1. No category

PEDAGOGISK RAPPORT
2014
Kulturbarnehagen Ålen barnehage
Innhold
Innhold
Barnegruppe
Side
3
Personell
3
Samarbeidsparter
3
Fagområder – rammeplan
5
Barnehagens satsingsområder/fokusområder
5-8
Stenhåggån
Vurdering av barnehageåret
Skjertuva våren 2014
Fagområde – rammeplan
Vurdering
Skjertuva høsten 2014
Fagområde – rammeplan
Vurdering
8 - 12
13 - 14
14 - 15
15 - 16
16 - 18
2
Barnegruppe
Vår 2014
Antall barn under 3 år
Antall barn over 3 år
9
23
Høst 2014
Antall barn under 3 år
Antall barn over 3 år
9
20
Antall avdelinger
2
Personell
Vår 2014
Styrerressurs
Antall pedagogiske ledere våren 2014
Antall barne- og ungdomsarbeidere
Antall assistenter
Antall lærlinger
Praksisplass
80 %
3
4
2
1
1
Høst 2014
Styrerressurs
Antall pedagogiske ledere høsten 2014
Antall barne- og ungdomsarbeidere
Antall assistenter
Antall lærlinger
Praksisplass
80 %
4
3
2
1
1
Samarbeidsparter
Antall samarbeidsutvalgsmøter – SU
1
Tema:
Barnehageruta, Virksomhetsplan, opptak, Hov oppvekstsenter, Åpningstider,
Budsjett.
Antall foreldremøter
Ett for Stenhåggån
Ett for Skjertuva
Tema:
Skjertuva: Oppsummering av høsten, dagsplan.
3
Samtaler med foreldrene om følgende tema: Det viktigste for barnet ditt i barnehagen, typisk
for 1-2 åringen, forventninger til hverandre.
Stenhåggån: Oppsummering av høsten, dagsplan, hva er viktig for barnet i barnehagen,
typisk for 3-4 åringen og 5-6 åringen. Forventninger til hverandre, forventninger til
førskoleklubb.
Antall foreldresamtaler
En til hver av foreldrene på
Skjertuva.
En til hver av foreldre på
Stenhåggån.
To til foreldrene til førskolebarna.
Antall personalmøter
2
Tema:
 Halvårsrapport, kommunereformen,
oppvekstsenter, lokale
lønnsforhandlinger.
 Førstehjelp.
Antall husmøter
6
Tema:
 Fokusområde, Beste Praksis, Halvårsplan
 Informasjonsutveksling mellom avdelingene
 Planlegge Sommerfest
 Beste praksis, Standard
 Evaluering av ulike pedagogiske aktiviteter
 Planlegging av Grøtfest/forestilling.
Andre samarbeidsmøter/samarbeidsparter
PPT, helsestasjon, barnevern, skole m.m.
 PPT: Besøksrunder og ved behov i forhold til enkeltbarn
 Helsestasjon: Nærgruppemøter/ansvarsgruppemøter ved behov i forhold til
enkeltbarn
 Barnevern: Nærgruppemøter, ved behov i forhold til enkeltbarn.
 Skole: Overgangssamtaler i forhold til skolestarterne. Førskoledager om
våren.
4
Fagområde - rammeplan
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion, filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Vi har blitt mer bevisst helhetlig tankegang i forhold til det pedagogiske arbeidet vi
gjør i barnehagen. Når vi planlegger og legger til rette for aktiviteter, tenker vi
tverrfaglig og integrerer fagområdene som står i rammeplanen og progresjonsplanene vi har i virksomhetsplanen for Holtålen kommune. I dokumentet under vil
det komme fram hvordan vi gjør dette i praksis.
Barnehagens satsingsområder/fokusområder
Kulturbarnehagen Ålen barnehage
Barnehagen profilerer seg som en kulturbarnehage. Vi tenker at kultur er musikk,
drama, forming, leker, friluftsliv og nærmiljø. Vi legger vekt på å gi barna opplevelser
og erfaringer slik at de kan være med å skape sin egen kultur. Dette med
utgangspunkt i at vi ser på barnet som et kreativt, skapende menneske med iboende
muligheter. For oss er prosessen viktigere enn produktet. Gjennom arbeidet gjør,
bruker vi fagområdene bevisst og inkluderer alle områdene i prosessen for å nå
målene våre.
Året rundt med Alf Prøysen:
Hovedmål: Å formidle norsk kulturarv gjennom hans diktning og knytte fokusområdet
opp mot dette.
Alf Prøysen ble i 2014 100 år og er, og har vært, en stor kulturpersonlighet for Norge
gjennom sin diktning. Vi valgte derfor å bruke hele året til å bli kjent med ham
gjennom historier, sanger, rim og regler som han har skrevet. I musikkbarnehagen
med Mari Eggen har det blitt trukket inn og brukt sanger laget av ham. Mari på
biblioteket har vært til stor hjelp og vi har fått hjelp der til å skaffe tilveie bøker vi har
ønsket å låne. Ved å bruke andre instanser ser vi at barna blir ekstra interesserte og
spør og undrer seg i ettertid.
Erfaringer med å ha et tema gjennom hele året:
Barna har blitt kjent med Alf Prøysen og hans dikning. Det å følge årstidene gjennom
hans diktning var positivt, og virket ryddig i forhold til planlegging av tema. Vi merket
gjennom året at barna ble kjent med historier, rim, regler, sanger og historier.
Fokuset vårt var at barna skulle lære hele sanger og lære historien i den. For
Prøysen sine sanger er også ofte historier. Metoden vi har brukt er dramatisering,
tegning og brukt de estetiske fagene underveis. Vi synes at vi har lyktes bra med
dette opplegget. Mange som har hørt på oss har blitt imponerte over hvor flinke
barna er til å huske sanger. Vi merker at det ofte er oss voksne som synes ting er
utfordrende og ikke barna. Barn lærer det de får lagt frem og som ofte blir brukt.
5
Også dette året har vi vist oss fram for andre. Her trekkes spesielt vårens
Sommerfest fram og Grøtfesten vi hadde på desember. Grøtfesten ble som en liten
avslutning på Prøysenåret. Forestillingene foregikk i Rallaren og ble i hovedsak
utgangspunkt for det vi har gjort av Prøysen dette året.
Ved å bruke Rallaren har vi mulighet til å utfolde oss bedre ved å bruke scene,
rekvisitter, lyd og lys og barna blir trygge på scenen. Vi både ses og blir hørt, vi lærer
oss å bruke rommet og hvordan vi beveger oss i det. Her ser vi tydelig hvordan
samarbeidet vårt med kulturskolen kommer fram, da vi bruker ressurser derfra i form
av musikk, og bruk av elever både på innslag og ved hjelp av lyd og lyssetting.
Vi ser også at erfaringene vi gjorde oss under Kom!prosjektet blir videreført gjennom
planlegging og gjennomføring av disse forestillingene. Personalgruppa ser på det å
lage ei forestilling som positivt, arbeidskrevende, men hovedsakelig veldig positivt og
er noe vi ønsker å videreføre. Nytt av året var at vi gjennomførte forestillingene på
slutten av dagen klokka 15.00, noe som kunne bli en utfordring for foreldre og
foresatte. Dette informerte vi om tidlig og det virket som de fleste innrette seg etter
dette og greide å komme for å se på og være med på festen.
Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre at de syntes forestillingene våre var godt
gjennomført og at de ser at vi tenker alt fra scene, kostyme, rekvisitta og framføring,
noe som er med på å heve produktet. Som nevnt over så synes vi prosessen er vel
så viktig som produktet og vi er hele tiden bevisste på at vi jobber med små barn og
at ting kan gå galt under veis på forestillingene. Likevel ser vi at øvinger og god
forberedelse, både i barnehagen og på scenen, trygger barna på hva de skal gjøre,
som igjen virker inn på det ferdige produktet.
Gjennom å ha fokus på samme tema gjennom hele året ser vi at vi jobber
systematisk med alle fagområdene og progresjonsplanene.
Vintervukku
Opprinnelig var denne uka planlagt til første uka på mars. Men på grunn av
snømangel ble den utsatt til uke 13. Og i denne perioden hadde vi også student på
barnehagen. Opplegget ga bra mangfold og fine utfordringer. Til senere kan det
også være lurt å være fleksible på avviklingen av denne uka for å øke
sannsynligheten for snø og godvær.
Uka var godt planlagt på forhånd med inndeling i mindre grupper. Det gav fordeler i
gjennomføringen.
De utfordringer vi hadde var bl.a. at det er store forskjeller i skiferdigheter blant
barna. Vi vurderer til senere å sette sammen grupper etter ferdigheter, eventuelt
alder. I tillegg kreves det mindre personale på de med bedre ferdigheter.
Vi hadde en tendens til å komme sent i gang fra morgenen av med aktivitetene. Det
førte til at publikum måtte vente og barna ble sultene før opplegget var gjennomført.
Vi kan med fordel bruke akebakken ved helsesenteret mer neste vinter fordi det er
fint å ake der.
Personalet må bli bedre på å kle seg ut når det er karneval og Gøkrenn. I tillegg er
det lurt å ikke kombinere OL og Gøkrenn fordi det skaper forvirring blant foreldre.
Til senere kan det være lurt å ikke ha samarbeid med andre barnehager under
Vintervukku fordi det skaper mer kaos en fordeler.
Den maten som var godt forberet, for eksempel pinnebrød, gikk fint å servere. Men at
en person skal servere løvstek i pitabrød bli forlite ressurs. Det er lurt å være to
personer til dette. Inndeling i grupper under mat var også en god ide.
6
Påsken 2014
Til senere ønsker vi å kjøpe inn påskeharekostyme for å ha på barnehagen. Dette
fordi det er mye styr rundt å skaffe de riktige tinga hvert år, samtidig er det en
tradisjon vi vil beholde.
I år ble det mindre tid til formingsaktiviteter på grunn av at vintervukku var såpass
sent og at vi hadde student her. Vi ser at opplevelse rundt påskebudskapet er like
viktig som produkter som bli lagd og sendt med hjem.
Det er trivelig at presten kommer på besøk. Vi hadde eggeløp og lagde pappegg, og
det var morsomt for store og små. I tillegg sådde vi karse både på Stenhåggån og
Skjertuva.
Bygda vår:
Vi har gjennom året hatt flere ulike dialektord. Dette har vi positiv erfaring med og vi
ser at barna bruker disse ordene, selv om de ikke blir brukt hver dag. Foreldre synes
det er positivt at vi har fokus på dialektord og har sagt at de ønsker at vi fortsetter
med det.
Huskonserter og felles samlinger
Kulturskolen har gjennom året hatt konserter i barnehagen nesten hver måned. Vi
ser at disse stundene er noe ungene liker og vi får tilbakemeldinger på at både
elevene og lærerne i kulturskolen liker å ha disse konsertene for oss.
Vi har også hatt jevnlige fellessamlinger med drama, musikk og aktuelle tema, der
både barn og voksne har hatt ansvar sammen og gjennomfører stunden for de
andre.
Månedens sang og regle: Stenhåggån har fulgt Alf Prøysens vise om Året rundt,
Skjertuva har hatt ulike sanger skrevet av Alf Prøysen.
Vi ser at ved å ha månedens sang lærer barna seg sangene godt.
Fokusområde – Beste praksis
Bevisstgjøring i forhold til temaet er viktig i arbeidet vårt med fokusområdene vi
gjennomfører. Vi ser at gjennom prosessen vi setter i gang når vi velger
fokusområde, setter standard og deretter beste praksis som skal iverksettes, så er
forarbeidet og tankeprosessen vi er inne i veldig viktig for hvordan vi gjennomfører
fokusområdene. Vi har etter flere års arbeid med standard og beste praksis
opparbeidet oss metoder som gjør at vi fort kommer inn i ny arbeidsmetode, som
igjen er positivt for hvordan vi lykkes med fokusområdet. Det vi kan bli bedre på er
jevnlig å se tilbake på og diskutere eldre fokusområder vi har hatt.
Fortellinger våren 2014:
Vi føler at gjennom temaet vi holder på med så har vi greid å flette inn ”beste praksis”
underveis, både bevisst og ubevisst. Gjennom formidlingene av fortellinger har vi blitt
bedre på å bruke metoder for å få fram historiene. Barna har selv vært delaktige
underveis og dramatisert mange sanger og historier både i frilek og i samlinger.
7
Barns språk i lek høsten 2014:
Vi ønsket gjennom dette temaet å observere hvordan barn snakker med hverandre
og hvordan de er mot hverandre under leken. Vi hadde observert at spesielt de
eldste guttene hadde en voldsom lek, spesielt ute, noe som påvirket resten av
barnegruppa. Noen av de yngste ble redde og ble utrygge ute. Dette ønsket vi å
gjøre noe med. Vi besluttet derfor å dele inn i lekegrupper. Vi delte barnegruppa i 5
grupper og hadde faste dager med lekegrupper og samme voksne som fulgte dem.
Vi ønsket å dele på tvers av alder med tanke på sosial kompetanse. Ifh til å ta
hensyn til hverandre på tvers av alder, strekke seg etter noen som er større,
forbilder. Det ble da ofte voksenstyrt lek/aktiviteter. Da måtte vi bli mer medvirkende i
leken eller være nær barna i disse situasjonene. Vi så snart at det å gjennomføre
disse lekegruppene ikke alltid var like enkelt. Andre gjøremål, som fravær, andre
aktiviteter, møter og andre uforutsette ting gjorde at vi ikke fikk gjennomført dette.
Allikevel merket vi at leken endret seg gradvis og den fikk en mer positiv innvirkning
på alle barna. Her tenker vi at det er prosessen personalet på forhånd er igjennom
har gjort oss mer bevisste og samtalene om lek og om hvordan vi snakker til
hverandre har virket.
Vurdering av barnehageåret
Barnegruppa på Stenhåggån
Vi har ei barnegruppe som er kreativ, positiv, aktive og lærevillig.
Stenhåggån er inndelt i 3 grupper, Stortromma, Marakas og Triangel. Disse
gruppene deler vi for det meste inn i 2 der Stortromma er en gruppe og Marakas og
Triangel er en gruppe.
De voksne har hovedansvaret for hver sin gruppe. Dette synes vi har fungert godt.
Det at vi er mindre grupper på aktiviteter gjør at vi voksne ser barna bedre. Samtidig
som vi får mer tid til enkeltbarn. Noe vi synes er positivt.
Vi har hatt ei barnegruppe som krever mye fra de voksne. Det er mange barn som
trenger ekstra oppfølging og vi ser at vi enkelte ganger ikke strekker til.
Stortromma / førskolebarna dette året:
Mål: barnehagen skal legge et godt grunnlag for læring, styrke fellesskapsfølelsen,
vise toleranse og respektere ulikheter for hverandre, samt positive forventninger til
skolestart.
Førskoleklubb: Gjennom hele året har de eldste hatt førskoleklubb. Våren 2014 besto
gruppa av 10 barn. 4 gutter og 6 jenter, og 9 barn, 2 gutter og 7 jenter høsten 2014.
For barna er det å være størst noe som de har sett fram til lenge. De har lenge sett
opp til de som har vært eldre, tatt etter dem og lært mye av dem. Nå er de blitt størst
og har store forventninger til dette. Disse forventningene griper vi fatt i og jobber ut i
fra spesielt i forhold til, satsningsområdet vi har i virksomhetsplanen vår, språk og
sosial kompetanse.
Vi har også hatt noen skoleforberedende oppgaver på ark. Da for å lære mer om
matematiske begrep, ulikheter, språklige begrep som større, mindre, foran, bak etc,
8
Sammenligninger og det å øve på å holde fokus og konsentrere seg om en oppgave
over tid. Vi ser at barna ønsker slike utfordringer og vi får da også mer oversikt over
de individuelle utviklingsmessige ulikheter hos den enkelte. Vi bruker Språksprell
aktivt og for oss har Språksprell som en læringsmetode fungert veldig fint og vi ser at
barna synes dette er morsom og interessant. Alltid spennende når ”Språksprellpermen” kommer frem.
Førskolegruppa høsten 2014: I denne gruppa har vi en overvekt av jenter. Vi så etter
hvert at det ble noen intriger i denne gruppa og vi bestemte oss for at vi ville
fokuserer på temaet vennskap og snakket om dette med barna. Hvordan er vi til
hverandre, hva vil det si å være venner, hvordan snakker vi med og til hverandre og
er mot hverandre (sosial kompetanse). Barna hadde mange tanker rundt dette og
kom med mange gode forslag. Vi tok dette opp i foreldregruppa for Stortromma på
foreldremøte og snakket med dem om hvordan det var i gruppa. Alle var enige om at
dette var et viktig tema å jobbe med i barnehagen. Samtidig er det viktig å spille på
lag med foreldrene og fortelle dem hvilke unger det gjaldt. Dette ble tatt opp på
foreldresamtaler i høst for disse ungene. Det er også viktig at foreldrene snakker
med barna sine om det. Vi ser ofte at barna det siste året i barnehagen blir det
intriger og utestengelser spesielt blant jentene. Vi synes det er viktig å ta tak i dette
fordi dette være begynnelsen til ”mobbing”. Personalet har diskutert dette og vi har
felles regler for hvordan vi tar opp dette med barna. Samtidig er det nok ting som
skjer i det skjulte som vi voksne ikke får med oss.
Dette ser vi er et tema som vi gjentatte ganger erfarer hvor viktig er å følge opp for
denne aldersgruppa. Mye av barnas sosiale egenskaper læres i barnehagen og det
de erfarer følger ofte over når de begynner på skolen. Her vet vi at skolen sliter en
del med, og vi må tenke på om det er noe vi i barnehagen kan gjøre annerledes og
ikke minst, hvordan involverer vi foreldregruppa i dette. Dette er noe vi må sette mer
fokus på heretter.
Samarbeid med Elvland:
Gjennom hele året har skolestarterne hatt samarbeid med Elvland. De har møttes
jevnlig gjennom hele året og blitt en sammensveiset gjeng og godt kjent. De har
møttes på ulike arenaer både i hverandres barnehager og andre steder.
Dette året ble det ingen tur til Trondheim, men vi dro på opp til Olavsgruva og fikk
omvisning nede i gruva der. Dette fenget ungene og er etter vårt syn en bra nok
avslutningstur for barna. Istedenfor overnatting ble det i år felles dagstur med Elvland
til Hessjøen. Dette var også et fint alternativ når overnattingstur ikke er aktuelt, men
den spesielle nærheten sammen med de som slutter i barnehagen og personalet
som har hatt dem i mange år blir ikke helt det samme. Foreldrene kom på
ettermiddagen til felles sosialt sammenkomst der de grillet sammen og fikk anledning
til å bli kjent med hverandre.
Vi har holdt en del på med gamledager, hvordan skola var da, hva de gjorde osv så
vi fikk med oss Ellen Finland og Hans Grønli en dag oppi bygdemuseet der de fikk
oppleve skolebenken for ca 100 år siden, utedassen og omvisning i de forskjellige
husene. En meget positivt og lærerik tur. Vi så at barna fulgte interessert med, spurte
og var konsentrerte. Etter disse turene ser vi at vi behøver ikke reise langt for å finne
opplegg for ungene, nærmiljøet er ofte godt nok.
9
Samene som tema:
I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fagområdet
nærmiljø og samfunn: ”gjennom arbeid med dette området skal barnehagen bidra til
at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av
samisk kultur og hverdagsliv.” Dette er et tema vi har fast tradisjon på å gjennomføre
hvert år og som vi føler vi lykkes med. Vi ser at barna tilegner seg kunnskap gjennom
perioden og selv om det er Stortromma som har hovedfokus på dette området så
merker vi at gruppene under husker og kan mye om temaet.
Samarbeid barnehage og skole
I forkant av skolestart har pedagogisk leder møte med kontaktlærer der barnegruppa
gjennomgås. På dette møte overleveres bla. Tras – skjema og et
overleveringsskjema som sier noe om barnets styrke, utfordringer og behov og
eventuell annen informasjon som må deles før skolestart. Dette dokumentet skrives
under av både pedagogisk leder, foreldre og kontaktlærer. For barn med spesielle
behov som har egen IOP (individuell opplæringsplan) vil denne være vedlagt. For
disse barna er det tett oppfølging og felles møter om våren før barnet begynner på
skolen.
Tre dager i løpet av våren har førskolebarna skoleforberedende dager på skolen, da
er det med noen voksne fra barnehagen.
Vi mener at dette skal være et samarbeid mellom barnehagen og skola, men føler
kanskje at førskoledagene blir bestemt av rektor uten å spørre om dette passer for
barnehagen. Dette ble det skrevet brev til rektor om og vi håper at det tas til
etterretning og endres til senere.
Turblomst for Marakas:
Mål – Styrke selvfølelsen for det enkelte barnet og styrke felleskapet i gruppa.
Gjennom hele barnehageåret har vi turblomst for de nest eldste barna, Marakas.
Hvert enkelt barn får, sammen med en voksen og sin familie, planlegge en tur der
barnet selv er i fokus. Ved å få være med på å bestemme et turmål og innholdet
under turen, får barnet medvirke i hverdagen. De får være med på hele prosessen
rundt aktiviteten både før og etter turen. Etter endt tur lages en egen turbok til barnet
med bilder og forklaring på hva de gjorde på turen. Barnet er selv med på å lage
denne boka. Dette er flotte turer og foreldrene er med på å bidra sammen med oss.
Vi ser at barnet får styrket sitt selvbilde i gruppa og vi ser også at disse turene er
med på å styrke fellesskapet for mellomgruppa vår. I etterkant av turen, når boka er
laget, samles gruppa som har deltatt på turblomst. Barnet får vise fram boka si og
fortelle ut fra bildene. En voksen har også tekstskaping fra turen sammen med
gruppa. Barna er da med på å gjenfortelle hva som ble gjort på turen. Dette er også
en språkstimulerende aktivitet for barna. Vi ser at gjennom denne aktiviteten bruker
vi rammeplanen og fagområdene aktivt. Barna får opplevelser og erfaringer gjennom
aktiviteten som er i tråd med alle rammeplanens fagområder.
Triangel og kastanjetter:
Dette er de minste på storavdelinga og de største på småavdelinga. De har hatt en
del felles aktivitet jevnlig, i form av forming, turer, samlinger etc. Dette for at
overgangen fra Skjertuva til Stenhåggån skal bli lettere. De kjenner da noen når de
kommer over på høsten og har fortsatt relasjoner til noen. Det er også med en
voksen fra begge avdelingene på disse aktivitetene.
10
Andre aktiviteter:
Kiempen: Kropp, bevegelse og helse
Gjennom året har vi i perioder brukt Kiempen i Hovet en del. Motorisk og fysisk
aktivitet er viktig og noen barn må trene ekstra på dette. Vi synes samtidig det er fint
å ha en plass der barna kan få springe og utfolde seg mer enn det som går an inne i
barnehagen. Vi har vært bevisste, også her, på å ta med små grupper slik at vi får
sett den enkelte og følge opp i forhold til hva det enkelte barnet og gruppa trenger å
øve og utfordre seg på, samtidig som at det er morsomt for både barna og de
voksne.
Besteforeldrekaffe – barnehagedagen:
Barnehagedagen hadde tema om grunnlovsjubileet. På barnehagedagen var
slagordet ”Jeg har noe å si”. Vi laget vår egen grunnlov for Ålen barnehage, snakket
om hvordan vi har det i Norge, om demokrati og hvem som bestemmer i dette
landet. Førskoleklubben lærte seg 1. verset i jubileumssangen. I tilegg har vi
barnehagens visjon som vi synes dekker mye av dette temaet. Vi inviterte til
besteforeldrekaffe og mange møtte opp og vi fikk mange positive tilbakemeldinger
av de fremmøtte over underholdninga/ allsang med Prøysen-sanger og opplegget
ellers.
Fysiske forutsettinger og utfordringer videre:
I forhold til lydproblematikken som ble beskrevet i rapport fra 2013, ble det gjort
noen tiltak tidlig 2014. Det ble lagt ”lydplater” i taket på Stenhåggån for å finne ut om
det endret seg. Vi syntes ikke at det endret seg så mye og vi ga beskjed om at vi
ønsket flere plater. I tillegg ble det hengt opp stoff, filt etc for å minske akustikken
noe. Vi har enda ikke fått de resterende platene som vi ble lovet, og problemet er
såpass stort at det har vært sykedager pga av det.
Høsten 2014 ble det gjort noen endringer på avdelingen. KOM!rommet ble flyttet til
Skjertuva og det gamle Kom!rommet ble tatt i bruk som førskolerom. Dette for å
fjerne et støymoment fra avdelinga. Det ble også kjøpt inn tykke gardiner, matter
som ble hengt på vegger og gulv etc, men vi strever fortsatt. Det toppet seg i
september og bedriftshelse-tjenesten ble satt på saken. De kom nedover, forsto
problemet og varslet om personalmøte. Siden har det ikke skjedd noe der og vi
venter fortsatt på personalmøte. Selv om barnehagen skal flyttes og andre skal
bruke bygget, vil dette problemet fortsatt være der og forbedringer bør skje så snart
som mulig. Vi synes det er unødvendig å bruke så lang tid på dette når det går ut
over arbeidsmiljø og også barna som går der.
Det har vært en del fravær i forbindelse av sykdom, sykmeldinger, møter etc. dette
går utover hverdagen i barnehagen. Støyen har også bla vært grunnen til noe av
fraværet/sykemeldingene hos de voksne. Vi føler det slik at vi ikke blir tatt på alvor
og resultatet av alt dette blir også negativ stemning hos personalet fordi
arbeidssituasjonen gjør at det går ut over personalets arbeidssituasjon og har derfor
ikke så mye og gi som vi kanskje skulle gjort.
Personalet har snakket mye om dette på møter og at vi må prøve å tenke ut
løsninger og være positive. Vi har kommet fram til enkelte løsninger om å dele
gruppa slik at det er mindre barn inne om gangen og at vi har fordelt barna og
personalet på flere rom når det lar seg gjøre.
11
Dokumentasjon gjennom bilder:
Vi har et bra utstyr når det gjelder fotoapparat og videokamera, men vi har ikke
utstyr til å skrive ut bildene da denne maskinen gikk i stykker før sommeren. ITavdelinga er gjentatte ganger blitt varslet og vi er blitt lovt nytt utstyr. De bildene vi
har fått skrevet ut har vi brukt maskinen til Randi, dette er ikke holdbart. Vi må få
eget utstyr som fungerer. Også arbeidsmarskiner og annet utstyr som trenger
vedlikehold ifh til IT blir ikke gjennomført. I januar 2015 fikk vi endelig ny maskin til å
skrive ut bilder og bare vi får lært oss programmet så tror vi dette skal bli bra.
Vi har nå vist til to eksempler på at vi hele tiden må mase, purre på og bruke tid på
ting vi strengt tatt ikke trenger å gjøre når det er tatt opp i systemet. Dette blir etter
hvert ganske frustrerende og et irritasjonsmoment som kan unngås hvis de rette
instansene gjør jobben sin. Vi merker at slitasjen på personalet blir stor og vi blir
negative og yteevnen blir dårligere pga arbeidssituasjonen, støy i hverdagen.
I tillegg er det slik at også barnehagen har fått merke den økonomiske situasjonen i
kommunen, og vi har gjort så godt vi kan når det gjelder etatens bidrag til sparing.
To barnehager skal forenes i en og vi gleder oss til denne prosessen. Hele
personalgruppa er involverte i denne og det skal jobbes aktivt både på
planleggingsdager og ellers gjennom hele året, slik at vi får innvirkning på vår etter
hvert nye arbeidsplass. Samtidig er det mye spenning rundt dette. Vi vet at vi blir
færre barn og dermed blir personalgruppa mindre. Hvem blir med på lasset og hvem
må finne seg en annen jobb? Dette er viktig å få klarlagt så snart som mulig og i god
tid før vi flytter.
12
SKJERTUVA VÅREN 2014
Fagområde - rammeplan







Kommunikasjon, språk og tekst – vi arbeidet videre med månedens sang. Tema
denne våren var «Året rundt med Alf Prøysen» og sangene var derfor hentet i fra
hans repertoar. Vi fortsatte også med periodens ord. Vi har prøvd å dokumentere
hverdag og begivenheter med foto og oppslag.
Kropp, bevegelse og helse – i vinter hadde vi mye is og glatte på barnehagens
området. Dette preget uteaktivitetene og det var ikke alltid forsvarlig å gå ut med de
minste. Vi tillot i større grad grovmotoriske aktiviteter inne med klatring på puter,dans
og hinderløyper. I perioder fikk vi til enkelte utflukter i nærområdet og til Elvland
barnehage. Ettersom våren kom ble vi mer og mer ute, både på barnehagens eget
området og ellers rundt i Ålen. Vi har hatt turer med bussen rundt
«Løbbørsrundingen», sparket fotball på stadion, vært på biblioteket. Og vi hadde en
heldag i Hessdalen på gård med kuer, kalver og geiter. Vi har i tillegg hatt fokus på å
servere varmretter av og til. Fint å variere og å kunne introdusere «nye smaker» til
de minste. Det var også mange som drev potte/dotrening denne våren.
Vi har også hatt samarbeid på tvers av avdelingene – både gjennom felles turer og
tilrettelagte aktiviteter på bhg.
Kunst, kultur og kreativitet – periodens ord kommer også innunder dette punktet. Vi
har utvidet vårt repertoar av ålbyggord. Barna har i flere perioder gjennom dagen
mulighet for å uttrykke seg estetisk gjennom tegning, modelleire, maling osv. Ellers
har vi hatt tilrettelagte aktiviteter, særlig mot påske, hvor vi fokuserer på kreativitet i
større grad. Når det gjelder kultur så er dette noe som preger vår hverdag i Ålen
barnehage. Denne våren dreide seg i all hovedsak om forestillingen til
«Sommerfesten». Barna var deltagende på hver sine måter – gjennom sang og
rollespill. På forhånd brukte vi god tid på å øve. Noen øvinger hadde vi felles med
alle på barnehage, andre hadde vi kun for oss selv. Vi hadde også huskonserter
med innslag fra elever ved Hov Skole på besøk.
Natur, miljø og teknikk – gjennom vinteren/våren arbeidet vi mye med miljø, spesielt
miljøet på Skjertuva som avdeling. Fokuset lå på å kunne forholde seg til hverdandre
på en positiv måte, både store og små. Naturen har vi også besøkt gjennom våre
turer. Det har vært minst fokus på teknikk.
Etikk, religion, filosofi – vi fortsatte å arbeide videre med hvordan vi skal være mot
hverandre, hva som er rett og galt og konfliktløsing. Erfaringer fra kurs i Webster
Strattons tenkning ble en stor del av dette arbeidet. Vi brukte mange avdelingsmøter
til å stille refleksjonsspørsmål, casearbeid og gi hverandre tilbakemeldinger på ulike
utfordringer hver enkelt og felleskapet møtte på underveis. Ellers har vi hatt fokus på
å være med på barnas egne initiativ og undringer, både i tilrettelagte aktiviteter og i
spontane situasjoner i hverdagen.
Nærmiljø og samfunn – vi har gjort oss godt kjent med Ålen som kommunens
sentrum gjennom nokså mange turer. Vi har tatt oss tid til å snakke med folk, ansatte
på butikker, damen på gangfeltet, gårder rundt omkring, vi har besøkt alle butikker,
bibliotek, skole, fotballbane osv. Vi har sett mange kjøretøy i forbindelse med
utbedringer i sentrum.
Antall, rom og form – Vi voksne prøver å være bevist på å ta i bruk og benevne ord
og tall i hverdagen og i her- og nå situasjoner. Ellers møter barna tall og rekning i
ulike bøker og i samlingsstunder. Former har vi arbeidet en del med gjennom
tilrettelagte aktiviteter.
13
Vurdering av barnehageåret
Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer
Først og fremst er barnehagens mål å sette fokus på estetiske fag som musikk,
dans, drama, forming, samt lek, friluftsliv og nærmiljø. Gjennom vårens tema har vi
nådd alle disse. Barna har fått ulike opplevelser og erfaringer, fått være kreative og
skapende mennesker, som tilslutt lager sin egen kultur og får utviklet sine iboende
muligheter. Dette er noe barna på Skjertuva møter daglig.
Alle barnehagens kjennetegn som er beskrevet i halvårsrapporten synes jeg vi når
gjennom vårt arbeid i barnehagen. Særlig på små er vi gode på å gi omsorg og
trygghet – og vi har tar nye foreldre og barn på alvor og prøver å møte de på best
mulig måte. Samt at vi etter beste evne ivaretar barn som har erfaringer fra
barnehagen.
Humor er en viktig del av hverdagen, både mellom barn, og barn og voksen, og
mellom oss voksne – dette gir et positivt løft og vi «glemmer» evnt. uenigheter og
forskjeller.
Vi har hatt en fin barnegruppe som har tatt godt vare på hverandre. Det har vært et
stort aldersspenn der minste er ett år og eldste over tre. Vi startet arbeidet tidlig i vår
med å ta med oss erfaringer fra arbeid med Webster-Stratton. Vi hadde fokus på
”innestemme” og ”utestemme”, likeså å gå inne og løpe ute.
Uten personell i praksisplass har vi ikke hatt de samme mulighetene. Samme gjelder
det at vi fikk ekstra ressurs etter påske. Dette har ført til at vi i større grad hadde
muligheten til å følge opp hele barnegruppa og enkeltbarn.
Utfordringer
Arbeidet med de utfordringer vi hadde høsten 2013 fortsatte, som sagt, videre utover
våren 2014. Gjennom evalueringer ser vi at veiledning, oppfølging og rom for
diskusjon er nyttig tidsbruk for å være best mulig voksne i barnehagen. Men fra et
pedagogisk perspektiv er arbeid med å snu noe negativt til noe positivt et
omfattende og langsiktig arbeid. Det krever en del tid, og da kanskje tid man ikke har
i det daglige, fordi man er knyttet opp til praktisk arbeid på avdelingen. Uansett er
dette er viktig arbeid for å få et best mulig arbeidsmiljø, som igjen vil gi mer
overskudd og engasjement rettet mot barna.
Historien gjentar seg hvert år; det viser seg at det er store forskjeller mellom
toåringen og treåringen i barnehagen. Våren 2014 opplevde vi at de største,
treåringene, krevde mye voksenkontakt. Mange av disse var ganske modne og
ønsket tidvis nye og andre utfordringer enn hva toåringen gjorde.
14
Utfordringene her ligger i bemanning og ressurser – samt prosjekter (for eksempel
Sommerfesten) som gir muligheter på sin side, men begrensninger på andre måter.
I ettertid kunne man kanskje brukt mer tid på samarbeid med de minste på
Stenhåggån for å gi de største på Skjertuva nye utfordringer og noen å se og
strekke seg etter.
Andre ting som påvirker de mulighetene vi har er selvsagt sykdom blant ansatte,
innkjøring midt i året og arbeid med enkeltbarn som har krav på hjelp og støtte
gjennom dagen. Dette er variabler som kommer til å være med oss i framtiden også.
Men det er nok lurt å ha en god strategi på forhånd, samt en forståelse og aksept for
at det er slik.
Beste praksis
Vi har arbeidet mye med å gjenfortelle fra opplevelser og historier. Dette preger
barnegruppa og de er blitt gode på å fortelle fra hverdagen. Vi har brukt drama som
virkemiddel for å skape mening i tekst/fortelling i fra Alf Prøysen. Personalet på
Skjertuva har videreutviklet seg selv gjennom å bruke ulike fortellermåter, vært
kreative på ulike vis og brukt fortellingen på flere forskjellige måter.
SKJERTUVA HØSTEN 2014
Fagområde - rammeplan







Kommunikasjon, språk og tekst – vi har hatt stort fokus på dette fagområdet
gjennom høstens «beste praksis»; Språk i barns lek. Vi har arbeidet inngående med
fortellingen «Skinnvotten» som er oversatt av Alf Prøysen.
Kropp, bevegelse og helse – denne høsten har vi hatt tilgang til Kjempen en gang for
uken. Vi har dratt omtrent hver gang enten med hele gruppa, eller delt gruppe
og/eller sammen med en gruppe fra Stenhåggån. I Kjempen har vi hatt tilrettelagt
aktivitet i form av hinderløyper, landhockey, klatring, ballspill osv. Dette har vært
positivt for både store og små.
Kunst, kultur og kreativitet – prosessen «Skinnvotten».
Natur, miljø og teknikk – vi har høstet fra naturen.
Etikk, religion, filosofi – juletradisjoner, bevissthet rundt valg man står ovenfor som
ett, toåring, undringer i hverdagen – rolige voksne som har mulighet til å stoppe opp
å ta barna på alvor.
Nærmiljø og samfunn – mange fine turer rundt i Ålen, til Hovet, Elvland, Grillhytta,
Statoil, alle butikker vi har, Kirkhusmoen – vi har stoppet opp å tatt en prat med folk
vi møter, sett på biler, dyr, maskiner, trær osv.
Antall, rom og form - prosessen «Skinnvotten».
Hvordan arbeider barnehagen med fagområdene
Høstens fokusområde; Språk i barnas lek, har gitt oss en god guide for å nå alle sju
fagområdene denne høsten. Vi valgte å bruke fortellingen om «Skinnvotten» som er
oversatt og brukt av Alf Prøysen. Vi la lista såpass høyt at vi valgte å la barna
dramatisere fortellingen i Rallaren på Grøtfesten – med knallsuksess!
15
Vi har arbeidet med teksten på flere forskjellige måter. Den har blitt lest, dramatisert
av voksne, dramatisert av barna og av figurer utallige ganger gjennom høsten. Vi
har hatt mange formingsaktiviteter knyttet til fortellingen. Vi har høstet fra naturen for
å lage en montasje av flere forskjellige materialer. Vi har laget store og små figurer
fra eventyret. Det har vært dukker/bamser tilgjengelige for barna på avdelinga. Vi
har sunget sanger om de forskjellige dyra. Vi har telt dem, sett på størrelser, farger
og lyder de lager, og vi har hatt ulike arenaer for dramatiseringen. Denne flerfoldige
presentasjonen av fortellingen gav barna inspirasjon i leken, de ble trygge på seg
selv i en rolle som et dyr og enkelte kunne fortelle fra eventyret.
Vi valgte bort de tradisjonelle juleaktivitetene (etikk, religion og filosofi) for å kunne
fokusere på forestillingen på Grøtfesten. Men det ble likevel rom for
formingsaktivitet, kalender, sang, baking og alt som hører med. Men med gode
kollegaer og kreative sjeler på avdelinga faller det seg naturlig at det ble slik.
Forskjellen ligger i at det var selvvalgt og ikke nødvendigvis planskrevet.
Vurdering av barnehageåret
Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer
Mål: Å bli trygge og godt kjent med hverandre
Høsten startet med en ny sammensetning av personalet og nye barn på avdelinga.
Det var en spennende periode for store og små, og det viste seg raskt at denne nye
sammensetningen i alle fall ikke slo negativt ut. Vi har samarbeidet godt på
avdelinga og folk har tatt ansvar, vært kreative og gitt mye av seg selv. Det var
stabilitet i personalgruppa, bortsett fra studentuker, kurs og møter som for øvrig
hører med til hverdagen i barnehagen.
Mål: Å gi nye barn en trygg, forutsigbar og rolig innkjøringsperiode, samt
ivareta erfarne barn på en god måte
Innkjøringa etter sommeren gikk usedvanlig bra. Barna hadde vær sin oppstart på
ulikt tidspunkt. Dette gav personalet nok tid til å gi barna en trygg, rolig og
forutsigbar innkjøring. Nye barn fikk hver sin voksen som kontaktperson. Dette var
positivt for kommunikasjon med foreldre, tryggheten for barnet og informasjon videre
til andre voksne. I tillegg delte vi enkeltbarn oss i mellom for å gjøre mer inngående
observasjoner i lek og språk.
Vi hadde få prosjekter i starten av høsten for å gjøre innkjøringa mer oversiktlig for
foreldre og barn. Vi satte fokus på å bli godt kjent og trygge på hverandre. Dette var
nok riktig vurdert. Samtidig vektla vi å dele gruppa i to når vi hadde mulighet for det.
Dvs at en gruppe er ute eller på tur, mens den andre har tilrettelagte aktiviteter/lek
inne. Erfaringsmessig ser man at barna får bedre samspill, bedre utholdenhet i leken
16
pga lite forstyrrelser – i tillegg er det mer oversiktlig for oss voksne å observere
barnegruppa/enkeltbarn i mindre grupper. Det er enklere å gi støtte og veiledning,
og ikke minst gi et mer tilpasset opplegg ut i fra progresjon og aldersgrupper.
Hvis man raskt skal evaluere innkjøringsperioden og høsten vil jeg si vi sitter igjen
med trygge og tillitsfulle barn, barn som har vennskap, får omsorg og blir sett og
hørt.
Foreldremøte på Skjertuva
Nytt for høsten ble at vi delte foreldregruppa i to – slik at bare foreldre fra Skjertuva
møtte til dette foreldremøtet. Vi håpet med dette på en større oppslutning, samt mer
deltagelse fra foreldre slik at de kan være med å påvirke barnas hverdag. De som
stilte fra barnehagen var styrer og ped.leder, og så mange som 9 av 10 heimer var
representert (en meldte forfall) hvilket er utrolig bra oppmøte!
Fra barnehagens side opplevde vi møtet som svært nyttig. Vi fikk gitt vår aktuelle
informasjon, og presentert hvordan vi jobber, direkte til foreldre. Vi tok opp
tema/utfordringer rundt aldersgruppen 1-2 åringen som igjen ga oss mulighet for
veiledning ut i fra foreldrenes eget behov og ut i fra de behova vi i barnehagen har.
Jeg vil tro foreldrene opplevde et slikt foreldremøte mer hensiktsmessig og dirkete
knyttet opp til tema de har spørsmål om – samtidig som at mange tok til ordet,
kanskje fordi det var en mindre gruppe.
Todeling av ped.lederansvar
Ettersom behovet tilsier dette har vi i høst vært to ped.ledere som har delt ansvar
mellom oss. Laila har hovedsakelig hatt ansvar for samlingsstunder, musikk og
drama – og for prosessen knyttet til Grøtfesten. Marita har hatt ansvar for
enkeltbarn, planskriving, foreldresamtaler, møter osv. Dette har fungert fint for oss
begge. Det gjør at man kan fokusere på færre områder og legge mer innsats i de
områder man har ansvar for. Det har også vært godt samarbeid og dialog i mellom
ansvarsoppgaver både i mellom ped.ledere og til andre kollegaer. På tross av
delingen av ansvar strekker ikke alltid tiden til og man må velge bort eller utsette
enkelte ting, som for eksempel faglig oppdateringer og føringer av praktiske ting. Når
det gjelder praktiske ting (føringer av beskjeder, bilder osv) er dette noe som alle har
tatt del i, men som kanskje i større grad kunne vært delegert til barne- og
ungdomsarbeider/assistenter/lærlinger.
Laila, som også er i et studieløp, har nok lært masse om barnehagen som
organisasjon, som en arena for samspill, utvikling og omsorg, personalsamarbeid og
ansvar. Samtidig vil jeg si at man «kjenner igjen» mennesker som er i
barnehagelærerutdanning og skal forvalte profesjonen. Man har evnen til å
reflektere – det finnes ingen absolutt sannhet, det kan være flere årsaker og
løsninger på problemstillinger, og at man allerede som student har med seg evnen til
å ta ansvar når det gjelder, samtidig som man takler at teori og praksis ikke alltid er
som hånd i hanske. Likeså har jeg blitt mer bevisst på min rolle og vokst på
samarbeidet. Jeg har fått pedagogiske spørsmål og blitt utfordret i forhold til disse,
hatt en å drøfte pedagogiske tema/utfordringer med, en som tar ansvar i mitt fravær.
Dette fører nok med seg økt kvalitet i barnehagen – og det liker vi!
17
Fokusområdet – Språk i barnas lek
Prosessen rundt dette fokusområdet satte hele personalgruppa i posisjon til å
utfordre og utvikle seg selv. For det første er det et aktuelt og viktig tema, men hver
og en av oss skulle også direkte observere hver våre barn med bruk av
observasjonsskjema/logger. Disse skulle brukes som utgangspunkt for refleksjon i
avdelingsmøter og til slutt som en del av høstens foreldresamtaler. Jeg opplever at
hele personalgruppa tok oppgaven alvorlig, selv om man løser dette på forskjellig
måte. Det viktige er at man kommer lengre enn hvor man var i utgangspunktet og
fått en ny bevissthet rundt enkeltbarn i lek. Samtidig må man bruke planleggingstid
til faglig oppdateringer rundt språk, lek og observasjon.
Bruk av Kiempen
Denne høsten har vi hatt planlagte ukentlige opplegg i Kiempen. Salen er stor og
barna er små og har veldig forskjellig utgangspunkt, men her har alle vokst og fått
utfordret seg selv. Som regel har det vært tilrettelagt aktivitet først, med
hinderløyper, deretter frilek med klatring, løping, ballspill, hopping osv. En unik
mulighet som vi er glade for å ha.
Turene til Kiempen har også skapt samarbeid mellom avdelingene, da vi ofte har
dratt sammen med aldersgrupper. På den andre siden kunne vi med fordel hatt et
bredere samarbeid ut over dette, men det er vanskelig å si om det lar seg gjøre ut i
fra de ressurser vi har.
Samarbeid mellom pedagogiske ledere, samarbeid med styrer - arbeidsrom
Jeg mener vi har hatt et godt fagmiljø gjennom høsten – på tross av knapp tid,
prosjekter og andre utfordringer. Vi har en god dialog og lista er lav i forhold til å
søke veiledning hos hverandre. Vårt samarbeid har påvirket hverdagen i
barnehagen på en positiv måte. Fortsatt er det misforståelser, kommunikasjonssvikt
og andre ulikheter – men vi holder fokus på det som faktisk fungerer og mandatet vi
har i barnehagen.
Vi har i høst til og med fått oss egne kontorstoler, slik at vi slipper å sitte 4 timer på
en plaststol. Jeg savner fortsatt en trådløs skriver for å lette arbeid og spare tid, og
jeg venter fortsatt på egen jobbmail slik at jeg ikke behøver å bruke den private.
Samarbeidet med styrer er, som alltid, veldig bra. All kreditt og ros til styrer som
alltid er der med faglige innspill, lojalitet i forholdt til organisasjonen og personalet,
med god oversikt over hverdag, barn, foreldre, personale, samarbeidspartnere osv. i
en usedvanlig hektisk hverdag. Det har vært mange prosesser, prosjekter,
utfordringer, framskritt og tilbakeskritt, møter, telefoner, meninger osv, men styrer
har hatt evnen til å håndtere disse på en god måte. Godt og positivt lederskap
smitter over på den jobben i alle fall jeg gjør.
18