Pedagogisk arbeid med emne 5–7

Viktig før oppstart:
 Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det
viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du
sjekke om de har forstått det?
 Lag en klar plan med disponering av tid for hvert emne. NB:
Temaene på kursene bør komme i samme rekkefølge og ha
omtrent samme tidsbruk hver gang kurset holdes (Avgjørende for
deltakere som mister en kursdag og må ta igjen senere)
 Sjekk oppgavene i nettressursen nøye på forhånd – er det noen
oppgaver som ikke passer for din gruppe?
 Trenger du noe ekstra materiell? Husk «Til læreren» i
nettressursen
 Er det aktuelle saker i media som er relevante for temaene du
skal gjennomgå?
 Trenger du å lage/skrive/kopiere noe til deltakerne?
 Hvilke presentasjonsformer vil du bruke? (Power point, tavle,
nettressursen…)
 Hvordan kan du variere undervisningen?
9.00-10.30: Utdanningssystemet i Norge. Introduksjonsfilm, samtale. Vis
oversikten over utdanningssystemet i Norge (i nettressursen) og forklar,
sammen med faktaboksen
10.30-10.45: Pause
10.45-11.30: Barnehagen er et pedagogisk tilbud.
Samtale om barnehage: Hva er bra med barnehage, hva lærer barna i
barnehagen?
Vis illustrasjonen av finansiering/egenandel for barnehageplass. Hvorfor
betaler staten så mye av det en barnehageplass egentlig koster?
Hva husker du om barnehage? ”Prøv selv” (mini-quiz i nettressursen)
11.30-12.15: Lunsjpause
12.15-13.45: Grunnskole. Noen fakta om grunnskolen, finansiering av
grunnskolen, SFO
NB: forklar ”Likhetsskolen”/ ”enhetsskolen”
Diskusjon om hvordan den norske enhetsskolen fungerer.
Skolens verdigrunnlag: Se utdrag fra Læringsplakaten og
opplæringsloven + faktaboks i nettressursen. Case/eksempel til
diskusjon: Samiras datter.
Oppsummering.
Deltakerne skal:
Få kunnskap om barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og
muligheter i det norske utdanningssystemet, og om hvordan
utdanning kan finansieres
Obligatorisk grunnskole, gratis utdanning, studieforberedende og
yrkesfaglig retning på videregående, opptak til høyere utdanning
 Få kunnskap om viktige verdier som det norske skole- og
utdanningssystemet bygger på
Likhetsskolen/enhetsskolen, tilpasset opplæring
 Få kunnskap om hva som forventes av foreldre i samarbeidet
mellom skole og hjem, og om hvordan foreldre kan bidra til å
styrke elevenes læring
Hvem har ansvar for oppdragelsen av barna? Hvordan samarbeider
skolen med foreldrene?
 Kunne samtale om ulike utdanningsmuligheter, og om hvordan
egen formell og uformell kompetanse kan brukes i arbeidslivet
Voksnes rett til grunnskole og videregående utdanning, godkjenning
av utdanning fra utlandet, Nav-kurs…

Introduksjonsfilm til emne 5:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=17&lang=no
Eksempler på spørsmål til deltakerne:
 Hvilke skoleslag så dere i filmen?
 Hvorfor starter filmen med å vise barnehage?
 Hva slags skole går man på for å bli snekker eller
frisør, slik dere så på filmen?
 Hva vet dere om norsk skolesystem? Hva er
obligatorisk? Hva er gratis? Hvor mange år er
grunnskolen?
 Hvor mange prosent fortsetter på videregående
skole, og hvilke ulike veier kan man velge på
videregående skole? Er det vanlig å ta høyere
utdanning i Norge?
https://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=570

Mange av deltakerne har selv barn i barnehage. Hva synes de er
bra med å ha barn i barnehage? Hva lærer barna i barnehagen?

I faktaboksen står det at 88,5 % av alle barn mellom ett og fem år
går i barnehage (2009), men bare 68 % av barn med
innvandrerbakgrunn går i barnehage. Hva kan være grunnen til at
mange innvandrerforeldre ikke velger barnehage for sine barn?

Kan det være ekstra viktig for innvandrerbarn å gå i barnehage?
(hvorfor?)
Vis illustrasjonen av finansiering/egenandel for barnehageplass.
Hvorfor betaler staten så mye av det en barnehageplass egentlig
koster?
 «Prøv selv»  bruk f.eks. røde og grønne lapper for rett og galt
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=574&lang=no

Likhetsskolen eller enhetsskolen er et sentralt
begrep i det norske skolesystemet. Hvordan kan
vi se dette i praksis?
 Hva med det norske skolesystemet skiller seg
mest fra skolesystemet i deltakernes hjemland?
 Hva synes deltakerne er viktig å lære på skolen?
 Hva sier læringsplakaten og opplæringsloven om
opplæringen?

Opplæringen i skolen skal
 i samarbeid med hjemmet åpne dørene for verden og
framtida og gi elevene historisk og kulturell innsikt og
forankring
 bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk
arv og tradisjon
 bidra til å utvide kunnskapen om og forståelsen av den
nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale
kulturtradisjon
 gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den
enkeltes overbevisning
 fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig
tenkemåte
Skolen har mange oppgaver i tillegg til å gi
barna gode allmennkunnskaper, for eksempel
skal barna lære:
 å lete etter informasjon og vurdere denne
informasjonen kritisk
 å danne egne meninger på bakgrunn av
informasjon og egen vurdering
 å argumentere for meningene sine
Kan dette komme i konflikt med deltakernes
erfaringer og syn på hva skole bør være?
 Hvorfor
er det ikke spesialskoler i Norge for
svake elever, eller for ekstra flinke elever?
 Hvorfor er det så få privatskoler i Norge?
 Hvorfor får ikke barna karakterer på
barnetrinnet?
 Hvorfor blir man flyttet opp til neste klasse
uansett om man har gode eller dårlige
karakterer?
 Hvordan er det i hjemlandet ditt?
 Hva synes du om det norske systemet?
 Hvilke
erfaringer har deltakerne selv med
foreldremøter, foreldresamtaler og
arrangementer på skolen og i barnehagen
 Synes de dette er viktig?
 Forstår de informasjon som blir gitt? Hva kan
de gjøre hvis de ikke forstår?
 Hvordan kan de kontakte skolen eller
barnehagen ved behov?
 Hvordan kan foreldrene støtte barna i
skolegangen selv om de ikke har
norskkunnskaper eller fagkunnskaper nok til
å hjelpe med lekser?
Noen viktige stikkord:
 Studieforberedende og yrkesfaglig retning
 Viktig at deltakerne forstår at
studieforberedende retning ikke er en utdanning
som fører til noe yrke!
 Ungdomsretten
 Fagbrev er et krav i flere og flere praktiske yrker
 Lånekassen, finansiering av utdanning
 Godkjenning av utdanning fra utlandet, NOKUT
 Høyere utdanning gir ikke automatisk mulighet
til å velge jobb på øverste hylle
 Voksnes rett til grunnskole og videregående skole
hvis de ikke har fullført tidligere
Deltakerne skal:
 Få kjennskap til sysselsetting og hovednæringer i
Norge
Innenfor hvilke næringer er flest sysselsatt i Norge i
dag? Har det alltid vært slik?
 Få kunnskap om jobbsøking og arbeidsformidling, og
om rettigheter og plikter som arbeidstaker
Hvordan presenter man seg i en jobbsøknad og CV?
Hvilke rettigheter og plikter må man vite om når man
har fått en jobb? Hva handler Arbeidsmiljøloven om?
 Kunne samtale om arbeidslivets kompetansebehov,
om hvordan man får og beholder en jobb, og om
fagorganisering, medbestemmelse og arbeidsmiljø
Hva slags kompetanse trenger man til ulike typer
yrker? Uformell og formell kompetanse. Hva er en
fagforening, og hva jobber fagforeninger med?
Introduksjonsfilm til emne 6:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=19&lang=no
Eksempler på spørsmål til deltakerne:
 Hvilke typer yrker så dere i filmen?
 Hvilke naturressurser har Norge?
 Hvordan har Norge utviklet seg de siste 150 årene?
 Hva var det vanlig å leve av før?
 Hvilke typer yrker er mest vanlig nå?
 Her kan det passe best å bytte litt om på
rekkefølgen på undertemaene, slik at du følger opp
filmen med «historisk utvikling» i nettressursen før du
går videre med neste undertema.
Hvorfor er det viktig å være i arbeid?
Arbeid
Samfunnet
Individet
Føle seg
nyttig for
samfunnet
Sosiale
relasjoner
Økonomisk
selvstendighet
Bruke evner
og
kompetanse
«Vi lever av hverandres arbeid»
Skatteinntekt
til staten
Lavere utgifter
for staten
Mer penger
til velferd
(Jens Stoltenberg)
Arbeidsmiljøloven og lovbestemte rettigheter:
 Arbeidskontrakt
 Arbeidstid
 Ferie
 Sykedager for seg selv og barn
 Permisjon ved fødsel
 Lønn under opplæring
Lag gjerne caser for å sjekke at deltakerne har
forstått viktige faktaopplysninger!
I
Norge kan man bruke egenmeldinger et
visst antall dager i året, både ved egen
sykdom og barns sykdom. Hvordan er det
mulig at man kan få full lønn for dager man
ikke er på jobb? Hvorfor er det ingen som
kontrollerer at man virkelig er syk, og
hvorfor er det ikke flere som misbruker
denne ordningen?
Deltakerne på kurset ditt er veldig frustrert og
mener det er umulig å få jobb i Norge. Hvilke
tips vil du gi dem når det gjelder f.eks.
- CV
- Jobbsøknad
- Jobbintervju
- Skaffe seg erfaring
- Bygge nettverk
- Formell og uformell kompetanse etc.
Se opplegget Vox har laget i samarbeid Oslo
kemnerkontor og Oslo voksenopplæring under
«Til læreren»:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=135&lang=no
– Jeg har fått igjen en million på skatten
Oslo (NRK) Selvangivelsen viser en baksmell på nesten 3000 kroner, men i
realiteten fikk Anne Merete Bergh (39) tilbake over en million kroner av
velferdsstaten Norge i fjor.
Jeg skatter med glede, men det er ikke alltid det har føltes sånn, sier kreftsyke Anne Merete Bergh.
Årets selvangivelse viser baksmell, men alt hun noensinne har skattet vil aldri måle seg med det hun
har fått tilbake i forbindelse med sykdommen.
Deltakerne skal:






Få kjennskap til viktige aktører og prosesser i det norske
politiske systemet (Maktfordelingsprinsippet, Stortingsvalg,
kommunevalg…)
Få kunnskap om viktige prinsipper for demokratisk deltakelse
som stemmerett og ytrings- og organisasjonsfrihet
Få kunnskap om bakgrunnen for den moderne velferdsstaten, og
om hva som menes med ”skattefinansiert velferd”
Få kjennskap til noen viktige sammenhenger mellom styreform,
rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter
Kunne samtale om den enkeltes rettigheter og muligheter, og om
hvorfor velferdssamfunnet er avhengig av innbyggernes
oppslutning og bidrag
Kunne samtale om hvordan man kan påvirke samfunnet gjennom
deltakelse i offentlig debatt, organisasjoner og partier og ved
bruk av medier
Introduksjonsfilm til emne 7:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=21&lang=no
Stopp gjerne filmen underveis og se om deltakerne
vet hva Stortinget er, hvem som er i regjering nå,
hva kongen heter, hva statsministeren heter osv.
Hvilke eksempler på tjenester velferdssamfunnet
gir kan de se i filmen?
Hvilke eksempler på demokratiske prosesser i
Norge kan de se i filmen?
 Hva
er et demokrati, og hvordan kan vi
påvirke?
 Grunnleggende rettigheter:
- FN’s menneskerettighetserklæring
- Likestilling
- Ytringsfrihet
- Rettssikkerhet
- Religionsfrihet
- Organisasjonsfrihet
 Hva
legger deltakerne i begrepet
ytringsfrihet? Hvorfor er det viktig? Kan
ytringsfriheten bli ubehagelig noen ganger?
Er det noen grenser for ytringsfriheten? Har
de sett eller lest nyheter som handler om
ytringsfrihet?
 Hva innebærer egentlig religionsfrihet?
Jeg vil gjerne gå til fredagsbønn i moskéen hver
fredag. Kan jeg få fri fra jobb eller skolen for
det?
 I min kultur er det vanlig å omskjære jenter. Kan
jeg reise til hjemlandet og omskjære min datter?
 Jeg ønsker å gå med hijab på jobb. Kan jeg det?
 Jeg vil ikke håndhilse på det motsatte kjønn.
Kan det bli et problem?
 Jeg ber fem ganger om dagen. Har jeg rett til å
få et bønnerom på jobben/skolen?
 Kan barna mine få fri fra skolen for å feire
religiøse høytidsdager?
 Har læreren lov til å påvirke barna religiøst?

Maktfordelingsprinsippet deler makten mellom
tre uavhengige myndigheter:
 Hvilke
politiske partier kjenner deltakerne?
 Vet de noe om hva partiene står for?
 Hvem kan stemme ved Stortingsvalg og
fylkesting/kommunevalg?
 Hvor mange av deltakerne kan stemme ved
neste valg?
 Kommer de til å bruke stemmeretten sin?
Hvorfor/hvorfor ikke?
 Hvorfor er det viktig å bruke stemmeretten
sin?
I
dette kapittelet oppsummeres mye av det
deltakerne har vært innom i 50 timers-kurset
innenfor barn og familie, helse, utdanning og
arbeid.
 Her er det gode diskusjonsoppgaver i
nettressursen:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=420&lang=no
Velferdssamfunnets hovedoppgaver: helse,
utdanning, omsorg for barn, eldre og andre
som trenger omsorg, økonomisk sikring av
den enkelte innbygger
 Viktige stikkord: Goder – plikter - tillit

 Hva
vet deltakerne om Navs oppgaver?
 Aktuelle spørsmål:
- Er det Navs oppgave å skaffe deg jobb?
- Er det Navs oppgave å skaffe deg bolig?
- Hva kan bli konsekvensene hvis man
misbruker støtteordninger fra Nav?
-
-
Hvorfor er de fleste innbyggerne i Norge
villige til å være med på å finansiere
velferdsstaten?
Casene i nettressursen illustrerer behovet for
velferdsgoder i ulike situasjoner i livet:
http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=4
47&lang=no
«Quiz-quiz- bytt»:
Hver deltaker får utdelt en lapp med et
faktaspørsmål og tilhørende svar. Alle går rundt
i klasserommet og spør hverandre. Når svaret
er avgitt, bytter man lapp og samtalepartner.
Hvis man ikke har en samtalepartner, gir man
tegn ved å rekke opp hånda.
Aktuelle spørsmål du kan stille deltakerne til
oppsummering/evaluering:
 Har du lært noe som du ikke visste før kurset?
 Hvilke(t) tema har det vært viktigst for deg å lære
mer om?
 Har du fått svar på spørsmål du hadde?
 Hva var mest interessant for deg? (Hvorfor?)
 Har du fått noen nye tanker eller skiftet mening om
noe etter kurset?
 Er det noe du forstår bedre nå enn før?
 Har det vært balanse mellom informasjon og
samtale/diskusjon?
 Har du lest noe i nettressursen hjemme? (Eller
kommer du til å gjøre det?)
 Er det noe du synes bør forandres på til neste kurs?