Optikeren 05-2013 - Norges Optikerforbund
Nr 5 august 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Minitema: Kasuistikk MVA-feil hos optikere? Patentert teknologi: Gradert vanninnhold sikrer kundene enestående komfort DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående komfort gjennom hele dagen. Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1® -kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser. La kundene dine oppleve komforten med DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag. KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT Tverrsnitt av kontaktlinse med verdier for vanninnhold. WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S Ask your sales representative for details. * Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011. 1 Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137. 2 Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010 See product instructions for complete wear, care and safety information. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. © 2013 Novartis AG. 2013 132 49235 Innhold august 2013 Nyheter Administrasjonens blide kvinnestemme er borte.................................. 6 Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt.......................................... 8 Et nytt lag funnet i cornea....................................................................... 10 Ny brosjyre fra Norges Blindeforbund.................................................... 12 Kosthold og øyehelse.............................................................................. 14 Optiker dømt etter at pasient mistet synet............................................ 16 Nytt legemiddel for behandling av diabetes macula ødem i UK........... 16 Kamera oppdager synstruende tilstander.............................................. 18 Dysleksi i Norge og Finland.................................................................... 18 Lønn er viktig for optikere....................................................................... 20 MVA-feil hos optikere.............................................................................. 22 Synsinformasjon ser behovet for mer MVA-informasjon....................... 22 33 Minitema: Kasuistikk Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume............................................. 24 Kasus: Solar retinopati............................................................................ 28 Kasus: En enkel løsning.......................................................................... 30 I dette nummeret av Optikeren presenteres flere pasientkasus. For en pasient den involverte optikeren aldri glemmer – gikk optikeren tom for Non Stop! Foto: Magne Helland Kasus: Spesielle tilstander gir spesielle behov...................................... 32 Kasus: To kasus jeg aldri glemmer – Fra sterkt minus til sterkt pluss?.......................................................... 33 – Gikk tom for Non Stop!......................................................................... 33 Kasus: Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål?.. 34 Fagartikler Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine astigmatismepasienter............................................................................ 36 Eye Lens Technology – Fremtidens brilleglass...................................... 42 Fagkonferanser 36 UPGRADE-dag med Johnson & Johnson Vision Care i København..... 46 Det årlige møtet i European Academy 2013 – Malaga........................... 50 Faste spalter Leder: Spesielle kunder og pasienter..................................................... 4 Valg av myke toriske kontaktlinser er ikke alltid like lett. På side 36 finner du artikkelen: “Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine astigmatismepasienter”. Foto: Magne Helland Aktivitetskalender.................................................................................... 5 MortenM i Optikeren............................................................................... 21 Språkspalte: Kasus og kasuistikker....................................................... 27 SJOVS, vol. 6. nr. 1 (2013)....................................................................... 35 Nytt fra NOF ............................................................................................ 52 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53 Bilder fra norsk optometri – Hvem er disse personene?....................... 54 Litt om forskning..................................................................................... 55 Bransjenytt............................................................................................... 56 Bokanmeldelse: Syn och belysning i arbetslivet................................... 60 50 Forsidebilde: Minitema for dette nummeret av Optikeren er kasuistikk. Forsiden viser et bilde tatt av en 16 år gammel jente en dag etter et stygt fall med snøbrett i en half-pipe. Lett synlig er en subkonjunktival blødning og en kraftig “blåveis”. Foto: Magne Helland Posterutstillingen ble flittig besøkt på årets møte i European Academy 2013 i Malaga. Foto: Ellen Svarverud Optikeren 5/2013 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/201320.09.201321.10.2013 7/201311.11.201313.12.2013 1/201410.01.201411.02.2014 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Spesielle kunder og pasienter Når to eller flere optikere møtes går samtalen som regel veldig lett. Det er mye å snakke om, og er man personlige venner kan mange private og dagligdagse samtaleemner også dukke opp. Med som regel dreies tematikken ofte i retning av forhold rundt en optikers jobbsituasjon og daglige virke. Hvilket kartoteksystem bruker du? Hva tar du for en nytilpassing av toriske myke kontaktlinser? Tilpasser du fortsatt noen pasienter med formstabile linser? Tar du ekstra betalt for måling av intraokulært trykk? Hva bruker du som standardundersøkelse av fundus? Har du prøvd de siste progressive glassene? Det er mye å snakke om, men det som oftest blir samtaletema etter en kort stund er nok forhold rundt spesielle kunder og pasienter. På et redaksjonskomitemøte i Optikeren sent i fjor ble det bestemt at dette nummeret av tidsskriftet skulle være et minitema for nettopp kasuistikk. Altså det optikere ofte snakker om og diskuterer seg imellom – spesielle kunder og pasienter. Vi valgte å gå ut med en veldig åpen invitasjon. I et par foregående nummer av Optikeren ble det derfor invitert til å bidra med innspill. Samme invitasjon ble lagt ut på Optikerens Facebooksider og sendt ut til grupper av masterstudenter og andre. Her valgte vi bevisst å ikke sette opp detaljerte retningslinjer for hvordan vi ønsket kasuspresentasjonene eller kasuistikkene sendt inn. Vi lot det være veldig åpent. Dette også for å vurdere hva som kom inn, og for å få innspill og erfaringer for en eventuell utarbeidelse av retningslinjer. I dette nummeret av Optikeren finner du derfor flere varianter av kasuistikker. Den enkleste varianten er kun i form av et bilde. Forsiden prydes av det høyre øyet til en ung jente som pådro seg en “blåveis” og en subkonjunktival blødning etter et stygt snowboardfall i en half-pipe. Det som var spesielt med dette tilfellet, var at det tok veldig lang tid før blødningen klarnet opp. I motsetning til typiske angivelser i litteraturen på en oppklaring etter en til tre-fire uker, tok det her hele ti uker før blodet ikke var synlig lenger. Et eksempel på en betydelig mer detaljert kasuistikk finner du på side 24. Her tas det utgangspunkt i en 74 år gammel kvinne som fikk et støt mot det ene øyet på en tur i skogen. For denne beskrivelsen blir det imidlertid gjort en litteraturgjennomgang og en omfattende diskusjon med tips om blant annet undersøkelsesteknikker og tiltak for øyebeskyttelse. Denne kasuistikken avsluttes med 16 kildehenvisninger. Imellom disse to ytterlighetene er også flere litt kortere kasuistikker presentert. Knyttet til tematikken tar språkspalten opp ordene kasus og kasuistikk, og i den nå etter hvert faste spalten “Hva mener du?” stilte vi to optikere på et masterkurs noen spørsmål knyttet til kasuistikker. De hadde da nettopp lagt fram hvert sitt kasus på et arrangement på HiBu. Artikler og stoff om spesielle kunder og pasienter, og nye temanummer om kasuistikk er noe som med sikkerhet vil dukke opp i Optikeren mer eller mindre regelmessig. Hvordan vil du helst ha kasuistikk presentert på trykk i Optikeren? Send gjerne kommentarer og innspill til [email protected]. Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 24. september Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You See and What Does it Mean? (Oslo) 3 NOFEP Informasjon: Shera Anjaria ([email protected]) 26.-27. september ProVista Seminaret 2013 - Optisk rehabilitering av synshemmede (Voksenåsen kulturog konferansehotell, Oslo) www.provista.no/Kurs-og-kompetanse.aspx Essilor presenterer nye Visioffice2: Ny design, berøringsskjerm og HD-kvalitet 26.-29. september SILMO 2013 (Paris, Frankrike) www.silmoparis.com 11.-13. oktober Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige) www.sklf.se/kontaktlinskongress-i-goeteborg11-13-oktober-2013.aspx 23.-26. oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) www.aaopt.org 1. november M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia, USA) Informasjon: Robert Andersson ([email protected]) Ta kontakt med oss i dag for en prat om hvordan Visioffice kan øke din lønnsomhet! 10. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) http://kvm.hibu.no/ 2014 10.-12. januar OPTI 2014 – The International Trade Show for Optics and Design (München, Tyskland) www.opti.de 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no 16.-18. mai European Academy of Optometry and Optics – EAOO 2014 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 5.-8. juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) www.bcla.org.uk For mer informasjon og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Med Visioffice kan du: • Øke din inntjening betraktelig! • Tilby noe unikt til dine kunder • Synliggjøre kvalitetsforskjeller for kunden • Profesjonalisere kommunikasjonen med din kunde • Selge Varilux S-glass* www.variluxsseries.no *Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset! Nyheter Administrasjonens blide kvinnestemme er borte Berit Nerland som har vært administrasjonens blide stemme utad i snart 25 år, sluttet denne sommeren. – I disse årene har det vært store positive forandringer i bransjen, sier hun til Optikeren. Helst tenker hun tilbake på gløden man hadde tidlig på 90-tallet. Tekst og foto: Inger Lewandowski Mange medlemmer vi savne den alltid serviceinnstilte Berit Nerland som de stort sett bare møtte på telefonen de senere årene. Tidligere møtte de henne både på landsmøter og ellers hvor medlemmene møtte Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. I en alder av 66 år har Berit nå takket for seg. - Min arbeidssituasjon endret seg radikalt da jeg for noen år siden av helsemessige årsaker måtte gå ned i halv stilling, sier Berit til Optikeren. – Da kunne jeg ikke lenger ta del i arbeidet på samme måte som før, og var naturligvis ikke lenger en del av et til enhver tid oppdatert team. Hva husker du helst tilbake på? - Jeg husker vel best den gløden vi hadde på tidlig 90-tallet. Optikerne hadde nettopp fått offentlig godkjenning, og det var stor optimisme i bransjen. Det var også på denne tiden vi arrangerte landsmøtet i Haugesund med 650 deltakere – et kjempestort løft, og utrolig moro for oss som arrangører. Særlig fordi det ble så vellykket. Berit forteller at hun syntes nettopp avviklingen av landsmøtene og generalforsamlingene var noe av det morsomste. Hun hadde ansvaret for gjennomføringen, og hun trivdes med det. Informasjon på papir - Kommunikasjonen med medlemmene var den gangen svært annerledes enn i dag. Jeg hadde ansvaret for et enkelt ark med informasjon, vi kalte det Synspunkt, som ble sendt ut til medlemmene hver annen uke. Siden fikk jeg ansvaret for NOFUS-posten, en liten avis på 4-8 sider som kom ut en gang hver måned. Poenget med disse utgivelsene var å fortelle medlemmene om hva som skjedde i 6 Optikeren 5/2013 administrasjonen og hva styrene var opptatt av og jobbet med. Selvsagt ble alle informasjonsblader sendt i posten, så det var mye arbeid med å putte i konvolutter, klistre navn og adresser og å frankere. Alt er jo blitt så mye enklere med data. - I disse årene satt jeg også i redaksjonskomiteen i Optikeren. Det var en veldig trivelig tid, sier Berit, som alltid har vært flink til og glad i å skrive. - Vi feiret Dicks doktorgrad med champagne Hun filosoferer litt over sine 25 år i optikerbransjen. - Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli her så lenge, men jeg har jo skiftet kolleger hele tiden, sier hun med et smil og forteller at hun har ”overlevd” fem generalsekretærer og fem fagsjefer. Og hun har vært med siden godkjenningsordningen og fram til i dag med spesialistgodkjenning og kompetanseordning. - Positive forandringer har skjedd de siste årene, sier hun. – Nå er det jo mange som etter hvert har fått doktorgrad i optometri. Jeg husker veldig godt da Dick Bruenech som den første norske optiker fikk sin doktorgrad. Da feiret vi med champagne! Andre episoder som du husker? - Landsmøtet i Haugesund har jeg allerede nevnt, og så husker jeg med glede en sommeravslutning med kollegaer på hytta til tidligere styreleder Jan Erik Arnestad. Det var en minnerik kveld hvor vi sang oss inn i en varm sommernatt med fullmåne. Og hva nå, Berit? Er det pensjonisttilværelsen som venter? - Det er nesten ett år til jeg fyller 67 år, og jeg vil gjerne fylle året med eventuelle nye baller som måtte dukke opp. Ser for meg at jeg kanskje kan ta på meg noen mindre vikariater andre steder hvis det passer. Berit rister på hodet når jeg spør om hun har noen hobbyer som hun vil dyrke. - Nei, egentlig har jeg ingen hobbyer, men jeg er glad i å lese, og jeg elsker å gå ute i skog og mark. Tidligere var jeg veldig opptatt av hagen, men for et par år siden solgte vi huset og kjøpte oss en leilighet, så det har falt bort. Hedret med eksklusivt armbåndsur På Berit Nerlands siste dag på jobb var det feiring med god mat og kake. Her ble hun hedret på forskjellig vis. Største hederen kom fra organisasjonene, og Berit ble både stum og himmelfallen da hun ut av en stor ”skoeske” kunne pakke fram et flott og eksklusivt armbåndsur. - Dette var mye mer enn forventet, veldig hyggelig og veldig overraskende, sa hun til Optikeren i etterkant. Vi på vår side vet at hederen som Berit Nerland fikk var så fortjent, så fortjent… Bare det å ha vært høyre hånd for 5 generalsekretærer og 5 fagsjefer er en prestasjon i seg selv, og når vi tenker på alle hennes andre arbeidsoppgaver i tillegg, er det ingen liten innsats denne damen har gjort for faget og bransjen. Vil savne kontakten med medlemmene Selv sier Berit at hun først og fremst kommer til å savne all kontakten med medlemmene. Det vil nok være gjensidig. Mange medlemmer vil savne Berit Nerland, hennes service og hennes etterrettelighet. Optikeren takker Berit for hennes bidrag i bladet gjennom mange år, og ønsker henne alt godt videre. Nyheter Berit Nerland fikk velfortjent heder og blomster på sin siste dag i Norges Optikerforbund og Synsinformasjons administrasjon. Optikeren 5/2013 7 Nyheter Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt I siste nummer av det svenske optikertidsskriftet, Optik (nummer 6/7 2013 – side 5), var overskriften på det første hovedoppslaget “KIs optikerutbildning hotas av nedläggning”. Omtale av en eventuell nedleggelse av optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI) fulgte kort tid etter på NOFs nettsider. Hva i all verden skjer i Sverige? Tekst: Magne Helland Dette er nesten ikke til å tro. Min første assosiasjon var til en dårlig “svenskevits”. Med oppslag om saken midt på sommeren var en aprilspøk utelukket! Ledelsen på KI må spare 25 millioner Det som er hovedproblemstillingen er at KI er en stor institusjon med svært mange utdanningsprogrammer og omfattende forskningsaktiviteter. Totalt er aktivitetsnivået og utgiftene for store i forhold til det de får av tildelinger og statlige bevilgninger. Noe må spares inn eller kuttes ut. Det forhøyede aktivitetsnivået, eller “överutbildningen”, må reduseres i størrelsesorden 25 millioner svenske kroner per år. Ett av de utdanningsprogrammene som KI-ledelsen har valgt å vurdere er nettopp optikerprogrammet. Ledelsen har generelt gått ut med at innsparinger ikke vil foregå etter “ostehøvelprinsippet” (kutte litt her og der, eller redusere antall studenter i enkelte program), men snarere ved at hele utdanningsprogrammer vil bli vurdert lagt ned. En meget vanskelig situasjon For Rune Brautaset, optiker, dosent i optometri og nå gjennom mange år ansvarlig for optikerutdanningen på Karolinska Institutet ble plutselig sommeren et rent mareritt. – Jeg har hatt denne saken i hodet helt siden KI informerte meg tidlig i sommer, får Optikeren som en rask kommentar fra Stockholm. Videre sier Rune: – Jeg har utarbeidet en 16-siders rapport der status for dagens optikerprogram kort oppsummeres og der jeg overfor KI forklarer konsekvensene av nedleggelse. Den videre prosessen på KI går nå sin gang med utredninger og møtevirksomhet. Den endelige beslutningen om hvordan KI skal spare inn 25 millioner kroner 8 Optikeren 5/2013 skal tas på et ekstraorinært styremøte 5. september med en påfølgende frist for løsningsforslag 9. september. KI-ledelsen må så ta en endelig avgjørelse i løpet av høsten i forbindelse med budsjettereing for 2014. Har fulgt svensk optikerutdanning gjennom mange år Undertegnede har fulgt optikerutdanningen på KI siden den startet opp i 1994 som den første svenske optikerutdanningen på høgskole-/universitetsnivå. Etter dette har Sverige også fått en optikerutdanning nummer to i Kalmar (nå Linneuniversitetet). Det er imidlertid utdanningen i Stockholm som har ledet utviklingen. På KI har de møysommelig bygget opp et fagmiljø og utdanningsprogrammer for optikere både på grunnivå, og med muligheter for høyere universitetsgrader opp til doktorgrad. Fagstaben har blitt utvidet med nye ressurspersoner og det akademiske nivået har gradvis og systematisk blitt hevet. Avansert utstyr har blitt kjøpt inn og laboratorier for klinisk virksomhet, undervisning og forskning bygget opp. De har videre vært flinke til å knytte til seg internasjonale ressurspersoner innen optometrien. Ledende i Europa Undertegnede har selv vært medlem i et Vetenskapligt råd som det svenske Optikerförbundet hadde i perioden 2002 til 2006. Her ble ofte utdanningsforhold diskutert. I 2006-2007 gjennomførte Utvärderingsavdelningen i det svenske Högskoleverket en kritisk gjennomgang og vurdering av samtlige grunnutdanninger innen medisin og helseomsorg på svenske universiteter og høgskoler. Dette inkluderte selvfølgelig også de to optikerutdanningene i Stockholm og Kalmar. Her var undertegnede leder for bedømmergruppen. Og gjennom de siste årene har flere av optikerne i fagstaben på KI forsvart sine doktorgrader innen optometri. For to av disse doktorgradsdisputasene satt undertegnede i den akademiske bedømmergruppen. Det svenske optikertidsskriftet har jeg lest siden midten av 1980-tallet. Her har optikerutdanningen ofte vært omtalt, og fagmiljøet har bidratt med utallige artikler og faglige innspill. Undertegnede har således meget god innsikt i optikerutdanningen på KI. Kort oppsummert er det optometriske fagmiljøet på KI absolutt på høyde med de beste utdannings- og forskningsmiljøene innen optometri i Europa. På enkelte områder er de trolig også ledende! Støtte fra norsk optometri Fra norsk hold, dette både fra Norges Optikerforbund og Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, gis det full støtte til Rune Brautaset og optikerutdanningen på KI. Ikke bare for svenske optometri vil en nedleggelse være svært uheldig. – Norske bedrifter vil også påvirkes av en eventuell nedleggelse, kommenterer generalsekretær og fagsjef, Hans Torvald Haugo i NOF. Han kommenterer videre at en redusert tilgang på optikere i Sverige vil trolig gjøre det svenske arbeidsmarkedet mer attraktivt for både svensker og dansker, noe som vil endre tilgangen på optikere i Norge. Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken utover høsten. Skulle KI-ledelsen finne på å legge ned en meget god grunnutdanning av svenske optikere, så vil dette på sikt være katastrofalt. Sverige vil trenge dyktige optikere også i fremtiden. Se alt klart og tydelig med en og samme kontaktlinse Og her Og her Se skarpt her Og her Nr.1 i verden1 AIR OPTIX® AQUA Multifocal 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene 80,5 % 34,5 % 0,0 % 29,5 % 8,5 % AIR OPTIX® AQUA PureVision® Multifocal Multifocal kontaktlinser kontaktlinser 5,0 % 5,5 % 3,0 % nær 13,0 % 12,0 % 0,5 % 2,5 % 0,0 % Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55 Multifocal -kontaktlinser Multifocal Multifocal kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser 3,0 % 0,0 % 2,5 % Andre BIOMEDICS EP kontaktlinser kontaktlinser Mest foretrukne linse I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger. *AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to 6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur. References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over 2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009. See product instructions for complete wear, care, and safety information. © 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. avstand mellomavstand AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser med unik Precision Profile Design for klart og tydelig syn på alle avstander** Les mer på airoptix.com og seethedetails.no CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695 Prosentandel (%) av optikere kontaktlinser – optikernes valg til kunder med presbyopi 2,3 Nyheter Et nytt lag funnet i cornea Det er tid for å skrive om lærebøkene, leser vi i MailOnline. Britiske forskere har nemlig oppdaget et nytt lag langt inne i øyet. Laget er bare 0.001 mm tykt og kalles ”Dua´s layer” etter forskeren som oppdaget det. Tekst: Inger Lewandowski Et hittil ukjent lag har blitt oppdaget i det menneskelige øyet. Det var forskere fra University of Nottingham som fant det nye laget som bare er 0.001 mm tykt. Funnet vil i stor grad kunne hjelpe kirurgene med å forbedre resultatene for pasienter som gjennomgår corneale inngrep eller transplantasjoner. Under et kirurgisk inngrep injiseres en bitteliten luftboble i den corneale stroma. Hvis boblen går i stykker skades øyet. Men hvis luftboblen injiseres under Duas lag istedenfor over det, vil styrken i Duas lag redusere risikoen for at boblen går i stykker. Noen sykdommer i cornea kan også bli påvirket av oppdagelsen av Duas lag, og problemer med laget kan forklare hvorfor man hittil ikke har funnet årsaken til mange øyesykdommer. et nye laget har blitt oppkalt etter proD fessor Harminder Dua som oppdaget det. Han uttaler til tidsskriftet Ophthalmology at oppdagelsen betyr at laget kan utforskes og at operasjoner kan gjøres tryggere og enklere for pasientene. Seks lag i cornea Forskere trodde fram til nå at cornea bestod av fem lag, forfra og bakover: corneaepitelet, Bowmans lag, corneal stroma, Descemets membran og korneal endotelium. Det nye laget er plassert bak i cornea mellom corneal stroma og Descemets membran. Til tross for at det er bare 15 mikromillimeter tykt er det utrolig sterkt og sterkt nok til å stå imot et trykk på en og en halv til to bar. Forskerne fant eksistensen av laget ved å simulere corneale transplantasjoner og inngrep i øyne som var donert til forskning. Gjennom disse eksperimentene ble bittesmå luftbobler injisert inn i cornea for å skille de forskjellige lagene. Forskerne så deretter på de separerte lagene i et elektronmikroskop, noe som tillot dem å studerer lagene i mange tusen gangers forstørrelse. Det var da de oppdaget det nye laget. Forskere tror nå at corneale hydrops, en oppsvulming av cornea som skyldes oppsamlet væske hos pasienter med keratokonus, skyldes en rift i Duas lag, hvor vann fra innsiden av øyet renner inn. Kilde: MailOnline, www.dailymail.co.uk illustrasjon 10 Optikeren 5/2013 Øyeblikket når du helt klart ser meningen med livet. Dette er øyeblikket vi lever for. // PRECISION LENSES MADE BY ZEISS Mer enn 200 millioner mennesker stoler på ZEISS-kvaliteten i brillene sine – og de øker med ytterligere to personer for hvert sekund. For oss hos Carl Zeiss Vision er det ikke nok å utvikle presisjonsglass, vi skaper også hjelpemidler for å måle og analysere øynene dine. Et arbeid med en over hundre år lang historie som fremdeles pågår. www.zeiss.no/vision Nyheter Ny brosjyre fra Norges Blindeforbund Norges Optikerforbund (NOF) har hyppig og omfattende kontakt med Norges Blindeforbund. Mange medlemmer av NOF formidler også kontakt til Blindeforbundet til sine pasienter, spesielt gjennom arbeid med pasienter med redusert synsfunksjon. Nå foreligger en ny brosjyre. Tekst: Magne Helland Norges Blindeforbund har gitt ut en ny brosjyre «Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg». Den presenterer tilbudene til Norges Blindeforbund og hvorfor man som svaksynt eller blind bør bli medlem. Det er også en kupong som kan fylles ut for å melde seg inn eller få mer informasjon. -Vi setter pris på om optikere deler ut brosjyren til aktuelle kunder, slik at flere synshemmede får vite at det er hjelp å få når synet svikter. Alt for mange går alt for 12 Optikeren 5/2013 lenge før de får vite om vårt tilbud. De kan få alt fra hjemmebesøk av en likemann til kursopphold på våre tre flotte sentre i Hurdal, Evenes og på Askøy, sier informasjonskonsulent Mia Jacobsen. Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra https://www.blindeforbundet.no/internett/ fakta-og-publikasjoner/brosjyrer/brosjyreoversikt. Alle brosjyrene kan også fås i lyd, storskrift eller punktskrift. NOF anbefaler alle optikere å ha noen eksemplarer av brosjyren lett tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint lesestoff med nyttig informasjon for alle, og viktig informasjon for alle svaksynte. Blindeforbundets nye brosjyre kan bestilles på internett Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no NO Også for Also available for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): 26-33. 5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26. ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013. Nyheter Kosthold og øyehelse - Kostholdet kan påvirke synet og øyehelsen på flere måter, både direkte og indirekte, sier optiker og klinisk ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad. De siste årene er det gjort mye internasjonal forskning på næringsstoffers betydning for syn og øyehelse. Tekst: Dag Øyvind Olsen, Newswire – Svekket syn kan komme av øyesykdommer eller livsstilsrelaterte sykdommer. Noen slike tilstander kan påvirke blodårene på netthinnen, som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller forhøyet kolesterol, sier Fjeldstad. Hun sier et sunt kosthold og en aktiv livsstil er med på å forebygge at slike livsstilssykdommer oppstår. Dessuten er begge deler en viktig del av behandlingen. Naturlig er best Grønnsaker, bær og frukt gir viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fet fisk gir store tilskudd av omega-3. – Så lenge man spiser variert kost, er det ikke nødvendig å ta kosttilskudd. Vitamin D er det eneste man ikke kan dekke fra kosten med mindre man spiser rikelig med fet fisk hver dag. Når man i perioder får lite sol, som også gir D-vitamin, kan man gjerne ta tilskudd i form av tran. Tran bidrar både med omega-3 og vitamin-D. Mange mennesker har livsstilssyk- Blåbær er godt for synet. Foto: Colorbox. 14 Optikeren 5/2013 dommer som diabetes type 2 og høyt blodtrykk, som begge kan resultere i redusert syn. – Ved diabetes type 2 er sunn kost og fysisk aktivitet sammen en viktig del av å utsette sykdom og oppstart med medikamenter og insulin. Blåbær og kål Ifølge Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i Bama, har det vist seg at blåbær har en spesielt god effekt for å holde øynene friske. – Også diabetikere som har fått øyesykdommen retinopati, kan ha nytte av blåbær. Antocyanene i blåbær styrker veggene i blodårene, spesielt i øynene. Lutein er et stoff det finnes mye av i mørke bladgrønnsaker som grønnkål, spinat og karse. – Tilstrekkelig lutein i kosten kan beskytte mot aldersbetinget øyesykdom, såkalt makula degenerasjon, sier Arsky. Aldersbetinget makula degenerasjon (AMD) gjør etter hvert at synet forringes slik at sentralsynet forsvinner og man sitter igjen med et perifert syn. Denne øyesykdommen er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år i Norge. Det er gjort forskning på spesifikke næringsstoffers betydning i å forebygge eller forsinke utviklingen av allerede oppstått AMD. – Foreløpig er det ikke holdepunkter for å gi generelle anbefalinger om kosttilskudd, men vi vet at et kosthold rikt på vitaminer og antioksidanter er viktig. Det ser ut til å være viktig å spise sunt, ikke røyke og være fysisk aktiv for å unngå sykdommen, sier Siv Hilde Fjeldstad. Grå og grønn stær Vitaminene B, C og E er viktig for å forebygge en annen aldersrelatert øyesykdom, grå stær (katarakt). Og B-vitamin finnes det mye av i grønnsaker. Grå stær fører til at øyelinsen mister sin klarhet, og det er den viktigste årsaken til synstap i verden. – I tillegg til å spise sunt, holde seg i aktivitet, unngå å røyke og unngå overvekt, er det viktig å beskytte øynene med solbriller. Dersom man eksponerer øynene for sol, kan det gi skader både på kort og lang sikt, blant annet grå stær når man blir eldre. Grønn stær, glaukom, er en snikende øyesykdom som ofte oppdages ofte når optiker undersøker øynene og synsfunksjonen, samt måler trykket i øyet. – Høyt øyetrykk indikerer ofte grønn stær. I verste fall kan høyt trykk føre til permanent synstap fordi synsnerven blir skadet. Hvis sykdommen oppdages på et tidlig stadium, kan mange få behandling som redder synet, sier optiker og ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad. Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Norges Optikerforbund. Med foreløpig 74 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs. Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Bodø v/Hanne Veland 75 80 33 00 [email protected] Bryne v/Øyunn Larssen 98 02 75 81 [email protected] Halden v/Jørn Seim 90 67 10 23 [email protected] Hønefoss v/Mari Ann Norli 32 12 21 85 [email protected] Kvadrat v/Toril Taylor 95 92 11 43 [email protected] Sørlandssenteret v/Ingrid Stenersen 95 88 65 24 [email protected] Nyheter Optiker dømt etter at pasient mistet synet En optiker i New Zealand ble suspendert for seks måneder og måtte betale 10.000 dollar i erstatning etter at han ikke diagnostiserte en tenåringsgutt for netthinneløsning, noe som resulterte i at gutten ble blind på det ene øyet. Tekst: Inger Lewandowski Det var helt tilbake til 2010 at 16 år gamle Jared McGiven oppsøkte optikeren fordi han ikke hadde bestått en synstest i forbindelse med førerprøve. Optikeren fant at det var noe unormalt i Jareds høyre øye, men identifiserte ikke netthinneløsningen. Han ba imidlertid om at gutten skulle komme tilbake til ham en uke senere for en ny undersøkelse. Da ble øyet dilatert og optikeren tok flere bilder. Konklusjonen var at dette sannsynligvis ikke var noe å bekymre seg for, og han ba Jared komme tilbake om tre måneder for ny konsultasjon. Sen henvisning Etter bønn fra guttens mor viste han øyebildet til en øyelege få dager etter. Øyelegen ba om å få henvist pasienten, men optikeren ventet hele sju uker før dette ble gjort. Øyelegen diagnostiserte netthinneløsning, og gutten ble operert. Men fem operasjoner greide ikke å redde synet hans, som måtte fjernes og erstattes av et kunstig øye. Foran retten innrømmet optikeren skyld. Dommeren uttalte blant annet at forsinkelsen i henvisningen var alvorlig og skadelig og langt under forventet standard. Optikeren ble suspendert fra praksis i seks måneder og pålagt å betale gutten 10.000 dollar (ca 50.000 kr) i erstatning. Før han gjenopptar praksisen sin må han jobbe under veiledning i en periode på 18 måneder og gjennomgå test for å vise sin kompetanse. Kostnadene for dette må han bære selv. Dommen slo også fast at han ikke kan drive egen optikerpraksis på tre år. Nytt legemiddel for behandling av diabetes macula ødem i UK Tekst: Maria Jahr Den 29. april meldte det biomedisinske firmaet Alimera Sciences at et nytt medikament – Iluvien – nå er tilgjengelig for behandling av diabetes makulaødem (DMO). Iluvien administreres via et implantat som plasseres i pasientens øye og fungerer i opp til 36 måneder. Dersom medikamentet blir godkjent av The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia, for bruk innen National Health Service (NHS), betyr dette at Iluvien blir tilgjengelig for en større gruppe pasienter med kornisk DMO i England og Wales. Dette i første omgang for pasienter som ikke viser tilfredsstillende resultater for de behandlingsformene som per i dag er tilgjengelige. Kilde: Optometry Today 3. mai 2013, Vol. 53:9 Kilde: The New Zealand Herald, www.nzherald.co.nz Jared McGiven ble blind på høyre øye etter at optiker fra New Zealand unnlot å henvise til øyelegen. Foto: The New Zealand Herald 16 Optikeren 5/2013 Vi presenterer endagslinser i et avansert silikon hydrogel-materiale til samme pris som hydrogel linser VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale eksklusivt tilgjengelig for optikere VERDENS FØRSTE endagslinse for astigmatisme i silikonhydrogel materiale VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale for presbyope Enten kundene dine trenger sfæriske, toriske eller multifokale kontaktlinser kan clariti™ 1 day familien tilfredsstille behovet – enkle og kundevennlige priser. Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker Affordable innovation For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på: 85 22 65 71 eller [email protected] EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985 www.sauflon.no Nyheter Kamera oppdager synstruende tilstander I Australia utvikles et kamera som skal ta høyoppløste stereo-bilder av retina for å identifisere trekk som kan indikere reelle eller potensielle øyesykdommer. Kameraet er tenkt brukt på steder hvor det er liten eller ingen tilgang på optikere og øyeleger. Tekst: Inger Lewandowski Et multispektralt bildebehandlingssystem som raskt identifiserer generelle helselidelser og øyesykdommer som glaukom og diabetisk retinopati blir snart tilgjengelig i noen av de mest avsidesliggende regionene i verden, hvor tilgangen til helsetjenester har vært dårlig. Det intelligente retinale kamerasystemet (IRC) er utformet ved Vision Cooperative Research Centre (CRC) og har fått økonomisk støtte fra den australske regjeringen. Systemet er forventet å fylle et behov for øyehelse i ekstreme omgivelser, slik som i noen australske aboriginsamfunn. - Det å bo i fjerntliggende områder er en alvorlig ulempe for pasienter på grunn av mangelen på optikere og øyeleger, sa Brien Holden, daglig leder i Vision CRC og Brien Holden Vision Institute. – Det nye kamerasystemet vil oppdage, måle og bedømme potensialet for synstruende sykdommer og på denne måten forhindre store forsinkelser i behandlingen av de som trenger det i disse samfunnene. Aboriginer vil være blant de første som får tilgang til den nye teknologien, men både privat og offentlig helsevesen kan dra fordel av den. Mesteparten av medisinsk utstyr av dette slaget som allerede finnes på markedet, er tilrettelagt for en velstående befolkning, mener Holden. Den multispektrale bildebehandlingsteknologien ble først utformet og utviklet av professor Tom Cornsweet i Quantum Catch LLC i Prescott, Arizona. Systemet kan ta høyoppløste stereo-bilder av retina for å identifisere trekk som kan indikere aktive eller potensielle øyetilstander. Forskerne i Vision CRC arbeider sammen med kolleger i USA, Kina, India og Australia for å utvikle algoritmer som er i stand til å måle og samle viktige sykdomstrekk for å kunne sette en diagnose. Prototyper vil snart bli levert for testing under virkelige forhold, og det forventes at kameraet vil bli tilgjengelig for bruk i 2014. Kilde: www.photonics.com Aboriginer i Australias outback vil være de første som kan dra nytte av det nye kameraet som er under utvikling. Foto: Yay Micro 18 Optikeren 5/2013 Dysleksi i Norge og Finland Universitetet i Bergen kan fortelle at det i Finland bare finnes halvparten så mange lesesvake elever som i Norge takket være tidlig kartlegging og spesialundervisning. I Norge vil Høyreleder Erna Solberg innføre obligatorisk språktest av alle arbeidssøkere hos NAV. Tekst: Inger Lewandowski Dysleksi har i år blitt trukket inn i valgkampen. I løpet av våren har det blitt mer åpenhet rundt dysleksi, ikke minst fordi hele tre partiledere har disse leseog skrivevanskene. Det dreier seg om Høyres Erna Solberg, Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide. Erna Solberg forteller til NTB at man gjennom tester faktisk har funnet ut at hele 40 prosent av de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, har dysleksi, til tross for at kun seks prosent sier at de har lese- og skrivevansker. Derfor ønsker partiet å innføre obligatorisk språktest av alle, og å pålegge NAV å tilby lese- og skriveopplæring til alle arbeidssøkere som trenger det. Hun tror at nye krav i arbeidslivet kan føre til at disse personene ikke lenger mestrer det. Finland langt fremme I en artikkel fra Universitetet i Bergen kan vi lese at man i Finland har bare halvparten så mange lesesvake elever som i Norge. Grunnen er tidlig kartlegging og spesialundervisning. I de finske barnehagene finnes det spesiallærere som har kunnskap og kompetanse til å kartlegge og følge opp små barn med ekstra utfordringer. I skolen fortsetter spesialoppfølgningen, og 30 prosent av alle finske skolebarn får spesialundervisning en eller annen gang i løpet av skoletiden. Resultatet i Finland er at bare åtte prosent av elevene havner på det laveste nivået på lesing i PISA-undersøkelsene, men 15 prosent av de norske havner der. Kilder: Dagens Næringsliv, www.dn.no og Universitetet i Bergen, www.uib.no MD_NO0010_130705 MyDay™ Lansering 2.9. Oppdag den optimale kombinasjonen av komfort, helse og brukervennlighet. Med MyDay™ fra CooperVision kan kundene dine fokusere på andre ting enn kontaktlinsene sine. Smart Silicone™ gir en effektiv økning av oksygengjenneomtrengeligheten samtidig som behovet for silikon i linsen blir mindre, slik at det blir plass til mer hydrogel. Derfor er MyDay™ behagelig, bra for øynene og enkel å bruke – den perfekte linsen både for kundene dine og for virksomheten din. MyDay™ daily disposable Ta kontakt med vår kundeservice på telefon 800 10 279 for mer informasjon eller gå inn på www.coopervision.no. Nyheter Lønn er viktig for optikere Optikerbransjen har en utfordring i at flere enn før velger å forlate yrket. En arbeidslivsundersøkelse ble gjennomført tidlig i 2013. Spørsmålene rundt lønn er dekket i artikkelen ”Utdanning lønner seg” i Optikeren nr. 3. Som leder i Norges Optikerforbund har jeg noen kommentarer til tallene. Tekst: Anne Norvik Jervell, leder Norges Optikerforbund Det hjelper ikke å fylle på med flinke optikere i den ene enden hvis våre ferdigutdannede kolleger slutter i faget. Norges Optikerforbund (NOF) er opptatt av dette. Hvorfor har det de senere årene vært en økning av optikere som ønsker å arbeide med noe annet enn det de er utdannet til? Tidligere var man i samme jobb til man mistet denne eller gikk av med pensjon. Slik er det ikke lenger. Det er ikke bare innen optometri dette har endret seg. Mange er mer rastløse nå enn tidligere. Det er ikke uvanlig å bytte arbeidsgiver flere ganger. Etter- og videreutdanning betyr stadig mer for folk. Arbeidstakere har forventninger til at økt kunnskap skal gi mer penger i lønningsposen. Arbeidslivsundersøkelsen viser at optikere er opptatt av lønn. Historisk sett har optikeren vært godt betalt. Det har ikke vært uvanlig med tilleggsgoder i form av for eksempel betalte faglige kurs og reiser, akademisk videre- og etterutdanning, ulike typer tidsskrifter og for mange, medlemskap i NOF. Muligheter for faglig påfyll er viktig for optikere. Arbeidslivsundersøkelsen gir signaler om at faglig påfyll, betalt av arbeidsgiver, ikke lenger er regelen. Skal optikeren være fornøyd med å ligge litt under gjennomsnittet for en norsk arbeidstaker på lønnsstigen? Tall Statistikkartikkel Statistikkartikkel FAKTARUBRIKK 1 Fakta om respondentene • 53% er ansatte i optikerforretning • 13% er ansatte ledere/butikksjefer i optikerforretning • 18% er eiere av egen optikerforretning • 16% er optikere i det offentlige, på sykehus, innen utdanning, klinikker, øyeleger, kjedekontor, leverandører og lignende • 85% er NOF-medlemmer • 62% er kvinner • 37% er menn Alle fylker og alders-/ansiennitetsgrupper er representert. Ferske tall fra arbeidslivsundersøkelsen viser at tendensen fra 2007 fortsetter. Utdanning lønner seg og gir uttelling i kroner og øre. I motsetning til undersøkelsen fra 2007 som viste at kvinner over 40 var de med høyest lønn viser årets undersøkelse at det er menn som jevnt over er lønnsvinnerne i 2013. Tekst: Stina Olsen (administrator, NOF og SI) Lønn etter ansiennitet Gjennomsnitt pr. ansiennitet Gjennomsnittslønn 600 000 550 000 500 000 Lønn NOK Arbeidslivsundersøkelsen: Utdanning lønner seg 450 000 400 000 350 000 300 000 mindre enn 3 3-5 5-7 7-10 10-13 13-15 15-17 17-20 20-25 25-30 mer enn 30 Ansiennitet i år Lønnsfordeling etter utdanning og stilling Tendensen fra 2007, som viste at optikere får et realt lønnshopp så snart de har oppnådd kontaktlinsekompetanse eller mastergrad, er fortsatt tilfelle i 2013. Utdanning er utvilsomt lønnsomt og gir uttelling i kroner og øre og det er optikere med mastergrad som er gjennomgående lønnsvinnere. Gjennomsnittlig årsinntekt for en optiker med kun grunnutdanning, uavhengig av ansiennitet, arbeidssted og stiling er 372 800. For optikeren med videre- og/eller etterutdanning etter grunnutdanningen 44 Den ansatte optikeren Ser vi på den ansatte optikeren i forhold til utdanningsnivå, finner vi at optikere med grunnutdanning og videre- og etterutdanning har en gjennomsnittlig årslønn på 72 000 mer i året enn sine kolleger med kun grunnutdanning, mens den ansatte optiker med mastergrad har ytterligere 49 000 mer enn de med grunnutdanning og videre- og etterutdanning (se figur 3). Den nyutdannede optikeren som ansettes i optikerforretning har en gjennomsnittlig årsinntekt på 369 000. Denne gruppen representerer også hovedsakelig optikere med kun grunnutdanning, og i forhold til den nyansatte gjennomsnittsoptikeren har den nyansatte optikeren i optikerforretning 10 000 mindre i gjennomsnittlig årsinntekt. Den ansatt lederen i optikerforretning På lik linje med funnene i 2007 finner vi færrest og lavest lønnssprik i denne stillingsgruppen. Den ansatt lederen i optikerforretning oppnår, som eneste stillingsgruppe, gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren allerede i oppstarten av sin karriere (se figur 2). Vi ser også at stillingsgruppens inntektsnivå har de minste differansene i forhold til utdanning. Mens differansen mellom ansatte optikere med kun grunnutdanning og masterutdanning ligger på hele 120 000 og tilsvarende på 128 000 for eiere, er tilsvarende differanse for ansatte ledere på bare 75 000. Skillet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for ansatte ledere med mastergrad og grunnutdanning og videre- og/eller etterutdanning er på bare 18 500 (se figur 3). Den ansatte lederen blir altså godt kompensert for sitt utvidede ansvar og det kan se ut til at bransjen har en unison enighet om hvordan dette ansvaret kompenseres, også i forhold til utdanningsnivå. Eiere av egen forretning og optikere ansatt hos andre Mastergradsoptikere som eier egen forretning eller arbeider hos andre i bransjen har den høyeste gjennomsnittlige årsinntekten av alle med et gjennomsnittlig inntektsnivå på mellom 550 000 og 560 000 (se figur 3). Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Som nevnt innledningsvis ser vi klart at den mannlige optikeren har et generelt høyere lønnsnivå enn sine kvinnelige kolleger. Gjennomsnittlig årslønn for den mannlige optikeren uavhengig av stilling, ansiennitet, arbeidssted og utdanning er på hele 62 800 mer enn for den kvinnelige. Den mannlige gjennomsnittsoptikeren ligger godt over gjennomsnittlig lønn mens den kvinnelige ligger godt under, og ser vi på de samme kriteriene i forhold Fakta om gjennomsnittsoptikeren • Begynnerlønn på 379 000 • Årsinntekt på 462 000 • Topplønn på 540 000 • Må arbeide i 7-10 år for å oppnå gjennomsnittslønn • Må arbeide i 25-30 år for å oppnå topplønn FAKTARUBRIKK 3 Fakta om den ansatte optikeren • Gjennomsnittlig oppstartslønn er 369 000 • Gjennomsnittlig årsinntekt er 421 000 • Gjennomsnittlig topplønn er 497 200,- og oppnåes etter 25-30 år • Den ansatte optikeren må arbeide i 10-13 år for å oppnå gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren, og i ca 7 år for å oppnå gjennomsnittslønn for ansatte optikere. Figur 1 Lønn etter ansiennitet for gjennomsnittsoptikeren Lønn etter ansiennitet Ansatt leder Eier 650 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 mindre 3 3-5 5-7 7-10 10-13 13-15 15-17 17-20 20-25 25-30 mer enn 30 Ansiennitet i år Figur 2 Lønn etter ansiennitet og stilling Lønn etter stilling 600 000 500 000 FAKTARUBRIKK 4 Fakta om den ansatte lederen i optikerforretning • Gjennomsnittlig oppstartslønn er 465 000 • Gjennomsnittlig årslønn er 507 000 • Gjennomsnittlig topplønn oppnås etter 20-25 års ansiennitet og er på 558 300 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Ansatt optiker Ansatt leder Kun grunnutdanning Eier Grunnutdanning med KL og/ eller annen videreutdanning Andre Master Figur 3 Lønn etter utdanning og stilling Optikeren 3/2013 Optikeren 3/2013 I Optikeren nr 3, 2013 stod en lengre artikkel om lønninger i optikerbransjen. Denne bygde på en undersøkelse foretatt av Synsinformasjon. 20 Andre Gjennomsnittslønn 600 000 Lønn NOK er gjennomsnittlig årsinntekt 462 900, og for optikeren med mastergrad 517 300. Differansen i gjennomsnittlig årsinntekt mellom de tre utdanningsnivåene er store. Det er viktig å presisere at differansen til optikere med kun grunnutdanning er ekstra stor ettersom det er en klar overrepresentasjon av relativt nyutdannede optikere med kun 0-5 års arbeidserfaring i denne gruppen, mens fordelingen i ansiennitet mellom mastergradsoptikeren og de med videre- og/eller etterutdanning er mer normalfordelt. Det er viktig å ha dette i bakhodet under videre lesing. Lønn NOK Arbeidslivsundersøkelsen 2013 ble hovedsakelig sendt ut via e-post men også noen per brev til alle autoriserte optikere som er registrert i Norges Optikerforbunds kontaktliste i februar i år. Undersøkelsen kartlegger lønns- og trivselsforhold blant optikere som fortsatt arbeider i bransjen. Totalt 1500 optikere ble invitert til å delta, hvorav 546 responderte og 457 fullførte. Vi har altså oppnådd en svarprosent på hele 36,4%. Beregninger av gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren (se figur og faktarubrikk 1) gir oss et generelt innblikk i lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjen, uten at det gir oss det beste sammenligningsgrunnlaget i en sammensatt bransje. Ser vi på tilsvarende gjennomsnittslønn og lønnsutvikling per ansiennitet basert på ansettelsesforhold og stilling, men fortsatt uavhengig av utdanning, er gjennomsnittslønnen for en ansatt optiker 421 000 per år, for en ansatt leder 507 000 per år, og for en eier 510 000 per år. For optikere innenfor andre områder i bransjen er tilsvarende gjennomsnittslønn på 502 000 (se figur 1 og 2). FAKTARUBRIKK 2 Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittlige tall beregnet av den totale årsinntekten til optikere uavhengig av ansiennitet, stilling og utdanning. Optikeren 5/2013 45 Nyheter MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland fra Statistisk sentralbyrå SSB (2012) viser at ansatte i akademiske yrker og høyskoleyrker i privat sektor har en årslønn som er betydelig høyere enn det som er gjennomsnittslønnen til en optiker. Ja – faktisk også høyere enn hva vi kan forvente som topplønn. Arbeidslivsundersøkelsen viser at optikere oppnår topplønn først etter 25-30 år i yrket. Er dette akseptabelt? Er optikere for dårlig til å forhandle lønn og goder med arbeidsgiveren? Trolig kunne vi være litt mindre beskjedne når det gjelder å kreve lønn. Forrige arbeidslivsundersøkelse i 2007 viste at kvinnelige optikere hadde noe høyere gjennomsnittslønn enn sine mannlige kolleger. I dag er dette endret. Kvinnelige optikere tjener ifølge tallene betraktelig dårligere enn sine mannlige kollegaer. Er det gode grunner til at kvinner skal tjene dårligere enn menn for den samme jobben? Bransjen er opptatt av rekruttering. Dagens unge er opptatt av lønn og hva de kan forvente seg etter endt utdannelse. Erfaringen etter å ha besøkt utdanningsmesser i forbindelse med rekrutteringsarbeidet viser at det er viktig å ha gode svar på ungdommens spørsmål. Ønskes fortsatt økt søkertall til optometristudiet må det også fokuseres på lønnsnivået i bransjen. Optikere må tilbys fornuftig lønn for det ansvaret de har og det viktige arbeidet de gjør. Optikerbransjen vil tape kampen om de gode hodene hvis ikke lønnen tåler sammenlikning med andre bransjer. Det kreves også en fornuftig lønnsutvikling gjennom en optikers yrkeskarriere for å stimulere til at de skal stå i jobben så lenge som mulig. Det at det tar lang tid å oppnå en gjennomsnittslønn i bransjen, og at denne samtidig er lavere enn lønnsnivået ellers i samfunnet, er underlig når arbeidsoppgavene til optikere er utvidet, kompetansen er høyere enn tidligere og konkurransen på arbeidsmarkedet er større enn før. Dette bør arbeidsgiversiden ta tak i. Hvis ikke lønnsnivået i bransjen har utviklet seg i takt med lønnsnivået ellers i samfunnet, er det lett å forstå hvorfor andre yrkesgrupper har en bedre rekruttering enn vi. Utdannelse bør lønne seg i form av mer penger i lønningsposen. Faglig oppgradering tilfører nye impulser i arbeidsdagen og gir dermed økt arbeidslyst. Arbeidslivsundersøkelsen viser at å tilby relevant og interessant etterutdannelse er en viktig trivselsfaktor for ansatte optikere. Du får rett og slett en lykkeligere ansatt hvis du som arbeidsgiver ser dette! Arbeidsgiversiden bør legge til rette for og stimulerer sine optikere til videre- og etterutdanning. Dette er, ut fra tallene i undersøkelsen, en god investering for å beholde sine ansatte. Norges Optikerforbund er en profesjon- og interesseorganisasjon som arbeider for deg som optiker, for din anerkjennelse og for at du skal yte dine pasienter best mulig synshjelp. NOF er ingen arbeidstakerorganisasjon som forhandler lønn og goder. Dette hindrer oss ikke i å være opptatt av at våre medlemmer skal få den anerkjennelsen de fortjener - også i form av lønn. Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til 2012. Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt var på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM åpenbart tatt tak i stedsnavnet Blindleia. Og for deg som ikke fulgte med i VG i MortenMs glansperiode – sokken innførte han i sine tegninger i forbindelse med Orderud-saken i 1999. Den gikk igjen i utallige tegninger i årene som fulgte. Kilde: www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/ lonnansatt/aar www.optikerne.info/optikeren/ optikeren200705.pdf Optikeren 5/2013 21 Nyheter MVA-feil hos optikere Skatteetatens kontroller av optikerbransjen viser at det er lett å trå feil når man driver virksomhet både innenfor og utenfor MVA-området. Tekst: Erik Nilsen, avdelingsdirektør for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst De aller fleste optikere driver både avgiftspliktig salg av briller, kontaktlinser og solbriller, og avgiftsunntatt virksomhet med synsundersøkelser og tilpasning av briller. Og da gjelder det å holde tunga rett i munn: Slik delt virksomhet kan være utfordrende når man skal fradragsføre MVA på innkjøpte varer og tjenester som er til bruk i både den avgiftspliktige og den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Loven sier Loven gir rett til fradrag for MVA for anskaffelser som er ”til bruk” i den av- giftspliktige virksomheten. MVA på synsundersøkelsesutstyr og lignende som gjelder de varene og tjenestene som er unntatt avgift, kan derimot ikke fradragsføres. Når det gjelder anskaffelser til felles bruk for både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomheten kan bare en forholdsmessig andel av MVA fradragsføres. Dette gjelder for eksempel MVA på strøm, telefoni og husleiekostnader, som da er utgifter knyttet til begge typer virksomhet. Dette ble også lagt til grunn i en dom fra Oslo tingrett fra oktober 2011. Bruk skjønn Optikeren må gjøre et forretningsmessig forsvarlig skjønn ved fordelingen av dette forholdsmessige fradraget. For eksempel kan man bruke omsetningstall og arealmeter gulvflate til bruk i avgiftspliktig / avgiftsunntatt virksomhet for å avgjøre hvor stor andel av MVA som gir rett til fradrag. Erik Nilsen, avdelingsdirektør for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst Kontroller avdekker feil Skatt øst gjennomførte i 2012 stikkprøvekontroller i optikerbransjen. Kontrollene viser at en stor del av de kontrollerte virksomhetene gjorde feil ved fradragsfø- ringen av inngående merverdiavgift, og ikke skilte mellom den avgiftspliktige og avgiftsunntatte delen av virksomheten. Kontrollene gir en pekepinn på at virksomheter i optikerbransjen bør følge ekstra med og se om de fører MVA som det skal i forhold til regelverket. Konsekvenser Hvis man under en kontroll av Skatt øst viser feilaktig fradragsføring av inngående MVA, risikerer man vedtak om tilbakeføring av fradragsført MVA, forsinkelsesrenter og ileggelse av tilleggsavgift – og det kan fort komme opp i høye beløp: I gjennomsnitt ble de kontrollerte virksomhetene etterberegnet for 100 000 per virksomhet, og én virksomhet kom opp i hele 710 000. Skatt øst anbefaler på generelt grunnlag næringsdrivende som er usikre på regnskapsføring og regelverket å søke profesjonell hjelp. ”Det er en investering som kan spare en for mye frustrasjon,” avslutter Erik Nilsen, avdelingsdirektør for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst. Skatt øst vil følge opp med ytterligere kontroller av bransjen. Synsinformasjon ser behovet for mer MVA-informasjon Tekst: Magne Helland Daglig leder i Synsinformasjon (SI), Per Kristian Knudsen. Alltid på hugget via epost og telefon. 22 Optikeren 5/2013 Daglig leder i Synsinformasjon (SI), Per Kristian Knudsen, sier i en kommentar at han er overrasket over omfanget etter Skatt østs kontroller. Informasjon om MVA-håndtering er gitt medlemmene i Synsinformasjon på ulike måter. Han mener at MVA-reglene er forholdsvis enkle å forholde seg til, men krever at man setter seg inn i hvordan prinsippene for MVA-håndtering i optikerbransjen er tenkt i utgangspunktet. Skjønn er alltid en vanskelig faktor, men omsetning og areal er gode nok nøkler til at dette også skal være håndterlig. Undersøkelsene viser at organisasjonen trenger å informere medlemmene oftere også på skattemessige temaer. Han oppfordrer flere til å kontakte administrasjonen for råd og veiledning der de måtte ha behov for dette. -Vi er i god dialog med Skatt øst og har invitert dem til å holde foredrag om optikerbransjen og MVA på vårens fagkonferanse i Bodø, sier Knudsen. Minitema: Kasus Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume med risiko for strukturelle og funksjonelle endringer av øyets bakre segment. Tekst og foto: Norunn Bø SAMMENDRAG Med okulært traume menes skader som oppstår ved slag eller støt mot øyet eller nærliggende strukturer. I denne kasusen vil tematikken omhandle mulige skader i øyets bakre segment som følge av et ikke-penetrerende okulært traume. Blødninger i netthinnen og vitreous, samt ødem i netthinnen, skade av fotoreseptorene, makulahull og rifter i netthinnen er velkjente komplikasjoner til okulært traume som ikke lager hull på selve øyet. Hovedårsaken til okulære traumer er sportsskader, men også enkelte yrker er utsatte for slag eller støtskader mot øyet. I denne kasusen ses det nærmere på en 71 år gammel kvinne som etter et uhell i skogen, fikk et støt mot sitt høyre øye. Hun har ingen symptomer som lysglimt eller floaters. Fundus ble undersøkt med spaltelampe sammen med D90, fundusfotografering, BIO (binokulært indirekte oftalmoskopi) og OCT (optical coherense tomography). Alle teknikker viste jevne funduser uten uregelmessigheter. Kasuistikken diskuterer risikoen for sekundære strukturendringer på de mest utsatte strukturer i bakre segment, også i forbindelse med kvinnens alder. Nøkkelord: okulært traume, retinale endringer, netthinneavløsning, bruddskader i orbita, optisk nevropati, øyevern. BAKGRUNN Retinale endringer forårsaket av ikke-penetrerende okulært traume Etter et slag eller støt mot øyet kan det oppstå ulike endringer i netthinnen, deriblant commotio retinae (fig.1), traumatisk makula hull (TMH), retinal nekrose (celledød), brudd i netthinnen og netthinneavløsning (Kimura et al., 2012). Commotio retinae er et ødem i netthinnens bakre pol. Ødemet er et resultat av oppsvulming av akseonene til fotoreseptore24 Optikeren 5/2013 ne, Müller celler, og indre og ytre segment av fotoreseptorene. Ved alvorlig okulært traume kan endringene bestå i sammenbrudd i fotoreseptorene og i retinalt pigmentepitel (RPE), samt nedbryting av den ytre blod-netthinne-barrieren (Hui et al., 1993). TMH er beskrevet at oppstår Figur 1, Commotio retinae, sees som en hvitaktig forandring på netthinnen etter ikkepenetrerende okulært traume (Rodriguez et al., 2003). enten som en umiddelbar hulldannelse i makula etter et okulært traume, eller som en forsinket nedbrytning av traumatisk induserte cystoide-forandringer i makula. Et plutselig synstap kan derfor forklares med umiddelbar hulldannelse, mens et synstap som oppstår etter en tid etter et okulært traume, kan forklares med at cystelignende forandringer utvikles til et makulahull (Bosch-Valero et al., 2008). Netthinneavløsning forårsaket av ikke-penetrerende traume Netthinneavløsning er karakterisert av at RPE splittes fra fotoreseptorene. Denne delingen av netthinnelagene fører til brudd i netthinnen, og væske fra vitreous vil kunne sive inn i det subretinale hulrommet. På grunn av at fotoreseptorene er helt separert fra RPE vil den visuelle funksjonen være svekket i det utsatte området (Kaufman et al., 2011). Symptomer kan inkludere synsfeltutfall i det korresponderende området, lysglimt og plutselig økning av floaters. Netthinneavløsning er mest vanlig hos pasienter med degenerativ myopi og hos eldre. Andre mulige årsaker er okulært traume, svulster, degenerasjon av netthinnen og forminskning av vitreous etter katarakt operasjon (Millodot, 2000). Når netthinneavløsningen skjer på grunn av okulært traume, er det fordi traume forårsaker at netthinnen blir skyvet bort fra sin normale posisjon. Dette kan både føre til brudd i netthinnen (små rifter) og til at vitreous blir mer flytende, som igjen vil disponere for at det subretinale hulrommet vil kunne fylles opp av væske. Risikoen for å få netthinneavløsning økes derfor dersom en pasient har fått et okulært traume. Av alle som får netthinneavløsning, viser epidemiologiske studier til at 10-20% skyldes okulært traume (Liu et al., 2013). Bruddskader i orbita Et mer kraftig okulært traume kan også forårsake bruddskader i orbitas benstrukturer. De mest vanlige bruddskadene i orbita rammer det zygomatiske benområdet (fig. 2) (Kaufman et al., 2011). Den laterale veggen er spesielt utsatt for traume da den ligger ytterst i ansiktet, uten annen beskyttelse rundt. Bruddskader i det zygomatiske benområdet er ofte assosiert med bruddskader i orbitas inferior og mediale vegg også, ofte kallet «blowout fractures». Inferior og mediale vegg er de to tynneste benstrukturene i orbita. Brudd her kan skyldes økt intraokulært trykk på grunn av posterior forskyvning av øyet eller på grunn av direkte slag eller trykk mot den intraorbitale kant (Song et al., 2009). Minitema: Kasus Optisk nevropati forårsaket av traume Sykdom eller skade i optisk nerve resulterer i optisk nevropati og synstap. Optisk nerve og aksoner fra gangliecellene kan bli skadet indirekte i uhell som gir kraftige rystelser, for eksempel bilulykker eller andre ulykker som gir slag eller støt mot hode. Sjeldnere skjer det at optisk nerve blir direkte skadet. Eksempler på dette kan være skader påført av en kule fra et våpen, bit av et brukket ben i orbita eller ved at en del av optisk nerve blir revet bort. I tilfeller der aksoner fra retinale ganglieceller blir ødelagte, vil de ikke kunne regenereres. Etter 1-2 uker etter traume mot optisk nerve vil gangliecellene dø (Kaufman et al., 2011). KASUSPRESENTASJON Pasient Pasienten er en 71 år gammel svært aktiv norsk kvinne. Hun fikk for en uke siden et slag på øyelokket på høyre øye. Opplevelser med smerter, innskrenket synsfelt, lysglimt eller floaters kan ikke rapporteres. Hun har ingen tidligere historie med øyeskader eller sykdommer. UNDERSØKELSER Anamnese Etter at pasienten fikk et slag på høyre øyelokk, bestilte hun time hos optiker for å undersøke øyet for skader. Uhellet skjedde under arbeid med motorsag i skogen. Hun hadde akkurat fjernet visiret fra ansiktet da en kvist plutselig spratt mot øyet. Kraften kvisten utgjorde mot øyet beskriver pasienten som et dunk, mer enn et slag. Øyet var lukket når kvisten traff, men hun fikk allikevel noe rusk inn på øyet. I 2-3 dager kjente hun seg sår på øyet. Det ble aldri rødt eller pussdannelse. Hun har heller ikke hatt smerter, fått økt antall floaters, observert lysglimt eller skygger i synsfeltet. Hun har ikke hatt diplopi. For 30-40 år siden fikk hun en gren inn på det venstre øyet uten påfølgende øyeskade, og har ellers aldri hatt noen sykdommer på øynene eller vært hos øyelege noen gang. Hun tar ingen jevnlige medikamenter og har ingen generelle sykdommer som diabetes, generell hypertensjon eller hjerte- og karsykdommer. Hun har aldri røykt. Det er ingen øyesykdommer i hennes familie som hun kjenner til. Optometriske undersøkelser Ved refraksjon ble det funnet økt hypermetropi med +0,25 på begge øynene, OD Figur 2, Oversikt over orbitas benstrukturer. (Kilde/figur: Saude T. (1992): Øyets anatomi og fysiologi. Tell Forlag) +1,25 -1,00 X 110 med visus 0,8 og OS +2,25 -1,00 X 70 med visus 1,0. Binokulær visus 1,2-2 og addisjon 2,50. Øyestilling, motilitet, binokulære forhold og pupillereaksjoner var normale. Amsler grid viste ingen sentrale synsfeltutfall eller metamorfopsier. Undersøkelse av fremre segment viste rolige og bleke forhold i conjunctiva med klare cornea. Huden over øyelokkene var hel og normal på farge. Linsene var svakt gulnet på begge øyne, med enkelte uklarheter i bakre linsekapsel på høyre øye. Kammervinkel ble vurdert som åpen med Van Herrick grad 4. Intraokulært trykk (IOT) og sentral corneatykkelse ble målt med et lufttonometer (Topcon TRK1P). Trykket ble målt til 15 og 16 mmHg og sentral corneatykkelse 0,545 og 0,565 mm på henholdsvis høyre og venstre øye. Pupillene ble dilatert med Tropikamid 0,5 % for fundusundersøkelse. Først ble fundus vurdert med spaltelampe og D90. Vitreous var klar og uten synlige floaters eller blødninger. Optisk nervehode så friskt ut og cup-disk-forholdet ble vurdert til 0,4 vertikalt, med jevn og fin brem. Fundus og makula var ellers jevn. Blodåreforløpet på fundus så normalt ut med arterie-vene-forhold på 2/3 og et jevnt blodårekaliber uten veneavklemminger. Videre ble perifere fundus undersøkt med BIO (binokulært indirekte oftalmoskopi). Det ble ikke funnet synlige hull eller rifter. Deretter ble fundus undersøkt med OCT og fundusfotografering (3DOCT2000 Topcon). Det var her normale forhold ved optisk nerve, og nervefiberlaget ble klassifisert med normal tykkelse i forhold til pasientens alder. I makula er det normal tykkelse ou (fig.3 og 4). OCT- Figur 3, OCT av pasientens makula på høyre øye. Over netthinnen skimtes den avløste vitreous. Figur 4, OCT av pasientens makulaområde på venstre øye. scannet viser fullstendig avløst vitreous ou. Fundusfotografiene bekrefter en jevn fundus uten blødninger (fig.5 og 6). FUNN Pasienten ser godt og har ikke fått nye symptomer som lysglimt eller floaters etter uhellet i skogen. Sammenlignet med synsundersøkelse foretatt to år tidligere er visus redusert fra 1,0 til 0,8 på høyre Optikeren 5/2013 25 Minitema: Kasus Figur 5, Fundusfotografi av høyre øye. Figur 6, Fundusfotografi av venstre øye. øye. På venstre øye er visus stabil sammenlignet med tidligere år. IOT er normalt og ingen av de ulike fundusundersøkelsene viser brudd, blødninger eller ødem i netthinnen, verken sentralt eller perifert. Bakre viterous er avløst fullstendig på begge øynene, uten synlige vedvarende fester. DISKUSJON Pasientens uhell i skogen med støt mot øyet gir grunnlag for å undersøke pasientens bakre segment med tanke på ødem, blødninger, rifter og hull. Bruddskader i orbita utelukkes fordi anamnesen ikke tilsier verken smerter eller diplopi, og fordi undersøkelser bekrefter at øyestillingen og motilitet er normal (Rhim et al., 2010). Optisk nevropati kan også utelukkes da det ikke er snakk om synstap, som i slike tilfeller kan variere fra mild til total blindhet. At optisk nervehode og netthinnen ser normale ut gir ikke grunnlag for å utelukke optisk nevropati, da dette er vanlig for denne tilstanden (Samardzic et al., 2012). IOT på 15 og 16 mmHg for henholdsvis høyre og venstre øye regnes som normale verdier. En ikke uvanlig følge av okulært traume er hypotensjon, som er unormalt lavt IOT (Millodot, 2000). Hvis IOT forblir unormalt lavt vil 26 Optikeren 5/2013 dette kunne føre til komplikasjoner som involverer det meste av okulært vev og dermed påfølgende korresponderende synstap. Eksempler på komplikasjoner er makulaødem, diskødem, makulapati, corneaødem, grunt forkammer, choroidal blødning og netthinneavløsning (Aminlari and Callahan, 2004). Å måle IOT på pasienter som har hatt et okulært traume er derfor svært viktig for å sikre pasientens syn (Ding and Zeng, 2012). Sammen med IOT bør også kammervinkelen vurderes. Van Herrick ble hos denne pasienten vurdert som åpen og grad 4. Det som bør letes etter, er om slaget mot øyet har forårsaket en åpnere kammervinkel enn normalt. Et slag mot øyet med påfølgende trykkbølge gjennom øyet, kan gi en tilbaketrukket iris og dermed en åpnere kammervinkel. Denne tilstanden kalles «angle recession». 6-9% av pasienter med «angle recession» vil utvikle glaukom etter 10 år etter påført okulært traume. Anbefalt undersøkelsesmetode for innsyn i kammervinkelen er gonioskopi, og vil til å begynne med kunne vise en uregelmessig utviding av ciliærlegemet. Etter lengre tid med «angle recession» vil den synlige kløften kunne bli mørkere med fibrose og hyperpigmentering (Kanski et al., 2011). Undersøkelse av kammervinkel med gonioskopi ville derfor vært nyttig i denne pasientens tilfelle. En annen undersøkelse som er vesentlig å utføre ved mistanke om skader etter okulære traumer, er pupillereaksjonen. Det som letes etter er om det er anisokori, som er ulik pupillestørrelse, eller om det er relativ afferent pupilledefekt hos pasienten. Normalt skal pupillene trekke seg sammen raskt og likt ved direkte belysning og ved indirekte belysning. Indirekte belysning vil si belysning av det andre øyet. Dersom lysrefleksen er nedsatt i et øye kan en skille mellom afferent og efferent defekt ved hjelp av svingende sveip med en pennelykt, fra øye til øye. Er pupilledefekten afferent på et øye, vil ikke pupillen trekkes sammen ved direkte belysning, mens den blir sammentrukket ved indirekte belysning. Pupillen blir altså utvidet når pennelykten skifter fra indirekte og over til direkte belysning. Dette kan tyde på at det ligger en skade enten på netthinnen eller i optisk nerve. En efferent pupilledefekt vil verken gi sammentrukket pupille ved direkte eller indirekte belysning, mens det uanfektede øyet reagerer på begge belysningsteknikkene. En slik pupilledefekt kan gi indikasjoner på at det er skade enten på tredje hjernenerve, okulomotorius, eller at det er en defekt på selve pupillemuskulaturen (Rodriguez et al., 2003). Undersøkelse av retinale endringer For å undersøke sentrale del av netthinnen ble spaltelampe sammen med D90 brukt, i tillegg til OCT og fundusfotografering. Ingen av de benyttede teknikkene kunne påvise blødninger, ødem, hull eller rifter. Det er allikevel viktig å foreta alle undersøkelsene for å ha journalførte utgangsmålinger som et sammenligningsgrunnlag, dersom endringer oppstår senere enn spontant etter påført traume. For TMH kan dette bety flere dager etter uhellet (Bosch-Valero et al., 2008). Pasienten kom til synsundersøkelse først en uke etter uhellet, så risikoen for påfølgende senere utvikling av TMH er derfor liten. OCT utelukker ødem i netthinnens sentrale område, mens fundusfotografiene dokumenterer at fundus er fri for blødninger. Det at bakre vitreous er separert fra netthinnen regnes som normalt i forholdt til pasientens alder, da dette oppstår hos 65% av mennesker over 65 år (Barak et al., 2012). For å undersøke netthinnens perifere del ble BIO benyttet. Med BIO og dilatert pupille er det mulig å se helt ut til ora serrata. Det som spesielt letes etter i etterkant av et okulært traume, er netthinneavløsning og rifter som kan disponere for netthinneavløsning. Det finnes ulike typer rifter og brudd i netthinnen, eksempelvis kan det være hull i netthinnen, uregelmessige rifter, hestesko-formede rifter og større rifter. En studie har vist at pasienter som fikk netthinneavløsning etter et okulært traume med påviste rifter perifert, fikk det innen seks uker etter uhellet (Johnston, 1991). Selv om ikke denne pasienten har fått påvist rifter eller brudd i perifer netthinne, får hun informasjon om å ta kontakt dersom symptomer som lysglimt, skygge i synsfeltet og plutselig økning av floaters oppstår. Pasienten blir bedt om å ha lav terskel for å ta kontakt. I tillegg avtales en ny kontroll om seks måneder da de samme undersøkelsene av bakre segment vil bli foretatt. Disse vil da sammenlignes med beskrevne negative funn og lagt til grunn for videre oppfølging. Øyebeskyttelse Pasienten er en svært aktiv eldre dame som jobber både i skogen, i hagen, med Minitema: Kasus bilen og i huset. Hun viste uro og bekymring for øynene og synet gjentatte ganger i løpet av synsundersøkelsen. At det ble benyttet ulike teknikker for å undersøke øyets bakre segment fant hun beroligende, i tillegg til at kun negative funn kunne rapporteres til pasienten. På grunn av sin bekymring og uro, var hun svært motivert til å være mer påpasselig med bruk av øyebeskyttelse i fremtiden. Hennes hjelm med visir, som også dekker hele ansiktet, er riktig øye- og ansiktsbeskyttelse for arbeid med motorsag. Visiret på slike hjelmer består ofte av en metallnetting, som lar brukeren unngå problematikken med hardt fysisk arbeid og dugg på visiret. Til annet arbeid ville gjerne vernebriller blitt valgt som øyevern, og glassene i disse er ofte laget av polycarbonat. Polycarbonat er svært støtsikkert og regnes som åtte ganger sterkere enn annet materiale, noe som gjør det til et materiale å foretrekke i vernebriller. Vanlige brilleglass er bare 4-5% så støtsikre som glass av samme tykkelse laget av polycarbonat. Vanlige briller blir derfor ikke ansett som brukbare for å verne øyene (Rodriguez et al., 2003). Visusreduksjon fra 1,0 til 0,8 på høyre øye skyldes mest trolig uklarheter i bakre linsekapsel. Pasienten ønsker ny undersøkelse av øynene om 6 måneder. KONKLUSJON Fundusundersøkelser, trykkmålingen og pasientens anamnese gir alle negative funn i forhold til endringer som kan oppstå i pasientens bakre segment etter et okulært traume. Hun er informert om tiltak dersom symptomer skulle oppstå, og hun ble ellers oppfordret til nøye bruk av øyebeskyttelse ved videre arbeid som krever dette. Referanser: AMINLARI, A. & CALLAHAN, C. E. 2004. Medical, laser, and surgical management of inadvertent cyclodialysis cleft with hypotony. Arch Ophthalmol, 122, 399-404. BARAK, Y., IHNEN, M. A. & SCHAAL, S. 2012. Spectral domain optical coherence tomography in the diagnosis and management of vitreoretinal interface pathologies. J Ophthalmol, 2012, 876472. BOSCH-VALERO, J., MATEO, J., LAVILLA-GARCIA, L., NUNEZ-BENITO, E. & CRISTOBAL, J. A. 2008. [Spontaneous closure of full thickness traumatic macular holes]. Arch Soc Esp Oftalmol, 83, 325-7. DING, C. & ZENG, J. 2012. Clinical study on Hypotony following blunt ocular trauma. Int J Ophthalmol, 5, 771-3. HUI, Y. N., WU, Y. Q., XIAO, Q. S., KIRCHHOF, B. & HEIMANN, K. 1993. Repair of outer blood-retinal barrier after severe ocular blunt trauma in rabbits. Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol, 231, 365-9. JOHNSTON, P. B. 1991. Traumatic retinal detachment. Br J Ophthalmol, 75, 18-21. KANSKI, J. J., BOWLING, B., NISCHAL, K. K. & PEARSON, A. 2011. Clinical ophthalmology : a systematic approach, Edinburgh, Elsevier Saunders. KAUFMAN, P. L., ALM, A., LEVIN, L. A. & ADLER, F. H. 2011. Adler’s physiology of the eye, Edinburgh, Saunders Elsevier. KIMURA, M., NISHIMURA, A. & SUGIYAMA, K. 2012. Localized vitreous adhesion to the retina after ocular contusion with a baseball. Clin Ophthalmol, 6, 879-84. LIU, X., WANG, L., WANG, C., SUN, G., LIU, S. & FAN, Y. 2013. Mechanism of traumatic retinal detachment in blunt impact: A finite element study. J Biomech. MILLODOT, M. 2000. Dictionary of optometry and visual science, Oxford; Boston, Butterworth-Heinemann. RHIM, C. H., SCHOLZ, T., SALIBIAN, A. & EVANS, G. R. 2010. Orbital floor fractures: a retrospective review of 45 cases at a tertiary health care center. Craniomaxillofac Trauma Reconstr, 3, 41-7. RODRIGUEZ, J. O., LAVINA, A. M. & AGARWAL, A. 2003. Prevention and treatment of common eye injuries in sports. Am Fam Physician, 67, 1481-8. SAMARDZIC, K., SAMARDZIC, J., JANJETOVIC, Z., SAMARDZIC, I., SEKELJ, S. & LATIC-HODZIC, L. 2012. Traumatic optic neuropathy - to treat or to observe? Acta Inform Med, 20, 131-2. SAUDE, T. 1992. Øyets anatomi og fysiologi, Asker, Tell. SONG, W. K., LEW, H., YOON, J. S., OH, M. J. & LEE, S. Y. 2009. Role of medial orbital wall morphologic properties in orbital blow-out fractures. Invest Ophthalmol Vis Sci, 50, 495-9. Språkspalte Kasus og kasuistikker Ordet kasus kommer av det latinske casus som betyr tilfelle, hendelse eller omstendighet. Det brukes innenfor en rekke fagområder, og i medisin beskriver ordet en problemstilling knyttet til en pasient. I denne forbindelsen er Kasus intetkjønn og heter kasus også i flertall. Eksempler innen optometri er problemstillinger knyttet til større ametropier, binokulære problemer, dårlig fungerende korreksjon, kontaktlinsekomplikasjoner og øyesykdommer. Når selvet kasuset skal formidles snakker vi derimot om kasusdiskusjoner, kasuspresentasjoner eller kasusrapporter. Disse formidlingsmåtene kan ha mange ulike format og går til dels inn i hverandre begrepsmessig. Som hovedregel er en kasusdiskusjon en åpen og uformell muntlig erfaringsutveksling mellom den som presenterer kasuset og tilhørerne, mens en kasuspresentasjon er mer formell og gjerne presentert muntlig med visuell informasjon til tilhørerne. Kasusrapporten er skriftlig og kalles i norsk medisinsk litteratur oftest kasuistikk. Både kasuspresentasjoner og kasusrapporter har generelt et mer rigid format og søker å vurdere og diskutere problemstillingen opp mot evidensbasert litteratur. Kasusbeskrivelser er et begrep som brukes om en kortfattet vurdering av problemstillingen uten at det er krav om referanser eller utdypende diskusjon. I alle tilfeller skal pasienten anonymiseres! Vurdering og diskusjon av pasientkasus er en viktig del av en klinisk hverdag. Problemstillingen kan være svært uvanlig og gi ny kunnskap, men like interessant er mer vanlige kliniske problemstillinger som stimulerer til diskusjon av årsaksforhold, aktuelle differensialdiagnoser og behandlingspraksis. Ofte hører vi fortsatt at det engelske ordet case brukes, noe som synes helt unødvendig siden vi har fullgode norske ord. For Optikerens språkspalte – send gjerne inn kommentarer og innspill til [email protected]. Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud Optikeren 5/2013 27 Minitema: Kasus Kasus: Solar retinopati Denne pasientbeskrivelsen omhandler en etnisk norsk kvinne, født 1981, utdannet innen helse og omsorg. Hun pådro seg en solar retinopati – en tilstand som representerer skade på øyets retina, spesielt macula, på grunn av uforsvarlig eksponering for sterkt sollys. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo Sommeren 1999 mistet pasienten synet etter å ha sett på sola i noen sekunder av gangen. Føler nå en lys flekk i synsfeltet rett frem. Ellers ingen store synsmessige problemer. Informasjonen i kasuspresentasjonen er hentet fra ulike undersøkelser. Pasienten kom til meg første gang i forbindelse med en kontaktlinsekontroll. Hun har vært til flere øyeleger og optikere i forbindelse med ulike kontroller og undersøkelser. Informasjon i denne presentasjonen er hentet fra noen av disse. Informasjonen er betydelig forkortet i forhold til den informasjonsmengden som foreligger. Pasienten fikk konstatert solar retinopati etter hendelsen av øyelege. Ingen tiltak iverksatt i forhold til dette. Visus har i perioden siden hendelsen variert i noen grad. Dette både subjektivt og målbart objektivt. Kasuset viser viktigheten av god informasjon i befolkningen slik at folk ikke ser direkte på sola uten god nok beskyttelse. Dette gjelder til enhver tid, og spesielt ved solformørkelser og liknende, som vekker nysgjerrigheten hos mange. 14. juni 2000 Kommer da hun ønsker en undersøkelse av brillestyrken. Forteller at hun for ca ni måneder siden var sist hos øyelege. Hun hadde ved denne undersøkelsen visus HØ 0,6+, VØ 0,9+ med egen brille -1,00DS OU. Visus er subjektivt bedret siden hendelsen på feriestedet Kos. Ingen symptomer eller visuelle problemer utover dette. Det er ikke satt i gang ytterligere utredning eller oppfølgning fra øyelege i forbindelse med konstatert solar retinopati. Hun skal ta kontakt ved behov. Lurer på kontaktlinser – men velger å avvente. 28 Optikeren 5/2013 20. oktober 2003 Kommer for en synsundersøkelse. Har gått ukorrigert over lang tid. Kontaktlinser har gitt problemer med tørrhet – dette etter kort tids bruk. Kontaktlinsene faller ut, hun må gni mye for bedre komfort etc. Pupille: 5 mm OU, reaksjon 3 OU, -RAPD Ishihara HØ: 7/7, VØ: 7/7 VØ måles som dominant (det høyre er målt som det dominante tidligere, dvs endring av okulær dominans) Det er en liten subjektiv exofori på avstand, liten målbar på nært (anslagsvis 3-4) Lang I stereo normal uten korreksjon. Føler en liten lys flekk sentralt i synsfeltet rett frem på begge øynene. Har en del hodepine. 19. august 2009 Kommer i forbindelse med en retilpasning av kontaktlinser 23. mai 2012 Kontaktlinsekontroll Diskusjon Solar retinopati representerer skade på øyets retina, spesielt macula, fra for lang eksponering av sterkt sollys eller annet sterkt lys. Tilstanden oppstår oftest etter at en har sett direkte på sola eller andre lyskilder. Skaden som oppstår forstyrrer den fotokjemiske prosessen i øyet. Det er ikke snakk om en type forbrenning av vevet, slik mange tror. Typisk oppstår det en nedsettelse av visus samt sentral og parasentrale scotomer. Visusnedsettelsen kan være varig, men kan også gå over i løpet av uker eller måneder. Endringene på fundus vil variere. Typisk er bilaterale endringer. Disse kan være fra små til store, avhengig av eksponeringstid, styrke på lyset med mer. Ofte vil det oppstå en gulaktig endring sentralt, som så vil endres til en mer rødaktig endring omgitt av pigmenter. Tilstanden vist på bildene er således typisk. I denne aktuelle kasusen ser vi at eksponering av sollys kan forekomme selv om mediene i Norge advarte mot å se på solformørkelsen uten beskyttelse. Pasienten forteller at det var ”mange andre” på ferieøya som gjorde det samme som henne. Spørsmålet er da om informasjon til den enkelte, for eksempel under ordinære undersøkelser hos optiker, vil virke mer preventivt Forløpet hennes er typisk. Det er ikke normalt å gi noen behandling utover å følge opp selvtilhelningen som foregår. Visusvariasjoner kan forekomme, som i denne kasusen. I dette tilfellet er dominansen endret fra HØ til VØ. Sannsynelig fordi HØ er sterkest rammet. En artikkel om solar retinopati basert på pasienthenvendelser til norske optikere etter en solformørkelse i 1999 er tidligere publisert i Optikeren (Helland, 2003). Referanser: Helland Magne (2003): Solar retinopati – Pasienthenvendelser til norske optikere etter solformørkelsen 11. august 1999. Optikeren, nummer 3, side 38-44.. Minitema: Kasus Dagens gitte brillestyrke: 14 juni 2000 OD OS BIN SPHCYL AXE PRI BAS VA SPHCYL AXE PRI BAS VA B.VA ADD RX -0,75 0,8+ -0,75 1,01,0+--Ny RX 0,25 ned for egen brille. Ingen endring. Dagens gitte brillestyrke: 20 oktober 2003 OD OS BIN SPHCYL AXE PRI BAS VA SPHCYL AXE PRI BAS VA B.VA ADD RX -1,00 -0,25 60 0,5+ -1,00 0,8+ 1,0- 0,75 Anbefaler ny brille. Kan hjelpe på hodepinen da hun går ukorrigert per nå. Dagens gitte brillestyrke: 19 august 2009 OD OS BIN SPHCYL AXE PRI BAS VA SPHCYL AXE PRI BAS VA B.VA ADD RX-0,75-1,25 55 0,8 -1,25-0,25 45 1,0- 1,0- 0,75 Velger å gi full sylinderstyrke begge øyne. Dagens gitte brillestyrke: 23 mai 2012 OD OS BIN SPHCYL AXE PRI BAS VA SPHCYL AXE PRI BAS VA B.VA ADD RX-1,00 1,25 50 0,8+ -1,50 -0,25 10 1,0 1,0+2 0,75 Noe mer myopisering siden forrige. Pasientens høyre øye Pasientens venstre øye Optikeren 5/2013 29 Minitema: Kasus Kasus: En enkel løsning Fra Hamar kommune mottok hjelpemiddelsentralen i juni 2012 en henvisning fra en ergoterapeut med spørsmål om lesehjelpemiddel til en eldre synshemmet dame. Det ble anbefalt et hjemmebesøk på grunn av «høy alder og nedsatt funksjonsnivå». Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Epikrise: Sammen med henvisningen fulgte det med epikrise fra øyelege og kopi av brilleseddel fra optiker. Siste kontroll hos øyelege hadde vært i 2008, mens optiker var besøkt i juni 2011. I følge notatet fra øyelegen hadde hun status med intraokulært linseimplantat og tørr AMD på begge øyne. Visus med refraksjon var oppgitt til 0,7 på høyre øye og 0,2 på venstre. I følge brilleseddel fra optiker som var fra juni 2011 var visus med refraksjon redusert til 0,4- og fingertelling på henholdsvis høyre og venstre øye. Brilleseddelen var i etterkant påført med håndskrift: «Visus HØ er betraktelig svekket siste året iflg opplysninger vi har fått.» Hjemmebesøk I dette tilfellet var et hjemmebesøk ikke vanskelig å forsvare. Brukeren som ble besøkt fylte 101 år 2 uker seinere. Og som hun sa selv: «Jeg har nedsatt hørsel, nedsatt syn og er dårlig til beins. Jeg er derfor aldri ute av leiligheten lenger». Men hun var helt klar og et av hennes største savn var at hun ikke lenger klarte å lese lokalavisen. Riktignok klarte hun overskrifter og noen mellomoverskrifter, men den vanlige teksten var «umulig». Skiaskopering og refraksjonering i hjemmet viste ingen forskjell fra egen brille som var 1 år gammel. Visus var nå 0,2 på høyre øye og kun håndbevegelse venstre side. Amsler tavle var negativ for høyre øye og viste et stort sentralt skotom på venstre side. Hun bemerket at «bilderammer kunne oppfattes som buklete». Fra lokal optiker hadde hun en egen nærbrille med addisjon på 4,0. Det var denne brillen hun benyttet ved lesing av større tekster. På Keeler nærprøve leste hun A10 (2x) fint med egen lesebrille. Hun hadde fra før en god leselampe og generelt var belysningen i leiligheten bra. 30 Optikeren 5/2013 Hjelpemiddel Hennes forstørrelsesbehov for lesing av vanlig tekst var ikke spesielt stort. På grunn av redusert førlighet, håndskjelving og svekket armmuskulatur ble flere forskjellig optiske løsninger prøvd. Dette innbefattet forsterket addisjon, håndluper, stativlysluper og «visolettluper». Etter denne innledende prøvingen var hun selv helt klar på hva som fungerte best. Hun holdt opp visolettlupen og sa: «Denne er bra, vi trenger ikke å prøve mer». Hvorfor En såkalt visolettlupe (hvilket er et produktnavn) har mange ulike betegnelser som lupestein, lysstein, blokklupe og bordlupe. På engelsk brukes ord som flat-field magnifier, bright field magnifier, paperweigt magnifier og «thick plano convex magnifier». På tysk kalles den ofte for lesestein. Nært beslektet er såkalte lupelinjaler som imidlertid kun har forstørrende effekt i vertikal retning når de plasseres horisontalt over en tekstlinje. Denne typen luper baserer seg på et annet prinsipp enn andre optiske luper/ linser. En lysstein er en hemisfærisk linse som plasseres direkte i kontakt med objektet. Forstørrelsen bestemmes av forholdet mellom tykkelse, krumningsradius og brytningsindeks og varierer normalt mellom 1,8 og 2,2x. Avbildningen av objektet ligger svært nær det opprinnelige objektet, så her er det ikke redusert avstand som gir forstørrelsen slik det er med andre plusslinser. En redusert avstand til lupa påvirker ikke synsfeltet slik som ved andre optiske luper. Det er kun diameteren på lyssteinen som bestemmer antall ord man ser. Heller ikke den vante leseavstanden blir påvirket av denne typen luper. Det betyr at man kan fortsette med den nærbrillen man har fra før. I det omtalte tilfellet hadde den synshemmede en lett forsterket nærbrille som ga en leseavstand på 25-30 cm. For å oppnå denne leseavstanden samt få en behagelig lesestilling, satt hun i godstolen med et såkalt putebrett på fanget. Putebrettet bygger opp til riktig leseavstand og er lett å vinkle/tilpasse. Ved å benytte en lysstein sammen med egen nærbrille og putebrett oppnådde hun god nok forstørrelse til å lese vanlig avistekst uten at den vante «leseergonomien» ble påvirket. Hun kunne fortsatt lese overskrifter og større tekster med brillen og benytte lyssteinen i tillegg når hun ønsket å lese hele artikkelen. Styrke Dersom forstørrelsesbehovet dekkes av en lysstein kan dette være et velegnet hjelpemiddel for mange synshemmede fordi: • Den ikke påvirker leseavstanden og i liten grad tilvant leseergonomi • Eventuell binokulær lesing opprettholdes • Den samler lyset i rommet og gir et godt opplyst bilde av objektet • Den gir få reflekser fra linseoverflaten • Den gir ingen aberrasjoner ut mot kanten av linsa slik at bildet er like tydelig hele veien • Den hviler på underlaget og kan benyttes uavhengig av håndskjelving • Den kan kombineres med andre optiske hjelpemidler slik som en forsterket nærbrille. Dersom man har et forstørrelsesbehov som en forsterket nærbrille brukt aleine er lite egnet til på grunn av for kort leseavstand eller for stort konvergensbehov, så kan en fordeling av forstørrelsen mellom brille og lysstein være velegnet. • Bruken er for de aller fleste selvforklarende Minitema: Kasus En enkel løsning. «Denne er bra, vi trenger ikke å prøve mer». For denne pasienten fungerte en visolettlupe veldig greit. Tidligere var disse lupene laget i glass og ble derfor tunge. I dag produseres de i plast og leveres i en rekke ulike diametere. For å unngå riper i overflaten som hviler på underlaget kan denne flaten være svakt uthulet eller lyssteinen kan være plassert i en ramme som gjør at den ikke er direkte i kontakt med objektet. For vår bruker var dette enkle hjelpemidlet midt i blinken nettopp fordi det var enkelt og forståelig i bruk, det gav den lille restforstørrelsen som manglet i forhold til vanlig avistekst og det påvirket ikke hennes tilvante leseergonomi. Optikeren 5/2013 31 Minitema: Kasus Kasus: Spesielle tilstander gir spesielle behov Tekst: Stein Bruun Optiker Paal Arne Nævdal (M.Sc.) er fagansvarlig optiker for Brilleland og har vel som sådan sett mange interessante pasienttilfeller. Det kasus han presenterte for årets fagdager på vårens landsmøte i Bergen var mildest talt meget spesielt. Det dreier seg om en ung kvinne, 23 år gammel ved første gangs besøk hos Nævdal i august 2003. Hun hadde juvenil revmatoid artritt som grunnlidelse og hadde i den forbindelse som barn hatt gjentagende bakre uveitter. Hun var også sterkt hørselshemmet. Rx viste ved syns- undersøkelse en lett hyperopi kombinert med lett astigmatisme, visus 1,0 ou. Noe symptomer i form av «slitenhet» (astenopi?) ved PC-bruk og annet nærarbeide. Hun fikk ordinert Rx som en nærbrille. I mars 2007 tar hun kontakt med Nævdal på nytt, da med samme refraksjon, men visus på høyre øye redusert til 0,2. Snarlig undersøkelse hos øyelege førte ikke til noen avklaring med hensyn på visusreduksjonen. 25. august samme år meldte hun seg på Legevakten med symptomer i form av tåkesyn, lysglimt og svarte flekker i synsfeltet, stadig på høyre side. Henvises da til øyeavdelingen på Haukeland sykehus. Visus høyre ukorrigert 0,1, med hullblende 0,2. På venstre nå redusert til 0,8. Bilateralt påvises det nå korpuskulær lysvei, på høyre også en korpusblødning. Innskrenket synsfelt a.m. Donders. Det ble satt i gang massiv behandling med topikale steroider. Det følger nå en lang rekke med undersøkelser. Visus høyre reduseres til lyssans 1-2 meter. Det utføres bl.a. fluoresceinangiografi, men denne viser normale forhold. Får etterhvert også systemiske steroider, IOP holder seg sidelikt på 23 mmHg. I oktober 2007 var visus på høyre øye redusert til lyssans. Ultralyd viser korpusavløsning på høyre. Undersøkes nevrologisk med MR/VEP/spinalpunksjon med tanke på mulig MS. Dette ble ikke påvist. Enkelte episoder med redusert allmenntilstand (febril, oppkast). Ved siste undersøkelse på Haukeland høsten 2010 var visus på høyre øye steget noe, fra lyssans til fingertelling 1 – 2 meter. Pasienten ble også innlagt på nevrologisk avdeling på grunn av krampeanfall. Diagnosen var problematisk. Man endte opp med Susacs syndrom, en meget sjelden tilstand. Prøver ble sendt til USA og funnet forenlige med antiendoteliale antistoffer – noe som kan støtte diagnosen Susacs syndrom. Optiker Paal Arne Nævdal presenterer et spesielt kasus. Foto: Gaute Mohn Jenssen 32 Optikeren 5/2013 Minitema: Kasus «To kasus jeg aldri glemmer» - Fra sterkt minus til sterkt pluss? Av Stein Bruun Vi er tilbake i slutten av 1960-tallet. Undertegnede hadde kort tid før blitt ansatt som optiker på Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus i Oslo. En dag fikk jeg en telefon fra en gammel skolevenn. Han var i turnustjeneste i en innlandskommune etter avsluttet medisinstudium. Saken gjaldt en gutt på 10 år som hadde begynt å vise en avvikende adferd. Han ville ikke gjøre lekser og var i det hele tatt blitt et problem for både foresatte og lærere. Foreldrene tok ham med til lege for en medisinsk undersøkelse. Turnuskandidaten var på angjeldende tidspunkt alene på legekontoret. En generell medisinsk undersøkelse viste normale somatiske forhold. Turnuskandidaten la imidlertid merke til at han hadde en tendens til å holde lesematerialet på en uvanlig kort avstand. Det kom frem at han hadde vært hos øyelege og der blitt fortalt at han var sterkt nærsynt. Han hadde fått briller på minus 8 ou. Han nektet plent å bruke denne korreksjonen og ble nesten aggressiv når han ble bedt om å ta den på. Turnuskandidaten fikk en mistanke om et synsrelatert problem. Etter litt frem og tilbake i telefonen, ble det satt opp en time på Ullevål. Det kunne bekreftes at han holdt en lesetest helt inn på 10 cm. Ved cyclo-skia var det først liten respons. Dette endret seg raskt og omslaget kom på ca. +10! Med + 8 i prøvebrillen kom smilet frem og hele gutten forandret attityde. Diskusjon Som meget ung høygradig hyperop, var han i en tidlig livsfase i stand til å akkommodere inn sin hyperopi. Med tiltagende alder reduseres hans fysiologiske akkommodasjonsamplitude såpass at han ikke lenger er i stand til fullt ut å kompensere. Situasjonen blir da den at han får en varierende visusnedsettelse og betydelig astenopi. Etterhvert som hans akkommodasjon reduseres ytterligere gir han opp å kompensere. Det paradoksale i en slik situasjon er da at relativ avstandsforstørrelse benyttes i form av kort leseavstand. Han får altså et uskarpt, men forstørret retinalbilde. Dette kan anamnestisk og observasjonsmessig (feilaktig) oppfattes som myopi. Det ble for sikkerhets skyld også utført en atropinskia, men uten signifikant forskjell fra cyklopentolat. Skia er en utmerket måte å «avsløre» slike tilfeller på. - Gikk tom for Non Stop! Av Stein Bruun I forbindelse med HVPU-reformen i1993 falt det i mitt lodd å se på en del pasienter med psykisk utviklingshemning. Det aktuelle kasus var en gutt med Downs syndrom. Han var tilnærmet språkløs, men fungerte ellers etter forholdene ganske bra. Downs kan som kjent innebære betydelig øyeproblematikk, slik som keratokonus, katarakt, strabisme, refraksjonsfeil etc. En høyst uformell visustest for denne gruppen der det er mistanke om synsnedsettelse, er «Non Stop-testen». Her kan man variere kontrastforholdet ved å kombinere fargen på sukkertøyet med fargen på testarket. Således gir svart Non Stopp på hvit bakgrunn maksimal kontrast, mens f.eks. rødt sukkertøy på rød bakgrunn gir minimal kontrast. I tillegg til fargen kan man også variere testavstanden. En stor motivasjonsfaktor ved denne testen er at pasienten kan få spise testobjektet etter endt testing! Den aktuelle dagen var det slutt på Non Stop i skuffen. Jeg fortsatte testingen ved å benytte forskjelligfargede plastnåler med kulehode av den typen som brukes til korktavler. I et uoppmerksomt øyeblikk var han lynraskt fremme med hånden for deretter å putte nålen i munnen. Etter grundig undersøkelse måtte det bare konstateres at testobjektet var på vei nedad mot tarmsystemet! Etter en kommunikasjon med røntgenavdelingen, ble det tatt noen bilder av magesekk- traktus og der nålen ble påvist. Hva gjør man så? Etter litt frem og tilbake ble det besluttet å avvente naturens gang. Hans boligpersonale ble informert om hva som var hendt. De fikk det heller udelikate oppdrag å følge med på avfallsproduktet. Etter et døgns tid ble testobjektet observert! Det hadde tilsynelatende ikke oppstått noen komplikasjoner, f.eks. i form av blødninger – melena. Non Stop-testen er enkel og billig, den største komplikasjonen er at helsepersonellet går i skuffen og spiser opp testobjektet! Optikeren 5/2013 33 Minitema: Kasus Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål? I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med kasuistikk som minitema for dette nummeret av Optikeren, og med en gruppe erfarne optikere og mastergradsstudenter (Avansert kliniske metoder I – bakre segment) som nettopp har presentert sine kasuistikker på et arrangement på HiBu, spør vi to av kursdeltagerne: 1) Hva er ditt førstevalg av teknikk for rutineundersøkelser av øyets bakre segment? 2) Undersøker du rutinemessig bakre segment hos alle nye pasienter? 3) Du har nylig presentert en kasuistikk på et arrangement. Hvor mye bedre har du blitt på denne pasientenes tilstand ved forberedelsene til en slik presentasjon? 4) Hvor sterkt ønsker du å lese om kollegaers kasuistikker i Optikeren (… på en skala fra 0 = helt uinteressant, til 10 = veldig viktig stoff)? Hege Anita Stene Brilleservice AS Bodø Ingen kjedetilknytning (www.brilleservice.no ) Ansatt optiker Autorisert siden 2004 Terese Olsen Synssentrum AS – Specsavers Optikk Trondheim Specsavers (www.synsentrum.no) Ansatt optiker Autorisert siden 2012 1) Spaltelampe og Volk 90! 2) Ja! 3) Jeg har blitt bedre på denne typen pasienter. Jeg har nok brukt en god del timer på bakgrunnsstoff i forhold til kasuistikken. Så ja, jeg har blitt bedre! 4) 10! Det er absolutt viktig tematikk! 1) Volk! 2) Ja! Jeg undersøker fundus på alle, uansett. 3) Jeg lærte veldig mye av skriveprosessen i forkant av selve presentasjonen. Kanskje mest i forhold til differensialdiagnose. 4) 10! Veldig viktig stoff! 34 Optikeren 5/2013 Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science SJOVS, vol. 6. nr. 1 (2013) The Contact Lens Specialist Symposium Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS- www.sjovs.org) har kommet med en ny utgave som inneholder en spennende fagfellevurdertoversiktsartikel. Vi gjengir her sammendraget. 28 and 29 September 2013 The Renaissance Hotel, Bath Road, London Heathrow Join our keynote speakers Pat Caroline, Eef van der Worp and Randy Kojima on an exciting journey through optics -‐ from understanding the surface of the eye, to optimal contact lens fitting. Our exhibition will guide you through lens choices, as well as offer advice on how to build a successful sustainable business. Pat Caroline Eef van der Worp Randy Kojima For the full program, registration, prices, details and further information, visit the CLSS website -‐ www.clss.eu Topics covered: Myopia Control, Anterior Ocular Shape, Topography, Multifocal Lenses, Soft lens fitting & Corneal Crosslinking, Corneal Lenses, Fitting the irregular Cornea & Orthokeratology, Scleral Lenses The Renaissance Hotel is situated on Bath Road close to London’s Heathrow Airport. Hornhinnetransplantasjon ved keratokonus Sven Jonuscheit, Michael J. Doughty IVision Sciences, Department of Life Sciences, Glasgow Caledonian University, Cowcaddens Road, Glasgow, G4 0BA, UK Sammendrag Denne oversiktsartikkelen tar for seg alminnelig ubredte metoder for hornhinnetransplantasjon ved moderat og langtkommet keratokonus. Målet med denne artikkelen er å gi førstelinje helsepersonell innen øyehelsetjenste oversikt over to alminnelig utbredte metoder for hornhinnetransplantasjon, penetrerende og fremre lamellær keratoplastikk. De mest vanlige operasjonsmetodene, resultater av prosedyrene, vanlige komplikasjoner og prognose blir diskutert. Resultater fra pågående studier ved et senter for hornhinnetransplantasjon i Glasgow, Skottland, blir lagt frem og diskutert. Nøkkelord: Hornhinne, hornhinne-transplantasjon, keratoconus, penetrerende keratoplastikk, fremre lamellær keratoplastikk, endotel *Korrespondanse: [email protected] Overnight accommodation can be booked directly with the hotel on a preferential rate, please call +44-20-88976363, and quote the CLSS conference when booking. Optikeren 5/2013 35 Fagartikkel Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine astigmatismepasienter I denne artikkelen forklares hvordan nyere forskning har avkreftet flere myter og feilaktige oppfatninger om myke toriske kontaktlinser. Tekst og figurer: Anna Sulley og Dr. Graeme Young Denne artikkelen ble først publisert i Optician i 2011 (Soft torics: first choice for your astigmatic patients). Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Johnson & Johnson Vision Care. Tidligere ble tilpassing av myke, toriske kontaktlinser ansett som noe særegent som var forbeholdt noen ytterst få. I dag har myke, toriske linser fått allmenn aksept. Men kan enda flere pasienter med astigmatisme bruke toriske kontaktlinser? Hvor godt fungerer de nyeste designene, og hvor enkle er de å tilpasse? Og hvis dine pasienter med astigmatisme ikke bruker dem, hvorfor ikke? Nyere studier har gitt svar på disse spørsmålene, og har i tillegg gitt innblikk i pasienters og tilpasseres holdninger til å korrigere astigmatisme. Kan flere pasienter med astigmatisme bruke toriske kontaktlinser? Få tilpassere ignorerer sylinderglass ved korrigering med briller, men andelen brukere som får tilpasset myke, toriske linser er lavere enn det man kunne forvente dersom alle med astigmatisme som bruker myke linser hadde fått fullkorreksjon.1 Nesten halvparten av potensielle brukere av myke kontaktlinser (47 prosent) har astigmatisme på ≥0,75 D på minst ett øye (figur 1), som er det nivået hvor man vanligvis vil vurdere toriske kontaktlinser. For nærsynte er forekomsten enda høyere (55 prosent).2 Tall fra bransjen anslår at bare én av fem tilpassinger av myke kontaktlinser i Storbritannia i 2010 var av toriske linser (19 prosent).3 Trenddata4 anslår at det skrives ut 36 Optikeren 5/2013 en høyere andel av toriske linser (35 %), men det er fremdeles lite i forhold til potensialet. Personer med astigmatisme har også en tendens til å være overrepresentert blant såkalte kontaktlinse-dropouts, noe som viser at dårlig syn som følge av ukorrigert astigmatisme er en medvirkende faktor til at folk slutter med kontaktlinser.5-8 En markedsundersøkelse utført i Storbritannia og Italia i år, sier noe om hvilke barrierer som står i veien for tilpassing av myke, toriske linser. Selv om tilpassere er klar over at toriske linser er et bedre alternativ for pasientene, er man fortsatt av den oppfatning at tilpassing av slike linser er komplisert og tidkrevende.9 Bekymringer for økt stoltid, behovet for å forklare astigmatisme og hvordan toriske linser fungerer, i tillegg til en tendens til å overvurdere pasientenes tilfredshet med sin nåværende korreksjon er blant utfordringene. Forretningsmessige hensyn som for eksempel at man tror at pasientene ønsker den billigste løsningen, eller at toriske linser er mindre lønnsomme enn andre alternativer, er til hinder for enkelte tilpassere. Noen mangler tro på egne tilpassingsferdigheter eller kunnskap om de nyeste produktene. Det kan være at tilpasserne vurderer at graden av astigmatisme er for lav til at det er behov for toriske linser, eller tar for gitt at astigmatismen blir tilstrekkelig korrigert med sfæriske linser. Videre kan det være mindre sannsynlig at de vurderer toriske linser for dem som bruker linser av og til. Har de som har astigmatisme kjennskap til myke, toriske linser? En studie som nylig ble utført i Storbritannia, ga mer innsikt i hvilke grunner pasienter med astigmatisme har for ikke å bruke toriske linser.10 Forskningen inkluderte tre grupper pasienter med astigmatisme: brukere av sfæriske linser, «dropouts» fra kontaktlinser og brillebrukere som aldri hadde brukt kontaktlinser før. De vanligste årsakene til at de som brukte sfæriske kontaktlinser ikke valgte toriske, var at de ikke var klar over at det fantes linser som korrigerer astigmatisme eller at de faktisk hadde astigmatisme. Andre årsaker var at toriske linser var for dyre eller at tilpasseren ikke hadde lagt det frem som et alternativ. En medvirkende faktor for såkalt «dropouts» blant linsebrukere med astigmatisme var at kontaktlinsene ikke oppfylte deres spesifikke synsbehov. For brillebrukere med astigmatisme var årsakene til ikke å bruke kontaktlinser knyttet til en overbevisning blant disse om at det var mer praktisk med briller eller at linser ville være ubehagelige å bruke. Pris ble også vurdert til å være en faktor i denne gruppen. En online spørreundersøkelse blant 600 med astigmatisme og 200 uten astigmatisme, har også vist at det er få synskorrigerte forbrukere i Storbritannia som kjenner til toriske linser.11 Selv om nesten alle (94 prosent) var interessert i å lære mer om astigmatisme, visste kun 55 prosent av de som har astigmatisme at toriske linser var et alternativ. Anbefaling fra tilpasser, var den mest avgjørende faktoren i deres valg av kontaktlinser. Disse funnene tyder på at det er et behov for økt kommunikasjon mellom tilpassere og pasienter, samt at tilpasserne tar i bruk en mer proaktiv metode for å informere om toriske linser og fordelene ved disse. Figure 1: Prevalence of threshold astigmatism by patient (Px) andFagartikkel eye2 Figur 1: Forekomst av astigmatisme ved ulike terskler per pasient (Px) og øye2 80% Eyes 70% Px Both Eyes 60% Px One Eye Prevalence 50% N=11,624 40% 30% 20% Figure 2: Number of trial fit attempts 10 10% 0% 0.50DC 0.75DC 1.00DC 1.25DC 1.50DC 1.75DC 2.00DC Cylinder (D) Figur 2: Antall forsøk på tilpassing per deltakergruppe10 100 Spherical wearers Drop outs Neophytes 80 % Eyes Hvilke alternativer finnes innen kontaktlinser for de som har astigmatisme? Tilpassere har en rekke muligheter når det gjelder tilpassing av kontaktlinser til personer med astigmatisme. Myke, toriske linser kommer nå i et stort utvalg materialer, til ulike modaliteter og byttefrekvenser. Med dagens linsesortiment er det svært enkelt å prøve ut myke, toriske linser på pasienter med astigmatisme – like enkelt som å tilpasse sfæriske linser. Nye produksjonsteknikker gir forbedret reproduserbarhet og optisk kvalitet. Designet av linsene gjør at de er mer forutsigbare når det gjelder tilpassing, orientering og stabilisering, i tillegg til at de nå finnes med flere parametre. Ved korneal astigmatisme er sfæriske formstabile linser (GPL) et alternativ. Disse linsene gir god synskvalitet og er relativt enkle å tilpasse, men er vanligvis mindre behagelige å ha på enn myke linser. Ved høy grad av astigmatisme kan de være vanskelige å tilpasse, men det kan være en god idé å bruke bakflatetoriske formstabile linser i tilfeller der selv myke, toriske linser ikke er tilfredsstillende. Andre alternativer kan være hybridlinser, linser med stor diameter eller, i ytterst sjeldne tilfeller, sklerale formstabile linser. Alle har sin plass ved tilpassing av kontaktlinser for pasienter med astigmatisme. Ved liten grad av astigmatisme kan det være at tilpasseren blir fristet til å tilpasse myke, sfæriske linser med økt tykkelse eller materiale med høyere modulus, i den tro at en tykkere eller stivere linse vil draperes mindre rundt hornhinnen og dermed maskere mer astigmatisme. Studier viser imidlertid ingen signifikant maskeringseffekt med noen av strategiene.12-14 Enkelte mener at bruk av myke, asfæriske linser kan gi forbedret syn ved lav grad av astigmatisme, sammenlignet med myke, sfæriske linser. Det er imidlertid lite belegg for dette i litteraturen. Okulære aberrasjoner varierer betydelig fra person til person, og det kan forklare hvorfor det har vært så variable resultater med denne typen linser. Ved tilpassing av en asfærisk linse til personer med lav grad av astigmatisme, ble synet redusert med større pupiller, og samsvarte ikke med den synsskarphet som oppnås med full astigmatismekorreksjon.15 Pasienter med unilateral astigmatisme er en annen gruppe som bør evalu- 60 94 86 84 40 16 20 14 5 1 0 0 0 1 2 3 Figure 3: Lens orientation at one-week assessment10 No. of Trial Fits Figur 3: Linserotasjon ved evaluering etter én uke per deltakergruppe10 84% orientate within 5°of zero 70 62 60 52 52 Spherical wearers Drop Outs Neophytes % Eyes 50 40 30 22 24 20 20 10 8 5 1 0 0 2 0 0 2 1 7 4 9 10 6 6 2 2 0 2 0 0 1 1 0 0 0 0 >20 16-20 11-15 6-10 Inferior-temporal rotation 1-5 0 1-5 6-10 11-15 16-20 >20 Inferior-nasal rotation Optikeren 5/2013 37 Fagartikkel eres. En studie som nylig ble utført viste at en overraskende stor andel av pasienter – nesten halvparten – har signifikant astigmatisme (≥0,75D) på kun ett øye.2 De pasientene i denne gruppen som mest sannsynlig behøver astigmatismekorreksjon, inkluderer de med astigmatisme på det dominante øyet, skrå akse, lav sfærisk styrke, store pupiller eller som tidligere har opplevd utilfredsstillende syn. For presbyope pasienter med astigmatisme har man mindre å velge blant når det gjelder enkle kontaktlinser, men motivasjonen til å være fri fra briller kan være sterk. Noen pasienter kan trenge en godt gjennomtenkt kombinasjon av kontaktlinser og briller til ulike oppgaver og situasjoner. Multifokale formstabile linser egner seg vanligvis bedre til de som allerede bruker formstabile linser og krever igjen ytterligere tilpassingsferdigheter. Hvor godt bifokale formstabile linser for alternerende syn fungerer, kommer an på øyelokkets tonisitet og posisjon. Asfæriske multifokale linser derimot, egner seg dårligere for eldre presbyope, personer med kritiske behov i forhold til avstandssyn eller med store pupiller.16 Myke, toriske, multifokale linser (f.eks. Proclear® Multifocal Toric) er et nyttig tilskudd, selv om de fleste på nåværende tidspunkt er spesialtilpassede linser med et begrenset utvalg av materialer. Hvordan fungerer de nyeste myke, toriske designene? Nyere studier har gitt oss en bedre forståelse av faktorene som har innvirkning på linsetilpassing, og sørget for en reevaluering av tilpassing av myke, toriske linser.17-19 En nylig utført litteraturstudie av utviklingen innen torisk linsedesign og toriske linsers betydning for synskorreksjon, tok for seg de ulike metodene som brukes til rotasjonsstabilisering: prismeballast, periballast, «thin zone» (også kjent som «double slab-off» eller dynamisk stabilisering), trunkering og bakflate- og forflate-toriske linser.20 Studien konkluderer med at nyere linsedesign ofte gir redusert linserotasjon og forbedrer rotasjonsstabiliteten. Bedre reproduserbarhet, hyppigere utskiftinger, utvidede parametre, høy permeabilitet og bedre fuktegenskaper har også bidratt til økt suksess. Prismeballast var den første metoden som ble brukt for å stabilisere linsen på 38 Optikeren 5/2013 øyet. Designene er siden blitt bedre, og man har fått prismefri optikk og tynnere linseprofiler med forbedret oksygengjennomtrengelighet. Med såkalte «thinzone»-linser kan hoveddelen av linsen produseres i tykkelser som nærmer seg sfæriske linser med tilsvarende styrker, og det gir bedre komfort og øker oksygengjennomtrengeligheten – selv om det noen ganger går på bekostning av rotasjonsstabiliteten. Edrington20 bemerker at ASD-linser (Accelerated Stabilisation Design) blant «thin-zone»-designene er mer stabile ved store øyebevegelser, er mindre påvirket av tyngdekraften og viser en mer stabil reorienteringsrate enn andre design. Andre forfattere har undersøkt ASD-linsenes yteevne sammenlignet med tradisjonelle design.21 I prismeballast- og «dual-thin zone»-design er det interaksjon mellom linsen og øyelokket, selv når linsen er korrekt plassert. Med ASD-linser er det, når linsen er korrekt plassert, mindre destabiliserende interaksjon med øyelokkene. Trykket fra øvre og nedre øyelokk sørger for kontinuerlig orientering og stabilisering av linsen. Det har vist seg at disse linsene orienteres raskere og mer nøyaktig enn linser med prismeballast eller såkalte «dualthin zone»22, og er signifikant mer stabile ved påsetting samt ved store øyebevegelser enn linser med prismeballast.23 Studier har også vist at ASD-linser fungerer bedre enn andre design når brukerne er liggende, under påvirkning av tyngdekraft eller ved ekstreme blikkretninger og kroppsstillinger.24,25 Nyere design med prismeballast forsøker å minimere den destabiliserende interaksjonen med det nedre øyelokket.26 Det er tegn på at de siste forbedringene i linsedesign med prismeballast har forbedret noen aspekter ved deres yteevne. For eksempel viser moderne design med prismeballast reorienteringshastigheter som svarer til ASD-linser, og de reorienterer generelt raskere jo lengre vekk de er fra den normale orienteringsposisjonen.23,27 Tradisjonell måling av visus gjenspeiler ikke fullt ut erfaringen til brukere av myke toriske linser fra det virkelige liv, siden denne registrerer den beste visus som oppnås i løpet av testperioden, selv om den kun oppnås forbigående.22,25 En nyere studie viste at visus reduseres umiddelbart etter store øyebevegelser. I følge studien burde man overveie å bruke mer dynamiske metoder for vurdering av synskvalitet siden linsestabilitetsmålingene tilsynelatende ikke er i stand til å forutsi synskvalitet.25 Hvor enkelt er det å tilpasse dagens myke, toriske linser? Nyere forskning avkrefter noen av misforståelsene om tilpassing av myke, toriske linser og viser hvor enkelt og raskt man kan tilpasse de nyeste designene.10 Studien inkluderte 200 personer med astigmatisme som aldri hadde brukt toriske linser. De hadde avstandskorreksjoner på +4,00 D til -9,00 D og astigmatisme på mellom -0,75 DC og -3,00 DC på begge øyne. Tre pasientgrupper – brukere av sfæriske kontaktlinser (SW), «dropouts» fra kontaktlinser (DO) og brillebrukere (Neo) - ble utstyrt med én av to myke, toriske linser med ASD-design: endagslinsen 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM eller en silikonhydrogellinse for utskifting hver 14. dag ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM. Hvis brukerne ble kategorisert etter graden av astigmatisme, var 60 prosent i den lave sylindergruppen (<1,50 D på minst ett øye) og 40 prosent i den høye sylindergruppen (≥1,50 D på minst ett øye). En stor andel av øynene (88 prosent) ble tilpasset på første forsøk, spesielt blant eksisterende brukere av sfæriske linser (94 prosent) (figur 2). Den første innledende tilpassingen tok i gjennomsnitt 22 minutter, og brillebrukere tok bare litt lengre tid (25 minutter). Størstedelen av linsene orienterte i nullposisjonen (figur 3), orienteringsposisjonen var stabil over tid, og linsene viste akseptabel sentrering og bevegelse. ASD-designet viste seg å være allsidig, siden linsetilpassingen ble vurdert akseptabel hos alle unntatt to personer etter én uke, og ingen av deltakerne i studien hadde behov for påfølgende endringer. Hvor godt synes brukerne at de nye designene fungerer? Bekymringer for at pasientene kan mislykkes med bruk av myke, toriske linser er også med på å hindre tilpassere i å anbefale disse. Som nevnt viser imidlertid en nyere studie med toriske ikke-brukere at denne bekymringen er misforstått.10 Med bakgrunn i de personene som gjennomførte den en-måned-lange studien med gode resultater, var suksessraten høy – 92 prosent. Videre var det like Fagartikkel sannsynlig at tidligere «dropouts» lyktes som brukere av sfæriske linser. Disse resultatene kan sammenlignes med resultatene fra en britisk studie i 2002 med tidligere «dropouts» som på nytt ble utstyrt med kontaktlinser.5 Suksessraten etter en måned for tidligere «dropouts» var 94 prosent i den nye studien sammenlignet med suksessraten etter en måned på 69 prosent for tidligere «dropouts» som ble tilpasset med myke, toriske linser 10 år tidligere. Denne forskjellen i suksessrate kan nok kanskje tilskrives forbedringer i myke, toriske linser i løpet av tiåret som er gått. Den nye studien så også på suksessrater i forhold til forhåndsbestemte kriterier relatert til linseorientering og passform, visus, subjektiv synsoppfatning og komfort. Linsene skulle ha stabil orientering etter stabilisering, god sentrering og bevegelse, og binokulær visus innenfor én linje av brillevisus, samt ligge innenfor topp tre bokser når det gjelder syn og komfort. Samlet sett var suksessraten høy, med 75 prosent, og selv om resultatet var best blant brukere av sfæriske linser (80 prosent), var resultatene oppmuntrende for «dropouts» (74 prosent) og nye brukere (70 prosent). De strenge kriteriene undervurderer sannsynligvis den reelle suksessraten. Interessant nok, så det ikke ut til at sannsynligheten for suksess kunne forutsies av alder, kjønn eller grad av astigmatisme. Suksessraten ut fra disse kriteriene var identisk for eldre pasienter (>45 år) sammenlignet med yngre pasienter og var kun marginalt bedre for lavere grader av astigmatisme (<1,50D på minst ett øye) enn for høyere grader av astigmatisme. Nærsynte viste tendens til å ha bedre resultater enn langsynte, selv om ingen av disse forskjellene var statistisk signifikante. Selv om brukere av sfæriske linser, med lav til moderat grad av astigmatisme, sannsynligvis er de beste kandidatene til oppgradering til toriske linser, kan mange tidligere «dropouts» og nåværende brillebrukere i alle aldre og med ulike refraksjoner ha svært gode resultater. Vil mine astigmatismepasienter kunne se like godt som med brillene sine, og vil det føles komfortabelt? Forskning viser at tilpassere er bekymret for at myke, toriske linser kanskje ikke oppfyller pasientens forventninger, spesielt i forhold til syn.9 I følge den siste studien kan imidlertid synet bli minst like godt, om ikke bedre, med myke, toriske linser som med andre korreksjonsmetoder.10 Alle tre gruppene med astigmatismepasienter oppnådde en gjennomsnittlig monokulær visus med ASD-linsene som var innenfor én bokstav fra 6/6, og en gjennomsnittlig binokulær visus som var omtrent en halv linje bedre enn 6/6. Som forventet var visus med de toriske linsene signifikant bedre i gruppen med brukere av sfæriske linser, sammenlignet med deres vanlige linser. For de andre to gruppene kombinert (dvs. brillebrukere), var visus sammenlignbar med deres habituelle briller. Resultatene for synskvaliteten gjenspeilet resultatene for visus. Tilpassere kan kanskje også oppfatte toriske linser som mindre behagelige enn sfæriske linser, men denne studien tyder på noe annet. I gruppen med brukere av sfæriske linser var komfort og symptomer sammenlignbare med hensyn til toriske og sfæriske linser. Studiedesignen gjentok den mest sannsynlige rekkefølgen for bruk av linser i normal praksis og gir derfor en viss innsikt i den opplevelsen som brukere av sfæriske linser har når de skifter til toriske. Hvilke kommersielle fordeler finnes ved tilpassing av toriske linser? Selv om de nyeste designene av myke, toriske linser gir kliniske fordeler for de med astigmatisme, spiller også kommersielle hensyn en rolle i valg av kontaktlinser. Forskning tyder på at noen tilpassere oppfatter kontaktlinser som mindre lønnsomme enn briller, eller mener at den tiden som brukes på å informere om toriske linser kan være bortkastet dersom pasientene ikke er innstilt på å oppgradere sine linser.9 Det er også ting som tyder på at pris har betydning for at de med astigmatisme ikke bruker myke, toriske linser.10 I forhold til lønnsomhet er det store fordeler ved å bruke kontaktlinser fremfor briller. En undersøkelse foretatt av London Business School viste at selv om lønnsomheten ved kontaktlinser innledningsvis er dårligere, er den på middels lang sikt bedre enn ved briller alene.28 Toriske linser er en voksende sektor hva angår verdi. Bransjedata for første halvdel av 2011 viser at det britiske markedet for toriske linser vokste nesten dobbelt så fort som for sfæriske linser (7,2 prosent vs. 3,7 prosent).29 nkelte forfattere har foreslått å bruke E kontaktlinser som et hjelpemiddel ved utprøving av briller for å gi pasientene mulighet til å prøve kontaktlinser.30 Det å få pasientene til å prøve linsene i praksis slik at de kan oppleve fordelene, er et viktig verktøy for å bryte ned barrierene. En ny studie introduserte konseptet «pris-per-bruk», basert på linseutskiftning og antall dager i uken linsene brukes. Studien viste at toriske linser har en pris per bruk som tilsvarer sfæriske linser.31 Ved oppgradering fra sfæriske til toriske linser, er det nødvendig å foreta en grundig utspørring for å avdekke eventuelle problemer med brukernes nåværende korreksjon, samt forklare tilleggsegenskapene og fordelene ved toriske linser i forhold til disse problemene. Ved å stille et enkelt spørsmål som for eksempel «På en skala fra 1 til 10, hvor fornøyd er du med synet ditt?» kan du introdusere en linse som gir bedre syn, som så kan demonstreres på tavlen ved å holde opp en sylindrisk overkorreksjon. Konklusjoner På tross av økende bruk, kan fortsatt flere med astigmatisme bruke myke, toriske linser. Anbefaling fra tilpassere er den mest avgjørende faktoren i valget av synskorreksjon. Mange av de som har astigmatisme er imidlertid enten ikke klar over at kontaktlinser, og spesielt myke, toriske linser, er et alternativ, eller de vet ikke at de har astigmatisme. Av alle tilgjengelige alternativer tilbyr myke, toriske linser en rekke fordeler i forhold til andre korreksjonsmetoder, og de egner seg for et bredt spekter av pasienter. De nyeste myke, toriske linsene gir forutsigbar og stabil tilpassing i både dynamiske og statiske situasjoner. En stor andel av astigmatismepasientene som på nåværende tidspunkt ikke bruker myke, toriske kontaktlinser, kan raskt og enkelt få tilpasset myke, toriske linser og vil oppnå stor grad av suksess. De som bruker sfæriske kontaktlinser får bedre syn når de får tilpasset myke, toriske linser, og det går sjelden ut over komforten. Brillebrukere oppnår syn og komfort som kan sammenlignes med briller, når de får tilpasset disse linsene. Mange astigmatismepasienter som på nåværende tidspunkt ikke bruker myke, toriske kontaktlinser, vil kunne gjøre dette med gode resultater, uavhengig av alder eller refraktiv status. Optikeren 5/2013 39 HOVEDPUNKTER VEDRØRENDE MYKE, TORISKE LINSER • Ordinering av toriske linser er økende, men fortsatt er det flere med astigmatisme som kan bruke kontaktlinser • Personer med astigmatisme er ofte ikke klar over at toriske kontaktlinser er et alternativ for dem • Myke, toriske linser gir en rekke fordeler for alle typer astigmatisme • De nyeste myke, toriske linsene gir fordeler i forhold til tradisjonell design og et klart, stabilt syn i situasjoner i det virkelige liv • Det er raskt og enkelt å tilpasse toriske linser med moderne linsedesign • Tilpassere kan forvente at tilpassingen av myke, toriske linser gir gode resultater til et bredt spekter av pasienter • Syn og komfort ved bruk av briller og myke, toriske kontaktlinser er sammenlignbart Referanser: 1. Morgan PB and Efron N. Prescribing soft lenses for astigmatism. Cont Lens Anterior Eye 2009;32:2 97-98. 2. Young G, Sulley A and Hunt C. Prevalence of astigmatism in relation to soft contact lens usage. Eye & Contact Lens 2011;37:20-25. 3. GfK UK disposable fits audit, FY 2010. 4. Morgan P. Trends in UK contact lens prescribing 2011. Optician 2011;242:6314 14-15. 5. Young G, Veys J, Pritchard N et al. A multicentre study of lapsed contact lens wearers. Ophthal Physiol Opt 2002;22:516-527. 6. Young G. Why one million contact lens wearers dropped out. Cont Lens Anterior Eye 2004;27:1 83-85. 7. Rumpakis J. New data on contact lens dropouts: an international perspective. Rev Optom 2010:147:1 37-42. 40 Optikeren 5/2013 8. Richdale K, Sinnott LT, Skadahl E et al. Frequency of and factors associated with contact lens dissatisfaction and discontinuation. Cornea 2007;26:168-74. 9. Qualitative market research, UK & Italy, 2011. 10.Sulley A, Young G, Osborn K, et al. A multi-centre study of astigmatic non-users of soft toric contact lenses. BCLA Conference 2011, Poster Presentation. 11.Astigmatism Consumer Awareness and Usage Study. Bruno and Ridgeway Research Associates, 2007. 12.Cho PC and Woo GC. Vision of low astigmats through thick and thin lathecut soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye 2001;24:153-160. 13.Bernstein PR, Gundel RE and Rosen JS. Masking corneal toricity with hydrogels: does it work? Int Contact Lens Clinic 1991;18: 67-70. 14.Edmondson LL, Edmondson W and Price R. Masking astigmatism Ciba Focus Night & Day vs Focus Monthly. Optom Vis Sci, 2003;80 (supp) 184. 15.Morgan PB, Efron SE, Efron N et al. Inefficacy of aspheric soft contact lenses for the correction of low levels of astigmatism. Optom Vis Sci 2005;82:9 823-828. 16.Bennett ES. Contact lens correction of presbyopia. Clin Exp Optom 2008;91:3 265-78. 17.Young G, Hunt C and Covey M. Clinical evaluation of factors influencing toric soft contact lens fit. Optom Vis Sci 2002; 79:11-19. 18.Young G. Reassessing toric soft lens fitting. CL Spectrum 2005;20:1 42-45. 19.Sulley A. A turning point in toric soft lens design. Optician 2009;237:6192 20-24. 20.Edrington TB. A literature review: The impact of rotational stabilization methods on toric soft contact lens performance. Cont Lens Anterior Eye 2011;34:3 104-110. 21.Hickson-Curran S and Rocher I. A new daily wear silicone hydrogel lens for astigmatism. Optician 2006;232:6067 21-25. 22.Zikos GA, Kang SS, Ciuffreda KJ et al. Rotational stability of toric soft contact lenses during natural viewing conditions. Optom Vis Sci 2007;84:11 1039-45. 23.Young G, McIlraith R and Hunt C. Clinical evaluation of factors affecting soft toric lens orientation. Optom Vis Sci 2009;86:11 E1259-66. 24.McIlraith A, Young G and Hunt C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. Cont Lens Anterior Eye 2010; 33:1 23-26. 25.Chamberlain P, Morgan PB, Moody KJ et al. Fluctuation in visual acuity during soft toric contact lens wear. Optom Vis Sci 2011;88:4 E1259-66. 26.Whittaker G. A clinical evaluation of the Biomedics Toric. Optician 2002;224:5867 15-18. 27.Tan J, Papas E, Carnt N et al. Performance standards for toric soft contact lenses. Optom Vis Sci 2007;84:5 422-428. 28.Ritson M. Which patients are more profitable? CL Spectrum 2006;21:3 38-42. 29.GfK UK disposable fits audit, June 2011. 30.Atkins NP, Morgan SL and Morgan PB. Enhancing the approach to selecting eyewear (EASE): A multi centre, practice-based study into the effect of applying contact lenses prior to dispensing. Cont Lens Anterior Eye 2009;32:3 103-107. 31.Efron N, Efron S, Morgan P et al. ‘Cost-per-wear’ of contact lens replacement. Clin Exp Optom 2010;93:4: 253-260. • Anna Sulley is Clinical Affairs Manager EMA at Johnson & Johnson Vision Care and Dr Graeme Young is managing director of the clinical research organisation Visioncare Research Ltd. INSPIRERENDE DYNAMISK INNOVATIV messeom rådet ffektEN Internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen Kontakt i Norge : Promosalons / Franske Fagmesser - Tlf: 22 50 88 88 - E-post: [email protected] Fagartikkel Eye Lens Technology – Fremtidens brilleglass Denne artikkelen er tidligere publisert i Der Augenoptiker i 2011 (Technologie – Brillengläser der Zukunft). Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Rodenstock. Innledning Siden Rodenstock introduserte Individual Lens Technology (ILT) og de første Impression® brilleglassene på markedet i 2000, har individuelle brilleglass inntatt en viktig posisjon på markedet verden over. En annen milepæl innen oftalmisk optikk var introduksjonen av det progressive glasset FreeSign® i 2007. Denne unike designfriheten gjorde det for første gang mulig å tilpasse plasseringen og størrelsen på synssonene til de individuelle personlige synsbehov, og synsvanene til personen som hadde på seg brillene1. To år senere ble denne friheten også overført til Ergo® nærkomfort glass2 og utviklet ytterligere. Eye Lens Technology Nå setter Rodenstock igjen standarden: Individual Lens Technology blir til Eye Lens Technology (EyeLT). Med optimaliseringen av glassene tar ILT hensyn til individuelle parametere, prinsippet om perfekt balanse, fritt design av glass og unik skreddersøm. Nå blir ILT til EyeLT, og EyeModel blir tilført Impression® glassene. EyeModel tar ikke bare hensyn til de individuelle parameterne, men også Listings Lov for syn på avstand og nær, samt effektiv nærastigmatisme. EyeLT fra Rodenstock representerer et langsiktig konsept for bedre syn. Dette konseptet, som første gang ble presentert Figur 1: Avstandssyn – øynenes rotasjon ved øyebevegelser i samme retning i følge Listings Lov for syn på avstand. En horisontal linje i rommet blir avbildet på korresponderende netthinneposisjoner. 42 Optikeren 5/2013 på Opti i 2011 omfatter tre trinn. EyeModel er trinn 1 og kom på markedet i mars 2011. Bakgrunn Med progressive glass har det inntil nå kun vært mulig å endre den sfæriske verdien for syn på nær i form av en addisjon. Cylinderstyrken og aksen har blitt overført fra avstandsrefraksjonen, da noe annet ikke har latt seg gjennomføre fra et teknisk perspektiv. Med EyeLT har Rodenstock klart å mestre disse utfordringene. For første gang er det nå mulig å realisere en nærrefraksjon som er uavhengig av avstandsrefraksjonen i et progressivt glass. Det finnes en rekke årsaker for nærastigmatisme3,4,5,6,7,8,9,10. Det finnes fysiologiske årsaker: Ved øyebevegelser skjer det en rotasjon av øynene. På grunn av denne rotasjonen må ulike cylinderakser implementeres i brilleglassene avhengig av blikkretning. Dette er beskrevet som Listings Lov11,12,13. En annen årsak – av ren geometrisk/ optisk natur – er den såkalte nærastigmatismen. Denne krever en annen cylinderstyrke ved syn på nært hold enn ved syn på avstand. Og til slutt er det individuelle anatomiske årsaker som kan føre til nærastigmatisme grunnet asymmetrisk akkomodasjon, f.eks. gjennom tilting av øyelinsen. Samspillet mellom disse og deres effekt er detaljert beskrevet i teknisk litteratur3,4,5,6,7,8,9,10. Inntil nå er det antatt at det ikke er mulig å korrigere for denne nærastigmatismen i et progressivt glass3,4,5,6,7. Det faktum at forskjeller i cylindrisk korreksjon mellom avstandssyn og nærsyn ikke kunne korrigeres i progressive glass tilhører nå fortiden, takket være EyeModel. Rodenstock, med sin kjernekompetanse innen optimalisering og produksjon av individuelle brilleglass, kan nå kalkulere og produsere slike progressive glass for første gang. EyeModel: Listings Lov og Effektiv Nærastigmatisme Under optimaliseringen av individuelle progressive glass tar EyeModel hensyn til øyets naturlige øyebevegelser for syn på avstand og nær. Nå blir i tillegg til Listings Lov for avstandssyn14,15,16, som allerede har blitt tatt hensyn til siden år 2000, også Listings Lov for syn på nær11,12,13 implementert. Sammen med den effektive nærastigmatismen åpner EyeModel opp en ny dimensjon for personer med astigmatiske synsfeil – og det betyr bedre syn for mer enn 80 % av kundene! Listings Lov for avstandssyn beskriver øynenes rotasjon for øyebevegelser i samme retning (versjoner) for syn på avstand (Figur 1). Siden øynene utfører små rotasjonsbevegelser ved perifere øyebevegelser, er det nødvendig med fleksible cylinderakser som er tilpasset øynenes rullende bevegelser. Ved blikk på nær er det derimot øyebevegelser i motsatt retning (vergenser). Derfor er beskrivelsen av øyerotasjonsbevegelsene i følge Listings Lov for syn på avstand ikke overførbar til syn på nær (Figur 2). I lang tid har det ikke eksistert en korrekt fysiologisk beskrivelse for vergenser. Respektive modeller har imidlertid blitt utviklet innen fysiologisk forskning de siste årene11,12,13. I henhold til disse prøver begge øyne å avbilde en horisontal linje i rommet på korresponderende netthinneposisjoner. For å garantere dette må øynene nødvendigvis rotere annerledes ved konvergens enn ved syn på avstand (Figur 3). Cylinderaksen kalkulert i følge Listing Lov er avhengig av blikkretning og konvergens, som igjen er en funksjon av objektavstand, pupilledistanse, cylinder, verteksavstand og øyebevegelse. Her, i kontrast til Listings Lov for syn på avstand, gjelder det at cylinderaksens endring blir større ved - mindre objektavstand - større øyebevegelser - større pupilledistanse Rodenstock har nå overført disse funnene til brilleglass og for første gang justert de eksakte cylinderaksene i glassene etter de virkelige øyebevegelsene (Figur 4). De røde linjene i figur 4 viser områdene i glasset hvor øynene roterer ved øyebevegelser. Cylinderaksen er justert Fagartikkel her sammenlignet med den bestilte cylinderaksen i følge Listings Lov for syn på avstand og nær. Resultatet er perfekte mellom- og nærsoner, f.eks. øker visus for syn på nær og synsfeltene blir større. Effektiv Nærastigmatisme I tillegg til å ta hensyn til Listings lov for syn på avstand og nær, klarte Rodenstock å integrere enda en ny funksjon i de avanserte progressive glassene – korreksjon av effektiv nærastigmatisme3,4,5,6,7. Effektiv nærastigmatisme betyr at et cylindrisk glass som har blitt optimalisert for avstandssyn ikke er perfekt for syn på nær (Figur 5). Ved syn på nær endres bølgefrontens forløp seg sammenlignet med syn på avstand på grunn av avstanden mellom glasset og øyet. Konsekvensen av dette er at man trenger en høyre cylinderstyrke for å korrigere astigmatismen på nær. Derfor er effektiv nærastigmatisme en ren geometrisk-optisk effekt som oppstår på grunn av avstanden mellom glasset og øyet og objektavstanden. Den effektive nærastigmatismen blir større jo - høyere cylinderstyrke - mindre objektavstand - mindre addisjon - større toppunktsavstand Effektiv nærastigmatisme påvirker verdien til den cylindriske korreksjonen. Dersom den blir tatt hensyn til i brilleglasset, blir også nære objekter skarpt avbildet på netthinnen (Figur 6). I tillegg til økt visus drar kunden også fordel av et større synsfelt i nærdelen. Figur 2: Syn på nær – øynenes rotasjon ved øyebevegelser i motsatt retning i følge Listings Lov f or syn på avstand. En horisontal linje i rommet blir ikke avbildet på korresponderende netthinneposisjoner. Figur 3: Syn på nær – øynenes rotasjon ved øyebevegelser i motsatt retning i følge Listings Lov for syn på nær. En horisontal linje i rommet blir avbildet på korresponderende netthinneposisjoner også ved konvergens. Fordeler for brillebrukere Den forbedrede ytelsen til de progressive glassene blir kalt EyeModel effekten, og kan vises basert på følgende eksempel: Impression® Refraksjonsverdier (=bestillingsverdier) Avstandssyn: SPH 0.25 CYL 3.50 AKSE 5 ADD 1.50 Glassverdier Avstandssyn: SPH 0.25 CYL 3.50 AKSE 5 VISUS 1.0 Nærsyn: SPH 1.75 CYL 3.50 AKSE 5 VISUS 0.9 ens de respektive glassverdiene (bruksM verdiene) leder til optimal visus på 1.0 for syn på avstand, resulterer den astigmatiske feilen forårsaket av effektiv nærastigmatisme og Listings Lov i en Figur 4: Justering av cylinderaksen i glasset til Listings Lov for syn på avstand og nær. Venstre: uten Listing Midten: med Listing for syn på avstand Høyre: med Listing for syn på avstand og nær (syn gjennom venstre glass, cylinderakse 0°) redusert visus for syn på nær. Dette fører til innskrenkede synsfelter i mellomsonen, og spesielt i nærdelen, og fører til syvende og sist til en ytelsesreduksjon17 (Figur 7). Dersom EyeModel nå blir tatt i betraktning, forblir bruksverdiene for avstandsdelen av glasset uendret, mens bruksverdiene for syn på nær blir justert for EyeModel effekten. Impression® EyeLT Refraksjonsverdier (=bestillingsverdier) Avstandssyn: SPH 0.25 CYL 3.50 AKSE 5 ADD 1.50 Glassverdier Avstandssyn: SPH 0.25 CYL 3.50 AKSE 5 VISUS 1.0 Nærsyn: SPH 1.69 CYL 3.61 AKSE 8 VISUS 1.0 Fordi Listings Lov for nær og effektiv Optikeren 5/2013 43 Fagartikkel Figur 5: Sløret syn på nær grunnet effektiv nærastigmatisme Figur 6: Klart syn fordi effektiv nærastigmatisme blir tatt hensyn til. Figur 7: Synsfelter uten EyeModel: Her er cylinderverdien som kommer av effektiv nærastigmatisme og cylinderaksen som kommer av Listings Lov for syn på nær ikke korrigert 44 Optikeren 5/2013 nærastigmatisme blir tatt hensyn til, mottar brillebrukerne bedre korreksjon i nærområdet. EyeModel effekten sørger for en økning i glassets ytelse17 på opptil 25% for kunden. På denne måten får kunden glede av perfekt syn på alle avstander (Figur 8). Ingen tilleggsmålinger er nødvendige for forbedret syn på nær. Dette betyr at optikeren bestemmer refraksjonsverdier for avstand og addisjonsstyrke som vanlig. Rodenstock kalkulerer så den respektive nye cylindriske effekten (effektiv nærastigmatisme) inkludert den nye cylinderaksen for syn på nær (Listings Lov for syn på nær). Den effektive nærastigmatismen kan føre til en differanse på opptil 0.5 D mellom avstands- og nærcylinder. I tillegg fører øyets naturlige rotasjonsbevegelse til en endring i cylinderakse på opp til 7° for syn på nær. Derav kan en samlet astigmatisk feil (EyeModel effekt) på mer enn 1.0 D oppstå, noe som kan halvere visus på nær. Siden ca. 80% av alle bestillinger involverer cylindriske brilleglass, vil majoriteten av alle brukere av progressive brilleglass dra fordel av EyeModel. Det følgende diagrammet (Figur 9) viser Eye Model effekten som en funksjon av addisjon og cylinder. Det viser at EyeModel effekten avtar opp til en addisjon på 2.50 D, fordi effekten av nærastigmatisme blir mindre etter hvert som addisjonen øker, mens feilen i cylinderakse forblir nesten konstant grunnet samme konvergens og uendret objektavstand. Over en addisjon på 2.50 D øker den på grunn av kortere objektavstand, og den dertil medfølgende større feilen i cylinderakse. Figur 10 viser EyeModel effekten som en funksjon av objektavstand og cylinder. Her kan man se at ved nære objekter og høy cylinder, kan den samlede astigmatiske feilen være betydelig høyere enn 1.0 D. Denne feilen elimineres av i alle Eye Lens Technology brilleglass. Sammendrag På grunn av Eye Lens Technology kan Rodenstocks portefølje av individuelle progressive brilleglass, bestående av Impression® Mono Aveo, Impression® FreeSign, Impression®, Impression® Fashion Curved, Impression Ergo FS® og Impression® Ergo, tilby bedre syn på mellomavstand og spesielt på næravstand (siden mars 2011). Dette har blitt bevist ved interne studier hvor testpersoner har vurdert syn med Eye Lens Fagartikkel Technology som veldig godt. Gjennom EyeModel er det mulig for brillebrukere å ha betydelig bedre og mer komfortabelt syn på nær. Referanser: 1. G. Esser, W. Becken, W. Müller, D. Uttenweiler, “Impression FreeSign”, DOZ 7 (2007) 2. I. Schwarz, M. Zimmermann, “Mehr Nähe erleben – Designtuning für Nahkomfortgläser“, DOZ 4 (2009) 3. J. Tischer, ”Die Praxis der Augenglasbestimmung“ , Pg. 128-130 (2006). 4. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung,“ Pg. 396-398 (2004). 5. H. Presser, ”Brille und Auge“, Pg. 74,75,116,196,216 (2001). 6. Methling, ”Bestimmen von Sehhilfen“ Pg.117 (1996). 7. D. Kalder, „Gleitsichtgläser“, S. 168, WVAO-Bibliothek Band 16 Mainz (2003) 8. M. Jalie, “The Principles of Ophthalmic Lenses,” p. 331 -345, The Association of Dispensing Opticians (1977). 9. A. H. Tunnacliffe, “Introduction to Visual Optics,” p. 116-117, ABDO College of Education (1993). 10. Bennett & Rabbetts`, “Clinical Visual Optics,” p. 134- 136, Butterworth-Heinemann (2007). 11. A. M. F. Wong, “Listing’s Law: Clinical Significance and Implications for Neural Control,” Survey of Ophthalmology 49. 563-575 (2004). 12. C. M. Schor, “Neuromuscular Plasticity and Rehabilitation of the Ocular Near Response,” Optom. Vis. Sci. 86: 788-802 (2009). 13. M. S. Banks, I. T.C. Hooge, B. T. Backus, “Perceiving slant about a horizontal axis from stereopsis,” J. Vision 1. 55-79 (2001). 14. R. Dorsch, F. Seve, H. Altheimer, P. Baumbach, ”The significance of Listing´s Law on the design of spectacle lenses,” Vision and its Applications, OSA Technical Digest (Optical Society of America, 2000), paper MB2 15. L. Ferman, H. Collewijn, AV van den Berg, ”A direct test of Listing´s law I. Human ocular torsion measured in static tertiary positions,” Vision Res. 27(6):929-38 (1987) 16. L. Ferman, H. Collewijn, AV van den Berg, ”A direct test of Listing´s law II. Human ocular torsion measured under dynamic conditions,” Vision Res. 27(6):939-51 (1987) 17. G. Esser, D. Uttenweiler, “Die Performance individueller Gleitsichtgläser,” DOZ 12 (2005) Figur 8: Forbedrede størrelser på synssonene med EyeModel gjennom nøyaktig tilpassing av cylinderakse og cylinderstyrke Figur 9: EyeModel effekten (total astigmatisk feil) som en funksjon av den forskrevede cylinderstyrken for avstandssyn og addisjonen. Figur 10: EyeModel effekten som en funksjon av den forskrevede cylinderstyrken for avstandssyn og objektavstanden. Forfattere: Nicke, Katrin, Dipl. - Augenoptikerin/ Optometristin (FH) Welk, Andrea, Dipl.-Ing. (FH) Schwarz, Ilka, Dipl.-Ing. (FH) Esser, Gregor, M.Sc., Dipl.-Ing. (FH) Research & Development Rodenstock GmbH Isartalstr. 43, 80469 Munich Email: [email protected] Internett: www.rodenstock.com Optikeren 5/2013 45 Fagkonferanse UPGRADE-dag med Johnson & Johnson Vision Care i København Den 3. mars 2013 inviterte Johnson & Johnson til UPGRADE-dagen på Scandic Hotel Sydhavnen i København. Det var det andre året på rad at alle kontaktlinseoptikere og andre som arbeider med kontaktlinser hadde mulighet til å delta på en hel dag med foredrag på høyt faglig nivå og inspirerende foredrag om å drive praksis og få suksess. Dette kun med anerkjente forelesere. I pausene kunne man innhente inspirasjon og viten fra interaktive kliniske stasjoner og ikke minst utveksle erfaringer med kollegaer fra bransjen. Temaet i år var: ”Raising the bar higher” Tekst og foto: Annette Slyngborg (MSc. in Clinical Optometry, Kontaktlinseautorisert optiker. Slyngborg Optometric Consulting Professional Affairs Consultant for Johnson & Johnson Vision Care Nordic) (Omtale av denne konferansen har tidligere blitt publisert i Danmark (Optikeren) og Sverige (Optik). Da tilsvarende arrangement ble avlyst i Norge har vi fått tillatelse til å publisere denne oversatte versjonen av Annette Slyngborgs danske artikkel. Utarbeidelsen av artikkelen er blitt støttet av et utdanningstilskudd fra Johnson & Johnson Vision Care, som er en del av Johnson & Johnson AB). Foredragene dekket både meget fagspesifikke emner som optimalisering av kontaktlinsekomfort og håndtering av komplikasjoner ved Caroline Christie fra City University i London. Caroline er en velkjent og meget anerkjent foredragsholder i UK. Vi hadde også fornøyelsen av å høre Ella Ewens som er Medical Affairs Manager for Johnson & Johnson i UK og Irland, med et foredrag om betydningen av ernæring og livsstil for god øyehelse og forebygging av visse øyesykdommer. Der var dessuten fokus på å drive en fremgangsrik kontaktlinsepraksis, med konkrete råd og tips av autorisert optiker Peter Karvik fra Sverige, som vi også hadde fornøyelse av å høre på fjorårets UPGRADE-dag. Eliteroer og OL-gullvinner Eskild Ebbesen talte om viljen og veien fram til suksess. Intervju av enkelte deltagere Utover å ha blitt inspirert av foredrag og ha fått relevante kunnskaper og opp46 Optikeren 5/2013 levelser, samt materialer fra de kliniske workshops, er det også viktig med erfaringsutveksling når man møter tidligere studiekamerater eller kolleger. Jeg forsøkte i løpet av pausene å finne ut av hva optikerne hadde fått ut av dagen. Dogan Polat fra Louis Nielsen syntes godt om foredraget om øyehelse, fikk ny inspirasjon til å videreformidle informasjon og vil nok snakke mer med kundene om UV-stråling. Anders Kurtzmann også fra Louis Nielsen fikk noen gode verktøy til nye tiltak, forskjellige små ting til ny informasjon ved kundebesøkene, og vil gjerne foreslå kontaktlinser hver gang. Lone V. Pedersen fra Profil Optik deltok også på UPGRADE-dagen i fjor, og da besluttet hun fremover å spørre alle kundene om de ville prøve kontaktlinser. Det har vært en stor suksess, med omkring 50% positive og ca. 20% som fortsatte med kontaktlinser. I år var hun mest begeistret for å få ny viten om forebygging av AMD og vil gi kundene mer veiledning. Hun synes det er behov for ytterligere viten og evidens for veiledning om ernæring ved tørre øyne. Ved frokosten snakket jeg også med noen optikere, som er litt betenkte på å gi kostholdsveiledning. De vil være helt sikre på at det er veldokumentert og synes at det er behov for ennå mer sikre fakta fra undersøkelser. Det tyder på at det er interesse og behov for mer utdannelse i dette emnet. Andreas R. Pedersen og Maria Keldu fra Heiko Stumbeck likte godt Peter Karviks foredrag om å sette mål og tenke mer bevisst over hva man gjør i hverdagen. De har blitt inspirert til å omformulere en del utsagn til kundene og til å få arrangert at man kan observere og spørre hverandre mer i praksisen og på denne måten bli inspirert til bedre pasientkommunikasjon. Dette til kundenes og pasientenes fordel. Ninette Kongstad fra Thiele fikk mest ut av Caroline Christies foredrag om kontaktlinsekomfort og komplikasjoner i quizform. Hun bestemte seg for å bruke fluorescein på alle pasientene i tiden fremover. Interaktive kliniske stasjoner I pausene var det mulig å snakke med Johnson & Johnson-personalet på forskjellige stasjoner. Det ble tatt bilder av hud og øyne, samt utlevert diverse materiell til bruk i den daglige praksisen i kundekommunikasjonen og til demonstrasjoner i klinikken. Materialegenskaper Linda Alnor fra Johnson & Johnson Vision Care hadde på kreativt vis lagd kontaktlinser av modellervoks på et modelløye, som viste forskjeller på kontaktlinsers kantdesign, og hun demonstrerte også forskjellen på friksjonskoeffisienten, CoF (gnidningsmotstand) på forskjellige Fagkonferanse materialer. Det er tydelig at CoF er en viktig materialegenskap som har stor betydning for komfort gjennom dagen. Lav CoF gir glattere overflate, som øyelokkene lettere glir på. ACUVUE® linser som 1-DAY ACUVUE® MOIST®-familien, 1-DAY ACUVUE TruEye® og ACUVUE® OASYS®-familien har innbygget fuktestoffer som simulerer naturlige tårer og ikke blunkes vekk, hvilket gir bedre komfort også mot slutten av dagen og dermed mindre risiko for drop-out. Ved denne stasjonen var det stor interesse for de nye gradingskalaene fra THE VISION CARE INSTITUTE®, som vi fikk ulevert til bruk i klinikken. Det var også mulig å få det toriske hjulet, et annet godt verktøy som viser hvilke akseretninger du kan få i 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM og ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM. Forskjellige kliniske artikler var også tilgjengelige. Fotografering av hud Der var stor interesse og til og med kø til stasjonen med et spesielt kamera for undersøkelse av UV-skader i huden. Reveal kameraet brukes mer og mer i dermatologiske klinikker. Det viser mørke flekker som er tegn på UV-skader i de dypere hudlag. Vi er de senere årene gjennom gjentatte kampanjer blitt fortalt om viktigheten av å beskytte huden mod UV-lys for å unngå rynker og hudkreft, men det er ikke nok fokus på beskyttelse av øynene. Vi kan som optikere bli bedre til å informere om UV-strålers skadelige effekt på øynene og de omliggende strukturer, samt når og hvordan vi best beskytter øynene. Mange tenker ikke på at det spesielt om formiddagen og på sen ettermiddag, når solen står lavt, er viktigst å benytte solbeskyttelse foran øynene. UV-flourescens fotografering av øynene På samme måte som vi ikke ser skadene i huden før senere i livet, må vi også være oppmerksomme på at øynene skades av UV-stråling og at disse forandringene også oppstår over tid. Det er spesielt snakk om pinquecula, pterygium og kortikal katarakt. Disse tilstandene kan nå også graderes med en ny graderingsskala utviklet av THE VISION CARE INSTITUTE®. På en av stasjonene tilbød Thomas Agerholm fra Johnson & Johnson Vision Care at man kunne få tatt et UV-fluorescens-bilde av sitt eget øye. Det er snakk om et spesielt kamera, et såkalt Coroneo- Dogan Polat Anders Kurtzmann Ninette Kongstad Optikeren 5/2013 47 Fagkonferanse Eye Hospital, samt vært ekstern underviser og veileder. Hun er Associate Director of Contact Lenses på City University i London. Vi har hatt gleden av Carolines forelesninger en del ganger før i Danmark, og denne gangen var overskriftene: “Strategies for improving Contact Lens Comfort” og “Complications that drives UPGRADE”. Foreleserne viste engasjement og entusiasme på UPGRADE-dagen i København. kamera, oppkalt etter opphavsmannen Minas Coroneo, som oppdaget PLF-effekten. Den perifere lysfokuseringseffekten innebærer at det oppstår en spesielt markant bestråling der lysstrålene samles på den nasale delen av konjunktiva og i den nasale delen av øyelinsen, fordi lys og UV-stråling i større grad kommer inn mot øynene fra temporalsiden. Disse bildene avslører meget tidlige tegn på celleforandringer i konjunktiva. Alle ACUVUE® linser har klasse 1 eller 2 UV-filter. Kontaktlinser med UV-filter er et godt supplement til tettsluttende solbriller og bredbremmede hodeplagg når man vil beskytte øynene optimalt. Vi kan informere våre kunder om at UVstrålingen også kan være høy på gråværsdager. Vi ser jo at fargeskiftende glass blir mørke også på gråværsdager. Det kan føles litt pussig å gå med solbriller og hatt på slike dager, så her har vi et godt argument for å oppgradere kontaktlinser til linser med UV-blokkerende effekt, slik at man er beskyttet alle dager, i alt slags vær. Det ble utlevert en masse forskjellig materiale, så som informasjonsbrosjyrer til å dele ut til kunder om hvordan man kan beskytte øynene mot UV-stråling og UV-indeks-målekort, som er et lite plastkort man kan ha i lommeboken. Når det tas frem utendørs kan en se på en farget skala, hvor høyt UV-indeksen er på det aktuelle tidspunktet, samt få råd om behovet for øyebeskyttelse. Det samme lille kortet kan også brukes av optikeren til å demonstrere hvor effektivt UV-filter de forskjellige linsene har. Man legger en kontaktlinse på den fargede stripen, som 48 Optikeren 5/2013 skifter farge etter hvor kraftig UV-strålingen er. En vil da se på fargen under kontaktlinsen om UV-strålingen blir absorbert i linsen. Det fantes også materiell til bruk i butikken og på synsprøverommet, f.eks. informasjonsark om UV-skader til bruk i kommunikasjonen med kundene. Det er også utviklet en meget god gradingsskala for vurdering av UV-skader på øyet og dets omgivelser, spesielt opp mot pinquecula, pterygium og katarakt. Alt dette materialet kan du etterspørre ved å kontakte din Acuvue® Account Manager. THE VISION CARE INSTITUTE® På en av stasjonene kunne man få informasjon om instituttet i Praha, hvor det holdes kurs i regi av Johnson & Johnson, samt demonstrasjon i bruken av firmaets utdanningsportal. THE VISION CARE INSTITUTE® i Praha har en hjemmeside www.thevisioncareinstitute.cz med mye informativt materiell som man kan lese på skjermen eller laste ned. Det er et nytt utdanningskonsept som er designet for at man skal kunne lese om et aktuelt klinisk emne når man har 15 minutter til overs. Man kan melde seg på et ”Educational Moment” på hjemmesiden. Det første emnet her er om MGD (Meibomian Gland Dysfunction). Det neste emnet vil være LWE (Lid Wiper Epitheliopathy). Log deg inn, og meld deg på allerede i dag. Intervju med foredragsholdere Etter dagens program får jeg en kort prat med Caroline Christie, som har arbeidet som senior optometrist på Moorfields Hva synes du er det viktigste budskapet i dine forelesninger i dag? Det er viktig å tilpasse de riktige linsene til pasienten, og ikke omvendt. Vi skal tenke på linsens kompatibilitet med væsken og tilpasse individuelt og samtidig ta hensyn til pasientens miljø, behov for bæretid, refraksjon og generelle helsetilstand. Når vi snakker om betydningen av materialegenskaper er det underforstått at kontaktlinsen er korrekt tilpasset. Husk at en stor prosentdel av drop-out skjer innenfor de første tre månedene. Jeg har nettopp blitt spurt om hvilken linse som er best. Har du et svar på dette? Der finnes ikke en linse som er best til alle. Du var inne på at LWE (Lid Wiper Epitheliopathy) er den viktigste indikatoren på tørre øyne og nedsatt komfort med kontaktlinser. Hvilken av de forskjellige materialegenskaper er viktigst for å unngå LWE? Det er friksjonskoeffisienten (smøreevne) som har størst sammenheng med komfort. Ved lav friksjon glir øyelokkene lettere over linsen. Linsens modulus (stivhet) og fukteevne har også en viss betydning. Dk/t er ikke den viktigste faktoren. Peter Karvik får jeg også en kort prat med etter arrangementet. Han har mange rådgivende konsulentfunksjoner innen faget, skriver artikler og underviser, blant annet på THE VISION CARE INSTITUTE® i Praha. Dette spesielt i emner relatert til kommunikasjon og tørre øyne. Ved dette arrangementet har han holdt et motiverende foredrag om hvorfor en vital kontaktlinseklinikk er viktig, og hvordan man oppnår suksess på området. Jeg får lyst til at vite litt mer om hans egen hverdag og praksis i Sverige. Hvordan får du integrert nye prosedyrer/metoder i din egen praksis? Først må man ta en avgjørelse om hva som bør endres, og ikke bare fortsette som sedvanlig. Deretter er det viktig at Fagkonferanse forandringene forankres i hele teamet i butikken. Det fungerer oftest best å fokusere på en forandring av gangen i stedet for å forsøke å endre for mye på en gang. Kan du gi et eksempel på noe dere har gjennomført som har gitt fremgang? Vår satsing de siste årene med å arbeide aktivt med problematikken rundt tørre øyne har vært utrolig fremgangsrik. Jeg er også heldig og får veksle noen få ord med Eskild Ebbesen. Han er invitert til UPGRADE-dagen for å gi oss et innblikk i hvordan man blir en vinner, hvordan man oppnår nødvendig motivasjon, og hvordan man skaper et godt samarbeid. Eskild har vunnet adskillige OL-medaljer som roer, men han har også en cand. scient.-grad i idrettsfysiologi og benyttes ofte som foredragsholder. Han arbeider også med helsetester og helsefremmende prosjekter i ulike bedrifter og virksomheter. man utvikler seg. Prosessen er fantastisk. Ella Ewens er utdannet i New Zealand, er terapeutisk kvalifisert optometrist med spesiell interesse for kontaktlinser. Hun har fullført en undersøkelse av linsetilpasning av keratokonuslinser basert på et dataprogram. Nå arbeider hun som Medical Affairs Manager for Johnson & Johnson Vision Care i UK og Irland. Hun skriver artikler og underviser blant annet på THE VISION CARE INSTITUTE® i UK. På dette arrangementet har hun forelest om ”Prolonging ocular health” med fokus på betydningen av kosthold og livsstil og forebygging av øyesykdommer og forandringer forårsaket av UVstråling. Jeg sender Ella en email i ettertid med noen spørsmål om hvordan vi kan integrere emnet i hverdagen, en melding hun besvarer samme dag. Vi hører ofte foredrag om alt som skal til, og hvor fantastisk det er å vinne i idrettens verden. Jeg får lyst til at spørre om hvordan man motiverer seg selv når det ikke er innenfor sannsynlig rekkevidde å vinne? Når man gjerne vil vinne er det en god start å velge en av de grenene der man faktisk har størst sjanse for å gjøre det godt. Den viktigste motivasjonen er å se fremgangen, glede sig over å bli bedre og det at man utvikler seg fra utgangspunktet og dyrker det å utvikle seg. Det er en fantastisk prosess, uansett om det dreier seg om å trene seg opp til toppform før OL og arbeide for å vinne, eller om det dreier seg om å bli bedre til å løpe, å nå et mål om å løpet et maraton og bli blant de 300 beste. Vi optometrister i Danmark er litt tilbakeholdende med å spørre om og veilede om kosthold og livsstil. Hva vil du anbefale oss for å komme i gang med å integrere dette perspektivet i vår daglige praksis? Vi må huske at pasienten/kunden kommer til oss primært for å få råd og veiledning om øynene og synet, ikke kun for å få en refraksjon og en brilleseddel med styrken. Man kan i anamnesen stille enkle spørsmål om allmenn helsetilstand, eventuell medisinbruk og familiehistorie. Du kan forklare at diabetes og hypertensjon, så vel som medikamenter, kan ha en påvirkning på synet og øyehelsen. Dette for å begrunne dine øvrige spørsmål. Når det spørres om yrke og hobbyaktiviteter er det en god sjanse for å få innsikt i om pasienten har en sunn og aktiv livsstil uten at en blir alt for pågående med mange spørsmål. Hvordan tror du vi kan overføre erfaringene fra sportsprestasjoner til en hverdag i et optikerteam? I et team kan man godt føle seg presset og kanskje bli lei av det. Dette spesielt når noe nytt skal innføres, kanskje nye metoder som kan være utfordrende. Det er OK å føle seg usikker når noe er nytt. Man skal ta det som en utfordring for å bli bedre. Man blir jo ikke en dårligere optiker av å prøve noe nytt eller ta i bruk en ny teknikk som man er litt usikker på. Snarere tvert i mot. I en slik situasjon har en muligheten til å bli en enda bedre optiker, og det er fantastisk når man merker at Benytter du et eget spørreskjema? Hovedspørsmålene kan være: 1. Hvordan er din generelle helse? Noter spesielt tilstander som, diabetes, hjerte-karsykdommer, hypertensjon og høyt kolesterol. 2. Spør på samme måte om sykdommer i familien. 3. Tar du noen medikamenter? Hvilke? 4. Røyker du? Hvor mye per uke? 5. Drikker du alkohol? Hvor mange enheter per uke? 6. Beskytter du dine øyne mot solen, og hvordan? Det er også viktig å kjenne familiehistorien med hensyn på glaukom, AMD og katarakt. Dette fordi glaukom er arvelig, og fordi AMD og katarakt også har arvelige komponenter, men i noe mindre grad. Har du en spesiell prosedyre for å gi korrekt veiledning opp mot pasientens øyesykdom eller problem? Tilbyr råd og veiledning for spesielle grupper, hvor det finnes bevis for at diett/livsstil/kosttilskudd kan ha en positiv effekt. En kan også utlevere et ark med alle fakta omkring de samme ting til dem som ønsker mer informasjon. Noen hovedgrupper omfatter: • Tidlig AMD • Avansert AMD • De med familiehistorie med AMD • Pasienter med tørre øyne Takk for en god dag til Johnson & Johnson Vision Care Nordic Min egen opplevelse av denne dagen har været ytterst positiv. Det har vært en god stemning blant de fremmøtte optikerne og foredragene har på hver sin måte vært utbytterike. Personlig har jeg ikke helt fått integrert informasjonen om UV-beskyttelse i mine daglige rutiner, men det er nå besluttet at dette skal skje etter i dag. Nå skal kundene spørres om: ”Hvordan beskytter du dine øyne mot UV-stråling?” og så skal det informeres om risikoen ved ikke å gjøre noe og mulighetene for å være proaktiv. Det har også gjort inntrykk at vi har store drop-out-tall for linsebrukere i Danmark. Vi må legge hodene i bløt og finne ut av hvordan vi kan gjøre kontaktlinsekundene mer tilfredse. Kanskje må vi være mer oppmerksomme på linsekomforten mot slutten av dagen. Til sist en stor takk til Johnson & Johnson for å arrangere en slik faglig og hyggelig dag for interesserte optikere. Optikeren 5/2013 49 Fagkonferanse Det årlige møtet i European Academy 2013 – Malaga European Academy of Optometry and Optics (EAOO) sin årlige konferanse ble denne gangen holdt i Malaga 19. – 21. mai 2013. Konferansen ble arrangert for femte gang og er åpen for optikere, optikerstudenter, synsforskere og alle andre som er tilknyttet optikk og optometri. Tekst og foto: Ellen Svarverud (førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud) Faktaboks 1: EAOO – hva er det? European Academy of Optometry and Optics (EAOO, også kalt Academy) ble opprettet i 2009 og er en organisasjon som arbeider for å utvikle profesjonen samt støtte og promotere livslang læring for optikere, synsforskere og alle andre som er involvert i øyehelsearbeid i Europa. Det overordnede målet for organisasjonen er å støtte Bologna-deklarasjonen som søker harmonisering av hva som bør være standarden for optometrisk praksis. Tanken er at profesjonen har størst potensiale for utvikling dersom optikere, forskere og utdannere har et felles forum der tanker og kunnskap kan deles. Academy er registrert som en ideell organisasjon i Storbritannia. Den britiske organisasjonen College of Optometrists i London stiller egne ansatte til rådighet for sekretariatet. Organisasjonen har et styre og en utdanningskomité som fungerer som rådgiver for styret. Både styret og utdanningskomitéen har medlemmer fra mange forskjellige europeiske land slik at det skal være lettere å sikre at organisasjonen representerer de ulike utdanningssystemene og profesjonsstandardene i Europa. På møtet i Malaga overtok Dr Paul Murpy (Irland/Canada) presidentskapet etter Professor Roger Crelier (Sveits). http://www.eaoo.info/ Optometriprofesjonen i Europa varierer enormt, fra å ikke eksistere i enkelte land til å tilby terapeutisk behandling i Storbritannia. Det beste med Academy sine konferanser er at optikere fra ulike faglige ståsted innen privat eller offentlig praksis, utdanning og optikerorganisasjoner møtes og diskuterer utfordringer og lærer av hverandre. På møtet i Malaga deltok over 300 delegater fra mer enn 40 land over hele verden. I løpet av tre dager var det et bredt tilbud av kliniske og vitenskaplige foredrag og postere, workshops samt foredrag og diskusjoner om utdanning og profesjonsbygging. Ikke minst var det 50 Optikeren 5/2013 god anledning til å bli kjent med andre som er interessert i optikk og optometri. Denne gangen holdt tre andre organisasjoner konferanser samtidig; World Council of Optometry (WCO), European Council of Optometry and Optics (ECCO) og den spanske optikerforeningen (Colegio Nacional de Ópticos-Optometrists). Spesielt hyggelig for oss nordmenn var det å hylle Tone Garaas-Maurdalen for det arbeidet hun har gjort som president i WCO. Bredt utvalg av foredrag og postere Som ved mange internasjonale konferanser var programmet i stor grad basert på innsendte konferansebidrag fra delegatene. Dette resulterte i et bredt faglig program med mange temaer som var interessante både for klinikere, forskere og utdannere. Professor Brien Holden fra Australia og Dr Eef van der Worp fra Nederland var årets hovedforedragsholdere. Holdens foredrag ga innsikt i hvordan teknologi kan bidra til å møte syns- og øyehelseproblemer på verdensbasis. Foredraget fokuserte spesielt på den globale myopiepidemien og de utfordringene som følger med alvorlige og synstruende retinale endringer hos høygradig myope. Retinale endringer som følge av myopi er i ferd med å bli et betydelig øyehelseproblem i en stadig aldrende befolkning. Han pekte på viktigheten av at samfunnet, myndighetene og industrivirksomhetene tar ansvar i å sørge for at mennesker, uansett hvor de bor i verden, får best mulig øyehelsehjelp. Foredraget til van der Worp var svært inspirerende og handlet om tilpassing av formstabile kontaktlinser med stor diameter – på hvilke utfordringer som finnes og ikke minst hvilke fortrinn disse har. De siste årene har det blitt flere produsenter av slike sklerallinser og det har blitt høyere kvalitet når det gjelder produksjon, design, reproduserbarhet og oksygengjennomgang, samt at kostnadene har gått ned. Dette muliggjør at flere pasienter med irregulære hornhinner kan få anledning til å oppleve den overlegne synskomforten en formstabil linse kan gi og til at eventuell hornhinnekirurgi kan utsettes eller ikke lenger være nødvendig. Foredragsholderen ga en innføring i den anatomiske formen til limbusområdet og fremre del av sklera og diskuterte hvilken betydning dette har for tilpassing av sklerallinser. Videre diskuterte han oksygentilførsel til øyet, og sa at det er uklart hvilke mekanismer som er involvert. Til tross for at det trolig er ganske dårlige oksygenforhold for hornhinnen, er det likevel få komplikasjoner som skyldes dårlig gjennomgang av oksygen hos sklerallinsebrukere i dag. I tillegg til hovedforedragsholderne var det i alt 20 foredrag som dekket mange ulike emner. Videre har antall postere økt kraftig i omfang de siste årene, og det var mange konferansedeltakere som benyttet anledningen til å dele klinisk kunnskap og erfaring med kolleger eller til å diskutere ulike faglige problemstillinger og forskningsresultater. I år var det over 100 postere og det var spesielt gledelig å se at mange studenter hadde benyttet sjansen til å presentere egne forskningsresultater. I år var også Norge representert – Pelle Knudsen og Tone Garaas-Maurdalen presenterte en poster om samarbeidet som WCO og NOF har hatt siden 2008 om implementering av the global online Scope of Practice (SoP) questionnaire. Dette er et pågående prosjekt med et nettbasert verktøy hvor medlemmer av WCO og andre interesserte kon- Fagkonferanse Professor Roger Crelier (Sveits) (til høyre) overrekker presidentskapet til Dr Paul Murpy (Irland/Canada). tinuerlig kan fylle inn informasjon om utvikling av optometri og optikk i sine land. Dette gjør at WCO får oversikt over utdanning, generelle trender og nøkkelutfordringer i profesjonen på global basis. Videre hjelper dette WCO i deres arbeid for at optometri skal ha en selvsagt rolle i helsesektoren og styrke viktigheten av profesjonen som en førstelinje syns- og øyehelseaktør. Diskusjonsforum, kasusdiskusjoner og workshops De siste årene har omfanget av diskusjonsforum, presentasjon og diskusjon av kliniske kasus og diskusjoner i faglige interessegrupper økt. Det er stor interesse for disse sesjonene som er åpne for at også tilhørerne kommer med sine erfaringer og synspunkter. Dette er en fin måte å bli kjent med andre som er tilknyttet fagfeltet, samt lære mer om hva som foregår i andre land. Kliniske kasus inkluderte blant annet plutselig oppstått synstap hos en ung pasient, tilpassing av kontaktlinser hos en pasient med en altfor tynn hornhinne etter mislykket refraktiv kirurgi og synstrening som alternativ til kirurgi hos et barn med strabisme. Enkelte av diskusjonsforumene var klinisk rettet mens andre var rettet mot utdanning eller mot utvikling av fagprofesjonen. Undertegnede presenterte hvordan vi i Norge har gått frem for å utdanne optikere på godkjenningskurs slik at de kan få rettigheter til å bruke diagnostiske medikamenter, og fikk mange tilbakemeldinger på at dette så ut til å være en god løsning. Det var også muligheter for å delta på workshops hvor man blant annet kunne få en innføring i synstrening og mer avanserte spaltelampeundersøkelser, samt lære om de nyeste metodene for tørt øye-evaluering og behandling, tilpassing av formstabile kontaktlinser hos keratokonuspasienter og forskjellige måter å fotografere øyet på. EAOO Fellows Dette var tredje året Fellows ble tatt opp i Academy – disse kan bruke tittelen FEAOO bak navnet sitt. Det var sju kandidater i år, og disse ble alle Fellows på grunnlag av sin betydelige innsats og engasjement for optometri og optikk på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. EAOO har utarbeidet retningslinjer for fellowships og det betyr at det er mulig for optikere og andre som er tilknyttet optometri å søke om opptak. Faktaboks 2: Medlemskap i EAOO EAOO tilbyr medlemskap til individuelle personer, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Også optikerstudenter som tar bachelorgrad eller høyere grader innenfor optometri eller synsvitenskap kan melde seg inn til betydelig redusert kontingent. Både Norges Optikerforbund og Institutt for optometri og synsvitenskap er medlemmer, og i tillegg har enkelte norske optikere individuelt medlemskap. Som medlem i EAOO har du muligheten til å komme i kontakt med optikere, forskere og utdannere fra hele verden. Den årlige konferansen er en viktig arena, men Academy har også interessegrupper for ulike fagområder via nettsidene og tilbyr nyhetsbrev. I tillegg får medlemmer direkte nett-tilgang på det fagfellevurderte optometriske tidsskriftet Ophthalmic and Physiological Optics. Dersom du ønsker å bli medlem kan du gå til EAOO sine nettsider: http://www. eaoo.info/en/member/how-do-i-becomea-member.cfm Dersom du kan tenke deg å søke om fellowship kan du gå til denne siden: http://www.eaoo.info/en/about-us/academy-fellowship/index.cfm Optikeren 5/2013 51 Nytt fra NOF Videreutdanning autorisasjon som ortoptist Tekst: Hans Torvald Haugo, generalsekretær/fagsjef Norges Optikerforbund Våren 2013 ble noen optikere autorisert som ortoptister etter søknad til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Bakgrunnen for søknaden var norsk utdanning innen området fra HiBu, ferdig loggbok samt refleksjonsnotat. Autorisasjoner på dette grunnlaget er nå satt på vent da SAK ønsker at Helsedirektoratet skal komme med sine vurderinger i saken. Fagpolitiske mål Det fagpolitiske målet har vært å gå til myndighetene for å synliggjøre og få aksept for at optikerne med denne solide kompetansen er positivt for pasientene. Så kan arbeidet med å sørge for at disse fagpersonene får samfunnstjenlige rettigheter, som refusjonsordninger for arbeidet de utfører, settes i gang. Norges Optikerforbund er av den klare mening at optikere med fullført utdanning, loggbok og refleksjonsnotat har en kompetanse som tåler sammenlikning med andre fagmiljøer. Norges Optikerforbund mener ikke at det er formålstjenlig å tenke at alle skolebarn i Norge skal screenes, eller at det skal legges opp til ordninger som sluser mange barn gjennom øyeundersøkelser. Forbundet mener at det er klart samfunnstjenlig at barn, der det er mistanke om synsproblemer, bør få en enklere vei inn i øyehelsetjenesten enn i dag. Refusjon for optikers arbeid vil være en anerkjennelse i så måte. En urettferdighet Norges Optikerforbund er opptatt av befolkningens tilgang til øyehelsetjenster. Tilgangen for barn og ungdom har vært et av forbundets arbeidsområde over mange år. Befolkningens muligheter for hjelp til samsynsrelaterte problemer har det også vært arbeidet med lenge. Dagens modell gir en urettferdighet i forhold til barn som bor i området med høy tetthet av øyeleger sammenliknet med barn som ikke har like lett tilgang. Norges Optikerforbund har ved ulike anledninger synliggjort at deler av optikers arbeid burde betales via det offentlige slik 52 Optikeren 5/2013 at ulikheter relatert til øyehelsehjelp for denne pasientgruppen jevnes ut. Optikerprofesjonen har lange tradisjoner for å sørge for kunnskap før de ber om rettigheter. Historien har vist at dette er en fornuftig vei å gå ovenfor myndighetene. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har jobbet sammen med høgskolen over mange år for å etablere en solid og samfunnstjenlig akademisk plattform for læring om samsyn og ortoptikk, både hos barn og voksne. Dette tilbudet gis nå i mastergraden innen optometri og synsvitenskap i en egen fordypning i ortoptikk og pediatrisk optometri. Det er allerede flere optikere som har tilegnet seg denne kunnskapen via videreutdanning ved høgskolen. Etter fullført utdanning har mange sørget for å fylle ut en satt loggbok samt å skrive refleksjonsnotater. Dette betyr at de er optikere med solid spesialkunnskap innen fagområdet ortoptikk. Norges Optikerforbund har hele tiden ment at dette er faglig kompetanse som det er behov for i samfunnet, og at det er behov for bedre tilgang for pasientene til denne kunnskapen. Hva har skjedd? Våren 2013 informeres Norges Optikerforbund om at en optiker på selvstendig grunnlag har søkt om autorisasjon som ortoptist. Bakgrunnen for søknaden har vært kompetansen som ligger i videreutdanningskurset gitt på Kongsberg. SAK vurderer søknader om autorisasjon ut fra faglige kriterier. Personer som mener at de har en utdanning eller på annen måte har kunnskap til å utføre helsepersonelloppgaver, kan søke Statens autorisasjonskontor (SAK) om autorisasjon. Autorisasjonskontoret kan gi autorisasjon etter individuell vurdering. SAK innhenter selv den informasjonen de ønsker i forbindelse med søknader, noe de også gjorde i dette tilfellet. SAK vurderte kompetansen gitt på HiBu som god nok til å gi autorisasjon. Optikere som søkte om autorisasjon på gitte grunnlag fikk søknaden innvilget. Det er per i dag gitt tre autorisasjoner med denne bakgrunnen, så vidt Norges Optikerforbund er kjent med. Norges Optikerforbund informerte både Norske Ortoptisters Forening og Norsk oftalmologisk forening om SAKs avgjørelse rundt autorisasjon. Vedtaket fattet hos autorisasjonsmyndighetene har skapt reaksjoner hos ortoptistene. Disse reaksjonene har ført til at SAK har bestemt seg for å avvente nye autorisasjonsspørsmål fra optikere med særskilt kompetanse. Saken er sendt til Helsedirektoratet for vurdering. Norges Optikerforbund har beklaget ovenfor direktoratet at autorisasjonsprosessen har stanset opp. Samtidig ser forbundet frem til at Helsedirektoratet vurderer og fatter vedtak i saken. Norges Optikerforbund er av den klare mening at god tilgang til ortoptiske tjenester er et samfunnsansvar, og at det er autorisasjonsmyndighetene som skal vurdere samt avgjøre hvem som skal kunne benytte tittelen ortoptist. Allerede i dag er det mange optikere som arbeider med samsynsproblematikk. Arbeidsoppgavene er derfor ikke ukjente for optikere. En stor forskjell ligger i at ortoptistene har tilgang på refusjon, noe optikere ikke har. Optiker med særskilt kompetanse innen ortoptikk og pediatrisk optometri er velegnet til å samarbeide tett med øyelege, barnelege, PPT, skole og helsesøster og andre helseprofesjoner. Norges Optikerforbund mener at denne type arbeid utført av optiker bør dekkes via det offentlige. Norges Optikerforbund har tidligere arbeidet for et tett samarbeid med ortoptistene for å bedre pasientenes muligheter for å få tilgang på ortoptiske tjenester. Ønsket om samarbeid står fremdeles fordi det vil være til pasientenes beste om ulike helseprofesjoner samarbeider tett. Utfordringene innen øyehelsevesenet vil øke. Øyelegenes KONUS-rapport viser tydelig at fremtiden ikke blir som fortiden. Ulike helsepolitiske miljø kommer stadig med påminnelser om at de kommende utfordringene blant annet skal løses ved tettere samarbeid, oppgaveglidning og større overlapp mellom helseprofesjonene. Fagdirektør Folke Sundelin i Helse Sør-Øst har pekt på optikeren som en del av løsningen i forhold til dagens kapasitetsproblem. Faglig utvikling som av myndighetene er vurdert til pasientenes nytte er et ledd i naturlig utvikling av helsevesenet. En slik utvikling har alltid vært til stede. Det er også myndighetene som til enhver tid bestemmer hvilke pasientgrupper som skal ha tilgang på offentlig betalte helsetjenester. Disse vurderingene må en regne med gjøres ut fra en samfunnsnyttevurdering. Derfor ser Norges Optikerforbund frem til å høre hva Helsedirektoratet sier om SAKs vurderinger rundt autorisasjon av ortoptister. Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 4-2013 ble vi tipset av Tone Myhren om nettstedet “Medscape Ophthalmology”. Hun sendte stafettpinnen videre til en annen optiker i Trondheim, Audun Erik Stensø i Krogh Optikk Nordre. Her er hans tips om et godt optikernettsted! Nettstedets overskrift: Myopia: Prevention and Control URL (Nettadresse): www.myopiaprevention.org Kort om nettstedet: Nettstedet har en lettfattelig og oversiktlig fremstilling av myopi og myopiutvikling, samt at det setter fokus på mulige årsaker og hvordan utviklingen kan påvirkes. sjon om de mulige årsakene til deres myopiutvikling og hva optikeren kan bidra med. Eventuelt andre forhold: Jeg gir ofte adressen til pasienter som er spesielt interessert i myopi og ortokeratologi. Utfordringen til neste tips går til Ragnhild Erlandsen i Synsam Norge AS. Hvorfor er den nyttig for optikere: Optikere møter nærsynte i sin praksis hver dag. Jeg tror flere trenger informa- Godt nettsted for studenter For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn nok et internettips fra professor Rigmor Baraas på HiBu. Hun er meget sentral i IFOS fagmiljø for fargesyns- og retinaforskning, men også leder for IFOS masterprogrammer. Og ikke minst er hun opptatt av studentenes ve og vel. Her tipser hun om et nettsted designet kun for optometristudenter. Nettstedets overskrift: optometrystudents.com URL (nettadresse): www.optometrystudents.com Kort om nettstedet: Målet med nettstedets er å utvide tankesettet til personer som ønsker å bli optiker og optikerstudenter i forhold en grundig forståelse av øyehelse. Nettstedet ønsker også å gi studentene en mulighet til å bli mer involvert i optometrifaget og å gi dem en sjanse til å bidra til å flytte faget og profesjonen fremover. Eventuelt andre forhold: Ta en titt og la deg inspirere! Som sagt er dette et amerikansk nettsted, men optometrifaget er internasjonalt. Det meste av det rent faglige rundt syn og synsproblematikk gjelder også i Norge. Rigmor Baraas ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Mye fagstoff, men også informasjon relatert til det å være student og muligheter for friår. En fin måte å følge med på hva som skjer i USA når det gjelder optometrifaget. Optikeren 5/2013 53 Bilder fra norsk optometri – Hvem er disse personene? Optikeren har mottatt flere hyggelige henvendelser etter forrige nummer (4-2013), hvor vi gjenga en bildekollasj fra norsk optometri. Bildet under inngikk i kollasjen på side 25. Tekst og figur: Magne Helland Som en kommentar til dette bildet mottok vi en epost fra Ingeborg Ludahl i Kristiansen Optik Synsam i Sandefjord. Hun hadde samme bilde hengende i kjelleren i butikken. På baksiden av dette bildet var samtlige navn påført for hånd, og datert til et kurs som ble holdt i 1958. Hun kommenterte videre at John Arild Kristiansen (helt til høyre i bildet) er bestefar til Baard Kristiansen som nå har butikken i Sandefjord. Det aktuelle bildet vil sammen med en rekke andre gamle bilder fra norsk optometri inngå i optikksamlingen på Lågdalsmuseet på Kongsberg. I samar- 1? 9? 54 Optikeren 5/2013 beid med Lågdalsmuseet og Gunnar Tveten ønsker Optikeren å sikre at optikksamlingen blir mest mulig komplett. Vet du hvem personene på bildet er? Send oss gjerne en epost til adressen [email protected]. Her er listen Ingeborg Ludahl fant på baksiden av bildet i Kristiansen Optik Synsam i Sandefjord: Ragnvald Kaldheim (Sauda) Einar Bjerkholt (Arendal) Roar M. Stensland (Mosjøen) (5) Astrid Amundsen (Tønsberg) (4) Karl M. Tveter (Jevnaker) J. A. Kristiansen (Sandefjord) (8) Kursleder (praksis) Kjell Holmen (Kongsberg) (10) Kursleder (teori) Johan Spiten (Kongsberg) (ikke avbildet) Ole Bengt Andresen (Moss) Odd Skjellerud (Lillehammer) Hågen Bromstad (Steinkjer) Karl Mo (Odda) Ivar Monsen (Mo i Rana) 2? 3? 10 4 5 11? 6? 7? 12? 8 Litt om forskning Hvordan påvirker lav luftfuktighet tårefilmen? I denne studien ble et kammer med mulighet for å kontrollere både temperatur og relativ luftfuktighet benyttet. Lufttemperaturen ble holdt konstant på 21°C i begge testsituasjoner. Den relative luftfuktigheten i de to testsituasjonene ble valgt til å være henholdsvis 40% (“normale” omgivelser) og 5% (“tørre” omgivelser). Av øyevariable ble følgende målt på forsøkspersonene; tårefordampning, non-invasive break-up time, tårefilmens lipidlag-tykkelse, osmolaritet, øyekomfort, tåreproduksjon og øyets overflatetemperatur. Tolv friske forsøkspersoner uten plager med øyetørrhet inngikk i studien (10 menn og 2 kvinner, gjennomsnittsalder 29,8 ± 3,3 år). For disse ble samtlige parametere mål etter 15 minutter i “normal”-situasjonen. For testing i“tørr”-situasjonen ble de valgte parameterne målt hvert tjuende minutt (0, 20, 40 og 60 minutter). De to testsituasjonene ble variert i rekkefølge. Det ble funnet en signifikant endring i tårefordampning (P = 0,00), non-invasive break-up time (P = 0,00), tårefilmens lipidlag-tykkelse (P = 0,00), øyekomfort (P = 0,00) og tåreproduksjon (P = 0,00). De observerte tårefilmvariablene etter en times eksponering i “tørre” omgivelser i en time var sammenlignbare med tilsvarende parametere for pasienter med diagnostiserte “tørre” øyne. Abusharha AA, Pearce EI (2013): The effect of low humidity on the human tear film. Cornea. Apr;32(4):429-34. Kan tilpassing av keratokonuslinser gjøres enklere? I denne studien ønsket man å sammenligne to alternative metoder for å komme raskt fram til optimal basiskurve for formstabile keratokonuslinser. Den ene metoden var bruk av en programvare (FITSCAN) integrert i et instrument for kartlegging av hornhinnens topografi (Orbscan II TM z). Den andre metoden var tradisjonell klinisk vurdering av linsens sentrering, bevegelse og passform av en erfaren kontaktlinsetilpasser. Åttifem øyne med diagnostisert keratokonus hos femtifem pasienter inngikk i undersøkelsen. De hadde ulik grad av keratokonus – noe som ble inndelt i tre kategorier; mild, moderat og alvorlig. Denne inndelingen ble basert på gjennomsnittlige keratometrimålinger. Den tradisjonelle tilpassingen ble basert på valg av en første prøvelinse basert på K-mål og undersøkelse av hornhinnens topografi. Valgt linse ble så vurdert etter 20 minutter på øyet. Man ønsket å oppnå en linse som sentrerte godt, beveget seg tilstrekkelig ved blunking og viste en såkalt “3 point touch” ved fluoresceinvurdering. Her ble flere linser testet inntil optimal tilpassing ble oppnådd. FITSCAN-tilpassingen ble gjort via de topografiske målingene og beregninger og animasjoner foretatt av programvaren. Her ble tilpassingen modifisert via flouresceinvurderinger på skjermen. Undersøkelsens hovedfunn er at FITSCAN kan være til hjelp for valg av prøvelinser ved keratokonustilpassinger. Dette ved å redusere antall prøvelinser før endelig linsevalg, noe som igjen reduserer tiden tilpasseren må tilbringe i prøverommet (“chair time”) og pasientens eventuelle ubehag ved utprøving av mange prøvelinser. Da FITSCAN imidlertid valgte basiskurver som i gjennomsnitt var 0,22 mm flatere enn det som ble funnet med den tradisjonelle kliniske metoden, bør dette kompenseres ved å velge første prøvelinse 0,22 med mer krummere enn foreslått FITSCAN-verdi. og unormale andre forhold knyttet til persepsjon og syn. Helt avslutningsvis konkluderes arbeidet med at nye forklaringsteorier for dysleksi, og da spesielt knyttet til hjerneaktivitet, magnocellulære- og proprioseptive forhold, er en god begrunnelse for at flere øyeleger bør sette seg inn i dette feltet. Quercia P, Feiss L, Michel C (2013): Developmental dyslexia and vision. Clin Ophthalmol. 2013;7:869-81. Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Mandathara PS, Fatima M, Taureen S, Dumpati S, Ali MH, Rathi V (2013): RGP contact lens fitting in keratoconus using FITSCAN technology. Cont Lens Anterior Eye. Jun;36(3):126-9. Utviklingsdysleksi og syn? Dette er en oversiktsartikkel skrevet av tre franske øyeleger. Artikkelen er basert på systematiske litteratursøk i PubMed og totalt er 114 kildeanvisninger benyttet. Artikkelen er del inn i avsnitt som omtaler; “Low-level and high-level processing in reading”, “Eye movements in dyslexia”, “Visual parameters in dyslexia”, Visual attention and dyslexia”,“Spatial attention, spatial representation, and dyslexia” og “Visual therapy for dyslexia”. Oppsummert konkluderer artikkelen med at utviklingsdysleksi forekommer hos opp til 10% av skolebarn og utgjør et signifikant helseproblem. Videre vektlegger forfatterne at flere studier dokumenterer en forekomst av øyebevegelsesavvik Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS) [email protected] Optikeren 5/2013 55 Bransjenytt Norske pasienter med øyesykdommen VMT og makulahull kan nå behandles uten kirurgi - Jetrea® er et gjennombrudd for pasienter med vitreomakulær traksjonssyndrom (VMT). Den nåværende behandlingen er observasjon eller kirurgi, som ofte resulterer i synskader1,2 - VMT er en progressiv tilstand, som ubehandlet kan true synet3,4,5,6 - En enkel intravitreal injeksjon med Jetrea® er effektiv i behandlingen av VMT og lukking av makulahull sammenlignet med placebo på dag 28 (p<0,001).1 Jetrea®, en intravitreal injeksjonsbehandling til VMT og makulahull med en diameter på opp til 400 mikrometer, er nå tilgjengelig i Norge meddeler øyelegemiddelfirmaet Alcon, en divisjon av Novartis. Inntil i dag har det kun vært to alternativer til pasienter med VMT og makulahull; en periode med observasjon etterfulgt av kirurgi ved en såkalt vitrektomi operasjon. Den lange observasjonsperioden frem til de visuelle symptomene forverres, kan gi sykdomsprogresjon, komplikasjoner og i visse tilfeller kan det oppstå irreversible synsskader.5, 7, 8,9,10,11 På grunn av risikoen for komplikasjoner ved operasjonen, er det oftest kun pasienter som er sterkt påvirket av symptomene fra VMT og makulahull som blir operert. Dette er ofte pasienter i sen fase av sykdommen.1,2 Studiene som godkjennel- 56 Optikeren 5/2013 sen er basert på, er publisert i New England Journal of Medicine. Disse viste at pasienter som ble behandlet med Jetrea® fikk positive resultater sammenlignet med placebogruppen. Traksjoner fra VMT ble frigjort og makulahullet ble lukket på dag 28.1 På dag 28 hadde 26,5% av pasientene som ble behandlet med Jetrea®, fått frigjort traksjonene (sammenlignet med 10,1% i placebogruppen [P < 0,001]).1 I tillegg ble makulahullet lukket hos 40,6% av pasientene som ble behandlet med Jetrea® (sammenlignet med 10,6% i placebogruppen [P < 0,001]).1 De vesentligste bivirkningene med Jetrea® i studien (>2%) inkluderte: flekker i synsfeltet, fotopsier, konjunktival blødning, injeksjonsrelaterte øyesmerter, sløret syn, nedsatt synsstyrke og retinalt ødem. Disse bivirkninger ble generelt ansett for å være milde til moderate og forsvant uten komplikasjoner.1 Alcon har ervervet rettighetene til å markedsføre Jetrea® utenfor USA fra det belgiske biofarmasøytiske selskapet ThromboGenics. ThromboGenics markedsfører legemidlet i USA. For mer informasjon, Mikkel Bo Johansen, Head of Market Access, Denmark & Norway at Alcon - a Novartis company, +45 36 36 45 44, [email protected] Referanser: 1. Stalmans P, Benz MS, Gandorfer A et al. Enzymatic vitreolysis with ocriplasmin for vitreomacular traction and macular holes. N Engl J Med 2012;367:606–615 2. Jetrea® Summary of Product Characteristics. ThromboGenics NV. Belgium 3. Schneider EW, Johnson MW. Emerging nonsurgical methods for the treatment of vitreomacular adhesion: a review. Clin Ophthalmol. 2011;5:1151-1165 4. Hikichi T, Yoshida A, Trempe C. Course of vitreomacular traction syndrome. Am J Ophthalmol. 1995;119(1):55-61 5. Carpineto P,Di Antonio L,Aharrh-Gnama A et al. Diagnosing and Treating Vitreomacular Adhesion. Retina 2011 69-73 6. Bottós, Juliana, et al. Vitreomacular Traction Syndrome. Journal of Opthalmalic and Vision Research. 2012;7(2):148-161 7. Sebag J. Anomalous posterior vitreous detachment: a unifying concept in vitreo-retinal disease. Graefe’s Arch Clin Exp Ophthalmol. (2004) 242:690–698 8. ICO Guidelines MH 2010/A - ICO International Clinical Guidelines. November 2010 9. Sugiyama A, et al. Reappraisal of spontaneous closure rate of idiopathic full-thickness macular holes. Open Ophthalmol J. 2012;6:73-74 10. Barak Y, Ihnen M, Schaal S. Spectral domain optical coherence tomography in the diagnosis and management of vitreoretinal interface pathologies. J Ophthalmol. 2012. doi:10.1155/2012/876472 11. Gallemore RP, et al. Diagnosis of vitreoretinal adhesions in macular disease with optical coherence tomography. Retina. 2000;20(2): 115-120 12. Dugel P. Retina Today April 2012;50 Bransjenytt DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser fra Alcon – den første og eneste kontaktlinsen med gradert vanninnhold – er nå patentert i Europa Patentbeskyttet banebrytende teknologi og materialutforming som gir dramatisk endret vanninnhold i kjernen og på overflaten av kontaktlinsene Alcon har løpende forpliktet seg til å levere innovative produkter som dekker behovene hos kontaktlinsebrukere Alcon, som er verdensledende innen øyehelse og en del av Novartis, melder at Det europeiske patentkontoret (EPO) nylig har godkjent patentet på Alcons teknologi med DAILIES TOTAL1® kontaktlinser som har et gradert vanninnhold. Patentet fra EPO merkevarebeskytter kombinasjonen av teknologi og materialer som skiller DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser fra alle andre kontaktlinser på markedet. Sentralt i denne banebrytende innovasjonen er den vanngraderte teknologien som har gjort det mulig for forskerne hos Alcon å optimalisere egenskapene i linsekjernen og linseoverflaten, uavhengig av hverandre. Dette medfører at kontaktlinsene er usedvanlig behagelige å bruke, også mot slutten av dagen. ”Patentsøknaden for DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser gjennomgikk en svært streng vurderingsprosess i to år før den endelig ble godkjent av EPO”, sier Erich Baumann, OD og leder av forsknings- og utviklingsprogrammet for DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser. ”Godkjennelsen av patentet gjenspeiler Alcons ønske om å lage innovative øyeprodukter som øker livskvalitet ved å hjelpe mennesker til å se bedre. Det er også en anerkjennelse av vårt utrettelige arbeid i Alcon innen forskning og utvikling for å drive innovasjonen innen synspleie videre.” Forskningen bak de patenterte kontaktlinsene med gradert vanninnhold DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser med gradert vanninnhold inneholder en gradert overgang fra 33% vann i linsekjernen til mer enn 80%* vann i linseoverflaten og tilnærmet 100% i den aller ytterste overflaten, noe som er nesten det samme som i hornhinnen. Den avanserte DAILIES TOTAL1®-kontaktlinsen er spesielt utformet for å optimalisere komforten ved bruk. Linsene har eksepsjonell smøreevne og den høyeste oksygengjennomgangen av alle endagslinser. Dette gir overlegen komfort, også mot slutten av dagen. Overflaten på DAILIES TOTAL1®kontaktlinser med gradert vanninnhold er sammensatt av et mykt hydrofilt polymernettverk. Den eksepsjonelt lave modulusen og den svært gode smøreevnen i overflaten reduserer påvirkningen av øyets ømfintlige vev til et minimum. Med en Dk/t på 156 i sentrum av en –3,00D-linse, har DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Opplysninger om patentet: 1. I en klinisk studie med 80 forsøks personer. Registrerte data hos Alcon, 2011 2. Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. ARVO2013; E-abstracts 500, B0137 * Basert på laboratorietesting før innsetting på øyet; registrerte data hos Alcon, 2011 Nummer: 2461767B1 Tittel: “Silicone Hydrogel Lenses with Water-Rich Surfaces” Henrik Bo Larsen, Head of Professional Affairs Nordics Mobiltlf.: +45 2113 2007, E-post: henrik. [email protected] Minibank som snakker Salangen-nyheter.com kan melde at minibanken på Sjøvegan nå er tilrettelagt for at blinde og svaksynte skal kunne ta ut penger uten hjelp. En talende minibank er noe som har kommet til flere banker i landet, melder de. Systemet fungerer slik at brukeren ved hjelp av et hodesett kan høre hvilke taster man trykker på og uttakssum. Den gamle boksen i minibanken er byttet ut med en ny, hvor man kan plugge inn hodesett. Kilde: www.salangen-nyheter.com Opti-bokser på Opti -14 De senere årene har optikkmessen opti i München reservert og samlet små stands for unge firmaer i ett område. Hensikten er at disse skal kunne presentere seg til en noe rimeligere penge og ikke forsvinne mellom de store standene. På opti -14 som arrangeres i tiden 10.-12. Januar 2014 har messen satt av hele 12 slike bokser til nyetablerte firmaer. Her står unge og små firmaer i midtpunktet og får stor oppmerksomhet både av optikere og journalister. Die internationale Messe für Optik und Design, 10.-12.01.2014 München SILMO 2013 fornyer seg Med et omfattende og komplett spekter av produkter, stilarter og merker byr SILMO 2013 på et omfattende informasjonsog arrangementsprogram. Blant årets nyheter er LA MANUFACTURE og FASHION STYLE, La Manufacture gir nøkkelinformasjon om materialer, former og farger for nye briller, mens Fashion Style viser 100 franske og internasjonale dame- og herretøymerker, både luksus, casual og moderne merker. Formålet er å vise spennende kombinasjoner av mote og briller som en helhet. Promosalons Norge/Franske Fagmesser, T: 22 50 88 88 E-post: [email protected], www.silmoparis.com Optikeren 5/2013 57 Bransjenytt Øker butikkenes ekspertise med Visioffice Essilor lanserer Visioffice 2, det ledende teknologiske verktøyet for individuell tilpasning av brilleglass. Nå ytterligere forbedret og med flere innovative funksjoner. Visioffice er et unikt instrument for oppmåling og nøyaktig sentrering av brilleglass. Visioffice med Eyecode foretar utmåling av tilleggsparameter som kun er mulig med dette instrumentet. Eyecode avdekker øyets optiske rotasjonssenter og måler individuell avstand til glasset. I tillegg gir det både optikeren og kunden en rekke servicefunksjoner (blant annet informasjonsvideoer og hjelp til innfatningsvalg). På verdensbasis har over 12 000 optikere allerede anskaffet en Visioffice. Fem år etter den første lanseringen tar Essilor nå ett steg videre: Essilors partner Activisu har redesignet og videreutviklet både hardware og software for å gjøre brukeropplevelsen for optikere og deres kunder enda bedre. Visioffice 2 har forbedret teknologi: • Activisu har omskrevet softwaren helt for å forbedre brukeropplevelsen. I tillegg har de lagt tilrette for og muliggjort fremtidige utviklinger. Softwaren kan tilpasses de fleste skjermstørrelser. • Nytt HD-kamera gir bedre bilde og høyere målingsnøyaktighet • HD 16/9 berøringsskjerm gir bedre brukervennlighet og raskere målinger • Intel i5 prosessor PC gir bedre ytelse • Tilkobling mot Visiostaff (utmålingsapp for iPad) øker kapasiteten Visioffice setter standarden for utmåling og sentrering Essilor og Activisu-teamet har komplettert prosessen for utmåling kjent fra de første Visioffice-maskinene med nytt HD-kamera og økt brukervennlighet. Dette gjør at målingsnøyaktigheten har blitt enda bedre. - I en uavhengig undersøkelse, der German Optician´s Research Association sammenlignet alle sentreringssystemer, ble Visioffice rangert som den beste på grunn av sin nøyaktighet og repeterbarhet. Med Visioffice 2 har vi oppnådd enda høyere målingsnøyaktighet takket være forbedret kapasitet på maskinvaren, sier 58 Optikeren 5/2013 Pascal Thomet, utviklingsdirektør i Activisu. Softwaren inkluderer en lisens for måling av pasientens naturlige hodestilling. Totalt har Visioffice fire enestående målingsparametre: ØRSA (øyets optiske rotasjonssenter), det dominante øye, hode/ øye-koeffisient og hodestillingsmåling. Visioffice 2 – ny, elegant og mer brukervennlig • Moderne og ergonomisk design • Større kamerarekkevidde: Alle pasienter, fra barn til høye personer, kan nå nyte godt av fordelene ved en Visioffice-utmåling, f.eks. Eyecode. Visioffice 2 øker butikkens ekspertise Visioffice 2 er et interaktivt salgsverktøy med flere HD-videoer. Dette gjør Visioffice 2 til en nyttig salgsstøtte for optikeren, som et demonstrasjonsverktøy for å forklare og vise kvalitetssforskjeller og fordeler ved forskjellig typer glass. *** For mer informasjon, ta kontakt med Essilor v/Instrumentavdelingen på tlf. 32 72 60 00 eller e-post [email protected] Bransjenytt Synsam styrker butikksjefene Synsams tidligere driftssjef, Mette Hopsdal, er ansatt i den nyopprettede stillingen som ”Sjef for kompetanse og rekruttering”. Hun skal først og fremst formidle sine kunnskaper om ledelse og verdiskapning til Synsams butikksjefer og gjøre disse til bedre og tryggere ledere. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Synsams konsept er å skape en kundeopplevelse basert på Service, Kvalitet og Mote i hvert kundemøte, forklarer Mette Hopsdal. – Utfordringen er å få alle ansatte i butikkene til å levere det vi lover kundene i reklamen, samtidig som de beholder og bruker sin egen personlighet. Verdiene skapes alltid der menneskene er. Jeg synes det er utrolig spennende at Synsam tar dette på alvor. Kundemøter - Vi er opptatt av å sette kundemøtene i fokus, og da er den lokale butikklederen og hennes/hans team helt avgjørende for hva kunden opplever, forklarer administrerende direktør i Synsam Norge, Johan Baklund. – Derfor har vi nå opprettet en egen stilling i vår ledergruppe som har ansvaret for å trene våre butikksjefer til å utvikle de lokale kundeteamene videre. Dette er stillingen Mette har tiltrådt. I tillegg har vi opprettet enda en ny stilling som vi kaller ”sjef for kundemøtet”. Denne siste besettes av Olav Torgersen. Baklund forklarer at Mette og Olav har hver sine oppgaver i forhold til butikkene og butikksjefene. Mens Mette skal bygge opp de lokale teamene og utvikle butikksjefene i deres aktive lederrolle, skal Olav organisere praktisk utveksling av Beste Praksis mellom butikkene både i synsundersøkelsesrommet, på kontoret og i butikken. - Kundemøtene er de kritiske øyeblikkene, sier Baklund. – Derfor skal vi bruke mye ressurser på å få teamet i butikken til å utvikle disse og å lære av hverandre. Et eksempel kan være viktigheten av å legge fram alle aktuelle valgmuligheter for kundene. Mange kvier seg for å gjøre nettopp det, men i vår bransje som er engasjert i helse og syn, er dette utrolig viktig. I kundemøtene er det vi som er eksperten, og det er utrolig dårlig faglighet hvis vi ikke proaktivt informerer kunden om hvilke muligheter som finnes. Enkelte butikker er flinkere enn andre på nettopp dette, og de blir nå engasjert til å fortelle andre om hvordan de gjør det i praksis. Det tas eksempler og hentes inspirasjon fra ”beste praksis”-butikkene. Olav har ansvaret for dette. Utvikling av gode ledere - Ofte er butikksjefen blitt valgt som butikksjef fordi han eller hun er en dyktig optiker, men optikere har naturlig nok sjeldent lært noe særlig om det å være leder. De er optikere og trenger kurs og opplæring i administrasjon og ledelse, sier Mette Hopsdal. Hun tror for øvrig at man framover også skal vurdere ikkeoptikere til rollen som butikksjefer. – Kombinasjonen full timebok og proaktiv ledelse er ofte vanskelig å få til. Derfor kan det av og til være lurt om andre enn optikeren tar lederoppgavene, sier hun, men presiserer at det kommer helt an på personen. - Det er ingenting som tilsier at en dyktig optiker ikke også kan være en dyktig butikksjef dersom man har forståelse for at optikk og ledelse er to ulike fagfelt som krever ulike egenskaper. Det viktigste er å ha riktig person på riktig sted. Mette Hopsdal og Johan Baklund forteller at butikklederne i Synsam jevnlig møtes til samlinger, lokalt og nasjonalt. I tillegg har de et intranett hvor de kan diskutere både faglige spørsmål og beste praksis. - Vi ønsker å nå målene gjennom medarbeiderne våre, sier Johan Baklund. - Og for å få medarbeiderne våre til å trives og blomstre så må vi ha selvstendige, trygge ledere i butikk. Derfor har vi ansatt Mette i denne stillingen. Og at Mette Hopsdal er den rette til å ta seg av dette, er lett å tro. Hun er utdannet lærer, men har jobbet med ledelse i hele sitt yrkesaktive liv. Johan Baklund forteller at Synsams ambisjon er å øke antallet butikker fra 100 som nå til 150 uten å ansette flere på hovedkontoret. En formidabel oppgave. Mette Hopsdal og Johan Baklund er opptatt av å gjøre optikerforretningenes møter med kundene så gode som mulig. Optikeren 5/2013 59 Bokanmeldelse Syn og belysning i arbeidslivet I mangel av en tilsvarende bok på norsk kan Syn och belysning i arbetslivet sterkt anbefales også for norske optikere. Selv om boken ikke dekker dybdeinformasjon innen alle relevante områder, gir den en meget grei oversikt over et felt som mange optikere tidligere betegnet “arbeidsplassoptometri”. I dag ser man ofte noe bredere på feltet og inkluderer synskrevende situasjoner også utenom jobben. Da kan “synsergonomi” og “visuell ergonomi” være vel så greie betegnelser. På omslaget bakerst i boken beskrives innholdet slik (fritt oversatt til norsk): “Emnet synsergonomi handler først og fremst om å optimalisere synsforhold og belysning. Men også om enkelte forhold som ikke har direkte med syn å gjøre, for eksempel dagslysets betydning for årvåkenhet, helse og velbefinnende. Denne boken, Syn och belysning i arbetslivet, beskriver synsergonomiske prinsipper med bakgrunn i synsfysiologi og belysningslære. Det er ingen kokebok med nøyaktige oppskrifter på hvordan man skal tilrettelegge hver enkelt arbeidsplass. Forskjeller mellom arbeidsplasser og folk som arbeider der, er alt for store for at dette skulle være mulig. Eventuelle tiltak må derfor baseres på de spesielle forholdene som gjelder på den enkelte arbeidsplass og de arbeidstagerne som arbeider der. Målsettingen med denne boken er å øke forståelsen for ulike forhold ved god synsergonomi og god belysning. Med denne kunnskapen kan leseren lettere analysere sin egen arbeidsplass og bruke de synsergonomiske retningslinjene som presenteres i boken.” Målgrupper for boken er alle som har ansvar for god synsergonomi og belysning. I bokens forord listes eksempler på slike yrkesgrupper opp. Her nevnes blant annet verneombud, arbeidsledere, arbeidsmiljøingeniører, ansatte innen bedriftshelsetjenesten, ergonomer, arkitekter, optikere, el-installatører og prosjektplanleggere. Boken er delt inn i følgende syv kapitler: •Synergonomi •Synen •Ljuset •Arbetsobjektet 60 Optikeren 5/2013 • Synens samspel med den omgivande miljön • Samspelet mellan seende och arbetsställningar •Övrigt Forfatteren av boken, Per Nylén, er dosent i industriell arbeidsvitenskap og sakkyndig innen blant annet synsergonomi og optisk stråling på det svenske Arbetsmiljöverket. Han er også forsker, underviser og prosjektveileder på magisterprogrammet for arbeidsmiljøingeniører på Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm. Per Nylén har arbeidet med arbeidsmiljøproblematikk siden 1980, og har fått viktige innspill til boken fra en ergonom (Ann-Kristin Nyström), en optiker (Hillevi Hemphälä) og en belysningsekspert (Peder Wibom). Dette tverrfaglige samarbeidet er utvilsomt med på å gi boken verdifulle bidrag. Gode løsninger innen synsergonomi krever ofte godt tverrfaglig samarbeid. Boken er skrevet på et lettfattelig og greit svensk språk og inneholder over 60 relevante figurer/bilder (langt de fleste i farger). Av nyere momenter som er tatt med kan det nevnes at boken også har med korte omtaler av moderne lyskilder som LED og OLED (side 44-45) og diskuterer valg av tekststørrelse i forhold til leseavstand (side 61) og anbefalt arbeidsavstand i forhold til skjermstørrelse (side 81). For eventuelle problemer for folk med fargesynsdefekter er også et svensk utviklet hjelpemiddel (Seekey) kort beskrevet (side 66-67). Under “övrigt” finnes blant annet omtale av aktuelle lover og regler (for Sverige), en opplisting av standarder på området, korte avsnitt om øyeskader og øyebeskyttelse, og et eget avsnitt hvor en del yrker med spesielle visuelle utfordringer blir diskutert. Helt til slutt i boken er fire nyttige vedlegg tatt med (1: Rekvisisjon arbeidsbriller (Svensk Förening för Företagsoptiker), 2: Enkel sjekkliste belysning/synsergonomi for ikke-spesialister, 3: Detaljert sjekkliste belysning/ synsergonomi og 4: Sjekkliste basiskrav ved bestilling (Att tänka på vid planering av ny eller ändrad belysning)). Boken vil fungere som en meget god introduksjonsbok til feltet synsergonomi for optikerstudenter i bachelorstudiet. For optikere som allerede arbeider innen feltet vil det ikke være så mye nytt, men boken kan allikevel anbefales. Dette både for å ha en mest mulig komplett samling med referansebøker innen feltet synsergonomi, men også for å få presentert en del kjent stoff med kanskje nye innfallsvinkler. I boken forord, sier forfatteren (fritt oversatt til norsk): “Bokens formål er å hjelpe leseren til å peke på muligheter for synsergonomiske forbedringer på arbeidsplasser, forhold som andre sjelden legger merke til før de er utbedret. Etter anmelderens mening oppfyller boken forfatterens ønskede formål. Boken kan eventuelt bestilles direkte fra forlaget (www.prevent.se/Webbshop/ Produkter/Syn-och-belysning-i-arbetslivet/). Per Nylén Syn och belysning i arbetslivet Prevent, Stockholm 2012 122 sider ISBN 978-91-7365-148-6 Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Fakultet for helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) [email protected] The Contact Lens Specialist Symposium 28 and 29 September 2013 The Renaissance Hotel, Bath Road, London Heathrow Join our keynote speakers Pat Caroline, Eef van der Worp and Randy Kojima on an exciting journey through optics -‐ from understanding the surface of the eye, to optimal contact lens fitting. Our exhibition will guide you through lens choices, as well as offer advice on how to build a successful sustainable business. Anne Myklebust har vært ansatt hos Optikk Partner siden mars 2012 og sier følgende: Aller best trives jeg med variasjonen og det å bli kjent med nye steder og folk og de utfordringene som følger med det. Jeg liker den fleksibiliteten som vikarjobbingen gir, samtidig som jeg føler trygghet ved å være fast ansatt hos OptikkPartner med de rettighetene og rammene som det gir. Sammenlignet med en vanlig fast optikerjobb er forskjellene at jeg stadig må forholde meg til ukjente kollegaer og ukjente butikkrutiner og –prosedyrer, og at jeg i enda større grad møter nye kunder og problemstillinger. Det krever at man er omstillingsdyktig. Jobben på synsprøverommet er i stor grad den samme. Jeg får bruke mer av arbeidstiden på optikkfaglige ting. Det setter jeg pris på. Jeg kan også i større grad legge premissene for arbeidshverdagen min selv, det vil si hvor mye og når jeg vil jobbe. Det synes jeg er en stor fordel. Pat Caroline Eef van der Worp Randy Kojima For the full program, registration, prices, details and further information, visit the CLSS website -‐ www.clss.eu Topics covered: Myopia Control, Anterior Ocular Shape, Topography, Multifocal Lenses, Soft lens fitting & Corneal Crosslinking, Corneal Lenses, Fitting the irregular Cornea & Orthokeratology, Scleral Lenses The Renaissance Hotel is situated on Bath Road close to London’s Heathrow Airport. Overnight accommodation can be booked directly with the hotel on a preferential rate, please call +44-20-88976363, and quote the CLSS conference when booking. OptikkPartner trenger flere dyktige medarbeidere i sitt team. Send en epost eller ta en telefon hvis du vil vite mer. E-post: [email protected], telefon (+47) 91 31 47 29 Optikeren 5/2013 61 Innsliping av brilleglass utføres Alcon søker nordisk pp Specialist p ((CAS)) Clinical Application Alcon er et global farmasøytisk og medisinsk utstyrsselskap med virksomhet i over 75 land og produkter som er tilgjengelige i ca 180 land. Selskapet spesialiserer seg i forskning, utvikling, produksjon og markedsføring av produkter innen øye. Alcon AS Nordic er delt inn i tre salgsdivisjoner: Pharmaceutical, Surgical og Vision Care og er i dag den nest største divisjonen i Novartis. “To be the most trusted leader in eye care” Nordisk Clinical Application Specialist “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Alcon er i utvikling og styrker derfor den nordiske organisasjonen med en Clinical Application Specialist (CAS) for å jobbe med våre kjente og markedsledende lasere. Clinical Application Specialist (CAS) er ansvarlig for klinisk opplæring av våre eksisterende laserkunder og for våre nye laseroppstarter i samarbeid med salgs- og teknisk divisjon. Stillingen er feltbasert med reisevirksomhet. Vi søker deg som er optiker. Du bør være detaljorientert, god til å planlegge og ha gode kommunikasjons- og formidlingsevner. Du er flink til å avdekke kundens behov og er serviceminded. Full produktopplæring vil bli gitt gitt. Vi tilbyr en spennende jobb, i et hektisk og faglig miljø. Skulle dette fange din interesse, ta kontakt med Marianne Goodchild-Sjursen på e-post: [email protected], eller på telefon: l f +47 47 98 80 96 22 Optiker søkes til Tønsberg Optiske Hyggelig, faglig bevisst & selvstendig Optiker med Kontaktlinsekompetanse søkes til 1-årig vikariat, med sannsynlig forlengelse. (Se hovedannonse Optikeren mai.) Linnéuniversitetet söker Universitetslektor i optometri Vår slogan er ment å fortelle mye om oss: «Fordi personlig service betyr noe...» ! Søk hos oss da vel! Velkommen! Hedvig, Trine, Nina & Knut. [email protected] Läs mer om anställningarna på Lnu.se Välkommen till ett universitet där allt är möjligt! Linnéuniversitetet är Sveriges nyaste universitet, ett modernt, internationellt universitet i Småland. Vi finns i Kalmar och Växjö med 35 000 studenter och 2 000 anställda. 62 Optikeren 5/2013 Tønsberg Optiske AS LEDIGE STILLINGER OPTIKERE OG BUTIKKSJEF Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEK m 3000. Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under. Ledige stillinger Optik er: • Synsam Haugesund Amanda • Synsam Frogner • Optikus Synsam, Oslo • Synsam Nesodden • Synsam Aker Brygge • Synsam Bryne/Jæren • Synsam Stavangerområdet Ledige stillinger Butikksjef: • Synsam Drecker Optikk Storslett Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb Har du spørsmål kan du kontakte sjef kompetanse og rekruttering, Mette Hopsdal på telefon 90 100 197. Du kan også kontakte oss på epost: [email protected] Optikeren 5/2013 63 B - Economique C O O R MED I A. C O M Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo blioptiker.no er en informasjons- og rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket. Bli med og øk oppmerksomheten rundt yrket og utdanningen ved å besøke blioptiker.no og dele den med venner og kolleger. › UTDANNING Informasjon om studiet og studietiden. › YRKET Les om de mange mulighetene en optikerutdanning kan gi deg. › BILDER OG FILMER fra studielivet og intervjuer med studenter. › LINKER Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier. “Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker
© Copyright 2024