1. No category

Dialektordliste fra Senja
(Med henvisninger til Stangnes (2000): Kjøss meg på måndag – så
har du heile vekka fri)
Samla av Elly Kristoffersen
A
a-baka (adj.)
agelaus (adj.)
agn-haille (?)
aiere (v.)
aill (adj.)
–
–
–
–
–
alkefull (adj.)
alo (m.)
–
–
alovere (v.)
–
alterert (adj.)
–
amper (adj.)
annamme (v.)
ansiktstrøtt (adj.)
arbeidsfæra (f.)
artigkar (m.)
a-sina (adj.)
atterhollet (n.)
attkjeipa (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
–
attleksa (adj.)
auvert (adv.)
avensjukpaidda (f.)
avrak (n.)
–
–
–
–
sliten, maroder
urolig (Stangnes 2000)
piken på angelen
agere / være vill og artig (Stangnes 2000)
ikke helt frisk; uvel eller pusket (Stangnes
2000: all, adj.)
meget berusa
uro, larm, støy/kjeftbruk av mange
mennesker (Stangnes 2000)
lage et fryktelig oppstyr for noe; rope og
skrike (Stangnes 2000: allovering, f.)
forfær, overraska; litt redd og førrspælt
(Stangnes 2000)
småsint, irritert
få noe
kjedelig
måte å gjøre ting på
morsom mann
kua er fri for melk i juret
bak på båten
bakpå, etter, for sein (Stangnes 2000:
attkjeppa, f.)
for sein
vondt, vanskelig (Stangnes 2000)
sjalu person
noe kjempestort (Stangnes 2000)
1
B
bable (v.)
bainnskrå (f.)
–
–
balduska (f.)
balstyrig (adj.)
–
–
bedaring (f.)
–
beina (f.)
belåten (adj.)
berling (m.)
best med det
bjauke (v.?)
–
–
–
–
–
bjælme (v.)
blass (adj.)
blindholka (f.)
–
–
–
blæddis (m.)
blæng (n.)
–
–
bolen (m.)
bolme (v.)
–
–
bolse (bålse) (v.)
bomme (m.)
bomsat (adj.)
brake (v.)
bregde (v.)
breinnheldig (adj.)
brevendere (v.)
brikja (f.)
brune (v.)
brøst-sve (?)
brå (n.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
snakke utydelig
person som banner, f.eks.: «Di bainnskrå!»
(Stangnes 2000)
stor kveite (Stangnes 2000)
vill, yr, uregjerlig (Stangnes 2000:
ballstyring, m.)
tvil, rådvillhet, f.eks.: «være i bedaring»
(Stangnes 2000)
tjeneste (Stangnes 2000)
mett
kort stokkende/props. (Stangnes 2000)
plutselig
slurvete (slurve?) (Stangnes 2000: bauke,
v.)
drikke (Stangnes 2000: bjelme, v.)
bleik, fargeløs
blankis som ikke er synlig, f.eks. dekt av
tynn søle (Stangnes 2000)
ung gutt
møssa / surmelk blanda med vann
(drikkes) (Stangnes 2000: bleng)
kroppen
hovne, ese (f.eks. når deigen hever)
(Stangnes 2000)
ta livet med ro, være lat, drive dank
liten kiste (Stangnes 2000: bomma, f.)
ufiks
prate, skravle (Stangnes 2000)
flytte
være heldig, ha vinnerlykke
diskutere
noe veldig stort
innsmigre seg (Stangnes 2000)
verk i magen og sure oppstøt
smøremiddel, tjære/maling/olje, helst til
båt (Stangnes 2000)
2
bubbe (m.)
buffé (m.)
byting (m.)
–
–
–
bære svarthossa
–
(v.uttr.)
bæsen (adj.)
–
børjat (børjent) (adj.) –
børnskap (m.)
bøs (adj.)
bøse (m.)
båinnat (adj.)
–
–
–
–
rusk i nesen
møbel med skuffer, skap, rygg med speil
sjenert person som holder seg borte fra
andre
være sjalu (Stangnes 2000: bitte på
svarthosa)
ha lett for å klage (Stangnes 2000: bæsat)
ha krøllete klær, være uvørent påkledd,
f.eks.: «børje på sæ»
fiskeutstyr/-redskaper
sint
rusk i nesen
være med barn
D
daille (v.)
dalke (v.)
darrig (adj.)
darve (v.)
–
–
–
–
deilla (f.)
dellefys (m.)
demle (dæmle) (v.)
demmel (?)
dings (m.)
drive dank (v.uttr.)
drongle (v.)
dryle (v.)
drøle (v.)
dyinna (f.)
dyntelgo (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
dyrskoilt (m.)
dævvle (v.)
dølge (v.)
–
–
–
sæme, være sein med noe (Stangnes 2000)
(Stangnes 2000)
rar
nee, minke (f.eks. om vinden) (Stangnes
2000)
fordypning
gjenstand, «saker og ting»
øse opp vann (Stangnes 2000)
små fisk
gjenstand, «saker og ting»
gjøre ingenting
søle (Stangnes 2000)
slå til noen el. noe
vente; være sein og treg
sørpe el. blaut myr
om person som blir snart fornærma, tåler
lite
person som ikke er snill
diskutere, trette (Stangnes 2000: devle)
skjule noe
3
dølgsmål (n.)
–
døsen (adj., m.)
dåvv (f.)
–
–
i det skjulte, f. eks. «født i dølgsmål»
(Stangnes 2000)
1) trett; 2) tåkedis
rompa el. baken (Stangnes 2000: dov)
E
elegjell (n.)
–
elte (v.)
en drøss
en stan
et dråg
et stess
etasjé (m.)
–
–
–
–
–
–
kort opphold mellom to elinger (Stangnes
2000: elegjél)
levne noe (f.eks. mat) (Stangnes 2000)
mange, mye
et sted
noe stort
et sted
kråhylle i flere etasjer
F
falabang (adj.)
fare illa (v.uttr.)
fellere (v.)
fessompa (f.)
fikkja (f.)
–
–
–
–
–
fingå (v.)
firanes
–
–
firanes hit.»)
fjåsen (adj.)
flagde (v.)
fli (v.)
–
–
–
folkestyggen (adj.)
frette (v.)
–
–
fråge (v.)
fuka (f.)
–
–
redd (Stangnes 2000: fallabang, adj.)
abortere
spekulere, tenke (Stangnes 2000)
marulk (Stangnes 2000: fessumpa, f.)
del av ei hespe garn (Stangnes 2000: fitja,
f.)
gå tur i fine klær
kommer (Hvordan? Upresis forklaring)
(f.eks. «Ho kom no
ubetenksom
heise flagget
1) gjøre rent, vaske, stelle; 2) gi, levere
noe
sky
spørre, få tidend, høre nytt (Stangnes
2000)
spørre
lett regnyr
4
ful (adj.)
fustasje (m.)
fyra (f.)
fyssa (f.)
førfjamsa (adj.)
førfjåilla (adj.)
førfårra (adj.)
førhutelig (adj.)
førspælt (adj.)
førsarva (adj.)
førskrækkels (m.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
fornærma (Stangnes 2000)
stor tønne (Stangnes 2000: f.)
kvinnfolk
jente el. kvinnfolk
forvirra, overraska
forstyrra, rådvill
ukonsentrert
rart, irriterende
overraska
utslitt, «lørvat»
brå overraskelse, «oppskremt plutselig»
gangva (m.)
gaume (v.)
gaura (f.)
geberde (v.)
gjylle (v.)
gjæster (m.)
gjøre sæ fremmen
(v.uttr.)
glarholka (f.)
glire (v.)
glohersk (adj.)
glåme (v.)
gneitter (?)
gnikken (adj.)
godte sæ
(gåtte sæ) (v.)
–
–
–
–
–
–
–
kveiteline (Stangnes 2000: gangvad)
bli oppmerksom på (Stangnes 2000)
bukse, truse (Stangnes 2000)
veive, fekte med armene
spionere, lure på noen
gjær
late som man ikke vet noe
–
–
–
–
–
–
–
blankis (Stangnes 2000)
myse med øynene
plagsom, umulig (Stangnes 2000)
se, glane, stirre
egg av lus i håret
gjerrig
være ondskapsfull, skadefro
gokaka (f.)
gomatræv (f.)
–
–
gompe (v.)
gorrhysa (f.)
gràin (adj.)
–
–
–
fellesbenevnelse for festkaker
person som er glad i mat (Stannes 2000:
godmatsleik, m.)
hoppe, f.eks. når hesten sparker bakover
fælt kvinnfolk
tynn, mager
G
5
grakse (m.)
–
gravalvorlig (adj.)
grejttle (n.)
–
–
græla (f.)
–
grønnålen (m.)
–
gå i gaiken (v.uttr.)
gå i langdrag (v.uttr.)
gå sæ steilt (v.uttr.)
gåtta (f.)
gåttbårra (f.)
gåvv (n.)
–
–
–
–
–
–
det som blir igjen når trana er tatt av
fiskelevra (Stangnes 2000)
meget alvorlig
småtarmene i et dyr (Stangnes 2000:
greitle)
1) litt sne på marka, 2) liten snebyge
(Stangnes 2000: kóvgræla, f.)
noe som farer fort forbi (Stangnes 2000:
grønål)
gå sund, bli ødelagt
ta tid
gå seg fast, f.eks. i fjellet
dør/vindu (Stangnes 2000: dørgått(a))
hullet på fisken der rogna kommer ut
1) støv, 2) snøkov
H
ha ei oa (v.uttr.)
–
ha hagebett (v.uttr.)
hagebett (?)
–
–
haill (adj., n.)
haille sæ (v.uttr.)
–
–
hallkaillinga (m., fl.t.) –
hamlett (?)
–
han gjelle i han
–
(v.uttr.)
han va ikkje belli/fys –
(v.uttr.)
handklåen (adj.)
–
(ha godt) handlag
hatre (v.)
hattefokk (n.)
–
–
–
plutselig få lyst på noe godt (Stangnes
2000: oa, f.)
gjøre en plutselig stans i spisinga
magestopp under et måltid, vondt i magen
av mat
1) skeiv, 2) fiskelykke (Stangnes 2000)
1) lene seg, 2) legge seg for en kort stund,
ta en liten hvil (Stangnes 2000)
korte støvler
hudfarge
Det blir et større opphold mellom to
elinger. (Stangnes 2000)
1) om uvær, 2) om en person som er sint
om person som ikke kan la ting være i fred
(Stangnes 2000)
være hendt
plukke på sår el.l. (Stangnes 2000)
hast
6
haubrått (n.)
hautullat (adj.)
hegde (v.)
heimføing (m.)
–
–
–
–
hellora (f.)
heppjen (adj.)
hepse (hefse) (v.)
him (n.)
hogle (v.)
hol (adj.)
hombakke (m.)
–
–
–
–
–
–
–
horja (f.)
–
hossa (håssa) (?, fl.t.) –
hott (hått) (?)
–
huinngammel (adj.) –
hussere (v.)
–
hyren (m.)
–
hømmer (f.)
–
høre når gammelhuin –
gjøyr (v.uttr.)
hørpe (v.)
–
hå sæ (v.uttr.)
–
hål (adj.)
hårje (v.)
–
–
håsje (v.)
–
håvvøsla (f.)
–
problemer å tenke på
svimmel (Stangnes 2000)
spare (Stangnes 2000)
person som har vært lite borte fra
hjemplassen
skandale
snarsint, irritert
løfte, f.eks. på skjørtene (Stangnes 2000)
litt sne på marka (Stangnes 2000)
ha lyst på / ønske seg noe
glupsk
truende snø-/regnbakke i horisonten
(Stangnes 2000)
flokk av mennesker
lange hjemmestrikka strømpa
vett, forstand
veldig gammel
lage leven i huset
glimt, kort skimt, f.eks.: «Æ så ikkje hyren
av dem.» (Stangnes 2000)
fugl med nifst målføre (Stangnes 2000)
ta rådet på alvor
sy/stoppe slurvete; tette hull i strikkesaker
og tøy på en slurvete måte (Stangnes 2000:
hurpe)
må stoppe opp, slutte med noe, beherske
seg (Stangnes 2000)
glatt (Stangnes 2000: hålt)
1) springe, 2) være ute på livet (Stangnes
2000: hårjebøtta, f.)
springe, skynde seg (Stangnes 2000:
hårse, v.)
tankeløshet, gjøre noe uten å tenke eller i
hastverk (Stangnes 2000: hov-ørsla, f.)
7
I
i færa
ijllhogsen (adj.)
–
–
ilendt (?)
illtålig (adj.)
i’meste (adv.?)
–
–
–
innfeit (adj.)
innstendig (adj.)
iselja (v.?)
–
–
–
på tur til noe
opprørt, engstelig, sint og redd samtidig
(Stangnes 2000: illhugsen)
vanskelig å se i terrenget, jf. meinlys
tåler smuler (?)
f.eks. stå på en fot om gangen (upresis
forklaring) (Stangnes 2000:
imestimellom, adv.)
utspekulert
svært (opptatt av noe)
melke
jarflått (?)
jennægen (adj.)
jobbe med ræva
førre (v.uttr.)
jobbon (m.)
jonge (?)
josse (v.)
joster (m.)
josterholl (n.)
–
–
–
krøllete tøykant
om en person som vil ha alt
være lite effektiv
–
–
–
–
–
juldag (m.)
jylle (jyjlle) (v.)
–
–
jøen (m.)
jøger (adj.)
jøyse (v.)
jån (n.)
–
–
–
–
jo, tjyvjo (Stangnes 2000: jobon)
kniv
prate tøv, tøyse
sur og kald vind (Stangnes 2000)
sted som er særlig utsatt for vind og trekk
(Stangnes 2000)
flekkete maling (slurvete)
1) gå forsiktig fram, innsmigre seg, 2) lure,
spionere (Stangnes 2000: jylle)
rop og skrik
glad, i godt humør
prate tøv, josse
tullhau, lite omtenksom (Stangnes 2000)
J
8
K
kalbota (f.)
–
karkebåilla (m., fl.t.) –
karra (m., fl.t.)
–
karsk (adj., m.)
–
kartnagel (m.)
kauke (v.)
–
–
kaut (adj.)
kela (f.)
kinntaska (f.)
kistestol (m.)
kjevja (f.)
–
–
–
–
–
kjøives (køyves) (v.) –
kjyv (m.)
–
klamandus (m.)
klampmaker (m.)
klarkeløgn (f.)
kleie (v.)
kleis (?)
kleise (v.)
kleksa (f.)
klobær (adj.)
klomsat (adj.)
klønat (adj.)
klusja (f.)
knuven (m.)
kofte opp (v.)
komers (m.)
komme i kast med
han kommel
(v.uttr.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
baksida av knærne (Stangnes 2000:
kalbot, f.)
div. småtteri
personer
1) modig, uredd, ha selvtillit, 2) heimbrent
i kaffe
fortykning på en negl (Stangnes 2000)
rope, huje, gjerne uten ord (Stangnes
2000)
kry, overlegen
slagsmål, brudulje (Stangnes 2000)
kusma (Stangnes 2000)
stol med rygg og rom under setet
1) dårlig båt, 2) straumkvervel (Stangnes
2000)
kveles
feil under bøting av garn, som stjeler bort
ei eller flere masker
dårlig reparasjon (Stangnes 2000)
dårlig snekker
usannsynlig historie, stor løgn
klø
uklar tale
snakke uklart (Stangnes 2000)
utidig kvinnfolk
åpenlys (Stangnes 2000)
uhendt, klossete
uhendt, klossete
klyse av f.eks. spytt
knokene på handa
løfte opp, f.eks. skjørtene
leven eller krangel
rote seg bort (Stangnes 2000: komme i kast
med han kommel)
9
komme te lujnns
(v.uttr.)
komme te haills
(v.uttr.)
komre (v.)
kopmoll
(koppmåll) (f.)
koriørsk (adj.)
korvabellinga
(m., fl.t.)
korvat (adj.)
kovve (kåvve) (v.)
–
kregda (f.)
krøbelt (adj.)
krøkken
(krøkkeln) (adj.)
krønsk (adj.)
kubelert (adj.)
kule (v.)
kurua (f.)
kvape (v.)
kvie sæ (v.)
kyle (v.)
kåbbespya (f.)
kåkkre (v.)
–
–
–
kållåpen (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
komme til rette, bli gjenfunnet (Stangnes
2000)
komme til nytte
klage, bekymre seg (Stangnes 2000)
småsteinete fjære eller plass;
koppmollfjæra (Stangnes 2000)
overlegen, kry
nedsegne strømper (Stangnes 2000)
skrukkete
snu høy til tørk med rive (Stangnes 2000:
kåve)
meslinger
trangt
uhærig, snar å fryse, f.eks. på fingrene
(Stangnes 2000: krykkjen)
overlegen
være flink til noe (Stangnes 2000)
kaste ting
kuskit
ha støvlene fulle av vann
grue seg
kaste
manet
innsmigrende snakk. Høna og andre fugler
kåkkrer også. (Stangnes 2000: kokre)
åpenlys
L
labjen (adj.)
laske (v.)
lausingsonge (m.)
lealaus (adj.)
leddik (f.)
–
–
–
–
–
slapp, klissete (Stangnes 2000)
gå
barn født utenom ekteskap
ustødig, f.eks. om stol
rom i lokket på gamle kister,
«bortfarkista»
10
ledja (f.)
lefsedag (m.)
legge på «bleiken»
(v.uttr.)
lemster (adj.)
lessen (adj.)
ligge på latsia
(v.uttr.)
lokkom (n.)
–
–
–
avfall
noe som skal feires
legge klær på sneen så de blir hvite
–
–
–
ikke helt frisk
feig (Stangnes 2000)
ikke orke å arbeide
–
lokta (?)
lopp (m.)
luns (luins) (m.)
lyre (v.)
lægna løkt (?)
lørvat (adj.)
–
–
–
–
–
–
skap eller noe man gjemmer noe i
(Stangnes 2000)
opp i lufta ? Upresis forklaring!
dott, f.eks. av ull (Stangnes 2000)
stykke, f.eks. et stykke kjøtt
kaste
halvsurt kjøtt, halvsur fisk, muggel
revet i stykker
M
mankere (v.)
maroder (adj.)
maronka (f.)
meinbåg (adj.)
meinlys (n.)
–
–
–
–
–
mellabær (adj.)
mige (v.)
mjåge (v.)
molefonken (adj.)
mostre (v.)
mue (v.)
–
–
–
–
–
–
muidde (v.)
munnhell (n.)
musk (adj.)
myle (v.)
mølnska (?)
–
–
–
–
–
mangle
ikke helt frisk
fisk, marulk
uvillig til å hjelpe (Stangnes 2000)
dårlig lys, gjør det vanskelig å se
(Stangnes 2000)
ha naken hud mellom strømpe og bukse
late vannet
arbeide
i dårlig humør, sur
småkrangle (Stangnes 2000)
lage små såter av høy til tørk (Stangnes
2000)
spise
ordspråk, vits
treg, lite aktiv (lat?)
smile (Stangnes 2000)
f.eks. når stormen river hus og lignende
11
måill (m.)
måille sæ (v.)
måll (f.)
mått (?)
–
–
–
–
jord, f.eks. blomsterjord
gumle og ete
avfall av mat (Stangnes 2000: moll)
måll
næringssorg (m.)
(være) ne-i-mella
(v.uttr.)
neppert
nettja (neikkja) (n.)
–
–
bekymring for «det daglige brød»
ha en dårlig dag, være i dårlig humør
–
–
nisk (adj.)
nøgg (?)
nuvat (adj.)
–
–
–
nære på, nyss før noe skjer
fetthinne over mage o.l. i dyr (Stangnes
2000: netja)
gjerrig
lite hull, f.eks. i klær
smått og snaut, ikke bra (Stangnes 2000:
nuven)
N
O
oille (v.)
–
oilling (n.)
onskes (v.)
oppskjørta (adj.)
oppsop (n.)
–
–
–
–
rope og prate høymælt (Stangnes 2000:
olle)
rop og skrik
ikke være snill
overgjeven
nedsettende om person (Stangnes 2000)
P
paillfare (v.)
parje (v.)
passe løye (v.uttr.)
paté (m.)
peive (v.)
–
–
–
–
–
pekkmett (adj.)
pempe (v.)
pengetyna (f.)
–
–
–
undersøke; rote og leite (Stangnes 2000)
hute eller snaske (dæ bort)
landing i sjøføre (Stangnes 2000)
kasse med lokk
fekte med armene, gestikulere (Stangnes
2000)
svært mett
drikke
utgifter
12
pente lomman (v.uttr.)–
pessebedånels (n.)
–
pessholl (n.)
pidestall (m.)
pina (f.)
–
–
–
pipstelka (m., fl.t.)
pjeske (v.)
–
–
pjætle (v.)
–
poen (adj.)
pøsjelukt (f.)
prekkevere (v.)
probere (v.)
pult (m.)
puskat (adj.)
pøe (v.)
på faillan fot
pæninga (m., fl.t.)
påhett (n.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
være arbeidsledig
lite dugelig menneske (Stangnes 2000:
pissbedånels)
gylf i herrebukse
høyt blomsterbord
dørken mellom benkene i lugaren på en
båt (Stangnes 2000)
tynne legga
bruke unødig tid og beveglser for å få noe
gjort
småkrangle, skjennes (Stangnes 2000:
pjetle, v.)
mett (Stangnes 2000)
dårlig kroppslukt
ta vare på saker og ting, legge på plass
prøve
liten kasse med skriveplate og leddik
syk
være sein
meget syk
personer
påfunn, idé
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
ustø
lue av stoff (med skygge)
ærends-gutt
skandale og sensasjon
lage såter av torv (Stangnes 2000)
skandale, fæl historie, folkesnakk
menstruasjonen
en stor regneling
kle på et spedbarn (Stangnes 2000)
skrike og bære seg (Stangnes 2000: remje)
utslett på små barn (Stangnes 2000: rev)
ruinere, ødelegge, rasere
R
ragelaktig (adj.)
rakhua (f.)
rakkepjott (m.)
ramaskrik (n.)
rauke (v.)
ravagryn (f.)
reglan (?)
regnkjuka (f.)
reive (v.)
remje (ræmje) (v.)
revv (n.)
ruddenere (v.)
13
røkken (adj.)
–
røsse i håille (v.uttr.) –
røyserta (m., fl.t.)
–
røyte (v.)
–
røytvér (n.)
rælen (adj.)
ræve (v.)
rævlomma (f.)
rå me sæ (v.uttr.)
–
–
–
–
–
snar, effektiv, flink (Stangnes 2000)
grøsse, fryse på ryggen av noe skummelt
lærstøvler med stive skaft
ligge og dra seg lenge i senga (Stangnes
2000)
dårlig vær (Stangnes 2000)
ikke i form, uvel, småsjuk, utilpass
innsmigre/innynde seg
baklomma
våkne (Stangnes 2000: råne med seg)
S
sæma (f.)
–
sæme (v.)
sakalav (m.)
sålessa (adv.)
sanke soill (v.uttr.)
saume (v.)
sauphau (m.)
savløyping (m.)
–
–
–
–
–
–
–
seiershua (f.)
–
sett ikkje under isen –
sjabbe (v.)
–
sjaber (adj.)
–
sjakk (adj.)
–
sjaskat (sjuskat) (adj.)–
sjelikera (m., fl.t.)
–
sjeselong (m.)
–
sjettenferdig (adj.)
–
sjettika (f.)
–
skaberakk (n.)
–
skamfert (adj.)
skarkat (adj.)
–
–
person som er tung i avtrekket, sein i
arbeid (Stangnes 2000)
være sein og treg
dårlig person (Stangnes 2000)
slik
samles om noe, jf. ønes
1) gå, 2) sy (Stangnes 2000)
dumskalle, tosk (Stangnes 2000)
bjørkestokk i den tida never og bark løsner
godt
fosterhinna rundt barnets hode
har det godt
prate
småsyk, utilpass
uvel
uflidd
likemenn, kolleger
sofa fra gammel tid
urenslig
blaut jordmasse
noe lite pent (Stangnes 2000:
skabberakkel, n.)
skada eller ødelagt
ikke helt frisk
14
skavér (n.)
skavvel (m.)
–
–
skjævvel (m.)
–
skjennbarlig (adj.)
skjærsett (adj.)
skomskått (n.)
–
–
–
(ikkje være) skor’n –
førr tongebainne
skore (v.)
–
skorte (v.)
–
skrangle (v.)
–
skrapkaka (f.)
–
skraup (m.)
–
skravlebøtta (f.)
–
skrekke på sæ (v.uttr.)
skroklat (adj.)
–
skrukkat (adj.)
–
skråpe (v.)
–
skuldermusk (n.)
–
skvætten (adj.)
skyte kvitbikkje
(v.uttr.)
skåle tomt
slarka (m., fl.t.)
slasen (adj.)
slasken (adj.)
slepphendt (adj.)
sletre (v.)
sletten (adj.)
–
–
sletter (?)
slimar (m.)
slompsjøttar (m.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
uvær, storm
redskap av jern med treskaft til å skave
barken av, f.eks. en svaløyping (tangnes
2000: skavel)
bjørkestokk, barka, under tørking
(Stangnes 2000: skjevel)
tydelig
plaga av uhell (Stangnes 2000)
skimt, syn som bare varer et øyeblikk
(Stangnes 2000: skumskot)
pratsom, slagferdig
støtte eller lene seg mot noe
mangle
samle inn penger (f.eks. til spellemannen)
siste rest
gammel ting (Stangnes 2000)
person som er fæl til å prate
flytte på seg
krøllete
krøllete
bremse (kjelken)
småtteri, skrot (Stangnes 2000:
skullemusk)
snar til å bli redd
sende nedlatende blikk
heilt fritt
gamle, utbrukte sko eller avskårne støvler
ikke i form (Stangnes 2000)
slapp og utilpass
stadig miste ting
bli slengt (f.eks. en båt)
lur, utspekulert, innful (adj.) (Stangnes
2000)
grov sjø
lykkepenge, ofte satt i masta på båten
unøyaktig person
15
slorvabelling (m.)
sløg (adj.)
slå sæ på kakken
me (v.uttr.)
snaffa (f.)
–
–
–
urenslig person
flau, skamfull (Stangnes 2000)
bli ilag med
–
snar i snuan
snaukledd (adj.)
snoke (v.)
snop (adj.)
snørpe (v.)
–
–
–
–
–
snåilla (f.)
snåvve (v.)
sønt og ørst
sovvel (n.)
spajere (v.)
spajere (v.)
spile (v.)
spinke (v.)
spønsk (adj.)
springsjonella
(m., fl.t)
stabbe (v.)
stabbelere (v.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
glimt, kort syn, f.eks.: «Æ så ikkje snaffa
av dem.»
rask, fort
ha lite klær på seg
være nysgjerrig
spretten
nesten det samme som hørpe, men kan
også brukes omfiskeutstyr (Stangnes 2000:
snurpe)
lua, hatten
snuble
søndager og hverdager
pålegg på brød (Stangnes 2000: sovel)
noe som skjer
noe som skjer, går for seg (Stangnes 2000)
ha lite klær på seg
spare
overlegen, kry
slarka, skotøy
staillstien (adj.)
starrblind (adj.)
starve av (v.)
stauke (v.)
staure (v.)
staut
stave i havet
stavlaust (adj.)
stelke (v.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
gå
rekke, vare en stund, f.eks.: «Det
stabbelere ikkje mat her i huset!»
(Stangnes 2000: stabulere)
lite aktiv, støl i kroppen
å ikke kunne se noe
dø (Stangnes 2000: starve, v.)
lese (Stangnes 2000)
når to av samme kjønn danser
1) gjæv, 2) tøy (Stangnes 2000)
blikkstille hav
om noe som går fort, f.eks. et rykte
gå forsiktig på holka, isen (Stangnes 2000)
16
stemorsida (f.)
–
sterven (adj.)
stor-hundre (n.)
storstendig (adj.)
–
–
–
stuss (adj. og adv.)
–
støvvelhav (n.)
stå vøa (v.uttr.)
svanne (?)
svarthåssa (f.)
svesse (v.)
–
–
–
–
–
den minste sida på brødskiva (Stangnes
2000)
stiv og støl
120 stk. (brukt ved levering/salg av fisk)
overlegen, kry; en som vil være svær
(Stangnes 2000: storstandig, adj.)
betenkt, stille (fornærma?) (Stangnes
2000)
grunt hav
nå bunnen når man vasser
varmt
sjalusi
fare ute og inn i full fart (Stangnes 2000:
svesjen, adj.)
T
tæpe (v.)
tarje (?)
telsvars (adj.)
tertefin (adj.)
tjukkarende (m.)
tjyvbelling (m.)
tjyvholl (n.)
tjyvløgn (f.)
tjåke fullt
to åmna stomp
(s.uttr.)
trehendt (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
gispe, hive etter pusten
lørve (Stangnes 2000: targe, v.)
til stede
ufordragelig, synes godt om seg sjøl
løgn og overdrivelse
uærlig person (Stangnes 2000)
lite, bortgjemt sted
grov løgn
stappfullt (med folk)
brødbakst, f.eks. seks brød
–
trensle (v.)
trøa (f.)
trøkk 16 (m.)
tuilltak (n.)
tulle på sø (v.uttr.)
tuske (v.)
tussi (tussig) (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
om person som har dårlig håndlag, er
klønete
bære, dra (Stangnes 2000)
pedalen på rokken
hardt slag
dum oppførsel
øke
være småkjærester (Stangnes 2000)
kjedelig
17
tøtta (f.)
tøvfjøl (f.)
–
–
kvinnfolk
bearbeidet fjøl til å tøve f.eks. votter og
hoser på (Stangnes 2000)
uartig (adj.)
udåm (?)
ufullfat (n.)
–
–
–
uhorvelig (adj.)
uinnavinn (m.)
ukjo (n.)
urven (adj.)
usein (adj.)
utkoka (adj.)
utsyndig (adj.)
uvøren (adj.)
–
–
–
–
–
–
–
–
ikke snill, trollete
klær som er misfarga
person som ikke blir mett, fråtser
(Stangnes 2000: ufyllfat, n.)
masse, stort
Du har vinden etter deg.
uvesen (Stangnes 2000)
ikke helt frisk, ikke i form
være snar
lur, utspekulert (adj.)
plaga
1) ureinslig, 2) uredd
U
V
vain (adj.)
vakrom (f.)
–
–
veggsmed (m.)
–
vell (n.)
versle (værsel) (n.)
–
–
vingle (v.)
voldsverk (n.)
vorrhest (m.)
vrøvle (v.)
væn (adj.)
vævle (v.)
–
–
–
–
–
–
kresen (Stangnes 2000: vand)
betennelse i handledd pga. ensidig arbeid
(Stangnes 2000: vadkromma)
veggdyr som arbeider hørlig (Stangnes
2000)
hale, stjert (Stangnes 2000)
oppkomme med vann (Stangnes 2000:
versel)
ikke riktig vite
noe kjempestort
person som prater og skravler mye
prate tøv
tam, tillitsfull
bruke unødig med tid og bevegelser til et
oppdrag, ikke få til, tøve (Stangnes 2000:
vevel)
18
vøa
våinle (v.)
vårre (v.)
–
–
–
ansamling (f.eks. fisk)
dævle, pjeske, være sein, la tida gå
prate mye, prate tull og tøys
–
–
–
–
kvine, gå opp i fistel
vrimle
være svimmel, ha høydeskrekk
glad, oppglødd, i godt humør
øgle (v.)
–
ølne (v.)
ølning (m.)
ønes (v.)
–
–
–
ørsnegla (f.)
–
myldre, vrimle, yre, f.eks.: «Det øgla av
folk der.»
varme (Stangnes 2000)
fallvér (Gryllefjord) (Stangnes 2000)
trenge seg på av nysgjerrighet, samles om
å glane (Stangnes 2000)
øyenstikker
Y
yle (v.)
yre (v.)
yre i hauet (v.uttr.)
yven (adj.)
Ø
19
Farger
blo stute rø
hemmelblå
irrgrønn
knaillgul
kålle bekke svart
musebrun
snye fåine kvit
«Pene» banneord
farsken
han Gammel-Erik
han Gammel-Ola
han gnagi
han røski
han snaski
han snoki
han stræli
han svarten
han sylsmetti/sylsøte
han søkki
han tyttland
helgoland
«Det va da søtten.»
Ordtak/uttrykk
Det var så varmt at det svanna rundt/om øran.
en smak som hunden ikke kan fordra
Han e ikkje sjettvatnet verd!
(Han er lite å samle på / verdiløs!)
20
Han et no ikkje nåkka mat. (Han tar vare på ting.)
Han låg tel sola skein han i ræva. (Han lå lenge.)
heile gu’skaftige dagen
Alt som fylle, det før. (Stangnes 2000)
Det går i han Bår – alt han får.
Gangelaus må ett bestelle. (Stangnes 2000)
Huin’n bie mens heitt kolne. (Stangnes 2000)
Klokka di går etter sjydraget i Berlevåg.
Leit å høre lusa hoste i lovotten.
Torsken og seien
går same veien,
men du, din steinbit,
du finn ikkje veien.
våkne i en sjetten drøm
21