I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen

I byen uten bilen!
Hvor avhengige er vi av bilen egentlig?
Aud Tennøy
PhD By- og regionplanlegging
Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI
I tette byer er vi mindre avhengig av bil
Dobbelt så mye
energi per
person til
transport i
Halden som i
København
(Næss, Sanberg og Røe 1997).
21.09.2015
Side 2
Side
Sentralt i byen er vi mindre avhengig av bil
Oslo, alle reiser
Tennøy mfl. 2013
Side 3
Jobber sentralt - mindre avhengig av bil
70%
63%
60%
60%
50%
44%
40%
36%
30%
25%
20%
10%
7%
0%
Sentrum
Indre by
Gange
Oslo vest
Sykkel
Oslo øst
Bil (fører)
Oslo sør
Kollektivt
Tennøy mfl. 2013
Side 4
Gjennomsnitt
Det er lett å få folk ut av bilen
•Flere i gang- og sykkelavstand
Endringer reisevaner CIENS
•Bedre kollektivtilbud
Transportmiddelfordeling CIENS før og etter flytting
•Dårligere parkeringstilgang
•Bilandelen redusert fra 36 til 20 %
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
Sep 06 N=334
20 %
Sep 07 N=340
15 %
10 %
5%
0%
Til fots
Sykkel
Kollektivtransport
Bil, fører
Tennøy og Lowry (2008)
21.09.2015
Side 5
Side
© Transportøkonomisk institutt
Flytting til Statens hus i Trondheim 2000
70%
63%
60%
50%
40%
1999
33%
2001
30%
20%
18%
20%
10%
12%
11%
10%
6%
0%
Bil, sjåfør
Kollektivt
Sykkel
Gikk
Meland, 2002
Side 6
Flytting av Gjensidige - endret bilbruk
Christiansen og Julsrud (2014)
Side 7
Avgiftsparkering reduserte bilbruk
100 %
90 %
80 %
39
42
44
70 %
Annet
60 %
Hjemmekontor
4
6
50 %
4
Bilpassasjer
40 %
35
31
27
19
15
19
Vår 2011
Høst 2011
Vår 2012
30 %
20 %
10 %
Kollektiv
0%
Christiansen (2012)
Side 8
Bilfører
Gange/sykkel
Med bedre kollektivtilbud bruker færre bil
(Storo/Nydalen)
70 %
60 %
Andel
50 %
40 %
Kollektivtrafikk
Bil
30 %
Sykkel
Gange
20 %
10 %
0%
2003
2005
2007
Tall fra Asplan Viak (2007): Evaluering av T-baneringen i Oslo. PROSAM rapport 155
21.09.2015
Side 9
Side
Flere busspassasjerer og færre bilister da
bilfelt ble kollektivfelt i Trondheim
Før
Etter
Biler
3600
2700
Busspassasjerer
2800
3400
21.09.2015
Side 10
Reisehastighet for busser + 25%
Bussandelen økt fra 44% til 48%
Bilandelen redusert fra 51% til 46%
(Halvorsen 2008)
Side
Tilrettelegging for sykkel gir mer sykkeltrafikk
21.09.2015
Side 11
©
Transp
ortøkon
Side
omisk
Smestadtunnelen
Side 12
Side 13
Naturlig eksperiment – må forskes på!
 Hvordan endret trafikkmengdene i/ved Smestadtunnelen (Ring 3) seg
– redusert, stabil, økt? Hvor mye?
 Har trafikken flyttet seg til andre kommunale og statlige veier (endring
av ruter)?
 Har trafikken flyttet seg til andre tidspunkt (utvidet rush)?
 Har trafikantene byttet til andre transportmidler?
 Reiser folk sjeldnere?
 Reiser folk til andre steder?
 Har informasjon og avbøtende tiltak hatt den effekt man ønsker?
 Hvilke endringer og konsekvenser har redusert kapasitet i
Smestadtunnelen hatt for folk?
 Hvor stor andel av trafikantene som jobber i bedrifter i antatt berørte
områder opplever slike endringer og konsekvenser?
 Hvilke konsekvenser har redusert kapasitet i Smestadtunnelen hatt
for godstrafikken?
 PLUSS mye interessant rundt å forstå kø. Mye spennende data for å
analysere dette.
Side 14
Case
 Smestadtunnelen, stengning av ett tunnelløp av gangen (2015 – 2016)
 Østensjøbanen, buss for bane, gjenåpning av forbedret bane (2015 –
2016)
 Granfosstunnelen, stengning av ett tunnelløp av gangen (2016 – 2017)
 Brynstunnelen, stengning av ett tunnelløp av gangen (2016 – 2017)
 Åpning av Løren t-banestasjon (2016)
 Åpning av Drammensbanen med nye stasjoner, Høvik stasjon (2016)
 Ekeberg- og Svartdalstunnelen, døgnstengning i sommerferien (2017 –
2019)
 Stengning av Oslo S (sommer 2017?????)
 Festningstunnelen, stengning av ett tunnelløp av gangen (2018)
 Vålerengatunnelen, stengning av ett tunnelløp av gangen (2018 - 2019)
 I tillegg: Eventuelle ikkeplanlagte hendelser i vei- eller
kollektivtransportsystemet
Side 15
Datainnsamlingsmetoder
 Tellinger/ registreringer som gjøres fortløpende av
transportetatene (SVRØ, BYM, Ruter, NSB, JBV)
 Ekstra tellinger/ registreringer (SVRØ/BYM)
 Godstrafikk: GPS-sporing vha. mobiltelefon og app (pinging) og
data fra flåtestyringssystemer
 Taksameterdata for taxi
 Spørreundersøkelser til arbeidsreisende (via arbeidsgivere):
 Årlig til hele Osloområdet
 Før, under og etter i områder antatt sterkt berørt av enkeltcase
 Spørreundersøkelser til lastebilsjåfører, taxisjåfører
 Intervjuer med div. aktører
 Analyse av mobildata og GPS-data (TomTom)
 Luftforurensing
 Annet
Side 16
Redusert veikapasitet – mindre trafikk
Side 17
Og - ikke kø!
Side 18
Ring 3 Lysaker - Ullevål
Data fra Reisetider.no
Side
Ring 3 Ullevål - Lysaker
Data fra Reisetider.no
Side
Justeringer til situasjonen….
Side 21
Hva betyr dette?
 Kan vi bruke eksisterende veikapasitet annerledes?
 Er det behov for ny veikapasitet?
 Hvor mye ‘omkjøringskapasitet’ må vi ha?
 Hvordan kan informasjon og avbøtende tiltak v/ avvik
gjøres best mulig?
Side 22
E 18 Skøyen - Filipstad
Side