikling, evaluering og anskaffelser av programvareplattformer og programvareapplikasjoner. Standarder som er relevante for universell utforming av bygninger Følgende nasjonale og internasjonale standarder er relevante for universell utforming av bygninger: • NS 11001-1 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Denne standarden omhandler universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder, og hovedmålgruppen er planleggere og prosjekterende. Standarden omfatter alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidete omgivelser for parkering og atkomstvei. Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Hensikten med standarden er å angi krav til utforming som vil gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle. 46 • NS 11001- 2 Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger Denne standarden omhandler universell utforming av boliger og tilliggende felles uteområder, og hovedmålgruppe er planleggere og prosjekterende. Med tilliggende felles uteområder menes opparbeidete omgivelser for parkering og atkomstvei. For å oppnå universelt utformete boliger vil anvisninger i standarden måtte benyttes. En boenhet med fellesarealer som innehar brukskvaliteter i tråd med standardens anvisninger, kan med andre ord klassifiseres som en universelt utformet boenhet. For å oppnå universelt utformete uteområder kan standarden benyttes med hensyn til atkomstvei og parkering. Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Hensikten med standarden er å angi krav til utforming som vil gi økt brukssikkerhet og brukskvalitet for alle. • NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Registrering av prioriterte krav og anbefalinger Standarden angir krav til tilgjengelighet for registrering i eksisterende virksomheter for følgende fire kategorier av brukergrupper: – bevegelseshemmede; – synshemmede; – hørselshemmede; – astmatikere og allergikere. Standarden gir i tillegg anbefalinger slik at virksomheten ytterligere kan øke kvaliteten for de fire brukergruppene. Utforming av bygninger og uteområder reguleres av lover og forskrifter. Som for andre standarder kan man ikke unndra seg de forpliktelser som følger av offentlig regelverk ved å referere til denne standarden. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om en rekke viktige forhold ved planlegging og bygging. Loven med tilhørende forskrifter stiller minstekrav som må følges ved prosjektering og utførelse av byggverk. Standardens normative tillegg A er en del av standarden og består av en sjekkliste for gjennomgang av virksomheten i forhold til kravene. Sjekklisten kan benyttes til kartlegging av virksomhetens fysiske utforming, nærmeste uteområder, opplevelses- og aktivitetstilbud. Standarden kan brukes av alle reiselivsmål som tilbyr: • overnatting: for eksempel hoteller, hytter, moteller, rorbuer, vandrerhjem, pensjonater, opplevelsesanlegg med overnatting og servering, camping og selvhusholdsanlegg • servering: for eksempel spisesteder, barer, puber og nattklubber • opplevelser av permanent karakter: for eksempel familie- og opplevelsesparker, idrettsanlegg og scener, museale anlegg og utstillinger. Krav til tilgjengelighet til friluftsområder er ikke definert i denne standarden. • NS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger Denne standarden angir krav til universell utforming av opparbeidete uteområder, for derigjennom å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til 47 området med muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Standarden omfatter opparbeidete uteområder i tilknytning til bebyggelse og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg. Standarden omfatter krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr. For å oppnå universell utforming er det nødvendig at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og ses i en helhet. Det stilles krav om at universell utforming vektlegges i hele tiltakets livsløp både i planlegging og prosjektering og ved valg av løsninger, produkter og utførelse, men standarden omfatter ikke krav til skjøtsel, drift og vedlikehold. Standarden inneholder også anbefalinger som bidrar til økt tilgjengelighet der universell utforming ikke kan oppnås. • NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper Standarden gjelder klassifisering av byggverk i fire lydklasser. Klasse A har grenseverdiene som gir de beste lydforholdene og klasse D de dårligste. Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av − luftlydisolasjon; − trinnlydisolasjon; − lydnivå (støynivå); − romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks, mv). Grenseverdiene i denne standarden er gitt for boliger, byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og omhandler spesielt skoler og andre bygninger til undervisning, barnehager og skolefritidsordning (AKS/SFO), sykehus og pleieinstitusjoner, overnattingssteder, kontorer. For å ivareta likestilt bruk for alle (universell utforming) angis det, i tillegg til rom- og bygningsakustiske kriterier og grenseverdier for lyd- og støyforhold, krav til bruk av lydoverføringsutstyr (teleslynge, høyttaleranlegg og annet) eller andre tekniske hjelpemidler der det er behov for dette. • ISO 21542 Building construction – Accessibility and usability of the built environment Standarden spesifiserer en serie med krav og anbefalinger for mange av byggeelementene, sammensettinger, komponenter og fester som utgjør byggverk. Disse kravene relaterer til de konstruksjonsmessige aspektene av tilgjengelighet til bygninger, til sirkulasjon inne i bygninger, til utgang fra bygninger i normale omstendigheter og evakuering i nødssituasjoner. Et informativt vedlegg er inkludert som tar opp aspekter ved tilgjengelighetsadministrasjon i byggverk. Denne internasjonale standarden omfatter krav med hensyn til uteområder umiddelbart i tilknytning til en bygning eller gruppe av bygninger fra grensen til den aktuelle tomten eller mellom grupper av slike bygninger på et felles areal. Denne internasjonale standarden tar ikke opp elementer av uteområder som for eksempel åpne plasser, hvis funksjon er selvstendig og ikke er relatert til bruk av en spesifikk bygning, og tar heller ikke opp eneboliger annet enn de uteområder og installasjoner som er felles for to eller flere slike hus. Dimensjonene som er 48 oppført i denne internasjonale standarden, som er relevant for bruk av rullestoler, er relatert til gjennomsnittsdimensjonene til rullestoler og brukere. Dimensjonene for en rullestol i denne internasjonale standarden er basert på ISO 7176-5 og ISO/TR 13570-21 og er en bredde på 800 mm og lengde på 1300 mm. For større rullestoler og scootere må man beregne tilsvarende dimensjoner. • NS-EN 15643-3 Bærekraftige byggverk – Vurdering av bygninger i et bærekraftperspektiv – Del 3: Rammeverk for vurdering av samfunnsmessig prestasjon Denne europeiske standarden inngår i en serie europeiske standarder og gir spesifikke prinsipper og krav for vurdering av bygningers samfunnsmessige prestasjon når det tas hensyn til bygningens tekniske egenskaper og funksjonalitet. Vurdering av samfunnsmessige prestasjoner er ett aspekt ved vurdering av bygninger i et bærekraftperspektiv i henhold til det generelle rammeverket i NS-EN 15643-1. Rammeverket kan benyttes for alle typer bygninger, både nye og eksisterende, og den er relevant for vurdering av den samfunnsmessige prestasjonen til nye bygninger i alle stadier av livsløpet, for eksisterende bygninger i slutten av livsløpet. • NS-EN 81-70 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer Denne europeiske standarden spesifiserer minimumskrav for sikker og uavhengig tilgang og bruk av heiser for personer, inklusive personer med de nedsatte funksjonsevner som er nevnt i Anneks B, Tabell B.1. Denne europeiske standarden dekker heiser med minimums vogndimensjoner som er spesifisert i Tabell q og utstyrt med vogndører og avsatsdører konstruert som automatiske maskinopererte horisontale glidedører. Denne europeiske standarden tar opp tilgjengelighet til heiser for personer som benytter rullestol med maksimumsdimensjoner som definert i NS-EN 12183 og NS-EN 12184. Denne europeiske standarden tar også opp tekniske tilleggskrav for å minimalisere farer som er listet opp i Klausul 4 som oppstår ved bruk av heiser som skal være tilgjengelige for brukere med nedsatt funksjonsevne. MERKNAD Denne standarden kan brukes som veiledning for oppgradering av eksisterende heiser i henhold til Europakommisjonen av 8. juni 1995 (95/216/EC) angående sikkerhetsoppgradering av eksisterende heiser. • Universell utforming av byggverk – Veifinning, P-750 Denne veiledningen omhandler veifinning i bygninger og i tilliggende uteområder som for eksempel adkomst. Den er tenkt som et hjelpemiddel for alle aktørene i verdikjeden for bygg, anlegg og eiendom – fra idé, prosjektering og konsept til oppføring av bygninger med tilhørende uteområde og drift. Veiledningen tilstreber likeverdige muligheter for alle som oppsøker en bygning. Likeverdige muligheter gir fysiske omgivelser som er funksjonelle og bra for alle, uten å skape barrierer for noen. 49 Standarder relevant for universell utforming og tilgjengelighet knyttet til tjenester Følgende nasjonale og internasjonale standarder knyttet til tjenester er relevante for universell utforming og tilgjengelighet: • NS 11030 Universell utforming – Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse Denne standarden angir krav til hvordan tjenester skal utformes for å sikre likeverdig tilgang til dem. Standarden omfatter publikumsrettet tjenesteutøvelse der det kreves universelt utformede løsninger for de fysiske rammene rundt tjenesteutøvelsen, inkludert informasjons- og kommunikasjonsstiltak og personlig service, for å sikre alle en likeverdig tilgang til tjenester. Standarden omfatter også rutiner og prosesser for å sikre at tjenestene er tilgjengelige og brukbare for alle. Tiltaksområdene omfatter ikke personlige hjelpemidler, bortsett fra grensesnittet mot disse samt hjelpemidler som utgjør en del av tjenesten, for eksempel teleslynge, rullestol på flyplass, personlig assistanse med mer. • ISO 20282-1 Ease of operation of everyday products – Part 1: Design requirements for context 50 fuse and user characteristics ISO 20282-1gir krav og anbefalinger for utforming av hverdagsprodukter som er enkle å bruke, der brukbarhet er knyttet til et sett krav til brukergrensesnitt ved å ta hensyn til relevante brukerkarakteristika og brukskonteksten. Standarden er tenkt å bli brukt i utviklingen av hverdagsprodukter, definisjon av enkelhet i bruk, hvor det er relevant med brukskontekst og beskriver karakteristika ved brukerpopulasjonen som kan påvirke anvendbarhet ved produktene. Målgruppen for ISO 20282-1 er brukbarhetsspesialister, ergonomer, produktdesignere, grensesnittdesignere, produsenter og andre som er involvert i utforming og utvikling av hverdagsprodukter. • ISO/TS 20282-2 Usability of consumer products and products for public use – Part 2: Summative test method Denne delen av teknisk spesifikasjon 20282 spesifiserer en testmetode for å måle brukskvalitet for bruksklare produkter. Formålet med testen er å danne et grunnlag for å forutsi brukskvalitet på et bruksklart produkt, inklusive dets effektivitet og brukbarhet samt brukertilfredshet i den tiltenkte brukergruppen i den kontekst man forventer at de vil bruke produktet. Målgruppen for denne delen av ISO 20282 er eksperter innen menneskelige faktorer i utforming og styring av relevante tester, herunder produsenter, leverandører, innkjøpsorganisasjoner eller tredjeparter (for eksempel brukerorganisasjoner). • CEN ISO/TR 22411 Ergonomiske data og retningslinjer for bruk av ISO/IEC Guide 71 i forbindelse med produkter og tjenester som skal møte behovene til eldre personer og personer med nedsatt funksjonsevne Denne tekniske rapporten presenterer ergonomiske data og retningslinjer for anvendelse av ISO/IEC Guide 71 når man skal ivareta behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i utvikling av standarder. Den inneholder 50 ergonomiske data og kunnskap om menneskelige funksjonsevner (sensoriske, fysiske, kognitive funksjonsevner og allergier), veiledning i tilgjengelig design av produkter, tjenester og omgivelser. Hver av betraktningene eller anbefalingene for utforming er basert på ergonomiske prinsipper som er nødvendige for å utforme produkter, tjenester og omgivelser som er tilgjengelige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Den er anvendbar for produkter, tjenester og omgivelser som man møter i alle aspekter av dagliglivet, så vel som på forbrukermarkedet og på arbeidsplasser (i denne forbindelse brukes termen «produkter og tjenester» for å dekke alle disse områdene). Mens standarden ikke formidler teknikker for å utforme hjelpemidler, støtter imidlertid noen av kravene interoperabilitet med hjelpemidler. Samsvar med internasjonal, regionale eller nasjonale standarder er ikke en del av omfanget. • CEN ISO/TR 22411 Ergonomiske data og retningslinjer for bruk av ISO/IEC Guide 71 i forbindelse med produkter og tjenester som skal møte behovene til eldre personer og personer med nedsatt funksjonsevne Denne tekniske rapporten presenterer ergonomiske data og retningslinjer for anvendelse av ISO/IEC Guide 71 når man skal ivareta behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i utvikling av standarder. Den inneholder: ergonomiske data og kunnskap om menneskelige funksjonsevner (sensoriske, fysiske, kognitive funksjonsevner og allergier), veiledning i tilgjengelig design av produkter, tjenester og omgivelser. Hver av betraktningene eller anbefalingene for utforming er basert på ergonomiske prinsipper som er nødvendige for å utforme produkter, tjenester og omgivelser som er tilgjengelige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Den er anvendbar for produkter, tjenester og omgivelser som man møter i alle aspekter av dagliglivet, så vel som på forbrukermarkedet og på arbeidsplasser (i denne forbindelse brukes termen «produkter og tjenester» for å dekke alle disse områdene). Mens standarden ikke formidler teknikker for å utforme hjelpemidler, støtter imidlertid noen av kravene interoperabilitet med hjelpemidler. Samsvar med internasjonal, regionale eller nasjonale standarder er ikke en del av omfanget. • NS-ISO 10004 Kvalitetsstyring – Kundetilfredshet – Retningslinjer for overvåking og måling Denne standarden gir veiledning i å definere og implementere prosesser for å overvåke og måle kundetilfredshet. Den er ment for bruk av organisasjoner uansett typer, størrelser eller type produkter de tilbyr. • NS 8435 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Denne standarden regulerer forholdet mellom kommunen som oppdragsgiver og leverandøren i de tilfeller hvor kommunen, i samråd med den som har et vedtak om tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), har valgt at leverandøren skal være kontraktspart. Denne kontrakten innskrenker ikke kommunens ansvar for at den som har et tjenestebehov, skal 51 få en forsvarlig tjeneste. Formålet med kontrakten er å legge grunnlaget for forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som får tjenesten. Kontrakten skal videre fordele ansvar mellom partene og skape administrative forutsetninger for et godt samarbeid. Målsettingen med ordningen om brukerstyrt personlig assistanse, er at den som har et tjenestebehov, skal få et så selvstendig liv som mulig. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. • prNS 8437 Alminnelige kontraktsbestemmelser for helsetjenester og assistanse i hjemmet Denne standardkontrakten med tilhørende blanketter skal omfatte hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester. • NS 11040 Universell utforming – Brukermedvirkning og IKT Standarden omfatter brukermedvirkning i utvikling av IKT-løsninger og inkluderer krav til utøvelse av brukermedvirkning knyttet til de enkelte fasene av prosessen. For en mer generell beskrivelse av menneskeorienterte utviklingsprosesser henvises til prosedyrer. Det avspeiler brukerbehov innenfor IKT og dokumenterer tilgjengelighetsaspekter som er påkrevet i offentlige anskaffelser av IKT. Dokumentet inneholder alle de nødvendige funksjonelle kravene til NS-EN ISO 9241-210:2010. Standarden omfatter ikke tekniske krav til IKT. • NS-EN 15838 Kundekontaktsenter – Krav til tjenestekvalitet Denne europeiske standarden spesifiserer kravene til kundekontaktsentre. Den har som mål å formidle best praksis innen kundefokus for å tilfredsstille brukerbehov. Denne standarden er relevant for både kundekontaktsentra i egen virksomhet og for outsourcede sentre. Denne europeiske standarden fokuserer på ytelseskvalitet der det er kontakt mellom kunden og kundekontaktsenteret. • NS-EN ISO 9000 Systemer for kvalitetsstyring – Grunntrekk og terminologi Denne standarden beskriver grunntrekkene ved systemer for kvalitetsstyring, som er emnet for ISO 9000-familien, og definerer beslektede termer. Denne standarden er anvendelig for: a) organisasjoner som søker fordel gjennom å iverksette et system for kvalitetsstyring; b) organisasjoner som søker sikkerhet fra sine leverandører om at deres produktkrav vil bli tilfredsstilt; c) brukere av produktene; d) de som er opptatt av gjensidig forståelse av terminologien som anvendes for kvalitetsstyring (f.eks. leverandører, kunder, lovgivere); e) de som internt eller eksternt i forhold til organisasjonen bedømmer systemet for kvalitets-styring eller reviderer det for samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001 (f.eks. revisorer, lovgivere, sertifiserings-/registreringsorganer); f) de som internt eller eksternt i forhold til organisasjonen gir råd eller opplæring om hvilket system for kvalitetsstyring som er hensiktsmessig for organisasjonen; g) de som utvikler beslektede standarder. 52 • NS-ISO 10004 Kvalitetsstyring – Kundetilfredshet – Retningslinjer for overvåking og måling NS-ISO 10004 gir veiledning til organisasjoner om hvordan de kan definere og iverksette prosesser for å overvåke og måle kundetilfredshet. Standarden utdyper kravene vedrørende kundetilfredshet i NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 9004. NS-ISO 10004 beskriver ti grunnleggende verdier som overvåking og måling av kundetilfredshet bør baseres på, hvilke elementer som må ivaretas når organisasjonen utarbeider og implementere planer knyttet til kundetilfredshet og hvordan den kan jobbe med hvert av disse elementene. • CEN/TS 16118 Omsorgsboliger – Krav til tjenester som gis til eldre mennesker i omsorgsboliger Denne tekniske spesifikasjonen er relevant for alle som administrerer omsorgsboliger uansett eiendomsform eller hvorvidt det dreier seg om offentlig eller privat finansiering. Hovedmålet er å bedre og opprettholde standarder for tjenester knyttet til omsorgsboliger, ikke utforming eller spesifikasjon vedrørende bygningene selv. Denne tekniske spesifikasjonen retter seg hovedsakelig mot nybygde omsorgsboliger, men tjenesteyter kan også velge å benytte den på eldre boliger der forholdene tillater det. Denne tekniske spesifikasjonen er kun relevant for omsorgsboliger og fasiliteter for eldre som bor i slike boliger og er ikke relevant for tjenester i sykehjem. I tillegg er det utarbeidet veiledninger til bruk for de som skal utarbeide standarder: • SN-ISO/IEC Guide 76 Utarbeidelse av standarder for tjenester – Anbefalinger for å ta hensyn til forbrukerspørsmål Denne veiledningen gir generell veiledning om forhold som skal vurderes for tjenestestandarder. På grunnlag av denne veiledningen kan det utarbeides detaljerte standarder for enhver tjeneste. Denne guiden inneholder en sjekkliste (se punkt 9) som kan brukes av forbrukerrepresentanter og andre som deltar i standardiseringsprosessen. Sjekklisten gjør det mulig å ta hensyn til alle forhold som har betydning for forbrukerne, inklusive behov hos barn, eldre, personer med funksjonshemninger og med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Denne guiden er relevant for hele tjenestespekteret, uavhengig av om en formell kontrakt er inngått eller en innkjøpspris er betalt. I tillegg er den relevant for offentlige eller veldedige tjenester der en forbruker, en bruker eller en deltaker er involvert, men der det ikke nødvendigvis dreier seg om et kjøp, for eksempel tjenester innenfor utdanning, helse og omsorg. • CEN Guide 15 Guidance document for the development of service standards Denne veiledningen gir en metodologi for å utvikle generiske eller sektorspesifikke standarder på området tjenester, og ta hensyn til behovene og kravene til interessenter, herunder kundene. Veiledningen er designet for å støtte alle de som er interessert i eller involvert i utvikling av standarder på tjenesteområdet, enten det er i offentlig eller privat sektor, privat virksomhet til privat virksomhet, privat til offentlig virksomhet, privat virksomhet til kunde eller offentlig virksomhet til kunde – uavhengig av sektor/undersektor. Veiledningen 53 tar også opp grensesnittet mellom tjenestestandarder og styringssystemer eller juridiske krav, samt andre relevante aspekter. • SS 872500 Kvalitet i omsorg, service, behandling og rehabilitering for eldre med omfattende behov i ordinære og spesialboliger Denne svenske standarden tar opp krav til omsorgstjenester overfor eldre med omfattende behov for bistand, rehabilitering, bomiljø, tilgjengelighet, hygiene og hjelpemidler, samt krav til organisering i omsorgstjenester. Den omfatter både tjenester i egne boliger og på institusjoner. 54 Litteratur • • • • • • • • • • • • • • Brynn, Rudolph og Buene, Toril Bergerud: Universell utforming og tilgjengelighet – politikk og lovgivning i inn- og utland. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo 2005 Brynn, Rudolph: Politikk og lovgivning på området universell utforming. Oslo 2008 Brynn, Rudolph: Universell utforming i offentlige anskaffelser. Deltasenteret, Oslo 2006 CEN, CENELEC, ETSI: Standardization supporting accessibility. Brussels 2011 European Commission: Buying Social A Guide to Taking Account of Social Considerations in Public Procurement. Brussel 2010 Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Oslo 2013 Lovdata: Lov om offentlige anskaffelser https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-16-69 Marianne H. Dragsten: Håndbok i offentlige anskaffelser. Oslo 2006 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet: rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Justis- og politidepartementet. Oslo 2005 Odelstinget. Besl.O.nr.90 (2007-2008) Odelstingsbeslutning nr. 90 Om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Oslo 2008 Ot.prp.nr.44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Oslo 2008 Standard Norge: Kravspesifikasjoner for universell utforming. Standard Norge, Oslo 2015 Standard Norge: Universell utforming og velferdsteknologi. Standard Norge, Oslo 2015 Trygstad, Kristian Dahle: Tildeling av offentlige kontrakter. Rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser. Oslo 2006 55 Noter i Se for eksempel https://www.section508.gov/summary-section508-standards Se bl.a. Kristian Dahle Trygstad: Tildeling av offentlige kontrakter. Rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser. Oslo 2006 iii Les Concordia-dommen her: http://curia.europa.eu/juris/showPdf.jsf?text=&docid=47670&pageIndex=0&doclang=DA&mode=lst&dir =&occ=first&part=1&cid=366398 iv Se: http://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:2131b4df-9cde-4e99-8fab9abc704eded0.0004.03/DOC_1&format=PDF v Se: http://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:2131b4df-9cde-4e99-8fab9abc704eded0.0004.03/DOC_2&format=PDF vi Se: http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:61998CJ0225&qid=1434979820195&from=EN vii KOM(2001) 566 viii Se lov om offentlige anskaffelser: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-16-69 ix https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/NOU-2014-4/id761768/ x Se: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing--endring-av-lov-om-offentligeanskaffelser/id2401043/ xi Se forskriften på: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/fa/fa20060407-0402.html xii Se f.eks. http://ec.europa.eu/progress xiii Se Annex VI to Directive 2004/18/EC and Annex XXI to Directive 2004/17/EC og Article 23(1) of Directive 2004/18/EC and Article 34(1) of Directive 2004/17/EC ii xiv http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32014L0024&from=EN Se http://www.out-law.com/en/articles/2014/january/reforms-to-eu-public-procurement-lawsfinalised/ xvi http://www.uib.no/en/node/72077#inkorporering-og-transformering xvii Se: http://www.riksdagen.se/sv/DokumentLagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Diskrimineringslag-2008567_sfs-2008-567/ xviii Se bl.a. http://www.do.se/Fakta/Fragor-och-svar/Bristande-tillganglighet/ xix Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Plan--ochbygglag-2010900_sfs-2010-900/ xx Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Plan--ochbyggforordning-2011_sfs-2011-338/?bet=2011:338 xxi Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Forordning19961593-om-bidr_sfs-1996-1593/ xxii Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Lag-20071091om-offentlig-u_sfs-2007-1091/ xxiii Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Lag-20101065om-kollektivtr_sfs-2010-1065/ xxiv Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Lag-1979558om-handikappanp_sfs-1979-558/ xxv Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Lag-1997736om-fardtjanst_sfs-1997-736/ xxvi http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Lag-1997735-omriksfardtjan_sfs-1997-735/ xxvii Se http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Forordning2001526-om-de-st_sfs-2001-526/ xxviii For generell informasjon, se http://ast.dk/social/hjaelp xxix For mer informasjon, se http://www.menneskeret.dk/ xxx Se http://www.dch.dk/ xxxi Se http://www.dch.dk/node/24 xxxii Se http://bygningsreglementet.dk/ xxxiii Se: http://bygningsreglementet.dk/br10_05_id51/0/42 xxxiv Se https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=131222 xxxv Se: https://webshop.ds.dk/da-dk/forside xxxvi Se http://www.legislation.gov.uk/ukpga/2010/15/pdfs/ukpga_20100015_en.pdf xv 56 xxxvii Se for eksempel Veileder for offentlige anskaffelser (2013): https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/anskaffelsesveilderer _2013.pdf xxxviii Marianne H. Dragsten: Håndbok i offentlige anskaffelser. Universitetsforlaget, Oslo 2006 xxxix Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser 2013 xl Et eksempel er http://www.anskaffelser.no/prosess/anskaffelsesprosessen/avklare-behov-ogforberede-anskaffelse/markedskartlegging xli Se bl.a. Veileder om offentlige anskaffelser fra 2013: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/anskaffelsesveilderer _2013.pdf xlii Se: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/anskaffelsesveilderer _2013.pdf xliii Mandatet kan lastes ned fra http://ec.europa.eu/information_society/activities/einclusion/archive/deploy/pubproc/esom376/a_documents/m376_en.pdf xliv Mandatet kan lastes ned fra http://cms.horus.be/files/99909/MediaArchive/M420%20Mandate%20Access%20Built%20Environmen t.pdf xlv Les mer på http://ec.europa.eu/growth/toolsdatabases/mandates/index.cfm?fuseaction=search.detail&id=461 xlvi Standard Norge: Universell utforming og velferdsteknologi. Standard Norge, Oslo 2015 57 Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker telefon 67 83 86 00 [email protected] www.standard.no
© Copyright 2024