1. No category

Kapittel
2
Livsstil, sykdommer
og fothelse
Else Aukland og Joseph E. Brunton
Kapittel 2
Livsstil, sykdommer
og fothelse
Else Aukland og Joseph E. Brunton
Kompetansemål:
• Eleven skal kunne drøfte sammenhenger mellom
helse, levevaner, kultur og menneskets funksjonsog bevegelsesevne. (Vg2)
• Eleven skal kunne rettlede om sammenhenger
mellom fothelse, kosthold, levevaner og livskvalitet. (Vg3 fotterapi)
• Eleven skal kunne drøfte hvordan ortopediske hjelpemidler kan bedre aktivitetsnivået hos mennesker
med redusert førlighet. (Vg3 ortopediteknikk)
Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om:
• sykdommer som kan ha innvirkning på fothelse
• fotterapeutens rolle i forhold til behandling, veiledning og forebygging
• ortopediteknikerens rolle i samarbeid med ortopediingeniøren, og hjelpemidler som tilbys pasienter
med forskjellige sykdommer
Livsstil, sykdommer og fothelse
Livsstil og livskvalitet
I dette kapitlet vil vi se hvordan livsstil påvirker kroppen når det
gjelder utvikling av lidelser, plager og sykdommer, også når det gjelder fotens helse.
Hva er en livsstilsykdom?
Livsstilssykdommer kan enkelt defineres som sykdom som har
sammenheng med hvordan vi lever. Økningen av denne typen
sykdommer tilskrives dels at vi stadig lever lenger, og dels måten
vi lever på, altså livsstilen vår.
(Nhi.no)
For å holde oss friske er det avgjørende at vi tar vare på kroppen vår.
Det er viktig å tenke på hva vi spiser, hva vi tilfører kroppen i form
av alkohol, tobakk og andre rusmidler, og at vi er i fysisk aktivitet.
Psykologiske og økonomiske faktorer som sosial status, venner,
familie og økonomi spiller også en rolle når det gjelder livskvalitet. Kulturelle markører er også vesentlig for god helse. Hvem er
vi, hvor kommer vi fra, hvilke verdier har vi og hva skal til for at
vi føler at vi har en god livskvalitet? Norge har blitt et flerkulturelt
samfunn, og mange vokser opp med forskjellige regler, verdier, interesser, samfunnsforståelse og matvaner.
For å ha god helse er det viktig å leve i et sunt miljø. Miljøgifter i
maten vi spiser og i luften vi puster inn, påvirker kroppen vår og dermed også helsen vår. Vi er avhengige av å få tilført væske og riktig næring for lettere å holde oss friske. Noen av miljøgiftene vi omgås daglig,
kan være helseskadelige. Vår fysiske tilstand og sosiale faktorer vil også
påvirke helsen vår. For eksempel er mennesker som er overvektige og
inaktive mer utsatt for enkelte livsstilsykdommer. Sosiale faktorer som
boforhold, lavt utdanningsnivå, arbeidsledighet og ensomhet kan påvirke utvikling av angst og psykiske sykdommer. Alle kommuner skal
jobbe med miljørettet helsevern slik det er beskrevet i kommunehelse­
tjenesteloven. I dette arbeidet skal helsevesenet fokusere på miljøfaktorer som kan ha direkte eller indirekte påvirkning på helsen vår.
Forskning og nye medisiner gjør oss i stand til å behandle flere
sykdommer, og gjør at vi lever lenger med sykdommene. Denne
utviklingen fører også til at flere får livsstilsykdommer og må leve
med utfordringene redusert helsetilstand gir.
Innvandrere i Norge med bakgrunn fra andre kulturer har også
andre matvaner enn det tradisjonelt norske. I «Folkehelserapporten 2010», side 55–58, (Folkehelseinstituttet) kan vi lese at diabetes
type 2, hjerte- og karsykdommer og overvekt er betydelig mer utbredt blant enkelte minoriteter.
97
98
Kapittel 2
Hvordan vi lever, hva vi spiser og hvordan vi behandler kroppen
vår, avhenger ofte av personlige verdier og kroppens funksjonsevne.
Man kan oppleve livsglede og god livskvalitet dersom man har en
trygg arbeidsplass, et godt familieliv, gode venner, god økonomi,
god helse og mulighet til å kunne utfolde seg både fysisk og mentalt.
Andre igjen kan fokusere på verdier som det å leve i et trygt land,
få tak i mat, sove i en ren seng og slippe krig og forfølgelse. Uansett
hvilke oppfatning man har av hva som gir et godt liv, vil sykdom og
nedsatt funksjonsevne påvirke livskvaliteten og livsgleden.
Hva er livskvalitet?
Verdens helseorganisasjon beskriver livskvalitet som en persons
vurdering av livet sett i lys av «mål, forventninger og standard
knyttet til kulturen og verdisystemet vi lever i».
Som fotterapeut vil du møte mange takknemlige pasienter som
kommer til deg for behandling. Mange av pasientene har sykdommer og plager som gjør at de ikke kan ta vare på og stelle føttene
sine selv. Kanskje har de også vondt for å gå og beveger seg for lite.
Din behandling kan ha stor betydning for pasientenes livskvalitet. For eksempel kan råd om sko og avlastning på et smertefullt
trykkpunkt føre til at disse pasientene blir mer førlige. Kanskje vil
behandlingen føre til at pasientene vil bevege seg mer og få den
mosjonen de trenger.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Livsstil og levesett
Hvordan vi tar vare på kroppen vår når det gjelder næring og aktivitet, vil påvirke helsen vår. Vi velger selv livsstil og levesett. Noen
foretrekker en sunn og aktiv livsstil, noen velger en grønn livsstil,
og noen velger inaktivitet og gatekjøkkenmat. Det er ikke tvil om at
en kropp som er fysisk aktiv, får riktig næring og ikke blir stimulert av rus og alkohol, ikke er så utsatt for livsstilssykdommer som
de som ikke tar vare på kroppen sin. Genene vi er født med, viser
seg i noen tilfeller å være utslagsgivende når det gjelder disposisjon
for enkelte sykdommer. Lever vi et sunt og aktivt liv, kan vi ofte
utsette utviklingen av sykdom. Et fettholdig kosthold gjør at vi er
mer utsatt for overvekt og økte fettstoffer i blodet. Inaktivitet vil
understimulere hjertet, musklene og lungefunksjonen. Rusmidler
og alkohol kan skade kroppen og gjøre oss mer mottakelige for livsstilsykdommer knyttet til disse giftene.
Helsedirektoratet anbefaler alle voksne å være i aktivitet i 30 minutter hver dag, 60 minutter for barn. Beregninger viser at det er
betydelige helsemessige så vel som samfunnsøkonomiske gevinster
å hente ved å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen.
Helsedirektoratet satte i gang kampanjen Dine 30 våren 2014
med slagordet: «Hver bevegelse teller, det er 30 minutter om dagen
som gjelder». Denne dugnaden har Helsedirektoratet utviklet i samarbeid med mange frivillige organisajoner og bransjeorganisasjoner.
Kampanjen skal inspirere befolkningen til å være fysisk aktive og
sette fokus på hvor lite som skal til for å få bedre helse og forebygge
livsstilssykdommer. Du finner mer informasjon om helseforebygging og helsekampanjer på Helsedirektoratets hjemmeside.
Personer som er fysisk aktive, rapporterer om bedre humør, mer
overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er
lite aktive. Helsegevinsten ved regelmessig fysisk aktivitet er godt
dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å
utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske lidelser.
(Helsedirektoratet.no)
Hva er livsstilsykdommer?
Som navnet sier, har disse sykdommene noe med livsstilen vår å
gjøre. Måten vi lever på og hvordan vi tar vare på kroppen vår, vil
påvirke helsen vår. Mange av sykdommene utvikler seg over tid, og
kan være vanskelige å bli kvitt når vi først har fått dem. Vi kan forebygge eller utsette utviklingen ved å spise sunt, være fysiske aktive,
ta hensyn til miljøet og for øvrig ha en god livsstil. Mange som lever
med livsstilsykdommer i dag, kan leve bedre med sykdommen hvis
de klarer å endre matvaner og å være mer aktive.
99
100
Kapittel 2
Livsstilssykdommer og fotens helse
Mange av livsstilssykdommene vil få innvirkning på kroppen og på
fotens belastning. Dette gjelder hjerte-karsykdommer som angina
pectoris, infactus cordis, høyt blodtrykk og hjerneslag. Andre sykdommer er diabetes type 2, revmatisme (slitasje), overvekt, noen
typer kreft, osteoporose, kols, depresjon og medikamentmisbruk.
Det er viktig at du kjenner til disse sykdommene og hvordan ulike
sykdomstilstander påvirker føtter, hud, belastning og bevegelse.
Fothelse og livskvalitet
Det er mange elementer som spiller inn når det gjelder god livskvalitet. Vi har tidligere nevnt kulturelle faktorer og ulike livsverdier,
Det er også viktig at vi kan bruke kroppen vår, delta i det sosiale
liv, komme ut i arbeidslivet og være fysisk aktive. Det er viktig at
føttene våre fungerer godt slik at vi unngår smerter og plager som
hindrer oss i å være aktive.
I dag er vi mye mer i ro enn tidligere, vi sitter mye og bruker føttene våre mindre enn det som er anbefalt, både når vi er på jobb og
på fritiden. Alle trenger å være fysisk aktive. Mosjon er bra for hele
kroppen, og særlig bør vi bruke føttene og hele bevegelsesapparatet
slik at knokler, ledd og muskler er i god og stabil bevegelse. Dersom
vi ikke bruker kroppen, vil musklene bli svakere og leddene stivere,
noe som igjen vil gå utover bevegelighet, hud og blodsirkulasjon.
Mangel på mosjon vil også påvirke kroppens holdning.
Som fotterapeut bør du motivere og oppfordre dine pasienter til
daglig fysisk aktivitet. Et godt forslag kan være å vise til helsegevinsten ved å være i aktivitet 30 minutter hver dag. Det er ikke slik at
alle trenger å trene hardt, det holder med en daglig gåtur (jf. kampanjen Dine 30). Informasjon om riktig fottøy til forskjellige aktiviteter er også viktig. Ulike idrettsaktiviteter fordrer ofte spesialsko
Livsstil, sykdommer og fothelse
tilpasset den aktiviteten som skal utføres. På arbeidsplassen må en
ta hensyn til aktivitet, underlag og fotens behov. Sko og strømper
som ikke er tilpasset føttene eller den aktiviteten de skal brukes til,
kan føre til feilbelastning og skader på føttene. Du kan lese mer om
sko i kapittel 6.
Mennesker som har plager med føttene på grunn av sykdom og
feil skobruk, kan bli hindret i å være aktive. Smerter kan føre til at
en blir inaktiv og mister deler av sitt sosiale liv. Det er viktig at du
som fotterapeut informerer nærmiljøet om din kompetanse og dine
tilbud til mennesker med smerter og plager i føttene. Informasjon
til annet helsepersonell er også en viktig del av jobben din. Det er
mange i helsevesenet som ikke kjenner til fotterapeutens kunnskap
og kompetanse. For eksempel kan mange eldre få bedre livskvalitet
dersom de får hjelp av en fotterapeut med behandling og avlastning
samt informasjon om riktige strømper og sko.
Fotterapeutens rolle
Som fotterapeut skal du ha god kunnskap om kroppen, bevegelses­
apparatet, føttenes oppbygging og funksjon, feilstillinger, sko og
sykdommers påvirkning på føttene. Du skal gi relevant og indivi­
duell behandling til dine pasienter, være en god motivator, drive
opplæring i forhold til egenbehandling og forebygging av plager og
lidelser. Du skal kunne utforme og anbefale avlastninger og sette i
gang tiltak slik at dine pasienter får bedre livskvalitet.
Du skal også kunne vurdere hvilken hjelp du som fotterapeut
kan gi og når det er riktig å henvise til annet helsepersonell. Det er
viktig å se helhetlig og å kunne samarbeide med andre yrkesgrupper/helsepersonell. I mange tilfeller vil et godt samarbeid med pasientens lege eller hjemmesykepleien være avgjørende for pasientens
livskvalitet.
Eksempel
Du har en pasient med diabetes til faste behandlinger i din
klinikk. Ved en konsultasjon oppdager du et trykkpunkt som er
rødt og et sår som er under utvikling. I et slikt tilfelle er det viktig
at du henviser pasienten så raskt som mulig til fastlegen eller en
sårpoliklinikk. Du sender med en epikrise fra undersøkelsene og
behandlingene du har utført.
Sårbehandling i slike tilfeller er utenfor ditt kompetanseområde,
dette skal legen, sykepleieren eller hjemmesykepleien følge opp.
Men ettersom du kan mye om såravlastning, så vil et samarbeid
mellom deg som fotterapeut og øvrig helsepersonell i dette tilfellet være til det beste for pasienten.
101
102
Kapittel 2
Som fotterapeut er du en selvstendig utøver i helsetjenesten, og det
stilles store krav til holdninger, fagkunnskap og ferdigheter i yrkesutøvelsen. Fotterapeuten har en naturlig plass i det forebyggende og
behandlende helsearbeidet.
Ortopediteknikerens rolle
Ortopediteknikeren skal ha god kunnskap om bevegelsesapparatet,
kroppens oppbygging og funksjon, feilstillinger og sykdommers
påvirkning. Du må være kreativ og ha god teknisk sans for å kunne
arbeide som ortopeditekniker. Du vil samarbeide tett med orto­
pediingeniøren som behandler pasientene og bestiller hjelpemidlene
som ortopediteknikeren tilvirker. Teknikerens arbeid foregår stort
sett på verkstedet, men av og til er det behov for at teknikeren er
med på prøverommet for å bistå ortopediingeniøren i måltaking og
justering av ortopediske hjelpemidler.
For å bli ortopediingeniør må man gjennomføre en treårig høyskoleutdanning. Etter utdanningen må man i tillegg gjennomføre
to års turnustjeneste ved et godkjent ortopedisk verksted før man
får offentlig godkjenning som ortopediingeniør.
Den tekniske delen av arbeidet består i å ta mål, lage avstøpninger og konstruere ortopediske hjelpemidler. Deretter blir hjelpemidlene tilpasset den enkelte bruker. Medisinsk kunnskap er viktig
for å forstå de sykdoms- og skadetilstandene som kan føre til behov
for ortopediske hjelpemidler og for å få innsikt i hvordan dette påvirker psykiske og sosiale forhold. Den delen av arbeidet hvor du
møter pasienter, fordrer at du er god til å kommunisere og at du
har empatiske evner slik at du kan samarbeide godt med brukerne.
Ortopediingeniøren vurderer livssituasjonen, funksjonshemmingen og helsetilstanden til hver enkelt bruker for å finne ut hvilke hjelpemidler som er best egnet. Hjelpemidler velges i samarbeid
med brukeren, og en viktig del av ortopediingeniørens oppgave består i å informere og veilede brukeren om valg av hjelpemiddel. Ofte
er det nødvendig med et omfattende treningsopplegg for at brukeren skal kunne nyttiggjøre seg hjelpemidlet på best mulig måte.
Ortopediingeniøren samarbeider nært med ortopediteknikere og
andre helsearbeidere i denne rehabiliteringsprosessen.
Forebygging i ortopediteknikk har til hensikt å forhindre at belastningslidelser oppstår. I forebyggende ortopedi legges det vekt
på riktig bruk av kroppen (arbeidsteknikk) og tilpasning av hjelpemidler til brukerens fysiologi og anatomi.
Noen ortopediteknikere er spesialiserte i enkelte fagfelt, mens
andre arbeider bredere. Fagfeltene er gjerne delt opp i proteser, or­
tose, ortopedisk fottøy, innleggssåler og korsetter. Arbeidet krever
høy teknisk kompetanse i produksjons- og framstillingsteknikk der
teknikken må tilpasses individuelle løsninger.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Ortopediteknikeren skal kunne lese arbeidsordre samt tilvirke pro­
duktene ut fra pasientens vekt og aktivitetsgrad. En arbeidsordre
utarbeides av ortopediingeniøren. Den inneholder pasientopplys­
ninger – diagnose og mål på pasienten ut fra den del av kroppen
som skal behandles – samt en detaljert beskrivelse av hjelpemidlet
som skal lages med alle mål som er nødvendige for å framstille
produktene. En avstøpning av kroppsdelen(e) som skal behandles,
tegninger og riss, samt bilder legges også ved der det er behov.
Ortopediteknikeren sørger for å finne alle nødvendige deler og
mate­rialer som skal inngå i hjelpemidlet. Alle stegene av tilvirkningen
journalføres og timefaktureres. Les mer om selve tilvirkningen i
boken Yrkesutøvelse.
Sentrale føringer, meldinger
og rapporter for helsepersonell
Den norske befolkningen har god helse i forhold til mange andre
land, og våre myndigheter er opptatt av folkehelsearbeid.
Nasjonale mål for folkehelsearbeidet:
• Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst
levealder.
• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og
trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Helsedirektoratet gir årlig ut rapporten Utviklingen i norsk kosthold.
I denne rapporten kan du lese om de langsiktige utviklingstrekkene
i kostholdet vårt og få tilgang til nyere tall og statistikk. Her finner
du også mange gode anbefalinger om kosthold og mosjon. Helsedirektoratet utgir også magasinet God helse – gode liv for helsepersonell for å styrke samarbeidet innad i helsevesenet i forebyggingen
av folkesykdommer.
Helse- og omsorgsdepartementet har utviklet en samhandlingsreform som bygger på nasjonal handlingsplan. Målet er at bedre
samarbeid mellom helsepersonell skal føre til en reduksjon (25 %)
av for tidlig død som følge av folkesykdommer innen 2025. Det skal
blant annet opprettes frisklivssentraler i alle kommuner; kommu­
nale helsetjenester som skal fremme fysisk og psykisk helse gjennom
å forebygge og mestre sykdom.
Rapporten, magasinet og samhandlingsreformen kan du finne på
helsedirektoratets nettside.
103
104
Kapittel 2
NCD-strategi (2013-2017) er en strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av folkesykdommene hjerteog karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Strategien finner du på
regjeringen sin nettside.
Hjerte, blod og sirkulasjonssykdommer
Hjertet vårt er en muskel som har som oppgave å pumpe blod med
næringsstoffer og oksygen til vev i kroppen og ta med avfallstoffer
og karbondioksid tilbake slik at avfallstoffene kan skilles ut i nyrer,
lever og lunger. Karbondioksid skilles ut i lungene, hvor nytt oksygen tas opp. Det er viktig at blodårene og blodtrykket er normalt,
slik at utvekslingen kan skje i vevsvæsken. Hvis blodårene er for
trange, kan viktige organer som hjertet eller nyrene skades.
Hjerte og sirkulasjon
Blodet utgjør ca. 7–8 % av kroppsvekten vår, av dette er 40 % røde og
hvite blodlegemer og 60 % blodplasma med viktige proteiner. Blodet
sirkulerer rundt i kroppen vår og leverer næringsstoffer og oksygen til
vev, for så å frakte bort avfallstoffer og karbondioksid. Denne prosessen skjer via det store og det lille lungekretsløpet. Se lenke til animasjon av kretsløpet på nettressursene.
Arterier, vener og lymfesystem
Til sirkulasjonen i foten hører arterier, vener og lymfesystem.
Arteriene som frakter blodet fra hjertet, har tykke og kraftige
muskulære vegger som tåler et kraftig trykk når blodet pumpes
ut. Hovedarterien heter aorta, den har en indre diameter på ca.
30 mm. Fra aorta går det ut arterier som igjen går over i tynnere
arterioler som forgreines i enda tynnere kapillærer. Det er i kapil­
lærene at utvekslingen av næringstoffer og oksygen mot avfalls­
stoffer og karbondioksyd skjer. Her er veggene så tynne at det er
mulig å levere ut næringstoffer og oksygen som brukes i stoff­
skiftet (metabolismen).
Kapillærene på den venøse siden omformes gradvis til venoler og
siden til større vener som tar med avfallstoffer og karbondioksid
tilbake til hjertet, hvor det pumpes videre til lungene. Veggene i
venene er mer fleksible og tynnere enn arteriene, og har også et
mindre trykk inne i åren. De er derfor utstyrt med klaffer inne i
årene. Men venene trenger også hjelp fra «muskelvenepumpa» for
at blodet skal komme tilbake til hjertet. Den fungerer slik at når
musklene blir brukt, trekker de seg sammen og blir tykkere (musklene kontraherer). Musklene trykker på venen slik at klaffene
Livsstil, sykdommer og fothelse
Arteria peronaea/
arteria �bularis
Arteria tibialis
anterior
Anteriør
perforant
fra arteria
�bularis
Arteria tibialis
posterior
Posteriør
perforant fra fra
arteria �bularis
Arteria tarsalis
lateralis og arteriae
tarsales mediales
Arteria arcuata
Arteria
dorsalis pedis
Arteria plantaris
laterale og arteria
plantaris mediale
Perforant
(dyp plantar)
Arcus plantaris
profundus
Fotens arterier
åpner seg, og blodet renner riktig vei. Når musklene slapper av,
lukker klaffene seg slik at blodet ikke renner tilbake. Vi skiller mellom dype vener som følger arteriene og overflatiske vener som ligger i under huden.
Lymfesystemet
Lymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i
hele kroppen.
Lymfesystemet har tre viktige arbeidoppgaver:
• oppsamling av overflødig væske som venene ikke får med
seg, og tilbakeføring til blodbanen
• oppfanging av fremmede elementer og molekyler som har
trengt seg ut gjennom blodkarene
• sørge for kroppens forsvar mot virus, bakterier og andre
mikroorganismer
De hvite blodlegemene fraktes rundt i lymfeårene og når ut til de
forskjellige deler av kroppen hvor de vil angripe fremmede stoffer
som prøver å angripe kroppen vår. De hvite blodlegemene bringer
dette til lymfeknutene som renser, fjerner og skiller ut farlige stoffer
som kan skade kroppen vår.
Muskelvenepumpa
105
106
Kapittel 2
Pulsasjon
Arteria
tibialis
posterior
Arteria
dorsalis
pedis
Vi måler pulsen i foten ved å palpere arteria tibialis posterior som
du finner like bak den mediale malleol og arteria dorsalis pedis som
du finner på fotryggen. Hvis disse er vanskelig å finne, kan du ev.
finne den på arteria popliteus som ligger i knehasen.
Forandringer i fotens blodsirkulasjon
Som fotterapeut vil du ofte treffe på pasienter med plager på grunn
av nedsatt blodsirkulasjon. Pasienter med nedsatt blodsirkulasjon
er en utsatt gruppe som kan ha mange forskjellige problemer
i føttene som er knyttet til sirkulasjonen. Her kan vi nevne hud­
problemer, neglproblemer, sår og utvikling av koldbrann (gangren).
Du må derfor ha kunnskap om fotens blodsirkulasjon slik at du kan
observere tegn til arteriell og venøs sirkulasjonssvikt.
Du bør også kunne gi råd og veiledning til pasienter med nedsatt sirkulasjon med tanke på forebygging og god livskvalitet. Du
må vite hvilke forhåndsregler du må ta i forhold til den behandlingen du vil gi som fotterapeut, begrensninger i behandlingen din, og
du må vurdere når det er viktig å henvise til øvrig helsepersonell.
Sammen med leger og annet helsepersonell kan du være med på å
forebygge alvorlige følgetilstander.
Arteriell og venøs svikt
Livsstil og sykdommer kan føre til forandringer i kroppens blod­
sirkulasjon. Årene kan bli trange, stive (uelastiske) og få nedsatt
funksjon.
Svikt og skader i arteriene
Vi skal her se på hva som kan skje i arterier og kjennetegn på svikt
i disse. Arteriene skal som sagt bringe næring og oksygen til vevet
i kroppen. Ved sykdommer i arteriene rammes blodets transportveier og slik at vevet ikke får tilstrekkelig næring og oksygen. Årene
kan bli trangere og stivere.
Årsaker til skader i arteriene er:
• røyking
• sykdommer i sirkulasjonssystemet, diabetes, adipositas
• arv
• usunt kosthold
• lite mosjon/aktivitet
• alkohol
Som fotterapeut skal du kunne gjenkjenne symptomer på arteriell
svikt.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Kjennetegn på arteriell svikt kan være:
• svak puls eller inpalpabel puls
• kalde føtter
• huden er ofte tynn, litt pigmentaktig og tørr
• cyanotisk (blålig) og/eller rødflammete hud
• ingen eller lite hårvekst
• negler er ofte tykke, noen ganger med sopp, eller de kan
være tynne og sprø
Arteriosklerose (åreforkalkning) betyr harde arterier og er et
samle­begrep for forskjellige tilstander. Det er en kronisk tilstand
som med alderen kan ramme alle arterier. Det som skjer, er at årene
etter hvert blir stivere og trange. Vi finner en opphopning av fett­
stoffer (lipider), særlig kolesterol i årenes intima og i noen grad
kalk. Forhøyede verdier av fettstoffer (lipider) i blodet er ugunstig
for utviklingen. Vi kan være arvelig disponert, men kostholdet vårt
er også viktig. Organer som kan være utsatt for skade, er hjerte,
nyrer, hjerne og ikke minst føtter.
Claudicatio intermittens er en tilstand med smerter i leggen og
skyldes trange arterier i lår og legger. Ved gange vil musklene trenge
mer oksygen.Trange årer klarer ikke å følge opp denne etterspørselen, og det oppstår smerter. (Vi kaller det også «Vindustitter-symptom» fordi disse pasientene får smerter etter en viss strekning, og
må derfor stoppe opp en stund før de kan gå videre.) Hvis smertene
også kommer ved hvile, er det mer alvorlig og det kan være risiko
for utvikling av gangren som igjen øker faren for amputasjoner. Ved
smerter om natten kan det hjelpe å sette beina ned utenfor sengekanten.
Kirurgiske inngrep kan foretas ved å blokking av årene, eller det
kan legges en «bypass» – en forbiføring – slik at blodet kommer lettere fram. Enkelte medikamenter kan sinke utviklingen, men ikke
helbrede tilstanden. Kosthold og aktivitet er viktig for disse pasientene, og de blir gjerne anbefalt et kosthold med lite salt og fett.
Fotterapi ved arteriell svikt
• Som fotterapeut er det viktig at du kan ta pulsen i foten og
se etter kjennetegn på hud og neglforandringer. Ettersom
blodsirkulasjonen hos disse pasientene er nedsatt, må man
behandle huden forsiktig, samt forebygge sår som kan gi
infeksjoner.
• Huden er ofte tynn, og du bør anbefale at disse pasientene
bruker en mild og litt fet krem, for å holde huden myk.
Kremen bør brukes på både på foten og oppover leggen.
Dette vil styrke huden, slik at den ikke skades så lett.
107
108
Kapittel 2
Som fotterapeut er det viktig
at du kan ta pulsen i foten.
• Informasjon om sko. Skoene bør være av skinn, ha god plass
og sitte godt på foten.
• Det er viktig å sjekke foten for trykkpunkt etter skoen, da
dette kan føre til sår.
• Ved forandringer i fotens belastning, se kapittel 6 om skoens
styringsfaktorer.
• Strømper bør være av ull eller bomull og ikke stramme.
• Vær forsiktig ved bruk av skalpell slik at du ikke lager sår.
Ved nedsatt sirkulasjon vil en ha lettere for å få infeksjoner i
sår, og det vil ta lengre tid før sårene gror.
• Neglebehandling. Mange av disse pasientene kan være utsatt
for å få hypertroferte negler, noen ganger også med sopp.
Disse bør slipes forsiktig ned (se mer om negllidelser i kapittel 2). Rens forsiktig og vær observant i neglefalser.
• Avlastninger. Sjekk om huden tåler avlastninger, og vurder
tykkelse. Er det plass i skoen, tenk gangavvikling.
• Massasje bør gis lett og forsiktig. Ved massasje setter vi i
gang en større etterspørsel etter oksygen og næring. Ved
nedsatt sirkulasjon klarer ikke arteriene å levere det som
etterspørres.
• De fleste mennesker har godt av å bli tatt på og liker å få
massasje. Du kan derfor smøre lett inn med en god krem på
leggene og gi litt mer massasje i selve foten.
• Pasienter med arteriell svikt bør gå til behandling hos fot­
terapeut ca. hver fjerde til sjette uke.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Gangren – koldbrann
Når sirkulasjonen er så dårlig at arteriene ikke klarer å levere blod
til vevet, kan det utvikle seg til vevsdød. Dette kalles «akutt arteriell insuffisiens». Dette skjer oftest på føttene siden de ligger lengst
vekk fra hjertet. Huden blir først blek og senere blå. Den arterielle
svikten er da kommet så langt at vevet dør og det utvikles gangren.
Personer med dårlig blodsirkulasjon og personer med diabetes som
har utviklet senskader, er utsatt og forfrysningskader kan også føre
til vevsdød. Amputasjoner er ofte nødvendig for å hindre at tilstanden sprer seg.
Hvis du som fotterapeut oppdager sår på tærne hos pasienter
som har dårlig blodsirkulasjon, eller har diabetes, er det viktig at
disse blir henvist videre til lege eller sårpoliklinikk snarest. Gangren kan utvikle seg raskt. Ofte fører dette til akutt innleggelse og
behandling på sykehus.
Venøs svikt
Venene som fører avfallstoffer og karbondioksid tilbake til hjertet,
kan også bli skadet.
Kjennetegn på venøs svikt kan være:
• Ødem – vannansamling i vevet. Dette vil først vise seg rundt
malleolene.
• Varicer – åreknuter – kan være årsaken.
• Huden kan være bleik og virke litt deigete.
• Litt pigmentforandringer, brunrøde flekker i huden
• Noen får også staseeksem – røde prikker på huden som klør.
Det er veldig fristende for pasientene å klø seg og da kan sår
som kan ha vanskeligheter med å gro raskt utvikle seg.
• Tretthet og smerte i leggen om kvelden
Varicer – åreknuter
Varicer er utvidede vener. I underekstremitetene kan disse forekomme både i lårene og leggene. De vises oftest ved de overflatiske
venene på leggen, men noen får også varicer i de dype venene både
på leggen og i låret. Når trykket på veneveggen blir for stort over
lang tid, vil den utvides og det utvikles varicer. Venene slynger seg,
og veneklaffene får dårlig funksjon. Ca. 10–20 % av befolkningen
kan være plaget, og litt flere kvinner enn menn. Ved graviditet øker
vekten og man er mer utsatt, særlig hvis en også er arvelig disponert. Mennesker med stillestående arbeid, og mennesker med overvekt, kan være utsatt for å utvikle varicer. Plagene er ofte moderate,
men mange plages av det kosmetiske – utseendemessige. Noen vil
få plager med ødem, smerter og tyngdefornemmelser. Huden kan
bli tynn med tendenser til staseeksem, som igjen kan føre til sår på
109
110
Kapittel 2
leggen (ulcus cruris). Mange velger å operere varicer, dette gir ofte
et godt resultat, men noen vil få tilbakefall. Forebygging er viktig,
og du som fotterapeut kan gi gode råd.
Fotterapi ved venøs svikt
• Som fotterapeut kan du gi gode råd og informasjon om hud,
strømper, sko og bevegelse.
• Pasienter med venøs svikt bør få råd om å bevege seg mer
(aktivisere muskel-venepumpa).
• Fotgymnastikk aktiviserer musklene og gir bedre sirkulasjon.
• Å sitte høyt med beina kan hjelpe på hevelse og
tretthetsfølelse.
• Ikke sitte med beina i kryss, kne over kne.
• Ved tretthetsfølelse og hevelse kan pasienten ha god hjelp av
støttestrømper.
• Gi god hudbehandling og bruk en god fotkrem for å holde
huden hel og smidig, slik at den ikke skades så lett. Har
pasienten antydning til eksem, finnes milde eksemsalver på
apotek. I noen tilfeller vil også en fet krem hjelpe.
• Ved hovne bein (ødemer) som ikke forsvinner om natten
eller ved å sitte høyt med beina, bør lege kontaktes.
• Anbefal pasientene å bruke milde såper.
• Som fotterapeut kan du også informere om viktigheten av å
bruke riktige strømper som bør være av ull eller bomull og
ikke være for stramme.
• Gi skoveiledning. Skoen bør være av et pustende materiale
(skinn), ha god demping og riktige styringsfaktorer (se
kapittel 6 om sko).
Tromboflebitt – årebetennelse
Dette er en betennelsestilstand i venens årevegg. Det dannes en
trombe – en blodpropp i de overflatiske venene. Dannelsen av
blodproppen kommer ofte etter skade i åreveggen. Mennesker med
varicer er mer utsatt for denne tilstanden. Etter intravenøs behandling, hvor kanylene settes inn i venene, kan en også være utsatt for
årebetennelse.
Kjennetegn på tromboflebitt er ømhet, hevelse og rødhet i området. Ved betennelse i de overflatiske venene vil du kunne kjenne
at området er hardt. Tilstanden kan være smertefull, men ufarlig.
En blodpropp i en overflatisk vene vil ikke løsne og vandre rundt
i kroppen. Tilstanden går ofte over etter en til to uker, den kan behandles med betennelsesdempende krem og i noen tilfeller med
betennelsesdempende medikamenter.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
Akutt hjerteinfarkt er en tilstand hvor blodtilførselen til en del av
hjertemuskelen blir blokkert, og en del av hjertemuskelen dør (sår
på hjertet). Dette skyldes at åreforkalkning i kransårene løsner og
blokkerer blodstrømmen.
(NHI)
Blodforsyningen til hjertet kommer fra blodårer som ligger utenpå hjertet, de såkalte «kransarteriene» (coronararteriene). Når et
hjerteinfarkt oppstår, setter det seg en propp i en av disse årene.
Blodproppen fører til at den delen av hjertet som forsynes av
denne arterien ikke får nok tilførsel av blod, og denne delen dør.
Proppen skyldes at blodet har levret seg, en prosess som heter
trombose.
En pasient med hjerteinfarkt vil kjenne store smerter i brystet
som stråler ut til arm, skuldrer og kjeve. Dette er ofte ledsaget av
angst og noen ganger kvalme og oppkast. Smertene er der også ved
hvile, og «nitroglyserin» vil ikke hjelpe. Kvinner er ofte mer beskyttet enn menn tidlig i livet og får hjerteinfarkt ca. ti år senere enn
menn, men etter overgangsalderen jevner det seg ut. Kvinner kan
også ha mer diffuse kjennetegn. Alle unormale smerter i brystet og
pusteproblemer bør en ta alvorlig.
Ved mistanke om hjerteinfarkt er det viktig med hurtig innleggelse på sykehus. Etter behandlingen settes disse pasientene på et
blodfortynnende middel, og denne medisineringen er det viktig for
deg å kjenne til. Pasienter som bruker blodfortynnende midler, har
lettere for å blø, og blødningen er vanskelig å stoppe.
Hjertekrampe (angina pectoris)
Angina pectoris er smerter i brystet som forårsakes av oksygenmangel i deler av hjertemuskelen. Årsaken til oksygenmangelen
er at åreforkalkninger på innsiden av kransarteriene har ført til
trange årer og dermed redusert blodstrømmen til deler av hjertet.
(NHI 2014)
Smertene ved angina pectoris er karakterisert ved klemmende og
snørende smerter bak brystbeinet. De stråler ofte ut i armene, skulder og kjeve. Smertene opptrer ved fysiske anstrengelser, psykiske
111
112
Kapittel 2
påkjenninger, kulde og noen ganger etter tunge måltider. Typisk er
at de kan forsvinne etter litt hvile. Dersom man har store smerter,
og smerter ved hvile, bør man behandles på sykehus, da dette kan
varsle et forestående infarkt. Stabil angina pectoris behandles oftest
med nitroglyserin som vil hjelpe etter få minutter.
Hjertesvikt
Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet
rundt i kroppen kraftig nok. Det betyr at enkelte organer får for
dårlig blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår, er tung
pust og nedsatt fysisk yteevne. Ved lett grad av hjertesvikt merkes dette først ved anstrengelser, mens man ved alvorlig hjertesvikt har tung pust også ved hvile.
(NHI 2014)
Tidligere infarkter er den vanligste årsaken til hjertesvikt. Andre
årsaker kan være klaffefeil, hypertensjon eller svakheter ved selve
muskelen. Svikten kan føre til stuvning av væske i lungene og kan
gi anfall av lungeødem. Når hjertet ikke klarer å pumpe blodet som
det skal, fører ofte dette til ødemer i føttene som viser seg først
rundt malleolene. Noen av disse pasientene bruker kompresjons/støttestrømper, noe som må avklares med lege.
For disse pasientene er kosthold (mindre salt og fett), vektredusering og å stumpe røyken viktige tiltak de selv kan iverksette.
Medikamenter som utvider blodårene, roer ned hjertet og er vanndrivende, vil kunne lette plagene. Blodfortynnende midler brukes
også i noen grad, og kan være greit for deg som fotterapeut å kjenne
til. Som nevnt tidligere, vil blodfortynnende midler gjøre disse pasientene mer utsatt for blødning ved skade på hud, og det tar lengre
tid å få stoppet blødningen. Som fotterapeut kan du gi disse pasientene en god individuell fotbehandling og hudbehandling, gi råd om
strømper, sko og eventuelle avlastninger.
Høyt blodtrykk – hypertensjon
Høyt blodtrykk – hypertensjon – betyr at trykket i kroppens arterier
er høyere enn det som er normalt. Hypertensjon regnes ikke som
en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og
medfører en risiko for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt.
(NHI 2014)
Livsstil, sykdommer og fothelse
Man måler trykket inne i årene når hjertet arbeider (kontraherer).
Dette kalles et systolisk trykk, og når hjertet hviler kalles det et diastolisk trykk. Blodtrykket settes opp med en delestrek, eksempelvis
120/80. Hva som er normalt, kan være litt forskjellig i forhold til
alder og sykdommer. Blodtrykket øker ofte med alder.
Noen trenger medikamentell behandling dersom de har høyt
blodtrykk. Grensen for behandling ligger ofte på 140/90 for personer under 50 år.
Årsakene til høyt blodtrykk er sammensatte. Arv, kosthold,
stress og sykdommer kan ha innvirkning på blodtrykket. Noen vil
trenge medikamentell behandling dersom de har høyt blodtrykk,
mens andre kan ha få en gunstig effekt på blodtrykket dersom de
legger om livsstilen.
Hypertensjon deles inn i to grupper, primær (essensiell) og sekundær. Den primære hypertensjonen er ofte arvelig, andre årsaker kan være alder og kosthold. Dette er den mest vanlige gruppen
og gjør seg vanligvis til kjenne fra 40–70-årsalderen. Den sjeldne
sekundære hypertensjonen oppstår på grunn av andre sykdommer. Medikamentell behandlig brukes for å forebygge utvikling av
hjerneslag og hjertesykdommer. Egenbehandling er viktig, særlig
reduksjon av overvekt, røykestopp og mosjon.
Hjerneslag – apoplexia cerebri
Hjerneslag er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på
grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneblødning
er årsaken i 10–15 % av tilfellene, mens hjerneinfarkt er årsaken
i 80–85 % av tilfellene. Hjerneinfarkt kan skyldes tilstoppinger
av en hjernearterie etter blodpropp (emboli), oftest fra en halsarterie. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kalles det TIA
– transitorisk iskemisk atakk. På norsk bruker vi betegnelsen
drypp. De fleste TIA-anfall varer mindre enn en time.
(NHI 2014)
Ca. 15 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Det
er den tredje hyppigste dødsårsaken, og dødligheten er størst de
første ukene.
I dag er en mer oppmerksom på behandling i den akutte fasen
enn en var tidligere. Behandling innen få timer kan redusere
hjerne­skade, og det er derfor viktig med tidlig behandling. Det
beste tiltaket er blodoppløsende behandling, og den bør gis innen
tre timer. Er det mistanke om hjerneslag, skal du ringe 113. Her kan
minuttene telle.
113
114
Kapittel 2
Følgende såkalte FAST-symptomer skal en være obs på ved
hjerneslag:
F –fjes (ansiktslammelser)
A –arm (lammelser i arm)
S –språk (om en taler ufornuftig og usammenhengende)
T –tale (lammelser av talemuskulaturen gjør at en snakker utydelig eller uforståelig)
(NHI 2014)
Oppstår ett eller flere av disse symptomene, er det stor sannsynlighet for at det er et hjerneslag. Dersom disse symptomene inntrer
og de går over igjen, er det stor mulighet for at det er et hjernedrypp – et TIA-anfall (transitorisk iskemisk anfall). I begge tilfeller
må legevakt kontaktes snarest, ettersom et TIA-anfall kan være en
forløper til et hjerneslag. Hjernen trenger hele tiden rikelig tilførsel
av blod. Hjernen har to halvdeler som er spesialisert til forskjellige
oppgaver. Avhengig av hvilken del i hjernen som blir rammet, kan
det påvirke taleevnen, føre til lammelser, bevisstløshet og i noen
tilfeller død.
Følgetilstander ved skade i venstre hjernehalvdel er:
• høyresidige delvise lammelser
• problemer med tale (afasi)
Følgetilstander ved skade i høyre hjernehalvdel:
• venstresidige delvise lammelser
• mindre følsomhet for berøring, smerte og temperaturfølelse
på venstre side
I begge tilfeller er det viktig at du forholder deg til pasienten fra
den siden som ikke er berørt/lammet. Den som er rammet, vil også
kunne ha problemer med hukommelse og konsentrasjon. Ansiktsog svelgmusklene kan også bli lammet, slik at man kan bli skjev i
ansiktet og få vansker med å svelge.
Som helsearbeider er det viktig å oppføre seg så normalt som
mulig. Den som er rammet, oppfatter som regel det som blir sagt,
og det er viktig at du henvender deg direkte til pasienten. I noen
tilfeller har vedkommende vanskeligheter med å gi riktige tilbakemeldinger, og kan derfor bli misforstått. Pasienter med hjerneslag
trenger forståelse, oppmuntring og omsorg.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Opptrening
Det er viktig at opptrening starter raskt, allerede på sykehuset. De
fleste symptomene avtar gradvis i løpet av de første ukene og månedene, men noen vil slite med skader som vil hemme dagliglivets
gjøremål resten av livet.
Pasientene får tilbud om å bli tilknyttet et rehabiliteringsteam
som består av lege, fysioterapeut, sykepleier og ergoterapeut. Dette
blir ofte organisert av sykehuset hvor en i dag har egne spesialiserte
avdelinger for pasienter med hjerneslag. Her vil pasientene få hjelp
til opptrening av styrke, koordinering og støtte til å føle trygghet
og tro på seg selv. Det finnes mange gode hjelpemidler for å mestre
daglige gjøremål og egenpleie, noe som kan være med på å gjøre
hverdagen litt lettere for de som er rammet.
De pasientene som får hjerneslag i venstre hjernehalvdel, kan få
problemer med taleevnen, og noen av dem vil trenge taletrening.
Opptreningen kan ta lang tid, og det er viktig å være tålmodig.
Fotterapi ved hjerneslag
Mange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle og ta
vare på føttene sine og vil derfor trenge hjelp av deg som fotterapeut til behandling, eventuell avlastning på trykkpunkt og råd om
forebygging.
Lammelser i føttene kan føre til «droppfot», en tilstand hvor
foten blir plantarflektert, supinert og invertert. Musklene som inverterer foten, er sterkere enn de som everterer foten og får derfor
overtaket. Denne tilstanden vil føre til redusert gange og balanseproblemer, så stødige sko med god støtdemping er viktig for denne
pasientgruppen. Noen pasienter blir henvist videre til ortopedi­
ingeniør for hjelpemidler.
Ortopedi ved droppfot
Droppfot kan behandles med enklere prefabrikkerte ortoser eller strikk som festes via en reim rundt ankelen og i skoen (dictusbånd). Funksjonen til droppfot-ortosen er å hjelpe dorsalfleksjon
og motvirke plantarfleksjon i ankel. Ortoser etter gipsavstøpning
lages gjerne der en trenger en ekstra kraftig ortose eller der en har
store supinasjonsfeilstillinger. Man kan også kontrollere stillingen i
ankelleddet og på den måten påvirke hyperekstensjon i kneet.
Fotterapi til mennesker
med sirkulasjonssykdommer
I ditt yrke som fotterapeut vil du ofte treffe på pasienter med sirkulasjonssykdommer. Du må kunne se etter kjennetegn på foten i
forhold til arteriell eller venøs svikt. Noen ganger vil du se en kombinasjon av begge. Når blodtilførselen er nedsatt, blir det mindre
115
116
Kapittel 2
tilførsel av oksygen og næring til celler og hud, huden blir ofte tynn
og den er lettere å skade. Ved blødning og skade vil ofte helingstiden være lengre. Din kunnskap og kompetanse om sirkulasjonssykdommer og behandlingen du kan gi, er et viktig bidrag til en bedre
livskvalitet for denne pasientgruppen. Som fotterapeut kan du gi
denne gruppen god og skånsom behandling av hud og negler, gi
informasjon om egenpleie, avlastning, sko og strømper. Se ellers behandling ved arteriell og venøs svikt. Se læreverkets nettressurser.
Diabetes
I jobben din som fotterapeut vil du møte mange pasienter med diabetes. Derfor er det viktig med kunnskap om denne sykdommen
og at du kjenner til eventuelle senkomplikasjoner. Som fotterapeut
kan du bidra til et bedre liv for diabetes-pasientene, og drive forebygging, behandling, hindre utvikling av senkomplikasjoner og avverge amputasjoner.
446 norske diabetespasienter måtte enten ha amputasjon på lår,
legg eller fot i 2011, noe som var en økning på 100 pasienter fra
2010. Selv enkle tiltak mot fotsår kan redusere forekomsten av amputasjoner kraftig (Forskning.no 2014).
I Norge har i dag omkring 375 000 personer diabetes mellitus. Av
disse har omkring 25 000 diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. Rundt halvparten av de med diabetes type 2 har ennå
ikke fått diagnosen, og lever med diabetes uten selv å vite om det.
På verdensbasis regner vi med at 285 millioner mennesker har
diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil stige til nær 440
millioner innen år 2030.
(Norsk Diabetesregister)
Hva er diabetes?
Forekomsten av diabetes er økende både i Norge og resten av verden. Norge er et av de landene hvor diabetes type 1 blant barn og
unge forekommer hyppigst. Årlig får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, av disse er om
lag 250 barn under 15 år. De øvrige som rammes av diabetes, får
diabetes type 2.
Diabetes type 2 rammer for det meste personer over 40 år, men
det viser seg at også yngre mennesker får diabetes type 2. Hos personer under 18 år er type 2 mer sjelden. Diabetes type 1, som også
kalles insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men er
mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Det er en
kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller
nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Arvelige disposisjoner,
miljøfaktorer og en kombinasjon av disse kan være utløsende, men
selve sykdomsprosessen er fremdeles uklar.
Diabetes betyr «noe som renner igjennom» og viser til den store
urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus (honningsøt)
viser til den søtlige smaken urinen har ved diabetes. Det norske
navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi
det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I
dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret.
Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for
mye sukker, man er rett og slett «for søt».
(Norsk Diabetesregister)
Hva er insulin og hvor produseres dette?
Insulin er et hormon som produseres i pancreas (bukspytt­
kjertelen).
Øyer av Langerhanske celler
blodkar
Beta-celle
Delta-celle
Alfa-celle
Normal øy
Ødelagte beta-celler
Pancreas
117
118
Kapittel 2
I en liten del av pancreas finnes noen små områder som kalles «De
langerhanske øyer». I disse øyene finner vi noen celler som kaller
betaceller, og i noen sammenhenger kalles de også for «øyeceller».
Disse cellene produserer insulin. Hormonet insulin er viktig i metabolismen (stoffskiftet). Når det kommer glykose i blodet, er det insulinen som gjør at glykosen tas opp i cellene og brukes der. Insulin
omgjør også glukosen til glykogen, slik at den kan lagres i leveren,
for å kunne brukes senere. Insulin er i tillegg viktig for omsetningen av fett og protein, og også hjernen vår er avhengig av å få tilført
glukose. Vi sier gjerne at insulinen er nøkkelen som låser opp, slik
at glukosen kan komme inn i cellene og brukes i metabolismen.
Når produksjonen av insulin svikter, eller når den insulinen som
produseres ikke virker som den skal, fører det til diabetes mellitus.
Hos en person som ikke har diabetes, er sukkernivået i blodet
jevnt, insulinproduksjonen øker når vi spiser slik at glukosen kan
opptas i cellene. Hos en person som ikke har diabetes, er innholdet
av glukose i blodet sjelden lavere enn 3 mmol og ofte ikke høyere
enn 8–9 mmol. Hos personer med diabetes svinger disse verdiene
mer. Pasientene blir opplært til å teste verdiene i blodet sitt selv ved
hjelp av et blodsukkerapparat, slik at det blir lettere for dem å holde
kontroll på hvor mye insulin de må tilføre kroppen. Det finnes egne
«lærings- og mestringskurs» for personer med diabetes.
Hvis ikke insulinproduksjonen fungerer, blir det liggende for
mye glukose i blodet. Dersom disse verdiene ligger for høyt over
lang tid, kan denne tilstanden skade blodårer og organer.
Glukosemeter som måler
blodsukkeret.
Livsstil, sykdommer og fothelse
En annen måte å teste glukoseinnholdet i blodet er å teste urinen.
Når blodet går gjennom nyrene, kontrolleres sukkerinnholdet. Her
har nyrene en terskel for sukkerinnhold, og når denne terskelen
overskrides (10 mmol), utskilles sukker i urinen. Urinen blir da
«søt». Dette kan testes ved å sjekke urinen med urinstiks.
Urinstiks/glukosestrimmel
Insulintyper og virkning
Insulinpenner
Insulin finnes i både engangspenner og flergangsfylte penner. I dag
brukes helst ferdigfylte engangspenner. Insulinen settes subcutant
(rett under huden). Bruken av insulin, mengde og typer som brukes
i dag, er veldig individuelt.
Her er en oversikt over de forskjellige typene insulin på markedet i Norge og virkningstid.
Insulintype
Navn
Hvor raskt virker
den?
Maksimal effekt
Hvor lenge virker
den?
Hurtigvirkende
insulinanalog
Apidra Humalog,
Novo rapid
10–20 min.
0,5–2 timer
3–5 timer
Hurtigvirkende
humant insulin
Aktrapid Insuman
Rapid
0,5 time
1–3 timer
7–9 timer
Middels langtidsvirkende insulin
(NPH)
Humulin NPH
Insulatard Insuman
Basal
1,5 time
4–12 timer
12–20 timer
Langtidsvirkende
insulinanalog
Lantus Levemir
Ikke angitt
Ikke angitt
3–14 timer
16–24 timer
12–24 timer
Blanding av
hurtigvirkende og
middels langtidsvirkende insulinanalog
Humalog mix 25
Novomix 30
10–20 min.
1–4 timer
Behandling med insulinpumpe
For mange pasienter med diabetes er det lettere å regulere blodsuk­
keret med en insulinpumpe. En insulinpumpe gir kontinuerlig sub­
cutan tilførsel av hurtigvirkende insulinanalog. Pumpen program­
meres til å gi en viss mengde insulin hver time i løpet av døgnet,
dette kalles en basaldose. I tillegg setter pasienten ekstra insulin til
hvert måltid ved hjelp av pumpen. Disse måltidsdosene må justeres
i forhold til aktivitet og måltidsstørrelse, som ved annen mage­
injeksjonsbehandling. Noen synes at bruk av insulinpumpe forenkler
hverdagen med diabetes, mens andre opplever pumpebehandlin­
gen som krevende. Insulinpumpe brukes oftere av yngre pasienter.
119
120
Kapittel 2
Insulinpumpe
De forskjellige typene diabetes
Type 1-diabetes
Denne type diabetes blir også kalt insulinavhengig diabetes.
Type 1-diabetes oppstår helst i ung alder, og er mest vanlig hos
barn, ungdom og unge voksne. Dette er en autoimmun sykdom, der
kroppens egne celler går til angrep på betacellene som produserer
insulin, og ødelegger disse. Sykdommen starter ofte med kraftige
symptomer som tørste, svette, vannlating, uvelhet og tåkesyn. Når
man måler blodsukkeret, er disse verdiene høye og diagnosen blir
derfor raskt stilt.
Type 2-diabetes
Denne type diabetes kalte man tidligere for alderdomsdiabetes. Den
bryter oftest ut hos voksne og er en av livsstilsykdommene. Noen
av de største risikofaktorene er overvekt og inaktivitet. Det forskes
mye på årsaker til diabetes, og i dag knyttes nå type 2-diabetes opp
mot gener som vi har i kroppen. Dette kan du kan lese mer om på
Diabetesforbundets hjemmesider.
Sykdommen rammer som oftest personer over 40 år, men stadig
flere yngre og særlig overvektige personer får også diabetes type 2.
Hos disse pasientene er innholdet av glukose i blodet høyere enn
normalt. Kroppen klarer ikke å lage nok insulin, eller så virker ikke
den insulinen som blir produsert (insulinresistent). Mange kan gå
lenge med denne sykdommen før den oppdages. Hvis den oppdages tidlig, vil sykdommen utvikle seg senere og en kan lettere å
unngå komplikasjoner.
Diabetes type 2 er en sykdom som må følges opp nøye, og sykdommen gjør pasientene mer utsatt for hjerte-karsykdommer,
hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår og amputasjon av føtter.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Diabetespasientene trenger informasjon og kunnskap om sykdommen og om hva de selv kan bidra med når det gjelder forebygging
og egenomsorg. For å kunne leve godt med denne sykdommen er
det viktig å lære seg blodsukkermåling for å ha god kontroll med
egne blodsukkerverdier, et riktig kosthold, økt fysisk aktivitet,
eventuell vektreduksjon og ikke minst gode kontrollrutiner i forhold til føttene sine. Her spiller du som fotterapeut en viktig rolle
som behandler og medspiller. Din kunnskap om diabetes, utvikling
og forebygging av senkomplikasjoner i føttene gjør at pasienter med
diabetes kan få god behandling, opplæring i egenomsorg og oppfølging hos deg som fotterapeut. Dette vil du lære mer om i Fotterapi
og ortopediteknikk – Yrkesutøvelse.
Type 2-diabetes behandles først med omlegging av livsstil og
kostregulering, men mange vil i tillegg trenge blodsukkersenkende
tabletter, og noen må ta insulin.
Spesielle diabetestyper
LADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adult). Dette er en
type 1-diabetes som opptrer hos voksne, og den har en langsom
utvikling. Noen av pasientene som som får diagnosen type 2-diabetes, kan ha denne typen. Pasienter med LADA er ofte tynne, og det
viser seg at de ofte har andre autoimmune sykdommer i familien
som for eksempel stoffskiftesykdommer. Insulinmangelen vil øke,
og pasientene vil etter hvert trenge insulintilførsel.
MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young). Dette er en genetisk type 2-diabetes. Man antar at ca. to til tre % av de med diabetes
har MODY. Denne sykdommen debuterer ofte i ungdomsårene og
behandles enten med kostregulering og blodsukkersenkende medisiner, eller med insulin. Kroppen produserer insulin, men det slippes ikke ut riktige mengder av insulin på grunn av en defekt i glukosesensorene. Arvelighet, tidlig debut (før 25 år) og insulinmangel
er karakteristiske trekk for MODY.
Svangerskapsdiabetes
Noen gravide kan gjennom svangerskapet utvikle det man kaller
svangerskapsdiabetes. Denne typen diabetes defineres som diabetes med nedsatt glukosetoleranse. Svangerskapsdiabetes forsvinner
som regel etter fødsel, men de som får det, kan være disponert for å
utvikle diabetes senere i livet.
121
122
Kapittel 2
Høyt og lavt blodsukker
Blodsukkermåling er et viktig hjelpemiddel for personer med diabetes. De som bruker tabletter eller insulin, vil kunne merke svingninger i blodsukkernivået sitt i perioder. Dette er veldig individuelt,
og blodsukkeret blir ofte påvirket ved aktiviteter og psykiske opplevelser.
Hypoglykemi – lavt blodsukker
Personer som ikke har diabetes, vil sjelden oppleve at blodsukkeret
kommer under 3,5 mmol/liter. Denne reguleringen av blodsukkeret
skjer automatisk. Kroppen kontrollerer innholdet av glukose i blodet, og hvis det er for lavt, rettes det opp ved å stoppe utskillelsen
av insulin, og i stedet skilles det ut andre hormoner som glukagon
som får blodsukkeret til å stige. Dersom blodsukkeret er lavt, vil en
også føle seg sulten og spise slik at blodsukkeret stiger. De som bruker insulin eller tabletter som inneholder sulfonylureaforbindelser,
vil ikke ha hjelp av kroppens tilbakemeldingssystem, hos dem vil
ikke denne reguleringsfunksjonen virke. Hjernen vår er avhengig
av glukose for å kunne fungere normalt. Hvis glukosenivået blir for
lavt, vil kroppen gi symptomer på dette. Dette kalles føling. Dersom
man opplever føling, er det viktig å tilføre kroppen sukkerholdig
væske som melk, brus eller saft raskt.
Symptomer på hypoglykemi (føling):
• svetting
• skjelving og slapphet
• prikking rundt leppene
• sultfølelse
• tåkesyn
• irritabilitet
• uro og sinne
• konsentrasjonsproblemer
• blekhet
• tretthet (en kan miste bevisstheten hvis tilstanden varer
lenge og en ikke får i seg noe søtt.)
• Et annet symptom kan også være merkelig oppførsel, slik at
andre tror at man er beruset.
Mange som har diabetes, kjenner kroppen sin og symptomene, og
har ofte med seg noe søtt som de kan ta når blodsukkeret blir lavt.
Men ettersom diabetes arter seg forskjellig fra person til person, er
det ikke alle som merker at en føling er på gang. Det er viktig at du
som fotterapeut kjenner til disse symptomene.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Føling er ikke farlig i seg selv, men det er viktig at pasienten får i seg
raske karbohydrater slik at blodsukkeret stiger. Da vil pasientene
raskt merke bedring. Når en føler seg bedre, er det også viktig å spise mat som inneholder karbohydrater som virker litt lenger. Dette
kan være et knekkebrød eller en brødskive. Dersom ikke tilstanden blir behandlet, kan det føre kramper, bevisstløshet og koma. En
slik tilstand må raskest mulig behandles med intravenøs tilførsel av
konsentrerte glukoseløsninger for å hindre hjerneskade.
Årsaker til at blodsukkeret blir for lavt
• Pasienten kan ha tatt for mye insulin i forhold til aktivitet.
(Ved trening og idrett trenger en mindre insulin.)
• Måltidet blir forsinket.
• Ved sykdom, dersom matlysten er dårlig, og en spiser mindre enn normalt.
Hyperglykemi – høyt blodsukker
Dette er en tilstand hvor blodsukkeret er høyere enn normalt over
tid. Hyperglykemi kjennetegnes ved en langsom utvikling, personen blir slapp, bevisstheten blir redusert, og en kan se tegn til uttørring. Dette rammer ofte eldre med type 2-diabetes, men kan også
inntreffe etter sykdom. Denne tilstanden må behandles på sykehus.
Diabetesfoten og senkomplikasjoner
Som tidligere nevnt er pasienter med diabetes utsatt for å utvikle
senkomplikasjoner på grunn av svingninger og ustabilt blodsukker.
Risikoen er større hvis pasienten får dårlig oppfølging og sliter med
høye blodsukkerverdier over lang tid. Høyt blodtrykk, høye andeler
av fettstoffer i blodet og røyking kan forsterke problemene.
Senkomplikasjonene skyldes skader på blodårer og nerver. Hos
personer som ikke har diabetes, kan det oppstå skader i de store
blodårene (arteriene), mens hos personer med diabetes kan det
også oppstå skader i de mindre blodårene (arteriolene). Dette kan gi
alvorlige komplikasjoner i hjerte, øyne, nerver, nyrer og føtter. Sykdommer i føttene er alvorlige og ressurskrevende komplikasjoner,
og årsak til flest sykehusinnleggelser hos denne pasientgruppen.
Når det gjelder amputasjoner i Norge, foretas det årlig 500–1000
amputasjoner på grunn av diabetes. Dette er høye tall, og behandlingen er meget kostnadskrevende. Et større fokus på senkomplikasjoner i føttene hos personer med diabetes, tverrfaglig samarbeid og
større vekt på fotomsorg vil kunne bedre disse tallene.
123
124
Kapittel 2
Ortopedi ved amputasjoner
Ortopediteknikeren kan lage en protese, som er en mekanisk eller
teknisk innretning, som helt eller delvis skal erstatte tap av legemsdel i et bevegelsesorgan.
Alle som bruker protese, må være nøye med hygienen på amputasjonsstumpen. For å unngå sår, infeksjoner og andre komplikasjoner må amputasjonsstump og protese holdes rene. Bruk av spesiell
såpe, fuktighetskrem før og etter bruk av protese samt renhold av
liner eller protesehylse som er i direkte kontakt med amputasjonsstump er viktig.
Forfotsamputasjoner kan deles inn i forskjellige nivåer:
1. metatarsofalangeal
2. fistal transmetatarsal
3. proksimal transmetatarsal
4. lisfranc
5. bona – Jäger
6. chopart
7. pirogoff
8. syme
Det er ofte tilstrekkelig med en stiv karbonsåle med tåutfylling,
eventuelt sammen med en spesialtilpasset innleggssåle. Ved øvrige
amputasjoner lages det en protese som inkorporerer hele leggen.
En viktig del ved forfotsamputasjoner er valg av riktig fottøy. Skoene bør være vridningsstabile og ha en stiv såle. Les mer om dette i
Yrkesutøvelse.
Amputasjonsnivåer forfot
Livsstil, sykdommer og fothelse
Fotterapi ved diabetes
Fotterapeuten er en viktig bidragsyter når det gjelder forebygging,
behandling og opplæring av pasienter med diabetes og kan bidra til
at antallet amputasjoner reduseres. Mange pasienter med diabetes
utvikler polynevropati (nedsatt følelse) i beina 5–15 år etter sykdomsdebut. Dette har sammenheng med hvor godt sykdommen er
regulert i forhold til blodsukkerkontroll, god Hba1c, fotterapi med
opplæring i egenpleie samt gode råd om sko og strømper.
Kjennetegn på utviklet nevropati i føttene kan være:
• ustø gange
• kramper i leggene eller i tærne
• tretthet i beina
• forandringer i føttene
• nye trykkpunkt med callositeter
• stikking/prikking i beina
• brenning, verking eller nummenhet i beina
Som fotterapeut kan du være med på å identifisere risikopasienter som kan være utsatt for å utvikle senskader og fotsår.
Anbefalinger fra Den internasjonale Consensus for
Diabetesfoten
Fem hovedelementer i behandlingen av diabetesføtter
• identifisering av risikoføtter
• regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter
• opplæring av personer med diabetes, pårørende og helse­
personell
• vurdering av fottøy
• behandling av hyperkeratoser, neglforandringer o.l.
Hensikten med erklæringen er å
• uttrykke en felles forståelse for de ulike faggruppenes rolle
innen forebygging og behandling av diabetesfoten
• styrke det tverrfaglige arbeidet
• gi anbefalinger til helsepersonell i arbeidet med forebygging
og behandling av diabetesfoten
• sørge for at heftet «Praktiske retningslinjer – den diabetiske
fot» gjøres kjent, og at retningslinjene følges.
(Diabetesforbundet.no)
125
126
Kapittel 2
Nerveskader i foten
Nervene våre skal gi oss opplysninger om forskjellige tilstander i
foten. De skal blant annet gi oss beskjed om varme, kulde, smerte
og fotens stilling. Hos personer med diabetes som har hatt sykdommen i fem-ti-femten år, kan det oppstå skader på fotens nerver.
Dette kalles nevropati. Les om nervesystemet og nervene til foten
i kapittel 1 Anatomi.
Hvordan rammes fotens nerver hos personer med
diabetes?
Nevropati kan deles inn i tre typer:
• sensorisk nevropati
• motorisk nevropati
• autonom nevropati
Sensorisk nevropati
Sensorisk nevropati er nedsatt følelse i huden som kan føre til
nedsatt
• trykksans
• følesans
• smertesans
• vibrasjonssans
• temperatursans
Pasienter med sensorisk nevropati kjenner ikke hvor skoen trykker,
og kan ikke registrere nye trykkpunkt, skader og overbelastning på
foten. De vil heller ikke kjenne om fotbadet er for varmt.
Motorisk nevropati
Motorisk nevropati rammer musklene. Dette fører til muskelsvakhet og atrofi av fotens muskler.
Forandringer og deformiteter av foten
• klotær
• hammertær
• fotens fettvev forskyves plantart
• unormal gangavvikling
• nye trykkpunkt
På grunn av forandringene som er nevnt over, vil tærne og fotens
grunnledd være ekstra utsatt for trykk, og dannelse av callositeter
kan oppstå. Callositeter kan føre til trykk på vevet og føre til blødninger og infeksjoner, som hos pasienter med diabetes vil kunne utvikle seg raskere enn hos personer som ikke har diabetes. Dette må du
som fotterapeut være ekstra oppmerksom på ettersom blødninger og
Livsstil, sykdommer og fothelse
sår kan være vanskelige å oppdage på grunn av callositet som ligger
over. Gangavviklingen kan også bli forandret, og dette kan føre til nye
trykkpunkt på steder som foten ikke er konstruert for å tåle.
Autonom nevropati
Autonom nevropati rammer svette- og fettproduksjonen og kan
føre til:
• at huden blir tørr, uelastisk og har lett for å sprekke, pasienten kan få fissurer
• bindevevsforandringer
Ved fissurer kan sår utvikles og danne inngangsport for bakterier.
Bindevevsskader kan forårsake mindre bevegelighet i ledd, som
fører til endret gange og trykkfordeling og utvikling av callositeter.
Kjennetegn på den nevropatiske fot:
• Pasienten kan ha normal puls.
• Huden kan være normal eller ha litt rød farge.
• Huden kan føles varm og hoven
• Det kan oppstå mulige callositeter.
• Det kan oppstå mulige feilstillinger.
• Det er ofte nedsatt eller manglende refleks i akillessenen.
• Eventuelle sår finnes på trykkutsatte steder.
Charcotfot
Charcotfot er en relativ sjelden tilstand i foten. Det er en forandring
i fotens stilling og ledd og kan komme hos diabetikere som har utviklet nevropati med forandringer i ledd. På grunn av overbelastning
av ledd kan det oppstå betennelse i knokkelen og tretthetsbrudd.
Dette kan skje akutt hos pasienter med nerveskade ved overbelastning ved aktiviteter, men ofte utvikles tilstanden over tid. Forandringer i ledd kan føre til irritasjoner, betennelse og feilstillinger i
foten. Dette kan igjen føre til nye trykkpunkt, hevelse og sår. Knok­
lene kommer ut av stilling, og det er oftest den mediale buen som
ramler ned. Hevelse i foten og rundt ankelen er typiske kjennetegn.
Foten forandrer fasong og er utsatt for callositeter og sår. Det er
viktig at du som fotterapeut kan gjenkjenne symptomer som forandringer i fotens fasong (nedfall av mediale bue), eventuell hevelse
og unormale trykkpunkt under foten. Ved akutt charcotfot vil du
kunne se hevelse, og foten kan være varm og rød. På grunn av nevropati vil disse pasientene ofte ikke kjenne smerte og sårutvikling.
Den øverste foten er normal, mens den nederste
illustrasjonen viser en
charcotfot der knoklene
har kommet ut av stilling
og den mediale buen har
ramlet ned.
127
128
Kapittel 2
Charcotfot med callositeter
og sår. (Foto: Else Aukland)
Tidlig diagnostikk og behandling med avlastning er viktig. Ved mistanke om charchotfot må pasienten snarest henvises til spesialister i
diabetesteam. Behandlingen tar sikte på å hindre ytterligere utvikling
ved at det straks settes i gang avlastningstiltak. Gips og behandlingsstøvel (aircast-ortose), se ortopedi. Disse pasientene bør følges opp av en
fotterapeut som i samarbeid med diabetesteamet kan lage avlastninger
for sår- og trykkpunkt under foten. Pasienter med diabetes og charcotfot kommer inn under «Høy risiko for utvikling av sår på foten». Les
mer om diabetes i Yrkesutøvelse.
Ortopedi ved charcotfot
Behandlingen av en akutt charcotfot er immobilisering av fot og ankel i en TAFO (totalavlastende ankelfot-ortose). Denne må stadig
forandres og fornyes ettersom hevelsen går ned og beinet forandrer
seg. Pasienten kan da være gående, selv om man skal gå minst mulig
i akuttfasen. Noen steder brukes gips i stedet for ortose. Målet er å
forhindre alvorlige deformiteter. Etter at det akutte forløpet er over
og foten har blitt stabil, må pasienten ha godt tilpassete fotsenger
og spesialsko eller ortopedisk sydde sko. Noen ender opp med en
instabil fot/ankel og trenger en AFO (ankelfot-ortose).
Livsstil, sykdommer og fothelse
Fotseng
Spesialsko
Ankelfot-ortose
Iskemi
Iskemi er en tilstand der arteriene er så trange at vevet får nedsatt
blodtilførsel. Skader på blodårene kan føre til innsnevringer og
fortetninger. Pasienter med diabetes har betydelig økt risiko for å
utvikle iskemi, langvarig diabetes fører til innsnevring av de små
arteriene og gir mikroangiopati. Det skilles mellom makro- eller
mikroangiopati, avhengig av om arteriosklerosen rammer små
(mik­ro) eller store (makro) blodårer. Dette er av stor betydning for
sårtilheling og amputasjoner hos mennesker med diabetes.
Enkle undersøkelser kan danne grunnlag for vurdering av risiko
for utvikling av diabetiske fotsår. Forebygging og riktig håndtering
av slike risikopasienter kan bidra til å redusere antallet amputasjoner
hos personer med diabetes. Som fotterapeut vil du lære om hvordan
du måler puls, kunne se etter kjennetegn og teste om pasienter har
utviklet nevropati. Disse arbeidsteknikkene kan du lese mer om i
Yrkesutøvelse.
Kjennetegn på den iskemiske fot
• Pulsen kan være inpalpabel i arteria dorsalis pedis og arteria
tibialis posterior.
• Foten føles kald.
• Huden kan være blek eller marmorert.
• Det er ofte smerter ved belastning eller ved hvile (ev. Claudicatio intermittens).
• Manglende hårvekst
• Tykke negler (ev. med sopp)
• Refleksene oftest normale
• Dersom pasienten har sår, finnes de ofte i tær, hælområde og
langs fotens laterale rand.
129
130
Kapittel 2
Risikofaktorer ved utvikling av fotsår hos
pasienter med diabetes
Pasienter med diabetes er utsatt for utvikling av fotsår og har en
økt risiko for amputasjoner. Det er viktig at du som fotterapeut har
rutiner ved undersøkelse av alle dine pasienter med diabetes slik
at du kan oppdage, følge opp og henvise disse pasientene videre til
kvalifisert helsepersonell. Dette er et viktig bidrag i forebygging av
sår og amputasjoner for mennesker med diabetes.
Risikofaktorer for utvikling av fotsår
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
dårlig regulert diabetes
nevropati
arteriosklerose/iskemi
feilstillinger/deformiteter
tidligere fotsår
overvekt
dårlig tilpasset skotøy
hyperkeratoser/callositeter
røyking
dårlig oppfølging av fothelse
nedsatt syn
Lav risiko
• ingen nevropati er påvist eller oppdaget ved kontroll
• pulsen er god
• ingen deformitet/forandringer på foten
• pasienten har ikke hatt fotsår tidligere
• pasienten har normalt syn
Pasienter med lav risiko bør få undersøkt føttene sine en gang i året
hos sin fastlege. De bør også gå til behandling hos fotterapeut en til
to ganger hvert år, hvor de bør få opplæring i egenpleie og informasjon om sko og strømper.
Moderat risiko
• undersøkelse viser nevropati
• nedsatt følelse eller forandringer i foten
• pulsen er svak eller ikke palpabel
• pasienten har nedsatt syn
Pasienter med diabetes som har utviklet et av disse symptomene
bør få undersøkt føttene hver tredje til fjerde måned hos fastlegen.
Livsstil, sykdommer og fothelse
De bør også gå til fotbehandling og kontroll hos fotterapeut hver
fjerde til sjette uke, og følges opp av ortopediingeniør hvis de har
deformiteter, med tanke på å tilpasse såler (fotsenger) og sko.
Høy risiko
• pasienten har tidligere hatt fotsår (uansett årsak)
• pulsen er svak eller inpalpabel
• pasienten har hatt tidligere amputasjoner
• callositer på nye trykkpunkt med fare for utvikling av
• sår
• arteriosclerose
• nevropati med forandringer/deformiteter
Pasienter som har noen av disse symptomene, har høy risiko for å
utvikle sår og bør behandles av et tverrfaglig diabetesfotteam, med
oppfølging hver tredje til sjette måned. De bør gå til fotbehandling
og kontroll hos fotterapeut som har fordypning innen diabetes hver
fjerde til sjette uke. Det er viktig at disse pasientene blir fulgt opp
med riktige sko og eventuelle fotsenger fra ortopediingeniør.
Utvikling av et trykksår
Et trykksår er et sår som oppstår når huden/vevet
får ekstra trykk utenfra. Dette kan skyldes mekanisk
trykk eller glidningstrykk. Vevet og huden vil ikke få
nok næring og oksygen, blodsirkulasjonen til det aktuelle området blir svekket og sår kan oppstå. Trykksår kan utvikle seg flere steder på kroppen, men når
det gjelder personer med diabetes, er de ekstra utsatt
for trykksår på føttene. Grunnen kan være trykk fra
sko, innvendige sømmer i skoen, såler som ligger
feil, fremmedlegemer i skoen, strømper og feilstillinger i føttene.
Alle sår som oppdages på pasienter med diabetes
bør snarest henvises til lege eller en sårpoliklinikk.
Som fotterapeut er det viktig at du tar grundige
undersøkelser av føttene til personer med diabetes
og henviser dem videre. Tidlig behandling kan
hindre ytterligere utvikling av såret, og i noen
tilfeller kan man unngå amputasjoner. Dette vil du
lære mer om i boken om yrkesutøvelse. Pasienter
med diabetes kan ha utviklet sår uten at de kjenner
det selv på grunn av nevropati, og de er også mer
utsatt for infeksjoner.
1. Danning av kallus
(tykk, død hud)
2. Subkutan blødning
3. Huden brytes ned – sår
4. Dyp infeksjon med
purulent artritt og
osteomyelitt
Utvikling av et trykksår.
131
132
Kapittel 2
Kjennetegn på forskjellige sårtyper
Nevropatiske sår
• Sårene opptrer i trykkutsatte områder (plantart på foten).
• Hyperkeratoser (hard hud) vises rundt sårkantene.
• Harde callositeter kan ligge over såret, når disse fjernes kan
en se et åpent sår under.
• I noen sår vises gule og fuktige nekroser som kan være kjennetegn på dødt vev.
• En gulaktig hinne kan ligge over såret (granulasjonsvev).
Dette er tegn på nydannelse av vev.
• I noen tilfeller er såret så dypt at en kan se inn til bein, sener
og leddkapsel.
Nevropatisk sår
(Foto: Marcus Gürgen)
Arterielle sår
• Disse sårene sees oftest perifert på tær eller
langs fotranden.
• Det kan oppstå sorte nekroser som er tørre, i
noen tilfeller kan en se at hele tær er sorte.
• Det er ikke noe granulasjonsvev.
• I noen tilfeller kan se antydning av bein, sener
og kapsel under såret.
• Hvis pasienten har nevropati, vil vedkommende ofte ikke kjenne smerter som en kunne anta
ville følge med disse sårene.
Arterielt fotsår (Foto: Marcus Gürgen)
Livsstil, sykdommer og fothelse
Blandingssår
• Hos noen pasienter med diabetes kan en se sår som er en
blanding av begge sårtyper.
• Sårene kan være smertefulle hvis pasienten har sensorisk
nevropati.
Ortopedi ved sår
Såravlastende ortoser, sko og såler lages for å hindre belastning på
områder som har sår eller er utsatt for sår. Hjelpemidlene lages med
ekstra god polstring ettersom sårene ofte kan væske. Gangortosene
lages etter gipsavstøping og brukes til føtter som ikke får plass i sko
eller der det er behov for å hindre bevegelse i foten.
Det finnes også en del prefabrikerte gangortoser som kan brukes sammen med individuelt tilpassete såler. Her finnes det flere
varianter, noen har luftputer i fôret som kan blåses opp etter at pasienten har tatt den på seg for å hindre bevegelighet i foten. Når
det er sår på hælen, kan det lages hælavlastende sko som lages uten
hælkappe slik at hælen blir stikkende ut av skoen. Fotsengene lages
med forsenkning i materialet der såret er slik at området rundt såret
tar av for trykket som oppstår ved gange. Belastningen må spres
over et så stort område som mulig slik at ikke nye sår oppstår. Les
mer om avlastning av sår i boken Yrkesutøvelse.
Råd om egenpleie ved diabetes
Som nevnt tidligere, er pasienter med diabetes utsatt for skader på
fotens nerver og fotens blodårer. De har også lettere for å få infeksjoner i sår. Som fotterapeut er du en viktig støttespiller i forhold til
behandling, opplæring i egenomsorg og forebygging av fotproblemer. Du skal kunne identifisere risikofoten, informere om risikofaktorer, gi råd om sko og strømper, behandle hud og negler, kunne
avlaste belastningspunkt og kontrollere at iverksatte tiltak blir fulgt
opp. Ditt mål må være å legge til rette for at disse pasientene skal ha
en god livskvalitet, forebygge sår og hindre amputasjoner. Les mer
om dette i Yrkesutøvelse.
Diabetespasienter bør
• sørge for god blodsukkerregulering
• sjekke føttene hver dag, ev. bruke speil slik at man også får
oversikt under føttene. De bør se etter trykkpunkt etter sko
og strømper, hard hud, små sprekker i huden, sår eller andre
forandringer. Et viktig råd er å sjekke skoen før den tas på
og sjekke foten når skoen tas av. Hvis man har dårlig syn,
bør man be andre om hjelp.
• sjekke føttene sine minst en gang i året hos fotterapeut og
lege, oftere dersom de har utviklet nevropati
133
134
Kapittel 2
• lære å klippe negler hos fotterapeut. Det er viktig at neglene
blir klippet rett over og følger neglens fasong, og ikke klippe
dem ned i kantene.
• vaske føttene hver dag med en mild såpe. Fotbad maks 3–5
minutter. Det er viktig å sjekke vanntemperaturen, ettersom
man kan ha nedsatt følelse i føttene. Tørke godt og forsiktig
mellom tærne.
• skifte strømper hver dag og bruke strømper av ull eller bomull og som ikke strammer
• sjekke skoene sine hver gang før man tar dem på. Se etter
harde sømmer, småstein eller annet
• bruke en fotkrem for personer med diabetes, anbefalt av
fotterapeut
• ikke bruke liktornplaster og vortemiddel
• kontakte lege snarest ved sår eller tegn til infeksjon (ikke
bruke sårpudder eller antibiotikaholdig salve i sår). Sår
utvik­les raskere hos en som har diabetes.
• behandle hard hud, sopp og negleproblemer hos fotterapeut
• gå jevnlig til behandling hos fotterapeut med tilleggsutdannelse dersom de er i risikokategorien av diabetespasienter
Råd om sko og strømper til diabetespasienter
Diabetespasienter bør
• være nøye ved skokjøp og søke råd hos fotterapeut
• kjøpe sko litt utpå dagen, når foten er størst
• bruke stødige skinnsko med god støtte rundt hælen
• ha sko som gir god plass til føttene, uten harde innvendige
sømmer, som ikke klemmer på foten og ikke ha høye hæler
• være forsiktige med åpne sko som sandaler og tresko, for at
ikke småstein og lignende kommer inn i skoen
• bli henvist av lege til ortopediingeniør ved nevropati og
forandringer i foten for utredning av fotsenger og eventuelle spesialskobruke strømper av ull eller bomull som ikke
strammer og som ikke har innvendige sømmer Les mer om
sko i kapittel 6.
IFID-interessegruppen for fotterapeuter innen diabetes har
sammen med Fotterapeutforbundet utarbeidet heftet «Fotterapi for
personer med diabetes».
Livsstil, sykdommer og fothelse
Revmatiske sykdommer
En annen gruppe pasienter du ofte vil møte som fotterapeut, er personer med smerter og plager i ledd, muskler og bindevev. Mange av
disse pasientene lever med daglige smerter og plager og trenger din
kompetanse for å få en bedre hverdag og bedre livskvalitet. Du må
derfor kjenne litt til noen av disse sykdommene og hvordan disse
tilstandene kan påvirke føttene og kroppens belastning.
Revmatisme er en samlebetegnelse for flere enn 200 forskjellige
revmatiske sykdommene vi kjenner til. Disse sykdommene omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer. Revmatisme kan
også angripe muskler og senefester, huden, lungene, slimhinnene
og andre organer.
(Norsk revmatikerforbund)
De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og medfører stivhet og
smerter i ledd og muskler. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose,
jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen. Mange mennesker får revmatiske symptomer en eller flere ganger i løpet av livet.
Hos noen kan plagene opptre i perioder og være forbigående, mens
andre kan få tilbakevendende eller vedvarende symptomer. Ikke
alle som har revmatiske symptomer, har en revmatisk sykdom.
Mange ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, og
det finnes også mange typer behandling. Noen pasienter med revmatisme kan holde plagene i sjakk med omlegging av kosthold og
ved å holde kroppen i aktivitet. Andre kan ha stort utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer, mens andre igjen er
avhengige av ulike medikamenter for å takle livet og de hverdagslige utfordringene.
Her tar vi for oss de vanligste revmatiske sykdommene du kan
treffe på som fotterapeut.
Artrose
Artrose kalles for en folkesykdom, og er den revmatiske sykdommen som er mest utbredt. Tidligere ble artrose kalt for slitasjegikt.
I dag er det flere som blir eldre og mange som får artrose. Artrose
øker over hele verden. Hvorfor man får artrose, har en sammenheng med hvilket yrke man har hatt, økt levealder, livsstil, overvekt
og inaktivitet. Det er flest eldre som får artrose, men yngre kan også
bli rammet.
Artrosen utvikler seg gjerne over tid og kan ramme alle ledd.
Mest vanlig er artrose i kne (gonartrose), hofte (coxartrose), og i
hender og rygg. Tærnes ledd kan også rammes, for eksempel stor-
135
136
Kapittel 2
tåas grunnledd som kan føre til stiv stortå (hallux rigidus) og skjev
stortå (hallux valgus) eller til feilstillinger i de andre tærne. (Du kan
lese om hallux rigidus og hallux valgus i kapittel 4 Fotlidelser.)
Forandringer i fotens ledd vil gå utover pasientens gange. Ved
artrose i hofte og knær blir bevegelsene i leddene nedsatt, noe som
også vil ramme gangfunksjonen. Symptomer ved artrose er smerte,
stivhet og funksjonsproblemer. Mange med artrose kan ha store
smerter, men ikke alle har like store plager med sin sykdom.
Normalt ledd
Akutt leddgikt
Langtkommen leddgikt
Kronisk leddgikt
Ved artrose vil brusken i leddet gradvis blir nedslitt og etter hvert forsvinne. Beinsubstansen kan også bli angrepet. I et ledd er leddflatene
kledd med hyalinbrusk som er glatt og elastisk og skal sørge for at leddflatene kan bevege seg i forhold til hverandre. Ved artrose vil det skje
forandringer i hyalinbrusken som kler knokkelendene. Den vil gradvis
slites ned, og etter hvert vil også knokkelsubstansen bli rammet. Da
oppstår smerter, bevegelsen blir nedsatt og leddet kan bli betent.
Ettersom artrose utvikler seg over tid, vil pasientene ofte gå med
lette til moderate plager i leddene i lang tid uten å få stilt en diagnose. Denne tilstanden sliter på mange før de får undersøkelser som
røntgen, ultralyd og blodprøver og før legen stiller diagnosen hvor
han også tar hensyn til smertebildet pasienten beskriver.
Riktig kosthold kan ha en
positiv effekt på artrose.
Behandling av artrose
Informasjon og kunnskap om artrose er viktig etter at diagnosen er
stilt. Endring av kosthold, eventuell vektreduksjon og fysisk aktivitet
kan være bra og avlastende for leddene. Noen kan ha behov for fysioterapi og hjelpemidler som kan lette gjøremålene i hverdagen. For
mange vil dette være tilstrekkelig behandling for å få en bedre hverdag. I noen tilfeller brukes smertestillende og betennelsesdempende
medikamenter. Kirurgiske inngrep kan også være aktuelt for noen.
Hva kan pasienten bidra med selv?
Fysisk aktivitet er viktig for å styrke musklene slik at leddene avlastes. Pasienter med artrose vil trenge oppmuntring og gode råd om
egentrening. Riktig kosthold kan også ha positiv effekt.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Artrose og føtter
Artrose er en kronisk sykdom. Mange av pasientene vil trenge hjelp til
stell og informasjon i forhold til egenpleie, forebygging, strømper, sko
og støtdempende såler. Ved forandring av leddene i fot, knær, hofte og
rygg har også disse pasientene rett å bli henvist til en ortopediingeniør,
med tanke på tilpassete sko og såler. Du finner alt om disse rettighetene på Revmatikerforbundets hjemmesider. Det som også er viktig
å tenke på er at disse pasientene ofte har smerter og stivhet tidlig på
dagen. Det kan være lurt å avtale behandlingstid litt ut på dagen.
Revmatoid artritt – leddgikt
Kronisk leddsykdom av ukjent årsak er karakterisert ved leddbetennelser som over tid bryter ned leddbrusk og beinvev og
ødelegger leddet. Det er et visst arvelig anlegg for sykdommen, og
kvinner rammes tre ganger så ofte som menn. I første fase er det
vanlig med vage leddsmerter og morgenstivhet. Det er særlig de
små leddene i hender og føtter som angripes nokså symmetrisk.
Hovedbehandlingen er medikamentell. Alvorlighetsgraden varierer,
fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er
mulig å leve omtrent som før.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Leddgikt heter på fagspråket RA-revmatoid artritt. Det som er spesielt med leddgikt i forhold til andre revmatologiske lidelser er at
leddene angripes symmetrisk, f.eks. begge håndledd, begge skuldrer eller begge knær. Indre organer kan også rammes. Ofte vil en
se forandringer i fingrer og tær. Forandringer i tærne vil gå utover
fotens belastning. Sykdommen opptrer i alle aldre, men er vanligst
mellom 40–60 år.
Med betennelsen som opptrer i leddene, følger ofte smerter og
tretthet. Leddene får nedsatt bevegelse og blir stivere. Sykdommen
regnes som en autoimmun sykdom. En blodprøve vil vise om pasienten har revmatoid faktor i blodet. Denne prøven er positiv hos
70–80 % av disse pasientene. Revmatoid faktor er et antistoff som
feilaktig går til angep på kroppsvev som er friskt og ødelegger dette.
Vi sier gjerne at kroppen går til angrep på seg selv.
Behandling ved leddgikt
Å leve med revmatoid artritt kan være smertefullt og krevende. Ved
behandling legges det vekt på å bedre livskvaliteten til disse pasientene. Her settes det fokus på hjelpemidler som kan gjøre hverdagen
lettere, trening og fysioterapi, kosthold og smertelindring. Hjelpemidler som sko og såler/fotsenger kan bidra til mer aktivitet. Støtte
til hjelpemidler formidles via NAV og hjelpemiddelsentraler.
137
138
Kapittel 2
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse (artritt ). Psoriasis rammer
ca. to prosent av befolkningen, men ikke alle disse vil utvikle
psoriasisartritt. Ca. fem til sju prosent av de som får psoriasis
utvikler psoriasisartritt.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Pasienter med psoriasis
har ofte utslett på huden
og forandringer i neglene.
De fleste som får psoriasisartritt, har hatt psoriasis en stund før de
utvikler leddsykdom i tillegg. Hos noen kommer begge deler samtidig, og i noen tilfeller blir leddsykdommen påvist før psoriasisen
opptrer.
De pasientene som kommer til deg, vil ofte ha utslett på hud,
forandringer i negler (psoriasisnegler), og ofte har de også ledd­
smerter. Noen vil trenge hjelp til stell av føtter, og ikke minst råd og
veiledning om hudpleie, negler, sko og strømper.
Utvikling av sykdommen
Mange kan leve godt med psoriasis uten å få funksjonssvikt. De vil
ha gode og dårlige perioder, men det er en sykdom som er lettere å
leve med enn revmatoid artritt. Smerteplagene er mindre selv om
de får forandringer i leddene, og denne type artritt vil heller ikke
ramme indre organer.
Behandling av psoriasisartritt
Som ved alle revmatologiske lidelser er det viktig med individuell
behandling. Plagene er ikke like hos alle. Det er viktig med et godt
samarbeid mellom pasientens lege, hudlege, revmatolog og pasienten
selv. Selve leddlidelsen behandles på samme måte som ved revmatoid
artritt. Pasienten trenger opplæring om sykdommen, gode råd i forhold til egeninnsats med tanke på kosthold, aktivitet og trening, ergoterapi og fotterapi. Neglforandringer kan forekomme. Du finner mer
om behandlig av psoriasis i negler i boken Yrkesutøvelse.
Urinsyregikt – podagra
Urinsyregikt er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av
urinsyre felles ut, utkrystalliserer seg, i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Livsstil, sykdommer og fothelse
Ved podagra finnes det ofte for mye urinsyre i blodet. Dette er et stoff
som dannes i kroppen vår. Grunnen kan være en for høy produksjon av
urinsyre eller dårlig utskillelse i nyrene. Urinkrystaller finnes i forbindelse med leddene. Menn over 50 år er mest utsatt for denne lidelsen.
Symptomer
Ofte er det stortåa som blir rammet og symptomene kan komme
akutt med smerter, rødhet og stivhet i leddet. Det starter gjerne
med anfall om nettene, og noen får også feber. Podagra kan også
ramme andre ledd i foten, ankel, kne og albue. Tilstanden kan bli
kronisk og ramme flere ledd.
Behandling
Betennelsesdempende medikamenter og ev. kortison kan brukes
ved akutte anfall. Is kan være lindrende ved store smerter. Å unngå
alkohol samt enkelte purinrike matsorter kan bedre tilstanden. Spesielt innmat som leverpostei bør unngås.
Podagra i stortåa
Urinsyrekrystaller
Som fotterapeut vil du treffe på denne tilstanden og se de vanlige
kjennetegnene, men du kan også se forandringer rundt andre ledd
i foten. I noen tilfeller kan en også se krystallene i forbindelse med
ledd som små hvite klumper like under huden. Pasienten klager
også over smerter og at det er vondt når dyna eller lakenet ligger
over tåa. Fotterapeutens oppgave blir å gi vanlig forsiktig fotbehandling og avlastning ved trykk og smerter. Stortåa er ofte hoven
og pasienten kan være utsatt for å få nedgrodd negl. Strømpene bør
ikke være for trange og skoene bør ha god plass til tærne og være
stabile. Gangavviklingen vil ofte endres ved smerte i ledd, og avlastende og støtdempende såler kan bedre denne tilstanden. Pasienten
bør for øvrig kontakte fastlegen for medikamentell behandling av
podagra.
139
140
Kapittel 2
Sjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom er en av de vanligste kroniske, revmatiske
betennelssykdommene vi har. Sykdommen arter seg som en
betennelse i kroppens ytre kjertler. Slike kjertler er tårekjertler,
spyttkjertler, svettekjertler, kjertler i skjeden og i magesekken.
Ca. 90 % av de som får sykdommen, er kvinner over 40 år, men
også menn, barn og ungdom kan rammes. Betennelsen fører ofte
til at kjertlene som angripes gradvis, blir ødelagt. Resultatet blir
tørre slimhinner, som igjen gir en rekke forskjellige plager.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Symptomer
Symptomer ved denne sykdommen kan være være tørre øyne,
munntørrhet, tretthet, leddplager, muskelsmerter, mage- og tarmproblemer, likfingre (fingrene blir hvite og kalde på grunn av dårlig
sirkulasjon, spesielt ved kaldt og vått vær), underlivsplager, tannproblemer, svelgebesvær, problemer i indre organer, depresjon og
humørsvingninger. Alle symptomer opptrer ikke hos alle pasienter
og de kan ha gode og dårlige perioder.
Behandling av Sjøgrens syndrom
For å kunne stille diagnosen må flere kriterier være oppfylt i forhold
til plager som pasienten har. Behandlingen kan dreie seg om forebygging og lindring av symptomplager. Sykdommen arter seg ikke
likt hos alle, og den enkelte må lære å kjenne sin egen begrensning.
Lupus – SLE
Systemisk Lupus Erythematosus (SLE), ofte bare kalt lupus, er en
kronisk revmatisk sykdom som skyldes overaktivt immunforsvar.
Det dannes spesielle antistoffer i blodet som angriper kroppens
eget vev i ulike organer.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Sykdommen rammer oftest hud, hjerte, ledd, nyrer, blod og hjerne.
Flere kvinner enn menn får sykdommen og den oppstår helst i
alderen 15–45 år.
Symptomer
Pasientene som er rammet, kan ha gode og mindre gode perioder.
Alt etter hvilket organ som er rammet, varierer plagene. De dårlige
periodene følges gjerne av tretthet, morgenstivhet, håravfall,
Livsstil, sykdommer og fothelse
leddsmerter, utslett, hodepine, humørsvingninger, tørre slimhinner,
og pasientene kan også ha blod og eggehvite i urinen.
Behandling av lupus
Tverfaglige team følger gjerne opp disse pasientene i forhold til
hvilke organ som er rammet og hvilke plager de har. Pasienter
som har lupus kan være utsatt for å utvikle hjerte-karsykdommer
etter lang tid. Livsstilsendring og omsorg og oppmuntring som ved
andre revmatiske lidelser er viktig. Pasienter med denne tilstanden
kan bli plaget med betennelsestilstander i føttene, ha kalde bein og
være utsatt for callositeter.
Fibromyalgi
Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget
av vandrende smerter. Det begynner gjerne med smerter på et
bestemt sted. I begynnelsen er det ofte slik at disse smertene
kommer og går, før de etter hvert blir mer kroniske og sprer seg
til andre områder på kroppen.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Fibromyalgi er en sykdomstilstand som er vanskelig å diagnostisere. Det vises ikke på blodprøver eller ved røntgen. Flere kvinner enn
menn får fibromyalgi. Kroniske smerter og stivhet i ledd, muskler
og senefester preger tilstanden. Dette kan også føre til søvnproblemer, hodepine, tretthet og depresjon.
Behandling av fibromyalgi
Fysisk aktivitet og trening vil være bra. Trening i varmtvannsbasseng har gitt gode resultater. Det forskes mye på fibromyalgi. Noen
pasienter vil også trenge smertestillende medikamenter.
Ehlers-Danlos syndrom og hypermobilitet
Ehlers-Danlos syndrom (EDS) er en gruppe arvelige bindevevssykdommer. EDS er først og fremst karakterisert ved forandringer
i hud, overbevegelige ledd og vevskjørhet. Forandringene finnes
i forskjellige kombinasjoner og i varierende grad. Ved EDS antas
det at det er oppstått en genetisk feil i dannelsen av kollagen
(bindevevsproteiner).
(TRS kompetansenter 2014)
141
142
Kapittel 2
EDS er er en sjelden sykdom som kan gå utover hud, ledd og vev.
Hud og vev kan være slapp eller overstrekkbar. Mange med denne
sykdommen er hypermobile. Ifølge Revmatikerforbundet er ca.
5–30 % av denne pasientgruppen hypermobile, men ikke alle disse
vil ha plager med leddene.
Hva er hypermobilitet?
Ved hypermobilitet er det ekstra stor bevegelighet i leddene. Leddene kan beveges mer enn det som er normalt. Dette kan du oppdage ved leddtester. Det som da er viktig for deg som fotterapeut
er å informere om hvor viktig det er med valg av riktige sko som er
stødige og stabile. Ved hypermobilitet er det lettere å vrikke ankelen ettersom ligamentene er slakkere. Denne pasientgruppen kan
ha god hjelp av ortoser eller støttebånd rundt ankelen.
Mange med denne sykdommen har slitt med å få en diagnose.
Symptomene kan være forskjellige, noen kan være plaget med ledd
og muskelsmerter. Du kan lese mer om denne sykdommen i en rapport som er skrevet av TRS kompetansesenter for sjeldne sykdommer ved Sunnaas sykehus HR. (Sunnaas sykehus, TRS kompetansesenter 2014)
Reiters sykdom
Reiters sykdom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom.
Reiters sykdom defineres som en kombinasjon av leddgikt,
øyekatarr og urinrørskatarr.
(Norsk revmatikerforbunet 2014)
Reiters sykdom kommer inn under en gruppe sykdommer som
kalles reaktive artritter. Disse sykdommene utløser leddbetennelse
etter en infeksjon. Reiters sykdom utløses typisk etter øyekatarr og
urinrørskatarr. Årsaken til utvikling av sykdommen er ukjent, men
tarmbakterier og bakterier i forbindelse med urinveisinfekjoner
kan ha en betydning.
Reiters sykdom kalles en kronisk sykdom, men mange kan ha
god effekt av behandling med betennelsesdempende midler uten å
få skader i leddene, mens andre kan få tilbakefall og kroniske forandringer i ledd. Det er viktig å holde seg i aktivitet, slik at ikke betennelsen fører til forandringer og til feilstillinger i ledd. Ved lettere
smerter brukes smertedempende medikamenter slik at pasientene
klarer å holde seg i bevegelse.
Leddbetennelser opptrer først i vektbærende ledd som knær og
ankler, men kan også komme i fingrer og tær. Tilstanden vil ofte gå
over etter uker eller måneder, men mange kan få tilbakefall.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Bursitt – slimposebetennelse
Bursitt er betennelse i en av kroppens slimposer (bursa). Slike
slimposer har vi omkring 80 av rundt om i kroppen. De gjør det
lettere for muskler og sener å gli over knoklene.
(Norsk revmatikerforbund 2014)
Bursa er væskefyllte slimposer som ligger som beskyttelse av sener
og vev i nærheten av knokler og ledd. Vi finner flere av dem i selve
foten, og i forbindelse med kneleddet finnes en stor bursa – bursa
supra patellaris. Bursitt er en betennelsestilstand som kan komme
ved overanstrengelse. Slimposen blir øm og får økt innhold av væske.
Ved arbeid hvor en ligger mye på kneet, kan slimposen være ekstra
utsatt. Ved podagra kan akutte bursitter oppstå. Behandlingen er å
holde det aktuelle stedet i ro og eventuelt gi betennelsesdempende
medikamenter (NSAID).
Tendinitt – senebetennelse
Tendo betyr sene. Tendinitt er en betennelsestilstand som kan
oppstå i sener og senefester ved overbelastninger. Ved betennelse i
seneskjedene kalles det tendovaginitt. Avlastning og ro blir anbefalt
som behandling. Det kan også være aktuelt med betennelsesdempende
medikamenter (NSAID). Kortisoninjeksjoner i senefestene kan i
noen tilfeller ha god effekt.
Revmatismefoten
Hos voksne personer med revmatisme er føttene angrepet i nær
90 % av tilfellene. Forandringene kommer oftest i forfoten, og i
mellomfotsleddene. Smerter kommer ofte ved bruk og belastning av
foten. Dette skyldes betennelse i mellomfotsleddene og slimposene
som ligger mellom knoklene.
Symptomer
• morgensmerter/stivhet
• smerter i tærne når en går
• smerter i tærne når man bruker sko
• stiv og rett fram-gange, foten får ofte en pronert gange ved
avvikling, tærne brukes ikke i avviklingen og det blir et
større trykk på metatarsalhodene
• musklene brukes ikke riktig og sirkulasjonen blir nedsatt
• ødem i forfoten, noe som også kan være et tidlig tegn på
leddgikt
• fettvevsatrofi som kan gi økt smerte ettersom skjelettet er
mindre beskyttet mot støt og belastning
143
144
Kapittel 2
• fettvevet under tverrbuen vil bli skjøvet fram mot tærne,
metatarsalhodene får ikke støtdemping
• feilstillinger i tærne fører til forandring på fotens belastning
som fører til nye trykkpunkt og økt risiko for callositeter,
torner og sår
• hallux valgus, breddeøkning av forfot og avflating av den
mediale buen
• knuter (revmaknuter) under hælen og ellers under foten
som er så ømme at det er vondt å belaste foten
• knuter kan også oppstå ved akillessenen
Revmatisk fot
Fotterapi ved revmatisme
Som fotterapeut er det viktig at du kjenner til de revmatiske
sykdommene og hvordan de kan påvirke foten. Din kunnskap og
kompetanse sikrer pasientene god, trygg behandling og en bedre
hverdag. Samarbeid med annet helsepersonell er til det beste for
pasienten og bør tilstrebes. Tverrfaglig samarbeid kan gjelde
sårbehandling, belastning, såler og sko.
Mange pasienter med revmatisme har vansker med å stelle føttene
sine selv på grunn av stivhet i leddene. Leddforandringene fører
til at det dannes callositeter på nye trykksteder under foten. Disse
trenger ofte beskjæring, men det er viktig at ikke all callositeten
fjernes ettersom denne også tjener som avlastning. Negleproblemer
som tykke negler, callositeter rundt neglene og negletrang kan
behandles med forsiktig rens og sliping samt neglekorrigering.
Avlastninger i filt og silikon kan vurderes for å lindre smerter og
forebygge plager i hud og negler, men det er viktig å ta hensyn til
pasientens hud og sirkulasjon. Det må være plass i skoen og nye
trykkpunkt må forhindres. Skoene må være rommelige og stødige
og med god støtdemping (på grunn av forandringer i ledd, kan
Livsstil, sykdommer og fothelse
pasienten ha dårlig balanse), strømper må ikke være for stramme,
og til hudbehandling bør det brukes milde og nøytrale såper og
kremer. Fotgym kan forebygge og utsette tilstiving av ledd, men må
ikke overdrives.
Mennesker med revmatisme som har smerter og forandringer
i føttene, har rett på tilpassete såler og sko og trenger henvisning
av fastlegen for konsultasjon hos en ortopediingeniør. Les mer om
hjelpemidler som kan gjøre hverdagen bedre for mennesker med
revmatisme på Revmatikerforbundets hjemmesider.
Ortopedi ved revmatisme
Behandling av revmatisme avhenger av hvilket ledd som er
rammet, graden av smerte og funksjonsnedsettelse. Avlastning
med spesialsko, fotsenger og ortoser kan sammen med tøyninger,
bevegelsesøvelser og styrketrening holde funksjonen ved like i lang
tid. Spesialsko er ekstra romslige sko som har den ekstra bredde og
høyde som skal til for å få plass til en fotseng, eller en innleggsåle.
En spesialsko kan inneha en eller flere av disse egenskapene. Skoene
er godkjent av NAV for å bli solgt gjennom ortopediske verksted
som spesialsko. Ortopedisk fottøy er spesialsydde sko som lages
individuelt etter mål til de som på grunn av sykdommer, skade,
eller medfødt lyte ikke kan benytte vanlige konfeksjonssko.
Overvekt – adipositas
Ca. 20 % av den voksne befolkningen i Norge har en BMI (Body mass
index) på over 30 og er dermed definert med fedme. Forekomsten øker
med alderen og er høyest hos 50–60-åringer.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Hva er overvekt?
Lvsstilen vår fører til en økning av overvekt – adipositas. Overvektige personer er mer utsatt for de fleste livsstilsykdommer og vil
ofte trenge helsehjelp. Den store økningen i overvekt fører til at det
rettes stor oppmerksomhet på problemet. Overvekt er vanskelig å
definere, men man vet er at problemet er økende. Tilstanden fører
til et større lager av fett i kroppen som ikke bare legger seg under
huden men også rundt organene. For å klassifisere overvekt bruker
vi en skala som kalles BMI (body mass index). BMI er et hjelpemiddel som kan indikere overvekt, men er ikke en fasit.
145
Kapittel 2
146
130
120
me
fed
110
II
dI
gra
I
dI
gra
me
Vekt (kg)
100
fed
me
fed
90
80
dI
gra
kt
rve
ove
kt
alve
70
ide
60
ekt
erv
und
50
40
150
155
160
BMI-skjema
BMI = kroppsvekten
dividert med kvadratet av høyden angitt i
meter (kg/m²)
165
170
175
180
185
190
195
200
205
210
Høyde (cm)
Sett i forhold til graden av overvekt øker muligheter for utvikling
av sykdommer som hjerte-karsykdommer, diabetes type 2,
galleveissykdommer, pusteproblemer om natten samt leddplager
og belastningslidelser som vil gå utover føttene. De som lever med
overvekt, vil også slite med psykiske utfordringer ved sykdommen.
I dag stilles det store krav til det såkalte perfekte mennesket.
Mange ukeblader og media for øvrig presenterer ofte reportasjer
om slanking og den perfekte kroppen. Overvekt kan også være til
hinder for at personen kan ta del i enkelte aktiviteter. Personer som
lever med overvekt, vil også ha problemer med klær og sko, og sliter
med negative tanker om egen kropp.
Årsaker til utvikling av overvekt
Årsakene til overvekt er sammensatte. Kostholdsvaner, psyke, miljø
og økonomi kan være medvirkende faktorer. Men livsstil i forhold
til aktivitet og kosthold er viktige årsaksforhold. I dag brukes det
mye tid foran data og tv, og dette gjør at mange bruker kroppen for
lite.
Behandling av overvekt
Det viktigste behandlingen av overvekt er å være mer i aktivitet både
i arbeidet og på fritiden. Omlegging av kostholdet vil også være viktig, slik at man tilfører kroppen tilpasset og variert mat. Fedmeklinikker er et alternativ, hvor en får opplæring og oppfølging i forhold
til sin situasjon som overvektig. Disse klinikkene satser på livsstilsendring og pasientene møter andre i samme situasjon. Noen går
gjennom kirurgiske inngrep med påfølgende hjelp og oppfølging.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Fotterapi ved overvekt
Overvekt vil føre til stor belastning på pasientens ledd og føtter, og
gode råd om sko og støtdempende såler er derfor viktig. Se kapittel
5 og 6 om sko. Den ekstra belastningen føttene får, vil kunne føre til
callositeter, hudsprekker (fissurer) og i noen tilfeller plattfot. Hud
og neglproblemer som negletrang, svette og sopp og kan være en
tilleggsbelastning. Overvekten gjør også at pasientene har vanskelig
for å få stelt føttene sine selv. Som fotterapeut kan du forebygge problemer ved å gi informasjon om egenpleie, strømper, behandling,
avlastninger og korrigeringer av negler.
Rygg- og skjelettlidelser
Bekkenløsning
Under graviditeten skjer det forandringer i leddbånd og brusk i
bekkenet på grunn av hormonelle og mekaniske forhold. En viktig
endring er at kroppen skiller ut mer av hormonet relaxin som fører
til en større grad av slakkhet i leddbåndene mellom de ulike beina
i bekkenet og andre steder i skjelettet. Normalt har leddbåndene som oppgave å sørge for stabilitet og begrenset bevegelse
mellom ulike bein i kroppen. Når relaxinet påvirker tøyeligheten
til leddbåndene, fører det til større bevegelse og avstand enn
normalt mellom beina. Hos den gravide kan dette føre til smerter,
eller det vi kaller bekkenløsning.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Bekkenet med
illiosacralleddene i rødt.
147
148
Kapittel 2
Mellom hoftebeina (os coxae) og korsbeinet (os sacrum) finner vi
noen sterke og stramme ligamenter som heter illiosacralleddene.
Det er viktig at disse er stramme for å holde stabiliteten i bekkenet
for å bære kroppen. På forsiden av bekkenet holdes hoftebeina
sammen av symfysen, som er en bruskforbindelse. Hormoner som
blir utskilt i forbindelse med graviditet, skal gjøre det lettere for den
fødende når barnet skal ut gjennom fødselskanalen. Men i noen
tilfeller vil disse hormonene føre til at det blir for stor bevegelse
i bekkenets ledd før fødselen. Den økte bevegeligheten vil føre til
smerter og mindre stabilitet. Smertene vil ofte merkes i området
rundt symfysen og leddbåndene der. Normalt vil bekkenløsningen
gå tilbake en tid etter fødsel, men noen vil også ha vedvarende
plager. Denne gruppen har sin egen forening: LKB – landsforening
for kvinner med bekkenløsning.
Symptomer
Symptomer kan være smerter ved bevegelse, følelse av at bekkenet
er ustabilt og smerter i nedre del av ryggen. Smerter kan også
komme ved gange og belastning.
Fotterapi ved bekkenløsning
Under graviditet blir føttene utsatt for større belastning enn vanlig.
Mange gravide vil trenge hjelp til fotbehandling, etter hvert som
det blir vanskelig å bøye seg. Den økte vekten kan også føre til stor
belastning på fotens støtdempingsapparat, spesielt den mediale bue
og dermed føre til utvikling av plattfot. Det er derfor viktig med god
informasjon om sko. Skoene bør være stødige og ha god støtdemping (se kapittel 6 Sko). Dårlige tilpassete sko med hardt underlag
vil kunne forverre smertene til denne gruppen. Under graviditeten vil det også bli et større trykk på venene til foten. Mange som
er arvelig belastet i forhold til varicer, vil kunne få en utvikling av
dette under graviditeten. De bør da anbefales støttestrømper etter
samråd med lege.
Isjias
Isjias skyldes at en mellomvirvelskive i ryggen sprekker og innholdet i skiven tyter ut og presser på en nerve. Det gir smerter
som stråler nedover i leggen.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Isjias er betegnelse på smerter som følger isjiasnervens forløp, på
baksiden og yttersiden av lår og legg og videre ned i fot og tær. Dette
kan føre til nedsatt følelse og prikking i huden og i noen tilfeller
Livsstil, sykdommer og fothelse
lammelser av de musklene som innerveres av denne nerven. Mellom virvlene i ryggmargen ligger mellomvirvelskivene. En prolaps
kan skje akutt og forskyvning av et geléaktig innhold i disse mellomvirvelskivene blir liggende og trykke på, i dette tilfellet, isjiasnerven. Pasienten kan ha vært plaget med ryggsmerter en tid.
Smertebilde og plager har sammenheng med hvilke deler
av nerven som blir rammet. Smertene går vanligvis fra ryggen,
gjennom hofta, nedover låret og noen ganger helt ut til tærne.
Pasienten vil ofte klage over nummenhet nederst i beinet og ofte i
forfoten. Smerter kan føles plantart i foten og ut i tærne, og noen vil
ha nedsatt følelse. Lammelser kan også oppstå og føre til «droppfot»,
noe som vil gå utover pasientens gange. Kvalifisert helsepersonell
og radiologiske undersøkelser kan påvise hvor prolapsen sitter.
Droppfot følger av krafttap i musklene på forsiden av leggen, slik
at foten ikke kan bøyes oppover i ankelleddet, men blir hengende
ned. Dette skyldes vanligvis isjias eller annen sykdom eller skade
som påvirker nervene til disse musklene.
(Store norske leksikon 2014)
Behandling av isjias
Aktivitet og opptrening av mage og ryggmuskler anbefales. Ofte
får disse pasientene et eget opptreningsprogram som det er viktig
at de følger. I noen tilfeller vil de trenge smertelindrende medikamenter, og i sjeldne tilfeller er smertene så sterke at pasientene blir
sengeliggende en stund. De fleste vil bli bra etter hvert, men det kan
tid. Hvis det viser seg at prolapsen også trykker på de nervene som
styrer genitalområdet og pasientene får problemer med vannlating,
anbefales operasjon.
Fotterapi ved isjias
Ofte trenger isjiaspasientene hjelp til vanlig stell av føttene, da de
har vanskelig for å bøye seg. Ganganalyse og gangtrening bør utføres med fokus på bevegelse av hele kroppen. Ved å øke skrittlengden kan pasientene få bedre bevegelse i hofta. Gi informasjon om
ev. skojustering og støtdempende såler, fotgym, og søk gjerne i samarbeid med pasientens lege og fysioterapeut. Pasientene vil trenge
en ekstra stødig sko, og i noen tilfeller kan det være aktuelt med
justering av fotens akser, for å oppnå en bedre gangavvikling.
Ortopedi ved isjias
Behandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.
Isjiasnerven
149
150
Kapittel 2
Falsk isjias – Piriformes-syndrom
Piriformes en en muskel som ligger i bekkenet, den er en utadrotator for hofta. Piriformes kommer fra sacrum (korsbeinet) og fester
seg på utsiden av femur (lårbeinet). Isjiasnerven passerer bak eller
gjennom denne muskelen, og det er klemming mot denne nerven
som utgjør smertene. Det er vanskelig å skille denne tilstanden fra
isjias, da symptomene kan være veldig like i og med at begge involverer isjiasnerven.
Årsakene til denne tilstanden kan være overbelastning og trykk
mot muskulaturen. Feil gange og gale sko kan virke inn på hoftas
rotasjon og skape overbelastning på denne muskelen. Smertene er
ofte lokalisert til seteområdet og er framtredene ved stillesitting. Ellers følges smertene ned via isjiasnerven.
Behandling av falsk isjias
Behandling er avlastning og uttøyning av muskelen.
Fotterapi ved falsk isjias
Terapeutiske tiltak er gangtrening, skoinformasjon og eventuell justering av akseendring i hæl og fot, slik at foten får en tilnærmet
normal gangavvikling. Se fotterapi ved Isjias.
Ortopedi ved falsk isjias
Behandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.
Lumbago – ryggsmerter
Denne typen ryggsmerter er veldig vanlige. Vi regner med at
80–90 % av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere
ganger i livet. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for
trygdeutbetalinger og utgjør ca. 15 % av alle langtidssykemeldte
og 10 % av alle uførepensjonister.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Lumbago er en betegnelse på ryggsmerter i nedre del av ryggen,
noe de fleste av oss får kjennskap til i løpet av livet. Smerter og plager kan komme ved tunge løft og når man løfter på gal måte. Lengre
tids overbelastning og slitasje kan også være en årsaker til ryggsmerter. I tilfeller med ryggsmerter må en prøve å finne årsaken og
gi behandling i forhold til det. Uriktig gangavvikling og feil sko i
forhold til aktivitet kan medvirke til nedsatt rotasjon i hofta og feilbelastning av musklene i hofta som igjen kan føre til ryggsmerter.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Behandling
Trening og bevegelse er viktig for mennesker med ryggplager. Som
fotterapeut er det viktig å ta en ganganalyse av disse pasientene og
gi skoinformasjon i forhold til underlag og bruk, riktig hælhøyde og
støtdemping i skoen. Mange vil trenge opplæring i riktig gange for å
få bedre bevegelse i hofta.
Osteoporose – beinskjørhet
Osteoporose betyr at beinvevet har mistet så mye kalsium (kalk)
at det ikke lenger er så sterkt som før. Problemet med denne
sykdommen er at den ikke merkes fra starten, 30 % av beinvevet
kan allerede ha blitt redusert før det oppstår brudd i hofte, rygg
eller håndledd som kan være tegn på denne sykdommen.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Ved sykdommen blir beinvevet mer porøst, det blir svakere og
denne tilstanden fører til brudd. Kvinner etter overgangsalderen
er utsatt for beinskjørhet ettersom østrogenmengden avtar, noe
som i sin tur virker inn på nydannelse og nedbrytning av beinvev.
Kvinner i denne gruppen er derfor mer utsatt for beinbrudd. Hoftebrudd er den vanligste komplikajonen ved osteoporose. Ifølge FHI
er det i Norge ca. 9 000 hoftebrudd i året. Tidligere ble tilstanden
kalt lårhalsbrudd, men den kalles nå hoftebrudd.
Antall osteoporoserammede øker stadig. Livsstilsendring med
fokus på kosthold og mosjon/aktivitet vil virke forebyggende.
Forsk­ning fra Folkehelseinstituttet viser at eldre med lave verdier
av vitamin D er mer utsatt for hoftebrudd enn eldre med høyere
verdier. (Folkehelseinstituttet 2014)
Kroppen får vitamin D når vi er i sola om sommeren, men om
vinteren må vi som lever på den nordlige halvkule få vitamin D
gjennom matvarer som fet fisk, tran og smør. Mange eldre spiser
mindre og trenger derfor tilførsel av dette vitaminet. Nedsatt aktivitet hos eldre kan også ha en innvirkning på utviklingen av osteoporose, i tillegg til bruk av enkelte medikamenter.
Ved diagnostisering måles benmassen ved hjelp av røntgen eller
ultralyd. Ifølge Verdens helseorganisasjon har en person diagnosen
osteoporose når benmineraltettheten er lavere enn 2.5 % standardavvik
under gjennomsnittsverdien for unge voksne. Behandling av
osteoporose er tilførsel av kalsium, vitamin D, økt aktivitet og et sunt
kosthold. Medikamenter som skal stoppe utviklingen av sykdommen
kan gis i sprøyteform etter avtale med pasientens lege.
151
152
Kapittel 2
Fotterapi ved osteoporose
Mange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle føttene
sine selv og vil derfor trenge hjelp til fotbehandling. Som fotterapeut er
det viktig at du også kan informere om forebyggende tiltak i forhold til
sko og belastning. De bør ha en sko med riktig hælhøyde som er stabil
og har god støtdempning. Du kan lese mer om sko i kapittel 6.
Ortopedi ved osteoporose
Behandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.
Parkinson
Parkinsons sykdom skyldes at celler i hjernen som er med på
å styre bevegelser i kroppen, blir ødelagte. Ødeleggelsen skjer
særlig i celler som produserer stoffet dopamin. Mangel på dopamin kan føre til plager som langsom og treg bevegelighet med
økt grad av stivhet i armer og bein.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Parkinson er en kronisk lidelse som rammer de delene av hjernen
som kontrollerer de viljestyrte bevegelsene. Mange faktorer kan
medvirke til utvikling av sykdommen som for eksempel arv, alder,
miljø og medikamenter. Symptomer som skjelving, muskelstivhet,
sene bevegelser og monoton stemme er vanlig. Pasientene har
vanskelig for å starte opp gangen, sliter litt med langsomme, korte
og trippende skritt, holdningen blir litt framoverbøyd, og de får
problemer med balansen.
Pasienter med Parkinson vil også gradvis få forandret ansiktsuttrykk ved at mimikken forsvinner. Smerter i store ledd, plagsom
svette og sikling kan også følge sykdommen. Pasienter med Parkinson kan ofte bli misforstått når det gjelder deres mentale tilstand. Det
er en sykdom det er vanskelig å leve med. Nedsatt allmenntilstand,
søvnproblemer, depresjon og passivitet følger ofte sykdommen. For
oss som helsepersonell er det viktig å vise omsorg og forståelse.
Behandling av Parkinson
Medikamenter som tilfører dopamin kan bremse sykdomsutviklingen. Ved store smerter kan det være aktuelt med smertestillende
medikamenter og behandling. Å være i aktivitet kan være til god hjelp.
Fotterapi ved Parkinson
Gangen hos pasienter med Parkinson blir som sagt endret, og på
grunn av det vil det bli en større belastning på forfoten. Dette kan
føre til breddeøkning, negletrang og callositeter. Disse pasientene
Livsstil, sykdommer og fothelse
vil trenge individuell fotbehandling, råd om fotgymnastikk, informasjon om sko, støtdempende såler og strømper. Avlastninger av
trykkpunkt på foten kan i mange tilfeller være til stor hjelp for pasienter med Parkinson og hindre utvikling av sår. Fotgymnastikk kan
anbefales for å styrke muskler og ledd. God hudbehandling med
mild såpe og en fuktighetsgivende krem bør anbefales.
Fotterapi ved rygg- og skjelettlidelser
Pasienter med rygg- og skjelettlidelser har smerter og plager som
blir behandlet av helsepersonell. Som fotterapeuter kan vi bidra
gjennom å gi denne pasientgruppen god fotterapi. Målet for behandlingen må være å få pasienten til å fungere så godt som mulig,
stimulere til en optimal gange for å unngå ytterligere plager. Fotterapeuten må vurdere gangen, fotens belastning og ev. akseavvik. Det
er viktig å ha samarbeid med annet kvalifisert helsepersonell hvis
feilstillinger skal korrigeres. Disse pasientene kan trenge informasjon om sko i forhold til aktivitet, støtdemping i sko og gangtrening.
Ortopedi ved rygg- og skjelettlidelser
Ved rygglidelser kan et korsett gi god støtte. Det finnes en del
ferdigsydde korsetter som vil kunne hjelpe pasienten, men ved
større deformiteter som skoliose, vil det være hensiktsmessig med
spesialtilpassete korsetter. Tøykorsetter med spiler eller korsetter
laget i rigid plast, kan korrigere og avlaste ryggen. Skjevheter i
ryggen fører til en usymmetrisk gange da den ene hoftekammen
kan være høyere og føre til benlengdeforskjell. Behandlingen vil
omfatte ortopedisk fottøy og innleggssåler.
Nervesykdommer
Demens
Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer
som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer
som hukommelsesvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av adferd. Tilstanden
fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som
rammes, blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert stadig
mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort
(2–3 år) og hos andre langsomt (8–10 år) og hos andre igjen enda
langsommere.
(Aldring og helse, nasjonalt kompetansesenter 2014)
153
154
Kapittel 2
Å leve med demens kan være vanskelig både for den som er rammet
og for de pårørende. Tilstanden opptrer vanligvis etter 65-årsalderen, men yngre personer kan også rammes. Tilstanden utvikler seg
gradvis og er langsomt tiltakende. Forandringene skjer i hjernen
ettersom hjernecellene dør og ikke lenger fungerer.
Noen kaller sykdommen for en pårørendesykdom. Etter hvert som
sykdommen utvikler seg, mister de som er rammet mer og mer
kontakt med sine kjære. De opplever ofte at selv om de vil ha sine
kjære boende så lenge som mulig i sitt eget hjem, vil dette by på
problemer. Sykdommen utvikler seg ofte gradvis og i begynnelsen
er mange pasienter selv klar over sin sykdom. Etter hvert vil den
som er rammet, få et større behov for hjelp til dagligdagse gjøremål
og pasientene mister gradvis evnen til å ta vare på seg selv.
De pårørende kan få hjelp av hjemmesykepleie og hjemmehjelp,
men de fleste vil få behov for innleggelse i sykehjem eller skjermede
boliger på sikt. I de fleste kommuner er det opprettet pårørendeskoler. Her kan de pårørende få treffe andre i samme situasjon, få
kunnskap om sykdommen og hjelp til å søke institusjonsplass. For
mange pårørende er dette vanskelige avgjørelser å ta, det er derfor
viktig at de får god hjelp og oppfølging. Alzheimers sykdom er den
vanligste formen for demens.
Om lag 60 prosent av personer med demens lider av Alzheimers
sykdom. Sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer
som definerte tilstanden første gang i 1907.
Livsstil, sykdommer og fothelse
De første tegn på sykdommen kan være glemsomhet og hukommelsessvikt, som for eksempel å glemme avtaler og ha vanskelig for
å finne fram til steder man har vært tidligere. Sykdommen utvikler
seg gradvis, og etter en stund vil de pårørende eller andre familiemedlemmer fatte mistanke. Den som har fått sykdommen, vil kanskje klare å dekke over og skjule sine frustrasjoner i en tidlig fase,
men etter hvert vil de ha vanskeligheter med å ta vare på seg selv og
utføre hverdagslige aktiviteter.
Andre typer demens som er mer sjeldne:
• Vaskulær demens er en type demens som kommer etter
hjerneslag og andre sykdommer i hjernens blodårer.
• Frontotemporal demens (pannelappsdemens) er en type demens hvor personen som rammes får endret sin personlig­
het eller sin adferd.
Fotterapi ved demens
Mange av disse pasientene vil trenge hjelp til fotbehandling og fotterapi. Noen vil du møte på sykehjem, og andre vil du kunne møte i
eget hjem eller i klinikken din. Som helsearbeider er det alltid viktig
at pasienten er i sentrum og at du henvender deg til pasienten. Men
mange av disse pasientene kan ha vanskeligheter med å ta imot den
informasjonen som du synes er viktig å gi videre. Da er det smart
å bruke skriftlig informasjon og veiledning som de kan få med seg.
Mer om kommunikasjon i med pasienter finner du i Kommunika­
sjon og samhandling.
Helse- og omsorgsdepartementet har utviklet en omsorgsplan
om demens. På regjeringens hjemmesider kan du finne «Demensplan 2015. Den gode dagen» og lese mer om sykdommen og regjeringens satsing framover. Denne planen er laget med tanke på at vi
blir flere som utvikler demenssykdommer i årene framover.
Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud gjennom tre
hovedgrep; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og
kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem.
(Demensplan 2015)
155
156
Kapittel 2
Polio – poliomyelitt
Poliomyelitt er en infeksjonssykdom som skyldes polioviruset.
I dag er dette en sjelden sykdom etter at poliovaksinen kom på
50-tallet. I den senere tid er det likevel oppdaget en oppblomstring av polio i Syria. Man diskuterer derfor nå om det kan være
behov for en ny vaksinasjonsrunde, ettersom denne vaksinen
ikke varer mer en 10–15 år.
(Folkehelseinstituttet 2014)
Symptomer på polio kan være feber, hodepine og luftveisinfeksjon
før det oppstår lammelser. Sykdommen påvirker føttene og kan
føre til feilstillinger som spissfot, hælfot (calcaneusfot), varus eller
valgusstilling i fot eller hulfot. Pasienter med poliomyelitt kan
utvikle postpoliosyndrom som kan føre til muskelsvakhet. Andre
senskader kan være smerter, nevropati, kalde bein og problemer
med balanse og gange. Disse pasientene vil ofte trenge spesialsko,
såler eller orthoser fra ortopediingeniør.
Fotterapi ved poliomyelitt
Ved poliomyelitt kan blodsirkulasjonen være nedsatt, pasientene
kan ha nedsatt følelse i beina, endret belastning og forandringer i
beinlengden. Poliorammede vil trenge god individuell fotterapi, informasjon om strømper (ull mot kalde bein), sko (de fleste bruker
spesialtilpassete sko), egenpleie, og fotterapeuten bør anbefale bruk
av fuktighetsgivende fotkrem for å styrke huden. Fotmassasje og
fotgym vil ha positiv effekt, og pasientene vil også trenge oppfølging
i forhold til eventuell nevropati, avlastning av trykk og forebygging
av sår. Du finner mer om undersøkelser og tester ved nevropati i
Fotterapi og ortopediteknikk – Yrkesutøvelse. Pasienter med poliomyelitt bør gå til fotterapeut hver sjette til åttende uke.
Ortopedi ved poliomyelitt
Behandling avhenger av grad av lammelse og feilstilling. Behandlingen omfatter gjerne ortoser og ortopedisk fottøy.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Ryggmargsbrokk
Ryggmargsbrokk er en medfødt skade på ryggvirvlene, og oppstår tidlig i svangerskapet. Vanligvis ligger ryggmargen beskyttet
i et rør av ryggvirvler. Av og til skjer det at noen av ryggvirvlene
ikke utvikles fullt ut. I stedet for å lukke seg til en ring som ryggmargen kan gå gjennom, stopper de på halvveien og forblir åpne.
Da kan ryggmargen komme ut av de åpne virvlene. Det er denne
tilstanden vi kaller ryggmargsbrokk.
(Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen 2014)
Mange med ryggmarksbrokk blir også født med hydrocephalus
(vannhode), hvor væske hoper seg opp i hjernens hulrom. Væskeansamlingen lager et større trykk i hjernen. Ca. 20–30 barn blir født
med ryggmargsbrokk hvert år i Norge. Forskning har vist at et for
lavt nivå av B-vitaminet folat i kroppen øker risikoen for å få barn
med ryggmargsbrokk. Helsemyndighetene anbefaler derfor kvinner å ta dette vitaminet både før og under graviditeten.
Ved ryggmargsbrokk vil nervene ligge dårlig beskyttet og ofte bli
skadet. Dette kan føre til lammelser, muskelsvakhet, nevropati, feilstillinger og dårlig blodsirkulasjon. Enkelte kan også bli plaget med
inkontinens. Behandling setter fokus på livskvalitet, gode hjelpemidler og tilrettelegging i forhold til daglige aktiviteter og økt livskvalitet.
Fotterapi ved ryggmargsbrokk
Ettersom pasienter med ryggmarksbrokk og/eller hydrocephalus
ofte utvikler nevropati og feilstillinger i føttene, er de utsatt for
trykk og sår. Nedsatt følelse og dårlig blodsirkulasjon kan føre til
utvikling av sår. Det er viktig at du som fotterapeut er oppmerksom
på dette og samarbeider med annet kvalifisert helsepersonell når du
oppdager sår som faller utenfor din fagkompetanse. Pasienter med
ryggmargsbrokk vil ha rett til tilpassete såler og sko fra ortopediingeniør etter henvisning fra lege. Disse pasientene vil ofte trenge
hjelp til fotbehandling, avlastninger, forebygging av sår, samt råd
om sko og strømper. Kontroll av nevropati, informasjon og opplæring i egenpleie er også noe du som fotterapeut kan bidra med.
Ortopedi ved ryggmargsbrokk
Tidlig behandling av selve ryggmargsbrokket er viktig. De fleste vil
trenge ortoser og annen støtte når de skal opp i stående stilling.
Ortoser og sko som omslutter deler av beinet, kan gi trykkmerker.
Fordi følesansen er nedsatt eller helt borte, må sårutvikling forebygges. Huden sjekkes daglig for trykkmerker på utsatte områder som
føtter, ankelknoker, legger, sitteknuter og setet.
157
158
Kapittel 2
Behandling i form av ortoser og liknende avhenger av grad av
lammelse. Ståskall er en rigid ortose som støtter opp hele kroppen.
Pasienten festes til ortosen ved hjelp av stropper over ankler, knær
og bekken. Ståskallet gjør at pasienten kan stå stødig, selv med
betydelige lammelser i en eller begge underekstremiteter. Erfaring
viser at ståskall kan være positivt for funksjon av indre organer og
blodsirkulasjon, samt at pasienten opplever det som positivt å få stå
oppreist.
MS – multippel sklerose
Ståskall
(Foto: Joseph E. Brunton)
Multippel sklerose er en sykdom som angriper nervecellene i
hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet). Nervecellene er
omgitt av et fettstoff som kalles myelin. Myelinet beskytter ner­­
vetrådene og gjør at elektriske nervesignaler går raskt og i riktige
baner. Multippel sklerose angriper myelinet, forstyrrer nervesig­
nalene og ødelegger til slutt nervecellene. Denne prosessen kan
forstyrre funksjonen i hjernen på ulike måter, med variasjoner
fra pasient til pasient, men man kan likevel finne noen typiske
fellestrekk.
(Norsk Helseinformatikk 2014)
Muskelsvinn er en sykdom hvor en kronisk betennelse oppstår på
ulike steder i hjernen. Musklene vil miste kraft og bli mindre. Miljø
og arv kan være faktorer som spiller inn ved utvikling av sykdommen. Andre eventuelle årsaker er ukjente. Flere kvinner enn menn
rammes, og sykdommen starter vanligvis i 30-årsalderen.
Synsforstyrrelse, mindre lammelser og nummenhet kan være
tidlige tegn på sykdommen. Dette kan være tegn som blir borte,
men som kommer tilbake senere. Noen blir hardere rammet enn
andre og opplever en gradvis periodevis forverring. Andre blir lettere rammet. Etter flere år med sykdommen vil plager som lammelser, tretthet og forstyrrelser i nervesystemet utvikles. God omsorg,
hjelpemidler og tilrettelegging kan bedre livskvaliteten.
Fotterapi ved MS
Mange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle føttene
sine selv. De vil trenge en god individuell fotterapi, med informasjon om strømper og stødige sko. Det bør foretas en undersøkelse
av huden med tanke på trykk og antydning til sår. Noen vil også
kunne trenge henvisning fra lege til ortopeditekniker for å få tilpasset sko og såler.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Kreft
Kroppen produserer hele tiden nye celler til erstatning for de som
dør naturlig. For at nye celler skal produseres, dobler hver celle
sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to celler, så fire celler osv. Ved
kreft har det oppstått skader (mutasjoner) i cellenes arvestoff, slik
at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse cellene
fortsetter å dele seg ukontrollert, vil det danne seg en kreftsvulst.
(Kreftforeningen 2014)
Det finnes mange ulike krefttyper og ulike årsaker som fører til utvikling av kreftsykdom. Livsstil og kreft kan ha en sammenheng.
Her kan det nevnes at tobakk, alkohol, usunt kosthold og soling
kan være kreftframkallende. Andre faktorer kan være arv og miljø.
Det er viktig at du som fotterapeut særlig kjenner til hudkreft
og føflekkreft, som også er en type hudkreft, slik at du kan se etter
symptomer på disse krefttypene.
Malingt melanom – føflekkreft
Malingt melanom kan oppstå både i gamle og nye føflekker. Dette
kan vise seg overalt på kroppen, også i slimhinner, lymfeknuter,
øyne og under neglene.
Kreftforeningen anbefaler at du ser etter følgende forandringer:
• Er det forskjell på føflekkene?
• Er det fargeforskjell?
• Har føflekken vokst?
• Klør den?
• Blør den eller danner den sår?
• Har den en asymmetrisk form?
• Har den en ujevn farge?
• Har den en uklar overgang til normal hud?
Finner du noen av disse forandringer, kan dette være symptomer
på kreft og da er det viktig å henvise pasienten videre til lege for en
sjekk, spesielt dersom forandringen ikke blir mindre innen tre uker.
I dag er det mer vanlig å bruke solarium, og flere reiser til varme
strøk og utsetter seg for sol. Beskyttelse er viktig både ved soling og
ved bruk av solarium. Våre endrede solvaner kan være en årsak til
føflekkreft. Mennesker med lys hud, lyst hår, rødt hår og mennesker
med mange føflekker er mest utsatt for å utvikle føflekkreft.
Malingt melanom
159
160
Kapittel 2
Hudkreft
Basalcellekreft og plateepitelkreft er mest vanlig. av andre typer hudkreft. Begge krefttypene oppstår i overhuden. Ansikt og hud som
ikke er dekket og beskyttet er utsatt.
De vanligste symptomene på hudkreft er:
• sår i huden som blør lett og ikke vil gro
• misfargede knuter i huden som vokser
• røde hudfortykkelser som klør og føles ubehagelige
• eksemlignende utslett med skorper som faller av og danner
seg på nytt
Actinic keratosis er
godartede tumorer som
kan utvikle seg til hudkreft
hvis de ikke blir behandlet
(Skincancer.org og Wikipedia 2014).
De viktigste årsakene til både basalcelle- og plateepitelkreft er:
• eksponering for sol, vær og vind (for eksempel hos mennesker som arbeider mye utendørs)
• lys hudtype som blir lett solbrent
• langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
(Kreftforeningen 2014)
På Kreftforeningens hjemmesider kan du bestille informasjonsbrosjyrer om de forskjellige krefttypene.
Behandling
Forebygging er viktig, spesielt gjelder det å beskytte seg ved soling.
Hudkreft behandles med kirurgi, strålebehandling og noe som
kalles fotodynamisk behandling.
Fotterapi ved hudkreft
Som fotterapeut kan du gi disse pasientene en individuell og god
behandling. Hvis du oppdager forandringer i huden som ser mistenkelige ut, er det viktig å gjøre pasienten oppmerksom på dette og
eventuelt anbefale en sjekk hos legen. Noen vil kunne få forandringer i hud og negler hvis de går på stråling og cellegift. De kan være
utsatt for å få vorter. For øvrig er det også for disse pasientene viktig
med god hudbehandling og skoinformasjon.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Oppgaver
1. På Folkehelseinstituttets hjemmesider vil du finne en artikkel som
heter «Hvordan virker miljøfaktorer på helsa vår». Del klassen inn i
tre grupper, så velger hver gruppe ut to faktorer som blir beskrevet
i denne artikkelen. Lag en framføring for klassen der dere beskriver
disse miljøfaktorene og hvordan de virker inn på helsen vår.
2. Bruk Internett. Hva betyr det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Kan du forklare dine medelever hva dette begrepet betyr?
3. Bruk Internett. Kan du finne ut hva natur og kulturopplevelser betyr
for helse, miljø og livskvalitet?
4. I «Folkehelsemeldingen» står det: Helse – en grunnleggende rettighet. Hva vil det si? Lag en kortfattet beskrivelse av hva som ligger i
dette utsagnet.
5. Lag et refleksjonsnotat om en valgt livsstilssykdom utfra NCDstrategi 2013–2017. Fremfør refleksjonene deres for klassen.
6. Hvordan vil livsstilsykdommer påvirke livskvaliteten vår?
7. Hvilken rolle har du som fotterapeut i forebyggende helsearbeid?
8. Hvor palperer du pulsen i føttene?
9. Forklar hvordan den arterielle sirkulasjonen i føttene er oppbygd.
10. Forklar om det store og lille kretsløpet, bruk bokens nettside og
Internett.
11. Hvorfor er det viktig at du som fotterapeut har kunnskap om den
arterielle og den venøse blodsirkulasjonen i foten?
12. Hva er kjennetegn på arteriell svikt?
13. Hva er kjennetegn på venøs svikt?
14. Hvordan fungerer muskel-venepumpa?
15. Hvilke råd vil du gi en pasient med varicer?
16. Velg en av hjertesykdommene, og lag en presentasjon for klassen,
der du også tar med fotterapeutens rolle.
17. Hva er diabetes? Fortell litt om type 1 og type 2
18. Hva er symptomer på såkalt føling?
19. Hvorfor trenger vi insulin?
20. Fortell om de forskjellige typer nevropati som kan oppstå i den
diabetiske foten, og hva dette kan føre til.
21. Hvilke forholdsregler bør en person med diabetes ta ved influensa
og andre sykdommer?
22. Hvorfor er personer med diabetes mer utsatt for hjerte- og karsykdommer?
23. Hva er og hvordan vil du vurdere en risikofot? Hvorfor er det viktig
at du kjenner til dette begrepet?
161
162
Kapittel 2
24. Gå inn på Diabetesforbundets hjemmesider, diabetes.no, og fordyp
deg i noe om den senere forskningen på diabetes. Legg fram
kunnskapen din for de andre i klassen.
25. Lag et rollespill: Du gir fotbehandling til en pasient. Plutselig får
pasienten føling. Demonstrer hva du vil gjøre og hva du vil si.
26. Lag en informasjonsbrosjyre om egenpleie for pasienter med diabetes.
27. Lag en informasjonsbrosjyre om strømper og sko. Bruk alle bøkene.
28. Lag et foredrag du vil holde for en lokal diabetesforening. Fortell
om yrket ditt og hva du kan bidra med som fotterapeut for personer med diabetes. Bruk alle bøkene.
29. Hvorfor er det viktig at du som fotterapeut skal lære om sykdommene i dette kapitlet?
30. Hvilke vanlige fotplager kan mennesker med revmatisme være
plaget av?
31. Hvilke hjelpemidler kan revmatismepasientene ha bruk for?
32. Når på dagen bør du tilby revmatikere behandling?
33. Velg en av de revmatiske sykdommene som du vil legge fram for
resten av klassen.
34. Lag en informasjonsbrosjyre om hva du som fotterapeut kan tilby
denne gruppe pasienter. Bruk også boken om kommunikasjon og
samhandling.
35. Hvilken informasjon vil du gi til en pasient som du ser har et merkelig utslett på foten, som kan ligne på malingt melanom?
36. Hvordan kan overvekt (adipositas) påvirke føttene?
37. Hva er bekkenløsning?
38. Hva er Piriformes-syndrom? Hva er årsaken til denne tilstanden, og
hvilke råd vil du gi til disse pasientene?
39. Hvilke generelle råd vil du som fotterapeut gi til mennesker med
rygg- og skjelettlidelser?
40. Hvorfor blir demens regnet for å være en pårørende-sykdom?
41. Du har en pasient med Alzheimers sykdom som du oppdager har
veldig oppbløtt hud mellom tærne som lukter vondt. Hvilken skriftlig informasjon vil du gi denne pasienten? Bruk også Fotterapi og
ortopediteknikk – Yrkesutøvelse og Kommunikasjon og samhandling.
Livsstil, sykdommer og fothelse
Mine notater
163