1. No category

Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner
Av Siri Håvås Haugland, Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (2015)
Er det sammenheng mellom risikofylt alkoholbruk blant ungdom og risikofylt alkoholbruk blant deres
foreldres? Denne artikkelen har som formål å belyse dette spørsmålet. Artikkelen baserer seg på en
oppsummering av min doktorgradsavhandling 1
Ungdom og alkoholbruk
Tenårene er en overgangsperiode fra barndom til voksenliv. I tillegg til de fysiologiske endringer som
oppstår gjennom puberteten er ungdomstiden en periode med viktige sosiale, emosjonelle, moralske
og kognitive endringer. Utover i ungdomstiden løses foreldretilsynet gradvis opp og ungdommene
blir mer selvstendige. Dette er en periode det er naturlig å prøve ut ny atferd og erfare
konsekvensene av egne beslutninger (1).
Majoriteten av jenter og gutter i Norge og andre Europeiske land forsøker alkohol for første gang i
løpet av tenårene (2, 3). Selv om vi i Norge har 18-års grense for alkoholbruk viser undersøkelser fra
SIRUS at gjennomsnittlig debutalder ligger rundt 15 år (4).
Alkoholbruken blant ungdom økte mot slutten av forrige årtusen, men undersøkelser tyder på at for
eksempel beruselse har blitt mindre vanlig i løpet av de siste 10 årene (2).
Selv om vi har sett noen positive trender i forhold til alkoholbruk, preges likevel drikkemønsteret
blant unge av å drikke «mye på en gang». Den europeiske ESPAD-undersøkelsen i 2011 (5) viste at
norske ungdommer brukte mindre rusmidler enn gjennomsnittet av Europeisk ungdom som deltok i
undersøkelsen. På et punkt skilter de seg likevel ut: Når ungdommene ble spurt om hvor mye de
hadde drukket (i mengde) ved siste drikkeanledning, rapporterte norske ungdommer et konsum som
lå over gjennomsnittet (se figur 1).
1
«HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS - Parental and offspring hazardous alcohol use in the
Nord-Trøndelag Health Study”
1
Figur 1. Nøkkelresultater fra ESPAD-undersøkelsen. Norge sammenlignet med gjennomsnittet fra de
andre landene som deltok, 2011.
%
Cl
Det at flesteparten av norsk ungdom prøver å drikke alkohol før de har fylt 18 år, og har et
drikkemønster som preges av å drikke mye på en gang, kan øke faren for en rekke negative sosiale og
helsemessige konsekvenser på kort og lang sikt.
Skadelige konsekvenser av alkoholbruk
Risikofylt alkoholbruk kan defineres som et drikkemønster som øker risikoen for skadelige
konsekvenser for brukeren (6). Alkoholbruk er den 3.viktigste årsaken til sykdom og tidlig død i
Europa (7), og skaderisikoen er knyttet til både akutte og mer langsiktige konsekvenser. I et
folkehelseperspektiv er det viktig å følge med på både forbruk og konsekvenser av alkoholbruk, og
søke kunnskap om hvilke faktorer som påvirker denne utviklingen.
Epidemiologisk alkoholforskning har tradisjonelt fokusert på volum/mengde alkohol som drikkes,
men andre aspekter ved drikkemønsteret har fått økende oppmerksomhet (8).
2
Det å drikke mye på en gang (hard episodisk drikking) er særlig viktig med hensyn til drikkemønster
som forårsaker akutte skader (9). Danielson et al. (10) fant at ungdom som drakk mye på en gang
erfarte flest alkoholrelaterte problemer, selv om de ikke var blant ungdommene som drakk mest
totalt. Eksempler på slike problemer er ulykker, alvorlige problemer med foreldre eller venner,
dårlige skole/jobb prestasjoner, offer for ran/tyveri, problemer med politiet,
sykehusinnleggelse/legevaktbesøk, samleie uten beskyttelse, uønskede seksuelle opplevelser.
Aggresjon har også vist seg å være relatert til alkoholbruk, og forekomsten av alkoholrelatert
aggresjon er høyere i land hvor ungdom i større grad drikker seg beruset (11). I tillegg er alkoholbruk
en viktig indirekte og direkte årsak til død blant unge mennesker. I 2004 er det anslått at så mange
som 320 000 unge mennesker i alderen 15-29 år døde av alkoholrelaterte årsaker på verdensbasis
(12).
Noen av de mest vanlige langsiktige konsekvenser som følge av et høyt alkoholkonsum er
infeksjonssykdommer, kreft, diabetes, psykiatriske lidelser, kardiovaskulær sykdom og leversykdom
(13). I tillegg til kroniske sykdommer og akutte skader kan sosiale, psykologiske og økonomiske
vansker være relatert til alkoholbruk.
Faktorer som er kan påvirke risikofylt alkoholbruk i ungdomstiden.
Alkoholbruk blant ungdom har vist seg å henge sammen med en rekke forskjellige individuelle
faktorer, for eksempel alder (14), antisosial atferd (15), pubertetstidspunkt (16), tidlig beruselse (17),
spenningssøken (18), venners alkoholbruk (19), genetisk disposisjon (20), seksuelt misbruk (21),
psykiske vansker (18), og positive forventninger til alkohol (22).
Forklaringer på ungdoms alkoholbruk er imidlertid sammensatte – og individuelle faktorer kan ikke
alene forklare dette fenomenet. Uri Bronfenbrenner (23, 24) utviklet et nyttig teoretisk rammeverk
for å forstå hvordan barns utvikling påvirkes av mange systemer og faktorer, både direkte og
indirekte. Familien er et eksempel på et av disse systemene. Figur 2 illustrerer mangfoldet av faktorer
innenfor noen av systemene Bronfenbrenner skisserer som viktige for barn og unges utvikling.
3
Figur 2: Faktorer som påvirker risikofylt alkoholbruk blant ungdom.
Kilde: (25)2.
Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner.
De siste årene har det vært et økende fokus på hvordan alkoholbruk påvirker omgivelsene rundt den
som drikker (26, 27). En ekspertgruppe har definert alkohol som det mest skadelige rusmidlet fordi
alkohol ikke bare kan skade den som drikker, men også har en rekke negative konsekvenser for
andre. (28).
Verdens Helseorganisasjon anslo i 1998 at 4,5 millioner unge i Eu-regionen levde i familier som var
negativt påvirket av alkohol (29). I Norge er det anslått at 8,3 % av barna har foreldre med et
alkoholmisbruk (30). Andre norske studier har anslått at 50.000-150.000 norske barn bor med
personer som har et risikofylt alkoholkonsum (31). Antallet varierer med hvordan alkoholmisbruk
defineres.
Tidligere undersøkelser har vist at alkoholbruk i ungdomstiden kan være relatert til foreldres
alkoholmisbruk (20, 32-35). Ungdom som kommer fra familier med problematisk alkoholbruk ser ut
til å være mer sårbare for «hard episodisk drikking» (36) og hyppig alkoholbruk, enn ungdommer fra
familier uten alkoholproblemer (37).
2
Den stiplede sirkelen indikerer variabler som inngikk i studier i avhandlingen «HAZARDOUS ALCOHOL USE
ACROSS GENERATIONS -Parental and offspring hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study”.
4
Det å drikke mye på en gang er imidlertid mer vanlig blant voksne enn alkoholmisbruk/avhengighet,
men færre studier har undersøkt relasjonen mellom slike drikkemønstre blant voksne og ungdoms
alkoholbruk (38, 39). Noen studier har imidlertid funnet at ungdoms risikofylte alkoholbruk er
relatert til foreldres alkoholbruk (ikke misbruk/avhengighet) (15, 40). Pedersen og Soest (38) fulgte
en gruppe fra midten av tenårene til de var sent i 20 årene. De fant ut at hyppigheten på foreldres
alkoholbruk predikerte hyppigheten av alkoholbruk blant deres barn. I tillegg fant de at hvis
foreldrene hadde et drikkemønster hvor de drakk mye på en gang, så var dette drikkemønsteret også
mer vanlig hos barna deres da de var 28 år. En annen longitudinell studie fant at barn i familier hvor
foreldrene drakk mye på en gang, hadde økt risiko for å starte tidlig å drikke og alkoholbruken deres
økte i større grad gjennom ungdomstiden (39). Andre har ikke funnet slike sammenhenger mellom
foreldres og barns alkoholbruk (41-43).
Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner og kjønn
Studier på tvers av ulike kulturer viser at det eksisterer kjønnsforskjeller i forhold til alkoholvaner.
Menn drikker gjennomgående hyppigere, mer, ofte mye på en gang, og erfarer flere negative
konsekvenser av alkoholbruken enn kvinner (2, 44, 45). Disse kjønnsforskjellene finner man ikke i
like stor grad blant ungdom (18). Flere nyere studier i Nord-Amerika og Europeiske land viser at
forskjellene i alkoholbruk mellom gutter og jenter minsker (3, 46). Norge har vært blant de nasjonene
med minst kjønnsforskjeller i alkoholbruk blant ungdom (2, 46).
Bronfenbrenner understrekte at barns biologiske utgangpunkt er en aktiv komponent i
utviklingsprosesser (24). Kjønn er et av premissene som for de fleste ikke endrer seg gjennom livet,
selv om individuelle normer og samfunnets forventninger kan endre seg. Kjønn representerer et
biologisk utgangspunkt, men også kulturelle og sosialt konstruerte premisser skaper forskjellig
kontekst for utviklingen av risikofylt alkoholbruk blant gutter og jenter (18, 47).
I lys av dette kan muligens mors og fars påvirkning på barna ha et kjønnsspesifikt element, men
forskningen er ikke entydig (14, 48-51). Inkonsistente funn kan ha sammenheng med at det har vært
få kvinnelige deltakere i studiene, og utvalget kan ha vært for lite (52-55).
Noen studier har funnet at foreldres alkoholbruk påvirket gutter og jenter på lik måte (14, 38, 48),
mens andre har funnet at sammenhengen mellom foreldres og ungdoms alkoholbruk varierte med
kjønn (56) (40) (53). Enkelte studier har også vist at drikkemønster og type rusmiddel er relevant når
man ser på slike sammenhenger og kjønn (48, 57). Andre studier har ikke påvist kjønn som en viktig
faktor relatert til konsekvenser av foreldres alkohol problem (58).
Gjennom Phd-prosjektet «HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS -Parental and offspring
hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study” (25) ble det undersøkt om risikofylt
alkoholbruk blant ungdom i en generell befolkning kunne ha sammenheng med risikofylt rusbruk
blant foreldrene, og om mulige sammenhenger var knyttet til kjønn.
Studiene (59-61) baserte seg på data fra foreldre og ungdom som deltok i Nord-Trøndelag
Helseundersøkelse (HUNT og Ung-HUNT).
5
To risiko-aspekter ved foreldres alkoholbruk ble undersøkt – alkoholmisbruk og hard episodisk
drikking (HED). Alkoholmisbruk blant foreldre ble kategorisert gjennom bruk av CAGE. Hard episodisk
drikking ble definert ved at ungdommene sa de hadde sett foreldrene beruset noen gang, at
foreldrene selv sa de hadde vært sterkt beruset siste måned og/eller at de hadde drukket 5 enheter
alkohol eller mer månedlig.
Blant ungdom ble det benyttet ulike mål på risikofylt rusbruk, blant annet stort alkoholkonsum,
beruselse, og hyppig alkoholbruk. Nærmere beskrivelse av datamateriale, design og utvalg er
beskrevet i de enkelte artiklene og i avhandlingen3.
Gjennom studiene som inngikk i avhandlingen (25) fant man at risikofylt alkoholbruk var vanligere
blant fedre enn blant mødre (se figur 3).
Figur 3 Forekomst av risikofylt alkoholbruk blant foreldre
70,0
60,0
50,0
40,0
Fedre
30,0
Mødre
20,0
Foreldre
10,0
0,0
Sett foreldrene HED, måndelig Sterkt beruset, Alkoholmisbruk
beruset noen
månedlig
noen gang
gang
Det å ha sett foreldrene sine beruset var et relativt vanlig fenomen, hvor 6 av 10 ungdommer i
alderen 13-19 år rapporterte dette. Over halvparten av tenåringsfedrene hadde drukket 5 enheter
eller mer månedlig, mens litt over to av ti mødre oppgav det samme. En av fire fedre og i underkant
av en av ti mødre rapporterte å ha vært sterkt beruset siste fire uker (59). Alkoholmisbruk var også
mer vanlig blant fedrene (15 %) enn blant mødrene (5 %) (61).
Risikofylt alkoholbruk blant ungdom hadde sammenheng med både alkoholmisbruk og HED blant
foreldrene, men resultatene varierte noe med både kjønn og den aktuelle drikkeatferden som ble
undersøkt. Blant gutter hadde risikofylt alkoholbruk sammenheng med både alkoholmisbruk og HED
hos far, men ikke hos mor (59, 61). Høyt alkoholkonsum var derimot mindre vanlig blant gutter hvor
3
Se norsk sammendrag av avhandlingen i boksen «relaterte dokumenter» hvor artikkelen er publisert på
forebygging.no
6
mor rapporterte alkoholmisbruk (61). Blant jenter hadde risikofylt alkoholbruk sammenheng med
både alkoholmisbruk (61) og HED hos begge foreldre (59).
De sterkeste sammenhengene fant vi mellom risikofylt rusbruk blant ungdom, og det å ha sett
foreldrene beruset (59, 60).
Mulige forklaringer på sammenheng mellom foreldre og ungdoms alkoholbruk
Det er viktig å understreke at rusbruk på tvers av generasjoner er et komplekst fenomen som krever
sammensatte forklaringer og ulike teoretiske perspektiv. Noen eksempler på mulige forklaringer
nevnes nedenfor.
Genetiske og miljømessige faktorer
Sammenhengen mellom foreldres og ungdoms alkoholbruk kan være et resultat av både genetisk og
miljømessig påvirkning. Alkoholavhengighet har vist seg å ha en sterk arvelig komponent, men
miljømessige påvirkninger ser ut til å ha relativt sterkere påvirkning i tidlig ungdom og i tidlig
alkoholbruk (20). Estimatene ift arvelighet for alkoholatferd i ungdomstiden varierer fra lave (62, 63)
til moderate (64, 65). Utover i ungdomstiden øker viktigheten av genetiske faktorer i forhold til å
forklare ungdoms alkoholbruk (20, 63). En nyere studie (66) fant at genetisk sårbarhet var en viktig
forklaringsfaktor både i forhold til det å drikke tidlig i ungdommen, og utvikling av alkoholmisbruk
senere. Miljøfaktorene i oppveksten var viktige for å bestemme debutalderen.
Sosial læring
Sosial kognitiv teori representerer et forsøk på å forklare hvordan miljømessige faktorer kan påvirke
individuell adferd. Teorien peker på at sosial læring skjer gjennom observasjon av andres atferd og
konsekvensene av denne atferden (67). Ved å observere signifikante andre danner barn seg et
inntrykk av hvordan de som bruker alkohol oppfører seg og hvilke erfaringer som er typiske.
Gjennom kognitive skjema organiserer de kunnskap om alkoholbruk, inkludert egne forventninger,
holdninger og intensjoner omkring eventuell egen bruk. Zucker et al. (68) fant at slike «alkohol
skjema» kunne finnes i tidlig barndom og var mer vanlig blant barn av alkoholmisbrukende foreldre.
En annen nyere prospektiv studie undersøkte om alkohol-relaterte minner spilte en rolle i relasjonen
mellom oppfattet alkoholbruk blant foreldre og at ungdom begynte å bruke alkohol (69). Den viste at
jo oftere ungdommene rapporterte å ha sett foreldrene drikke alkohol, jo flere alkoholrelaterte
minner hadde de, som igjen predikerte alkoholbruk et år senere. Innenfor dette teoretiske
perspektivet er foreldre sentrale sosialiseringsagenter gjennom barndommen. Gjennom å observere
foreldrenes alkoholbruk kan barna etablere positive eller negative forventninger til effekten av
alkohol, som igjen kan bli avgjørende for deres eget alkoholbruk senere i livet (70). På denne måten
kan sosial læring være en av mekanismene som gjør at vaner knyttet til alkoholbruk overføres fra en
generasjon til neste (71). I tråd med dette perspektivet viser en oversiktsartikkel (42), om foreldre
faktorer som påvirker ungdoms alkoholbruk, at barn som observerte foreldrenes alkoholbruk
tenderte til å bruke mer alkohol senere i ungdomstiden. Funnene varierte imidlertid med alder og
kjønn. Haugland, Strandheim og Bratberg (60) fant at det å ha vært beruset gjentatte ganger og å ha
prøvd narkotika i senere ungdomstid hadde sammenheng med å ha sett foreldrene beruset 4 år
tidligere. Dette gjaldt både gutter og jenter. For gutter var det også sammenheng mellom
7
foreldreberuselse og det å drikke hyppig. Risikoen økte også blant ungdom som kun hadde sett
foreldrene beruset noen få ganger, sammenlignet med dem som ikke hadde sett foreldrene beruset.
Foreldreferdigheter og vanskelig livsforhold.
Foreldreferdigheter er en annen faktor som kan bidra til å forklare hvorfor barn av
alkoholmisbrukende foreldre har økt risiko for negative konsekvenser. For eksempel har enkelte
studier vist at foreldre som misbrukte alkohol gav mindre emosjonell støtte til barna sine (72), hadde
problemer med å opprettholde alkoholspesifikk grensesetting (56), og fulgte mindre med på hva
ungene gjorde (monitorering) (73). En norsk studie av familier som mottok behandling for
alkoholmisbruk viste at foreldrenes alkoholbruk forstyrret de daglige rutinene og ritualene (74).
Andre har imidlertid ikke funnet at problemer knyttet til oppdragelse var relatert til problemdrikking
blant foreldrene (56). Til tross for at foreldrene ikke er alkoholmisbrukere/avhengige kan
foreldreferdighetene påvirkes hvis foreldrene drikker seg beruset. En eksperimentell studie fant at
berusede foreldre gav mindre oppmerksomhet og viste mindre konsistent kontroll-strategier i
forhold til barn som var i deres omsorg (75). Berusede foreldre kan også bli mer aggressive (76).
Forskning har også vist at barn som vokste opp med alkoholmisbrukende foreldre hadde økt risiko for
å oppleve ulike vanskelige livshendelser og familie-relaterte stressmomenter som for eksempel
dysfunksjon i hjemmet, omsorgssvikt, misbruk, å være vitne til vold, foreldre som blir arrestert, dårlig
økonomi, samt økt risiko for å erfare flere negative livshendelser (32, 77, 78).
Fragmentert kunnskap?
Forskning fokuserer på fragmenter av virkeligheten, og man risikerer at man overforenkler ulike sider
ved verden. Risikofylt alkoholbruk blant barn av alkoholmisbrukende foreldre kan sees på som en av
mange forskjellige reaksjoner på et dysfunksjonelt miljø. Forskning har vist at det å ha
alkoholmisbrukende foreldre er forbundet med mange forskjellige negative konsekvenser relatert til
mors og fars alkoholmisbruk. Selv om enkelte studier tyder på at ungdoms alkoholbruk i sterkere
grad har sammenheng med fedrenes alkoholbruk, viste en annen studie fra et tidligere Ung-HUNT
materiale at dårlig psykisk helse i større grad var relatert til mors alkoholmisbruk enn fars (79).
Lignende funn ble gjort i en stor befolkningsbasert undersøkelse i Danmark (80) som fulgte 84 765
barn og deres foreldre i 14 år. Her fant de at foreldres alkoholmisbruk påvirket flere negative
konsekvenser som selvdestruktiv atferd, sykehusinnleggelser på grunn av vold og økt dødelighet. I
denne danske studien fant man også at mors alkoholmisbruk, sammenlignet med fars, var forbundet
med høyere forekomst av nesten alle de negative psykososiale faktorene som var målt i studien.
Implikasjoner for praksis
Risikofylt alkoholbruk er ganske vanlig blant tenåringsmødre og fedre, hvis man inkluderer
drikkeatferd som eksempelvis beruselse. Mange ungdommer har sett foreldrene sine beruset i løpet
av barndommen. Sammenhengen mellom foreldres og ungdoms alkoholbruk kan tyde på at
forebyggingsinnsats kan rettes mot foreldre. Sentrale tema i slike forebyggingsopplegg vil kunne
være at foreldre ikke gjør alkohol tilgjengelig for barn, at foreldrene bevisstgjøres på at de er
8
rollemodeller, at det er viktig å være interessert i barnas liv og følge med på hva barna driver med,
grensesetting, kommunikasjon og omsorg.
Det å begrense tilgjengelighet på alkohol er viktig for alle, men særskilt også med tanke på at enkelte
ungdom er genetisk sårbare for å utvikle avhengighet. Til forskjell for andre mulige problemer i
ungdomstiden, som for eksempel depresjon og angst, er utvikling av risikofylt alkoholbruk eksplisitt
avhengig av ytre faktorer som for eksempel tilgjengelighet på alkohol. Uten alkohol, ingen
alkoholproblemer.
Risikofylt alkoholbruk er langt vanligere blant fedre enn blant mødre, og en større andel ungdom er
derfor potensielt negativt påvirket av fedres alkoholbruk enn mødres. I tillegg tyder flere funn på at
ungdoms alkoholbruk i større grad har sammenheng med fedres alkoholbruk enn mødres. I et
folkehelseperspektiv kunne det derfor være interessant å utvikle forebyggingsstrategier spesielt
rettet mot fedre.
Ungdoms alkoholbruk ser ut til å være forbundet både med foreldres alkoholmisbruk og andre mer
vanlige former for risikofylt alkoholbruk blant foreldrene. Både strategier som retter seg ift
foreldregenerasjonen generelt, og strategier spesifikt i forhold til høy-risiko grupper er viktige for å
forebygge negative konsekvenser av risikofylt alkoholbruk (81).
LITTERATURLISTE
1.
American Psychological Association. Developing adolescents : a reference for professionals.
Washington, D.C.: American Psychological Association; 2002. 41 p. p.
2.
Bye EK, Østhus S. Alcohol and cannabis use in Norway during the period 1995 – 2009. Norsk
Epidemiologi – Norwegian Journal of Epidemiology. 2011;21(1):67-76.
3.
Hibell B, Skretting A. The 2007 ESPAD report: substance use among students in 35 European
countries. Stockholm, Sweden: The Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs,
CAN ; Council of Europe, Co-operation Group to Combat Drug Abuse and Illicit Trafficking in Drug
(Pompidou Group); 2009. 406 p.
4.
Vedøy TF, Skretting A. Ungdom og rusmidler: resultater fra spørreskjemaundersøkelser 19682008. Oslo: Statens Institutt for Rusmiddelforskning: SIRUS; 2009. 87 p. p.
5.
Hibell B. Summary 2011 ESPAD report: substance use among students in 36 Europeans
countries. Luxembourg: Publications Office of the European Union; 2012. 22 p. p.
6.
World Health Organization. Lexicon of alcohol and drug terms. Geneva: World Health
Organization; 1994. 65 p. p.
7.
Lim SS, Vos T, Flaxman AD, Danaei G, Shibuya K, Adair-Rohani H, et al. A comparative risk
assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in
21 regions, 1990?2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. The
Lancet. 2012;380(9859):2224-60.
9
8.
Rehm J, Room R, Graham K, Monteiro M, Gmel G, Sempos CT. The relationship of average
volume of alcohol consumption and patterns of drinking to burden of disease: an overview.
Addiction. 2003;98(9):1209-28.
9.
Rehm J, Taylor B, Room R. Global burden of disease from alcohol, illicit drugs and tobacco.
Drug Alcohol Rev. 2006;25(6):503-13.
10.
Danielsson AK, Wennberg P, Hibell B, Romelsjo A. Alcohol use, heavy episodic drinking and
subsequent problems among adolescents in 23 European countries: does the prevention paradox
apply? Addiction. 2012;107(1):71-80.
11.
Bye EK, Rossow I. The impact of drinking pattern on alcohol-related violence among
adolescents: An international comparative analysis. Drug Alcohol Rev. 2010;29(2):131-7.
12.
World Health Organization. Global health risks : mortality and burden of disease attributable
to selected major risks. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2009. vi, 62 p. p.
13.
Rehm J. The Risks Associated With Alcohol Use and Alcoholism. Alcohol Res Health.
2011;34(2):135-43.
14.
Poelen EA, Engels RC, Scholte RH, Boomsma DI, Willemsen G. Predictors of problem drinking
in adolescence and young adulthood. A longitudinal twin-family study. EurChild AdolescPsychiatry.
2009;18(6):345-52.
15.
Alati R, Baker P, Betts KS, Connor JP, Little K, Sanson A, et al. The role of parental alcohol use,
parental discipline and antisocial behaviour on adolescent drinking trajectories. Drug and alcohol
dependence. 2014;134(0):178-84.
16.
Bratberg GH, Nilsen TI, Holmen TL, Vatten LJ. Sexual maturation in early adolescence and
alcohol drinking and cigarette smoking in late adolescence: a prospective study of 2,129 Norwegian
girls and boys. European journal of pediatrics. 2005;164(10):621-5.
17.
Kuntsche E, Rossow I, Simons-Morton B, Bogt TT, Kokkevi A, Godeau E. Not Early Drinking but
Early Drunkenness Is a Risk Factor for Problem Behaviors Among Adolescents from 38 European and
North American Countries. Alcoholism: Clinical and Experimental Research. 2013;37(2):308-14.
18.
Schulte MT, Ramo D, Brown SA. Gender differences in factors influencing alcohol use and
drinking progression among adolescents. Clin Psychol Rev. 2009;29(6):535-47.
19.
Griffin KW, Botvin GJ, Epstein JA, Doyle MM, Diaz T. Psychosocial and behavioral factors in
early adolescence as predictors of heavy drinking among high school seniors. J Stud Alcohol.
2000;61(4):603-6.
20.
Lynskey MT, Agrawal A, Heath AC. Genetically informative research on adolescent substance
use: methods, findings, and challenges. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2010;49(12):1202-14.
21.
Pedersen W, Skrondal A. Alcohol and sexual victimization: a longitudinal study of Norwegian
girls. Addiction. 1996;91(4):565-81.
10
22.
Aas HN, Leigh BC, Anderssen N, Jakobsen R. Two-year longitudinal study of alcohol
expectancies and drinking among Norwegian adolescents. Addiction. 1998;93(3):373-84.
23.
Bronfenbrenner U. Ecology of the Family as a Context for Human-Development - Research
Perspectives. Dev Psychol. 1986;22(6):723-42.
24.
Bronfenbrenner U, Evans GW. Developmental science in the 21st century: Emerging
questions, theoretical models, research designs and empirical findings. Soc Dev. 2000;9(1):115-25.
25.
Haugland S. HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS: Parental and offspring
hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study. NTNU-trykk, Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet Institutt For Samfunnsmedisin; 2014.
26.
WHO. Global status report on alcohol and health. Geneva, Switzerland: World Health
Organization, . Management of Substance Abuse Team.; 2011. xii, 286 p. p.
27.
Room R, Ferris J, Laslett AM, Livingston M, Mugavin J, Wilkinson C. The drinker's effect on the
social environment: a conceptual framework for studying alcohol's harm to others. International
journal of environmental research and public health. 2010;7(4):1855-71.
28.
Nutt DJ, King LA, Phillips LD, Independent Scientific Committee on D. Drug harms in the UK: a
multicriteria decision analysis. Lancet. 2010;376(9752):1558-65.
29.
Who. Global Status Report: Alcohol and Young People. In: Jernigan DH, editor. Geneva: World
Health Organization; 2001.
30.
Torvik FA, Rognmo, K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Nasjonalt
Folkehelseinstitutt, 2011 2011:4.
31.
Rossow I, Natvig H, Moan IS. Nære pårørende av alkoholmisbrukere: hvor mange er de og
hvordan berøres de? Oslo: SIRUS; 2009. 65 s.
32.
Johnson JL, Leff M. Children of substance abusers: Overview of research findings. Pediatrics.
1999;103(5):1085-99.
33.
Latendresse SJ, Rose RJ, Viken RJ, Pulkkinen L, Kaprio J, Dick DM. Parenting mechanisms in
links between parents' and adolescents' alcohol use behaviors. Alcohol ClinExpRes. 2008;32(2):32230.
34.
Chassin L, Pitts SC, DeLucia C, Todd M. A longitudinal study of children of alcoholics:
Predicting young adult substance use disorders, anxiety, and depression. Journal of Abnormal
Psychology. 1999;108(1):106-19.
35.
Zhang L, Welte JW, Wieczorek WF. The influence of parental drinking and closeness on
adolescent drinking. J Stud Alcohol. 1999;60(2):245-51.
36.
Kuntsche E, Rehm J, Gmel G. Characteristics of binge drinkers in Europe. Soc Sci Med.
2004;59(1):113-27.
11
37.
Chalder M, Elgar FJ, Bennett P. Drinking and motivations to drink among adolescent children
of parents with alcohol problems. Alcohol and alcoholism. 2006;41(1):107-13.
38.
Pedersen W, von Soest T. Socialization to binge drinking: A population-based, longitudinal
study with emphasis on parental influences. Drug and alcohol dependence. 2013.
39.
Vermeulen-Smit E, Koning IM, Verdurmen JE, Van der Vorst H, Engels RC, Vollebergh WA. The
influence of paternal and maternal drinking patterns within two-partner families on the initiation and
development of adolescent drinking. Addictive behaviors. 2012;37(11):1248-56.
40.
White HR, Johnson V, Buyske S. Parental modeling and parenting behavior effects on
offspring alcohol and cigarette use. A growth curve analysis. Journal of substance abuse.
2000;12(3):287-310.
41.
Yu J. The association between parental alcohol-related behaviors and children's drinking.
Drug and alcohol dependence. 2003;69(3):253-62.
42.
Ryan SM, Jorm AF, Lubman DI. Parenting factors associated with reduced adolescent alcohol
use: a systematic review of longitudinal studies. The Australian and New Zealand journal of
psychiatry. 2010;44(9):774-83.
43.
Hawkins JD, Graham JW, Maguin E, Abbott R, Hill KG, Catalano RF. Exploring the effects of
age of alcohol use initiation and psychosocial risk factors on subsequent alcohol misuse. J Stud
Alcohol. 1997;58(3):280-90.
44.
Wilsnack RW, Vogeltanz ND, Wilsnack SC, Harris TR, Ahlstrom S, Bondy S, et al. Gender
differences in alcohol consumption and adverse drinking consequences: cross-cultural patterns.
Addiction. 2000;95(2):251-65.
45.
Wilsnack RW, Wilsnack SC, Kristjanson AF, Vogeltanz-Holm ND, Gmel G. Gender and alcohol
consumption: patterns from the multinational GENACIS project. Addiction. 2009;104(9):1487-500.
46.
Kuntsche E, Kuntsche S, Knibbe R, Simons-Morton B, Farhat T, Hublet A, et al. Cultural and
gender convergence in adolescent drunkenness: evidence from 23 European and North American
countries. Archives of pediatrics & adolescent medicine. 2011;165(2):152-8.
47.
Danielsson AK, Romelsjo A, Tengstrom A. Heavy episodic drinking in early adolescence:
gender-specific risk and protective factors. Substance use & misuse. 2011;46(5):633-43.
48.
Lieb R, Merikangas KR, Hofler M, Pfister H, Isensee B, Wittchen HU. Parental alcohol use
disorders and alcohol use and disorders in offspring: a community study. PsycholMed. 2002;32(1):6378.
49.
Coffelt NL, Forehand R, Olson AL, Jones DJ, Gaffney CA, Zens MS. A longitudinal examination
of the link between parent alcohol problems and youth drinking: The moderating roles of parent and
child gender. Addictive behaviors. 2006;31(4):593-605.
50.
Obot IS, Wagner FA, Anthony JC. Early onset and recent drug use among children of parents
with alcohol problems: data from a national epidemiologic survey. Drug Alcohol Depend.
2001;65(1):1-8.
12
51.
Seljamo S, Aromaa M, Koivusilta L, Rautava P, Sourander A, Helenius H, et al. Alcohol use in
families: a 15-year prospective follow-up study. Addiction. 2006;101(7):984-92.
52.
Lieb R, Merikangas KR, Hofler M, Pfister H, Isensee B, Wittchen HU. Parental alcohol use
disorders and alcohol use and disorders in offspring: a community study. Psychological Medicine.
2002;32(1):63-78.
53.
Pearson MR, D'Lima GM, Kelley ML. Maternal and paternal alcohol misuse and alcoholrelated outcomes among college students. Substance use & misuse. 2012;47(6):708-17.
54.
Burke S, Shmied, V., Montrose, M. Parental alcohol misuse and the impact on children.
Literature review. Centre for Parenting & Research, Researcj, Funding & Business Analysis Division,
NSW Department of Community Services, 2006.
55.
Gogineni A, King S, Jackson K, Kramer J, Bucholz K, Chan G, et al. Female offspring of alcoholic
individuals: recent findings on alcoholism and psychopathology risks: symposium presented at the
Research Society on Alcoholism, 2004, Vancouver Aruna Gogineni, Chair. Alcoholism, clinical and
experimental research. 2006;30(2):377-87.
56.
van der Zwaluw CS, Scholte RH, Vermulst AA, Buitelaar JK, Verkes RJ, Engels RC. Parental
problem drinking, parenting, and adolescent alcohol use. JBehavMed. 2008;31(3):189-200.
57.
Andrews JA, Hops H, Duncan SC. Adolescent modeling of parent substance use: The
moderating effect of the relationship with the parent. J Fam Psychol. 1997;11(3):259-70.
58.
Lynskey MT, Fergusson DM, Horwood LJ. The effect of parental alcohol problems on rates of
adolescent psychiatric disorders. Addiction. 1994;89(10):1277-86.
59.
Haugland SHH, T.L; Krokstad, S.; Sund, E.R; Bratberg, G.H. Intergenerational hazardous
alcohol use and area factors. The HUNT Study, Norway. Substance use & misuse. 2015(In press).
60.
Haugland SH, Strandheim A, Bratberg G. Is high-risk use of intoxicants more common among
adolescents who have seen their parents intoxicated? Tidsskrift for den Norske laegeforening :
tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2012;132(4):410-3.
61.
Haugland SH, Holmen TL, Ravndal E, Bratberg GH. Parental alcohol misuse and hazardous
drinking among offspring in a general teenage population: gender-specific findings from the YoungHUNT 3 study. BMC Public Health. 2013;13:1140.
62.
Rhee SH, Hewitt JK, Young SE, Corley RP, Crowley TJ, Stallings MC. Genetic and environmental
influences on substance initiation, use, and problem use in adolescents. Archives of general
psychiatry. 2003;60(12):1256-64.
63.
Edwards AC, Kendler KS. Alcohol consumption in men is influenced by qualitatively different
genetic factors in adolescence and adulthood. Psychological medicine. 2013;43(9):1857-68.
64.
Viken RJ, Kaprio J, Koskenvuo M, Rose RJ. Longitudinal analyses of the determinants of
drinking and of drinking to intoxication in adolescent twins. Behavior genetics. 1999;29(6):455-61.
13
65.
Pagan JL, Rose RJ, Viken RJ, Pulkkinen L, Kaprio J, Dick DM. Genetic and environmental
influences on stages of alcohol use across adolescence and into young adulthood. Behavior genetics.
2006;36(4):483-97.
66.
Ystrom E, Kendler KS, Reichborn-Kjennerud T. Early age of alcohol initiation is not the cause
of alcohol use disorders in adulthood, but is a major indicator of genetic risk. A population-based
twin study. Addiction. 2014;109(11):1824-32.
67.
Bandura A. Social foundations of thought and action: a social cognitive theory. Englewood
Cliffs, N.J.: Prentice-Hall; 1986. xiii, 617 p. p.
68.
Zucker RA, Kincaid SB, Fitzgerald HE, Bingham CR. Alcohol schema acquisition in
preschoolers: differences between children of alcoholics and children of nonalcoholics. Alcoholism,
clinical and experimental research. 1995;19(4):1011-7.
69.
Van Der Vorst H, Krank M, Engels RC, Pieters S, Burk WJ, Mares SH. The mediating role of
alcohol-related memory associations on the relation between perceived parental drinking and the
onset of adolescents' alcohol use. Addiction. 2013;108(3):526-33.
70.
Campbell JM, Oei TP. A cognitive model for the intergenerational transference of alcohol use
behavior. Addictive behaviors. 2010;35(2):73-83.
71.
Campbell JM, Oei TP. The intergenerational transference of alcohol use behaviour from
parents to offspring: a test of the cognitive model. Addictive behaviors. 2010;35(7):714-6.
72.
Rutherford MJ, Cacciola JS, Alterman AI, McKay JR, Cook TJ. Young men's perceived quality of
parenting based on familial history of alcoholism. J Child Adoles Subst. 1997;6(3):43-56.
73.
Chassin L, Pillow DR, Curran PJ, Molina BS, Barrera M, Jr. Relation of parental alcoholism to
early adolescent substance use: a test of three mediating mechanisms. JAbnormPsychol.
1993;102(1):3-19.
74.
Haugland BSM. Recurrent disruptions of rituals and routines in families with paternal alcohol
abuse. Fam Relat. 2005;54(2):225-41.
75.
Lang AR, Pelham WE, Atkeson BM, Murphy DA. Effects of alcohol intoxication on parenting
behavior in interactions with child confederates exhibiting normal or deviant behaviors. Journal of
abnormal child psychology. 1999;27(3):177-89.
76.
Hoaken PN, Stewart SH. Drugs of abuse and the elicitation of human aggressive behavior.
Addictive behaviors. 2003;28(9):1533-54.
77.
Dube SR, Anda RF, Felitti VJ, Croft JB, Edwards VJ, Giles WH. Growing up with parental
alcohol abuse: exposure to childhood abuse, neglect, and household dysfunction. Child abuse &
neglect. 2001;25(12):1627-40.
78.
Hussong AM, Bauer DJ, Huang W, Chassin L, Sher KJ, Zucker RA. Characterizing the life
stressors of children of alcoholic parents. J Fam Psychol. 2008;22(6):819-32.
14
79.
Rognmo K, Torvik FA, Ask H, Roysamb E, Tambs K. Paternal and maternal alcohol abuse and
offspring mental distress in the general population: The Nord-Trondelag Health Study. Bmc Public
Health. 2012;12(1):448.
80.
Christoffersen MN, Soothill K. The long-term consequences of parental alcohol abuse: a
cohort study of children in Denmark. Journal of substance abuse treatment. 2003;25(2):107-16.
81.
Rose G. Sick individuals and sick populations. International journal of epidemiology.
1985;14(1):32-8.
15