6 Nyheter Styreansvar fredag 27. februar 2015 | Dagens Næringsliv Styre kreves for en milliard Kristin Mortensen satt i styret i Thule Drilling i ett år, og fikk 285.500 kroner i honorar. Til høsten må hun og resten av styret forsvare seg mot et milliardsøksmål. NÆRINGSLIV Ida Grieg Riisnæs Oslo F em tidligere styremedlemmer og daglig leder i Thule Drilling, som gikk konkurs i 2010, må møte i Oslo tingrett i oktober. Der møter de representanten for obligasjonseiere som lånte selskapet 179 millioner dollar. De går nå på styremedlemmene personlig for å få tilbake sitt utestående. Det har vært en kraftig økning i erstatningskravene mot styremedlemmer personlig de siste årene, særlig i forbindelse med konkurser. Det viser en gjennomgåelse advokatfirmaet Schjødt har foretatt (se side 8–9). Bortsett fra i store selskaper, er de færreste med styreverv forsikret. Trolig er kravet mot styret i Thule Drilling ny rekord i Norge. Ingen i styret i var forsikret. – Det er uhyrlig. Min klient kom inn som eksternt styremedlem og satt i ett år til hun trakk seg. Nå, seks år senere, møter hun et milliardkrav, sier Per Conradi Andersen, advokat i Kvale. Han representerer Kristin Mortensen, som trakk seg fra styret i april 2009, halvannet år før konkursen. Mortensen ønsker ikke å uttale seg om søksmålet, og henviser til sin advokat. Av Thule Drillings generalforsamlingsprotokoller fra 2008 og 2009 går det frem at Mortensen fikk et samlet styrehonorar på 285.500 kroner. Mortensen jobber som advokat i Veidekke. Ved siden av sitter hun Advokat Per Conradi Andersen representerer Kristin Mortensen. i styret i Bank2. I 2005 overtok hun farens eiendomsselskap Moro. Ved utgangen av 2013 hadde hun en ligningsformue på 229 millioner kroner. «Fryktelig mange penger» – Erstatningskravet er dumt og meningsløst, sier Einar Johan Holst. Han var aksjonær og garantist i Thule Drilling og satt i styret i under ett år, fra november 2009 til konkursen i september året etter. – Man kan ikke holdes ansvarlig for noe man ikke har vært med på. Da jeg kom inn i styret, handlet alt Dagens Næringsliv | fredag 27. februar 2015 Hovedeier i Thule Drilling, Anders-Ivar Olsen (til venstre), har flyttet til Emiratene, men må møte i Oslo tingrett med krav om milliarderstatning. Også Aage Thoen, som kun satt i styret i ett år, kan måtte betale millionerstatning til obligasjonseierne. Foto: Gunnar Blöndal Styreleder dømt til erstatning De saksøkte Thule Drilling l Anders-Ivar Olsen: Hovedeier, styremedlem, styreleder og daglig leder mellom 2006 og 2010. Kreves for opptil 179 millioner dollar. Hans norske selskaper er for lengst slått konkurs. Tiltalt for grove skatteunndragelser. Har meldt utflytting til Emiratene. l Hans Eirik Olav: Var styremedlem og styreleder mellom 2005 og 2009, da han fratrådte. Kreves for opptil 179 millioner dollar. Dømt til fire års fengsel i januar; dommen er anket. Registrert med null i formue i 2013. l Peter Gjessing: Var daglig leder fra 2007 til 2009. Kreves for opptil 179 millioner dollar. Hadde formue på seks millioner i 2013 l Kristin Mortensen: Var styremedlem fra 2008 til 2009, da hun fratrådte. Kreves for opptil 179 millioner dollar. Registrert med en formue på 229 millioner i 2013. l Aage Thoen: Var styreleder i ti måneder, fra 2009 til konkursen i 2010. Kreves for opptil 3,1 millioner dollar. Hadde formue på 17 millioner kroner i 2013 l Einar Johan Holst: Var styremedlem i ti måneder før konkursen. Var aksjonær og garantist. Kreves for opptil 3,1 millioner dollar. Hadde null i formue i 2013. l Brutel as: Selskap eid av Anders Ivar Olsen. Slått konkurs. Kreves for opptil 179 millioner dollar. l Riggselskap som skulle bygge tre borerigger til 600 millioner dollar i Emiratene. l Delvis finansiert med tre obligasjonslån på tilsammen 179 millioner dollar. l Ble utestengt fra verftet i 2007, og misligholdte lånene sine. Obligasjonslån l Et selskap eller en stat kan låne penger ved å utstede en obligasjon. l Obligasjonen er et verdipapir som kjøpes av investorer. l Eierne av obligasjonene mottar rente av låntager, og når obligasjonen forfaller, skal pålydende (hovedstolen) betales tilbake til investorene. l Renten på obligasjonen bestemmes av prisen (kursen) på obligasjonen. Høy kurs gir lav rente, mens lav kurs gir høy rente. l Når långiver ikke kan betale tilbake lånet, faller obligasjonen i kurs fordi ikke hele hovedstolen blir tilbakebetalt til investorene. om å redde det som kunne reddes, sier Holst. Han mener det er dårlig dømmekraft fra obligasjonseierne å stevne ham selv og Aage Thoen som kom inn i styret helt på slutten. – Jeg har ingen tro på at kravet mot oss fører frem, men saken i seg selv kommer til å koste fryktelig mange penger. Ser ingen sammenheng – Kravet bestrides fullt ut. Vi mener at det ikke er opptrådt ansvarsbetingende og ser ingen årsakssammenheng mellom tapet som oppsto, og hva styret foretok seg. Vi er med andre ord også uenige i saksøkers syn på hvorfor selskapet og innskutte midler gikk tapt. Vi mener långivernes egne handlinger var en vesentlig faktor, sier advokat Håkon Juell Hassel i advokatfirmaet Elden. Han representerer Hans Eirik Olav, som var styremedlem i Thule Drilling fra november 2005, deretter styreleder fra mars 2007 frem til han fratrådte i august 2009. Olav ble i januar dømt til fire års fengsel for å ha tappet Thule Drilling for seks millioner dollar. Noe av pengene brukte han på å kjøpe en fritidsbåt og et Munch-litografi, der over en halv million kroner ble betalt kontant. Dommen er anket. DN lyktes ikke DN å få kontakt med Thule Drillings hovedeier, Anders-Ivar Olsen. Han meldte i 2013 utflytting til Emiratene. 7 l Konkurs ble åpnet høsten 2010, betegnet som Norges største. l Underdekning på 2,5 milliarder kroner. l Den ene riggen ble etter lang tid solgt på tvangsauksjon for en brøkdel av innsatsen. De to andre er fortsatt ikke ferdigbygget. Fikk ikke samtykke Oslo: – Styret i Thule Drilling skulle sørget for at vi samtykket da de solgte verdiene i selskapet. Det gjorde de ikke, sier Ragnar Sjoner, administrerende direktør i Nordic Trustee, tidligere Norsk Tillitsmann. I mai ifjor fikk Nordic Trustee Høyesteretts klarsignal til å saksøke tidligere styre og ledelse i Thule Drilling på vegne av obligasjonseiere som hadde lånt 179 millioner dollar til selskapet. Nordic Trustees rolle er å ivareta långivernes interesser overfor selskaper som har tatt opp lån i det norske obligasjonsmarkedet. – Thule Drilling solgte rundt årsskiftet 2008/2009 innmaten i Thule Drilling til et ukjent selskap eid av iranere uten dokumentert finansiell eller industriell løfteevne. Det gjorde de uten å sørge for samtykke fra obligasjonseierne, noe de måtte forstå var rettsstridig, sier Karstein J. Espelid, advokat i BA-HR. Han representerer Nordic Trustee, som har anlagt erstatningskravet på vegne av obligasjonseierne. Espelid opplyser at Thule Drillings styre deretter godkjente salget på et styremøte i januar 2009 – fortsatt uten godkjennelse fra Nordic Trustee. – Flere av de saksøkte satt ikke i styret da. Hvorfor er de stevnet? – I forlengelsen av styrevedtaket i januar 2009 har selskapets styre og ledelse foretatt og lagt til rette for en rekke rettsstridige disposisjoner over eiendeler til skade for Nordic Trustee, sier Espelid. Per Conradi Andersen, som representerer saksøkte Kristin Mortensen, synes det er ugreit at Høyesterett ifjor vår ga Nordic Trustee rett til å være saksøker på vegne av långiverne. Han mener flere långivere burde vært kalt inn som vitner. – I denne saken er det sentralt å finne hva som ledet til hva, og da sitter långiverne på viktig informasjon. De tre største, som sto for rundt tre fjerdedeler av lånene på 179 millioner dollar, var tungt inne i prosessene, og disse burde vært kalt inn som vitner i saken. Nå forblir de ansiktsløse, og det er et tankekors at vi kjemper mot anonyme utenlandske långivere. Høyesterett mente det var enkelt å finne frem til dem, men slik er det ikke, sier advokaten. Oslo: Aage Thoen, som kom inn som styreleder de siste ti månedene før konkursen, tar kravet med knusende ro. Han kreves for 3,1 millioner dollar. – Det er uttrykk for en amerikansk kreditorstil, som er fremmed i Norge og Europa. Jeg har ingen tro på at de finner noe å ta det siste styret for. Det skal mye til i norsk rett at et styre opptrer ansvarsbetingende, sier Thoen. Han forteller at de siste ti månedene var et forsøk på en redningsoperasjon som skulle sikre alles interesser. – Vi fikk til løsninger, men disse ble ikke godtatt av kreditorene. Hadde de akseptert forslaget, ville all gjeld blitt nedbetalt, og man kunne betalt ut utbytte. Jeg er fortsatt overbevist om at kreditorene hadde vunnet på det, sier Thoen. Han avviser blankt at det siste styret solgte eiendeler som det ikke hadde rett til, og presiserer at det som kom inn som inntekter, gikk til selskapet. Tar søksmålet med ro [email protected] Vi søker flere ambisiøse konsulenter innen samfunnsøkonomi www.osloeconomics.no 8 Nyheter Styreansvar fredag 27. februar 2015 | Dagens Næringsliv Dømt til styre erstatning Som styreleder ble han personlig dømt til å betale erstatning fordi han sa opp daglig leder. Antallet styre medlemmer som blir saksøkt er kraftig økende. JUS Ida Grieg Riisnæs Oslo –J eg opplevde dommen som fryktelig urettferdig. Som privatperson trodde jeg virkelig at jeg var bedre beskyttet, sier Bjørn Grene, som var styreleder og hovedeier i barneutstyrsbutikken Lille Meg i Kongsberg frem til konkursen i desember 2012. Våren 2012 permitterte han daglig leder Siv Holm Listøl, som kom tilbake på jobb etter å ha vært hjemme med sin alvorlig syke datter i over ett år. Årsaken var butikkens anstrengte økonomi, med negativ egenkapital siden 2009, og at Listøl ikke hadde anledning til å jobbe mer enn 50 prosent. I september ble hun sagt opp fordi butikken skulle avvikles. Hun krevde så erstatning for usaklig permittering og oppsigelse. – Siv Holm Listøl valgte å ta ut søksmål da hun mistet jobben som daglig leder til fordel for en vikar, skriver advokat Robert Kjøsnes til DN. Han sier at hun kun skulle jobbe halv tid i en kort periode, for så å komme tilbake i full stilling. – Min klient fremholdt i rettssaken at hun med sin kompetanse, ansiennitet og sin rolle som eier av en tredjedel av bedriften, ville ha bedre forutsetninger for å være med på å redde virksomheten, enn det vikaren hadde, skriver Kjøsnes. – Jeg mente jeg handlet ut ifra hva som var best for butikken. Jeg tror det er veldig mange som meg, som ikke er garvet i jus og styreansvar, som ikke er klar over hvordan risikoen for styret øker når økonomien i en bedrift blir dårlig, sier Grene. I tingretten fikk daglig leder medhold og ble tilkjent en erstatning på 278.000 kroner. I lagmannsretten ble erstatningen redusert til 100.000 kroner. Kjøsnes beklager at anken til Høyesterett ble avvist. – Går jeg inn i nye styrer nå, blir det med et langt mer årvåkent blikk, og jeg ville tegnet styreforsikring. Da er du ihvertfall delvis dekket, sier Grene. «Amerikanisering» Han er ikke alene om å måtte betale personlig erstatning som styremedlem. Siden årtusenskiftet har 150 erstatningskrav mot styremedlemmer kommet opp til doms. 85 av disse har endt med at styremedlemmer har måttet betale av egen lomme. Antallet saker har økt kraftig de siste fire årene (se grafikk). Det viser en gjennomgåelse advokat Ingvald Falch i Advokatfirmaet Schjødt har gjort i juristenes database Lovdata. Det reelle antallet er nok enda høyere, ettersom svært mange av avgjørelsene fra tingrettene ikke inngår i databasen. – Det som har overrasket meg mest, er antallet slike saker, og hvor mye de har økt. Vi ser en form for amerikanisering der de som ikke når frem med krav mot et aksjeselskap i økende grad går til sak mot styremedlemmer, sier Falch. – Som medlem av et styre har man en rekke konkrete plikter som må overholdes. Snubler man i disse, er det lettere å bli erstatningspliktig enn i vanlige erstatningssaker. Man skal blant annet sørge for god forvaltning, forsvarlig egenkapital, holde tilsyn, påse at daglig leder rapporterer til styret. Altfor mange har enten ikke satt seg inn i reglene eller latt være å følge dem, sier Per M. Ristvedt, også advokat i Schjødt. – Styreansvaret er personlig, og hvis man ikke har tegnet forsikring, kan det bli ganske ubehagelig. De fleste sakene vi gikk igjennom, endte med erstatninger på mellom en halv million og fem– seks millioner kroner, sier Falch. Falch har funnet flere dommer som tyder på en skjerping av aktsomhetskravet for styremedlemmer de siste årene. – Høyesterett har så langt avvist å ta stilling i noen slik sak, så det hadde vært ønskelig om landets øverste rett gjennomgikk de prinsipielle sidene av styrets erstatningsansvar. Tom krybbe De fleste sakene handler om styremedlemmer i små og mellomstore bedrifter. Ofte er disse også aksjonærer som har fulgt driften i selskapet tett. – Sakene kommer gjerne når krybben er tom, og en skal balansere hensyn til fortsatt drift og hensynet til investorer, kreditorer, ansatte og andre. Ofte er det ikke det man gjør, men hva man ikke gjør, som utløser erstatning, sier Falch. – En rekke dommer viser at det er lov til gjøre feil og feilvurderinger. Dermed er det også mange frifinnelser, sier Per M. Ristvedt. De mener langt flere selskaper bør sørge for å forsikre styrets medlemmer, ikke bare de store selskapene med eksterne styremedlemmer. Det inkluderer også borettslag, hvor det har oppstått flere saker, ifølge de to advokatene. – Dessverre har vi sett noen eksempler på at selskaper på konkursens rand har sluttet å betale på forsikringen. Det har gitt noen en ubehagelig overraskelse. Over 40 prosent av sakene som ender med erstatning, er anlagt fra en kreditor som selskapet har kontrakt med. Det overrasket Falch. – Utgangspunktet bør være at enkeltkreditor gjør undersøkelser og sikrer seg før man inngår en kontrakt, ved å gjøre kredittsjekk, sørge for garanti fra morselskap, bank eller forskuddsbetaling. – Men lar ikke for mange styremedlemmer et selskap gå med tap for kreditorenes regning? – Det er en vanskelig avveiing. Flere dommer konkluderer med at det kan være i kreditorenes interesse å forsøke å berge selskapet, sier Falch. [email protected] 9 Dagens Næringsliv | fredag 27. februar 2015 – Går jeg inn i nye styrer nå, blir det med et langt mer årvåkent blikk, sier Bjørn Grene. Han var tidligere styreleder og hovedeier i barneutstyrsbutikken Lille Meg. Foto: Marius Beck Dahle Flere krever erstatning fra styre Antallet som krever erstatning fra styremedlemmer personlig er kraftig økende, og mange får gjennomslag i retten. Antall saker 2000-2014 Andel siste fire år % Idømt erstatning % 3 33,3 66,7 Høyesterett 120 54,2 50,8 Lagmannsrett 27 59,3 81,5 Tingrett* * Ufullstendig, kun sakene som er offentliggjort i Lovdata Disse får erstatning 5% 12 % 42 % Andre Kontraktspart / Kreditor Bank / finansiering 9% Skattemyndigheter 13 % Aksjonær / Investor 19 % Selskapet / Konkursboet 2015 Råd fra Falch og Ristvedt 1. Ta styrevervet på alvor. 2. Sett deg inn i regler og ansvar. 3. Tegn Ingvald Falch forsikring. 4. Sørg for at styrets ansvar fraskrives i store kontrakter. Per M. Ristvedt Styreansvar l Alle medlemmer av et selskaps styre, også ansatterepresentanter, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser, ifølge aksjelovene. l Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, dets aksjonærer eller andre. l For å bli ansvarlig, må man ha utvist forsett eller uaktsomhet. l Aktsomhetskravet er særlig strengt på områdene der aksjelovene presiserer plikter og ansvar. Blant annet må styret påse at selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig. grafikk /Kilde: Schjødt / Lovdata Få selskaper har styreforsikring Disse måtte ut med erstatning l Før jul fikk investor Christen Sveaas medhold i en liten del av Stangeskovenes erstatningskrav mot tidligere styremedlemmer i selskapet i en aksjekrangel som begynte med at Sveaas ble nektet å kjøpe to aksjer. Stangeskovene ble kun tilkjent 326.000 av et krav på 11,7 millioner kroner. Saken er anket. l Konkursen i Bau-How førte til at Reidar Michaelsen og to andre i ledelsen i modulselskapet før jul ble dømt til å betale erstatning på 1,7 millioner euro til investor Snorre Bentsen for manglende informasjon om de økonomiske forholdene i selskapet da han ble invitert til å gå inn i selskapet. Saken er anket. Styret, ledet av Gerhard Heiberg, ble avkrevd erstatning fra flere aksjonærer som følte seg lurt. Styret var forsikret, forsikringsselskapet erkjente ansvar og inngikk forlik. l Styreleder i AL Transport i Bærum måtte betale erstatning på 240.000 kroner til bilverk- sted, etter å ha bestilt omfattende reparasjoner når det var tydelig at selskapet var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. l Styreleder og daglig leder i et båtimportfirma i Trøndelag ble idømt solidarisk erstatningsansvar til Skatteetaten på 265.000 kroner for manglende kontroll og oppfølging av økonomistyringen, som førte til at merverdiavgift ikke ble betalt. l Styreleder og daglig leder i et tatoveringsstudio som var gått konkurs ble dømt til å betale erstatning på 660.000 kroner til huseier i Parkveien i Oslo for misligholdt husleie. Selskapet ble lenge drevet for kreditorenes regning med dårlig økonomistyring. l Styreleder og daglig leder i et byggefirma på Sunnmøre ble dømt til å betale erstatning på nærmere 600.000 kroner hver til entreprenører som var engasjert da selskapet hadde tapt halve aksjekapitalen, var illikvid og drev med underskudd. Oslo: Det er 450.000 selskaper registrert i Brønnøysund, men bare en liten andel har styre forsikring. I forsikringsselskapet If er det bare 1500 selskaper som har forsikret styremedlemmene og daglig leder mot erstatnings krav. Det betyr at under fem prosent av bedriftene som er for sikret i If, har en slik forsikring. Under 100 styremedlemmer har selv tegnet individuell styreansvarsforsikring i If. – Vi ser nå en klar økning i etterspørselen, 25 prosent det siste året, men for mange sitter det langt inne. Vår kontakt går til administrasjonen i selskapet, og de avviser ofte tilbud om forsikring for styret, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for produkt og pris i If Bedrift. Hun forteller at det særlig er i konkurssituasjoner krav mot styremedlemmer oppstår, der de som har noe utestående leter etter noen å rette kravet mot. – Men vi får også krav når det har vært et skifte av styre, og hvor det nye styret er uenig i måten det gamle styret har håndtert for eksempel låneopp Selskaper registrert i Brønnøysund per januar 2015: l 266.444 aksjeselskaper l 78.708 foreninger l 27.126 norskregistrert utenlandske foretak l 19.536 selskaper med delt ansvar l 15.440 ansvarlige selskaper l 14.628 eierseksjonssameier l 8396 borettslag l 7305 stiftelser l 4639 samvirkeforetak l 2985 sameier l 2187 selskaper med begrenset ansvar l 1533 kirkelige fellesråd l 576 kommandittselskaper l 261 interkommunale selskaper l 237 allmennaksjeselskaper l 220 kommunale foretak l 103 sparebanker l 56 boligbyggelag l 44 banker tak, kassakreditt, overføring av kapital, og så krever erstatning av det avgåtte styret, sier Gjengedal Ruud. Hun anslår at under halvpar ten av dem som retter krav mot styret, får medhold. Hos Gjensidige er det bare to prosent av selskapene med ansvarsforsikring som har tegnet styreforsikring, men også der øker pågangen, ifølge informasjonssjef Bjarne Rysstad. – Dette er et underforsikret marked, det er fortsatt mange som ikke har forsikring, sier Rysstad. Han mener det er vel så viktig med ansvarsforsikring for styremedlemmer i borettslag, som i profesjonelle styrer. – Også de kan komme i et personlig ansvar der en hefter med sin personlige økonomi. Det er det mange som ikke tenker over. I et styre er det et solidarisk ansvar, det vil si at alle har ansvaret for én persons feil. ’’ han og resten av styret krav mot seg fra flere aksjonærer da 450.000 selskaper God idé med forsikring for styremedlemmer Oslo: – Jeg har alltid ment at det er en god idé med forsikring for styremedlemmer, sier Gerhard Heiberg. Gjennom årene har 75åringen hatt et stort antall styreverv og har fortsatt rundt ti. Bare én gang har han fått bruk for forsikringen. Som styreleder i modulselskapet BauHow fikk Gerhard Heiberg, styreveteran. selskapet gikk dundrende konkurs i 2012. Flere aksjonærer, som ikke satt i styret, krevde erstatning da styret ikke holdt penger fra en kapitalutvidelse på særskilt konto før emisjonen var på plass. I det stille inngikk forsikrings selskapet et forlik med aksjonæ rene. Heiberg husker ikke beløpet som ble utbetalt.
© Copyright 2024