Fyrtårnsrapport_DDV 2015
FYRTÅRN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN LISTER & DDV SAMARBEID/STRATEGI 2015 OG FREMOVER. Utarbeidet av fyrtårnet velferdsteknologi og telemedisin i Lister, Lang versjon April 2015 Innhold 1.0 Bakgrunn ........................................................................................................................................... 1 2.0 Regionalt samarbeid Helsenettverk Lister ........................................................................................ 1 2.1 Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin ..................................................................................... 2 2.2 Samarbeid Lister og Lindesnesregionen........................................................................................ 3 2.3 Lenger i eget liv ............................................................................................................................. 4 2.4 Trygghetspakken i hjemmet .......................................................................................................... 5 2.4.1 Aktiviteter i nasjonalt velferdsteknologiprogram .................................................................. 6 2.4.2 Tilskudd og mål 2015 .............................................................................................................. 8 2.5 Connect ......................................................................................................................................... 9 2.6 United4Health (U4H) ................................................................................................................... 10 3.0 Søknader våren 2015....................................................................................................................... 10 3.1 ERASMUS+ ALTAS submitted ...................................................................................................... 10 3.2 Interreg - Innovative eHealth Procurement ................................................................................ 11 3.3 M4ALMO ..................................................................................................................................... 12 3.4 Helsedirektoratet søknader: Almo og kronikere ......................................................................... 13 4.0 IKT/IT behov .................................................................................................................................... 17 4.1 Planer 2015- 20?? og samarbeid med DDV................................................................................. 17 4.1.1. E-læring – nettkurs på kurs.kommit.no. .............................................................................. 17 4.1.2 Sykehjems signalanlegg/nye omsorgsboliger ...................................................................... 17 4.1.3 Standardisering/Satsing på Continua ................................................................................... 18 4.1.4 Implementering av trygghetspakker .................................................................................... 19 4.1.5 Overgang fra analog til digital trygghetsalarmer og fra en analog til digital kommunikasjonsplattform. ........................................................................................................... 19 4.1.6 Alarmmottak......................................................................................................................... 20 4.1.7 Telemedisin .......................................................................................................................... 22 4.1.8 Videokonsultasjon og samtale ............................................................................................. 22 4.1.9 Telenor/mobile løsninger ..................................................................................................... 23 4.2 Deltakelse i prosjekt, møter og fagutvalg ................................................................................... 23 5.0 Oppsummering ................................................................................................................................ 24 Vedlegg 1 Teknologiske brukerløsninger testet eller tatt i bruk i Lister kommunene i NVP ................ 25 1.0 Bakgrunn Fyrtårnet Velferdsteknologi og Telemedisin i Lister har fått forespørsel om å gi innspill til strategi arbeidet og kartleggingen i DDV kommunene i Lister. Innspillene vil også kunne gjelde for kommuner i Lindesnes regionen. I denne rapporten vil det fremkomme status i fyrtårnet, fremtidige og innsendte søknader fra fyrtårnet Velferdsteknologi og telemedisin i Lister våren 2015. Videre vil det fremkomme hva som er viktig for fyrtårnet arbeidet, og hva man har behov for samarbeid om med DDV. 2.0 Regionalt samarbeid Helsenettverk Lister Listerregionen består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal, med et samlet befolkningsgrunnlag på ca 35 500. Regionen er kjennetegnet av relativt små avstander mellom kommunene og et velfungerende lokalsykehus med høy kompetanse og vilje til samhandling. Regionen har et politisk organ, Listerrådet, som består av de seks ordførerne og varaordførerne. Det er også et tilhørende administrativt organ, Rådmannsutvalget, hvor alle rådmennene møter. Høsten 2008 etablerte Listerrådet Helsenettverk Lister, som er et fagnettverk hvor kommunalsjefene for helse og omsorgstjenestene møter sammen med ledelsen ved Sørlandet sykehus Flekkefjord, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Formålet til Helsenettverk Lister er å styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2012 vedtatt en Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd 20132015. Ut fra denne planen ble det vedtatt at regionen skal satse særlig innen to fyrtårnsområder: Velferdsteknologi og Telemedisin og Psykisk helse og Rus. Det blir også utarbeidet en egen årlig Handlingsplan for Listersamarbeid innen helse og velferd. Lister brukerutvalg som ble konstituert Mai 2012 består av syv medlemmer nominert fra SAFO, FFO, Kreftforeningen og Rus / Psykiatri. En representant fra brukerutvalget ved SSHF 1 møter også som fast medlem i Lister brukerutvalg. Brukerutvalget har møter i forkant av møtene i Helsenettverket og leder av brukerutvalget deltar i Helsenettverksmøter. Et godt samarbeid via Helsenettverket og forankring av strategisk plan la et solid grunnlag for videre satsing innen Velferdsteknologi og telemedisin fra 2013. (http://www.lister.no/helse/helsenettverk) 2.1 Fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Bakgrunnen for satsningsområdet er at Helsenettverket har valgt å rette fokus på forebygging og mestring. Velferdsteknologi og telemedisin er viktige supplement til de tjenestene som gis i dag. Man bør ta i bruk velferdsteknologi der hvor dette vil gi brukeren økt trygghet, mestring og verdighet. Velferdsteknologi gir med andre ord mulighet til å øke fleksibiliteten og hyppigheten på hjelp. Helsenettverk Lister har arbeidet målrettet med å øke bevisstheten blant ansatte og brukere av velferdsteknologi gjennom fyrtårnsatsningen. Helsenettverket har sammen med en rekke av de ledende leverandørene innen velferdsteknologi, etablert to utstillingsboliger; Bolig 2015 i Kvinesdal og Hjem 2015 i Lyngdal. Fyrtårnsatsningen har plassert Listerregionen på kartet over de førende regionene innen velferdsteknologi. Hovedmål for fyrtårn Velferdsteknologi og Telemedisin er: Innbyggerne skal bo i eget hjem så lenge som mulig Mer samfunnsøkonomisk bruk av «de varme hendene» i pleie og omsorg Redusere unødvendig tid og ressursbruk i forbindelser med reiser til og fra behandling / oppfølging, både for det offentlige hjelpeapparat og for den enkelte Helse og omsorgstjenesten i Listerregionen skal være en innovativ arbeidsplass med et spennende fagmiljø hvor fremtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles. Fyrtårnet har følgende organisering april 2015: 2 Fyrtårnet har Helsenettverk Lister som styringsgruppe, og samhandlingskoordinatoren er fyrtårnets kontaktperson inn mot styringsgruppen. Videre har fyrtårnet en prosjektkoordinator som koordinerer alle prosjektene i fyrtårnet. Alle prosjekt har en prosjektleder, bortsett fra Connect hvor alle i fyrtårnet bidrar inn i. Fagutvalget er prosjektgruppen i alle prosjektene, og består av en representant fra hver arbeidsgruppe i kommunene. I tillegg er tillitsvalgte, en representant fra pårørende og brukerutvalget, og ansatte i frivillighetsprosjekter, som er under trygghetspakken, med i fagutvalget. Hver kommune har en egen arbeidsgruppe som jobber med velferdsteknologi og tiltak i sin kommune (http://www.lister.no/helse/velferdsteknologitelemedisin). 2.2 Samarbeid Lister og Lindesnesregionen Lindesnes regionen består av 5 kommuner, Lindesnes, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. De ønsker å få til en felles satsing på ehelse og velferdsteknologi for å møte utfordringene fremover, og samtidig utnytte teknologiens nye muligheter for egenmestring og verdighet for den enkelte. Lindesnes regionen søker etter prosjektkoordinator i 40% stilling, den er utlyst og ansettelse er ønsket før sommeren 2015. Forslag til samarbeid mellom regionene kan være å delta i hverandres fagutvalg, for å dele erfaringer og bidra til at vi lærer av hverandre. I dag har vi felles arbeidsgruppe for systemansvarlige, en for profil kommunene og en felles hvor alle systemansvarlige i Lister og Lindesnes regionen deltar/blir invitert. 3 Lister har gjennom sine aktiviteter invitert Lindesnesregionen på møter og kurs, og ønsker å fortsette med det fremover. Lister kan være en støtte, bidragsyter og pådriver for at Lindesnes regionen får etablert et regionalt fagmiljø og at velferdsteknologi blir tatt i bruk i kommunene. 2.3 Lenger i eget liv Lister fikk tilskudd gjennom programmet Saman om ein betre kommune til prosjektet Lenger i eget liv. Utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune er et samarbeid mellom Kommunal og regional departementet, KS, LO kommune, YS kommune, UNIO og Akademikerne. Lister kommunene skal gjennom dette programmet samarbeide om innovasjon i omsorg fra 2013-2015. Det overordnede målet er at innbyggere i Lister skal få muligheten til å være Lenger i eget liv. Med dette menes at hver enkelt kan få muligheten til å bo hjemme lengre med tilrettelagt bruk av velferdsteknologi. Dette kan gi enkeltmennesket mulighet til bedre å mestre eget liv og helse. Det vil gjennom prosjektet blant annet bli fokus på å øke kompetansen til ansatte og politikere, informasjon til innbyggere, samarbeid med leverandører, og en mer enhetlig politikk i Lister når det gjelder implementering av velferdsteknologi. Kommunene skal samarbeide om å finne gode løsninger for å gi bedre tjenester og en lettere hverdag for ansatte og innbyggere i Lister. Dette er siste året i Saman om ein betre kommune programmet og prosjektet Lenger i eget liv. Hovedfokus i 2015 er Informasjon og kompetansebygging og holdningsarbeid. Tiltak og aktiviteter dette året er nettkurs- introduksjonskurs til ansatte og folkevalgte, temadag Husbanken/NAV, film til innbyggere og en avsluttende erfaringskonferanse. Nettkurset vil bli lagt på KS læringsplattform: KS læring: kurs.kommit.no. På denne plattformen må alle logge inn via ID porten og registrere egen profil. Det vil si at alle må gjøre dette individuelt. På den digitale læringsarenaen kan alle publisere innhold – enten dette finnes i form av dokumenter, e-læringskurs, lysbildepresentasjoner, video- eller lydbasert materiell. Løsningen tilrettelegger også for å etablere oppslagstavler, legge ut forskningsrapporter, dele refleksjonsopplegg, lage quizer mv (http://www.lister.no/helse/helsenettverk/prosjekt/496-lenger-i-eget-liv). 4 2.4 Trygghetspakken i hjemmet Stortinget etablerte gjennom RNB 2013 (Prop. 149 (2012-2013) et «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020». Velferdsteknologiprogram retter seg mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket er en oppfølging av St. meld. 29 (2012-2013), der det fremmes forslag om etablering av en nasjonal satsing innenfor velferdsteknologiområdet med hensikt å: Etablere standarder for velferdsteknologi. Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Sikre kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger, der programmet skal bidra til ny forskningsbasert praksis. Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi. Gjennomføre kompetanseheving, bla. gjennom videreutvikling av KS sitt «Veikart for velferdsteknologi». Tiltakene skal muliggjøre at velferdsteknologiske løsninger i 2020 er integrert som en naturlig del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I dette ligger at kommunene gis mulighet til å realisere mulighetsrommet som velferdsteknologiske løsninger representerer, bl.a. gjennom tjenester som bedre muliggjør at mennesker kan mestre eget liv og helse, samt gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår også bedre kvalitet på tjenestene og mer effektiv ressursutnyttelse i kommunene. Velferdsteknologiprogrammet er bredt anlagt, der målgruppen er brukere av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose og alder. Programmet har utprøving både rettet mot psykisk utviklingshemmede, personer med demens, personer med kroniske sykdommer, personer med helsemessige utfordringer pga alder uten demensproblematikk mv. Programmet er ut 2016 i en utviklingsfase med 31 utviklingskommuner. Disse kommunene skal ved utgangen av 2016 være etablert som ressurskommuner for andre kommuner. Fra og med 2017 går programmet over i en sprednings fase. Sentralt i velferdsteknologiprogrammet står etablering av arkitektur og infrastruktur. Helsedirektoratet er gjennom St. meld. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» gitt et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet på det velferdsteknologiske området. 5 Utviklingskommunene har utprøving av følgende teknologiske løsninger: Trygghetspakker med ulike komponenter som skal gi brukere og pårørende bedre trygghet. Dette inkluderer fast/mobil digital trygghetsalarm, fallalarm, ulike sensorer mv. Helsepakker for avstandsoppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer (KOLS) Digitale medisindispensere GPS-lokalisering av personer med demens Digitalt tilsyn natt Elektroniske dørlåser Velferdsteknologiske løsninger i sykehjem/boliger med heldøgns tjenester Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester knyttet til at tjenestene ytes på avtalt tidspunkt og der forsinkelser varsles. Velferdsteknologiprogrammet gjennomføres i samspill med KS og i samarbeid med NHO. 2.4.1 Aktiviteter i nasjonalt velferdsteknologiprogram Aktiviteten i velferdsteknologiprogrammet vil i 2015 være sentrert om følgende aktiviteter: 1. Kommunenettverk for utviklingskommuner Kjernen i velferdsteknologiprogrammet er utprøvingen av teknologi og tjenesteinnovasjon for å prøve ut tjenestemodeller som finner sted i 31 utviklingskommuner. Programmet har en bottom-up tilnærming, der aktivitetene i programmet tar utgangspunkt i erfaringer og ønsker fra utviklingskommunene. Nettverket har tre samlinger i 2015. 2. Veikart for velferdsteknologi Velferdsteknologiprogrammet finansierer videreutvikling av KS sitt «Veikart for velferdsteknologi». Målsetningen er at alle verktøy, kompetansebehov mv. som kommunene har for å implementere velferdsteknologi med nødvendig tjenesteinnovasjon skal være tilgjengelig gjennom veikartet. Veikartet kommer i ny versjon i juni 2015 og i endelig versjon høsten 2016. Kunnskapen som hentes inn i videreutviklingen av veikartet skal danne grunnlag for en opplæringspakke til kommunene – Velferdsteknologiens ABC. 6 3. Samveis - prosessveiledning Tjenesteinnovasjon anses som helt nødvendig for å sette kommunene i stand til å integrere velferdsteknologi som naturlig del av helse- og omsorgstjenestene. Det har derfor vært nødvendig å utvikle et nytt virkemiddel overfor kommunene – prosessveiledning. Dette blir dels innarbeidet som del av Veikartet for velferdsteknologi, men er også tenkt som en praktisk støtte i spredningsfasen til kommunene. Prosessveiledningsverktøyet vil foreligge medio 2015. 4. SAVE Standardiserings- og arkitekturarbeidet har høy prioritert der målet er å etablere en infrastruktur for velferdsteknologiske løsninger for helse- og omsorgssektoren i løpet av 2017. Endelig versjon skal foreligge i 2020. Det vil frem til 2020 komme flere runder med anbefalinger. Målet er å etablere en leverandørnøytral plugg-and-play løsning, der tjenestene står fritt i å anskaffe løsninger fra ulike leverandører og der infrastrukturen sikrer at løsninger kommunisere med hverandre. Arbeidet i 2015 vil spesielt rette seg mot alarmmottak, der første anbefalinger publiseres i desember 2015. 5. KomNær Dette delprosjektet skal sette kommunene i stand til å gjennomføre innovative anskaffelsesprosesser av velferdsteknologiske løsninger. Aktiviteten bygger på metodikken til Leverandørutviklingsprogrammet. Det vil bli kjørt tre regionale møtearenaer i 2015. Det settes også i gang arbeid med å ta frem kravspesifikasjoner som kommuner kan benytte når de skal anskaffe GPS-løsninger, alarmmottakstjeneste og digitale trygghetsalarmer. Disse kravspesifikasjonene vil foreligge ved utgangen av 2015. 6. Alarmmottak Det vil i løpet av våren 2015 bli satt i gang et delprosjekt rettet mot alarmmottak. Det skal her gis anbefalinger til ulike organisasjonsmodeller, kompetansesammensetning, synliggjøre nye type tjenester, kritisk masse mv. for alarmmottak. Teknisk infrastruktur skal også piloteres. Aktivitetene i utviklingskommunene og delprosjekter har følgeforskning. Det er også etablert et forskningsnettverk som skal sikre oppbygging og samspill for å styrke forskningskompetansen i Norge innenfor det velferdsteknologiske området (brev til alle landets fylkesmenn: tilskudd til utviklingskommuner i nasjonalt velferdsteknologi program – disponering av ramme over kap. 761, post 68 i Statsbudsjettet for 2015). 7 Lister kommunene er 6 av 31 kommuner som deltar i det Nasjonale programmet for implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene. Kommunene blir spydspisser i en langsiktig satsing der velferdsteknologi skal prøves ut i stor skala. Mer enn to hundre kommuner ønsket å bli en del av det nasjonale programmet. I regi av programmet har Lister i 2014 implementert rundt 120 trygghetspakker med brukerens BEHOV som utgangspunkt. Måltallet var 50 trygghetspakker. Som deltaker i det nasjonale programmet er Lister forpliktet til å delta i nasjonale nettverk og bidra med erfaringer til standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet. 2.4.2 Tilskudd og mål 2015 I 2015 har programmet en ramme på 20,7 millioner, og Vest Agder ved Lister kommunene fikk tilskudd på 3 millioner. Helsedirektoratet vil etter overenskomst med Helse- og omsorgsdepartementet, instruere fylkesmennene om fordeling, mål og rapportering knyttet til rammen på 20,7 millioner til velferdsteknologiske tiltak i 2015. Ubrukte midler fra 2014 vil bli godkjent i 2015. Tilskuddet til Lister kommunene skal ha som mål å implementere 300 trygghetspakker, samt følgende punkter: Utviklingskommunene har ansvar for å sørge for at utprøvingen og senere overgang til drift har følgeforskning. Følgeforskningen skal minimum rettes inn mot effekter for brukere, pårørende og tjenesten og synliggjøre kvalitative og økonomiske gevinstrealiseringer. Kommunene skal innen utgangen av 2016 ha implementert de teknologier som omfattes av måltallene i løpende drift, gitt at erfaringene tilsier dette. Kommunene skal i rapporteringsmøtet i mai 2015 fremlegge en plan for dette. Kommunene skal i 2015 rapportere på samme måte som i 2014. Rapporteringsmøter blir ultimo mai og ultimo oktober 2015. På rapporteringsmøte ultimo mai 2015 skal følgende leveres: o Ovennevnte plan for overgang til drift i 2016 o Figur som illustrerer tjenesteflyten og teknologien, samt eventuelle teknologiske eller andre utfordringer i tilknytning til dette (f.eks. personvern og dokumentasjonsutfordringer). o Status og fremdriftsplan ut 2016 for følgeforskningen. 8 o Status for gevinstrealisering, med synliggjøring av resultater og effekter for brukere, pårørende, ansatte og tjenestene. Gevinstrealisering omfatter både kvalitative og økonomiske effekter. Det skal være rapporteringsmøte ultimo oktober hvor det skal gis status for arbeidet, samt fremlegge planer og søknad for 2016. Det er ikke anledning å benytte tilskuddet til anskaffelser av velferdsteknologisk utstyr. Kommunene må følge de regler som gjelder innenfor EØS-retten’s regler om «bagatellmessig støtte». Alminnelig unntak for bagatellmessig støtte er fastsatt i Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013, som er gjeldende i norsk rett ved §2 i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. De gjør oppmerksom på at de særlige vilkårene i forordningen må overholdes ved tildeling av slik støtte, herunder bestemmelsen i artikkel fem om annen støtte som er ytet til støttemottaker, jf. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Bagatellmessig-stotte/id757377/ Kommunene må være oppmerksom på at innkjøp av nye moduler med ny funksjonalitet til fagsystemene må vurderes i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Helt ny funksjonalitet i fagsystemene vil i de fleste tilfeller kreve nye anbud. Kommunene må så langt som mulig praktisere åpen konkurranse ved anskaffelser av velferdsteknologiske løsninger. For mer informasjon se brev til alle landets fylkesmenn: «tilskudd til utviklingskommuner i nasjonalt velferdsteknologi program – disponering av ramme over kap. 761, post 68 i Statsbudsjettet for 2015». (http://www.lister.no/helse/helsenettverk/prosjekt/trygghetspakken) 2.5 Connect Fra 2014 ble Lister med i et nordisk samarbeid om velferdsteknologi. Det var stor interesse for deltagelse i CONNECT prosjektet og Lister-prosjektet ble plukket ut på nasjonalt nivå med begrunnelsen: "dere har stor erfaring i arbejdet med velfærdsteknologi – fordi dere vil kunne bidrage til at skabe nordisk best practice. Dere skal derfor se denne invitation som en kompliment til det arbejde dere har gjort på velfærdsteknologiområdet". 9 Connect er et felles nordisk prosjekt med totalt 10 kommuner fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge samt representanter fra landets stat og kommunesammenslutninger. Fra Norge stiller Lister sammen med Lindås. Målet er å utarbeide retningslinjer for å effektivisere utviklingen av velferdsteknologi (http://www.lister.no/helse/velferdsteknologitelemedisin/666-lister-inn-i-et-nordisk-samarbeid) 2.6 United4Health (U4H) Lister er med i EU prosjektet United 4 Health sammen med andre Agder kommuner, SSHF og UIA. U4H er et implementeringsprosjekt for digital oppfølging av pasienter som utskrives fra sykehus etter KOLS-forverring. Det vil si hjemme-monitorering av pasienter med KOLS. (http://www.lister.no/helse/velferdsteknologi-telemedisin/670-telemedisinskkols-prosjekt-i-lister og http://www.united4health.no/) 3.0 Søknader våren 2015 Fyrtårnet velferdsteknologi og telemedisin har våren 2015 fått flere muligheter til å være med på søknader. Det er valgt å være med på følgende søknader: Erasmus+Altas sumbitted Interreg - Innovative eHealth Procurement Regionalt forsknings fond, M4ALMO Søknader til Helsedirektoratet Almo og kronikere Agder i samarbeid med andre kommuner og regioner på Agder. I søknadene til Helsedirektoratet var også Lindesnesregionen involvert i prosessen. 3.1 ERASMUS+ ALTAS submitted Dette er en søknad gjennom et europeisk prosjektsamarbeid innen kompetansebygging for ansatte innen velferdsteknologi. Gjennom Coral nettverket hvor 35 regioner samarbeider innen helse (Aust og Vest Agder er medlem), fikk vi invitasjon til å delta i en europeisk prosjektsøknad om opplæring og sertifisering av helsefaglig personell i bruk av 10 velferdsteknologi. Invitasjonen kom fra Liverpool regionen. Andre partnere i søknaden er fra Danmark, Nederland og Spania. Innhold i prosjektet vil være: 1. Utvikling av standarder og pensum for kompetanseheving. (e læringskurs) 2. Utvikling og testing av relevant opplæringsmateriell 3. Utvikling og akkreditering som skal gis helsefaglige medarbeidere etter gjennomført kurs Rollen til Lister i prosjektet vil være å bidra med utvikling og testing av kursmateriell og spredning av resultater. Prosjektet til Lister vil være å lage et viderekommende kurs i KS læring. Fyrtårn velferdsteknologi og telemedisin anser arbeidet med kompetanseheving for ansatte som et viktig tiltak fremover. Dette gir oss mulighet til å være med i et europeisk samarbeid og lære av andre land som har god erfaring med velferdsteknologi og telemedisin. Søknaden ble sendt 31 mars 2015. 3.2 Interreg - Innovative eHealth Procurement Dette er en søknad til Interreg North Sea Region som har utlysning i april, Concept note i mai, Main application før sommerferien. Det er et sterkt ønske om å komme i gang med samarbeidet så fort som mulig. Dette er ett prosjekt med leverandører hvor vi skal gjøre det vi allerede gjør i dag. Leverandører tar kontakt med oss, vi vurderer løsningene og sender til test i Lab. Dette tror vi vil også styrke oss i samarbeidet med lokalt næringsliv i Lister. Prosjektpartnere i Interreg - Innovative eHealth Procurement er Sverige, Danmark, Norge ved: Senter for eHelse og omsorgsteknologi Devoteam – Ann-Elisabeth Ludvigsen Universitetet i Agder – Rune Fensli Nasjonalt program for leverandørutvikling – Steinar Roppen Olsen Agderforskning – Bram Timmermans og Øyvind Hellang 11 Helsenettverk Lister – Marianne Holmesland Fremdriftsplan: Mars: Agderforskning med flere arbeider med å finne mulige partnere i Storbritannia/Nederland April: Utlysning Interreg North Sea – Agderforskning forbereder et utkast til Concept note Mai: 1st Consortium seminar i Grimstad, Norge (Senter for eHelse) – Felles forståelse for prosjektet og arbeidspakker. Og Agderforskning ferdigstiller Concept note Juni: 2nd Consortium seminar i Grimstad, Norge (Senter for eHelse) – mulig dato 09.10.06 (seminar om continua 09.06 allerede planlagt) – Detaljer i Main application/work package. Agderforskning ferdigstiller Main application 3.3 M4ALMO M4ALMO er en søknad om fremtidens alarmmottak til Regionalt forsknings fond i samarbeid med Helsenettverk Lister (prosjekteier), Regionen Knutepunktet, Regionen Østre-Agder, Skien, Larvik, Drammen, Bærum, UiA, SINTEF og IMATIS. Prosjektet skal utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologi støtte for fremtidens digitale alarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samt telefonhenvendelser fra hjemmeboende. Prosjektet vil gi et viktig bidrag til fremtidens eldreomsorg ved å muliggjøre en trygg alderdom i eget hjem og sikre en kunnskapsplattform for fremtidige regionale piloter på alarmmottak i nasjonal regi. Innhold i prosjektet vil være: Innbyggerens ALMO: Kartlegge behov, funksjoner og rammebetingelser for mottak og tjenesteoppfølging. Med utgangspunkt i de eldres egne behov, er målet å gjennomføre en kartlegging som gir en bredde i forståelse av de ulike aktørenes roller, funksjoner, muligheter i tjenestekjeden for mottak og oppfølging av varsler/alarmer og telefonhenvendelser, samt avklare rammebetingelser på teknisk, organisatorisk og juridisk nivå. Herunder er det et mål å avklare omfanget av behov for døgnåpent (24/7) mottak herunder behov og organisering av telefonvakt. Volumet av 12 henvendelser og varsler-/alarmer til mottaket vil være avgjørende for organiseringen av et sentralisert/regionalt mottak. Organisering ALMO: Utvikle tjenestemodeller og prosessbeskrivelser for regionalt alarmmottak og modeller for samarbeid med pårørende og frivillige. Det er et mål å utvikle strukturerte beskrivelser av tjenestemodeller som viser samhandling mellom aktørene i et sentralt mottak og aktører i hjemmetjenestene i kommunene. Dette skal utvikles med utgangspunkt i en modell for regionalt (interkommunal) alarmmottak. I utvikling av tjenestemodeller skal det spesielt identifiserers samhandling og ansvarsdeling mellom kommunal tjeneste og pårørende og frivillige. Teknisk ALMO: Utvikle krav til IKT-løsninger som kan understøtte ny tjenestemodell og demonstrere nye samhandlingsmuligheter. Evaluering ALMO: Utvikle metodikk og modell for evaluering av effektene ved et sentralisert mottak. Målet med verktøyene som skal utvikles er at de skal kunne ha konkret anvendelse i fremtidige nasjonale piloter på sentraliserte mottak. 3.4 Helsedirektoratet søknader: Almo og kronikere I desember 2014 fikk Listerregionen, Kristiansand og Østre Agder henvendelse fra Helsedirektoretat at de ønsket ett dialog møte for å høre mer om prosjekter i Agder. Dialogmøtet ble gjennomført 9 januar, og i forkant hadde kommunene som var blitt invitert, ett møte for å samkjøre seg før dialogmøtet. Lindesnesregionen var også tilstede på møtet 9 januar med Helsedirektoratet. Det var ikke tilfeldig at Helsedirektoratet kom på besøk til Agder, fordi her er det flest utviklingskommuner som er med i det nasjonale programmet for velferdsteknologi. Helsedirektoratet ønsker fra 2015 en større satsning. De går fra en satsning til tre nasjonale satsninger, og Helsedirektoratet har fått 3 oppdrag: Kommunesatsning (NVP) mHelse (mobil helse) Nasjonalt program for utprøving av velferdsteknologiske løsninger overfor personer med kroniske sykdommer 13 For mer informasjon om oppdragene til Helsedirektoratet, se kapittel 2.3. Det skal være en betydelig overlapp mellom oppdragene, og det er viktig å ta ut synergi effekter mv. Helsedirektoratet har omorganisert seg for å dekke områdene. Fokus på dialog møtet med Agder kommunene 9 januar var rettet mot personer med kroniske sykdommer og alarmmottak. Etter møtet ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av Kjetil Løyning (leder OSS fagutvalg ehelse og velferdsteknologi) Marianne Holmesland (prosjektkoordinator Lister) og Erlend Kydland Faanes (ehelse koordinator Østre Agder). De har koordinert prosessen for Agder fra januar til svar kommer i mai. I slutten av januar fikk Agder kommunene oppdraget med å «utarbeide en kort beskrivelse av rammer for utprøving av velferdsteknologiske løsninger rettet mot personer med kroniske sykdommer» av Hdir. I tillegg skulle vi ha fokus på Almo Agder. Fristen for innlevering var 28 februar 2015. Prosessen fra møtet 9 januar har inneholdt følgende punkter: 3/12-14 E-post fra Helsedirektoratet 8/1: Formøte Agder 9/1: Dialogmøte Agder, Hdir, UiA, SSHF, USHT 9/1: Arbeidsgruppe nedsatt Østre Agder, Lister og Kr.Sand 27/1: Møte OSS Fagutvalg eHelse og velferdsteknologi Agder 6/2: OSS møte orientering 4/2: e-post fra Helsedirektoratet Hdir kronikere og evnt Hdir ALMO 11/2: Skrivegrupper nedsatt og gjennomfører skrivemøte 13/2: Arbeidsmøte om Hdir kronikere og Hdir ALMO: UiA, SSHF, Lindesnes og Setesdalen invitert. 19/2: Arbeidsmøte Hdir kronikere og Hdir ALMO med Helsedirektoratet 20/2: Justering av skrivegrupper: Fokus på Hdir kronikere 27/2: Skissen ble levert 13/3 kom det ny mail fra Helseidrektoratet: oppfølgingsspørsmål: 14 o Helsedirektoratet ønsker å etablere en utprøving der signalene og oppfølgingen på avstand skjer fra en privat aktør. Er dere (Østre Agder, Lister og Kr.Sand) interessert i delta i en utprøving når oppfølgingen på avstand skjer fra et privat firma? o Er dere interessert i å være nasjonal pilot for Almo? 19/3 Svar på spørsmålene ble sendt til Helsedirektoratet. Agder svarer at vi er på begge spørsmålene over, men at vi ønsket ett nytt dialog møte. Helsedirektoratet endret nå retning fra 3 Almo piloter til en nasjonal pilot. Samtidig en endring ved at den også skal inneholde kronikere. Kronikere prosjektet blir også endret til at de ønsker at det skal prøves ut ved at oppfølgingen skal skje på avstand fra ett privat firma. 26/3 dialog møte med Helsedirektoratet. Deltagere fra Agder var arbeidsgruppen med ledere. Fra Lister deltok Marianne Holmesland og Anne Berit Åtland Hansen. Sammendrag av innholdet i søknaden «en kort beskrivelse av rammer for utprøving av velferdsteknologiske løsninger rettet mot personer med kroniske sykdommer» som ble sendt 27.02.15: Prosjektskissen var innspill på hvordan de 30 Agder-kommunene kan gjennomføre et felles prosjekt i 3+1 år, med oppstart 2015, basert på erfaringer fra tidligere prosjekter og etablerte interkommunale tjenester i regi av EU-prosjektet United4Health. Det var fokus på flere diagnosegrupper og komorbiditet. Prosjektskissen viste hvilke elementer og tema Agderkommunene vil jobbe med i et pilotprosjekt. Ettersom Agder har et pågående prosjekt for personer med kols, vil det være aktuelt å videreutvikle tilbudet til denne diagnosegruppen, ved at det åpnes for henvisning fra bruker selv, fastlege og helse og omsorgstjenesten, i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingen tilpasses individuelt. Nye modeller for organisering av oppfølging prøves ut gjennom prosjektet. Modellen bør synliggjøre nye tjenesteforløp og gevinstrealisering. Prosjektet vil ta utgangspunkt i et pasientforløpsperspektiv, og vil avklare på hvilke tidspunkt i et pasientforløp det kan være mest effekt og nytte av avstandsoppfølging med bruk av teknologi. Prosjektet vil brukes til å belyse hvilke effekter oppfølging ved hjelp av teknologi 15 vil ha for de ulike deler av pasientforløpet. Gjennom ulike prosjekter har regionen etablert velfungerende samhandlingsarenaer og arbeidsprosesser. Disse erfaringene vil bidra til at prosjektet kan igangsettes raskt og effektivt. Prosjektet må forholde seg til Lov om offentlige anskaffelser og ønsker å gjøre en anskaffelse som sikrer en langsiktig leveranse som kan eskaleres og videreføres innenfor lovens rammer. Flere kommuner i Agder har også erfaringer i å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser, noe som kan være aktuelt i denne sammenheng. Det blir viktig å avklare nivå på integrasjoner mot fagsystemer. Hvis Agder også blir aktuell som nasjonal pilot for ALMO (Alarm-mottak), kan det åpne for en rekke synergieffekter. Det blir viktig å se disse to prosjektene i sammenheng, for eksempel felles bruk av ressurser og kompetanse, samt teknologisk løsning. Agder har gjennom år etablert interkommunale samarbeidsstrukturer, som tilrettelegger for felles beslutninger og felles utgangspunkt for samhandling med spesialisthelsetjenesten. Noe som vil være veldig gunstig for et prosjekt med kronikergrupper som målgruppe. Det ble skissert forslag til hvordan prosjektet kan organiseres, og med tilhørende arbeidspakker og fremdriftsplan for gjennomføringen. Videre ble det beskrevet pågående prosjekter og forskningsaktivitet som er relevant og som kan gi viktige synergier. Det ble også gjort noen foreløpige vurderinger av kostnader knyttet til gjennomføringen. Forventet svar på søknadene var rundt 20/4-15, men innstillingen fra Helsedirektoratet ble sendt til Helse og omsorgs departement denne dagen, og vi får svar i løpet av mai. 16 4.0 IKT/IT behov Fyrtårnsatsningen i Lister er innovasjon, og kommunene er kommet langt i Norge og Norden. Det er derfor få eller ingen å se eller henvende seg til. Andre kommuner og regioner ser til Lister, og fyrtårnet får flere henvendelser om besøk og hjelp til å komme i gang med velferdsteknologi og telemedisin. Hvis Lister skal fortsette å være i front i dette innovasjonsarbeidet må regionen være endringsvillig, og ta i mot utfordringer og samarbeide på tvers av etater/fagfelt. Kommunene har behov for at DDV er med på laget, og at vi går sammen mot målet. 4.1 Planer 2015- 20?? og samarbeid med DDV I dette kapittel vil det fremkomme hva man i dag kjenner til at man har behov for av samarbeid med DDV. Her er det imidlertid å forvente endringer som følge av at dette er innovasjonsprosesser og nasjonalt utviklingsarbeid hvor veien blir til mens man går 4.1.1. E-læring – nettkurs på kurs.kommit.no. Dette er en ny gratis læringsportal for kommunene. Mulighet for kommunene til å benytte for å dele kurs, rapporter, dokumenter, filmer med mer. Lister kommunene utarbeider ett kurs i Lenger i eget liv som vil bli publisert her. Lister kommunene har også sendt søknad angående e-læring: ERASMUS+ ALTAS submitted, som nevnt i kap. 3.1. 4.1.2 Sykehjems signalanlegg/nye omsorgsboliger Mange av kommunene i Lister skal bygge nye eller er i gang med planlegging av omsorgsboliger, og ønsker å utstyre disse med velferdsteknologi. Flere kommuner skal også i gang eller er i gang med nye signal anlegg til omsorgssentre og sykehjem. På dette feltet vil det være behov for avklaringer knyttet til føringer for anskaffelser av ulike typer teknologi, til drift og til fremtidig behov for internett- dekning på omsorgssentre/sykehjem. 17 4.1.3 Standardisering/Satsing på Continua Helsedirektoratet har et pågående arbeid med standardisering av velferdsteknologi, gjennom SAVE-programmet (Standardisering Av Velferdsteknologi). I juni 2014 kom rapporten IS2200, der det er gitt en nærmere beskrivelse av nødvendigheten for å innføre krav om standardisering, og det ble foreslått at rammeverket fra Continua Personal Connected Health Alliance ble lagt til grunn. Dette rammeverket omfatter et opplegg for standardisering og sertifisering av produkter og tjenester. Continua lager ikke selv standarder, men baserer sine anbefalinger på internasjonale standarder. Helse- og omsorgsdepartementet vedtok den 18.122014 at standardiseringsrammeverket fra Continua blir lagt til grunn i Norge (https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/standardisering-av-velferdsteknologi-medcontinua/id2356200/ , Thomas Tveit Rosenlund: Arbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket. Helsedir 28.10-2014). Tidsplan og milepæler August 2014: Anbefaling Continua levert Oktober 2014: Prosjektforslag levert til Helse-og omsorgsdepartementet. Anbefalinger til kommunene angående overgang til digitale trygghetsalarmer Januar 2015: Oppstart mHelse-prosjektet Juni 2015: Versjon 0.5 av referansearkitektur for Velferdsteknologi med fokus på krav til Alarmmottak. Continua Service Center Norway er etablert Desember 2015: Versjon 1.0 av referansearkitektur for Velferdsteknologi med veikart for hvordan den nasjonale delen av infrastrukturen kan realiseres (https://ehelse.no/nasjonale-prosjekter/standardisering-og-arkitektur-velferdsteknologi-save). For mer informasjon se også rapporten: «Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi»: https://ehelse.no/Documents/Velferdsteknologi/Prosjektrapport%20Continua%20utredningen %20offisiell%20utgave%20v%201.0.pdf. 18 4.1.4 Implementering av trygghetspakker Det vil være behov for samarbeid med DDV i 2015 og fremover, gjennom implementering av trygghetspakker og andre tekniske løsninger som skal være en del av tjenesten i alle kommunene. I Listerregionen har prosjektet ”Trygghetspakken i hjemmet” som er nevnt i kap. 2.4, mål om å implementere 180 nye trygghetspakker med ulikt teknologisk innhold til kommunene i løpet av 2015. Målet til helsedirektoratet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i Norge innen 2020. Det må avklares roller og ansvar angående bestilling av løsninger og teknologi mellom kommunene og DDV. Videre vil det være behov for bistand og samarbeid med DDV ved eventuelt innkjøp av nye funksjonaliteter i fagsystemet. Helt ny funksjonalitet i fagsystemene vil i de fleste tilfeller kreve nye anbud. Utvikling, integrasjon med fagsystemet og dokumentasjon av velferdsteknologi og telemedisin. 4.1.5 Overgang fra analog til digital trygghetsalarmer og fra en analog til digital kommunikasjonsplattform. Målet er at de tekniske kravene blir ferdig konkretisert sommeren 2015. For å gjøre overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer enklere for kommunene planlegger Helsedirektoratet anskaffelse av en nasjonal rammeavtale som vil gjelde fra 2016 og ut 2018, eller til nasjonal infrastruktur for velferdsteknologi er etablert. Avtalen vil kun gjelde mottak av digitale trygghetsalarmer. Velferdsteknologiprogrammet arbeider nå med en løsning som skal gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre overgangen fra analog til digital kommunikasjonsplattform knyttet til alarmmottaksfunksjonen. Kritiske faktorer: o Hvordan skrive en god kravspesifikasjon som skal dekke fremtidige løsninger? o Nettverksdekning/ oppetid av mobilt nettverk- tjeneste 24/7 o Økonomi: Fylkesmennene har fått i oppdrag å informere kommunene før oppstart av økonomiplanarbeidet for 2016, om behovet for investeringer knyttet til overgangen til digital kommunikasjonsplattform og utskiftning av analoge trygghetsalarmer. 19 o Dette må alle kommunene planlegge for i økonomiplan arbeidet for 2016. For mer informasjon se brev til fylkesmennene, (brev til alle landets fylkesmenn: tilskudd til utviklingskommuner i nasjonalt velferdsteknologi program – disponering av ramme over kap. 761, post 68 i Statsbudsjettet for 2015). 4.1.6 Alarmmottak Departementer og helsedirektoratet har kunngjort at det vil bli etablert prosjekt knyttet til alarmmottak, men det er ennå ikke avklart i hvilken form prosjektene eller alarmmottakene skal være. Aktuelle alternativer kan være utprøving av et nasjonalt mottak eller utprøving av ulike regionale mottaksløsninger. Helsedirektoratet har henvendt seg til Agderregionen i forhold til deltakelse i et slikt fremtidig prosjekt. Dette ventes det en avklaring på i løpet av mai 2015. Søknad til Helsedirektoratet ALMO AGDER, og RFF M4ALMO er omtalt i kap. 3.0. I de ulike kommuner er mottak av trygghetsalarmer organisert på ulike måter, men felles for dem alle er at de ikke er dimensjonert for den betydelige økte mengden av alarmer kommunene kan forvente å måtte administrere i nær fremtid. Med tanke på fremtidig standardisering vil disse løsningene mest sannsynlig bli endret, og det er viktig å starte planleggingen av fremtidsrettede løsninger. I oktober 2014 kom det en rapport fra PA Consulting om organisering av alarmmottak, der det foreslås 2-4 sentrale mottak i Norge. For mer informasjon se rapporten: http://www.lister.no/phocadownload/helsenettverk_lister/2014_10_PA_rapport_om_alarmmo ttak.pdf. I rapporten «Trygghetsalarmer og alarmmottak for Lister regionen – Nåsituasjon og fremtidige løsninger», foreslås det å vurdere dette i en regional sammenheng, hvor kommunale funksjoner med behov for døgnberedskap (24/7) blir lagt til grunn. Rapporten fremhever at det er behov for: Håndtering av alarmer – nødvendig å etablere andre løsninger for alarmmottak Flere kommunale oppgaver i en sammenheng – døgnkontinuerlig vaktberedsskap, evt en mer tjenesteintegrert modell som en «helsevakt». 20 Etablere en mer overordnet regional (nasjonal) funksjon for alarmmottak, men med en distribuert modell som innebærer lokale løsninger innenfor visse tider av døgnet, og med lokale utrykningsteam. Behov for at alarmmottak må implementeres i datamessige integrerte IKTløsninger. Systemene må være integrert mot kjernejournalen for å kunne fremskaffe aktuelle helseopplysninger ved henvendelser fra personer om ikke er registrert i det lokale system samt for å innhente oppdatert medisinsk informasjon herunder medisinlister for pasienter som tilhører den aktuelle alarmsentral/helsevakt. Videre må det være funksjonell integrasjon mot kommunale fagsystemer/pleie- og omsorgssystemer, slik at informasjon om behov for en aksjon/utrykning kan sendes over fra alarmmottaket og inn i et PLO-system for deretter å komme direkte ut til en vakthavende hjemmesykepleier. Det vil også være behov for tilsvarende integrasjon mot fastlegesystemer og legevakts systemer. Denne integrasjonen må basere seg på standardiserte protokoller for dataoverføring, og kan ikke benyttes seg av dagens meldingsbaserte løsninger da disse ikke er egnet for ad-hoc preget dataoverføring. Support og lokal teknisk assistanse, men det vil også være behov for serviceavtaler og support fra de aktuelle leverandører. Elektronisk utveksling av informasjon er mellom alarmsentral-systemer og kommunale IT-systemer. Rapporten sier også noe om tekniske driftsfunksjoner, og hvordan det evt bør løses fremover. Det må arbeides frem gode integrasjonsløsninger mellom nye felles funksjoner og løsninger som forventes etablert innenfor et sikkert nasjonalt trygghetsnettverk, hvor spesielt tilgang til medisinsk informasjon på tvers vil være en stor utfordring. Samtidig må det implementeres integrasjonsløsninger for automatisk utveksling av informasjon mellom IT-løsninger for et alarmmottak/helsevakt og kommunale pleie- og omsorgssystemer. Uansett hvilken modell som velges for drift av nødvendige IKT-systemer, må det stilles krav til sikkerhet og pålitelighet med nødvendig redundans i alle løsninger. Vurdering av kapasitet i løsningene og eventuelle flaskehalser bør avklares gjennom en sårbarhetsanalyse som også vil ligge til grunn for iverksetting av nødvendige sikkerhetstiltak. 21 For mer informasjon se rapporten: http://www.lister.no/images/helsenettverk_Lister/trygghetspakken/2015_01_01_Lister_ALM O___Rapport_Endelig_A.pdf. 4.1.7 Telemedisin I U4H prosjektet har det vært behov for hjelp av IT Farsund til NHN Linje, pålogging til fagsystemet (U4H) og Cisco Jabber for TMS. Ved en eventuelt videreføring av prosjektet, eller andre prosjekter vil det kunne være behov for assistanse fra DDV i forhold til vedlikeholde samt support til dette. Agder kommunene har sendt søknad til Helsedirektoratet angående videreføring av oppfølgning av kronikere ved hjelp av telemedisin. For mer informasjon se kap. 3.4. 4.1.8 Videokonsultasjon og samtale Det vil i fremtiden bli mer bruk av video og ikke kun telefonsamtale ved utløst trygghetsalarm, og unormale situasjoner som falldeteksjon kan automatisk åpne for videosamtale. Bruk av sikre løsninger for videokonsultasjon må være fleksibelt på den måten at både personell ved en alarmsentral og lokalt responsteam kan være tilknyttet (Almo Lister rapport, Rune Fensli 2014). Dette bør i nær fremtid være på plass i alle enheter i kommunene, og må gjøres i samarbeid med DDV. Det vil følge investeringskostnader til utstyr og kostnader knyttet til opplæring ved innføring av telemedisinske løsninger, men disse vil kunne bli spart inn igjen gjennom besparelser knyttet til tid og reiseutgifter. En felles satsning på telemedisin og bruk av videokonferanse i regionen vil kunne bidra til at implementeringen går raskere enn om en enkelt kommune satser alene. (http://lister.no/phocadownload/helsenettverk_lister/Elisabeth/Div/Strategisk_plan_vedtatt_av _Listerr%C3%A5det.pdf). Fyrtårnet i Lister og Lindesnesregionen har også behov for at alle kommuner kan benytte felles system/løsning for videosamtaler (Lync/Skype). Kommunikasjonsløsninger for bruk mellom ansatt og brukere er å forvente at blir mer aktuelle i nær fremtid, og kommunene trenger samarbeid med DDV på blant annet sikker løsning, IT- sikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse. 22 4.1.9 Telenor/mobile løsninger Lister og Lindesnes regionen har behov for at det jobbes mot Telenor, blant annet angående Mobil dekning i regionene, kabel/fiber og lignende. Kommunene kan ha behov for hjelp til vurdering av dette i områder før installasjon av teknologiske løsninger. Ved tekniske installasjoner i private hjem, hvor det f.eks er Mobil bredbånd, må det avklares hvem helsepersonell kan kontakte samt support. Videre har kommunene behov for support opp mot mobile løsninger innenfor blant annet fagsystemene. 4.2 Deltakelse i prosjekt, møter og fagutvalg Fyrtårnet har behov for et samarbeid med DDV via deltakelse i prosjekter og møter, samt råd og veiledning. I 2015 er det viktig å igangsette et arbeid for utvikling av fremtidens løsninger. DDV medarbeidere har i 2014 vært med i arbeidsgruppene i kommunene, og det bør vurderes om DDV bør være med i fagutvalget for velferdsteknologi og telemedisin i Lister og Lindesnesregionen. Lyngdal og Sirdal er ikke med i DDV samarbeidet, men disse kommunene deltar på lik linje som de andre Listerkommunene i fyrtårnsatsningen velferdsteknologi og telemedisin. Det bør etableres ett samarbeid med disse kommunenes IT/IKT miljøer for å sikre erfaringsdeling, og for å sikre lik tilgang til velferdsteknologiske tjenester for alle innbyggere i Listerregionen. 23 5.0 Oppsummering Satsningen innen velferdsteknologi har ikke vært oppe til behandling hos DDV Styring – og tilbakemeldingene har derfor vært at DDV ikke har hatt mulighet til å bistå fyrtårnsatsningen og kommunene i arbeidet med utvikling og implementering av ulike velferdsteknologiske løsninger. Fyrtårnsatsningen i Lister er innovasjon, og har flere prosjekt/søknader med velferdsteknologi og telemedisin. Fyrtårnet har behov for at DDV er med på laget og at man går sammen mot målet. Det er i denne rapporten pekt på noen behov for samarbeid, men veien blir til mens man går. Følgende behov kommer fram i rapporten: E-læring – nettkurs Sykehjemsignalanlegg/nye omsorgsboliger Standardisering/satsning på Continuia Implementering av trygghetspakker Overgang fra analog til digital trygghetsalarmer og fra en analog til digital kommunikasjonsplattform Alarmmottak Telemedisin Videokonsultasjon og samtale Telenor og mobil løsninger Deltakelse i prosjekter, møter og fagutvalg Helseenettverk Lister ved fyrtårnsatsningen velferdsteknologi og telemedisin melder derfor dette som et behov til rådmann Camilla Dunsæd, med ett ønske om å få fremmet dette som sak for DDV Styring. Fyrtårnet jobber etter en strategisk plan som er vedtatt administrativt og politisk i Lister, og har flere prosjekt og søknder som vil medføre et behov for direkte deltakelse og veiledning fra DDV. 24 Vedlegg 1 Teknologiske brukerløsninger testet eller tatt i bruk i Lister kommunene i NVP Produkt Type formål Trygghetsalarm IP/GSM Multifunksjonsboks / magnet bryter Vital Base Fallsensor Fallsensor m/belte CareTech Trykksensor Tråkkematte Døralarm / tale Brannalarm Multiknapp / Varsel Pir sengealarm Fuktesnsor seng Trygghetsalarm Leverandør/forhandler Antall Kommentar i bruk (frivillig) TMA/CareTech 47 Døralarm TMA/CareTech 8 Fallalarm TMA 4 Fallalarm CareTech 1 Fallalarm Varsel Varsel / påminnelse Varsel Tilkalle hjelp TMA TMA/CareTech TMA TMA/CareTech TMA/CareTech Varsel Varsel CareTech TMA 1 11 1 4 11 1 1 25 Bevegelsesensor Vanntåkeanlegg Robotstøvsuger Sporing Dagsplanleggings app Tv-spill trening Smartelys Tilsyn uten tilstedeværelse Oversvømmelsessensro Memmo-planer Nettbrett med sosial kontakt TV-strying Fingeravtrykk aktivering av dør Sensor aktivert dør eNøkler Varsel Slukke akutt brann Renhold Finne frem, varsel, avlastning, trygghet Struktur, oversikt, forsterkning forebyggefall, vektreduksjon,bedre helse forebygge fall, kognitiv støtte Trygghet, sikkerhet TMA VEKOS Irobot / Samsung Safemate / App 3 2 46 20 Nettbrett / Div app 11 XBOX + spill 5 KNX, Xcomfort 7 Nattfrid 4 Sikkerhet xcomfort, KNX 2 Kognitiv støtte, struktur, oversikt forebygge ensomhet, sikkerhet, veiledninfg mestring mestring Abilia 3 mestring tilgang KNX, Xcomfort Phonero Facetime, skype 24 KNX, Xcomfort 5 1 2 200 (Ikke med i NVP) 26
© Copyright 2024