Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse NordTrøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt • • • • • Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere styrke kunnskapsgrunnlaget: psykisk helse og rus som eksempel Folkehelsemålene • Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder • Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel • Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller (Folkehelsemeldingen 2013) GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Hjertekar Kreft GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Antall dødsfall Sør-Afrika 2010 etter alder og årsak HIV/AIDS & tuberkulose Hjertekar Kreft Noen hovedtrekkene fra folkehelserapporten 2014 Norge 1845-2010: Forventet levealder 70 83.2* Stagnasjon kvinner 1984-1989 78.9* Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 60 Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Krig 50 Fattigdom Krig-pandemi Fallende spedbarnsdødelighet 40 3] (år) nor.e0[, 2] Forventet levealder 80 Japan (84) 1850 FHI-rapport 2012:4 side 12 1900 1950 1846:2006 Hjertekarrevolusjon (medisinske og teknologiske fremskritt) 2000 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010 Tilbake på pallen? • Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder • Norge 2010: menn #12 kvinner #13 Store fylkesforskjeller i levealder Hjerte- og karsykdommer • Fortsatt den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall (høy alder, kvinner) • Dødeligheten har gått ned de siste 40 årene • Nedgang i førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt samlet sett • Antall syke totalt forventes å stige – økt andel eldre og økt overlevelse Kreft • 30 000 nye krefttilfeller i Norge i 2012 • Tykktarm, lungekreft, brystkreft og prostatakreft de største kreftformene • 5 800 menn og 5 100 kvinner døde av kreft i 2012 (lungekreft og tykktarmskreft tar flest liv) • Det ventes en økning i antall nye krefttilfeller (vi blir eldre) Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2011 til 2016. År 2011 2016 Kreft lokalisasjon Prostata 4977 Tykk- og endetarm 1910 Bryst Lunge 1609 Føflekkreft 854 Annen type hudkreft 794 Blære 960 Totalt 15852 5574 Menn Kvinner Endring (prosent) År Endring (prosent) Totalt Risiko Befolknin 2011 2016 Totalt Risiko Befolkning g 12 0 12 2217 16 4 12 1761 1062 9 24 -2 14 983 1026 18040 24 7 14 14 -4 3 Kilde: Engholm, 2013 11 10 1934 3078 1221 862 2120 3263 1578 1142 10 6 29 32 3 0 21 26 6 6 8 6 10 11 11 732 870 370 425 13430 14787 19 15 10 15 9 4 4 6 6 Diabetes • Anslag: Vel 200 000 personer (4 prosent av befolkningen) har diagnosen diabetes • I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes • Antall som lever med diabetes har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler har gått ned • Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vekt-reduksjon Infeksjonssykdommer • Smittsomme sykdommer har gått tilbake over hele verden • Antall seksuelt overførbare infeksjoner har økt – færre bruker kondom • Økt globalisering medfører at enkelte infeksjoner øker i Norge • Antibiotikaresistente bakterier er en framtidig trussel • Vi må være forberedt på nye influensaepidemier Høy vaksinasjonsdekning Psykiske plager og lidelser • Norge er på verdenstoppen i livskvalitet og lykke • Men psykisk helse er likevel et stort folkehelseproblem • 8 prosent av barn og unge har en psykisk lidelse • I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen få en eller flere psykiske lidelser • Flere eldre øker behovet for helsehjelp for psykiske plager og lidelser, inkludert demens Ruslidelser • 10 - 20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet. • Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge. • Ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer • Ruslidelser medfører omfattende kostnader for enkeltindivider og samfunnet forøvrig Overvekt og fedme • En av fem voksne har fedme • Ett av seks barn har overvekt eller fedme, men… • Gledelig at økningen i andelen med overvekt og fedme ser ut til å ha stoppet opp hos barn Kosthold og fysisk aktivitet • Kun 30 prosent av befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet • Blant voksne er 30-åringene minst aktive og 60-åringene mest • Sukkerinntaket har gått ned, men er fortsatt altfor høyt spesielt blant unge i 16 – 24 års alderen • Saltinntaket er for høyt – ferdigmat står for 75 prosent • Grupper med høy utdanning er mest aktive og spiser mest grønnsaker I 2012 var forbruket av sukker per innbygger per år 29 kg Røyking og snus • Gledelig nedgang i røyking i befolkningen, men… • Fortsatt stort helseproblem – ca. 15 prosent røyker daglig • Tobakksbruken har ikke falt – snus overtar når røyking går ned • Bekymring: Kan bety flere nikotin-avhengige gravide • Snus kan medføre skader i fosterutviklingen • Vi vet ikke hvor mange gravide som snuser Alkohol • • • • • • • • Alkoholforbruket går ned i noen andre land, men øker i Norge Vi drikker nesten 8 liter ren alkohol i året Økt med 40 prosent de siste 20 årene, men… Alkoholbruk blant unge har gått ned Flere kvinner drikker alkohol Økende andel personer over 70 år har problematisk alkoholbruk: 4,5 prosent i 2008 Alkoholbruk øker med økende utdanning og inntekt, men… færre i denne gruppen blir avhengige Sosiale helseforskjeller • Befolkningens helse er generelt god, men… • Gjennomsnittet skjuler store helseforskjeller i befolkningen • Grupper med høy utdanning og god økonomi har best helse • Gjelder f eks hjerte/karsykdommer, diabetes type 2, skader og ulykker… Høy utdanning – lengre levealder Strand BH et al, BMJ 2010 Dødelighetsforskjeller i Norge – øker eller minker de i perioden 1960-2000? I såfall, hvorfor? Strand BH, et al BMC Public Health 2014 Hovedfunn • Dødeligheten faller i alle gruppene • Økende forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgruppene (både menn og kvinner) • Hjerte-karsykdommer største ulikhetsskaper i hele perioden 1960-2000 • Lungekreft og KOLS den sterkeste årsaken til økende forskjeller siste tiår Forskjeller i levevaner • Foreldres utdanning og barns kosthold • Overvekt og fedme mer utbredt blant personer med lavere utdanning • Andelen som røyker er fire ganger så høy blant de med grunnskoleutdanning enn de med høyere utdanning Helsevaner er spesielt viktige for de store dødelighetsforskjellene i Norge Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røykere som de med høy utdanning MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013 Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røyking, fysisk inaktivitet, alkohol, fedme som de med høy utdanning MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013 Befolkningsendringer og folkehelsen • Flere eldre – Andelen eldre (70+) 20% i 2070 – De aller eldste vil utgjøre en økende andel av befolkningen • Økt innvandring – 14 prosent med innvandrerbakgrunn i dag – En sammensatt gruppe – Gruppen vil øke betydelig i de kommende tiårene Konsekvenser av eldrebølgen • Flere vil leve med kroniske sykdommer – Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom • Flere får demens – Rundt 70 000 personer har demens og antallet vil øke i årene fremover • Samsykelighet – Felles risikofaktorer – store muligheter for forebygging • Norge på verdenstoppen i hoftebrudd verdenstoppen – Dødelighet som følge av brudd Aldringsprosess og helse kan påvirkes Fire nøkkelfaktorer for god aldring: • Høy kognitiv aktivitet • Høy fysisk aktivitet • Et aktivt sosialt liv • Et godt kosthold • Innvandreres helse • Store helseforskjeller mellom ulike innvandrergrupper • Diabetes utbredt blant innvandrere fra Sri Lanka og Pakistan • I flere innvandrergrupper er overvekt og fedme utbredt • Smittsomme sykdommer – kroniske infeksjonssykdommer (tuberkulose, hiv og hepatitt B) • Psykiske helseplager – særlig blant flyktninger – Underforbruk av helsetjenester? • Mangel på kunnskap – Eks mangler kunnskap om kreft – Gamle datakilder – mer enn 10 år gamle Kunnskap om folkehelse: psykisk helse og rus • Forekomst, risikofaktorer, årsaker og konsekvenser • Effekter av tiltak • Systematiske kunnskapsoppsummeringer Psykisk helse og rus • Mangler en god oversikt over forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser • Registerprosjekt på psykisk helse og ruslidelser: – Risikofaktorer og forekomst – Årsaker og konsekvenser – Kvalitetsindikatorer – Peke på kunnskapshull • Behov for en ny forekomststudie 2000 – 2011 a) Økt sykefravær som følge av depresjon og angst 145 % b) Økt sykefravær som følge av psykiske lidelser 20 % De som uføretrygdes for psykiske helseplager er yngre enn de som uføretrygdes for andre helseplager 7 6 Percent 5 4 Mental disorders Musculo-skeletal disorders 3 Other disorders 2 1 0 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Alder ved uføretrygd Psykisk helse og rus: hvilke tiltak virker? • Rask psykisk helsehjelp – Kommunalt behandlingstilbud for mennesker med lettere og moderat angst og depresjon – Lavterskeltilbud, gratis og direkte hjelp uten henvisning • Viktig at evaluering planlegges sammen med planleggingen av tiltakene • Etablere et kompetansemiljø for evaluering av folkehelsetiltak Kontakt med helsetjenesten forut for selvmord: kunnskapsoppsummering • Primærhelsetjenesten kan være en viktig arena for å forebygge selvmord • Men hvor mange er i kontakt med fastlegen forut for et selvmord og for hva? • Oppsummere kunnskapen på feltet Takk for oppmerksomheten! Tapte leveår i Norge Hjerte- og karlidelser og kreft er de viktigste årsakene • Hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom • Hjerneslag • Lungekreft • Tykk- og endetarmskreft • KOLS • Trafikkulykker, selvmord, rus og overdose blant unge voksne (15-44 år) Helsetap De fem ledende årsakene til helsetap i Norge: • • • • • Korsryggsmerter Alvorlig depresjon Angstlidelser Nakkesmerter Fallulykker