1. No category

Benzodiazepiner og nedtrapping
Benzodiazepiner: Demper angst, men vekker uro
Bladet Forskning 1996
Anita Mlodozeniec
overlege, phd
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand
Virkestoff
Salgsnavn /
indikasjon
Xanor​®
Dose (mg)
Halveringstid
(t1/2)
12
Ekvipotens til 5
mg diazepam
0,25-0,5
Tid til maksimal
virkning​ (Tmax)
1-2
Oksazepam ​ ​ ​
Stesolid®, Vival®,
Valium®
Sobril®
Ved stasjonær
behandling 6-60
30-100
20-72
5*​
0,5-1,5​
10-15
15-25
2-4
Klonazepam (1)
Rivotril®
0,01-0,2\kg\dag
30-40
0,25-0,5
0,5-1
Flunitrazepam (2)
Flunipam®
0,5-2
​24
0,25-0,5​
1-1,5
Nitrazepam ​ ​
Apodorm®,
2,5-30
Mogadon®
Stilnoct®,
5-10
Zolpidem
Actavis®
Imovane®,
7,5-10
Zopiklon Mylan®,
Zopiclone Actavis®
24
5
​1,5-2
Alprazolam​
Diazepam ​ ​
Zolpidem
​
Zopiklon ​ ​
0,5 -10
​ ​2,4
4-6
5-10
3,75-5 ​
0,5-1
1-2
Tabellen baseres på kildene: Statens legemiddelverk og Goodman and Gilman's: Manual of Pharmacology and Therapeutics 2008.,
Felleskatalogen 2012 , 54. utgave
Kommentarer til tabellen: (1): Ikke godkjent indikasjon for angst og uro i Norge, kun for epilepsi, men brukes i behandling av angst.
(2): Kun tilgjengelig på godkjenningsfritak (ikke markedsført i Norge etter 2012).
Terapeutiske virkninger
•
•
•
•
•
virker beroligende
angstdempende
søvnfremmende
krampestillende
muskelavslappende.
Hvor kan vi bruke bezodiazepiner ?
Alcohol Withdrawal
Anxiety
Benzodiazepine
Withdrawal
Bipolar Disorder
Burning Mouth Syndrome
Cervical Dystonia
Chronic Myofascial Pain
Cluster-Tic Syndrome
Depression
Dysautonomia
Endoscopy or Radiology
Premedication
Hyperekplexia
ICU Agitation
Insomnia
Lennox-Gastaut Syndrome
Light Anesthesia
Light Sedation
Meniere's Disease
Migraine Prevention
Muscle Spasm
Nausea/Vomiting
Nausea/Vomiting, Chemotherapy Induced
Night Terrors
Obsessive Compulsive Disorder
Opiate Withdrawal
Panic Disorder
Periodic Limb Movement Disorder
Restless Legs Syndrome
Sedation
Seizure Prevention
Seizures
Sleep Paralysis
Status Epilepticus
Tardive Dyskinesia
Temporomandibular Joint Disorder
Tetanus
Tinnitus
Alprazolam
Bromazepam
Chlordiazepoksyd
Diazepam
Estazolam*
Flunitrazepam*
Klonazepam
Klorazepan
Lorazepam
Lormetazepam*
Midazolam*
Nitrazepam*
Oksazepam
Temazepam*
Kategoria ATC
N05BA
N05BA
N05BA
N05BA
N05CD
N05CD
N03AE
N05BA
N05BA
N05CD
N05CD
N05CD
N05BA
N05CD
Adam Wichniak IPiN Warszawa
anxiolyticum
anxiolyticum
anxiolyticum, sedativum
antiepilepticum, anxiolyticum, sedativum
hypnoticum
antiepilepticum, hypnoticum
antiepilepticum
anxiolyticum
anxiolyticum
hypnoticum
anaestheticum, anxiolyticum, hypnoticum
antiepilepticum, hypnoticum
anxiolyticum
anxiolyticum, hypnoticum
Hvorfor liker vi benzodiazepiner?
•
preparatene virker raskt
•
er lite toksiske
•
benzodiazepiner er ikke veldig giftige, og høye doser trengs før det
regnes som potensielt dødelig dersom et benzodiazepin inntas alene.
•
benzodiazepiner finnes som tabletter, injeksjonsvæske, stikkpiller og
klyster (væske gjennom endetarmen)
Rapport fra Kunnskapssenteret nr 06 - 2007 - Systematisk oversikt
Benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer
( 23.04.2008 )
Fakta om benzodiazepiner - Folkehelseinstituttet
Forbruket er ganske utbredt i den vanlige befolkningen; salgstall svarer til et
daglig forbruk av terapeutiske doser hos 4-5 % av befolkningen
http://www.snakkomrus.no/safari_snakkomrus.html
Benzo.org.uk
bruk av
BDA
lindring av angst
eller søvnplager
oppleves av
pasienten som en
belønning.
Angst,
søvnproblemer
Pasient
fortsetter med. BDA
fortsetter med BDA
Toleranseutvikling
gir igjen angst,
søvnproblemer
opprettholdt frykt for
avrusning/seponering
Pas. fortsetter med BDA
økning av dose
forverring av
plagene ved
seponering kan
oppleves som en
straff
Pas. prøver å
seponere
eller justere
dose
alvorlige abstinenssymptomer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
angst
skjelving (tremor)
nattlige mareritt
søvnforstyrrelser
anoreksi
kvalme og oppkast
svimmelhet når man reiser seg raskt (ortostatisk hypotensjon)
kramper
delirium og feber
søvnløshet i abstinensfasen kan gi en alvorlig forvirringstilstand med
syns- og hørselshallusinasjoner.
Vanedannede midler
Dette er legemidler som kan gi:
a) rusopplevelse eller eufori
b) avhengighet
Slike legemidler er vanligvis plassert i reseptgruppe A og B
av Legemiddelverket.
Bestemmelsene er gitt i Legemiddelforskriftens §7-3.
Rus
• En betegnelse på de mentale og fysiske
tilstandene som oppstår etter inntak av ett eller
flere rusmidler. Rus innebærer som regel en
midlertidig ønsket endring av bevisstheten i
form av endret stemningsleie,
konsentrasjonssvekkelse, kritikkløshet og økt
impulsivitet, eventuelt med dempende effekt,
stimulerende effekt, eller hallusinasjoner.
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler - rekvirering og forsvarlighet
Hvorfor benzodiazepiner er farlige
Eufori
•
Eufori er en mental og følelsesmessig tilstand der en person opplever intense følelser av velvære,
oppstemthet, lykke, spenning og glede, eventuelt ekstase. Dette er også en direkte oversettelse av det
greske uttrykket «euphoria» som direkte oversatt betyr velvære, men som oftest brukes i sammenheng
med beskrivelse av beruselse, altså en forbigående tilstand.
Misbruk
•
Misbruk tilsvarer det engelske «abuse». Begrepet er noe upresist. Det er likevel innarbeidet i dagligtale,
og brukes da oftest om omfattende bruk av rusmidler for å oppnå ruseffekt.
Overdreven bruk
•
Overdreven bruk er bruk i doser som overskrider de som anbefales. – Begrepene skadelig bruk og
avhengighet er kliniske diagnoser som ikke kan stilles ved å se på forbruk alene. Disse begrepene er
derfor på sin plass bare når man vurderer bruken på bakgrunn av legemiddelstatistikk eller andre kilder
som bare gir informasjon om størrelsen på forbruket.
Pseudoterapeutisk langtidsbruk
•
Mange legemidler som anbefales brukt i bestemte doser og kun i kort tid, brukes i realiteten mye lengre.
Den typiske pseudoterapeutiske langtidsbrukeren bruker legemidlene over lang tid (måneder til år), men
ofte i langt lavere doser enn anbefalt. Slik bruk vil sannsynligvis ikke ha noen terapeutisk betydning, men
avhengigheten kan være av betydning – pasienten er overbevist om at han / hun ikke klarer seg uten.
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler - rekvirering og forsvarlighet
Hvorfor benzodiazepiner er farlige
En dempende effekt på sentralnervesystemet som gir:
• økt ulykkesrisiko
•
økt impulsivitet
•
lavere terskel for aggressivitet selv ved små konsentrasjoner
•
de gir også typisk dårlig hukommelse og korttidsminne
•
talen kan bli snøvlete og brukeren søvnig
•
brukeren kan også oppleve å bli likegyldig
Fakta om benzodiazepiner - Folkehelseinstituttet
Hvorfor benzodiazepiner er farlige
•
symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og
nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, endret
hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur.
•
Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis
komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer
•
Benzodiazepiner har blitt brukt som sløvende middel ved seksuelle
overgrep (”daterape-drug”).
Fakta om benzodiazepiner - Folkehelseinstituttet
Hvorfor benzodiazepiner er farlige?
•
​Langvarig bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika kan føre til redusert kognisjon i
form av nedsatt oppmerksomhet, nedsatt læringsevne og nedsatt hukommelse.
Disse bivirkningene holder seg ved langtids bruk. Akutt inntak nedsetter
psykomotoriske funksjoner og deriblant evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner
(Norsk legemiddelhåndbok)
•
De kognitive forandringene vil gå tilbake når bruk av et benzodiazepin eller zhypnotikum opphører, men det kan ta flere måneder. Det er større fare for
kognitive bivirkninger hos eldre enn hos yngre.
•
Langvarig bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika kan forandre søvnmønsteret og
bidra til dårligere søvnkvalitet
(Wagner et al, 2000; Terzano MG et al, 2003; Fick DM et al, 2003; AGS Beers Criteria, 2012)
•
Benzodiazepiner og z-hypnotika kan bidra til å utløse delir. Noen pasientgrupper
som er særlig utsatt for delir er eldre, pasienter med demens eller parkinsonisme,
personer med redusert ernæringstilstand og pasienter som bruker mange
legemidler samtidig.
(ICD-10. F10-F19.2; Ranhoff AH et al, 2005).
Risiko ved bruk under graviditet
• Noen studier har rapportert at bruk av benzodiazepiner
under graviditet er assosiert med forskjellige
misdannelser, blant annet leppe- og ganespalte, men
andre studier ikke har funnet en slik sammenheng.
• Generelt er risikoen for misdannelser lav ved lave
terapeutiske doser. Høye doser og bruk over lengre
perioder kan trolig medføre økt risiko for misdannelser.
• Når benzodiazepiner brukes i siste del av svangerskapet,
kan de også være årsak til ”Floppy infant syndrome”, en
tilstand hvor nyfødte er slappe, med lavt blodtrykk, dårlig
temperaturregulering og dårlig sugeevne. De nyfødte
barna kan også få abstinenssymptomer.
Benzodiazepiner og graviditet
Publisert 23.02.10 Av Myhr K.
Publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
Risiko ved bruk under bilkjøring
1. februar 2012 innførte Norge straffbarhetsgrenser i trafikken for
20 ulike narkotiske stoffer og rusgivende legemidler. Dette er
faste grenser for hvilken konsentrasjon man kan ha av disse
stoffene i blodet når man kjører bil - tilsvarende
«promillegrensen» på 0,2 promille for alkohol.
I tillegg innførte vi, som første land i verden,
straffeutmålingsgrenser for 13 av disse rus- og legemidlene.
Straffeutmålingsgrensene tilsvarer grensene for 0,5 promille
alkohol (betinget fengsel) og 1,2 promille alkohol (ubetinget
fengsel).
Kombinasjoner av flere av de nevnte medikamentene vil som regel gi innvirkning på kjøreevnen
også i lavere doser
enn det som framgår av tabellen.
Vanligvis må veiledende doser da reduseres med 50%.
Medikament-grupper
Medikament
Oppfyller vanligvis
helsekravene
Dispensasjon bør
vanligvis gis for
lavere klasser.
Dispensasjon kan gis
for høyere klasser
Diazepam
≤ 10 mg
11-15 mg
16-20 mg
> 20 mg
Oksazepam
≤ 30 mg
31-50 mg
51-65 mg
> 65 mg
0,5-1 mg
> 1,0 mg
0,5 1 mg
> 1,0 mg
Alprazolam (**)
Benzodiazepiner og
benzodiazepinliknend Klonazepam (**)
e medikamenter
Nitrazepam
Opioider
Antihistaminer som
sedativum
Dispensasjon kan gis
for lavere klasser
Dispensasjon skal
vanligvis ikke gis for
Dispensasjon for
høyere klasser skal
noen klasser
vanligvis ikke gi
≤ 7,5 mg
7,6-10 mg
11-15 mg
> 15 mg
Flunitrazepam
≤ 1 mg
1,1-1,5 mg
1,6-2 mg
> 2 mg
Zopiklon
≤ 7,5 mg
7,6-10 mg
11-15 mg
> 15 mg
Zolpidem
≤ 10 mg
11-15 mg
16-20 mg
> 20 mg
Alle
Se tekst ovenfor
Alimemazin
≤ 10 mg
11-15 mg
16-20 mg
> 20 mg
Prometazin
≤ 25 mg
26-50 mg
51-75 mg
> 75 mg
Hydroksyzin
≤ 25 mg
26-50 mg
51-75 mg
> 75 mg
Antihistaminer ellers
(****)
Antipsykotika
(****)
Antidepressiva
(****)
Antiepileptika
(****)
(*****)
(**) Dispensasjonsadgang for alprazolam og klonazepam skal være trang
(***) Opioider: Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer 300 mg morfin eller mindre, og på klar medisinsk indikasjon,
vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt
(****) Antipsykotika, antidepressiva, de fleste antihistaminer og antiepileptika er tatt ut av tabellen.
Årsaken er at grunnsykdommen har større betydning for ev. kjøreevne enn medikamentet. Helsekravet skal vurderes opp mot helheten
(*****) Pregabalin og gabapentin. I monoterapi ved terapeutisk dosering og etter tilvenning, foreligger det ikke dokumentasjon på at det er spesielt trafikkfarlig.
Helsekrav for lette klasser er oppfylt. For tunge klasser må det søkes om dispensasjon uansett. Pregabalin har et misbrukspotensial
Legemidler i praksis
Er z-hypnotika bedre og tryggere sovemedisiner enn
benzodiazepiner?
•
•
•
Z-hypnotika (zopiklon, zolpidem og zaleplon) og benzodiazepiner har samme
virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger
Z-hypnotikas kortere virketid gir trolig mindre residualeffekter dagen etter inntak
Denne typen hypnotika forskrives i stor og økende grad
Salg av sovemidler fra grossist til apotek i Norge i
perioden 1990 – 2005. Tallene er angitt som mengde
solgt i definerte døgndoser per 1 000 innbyggere per
døgn – etter Grossiststatistikken ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt
T C Mellingsæter J G Bramness L Slørdal
Er z-hypnotika bedre og tryggere
sovemedisiner enn benzodiazepiner?
I en studie fra 2008 fant imidlertid forskere ved
Folkehelseinstituttet det er økt risiko for å bli involvert i en
trafikkulykke etter man har fått forskrevet slik sovemedisin
(Imovane®, Stilnoct®).
Risikoen kan sammenliknes med andre sovemedisiner som
Apodorm® og Mogadon.
Gustavsen I, Bramness JG, Skurtveit S, Engeland A, Neutel I,
Morland J. Road traffic accident risk related to prescriptions of
the hypnotics zopiclone, zolpidem, flunitrazepam and
nitrazepam. Sleep Med 2008;
Trafikkulykker og rusmidler - faktaark
•
Den største gruppen er i alderen 20-35 år og har i gjennomsnitt rundt tre
ulike rusgivende stoffer i blodet samtidig. De vanligste stoffene som
påvises er amfetamin/metamfetamin, cannabis (hasjisj),
benzodiazepiner og opiater (blant annet morfin, kodein; f.eks. Paralgin
forte, Pinex forte).
•
I 2008 – 2009 ble det gjennomført en storstilt veikantstudie der over
9000 bilførere i Norge deltok (DRUID-prosjektet). Blant de 9000 var det
3 prosent som hadde alkohol, andre rusmidler eller sløvende legemidler
i kroppen. De trafikkfarlige legemidlene som ble påvist hyppigst, var det
angstdempende stoffet diazepam (blant annet Valium), sovemiddelet
zopiklon (blant annet Imovane) og det smertestillende stoffet kodein
(blant annet Paralgin forte, Pinex forte).
Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=47186
Publisert: 16.01.2004, endret: 20.02.2015, 10:37
Faktaark fra Folkehelseinstituttet
Nutt, D.; King, L. A.; Saulsbury, W.; Blakemore, C. (2007). "Development of a rational scale to assess
the harm of drugs of potential misuse". The Lancet 369 (9566): 1047–1053.
Nutt, D. J.; King, L. A.; Phillips, L. D. (2010). "Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis".
The Lancet 376 (9752): 1558–1565.
Misbruk
•
Ved misbruk er det vanligst å bruke tabletter som enten svelges
hele eller knuses og inntas med drikke etc.
•
Det er ikke uvanlig å bruke 5-10 ganger så høye doser som ved
medisinsk bruk. For å oppnå raskere virkning, løser noen
misbrukere tablettene opp i vann, for så å injisere løsningen.
•
I enkelte miljøer er det vanlig å kombinere benzodiazepiner med
andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller
dempe bivirkninger av annet rusmisbruk.
•
Misbruksmønster kan også utvikles fra medisinsk bruk ved at
pasienten fortsetter å bruke legemiddelet eller øker dosen uten
et medisinsk behov.
Fakta om benzodiazepiner - Folkehelseinstituttet
Illegal innførsel av benzo..
•
•
•
•
Benzodiazepiner – illegal innførsel av originalpreparater, flere beslag,
men færre tabletter
Antall beslag av benzodiazepiner fortsetter å øke, men beslaglagt
mengde er lavere enn i 2013.
På landsbasis er benzodiazepiner den stoffgruppen som beslaglegges
tredje hyppigst, etter cannabis og amfetamin/metamfetamin.
Siden 2010 er en svært stor andel av beslagene originale tabletter som
er produsert for øst-europeiske land.
Kripos – Narkotika- og dopingstatistikk 2014
Kripos – Narkotika- og dopingstatistikk 2014
Tabletter med klonazepam som virkestoff (hovedsakelig Rivotril) står
for ca. halvparten av benzodiazepinbeslagene og halvparten av den
beslaglagte mengden. Deretter følger tabletter med virkestoffet
diazepam og alprazolam.
Syntetiske benzodiazepiner
•
•
•
•
•
Etizolam
Flubromazepam
Diclazepam
Bromazepam
Pyrazolam
Merete Vevelstad
Divisjon for rettsmedisinske fag, Oslo
Nedtrapping
•
Behandling av benzodiazepinavhengighet hos pasienter som har
samtidig bruk og avhengighet til andre rusmidler, og som ofte erverver
seg rusmidler illegalt, er langt mer krevende og sammensatt enn
behandling av benzodiazepinavhengighet alene.
•
Dette kan utfordre forsvarligheten og gjennomførbarheten av
forskrivning av benzodiazepiner ved poliklinisk nedtrapping.
•
Ofte er målsettingen for disse pasientene både å avslutte bruken av
benzodiazepiner og andre rusmidler samtidig.
•
Dette kan gi krevende avrusningsforløp som gjør det nødvendig å legge
pasienten inn til avrusning.
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning
fra rusmidler og vanedannende legemidler
Utgave 11.11.2014 til ekstern høring
Poliklinisk nedtrapping
Stabilisert dosering av benzodiazepiner over tid
Sterk motivasjon
Tidligere erfaring med nedtrapping
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
Utgave 11.11.2014 til ekstern høring
Sterk motivasjon
Avtale om nedtrapping av B- preparater mellom
Pasient…………………………………………………………………………………………..
Behandler……………………………………………………………………………………….
Jeg bekrefter at jeg ble kjent med at behandling med B preparater innbærer risiko både for bivirkninger, toleranseutvikling og avhengighet.
Pasienten samtykker i:
At relevant og nødvendig informasjon utveksles mellom involverte tverrfaglige instanser.
At det tas varslende og ikke varslende kontrollprøver av urin og blod
Pasienten forplikter seg til å:
samarbeide med behandlingsgruppe gjennom kontakt med …………………………………………………………………………………………...
møte til alle konsultasjoner og samarbeidsmøter etter avtale eller innkalling.
bruke kun undertegnende lege. Etter spesiell avtale kan fastleg bli involvert i nedtrappingsplan. Resepter vil ikke fornyes før til avtalt tid.
bruke de legemidler og den doseringen som bestemmes av lege. Avtalt dose skal aldri overskrides.
ikke gi til andre eller selge medikamenter. Pasienten er alene ansvarlig for at medisiner og resepter oppbevares forsvarlig.
holde seg unna illegale stoffer, alkohol og vanedannende medisiner (inkludert sovemidler), ikke få forskrevet B-preparater av andre leger, unntatt ved
behov for akutthjelp og sykehusinnleggelser.
ikke kjøre bil så lenge legen finner dette uforsvarlig.
Legen og behandler forplikter seg til å:
ha det faglige ansvart for nedtrappingsplanen
tilby konsultasjoner. Pasienten får støttesamtaler regelmessig og konsultasjoner med vekt på informasjon om abstinesnessyptomer og
seponeringsvansker.
vurdere fortløpende behov for henvisning eller innleggelse
delta i aktiv tverrfaglig samarbeid rund pasienten
legge til rette for forsvarlige ordninger for utlevering av medisiner
skrive og vurdere nedtrappingsplan
Partene er enige om at nedtrappingsplanen og behandlingen avbrytes ved mislighold av avtalen, ved kriminalitet og ved vold eller trusler eller at
pasienten ikke ønsker behandlingen.
Sterk motivasjon
Påvisningstid av misbruksstoffer i urin
Misbruksstoff
Påvisbar i urin (dager)
Amfetamin/metamfetamin
7
Ecstasy (MDMA)
3
Efedrin
3
Morfin/kodein
5
Oksykodon
5
Cannabis*
3-40
Kokain
3
Diazepam (Vival, Stesolid)**
21
Oxazepam (Sobril, Alopam)
5
Flunitrazepam
7
Klonazepam (Rivotril)
7
Nitrazepam (Mogadon, Apodorm)
7
Alprazolam (Xanor)
6
Zopiklon
3
Karisoprodol (Somadril)***
5
* Svært variabel. Etter regelmessig inntak over lengre tid kan cannabis påvises i flere måneder.
**Gjelder metabolittene DMD og oxazepam
*** Gjelder metabolitten meprobamat
Veiledende tabell fra St. Olav for hvor lenge legemidler og rusmidler kan påvises i urin.
Ekskluderende kriterier:
•
•
•
•
•
•
•
Forhøyet suicidrisiko
Alvorlige abstinenssymptomer i anamnese (delirium, epileptiske anfall)
Pasienten har omfattende rusmisbruk med flere stoffer i store doser.
Ved bruk av opiater og benzodiazepiner samtidig, pasienter bør avgiftes
av opiater først.
Aktiv alkohol avhengighet. Alkoholavhengighet og misbruk av
benzodiazepiner bør avgiftes i avdelingen.
Pasienten tar veldig store doser av benzodiazepiner (over
referanseområde)
Alvorlig psykisk lidelse, alvorlig personlighetslidelse
Alvorlig somatisk lidelse (nyre eller leversvikt). Pasientens helsemessige
tilstand er av en slik karakter at medisinsk avgiftning og
abstinensbehandling på en institusjon er nødvendig.
Hvilke preparater egner seg for nedtrapping?
•
Oksazepam er det benzodiazepinet med minst potensial for
ruspåvirkning, samt at det gir minst negativ påvirkning av
psykomotorisk og kognitiv funksjon.
•
Diazepam har lengre halveringstid og gir mer stabil
serumkonsentrasjon enn oksazepam.
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning
fra rusmidler og vanedannende legemidler
Utgave 11.11.2014 til ekstern høring
Resepter
Legen må sikre at han for hver reseptutstedelse tar stilling til
indikasjon og behov.
• På flerlegekontorer anbefales det å utarbeide interne
retningslinjer for å fastslå i hvilke situasjoner andre leger enn
fastlege kan underskrive resepter på vanedannende legemidler.
• I utgangspunktet er det alltid behandlende lege som skal
signere resepter. I det øyeblikk en annen lege signerer, påtar
denne legen seg behandleransvaret, herunder et ansvar for at
rekvireringen er forsvarlig.
• For vanedannende legemidler bør telefonresepter unngås
Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler - rekvirering og forsvarlighet
Forberedende fase
•kartlegging av all bruk av vanedannende legemidler og rusmidler ved hjelp
av AUDIT, DUDIT, urin, blod eller\og hårprøve
•vurdering av psykiske tilstand, eventuelle psykiske lidelser (co- morbiditet)
•somatisk tilstand: blodprøver ved oppstart av behandlingen. Ved avvik,
kontroll blodprøve etter 4 uker, ew. Ekg
•urinprøve- rus (individuell vurdering, minst 1 gang i uka)
•motivering til seponering av andre rusmidler.
•generell informasjon om behandling og nedtrapping av benzodiazepiner
•generell informasjon om abstinens symptomer og muligheter for å lindre
dem.
•utarbeiding av adekvate metoder for utdeling av resepter på vanedannende
medisiner
•pasienten få se filmen: vanlige hverdagslige saker
• Substitusjon (Før nedtrappingen starter bør forbruket stabiliseres.
Legemidlene bør tas til faste klokkeslett fordelt mest mulig likt over døgnet, slik at
blodkonsentrasjonen blir jevnest mulig)
• Redusering av dose
• Eliminasjon
• Observasjon etter nedtrapping
Rutiner for nedtrapping
Rutiner for nedtrapping
Rutiner for nedtrapping