Det handler om linser
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°X N°5 Kontaktlinser Tema gjennom hele bladet med nyheter, reportasjer og fagartikler LINSESELGEREN På veien i over 30 år Les mer på side 28 XXXX 20142015 OKTOBER MEDISINSKE LINSER VELLYKKET TILPASSING Kan gjøre en stor forskjell Les mer på side 40 Gir suksess, også med presbyope Les mer på side 42 WWW.OPTIKEREN.ORG DERFOR setter AIR OPTIX® COLORS en ny standard innen fargede kontaktlinser UNIK PLASMAOVERFLATE + 3-I-1-FARGETEKNOLOGI PLASMAOVERFLATETEKNOLOGI YTRE RING Tilbyr enestående fukting2** og gjør at belegg unngås for vedvarende komfort fra dag 1 til dag 303† + definerer iris PRIMÆRFARGE forvandler øyenfargen INDRE RING lyser opp og gir dybde Isabella forandret utseende sitt med Sterling Gray FØR NYHET ETTER PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ 9 farger tilgjengelig med eller uten synskorrigering *Dk/t = 138 ved –3,00 dpt. Andre faktorer kan påvirke øyehelsen. ** Sammenlignet med ACUVUE^ ADVANCE,^ ACUVUE^ OASYS,^ PureVision,^ Biofinity^ og Avaira^ kontaktlinser. † Varemerker tilhører de respektive eierne. Lotrafilcon B-kontaktlinser som ble testet, var AIR OPTIX® AQUA, AIR OPTIX® AQUA Multifocal og AIR OPTIX® for Astigmatism kontaktlinser. Viktig informasjon for AIR OPTIX ® COLORS (lotrafilcon B) kontaktlinser: For daglig bruk kun for nærsyn/langsyn. Kontaktlinser er, selv om de brukes av kosmetiske grunner, medisinsk utstyr som kun skal brukes under veiledning og oppfølging av en optiker. Alvorlige øyehelseproblemer kan forekomme som følge av deling av kontaktlinser. Selv om det sjeldent forekommer, kan alvorlige øyeproblemer utvikles ved bruk av kontaktlinser. Bivirkninger som ubehag, mild brennende eller sviende følelse kan forekomme. For å unngå disse problemene må forbrukerne følge planen for bruk og bytte og instruksjonene for linsepleie fra optikeren. References: 1. Based on ratio of lens oxygen transmissibilities; Alcon data on file, 2009. 2. Based on in vitro measurement of contact angles of unworn lenses; significance demonstrated at 0.05 level; Alcon data on file, 2009. 3. Eiden SB, Davis R, Bergenske P. Prospective study of lotrafilcon B lenses comparing 2 versus 4 weeks of wear for objective and subjective measures of health, comfort, and vision. Eye & Contact Lens. 2013;39(4):290-294. Se produktanvisninger for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. © 2014 Novartis AG 2014-013-33865 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°5 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Verdenskongress i Colombia. Linseselgeren på veien i over 30 år. Vellykket tilpassing gir suksess, også med presbyope. 04Leder 10 HBV utdanner øyesykepleiere 38 Riktig bruk av topograf 05Aktivitetskalender 12 Orto-K-linser og myopi hos barn 06 Norsk kontaktlinsebruk vekker oppsikt 14 1st World Congress of Optometry, en braksuksess! 40 Medisinske kontaktlinser kan hjelpe mange tilstander 07 -Fagdager på Kongsberg -Siste frist i Danmark 15 Arbeider for fremtidens optometri 08 Kontaktlinser på apotek 52 Utdrag fra brillemessen Silmo i Paris - Evatik - Kombi-fleye 53 - Perlemor og marmor - Kliik denmark 54 - Superflex for barn - John Varvatos - Rodenstock Norge har styrket sitt team på brilleglass 16 En uke i Norges Optikerforbund 18 Glitrende åpning av Krona 42 Prinsippene bak multifokale kontaktlinser og vellykket tilpassing 48 Nye tider for orto-K behandling? 2019Et kapittel lukkes 24 Bør skolebarn synsscreenes? 27 Europas første professor i optometri hedret i London 28Linseselgeren 58 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet 30Brilleselgeren 32 Tavat – funksjon, nostalgi og teknologi Forsidefoto: ©Colourbox 34 Melanin gjør forskjellen OPTIKEREN NR 5, 2015 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no DET HANDLER OM LINSER OPTIKEREN www.optikeren.org [email protected] Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: [email protected] Tlf: 92 45 00 39 Nordmenn er ikke redde for å ta i bruk nye typer kontaktlinser, bare optikeren anbefaler det. Folk flest stoler på optikeren, og når produkter er godkjente for bruk, da oppfattes de som trygge å bruke. REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen Det er konklusjonen til Ingebret Mojord, som presenterte «annerledes landet» Norge for verdens fremste forskere på kontaktlinser iBudapest i høst. Denne utgaven av Optikeren dreier seg i all hovedsak om kontaktlinser. Til tross for at vi bruker endagslinser og sover med linser som aldri før, er det et stort og uforløst potensial til å hjelpe pasienter til bedre liv med kontaktlinser. Det gjelder barn, voksne og eldre. ANNONSESALG Stina Olsen Epost: [email protected] Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 Når mange begynner å gripe etter lesebrillene, kunne de da kanskje fått tilpasset multifokale kontaktlinser, med stor suksess? Det er temaet for en lengre fagartikkel i dette nummeret. Eller hva med linsekorreksjon for skjeve hornhinner. Produktene finnes, men utnyttes potensialet godt nok? DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELLFRIST ANNONSEFRIST UTG. DATO 6 27.10.15 04.11.15 16.12.15 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN 0333-1598 ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT Vi har deltatt på seminar med tema medisinske kontaktlinser, og besøkt en optiker som jobber med ortokeratologilinser. Myopikontroll, om mulig å bremse utviklingen av nærsynthet blant barn, er et virkelig hett tema om dagen. Forhåpentligvis blir du inspirert til både å lære mer og jobbe mer med forskjellige typer kontaktlinser – til pasientens beste. Kontaktlinser er hovedtema for fagkonferansen til Norges Optikerforbund neste år, så det vil bli en god del stoff om linser i våre utgivelser også i 2016. Vi planlegger nå aktuelle temaer for Optikeren neste år. Har du innspill til hva vi bør skrive om, så send gjerne en epost – så tar vi det videre i redaksjonskomiteens planlegging. Ta ellers en titt i vår aktivitetskalender. Det er mye inspirerende å være med på, og du trenger ikke reise langt for faglig påfyll. £ God lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør [email protected] AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til [email protected] dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. FRISKE ØYNE – HELE LIVET 7.- 8. NOVEMBER Dansk Optometri & Kontaktlinsekonference Radisson Blu Falconer Hotel & Conference Center København, Danmark www.optometrikonference.dk 18-19. NOVEMBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge http://kvm.hbv.no 20. NOVEMBER Åpningsfest Krona, Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Kongsberg, Norge http://krona.no/apningsfest-krona/ 21.-22. NOVEMBER Kontaktlinsekongress, 50-års jubileum Sveriges Kontaktlinseforening Frøsundvik, Sverige www.sklf.se 16.-17. JANUAR EXCLUSIVE TECHNOLOGY PROTECTING FROM HARMFUL LIGHT: BLUE-VIOLET & UV opti 2016, Internasjonal messe for optikk og design München, Tyskland www.opti.de 27.-29. FEBRUAR Mido, Internasjonal messe for optikk og design Milano, Italia www.mido.it 5.-6. MARS *) Crizal Prevencia blokkerer opptil 20% av det skadelige blå-fiolette lyset og reduserer degenerering av netthinneceller med opptil 25%. TOR For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. • Antirefleks i toppklasse, markedets beste vannavvisende egenskaper og samme motstandsdyktighet mot riper som Crizal Forte UV. FA C NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse Clarion Hotel Ernst Kristiansand, Norge www.optikerne.no E -S E Y E -S U N PR N 22.-24. APRIL • Slipper gjennom det gode blå lyset som regulerer søvn, humør og mental yteevne. PF Optometry Tomorrow Hilton Birmingham Metropole Birmingham, Storbritannia www.optometrytomorrow.org IO 13.-14. MARS • Filtrerer bort skadelig blått lys og UV-stråler. Reduserer nedbrytningen av synscellene.* CT Copenhagen Specs Trade Fair København, Danmark www.copenhagenspecs.dk OT E NYHETER NORSK KONTAKTLINSEBRUK VEKKER OPPSIKT Hvorfor er nordmenns bruk av kontaktlinser på døgnbasis i verdenstoppen? Er ikke hornhinne betennelser noe problem her, og hva kan gjøres for å hindre slike betennelser? Ingebret Mojord overrasket med opplysninger om norsk kontaktlinsebruk på verdenskongress i Budapest. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Klinikken til Mojord & Thoresen i Fredrikstad har rundt 2500 faste kon taktlinsebrukere, og er blant landets mest kompetente. Herfra har Mojord samlet inn data til presentasjonen han holdt for verdens 100 fremste forskere på kontaktlinser under samlingen til The International Society for Contact Lens Research i Budapest i høst. Dette er en konferanse som foregår hvert annet år, og der 100 av verdens fremste kontaktlinseforskere setter hverandre i stevne. Verken foreningen eller konferansen er åpen for klinikere. Den kjente australske «kontaktlinse»professoren, Nathan Efron, presenterte Ingebret Mojord som en av verdens fremste klinikere på konferansen. Utgangspunktet var som følger; hva er så spesielt med Norge? Hvorfor lig ger nordmenn i verdenstoppen når det gjelder kontaktlinser som brukes døg net rundt bruk- år etter år? For å sove med linser oppfattes som risikabelt – og for mange markeder noe man ikke gjør – som for eksempel i Japan. – Drømmen for oss alle er at vi skal glemme at vi har en synsfeil, og at vi unngår trøbbel med synsfeilen. Det er selve gullstandarden for kontaktlinser, og det var det man trodde var oppnådd rundt årtusenskiftet da de moderne kontaktlinsene i silikon-hydrogel ma terialet kom. Men slik ble det ikke. Et 6 OPTIKEREN NR 5, 2015 par år senere begynte hornhinnebeten nelser å dukke opp hos de som benyttet kontaktlinsene på denne måten. Mojord begynte å kartlegge in flammasjoner som kunne kobles til kontaktlinsebruk: corneal inflammatory events (CIE). Antall linsebrukere har muligens økt i Norge de ti siste årene, men det har tilsynelatende ikke vært en økning av keratitter ifølge tall fra HELFO. Det har vært stabile tall. Øyeleger i Østfold sier de ikke opple ver at det er en økning, men muligens flere alvorlige tilfeller. Men ingen har helt oversikt. De optikere som selv diagnostiserer og følger en CIE vil ikke komme med på statistikken til HELFO. – I vår praksis opplever vi i perioder mange CIE grunnet kontaktlinsebruk, og svært få av disse kommer på HEL FOs statistikk. Registreringen av slike tilfeller over en periode legges merke til i verden. I USA er halvparten av de alvorligste tilfellene av keratitt relatert til kontaktlinsebruk, sier Mojord. – I perioden 1999-2011 registrerte vi fem dype tilfeller av keratitter som har ført til synsnedsettelse blant våre kon taktlinsebrukere. Hva som er virkelig heten vites ikke. I perioden 2011–2015 har vi registrert minst syv tilfeller som har fått redusert eller mistet synet på grunn av kontaktlinsebruk. Alle disse har spesielle individuelle historier on folk som han skiller seg ut – som rusmisbrukere, brukt gamle øyedråper, eller eldre mennesker som ikke hører på råd fra optiker. Våren 2015 gjorde Ingebret Mojord en tre-måneders undersøkelse blant kontaktlinsebrukere som enten kom til rutinekontroll eller som oppsøkte praksisen med problemer. Undersø kelsen inkluderer 884 pasienter som til sammen kan dokumentere 16 850 år med kontaktlinser. Nesten 50 prosent av brukerne – hvorav de fleste er i den presbyope fase av livet, sover regelmes sig med sine kontaktlinser. De som nå bruker sine kontaktlinser døgnet rundt utgjør til sammen 4053 bruks-år. Risikoen for å oppleve en CIE grunnet døgnet-rundt-bruk av kontaktlinser, er på tre prosent i året for denne pasientgruppen, viser tallene fra Ingebret Mojord. Det kan virke som et ganske høyt tall? – Det er alltid noe risiko ved å bruke kontaktlinser, som det er å kjøre bil eller krysse et fotgjengerfelt. Vi må huske på at dette gjelder alle typer inflammasjoner på cornea. Risikoen for å få en alvorlig betennelse som setter ned synsevnen er 0.6 pr 10 000 brukere i løpet av et år*. Våre tall er høyere for de bakterielle, men som forventet for de andre. På Sykehuset Østfolds øyeavdeling ble det de første åtte månedene i 2015 registrert 225 keratitter (ICD10 : H 16 -Keratitt). Av disse var 32 med H16.3 – Dyp keratitt. Hvor mange av disse som var sannsynligvis var kontaktlinseindu sert finnes det ingen statistikk på. – Det er synd at det ikke stimuleres til å gjøre forskning i Norge for å undersøke og demme opp for de alvorlige keratit tene. I vår praksis har vi de siste årene satt i gang tiltak for å redusere risikoen. For de fleste er det nok å ta ut linsene og betennelsen ordner seg selv, men det er viktig at optikeren beskriver hva tilstanden er eller ikke er, og at man gir en klar profesjonell veiledning for bruk. Gi en sterk anbefaling om å bruke lin sene i en uke, ikke en måned! Du kan få alvorlige keratitter selv med én dags bruk. Nøkkelen til å unngå problemer er profesjonell kommunikasjon fra optiker, oppfordrer Ingebret Mojord. £ * (Stapleton, 2008) N FAGDAGER PÅ KONGSBERG I år holdes Kongsberg Vision Meeting over to dager, onsdag 18. og torsdag 19. november, rett før de store åpnings arrangementene i Krona som starter 20. november. Det blir en forskningsdag og en klinisk dag. På den kliniske dagen er fokus myopikontroll, og på forskningsdagen blir det mer om utviklingen av brytningsfeil og sammenhengen mellom helse, læring og syn, forteller professor Rigmor Baraas. - Det kommer internasjonalt kjente foredragsholdere som vil holde hovedforedragene. Dette blir utrolig spennende, og bør vekke stor interesse hos optikere og annet helseperso nell, sier Rigmor Baraas. £ Arrangementet har eget nettsted. Les om programmet her: http://kvm.hbv.no SISTE FRIST I DANMARK Praktiserer du som optiker i Dan mark må du søke innen 31. desember for å få godkjent din autorisasjon av kontaktlinseutdannelse. Etter nyttår er det kun profesjonsbachelorer som vil kunne autoriseres som optometrister i Danmark. Ifølge Optikerforeningen i Danmark er det ditt ansvar som optiker å søke Sundhedsstyrelsen om autorisasjon som kontaktlinseoptiker. Er du ikke sikker på om du er regis trert, kan du sjekke selv på www.Sundhedsstyrelsen.dk Ifølge autorisasjonsloven er det kun autoriserte kontaktlinseoptikere og profesjonsbachelorer som kan kalle seg optometrist. Tittelen er beskyttet, og det betyr at dersom du er en optiker eller ikke har søkt autorisasjon som kontaktlinseoptiker, kan du ikke kalle deg optometrist eller tilpasse kontakt linser i Danmark. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 7 NYHETER KONTAKTLINSER PÅ APOTEK De selges i nettbutikker, i matbutikker og på apoteket. Hvorfor reguleres ikke salg av kontaktlinser strengere? TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS Fagsjef og generalsekretær Hans Torvald Haugo forteller at Norges Optikerforbund har jobbet mye med problemstillingen det siste året. Her er en oppdatering av situasjonen: Kontaktlinser er regulert som medisinsk utstyr som kan selges gjen nom ulike kanaler. Man trenger ikke brilleseddel eller rådgivning for å kjøpe kontaktlinser. Myndighetene setter rene tekniske krav til selgeren. Slik er lovverket, og Norge følger her euro peisk lovgivning. Derfor kan kontakt linser selges gjennom internettbutikker eller supermarkeder som Coop Obs! Det er samme situasjon som for mat butikker og kiosker som selger Paracet og Otrivin. Slike selgere skal ikke gi råd til bruk av kontaktlinser, slik en optiker som fagperson er pålagt å gjøre. Hva så når et apotek med helsepersonell tar på seg å selge kontaktlinser? - Det er denne problemstillingen vi i Norges Optikerforbund er opptatt av. 8 OPTIKEREN NR 5, 2015 Kunden forventer rådgivning av en fagperson når de handler medisiner og medisinsk utstyr på et apotek. Når du er ansatt på et apotek har du et stort ansvar, og vi har stilt spørsmål ved om apotekansatte er faglig kompetente til å selge kontaktlinser. I fjor begynte Vitusapotek-kjeden å selge kontaktlinser, og i den forbin delse har NOF hatt møte med kjeden, samt foreningene til farmasøytene og apotekteknikerne. Norges Optikerforbund ba Helse direktoratet om å utrede om salg av kontaktlinser på apotek er brudd på forsvarlighetsprinsippet. Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse i helseretten. Bestemmel sen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Den er grunnlag for de vurderinger som gjøres i tilsyns saker mot helsepersonell. - Hvor ender saken? Helsedirektoratet svarte på den tek niske delen rundt salg av kontaktlinser som medisinsk utstyr. Men de besvarte ikke spørsmålet om helsepersonell rollen. Dette mente de at Legemiddel verket eller Helsetilsynet kunne besvare. Direktoratet har vært opptatt av at man ikke kan gå ut og inn av helsepersonellrollen. Helsepersonell er du 24 timer i døgnet. Legemiddelverket var raske til å svare at helsepersonellrollen lå utenfor deres ansvarsområde. Helsetilsynet sier at det er opp til helsepersonellet selv å vurdere egen kunnskap opp mot § 4 i Helsepersonelloven. - Det betyr at norske myndigheter i stor grad legger ansvaret på den enkelte ansatte i apotek ved salg av kontaktlin ser, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. Han savner myndighetenes syn på arbeidsgiveransvaret. £ N Mener du også at markedet trenger en ny kontaktlinseleverandør? Nå er vi her! Vi har produkter i både hydrogel og SiHy med innovativ teknologi og unike egenskaper! Vi har konkurransedyktige priser! Vi har et sterkt fokus på å utvikle og kontinuerlig presentere nye innovative produkter! Vi selger kun til optikere som kan tilpasse linsene fysisk i butikk/klinikk Vi vil være din strategiske samarbeidspartner! Ta kontakt i dag! Pia Staal Østergaard Tlf.: +45 29 29 15 35 Henric Barck Tlf.: +46 70 583 70 06 [email protected] www.Clearlab.com OPTIKEREN 2015 Tlf: 21 93NR 955,84 9 REPORTASJE HBV UTDANNER ØYESYKEPLEIERE Ti erfarne sykepleiere har nettopp startet sin videreutdanning på Institutt for optometri og synsvitenskap for å bli øyesykepleiere. Utdanningen er unik, og ingen lettversjon av optikerutdanningen, forteller studiekoordinator Vibeke Sundling. TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI Åtte blide øyesykepleiestudenter. Første rekke fra venstre: Sonja Aadland (Bergen), Ingebjørg Fluge (Bergen) og Liva Steinberga (Tromsø). Andre rekke fra venstre: Ingunn Langrik Tveit (Stavanger), Charlotte Bakken (Ålesund), Eva Louise Pedersen (Skien), Veronika Støvereide (Molde) og Elin Andresen (Skien). Katrine Vikås Paulsen og Hanna Rebecca Berg var ikke til stede da bildet ble tatt. De nye deltidsstudentene kommer fra hele landet, og alle har arbeidsprak sis fra øyeavdelinger, noe som var et av kravene for å kunne komme inn. Utdanningen går over fire semestre og er i hovedsak en web-basert under visning, det vil si at mye foregår via nettet, såkalte digitale læringsressurser, selvstudium og praksis som foregår lokalt. Fysisk vil studentene kun være 10 OPTIKEREN NR 5, 2015 til stede på Kongsberg to ganger á tre dager i løpet av det første semesteret. Utdanningen ligger på masternivå, gir 60 studiepoeng og tilsvarer et års fulltidsstudium. FORVENTNINGER Da Optikeren i forkant av åpningen snakket med tre av de nye studentene, Liva Steinberga, Veronika Støvereide og Ingunn Tveit, fortalte de at de ser fram til å lære mer om øyesykdommer og det å teste visus. Liva Steinberga har det siste året jobbet på øyeavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Nor ge, men hun forteller at hun fra før har fem års praksis fra øyeklinikk i Latvia, hvor hun kommer fra opprinnelig. Ingunn Tveit har jobbet hele syv år på øyeavdelingen, Stavanger Universitets R 1 2 1. Prodekan Rigmor Baraas ønsket øyesykepleier studentene velkommen. 2. Studiekoordinator Vibeke Sundling er godt fornøyd med at øyesykepleieutdanningen nå er et faktum. Her står hun i instituttets nye resepsjon på Krona. sykehus, og Veronika Støvereide har jobbet de siste tre årene på øye-polikli nikken ved Molde Sjukehus. Alle kan bekrefte at arbeidsgiver har anbefalt kurset og betaler semesterav giften på 25.500 kroner. VELKOMMEN Studiekoordinator Vibeke Sundling fortalte under åpningen av studiet at øyesykepleieutdanningen er noe man har ønsket å starte opp i mange år. Endelig er det nå en realitet. Prodekan Rigmor Baraas informerte om Høgsko len i Buskerud og Vestfold, og uttrykte ønske om at øyehelseutdanningen bare er begynnelsen på flere videreutdan ninger innen øyehelse. Hun uttrykte stor tilfredshet med at alt om øyehelse nå tilbys på Kongsberg. Bente Monica Aakre fortalte om Institutt for optome tri og synsvitenskap og om de mange tilbudene som finnes innen syns- og øyehelse. HVA SKAL EN ØYESYKEPLEIER GJØRE? På spørsmål om øyesykepleiere blir en slags ”optiker light” svarer studieko ordinator Vibeke Sundling et høyt og rungende NEI! - Disse studentene, som alle er syke pleiere og har erfaring fra arbeid på øyeavdelinger, får en solid plattform innen øyets anatomi, fysiologi og optikk, oftalmologi og undersøkel sesmetoder, kirurgisk oftalmologi og perioperativ omsorg, foruten forebyg gende, behandlende, lindrende og rehabiliterende øyeomsorg, sier hun. - De lærer visusmåling, men ikke refraksjon. - Sykepleiere som jobber på øyeavde linger har naturligvis lært mye og har plukket opp ting underveis, men med denne utdanningen får de en formell kompetanse, sier Sundling. - Denne gjør dem i stand til å gjøre en bedre jobb blant annet innen veiledning og rettledning av pasienter. De blir i stand til å stille oppfølgingsspørsmål og utføre prosedyrene riktig. Riktige handlinger forutsetter god kunnskap. Utdanningen passer, etter Sundlings mening, godt inn på en øyeavdeling el ler en øyeklinikk hvor det finnes mange forskjellige fagpersoner, og hvor alle oppgaver gjøres der hvor kompetansen er. Ved bedre formell kompetanse og felles kunnskapsplattform blir også kommunikasjonen bedre mellom ulike helsepersonell. - Bedre syn og øyehelse for alle er formålet med alt som gjøres her på Instituttet, sier Vibeke Sundling. Hun forteller at det tidligere fantes en øye sykepleieutdanning i Oslo, men at denne ble lagt ned for noen år siden. Sverige har også øyesykepleieutdan ning, men vi skal lage den beste i Norden, sier hun optimistisk. Utdanningen er et samarbeid mellom de to instituttene for optometri og for sykepleie som begge er organisert under Fakultet for helsevitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 11 REPORTASJE ORTO-K-LINSER OG MYOPI HOS BARN ©Colourbox En gjennomgang av syv uavhengige studier viser at bruk av ortokeratologilinser (orto-K-linser) kan forsinke myopiutviklingen hos barn. TEKST: INGER LEWANDOWSKI Det er en gruppe kinesiske forskere som har samlet og sett på studier som omhandler ortokeratologi-behandling med tanke på myopiutviklingen hos barn. Som kjent er mange barn og unge verden over myope. Mens andelen i Europa nå er på mellom 20 og 50%, er andelen i en del østasiatiske land så høy som 70-80%. Da høy myopi også er en risikofaktor for katarakt, glau kom, myopisk retinopati og netthinne løsning, er det viktig å forsinke og, hvis mulig, å stoppe utviklingen hos barn, skriver forskerne i sin artikkel, som ble publisert i Optometry and Vision Science i mars 2015. Hovedhensikten med arbeidet var å finne effekten av ortokeratologi ved myopikontroll. Den viktigste faktoren i myopiutvikling er aksiallengden, og forskerne skriver at noen nyere studier antyder at effekten av det å bruke orto-K-linser kan være at utviklingen skjer hele 36-56% saktere enn når man bruker briller. Men fordi disse studi ene er relativt små, ønsket forskerne å samle flere større studier og lage en systematisk oppsummering. 12 OPTIKEREN NR 5, 2015 SYV STUDIER – 435 BARN/UNGE Ved sine søk i anerkjente nettbaser fant forskerne svært mange studier, men bare syv tilfredsstilte kriteriene som de hadde satt; at studien skulle ha en kontrollgruppe, at den skulle omhandle pasienter på 18 år og yngre, at orto keratologi skulle sammenlignes med bruk av briller eller myke kontaktlinser, og at aksiallengden eller annen relevant informasjon skulle være rapportert. De syv studiene omhandlet totalt 435 personer, hvorav 218 var i orto-Kgruppene, mens 217 var i kontrollgrup pene. I to av studiene var deltakerne fordelt tilfeldig (randomisert), mens de i de fem resterende ikke var det. Deltakernes alder var fra seks til 16 år. En av studiene var utført i Spania, fire i Hong Kong, en i Japan og en i USA. Alle studiene rapporterte aksiallengden ved studiens start og etter to år. RESULTATER OG VURDERINGER Samlet sett viser de syv studiene at ortokeratologi til en viss grad vil kunne redusere aksiallengden. Det betyr for skjeller på –0,26 mm på to år mellom orto-K-gruppens og kontrollgruppens utvikling. Variasjonene var fra –0,22 til –0,33. To av studiene hadde i tillegg til aksiallengde også rapportert vitreus kammerdybde. Her var forskjellen mel lom orto-K- og kontrollgruppen –0,18 mm på to år. Fortsatt vet man ikke hvorfor orto-Klinser kan forsinke myopiutviklingen, men det finnes ulike teorier rundt dette. Forskerne ber om forsiktighet ved bruk av resultatene de har funnet, blant annet fordi de kun baserer seg på syv studier, og på grunn av studienes variasjon i deltakere, protokoller og design. For å bekrefte resultatene er det behov for flere store og langsiktige studier, understrekes det. £ Kilde: Orthokeratology for Myopia Control: A Meta-analysis, Jun-Kang Si, Kai Tang, HongSheng Bi, Da-Dong Guo, Jun-Guo Guo and Xing-Rong Wang, Optom Vis Sci 2015;92:252257 NYHET R Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN – Verdens mest ordinert merke av endagslinser* Hennes syn endrer seg. Hennes opplevelse er den samme. Nå kan du fortsette å gi enestående service også når hun får presbyopi Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker. Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology. PUPILLSTØRRELSEN varierer med alder og styrke. Individuelt utviklet med 61 avstandsstyrker (+6.00D til -9.00D i Myope Emmetrope Hyperope trinn på 0.25D) og 3 addisjonsstyrker. OPTISK DESIGN For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans. Konkurrerende linsedesign: fast optisk design. Fortsett å gi samme service som før, med en multifokal linse du kan stole på. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015. OPTIKEREN NR 5, 2015 VI792NO Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer. 13 REPORTASJE WORLD CONGRESS OFOPTOMETRY 1ST WORLD CONGRESS OF OPTOMETRY, EN BRAKSUKSESS! «Vision health knowledge for the world» var tema for den første verdenskongressen i optometri som ble holdt i Medéllin, Colombia i august. Konferansen ble arrangert av World Council of Optometry i samarbeid med det colombianske optikerforbundet FEDOPTO. TEKST OG FOTO: PER KRISTIAN KNUDSEN La oss slå det fast med en gang, kon feransen var en stor suksess! At det arrangement-teknisk kunne vært løst annerledes er sikkert mulig, men det var fascinerende å se hvordan dette gikk fra en til tider massiv stollek, til en fagkonferanse og messe med bare blide og fornøyde deltakere fra alle verdensdeler. Den nettbaserte registreringen for konferansen ble stengt på 2100 delta kere, og det meste var skalert for dette antallet med en viss margin. På første dag slapp man inn nesten 1100 delta kere til som registrerte seg ved inngan gen. Køene ble med dette endeløse, men de fleste kom seg dit de skulle. Den offiselle åpningen var i god latin-amerikansk ånd med ordføreren i Medéllin på talerstolen. At han var mest opptatt av at selvmordsraten i byen var kraftig redusert, så ikke ut til å påvirke de lokale lytterne nevne 14 OPTIKEREN NR 5, 2015 verdig, men for oss fra Nord-Europa virket denne helselinken noe merkelig. Nesten alt på konferansen ble simultanoversatt mellom spansk og engelsk, så alle gikk rundt med trådløst headsett i foredragssalene. Man lar seg lett imponere over oversettere uten optometrifaglig bakgrunn, som uti fra undertegnedes språk- og optom etrikunnskaper til tider briljerte med lingvistikken samtidig som de skrev tekstmeldinger på smarttelefon. Professor Brien Holdens bortgang ble markert skikkelig gjennom en følelsesladd tale fra Professor Kovin Naidoo. Seansen ble avsluttet med å slippe levende sommerfugler inne i konferansesalen. Så da var det hele i gang. I de salene som viste seg å bli for fulle, ble de som ikke kom inn plassert i et tilliggende rom, og foredraget ble streamet. Dette så ut til å fungere utmerket. I tillegg til et omfattende og godt fag- og folkehelseprogram, var det en stor utstilling av leverandørene i regionen. Det varierte fra små utsalg av droner og elektronikk, via casino, til større og solide utstyrsutstillinger vi kjenner fra leverandører som også er i Europa. Dette var et arrangement WCO og FEDOPTO kan være stolt av. Bra møter, gode foredrag og foredragshol dere som balanserte mellom fremtidsog samtidskunnskap, fagpolitikk og samfunnsengasjement og ansvar. Neste World Congress of Optometry blir i Hyderabad, India 11.-13. september 2017. Vel verdt å vurdere å legge inn i kalenderen allerede nå! £ R WORLD CONGRESS OFOPTOMETRY ARBEIDER FOR FREMTIDENS OPTOMETRI «Optometry in today's world», mer spesifikt hvordan utvikler vi optometrien på verdensbasis, ble diskutert på et strategimøte i Colombia. 130 deltakere fra hele verden var invitert til dette strategiseminaret. Leverandører, klinikere, undervisere, organisasjonsrepresentanter med mer. ble satt i grupper etter først å ha hørt korte innlegg fra ulike aktører. Felles tema for alle var optometriens fremtid. Deltakerne ble delt i grupper slik at engelsktalende og spanskta lende satt samlet for å unngå de helt store språkvanskene innad i gruppene. Plenumsdiskusjonene ble simultano versatt. Temaene var interessante nok, men hvert av dem kunne vært diskutert alene i dagevis: • Utdanning for nye generasjoner av optikere • Regulering i komplekse miljøer Styrking av regionale og nasjonale organisasjoner • Hvordan måle optometriens innfly telse nå og i fremtiden • Hvordan bidra på den globale helseagendaen • Tilgang til kunnskap og innovasjon • Hvordan flytte ressurser til de som trenger dem Gruppene fikk bryne seg på to temaer hver over to økter som ble presentert i plenum. Resultatene ble renskrevet og presentert som «The Medéllin declaration» som vil følge arbeidet til den sittende president i WCO, Uduak Udom. Deklarasjonen ble godkjent av generalforsamlingen(WCO GDM) noen dager senere og vil bli publisert på nettsidene til WCO: www.worldoptometry.org Sett i etterkant var diskusjonene og møtene mellom menneskene særdeles viktig. Temaene blir for store og antall mennesker for mange til at man kom mer helt i mål, men det har startet en prosess som vil gå over mange år og være retningsgivende for nye strategi prosesser og dokumentasjonsinnhen ting for en overskuelig fremtid.£ OPTIKEREN NR 5, 2015 15 REPORTASJE EN UKE I NORGES OPTIKERFORBUND Hva foregår i løpet av en arbeidsuke på kontoret til Norges Optikerforbund? Her er smakebiter av en ukes høydepunkter - som spenner fra styremøter, til intervjutrening av fagansvarlige optikere i kjedene. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 1 3 2 4 1. Nordisk Optiker Råd diskuterte aktuelle saker fra sine respektive land og utvekslet nyttige erfaringer. Det er en nordisk utvikling innen kjeder, leverandører og også innenfor det faglige. På bildet ser du fra venstre Fredrik Thunell fra Optikbranschen (Sverige), Per Michael Larsen fra Optikerforeningen (Danmark), Sigrid Midtbø Storkås, Norges Optikerforbund, Panu Taast, Suomen Optinen Toimiala (Finland), Hans Torvald Haugo (NOF), Jette Møller fra Optikerforeningen (Danmark) og Bernd Schwenson fra Suomen Optinen Toimiala (Finland). 2. Her fotograferes nyvalgt styremedlem Karima El Barkani av fotograf Kaia Means. 3. En travel uke for styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Norges Optikerforbund. Her med NOR-kjedet. 4. Møte med optikerkjedene, og optikere med fagansvar. Fra venstre Rita Aadne Ludviksen (Krogh Optikk), Åshild Martinsen (Synsam), Hans Torvald Haugo (NOF), Per Kristian «Pelle» Knudsen (NOF/SI), Karin Lund (Brilleland) og Nora Waldem (Alliance Optikk). Planlegging av aktiviteter og møter er en del av dagliglivet på kontoret. Det er også å besvare henvendelser fra medlemmer og andre. Styremøter hol des vanligvis på dagtid, mens Norges Optikerforbunds utvalg, råd og komi teer som regel treffes på kveldstid. Denne uken i september var det møte i Etisk råd, styremøter i både NOF og SI, heldagsmøte i Nordisk Optiker Råd og heldagsmøte med de fagansvarlige i optikerkjedene. Nordisk Optiker Råd ble stiftet i 1947, og det holdes årlige møter i rådet der man forteller om siste års hendelser innen optometrien i de respektive land. Det gjelder utdanning, politisk 16 OPTIKEREN NR 5, 2015 kontakt, økonomi, arbeidsvilkår – og mye annet. Både styret i NOF og fagansvarlige optikere i kjedene har nå vært gjennom en øvelse på radiointervju. Her fikk alle anledning til å sette optikerfaget i perspektiv og snakke om hva en optiker gjør til befolkningens beste. – Kanskje fikk det noen til å tenke litt annerledes, og bli enda mer bevisst på den viktige samfunnsrollen vi optikere har, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Intervjutreningen ble gjort som radiointervju, og alle fikk høre gjennom opptakene i etterkant. Både styremed lemmer og fagansvarlige imponerte med faktabaserte og gode svar, og her lærte man sikkert litt av hvert av hver andre også! I løpet av styresamlingen ble det tatt nye portrettbilder av alle styremedlem mer og ansatte i administrasjonen. Bildene brukes ikke bare internt på huset, til Optikeren, nettside, og trykt materiell - men også av medier som trenger bilder til sine oppslag der NOF profileres. Styret og administrasjonen er godt i gang med å planlegge neste års fag konferanse som skal holdes i Kristian sand. Tema er kontaktlinser og fremre segment. £ Fra møtet i Nordisk Optiker Råd (Sigrid) En travel uke for styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Norges Optikerforbund. Her med NOR-kjedet (Fagsjefer 2) Møte med optikerkjedene, og optikere med fagansvar. Fra venstre Rita Aadne Ludviksen (Krogh Optikk), Åshild martinsen (Synsam), Hans Torvald Haugo (NOF), Per Kristian «Pelle» Knudsen (NOF/SI), Karin Lund (Brilleland), Nora Waldem (Alliance Optikk). (Fotoshoot) Her fotograferes nyvalgt styremedlem Karima El Barkani av fotograf Kaia Means Let’s grow together CooperVision har som målsetting å være den ledende aktøren på kontaktlinsemarkedet. Det mener vi vi kan oppnå ved å ha det største sortimentet, med en linse for enhver synsfeil. Men også ved å hjelpe bedriften din, slik at dere kan betjene kundene deres på best mulig måte. Vi lanserer derfor et knippe merverditjenester satt sammen spesielt med tanke på åutvikle bedriften din videre. Bruker du dem rett, kan de hjelpe både deg og CooperVision til videre vekst. Siden porteføljen er full av fordeler for deg, har vi kalt den CooperVision advantage. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om de nye tjenestene våre. Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 OPTIKEREN NR 5, 2015 17 GA _CVN_NO_008_T_150304 R REPORTASJE GLITRENDE ÅPNING AV KRONA Det glitret i sol og solbriller, paljetter og topp-politikere da praktbygget Krona ble tatt i bruk til studiestart 20. august. Ikke alt er på plass ennå, men det var smilene til ansatte og studenter. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Høgskolen i Buskerud og Vestfold har flyttet inn med sine 1450 studenter og 130 ansatte. Det samme har fagskolen Tinius Olsen med 300 studenter og 35 ansatte. Det er også åpnet kinosaler, bibliotek og et senter for norskopp læring av utlendinger. I september åpnet Musikkteatret, både med en stor sal med plass til over 600 mennesker, og en mindre sal. På trappa satt de forventningsfulle, hundrevis av gjester, ansatte og stu denter. Rektor Petter Aasen kunne også ønske statsråd, stortingspoliti kere, lokalpolitikere, representater fra næringsliv og samarbeidspartnere velkommen til en helt spesiell dag. - Dette er en festdag. Høyere utdan 18 OPTIKEREN NR 5, 2015 ning gir kunnskap og kompetanse som åpner dører. Det er en investering, hilste han studentene. Han takket spesielt næringslivet som generøst har sponset optometriutdanningen med mange millioner kroner som går til utstyr. Det er først i november at bygget åpnes offisielt, men det er nå tatt i bruk. Krona ligger på vestsida av Kongsberg, i det gamle bysentrum – som de siste årene har vært litt stille og forlatt. Byg get har vært omstridt, og diskusjonene foregår fortsatt om det var riktig å satse. Det mente fylkesordføreren det har vært riktig å gjøre, og han takket alle som har vist mot og lederskap til R Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen talte, og instituttleder Bente Monica Aakre viste blant annet frem øvingslaboratoriene. å komme i havn med bygget. Han sa Kongsberg er en by som er kjent for omsmelting, og nettopp det står Krona for. Orkesteret Broen sørget for musikalsk ramme i passende glitrende paljetter, før utdanningsminster Torbjørn Røe Isaksen entret talerstolen. - Her på Krona ligger alt til rette for god undervisning av høy kvalitet. Her er mange, sterke samarbeidspartnere samlet. Statsråden ga råd til studentene om å jobbe hardt, for ingenting kommer gratis. Men også å være litt vågal, for man trenger ikke grå hår for å stille spørsmål. Til sist oppfordret han studentene om også å gjøre noe annet. Bli kjent med deg selv og de du møter. Finn ut hvordan du vil bruke kunnska pen du erverver. Inviterte gjester ble tatt med på omvis ing i nybygget, mens studentene ble tatt hånd om av sine faddere. Generalse kretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund holdt tale, og han trakk historiske linjer for Kongsberg by, fra det ble funnet sølv og frem til i dag. Han la vekt på at bygget vil bli en spennende smeltedigel av kunnskap og kultur. Norsk optometri har i mange år samarbeidet tett med fagmiljøet på Kongsberg, og han trakk en linje fra 1930-tallet og optometriens barndom i Norge. Da holdt Anders Spiten kurs for urmaker-optikere. - Hele tiden har norske optikere søkt seg til Kongsberg for å fylle opp sin faglige ryggsekk. Kombinasjonen av robust utdanning og et høyt faglig nivå, sammen med mulighetene dette bygget gir, lover godt for befolkningens fremtidige øyehelse. Her på Kongsberg, i dette nye bygget, vil en internasjonalt anerkjent utdanning innen syn og øyehelse bli enda bedre. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 19 REPORTASJE ET KAPITTEL LUKKES På 23 år har palmen og trærne vokst seg store i glassgangen i Raumyr-bygget. Men nå er det slutt, for bygget er tømt, og ingen optikere skal lenger utdannes her. En generasjon optikere har fått sin utdannelse på Raumyr. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: MAGNE HELLAND OG DAG ØYVIND OLSEN 20 OPTIKEREN NR 5, 2015 R Øverst: Nybygget sto ferdig i 1992. I midten: I sommer ble bygget tømt. Nederst: Fra bygginga på Raumyr. Det er vemodig å rydde, tømme og flytte selv om man skal flytte inn i noe større og bedre. Gamlebygget til Høgskolen i Buskerud og Vestfold på Raumyr er langt fra noe gammelt bygg. Her flyttet man inn i 1992, så det ble tilholdssted for landets optikerutdan ning i 23 år. I løpet av disse årene utviklet utdanningen seg stort, med en kraftig økning i antall studenter, flere kurs, og oppstart av mastergradstudiet. Dermed ble det etter hvert trangt, og med en liten klinikk. Da avdelingen ble åpnet i 1992, var det dimensjonert for langt færre studenter enn det som etter hvert kom til. Og aktiviteten har økt fra år til år. Men samtidig hadde bygget kvaliteter. Instituttleder Bente Monica Aakre sier litt om det: - Her hadde vi vår egen fløy, og vi var mer samlet enn i nybygget Krona. Vi ansatte hadde felles lunsjrom som en fast møteplass. Nå er vi mer spredt, og må nok jobbe mer med miljøet. Noen sier også de vil savne de flotte ute områdene på Raumyr. – Selve flytteprosessen har gått veldig bra, sier Aakre – og hun berømmer de ansatte for en kjempedugnad med å få alt på plass. Også studentene har bidratt med flyttinga. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 21 BAGSIDE Inspire your eyes Inspire your eyes REPORTASJE r SAPHIR RX LENS DESIGN r r Gentle 80 Saphir RX Fittingguide 6 S TORIC** G UR URD 2U TU 5 s G SPHERIC* Fittingguid Fittingguid VER x Inspire your eyes x x BIN NEN 7 Gentle isBackaSurface premium monthly contactmade Saphir Rx is80 soft contact lenssoft individually Front Surface 01 Up to lens date bri Gentle 80a monthly ismanufactured a premium monthly soft contact lens individually with Ori:gen Technology, Up to date brillerefraktion brillerefraktion withindividually Silicone Hydrogel, the most advanced material onend grøn 01 Up date brii (Hellere (Heller eto rød bedst manufactured with Ori:gen Technology, (Hellere (Heller e rød bedst end grøn i afbalancering) (Hellere (Heller e rød bedst end grøn i a next-generation hydrogel material designed to theamarket, which maximises oxygen flow to the eye. Its · Korrigerer for to toppunktsafs next-generation hydrogel material designed · Korrigerer for toppunktsafstand. mimic the surfaceof ofcomfort, the human cornea. Korrigerer for toppunktsafs · Bestem sfæriske (B unique combination breathability andbedste vision mimic surface · Bestem bedste sfæriske (BS) korrektion for afstand, mindst minus,the max plus. of the human cornea. · Bestem bedste sfæriske (B quality suitswater even the mostisdemanding contact user. ex: RX lens -1∆2.00 - 0.75 x 180 = Its 80% content one of many outstanding ex: RX - 2.00 - 0.75 x 180 = BS: -2.25 ex: outstanding RX - 2.00 - 0.75 x 180 = Its 80% water content is one of many characteristics that make Gentle 80 a new standard for characteristics that make Gentle 80 a in new standard for ved hjæ Bestem all-daySILICONE comfort, health, and handling contact lenses. HYDROGEL DESIGN dominans Bestem dominans ved hjælp af sløringsmetode: all-day comfort, health, andMONTHLY handling inRXKlienten contact lenses. Bestem dominans ved hjæ skal have korrektion Back Surface 01 Front Surface c1 a 8 c 5 3a a 48 8 6c 9 02 Valg af prøvel 9 02 Valg af prøvel 6 6 5 5 3 3 4 4 Klienten skal have korrektion på og der måles med begge øjne åbne. Målingen foretages på en 0,8 linie.skiftevis Der sættes Klienten skal haveDkorrektion en + 2.00 foran hø ORI:GEN TECHNOLOGY MONTHLYD er det RX DESIGN FOZD=8.20mm FOZD=8.00mm BOZD=10.50mm skiftevis en + 2.00 D foran højre og venstre øje. Det øje hvor klienten bemærker mest slør med +2.00 dominante øje. D foran hø skiftevis en + 2.00 BOZD=10.50mm ØT=14.50mm TECHNOLOGY MONTHLY MULTIFOCAL RX DESIGN SPHERICORI:GEN TORIC MULTIFOCAL TORIC ØT=14.50mm ØT=14.50mm UV BLOCKING ØT=13.00 to 16.00mm UV BLOCKING ØT=14.50mm ØT=13.00 to 16.00mm 02 Valg af prøvelinse CT=0.12mm Start med bedste sfæriske (BS) i forhold til skema nedenunder ASPHERIC ASPHERIC Brille Add +0.75 til +1.75 3MULTIFOCAL*** CHARACTERISTICS CHARACTERISTICS CHARACTERISTICS Custom-made Individually manufactured for each eye in all designs. Dominans Hyperoper Back Surface TORIC TORIC Start med bedste sfæriske (B StartMULTIFOCAL med bedste TORICsfæriske (B CT=0.12mm MULTIFOCAL MULTIFOCAL Brille Add +2.00 til +2.25 MULTIFOCAL TORIC Brille Add +2.50 og højere Hyperoper BS LOW BS +0.25ds LOW BS +0.25ds LOW Hyperoper BS +0.25ds LOWLens design BS +0.50ds LOW BS +0.25ds HIGH parameters may change depending on the power Dominerende øje Ikke dominerende øje Front Surface Ik Ik Aspheric Myoper - Emmetroper Custom-made IndividuallyDominerende manufactured eyeSurface in all designs.*Based on SphBS Ik øje for eachFront BS LOW LOW BS +0.25ds LOW -3.00 Design Myoper - Emmetroper Myoper HIGH - Emmetroper More Custom Individually made for each eye in all designs. Ikke dominerende øje BS LOW and**Based BS +0.50ds LOW BS +0.25ds More Comfort Ori:gen Technology provides unmatched wettability a low modulus (MPa 0.13). Ik on Sph -3.00 Cyl -2.75 More Comfort Ori:gen Technology provides unmatchedDistance wettability and a low modulus (MPa 0.13). BS = Bedste Sfærisk · LO Power ***Based on Sph -3.00 Add 2.00 More Comfort High· water content Silicone Hydrogel a non-ionic surface. Vision Type HD—for all day clarity and· precision. BS = Bedste Sfærisk LOW= Low Add HIGH: High(75%) Add with ****Based on Sph -3.00 Cyl -1.25 Add 2.00 BS = Bedste Sfærisk · LO Intermediate Vision Type HD—for all day clarity and precision. Power Vision Type HD—for all day clarity and precision. 03 Initial TECHNICAL SPECIFICATIONS 34MULTIFOCAL & MULTIFOCAL TORICindtryk 03 Initial indtryk 03 Før Initial indtryk TECHNICAL SPECIFICATIONS yderligere evaluering ska TECHNICAL SPECIFICATIONS Før yderligere evaluering skal klienten have linserne på i mindst 20 minutter. Det anbefales at lade klienten gå til enattur ogkigges på Før yderligere evaluering ska opfordre der MATERIAL Ori:gen Technology Near Constant Power CD & CN opfordre tilMATERIAL at der kigges påTechnology afstand og nær. Eksempelvis vejskilte, bygninger, ens ur eller mobiltelefon. opfordre til at der kigges på Ori:gen 04 60 Dk Silicone MATERIAL Hydrogel Filcon V3, 75% CN Design Myopia - Low Hypermetropy 60 Dk Non-ionic FOZD=8.20mm BOZD=10.50mm Also available in surface 04Non-Dominant Evaluering af HANDLING TINT Yes CD Design Dominant Eye Eye ØT=14.50mm ØT=14.50mm Yes Evaluering af pr prøvelinser øvelinser HANDLING TINT 04 Evaluering af 60 Dk Yes En god ide kan være at bede UV BLOCKING ØT=13.00 to at 16.00mm Yes En god kan være bede klienten om en subjektiv vurdering af afstands og læsesyn. UVide BLOCKING En god ide kan være at bede Bed klienten om at vurdere d Range Steps 0.13 dette påParameter CT=0.15mm BedMODULUS klienten (MPa) om at vurdere en skala fra 1 – 10, hvor 10 er bedst, 6 må forventes at være tilfredsstillende. Bed klienten om at vurdere d Afstand og nær visus kontrolle 0.13 MODULUS (MPa) 0.50 6534binokulært. 13.00 toHvis 16.00 DIAMETER (mm) Afstand og nær visus kontrolleres disse er acceptable udleveres linser og der aftales kontrol iHvis løbetvisus af og 5-10 dage. Afstand nær visus kontrolle er tilfredsstillende Parameter Range Steps Parameter Range Steps Hvis tilfredsstillende tilrådes det to til ikke at forsøge at ændre på initielle prøvelinser, da klienten skal have mulighed Hvisat visus er tilfredsstillende for tilvænne sig i deres eg 0.30 6534 6.80 BASEvisus CURVEer(mm) 0.50 6534 13.00 to9.80 16.00 (mm) for DIAMETER at tilvænne sig i deres egne omgivelser. for at tilvænne sig i deres eg 0.50 6534 13.00 to 16.00 DIAMETER (mm) 0.25 6534 7.10 +30.00 to -30.00 SPHERE (D) 0.30 MULTIFOCAL TORIC**** 6534 to 9.80 BASE CURVE (mm) Hvis der ønskes en forbedr 0.30 6534 toto9.80 BASECYLINDER CURVE (mm) Hvis der ønskes en forbedring enten afstand eller nær anbefales følgende: der ønskes en forbedrl ·Hvis Forbedring af afstandssyn 0.25 54 på7.10 -0.75 (D) 0.25 6534 +30.00 to-8.00 -30.00 øje, under binokulære omstændigheder. SPHERE (D) · Forbedring af afstandssyn læg – 0.25 til dominerende Hvis dette ikke prøv er tilstræk· keligt Forbedring af afstandssyn Back Surface Front Surface med -0.25 på bel 0.25 6534 +30.00 to -30.00 SPHERE (D) Aspheric 1º Distance CD: Centre CN:·Centre Nearmed 54 øjne All samtidigt. AXES (º) 0.25 keligtCYLINDER prøv med 54 -0.75 to -8.00 keligt prøv -0.25 pålæg be (D)-0.25 på begge Front Surface Forbedring af læsesyn 0.25 omstændigheder. Hvis dette ikke er Design 54 -0.75 toto-8.00 CYLINDER (D) · Forbedring af(D) læsesyn læg + 0.25 til det ikke dominerende øje, under binokulære · Forbedring af læsesyn læg 0.50 tilstrækkeligt prøv med +0.2 34 +0.50 +4.00 ADDITION 1º 54 All AXESprøv (º) med +0.25 tilstrækkeligt på All begge øjne samtidigt. Near Power tilstrækkeligt prøv med +0.2 1º 54 AXES (º) 34 CD CN MULTIFOCAL DESIGN 0.50Hypermetropy > +0.75D 34 +0.50 to +4.00 Intermediate ADDITION (D) Hvis der efter prøveperiod 0.50 34 med +0.50 første to +4.00 ADDITION (D) Power Hvis der prøveperioden udleverede linser, er et behov for at på enten afstand Hvis der efter eller nær, anbefales følgen Dominant Eyeforbedre visus Non-Dominant Eye prøveperiod 34 CDde -1∆CN MULTIFOCAL -efter DESIGN eller nær, anbefales følgende: anbefales følgen ·eller Brugnær, håndholdt flipbrille/prø 34 CD - CN MULTIFOCAL - DESIGN 6534 4 FITTING· Brug GUIDE håndholdt flipbrille/prøveglas · Brug håndholdt flipbrille/prø Forbedring af afstandssyn: FITTING GUIDE 6534 af6534 afstandssyn: Forbedring af afstandssyn: 13.00 13.50 14.00 14.50 15.00 15.50 Start DIAMETERForbedring (mm) med16.00 0.25 D step på de FITTING GUIDE Start med 0.25 D step på det dominerende øje, beslut størrelsen på mere plus eller mindste minus for et øje med og for0.25 begge Start D step på de Distance Constant Power øjne. Dette skal ske sådan a 8.30-9.80 8.60-9.80 15.50 øjne. Dette 16.00 skal ske sådan a 15.50 16.00 Km +0.9Forbedring Km +1.1 af læsesyn: 8.30-9.80 8.60-9.80 8.30-9.80Start 8.60-9.80 Forbedring af læsesyn: med 0.25 D step på ik BASE CURVE FITTING +0.0 Km +0.1 øje,Km +0.3højesteKm +0.5 Km minus +0.7 for et Kmøje +0.9 Km +1.1 toKm 16.00mm Start med ØT=13.00 0.25 D step på ikke dominerende beslut plus og mindste ogforbedrer begge øjne som Start med 0.25 D uden step på ik læsesyn at fo BASE CURVE FITTING Km +0.0 Km +0.1 Km +0.3 Km +0.5 Km +0.7 Km +0.9 Km +1.1 CN Design for Both Eyes KM= (K1+K2)/2 forbedrer læsesyn uden at forringe afstandssyn. CT=0.15mm forbedrer læsesyn uden at fo 6.80-8.90 7.10-9.20 7.40-9.50 7.70-9.80 BASE CURVE (mm) CD Design 13.00at afstandssyn 13.50 14.00 14.50forringes.8.00-9.80 15.00 DIAMETER (mm) øjne. Dette skal ske sådan at læsesynet FOZD=7.80mm forbedres uden BOZD=10.50mm Also available in 13.00 13.50 14.00 14.50 15.00 DIAMETER (mm) Design BASE FITTING Km +0.0 Km +0.1 KmCN+0.3 Km +0.5 Km +0.7 7.10-8.90 7.10-9.20 7.40-9.50 7.70-9.80 8.00-9.80 BASECURVE CURVE (mm) ØT=14.50mm ØT=14.50mm Forbedring 7.10-8.90 7.10-9.20 7.40-9.50 7.70-9.80 8.00-9.80 BASE CURVE (mm) af læsesyn: KM=you (K1+K2)/2 Are an Eye Care Professional? Order your contact lenses at www.markennovy.com through MyEnnovy, or contact our team to begin working Inspiretogether. your eyes 900212v3 Customer Service: www.markennovy.com www.markennovy.com International Phone: 328 0610 F. 0800 328 0649 OPTIKEREN NR 5, 2015 22T. 0800 T. +34 916 496 123 E. [email protected] DK: NO: SE: FIN: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: 86 27 17 66 67 59 27 27 020 795045 0800115789 · · · · Fax: 86 27 14 66 Fax: 67 59 27 28 Fax: 020 792571 Fax: 0800115790 · · · · Ordre: Or dre: Ordre: Ordre: Ordre: Ordre: Ordre: Ordre: Web: Web: Web: Web: www.visioncare.dk www.visioncare.dk www.hydrolens.se www.hydrolens.se B2B B2B B2B B2B · · · · Mail: Mail: Mail: Mail: [email protected] Inspire your eyes [email protected] Inspire your eyes [email protected] [email protected] Inspire your eyes DK: NO: DK: SE: NO: FIN: SE: FIN: R DERFOR gir vår multifokale endagslinse godt syn på alle avstander og oppfriskende komfort hver gang du blunker PRECISION PROFILE DESIGN MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET NÆR MELLOMAVSTAND AVSTAND DAILIES® AquaComfort PLUS® MULTIFOCAL kontaktlinser er utformet for å gi klart, binokulært syn og oppfriskende komfort. PRECISION PROFILE DESIGN Smidig, uavbrutt omstilling fra kort til middels og til lang avstand. BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. VELLYKKET BRUK Skarpt, klart syn og komfort hele dagen. Med samme Precision Profile Design som AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL – de foretrukne multifokale kontaktlinsene.1 PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ Referanser: 1. Basert på en tredjeparts bransjerapport, 12 måneder, avsluttet i mars 2013. Data registrert av Alcon. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. © 2013 Novartis AG 09/13 2013-225-98246 OPTIKEREN NR 5, 2015 23 REPORTASJE Midt i arbeidet BØR SKOLEBARN SYNSSCREENES? Da Ida Steinsdotter Ihler fra Bømlo ble ferdig utdannet optiker for fem år siden, hadde hun lyst til å ta en mastergrad med en gang. Nå har hun fullført utdan nelsen, ved siden av å være butikksjef hos Interoptik på Sotra. ©Colourbox TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 24 OPTIKEREN NR 5, 2015 R Midt i arbeidet - Skulle jeg gjort det om igjen, ville jeg tatt mastergraden på fulltid. Det er tøft å kombinere studiet med full jobb, og jeg skjønner nesten ikke at de som har familie med barn og er i jobb har fått det til! Selv har hun ikke barn, men det er syn hos førsteklassinger som er tema for mastergradsarbeidet til Ida Ihler. Hun har evaluert behovet for synsscreening i tidlig skolealder. Datagrunnlaget er samlet inn i Bergen og Telemark. - Årsaken til at jeg valgte dette temaet er at jeg ville bli bedre til å jobbe med barn. Det har vært moro, og jeg takler å jobbe med barn bedre enn før! Rekrutteringen av skoler og elever til å delta i screeningen var ikke så enkelt å få til, og det tok lang tid. Noen svarte ikke, mens andre skoler ikke hadde tid. Barn fra utvalgte skoler i Bergen, Bø og Seljord ble invitert med i studiet, og etter samtykke fra foreldrene gikk de gjennom en rekke tester. Barna som falt utenfor satte kriterier, ble invitert med til mer omfattende undersøkelse i klinisk praksis. Av de 105 førsteklassingene som deltok i studien, var ingen nærsynte. 17 prosent var langsynte og ni prosent hadde skjeve hornhinner på høyre eller venstre øye. 48 av barna hadde samsynsproblemer, og det er kanskje det mest overraskende utfallet av screeningen? - Jeg mener det er viktig å få undersøkt barn i tidlig alder. Vi har fire-årskon trollen, og den bør ikke utgå. Men kanskje må det i tillegg en ekstra syns screning til etter at barna har startet på skole. Ikke nødvendigvis i førsteklasse, men gjerne i senere årstrinn, når barna må jobbe mer konsentrert med skolear beid. Da er det viktig å se på samsyns problematikk også. Det er mange barn som kunne fått hjelp, og det er viktig å nå ut med informasjon til foreldre. Ida Steinsdotter Ihler bor i Bergen og jobber på Sotra, en halvtime unna. Hun setter fag i høysetet, og har vært butikksjef hos Interoptik Sartor de tre siste årene. Du går inn for screening av alle barn i din mastergradoppgave. Hvordan tenker du at det kan løses? her i Bergen. Men det har vært flott å knytte nye bekjentskaper og treffe kolleger fra andre steder i landet. - Det er ikke så mye lesing i første klasse, og barna vi undersøkte syntes selv de så kjempebra. Men i andre, tredje og fjerde klasse vil nok flere symptomer dukke opp. Dersom det skal innføres en ekstra screening av barna bør man diskutere når det skal være, ikke nødvendigvis før skolestart – men for eksempel i andre klasse. Så bør man jo ta stilling til hvilke tester som eventuelt kan inkluderes. Det er ofte i denne alderen barn begynner å klage over for eksempel å ha vondt i hodet, og jeg mener optikerne bør bli mer involvert – kanskje ved at optiker er den helsesøster henviser til først? Hvordan trives du med å være butikksjef? Hvordan har du ellers opplevd å ta en mastergrad i ortoptikk og pediatrisk optometri? - I optikerutdanningen er det jo ikke fokus på butikkonsepter og salg, og jeg kunne gjerne tenke meg at yrket var mindre butikkbasert enn det er i dag. Samtidig er jeg glad for at Interoptik har stort fokus på fag og faglig opp datering. På vår fagdag nå er barn og myopikontroll med kontaktlinser tema. Har det vært en utvikling i pasientgrunnlaget etter du begynte i butikken? - Jeg har inntrykk av at det er flere yngre som kommer innom nå for synsundersøkelse. Vi opplever også at det er flere nærsynte som er i begyn nelsen av 20-årene enn før. £ - Vi er jo en liten gruppe som tok dette, og arbeidet ble stort sett gjennomført OPTIKEREN NR 5, 2015 25 GA _CVN_NO_008_T_150304 REPORTASJE Let’s grow together Kunden får en smartere løsning for linsebestilling fra deg, uavhengig av leverandør. LensRefill inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om LensRefill: Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 26 OPTIKEREN NR 5, 2015 R ONKEL BOB HEDRET I LONDON Europas første professor i optometri, Robert J. Fletcher, fylte 90 år i sommer. Han ble hedret i London – ikke minst av en stor norsk delegasjon. TEKST: BODIL HELLAND OG MAGNE HELLAND FOTO: PRIVAT Sør-Afrika og Norge. Han står bak ca. 150 publikasjoner og er forfatter eller medforfatter av 16 fagbøker. Han har videre utviklet og designet flere farge synstester. Opp gjennom yrkeskarrieren har han mottatt flere utmerkelser og hederspriser. Norges Optikerforbunds gullnål fikk han i 1982. Den norske delegasjonen og familien Fletcher samlet. Sittende fra venstre: Robert (Bob) J. Fletcher, Muriel Fletcher (Bobs kone), Janet Voke (Bobs eldste datter), Isobel Fletcher de Téllez (Bobs datter), Miranda Fletcher (Bobs barnebarn). Stående fra venstre: Kristine B. Johansen, Kjell Inge Daae, Bodil Helland, Magne Helland, Tove Horgen, Gunnar Horgen, Zuzana Freidin (underviser på Kongsberg på slutten av 1970-tallet), Staale J. Hultgren (øyelege og Jacob K. Hultgrens sønn). Arrangementet fant sted på City University i London, hvor Fletcher har hatt sitt faglige virke i hele 74 år. Her har han også i flere år vært leder for optometriavdelingen og ble så tidlig som i 1966 utnevnt til Europas første professor i optometri. Hans lange engasjement for norsk optometri startet tidlig på 1970-tallet. Da var Jacob Kjell Hultgren, den davæ rende hovedpersonen for etableringen av en norsk optikerutdanning, allerede kjent med fagmiljøet i London. Hult gren hadde noen år tidligere fullført sin utdanning i optikk og optometri både i Skottland og i London. Fletcher hadde fungert som Hultgrens faglige veileder og personlige tutor. Da norske myndigheter i 1972 be stemte at det skulle opprettes en tre-årig linje for optometri ved Tinius Olsens Tekniske Skole på Kongsberg, var Hult gren relativt raskt ute med å søke hjelp fra sin tidligere veileder. City University var på den tiden Europas ledende miljø for optikk, optometri og synsforskning. Dette var starten på «onkel Bobs» lange engasjement for norsk optometri og optikerutdanningen på Kongsberg. Da han ble intervjuet i Optikeren i 1994 anslo han å ha reist mer enn 50 ganger mellom London og Kongsberg. HILSENER FRA FJERN OG NÆR På symposiet, som var satt i gang av Bobs datter Janet, deltok ca. 80 perso ner. Det var i hovedsak tidligere stu denter og kolleger fra UK og Skottland, men også langveisfarende fra USA, Italia, India, Malaysia og Norge. I tillegg til 14 inviterte forelesere besto programmet av videosnutter med hyg gelige hilsener fra fjern og nær. INTERNASJONALT BIDRAG Til seminaret var det utarbeidet et 20-siders programhefte. Der var mye av Bobs faglige bidrag og yrkesmessige karriere oppsummert. Anslagsvis har mer enn 10 000 studenter hatt glede av hans undervisning, ikke bare i UK, men også i over 20 andre land. Han har også bidratt med verdifulle innspill for å etablere og styrke optikerutdannin ger i eksempelvis Portugal, Malaysia, Israel, Nigeria, Etiopia, New Zealand, NORSK HILSEN Det norske bidraget i fagprogrammet ble fremført av Kjell Inge Daae, Gunnar Horgen, Magne Helland og Jacob K. Hultgren sønn, Staale J. Hultgren, som er praktiserende øyelege i Oslo. De tok for seg Bobs første kontakt med norsk optometri og gikk igjennom hans lange kobling til optikerutdanningen på Kongsberg. Avslutningsvis i innlegget ble det formidlet hilsener fra Norges Optikerforbund, Synsinformasjon, World Council of Optometry’s tidligere president Tone Garaas-Maurdalen, og Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved instituttleder Bente Monica Aakre. Allerede i 1960 ga Fletcher ut boken «Ophthalmics in industry». Flere av hans fargesynstester er rettet mot avdekking av fargesynsdefekter i yrkes sammenheng. Fletcher har utvilsomt vært en på driver og foregangsmann innen visuell ergonomi og arbeidsplassoptometri. Det vakte spesielt begeistring da det av slutningsvis i innlegget ble hentet fram norske flagg og utført et «tre-ganger-tre hurra» for onkel Bob på norsk! Etter en lang dag med foredrag og kun et par pauser med kaffe og lunsj, reiste Bob seg og holdt en rørende avslutningstale. Den spreke 90-åringen ble også med ut på middag senere på kvelden. Som en ekstra hilsen fra høgskolen ble det informert om at det nye fors kningslaboratoriet for visuell ergonomi i høgskolens nye lokaler på Kongsberg vil bli oppkalt etter Fletcher. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 27 REPORTASJE e LINSESELGEREN Som reisende kontaktlinseselger har Stein Mørken i flere tiår hatt bilen som arbeidsplass. - Ikke glem å drive butikk, ellers kan det bli skummelt å være optiker i fremtiden, råder han. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Bilen har vært Stein Mørkens viktigste arbeidsredskap i optikerbransjen i over 30 år. 28 OPTIKEREN NR 5, 2015 R Få kjenner det norske linsemarkedet så godt som denne veteranen. Han har jobbet i optikerbransjen siden starten av 1980-tallet. - Nå treffer jeg tredje generasjons optikere, og det har skjedd utrolig mye på disse årene. Det er en helt annen verden i dag. For kontaktlinsenes del har man gått fra linser som varte et år, til bruk og kast. Til tross for at nordmenn legger igjen stadig mer penger i optikerforret ningene, mener Stein Mørken at det fortsatt er et urørt potensial som ofte blir oversett. - Det er selvfølgelig lett for meg å se muligheter, kritisere, være detaljorien tert i favør av kontaktlinser, og glemme at det å drive forretning også har mange andre utfordringer og elementer i seg. Men jeg våger likevel påstanden at noen optikere er redde for å tilby flere løsninger enn en enkelt brille. Man glemmer ofte å se hele kunden, at vedkommende er aktiv – og har andre behov for korreksjon når de driver med sport eller på fritiden. Fortsatt er det dessverre noen optikere som ikke er sultne nok på business. Mørken sier han fra tid til annen sav ner forståelse fra ansatte optikere om at i business må 1 pluss 1 bli mer enn 2. Eieren kan som regel sin gangetabell. Optikere kan bli bedre til å følge opp kundene, ringe tilbake og spørre om de er fornøyde, og ikke minst, hvor fornøyd! - Bransjen har et fantastisk utgangs punkt: Svært få – eller ingen – går inn i en optisk forretning uten å ha et kon kret behov for synskorrigering. Men åtte av ti har aldri vært i nærkontakt med en kontaktlinse. Det er et para doks at vi i verdens rikeste land ikke har høyere penetrasjon av kontaktlin ser enn andre land har. - Det finnes fortsatt optikere som er vaktmestre for folks lommebøker, og som er redd for å overselge. Det er viktig å gjøre optikere bevisst på de mulighetene som finnes, og at det trygger fremtiden deres å gjøre bedre business. MYE HAR SKJEDD - Å avdekke behov er avgjørende for lettere å komme i dialog med klienten. Med bakgrunn i den enorme utviklin gen som har skjedd, og garantert vil fortsette, er det et «must» for oss alle å unngå å gro fast i gamle vaner. Dette gjelder i butikk, i prøverommet og generelt i all form for salg og kommu nikasjon som vi alle er avhengige av for videre vekst. «Drop-outs» er et velkjent problem. Det er viktig å bevisstgjøre og komme med gode salgsargumenter for å gjøre en endring. Hvis ikke er det bare et tidsspørsmål før mange dropper ut. Med en drop-out rate som tilsvarer rundt 50 prosent av antall nytilpasnin ger, sier det seg selv at man bruker tid, penger og krefter på noe som ikke gir den avkastningen det fortjener. Her kan problemer snus til muligheter. På sine mange reiser bruker han mye tid på planlegging, og skreddersyr opplegg for hver enkelt kunde. - Det skal utrolig mye planlegging til før hvert besøk. Jeg er livredd for å «stjele» optikerens tid. Jeg forsøker alltid å så et lite frø, et salgsargument, eller bruke et verktøy for hvor fornøyd kunden er. - Ellers er det bortkastet tid for begge. Det er viktig å legge igjen litt a-ha følelse, det må være det viktigste. Vi kommer jo ikke med nye produkter hele tiden. Så det blir «ny suppe på gammel spiker». Det er min erfaring etter mer enn 20 000 kundebesøk hos optikere. Har du blitt lei av jobben? Er du blitt en sur, gammel selger? - Nei for all del. Jobben har bare blitt mer og mer gøy. Man lærer noe hele ti den. Det er viktig å legge merke til små detaljer, analysere hva som fungerer og ikke fungerer, være skjerpet og bevisst. Og ikke minst, bruke andres positive erfaringer. Det forsøker jeg å dele med andre. Dessuten er optikere generelt svært hyggelige og sosiale vesener. ALLTID PÅ FARTEN Med over 4500 hotelldøgn fra 1978 og frem til nå innrømmer den rei sende selgeren at livet på veien kan bli ensomt. - Ja det kan være fryktelig ensomt. Og man blir rastløs. Men det blir en rutine, og på kvelden sitter jeg på hotellet og forbereder neste dags jobb. I dag sitter hver og en av oss for seg selv på hotellrommet, skriver rapporter og svarer på eposter, mens TVen sur rer i bakgrunnen. Før i tiden møttes gjerne selgerne på kveldene for sosialt samvær med middag, og så Dagsrevyen sammen i TV-stua. Selgerjobben ute i butikk er også annerledes, ikke minst siden de fleste butikkene nå er kjedestyrt. - Det er mer utfordrende, og gir flere muligheter til å gå på trynet. Siden det meste er styrt sentralt er det mindre fleksibilitet. Optikerbransjen har vært skånet for konkursspøkelset. Ikke mange andre bransjer er så solide, men det kan komme. - Bransjen er faktisk utsatt. Det kan åpnes for større interesse i andre salgsledd – det ser vi jo allerede med apotek, stormarked og internett, sier Stein Mørken. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 29 REPORTASJE BRILLESELGEREN Til tross for stadig sterkere kjedemakt og mindre frihet til å kjøpe inn hva man vil i mange optikerforretninger, lever brilleselgerne i beste velgående. Det har trolig ikke blitt færre av dem de senere år heller. Vi har møtt en av veteranene, Pål Søtorp. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I flere tiår har Pål Søtorp jobbet i bransjen. Han var sjef for Silhouette i en årrekke, og er nå norgesansvarlig i det svenske selskapet Noxe, som har flere luksusmerker i porteføljen, som Alain Mikli, Phillippe Starck, Lunor og Randolph. 30 OPTIKEREN NR 5, 2015 - For et par-tre tiår siden var det langt færre merkevarer, og store aktører som Rodenstock, Metzler og Marvitz var dominerende i markedet. På 1990-tal let begynte enkelte produsenter å inngå avtaler med kjente motehus, og vips så hadde man Dior-briller laget på brillefabrikk i Østerrike. Armani kom på banen, lisensavtaler ble inngått, og i dag har de fleste motehus sine brille kolleksjoner. Brillene er i all hovedsak laget på noen få fabrikker, der Luxot tica er den største produsenten. Luxottica er en gigant med en domi nerende posisjon, fulgt av Safilo og R flere mindre aktører. Samtidig vokser det fram et enormt mangfold innen nisjebriller, med små firmaer som viser seg frem på brillemessene, og som ofte bruker små fabrikker i Italia eller Japan til å lage briller i øvre prissjikt. STORE FORSKJELLER Eierforholdene varierer mye fra land til land. I Norge er nå de fleste optikerfor retningene på internasjonale hender og er en del av store aktører. heter, noe som er superbra! - Samtidig ble nok ikke Brilleland det ytterpunktet det skulle være. Det var like spennende da Specsavers kom, og gikk rett i strupen på resten av bransjen. - Kapitalkreftene i detaljistleddet må også tenke nisjer, og være spennende. Det er rom for å vise seg. Vi er interes sert i å finne enkeltbutikker som øn sker å skape merverdi, sier Pål Søtorp. For selv om landet nå er godt dekket Informasjon om brillene. Øverst: Alain Mikli, nederst Phillippe Starck. Søtorp mener at inntredenen til billig kjedene Brilleland og senere Specsavers var et lykketreff for bransjen. Det førte til større bredde og reelle valgmulig FÅ PRODUSENTER, MANGE MERKEVARER Luxottica har de senere årene overtatt stadig flere luksusmerker, og de så at det var en fare for utvanning. Derfor opprettet de Luxottica Atelier med base i Paris og en egen produksjonslinje på fabrikken i Italia. Detaljer, omstendelig og tidkrevende produksjonsprosess som involverer mye manuelt arbeid kjennetegner mange av disse merkene. - Derfor er det viktig for den som arbeider i butikken å ta og føle på brillene, kjenne kvaliteten og kjenne historien. Behovet for kunnskap og kompetanse rundt et varemerke er stort, og det skal man ikke ta lett på, mener Søtorp. - Vil vi at forbrukerne skal bruke penger på briller, må vi bli flinkere til å fortelle historiene til de forskjellige merkene. Det er en av grunnene til at det ikke er færre brilleselgere på veien i dag enn tidligere. Det står i sterk kon trast til mange andre bransjer. Det har derimot kommet langt flere tilbydere av briller de senere årene. - Arbeidet fortoner seg annerledes. Man jobber mye mer målrettet og ef fektivt i dag enn tidligere. - Vi må bli flinkere til å fortelle historiene til de ulike merkene, sier Pål Søtorp. - I Tyskland er for eksempel nær halvparten av optikerforretningene frittstående. Kjedene er langt fra så dominerende som i Norge. Vi jobber selvsagt mot kjedekontorene, og det er mer krevende enn før. Samtidig er arbeidet med hver enkelt butikk viktig, og noen butikker blir mer bevisste på hvilke merker de vil jobbe med. briller, som blant annet benyttes av USAs flyvåpen. Det er viktig på ha respekt for den summen penger en kunde legger på bordet for en brille. Det forplikter, mener Søtorp. med kjeder som tilbyr både rime lige briller og dyre merkevarer, er det mange butikker som ønsker å skille seg litt ut og ha noe eget å vise fram. Noe som ikke alle de andre har. - De fleste slike merker har spesielle historier, som kundene gjerne kan få vite om. Alain Mikli var en optiker med interesse for design, og han utvi klet sine briller gjennom 1990-tallet. Som så mange andre valgte han å selge virksomheten til Luxottica i 2013. Lunor er et lite tysk familieselskap, og Randolph er håndlagde amerikanske - Når noen kjøper en brille til 15 000 kroner mener jeg vi må bli flinkere til å forklare til kunden at man faktisk har gjort et godt valg og hva som er unikt. Det er mye penger, og kjøpsopplevel sen skal si noe om det valget man har tatt. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 31 REPORTASJE TAVAT FUNKSJON, NOSTALGI OG TEKNOLOGI Jeremy Baines som eier flere brillefabrikker og selger tusenvis av solbriller, har en ambisjon om å skape et brand, Tavat, sammen med uavhengige optikere. Målet er å ta opp konkurransen med tradisjonelle merker. TEKST: BJARNE HANSEN OVERSETTELSE: INGER LEWANDOWSKI – Markedet er i dag delt i to: Merkeva rer og pris. Taperne er de uavhengige optikerne og kundene. Dette er galt, utviklingen må endres, og det kan la seg gjøre, sier Ian Jeremy Baines, eier av Tavat. Tavat er utviklet i Art Center College of Design i Pasadena, California. Det er det mest berømte designsenteret i Amerika. Fatningene er ”Made in Italy” i de berømte brillebyene i Dolomittene, og solbrilleglassene som yter optimal solbeskyttelse og kontrast, er utviklet i samarbeid med Shamir og Essilor. Ambisjonen for Tavat er å kombi 32 OPTIKEREN NR 5, 2015 nere det enkle med funksjonalitet, og forene det nostalgiske med moderne teknologi. FØDT INN I BRANSJEN Jeremy Baines har levd hele sitt liv i den optiske bransjen, og har opplevd utviklingen på nært hold. Faren var selvstendig optometrist i England, og Jeremy hjalp til på bakrommet med alt forefallende arbeid etter skoletid. Allerede som 22-åring brukte han sitt salgstalent for å selge Dior-solbriller i London. ”Brands” var den gang et ukjent begrep i optikkverdenen. Men da ingen optikere i London var interes serte, fikk Jeremy overtalt en veske butikk til å vise noen Dior-solbriller i vinduet. Allerede første dagen solgte han 14 solbriller. – Optikerne våknet da de ble bedt om å montere styrke i noen av solbrillene, forteller Jeremy. Deretter inntok Jeremy Baines og Dior England fra by til by. Siden har Jeremy Baines vært med på å bygge opp flere merker, hvor de mest kjente i Danmark er Polo, Ralph Lauren, Calvin Klein og Arnett (Ray Ban). R – Mange av dagens kjente merkevarer er av dårlig kvalitet. Det gjelder både fatninger og solglass. Det er utnyt telse av et godt navn, men det er ikke seriøst for optikere som legger vekt på kvalitet, service og verdi for pengene, sier Jeremy. - Pengene går til royalty og markeds føring, og det er ikke bærekraftig på sikt. Jeremy eier flere fabrikker og selger tusenvis av solbriller, især på det ame rikanske markedet, men han brenner for å skape et helt nytt og annerledes merke som kan hjelpe uavhengige optikere i konkurranse med de store navnene og lavpriskonseptene. UTFORDRER MARKEDET - Tavat er et firma som er skapt for å møte utfordringene for den profesjo nelle, uavhengige optikeren. Vi kombi nerer ikonisk design med en høy grad av funksjonalitet som er meget synlig og lett å oppleve. Det er tydelig at Jeremy brenner for å sette sitt preg på utviklingen i bransjen, og at sympatien er hos den uavhen gige optikeren. Ideen med å skape et annerledes merke kom på en tur til Sveits sammen med en god venn. Vennen ville kjøpe en eksklusiv ring til sin kjæreste, men kunne ikke nok til å vurdere kvaliteten. I byen Lugano lå mange gullsmedbutikker. Alle lignet på hverandre, men på den ene butikkfasa den stod det ”Rolex”. - Hvis de forhandler Rolex, står de sikkert for kvalitet, sa min venn, og så gikk vi inn i den butikken, og han fant en flott ring. Det ga meg ideen til Tavat. Jeg ville skape et merke i en tilsvarende kvalitet som Rolex og kun selge til utvalgte optikere som setter kvalitet i høysetet. Jeremy Baines har vært med på å bygge opp en rekke kjente merker som Polo og Calvin Klein. velge den riktige brillen og for å foreta etterfølgende tilpasning og service, sier Jeremy. Målet er å samarbeide med ca. 3000 butikker på verdensbasis og sammen bruke de pengene på markedsføring som skal til for å skape et brand. Jeremy forventer at 20-30 butikker skal være i Danmark. - Jeg vet hvordan et brand bygges. Det gir den uavhengige optikeren en mulighet for å klare seg mellom kjente merkevarer, lavpris og internetthan del. Hvis de ikke gjør noe, forsvinner de helt ut av markedet, og det er synd både for dem og forbrukerne, sier Jeremy Baines med overbevisning. £ Planen er at optikerne samtidig skal tilby andre produkter. Butikkene skal føre et bredt utvalg av briller, så forbru kerne har et valg. - Du vil ikke finne Tavat i internett butikker, produktet kan ikke stå alene. Det krever en fagmann både for å OPTIKEREN NR 5, 2015 33 REPORTASJE MELANIN GJØR FORSKJELLEN Tavat solbriller beskytter mot lysets skadelige stråler, og er samtidig både kontrastfremmende og vann- og smussavstøtende. TEKST: BJARNE HANSEN Tavat er et ungt firma med store ambi sjoner, og det gjelder også for solbril lene. Teknologien bak solglassene er inspirert av naturens måte å beskytte seg mot sollysets farlige stråling. pigment som finnes overalt i det men neskelige legemet, og det beskytter mot den skadelige strålingen. Jo brunere huden er, jo mere melanin og dermed beskyttelse gir huden. Mer enn 40 års forskning i solbeskyt telse har vist at mengden melanin i huden har stor effekt på beskyttelse mot sollyset. Melanin er et naturlig Filosofien bak syntetisk melanin i solglass er logisk. Med en god solbrille er pupillen litt større enn uten bruk av solbriller, og derfor er det ekstra viktig at de skadelige strålene hindres i å nå øyet. Melanin bidrar samtidig til bedre kontrastopplevelse. Det er samme lag melanin i solglas sene, uansett om det er solglass med el ler uten polarisering. Glassene er både smuss- og vannavstøtende. £ SOM STOLT LEVERANDØR OG SPONSOR, VIL VI GRATULERE NASJONALT SENTER FOR OPTIKK, SYN OG ØYEHELSE MED NYE, FLOTTE LOKALER I KRONA! • Takagi 700GL LED spaltelampe med TD-10 kamera • Nidek RT-5100 automatforopter • Nidek AFC 330 fundus • Nidek MP3 microperimeter • Frastema Ecoline uniter • Rodenstock DNEye® Scanner • Rodenstock ImpressionIST® 3 • Reichert RX-master manuelle foropter 34 OPTIKEREN NR 5, 2015 R DERFOR kan kundene oppleve en kontaktlinse som ikke merkes på øyet1** UNIK T GR ADERT VANNINNHOLD ULTRAMYK HYDROFIL OVERFLATEGEL SILIKON HYDROGEL KJERNE DAILIESTOTAL1®kontaktlinserharenultramykoverflate som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen.2-4 De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold >80% † 33% ~0.01 MPa >80% † Tverrsnitt av kontaktlinse UNIK VANNGRADIENT Medforskjelligvanninnhold ioverflateogkjerne5 Forstørret gradert vanninnhold LANGVARIG SMØREEVNE Hydrofiloverflategel består av nærmere 100% vann i det ytterste laget2† Overflatemodulus LAV OVERFLATEMODULUS Moduluspå~0,01MPa i det ytterste laget2,6 LakundenedineoppleveDAILIESTOTAL1® i dag. *Dk/t = 156 @ -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet “Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen” †Basert på in vitro-måling av ubrukte linser. References:1.Inaclinicalstudywith80subjects;Alcondataonfile,2011.2.AngeliniTE,NixonRM,DunnAC,UruenaJM,PruittJ,SawyerWG.InvestOph&VisSci.2013;54:E-Abstract500. 3. AngeliniT.Hydrogelsurfaceviscoelasticityandmesh-sizecharacterizedwithmicrorheology.ARVO,2013.4.DunnAC,UrenaJM,HuoY,etal.Lubricityofsurfacehydrogellayers.TribologyLetters. 2013;49(2):371-378.5.ThekveliS,QuiY,KapoorY,etal.Structure-propertyrelationshipofdelefilconAlenses.ContLensAnteriorEye.2012;35(Supp1):e14.6.ThekveliS,BaumanE.Comparison ofthesurfacemorphologyofdailydisposablesiliconehydrogelcontactlensesviaatomicforcemicroscopy.ContactLensandAnteriorEye.2013;36(S2):e30. Seinstruksjoneneforfullstendiginformasjonombruk,pleieogsikkerhet. ©2014NovartisAG2014-019-70917 ™ PERFORMANCE DRIVENOPTIKEREN BY SCIENCE NR 5, 2015 35 REPORTASJE Alliance Optikk er en kjede med ca. 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden. Alliance Optikk har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i en av Norges ledende optikerkjeder Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: • • • • • • Egne nettsider Nettbutikk linser Nettkonsepter Kampanjer Annonsebank Butikkonsepter • • • • • • Egenkolleksjon innfatninger Bedriftsavtaler Forsikringer (brille og butikk) Butikkinnredning Faktura og Kortbetalinger Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – [email protected] Jan P. Dokken 90 91 12 95 – [email protected] Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 Kongsberg Alliance Optikk søker flere fastoptikere til våre medlemsbutikker Se ledige stillinger på allianceoptikk.no 36 OPTIKEREN NR 5, 2015 GA _CVN_NO_008_T_150304 F Let’s grow together Et digitalt utstillingsvindu EyeCare Prime er et komplett verktøy som analyserer den digitale plattformen din og anbefaler forbedringer. EyeCare Prime inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap. 68 % * bruker Internett til å søke etter produktinformasjon EyeCare Prime kan gi deg: • bedre søkbarhet på nettet • bedre digital tilstedeværelse • høyere besøkstall i fysisk butikk • høyere avslutningsfrekvens Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om EyeCare Prime: Anne Gill 99 11 14 41 Merete Iversen 95 41 93 36 Richard Hangaas 95 86 83 83 Marie Sandholtet 92 23 94 84 *Kilde: http://think.withgoogle.com/mobileplanet/no/ OPTIKEREN NR 5, 2015 37 FAGARTIKLER RIKTIG BRUK AV TOPOGRAF TEKST: MARIA JAHR Topografen har mange bruksområder. Topografi brukes for å diagnostisere, screene i forbindelse med laserkirurgi, og tilpasse kontaktlinser. Optometrist Esben Sørensen gir en innføring i bruk av dette spennende instrumentet. HVA ER TOPOGRAFI? Ordet topografi kommer av ordet Topos som betyr sted og Graphein som betyr beskrivelse. Topografi gir geografiske uttrykk for form, geogra fiske kjennetegn, helninger, høyder og plassering. Med andre ord – en presis kartlegging av hele hornhinnens (cor neas) forflate og bakflate. Hvis du kan gjøre gode målinger, og tolke resulta tene riktig, kan du som optiker få en helhetlig forståelse av corneas optikk. Topografi kan brukes for å diagnos tisere for eksempel keratokonus, og til å screene før laserkirurgi. Topografi er også til stor hjelp ved kontaktlinse tilpasning – spesielt ved mer krevende tilpasninger da man bruker spesial linser. Eksempler på gode topografbilder. 38 OPTIKEREN NR 5, 2015 Det finnes to typer topografer: projeksjonsbaserte (Scheimflug, som bruker lengre tid på å måle) og refleks baserte (Placido disk). Ens Eyes pro gramvare for linsetilpasning, Eyelite, er kompatibel med alle topografer. HVORDAN SIKRE GODE MÅLINGER? For å sikre gode målinger fra topogra fen må instrumentet kalibreres minst en gang i året. Det er også viktig å være kritisk til topografens målinger – husk at også tårefilmen, som stadig foran dres, måles. Er det ingen tårefilm på øyet, går det heller ikke an å gjøre en måling. Ta gjerne 3-4 målinger pr. øye for å se hvordan de stemmer overens (re produserbarhet), og bruk funksjonen «differential map» for å se hvor stor forskjell det er mellom målingene. En forutsetning for å ta gode målin ger er å instruere pasienten riktig før målingen tas. Pasienten skal fokusere på objektet, blunke 1-2 ganger, og åpne begge øynene så mye som mulig før ”bildet” tas (åpner man kun det ene, så strammer man det andre). Minn pasienten på å fokusere på riktig sted! Vanlige feilkilder er fokuseringsproblemer, desentrering og manglende data. Fokuseringsproblemer kan komme av dyptliggende øyne, tørre øyne, ek sessiv tåreflom, irregulær cornea, eller at man har brukt kontaktlinser. Hvis en pasient har dyptliggende øyne, hjelper det ofte å flytte pasientens hode slik at man kan ta bilder. Det handler om å få riktig vinkel og å komme nært nok. Er en pasients øyne for tørre, anbe fales å blunke og dryppe med viskøse øyedråper. Er det for lite tårer, blir bildet fra topografen gjerne ufullsten dig (manglende data) som dette bildet viser: Ved eksessiv tåreflom skal pasienten holde øyet åpent lenger, slik at tåre filmen rekker å fordele seg mer riktig over cornea, og man kan skylle med saltvann. Er cornea ujevn er det også viktig å blunke, samt å dryppe med viskøse øyedråper. Har pasienten brukt linser kan man ikke stole på målingen, ettersom linser av alle slag påvirker cornea. En hard linse påvirker cornea mer enn en myk linse. Hvor lang linse hvile som trengs avhenger av hvilken type linse pasienten bruker, og hva slags problem som skal løses. Desentrering kommer av at man ikke fokuserer riktig, at topografen er plassert feil foran pasienten, eller at apex på cornea ligger desentrert. For å unngå desentrering, pass på at in strumentets sikte er midt i pupillen, og instruer pasienten i å fokusere riktig. Manglende data kommer av for lite tårer, eller at øyevippene dekker for mye av cornea. R Topografibilder gir mye informasjon om hornhinnen. AXIAL ELLER TANGENTIAL SKALA? Topografen kan bruke Axial (Sagit tal) eller Tangential skala. Axial er den mest brukte typen, og gir et globalt bil de av øyets forvrengning. Det fungerer bra når man er ute etter en «overall» evaluering. Bildet er veldig nøyaktig i sentrum – men mer unøyaktig desto lenger ut i periferien man kommer. Axial metode fungerer veldig bra i for hold til å vise corneale astigmatismer. Det tangentiale bildet er mindre brukt, men har den fordelen å kunne identifisere for eksempel toppen av konen ved keratokonus. Det gir et mer nøyaktig bilde av periferien enn hva et axialt bilde gjør. Begge metodene har sine fordeler og ulemper, og hvilken som er best kom mer an på hva du vil bruke topogra fen til. Skal du gjøre en vurdering av hornhinnens refraktive egenskaper, er Axial å foretrekke. Tangential skala er best når du skal se på lokale brytninger. Skal du bruke topografen til kontakt linsetilpasning, er det beste å se på høydekurver. £ NORDISKE ENSEYES SAMLER ØYELEGER OG OPTIKERE Nordiske Enseyes tilbyr optikere spesiallinser, utdannelse og support blant annet innen datastyrt linsetilpasning, og satser hardt på service. Da man arrangerte endagskonferanse på Gardermoen i september med emner som Keratokonus, Spesiallinser, Topografi og Kommunikasjon, var det fullt i salen. Formålet med konferansen var å skape dialog mellom øyeleger og optikere slik at pasientene oppnår best mulig løsning. Enseyes har holdt åtte av disse konferansene i Norge, Sverige og Danmark med deltakelse av mer enn 560 øyeleger og optikere. OPTIKEREN NR 5, 2015 39 FAGARTIKLER MEDISINSKE KONTAKT LINSER KAN HJELPE MANGE TILSTANDER TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN Esben Sørensen forteller at Enseyes har en verktøykasse med ulike medisinske linser. Han er optiker med MSc i klinisk optometri og har god erfaring med tilpasning av medisinske kontaktlinser. Han forklarer at linsetypen som brukes er myke silikonlinser som er gjort litt tykkere. Disse kan tilpasses ved mange ulike medisinske tilstander som for eksempel ved regulær og irregulær cornea, etter refraktiv kirurgi, ved kera tokonus og andre tilstander. Det finnes myke linser, corneale linser og sklerallinser. Disse har forskjellig design hvor man kan velge ulike fakto rer alt etter pasientens problemer. HERPES SIMPLEX En kvinne med herpes simplex vil gjerne ha linser til sport, motorsykkel kjøring og fest. Hun har hatt herpes infeksjonen på venstre øye og visus er 0,8 med refraksjon -1,50 DS/-2,25 DC x 145 grader. 40 OPTIKEREN NR 5, 2015 Det er et lite platå på cornea og dette er utfordringen. En myk linse forbedrer ikke synet så mye og en stabil linse blir ikke så bra. Sørensen velger en linse som bruker sclera til å stabilisere og prøver Senso Semi Scleral linse. Linsen har en basiskurve og så et lite ”skjørt” i periferien som man kan løfte ute på sclera. Etter prøvelinse og overrefraksjon ble resultatet på venstre øye visus 1,0. Linsene kan lages på mange måter, sfærisk, torisk, perifer torisk, bitorisk og multifokale. - Med stabile multifokale linser kan man få kontrasten opp i forhold til myke multifokale linser, forklarer Sørensen. POST-REFRAKTIV KIRURGI Sørensen tror optikere kommer til å se flere av disse pasientene i framtiden. Noen ble operert for 15 år siden fordi de ikke ønsket å ha briller. Nå begyn ner de å bli presbyope og da ønsker de linser i stedet for briller. Senso E minus linsene er designet til å passe laser behandlede hornhinner med mindre irregulariteter. Når baksiden av linsen sitter fint mot øyet kan man bestemme optikken på forsiden og legge på multi fokalt design med god kontrast. Senso mini scleral linse kan også brukes ved Post LASIK hyperopi. Den ideelle tilpasningen oppnås ved å løfte eller senke den sclerale kanten (perifer faktor). Man løfter kanten ved å velge en løsere kant. Er det luft eller fluo rescein under den sclerale kanten, er perifer faktor for løs. Kanten senkes ved å velge mindre perifer faktor. KERATOKONUS Sørensen anbefaler å begynne med å se hvor pasientens keratokonus er på hornhinnen. Typisk vil man kunne oppleve at selv om konusen sitter sentralt, er den øverste meridianen forholdsvis flat og corneas e-verdi blir høy. E-verdiene er det som gjør det utfordrende å lage corneale keratokonuslinser. En corneal keratokonuslinse skal helst være asfæ risk og med en høy e-verdi. Senso KC er designet til å passe ke ratokonus på alle stadier. Man bruker topografibilder til å velge prøvelinser (gjennomsnittlig k-mål + 0,2 mm). Man velger peri faktor 2 eller 4 alt etter hvordan den superiore utflatin gen er. En pasient med keratokonus har gått med for flate linser over tid, noe som tydelig vises på topografimålingene. Man kan da lage corneale kvadrant F han kataraktoperert etter hornhinne transplantasjonen. Han var behandlet for IOP, hadde hatt netthinneløsning og var nå blind på dette øyet. Han ble transplantert på venstre øye som 28åring. Refraksjonen var +6,25DS/– 6,25 DC x 60 grader. Visus 0,4-. Han ble forsøkt tilpasset med utallige myke linser. Her ble også trikset å løfte linsen ut over transplantatet da det er kanter på transplantatet. Senso miniscleral linse ble valgt. På ettårskontroll fungerte det godt med denne linsen som hadde verdiene: BC 8,20 sag. 3,75 BVP + 3,75 Dia 16,40 PFO. Med denne linsen var visus nå 0,7- og han kunne gå med den hele dagen. Esben Sørensen oppgraderer optikeres kunnskap om medisinske linser. spesifikke keratokonuslinser ved hjelp av topografen for å avhjelpe dette. En annen pasient har avansert mono kulær keratokonus (selv om det er en binokulær tilstand, vises det ikke på det andre øyet ennå). Corneale linser har blitt prøvd, men har ikke fungert bra. Semi scleral linse med sfærisk design har blitt prøvd, men her suger linsen seg fast, så det ble heller ingen suksess. En hybridlinse ble så laget, den har silikon i kantene. Av denne fikk hun neovaskularisasjon. Mulighetene begynte å tømmes ut. En miniscleral linse ble prøvd, man tilpasser her kun for sclera og løfter den ut over hele cornea og også ut over limbuskanten. Da trenger man ikke be kymre seg for hvordan hornhinnen ser ut. Dette fungerte bra etter at perifer faktor ble økt. Linsen må ikke stå på limbuskanten. Man kan heve og senke scleralkantene på disse linsene. Målet er at linsen skal ”flyte” på sclera. – Med økende keratokonus lager man også krummere linser. Det gir dårligere optikk. Jo flatere brytningen lages, jo bedre optikk får man. Det er derfor man med en større linse får en mye bedre visus, forklarer Sørensen. POST GRAFT Et annet eksempel hvor medisinske linser gjorde en forskjell, var for en mann som har blitt hornhinnetrans plantert på høyre og venstre øye fordi hornhinnene var for tykke, noe som er en sjelden tilstand. På høyre øye ble ANDRE TILSTANDER En stor linse helt ute på sclera vil av hjelpe ved Sjögrens syndrom. Væsken man bruker når man setter inn linsen blir liggende i linsen. Hornhinnen blir fuktet og problemet er flyttet til over flaten av linsen. En miniscleral linse kan også gi smertelindring. En pasient med lag ophtalmus etter hjernetumor hadde smerter og fotofobi. Han hadde så store smerter at det var snakk om å fjerne øyet. Han kunne ikke blunke og hadde keratitis sicca. Han fikk smerte lindring av en Senso scleral mini linse ettersom linsen fukter hornhinnen. En måned etter utlevering opplevde han ikke smerter mer, hadde 1,2 i visus og brukte linsen hele dagen. Også pasienter med ptose kan få mu ligheten til å se mer. Med en full scleral linse, hvor sagittalhøyden er veldig høy, skyver linsen rett og slett øyelokkene fra hverandre. Dermed får pasienten synet tilbake fordi ptosen ikke henger så mye ned over pupillen. - Mulighetene er der, så ikke send disse pasientene videre til kollegaen, men prøv selv, anbefaler Sørensen. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 41 FAGARTIKLER PRINSIPPENE BAK MULTIFOKALE KONTAKTLINSER OG VELLYKKET TILPASSING TEKST: DR. TRUSIT DAVE Dr. Trusit Dave ser nærmere på prinsippene og materialene bak dagens design av multifokale linser. Til tross for et stadig større og mer variert utvalg av multifokale kontaktlinser, er presby ope pasienter fortsatt underrepresentert blant kontaktlinsebrukere. %Multifokale linser vs totalt antall myke linser Bruken av multifokale linser i Storbri tannia har økt de siste fem årene¹, men multifokale pasienter utgjør fortsatt bare en svært liten del (fire prosent) av det totale kontaktlinsemarkedet, som er beregnet til 3,7 mill. brukere.2 I andre land utgjør multifokale linser en større del av det totale kontaktlinsemarkedet. I Tyskland, for eksempel, er andelen seks prosent, og i Frankrike åtte prosent (figur 1).3 I USA er ni prosent av alle kontaktlinser som selges multifokale, noe som tilsvarer nesten to millioner brukere. Disse tallene viser også det udekkede behovet for linsedesign som effektivt korrigerer presbyopi. Data om linsetilpassing viser også at bare 15 000 britiske tilpassinger innebar bytte fra enstyrke til multifo kale linser i 2014, og samme år sluttet nesten like mange pasienter å bruke multifokale linser.1 Dette viser et stort potensial, ikke bare i forhold til å øke antall ordineringer hos nye og eksiste rende brukere, men også for å forbedre suksessratene for nåværende multi fokale linsebrukere. Frafall er fortsatt et stort problem forbundet med multifokale linser. Den siste undersøkelsen blant nye brukere viser at bare 57 prosent av multifokale linsebrukere fortsetter med linsene 10 8 6 4 2 2010 2014 0 Storbritannia Tyskland Frankrike Figur 1. Multifokale i forhold til totalt salg av myke kontaktlinser 2010-2014 42 OPTIKEREN NR 5, 2015 USA etter ett år, sammenlignet med 78 prosent av de som bruker sfæriske linser.4 Frafallet fra multifokale linser kan skyldes misnøye med synet, men kan også være knyttet til aldersrelaterte problemer med øynene, for eksempel endringer i tårefilmen og redusert komfort. Mange presbyope linsebrukere er tilpasset med monovision, selv om denne form for synskorreksjon har store begrensninger.5 Binokulær synsskarp het med høy kontrast er dårligere med monovision enn med multifokale linser, øyets kontrastfølsomhet er redusert binokulært, og stereopsis er også dårli gere. 6,7 Og når brukere har prøvd begge korreksjonsmåtene, foretrekker de fleste multifokal korreksjon fremfor monovi sion (76 prosent vs. 24 prosent).7 Monovision er en tidsbegrenset korreksjonsmulighet for våre pasienter. Når brukerne senere ønsker å bytte fra monovision, er det behov for middels til høye addisjoner da det er et senere stadium av presbyopien. Til syvende og sist fører dette til vanskeligere tilven ning for pasientene. Dette kan medføre redusert suksessrate og gi økt frafall. Denne artikkelen undersøker fak torer som bidrar til vellykket tilpas sing med multifokale kontaktlinser. Faktorene er oppsummert i tabell 1. Artikkelen beskriver designprinsipp og materialbetraktninger bak nåvæ F Øye Linse Tilpassing Pasient Optikk; sfærisk aberrasjon Senter nær/senter avstand Styrkeutvalg Hvem/når/hvor Pupillstørrelse Balansert design Sentrering Modalitet Linseklarhet Effekt på øyet Linsemateriale Forventninger Tabell 1 Faktorer som bidrar til suksess med multifokale kontaktlinser ØYEFAKTORER SFÆRISK ABERRASJON Av alle aberrasjoner i det normale menneskelige øyet, er sfærisk aber rasjon (SA) den mest relevante for multifokal kontaktlinsekorreksjon. Vi kan måle okulære aberrasjoner med et aberrometer. Kvalitativt vises aberrasjonsdata på et kart over bølge frontsfeil, og dette gir informasjon om den begynnende bølgefronten i øyet fra et punkt på netthinnen.8 Høyere ordens aberrasjoner varierer i stor grad fra person til person, men blir i gjennomsnitt null for en hel be folkning for alle komponenter unntatt sfærisk aberrasjon. Sfærisk aberrasjon er den høyere ordens aberrasjon som generelt har en positiv verdi i en nor malbefolkning.9 Figur 2. Sfærisk aberrasjon gir dybdeskarp het på netthinnen Ved positiv SA fokuseres marginale stråler foran netthinnen, og paraksiale stråler nær den optiske aksen fokuseres på netthinnen. Ved negativ SA foku seres marginale stråler bak netthinnen og sentrale stråler på netthinnen. SA resulterer i dybdefokus på netthinnen; i objektsonen resulterer det i dybde skarphet (figur 2). Figur 3. Kvadratisk middelverdi for bølgefrontaberrasjon i øyet (trekanter), hornhinnen (firkanter) og den indre optikk (sirkler) for seks øyne etter at defokus ble fjernet (tilpasset fra Artal et al 10) Aberrasjonene i det indre øyet øker progressivt med alderen, hovedsakelig på grunn av endringer i den krystallin ske linsen. Faktisk forårsaker den krys tallinske linsen over tid ca ti ganger større aberrasjoner enn hornhinnen.10 Fordi SA øker og blir stadig mer positiv med alderen, på grunn av endringer i linsen, øker dybdeskarpheten. Hvis kun SA økte, ville det være en genial tilpassing i øyet; men i tillegg til økning i SA er det også en økning i andre, uønskede aberrasjoner. Kombinasjonen av pasientens SA og multifokale kontaktlinsers SA kan forklare noe av variasjonene i resul tatene (se avsnittet Virkning på øyet). Det er viktig å forstå hvordan asfæriske multifokale linser fungerer, og hvorfor de fungerer bedre for noen pasienter enn for andre, men det er også viktig å være oppmerksom på at vi ikke kan kontrollere SA i øyet eller i en gitt linses design. Andre designegenskaper må derfor vurderes. SA, som andre optiske aberrasjoner, blir påvirket av pupillens størrelse. Den samme aberrasjonen i det samme øyet i en 6mm pupill resulterer i betydelig større uskarphet enn i en 3mm pupill. Dette er en av grunnene til at samme multifokale kontaktlinse kan ha meget forskjellig effekt på pasientens syn, og variere fra pasient til pasient. Det optiske systemet i øyet består hovedsakelig av hornhinnen og linsen. Hornhinnens form har konsekvenser for det optiske systemet. En sfærisk hornhinne vil ha en positiv SA. Heldig vis har hornhinnen en prolat elliptisk form – den flater ut i periferien – som gir øyet dets egen korreksjonsmeka nisme for å redusere SA. PUPILLSTØRRELSE Det er velkjent at pupillstørrelse redu seres med alderen, både når man ser på et objekt på nært hold, og selvfølgelig under fotopiske forhold. Hvis designet av en CN multifokal kontaktlinse ikke er optimalisert og har et fast design for alle leseaddisjoner, kan den generelle skarpheten eller avstandssynet gå tapt, i takt med at pupillstørrelsen avtar med alderen. De fleste, men ikke alle, eksisterende multifokale design (figur 4) er tilpasset for å reflektere denne aldersendringen, etter hvert som leseaddisjonen økes (hvis man gjør den rimelige antagelsen at eldre pasienter har behov for sterkere leseaddisjoner). Uansett om de er positive eller negative, gir begge former for SA dybdeskarphet. Det er nettopp dette de fleste nåværende multifokale linser med simultansyn, enten senter-nær (CN) eller senter-avstand (CD), utnytter for å gi skarpt syn over flere avstander. 1. 4 1. 2 1. RMS (mikron) rende linser, inkludert et nytt endags alternativ: 1-DAY ACUVUE® MOIST MULTIFOCAL. ’Optisk kobling’ ved hjelp av øyets egne indre optikk er øyets naturlige korrek sjon, hvor aberrasjoner i hornhinne og linseform delvis kompenserer for hver andre (figur 3).10 I unge øyne resulterer dette i at aberrasjoner av høyere orden for hele øyet er mindre enn summen av de enkelte deler, fordi forskjellige aberrasjoner opphever hverandre og sammen skaper et robust okulært system. hornhinne indre 0 0. 8 0. 6 0. 4 0. 2 0. 0 øye Subjekt N=6 Alder 24-38 Pupill=5.9mm Gjengitt etter Artal et al OPTIKEREN NR 5, 2015 43 FAGARTIKLER brukere, for å bidra til å optimalisere multifokal korreksjon innenfor disse re fraktive gruppene. Produsenter trenger individuelt designede optiske profiler på tvers av korreksjons- og lesead disjonsspekteret, for på den måten å kunne optimalisere optikken. Heldigvis er dette ikke noe problem for praktise rende optikere, som fortsatt på vanlig måte kan velge en passende linse basert på avstandskorreksjon og addisjon. Figur 4. Modifikasjon av linsedesign tilpasset endringer i pupillstørrelse etter hvert som leseaddisjonen økes, tilgjengelig i enkelte multifokale linser En nyere oppdagelse er imidlertid at pupillstørrelsen ikke bare varierer med alderen, men at refraksjonsfeil også kan påvirke pupillens størrelse. Myope pasienter tenderer til å ha en større pupillstørrelse enn hyperope. Cakmak et al¹¹ konkluderte med at den gjennomsnittlige pupilldiameteren er større i myope øyne enn i hyperope øyne under mesopiske forhold, og at denne forskjellen er statistisk signifi kant (figur 5). Selv om den gjennomsnittlige for skjellen i pupillstørrelse mellom myope og hyperope pasienter kan virke liten, utgjør den en forskjell i pupillareal på opp til 24 prosent. En annen studie¹² har nylig bekreftet dette funnet, og gjort rede for implikasjonene for multi fokalt design. Selv om en multifokal kontaktlinse kan ha et komplett utvalg av styrker – med overganger fra nær til middels til lang avstand – kan hyperope pasienter oppleve redusert avstandsstyrke fordelt over pupillareal, dersom designet ikke er optimalisert for refraktiv feil (figur 5) eller alder. Hvis det ikke tas hensyn til forskjeller i pupillstørrelse, vil designet av en multifokal linse for myope pasienter ikke resultere i et like vellykket design for hyperope pasienter, og omvendt. Det er mulig å optimalisere et linsedesign ikke bare for aldersforskjeller i pupillstørrelse, men også for refraktive feil på avstand. Den nye 1-Day ACUVUE® MOIST MULTI FOCAL kontaktlinsen er designet for å utligne gjennomsnittsdifferanser i pupill mellom myope og hyperope Gjennomsnittlig pupill kliameter (mm) 6.60 6.40 6.20 6.33mm 6.00 5.80 5.60 5.7mm 5.40 5.20 5.00 4.80 Hypermetropi Blandet astigmatisme Myopia Figur 5. Gjennomsnittlig pupilldiameter for refraktiv gruppe under mesopiske forhold (etter Cakmak et al)¹¹ 44 OPTIKEREN NR 5, 2015 LINSEKLARHET I tillegg til SA og pupillstørrelse, kan klarheten i øyets linse også påvirke grad av suksess med multifokale kon taktlinser. Multifokale intraokulære lin ser har en opplagt fordel sammenlignet med kontaktlinsens måte å korrigere på, fordi fravær av den krystallinske linsen gir klarere optikk. Det er viktig å undersøke klarheten av pasientenes medier før tilpassing, fordi dette kan ha innflytelse på synet med multifokale linser, og kan delvis forklare variasjo ner i suksess. LINSEFAKTORER SENTER NÆR / SENTER AVSTAND Vanlige myke multifokale kontaktlinser benytter ulike designkonsept, de viktig ste kategoriene er CN eller CD-design (tabell 2). Styrkeprofiler for multifokale design fra ulike produsenter viser betydelige variasjoner mellom linsetyper. En nyere studie av Wagner et al13 konkluderte med at styrkeprofil ga nyttig informa sjon for ordinering av linser til pres byope pasienter. Forfatterne observerte at det oppstod negativ SA for de fleste multifokale linsene de testet, og noen (for eksempel Pure Vision Multifocal, Bausch + Lomb) syntes i overveiende grad å være avhengige av SA-kompo nenten for å gi multifokal effekt. Blant CN linsene er 1- DAY ACU VUE® MOIST MULTIFOCAL (John son & Johnson Vision Care) og Air Op tix Aqua Multifocal (Alcon) asfæriske CN design med tre leseaddisjoner (lav, middels og høy). PureVision Multi focal og SofLens Multifocal (Bausch + Lomb) er, sammen med Clariti Multifocal-serien (Sauflon), også CN asfæriske design med to leseaddisjoner (lav og høy). F Merkenavn (produsent) Materiale Daglig bruk modalitet Design Styrkeutvalg Styrkeaddisjoner (D) (D) 1- DAY ACUVUE® MOIST MULTIFOCAL (Johnson & Johnson Vision Care) etafilcon A (hydrogel) Endagslinser Asfærisk CN +6,00 til -9,00 3 addisjoner - lav (+0,75D til +1,25D);mid (+1,50D til +1.75D) og høy (+2,00D til +2,50D) Dailies AquaComfort Plus Multifocal (Alcon) nelfilcon A (hydrogel) Asfærisk CN +6,00 til 10,00 3 addisjoner - lav (til +1,25); mid (til +2,00) og høy (til +2,50) Asfærisk CN +5,00 til 6,00 2 addisjoner - lav (til +2,25); høy (til +3,00) Clariti 1day Multifocal somofilcon A (SiH) (Sauflon) ACUVUE OASYS® for senofilcon A (SiH) PRESBYOPIA (Johnson & Johnson Vision Care) Linser til flere gangers CD +6,00 til 9,00 3 addisjoner - lav (til +1,25); bruk – skiftes ut etter Asfæriske mid (til +1,75) og høy (til to uker soner +2,50) Air Optix Aqua Multi focal (Alcon) lotrafilcon B (SiH) Linser til flere gangers Asfærisk bruk – skiftes ut CN månedlig +6,00 til 10,00 3 addisjoner - lav (til +1,25); mid (til +2,00) og høy (til 2,50) Biofinity Multifocal (Cooper) comfilcon A (SiH) CD eller CN; flere soner +6,00 til 10,00 4 addisjoner +1,00, +1,50, +2,00; +2,50 D-linse, N-linse PureVision Multifocal (Bausch + Lomb) balafilcon A CN asfæ +6,00 til risk 10,00 2 addisjoner - lav (opp til +1,50D) og høy (+1,75 til + 2,50D) Tabell 2 - Eksempler på design til ulike multifokale myke endagslinser og til linser til flere gangers bruk (basert på opplysninger fra produsenten) Kontaktlinsetilpassere bør merke seg at for CN-multifokale linser med samme avstands- og nærkorreksjon, avviker linsedesignet ikke bare mel lom produsenter, men kan også variere innenfor samme merke. Blant CD-linsene er ACUVUE OA SYS® for PRESBYOPIA en multifokal linse med flere soner, eller asfærisk op tisk sonedesign med tre leseaddisjoner (lav, middels og høy). Gitt disse forskjellene, gir utvalget av flere forskjellige multifokale design i praksis muligheten til å prøve mer enn én type design for å imøtekomme den enkelte pasients behov. Selv om et design ikke tilfredsstiller en gitt pasient, kan en annen linse med et annet design kanskje være vellykket. en ca. 2mm sentral sfærisk sone etter fulgt av en ca. 1mm overgangssone hvor linsestyrken går over til avstandsstyrken. Til slutt kommer avstandssonen, som synes å ha en asfærisk overflate. CD-linsen har en sentral asfærisk sone på ca. 3mm, og en bratt over gangssone hvor linsens perifere optikk har en asfærisk nærstyrke. Både CNog CD-design har faste optiske soner, uansett addisjonens størrelse. VIRKNING PÅ ØYET Linsedesign må sees i sammenheng med optikken i øyet. Samme multi fokale linse med styrke tilpasset øyne med samme optiske styrke og pupill størrelse, gir ikke nødvendigvis samme syn. Bakaraju et al14 konkluderer med at ASFÆRISKE DESIGN MED SONER bildekvaliteten på et modelløye med Flerdagslinsene Proclear og Biofinity større positiv sfærisk aberrasjon er Multifocals (CooperVision) er asfæriske større med en CN-multifokal linse linser og kommer med fire styrke (som har negativ SA); imidlertid blir addisjoner, med CN og CD-alternativer. dybdefokus redusert. I hovedsak vil Med disse linsene tilpasses CN-linsen øyne med større positiv SA ha for til det ikke-dominerende øyet og CDbedret synsskarphet for nær/middels linsen til det dominerende øyet. avstand, men mindre multifokal effekt, I disse linsene, i motsetning til andre når det brukes CN-linser (figur 6). design, er optikken ikke optimalisert for alder når leseaddisjonen økes. I Proclear Øyespesialister vil være kjent med va Multifocal, for eksempel, har CN-linsen riasjoner i synskvalitet blant pasienter med tilsynelatende samme refraktivfeil som bruker samme linsedesign. Dette kan skyldes forskjeller i de enkelte pasienters SA. Dette kan kompenseres for ved å bruke en høyere leseaddi sjon i tilfeller hvor dybdeskarpheten er utilstrekkelig, eller ved å bruke mer enn ett multifokalt design, for å velge den mest hensiktsmessige linsen for hvert enkelt øye. Figur 6. Styrkeprofiler som viser effekten på øyet av en senter-nær multifokal linse på øye med lav (til venstre) og høyere (til høyre) sfærisk aberrasjon (SA) på dybdeskarphet (DOF) og synsskarphet (VA) STYRKEVALG Optikere vet av erfaring at selv svært små endringer i en multifokal linses OPTIKEREN NR 5, 2015 45 FAGARTIKLER styrke, for avstand eller nær, kan ha stor betydning for en pasients syn og synskomfort. Et omfattende utvalg av styrker for avstand, med små intervaller i hele utvalget, er derfor ønskelig. Det samme er et stort utvalg leseaddisjoner. For endagslinser har utvalgetfrem til nå vært noe begrenset. Svært få multifokale toriske myke linser, og ingen endagslinser, er fore løpig tilgjengelige. Dette er et område optikere vil følge nøye med på frem over, i takt med at suksessraten øker for toriske myke linser og for myke multifokale linser øker. SENTRERING Å sette en linse på en modell av et øye reflekterer selvfølgelig ikke det dynamiske samspillet som oppstår når en linse faktisk er i bruk. Sentrering er en viktig faktor for tilpassing av alle multifokale kontaktlinser. Hvis en multifokal linse ikke er sentrert, vil den skape uønskede aberrasjoner (hoved sakelig koma), og dermed blir synet dårligere. Nylig argumenterte Lampa et al15 for bruk av hornhinnetopografi som en nyttig metode for å evaluere linsesentrering, og forfatterne anbefalte å bruke tangentiale kart for å kvantifi sere sentreringen. Forfatteren av denne artikkelen er imidlertid av den oppfatning at en bed re metode for å sjekke optisk sentre ring ville være å bruke elevasjonskart, hvor høydeforskjellen trekkes fra en sfærisk eller asfærisk overflate. Denne tilnærmingen muliggjør visualisering av hornhinnens spiss (med eller uten multifokal linse) i forhold til pupillens sentrum (figur 7). Å forutse denne effekten fra topogra fiske kart er en utmerket metode for objektiv vurdering av sentreringen, for å bekrefte subjektive konklusjoner ved rørende synsskarphet. Tilbakemelding om subjektiv opplevelse av synskvalitet, ved å spørre pasientene om de opplever dobbeltsyn eller sløret syn på avstand eller nært hold, kan kombineres med denne objektive metoden. LINSEMATERIALE Valg av materiale er en forsømt faktor i forbindelse med ordinering av multi 46 OPTIKEREN NR 5, 2015 Figur 7. Bruk av elevasjonskart (forskjell fra sfære) for å visualisere spissen av hornhinnen i forhold til pupillens sentrum. På dette høyre øyet viser den multifokale linsen temporal desentrering av optisk senter. fokale kontaktlinser. Materiale er faktisk nesten like viktig som design, spesielt for presbyope øyne, fordi tåre stabilitet reduseres med alderen.16 Mil jøfaktorer som økt bruk av dataskjerm er også en utfordring for det aldrende øye. Målet er å velge et materiale som opprettholder en stabil tårefilm og der med gir mer stabilt syn, og å minimere symptomer på tørrhet og ubehag. Sanntids topografisk aberrometri av tårefilmen utenpå linsen er nyttig for å avdekke forskjeller i tårefilmens sta bilitet med ulike linsematerialer. Koh et al17 undersøkte om polymersam mensetningen til myke engangslinser påvirker forandringer i høyere ordens aberrasjoner. Hos typiske endagslinsebrukere ble det totale antall høyere ordens aberrasjo ner, og subjektiv opplevelse av øyetrett het, signifikant redusert med en linse med innebygget polyvinyl pyrrolidon (PVP; 1-DAY AVUVUE® MOIST) sammenlignet med en linse av samme materiale uten PVP. PASIENTFAKTORER HVEM, NÅR OG HVOR På samme måte som valg av linsema teriale, er modalitet en viktig faktor ved ordinering av multifokale linser. Endagslinser gir spesielle fordeler for presbyope pasienter som av livsstils grunner ønsker å bruke en kombina sjon av briller og kontaktlinser.18 Pasienter ønsker valgmuligheter. Pasienter med lav myopi kan for eksempel fungere godt uten noen form for korreksjon i noen situasjoner, som hjemme, mens det kan være andre situasjoner hvor de ønsker å dra nytte av den multifokale effekten. Flertallet av pasienter (78 prosent) som har prøvd både briller med progressiv addisjon og multifokale kontaktlinser, foretrekker en kombina sjon av de to korreksjonsmetodene.19 Presbyope pasienter foretrekker ofte progressive briller for stasjonære aktiviteter og når de er for seg selv, men multifokale kontaktlinser i sosiale og aktive sammenhenger, fordi de gir et bredere synsfelt og en mer natur lig synsopplevelse. Pasienter opplever fordelene med de to modalitetene som komplementære. En multifokal linse er ideell som endagslinse, fordi pasienter kan ha på linser innimellom, når de ønsker det. I dag bruker en tredjedel av multifokale linsebrukere linsene sine på deltid.20 Når pasienter først har begynt å bruke multifokale linser, kan de venne seg til å bruke dem oftere hvis de skulle ønske det. Det er en fordel å vurdere hvilke aktiviteter pasientene bruker linsene til, og tilpasse linser med materialer som gir gode resultater i situasjoner som kan forverre tørrhets symptomer, slik som kontormiljøer. Fordelene med endagslinser, sammenlignet med det økende antall andre linsealternativer, gjenspeiles i bruken av multifokale linser i Storbri tannia.3 Nesten én av fire multifokale linser (2%) solgt i Storbritannia i 2014 var endagslinser, sammenlignet med 10% i 2010. Den nåværende prosent andelen i Storbritannia er også mye F høyere enn i andre land, som f.eks. Tyskland (8 %), og Frankrike og USA (4% i begge landene), selv om ordi nering av multifokale endagslinser er firedoblet i både Tyskland og USA (fra henholdsvis 2% og under 1% i 2010). FORVENTNINGER Kommunikasjon er den siste vurderin gen når man ser på multifokale linser for presbyope pasienter. Gi pasientene best mulig positivt inntrykk med hensyn til korreksjon av deres pres byopi, men unngå for tekniske uttrykk. Bruk et språk som vinner gjenklang hos pasientene, og snakk med dem om deres forventninger. ”Gjør deg mindre avhengig av lesebriller” er bare én måte å tilpasse språket, og dermed avstemme pasientens forventninger (tabell 3). Andre forfattere foreslår å starte en dialog med langsiktige kontaktlinse brukere om hvordan deres syns- og livsstilsbehov endres over tid.21,22 KONKLUSJONER Multifokale kontaktlinser er forskjel lige fra produsent til produsent, og fun gerer forskjellig på øyet. Derfor rådes optikere til å ha en rekke forskjellige linsedesign tilgjengelige i sin praksis. Spørsmålet hver optiker bør stille seg, er: "Hvilken multifokal linse er mitt foretrukne valg?" Forfatteren anbefaler at den foretrukne linsen er en som: 1.Har et materiale som er optimalt for aldrende tårefilm (for god synsstabilitet) 2.Har pupilloptikk som er optimalisert både for alder og refraktive feil 3.Gir god sentrering på øyet 4.Gir fleksibilitet og kommer i en mo dalitet som er lettvint for pasienten. Unngå Vurdér Kompromiss Balanse mellom lang og kort avstand Ikke perfekt Allsidig syn Ikke så bra som briller Ikke så avhengig av lesebriller Det finnes en rekke alternativer for multifokale linser hos de mange pro dusentene som tilbyr senter-nær linser. Vi ser stadig innovasjon på et overfylt, teknologidrevet marked. Antagelig kan små skritt i utviklingen av optiske de sign og linsematerialer, i kombinasjon, resultere i en foretrukket linse som skiller seg ut fra alle de andre. Lanseringen av 1-DAY ACUVUE® MOIST MULTIFOCAL fra Johnson & Johnson Vision Care gir, takket være forbedret multifokalt design og mate rialegenskaper, kontaktlinsetilpassere mulighet til å oppnå gode suksessrater med multifokale kontaktlinser. Til syvende og sist vil kliniske resultater og personlig erfaring hjelpe optikere med å avgjøre om dette er den multifokale kontaktlinsen de bør velge som sin foretrukne linse for tilpassinger. £ Denne artikkelen ble først publisert i Optician juni 2015. Oversettelsen for Optikeren til norsk er sponset av Johnson & Johnson Vision Care, som har rettigheter til artikkelen. Tabell 3. Eksempler på å takle forventninger hos multifokale brukere REFERANSER 1. Internal analysis based on independent third party data, 2015. 2. Association of Contact Lens Manufactur ers, 2014. 3. Johnson & Johnson Vision Care, Data on file; Internal analysis based on independent 3rd party volume data 2014 US, UK, France and Germany; and internal estimates annual consumption based on frequency, seasonality and compliance from Inde pendent MR survey 2014, 7 markets across Europe and Russia via online questionnaire n=5,076 contact lens wearers aged 15+. 4. Sulley A, Young G and Hunt C. Factors in the success of new contact lens wearers. Optom Vis Sci 2014 E-abstract 145020 5. Evans B. Monovision: a review. Ophthalmic Physiol Opt 2007;27:5 417-39. 6. Rajagopalan AS, Bennett ES and Laksh minarayanan V. Visual performance of subjects wearing presbyopic contact lenses. Optom Vis Sci 2006;83:8 611-615. 7. Richdale K, Mitchell GL and Zadnick K. Comparison of multifocal and monovision soft contact lens corrections in patients with low-astigmatic presbyopia. Optom Vis Sci 2006;83: 5 266-273. 8. Dave T. Wavefront aberrometry. Part 1: Current theories and concepts. Optometry Today 2004; November 19: 41-45. with the aid of corneal topography. Poster presentation at Global Speciality Lens Symposium, January 2012. 9. Porter J, Guirao A, Cox IG et al. Mono chromatic aberrations of the human eye in a large population. J Opt Soc Am A Opt Image Sci Vis 2001;18:8 1793-1803. 16.Patel S, Boyd KE and Burns J. Age, stability of the precorneal tear film and the refrac tive index of tear. Cont Lens Anterior Eye 2000;23:2 44-7. 10.Artal P, Guirao A, Berrio E et al. Compen sation of corneal aberrations by the internal optics of the human eye. J Vis 2001;1 :1 1-8. 17.Koh C, Maeda N, Hamano T et al. Effect of internal lubricating agents of dispos able soft contact lenses on higher-order aberrations after blinking. Eye Contact Lens 2008;34:2 100-5. 11.Cakmak HB, Caqil N, Simavli H et al. Re fractive error may influence mesopic pupil size. Curr Eye Res 2010;35:2 130-6. 12.Dumbleton K, Guillon M, Theodoratos P et al. The effects of age and refraction on pu pil size and visual acuity: Implications for multifocal contact lens design and fitting. Presentation at British Contact Lens Asso ciation Clinical Conference, May 2015. 13.Wagner S, Conrad F, Bakaraju RC et al. Power profiles of single vision and multifo cal soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye 2015;38:1 2-14. 14.Bakaraju RC, Ehrmann K, Ho A et al. Inherent ocular spherical aberration and multifocal contact lens optical perfor mance. Optom Vis Sci 2010;87:12 1009-22. 15.Lampa M, So K, Caroline P et al. Assessing multifocal soft contact lens centration 18.Aslam A. Contact lenses and spectacles: a winning combination. Optician 2013; 246:6425 26-28. 19.Neadle S, Ivanova V and Hickson-Curran S. Do presbyopes prefer progressive specta cles or multifocal contact lenses? Cont Lens Ant Eye 2010;33:262-263. 20.Johnson & Johnson Vision Care. Data on file. Incidence study 2014, EMA. 21.Bharuchi S and Donne S. Conversations in practice: managing the long-term wearer. Optician 2014;248:6472 23-30. 22.Hudson C. How to succeed with multifo cal contact lenses. Optometry Today 2011; February 11: 45-48. OPTIKEREN NR 5, 2015 47 FAGARTIKLER NYE TIDER FOR ORTO-K BEHANDLING? TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Å våkne opp og kunne se klart om morgenen er en drøm for mange nærsynte. Det er mulig når man bruker orto-Klinser. Orthokeratologi (orto-K) er tilpasning av spesialdesignede harde linser som man kun bruker når man sover. I løpet av natta vil linsene endre hornhinnas form slik at man ved uttak av linsene om morgenen ser klart resten av dagen. Orto-K-linser blir anbefalt med to formål: - Å korrigere nærsynthet. (Man kan også korrigere lavgradig astigmatisme, men ikke hyperopi). - Å kontrollere utviklingen av myopi hos unge nærsynte. Måten dette gjøres på er at linsa lager et lite vakuum etter påsetting, slik at man hever hornhinnas periferi. Slik gjøres den sentrale delen av hornhinna flatere. Dette er en midlertidig endring som endrer k-målene. Styrkeområdet som er egnet, er fra -0,75 til -4,50. Etter at klienten har sovet med linsene om natta, starter dagen med litt pluss, ca +0,5. Styrken kan gå litt mot minus om kvelden. I løpet av dagen er man em metrop uten briller eller linser. Stig Walstad er en av optikerne som har begynt å anbefale orto-K til egnede kandidater. Han jobber til daglig hos Interoptik Sjøhaug og Sande midt i Trondheim sentrum. - Vi har blitt mer bevisste på å in formere om og tilby orto-K til unge 48 OPTIKEREN NR 5, 2015 Optiker Stig Walstad tror interessen for orto-K vil øke. nærsynte fordi studier viser at det mest sannsynlig har en positiv effekt på å begrense myopiutviklingen (se artikkel i denne utgaven av Optikeren). Der hvor man ser at klientene risikerer økende myopi, kan det være en ide å gi dem muligheten til orto-K allerede fra 11- til 12-årsalder. Vi spør i anamnesen om foreldre eller søsken er nærsynte og finner ut om de er disponerte for å bli økende myope. Er både mor og far nærsynte er sjansen gjerne større for at også barnet blir det. Selve orto-K-linsa er en hard linse som er litt større enn en vanlig hard linse. Den er konstruert ut fra topografmåle ne og klientens refraksjon. Walstad de monstrerer hvordan man tar topografi bilde av et øye. Målene fra bildet sendes direkte til leverandøren av linsene. De konstruerer en linse som skal passe til dette øyet på grunnlag av målene som er tatt, samt styrken. Klienten bruker linsene en natt og kommer tilbake til kontroll neste morgen. - Vi ser allerede etter en natt at effekten begynner å merkes. Hvis det har gått greit denne natta, prøver de flere netter. En styrke på -4,00 kan gå ned i løpet av 1-2 uker. Det er en mulighet for at man må endre linsa om man får noen uøn skede effekter eller den ikke sitter som den skal. Det er likevel overraskende sjelden at det trengs noen justering. Cylinder kan være et problem, men opp til 1,00 i cylinder går som regel bra. Linsene kan også lages toriske. - Hvis du er korrigert fra en høyere minusstyrke, for eksempel -4,00, kan F du gå litt mot minus utover kvelden, påpeker Walstad. - Hvis du har lave styrker som for eksempel -0,75, kan du kanskje sove annenhver natt med linsene, men vår erfaring er at klientene bør bruke linsene hver natt. Det er litt individuelt også, for det er noen x-faktorer, som hornhinnetykkelse og hvor ”stiv” horn hinna er. Vi regner ikke på tykkelsen av hornhinna, vi ser på resultatet, men det er mulig at tykkelsen påvirker stabili teten. KRITERIER Klienten må ha en normal hornhinne. Har man tendens til for eksempel kera tokonus er det ikke aktuelt med orto-K. Linsene må tolereres godt, og klienten skal informeres grundig. At klientene er flinke med håndterin gen er viktig. De må bruke innsettings væske. Noen synes det fungerer bedre å bruke øyedråper enn vanlig linsevæske eller saltvann som innsettingsvæske. Linsene renses i hydrogenperoxyd. Graden av suksess er også personav hengig. Som Walstad sier: - ”SlumsePer” er ikke den rette personen til å bruke disse linsene, for det krever at du bruker dem hver natt og at du renser dem ordentlig. Enten må man følge opp, eller så må man ha en backup løsning med et par svake minusbriller som kan brukes dagen etter man har «glemt» linsene. Hvis man ikke er i mål i løpet av den første måneden, vurde rer vi hvor motivert klienten er for å fortsette. Klientene må gjerne ha brukt andre linser tidligere, da har de bedre forut setninger for å håndtere linsene enkelt. Klienter som ikke har brukt linser før, kan synes det er litt voldsomt å gå rett på orto-K, men for noen går det greit. Erfaringen er at når klienter har fått prøvd det et par netter, så er de over raskende positive. EMMETROP PÅ DAGTID Fordelen med orto-K er at man bare bruker linsene om natta når man sover. Mange synes det er bedre å ta av seg Walstad tar topografibilder av klientens øyne. Orto-K linsene konstrueres ut fra disse målene og klientens styrke. linsene på morgenen og å sette inn linsene om kvelden når man har god tid, i stedet for vice versa. Orto-K kan være et smart alternativ hvis du driver med svømming eller andre aktiviteter der vanlige linser ikke egner seg. Walstad forteller: – Vi hadde en klient som ønsket seg inn på politihøgskolen. Hun hadde ca -2,50, noe som gjorde at hun ikke fylte kriteriene. Etter å ha brukt orto-K en tid før opptaket, kom hun inn på politihøgskolen. Det er et vesentlig rimeligere og mindre omfat tende alternativ enn å ta laseropera sjon. Det virker ikke som om klientene opplever noen spesielle komfortpro blemer i forhold til å sove med linsene. Komforten er bedre enn på regulære GPL på grunn av størrelsen, linsekan ten ligger lenger ut mot limbus. Man kan også se greit med linsene om man må opp om natta. Ulempene kan være generelle linseproblemer som tørrhet, og det er ikke uvanlig å oppleve halos den første tiden. Noen styrker kan bli for høye til at det fungerer å korrigere dem bort helt. Ei kvinne (21 år) hadde -6,50 og hadde et sterkt ønske om å prøve orto-K. Det ble bestilt to sett linser, hvor det ene paret tok styrken ned til ca -2,00 og det neste paret skulle få styrken ned til 0. Hun opplevde etter hvert litt for mye komfortproblemer og fikk tendens til ødem. I tillegg gikk hun over mot mi nus på kvelden. Walstad og klienten ble OPTIKEREN NR 5, 2015 49 FAGARTIKLER enige om å droppe orto-K, og i løpet av ca en uke var hun tilbake på styrke -6,50. I dag bruker hun vanlige myke linser igjen. - Vi er oppmerksomme på hvilke styr ker og brukere det kan passe for, men denne kvinnen hadde en sterk motiva sjon til å prøve om dette fungerte. - Vi har et titalls brukere foreløpig. Brukeren betaler for tilpasning og selve linsene. Vi har hyppige etterkontroller den første måneden. Linsene bør byttes ut etter et år. Foreldre blir informert om muligheten til å prøve noe som kan gjøre at barn ikke får så høy minusstyr ke. Hvis det fungerer, er dette en enkel måte å bruke linser på. Teoretisk sett er orto-K-linser en mindre belastning for øyet enn det å bruke myke linser hele dagen, særlig hvis man bruker eldre typer dagslinser, poengterer Walstad. Det gjelder å bruke linsene til synet har stabilisert seg, men det er aldri hundre prosent sikkert at myopiutviklingen stopper på et gitt tidspunkt. Orto-k har eksistert i mange år, men at det nå brukes i forbindelse med myopi kontroll er nytt. Det at man kan bestille linsene ut fra topografimål gjør linsene godt tilpasset. Stort sett passer linsene veldig bra til klienten på første forsøk. Linsen skal være relativt stabil, men skal heller ikke være for stram. Det skal være et vakuum. Samtidig skal man jo klare å ta av seg linsene neste morgen. Trikset er at man bruker sugekopp og beveger linsa litt, så kommer den av. INFORMASJON Det er viktig å sette av litt ekstra tid i forkant på å informere slik at klientene forstår hensikten med linsene. Noen ganger sitter folk igjen med småstyrker, og da må Walstad diskutere med kli enten om det skal bestilles ei ny linse. Jo høyere styrke, jo lengre tid tar det å komme ned til 0 i styrke. Walstad informerer også om at man kan få litt halo-følelse i periferien, særlig når det blir mørkt og pupillen er stor. Det er gjerne noe som opptrer i starten og kommer av hornhinnas endrede fasong. Etter hvert blir det mindre av denne typen forstyrrelser 50 OPTIKEREN NR 5, 2015 HVORDAN BREMSER ORTO-K MYOPIUTVIKLINGEN? Dette forskes det fortsatt på, men man mener avbildningen på nett hinna blir mer riktig etter en orto-K-behandling enn om man bruker minusglass eller minuslinser. Man mistenker at det er den perifere avbildningen som gjør at folk blir mer og mer nærsynte. I et ukorrigert myopisk øye vil bildet av et fjernt objekt ha fokalpunkt foran den sentrale retina, men bak den perifere retina. Fokus bak den perifere retina kan stimulere progresjon av myopi. Tradisjonelle brilleglass og kontaktlinser korrigerer myopi i senter av netthinna, men korrigerer ikke hyperopien i den perifere retina, det vil si at lyset får fokuspunkt bak retina. Faktisk kan den relative hyperopien i perifere retina øke risikoen for progresjon av myopi. Øyet tilpasser seg og blir lengre og lengre, fordi den perifere avbild ningen er bak netthinna. også fordi hjernen er med på å sjalte dem ut. – Orto-k er like mye en tjeneste som et produkt, forklarer Walstad. – Når det lykkes og det har fungert i forhold til myopikontroll, blir både klienten og foreldrene fornøyde. Han har ikke inntrykk av at det er så mange andre i Norge som driver med orto-K bortsett fra noen spesielt interesserte. I Dan mark og Nederland er orto-K vesentlig mer utbredt enn her til lands. Han tror etterspørselen vil øke når flere unge blir nærsynte på grunn av økende bruk av nettbrett og mobil. Orto-K kan fungere som myopikon troll, og alle optikere bør vurdere å tilby dette, da etterspørselen vil øke. £ F Find out more online at www.opti.de/en Save the date for opti 2016 now! Eye to eye with the future, in touch with the latest trends: come to opti 2016 and make your way into an inspiring future! Save the date now and keep your finger on the pulse. 15. – 17.1.2016 FAIRGROUND MESSE MÜNCHEN Contact: Expoervice ApS Ulrike Møgelvang [email protected] Tel. +45 61660098 OPTIKEREN NR 5, 2015 51 NYHETER Bransjenytt ÅRETS STORE BRILLEMESSE I PARIS, SILMO, GIKK AV STABELEN I SLUTTEN AV SEPTEMBER. HER PRESENTERER VI NOEN UTVALGTE HØSTMODELLER SOM BLE LANSERT PÅ MESSEN. TEKST OG FOTO FRA PRODUSENTENE ER OVERSATT OG BEARBEIDET AV OPTIKERENS REDAKSJON. EVATIK Her ser du kontrastene i Evatiks herremodeller! Elegant og vågalt, eller neddempet og mer diskret. Mål: å bringe ulike sinnsstemninger frem i brillene for den som har selvtillit. Den største modellen her er i håndlaget acetat med en rektangulær fasong. Den andre modellen i stål har kontrast striper både innvendig og utvendig. £ KOMBI-FLEYE Fleye er det første firmaet i verden som kombinerer kullfiber og tre som brillemateriale. De beskriver det som mennes ket og naturen i elegant harmoni, kullfiberen og treet. De menneskeskapte grafiske kullfibermønstrene og naturens organiske strukturer. Kolleksjonen er håndlaget i farger som capri blå, kullgrå og støvet mint for å understreke den enkel te brilles identitet. Frontenes dempede tre- og kullfiberfarger komplimenterer de dype, støvete farger på stengene. £ 52 OPTIKEREN NR 5, 2015 N PERLER OG MARMOR Seraphin introduserer en ny modell, Covington – en feminin, perleinspirert ramme i en universell flatterende form. Elegant og med marmormønstre, med en klassisk rektangulær form. Tilgjen gelig i fire juvel-inspirerte fargetoner – tidløst og sofistikert. £ KLIIK DENMARK Kombinasjonen av skandinavisk design, impulser fra dagens motebilde og minimalisme er stikkord for KLiik Denmarks nye modeller. Mykere briller som er lettere å bære for kvinner, og ny modell for menn med mindre ansiktsfasong. Denne kvinnemodellen i acetat er marmormønstret med en modi fisert firkantet figur. Herremodellen i rustfritt stål er rundere med en antikk finish i ulike fargenyanser. £ OPTIKEREN NR 5, 2015 53 NYHETER Bransjenytt SUPERFLEX FOR BARN Ungene er godt og vel tilbake på skolen, og i høst lanserer Superflex Kids sin nye «Back to school»kolleksjon. Funksjonelle briller det skal være moro å gå med, er stikkord for denne nye serien briller. Springhengsler for økt fleksibilitet og levetid, slik at barn kan være seg selv uten å være redde for å skade brillene. I kolleksjonen fokuse res det på trendy farger, med kreative detaljer og livlig design. £ JOHN VARVATOS Rock og håndverk kombinert med moderne innovasjon. John Varvatos er en kjent amerikansk designer av herreklær, sko og briller – parfyme og biler! Han henvender seg til menn i alderen 35-55 år som er på jakt etter kvalitet. Brillene er retro pilot, med lekre detaljer. Tøft og skreddersydd, med detaljer fra gitarer, og i rike og kraftige farger. Rock’n’Roll, fra topp til tå! £ RODENSTOCK NORGE HAR STYRKET SITT TEAM PÅ BRILLEGLASS Erik Paulsen (54) er optiker og har bred erfaring med sine 25 år i butikk, samt butikkdrift og i forskjellige kjeder. Han har også seks år på leverandørsiden med brilleglass før han nå kom til Rodenstock. Hos Rodenstock er Erik ansatt som distriktansvarlig for brilleglass, med hovedvekt på Vestlandet og Trøndelag som distrikt. Hans jobb er å drive veiledning og opplæring om brilleglass og konsepter i optiske forretninger. Privat er han bosatt i Bergen, godt gift og har to voksne barn som har forlatt redet. £ 54 OPTIKEREN NR 5, 2015 N Design basert på mennesker. Nytt glass i V+ -familien! Spesialtilpasset syn. Skreddersydd til din stil. Hoyas nye progressive glassdesign Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act er freeformglasset som det er lett å foreskrive, akkurat som Hoyalux iD LifeStyle V+. Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act tar hensyn til rammens posisjon, og det gir en mer nøyaktig korreksjon og et betraktelig bredere felt for nær og middels lang avstand. Med Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act imøtekommer du dine kunders individuelle synsbehov enda større grad. • • • • www.hoya.no En mer nøyaktig korreksjon som gir maksimal synsskarphet og bildeforståelse. Et merkbart mer avslappet syn Bredere synsfelt for nær og middels avstand; passer svært godt ved bruk av digitale enheter som nettbrett og smarttelefoner Naturlig og stabilt syn ved bevegelse OPTIKEREN NR 5, 2015 55 STILLINGSANNONSER Annonse; sYnsAM VoKseR VIDeRe VIL sKoLeRe FoReLDRe Mange barn sliter med å finne seg til rette på skolebenken. Som markedsleder ønsker vi i Synsam å gå i front for en bransje som kan hjelpe mange av disse til å få en helt ny skolehverdag. En god skolestart er vesentlig for å lykkes i den videre skolegangen. Ikke alle er klar over at mange av de som sliter i klasserommet, har problemer som en konsekvens av utfordringer med synet. “Som optikere vet vi hvordan problemer med den viktigste læringssansen kan ha stor innvirkning på skolebarnas trivsel og adferd. Utfordringen vår er å sikre at den informasjonen når skoleverket og foreldre til barn i skolealder”, sier Olav Torgersen, fagansvarlig optiker i Synsam. Kunnskap om sammenhengen mellom syn og adferd i klasserommet er tilsynelatende for svak hos noen av de som følger opp skolebarna, sier Torgersen. – Personlig kjenner jeg til flere tilfeller hvor urolige barn er blitt utredet for en rekke andre ting, før man etter hvert avdekker behov for synskorrigering, sier han. Jo tidligere man avdekker et slikt behov, jo mindre konsekvenser får synsproblemene. I ytterste konsekvens kan skolebarn gå gjennom hele skolegangen uten å få den synshjelpen de behøver. Vi ønsker at hele bransjen skal bidra til å spre kunnskap som kan endre skolehverdagen for mange elever som ikke finner seg til rette på skolebenken. Johan Baklund adm. dir. i Synsam norge Som markedsleder er vi særlig bevisst på dette ansvaret. Som fagpersoner ønsker vi jo at de som befinner seg i risikogruppa skal få mulighet til å benytte seg av den kompetansen vi har til å synsteste barn og unge. Vi i Synsam ønsker å bruke alle våre kanaler for å spre viktig kunnskap om temaet. I forbindelse med sommerens Norway Cup tilbød Synsam gratis sjekk av barn som kom innom kjedens stand på Ekebergsletta. Funnene som ble gjort i den forbindelse, aktualiserte Synsams engasjement. Hele 45 prosent av de som var innom og sjekket synet sitt, viste tegn som tilsier at de bør følges opp med grundigere synstester. Over 2000 barn ble testet i løpet av en hektisk sommeruke på Ekebergsletta. At adferdsvansker kan være et tegn på nedsatt syn, er noe de fleste optikere er klare over. Det er ikke vanskelig å forstå at man blir urolig i klasserommet når man ikke får med seg hva som skjer på tavla. Samtidig vet han av erfaring at det ofte er mange andre årsaker som utredes før foreldrene tar med skolebarnet sitt til optikeren. Mitt håp er ganske enkelt at norske foreldre instinktivt skal tenke at synet kan være årsaken om barnet ikke trives på skolen, sier Olav Torgersen. Har du lyst til å jobbe i Synsam? Send gjerne en åpen søknad til [email protected] eller se våre konkrete stillingsutlysninger på www.synsam.no. Har du spørsmål? Ta kontakt med Mette Hopsdal, direktør HR og organisasjonsutvikling. Tlf: 901 00 197. 56 OPTIKEREN NR 5, 2015 S Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no ØNSKER DU NYE UTFORDRINGER? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer og et dyktig team av optikerassistenter. Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt tilbud av kurs fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen optikervirksomhet, har vi flere spennende muligheter og egne utviklingsprogram knyttet til dette. Er dette noe for deg? Søknad sendes på email: [email protected] Spørsmål rettes til: Cecilie Ryan Yttreeide tlf. 481 28 018 OPTIKEREN NR 5, 2015 57 STILLINGSANNONSER Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Se http://www.brilleland.no/ Om-Brilleland/LedigeStillinger/ Ved spørsmål, kontakt Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79. Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: OPTIKER TIL Oslo, Bodø, Levanger, Narvik, Madla, Strømmen, Jessheim, Larvik, Kristiansand (vikariat), Stavanger, Åsane, Sandvika (vikariat) Tromsø (vikariat) og Sandnes (vikariat). Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER. Akkurat nå søker vi optiker til Levanger, Kongsberg (80%), Haugesund, Skårer, Tromsø og Kristiansund. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller [email protected] Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. 58 OPTIKEREN NR 5, 2015 S OPTIKER TIL haugEsund Interoptik Hedegaard i Haugesund søker optiker i fulltidsstilling. Vi legger stor vekt på høy faglig kompetanse, gode kommunikasjonsevner og du må like å yde service utover det dagens kunder forventer. Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon, trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette. Du må derfor ha godt humør og like å omgåes mennesker. Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø og en variert og interessant jobb. Vi gleder oss til å motta din søknad på [email protected] Søknadsfrist: Snarest. Ved eventuelle spørsmål kontakt gjerne daglig leder/optiker John Hedegaard Larsen på tlf 52 70 09 99 / 95 02 39 02. Interoptik Hedegaard, Haraldsgt. 140, Haugesund. Tlf. 52 70 09 99 Alliance Optikk Kolbotn søker optiker med kontaktlinsekompetanse i 100% stilling Vi søker optiker som har Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Service innstilt og god kundebehandler Faginteressert og lærevillig Godt humør, utadvendt og positiv Arbeidsoppgaver/ansvarsområder STILLING LEDIG Optiske oppgaver som: Brillerefraksjoner Kontaktlinsetilpassing Verkstedarbeid Kundebehandling i butikk Salg Medarbeider innslipingsverkstedet Kolbotn Optikk er en godt innarbeidet butikk som har holdt på i over 40 år. Vi er medlem av Alliance Optikk som er en landsdekkende fagdrevet optikerkjede med 80 butikker. http://www.optikerne.no/optikeren/stillingsannonser.cfm Vi har gode, folkelige åpningstider og butikken ligger på gateplan, i nærheten av kjøpesenteret Kolbotn Torg. Du vil møte hyggelige, faginteresserte og lærevillige kolleger som har ståpåvilje og er serviceinnstilte. Moderne utstyr på synsundersøkelsesrom og på verksted. Det er kort vei til kollektiv trafikk. Til salgs! Møre innredning lys eik, tilpasset 100kvm butikklokale. Komplett Norlux takbelysning, slitesterkt Sigdal kjøkken fra verksted og div eikehyller til bakrom. Alt i god stand, selges fra medio oktober. Selger bistår ev. med nedrigg og forsendelse. Div. utst: autorefraktor, automatforopter, spaltelamper, uniter, funduskamera(kowa non-myd). Kontakt Frode Larsen, Interoptik Bømlo tlf: 97536911, e-post: [email protected] Legg ved både CV og søknadsbrev. Om du er nyutdannet eller erfaren, ønsker vi din søknad velkommen! Søknadsfrist 30. november. Kontakt Henning Westerby [email protected] Kolbotn Optikk Edvard Griegsv. 1 • 1410 Kolbotn Tlf 66 80 03 33 • åpningstider 10-17, tor 18, lør 14 www.kolbotnoptikk.no OPTIKEREN NR 5, 2015 59 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO
© Copyright 2024